Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå

Oversikt
Innledning.
I medhold av kgl. res. av 30. mars 1928 og lov av 25. april 1907 har Byrået
fra og med 1937 innhentet årlige teknisk-økonomiske oppgaver fra elektrisitetsverkene
til bruk for elektrisitetsstatistikken. For årene før 1937 ble det i noe
mindre omfang innhentet oppgaver fra enkelte elektrisitetsverker i tilknytning
til produksjonsstatistikken for industrien. Fra 1946 er det dessuten innhentet
årlige investeringsoppgaver både fra elektrisitetsverker i drift og elektrisitetsverker
under bygging.
Mens elektrisitetsstatistikken til og med 1956 har referert seg dels til kalender-
Aret og dels til det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår, har Byrået
fra og med 1957 søkt å få de fleste oppgaver på kalenderårsbasis. Dette har en oppnådd
for personaloppgavene (sysselsetting, lønn m.v.), for de tekniske oppgaver
og stort sett også for alle oppgaver vedrørende salg av elektrisk energi (enkelte
kommunale verker har ikke klart å gi disse oppgaver for kalenderåret). Oppgavene
over Taps- og vinningskonto og Balansekonto gjelder imidlertid fremdeles budsjettåret
for de verker (offentlige) som bruker budsjettåret som driftsår. I denne
statistikken vil det si driftsåret 1957-58. Alle de andre verkene har derimot gitt
kalenderårsoppgaver. At verkenes regnskaper dels gjelder kalenderåret og dels
budsjettåret er en svakhet ved statistikken som en bør være oppmerksom på.
Stort sett regner en imidlertid med at tallene gir et riktig bilde av utviklingen.
Fra og med 1957 er det også foretatt endringer i gruppene ved fordelingen av
kraftforbruket på forbrukssektorer. Inndelingen av industrien er nå i samsvar
med Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk. Denne omgrupperingen
har gjort det nødvendig å foreta en relativt sterk oppdeling av gruppen
Elektrokjemisk, -termisk og -metallurgisk industri. På den annen side vil de nye
grupper som nå spesifiseres innenfor Kjemisk grunnindustri, Primær jern- og stålindustri
og Annen primær metallindustri, også omfatte endel bedrifter som ikke
kom med i den tidligere samlegruppen for elektrokjemisk, -termisk og -metallurgisk
industri. Også for treforedlingsindustrien vil den nye grupperingen medføre.
et mindre brudd, idet gruppen nå inkluderer papirvareindustri. Levering av elektrisk
kraft til dampframstilling (elektrokjeler) har til og med 1956 vært tatt med
både særskilt og under det samlede forbruk i vedkommende industrigruppe, men
er senere ikke tatt med under forbruket i de enkelte industrigrupper.
Behovet for en mer spesifisert statistikk over det elektrisitetsforbruk som
faller i den tidligere restgruppe Annet forbruk (herunder husholdninger, landbruk,
forretninger, gate- og veibelysning, skoler, sykehus m.v.) har økt etter hvert som
forbruket har steget. Å få en fullgod statistikk her lar seg neppe gjøre under det
avlesnings- og tariffsystem og med den regnskapspraksis som storparten av elektrisitetsverkene
bruker i dag. En oppdeling bør en imidlertid ha, og etter en rundsporring
blant elektrisitetsverkene fra Norske Elektrisitetsverkers Forening i 1956
er en blitt stående ved følgende oppdeling av restgruppen Annet forbruk: Pri-