Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå
Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå
Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
12<br />
23,2 prosent, men tallene for denne forbrukergruppe er sterkt avhengig av tilgangen<br />
på billig overskottskraft og kan derfor vise store variasjoner fra år til år.<br />
Til rettledning for dem som ønsker å fordele kjelekraften på de enkelte industrigrupper,<br />
har en beregnet den prosentvise fordeling av forbruket av kjelekraft<br />
i årene 1952-1956. Den gjennomsnittlige fordeling i disse årene var 8,6 prosent<br />
på elektrokjemisk og -metallurgisk industri, 70.5 prosent på treforedlingsindustri,<br />
18 prosent på annen industri og håndverk og 2,9 prosent på annet forbruk.<br />
Område<br />
Tabell 7. Energiforbruket delt på landsdeler.<br />
Mill. kWh.<br />
Totalt forbruk<br />
Av dette : Annet forbruk<br />
(husholdninger, landbruk,<br />
forretninger m .v.)<br />
1956 1957 <strong>1958</strong> 1956 1957 <strong>1958</strong><br />
Østlandet 9 735 11 113 11 845 3 552 3 981 4 316<br />
Agderfylkene 1 394 1 497 1 635 457 462 511<br />
Vestlandsfylkene 5 714 6 333 6 572 1 866 2 041 2 190<br />
Trøndelag 1 267 1 372 1 368 710 766 805<br />
Nord-Norge 1 965 2 135 2 687 553 611 683<br />
Hele landet 20 075 22 450 24 107 7 138 7 861 8 505<br />
På grunn av overføringstapet er energiforbruket, som måles hos kundene ,<br />
alltid lavere enn energiproduksjonen. I enkelte landsdeler kan det dessuten bli en<br />
forskjell mellom energiproduksjon og energiforbruk på grunn av kraftoverføring .<br />
fra en landsdel til en annen. Slike kraftoverføringer landsdelene imellom er imidlertid<br />
av uvesentlig betydning bortsett fra Aust-Agder Kraftverk, som har sine<br />
viktigste kraftstasjoner i Telemark, og Aura Kraftverk som leverer en stor del<br />
av sin produksjon til Trøndelagsfylkene.<br />
Gruppen Annet forbruk viste størst absolutt stigning for Østlandet med<br />
335 mill. kWh. Deretter kommer Vestlandet med 149 mill. kWh, Nord-Norge<br />
med 72 mill. kWh, Agderfylkene med 49 mill. kWh og Trøndelag med 38 mill.<br />
kWh.<br />
Som året før er gruppen Annet forbruk også i <strong>1958</strong> forsøkt videre oppdelt<br />
disse tre postene : 1) Private forretninger og kontorer, hoteller m.v. 2) Gate- og<br />
veibelysning, skoler, kirker, sykehus m.v. og 3) Husholdninger, jordbruk og annet<br />
forbruk. Da elektrisitetsverkene sikkert har hatt mange vansker med spesifikasjonen<br />
ovenfor, vil fordelingen sannsynligvis bare være tilnærmet riktig. Husholdningsforbruket,<br />
inkl , jordbruk dominerer med en andel i <strong>1958</strong> på 88,7 prosent<br />
av totalen i den tidligere gruppe Annet forbruk. Andelen varierer relativt lite<br />
fra landsdel til landsdel. Høyest lå Østlandet med 90,3 prosent og lavest Trøndelagsfylkene<br />
med 83,9 prosent.<br />
Til sammenlikning kan nevnes at Norges Byggforskningsinstitutt har foretatt<br />
en beregning av strømforbruket til husholdninger alene innen den tidligere gruppe<br />
Annet forbruk. Instituttet kom til det resultat at husholdningsforbruket gjennomsnittlig<br />
utgjør om lag 70 prosent av hele gruppen i årene etter krigen.<br />
Tallene for Annet forbruk pr. forsynt innbygger gir en indikasjon av nivået<br />
for elektrisitet anvendt til konsumformål. Dette gjennomsnittstallet, som har vist<br />
en sterk stigning fra år til år, gikk på grunn av de dårlige vannforhold på Ostlandet<br />
noe ned i 1956, men rettet seg godt opp igjen i 1957 og steg ytterligere i<br />
<strong>1958</strong>. Alle landsdeler hadde øking det siste året, men fremdeles lå Nord-Norge<br />
med sine 1 680 kWh pr. forsynt innbygger langt under nivået for landet ellers.
Change language