Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå
Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå
Elektrisistetsstatistikk 1958 - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
15<br />
energiproduksjon. Som det framgår av tabell 12, har imidlertid disse verkene hele<br />
83-84 prosent av den totale bearbeidelsesverdi. Industriverkene derimot har en<br />
forholdsvis langt mindre del av bearbeidelsesverdien enn av energiproduksjonen,<br />
noe som i første rekke skyldes den lave pris (selvkostende) på den kraft som blir<br />
levert til egne industribedrifter.<br />
Tabell 12. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene<br />
etter verkenes eierform. 1 000 kr.<br />
Verket eies av 1956 1957 <strong>1958</strong><br />
A. For alminnelig forsyning i alt 462 088 530 870 595 278<br />
Staten 46 303 CO 6 4 70 037<br />
Kommune 368 243 417 3,62 472 374<br />
Private 47 542 32 884 52 867<br />
B. For industriell forsyning i alt 86 794 103 135 121 022<br />
Staten 17 060 22 140 28 765<br />
Private 69 734 80 995 92 257<br />
I alt 548 882 634 005 716 300<br />
Tallene for de forskjellige landsdeler viser at loearbeidelsesverdien i <strong>1958</strong> har<br />
om lag den samme geografiske fordeling som de tilsvarende tall for energiproduksjonen.<br />
Således falt 50-51 prosent av bearbeidelsesverdien og energiproduksjonen<br />
på Østlandet, 26-29 prosent på Vestlandet og 5-11 prosent på hver<br />
av de tre andre landsdelene. Det samme var tilfelle i 1957.<br />
TabeLl 13. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene etter<br />
geografiske områder. 1 000 kr.<br />
Område I 1956 1957 <strong>1958</strong><br />
Østlandet 284 106 324 095 365 787<br />
Agderfylkene 31 033 36 778 41 095<br />
Vestlandsfylkene 142 537 167 554 183 937<br />
Trøndelag 38 383 42 324 49 380<br />
Nord-Norge 52 823 63 254 76 101<br />
Hele landet 548 882 634 005 716 300<br />
Den samlede bruttoinvestering både for verker i drift og for verker under<br />
bygging gikk opp fra 791,8 mill, kr. i 1957 til 822,3 mill. kr. i <strong>1958</strong>. Av den samlede<br />
øking på 30,5 mill, kr. falt 24,7 mill, kr. på nyanlegg og utvidelser og 5,8 mill, kr.<br />
på vedlikehold og reparasjoner.<br />
For alle grupper av verker for alminnelig forsyning unntatt de private var<br />
det øking i utgiftene til vedlikehold og reparasjoner. Også for industriverkene<br />
gikk disse utgifter opp.<br />
Endringene i utgiftene til nyanlegg og utvidelser fra 1957 til <strong>1958</strong> var høyst<br />
ulike for de forskjellige grupper av verker. Således Ate utgiftene til nyinvestering<br />
med 20,0 mill. kr. eller 26,0 prosent for statens verker for industriell forsyning<br />
og med 12,8 mill. kr. eller 9,7 prosent for statens verker for alminnelig forsyning.<br />
Videre var det en øking på 15,8 prosent for fylkeskommunale verker, 4,4 prosent<br />
for felleskommunale verker og 1,2 prosent for bykommunale verker. På den annen