Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

Recommendations

Info

folkene hjem, uten betaling. Denne temmelig umenneskelige behandling var det nå tegn til ikke ville kunne fortsette, men samtidig var man klar over at skulle man begynne med å gi folkene 1ønn i minst 1 uke, hver gang råstoff-tilførselen ble avbrutt. La oss si dette fant sted i alle fall 3-4 ganger i året ville hermetikkproduksjonen bli ennå mindre lønnsom enn den var i 1931. Man var derfor stadig på utkikk etter en eller annen bi-produksjon som kunne utfylle død-periodene og skaffe ekstra inntekter. Ideen om å produsere puffed Havre ble derfor grepet med begjærlighet, da en prøvepakking som man hadde fått foretatt på en maskin i Tyskland, tydet på at det var en vare som ville falle i nordmennenes smak. Dertil var maskineriet temmelig enkelt og heller ikke så særlig kostbart, samtidig som man hadde plass på The Oversea Canning Co.Ltd. til å drive denne nye produksjon. Det ville naturligvis ikke bli noen monsterbedrift, men i alle fall godt nok til en første og rimelig produksjon. Maskineriet ble derfor bestilt fra en leverandør i Tyskland, og så snart monteringen var ferdig, begynte eksperimenteringen for å finne frem til et absolutt førsteklasses produkt. Det hele var kanskje ikke så enkelt som Johan Rasmussen hadde forespeilet, men etter en tid kom man frem til et meget godt resultat. I mellomtiden hadde man vært i kontakt med Thaulows Reklamebyrå, som hadde i oppdrag å komne med forslag til en pen pose for varen, og samtidig komponere et passende navn for produktet. Disse ting var klare i god tid, og navnet ble "Gylne Havrenøtter”, som både kjøperne og vi selv var enig i var en "fulltreffer”. Som pakkernavn ble benyttet ”Norsk Kornforedling”, som senere er gått over til ”No-Ko Fabrikker”. Produksjonen av puffprodukter skjer jo som bekjent ved hjelp av en maskin av form som et kanonrør, som kunne lukkes i munningen og oppvarmes etter å være påfylt råhavre av riktig fuktighet etc., for så etter noen minutters tid å åpnes, hvilket forårsaket et ganske sterkt drønn eller skudd som hørtes temmelig godt i naboskapet til fabrikken. Dette bevirket temmelig mange protester fra nevnte nabohus, så journalister kom settende og skrev lange artikler om Oversea’s kanonskyting. Dette virket imidlertid bare som aller fineste gratisreklame, og lettet innføringen av det ferdige produkt, både i butikker og husholdninger. Rent bortsett fra denne gratisreklame, ble det imidlertid drevet vanlig annonsering, ordnet med utstillinger og demonstrasjoner i butikker og husmorforeninger. Navnet
”Gylne Havrenøtter” var snart kjent av nær sagt hvermann. Salget gikk da også bra. Dette med selve salgsapparatet hadde imidlertid voldt nokså mange diskusjoner og funderinger, for ingen av interessentene hadde noen særlig erfaring med hensyn til innlandssalg. Under disse funderinger løste imidlertid saken seg nærmest av seg selv. Det innløp nemlig til N.C.C. et telegram fra en mann som kalte seg H.H.Gjertsen,Oslo, (han var på den tid på reise), hvor han erklærer seg villig til å stille bankgaranti for salg av 5000 sekker hvis han fikk agenturet for hele Norge. Han trodde øyensynlig at varen skulle pakkes og distribueres i 10s vekt, siden kvantumet var angitt i sekker, men det var det jo bare en lett sak å korrigere. Det var i alle fall et tilbud som man fant å måtte akseptere, ikke minst fordi H.H.Gjertsen tidligere hadde forsøkt å selge Quaker Oats (U.S.A.) puffed Ris i Norge, så han var noenlunde inne i bransjen. Noen statistikk over det som ble solgt de første år, er ikke forhånden, men man kan i alle fall si at salget gikk glimrende og dermed fikk The Oversea Canning Co. en pen økning i sine inntekter, samtidig som det nå var bedre anledning til å holde på arbeidsstokken. Havrenøtt-produksjonen ble forøvrig nokså snart komplettert med puffing av Ris og senere også Hvete. Også disse artikler var No-Ko den første produsent av her i landet. Året 1931 ble således et godt år både for Stavanger og Oslo. I 1932 øket salget av kornproduktene ganske betydelig, og på Havrenøttene var fortjenesten så god at man av denne fikk nok til den ganske betydelige reklame man drev og ennå noe tilrest. I dette år, 1932, ble H.H.Gjertsen knyttet nærmere til firmaet, idet han skjøt inn kr. 30.000.- så aksjekapitalen kom opp i kr. 180.000.-. For hermetikk var det ingen bedring i eksportforholdene i 1932/33, men utgiftene var jo heller ikke så store, Så resultatene var ikke så helt dårlige likevel. Men man er stadig på utkikk etter nye inntektsgivende artikler eller transaksjoner, og den setrke økning av Havrenøttomsetningen bringer tilslutt N.C.C. inn på tanken å få utlandet interessert. Noen enkelte skipninger bøe også gjort, både til Canada, Syd Afrika og Australia, etter at vi hadde fått emballasje med engelsk tekst, og oversatt artikkelnavnet til ”Golde Oat Nuts”, men frakten for disse varer var så høy at nevnte salg var ikke noe å bygge på.Man ga imidlertid ikke opp, men ettersom transporten fra Norge falt for kostbar måtte ideen være å selge produksjonsretten til utlandet. Det kjedelige var imidlertid at det var ikke meget man hadde å selge, for noen patent på fremstillingen hadde man ikke, og kunne man heller ikke få. Det eneste som kunne tilbys var å skaffe
Page 1 and 2: Spredte Trekk og Minner o m A /S De
Page 3 and 4: eksistens hadde noen og tyve stykke
Page 5 and 6: Det var samme utvikling som fant st
Page 7 and 8: Alle disse varer ble levert med top
Page 9 and 10: salg sesongen 1924/25. Den stagnasj
Page 11: heldig i denne første tid etter et
Page 15 and 16: Etter kontrakten som man sluttet sk
Page 17 and 18: Noe senere forsøkte man seg også
Page 19 and 20: om husmoren under syltingen ikke ku
Page 21 and 22: Hvilket år dette kom opp erindres
Page 23 and 24: Daglig satt personalet i N.C.C. og
Page 25 and 26: smør, ost, kjøtt og fisk, men sen
Page 27 and 28: Papireksporten kom nok temmelig for
Page 29 and 30: autorisert "Paper exporters” og e
Page 31 and 32: Det var Tau Bryggeri, Stavanger, so
Page 33 and 34: Det ble overveiet om man skulle bø
Page 35 and 36: allerede skrevet atskillig om -vese
Page 37 and 38: N.C.C. var gått inn for et samarbe
Page 39: siste øyeblikk var det enkelte av

Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?