Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

Recommendations

Info

Posteier og Hermetiske Høns er ute av bildet, fordi England har kunnet få samme varer betydelig billigere fra andre land. Mens eksporten i årene 1947/1949 hadde gode tider, var det stadig vanskeligheter av en eller annen art for No-Ko Fabrikker. Det er stadig nevnt vanskeligheten med råstoffet både til hermetikkproduksjonen og Havre for Havrenøttene, men i tillegg kom i disse år Prisdirektoratets uvillighet til å forhøye salgsprisen for ”Gylne Havrenøøtter”. Riktignok hadde No-Ko like etter krigens opphør fått et tillegg, men siden den gang var alle utgifter steget kollosalt, mens salgsprisen for det ferdige produkt skulle være den samme. At firmaet som regel fikk et overskudd på regnskapet var ikke noe bevis for at prisen på havrenøttene var riktig, for et dårlig resultat for Havrenøttene kunne ofte oppveies av god fortjeneste på brislingpakkingen. Dessuten var det jo stort sett de samme folk som stelte med begge produkter, så det var vel vanskelig å fordele alle utgifter helt rettferdig. Det er i alle fall et faktum at i 1951 drøftet Styret i N.C.C. om man skulle innstille produksjonen av ”Gylne Havrenøtter”, men heldigvis ble det bare med tanken, for et slikt skritt ville vel ha betydd at produksjonen ikke hadde vært mulig å gjenoppta senere. Begynnelsen av 1950 tydet på at eksportens høykonjunktur gikk mot sin slutt. Etterspørselen etter Hermetikk ble svakere, men prisene var forholdsvis stabile. Det samme kunne ikke sies om papir, som kanskje var den artikkel som hadde hatt den aller største konjunktur av de norske eksportprodukter. Men nå gikk prisene plutselig ned, særlig stor var reduksjonen for avispapir. Dette medførte mange vanskeligheter for eksportørene, og tildels også tap på kontrakter som var bokfort til priser som forlengst var altfor høye. Denne periode bevirket heldigvis at man fikk fastslått overfor papirfabrikkene at en kontrakt ikke var bindende før eksportøren hadde mottatt bekreftelse på at både importlisens og rembours var i orden. Den nedadgaende tendens på eksportmarkedet som ovenfor er nevnt, ble imidlertid av kort varighet. Koreakrigen som satte inn skapte en ny oppgang, det er man nødt ti å si enten man vil det eller ikke. Det hele ble nærmest en ny ”boom”. N.C.C.'s omsetning for 1951 var større enn noen gang før, men det bokførte overskudd ble atskillig redusert på grunn av ekstra avskrivninger, ekstra tilskudd til pensjonsfond og pensjonspremier etc. Korea boomen var slutt i 1952, men det var fremdeles utmerkede salgsforhold med stor omsetning og bra fortjeneste, men dette år fikk No-Ko en konkurrent i havrenøttbransjen.
Det var Tau Bryggeri, Stavanger, som kom på markedet med et liknende produkt, og samtidig ydet de grossistene en større rabatt enn vanlig. Salget av "Gylne Havrenøtter” holdt seg imidlertid godt oppe, og etter en tid ble det også slutt på Tau’s produksjon, uten at det kan erindres hva som var den egentlige årsak til dette. Antakelig fant man at fortjenesten på produktet var for liten, så det ikke var noe å bry seg med. Navnet ”Gylne Havrenøtter” var det jo forresten kun No-Ko som kunne bruke, og det hadde sikkert meget å si for No-Ko’s salg. No-Ko hadde forøvrig også tatt opp produksjon av Puffed Ris og Puffed Hvete, men det var alltid dårlig fortjeneste på disse artikler. Ved slutten av 1952 ga K.M.Torgrimsen beskjed om at han ønsket å ta det litt mere med ro, han hadde fylt 70 år, og han tok derfor sikte på å finne en ny disponent som for det første helst skulle være kjemiker, og for det annet ha kjennskap til hermetikkproduksjon. Det trakk ut med ny-ansettelsen, men fra begynnelsen av 1954 overtok Arthur Larsen stillingen som disponent på No-Ko. Hermetikkproduksjonen 1953 var elendig, og dette skulle vise seg å være begynnelsen til stadig dårligere år for denne del av No-Ko’s virksomhet. Det kvotesystem som var gjeldene for råstofftilgangen, og som tidligere er behandlet, var så ufordelaktig som aldri før. Samtidig var det klart at fabrikkene nå var for gammeldags, man hadde forsømt den modernisering som i alle fall til en viss grad kunne ha redusert produksjonsomkostningene . Vanskelighetene med å skaffe arbeidshjelp så ut til å øke år for år. I 1954 kunne No-Ko ikke få mere enn 5o % av de kvinner man trengte for en rimelig produksjon, og dette var ikke noe spesielt for No-Ko, det var likedan for alle de andre hermetikkfabrikkene i Stavanger. Tidligere, man kan gjerne gå tilbake til tyve og tredve årene, hadde Stavanger kanskje bortimot 50 hermetikkfabrikker i eller rundt byen, men liten annen virksomhet. I 1954 var antallet hermetikkfabrikker sunket til under halvparten, men det var kommet opp ny, annen industri, som kunne gi jevnt og regelmessig arbeide hver dag i året, og derfor hadde absorbert arbeidskraften. For kvinnene spiller det selvsagt en stor rolle at en hermetikkfabrikk er befengt med fiskelukt, sot og kanskje også dårlig oppvarming i vinterhalvåret. Når en kvinne kan velge arbeidssted, vil hun aldri velge en hermetikkfabrikk. N . C.C.'s styre var fullt oppmerksom på alle disse vanskeligheter, og hadde stadig oppe til behandling hva man muligens kunne gjøre for å rette på forholdet. Man var således inne på flytting av hermetikkproduksjonen til ett eller annet
Page 1 and 2: Spredte Trekk og Minner o m A /S De
Page 3 and 4: eksistens hadde noen og tyve stykke
Page 5 and 6: Det var samme utvikling som fant st
Page 7 and 8: Alle disse varer ble levert med top
Page 9 and 10: salg sesongen 1924/25. Den stagnasj
Page 11 and 12: heldig i denne første tid etter et
Page 13 and 14: ”Gylne Havrenøtter” var snart
Page 15 and 16: Etter kontrakten som man sluttet sk
Page 17 and 18: Noe senere forsøkte man seg også
Page 19 and 20: om husmoren under syltingen ikke ku
Page 21 and 22: Hvilket år dette kom opp erindres
Page 23 and 24: Daglig satt personalet i N.C.C. og
Page 25 and 26: smør, ost, kjøtt og fisk, men sen
Page 27 and 28: Papireksporten kom nok temmelig for
Page 29: autorisert "Paper exporters” og e
Page 33 and 34: Det ble overveiet om man skulle bø
Page 35 and 36: allerede skrevet atskillig om -vese
Page 37 and 38: N.C.C. var gått inn for et samarbe
Page 39: siste øyeblikk var det enkelte av

Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?