Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

kjøperne sluttet kjøp av store partier foran en
pakningssesong, i det varen skulle pakkes når sesongen
begynte og så skipes kanskje 1 måned eller 2 senere. Dårlig
fiske og/eller et stigende marked kunne imidlertid ofte
resultere i manglende levering fra fabrikkens side. Hadde
man da solgt valutaen ”forward”, hadde man følgelig ikke
annen måte å dekke valuta-salget på, enn kjøpe den valuta
som behøvdes, til dagens kurs, hvilket ofte ga tap.
Forholdene ute i verden var også svært ustabile, først og
fremst i Syd Amerika, hvor D.O.C.H. riktignok stort sett -
litt etter litt trakk seg ut av Klippfisk-forretningen, men det
var jo et betydelig Papirmarked, og dessuten gikk det en del
urøkte Sild Sardiner til Brasil, Venezuela og Colombia. Det
gamle "D.O.C." hadde vært det ledende firma til å innføre
disse varer, i alle fall i Brasil.
Det var aldri mulig å få rembours fra Syd Amerika.
Vanligvis trasserte man ”90 d/s & 90 d/s”, hvilket vil si at
eksportørens 90 d/s tratte ble betalt med en veksel trukket 90
d/s på London. Dette var i alle fall det alminnelige på
Brasil, og medførte for det første en svær renteberegning,
og for det annet var det jo så langt tidsrom før
transaksjonen var endelig avviklet at nær sagt alt kunne
ventes å hende før forfall.
Rett som det var stoppet myndighetene der nede enhver
betaling til utlandet, slik at de norske eksportørers
tilgodehavender ble ”frozen” som man sa. Om man fikk
betaling tilslutt så fikk man i alle fall ikke godtgjort de
ekstra renter som var påløpet.
India var også et vanskelig marked. Det var i den tid en meget
stor avtager av papir, samt D.O.C.H.'s beste marked for Spiker
og hesteskosøm. Her var det heller ikke mulig å få rembours,
man måtte selge på kreditt, 60 eller 90 dager, som forresten
kunne gjelde 2 nokså forskjellige betingelser, avhengig av
om nevnte tall var tilføyet D/A eller D/P. D/A er forkortelse
for "documents against acceptance”, mens D/P er forkortelse
for "Documents against payment”. I førstnevnte tilfelle fikk
kunden utlevert dokumentene og dermed også varen mot
aksept av tratten pr. 60 dager, og følgelig hadde man ingen
sikkerhet for at man noen gang fikk pengene. Den annen
betalingsmåte, D/P, var en spesialordning for Østen ved hjelp
av de engelske banker i India, som dokumentene ble stilet til.
Banken hadde kontroll over varepartiet helt til hele
trattebeløpet var betalt, men kjøperen kunne naturligvis få
del av partiet utlevert om han så ønsket, såfremt han bare
betalte banken før denne andel.
Ved hjelp av dyktige og pålitelige agenter gikk det imidlertid
forholdsvis bra med India-forretningen gjennom flere år.
Eksportørene var derfor alt annet enn fornøyd da fabrikantene
av Spiker og Hestesko-søm dannet sitt eget eksportkontor og
overtok den hele eksport.