Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

utsikt 1 million, hvis det hele gikk etter hans oppskrift.
.
•
!
Ja, leserne vil vel trekke på smilebandet av hele historien,
men det spørs om ikke Minsås allikevel var inne på noe
vesentlig, han hadde bare ikke de vitenskapelige og enkelte
andre kvalifikasjoner og hjelpemidler. Som støtte for
denne uttalelse kan henvises til en avisartikkel - over 2
spalter - som stod i en Oslo- avis høsten 1967:
”Gammastråler ti1 bevaring av råfisk”
Internasjonal ekspertkonferanse i Madrid skal drøfte
moderne konserveringsmetoder etc. etc. .........
Denne teknikk er fremdeles på eksperimentstadiet og
innebærer bruk av små doser med gammastråler som ødelegger
skadelige bakterier i fisken uten å forringe kva1i tet en o . s .
v.
For imidlertid å komme tilbake til mere konkrete hendelser
kan nevnes at da man var kommet så langt som til 1937 var
konjunkturene for de fleste norske eksportartikler
betydelig forbedret. Eksportverdien av firmaets
hermetikksalg var i 1932 ikke mere enn vel 1/2 million
kroner, mens den i 1937 var kommet opp i 0.85 million.
Økningen fortsatte i 1939, da eksportverdien var 1.4 million
kroner med en nettofortjeneste ifølge Gevinst og Taps konto
av kr. 39.000.-.
I Stavanger gikk det også bra, ikke akkurat for
hermetikkproduksjonen, selv om 1939 var et meget godt
brisling år, men fellesdriften med korn-avdelingen jevnet det
hele ut.
Men mørke skyer trakk opp i horisonten, og resulterte i
Hitlers okkupasjon av Norge i april 1940. Dermed ble det
full stopp for alt som het eksport.
Vintermånedene 1940 hadde vært livlige, nær sagt som alltid
i krigstid, med mange store ordres, men en stor del av dette var
ikke kommet til skipning da krigen kom. Fabrikkene lå
dessuten med usedvanlig store lagre av brisling sardiner fra
den gode sesong 1939 og sto klar til å begynne pakking så
snart fisket begynte i sesongen 1940. De fleste var engstelige
for å begynne, for man kunne jo ikke bare legge varene på
lager, uten å vite når de kunne konverteres i penger.
Alt var preget av uvisshet og stillstand.
På Oslo kontoret var det 5 ansatte igjen, men inntekter
var det ingen av, og aksjekapitalen etc. var jo bundet
i fabrikker, lagre og utestående fordringer.