Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

Recommendations

Info

Driften ble derfor innstillet, men noen år senere kom selve anlegget allikevel til å bli av stor betydning for N.C.C., som hadde måttet tegne aksjer i anlegget for kr. 10.000.- for å få agenturet for det forventede salg av brent kalk og gips. Ellers var det FORINA som hadde aksjene. Det bør også tilføyes at henvendelsen om denne bedrifts startning var kommet til FORINA, så N.C.C. kan ikke rose seg av å ha tatt initiativet til startning av denne nye industri, heldigvis. FORINA fikk forøvrig interessert N.C.C. for salg av produktene fra Møinichens Spesialbakeri. Advokat Eckbo i FORINA ivret jo alltid for produksjon og salg av ”sunnhetsbevarende produkter”, særlig fri for salt, sukker og finsiktet mel, og denne teori hadde kanskje meget for seg, det gale var bare at det store publikum ikke ville kjøpe den slags varer. Møinichens bakervarer, det var særlig Sprø-brød nokså likt kavringer, men bare så meget bedre, passet det godt for No-Ko å selge sammen med Havrenøtter, Risnøtter etc, og det ble da også litt av dette salg, det kan ikke nektes, men bakeriet hadde forliten fortjeneste på produksjonen, som dertil var meget begrenset, så det ble ikke noen lønnende bedrift. Etter en del år ble den da også solgt til en bakermester som skulle drive på vanlig måte med produksjon av ”helseskadelige produkter” som Advokat Eckbo antagelig ville kalt det. Men da hadde FORINA intet med bakeriet å gjøre. Vakuum inndamping av bær og frukter var også en av advokat Eckbo’s ideer, som det ble ofret meget arbeide med, men heldigvis ble denne idé skrinlagt i tide, fordi alle som hadde med salg å gjøre var overbevist om at det ville bli uhyre vanskelig å finne avsetning for en slik vare. I forbindelse med alle disse nye produkter som man overveide å gå inn for, bør nevnes at man allerede den gang hadde til hensikt å markedsføre alle disse produkter under en "Saga” etikett, altså samme merke som N . C . C . ’ s innlandsavdeling nå anvender for Makrell i tomat, ansjosfilet etc. Som det vil fremgå av det som tidligere er nevnt, var N.C.C. alltid åpen for nye ideer, men for det meste løp det hele ut i en masse utgifter og tapt arbeidstid. En artikkel - som var helt ny - var man imidlertid heldig med, nemlig No-Ko Fruktstivelse. Det var en artikkel ingen andre produserte i Norge, men det var jo kjent at den amerikanske fruktstivelse ”Certo” hvert år ble solgt i ganske store partier, til bruk under sylting av bær, plommer etc. SyItetøyet ble bedre og mere geleaktig ved bruk av slikt ”fortykningsmiddel” og produksjonen var uhyre enkel og billig. Råstoffet var Pektin av frukt, samme som var i ”Certo”. Det fordredes bare stor nøyaktighet under produksjonen, for det var jo ikke særlig heldig
om husmoren under syltingen ikke kunne få fruktstivelsen ut av flasken, fordi fabrikken hadde brukt mere pektin i blandingen enn det som var det vanlige. Stort sett gikk det imidlertid bra med ”No-KO’s ” produksjon og det ble en god forretning så lenge NO-KO ikke hadde annen konkurranse enn fra ”Certo”. Men det er jo vanligvis slik her i Norge at så snart en produsent er kommet godt i gang med en ny artikkel, etableres straks en hel rekke liknende anlegg. Slik var det også med fruktstivelse. Noen år etter at "No-Ko” hadde begynt, kom det 3-4 konkurrenter, hvorved produksjonen i meget høy grad oversteg hva det norske marked hadde behov for. Resultatet var selvfølgelig en priskrig som gjorde forretningen helt ulønnsom. No-Ko fortsatte imidlertid sin produksjon ennå noen år, men etter krigens opphør var det ikke lenge før man sa stopp. Produksjonen av kornproduktene og salget av samme, gikk imidlertid bra, mens hermetikkproduksjonen fremdeles var lite regnings-svarende. Eksportsituasjonen var det heller ennå ikke noen lysning for. Omsetningen var riktignok øket sammenliknet med hva den var ved firmaets start, men fortjenestemarginen var for liten. Utgiftene ble naturligvis presset ned lengst mulig, men personalet var øket, husleien var øket og reiser til de oversjøiske rnarkeder fantes også å være nødvendige. Den gang var det lite av det som hette ”Luftpost” til de oversjøiske land. Et vanlig brev til Australia f.eks., tok ca. 5 uker, og så lenge kunne de fleste offerter ikke stå ved makt. Derfor ble det å bruke telegrafen. Selv om man brukte de vanlige internasjonale Codes, så ble telegraferingen en meget stor utgift. Som regel måtte en eksportør også betale for den oversjøiske agents telegrammer hjem til Oslo, og dette løp opp i mange penger. Eneste løsning til lavere telegraferingsutgifter, var å bruke ”private codes”, avfattet akkurat for de varesorter som man drev med, som jo delvis var spesialprodukter og spesialpaknlnger. Disse codes kunne ikke kjøpes, de måtte lages av eksportøren. I ledige stunder ble det derfor til at de som var inne i bransjen og kjente salgsforholdene på de forskjellige markeder, stadig var beskjeftiget med å komponere ”private codes” eller forbedre gamle utgaver. Det kunne bli bøker på 40-50 sider, utskrevet etter et spesielt system som ved hjelp av en ”Codigraph” omformet codens fraser og spesifikasjoner til vanlige 10 bokstavers telegramord. . Oppsettingen eller oversettelsen av slike private ”code words” kan synes noe innviklet, men var man først inne i fremgangsmåten gikk det allikevel forholdsvis lett og fort. Hvor meget billigere et telegram oppsatt etter privat koden
Page 1 and 2: Spredte Trekk og Minner o m A /S De
Page 3 and 4: eksistens hadde noen og tyve stykke
Page 5 and 6: Det var samme utvikling som fant st
Page 7 and 8: Alle disse varer ble levert med top
Page 9 and 10: salg sesongen 1924/25. Den stagnasj
Page 11 and 12: heldig i denne første tid etter et
Page 13 and 14: ”Gylne Havrenøtter” var snart
Page 15 and 16: Etter kontrakten som man sluttet sk
Page 17: Noe senere forsøkte man seg også
Page 21 and 22: Hvilket år dette kom opp erindres
Page 23 and 24: Daglig satt personalet i N.C.C. og
Page 25 and 26: smør, ost, kjøtt og fisk, men sen
Page 27 and 28: Papireksporten kom nok temmelig for
Page 29 and 30: autorisert "Paper exporters” og e
Page 31 and 32: Det var Tau Bryggeri, Stavanger, so
Page 33 and 34: Det ble overveiet om man skulle bø
Page 35 and 36: allerede skrevet atskillig om -vese
Page 37 and 38: N.C.C. var gått inn for et samarbe
Page 39: siste øyeblikk var det enkelte av

Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?