Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

Firmaets første styre besto av: Kjøpmann Einar Christensen,
Direktør Theodor Hansen og Skipsreder Mads Wiel, med
Simon Arnold & Einar Bjørnson som adm. direktører.
De første år av firmaets virksomhet var det Shipping, d.v.s.
befraktning, som var firmaets beste forretning, mens det
gikk tregere med å få opparbeidet eksporten.
I 1902 trådte imidlertid Chr. E. Lorentzen inn i firmaet som sjef
for eksportavdelingen, og etter at han hadde foretatt en
lengre reise til de forskjellige oversjøiske markeder, ble
det straks en øking av eksporten, ikke bare til The Far East,
men også til India, samtidig som man begynte å bearbeide
andre land som Nord- og Syd Amerika, Australia, New Zealand
og Syd Afrika.
Papir og Cellulose var til å begynne med hovedartiklene,
men assortementet økte sterkt i de nærmeste 15 år. Blant
annet kan nevnes at det var omkring 1908/10 at den norske
sardinpakking begynte å bli av noen størrelse, og da disse
sardiner slo godt an, ble de snart en av "D.O.Co's store
eksportartikler. Omkring 1914 kan man si at følgende varer ble
eksportert av firmaet:
Papir og Cellulose, Hermetikk, Klippfisk, Tørrfisk,
Sildemel, Tran, Fyrstikker, Spiker, Hesteskosøm, Sernent,
Karbid, Ferro-Silicium, Trelast og Kassebord, Ferdige Dører
& Vinduer pluss en del småartikler.
For å få disse varer inn på de forskjellige markeder, ble det
stadig foretatt reiser og kundebesøk. De fleste markeder
hadde tidligere ikke vært bearbeidet direkte fra Norge, så
det var tildels pionerarbeide som ble utført.
Denne virksomhet krevet selvsagt både kapital og øket
personale. Kapitalen ble øket flere ganger, siste gang i
1919 da aksjekapitalen kom opp i 15 millioner kroner, med
5,1 mill. i fond. Aksjonærenes utbytte hadde vært meget
bra, men man bør kanskje ikke overse at i krigsårene
1914-18 var det forholdsvis lett å få stor omsetning og god
fortjeneste.
Foruten selve eksporten hadde man etablert en
importavdeling. Dessuten hadde firmaet interesser i en
rekke papirfabrikker, samt i en motorfabrikk. Firmaet
hadde egne hermetikkfabrikker i Stavanger og Son, og
hadde også startet landets første finerfabrikk. I Brasil var
etablert en papirfabrikk og en oljemølle.
Efterat firmaet Lorentzen & Wettre - i 1919 - var blitt
"amalgamated” med D. 0. C. regnet man med at hele konsernet
- i Oslo - hadde et personale på 80 til 90 stykker. I selve
D.O.C. arbeidet så vidt erindres: 5 Direktører, 7
Avdelingssjefer og ca. 30 andre funksjonærer, hvorav 7-8 i
bokholderiet.
Firmaet hadde fra første stund vært sterkt interessert i
filialer på de oversjøiske markeder, og slike filialer ble
nokså tidlig etablert i Hongkong og Shanghai, men det var
særlig under verdenskrigen 1914-18, med de store
fortjenestemuligheter den skapte, at tendensen til
filialetablering øket så sterkt at firmaet ved slutten av sin