Spredte Trekk og Minner o m A /S Det oversøiske Compagnie & A/S ...

"No-Ko” merket, og ble markedsført av N.C.C.
Dette ble en ganske stor forretning, som holdt liv i N.C.C.
resten av krigsårene.
Varen gikk godt unna, men da man kom så langt som til våren
1944 fant N.C.C. det var for risikabelt å gå til ny
kontraktdyrking, fordi man mente det var muligheter for
opphør av krigen innen året var ute og da ville sikkert folk
være så lei av grønnsaksuppe at "No-Ko” grønnsakmel ville
være nesten uselgelig.
Forsyningsdepartementet var imidlertid av den oppfatning at
man burde fortsette også i kommende sesong, hva vi også gikk
med på etter at departementet hadde garantert å overta det
som måtte være usolgt ved krigens slutt. En uttalelse fra en
av departementets folk i denne forbindelse er nokså typisk for
den situasjon som den gang forelå, han sa nemlig: "Hvis folk
ikke vil spise dette melet, skal vi bare innføre rasjonering av
samme”.
I tillit til ovennevnte garanti gikk produksjonen sin gang også
høsten 1944 og vinteren 1945, og merkelig nok var det svært
lite som lå usolgt på lager da krigen sluttet. Det tap enkelte
kjøpmenn måtte ha på mindre partier usolgt grønnsakmel
druknet sikkert i den felles gledesrus 8/5/45.
Vinteren 1945 og hele sommeren 1945 var ellers en slakk tid,
men vi var da gått over til også å markedsføre
buljongterninger laget av inntørkede grønnsaker - og ikke å
forglemme salt. Ennvidere noe som ble kalt ”Kake-Pynt” og
besto av vann, essens og et fortyknings-middel så varen fikk
en geleaktig konsistens. Bakerne brukte dette til pynt på de
fine kakene de serverte de siste krigsår. Det ene var derfor ikke
verre enn det annet, og omsetningen ga i alle fall en del ekstra i
N.C.C.’ s kasse.
Før beretningen om krigstidens meritter avsluttes skal bare
tilføyes at da det gamle ”D.O.C.” endelig ble avviklet i 1943 og
navnet slettet av registret, gikk N.C.C. til innregistrering av
et nytt firma:
A/S Det Oversøiske Compagnie,
med en kapital på kr. 3000.-, så meget at navnet ble bevart,
men også for å kunne arbeide med 2 agenter på samme sted
om så måtte ønskes.
Krigstiden var altså over, men det var ikke ensbetydende med
at de økonomiske sorger for et eksportfirma som N.C.C. var et
tilbakelagt stadium. Forbindelsene med utlandet måtte først
og fremst bli gjenopprettet, og dessuten skulle man jo gjerne
ha noe å selge til disse gamle kunder, og det hadde vi
foreløpig ikke.