Jeg er ikke så flink til å snakke - - Statped

Den tredje brukeren fikk maskin til bruk i personalrommet der
oppfølgingen ble koordinert. For ham var det viktig å kunne
kommunisere skriftlig med dem. To av brukerne fikk digitalt kamera og
skanner fordi bruk av foto/bilder var helt vesentlig for dem. De tre
brukermiljøene fikk også låne modem for Internett-tilkobling til sin
bolig, slik at elektronisk kommunikasjon var mulig.
Teknisk støtte
Vanlig teknisk støtte har vært gitt av Trøndelag kompetansesenter.
Hjelpemiddelsentralen, ved ALU-Rehab, ga god teknisk support spesielt
i forhold til e-post og internett- tilslutning.
Teori/kartlegging
Basis for arbeidet har vært egne kunnskaper om alternative og støttende
kommunikasjonsprinsipper og registreringer av at det stadig kommer
nye, fleksible og lett tilgjengelige lære-og hjelpemidler på markedet. Vi
gikk inn i allerede etablerte miljøer rundt brukerne. Støttepersonell og
brukere var godt kjent med hverandre etter flere års samarbeid. Vi ønsket
at de skulle legge premissene ut fra opplevde behov.
Språk og kommunikasjon
”For at kommunikasjon skal finne sted, forutsettes at deltakerne i
utgangspunktet har en del i en felles erfarings-, kunnskaps-
og/eller verdimessig referanseramme, at de har et felles sett av
tegn eller symboler som gjør det mulig å identifisere elementene i
referanserammen, og at de er kjent med sammenhenger eller
regler som gjør det mulig å kombinere tegnene eller symbolene til
større meningsbærende enheter.” (Opdal, s.58, 1993).
Tilfeldig læring
I den grad teorier om språk og kommunikasjonsprinsipper er anvendt, har
det vært som basiskunnskaper for undertegnede som veileder. Strategien
som ble brukt kan benevnes som tilfeldig læring der
opplæringssituasjonen eller det som skal læres, ikke var fastlagt på
forhånd, men at den likevel kunne være mer eller mindre planlagt:
”Fordelene med å bruke tilfeldig læring er at personen får flere
opplæringssituasjoner, og at opplæringen skjer i situasjoner der
personen er motivert og har bruk for tegnet.”
(von Tetzcner/Martinsen s.145, 1991).
Da vi startet det første kurset for de lokale støttepersonene, tok vi
utgangspunkt i et dokument fra The National Joint Committee for the
Communication Needs of Persons with Severe Disabilities, 1992:
16