Jeg er ikke så flink til å snakke - - Statped

”Jeg er ikke så flink til å snakke -
men har mye å fortelle!”
Rapport fra et prosjekt der en prøver ut verktøyprogram
for voksne med store språk- og kommunikasjonsvansker
Maia Eric

© Trøndelag kompetansesenter, Levanger, 2004
ISSN 1503-271X
ISBN 82-8056-014-9
Se www.statped.no/bibliotek/skriftserie for oversikt over alle utgivelsene i serien
og for elektroniske versjoner av utgivelsene.
2

Innhold
Innhold ....................................................................................................... 3
Bakgrunn .................................................................................................... 5
Tre brukere i prosjektet...............................................................................................7
Presentasjon av brukerne............................................................................ 7
Første møte med Rune 39 år .......................................................................................7
Mer informasjon om Rune ..........................................................................................8
Første møte med Guri 32 år ........................................................................................8
Mer informasjon om Guri ...........................................................................................8
Første møte med Paul 59 år ........................................................................................9
Felles mål og samarbeidsavtale.................................................................. 9
Samarbeidsavtalen ......................................................................................................9
Brukere ...................................................................................................................9
Lokal veiledere.......................................................................................................9
Voksenopplæringen..............................................................................................10
Lokale avdelingsledere.........................................................................................10
Trøndelag kompetansesenter................................................................................10
Ikke avtalefestet tilsagn om bistand .....................................................................10
Målsettingen .........................................................................................................11
Gjennomføring av prosjektet................................................................................11
Vurdering/dokumentasjon....................................................................................11
Programvare brukt i prosjektet................................................................. 11
Skrive med Bilder 2000 ............................................................................................11
Taleboka....................................................................................................................13
Inter_Comm ..............................................................................................................13
Musse ........................................................................................................................14
Profet.........................................................................................................................14
Maskinvare og tilleggsutstyr brukt i prosjektet ....................................... 15
Teknisk støtte ........................................................................................... 16
Teori/kartlegging...................................................................................... 16
Språk og kommunikasjon .........................................................................................16
Tilfeldig læring .........................................................................................................16
Rettigheter til å kommunisere...................................................................................17
Praktisk gjennomføring............................................................................ 17
Rune ......................................................................................................... 19
Første oppsummeringsnotat......................................................................................20
Kartlegging av Runes språkforståelse.......................................................................21
Fra beskjedlapper til e-meldinger .............................................................................21
E-læring.....................................................................................................................22
Bruk av elektroniske tavler i SMB for å bygge setninger.........................................22
E-post er tingen!........................................................................................................23
Ble Rune flinkere til å uttrykke seg skriftlig?...........................................................24
Beskjeder og oppslag ...........................................................................................24
Å øve inn nye ord og setninger for å få et bredere uttrykksrepertoar ..................24
E-postmeldinger ...................................................................................................25
Hva sier evalueringsskjemaene? ..........................................................................25
Avsluttende kommentarer ....................................................................................25
3

Guri........................................................................................................... 27
Første oppsummeringsnotat......................................................................................27
Bruk av Musse ..........................................................................................................28
Fra Musse til SMB....................................................................................................28
Bilder til å ha med seg ..............................................................................................28
Bilder og symboler til oppslag..................................................................................29
Bilder og symboler til spill .......................................................................................29
Å lage tavler med enkle setninger i SMB .................................................................30
Samspill ved datamaskinen.......................................................................................30
Tok Guri i bruk skriftlige symboler/bilder til formidling på og mellom forskjellige
arenaer? .....................................................................................................................31
Hva sier evalueringsskjemaene? ..........................................................................31
Avsluttende kommentar .......................................................................................32
Paul........................................................................................................... 33
Første oppsummeringsnotat......................................................................................33
Enkel arbeidsplan for bomiljøet................................................................................34
Temabøker ................................................................................................................34
Bruk av e-post ...........................................................................................................34
Tok Paul i bruk skriftlige symboler til formidling på og mellom forskjellige
arenaer? .....................................................................................................................35
Hva sier evalueringsskjemaene? ..........................................................................35
Bruk av skrivetavler .............................................................................................35
Avsluttende kommentar .......................................................................................36
Tilnærmingsmåter og implementering for............................................... 36
brukere og veiledere................................................................................. 36
Felles kursdag ...........................................................................................................36
Lokale veiledere........................................................................................................37
Organisering og lokal veiledning..............................................................................37
Informasjon om prosjektet ........................................................................................37
Dokumentasjon og evalueringer ...............................................................................37
Ting tar tid.................................................................................................................38
Støtte fra kolleger og ledelse - en forutsetning for videreføring.............................40
Overføring av kunnskaper.........................................................................................40
Bør ”tilfeldig opplæring” styres? ..............................................................................41
Oppsummering......................................................................................... 42
Litteraturliste ............................................................................................ 44
Vedlegg .................................................................................................... 45
4

”Jeg er ikke så flink til å snakke -
men har mye å fortelle!”
Et prosjekt som tok sikte på å utvikle kunnskaper om hvordan
verktøyprogrammet Skrive med Bilder 2000 kan implementeres og
utvikles til å bli et funksjonelt kommunikasjonshjelpemiddel i den
praktiske hverdagen, for voksne mennesker med store språk- og
kommunikasjonsvansker.
Bakgrunn
I mer enn 25 år har jeg arbeidet med opplæring av barn og ungdom med
sammensatte lærevansker. Blant disse har jeg møtt mange som har hatt
store språkvansker. Det vil si, de fleste hadde et språk, men de kunne
ikke bruke det slik at de ble forstått av omgivelsene.
Årsaken til dette var nok at vi som opplærings- og omsorgspersoner ikke
så andre muligheter enn å gi tradisjonell lese- og skriveopplæring. Mange
hadde også store begrensninger på grunn av spesifikke vansker eller
generelle lærevansker. Noen kunne ta i bruk grafiske symbol- og
kommunikasjonssystemer og bilder, men det krevde stor innsats fra
”hjelperne” med tegning, kopiering, klipping og liming. Det var
begrensende faktorer både i forhold til variasjon, fleksibilitet og ikke
minst brukerens opplevelse av å styre og ha hånd om egen
kommunikasjon. Bruk av tegnspråk hadde ingen tradisjon blant disse
gruppene den gang. Det var ikke betraktet som et system som kunne være
støtte til å utvikle språk, men heller forbeholdt de spesifikt døve og sterkt
hørselshemmede.
På nittitallet ble datamaskinene tatt mer og mer i bruk i skolene. Dette
skjedde ikke minst innen det spesialpedagogiske arbeidsområdet. Mitt
arbeid som spesialpedagog ved Trøndelag kompetansesenter består blant
annet i å følge med hva som kommer av ny programvare og vurdere om
det kan brukes for mennesker med funksjonshemming.
Høsten 2000 ble dataprogrammet Skrive med Bilder 2000 (SMB)
introdusert i Norge. Min første tanke var da at dette skulle jeg ha hatt for
15 år siden til mine elever som ikke hadde muligheter for å tilegne seg
skriftspråket på vanlig måte og som ikke kunne gi uttrykk for sine tanker
og følelser. På denne måten oppstod en ide om å prøve ut dette
programmet sammen med noen som kunne ha vært mine elever.
5

Skrive med Bilder 2000
Som tenkt, så gjort. Trøndelag kompetansesenter tok høsten 2000
kontakt med voksenopplæringen i en kommune i Nord-Trøndelag og
spurte om de var interesserte i å prøve ut et nytt dataverktøyprogrammet
SMB sammen med tre av sine brukere.
Ledelsen i voksenopplæringen anbefalte å ta kontakt med
avdelingslederne i kommunens tre distrikter for vernet bo- og
aktivitetstilbud. De ble invitert til et informasjonsmøte sammen med
ansvarlig i voksenopplæringen, IT-ansvarlig i kommunen og to
representanter fra hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag.
SMB ble vist, og avdelingslederne fikk til oppgave å velge ut brukere
som kunne dra nytte av et slikt program. Avdelingslederne gjorde avtale
med to ansatte om å ha et spesielt ansvar for oppfølgingen av hver
bruker. Disse vil i fortsettelsen bli omtalt som lokale veiledere. Det var
uttrykt ønske fra vår side at de lokale veilederne måtte ha grunnleggende
kunnskaper om bruk av datamaskin og at de skulle ha jevnlig kontakt
med brukerne. To av brukerne hadde et voksenopplæringstilbud. Det
innebar at en lærer ved voksenopplæringen i tillegg hadde
oppfølgingsansvar for dem.
Utprøvingen ble organisert som et prosjekt der en tok sikte på å utvikle
kunnskaper om hvordan verktøyprogrammet SMB kunne implementeres
og utvikles og bli et funksjonelt kommunikasjonshjelpemiddel i den
praktiske hverdagen for voksne mennesker med store språk- og
kommunikasjonsvansker.
En del planlegging av prosjektet skjedde høsten 2000, men selve
oppstarten var i januar 2001.
6

Tre brukere i prosjektet
Avdelingslederne fikk i oppgave å velge ut brukere som kunne dra nytte
av et slikt program. De kontaktet ansatte i bomiljøene og drøftet mulige
kandidater med dem. Det ligger ikke annet enn skjønn og rimelig
overflatiske kunnskaper om programvaren til grunn for valg av brukere
som skulle delta. Da brukerne var valgt ut, tok vi kontakt med PPT for
grunnskole og videregående skole for å få mer kunnskaper om tidligere
kartlegginger/utredninger og om tidligere opplæring i
språk/kommunikasjon, lese- og skriveopplæring. Ingen ting var registrert
de siste tolv årene på den yngste som var 32 år, heller ingen på de to
andre som var henholdsvis 39 og 59 år.
En kan derfor si at vi startet med blanke ark i vid forstand. Både fordi vi
hadde få kunnskaper om brukernes forhistorie og fordi de lokale
støttepersonene hadde arbeidet lite med systematisk opplæring på det
språklige området.
Å bruke en PC var nytt for de fleste; programvaren var helt ny for
brukermiljøene og rimelig ny og uprøvd for undertegnede. Det var derfor
enighet om at veien måtte bli til mens vi gikk. Vi så det ikke
hensiktsmessig å begynne med kartlegginger i utgangspunktet, men ville
vurdere det etter hvert som vi fikk flere erfaringer. Vi gikk ut fra en tese
om at straks vi begynte å se brukeren og hennes språk- og
kommunikasjonsferdigheter, ville vi se nye veier og finne gode løsninger.
Vi presiserte at fokus måtte være hvorvidt brukeren fikk hjelp til å
kommunisere på en bedre måte eller å ha glede av å bruke datamaskin
og/eller programvare, uavhengig av det bestemte programmet vi la opp
til å prøve ut. Den ene brukeren startet opp med å bruke et enkelt
presentasjonsprogram som heter Musse, fordi vi fant det mer
hensiktsmesseig for henne som en introduksjon til SMB.
Felles for brukerne er at de bor i egen leilighet og har oppfølging fra det
kommunale støtteapparatet. To av dem har voksenopplæringstilbud, alle
tre har vernede arbeidsplasser. For å gi et bilde av de tre brukerne
beskrives her et første møte.
Presentasjon av brukerne
Første møte med Rune 39 år
Rune kommer på besøk før prosjektoppstart for å se på programmet
Skrive med Bilder 2000 for første gang sammen med den ene av sine
lokale veiledere. Han kan ikke si god dag, men smiler og hilser på meg.
Han er likevel flink til å gjøre seg forstått ved bruk av fakter og lyder
med variert tonefall. Han starter med å skrive navnet sitt og får fram et
svært morsomt symbol når han trykker på mellomromtasten. Jeg spør hva
han skal gjøre til helga. Han skriver ”Pub Øl ” og ler høyt når han får opp
gode symboler på de to konkrete ordene samtidig som de blir opplest.
7

Vi ”snakker sammen” på denne måten en stund. Han har lært å skrive en
del ord på ting og aktiviteter som er sentrale i hans liv. Hans
hovedinteresser er sport, blant annet sykling og langrenn. Der er han
aktiv utøver, og det vil han gjerne snakke om. Den lokale veilederen gir
uttrykk for et ønske om å kunne snakke med Rune om tanker og
opplevelser av mer personlig art. Slike ting er det ofte vanskelig å sette
ord på. Vi er enige om at det kan være en framtidig målsetting.
Mer informasjon om Rune
Rune hadde ikke ekspressivt språk. Han brukte gester og lyder med
variert tonefall for å gjøre seg forstått. Han forstod det som ble sagt, men
det var vanskelig å si noe eksakt om hans impressive begrepsvokabular.
Rune fikk fasttelefon i leiligheten sin da prosjektet var i ferd med å starte.
En tid etter oppstart, tok han fram en gammel talemaskin han hadde hatt i
mange år, satte den foran høytaleren på telefonen og brukte den for å
svare på telefonhenvendelser. Det viste seg at han for ca. tjue år siden
hadde hatt opplæring i å bruke Blissymboler. Vi ble forklart at det ikke
ble videreført fordi det ble vurdert å være et for avansert symbolsystem
for ham. Talemaskinen ble senere i prosjektet byttet ut med en nyere
modell der det var lettere å lese inn nye meldinger. En talemaskin er et
frittstående elektronisk hjelpemiddel der det er mulig å lese inn tale.
Talen gjengis ved at det trykkes på ett av flere felter. Feltene kan ha
bilder/symboler/tekst.
Rune var positiv til det meste og fant kreative løsninger ved praktiske
utfordringer. Han drev aktivt med sport i fritida, syklet om sommeren,
gikk på ski om vinteren og deltok på stevner i handikapidrett. Han var
også hjelpemann i det lokale idrettslaget. Han fikk oppfølging av
personell fra en bolig med mer skjermet botilbud i nærheten, der også de
to lokale veilederne hadde tilhold. Der hadde de en PC utlånt av
hjelpemiddelsentralen. De fikk lagt inn samme programvare som Rune
har på sin maskin og internettoppkobling med e-post.
Rune hadde ikke voksenopplæring, men arbeidet ved en vernet bedrift.
Det hadde han gjort i mange år. Han var en svært flink og
pliktoppfyllende arbeidskar. Arbeidet var fysisk krevende, så Rune hadde
i perioder vært helt eller delvis sykemeldt for smerter i skulder.
Første møte med Guri 32 år
Guri er kontaktsøkende overfor folk hun kjenner, men sky og flyktig når
hun møter ukjente. Hun blir urolig, kanskje fordi hun ikke skjønner
hvorfor ”fremmede” kommer inn i hennes leilighet. Det ble bestemt at
veiledningen skulle gjennomføres sammen med de lokalt ansvarlige uten
at Guri er til stede.
Mer informasjon om Guri
Vi møttes likevel en del ganger både i boligen og der hun hadde vernet
arbeid og voksenopplæring. Hun ble lett med på en spøk og syntes det
var stor stas med kaffeselskap. Hun snakket med bare enkelt-ord. Spesielt
navn på familiemedlemmer og enkelte nærpersoner i bomiljøet, på
arbeidsplass og voksenopplæring. Guri var i utgangspunktet svært opptatt
8

av bilder/fotografier særlig av familien og mennesker der hun bor. Hun
hadde et voksenopplæringstilbud. Uavhengig av dette prosjektet, ble
talemaskin introdusert som hjelpemiddel i samtalesituasjoner som del av
voksenopplæringen.
Første møte med Paul 59 år
Vi har gjort avtale om å møtes i hans bolig sammen med de lokalt
ansvarlige. Paul kommer og åpner døren og hilser blidt. Litt forsiktig og
lavmælt. Han viser meg inn i stuen der datamaskinen står. Lang tid i
forveien har han ryddet plass i et hjørne. Han er spent på å kunne ta den i
bruk. Han har nieser og nevøer som er databrukere, men har aldri selv
brukt det.
Han kan føre en enkel samtale, og har et sterkt ønske om å kunne ”lære å
skrive”, og voksenopplæringen har så vidt startet med et enkelt lese- og
skriveopplegg for ham. Vi lager noen korte enkle setninger om kjente
ting. Han får skrive avskrift. Han leter etter bokstavene, er veldig usikker,
men humrer godmodig hver gang et ord er skrevet, et symbol blir vist og
ordet blir opplest når han trykker på mellomromtasten. Det ser ut som
opplesingen av ordene er svært motiverende for Paul.
Felles mål og samarbeidsavtale
De tre brukerne var alle myndige personer som sammen med sine lokale
veiledere kunne inngå et samarbeid etter eget ønske. Samarbeidsavtalen
ble inngått mellom den enkelte bruker, distriktslederne i de tre distriktene
brukerne kom fra og Trøndelag kompetansesenter. Distriktsledere har
ikke vært involvert på annen måte enn at de har fått oppsummeringsskriv
vår 2001 og 2002 og vil få tilsendt avslutningsrapporten.
Samarbeidsavtalen
Samarbeidsavtalen la føringer for målsetting, arbeidsform/innhold og
ansvarsfordeling og dokumentasjon. (Vedlegg 1)
Samarbeidspartnernes oppgaver ble beskrevet i samarbeidsavtalen.
Deltakerne som var direkte involvert i prosjektet var: Tre brukere, to av
brukerne hadde to lokale veiledere hver, en bruker hadde en lokal
veileder. Fra voksenopplæringen deltok en person. Når uttrykket
brukermiljø brukes, betyr det de personene som er direkte involvert i
prosjektet knyttet til en bruker. I samarbeidsavtalen ble oppgavene
fordelt og beskrevet på følgende måte:
Brukere
Delta i kurs og bruke tid til egentrening sammen med de lokalt ansvarlige
og ved veiledning og evaluering.
Lokal veiledere
Delta i kurs og planlegging, bruke tid sammen med brukeren for å prøve
ut programvare og maskin , føre logg, delta ved veiledning og
evaluering.
9

Voksenopplæringen
Delta i kurs og planlegging, bistå brukeren ved søknad om datamaskin og
programvare fra hjelpemiddelsentralen, bruke tid sammen med brukeren
for å prøve ut program og maskin, føre logg, delta ved veiledning og
evaluering.
Lokale avdelingsledere
Delta i planleggingsfasen og bistå brukeren ved søknad om datamaskin
og programvare fra hjelpemiddelsentralen. Holde seg orientert om
prosjektet ved tilsendt informasjon. Legge til rette slik at de lokale
veilederne kan gjennomføre avtalte oppgaver. Delta i
evalueringsprosesser og være drøftingsinstans ved vurderinger av hva
som kan dokumenteres og hvordan det bør gjøres. Legge til rette for
samarbeid mellom de tre brukermiljøene.
Trøndelag kompetansesenter
Delta i planleggingsfasen, holde kurs i bruk av programvare, lokal
oppfølging i perioden ved veiledning til enkeltbrukere og miljøet
omkring, informasjon til avdelingsledere og foresatte, innkalling til
fellesmøter og skriving av logg/referater i
utprøvingsperioden, bistå med dokumentasjon i prosjektperioden, delta i
evalueringsprosesser, skrive prosjektrapport og være drøftingsinstans ved
vurderinger av hva som kan dokumenteres og hvordan det bør gjøres.
Koordineringsansvar i samarbeid mellom de tre brukermiljøene,
voksenopplæringen og Trøndelag kompetansesenter.
Ikke avtalefestet tilsagn om bistand
Foresatte/foreldre ble orientert i informasjonsskriv før og i løpet av
prosjektet. Vi hadde også et møte med dem midt i prosjektperioden der
de fikk se nærmere på det som var i gang. Hjelpemiddelsentralen i Nord-
Trøndelag som har lånt ut utstyr og programvare, viste interesse ved at de
deltok på et innledende møte. De ønsket å være observatører og få tilgang
til erfaringer som ble gjort i prosjektet. Leder for voksenopplæringen i
kommunen, med IKT-ansvar for funksjonshemmede, deltok på det
innledende møtet. Avdelingslederne i de tre distriktene deltok etter behov
og fikk alle utsendte skriv.
NorMedia , firmaet som har rettigheter til programvaren i Norge, lånte ut
nettverksversjonen av Skrive med Bilder til bruk i kurs og var behjelpelig
med spesiell programteknisk support i prosjektperioden.
Widgit Software Ltd., v/professor Tina Detheridge, som har laget den
originale, engelske versjonen Writing with Symbols, ga i utgangspunktet
signaler om at de ville bidra til å formidle erfaringskunnskaper fra
engelske brukermiljøer hvis det var ønskelig. Mot slutten av prosjektet
var undertegnede på en studietur i England, der Widgit la til rette ved
besøk av skoler og vernede bedrifter hvor de brukte Writing with
Symbols.
10

Målsettingen
Vi ønsket å ha en praktisk vinkling på arbeidet. Hensikten var å se om
bruk av ny teknologi og programvare kunne tilføre disse brukerne noe
som førte til verbal og ikke-verbal kommunikasjon i dagligdagse
situasjoner. Alle brukernes uttrykksmåter som grafiske tegn/skrift/bilder,
som elektronisk tale eller vanlig talespråk/ lyder/gester/mimikk har vært
likestilte.
Målsettingen for prosjektet var å finne gode eksempler på:
Hvordan unge/voksne med språk- og kommunikasjonsvansker, som ikke
er funksjonelle lesere og skrivere, kan bruke skriftlige symboler til
formidling på og mellom forskjellige arenaer.
Å benytte forskjellige tilnærmingsmåter når programvaren skal
introduseres og implementeres i praksis, for brukere og veiledere.
Gjennomføring av prosjektet
Utprøvingen av programmet skulle legges opp individuelt i forhold til
den enkelte bruker og hans/hennes aktiviteter i dagliglivet. For å gi
bruker optimale muligheter til et godt utbytte av hjelpemidlet, la avtalen
opp til kontinuerlige evalueringer ved bruk av logg og samtaler om
erfaringer. Disse skulle være styrende for hvilke tiltak som til enhver tid
skulle legges inn i prosjektet og utgangspunktet når ”de gode
eksemplene” skulle beskrives.
Vurdering/dokumentasjon
Vurderingen omfattet både prosessvurdering og sluttvurdering. Partene
skulle sammen vurdere gjennomføringen i relasjon til prosjektets
målsettinger. Dernest bestemme hva som burde dokumenteres, og
hvordan det best kunne gjøres. To evalueringsskjemaer ble utarbeidet og
brukt. Ett vår 2001 og ett høst 2002. (Vedlegg 2)
Programvare brukt i prosjektet
Skrive med Bilder 2000
Skrive med Bilder 2000 (SMB) er et annerledes tekstbehandlingsprogram
som kan fungere som inngangsport til den skriftlige verden for en del
mennesker. Teksten har bilder eller symboler knyttet til seg og brukerne
kan med et enkelt tastetrykk på datamaskinen formidle ord og setninger
skriftlig med tale til.
SMB kan brukes til friskriving ut fra tradisjonelle fonologiske
grunnprinsipper, men det kan også tilpasses helordssystemer i tavler, og
på den måten skreddersys enkeltbrukere. Det vil si at det er mulig å
skrive og få opplest tekst ved bruk av bilder og symboler. I prinsippet er
det ikke nødvendig å ta i bruk det fonologiske system eller å kjenne igjen
ordbilder for å kunne produsere noe skriftlig som samtalepartneren kan
tolke. En kan produsere tale også ved å kunne tolke symboler eller bilder.
11

SMB brukt til friskriving
SMB brukt med hel-ord i tavler
Programmet var nytt i Norge da prosjektet startet, men i England hadde
de gode erfaringer med bruk for lignende målgrupper.
Programmet opererer i utgangspunktet med to typer symboler:
Rebussymboler og PCS-symboler (Pictural Communication System).
Disse er satt opp i ordlister hver for seg, med og uten farge og i
forskjellige kombinasjoner med varierte utvalg av symboler. De kan
velges inn etter behov hos bruker. I tillegg kan en bruke bilder/fotografier
og andre elektroniske symbolsystemer som Piktogram og Bliss.
Tekstbehandlingsprogrammet har en ressursstyringsdel som gjør det
mulig å lage egne ordlister som kan kompletteres etter behov. Det er også
fullt mulig å bruke kombinasjoner av forskjellige symboltyper.
12

Rebussymboler og PCS-symboler
Taleboka
Taleboka er innlest digital tale som kan brukes sammen med Skrive med
Bilder. Denne ble lagt inn på maskinene til alle tre brukerne i prosjektet
og er blitt brukt i varierende grad og på forskjellige måter.
Inter_Comm
Inter_Comm er en e-post tilleggsprogramvare til SMB. Denne ble i
prosjektbeskrivelsen foreslått utprøvd det siste halve året av prosjektet.
Det viste seg at den norske utgaven av programmet ikke ble ferdigstilt
som planlagt med oversetting og internasjonal samordning. Derfor er det
ikke prøvd ut.
13

Musse
Musse er et verktøyprogram som brukes for å lage album av bilder tatt
med digitalt kamera. Dette kalles elektroniske album og er godt egnet for
å skape forståelse av at noe skjer på skjermen når det trykkes på et
tastatur (årsak – virkning). Programmet ble brukt til en av brukerne både
for å forstå årsak – virkning og for å øve på tobryterstyring. Det vil si at
en trykker på en bryter for å bla i albumet og en annen for å få fram
tale/lyd.
Verktøydelen av programmet Musse
Profet
Profet er et prediksjonsprogram som kan brukes sammen med
tekstbehandling. Et forslagsvindu på skjermen foreslår ord etter hvert
som bokstavene skrives, og gir forslag på ord som naturlig kan komme
etter siste skrevne ord. En av brukerne har brukt dette noe.
Prediksjonsprogrammet Profet brukt i SMB
Til bearbeiding av bilder etc. brukte vi standard Windows
blant annet tegneprogrammet Paint.
14

Maskinvare og tilleggsutstyr brukt i prosjektet
De tre brukerne fikk via hjelpemiddelsentralen låne stasjonære maskiner
med skriver i boligen. Den ene brukeren fikk også maskin til bruk i
voksenopplæringen. Denne ble av praktiske årsaker brukt av de to som
har voksenopplæring. De prøvde ut alternative styringsløsninger:
Blekksprut med to brytere og stor kulemus/joystick.
Bryter som ble brukt til å styre Musse
Blekksprut ble koblet fra tastatur til bryter
Digitalt kamera for diskett
15

Den tredje brukeren fikk maskin til bruk i personalrommet der
oppfølgingen ble koordinert. For ham var det viktig å kunne
kommunisere skriftlig med dem. To av brukerne fikk digitalt kamera og
skanner fordi bruk av foto/bilder var helt vesentlig for dem. De tre
brukermiljøene fikk også låne modem for Internett-tilkobling til sin
bolig, slik at elektronisk kommunikasjon var mulig.
Teknisk støtte
Vanlig teknisk støtte har vært gitt av Trøndelag kompetansesenter.
Hjelpemiddelsentralen, ved ALU-Rehab, ga god teknisk support spesielt
i forhold til e-post og internett- tilslutning.
Teori/kartlegging
Basis for arbeidet har vært egne kunnskaper om alternative og støttende
kommunikasjonsprinsipper og registreringer av at det stadig kommer
nye, fleksible og lett tilgjengelige lære-og hjelpemidler på markedet. Vi
gikk inn i allerede etablerte miljøer rundt brukerne. Støttepersonell og
brukere var godt kjent med hverandre etter flere års samarbeid. Vi ønsket
at de skulle legge premissene ut fra opplevde behov.
Språk og kommunikasjon
”For at kommunikasjon skal finne sted, forutsettes at deltakerne i
utgangspunktet har en del i en felles erfarings-, kunnskaps-
og/eller verdimessig referanseramme, at de har et felles sett av
tegn eller symboler som gjør det mulig å identifisere elementene i
referanserammen, og at de er kjent med sammenhenger eller
regler som gjør det mulig å kombinere tegnene eller symbolene til
større meningsbærende enheter.” (Opdal, s.58, 1993).
Tilfeldig læring
I den grad teorier om språk og kommunikasjonsprinsipper er anvendt, har
det vært som basiskunnskaper for undertegnede som veileder. Strategien
som ble brukt kan benevnes som tilfeldig læring der
opplæringssituasjonen eller det som skal læres, ikke var fastlagt på
forhånd, men at den likevel kunne være mer eller mindre planlagt:
”Fordelene med å bruke tilfeldig læring er at personen får flere
opplæringssituasjoner, og at opplæringen skjer i situasjoner der
personen er motivert og har bruk for tegnet.”
(von Tetzcner/Martinsen s.145, 1991).
Da vi startet det første kurset for de lokale støttepersonene, tok vi
utgangspunkt i et dokument fra The National Joint Committee for the
Communication Needs of Persons with Severe Disabilities, 1992:
16

Rettigheter til å kommunisere
(Fritt oversatt fra The National Joint Committee for the Communication
Needs of Persons with Severe Disabilities, 1992, ASHA).
(Criss Abbott: Symbols Now, Widgit Software Ltd. 2000, GB, s.39 – 40).
”Uavhengig av funksjonshemming, har alle mennesker en
grunnleggende rettighet gjennom kommunikasjon til å kunne gi
uttrykk for egen eksistens. Utover denne rettigheten bør en hel
rekke kommunikasjonsrettigheter bli sikret i all daglig
interaksjon med mennesker som har alvorlige funksjonsvansker. ”
Dokumentet består av 12 punkter (Vedlegg 3).
I og med at målgruppen var godt voksne mennesker som hadde
forskjellige behov, ønsket vi ikke å begynne med en tradisjonell
kartlegging av språket. Vi valgte å holde mulighetene åpne for dette
senere i prosjektet. Støttepersonene kjente brukerne godt, og med minst
en veiledning pr. måned kom vi i god dialog med dem og reflekterte mye
omkring spørsmål som: Hva betyr kommunikasjon for ham/henne? Hva
har hun/han behov for nå? Hvordan kan vi gjøre det lettere for
ham/henne å uttrykke seg? Hva innebærer det å ha en samtale? Om å
snakke med og ikke bare til, om å ta samtalepartneren på alvor, om ikke å
oppfatte et initiativ som mas osv.
Vi hadde et pragmatisk utgangspunkt for arbeidet. Beskrivelser av de tre
brukerne og måten arbeidet ble gjort på lokalt, vil gi et bilde av hva vi
har lagt vekt på i prosessene.
Det ble lagt vekt på at samhandling og kommunikasjon var overordnet
det å skulle bruke en bestemt programvare. Sagt med andre ord: Hvis
fokus på bruk av språk/kommunikasjon førte til en mer aktiv bruker, ville
det være underordnet om PC og programvare ble brukt etter de
intensjoner vi hadde i utgangspunktet.
Så å si ingen her i landet eller i Skandinavia hadde praksis med bruk av
akkurat dette programkonseptet for en slik målgruppe. Firmaet Widgit
v/professor Tina Detheridge og hennes samarbeidspartnere hadde
beskrevet bruk av programmet for forskjellige målgrupper.
Oppbyggingen av symbolsystemene bygger på dokumentert språk- og
symbolforskning fra England, Amerika, og Australia. Noe av dette er lagt
ut på nettet (www.widgit.com). Noe er beskrevet i bøkene: Literacy
Through Symbols (Detheridge, 1997) og Symbols Now (Abbott, 2000).
Praktisk gjennomføring
Programmet SMB ble introdusert på et kurs for lokale veiledere og
voksenopplæringen. Deretter ble programmet prøvet ut sammen med
bruker i bolig og i voksenopplæringen. Fordi brukerne hadde så
17

forskjellige behov, ble all veiledning gitt til brukemiljøene hver for seg. I
prosjektperioden ble det i snitt gitt veiledninger en gang per måned i
hvert brukermiljø. Voksenopplæringen har deltatt i noen av disse, mens
det også har vært veiledninger spesielt for voksenopplæringen.
Det viste seg at ikke alle de lokale veilederne hadde så gode
grunnleggende kunnskaper om bruk av PC som en i utgangspunktet
hadde ønsket. I tillegg var det en god del utskifting av personell. Derfor
ble det gjennom hele prosjektet gitt tilbud om intensive opplæringskurs i
bruk av maskin og programvare etter ønsker fra deltakerne.
Med utgangspunkt i første delmål vil jeg beskrive hvordan de enkelte
brukerne og miljøene omkring dem tok i bruk program- og maskinvare
og på den måten prøvde å skape gode løsninger for den enkelte.
Beskrivelsene bygger på loggføring ved veiledninger, notater fra
oppsummeringsmøter og evalueringsskjemaer vår 2001 og høst 2002.
To av brukerne, Rune og Paul, har deltatt i alle Trøndelag
kompetansesenters veiledninger (i snitt en gang pr. måned). Guri har
deltatt ved noen anledninger for å vise hva hun kunne, eksempelvis for
foreldrene i et møte.
Vi tok utgangspunkt i oppsatt målsetting om
”Å finne gode eksempler på hvordan unge/voksne med språk- og
kommunikasjonsvansker, som ikke er funksjonelle lesere og skrivere,
kan bruke skriftlige symboler til formidling på og mellom forskjellige
arenaer.”
18

Rune
Rune var raskt ute med å ta i bruk datamaskinen. Programmet Skrive
med Bilder (SMB) var så vidt introdusert og gjennomgått før han tok det
i bruk som et praktisk hjelpemiddel. Han skrev sin første beskjed til
personalet på følgende måte:
Beskjeden skrev han ut og fikk levert til de lokale veilederne. Teksten
forteller at han er syk og at må være inne/hjemme. På eget initiativ, og på
en selvstendig måte, klarte han å formidle en beskjed. Det ble mange
slike beskjeder. Rune begynte også på eget initiativ å lage lister med
viktige ord og symboler i SMB. Flere tettskrevne sider med enkeltord
som han fant i aviser eller på internett. Han satte opp ukemeny-lister til
oppslagtavla si. Han var også tidlig opptatt av vanlig e-post og internett.
Vi begynte derfor å sende enkle e-meldinger med noen faste strukturer
som han kunne bruke med små endringer:
Hei Rune
Takk for mail
Jeg kommer torsdag kl. 15.30
Hilsen …
Rune brukte ordlistene med symboler han hadde laget til å skrive
avskrift i vanlig e-post. Vi prøvde å få ham til å bruke Taleboka som
støtte/korrigering, men det syntes han ikke var nødvendig. Han syntes de
grafiske symbolene gav tilstrekkelig støtte. Rune har hele tiden
foretrukket Rebus- og PCS-symboler i sort hvitt. Han har heller ikke
vært spesielt interessert i å bruke bilder. Kun til spesielle ting som ved
navn på personer, på fotballag osv.
19

Som svar på en mail jeg sendte 22. juni 2001 fikk jeg følgende:
HEI MAIA
TAKK FOR BREV
VELDIG VARMT
ØL OUZO
HA DET…RUNE
Rune hadde vært på ferie i Hellas og svarte 19. juli 2001.
Første oppsummeringsnotat
Etter de første fem måneder med kurs og veiledninger, ble det i august
laget et første oppsummeringsnotat:
”Både ansatte og Rune savner nå Inter_Comm som er epostsystemet
som kan brukes sammen med SMB. Rune er blitt
flink til å bruke maskin og tastatur/mus generelt, samt vanlig epost
(Outlook Express). Han skjønner systemet med å motta,
åpne, skrive og svare, men begrensningene ligger i å kunne skrive
ved hjelp av symboler i dette systemet. Han skriver beskjeder med
enkeltlord og to-ordssetninger. Beskjedene er likevel ganske greie
å forstå. Han har laget et system der han skriver opp sentrale ord
med rebussymboler, tar dem ut på skriver og har dem som en
slags mal når han skal skrive. Rune har også lært de mest brukte
funksjoner i SMB friskriving: Å veksle mellom symboler,
forstørre, forminske, skifte farge og skrive ut med videre. Han er
svært ivrig til å øve seg når han er for seg selv, men vil gjerne ha
noen flere å sende e-post til. Personalet som har et spesielt
ansvar i prosjektet, ser at han liker å holde på med dette. De
kunne gjerne tenke seg å vite mer om Runes kapasitet både når
det gjelder begreper/språk og leseferdigheter og forståelse i den
sammenheng. Dette blir stadig mer viktig fordi han må ha noe å
strekke seg etter samtidig som en ikke må “legge lista for høyt”.
Dette ble avklart med Rune på møtet. Personalet er også opptatte
av at dagen for Rune bør bli noe mer enn at det snakkes om
praktiske trivielle ting. Utfordringen vil ligge i å hjelpe ham til å
formidle tanker og opplevelser og på den måten utvide hans
ekspressive repertoar.”
(Utdrag fra notat etter oppsummeringsmøte i bomiljøet august
2001.)
20

Bilde av liste med symboler
Kartlegging av Runes språkforståelse
Runes støttepersonell ytret nå ønske om en kartlegging av Runes
språkforståelse. I samråd med foreldrene ble dette gjort av PPT i
kommunen:
I oppsummeringen fra PPT sies det:
”Rune har en god situasjonsforståelse og nyttiggjør seg
situasjonen som en hjelp til auditiv forståelse. Han viser under
denne kartleggingen ei grei språkforståelse for innholdsord som
substantiv og verb, mens derimot ved ord som ikke har noen
konkret betydning, viser han en mangelfull forståelse. Dette viser
seg også ved skriving av tekst, der disse ordene mangler. Han
viser også noe manglende kjennskap til kroppsdeler ved
forespørsel om utpeking av disse. Leseforståelsen er litt vanskelig
å tolke, det kan tyde på at han forstår mye på ordnivå, mens på
setningsnivå derimot viser han her problemer. Samtidig ser vi at
han greit klarer å lese seg fram på internett.”
PPT anbefaler at Rune søker om voksenopplæring.
Fra beskjedlapper til e-meldinger
Etter hvert ble Rune mer opptatt av e-post enn av å bruke SMB til
utskrift. Han kunne hente inn navn fra adresseboken og lage nye brev og
bruke svarfunksjonen i Outlook Express. Han hadde nytte av å ha ark
med ord og uttrykk til bruk i e-post, men det virket ikke som han så noen
hensikt med å skrive for å lære hvordan ord kan settes sammen til
setninger.
21

Vi hadde fortsatt ikke tilgang til e-postprogrammet Inter_Comm der han
kunne ta i bruk symboler og tale som direkte støtte. Vi brukte mer
veiledningstid for å trene på å sende og åpne vedlegg i vanlig e-post,
hvordan hente et lagret dokument i SMB og sende det.
E-læring
Tanken var å utnytte interessen for e-post til å lage et enkelt elæringsopplegg
som kunne hjelpe Rune til å formidle e-meldinger med
enkle setningsstrukturer. Vi laget ”brev” i SMB med forskjellige temaer
som han var opptatt av: Tipping, sport, hilsninger osv. Oppgavene bestod
i å kunne bruke enkle to til tre-ordsutsagn i elektroniske brev. Det første
brevet ble sendt med en enkel instruksjon om å åpne vedlegget, skrive det
ut, bruke SMB til å svare og sende det som vedlegg til min adresse.
Dette opplegget ble satt i gang i desember 2001. Det viste seg at
omstruktureringer av personellressursen i kommunen førte til at en
sentral kontaktperson fikk andre arbeidsoppgaver. Rune klarte ikke å
administrere dette uten god støtte av personell omkring seg.
Bruk av elektroniske tavler i SMB for å bygge setninger
På nyåret 2002 startet vi derfor med å lage systemer som Rune i større
grad kunne administrere selv. Vi laget et skrivemiljø av elektroniske
tavler i SMB.
Bilde av et skrivemiljø
Rune var med og bestemte hvilke ord han ønsket å ha med på de
forskjellige tavlene. Runes skrivetavle hadde temaene: Beskjed, Spør,
Håndball, Sykkel, Bowling og Ukedagene med flere ord for hvert tema.
Han lærte fort å hente og administrere tavlene og kunne lete fram de
forskjellige ordene og klikke dem inn i skrivefeltet. Rune ønsket å ha et
oppsett som sendte bare tekst til skrivefeltet, mens tavlene hadde både
tekst og rebussymboler. Det ble lagt vekt på betydningen av at
støttepersonell motiverte Rune til å skrive litt hver dag. Konkret skulle
22

han hver dag bruke skrivetavla til å fortelle:
• Dag og dato
• Hvordan været var
• 2-3 enkle setninger om hva han har gjort om dagen
• Skrive det ut og sette det i en bestemt perm.
Etter en tid så vi at dette ikke var en arbeidsmåte som motiverte Rune.
Det ble nok oppfattet mer som et pliktløp, kanskje fordi det ble usynlig
der det stod i permen?
E-post er tingen!
I hele prosjektperioden har Rune brukt e-post for å gjøre avtaler med sin
støttekontakt, for å gi beskjeder til personalboligen og i kommunikasjon
med undertegnede. Det viste seg at hvis e-posten på hans maskin ikke
fungerte, så han ingen særlig hensikt med å bruke maskinen, heller ikke
for å gjøre øvelser i SMB. Her er et eksempel på en mail:
Hei Maia
Søndag 14.10.01
Klno Det Største I Verden
Restaurant Mat Dikk Pizza
Jorunn (støttekontakt) og Rune
HILSEN Rune
På evalueringsmøte vår 2001 kom det fram at Rune hadde begynt å
skrive uforståelige e-postmeldinger til personalet siste halvåret:
Hei (navn på bolig)
uke 20 mai kommer jeg du er meg
Jorunn (støttekontakt) vær så snill bra
Skole bra jeg er meg Jorunn snill
Skole (stedsnavn) takk på nå er du
HILSEN RUNE / UKE
En rekke slike meldinger kom i en periode. Og det ble reflektert omkring
hva dette kunne bety. Han hadde begynt å bruke en hel del abstrakte ord
som han ikke klarte å sortere på en måte som var forståelig for oss. Ord
som jeg, meg, du hadde han ikke brukt tidligere. Han brukte sitt navn for
jeg og navn på personer han skrev om. Enkelte i personalet mente at
SMB ikke var egnet for Rune, at det bare gjorde ham forvirret, mens
andre mente at det var snakk om visse forutsetninger for at Rune kunne
ha nytte av et slikt program. En av de lokale veilederne (som fikk sitt
arbeid omdefinert og gikk ut av prosjektet) skrev i sin sluttevaluering:
” Det må satses mer på motivasjon for bruk av data.
Kontaktperson og tjenesteytere generelt må selv ta initiativ til
bruk av data v/kommunikasjon v/miljøarbeidet hjemme hos
brukeren.”
(Fra evalueringsskjema, lokal veileder, vår 2001)
23

I samtale med denne veilederen ble det sagt ganske direkte at det var
viktig å være til stede sammen med Rune, oppmuntre og støtte ham i
arbeidet med SMB. Hun mente at han hadde potensial til å lære å
uttrykke seg bedre skriftlig, men at han ikke kom videre bare ved å sitte
alene å skrive.
Fordi vi fikk signaler om at e-post programmet Inter_Comm muligens
ble ferdigstilt i september 2002, forlenget vi prosjektet med et halvt år.
Vi fortsatte med øvinger på setningsbruk og bruk av e-post ut året. Rune
hadde hele tiden ønsket å ha flere å utveksle e-post med. Et
voksenopplæringsmiljø i Møre og Romsdal hadde også prøvd ut SMB i
et års tid. Vi kom da på tanken om at det muligens kunne være mulig å få
til e-post-kontakt mellom Rune og to brukere der. Dette viste seg å være
lite motiverende for begge sider. Her var det snakk om å få til
kommunikasjon mellom mennesker som aldri har møtt hverandre. Å ha
som utgangspunkt at de kunne ha interesse av å kommunisere fordi de
brukte samme kommunikasjonsprogram, var helt feil. Det at en har en
felles måte å uttrykke seg på, betyr ikke at en har noe felles å
kommunisere om!
Inter_Comm er i skrivende stund ennå ikke kommet på det norske
markedet, og vil derfor være uprøvd i dette prosjektet.
Ble Rune flinkere til å uttrykke seg skriftlig?
Disse vurderingene er basert på evalueringsskjemaer fra juni og
desember 2002. Skjemaene er utfylt uavhengig, av to forskjellige lokale
støttepersoner. I tillegg har Rune deltatt ved alle faglige veiledninger i
prosjektperioden, til sammen 23 veiledninger. Jeg har også hatt
arbeidsmøter bare med Rune.
Beskjeder og oppslag
Vi så ganske fort at det å få sin egen pc stimulerte Rune til
skriveaktiviteter. Han skrev beskjeder til personalet hvis han var syk, om
han skulle et ærend eller på tur sammen med foreldre eller støttekontakt.
Da laget han et dokument i Skrive med Bilder som han skrev ut og
leverte. Dette skjedde særlig hvis det var endringer ut fra oppsatte avtaler
og planer.
Fordi han tydeligvis ble interessert i ordene og symbolene, laget han på
eget initiativ ark med ord og symboler som han skrev ut og brukte til
avskrift. Det så ut som symbolene var den støtten han trengte for å
skjønne, i hvert fall ord for konkreter. Han hentet disse ordene fra aviser
og internett, ofte om temaer han er opptatt av. Han laget ukemenyer for
middag til sin oppslagtavle og invitasjon til sin 40-årsdag.
Å øve inn nye ord og setninger for å få et bredere uttrykksrepertoar
Å øve setningsstrukturer ved bruk av tavler etter oppsatte maler, så ikke
ut til å motivere Rune til skriftlighet. Øvelsene hadde ingen annen
hensikt enn å være eksempler som han kunne bruke i andre
24

sammenhenger. Det kom ingen umiddelbar respons som det gjør når en
sender e-post. Rune arbeidet mye alene med dette, da var det ikke lett å
se nytteverdien. Trening med enkeltord- og setningsbruk i e-post,
sammen med flere personer som er ”interessante” for Rune, ville nok
vært en arbeidsform som passet ham bedre. Dette viste at han var genuint
opptatt av reell samhandling og kommunikasjon.
E-postmeldinger
Fra første stund var Rune opptatt av e-post og kalenderen i Outlook
Express. Han begynte å legge inn avtaler i kalenderen, og etter en kort
innføring i postprogrammet og oppfølging lokalt behersket han å skrive
elektroniske meldinger. Han gjorde avtaler med støttekontakten og skrev
meldinger om ting som hadde skjedd: Hvem som hadde vunnet i
sportsturneringer, om han hadde vunnet og fått medaljer, om han hadde
opplevd noe spesielt som å reise til syden eller å gå på kino sammen med
støttekontakten. Han prøvde også å skrive til tidligere kjente, men
endringer i adresser og lignende gjorde det vanskelig. Fra de første
beskjedene til de senere meldingene kunne en se at Rune har fått flere ord
å uttrykke seg med. Selv om han ikke skrev i tradisjonelle
setningsstrukturer, tok han i bruk to-ordsfraser og enkle setninger som
ofte brukes i brev som: Takk for brev, veldig bra, ha det osv.
Hva sier evalueringsskjemaene?
Støttepersonene sa i sine evalueringer at de hadde inntrykk av at Rune
tok initiativ til å formidle seg skriftlig, forstod bedre, uttrykte seg bedre
skriftlig og brukte flere ord skriftlig. Videre at bruken av PC bidro til at
Rune fikk forståelse av hva som skal skje i løpet av dagen/morgendagen,
at det hjalp ham til å planlegge handlinger, bearbeide opplevelser og
sette ord på ting i nære omgivelser. Det kom også fram at han var mest
opptatt av tekst med symboler og ikke brukte bilder og lyd så mye.
Videre at han jobbet mest alene og ”i perioder” med kontaktpersoner.
Det ble sagt at han i stor grad hadde glede/gode opplevelser ved å bruke
data, og at det hadde praktisk nytte som et kommunikasjonshjelpemiddel.
Det hadde tidligere kommet utsagn om at initiativ fra lokale veiledere
måtte til for å motivere Rune til videre arbeid. På spørsmålet om Rune
brukte annen programvare enn SMB, nevner begge kontaktpersonene
internett og E-post.
Avsluttende kommentarer
I og med at kommentarene er såpass positive, kan en ane en holdning om
at ”noe er bedre enn ingenting”. Rune er en positiv mann, klarer seg stort
sett selv med litt støtte fra miljøpersonale og familien. Han har egen
leilighet og er i arbeid. Han er aktiv på fritida og klager omtrent aldri på
noe. Han utfordrer ikke sine omgivelser mer enn naturlig er. Han har ikke
ekspressivt språk, men ” har likevel klart seg godt” ville nok de fleste si.
Som veiledere har vi vært opptatte av at han skulle få hjelp til å utvikle
bedre skriveferdigheter som kan kompensere for mangelen på muntlig
25

språk. Som vanlige skriftbrukere har vi tatt utgangspunkt i at det vil være
naturlig å bruke enkle tradisjonelle setningsstrukturer.
Vi så tidlig at Rune hadde en annen måte å uttrykke seg på, med
enkeltord som gjerne var konkrete. Måten han intuitivt satte opp ordene
på, gjorde at det slett ikke var vanskelig å forstå enkle beskjeder. Vi
diskuterte om det var best og mest riktig å la ham videreutvikle sin
personlige uttrykksform, uten for mye innblanding og bare utvide
ordforrådet, eller om vi skulle prøve å lære ham å skrive på ”vår måte”,
ved bruk av enkle setningsstrukturer. Vi hadde tanker om at en mer
variert ordbruk og sammensetning av ord, kunne gjøre ham til en mer
likeverdig samtalepartner og at ikke alt fikk preg av beskjeder.
Til nå ser det ut som Rune har vært mest bekvem med å skrive fritt i
dokumentet, uten tavler med ferdigdefinerte ord eller setninger. En kan
tenke seg flere årsaker til dette:
Han har jobbet mye alene og da har det vært mer lettvint å skrive direkte
i dokumentet enn å lete fram tavlesystemer. Han har gjennom årene, om
ikke systematisk men via forskjellige opplæringsopplegg, lært å bruke
bilder og konkreter for å uttrykke seg, så bruk av setningsstrukturer ser
ikke ut til å være hans uttrykksmåte, selv om han hører det til daglig.
I e-postsammenheng lærte Rune fort å bruke tegn for å uttrykke ting.
Variasjoner av :-) -tegnet dukket tidlig opp i noen av mailene hans. Dette
har gitt tanker om at SMS-språket er noe det kanskje kunne arbeides
videre med.
Rune foretrekker enkle streksymboler uten farger og er svært bevisst på
hvilke tegn som skal representere de enkelte ordene. I SMB kan han med
en funksjonstast velge mellom flere alternativer til ordene eller å fjerne
dem. Det tyder på at symboler som bildestøtte har betydning for ham. På
den annen side liker han best å sende e-post og lage beskjeder som viser
bare tekst. Det har sikkert sammenheng med at han vil uttrykke seg som
”folk flest”.
Det er nok ikke tvil om at Rune har stor glede av å formidle seg skriftlig
ved hjelp av datamaskinen. For å prøve ut dette i skrivende stund, sendte
jeg en mail til Rune og spurte om han hadde det bra:
Hei Rune!
Har du det bra?
Har du vært på ferie?
Hilsen Maia ;-)
Svaret kom:
maia
(navn på fotballklubb) forballspiller
vi skal reise meg fly buss og båt ruta er som følger
fly fra værnes 29.0.8.0.3 ank flesland
26

uss fra flyplassen til båthavn avreise m båt til ervik på stord
retur 31.0.8.0.3 fra stord
fly fra flesland ank værnes
henne koste pæng
Hilsen Rune
Det er ikke vanskelig å forstå denne meldingen. Det er ikke riktig å si at
han svarer på det jeg spurte om i mailen. Men han ga et svar som
inneholder informasjon om noe som var aktuelt for ham akkurat da. En
kan se videreføringen av tidligere strategier: Først setter han fokus på
idrettslaget og at det dreier seg om fotball. Dernest har han tydeligvis
plukket ord og uttrykk fra brev han har fått med informasjon om denne
turen. Det kan en se av uttrykk som…… ….ruta er som følger… mfl.
Det som er nytt i denne meldingen, er bruk av et dialektuttrykk til slutt:
”henne koste pæng” som betyr ”Dette koster penger.” Utsagnet er jo helt
på sin plass, og det er mulig at han har sett det skrevet tidligere.
Dette viser at Rune videreutvikler sine strategier. Han er kreativ og finner
egne måter å svare på. Det å samhandle med noen på denne måten ser ut
til å motivere til skriftlig samhandling.
Guri
Med utgangspunkt i samme målsetting, ble starten for Guri litt
annerledes. For å skape forståelse av at noe skjer på skjermen når det
trykkes på et tastatur (årsak – virkning), var det innledningsvis viktig å ha
et program som var enkelt å bruke til egne digitale bilder og lyd. Guri
fikk derfor ta i bruk verktøyprogrammet Musse. Det ble tatt bilder med
digitalt kamera i nærmiljøet og på voksenopplæringen, og hennes søster
tok bilder av mor, far, søsken, nieser, nevøer med flere. Fra starten ble
det gitt opplæring i bruk av programmet Musse og digitalt kamera knyttet
til dette. Først ble det laget album om personer som Guri likte å se på.
Hun selv og andre fikk legge til lyd. Guri kunne se at bildet kom på
skjermen når hun trykket på en bryter og høre tale/lyd når hun trykket
den andre bryteren. Bruken av SMB ble noe tonet ned, men ble brukt av
støttepersonene til å lage bildemateriell som ble skrevet ut og plastbelagt.
Hvordan dette ble brukt sammen med Guri vil bli beskrevet senere.
Første oppsummeringsnotat
Etter en introduksjonsperiode på fem måneder med kurs og veiledninger,
ble det i august laget et første oppsummeringsnotat:
”I oppstarten behøvde Guri trening i bruk av to brytere der en
skifter bilde med en bryter og en hånd, og får høre lyd/tale ved
trykk på den andre bryteren. Dette lar seg gjøre på en enkel måte
i Musse verktøyprogram. Nå skjønner hun at noe skjer, avhengig
av hva hun trykker på. I løpet av sommeren er det lagt inn bilder
med tilhørende tale og lyd. Miljøpersonalet synes at de nå er
27

kommet godt i gang og ser at Guri har glede av å se på bilder i
Musse. Hun har lært seg å si navn hun ikke kunne tidligere og
hun uttaler mange navn tydeligere. Guri har også fått lese inn
tale selv, og hun synes det er ekstra stas å høre seg selv snakke.
Hun vi gjerne være den som styrer programmet. Mange av de
andre i bofellesskapet synes nå det er spennende å komme på
besøk til Guri, noe hun liker svært godt. Da får de se seg selv og
andre kjente på datamaskinen. På den måten får hun mye positiv
oppmerksomhet.”
(Utdrag fra notat etter oppsummeringsmøter i bomiljøet og i
voksenopplæringen)
Bruk av Musse
De lokale veilederne kom fort i gang med å legge inn bilder som Guri
syntes det var morsomt å se på. Snart ble bildene ordnet etter tema som
Personale Kvinner, Personale Menn, Familien min, Dyr osv. Et
oppstartsikon ble lagt ut på pc-ens skrivebord og Guri lærte etter hvert å
starte et album. Familien ble engasjert til å ta bilder og Guri fikk etter
hvert en ganske komplett samling bilder som kunne brukes. Det ble også
fortalt av en ny i personalet som ikke hadde erfaring med bruk av data, at
Guri hadde vist henne hvordan datamaskinen skulle startes.
Fra Musse til SMB
Både støttepersonene og lærer ved voksenopplæringen deltok sammen på
de første veiledningene. Det var viktig at alle ble trygge på bruken av
programmene, innlegging og bruk av bilder, samt ha en felles strategi for
hvordan Guri skulle involveres mer i bruken. På grunn av at alt var nytt,
ble det mye fokus på maskin og teknikk i starten, men av loggboka kan
en se at metodiske innfallsvinkler ble drøftet på hver veiledning. En
gjenganger i starten var hvordan ta i bruk SMB med utgangspunkt i det
samme bildemateriale som er brukt i Musse. Stort sett kan en si at Guri
selv har vært mest aktiv når hun har brukt Musse, mens støttepersonene
har brukt SMB for å lage materiell som Guri har brukt til språktrening
sammen med resten av personalet og med-beboere.
De lokale støttepersonene og voksenopplæringen var flinke til å bruke
SMB for å lage materiell som Guri brukte i forskjellige sammenhenger:
Bilder til å ha med seg
Guri likte å ha med seg bildene av familie og kjente når hun vandret
omkring. Hun viste dem fram og fikk på den måten kontakt. For henne
var det viktig at hun hadde hele utvalget av bilder som ble brukt i andre
sammenhenger.
28

Bilder til å ha med seg
Bilder og symboler til oppslag
Bilder av personalet og symbolbilder om aktiviteter ble laget for å
visualisere dagens aktiviteter på ei oppslagtavle i Guris leilighet. Det ble
laget prosedyrer på at neste dags aktiviteter skulle monteres opp dagen i
forveien sammen med Guri. I voksenopplæringen ble de samme bildene
og symbolene brukt i samtalegrupper, på talemaskin og som oppslag i
ukeplaner.
Bilder og symboler på oppslagtavle
Bilder og symboler til spill
Det ble også laget bilde- og symbolkort som ble brukt til memory og
lottoaktiviteter i miljøet. Det førte til at flere enn de spesielle kontaktene
torde å ta i bruk materiellet og på den måten ble mer fortrolig med
symbolbruken. Vi valgte å bruke tekst under symbolene, noe som ga en
bedre tilgjengelighet for alle. Vi hadde ingen intensjoner om at Guri
skulle lære å tolke vanlig skriftspråk.
29

Spill: Matching av bilde og symboler
Å lage tavler med enkle setninger i SMB
Det ble gitt veiledning i å lage enkle tavler i SMB: To- og treordsfraser
som:
Jeg heter Guri
Mamma heter ….
Pappa heter….
Søster heter….
Bror heter…
Disse ble laget med enkle symboler og foto av personene. En og en
setning kom fram på skjermen og ble opplest ved trykk.
Tavler med setninger i SMB
Samspill ved datamaskinen
Forskjellige måter å samspille på ved datamaskinen ble mye drøftet med
de lokale veilederne. Her nevnes noen eksempler fra loggboka:
30

• Guri velger ett av sine kort som hun liker å ha med seg. En
sekretær/hjelper skriver navnet/begrepet i SMB, Guri får trykke
på en bryter og det leses opp ved hvert trykk.
• Handlingsrekker av kjente aktiviteter visualiseres ved hjelp av
symbolbrikker og bilder. Veileder kan i etterkant være sekretær
og skrive fraser ved bruk av SMB.
• Å sitte sammen og visualisere ting som skal gjøres og hvordan
ting kan gjøres (planlegging).
Det ble laget mye bilde- og symbolmateriell som kunne supplere slike
aktiviteter: Familie, personell, hygiene, ting i leiligheten, fra jobb
(keramikken), om følelser, aktiviteter hun deltar i, om været osv. Alt ble
plastbelagt, klippet ut og lagt lett tilgjengelig for personalet.
Det ble anbefalt å ta utgangspunkt i en del to-ordsfraser som Guri
allerede hadde og som hun spontant brukte.
Tok Guri i bruk skriftlige symboler/bilder til formidling på og
mellom forskjellige arenaer?
Fordi Guri stort sett ikke har vært til stede ved veiledningene, legges
evalueringsskjemaene, oppsummeringsmøter og loggføring i samtaler
med støttepersoner til grunn for å beskrive hennes ferdigheter. Vi har
valgt å definere også bilder som skriftlige symboler. Den ene
støttepersonen har gitt gode beskrivelser av aktiviteter fram til august
2002. Hun gikk da over til en annen jobb. I en overgangsperiode ivaretok
vi opplæring av en ny person som etter et halvt år var med på en
oppsummering på nyåret 2003. Voksenopplæringen deltok i
oppsummeringsmøtet i august 2002.
Hva sier evalueringsskjemaene?
Fordi Guri kunne si enkeltord, spesielt navn, var det vesentlig for henne å
utvide sitt ekspressive repertoar. Hun ble lett irritert når andre ikke
forstod hva hun ville fortelle eller spørre om. På spørsmål om Guri
uttrykte seg bedre ble det sagt:
”Tjenestemottaker uttrykker seg bedre. Bruker navn på flere
personer. Henvender seg til personer med navn, prøver å si flere
navn, nå kan hun si en god del flere. Hun viser veldig glede selv
over å kunne flere navn. Hun er veldig stolt over bildene hun har
av personalet/andre, og hun tar ofte kontakt og viser fram/vil
snakke om bildene/personene.”
(Evalueringsskjema, lokal veileder, høst 2002).
”Det rapporteres at eleven viser noe bedring i kommunikasjon
(tale). Hun legger noe mer vekt på å uttale seg.”
(Evalueringsskjema, voksenopplæringen, høst 2002).
Fra evalueringsskjema datert 05.02.03:
Ny lokal veileder har inntrykk av at:
• Guri tar initiativ og vil gjerne si noe, lytter mye, prøver å gjenta,
31

lir ivrig.
• Personalet forstår henne bedre.
• Hun fortsatt har vanskelig for å forme ord, men peker, viser og
sier ja til det rette.
• Hun bruker flere ord, også fraser som: Gå tur.
• Guri har glede av og gode opplevelser ved å bruke data fordi hun
liker å gjøre ting sammen med andre, liker godt å ha med en av
de ansatte.
• Hun har praktisk nytte av det fordi hun har fått laget
oppslagtavle, går omkring med bildene, tar kontakt og prøver å
benevne.
• Guri har forandret seg det siste året. Støttepersonen tror det
kommer av at hun har fått mer positiv oppmerksomhet.
• Hun er blitt roligere og det kommer mindre banneord.
Fra evalueringsskjemaet om hvordan Guri likte å bruke SMB/Musse:
”Tjenestemottaker liker veldig godt å bruke Musse eller de ulike
ikonene som er lagt ut på skrivebordet: Guris familie, personal,
kvinner, menn, arbeidsplassen, dyr. Guri liker også å bruke bilde
med lyd, hun trykker selv på begge knottene/styrer dem selv. Vi
har ikke brukt SMB så mye ennå, men det tror jeg blir mer etter
hvert.”
(Fra evalueringsskjema, lokal veileder, høst 2002).
Avsluttende kommentar
Personalet ga uttrykk for at Guri er nysgjerrig av natur og vandrer mye
omkring. Hun ville helst ikke være i leiligheten hvis det ikke skjedde noe
der som interesserte henne. De hadde erfaringer med at det var best om
hun fikk oppmerksomhet fra en person om gangen. ”Da er data´n fin å
samles om”, ble det sagt. Hun kunne starte datamaskinen. Men hadde
vansker med å manøvrere seg fram til riktig ikon; eksempelvis hvis hun
ville vise albumet med bilder av dyr. Den ene av de lokale veilederne var
mer opptatt av å lære å ta i bruk maskin og programvare enn den andre.
Hun var interessert i å reflektere om språk og kommunikasjon ved
veiledningene.
Det som kom fram ved de skriftlige evalueringene, i loggene og ved
samtaler, var at noe skjer når ting settes på dagsorden. For Guri, som for
mange i lignende situasjoner, kan det være at å videreutvikle et mer
funksjonelt språk ikke var satt godt nok i system. I en travel hverdag med
praktiske aktivitetstilbud på formiddag og ettermiddag, kan en lett
glemme å stoppe opp og tenke gjennom hvordan det kommuniseres med
mennesker som har få ord de kan bruke for å uttrykke seg.
Det er ikke sikkert det er så mye som skal til for å høyne bevisstheten hos
de ansatte. I dette tilfelle var det en datamaskin og programvare som førte
til at det ble satt fokus på språk og kommunikasjon for Guri. Det førte til
at arbeidet med dette ble prioritert. Arbeidstid ble omdisponert slik at
støttepersonene hadde muligheter til å dyktiggjøre seg og bistå Guri på en
bedre måte. Disse personene så snart at mye også kan gjøres annerledes
32

og bedre, noe jeg vil komme nærmere inn på i siste del av rapporten
under tilnærmingsmåter ved implementering av maskin- og programvare.
Paul
Paul ble valgt ut som deltaker i prosjektet fordi han nettopp hadde startet
et opplegg med lesing og skriving ved voksenopplæringen. Det ble lagt
vekt på at han var veldig motivert, spesielt for skriving. De ansvarlige
ved voksenopplæringen håpet at symbolene i Skrive med Bilder kunne
bli et supplement ved skriveaktiviteter.
Paul kunne godt føre en samtale, men han snakket litt stotrende og virket
usikker og sjenert. Han tok sjelden initiativ til å fortelle noe eller å spørre
om noe, men svarte på spørsmål. På grunn av at det var få mennesker
med kunnskaper om bruk av data i miljøet omkring Paul, fikk han
støttekontakt som skulle ivareta arbeidet med SMB og digitalt kamera.
Midtveis i prosjektet sluttet den første støttekontakten og en ny kom inn
ganske umiddelbart. Selv om støttekontaktene jobbet bra med Paul, var
voksenopplæringen det stabile elementet for ham i prosjektet, spesielt i
første halvdel.
Første oppsummeringsnotat
De fem første månedene fikk Paul hjelp av støttekontakten til å skrive om
ting han gjorde. Det ble tatt bilder av nærpersoner og nærmiljø som ble
lagt inn i SMB:
”Paul liker å bruke datamaskinen. I boligen har de til nå brukt
Skrive med Bilder til å sette opp handlelister og skrive om
hendelser i hverdagen. I fortsettelsen skal Paul i større grad
bruke det for å bearbeide og snakke om ting han har vært med på
i fritiden. Han liker å skrive avskrift og få ordet opplest av
Taleboka. De som arbeider i boligen sier at han er blitt flinkere til
å bruke tastaturet og finne de forskjellige bokstavene.
Paul kan ha problemer med å skille mellom formlike bokstaver (
bl.a. p, b, d). Det er derfor bestemt at synet skal sjekkes, slik at
han eventuelt kan få nye briller. Her må en også være
oppmerksom på den auditive siden fordi disse lydene er rimelig
lydlike. Han bruker bokstavnavnet, ikke lydering, når han skriver.
I utgangspunktet har det vært lagt opp til at Paul skulle få en
enkel systematisk opplæring i lesing og skriving via
voksenopplæringen. Dette har vært gjort ved at det er laget ord
og svært enkle setninger (to til tre ord) som det er blitt øvd på,
knyttet til daglige gjøremål. Her har han best likt å bruke
ordlister med PCS-symboler (enkle strektegninger med farger).
Paul har også øvd på å avslutte datamaskinen på riktig måte. Tre
sentrale taster er markert. I samtale med lærer på
voksenopplæringen ble det foreslått å nummerere de tre tastene
33

fordi Paul kan telle og får dermed anvende og vedlikeholde
kunnskaper om rekkefølge.”
(Utdrag fra notat etter oppsummeringsmøter i bomiljøet og i
voksenopplæringen).
Enkel arbeidsplan for bomiljøet
Etter hvert ble det naturlig å presisere fordeling av arbeidsoppgavene
mellom bolig og voksenopplæring. Voksenopplæringen skulle fortsette å
ha den formelle lese- og skriveopplæringen. Støttekontakten i boligen
skulle hjelpe Paul med å skrive om ting som ble gjort i fritiden, og bruke
digitale bilder som støtte i tillegg til symbolene. Vi ble enige om at
følgende kunne være en momentliste å arbeide etter i boligen:
”Ta bilder, se på dem, velge ut hva en vil ha.
Eventuelt skanne bilder/postkort av papir
Bruke bilder som er lagt på CD
Tilpasse bildene i Paint
Ta dem inn i SMB
Skrive enkle setninger om det som har skjedd hjemme/ute
Lage oppskrifter med symboler og bilder. Ta bilde av resultatet
(eks. vafler)
Lage kort med bilder/symboler/ordbilder til matching
(legge setninger og skrive det inn i SMB)
Skrive ut, sette inn i permen
Ta med til voksenopplæringen
Lage enkle setninger som også kan brukes for å sende mail til
familien, på sikt, og som en forberedelse til å bruke mailprogrammet”
(Utarbeidet i veiledningsmøte med ledelse, lokale veiledere og
voksenopplæringen, 6.02.2002)
Arbeidsformen ville da naturlig være en til en, der Paul og støttekontakt
samarbeidet og snakket sammen om det som ble gjort.
Voksenopplæringen hadde som oppgave å ta i mot noe av det som Paul
formidlet skriftlig og implementere det i sitt opplæringsarbeid:
Systematisk trening på enkle setningsstrukturer om tema som motiverte.
Temabøker
Det ble foreslått at en kunne lage temabøker fra besøk de gjorde på steder
som betyr noe for Paul. Han har blant annet et lite småbruk som han liker
å besøke, og sitt barndomshjem som eies av familien.
Bruk av e-post
Også for Paul var det en målsetting å kunne ta i bruk e-postprogrammet
Inter_Comm når det kom på markedet. Han ville da ha muligheter for å
kunne bruke enkle setningsstrukturer med støtte av symboler og tale for å
sende og motta e-post fra sine nieser og nevøer som bor et stykke unna.
34

Tok Paul i bruk skriftlige symboler til formidling på og mellom
forskjellige arenaer?
Ett evalueringsskjema fra voksenopplæringen, oppsummeringsmøter og
loggføring i samtaler med støttepersoner er her lagt til grunn for å
beskrive Pauls ferdigheter. På grunn av langtidssykemelding i
voksenopplæringen, hadde ikke Paul noe tilbud der de to-tre siste
månedene av 2002. Men den nye støttekontakten har jobbet godt sammen
med ham i boligen.
Hva sier evalueringsskjemaene?
På spørsmålet om Paul har hatt eller vil få glede/opplevelser ved å bruke
data, nytte rent praktisk eller nytte under visse forutsetninger, sies det:
”PC (SMB) er en del av hans undervisningsprogram. Han ga selv
uttrykk for at han ønsket å bruke PC mer og viser fortsatt iver og
interesse. Det synes som han er blitt litt tryggere på å uttrykke seg
skriftlig. Han er litt tung på handa og det kommer derfor ofte flere
like bokstaver samtidig. Dette oppdager han selv og fjerner de.
Viser stor tålmodighet før han har fullført oppgaven……….
Når vi er sammen blir vi enige om hva som skal skrives og
deretter skriver han avskrift…….
Han bruker lang tid på å sette bildene/symbolene i samband med
ord. Det må da tas med i vurderingen at eleven er 60 år og at
han aldri har vært vant til å forholde seg til ord. Bildene er nok
primært en støtte i lesing. Lyden virker som forsterker.”
(Evalueringsskjema voksenopplæringen høst 2002)
Den ansvarlige ved voksenopplæringen sa videre at for å få progresjon i
arbeidet, var det viktig med større aktivitet i boligen og at årsaken til at
det ble for lite oppfølging kunne være at støttekontakten også hadde
andre oppgaver.
”Men eleven viser glede ved å bruke data. Han har ikke til nå vist
at han forstår den praktiske anvendelsen. Dette vil kanskje øke
hvis han fikk hyppigere oppfølging.”
Bruk av skrivetavler
Da ny støttekontakt som hadde bedre grunnleggende datakunnskaper
kom inn i bildet, laget vi enkle skrivetavler. Vi brukte uttrykk som: Jeg
heter Paul. Jeg er 60 år. Jeg arbeider på snekkern. osv.
Fra loggbok, Trøndelag kompetansesenter (TKS)
”Paul øvet seg på å bruke joystick mens han skrev ordene som
avskrift inn i rutene. Han klarte det ganske bra etter hvert.”
Tidligere hadde han hovedsakelig forholdt seg til tastaturet ved skriving.
Etterpå fikk han prøve å bruke skrivetavlene. Selv om det tok litt tid,
klarte han å plassere markøren på et bestemt felt i tavla og trykke venstre
tast. Det at han hadde et felt å forholde seg til, gjorde det lettere å
manøvrere. Hele ordet kom da opp i dokumentet og ble opplest. Lyden
ble bekreftelsen på at han valgte riktig ord. Han fikk bestemme farten
35

selv og hadde tid til å glede seg over lydresponsen før han gikk videre.
Fra loggbok, TKS:
”Paul øvde seg etterpå med å klikke setningene opp i skrivefeltet.
Han koste seg!”
Avsluttende kommentar
Umiddelbart var det ikke lett å se om Paul hadde utviklet
skriveferdigheter som gjorde at han uttrykte seg bedre skriftlig. Det en
tydelig så, var hans glede over å ”få lov” til å bruke datamaskin med
programvare (lyd og bilde) som ga ham rask tilbakemelding og
bekreftelse når det han gjorde var riktig, og at han kunne bruke den tiden
han trengte for å gjøre dette. Det ble sagt at han ennå ikke har forståelse
av nytten disse ferdighetene kan ha for ham. Det var likevel tydelig at
han opplevde likeverdighet i betydningen: ”Jeg kan bruke datamaskin,
jeg kan skrive som andre”.
Det å ha en støtteperson som kan samtale med Paul, samtidig som han får
uttrykke noe skriftlig, kan gjøre ham mindre usikker og føre til at han får
mer flyt i det muntlige språket. To år var ikke lang tid, fordi så mye nytt
kom til samtidig som nye, lokale støttepersoner kom inn underveis. Paul
behøvde tid for å lære det nye og stabilitet for å vedlikeholde det som var
lært. Også for Pauls vedkommende kom det fram opplysninger i
evalueringene som tydet på at tidsressurs og organisering hadde
betydning for utbyttet i prosjektet. Det vil bli mer omtalt i siste del av
rapporten om å finne gode eksempler på forskjellige tilnærmingsmåter
når programvaren skal introduseres og implementeres i praksis, for
brukere og veiledere.
Tilnærmingsmåter og implementering for
brukere og veiledere
En parallell målsetting var:
Å finne gode eksempler på tilnærmingsmåter når programvaren skulle
introduseres og implementeres i praksis, for brukere og veiledere.
For å gi et mer helhetlig bilde av tilnærmingsmåter for brukere og lokale
veiledere, gis en kort gjennomgang av hva som ble gjort felles.
Eksempler på tilnærmingsmåter overfor brukerne i prosjektet, er også
kommet fram under beskrivelser i rapportens første del. Eksempler på
praksis og forslag til forbedringer er hentet fra logg og
evalueringsskjemaer.
Felles kursdag
Programmet SMB ble introdusert på et samlet kurs for de lokale
veilederne og ansvarlig i voksenopplæringen som hadde oppfølgingen av
Rune, Guri og Paul. Det var en første innføring der vi gjennomgikk
enkel bruk av programmet. På forhånd hadde to av miljøene og ansvarlig
ved voksenopplæringen vært på besøk og sett på programmet på
36

Trøndelag kompetansesenter. Vi hadde tidligere bistått de lokale
veilederne og avdelingslederne med en begrunnet søknad til
hjelpemiddelsentralen for å få maskiner, programvare og annet
tilleggsutstyr på plass. En bruker hadde ikke fått maskin og utstyr i
boligen da innføringskurset ble holdt.
Lokale veiledere
Ingen av de lokale veilederne hadde pedagogisk faglig bakgrunn. De var
miljøarbeidere med forskjellig utdanning og lang praksis. De hadde
kunnskaper om brukerne gjennom sitt virke som miljøarbeidere.
Ansvarlig i voksenopplæringen var vernepleier.
Organisering og lokal veiledning
Kursdagen ble avrundet med at vi satte opp lokale veiledningsdager fram
til sommeren. Det var enighet om å ha forholdsvis hyppige veiledninger i
begynnelsen av prosjektet. Programmet ble prøvd ut sammen med bruker
i bolig og i voksenopplæringen. Alle lokale veiledere hadde tilgang til
maskin og programvare på sitt arbeidssted og skulle først dyktiggjøre seg
selv, for så å ta det i bruk sammen med brukeren.
All videre oppfølging ble gjennomført lokalt i de tre boligene og ved
voksenopplæringen. I tillegg til faste avtalte veiledninger, var det hele
veien åpent for veiledning pr. telefon eller ekstra veiledninger lokalt. Det
ble også holdt lokale intensive kurs etter ønske fra deltakerne. Noen var
aktive og benyttet seg av dette, andre ikke i særlig grad. Telefon og epost
ble brukt for å kommunisere mellom veiledningene og til
oversending av dokumenter.
Det er tidligere nevnt at de tre brukerne hadde svært forskjellige behov,
og at vi derfor valgte å ”kjøre tre løp” med en del felles faktorer: Samme
overordnet målsetting ble definert forskjellig for de tre, to av brukerne
hadde voksenopplæring og undertegnede var prosjektleder og veileder
på alle fire arenaene. Lærer ved voksenopplæringen deltok på
veiledningene i boligene for de to som hadde voksenopplæring, fordi hun
syntes det var greit å snakke sammen og samordne arbeidet.
Informasjon om prosjektet
Pårørende hadde ingen direkte rolle i prosjektet. De ble informert
skriftlig i forkant og fikk skriftlig tilleggsinformasjon et stykke ut i
prosjektet. Vi møtte pårørende for alle tre brukerne i prosjektperioden og
vil sende informasjon om at sluttrapport er skrevet. Resten av personalet
omkring de tre brukerne har fått sin informasjon via de lokale veilederne.
Etter forespørsel er det gitt informasjon på to personalmøter i
prosjektperioden. Kommunen v/distriktsledere og avdelingsledere har fått
alle oppsummeringsrapporter og vil få sluttrapporten. Avdelingslederne
har vært med på en del møter i løpet av prosjektperioden.
Dokumentasjon og evalueringer
Alle ble bedt om å føre en åpen logg om det som ble gjort, til bruk ved
oppsummeringer og evalueringer. Miljøene fikk utdelt en bok til
formålet. Prosjektleder har ført egen logg ved alle veiledninger og
37

telefonhenvendelser, men har ikke hatt innsyn i andres, og vet heller ikke
hvor hyppig bøkene er brukt. Trøndelag kompetansesenter, ved
undertegnede, har laget referater ved møter samt oppsummeringsnotater.
Evaluering pr. skjema ble innhentet sommeren 2002 og ved årsslutt
2002. Bistand til støttepersonell har i stor grad vært styrt av lokale behov,
men vi har hele veien hatt faste avtaler om møter.
I det som er beskrevet finnes flere eksempler på praksis med positivt
fortegn. Men like mye er det kommet fram en god del momenter i
evalueringsskjemaene som sier noe om hva som kunne ha gjort
implementeringen lettere og kanskje bedre for alle parter.
Ting tar tid
Etter ett år ble det store omorganiseringer i personalet fordi kommunen la
om strukturen i sine systemer. Det ble skifte av støttekontakt. To lokale
veilederne fikk andre oppgaver, og det ble langtidssykemelding i
voksenopplæringen. Nye personer kom inn i prosjektet. Det ble vanskelig
å få kontinuitet fordi en måtte starte opplæring av personale på nytt igjen.
Vegring for å gi seg i kast med noe nytt og ukjent er ikke uvanlig i slike
prosjekter, noe en også så tendenser til her. Av tidligere beskrivelser går
det fram at mye nytt utstyr og programvare som var ukjent for deltakerne,
ble tatt i bruk i prosjektet. Dette førte nok til at det ble mye fokus på
tekniske løsninger den første tiden, og kanskje tilsvarende lite på
tilnærmingsmåter for brukerne. Noe som gjorde at en så flere
begrensninger enn muligheter både i maskin, i programvare og hos
bruker. De som hadde litt grunnleggende datakunnskaper var mer aktive
fra starten av, og det var lettere å snakke innhold med dem.
Dette er ikke ukjente faktorer i opplæringsarbeid. Det at mye var nytt for
de lokale veilederne, førte til at ting tok tid. En lokal veileder fikk
omdisponert noe av sin arbeidstid til egentrening mens bruker var på
arbeid. Det gjorde det lettere å få til fast egenaktivitet med veiledning fra
TKS på dagtid. En lokal veileder ga uttrykk for at de ikke hadde slike
muligheter. Egenaktivitet måtte gjøres på fritiden, mens veiledning fra
TKS sammen med bruker ble lagt til sen ettermiddag og kveldstid. Den
tredje brukeren hadde en hjemmedag pr uke. Denne ble delvis brukt av
lokal veileder (støttekontakt), TKS sammen med bruker, til veiledning,
opplæring og egenaktivitet.
Formuleringen i samarbeidsavtalen med kommunen sa at det skulle
”legges til rette for” at lokale veiledere fikk tid til egenaktivitet. Det kan
virke som en slik formulering blir for vag når det er snakk om å
omdisponere ressurser. Det kan da bli en avveining mellom det å ha tid
og ta seg tid, noe som igjen lett kan påvirkes av motivasjon og interesse
hos enkeltpersoner.
På spørsmålet om hvordan de lokale veilederne hadde muligheter til
egenaktivitet og gjøre forberedelser, ble følgende sagt fra en av dem:
38

”Jeg synes jeg har hatt litt for lite tid til å holde på med PC´n ,
men har fått litt bedre tid nå etter å ha snakket med
avdelingsleder. Lite eller ingen datakunnskap på forhånd har
også gjort at jeg har kviet meg litt. Jeg har vært avhengig av å
spørre andre når jeg har stått fast. Jeg synes også det har vært
vanskelig å engasjere de andre i personalgruppen i dette. Delvis
er det også manglende datakunnskap hos det faste personalet som
gjør det tyngre å få ting i gang. I fjor sommer da vi hadde vikarer
(ungdommer) som kunne å bruke data, var det mye større
engasjement i bruk av PC´n”.
(Fra evalueringsskjema, lokal veileder, høst 2002).
En av veilederne skriver:
”Det er dessverre ikke avsatt tid eller satt opp plan for dette på
fast arbeidsplass. Det er bare mulighet på fritida”.
(Fra evalueringsskjema høst 2002).
Maskin med programvare var tilgjengelig på arbeidsplassen og opplæring
i bruk ble gitt. Likevel gis det uttrykk for at det var vanskelig å prioritere
det som del av arbeidstiden. En annen av veilederne sier at både
grunnleggende kunnskaper om databruk og avsatt tid til egenaktivitet er
viktig for å skape engasjement. Men å gi to lokale veiledere omkring en
bruker opplæring og veiledning, var ikke tilstrekkelig til at alle ble så
interesserte at de prøvde å bruke datamaskinen.
På spørsmålet om det har vært interesse blant kolleger på arbeidsplassen,
svarer en veileder ja på dette. Men tilføyer at også resten av personalet
ønsker veiledning i bruk av programmet. Vedkommende har også ideer
om hvordan spredning av kunnskaper kan organiseres:
”Planlegge/få avsatt faste dager/timer ukentlig som går kun på
dataarbeid med brukeren - tett oppfølging. Sørge for at ansatte
er godt forberedt slik at brukeren kan få hjelp/støtte v/behov. God
planlegging/org. av hjelp til dataopplæringa. Bedre motivasjonen
(både bruker og ansatte)”
Videre sies:”Det er viktig å få til engasjement blant resten eller
en del av personalgruppa for å bruke de tingene vi har satt i
gang. Det er også viktig at folk tar ansvar for å gjøre ting selv.”
Her kommer en av veilederne med forslag om planlegging, organisering
og ansvarsfordeling. I dette miljøet var det et sterkt ønske om at flere, om
ikke alle, tok mer ansvar. Derfor ble det også laget materiell ved bruk av
SMB, som kunne brukes uten å ta i bruk datamaskinen. Det viste seg at
det i perioder fungerte bra.
Det var positive holdninger til prosjektet blant avdelingslederne. De
lokale veilederne måtte selv organisere egentrening innenfor eksisterende
arbeidstid. Noen av de lokale veilederne ga uttrykk for at de ønsket
sterkere føringer fra ledelsen til resten av personalet om at dette var
viktige tiltak for brukerne.
39

På spørsmålet om de som lokale veiledere har hatt utbytte av å delta i
dette prosjektet ble det sagt:
”Jeg syns jeg har lært en del om data som
kommunikasjonshjelpemiddel og ser mange av de mulighetene det
har til å utvikle språk, muligheter for samhandling, utvikle
konsentrasjon, større engasjement/glede hos både bruker og
personale.”
En annen sa det slik:
” Ja, jeg synes bruk av data har ført til ”revolusjon” innen
kommunikasjon og aktivisering for denne type brukere”.
De lokale veilederne så mange muligheter ved å ta i bruk datamaskin og
programvare for sine brukere. Praktisk bruk av datamaskin og
programvare ga forståelse av at dette er nyttig for brukeren og da ble det
selvfølgelig viktig å dele erfaringer med kolleger.
Støtte fra kolleger og ledelse - en forutsetning for
videreføring
I løpet av prosjektet ble det stadig mer tydelig at enkelte forhold skulle
vært viet mer oppmerksomhet. Det kunne virke som om det ikke var
tilstrekkelig å ha faglige drøftinger bare med de to lokale veilederne i
hvert miljø. I evalueringsskjemaene ble det gitt uttrykk for at de hadde
fått større innsikt med hensyn til språk/kommunikasjon og bruk av
maskin og programvare, men at det likevel ikke var lett å få flere fra
personalet til å engasjere seg mer.
Så lenge prosjektet var i gang hadde de lokale veilederne oppfølging fra
TKS. En av mange utfordringer i denne prosessen var å skape
nysgjerrighet, forståelse og positiv interesse hos ledelse og kolleger,
en viktig forutsetning for at arbeidet ble ført videre. Før det kunne bli et
tema i planleggingen av videre tiltak, var det viktig med grunnleggende
kunnskaper om bruk av data og om språk og kommunikasjon.
Prosjektet ble satt i gang i miljøer hvor roller i personalet, mellom ledelse
og personale og mellom personale og brukere, var godt etablerte. For de
lokale veilederne var det ikke helt enkelt å få tildelt nye oppgaver der de
måtte sette seg inn i ny praksis og i tillegg få en ny veilederrolle overfor
bruker og kolleger. For å få motivasjon til å fortsette var det nødvendig å
få mer støtte fra kolleger. Ellers ville det bli vanskelig å snakke sammen
om forskjellige løsningsmodeller.
Overføring av kunnskaper
Etter hvert som lokal veileder fikk nye kunnskaper og positive erfaringer
med praksis fikk hun et annet ståsted enn sine kolleger på akkurat dette
området. De nye erfaringene bidro til å skape avstand og ikke som
forventet, øke den generelle kunnskapen i hele miljøet.
Dette fenomenet var tydeligst i et av bomiljøene der den lokale
veilederen var sterkt motivert for å få resten av personalet til å ta
40

medansvar. Brukeren var ikke i stand til å gjøre så mye selvstendig, men
tok initiativ for å få med andre ansatte og vise dem bilder på
datamaskinen. Ikke alle i personalgruppen syntes de hadde tilstrekkelig
datakunnskaper til å følge opp slike initiativ. De hadde heller ikke vært
en prioritert gruppe fra kommunens side til å få grunnleggende
dataopplæring. Et slikt tilbud er nå kommet i gang og vil sannsynligvis
lette videre arbeid.
Dette ble ikke så synlig i de to andre miljøene fordi de valgte andre
tilnærmingsstrategier. Den ene brukeren ble fort en selvstendig bruker av
datamaskinen, og regulerte selv hva han ville bruke og hvordan. En god
del selvstyring behøver ikke å være negativt, men her førte det til at ikke
alle omkring ham så at han likevel behøvde oppbakking, for å bli
motivert til å jobbe mer systematisk med språk og skrivetrening.
Dette kom tydelig fram i ett av evalueringsskjemaene fra lokal veileder
der spørsmålet var om brukeren kunne få mer nytte under visse
forutsetninger:
”Det bør satses mer på motivasjon for bruk av data.
Kontaktperson og tjenesteytere generelt må selv ta initiativ til
bruk av data v/kommunikasjon, v/miljøarbeidet hjemme hos
brukeren.”
(Fra evalueringsskjema, lokal veileder, sommeren 2002)
Den tredje brukeren hadde sitt opplegg sammen med støttekontakten(e). I
praksis førte det til at de ikke hadde så mye kontakt med resten av
personalgruppen. I første periode av prosjektet ga voksenopplæringen
uttrykk for at de ønsket en tettere oppfølging og mer samarbeid med
støttekontakt. Dette begynte å ta form i siste halvdel av prosjektperioden.
Langtidssykemelding i voksenopplæringen førte imidlertid til at dette
tilbudet falt bort i en lengre periode. Å bruke støttekontakter kan ha en
del usikkerhetsmomenter som gjør at overføring av kunnskaper blir
vanskelig: De er ofte ikke med i etablerte samarbeidsfora og det er ikke
uvanlig at de bare blir engasjert for ett og ett år.
I alle miljøene så vi et behov for mer generelle kunnskaper om
• språk, kommunikasjon og samhandling
• hvordan tydeliggjøre spesielle behov hos brukerne
• grunnleggende bruk av datamaskin som basis for å ta i bruk
maskin og mer spesiell programvare
Bør ”tilfeldig opplæring” styres?
Felles for de tre brukerne var behov for struktur og forutsigbarhet. De
praktiske tilbudene som bolig, arbeid og fritid var godt etablerte tiltak.
Nye tiltak som ble prøvd ut i prosjektet, førte til at systemet ble utfordret
på fleksibilitet og tilpasningsevne.
Det førte til at en gjorde seg en del betraktninger om et slags ”ideelt
system” som kunne fungere som basis for nye arbeidsmåter, der hver og
41

en hadde roller som til sammen ble en mangeartet enhet: Et system som
takler uforutsatte hendelser som sykemeldinger, utskifting og
omorganisering i personalgrupper. Der alle har et felles ansvar, men
forskjellige oppgaver ut fra den enkelte brukers behov, engasjerte ledere
som oppfordrer medarbeidere til å ta utfordringer og som gir positive
tilbakemeldinger ved kreative løsninger. Selv om forutsigbarhet og
struktur er viktige faktorer, må ikke systemer bli ”så gode og stabile” at
de blir endringsudyktige. Da kan de heller ikke tilføres noe.
Oppsummering
Hvis det som her er kalt tilfeldig opplæring skal fungere, er det påkrevet
med struktur og stabile systemer. Å ha gode prosedyrer på loggskriving
og samarbeid på og mellom arenaer må være en del av dette, ellers blir
det vanskelig å se om noe skjer og om tiltak bør endres.
Veilederne som enkeltpersoner preger utvikling og framdrift. Ingen
systemer er så gode at de helt kan kompensere for manglende
engasjement og interesse, og ingen systemer er så dårlige at ikke en
entusiastisk og engasjert person kan skape en viss utvikling. Gode og
støttende systemer kan skape kontinuitet og ta opp i seg nye kunnskaper
som kan tilflyte nye aktører i systemet, både brukere og ansatte.
De mest begrensende faktorene for en jevn utvikling og progresjon var
mangel på stabilitet i personalet. En annen faktor er at turnusarbeid over
mange uker vanskeliggjorde regelmessig samarbeid. For å få tettere
oppfølging, ville det mest gunstige vært å involvere hele personalet i
boligene på en mer forpliktende måte enn det ble gjort i prosjektet.
I etterkant ser en at det likevel var elementer i alle miljøer som gjorde at
de tre enkeltbrukerne fikk opplevelser av å bli sett og hørt på en ny og
positiv måte. Det henger sammen med at en eller flere i hvert miljø viste
interesse, var begeistret, lot seg begeistre og begeistret andre.
Det kom fram i flere av evalueringsskjemaene at løsningen med hyppige
lokale veiledninger og samtaler har gitt veilederne nye kunnskaper om
bruk av data og programvare og om språk og kommunikasjon. Mer
usikkert er det om dette vil føre til endret praksis i fortsettelsen og om
”det nye” som er forsøkt implementert i miljøene, har startet prosesser
som fører til mer fokus på de tre brukernes behov og:
”Rett til å bli involvert i kommunikasjonssituasjoner på en måte
som ivaretar integritet og verdighet og deltakelse på en
likeverdig måte.” (Bill of Rights pkt. 11 ).
Skrive med Bilder 2000 er et teknisk lære- og hjelpemiddel som gjør det
mulig å formidle og tolke tekst, symboler og bilder uten å kunne skrive,
lese eller snakke. Skal funksjonell bruk etterprøves, må det skje i
samhandlingssituasjoner med andre mennesker der grunnlaget er
42

generelle kunnskaper om språkutvikling, kommunikasjonsprinsipper og
læringsstrategier samt spesifikke kunnskaper om den enkelte bruker.
Vi vil da få nye, unike kunnskaper om praksis, som etter hvert kan
anvendes av flere. Interesse og entusiasme i utgangspunktet, og evne til å
få med flere i fortsettelsen, ser ut til å være viktige egenskaper hos den
enkelte veileder. Tydelige signaler om støtte fra medarbeidere og ledelse
må til for å gi næring til å fortsette, spesielt de gangene det butter i mot.
Prosjektet har vist at det er stort behov for et sterkere fokus på språk og
kommunikasjonsferdigheter også hos voksne brukere. En datamaskin kan
brukes som ”et voksent” hjelpemiddel og bidra til at brukere opplever
mestring og større selvstendighet. Det er nok mange som kunne
underskrive på det tidligere refererte utsagnet (side 40):
” Ja, jeg synes bruk av data har ført til ”revolusjon” innen
kommunikasjon og aktivisering for denne type brukere”.
En revolusjon er vanligvis noe som kommer brått og som fører til store
endringer på rimelig kort tid. Noen ganger opplever en kanskje at
begrepet evolusjon er et mer dekkende uttrykk hvis en skal karakterisere
de fleste menneskers vilje til å endre sine handlingsmønstre. I dette
prosjektet kan en si at ”noe har skjedd” med alle brukerne: De er blitt sett
på en ny måte av sine lokale hjelpere, de har fått vist en annen side av seg
selv ved å ta i bruk moderne teknologi, som etter hvert er blitt vanlig
også ellers i samfunnet. Prosjektet har vært oppstarten av en prosess der
vi satte fokus på språk/tale kommunikasjon. Vi håper at denne prosessen
vil fortsette for alle tre i voksenopplæringen i samarbeid med lokale
veiledere i boligene.
43

Litteraturliste
Von Tetzcner. S., Martinsen, H.: Språk og funksjonshemming, Gyldendal
1991
Opdal, L.R.: Sosiale ferdigheter i dyadisk- kommunikativt perspektiv,
UiO, 1993
Detheridge, T&M: Literacy Through Symbols (David Fulton Publishers
Ltd.,1997)
Abbott, C: Symbols Now (Widgit Software Ltd. 2000)
Nettsider med informasjon om SMB 2000 og praktisk bruk av det:
www.widgit.com
www.normedia.no
www.statped.no/trondelag
44

Vedlegg
1. Samarbeidsavtale – utprøving av kommunikasjonshjelpemiddel til
bruker
2. Momenter til oppsummering 1 og 2
3. ”Rettigheter til å kommunisere”
45

Vedlegg 1
SAMARBEIDSAVTALE
- UTPRØVING AV KOMMUNIKASJONSHJELPEMIDDEL TIL BRUKER
Unntatt fra offentlighet ihht. Lov om off. i forvaltningen § 5a,jfr. Fovaltningsloven § 13
For utfyllende opplysninger og kommentarer vises til Vedlegg
Denne avtalen inngås mellom Trøndelag kompetansesenter og ………...kommune
Brukerens navn:
Født:
Navn på opplæringssted/arbeidssted:
Boligadresse:
Utprøvingsperiode:
1. Saksbehandlere/ansvarlige
Arbeidet i tilknytning til brukeren koordineres av to lokalt ansvarlige i kommunen i
samarbeid med hovedansvarlig saksbehandler ved Trøndelag kompetansesenter
Lokal ansvarlig:
Saksbehandler ved Trøndelag kompetansesenter:

2. Tiltak som skal iverksettes
48
Vedlegg 1
2 A. Trøndelag kompetansesenters forpliktelser:
- planlegging, informasjonsarbeid i oppstartingsfasen
- bistand med å framskaffe eksisterende dokumentasjon vedr. behov for
kommunikasjonshjelpemiddel som grunnlag for å søke om maskin- og
programvare via hjelpemiddelsentralen
- koordinering av bistand fra hjelpemiddelsentralen og programvareutviklere
- kurs i bruk av programvare, leie av kursrom og stille programvare til
disposisjon
- lokal oppfølging i perioden ved veiledning til enkeltbrukere og miljøet
omkring
- informasjon til bo-veiledere og foresatte, innkalling til felles-møter og skriving
av logg/referater i utprøvingsperioden
- bistå ved dokumentasjon i prosjektperioden og skrive prosjektrapport
- Prosjektmidler dekker i tillegg følgende kostnader:
Vikarutgifter: 500 kr for inntil to personer per bruker (til sammen 1000
kr) ved eksterne kurs
Generelle forpliktelser:
Omfanget av de forpliktelser Trøndelag kompetansesenter kan påta seg, avhenger
av hvilke behov kommunen ikke får dekket lokalt, våre begrensninger ut fra de
rammeressurser vi blir tildelt og de retningslinjer vi får for vårt arbeid fra sentralt
hold.
2 B. Kommunens forpliktelser
- legge til rette for at deltakere i prosjektet får delta ved eksterne kurs med de
betingelser som er beskrevet ovenfor
- legge til rette for at personalet som er ansvarlige kan få delta i møter og få
veiledning lokalt
- legge til rette for at personalet kan få disponere noe av sin tid sammen med
bruker til å dyktiggjøre seg i å bruke maskin- og programvare
- legge til rette for at ansvarlig personale kan bruke noe tid til å
planlegge/forberede opplegg som skal videreutvikles sammen med bruker
- kommunens ikt-ansvarlig i forhold til denne brukergruppen, har
observatørstatus og kan fritt delta i kurs og møter og på den måten ha en
koordinerende funksjon mellom prosjektet og andre, lignende tiltak i
kommunen.
- Kommunen vurderer muligheter for internett-oppkobling i boligen til brukeren
Kommunens generelle forpliktelser overfor Trøndelag kompetansesenter vil være:
- å definere endringer i behov for bistand fra Trøndelag kompetansesenter i
avtaleperioden

49
Vedlegg 1
- oppnevne lokalt ansvarlige som deltar i drøftinger og gjennomføring av tiltak
der Trøndelag kompetansesenter bidrar
- evaluere tjenestene fra Trøndelag kompetansesenter
- orientere Trøndelag kompetansesenter om eventuelt skifte av personer som er
involvert
3. Samarbeidsavtalens varighet
Fra: Til:
4. Underskrifter
………………………
…………………………………………………………..
Sted og dato Underskrift for opplæringsansvarlig/delegert
myndighet
(navn og tittel)
………………………
…………………………………………………………..
Sted og dato Underskrift for Trøndelag kompetansesenter
(senterleder/delegert myndighet)
………………………
…………………………………………………………..
Sted og dato Underskrift for bruker
Bruker/foresatte/verge deltar i arbeidet på følgende måte:
Vedlegg:

Momenter til oppsummering 1:
Generelt: Språk/kommunikasjon
Har du inntrykk av at bruker: (Beskriv gjerne)
- Forstår bedre?
- Uttrykker seg bedre skriftlig?
- Bruker flere ord/lager setninger?
Praktisk bruk/organisering av dagen:
Er det satt opp plan for når data skal brukes?
- Kontaktperson sitter sammen med bruker?
- Bruker sitter alene?
- Bruker sitter sammen med andre?
- Bruker sitter sammen med andre brukere?
Hvordan liker bruker å bruke SMB ?
- Bilder?
- Tekst?
- Lyd?
Tror du at bruker har hatt eller vil få: (Beskriv gjerne)
- glede/gode opplevelser ved å bruke data
- nytte rent praktisk
- mer nytte av det under visse forutsetninger
Vedlegg 2
Bruker andre programmer enn Skrive med Bilder? (Eks. E-post, Internett,Word og
lignende.)

Ansatte/andre:
Hvordan får du som ansvarlig ansatt muligheter til å:
- gjøre forberedelser?
- egenaktivitet for å dyktiggjøre deg selv?
- jobbe sammen med bruker?
Har det vært interesse hos andre brukere eller andre ansatte for bruk av PC (SMB)?
Synes du som fagperson at du har lært noe om bruk av data til denne type brukere?
Generelt om bruk av data?
Har du sett muligheter ved bruk av data som du mener kunne brukes til andre brukere
som du arbeider med?
Ønsker om endringer:
Hvis du selv fikk bestemme hvordan den praktiske bruken kunne organiseres/gjøres,
Hva ville du da si var viktige ting?
Kunne du tenke deg å gjøre noe annerledes?
Andre kommentarer:
51

Momenter til oppsummering 2:
Praktisk bruk:
Har du inntrykk av at bruk av PC: Skrive med Bilder og E-post kan:
(beskriv gjerne)
- bidra til at bruker får forståelse av hva som skal skje i løpet av
dagen/morgendagen
- hjelpe bruker til å planlegge handlinger og bearbeide opplevelser
- sette ord på ting i nære omgivelser (skriftlig)
Hvordan liker bruker å bruke Skrive med Bilder (SMB)?
- Bilder/symboler (eventuelt hvilke bilder/symboler)
- Tekst (Brukes det som friskriving, avskrift, helord i tavler; blir det
laget utskrift?)
- Lyd (Taleboka: Fører det til at bruker lytter og korrigerer?)
- Brukes prediksjonsprogrammet Profet sammen med SMB?
52

Språk/ kommunikasjon:
Har du inntrykk av at bruker: (Beskriv gjerne)
- Tar initiativ til å formidle seg skriftlig, gjerne vil si noe?
- Forstår bedre?
- Uttrykker seg bedre skriftlig?
- Bruker flere ord skriftlig (enkeltvis eller i fraser)
Tror du at bruker har hatt evt fortsatt vil ha: (Beskriv gjerne)
- glede/gode opplevelser ved å bruke data
- nytte rent praktisk
- har potensiale til å få mer nytte av det under visse forutsetninger
Er det andre programmer bruker heller benytter seg av? (Eks. E-post, Internett, Word
og lignende.)
53

Ansatte/andre:
Hvordan får du som ansvarlig ansatt muligheter til å:
- gjøre forberedelser?
- egenaktivitet for å dyktiggjøre deg selv?
- jobbe sammen med bruker?
Har det vært interesse hos andre brukere eller andre ansatte for bruk av PC (SMB)?
Synes du som fagperson at du har lært noe om bruk av data til denne type brukere?
Generelt om bruk av data?
Har du sett muligheter ved bruk av data som du mener kunne brukes til andre brukere
som du arbeider med?
Ønsker om endringer:
Hvis du selv fikk bestemme hvordan den praktiske bruken kunne organiseres/gjøres,
Hva ville du da si var viktige ting?
Kunne du tenke deg å gjøre noe annerledes?
Andre kommentarer
54

”Rettigheter til å kommunisere”
Vedlegg 3
(Fritt oversatt fra The National Joint Committee for the Communication Needs of
Persons with Severe Disabilities, 1992, ASHA) (Criss Abbott: Symbols Now, Widgit
Software Ltd. 2000, GB, s.39 – 40).
Uavhengig av funksjonshemming, har alle mennesker en grunnleggende
rettighet, gjennom kommunikasjon å kunne gi uttrykk for egen eksistens.
Utover denne rettigheten bør en hel rekke kommunikasjonsrettigheter
bli sikret i all daglig interaksjon med mennesker som har alvorlige
funksjonsvansker. Disse grunnleggende kommunikasjonsrettigheter er som følger:
1. Rett til å kreve ønskede objekter, handlinger, hendelser og personer, samt å gi
uttrykk for personlige preferanser eller følelser.
2. Rett til å tilbys valg og alternativer
3. Rett til å avslå eller avvise uønskede objekter, hendelser eller handlinger, inkludert
retten til å erklære eller kreve alle ønskede valg
4. Rett til å kreve og bli gitt oppmerksomhet og være i interaksjon med andre
personer
5. Rett til å kreve tilbakemelding eller informasjon om en situasjon, et objekt, en
person eller en hendelse som interesserer
6. Rett til at det legges til rette for aktiv behandling og intervensjon, for å gjøre
mennesker med store kommunikasjonsvansker i stand til å kommunisere
uavhengig av hva de måtte behøve av hjelpemidler.
7. Rett til å få bekreftelse og respons på sin kommunikasjon, selv om intensjonene
ikke kan oppfylles av respondenten
8. Rett til, hele tiden, å ha tilgang til støttende og alternativ
kommunikasjonshjelpemidler og andre tilleggshjelpemidler, og disse
hjelpemidlene skal være operative.
9. Rett til å være i et miljø der de blir oppmuntret og stimulert til å kommunisere
med familie og andre mennesker
10. Rett til å bli informert om folk, ting og hendelser i det nære miljøet
11. Rett til å bli involvert i kommunikasjonssituasjoner på en måte som ivaretar
integritet og verdighet og deltakelse på en likeverdig måte
12. Rett til å bli snakket med på en måte som er meningsfull, forståelig samt kulturelt
og språklig passende.