Fagbladet 2011 12 KON

More documents

Recommendations

Info

Foto: Sonja Balci, HiOA TEMA: FATTIGDOM Fattige i Oslo Vest skammer seg over andre ting enn fattige på Østkanten. Nå forskes det på fattigdom og skam i ulike samfunn over hele verden. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL En skam å være fattig blant rike Erika Gubrium, første- amanuensis ved Høgskolen i Oslo. 14 < Fagbladet 12/2011 Fattigdom er relativt. En fattig familie i Norge har mye mer å leve av enn fattig familie i Uganda. Men skammen over å skille seg ut, over ikke å leve opp til forventningene, er den samme. Den ugandiske moren som sender barna av gårde i plastsko føler like mye skam som en småbarnsmor på Oslos vestkant som kjører sitt barn i barnehagen i en gammel bil. Det forteller Erika Gubrium. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og er, sammen med professor Ivar Lødemel, ansvarlig for prosjektet The Shame of Poverty her i Norge. Det store, internasjonale prosjektet ledes fra Oxford, og ved siden av Norge er Uganda, India, Kina, Storbritannia, Pakistan og Sør-Korea med. Hensikten er å undersøke hvordan skam oppleves av folk som lever i fattigdom i land med ulikt velstandsnivå. Skjult fattigdom – Norge er med som eksempel på et land med høy levestandard og høyt velferdsnivå. Men det å være fattig i et slikt land, med store forventninger til velstand og mobilitet, er også en stor belastning, sier Erika Gubrium. – I et land der ingen behøver å sulte eller bo på gata, er det kanskje mer skjult fattigdom enn i mange andre land, tror hun. – Folk lukker seg inn bak døra til sin kommunale leilighet, og tør ikke delta i samfunnet av frykt for å avsløre sin fattigdom. Dermed er det ikke bare økonomien som fører til isolasjon, men også selve skammen. MATKØ: Hver fredag fra klokken 12 er det matutdeling på Fattighuset i Oslo. Som regel står over 200 i kø idet dørene åpnes. Erika Gubrium og de andre i den norske gruppa har dybdeintervjuet 28 Nav-klienter i tre ulike norske samfunn: En velstående forstad vest i Oslo, et industriområde på østkanten og en kystby i Nord-Norge. Resultatene forsterker inntrykket av at fattigdom er relativt, og at skamfølelsen avhenger mer av omgivelsene enn av størrelsen på husholdningsinntekten. Lyver om jobb – I Oslo Vest, der de fattige er omgitt av familier med to biler, stort hus og hytte på fjellet, viste menneskene vi snakket med stor redsel for å stikke seg ut, å «oute» seg selv som fattige, forteller Gubrium. – For familier som bor i små, kommunale leiligheter, kan bare det å invitere venner på besøk være forbundet med skam fordi alle andre har store hus. – På Østkanten i Oslo var ikke det å bo trangt eller ha gammel bil like problematisk. Her snakket folk mer om skammen ved å være arbeidsløs, og ikke bidra til
samfunnet som gode borgere. Vi intervjuet til og med noen som hadde fortalt familie og venner at de hadde en jobb, selv om de ikke hadde det, sier Gubrium. Gavepress Gaver er et stort tema blant dem som er intervjuet både i Norge og i India. – En mor fra Oslo Vest fortalte om hvor vanskelig det er når datteren blir invitert i bursdag og de ikke har råd til å gi like fin gave som de andre barna. På samme måte føler indiske lavinntektsfamilier skam når de ikke kan ha med seg den gaven som forventes ved bryllupsmottakelser og liknende. – Tiltak må skreddersys De norske intervjuobjektene ble også spurt om sine erfaringer med hjelpetiltakene fra Nav. Svarene gir et bilde av et slags hierarki innenfor Nav-systemet, der midlertidig arbeidsløshet og uføretrygd er på toppen, og sosialhjelp er på bunnen. Kvalifiseringsprogrammet, som er et av tiltakene regjeringen satte i gang som ledd i kampen mot fattigdommen i 2007, havner midt imellom. – Erfaringene folk har med Kvalifiseringsprogrammet, er veldig blandede, sier Gubrium. – De som sto langt unna arbeidslivet, følte at kvalifiseringsprogrammet var nyttig fordi det brakte dem ett skritt nærmere en jobb. Mens de som ikke hadde vært ledige så lenge og som hadde fast jobb som mål, var mindre fornøyde. Det viser at tiltak mot arbeidsløshet må skreddersys den enkelte i større grad enn det som blir gjort i dag. Det nytter ikke å sette opp fire kurs og sluse alle inn i ett av dem. – Et av målene med prosjektet er å finne ut hvilke tiltak som faktisk virker mot fattigdom, sier Erika Gubrium, som håper politikerne vil ta hensyn til forskningsresultatene når de planlegger sin politikk i framtida. Foto: Scanpix Fattigdomsgrensa: – Over hundre tusen norske barn lever under fattigdomsgrensa, mener Knut Arild Hareide (KrF), mens regjeringen mener tallet er under halvparten så stort. Årsaken til uenigheten er at det er ulike måter å beregne fattigdom på. EUs skala: 11 prosent av Norges befolkning er fattige. • Slik regnes tallet ut: De som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten,* er i risikosonen for å bli fattige. I Norge er 60 prosent av medianinntekten for en enslig person 171.000 kroner. OECDs skala: 6 prosent av Norges befolkning er fattige. • Slik regnes tallet ut: Alle som tjener mindre enn 50 prosent av median - inntekten,* regnes som fattige. I Norge er 50 prosent av median - inntekten for en enslig person 119.000 kroner. * Medianinntekten er den inntekten som ligger helt i midten hvis man legger alle inntektene etter hverandre. I 2009 var medianinntekten i Norge 285.000 kroner. Fagbladet 12/2011 < 15
Page 1 and 2: Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON
Page 3 and 4: Det ble jul allikevel Det er dyrt
Page 5 and 6: Sjøstrandbeboerne vant første sla
Page 7 and 8: Suksess i Angola Fagforbundets barn
Page 9 and 10: eregninger. Vi har møtt noen av de
Page 11 and 12: Fakta: Fattigdommen øker mest i ba
Page 13: Sliter du med gjeld? Dette er Laila
Page 17 and 18: MEDFINANSIERING FOR SYKEHUSBEHANDLI
Page 19 and 20: med på å sponse ordningen gjennom
Page 21 and 22: Fagbladet 9/2011 < 21
Page 23 and 24: GI EN MINEHUND TIL JUL Minehunder e
Page 25 and 26: folketrygden. Den kan nemlig ikke k
Page 27 and 28: Ideologisk privatisering Kommunerev
Page 29 and 30: Tar IKTsikkerhet på alvor God info
Page 31 and 32: egen master i kommuneøkonomi i sam
Page 33 and 34: direktoratet i august i fjor. Direk
Page 35 and 36: Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom
Page 37 and 38: Med dette som bakteppe er det inter
Page 39 and 40: Fagforbundets nyvalgte ungdomsleder
Page 41 and 42: Via mystikken i det svarte rommet o
Page 43 and 44: REGIONALT aktivitetssenter. 15.000
Page 45 and 46: Hedvig, Mikkel og Mateo tar seg et
Page 47 and 48: STUDENT: Daniel Byron er glad han i
Page 49 and 50: PENSJON Pensjonsinnbetaling og ette
Page 51 and 52: ligdager. Skal vi ikke få helgene
Page 53 and 54: for oljeselskapet som stadig hevder
Page 55 and 56: - Jeg trives godt med å få jobbe
Page 57 and 58: Foran f.v.: Gerd Eva Pedersen, Anne
Page 59 and 60: ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen
Page 61 and 62: Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLME
Page 64:
Fagforbundet har 322.476 medlemmer.
show all

Fagbladet 2011 12 KON

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?