Fagbladet 2011 12 KON
Fagbladet 2011 12 KON
Fagbladet 2011 12 KON
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Debatt<br />
SI DET I FAGBLADET<br />
Dette er lesernes egne sider for<br />
korte innlegg om aktuelle temaer<br />
– maks 4000 tegn inkludert mellomrom.<br />
Vi forbeholder oss retten<br />
til å kutte i manuskriptene. Navn<br />
og adresse må oppgis, også når<br />
navnet ikke skal offentliggjøres i<br />
bladet.<br />
Send debattinnlegg til<br />
debatt@fagforbundet.no eller<br />
i posten til <strong>Fagbladet</strong>, postboks<br />
7003 St. Olavs plass, 0130<br />
Oslo.<br />
ARBEIDSLIV<br />
Har dere tenkt<br />
på det?<br />
Har dere tenkt på det at det<br />
kan være mange årsaker til at<br />
man blir syk?<br />
Har dere tenkt på hvor belastende<br />
det kan være å ha et nært<br />
familiemedlem som er alvorlig<br />
syk i mange måneder? At det i<br />
perioder er så kritisk at han<br />
kan dø? Kan dere tenke dere<br />
hvordan det er å likevel gå på<br />
jobb hver dag, men være redd<br />
for å få en telefon som forteller<br />
at den du har vært så glad i<br />
ikke er mer? Likevel går du på<br />
jobb hver dag. For det er godt å<br />
gjøre noe meningsfylt. Være<br />
med kolleger. Ha noen timer<br />
som er forutsigbare. Kunne i<br />
noen timer fokusere på andre<br />
ting enn det som er så skrem -<br />
mende og uvisst. Kan dere<br />
tenke dere det?<br />
Kan dere tenke dere hvordan<br />
det er å sove altfor få timer hver<br />
eneste natt? Kan dere tenke<br />
hvordan det er å tvinge seg til å<br />
spise matpakken, selv om man<br />
er kvalm og magen er en eneste<br />
stor knute? Men, man går på<br />
jobb likevel. Hver dag. I mange<br />
måneder.<br />
Kan dere tenke dere hvordan<br />
det er når alt til slutt sier stopp?<br />
Når fire timers søvn til slutt blir<br />
helt uforenelig med å kunne<br />
48 < <strong>Fagbladet</strong> <strong>12</strong>/<strong>2011</strong><br />
MOBBING: Det er vondt å komme tilbake på jobb og bli møtt med<br />
hvisking og mistenksomme blikk.<br />
fungere tilnærmet normalt. Når<br />
man har prøvd så hardt, så<br />
lenge, men til slutt måtte si at<br />
dette klarer jeg ikke alene, selv<br />
om det eneste man vil er å være<br />
sterk og klare seg selv. Og ha<br />
det bra.<br />
Kan dere tenke dere hvordan<br />
det er å da ikke få støtte og<br />
oppmuntring som man så sårt<br />
trenger? Når man blir møtt<br />
med mistenksomhet. «Du ser<br />
ikke så syk ut.» «Vi kunne også<br />
tenkt oss noen dager hjemme.»<br />
«Ærlig talt, litt må du kunne<br />
jobbe!» Mens det jeg hadde<br />
trengt og ønsket var: «Er det<br />
noe vi kan gjøre for deg?» «Vi<br />
savner deg på arbeidsplassen og<br />
håper du snart er tilbake.» «Vi<br />
forstår at det må være slitsomt å<br />
være syk.» Har dere tenkt på<br />
det?<br />
Kan dere tenke dere hvor<br />
deilig det er å komme tilbake<br />
på jobb når man ikke lenger er<br />
tynget av bekymringer, frykt og<br />
uvisshet?<br />
Kan dere da tenke dere<br />
hvordan det er ikke å bli møtt<br />
på en god måte? At de du aller<br />
mest hadde håpet på å få støtte<br />
av, ikke kommer deg i møte,<br />
men tvert i mot snur ryggen til<br />
deg. Det blir hvisking og blikk<br />
du ikke helt forstår. Kan dere<br />
tenke dere hvordan det er når<br />
man ber om hjelp til å løse<br />
dette problemet, men bare får<br />
et skuldertrekk?<br />
Kan dere tenke dere hvordan<br />
det er når man i mange år har<br />
hørt at man gjør en utmerket<br />
jobb, men at man plutselig ikke<br />
er ønsket lenger? At man nå er<br />
en byrde og at det ikke er plass<br />
til deg lenger.<br />
Kan dere tenke dere hvordan<br />
det blir når blikkene, hviskingen<br />
og kommentarene blir<br />
snudd til at det faktisk er du<br />
som er problemet? «Vi tar fra<br />
deg arbeidsoppgaver du synes<br />
er viktige og meningsfylte. Og<br />
vi skal veilede deg og overvåke<br />
deg slik at du kan få rettet opp<br />
alt du gjør som er galt. Vi har<br />
selvfølgelig ikke gjort noe galt,<br />
det er du som har snudd alt på<br />
hodet.»<br />
Du forsøker å få mening i alt<br />
dette, og spør kolleger, folk du<br />
stoler på, om det virkelig er<br />
slik. De rister på hodet og sier<br />
de ikke kan forstå dette og at<br />
de støtter meg. Men til syvende<br />
og sist står du helt alene. De er<br />
så mange, sterke og enige om at<br />
det er du som er problemet.<br />
Hva har du å stå imot med? En<br />
Illustrasjonsfoto: colourfox.com<br />
liten arbeidsmaur mot en stor<br />
flokk elefanter. Og du vet at om<br />
du ikke flykter, vil de trampe<br />
deg ned. Du har ikke annet valg<br />
enn å la dem vinne.<br />
Har dere tenkt på dette?<br />
Liten arbeidsmaur<br />
ARBEIDSTID<br />
Heltid og<br />
helgevakter<br />
I den pågående debatten om<br />
heltid og helgearbeid er det<br />
viktig å komme med noen<br />
presiseringer: Fagforbundet har<br />
aldri sagt at alle turnusarbeidere<br />
skal jobbe annenhver<br />
helg. Utgangspunktet vårt er at<br />
vi ønsker å bidra til å løse et av<br />
arbeidslivets største problemer,<br />
nemlig ufrivillig deltid. Som ett<br />
av tiltakene for å få til dette,<br />
sier Fagforbundet at dersom du<br />
i dag jobber sjeldnere enn hver<br />
tredje helg, kan det være behov<br />
for at du solidarisk bidrar med<br />
to til fem helger mer i året, slik<br />
at kollegaen din skal få<br />
mulighet til å jobbe heltid.<br />
Jeg vil også presisere at helgearbeid<br />
er aktuelt bare hvis de<br />
andre tiltakene vi foreslår ikke<br />
er nok. Først og fremst må<br />
grunnbemanningen opp! Det<br />
må ansettes faste, kompetente<br />
vikarer. Det er viktig at<br />
vikarene får god opplæring og<br />
blir en ressurs. Det må lages et<br />
system for kompetanseheving<br />
slik at alle kan jobbe på alle<br />
skift. De ansattes kompetanse<br />
og ønsker må telle i utformingen<br />
av turnusene.<br />
Mange jobber i små stillingsbrøker,<br />
og må konstant jakte<br />
på ledige vakter for å sikre<br />
måneds lønna. De har ingen<br />
forutsigbarhet når det gjelder<br />
inntekt og fritid. Det er også de<br />
som går i de minste stillingsbrøkene<br />
som jobber flest ubekvemme<br />
vakter på kvelder og i<br />
helger. Ulempene for disse ansatte<br />
er så store at vi som fag-