Les rapporten "Utredning om IKT som fag i høyere utdanning" - Nokut

2. AVGRENSNINGER OG ANVENDELSE AV ”IKT SOM FAG”
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et relativt nytt fag i akademisk
sammenheng. Faget har utviklet seg raskt og ulike betegnelser har vært benyttet, fra EDB, IT
og til dagens IKT. Utviklingen og endringene drives delvis frem av teknologiutviklingen og
dermed av forskningsresultater, delvis av næringslivet og av deres nye produkter. Det er langt
fra innholdet i sekstitallets undervisning til innholdet i dagens IKT- studier.
Siden begrepet IKT oppfattes forskjellig og har endret innhold over tid, vil vi i det følgende se
nærmere på hvordan det forstås og hva norske utdanningsinstitusjoner legger i begrepet.
Deretter følger en oversikt over studietilbud som i denne sammenhengen inngår som ”IKT -
tilbud”, samt en redegjørelse for datamaterialet som er benyttet i utredningen.
2.1. En drøfting av begrepet IKT
Det eksisterer mange oppfatninger av hva som ligger i begrepet IKT. Hva som legges i
begrepet avhenger av om man arbeider innenfor ”IKT”, i så fall i hvilken del, har et arbeid
hvor deler av ”IKT” anvendes eller om man møter IKT fra ”utsiden”. Næringslivet og
utdanningsinstitusjonene benytter i mange sammenhenger begrepet svært forskjellig. I det
følgende presenteres noen definisjoner av IKT slik de benyttes i tre ulike sammenhenger:
- OECD anbefaler en definisjon av IKT som omfatter alle foretak/bedrifter innen følgende
næringsgrupper i Standard for næringsgruppering (SN94): IKT-industri, IKT-varehandel,
Databehandling og Telekommunikasjon.
- I Regjeringens IT-politiske dokument ”eNorge 2005” beskrives informasjonsteknologi (IT),
innformasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og informasjonssamfunnsteknologi (IST) som
synonyme begreper 6 . I denne planen benyttes IT i vid forstand og begrepet omfatter alle
samfunnsområder.
- I Utdannings- og forskningsdepartementets handlingsplan for IKT i norsk utdanning (Plan for
2000-2003) defineres IKT som fag som ”all aktivitet rettet mot alt fra systemutvikling og
programmering til arbeid med ”software engineering” og kommunikasjonsløsninger” 7 .
Det foreligger med andre ord ikke en entydig og anerkjent definisjon av IKT som fag. I
forbindelse med denne utredningen ble mulige definisjoner luftet, hvilket startet en debatt
uten en klar konklusjon 8 . Tilbakemeldingene fra institusjonene er også svært forskjellige, alt
etter hvilken sammenheng IKT settes i.
Det vil i denne rapporten derfor ikke bli presentert en endelig definisjon av IKT. For at man
allikevel skal få et inntrykk av hvilke områder som omtales, finner vi i IKT som fag én
dimensjon mot teleteknikk og elektronikk. I en annen beveger en seg mot
informasjonsvitenskap og i en annen dimensjon igjen nærmer en seg multimedia. Bak ligger
matematikk, matematisk logikk og teoretisk lingvistikk.
6
eNorge 2005. Samarbeidsregjeringens IT-politikk. Nærings- og handelsdepartementet.
7
IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003 (Handlingsplan). Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
side 5.
8
Blant annet på høringsmøtet ved NTNU, Trondheim 23.04.2002.
18