Les rapporten "Utredning om IKT som fag i høyere utdanning" - Nokut

Hovedambisjonen for Norge på IKT-området bør være et styrket samspill mellom forskning,
utdanning og næringsutvikling innen IKT-feltet som helhet. Ensidig satsing på noen få
virkemidler kan føre til at virkningene utvannes eller svinner hen.
Hovedmålet på utdanningsfeltet bør de nærmeste ti år være å satse på en bred og robust
kompetanseoppbygging til og med masternivå. Dette gir kandidatene et kunnskapsgrunnlag
slik at de på arbeidsmarkedet vil utvikle omstillingskompetanse som gjør dem mindre sårbare
for konjunkturbølger og teknologiske endringer. Det brede kunnskapsgrunnlaget som
kandidater med mastegrad bør ha, kan med fordel bygge på de fjorten hovedmodulene
foreslått av Association for Computing Machinery.
Forutsatt at volumet i masterutdanningen også økes, vil en breddesatsing på masternivå skape
et større opptaksgrunnlag til utdanning på PhD-nivå. Dermed vil norske FoU-miljøer bli bedre
i stand til å følge med i den internasjonale teknologiutviklingen. Oppbygging av en mer solid
beredskapskompetanse til å fange opp nye forskningsidéer og nye markedsmuligheter
avhenger imidlertid av en opptrapping i antall avlagte PhD-grader. På PhD-nivå skjer det
en spissing av kompetansen inn mot snevrere forskningsfelter eller for eksempel i retning
teknologianvendelser utviklet i fellesskap mellom industri og akademia.
En opptrapping på PhD-nivå vil underbygge foreliggende planer om styrket innsats innen
IKT-forskningen 39 . For å vurdere effekter av disse tiltakene bør internasjonale
evalueringsteam hvert femte år evaluere norsk IKT-utdanning og -forskning. Gode IKTmiljøer
identifisert gjennom evalueringene bør belønnes med økte midler.
Det legges til grunn at det i Norge i dag ikke er nok ressurser (risikovillig kapital og
humankapital) samt standhaftighet til å kunne gjennomføre og lykkes med et politisk fattet
vedtak om at Norge innenfor et veldefinert lite område innen IKT som fag skal være ledende i
verdenssammenheng.
Utgangpunktet er derfor at satsing i bredden forbereder oss på å fange og følge opp nye ideer.
Ingen vet hvor ideer eller forskningsmessig spennende nyvinninger vil komme innen et så
bredt felt som IKT som fag. Det forutsetter igjen at høyere utdanning har en kvalitet som er
god i europeisk målestokk, samtidig som kandidatproduksjonen må være høy sett i nordisk
sammenheng.
Når IKT som fag i Norge får en bred og faglig sterk basis, kan og vil det skje en spissing, men
spissene må dyrkes frem. Utfordringen blir da å utnytte de mulighetene som åpner seg.
Historien viser at vi ikke alltid har utnyttet mulighetene nok, for eksempel SIMULA.
Ovenstående påpekninger medfører at Norge må ha et par store IKT-miljøer som både er
brede nok og langt nok fremme forskningsmessig til å fange opp nye resultater og ideer over
et bredt felt. Utdanningsinstitusjonene som inngår i disse miljøene må være faglig sterke, både
med hensyn til utdanning og forskning.
Norge har en geografi som kan splitte opp fagmiljøer, men som samtidig har virket som en
spore i utviklingen av ulike former for fjernundervisning. Den foreslåtte satsing på IKT som
fag beror på økt samarbeid mellom norske utdanningsinstitusjoner. Med det for øye at uheldig
39 jf. omtalen av forslagene fra IKT-forum annetsteds i dette kapitlet.
46