Les rapporten "Utredning om IKT som fag i høyere utdanning" - Nokut

I tillegg til de studentene som studerer IKT-fag ved norske utdanningsinstitusjoner kommer
en del norske studenter som studerer i andre land. De mest populære reisemålene for norske
studenter er for tiden Australia, Storbritannia og USA.
Tall innhentet fra Lånekassen viser at det er ca 1 500 norske studenter som tar hele eller deler
av sin utdanning innen teknologiske fag i et annet land 21 . Totalt var det
19 738 som mottok støtte fra Lånekassen til studier i utlandet samme år.
Tabell 3.3. Gradsstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen i 2000-2001,
teknologiske fag etter studieland og nivå
Studieland Bachelor Master Totalt
Australia 355 206 561
Danmark 54 26 80
Storbritannia 288 55 343
Sverige 29 33 62
USA 213 83 296
Sum 939 403 1342
Andre land 63 117 180
Total norske teknologistudenter i utlandet 1 002 520 1522
Kilde: Lånekassen
Tabell 3.3 viser at de fleste studentene - over 80 prosent - studerer i engelskspråklige land.
Med unntak av Australia finner vi relativt få norske studenter utenfor Europa og Nord-
Amerika, tross myndighetenes forsøk på å snu denne strømmen.
I et globalt perspektiv er ingeniørfag og naturvitenskap de mest vanlige fagområdene å
studere i utlandet. Studentmobiliteten mellom vestlige land har allikevel en noe annen profil,
det er mer vanlig at europeiske studenter tar deler av sin utdanning i et annet vestlig land 22 .
Dette bildet bekreftes også av tabellen.
Tallene er ikke uttømmende for det faktiske antallet som til enhver til studerer i utlandet, da et
ikke er alle som søker, eller er berettiget til støtte, hos Lånekassen. I tillegg kommer at det
ikke gis støtte til det første året i USA, det såkalte ”Freshman-året”. Grunnen til dette er
andelen av generelle fag som inngår i en amerikansk bachelorgrad, og som ikke regnes for å
være på norsk høyskolenivå. Tallene og kategoriene stemmer allikevel grovt sett.
Vi vet ikke så mye om hvilke jobber og hvilke land disse studentene havner etter endt
utdanning. Det er allikevel grunn til å anta at studenter som har avsluttet en lengre utdanning
(frem til mastergrad eller PhD-grad) ved en internasjonalt anerkjent utdanningsinstitusjon, er
attraktiv arbeidskraft for norsk næringsliv.
Hvordan står det til med norsk høyere IKT-utdanning i forhold til andre land?
21
Statistikken viser grove kategorier, det er sannsynligvis noen studenter i dette materialet som studerer mer i
retning av IKT i fagene. Det er imidlertid ikke mulig å skille ut de rene IKT–fagene.
22
Wiers-Jenssen, Jannecke (1999) Utlendighet eller utflukt? Norske studenters vurdering av å studere i utlandet.
NIFU-Rapport nr. 9/99.
34