Les rapporten "Utredning om IKT som fag i høyere utdanning" - Nokut

More documents

Recommendations

Info

I. Sammendrag og anbefalinger 4
A. Sammendrag Hovedutfordringen for høyere utdanning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er å sikre at både samfunnet og den enkelte får dekket behovet for spisskompetanse og generell kompetanse innen IKT. Denne rapporten omhandler IKT som fag og er et ledd i en større, nasjonal satsning på utvikling og anvendelse av IKT i norsk utdanning. På bakgrunn av rapporten, legger Utredningsgruppen med dette frem en rekke anbefalinger som først og fremst er rettet mot Utdannings- og forskningsdepartementet. Forhåpentligvis vil også andre grupper i samfunnet også kunne ha nytte av utredningen. Rapporten er strukturert etter mandatpunktene slik de ble gitt fra Utdannings- og forskningsdepartementet. I kapittel 3 redegjøres det for mandatpunktet: Hvordan det står til med norsk høyere IKTutdanning i forhold til tilsvarende i andre land. Vi finner at det er store variasjoner både når det gjelder innhold og dimensjonering i de fire undersøkte landene. I Norge ser vi at det har vært en økning i antall studieplasser innen IKT-fag de siste årene, samtidig som antall søkere har gått kraftig tilbake samlet sett. Det er store variasjoner mellom de ulike fagområdene, hvor de mer ”tekniske” fagene sliter mer og de såkalte ”blandingsfagene” har større tilstrømning. Selv om tallmaterialet på enkelte områder er svakt, ser vi at den største utfordringen i norsk sammenheng er å få studentene til å fullføre utdanningene. I kapittel 4 Hvordan oppnå bedre kjønnsmessig balanse i studiene? er det presentert tallmateriale som bekrefter det vi vet fra andre undersøkelser: Det er lav søkning til IKTstudier blant jenter og det uteksamineres få jenter innen de aktuelle fagene. Det har vært igangsatt en rekke tiltak de siste årene for å få jenter til å søke til matematisknaturvitenskapelige studier. Erfaringene fra ”Jenter og Data” viser at det er mulig å endre dette mønstret, blant annet ved informasjonskampanjer og tiltak som radikal kjønnskvotering o.a. Andre tiltak, både lokale og nasjonale, presenteres med tanke på overføringsverdi og videre satsning for å sikre jenters deltagelse i IKT-studier og arbeidsliv. I kapittel 5 Hvilke mål og ambisjoner skal Norge ha på IKT-området? drøftes sentrale styringsdokumenter som angir hvilke mål som er ønskelig og virkemidler som er tilgjengelig. I gjennomgangen av dokumentene er det særlig et mål som går igjen: IKT-næringen skal være en hovedpilar i norsk kunnskapsindustri. For å nå en slik målsetting bør man satse på et utbredt samarbeid i skjæringspunktet mellom utdannings-, forsknings- og nærings- /arbeidsmarkedspolitikken. IKT-utdanningene må være robuste og sikre omstillingsevne blant arbeidstakerne for å møte morgendagens utfordringer. Denne drøftingen følges opp i kapittel 6 under mandatpunktet: Hva antar en er fremtidens behov for personell med høyere IKT-faglig utdanning? Her diskuteres konsekvensene og mulighetene som åpner seg for institusjonene gjennom Kvalitetsreformen i lys av den demografiske utviklingen. Diskusjonen viser at den største utfordringen Norge står ovenfor er tilgangen på kompetant arbeidskraft i sektoren. Kapittel 7. Hvordan kan en sikre tilstrekkelig tilgang på fagpersonell ved lærestedene? har som utgangspunkt at den varslede opptrappingen til gjennomsnittlig OECD-nivå vil føre til at ressursene til forskning innen IKT-feltet vil øke. Gjennomgangen av tallmateriale viser at IKT-utdanningene allerede er underbemannet når man ser antall vitenskapelig ansatte pr 5
Page 1 and 2: Forord 3 I. Sammendrag og anbefalin
Page 3: Forord Høyere utdanning innenfor i
Page 7 and 8: B. Anbefalinger Utredningsgruppens
Page 9 and 10: 3. Hva antar en er fremtidens behov
Page 11 and 12: 5.4 Det anbefales at stipender som
Page 13 and 14: 1. INNLEDNING I Handlingsplan for I
Page 15 and 16: Delutredning utført av NIFU I brev
Page 17 and 18: Del II utgjør grunnlaget for anbef
Page 19 and 20: 2.2. Hva norske utdanningsinstitusj
Page 21 and 22: Utdanninger som ikke inngår i ”I
Page 23 and 24: 3. HVORDAN STÅR DET TIL MED NORSK
Page 25 and 26: Sett i forhold til en del andre tek
Page 27 and 28: Figur 3.2. Antall primærsøkere ti
Page 29 and 30: Kilde: DBH Figur 3.5 viser at satsn
Page 31 and 32: etter normert studietid enn som sta
Page 33 and 34: andre studentene. NIFUs undersøkel
Page 35 and 36: Når en sammenligner den norske IKT
Page 37 and 38: Figur 4.1. Kvinnelige IKT-kandidate
Page 39 and 40: være en pådriver overfor ulike ak
Page 41 and 42: 5. MÅL, AMBISJONER OG VIRKEMIDLER
Page 43 and 44: Selv om den nye budsjettmodellen mi
Page 45 and 46: UTDRAG FRA NÆRINGSRETTET IT-PLAN F
Page 47 and 48: desentralisering kan ”splitte”
Page 49 and 50: the business cycle in the mid-90s.
Page 51 and 52: konsekvenser for IKT-fagene i Norge
Page 53 and 54: 2. IT-utdanning på universitetsniv
Page 55 and 56:
Figur 6.1: Antall 19-åringer i per
Page 57 and 58:
Ambient Intelligence is that there
Page 59 and 60:
7. HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG TILG
Page 61 and 62:
Kvalitetsreformen skal lykkes, og d
Page 63 and 64:
ukes til å utvikle eget forsknings
Page 65 and 66:
8. HVILKE FAGLIGE INNRETNINGER ER D
Page 67 and 68:
Høringsmøtene avdekket at foruten
Page 69 and 70:
inngangen til år 2000 (”the Y2K
Page 71 and 72:
”en integrert del av et helhetlig
Page 73 and 74:
Referanser Applewhite, Ashton (2002
Page 75 and 76:
Wiers-Jenssen, Jannecke (1999) Utle
Page 77:
Vedlegg 1 77
Page 80 and 81:
institusjonene begrense opptak til
Page 82 and 83:
følge av svikt i databehandlingen,
Page 84 and 85:
opererer på forretningsmessig grun
Page 86 and 87:
å utvikle sin kompetanse i de retn
Page 88 and 89:
Vilkårene mht skatter, avgifter, g
Page 90 and 91:
REKRUTTERING Innføring av ny grads
show all

Les rapporten "Utredning om IKT som fag i høyere utdanning" - Nokut

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?