Les rapporten "Utredning om IKT som fag i høyere utdanning" - Nokut

forhold til gjensidig anerkjennelse av studiekompetanse institusjonene imellom,
studieoverganger og i forhold til etter- og videreutdanning.
Landene uttrykker alle en bekymring knyttet til at utdanningskapasiteten på IKT-feltet på
langt nær synes å tilsvare etterspørselen i arbeidsmarkedet. Denne bekymringen kan
imidlertid sies å være av en relativ størrelse: I Singapore og i Finland hvor henholdsvis 58 og
40 prosent av alle grader i høyere utdanning gis innen teknologi- og naturfag, kan situasjonen
objektivt sett sies å være langt bedre enn for eksempel i Danmark, hvor en langt lavere andel
av studentene uteksamineres innen disse fagområdene.
Nasjonale myndigheter i samtlige land vektlegger sterkt behovet for økt rekruttering til
naturfag og matematikk generelt, og teknikk og IKT-fag spesielt. Samtidig overlater man
ansvaret for konkrete initiativ til den enkelte utdanningsinstitusjon, med blandede erfaringer. I
Nederland og Singapore satser utdanningsinstitusjonene meget bevisst på å tiltrekke seg
utenlandske studenter til tekniske studier for å fylle studieplassene, og synes til dels å lykkes
med det. Lignende initiativ kan gjenfinnes i Danmark knyttet til studenter fra de østlige deler
av Europa.
Generelt synes studier som har en tydelig anvendelsesorientering knyttet til spesifiserte
sektorer som for eksempel media å være de rekrutteringsmessige vinnerne på IKT-feltet. Det
synes altså som om en mer tverrfaglig tilnæring til naturfag og matematikk er noe som
tiltrekker studenter, og spesielt kvinner. Økt vekt på prosjektarbeid i studieorganisering og
gjennomføring synes å ha lignende effekter. Data fra Singapore viser også at dette landet
kjennetegnes av langt høyere kvinneandeler på matematisk-naturvitenskaplige og tekniske fag
enn de europeiske som er inkludert i denne studien, spesielt på lavere grads studier, uten at
årsaken til dette er mulig å fastslå. Det er i alle fall vanskelig å se at utdanningsinstitusjonene
har iverksatt noen spesielle tiltak som kan forklare den høye kvinneandelen. Ut fra at en høy
kvinneandel kan bidra til å løse noen av de rekrutteringsproblemer som man opplever på
tekniske studier i Europa, er dette noe som kan studeres nærmere.
I Singapore eksisterer det stor konkurranse om studieplassene, og opptakskravene til ulike
IKT-studier er forholdsvis strenge. Opptaket av studenter til ulike IKT-studier er i de
europeiske landene som er med i denne studien nærmest fritt, sett i forhold til antall
studieplasser. I Finland er antall plasser innen slike studier så stort at de fleste som ønsker det
får tilgang til studiet (selv om det eksisterer opptakskrav). I Danmark og i Nederland er det
forholdet mellom tilbud og etterspørsel som gjelder, der tanken er at et høyt antall søkere til et
gitt studium bør resultere i en økning i antall studieplasser på dette studiet. Også her eksisterer
det opptakskrav, men grunnet rekrutteringsproblemer til de lengste studiene i Danmark, er
forholdstallet mellom antall søkere og antall opptatte forholdsvis lavt.
Innholdet i de studier som blir tilbudt beskjeftiger utdanningsmyndighetene i de fire landene
seg ikke med. Opprettelsen av to nye IT-høyskoler i Danmark viser likevel at myndighetene
gjennom mer strukturelle grep kan påvirke hvilke type studier som tilbys. Hovedtendensen er
imidlertid at grad av spesialisering og innretning på studiene er i stor grad overlatt til
institusjonene selv. Dette betyr imidlertid ikke at institusjonene faktisk tar et overordnet
ansvar for en slik profilering.
24