ARBEIDSSKJEMA TIL MESTRINGSBØKENE - Psykopp

ARBEIDSSKJEMA TIL
MESTRINGSBØKENE
En avgjørende del av en vellykket psykiatrisk behandling er egeninnsats.
Arbeidsskjema kan være avgjørende for å få til en bedre mestring. Men
hvis vi skal bli motivert til å bruke slike hjelpemidler trenger vi en god
innføring. Dessuten er det viktig at en i behandlingen hele tiden undersøker
nytten av egeninnsatsen.
De enkelte skjema kan trykkes ut og brukes etter behov.
Skjema 1. Motiveringsskjema……………………………..…………………………………………..side 5
KONTAKT OG RESSURSFASEN:
Skjema 2. Gjensidig evaluering av samtalen……………………………………………….…..side 6
Skjema 3. Ukeskjema for mestring og glede……………………………………………..…….side 7
KARTLEGGINGSFASEN:
Skjema 4. Livshistorie – ”stolpe”……………………………………………………………….…….side 8
Skjema 5. Nettverkskart……………………………………………………………………………….…..side 10
Skjema 6. Kartlegging av sosiale forhold………………………………………………………...side 13
Skjema 7. Kartlegging av belastninger…………………………………………………..………..side 18
Skjema 8. Stressfaktorer…………………………………………………………………………………...side 19
Skjema 9. Stressreduksjon…………………………………………………………………………….....side 21
Skjema 10. Fordeler og ulemper ved rusbruk………………………………………………….…side 23
Skjema 11. Nedtrappingsplan av alkohol og vanedannende midler…………..….…side 24
1

PROBLEMLØSNINGSFASEN/ARBEIDSFASEN:
Skjema 12: Aktivitetsplan for en dag……………………………………………………………………side 25
Skjema 13: Aktivitetsplan for en uke…………………………………………………………………..side 26
Skjema 14: Hva tenker jeg/føler jeg om det å ta medisiner mot psykiske
problemer?......................................................................side 27
Skjema 15. Kartlegging av følelser………………………………………………………………………..side 28
Skjema 16: ABC skjema……………………………………………………………………………………..…..side 29
Skjema 17. ABC skjema ved tvangslidelser……………………………………………………………side 31
Skjema 18. ABC skjema ved posttraumatisk stresslidelse…………………………………..side 32
Skjema 19. ABC skjema ved sosial ferdighetstrening…………………………………………..side 33
Skjema 20. ABC skjema ved grenseproblemer……………………………………………………..side 34
Skjema 21. ABC skjema i forhold til alvorlige misoppfatninger…………………….….…side 35
Skjema 22. ABC skjema i forhold til stemmer…………………………………………………..….side 36
Skjema 23. ABC skjema ved negative symptomer…………………………………………………side 37
Skjema 24. ABC skjema i kognitiv miljøterapi……………………………………………………….side 38
Skjema 25. ABC skjema ved sinne og aggresjon……………………………………………….……side 39
Skjema 26. ABC skjema ved kreative behandlingsformer……………………………….…..side 40
Skjema 27. Stemmeaktivitetsregistrering…………………………………………………………..…side 41
Skjema 28. Problemformulering/kasusformulering………………………………….………….side 42
Skjema 29. Bevisliste………………………………………………………………………………………….....side 43
Skjema 30. Bevisliste i forhold til ubehagelige mistanker…………………………………..side 44
Skjema 31. Hvordan utforske tankene……………………………………………………………….….side 45
Skjema 32. Hvordan kan jeg endre tankene?………………………………………….…………….side 46
Skjema 33. Angst eller tvangsstige……………………………………………………………………….…side 47
Skjema 34. Eksponeringsskjema…………………………………………………………………..………..side 48
2

Skjema 35. Kartlegging av unngåelse, flukt og trygghetssøkene stategier.………..side 49
Skjema 36. Dagbok ved angst og tvangstrening………………………………………………..……side 50
Skjema 37. Atferdseksperimenter…………………………………………………………..……………..side 51
Skjema 38. Atferdseksperimenter ved selvhevdelse……………………………….…………….side 52
Skjema 39. Registrering av tid ved tvangslidelser…………………………………………..…….side 53
Skjema 40. Forholdet mellom tvangstanker og tvangshandlinger……………..………..side 54
Skjema 41. Vasketvang……………………….……………………………………………………….………....side 55
Skjema 42. Sjekking…………………………………………………………………………………..………….….side 56
Skjema 43. Telletvang……………………………………………………………………………………………...side 57
Skjema 44. Humørkart over stemningssvingninger…………………………………………..…..side 58
Skjema 45. Hva har jeg eventuelt lært av et kommunikasjonskurs………………….….side 59
Skjema 46. Problemløsningsanalyseskjema……………………………………………………..….…side 60
Skjema 47. Familienettverkskart………………………………………………………………….………….side 61
Skjema 48. Følelser og tanker ved innleggelse……………………………………………………… side 62
Skjema 49. Ukeskjema i kognitiv miljøterapi …………………………………………………………side 63
Skjema 50. Treningsskjema i kognitiv miljøterapi……………………………………………..….side 64
Skjema 51. Bekymringstanker ved søvnproblemer……………………………………………..….side 65
Skjema 52. Søvndagbok…………………………………………………………………………………………… .side 66
Skjema 53. Evaluering av søvnen……………………………………………………………….………….…side 68
Skjema 54. Fysisk trening………………………………………………………………………………………...side 69
Skjema 55. Hvor på kroppen kan jeg kjenne smerte, ubehag eller
muskelspenninger………………………………………………………………………………….side 70
AVSLUTNINGSFASEN/OPPFØLGNINGSFASEN:
Skjema 56. Hvordan har behandlingen fungert?..........................................side 71
3

Skjema 57. Kartlegging av bedring og mestring ved avslutningen…………………..……side 72
Skjema 58. Hva har jeg hatt mest nytte av under behandlingen?....................side 73
Skjema 59. Hvilke tankeforandringer har hatt størst betydning?.....................side 74
Skjema 60. Sjekkliste ved symptomer på en bipolar lidelse………………………………….side 75
Skjema 61. Sjekkliste for varselsignaler ved symptomer på psykose.……..………..…side 76
Skjema 62. Kriseplan……………………………………………………………………………….…………….……side 77
TILLEGG:
Skjema 63. Samtykkeerklæring ved video- eller lydopptak ………………………………....side 78
Skjema 64. Taushetsplikt………………………………………………………………….……………………...side 79
4

SKJEMA 1. MOTIVERINGSSKJEMA
Navn: Data:
En vellykket behandling forutsetter en motivasjon for endring. Dessverre er det
ikke lett å ta en beslutning som kan føre til endring. Motivasjon handler om noe
mer enn tanker og følelser. Det handler om vilje til å nå et mål. Vi må ta en
bestemmelse og følge den. For å finne ut hvor motivert vi er kan vi bruke følgende
skala:
Helt uenig:…………………………………………….1.
Uenig:…………………………………………………….2.
Vet ikke:………………………………………………..3.
Enig:……………………………………………………….4.
Helt enig:……………………………………………….5.
Sett en sirkel rundt det tallet som stemmer for deg.
Jeg er nå klar til å starte med
å løse problemene mine 1.……..2……….3……….4……….5
Jeg har så store problemer
at jeg ønsker å arbeide med dem 1……….2……….3……….4……….5
På en skala fra 1 til 5 er jeg villig til
å utsette meg for et ubehag på 5 1……….2……….3……….4……….5
Jeg vil bruke min vilje til å nå målet 1……….2……….3……….4……….5
Jeg mener at jeg har så store
problemer at jeg trenger hjelp 1………..2……….3……….4……….5
Jeg håper at denne behandlingen
vil hjelpe meg til større
innsikt i mine problemer 1………..2……….3……..4……….5
Jeg håper at denne behandlingen
vil hjelpe meg til å mestre mine
problemer bedre 1……….2……….3……….4……….5
Det er lett å snakke om forandring,
men jeg vil gjøre noe med det 1……….2……….3……….4……….5
Jeg er redd for å mislykkes 1……….2……….3……….4……….5
5

SKJEMA 2. GJENSIDIG EVALUERING
AV SAMTALEN
Navn: Dato:
En viktig forutsetning for en vellykket behandling er at kommunikasjonen fungerer
tilfredsstillende. For å kontrollere om samtalen fungerer godt for begge parter, kan
det være nyttig å sjekke dette. Gjennom hele behandlingen kan vi foreta en
gjensidig evaluering av samtalen. Hvis både pasient og behandler svarer på
følgende spørsmål, kan vi få mer klarhet i hvordan kommunikasjonen fungerer.
Hvordan vurderer jeg samtalen? Blir jeg forstått, eller snakker vi forbi hverandre?
Vi kan bruke følgende skala på hvert av spørsmålene:
Dårlig Lite Tilfredsstillende Godt Svært
tilfredsstillende godt
0 1 2 3 4
---- Har samtalen fokusert på viktige problemstillinger?
---- Har jeg forstått hva problemene dreier seg om?
---- Har jeg greid å lytte til det som den andre sa?
---- Opplever jeg at samtalesituasjonen er trygg?
---- Har jeg oppfattet det som den andre sa?
---- Har vi samarbeidet på en god måte?
---- Har eventuelle hjemmeoppgaver vært gjort på en tilfredsstillende måte?
---- Har samtalen vært nyttig?
---- Har jeg brukt samtaletiden på en fornuftig måte?
---- Ble samtalen som forventet?
---- Har evalueringen fra forrige samtale vært nyttig?
6

SKJEMA 3. UKESKJEMA FOR MESTRING
OG GLEDE
Navn: Dato:
Er det slik at vi ikke mestrer hverdagen og ikke har noen gleder? Ofte er det slik at
vi tenker og føler oss verre enn vi er. Kanskje er det annerledes enn vi tenker? For
å få klarhet i dette kan vi bruke et ukeskjema og notere det vi mestrer, og hva vi
har av gleder. Hver dag kan vi notere ned M for mestring og G for glede. På denne
måten kan vi få en mer realistisk oversikt over vår egen situasjon. Hvis vi vil gjøre
det grundig, kan vi gradere mestring og glede fra 1 til 10. Hvis vi under hele
behandlingen bruker dette skjemaet, kan vi se hvordan situasjonen forandrer seg.
Et slikt ukeskjema kan settes opp på følgende måte:
08 ― 09
09 ― 10
10 ― 11
11 ― 12
12 ― 13
13 ― 14
14 ― 15
15 ― 16
16 ― 17
17 ― 18
18 ― 19
19 ― 20
20 ― 21
21 ― 22
22 ― 23
23 ― 24
Mandag
Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag
7
Søndag

SKJEMA 4. LIVSHISTORIE – ”STOLPE”
Navn: Dato:
En oversikt over livshistorien er nyttig både for pasient og behandler. Når vi
kartlegger og studerer våre liv kan vi lettere forstå dagens problemer og de
tankene vi strever med i dag.
Fødselsdag: Far født: Mor født:
Søsken:
FAKTA (hendelser i livet)
ÅRSTALL
ELLER
ALDER
8
REAKSJONER (opplevelser, følelser,
sykdom, symptomer, problemer,
erfaringer)

FAKTA (hendelser i livet)
ÅRSTALL
ELLER
ALDER
9
REAKSJONER (opplevelser, følelser,
sykdom, symptomer, problemer,
erfaringer)

SKJEMA 5. NETTVERKSKART
Navn: Dato:
Ved hjelp av nettverkskart kan vi få en bedre forståelse av vår nettverk, slik det
har vært, slik det er og hvordan vi ønsker det skal være.
Hvordan var mitt sosiale nettverk for 5 år siden?
10

Hvordan er mitt sosiale nettverk i dag?
11

Hvordan ønsker jeg at det sosiale nettverket skal være?
12

SKJEMA 6. KARTLEGGING AV
SOSIALE FORHOLD
Navn: Dato:
Praktiske vansker og problemer kan både utløse, forsterke og
opprettholde psykiske problemer. Det er viktig at de sosiale
problemene blir tatt på alvor. Så tidlig som mulig, i en
behandling, bør disse forhold kartlegges.
Økonomi: Pasient Ektefelle/samboer
Netto inntekter:
Til sammen ca. kr:
Utgifter:
Til sammen ca. kr:
Det som blir igjen når
utgiftene er trukket fra:
13

Hvordan er min økonomiske situasjonen?
Hvis økonomien er dårlig, hva kan jeg da gjøre for å få opp inntektene,
eller få ned utgiftene?
Hvilken utdannelse har jeg?
Hvis jeg ønsker mer utdannelse, hva vil jeg da satse på?
14

Hvilke arbeidsforhold har jeg hatt?
Hva slags arbeid kan jeg tenke meg i framtiden?
Hvordan er min nåværende boligsituasjon? Hva kan jeg eventuelt gjøre for
å få det bedre?
Trenger jeg hjelp til ny bolig?
Hvilket NAV-kontor hører jeg til?
Hvem er min eventuelle kontakt hos NAV?
Trenger jeg hjelp fra NAV ang. trygd?
15

Trenger jeg sosialhjelp fra NAV?
Trenger jeg hjelp hos NAV ang. arbeid eller utdannelse?
Har jeg behov for et planleggingsmøte hos NAV?
Er der behov for å gi mine barn ekstra støtte? Eventuelt hva?
Hvem er min eventuelle kontakt i barnevernet?
Har jeg behov for et planleggingsmøte i barnevernet?
Har jeg behov for familiesamtaler for å drøfte de praktiske forholdene?
Og hvem skal eventuelt være med?
Hvilke fritidsaktiviteter har jeg?
Er det noen fritidsaktiviteter jeg kunne tenke meg å begynne med?
Når var jeg sist hos tannlegen? Har jeg behov for hjelp til tannlege?
16

Eventuelle tiltak:
17

SKJEMA 7. KARTLEGGING AV
BELASTNINGER
Navn: Dato:
Før vi starter med problemløsning kan det være nyttig å få en oversikt over hva
som belaster oss mest. Er belastningen så stor at den virker inn på våre psykiske
problemer? Hvis vi har en belastning som virker inn på vår lidelse, er det viktig å
klargjøre omfanget og se nærmere på hva vi kan gjøre med de aktuelle
problemene. Hva ønsker vi å bruke tid og krefter på å endre eller gjøre noe med
for å endre? Hvilke problemer henger sammen? Hvilke problemer anser vi som de
største?
I alt er det 13 forskjellige typer belastning som er nevnt her. Styrken på
belastningen går fra 0, som er ingen belastning, til 10, som er ekstrem belastning.
Kanskje vi har en annen belastning enn det som er nevnt her?
Jeg kan kartlegge eventuelle problemer på følgende måte:
Arbeidsledighet 0--------------------------------------------------------10
Økonomiske problemer 0--------------------------------------------------------10
Dårlige boforhold: 0--------------------------------------------------------10
Stress på arbeid 0--------------------------------------------------------10
Egen fysisk sykdom 0--------------------------------------------------------10
Fysisk sykdom i familien 0--------------------------------------------------------10
Problemer i forholdet til partner 0--------------------------------------------------------10
Problemer i forholdet til barna 0--------------------------------------------------------10
Problemer i forholdet til foreldre
eller andre i familien 0--------------------------------------------------------10
Psykisk mishandling 0--------------------------------------------------------10
Fysisk mishandling 0--------------------------------------------------------10
Egne rus- eller
medikamentproblemer 0--------------------------------------------------------10
Familiemedlemmers rus-
eller medikamentproblemer 0--------------------------------------------------------10
Sett en X på linjen mellom 0 og 10.
18

SKJEMA 8. STRESSFAKTORER
Navn: Dato:
Jo flere vedvarende stressfaktorer vi utsettes for, jo større er muligheten for å
utløse, forsterke eller vedlikeholde psykiske problemer. Det er viktig at
stressfaktorer blir kartlagt og eventuelt redusert.
Hvilke faktorer som stresser oss, er individuelt. I 1967 utviklet T.H. Holmes og R.H.
Rahe et måleskjema for å vurdere stressnivået. Hvis vi krysser av på det som har
stresset oss siste året, og legger sammen poengene, og kommer til et tall over 150,
har vi antakelig et for høyt stressnivå.
Ektefelles død 100
Skilsmisse 73
Separasjon 65
Fengselsopphold 63
Familiemedlems død 63
Personlig skade eller sykdom 53
Ekteskap 50
Tap av jobb 47
Gjenforening i ekteskap 45
Pensjonering 45
Endring av familiemedlems helse 44
Graviditet 40
Seksualproblemer 39
Nytt familiemedlem 39
Arbeidsforandringer 39
Endringer i økonomi 38
Nær venns død 37
Skifte av arbeid 36
Flere/færre ekteskapskonflikter 35
Oppta et stort lån 31
Oppsigelse av lån 30
Endring av arbeidsansvar 29
Barn flytter hjemmefra 29
Problemer med svigerfamilie 29
Personlig bragd 28
Ektefelle begynner eller slutter i jobb 26
Begynner eller avslutter skolegang 26
Endring i boforhold 25
Endring av vaner 24
Problemer med sjefen 23
Endring av arbeidstid eller
20
arbeidsforhold
Flytting 20
Bytte av skole 20
Endring av ferievaner 19
19

Endring av kirkelige aktiviteter 19
Endring av sosiale aktiviteter 18
Opptak av mindre lån 17
Endring av søvnvaner 16
Flere/færre familiesammenkomster 15
Endring av spisevaner 15
Ferie 13
Jul 12
Mindre lovbrudd 11
Poeng:
20

SKJEMA 9. STRESSREDUKSJON
Navn: Dato:
Hvordan kan vi redusere stress? Hvordan kan vi unngå at stress vedlikeholdes? Kanskje vil noen
av disse 13 spørsmålene fortelle oss at vi må leve på en annen måte for å redusere
stressfaktoren? Marker med X på linjen mellom ja og nei.
Snakker jeg med noen når jeg får problemer?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
Bruker jeg for mye tobakk og kaffe?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
Bruker jeg for mye alkohol?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
Spiser jeg sunt og regelmessig?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
Får jeg nok søvn?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
6. Greier jeg å forlate situasjoner som stresser meg?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
7. Er jeg flink til å sette grenser?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
Greier jeg å rose meg selv?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
Tar jeg ett problem om gangen?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
Greier jeg å innrømme mine egne feil og svakheter?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
Greier jeg å ta situasjoner humoristisk?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
21

Hjelper jeg andre?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
Bruker jeg nok tid til fritidsaktiviteter?
Nei----------------------------------------------------------------------------------------------Ja
22

SKJEMA 10. FORDELER OG ULEMPER VED
RUSBRUK
Navn: Dato:
Rusmisbruk er vanlig ved psykiske problemer. Mange som sliter med psykiske
problemer bruker rusmidler som en form for medisin. Bruk av rusmidler kan gjøre
behandlingen mer komplisert. Hvis vi skriver ned fordeler og ulempene ved å bruke
rusmidler kan vi kanskje vurdere dette på en mer objektiv måte.
Hvilke fordeler har jeg ved bruk av
rusmidler?
Hvilke ulemper har jeg ved å bruke
rusmidler?
23
Hvilke fordeler har jeg ved ikke å bruke
rusmidler?
Hvilke ulemper har jeg ved ikke å bruke
rusmidler?

SKJEMA 11. NEDTRAPPINGSPLAN AV ALKOHOL
OG VANEDANNENDE MIDLER
Namn: Dato:
Før vi begynner å arbeide med psykiske problemer må rusproblemene komme under
kontroll. Hvis vi har et rusproblem kan det medføre et stort ubehag å slutte med
alkohol og vanedannende stoffer. Det kan derfor være nyttig å lage en
nedtrappingsplan. Når vi arbeider systematisk med å trappe ned på alkohol og
vanedannende midler kan vi bruke dette skjemaet.
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13
Antall dager eller uker
24

SKJEMA 12. AKTIVITETSPLAN FOR EN DAG
Navn: Dato:
Når vi strever med en depresjon er det viktig at vi ikke forholder oss passive, men
gjør noe aktivt for å mestre hverdagen. Det er lurt å begynne med de aktiviteter
som er mest lystbetonte fordi de krever minst krefter. Når vi gjør noe aktivt vil det
innvirke på våre tanker og følelser.
TID: PÅ FORHÅND
Her kan jeg skrive ned det jeg
har planlagt å gjøre:
8—9
9—10
10—11
11—12
12—13
13—14
14—15
15—16
16—17
17—18
18—19
19—20
20—21
21—22
22—23
23—24
25
I ETTERTID
Når dagen er over, kan jeg skrive ned
hvordan det gikk:

SKJEMA 13. AKTIVITETSPLAN FOR EN UKE
Navn: Dato:
Vi kan også sette opp en aktivitetsplan for en hel uke. Gradvis kan vi øke aktiviteten.
08-09
09-10
10-11
11-12
12-13
13-14
14-15
15-16
16-17
17-18
18-19
19-20
20-21
21-22
22-23
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
26

SKJEMA 14. HVA TENKER JEG TENKER/FØLER
JEG OM DET Å TA MEDISINER MOT
PSYKISKE PROBLEMER?
Navn: Dato:
Mange har lite lyst til å ta medisiner mot psykiske problemer. Men lidelsestrykket
kan være så stort at medisiner er nødvendig for å kunne arbeide med problemene.
Derfor kan det være nyttig å drøfte dette nærmere. Før vi begynner med medisiner
er det viktig med en god informasjon om hvordan medisinene virker og om
eventuelle bivirkninger. Kanskje kan en ha nytte av følgende skjema:
Hvilke medisiner
har jeg startet
med?
Hvilke tanker får
jeg?
27
Hva føler jeg? Er der andre
måter å tenke på?

SKJEMA 15. KARTLEGGING AV FØLELSER
Navn: Dato:
Det er vanligvis ubehagelige følelser som får oss til å søke hjelp. Disse følelsene må
tar på alvor, og da er det viktig å beskrive følelser som glede, tristhet, redsel, sorg,
sinne osv. Ta for deg forskjellige situasjoner og følelser. Beskriv dem. Når vi setter
ord på det vi føler har vi bedre kontroll.
SITUASJON
Beskriv en aktuell
hendelse eller situasjon
som vekker en spesiell
positive eller negative
følelse.
FØLELSER
Beskriv den følelsen du
kjenner på i en spesiell
situasjon.
28
STYRKEN PÅ
FØLELSENE
Skriv ned styrken på
følelsen fra 0 til 100 %. 0
er ingen følelser.

SKJEMA 16. ABC-SKJEMA
Navn: Dato:
Kjernen i kognitiv terapi er å bli oppmerksom på mine negative tanker, revurdere
dem og teste dem ut i virkeligheten. Det er ikke nødvendig å anvende skjema for å
undersøke tankene. Men vanligvis kan det være et godt hjelpemiddel. Registrering
av negative automatiske tanker er en viktig hjemmeoppgave i kognitiv terapi. Jeg
beskriver kort situasjonen som jeg er i når følelsen kommer. Deretter prøver jeg å
notere ned den automatiske eller spontane tanken, bildene, forestillingene jeg har
i situasjonen. Til slutt kan jeg se på hvilke fysiske symptomer jeg har, og hva jeg
gjør i den aktuelle situasjonen. Sammen med behandleren kan en så diskutere
alternative tanker og se på tanker og følelser i ettertid. For å kartlegge de
automatiske tankene kan jeg som hjemmeoppgave bruke følgende skjema:
SITUASJON
Beskriv en
aktuell hendelse
eller situasjon
som vekker
ubehagelige
tanker, følelser
eller fysiske
symptomer.
AUTOMATISKE
TANKER
Skriv ned automatiske
tanker eller
forestillinger. Angi i
prosent hvor mye du
tror på disse tankene.
(0-100 %)
FØLELSER
Beskriv følelser,
som tristhet,
redsel eller
sinne osv. Angi
følelsene fra 0
til 100 %.
29
FYSISKE
SYMPTOMER
Beskriv hvordan
kroppen reagerer
på den aktuelle
situasjonen.
HANDLINGER
Hva gjør jeg i den
aktuelle
situasjonen?
Hvilke handlinger
gjør jeg, hvilken
atferd har jeg?

ALTERNATIVE TANKER
Hvilke feiltolkninger kan være
aktuelle? Finnes det noen annen måte
å tenke på?
RESULTAT
Hvor mye tror jeg på de automatiske tankene?
Fra 0 til 100 %.
Hvor sterke er følelsene nå?
Fra 0 til 100 %.
Dette skjemaet kalles ABC-modellen og er det mest brukte skjemaet i kognitiv
terapi. Bokstavene er hentet fra engelsk: Activating events (A), beliefs (B) and
consequences (C). Opprinnelig ble det utarbeidet av Albert Ellis. Også
behandlerne kan ha nytte av å bruke dette skjemaet på seg selv når de opplever
problemer i behandlingen.
30

SKJEMA 17. ABC - SKJEMA VED TVANGSLIDELSER
Navn: Dato:
For å bli bedre kjent med våre tvangstanker, kan vi fylle ut det følgende skjemaet
som hjemmeoppgave. Vi registrerer den utløsende situasjonen. Vi beskriver
tvangstankene og hvor mye vi tror på dem. Deretter prøver vi å tenke igjennom de
tankene som ligger bak tvangstankene og prøver å beskrive dem. I den fjerde
kolonnen skriver vi ned hvor sterke følelser vi har i forbindelse med
tvangstankene/tvangshandlingene. Den siste kolonnen fylles ut sammen med
behandleren.
UTLØSENDE
SITUASJON,
TRIGGER
Beskriv den situasjonen
du var i da
tvangstankene eller
tvangshandlingene kom.
Beskriv det som satte i
gang tvangstankene eller
-handlingene.
TVANGSTANKER
Beskriv dine tanker, tvil,
bilder, følelser og
handlinger, som følge av
den utløsende
situasjonen.
Hvor mye tror du på
tankene ut fra en skala
fra 0 til 100?
METATANKER
Hva tenker du om
tankene som utløser
tvangstanker og
tvangshandlinger?
31
FØLELSER
Hvor sterke er de
følelsene du får i
forbindelse med dine
tvangstanker?
Skriv ned følelsene fra 0
til 100.
ALTERNATIVE
TANKER OM
BETYDNINGEN AV
TVANGSTANKENE
Finnes det noen annen
måte å tenke på om
tvangstankene?
Hvor mye tror du i dag
på tankene, tvilen og
bildene du fikk? Fra 0
til 100.
Hvor sterke er følelsene
nå? Fra 0 til 100.

SKJEMA 18. ABC-SKJEMA VED
POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE
Navn: Dato:
ABC- skjema kan også være til hjelp for å utforske en tidligere traumatisk
hendelse. Det kan være nyttig å skrive ned hva vi tenkte, følte og gjorde da
traumet skjedde eller like etterpå, og hva vi føler og tenker i dag.
Den
traumatiske
hendelsen
Hva tenkte
jeg?
Hva følte
jeg? Hvor
sterkt fra 0
til 100?
Hva gjorde
jeg?
32
Hva tenker
jeg i dag?
Hva føler jeg
i dag?

SKJEMA 19. ABC-SKJEMA VED SOSIAL
FERDIGHETSTRENING
Navn: Dato:
Sosial ferdighet handler om hvordan vi mestrer sosiale situasjoner og omgås andre
mennesker. Når vi får psykiske problemer kan vi få problemer med kontaktevnen.
Vi kan trene systematisk og strukturert på å bedre våre ferdigheter. ABC modellen i
kognitiv behandling kan også brukes til å undersøke hvordan sosial
ferdighetstrening fungerer.
Hvordan har det
gått med
kommunikasjonen?
Hvilke tanker fikk
jeg?
33
Hvilke følelser
fikk jeg?
Hvilke eventuelle
andre måter
kunne jeg ha gjort
det på?

SKJEMA 20. ABC-SKJEMA VED
GRENSEPROBLEMER
Navn: Dato:
Mange opplever problemer i forhold til sine personlige grenser. Det kan handle om
for svake grenser eller for sterke grenser eller om grensekrenkelser. Ved hjelp av
et ABC-skjema kan vi utforske dette.
Noen situasjoner
hvor jeg opplever
grenseproblemer:
Hvilke
automatiske
tanker får jeg når
jeg opplever
grenseproblemer
?
Hvilke følelser får
jeg når jeg
opplever
grenseproblemer?
Hvor sterke er
følelsene fra 0 til
100?
34
Hva gjør
jeg når jeg
opplever
problemer?
Er det
andre
måter å
tenke
på?

SKJEMA 21. ABC-SKJEMA I FORHOLD TIL
ALVORLIGE MISOPPFATNINGER
Navn: Dato:
Det er en glidende overgang mellom vrangforestillinger og mistenksomhet. Det er
menneskelig å være mistenksom. Men hvis sannsynlige misoppfatninger skaper
ubehag, angst, depresjon eller forvirring kan det være nyttig å undersøke tankene.
Hvilke former for
misoppfatninger
har jeg:
At jeg føler meg
forfulgt/overvåket.
At andre kan lese
mine tanker.
At jeg kan lese
andres tanker.
At jeg har
storhetstanker, for
eksempel at jeg er
Gud.
At noen snakker
om meg på tv eller
radio.
At mine foreldre
ikke er mine
foreldre.
At jeg har
overnaturlige
egenskaper.
Situasjoner som
utløser
misoppfatningene:
35
Automatiske
tanker:
Hvilke følelser gir
misoppfatningene?

SKJEMA 22. ABC-SKJEMA I FORHOLD TIL
STEMMER
Navn: Dato:
ABC modellen for stemmehørere er utformet litt annerledes enn vanlig. Under B
spør en vanligvis om tanker. Men ved stemmer spør en om hvordan en oppfatter
stemmene.
A Hvilken situasjon er
jeg i når stemmene
kommer?
B Hvordan oppfatter jeg
/ fornemmer jeg
stemmene?
36
C Hva føler jeg av
ubehag når stemmene
kommer?

SKJEMA 23. ABC-SKJEMA VED NEGATIVE
SYMPTOMER
Navn: Dato:
I forbindelse med en psykose kan vi få manglende energi, initiativ, lyst,
motivasjon. Slike negative symptomer lar seg påvirke. Men for å få dette til må en
ha en realistisk økning av funksjonsnivået. For å klargjøre dette kan vi ha nytte av
følgende skjema:
Hvilke aktiviteter deltar
jeg i?
Hvilke automatiske
tanker får jeg?
37
Hvilke følelser får jeg
når jeg deltar?

SKJEMA 24. ABC-SKJEMA I
KOGNITIV MILJØTERAPI
Namn: Dato:
Når vi er innlagt i en avdeling er det viktig at vi samarbeider om mestring. I
avdelingen kan pasient og behandler/hovedkontakt bruke følgende
skjema i en felles analyse:
HANDLINGER:
TANKER:
SITUASJON:
KROPPSLIGE
REAKSJONER:
38
FØLELSER:

SKJEMA 25. ABC SKJEMA VED SINNE OG
AGGRESJON
Namn: Dato:
For å få til en bedre sinnemestring kan vi bruke følgende skjema:
Hva utløste
sinne og
aggresjon?
Hva gjorde
jeg?
Hva ønsket
jeg å oppnå
ved hjelp av
sinne og
aggresjon?
39
Hva tenkte og
følte jeg?
Hva annet
kunne jeg ha
gjort for å
løse
problemet?

SKJEMA 26. ABC SKJEMA VED KREATIVE
BEHANDLINGSFORMER
Navn: Dato:
Hvis vi deltar i musikkterapi eller i kunstterapi kan det være nyttig å se etter hvilke
tanker og følelser behandlingen skaper. Og tilslutt se etter hvilke nye tanker vi får.
Hva har jeg gjort,
hørt, lest eller
sett?
Hvilke tanker får
jeg?
40
Hvilke følelser får
jeg?
Alternative
tanker:

SKJEMA 27.STEMMEAKTIVITETSREGISTRERING
Navn: Dato:
Hvis vi sliter med ubehagelige stemmer kan vi kanskje ha hjelp av å benytte oss av
følgende skjema for å kartlegge dem:
Dato og tid Hva sa
stemmen?
Hvem var
stemmen?
41
Hva gjorde
jeg som en
respons til
stemmen?
Var det andre
ting jeg kunne
ha gjort?

SKJEMA 28. PROBLEMFORMULERING/
KASUSFORMULERING
Namn: Dato:
Hvis vi ønsker det kan vi benytte den tradisjonelle
problemformuleringen/konseptualiseringen i kognitiv terapi. Vi begynner med
relevante bakgrunnsdata om barndom/oppvekst og den aktuelle situasjonen.
Pasienten og behandleren kan i fellesskap sette opp en problemformulering. Vi kan
skrive opp hva vi tror er den uhensiktsmessige antakelsen, og hvilke leveregler den
skaper. Deretter kan vi se etter hvilke kompensatoriske strategier vi benytter oss
av. Til slutt kan vi koble dette sammen med en aktuell situasjon for å se om de
antatt uhensiktsmessige grunnantakelsene og levereglene utspiller seg i aktuelle
situasjoner.
RELEVANTE BAKGRUNNSDATA
Opplysninger om barndom/oppvekst som kan ha betydning for den
uhensiktsmessige grunnantakelsen:
UHENSIKTSMESSIGE GRUNNANTAKELSER
Følelsesmessige negative antakelser, overbevisninger og oppfatninger om
meg selv, verden og framtiden som jeg har dannet meg på grunnlag av
erfaringer:
LEVEREGLER
Avledede antakelser, overbevisninger og oppfatninger som kan være
negative eller positive. (”Hvis jeg er dum, så er jeg mislykket. Hvis jeg gjør
alt rett, så vil ikke de uhensiktsmessige grunnantakelser bli avslørt”):
KOMPENSATORISKE STRATEGIER
Kompensatoriske strategier eller atferd som jeg har/utviser for å hindre
aktivisering av uhensiktsmessige antakelser, leveregler og automatiske
tanker:
SITUASJON:
AUTOMATISKE TANKER:
HVILKE GRUNNANTAKELSER ELLER LEVEREGLER SOM ”TRIGGER” DE
AUTOMATISKE TANKENE:
FØLELSER:
HANDLINGER/ATFERD:
42

SKJEMA 29. BEVISLISTE
Navn: Dato:
Når vi gradvis oppdager hvordan de uhensiktsmessige tankene påvirker følelser
og handlinger, kan vi gå videre og se nærmere på hvordan de kan korrigeres.
Hvis vi finner fram en konkret uhensiktsmessig grunnantakelse, leveregel eller
automatisk tanke som vi tror kan være av betydning, kan vi sette opp
argumenter for og imot. Den gode detektiv foretar ikke sin konklusjon før han
har nok bevis.
DEN UHENSIKTSMESSIGE TANKEN ER:
Bevis eller argumenter for at tanken
stemmer:
FORSLAG TIL ALTERNATIVE TANKER:
Bevis eller argumenter for at tanken
ikke stemmer:
HVILKE TANKEMØNSTRE OG REAKSJONSMÅTER MÅ EVENTUELT
ENDRES, OG HVORDAN:
FORSLAG TIL MÅTER Å TESTE UT / VEDLIKEHOLDE ALTERNATIVE
TANKER PÅ:
43

SKJEMA 30. BEVISLISTE I FORHOLD TIL
UBEHAGELIGE MISTANKER
Navn: Dato:
Hvis vi strever med ubehagelige mistanker som skaper problemer kan vi undersøke
dem ved hjelp av følgende skjema:
En konkret mistanke:
Argumenter for at
mistenksomheten bygger på
realiteter:
44
Argumenter for at
mistenksomheten bygger på feil
realiteter:
Hvordan kan jeg konkret sjekke ut om det jeg tenker er rett:

SKJEMA 31. HVORDAN UTFORSKE TANKENE
Navn: Dato:
Når vi har funnet fram til det vi tror er mine automatiske tanker, uhensiktsmessige
grunnantakelser eller leveregler, kan vi teste dem ut på følgende måte:
1. ER DENNE TANKEN ET FAKTUM, DVS. EN OBJEKTIV REALITET?
JA/NEI. …………
HVORFOR?
FORDI:
2. VIL DENNE TANKEN BERIKE MITT LIV?
JA/NEI……….
HVORFOR?
FORDI:……………………
3. HJELPER DENNE TANKEN MEG TIL Å NÅ MINE MÅL?
JA/NEI……….
HVORFOR?
FORDI:
4 HJELPER DENNE TANKEN MEG TIL Å UNNGÅ UNØDVENDIG KONFLIKT
MED ANDRE?
JA/NEI………
HVORFOR?
FORDI:
1. HJELPER DENNE TANKEN MEG TIL Å UNNGÅ UNØDVENDIG KONFLIKT
MED MEG SELV?
JA/NEI……..
HVORFOR?
FORDI:
Dersom jeg svarer NEI på tre eller flere av disse spørsmålene er tanken
irrasjonell, og det kan være grunnlag for å lete etter alternativer.
45

SKJEMA 32. HVORDAN KAN JEG ENDRE
TANKENE?
Namn: Dato:
Når vi vil forandre tankene, kan jeg gå fram på følgende måte:
1. REGISTRERING AV DEN AKTUELLE FØLELSEN
Akkurat nå føler jeg (følelser)…………………………………………..fordi
(situasjonen)…………………………………………………………………….
2. IDENTIFISERE TANKER
Men jeg vet at dette antakeligvis har med uhensiktsmessige antakelser, leveregler eller
automatiske tanker å gjøre, og som handler om
……………………………………………………………………., som jeg lærte ved
at (opprinnelse)…………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………..
3. REALITETSTESTING
Selv om jeg tror (negativ tenkning )……………………………………………
er det heller slik at (alternativ forklaring)………………………………………
…………………………………………………………………………………..
Bevis i min historie som støtter dette sunne synspunktet, er bl.a. (konkrete eksempler)
…………………………………………………………………………………..
4. HANDLINGSENDRING
Så selv om jeg har mest lyst til (negativ atferd) ………………………………
………………………………………………………………………………….
kan jeg heller (alternativ atferd)………………………………………………
…………………………………………………………………………………
46

SKJEMA 33. ANGST ELLER TVANGSSTIGE
Navn: Dato:
For å finne ut hva vi skal trene på kan vi lage vår egen angst eller tvangsstige. Hva
skaper mest ubehag/angst eller minst? Vanligvis vil vi foretrekke å starte med å
trene på det som ikke er for lett eller for vanskelig. Hva synes jeg er lettest? (0)
Hva er vanskeligst? (100) Hva vil jeg begynne å trene på?
Gir mest angst og ubehag
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
Gir minst angst og ubehag
47

SKJEMA 34. EKSPONERINGSSKJEMA
Navn: Dato:
Eksponering er en effektiv behandling ved angst og tvangslidelser. Denne
behandlingen hjelper oss til å teste ut og avkrefte katastrofetanker. Jo mer vi
trener jo raskere vil vi få mestring. Hvis vi bruker dette eksponeringsskjemaet kan
vi følge med på hvordan ubehaget går ned etter ca. 30 minutter. En viktig
forutsetning for en vellykket eksponering er at vi blir i ubehaget til det går ned av
seg, utan å benytte oss av unngåelse, flukt eller trygghetssøkende strategier.
Subjektivt opplevd ubehag
48

SKJEMA 35. KARTLEGGING AV UNNGÅELSE,
FLUKT OG
TRYGGHETSSØKENDE
STRATEGIER.
Navn: Dato:
Unngåelse, flukt og trygghetssøkende stategier hjelper oss til å unngå angst og
ubehag. Men dette hjelper oss ikke til å mestre problemene. Derfor er viktig å
kartlegge hva som kan ødelegge en eksponering.
Hvilke tanker
bruker jeg for å
holde ubehaget
borte?
Hva gjør jeg for å
holde ubehaget
borte?
49
Hva holder jeg meg
borte fra?
Hvem støtte jeg meg
til?

SKJEMA 36. DAGBOK VED ANGST OG
TVANGSTRENING
Navn: Dato:
Det er alltid nyttig å arbeide systematisk for å overvinne angst eller
tvangsproblemer. Til mer vi trener til fortere får vi mestring.
DATO DETTE
TRENER JEG
PÅ I DAG
FORVENTET
UBEHAG/ANGST
I SITUASJONEN
0–100
VARIGHET AV
TRENING
50
TRENTE DU
SAMMEN
MED NOEN
ANDRE
ELLER
ALENE?
UBEHAG/ANGST
I
SITUASJONEN
0–100

SKJEMA 37. ATFERDSEKSPERIMENTER
Navn: Dato:
Bygger våre problemskapende tanker på realiteter? Hvordan kan vi finne ut om vi
tenker på en hensiktsmessig måte? Dette kan vi finne ut ved å bruke
atferdseksperimenter. Sammen med behandleren kan vi planlegge et
atferdseksperiment. Når vi skal foreta et atferdseksperiment, kan vi bruke følgende
skjema:
Hva vil jeg sjekke? Hvordan vil jeg
sjekke?
51
Hva fant jeg ut? Hva har jeg lært
av dette?
Det er ikke sikkert at dette er atferdseksperimenter som passer. Prøv å finne
fram til tanker som du vil utforske, og hvordan du vil gjøre det.
Når vi gradvis oppdager hvordan de uhensiktsmessige tankene påvirker følelser
og handlinger, kan vi gå videre og se nærmere på hvordan de kan korrigeres.

SKJEMA 38. ATFERDSEKSPERIMENTER VED
SELVHEVDELSE
Navn: Dato:
Hvis vi strever med å hevde meg sjølv, kan vi forta et atferdeksperiment for å se
hvordan det virker. Sammen med behandleren kan vi finne fram til hva det er mest
nyttig å utforske.
Hva vil jeg sjekke? Hvordan vil jeg
sjekke?
52
Hva fant jeg ut? Hva har jeg lært
av dette?

SKJEMA 39. REGISTREING AV TID VED
TVANGSLIDELSER
Navn: Dato:
For den som strever med en tvangslidelse kan det være nyttig å kartlegge
omfanget. Hvor mye tid bruker vi på tvangstanker, og hvor mye tid bruker vi på
tvangshandlinger?
TVANGSTANKER
TOTAL TID:
TVANGSHANDLINGER/
RITUALER
TOTAL TID:
TID SOM BLIR BRUKT, TIMER/MINUTTER.
TID SOM BLIR BRUKT, TIMER/MINUTTER.
53

SKJEMA 40. FORHOLDET MELLOM
TVANGSTANKER OG
TVANGSHANDLINGAR
Navn: Dato:
Hvor stor andel av plagene mine består av tvangstanker, og hvor stor andel består
av tvangshandlinger/ritualer? Tvangstankene og tvangshandlingene skal til sammen
fylle hele sirkelen.
Skraver antallet ”kakestykker” som utgjør tvangshandlinger. De kakestykkene som
jeg ikke fyller ut, utgjør de tvangstankene jeg har.
= TVANGSTANKER = TVANGSHANDLINGER
54

SKJEMA 41. VASKETVANG
Navn: Dato:
Vasking er et tvangssymptom som mange strever med. Hvis vi strever med
vasketvang, kan vi sette opp en plan for hvordan vi skal gå fram. Planen er å
redusere vasking. En slik situasjon kan være svært ubehagelig og angstvekkende.
Hovedregelen er at bare ”normal” vasking er tillatt.
For å komme i gang med trening kan vi gå fram på følgende måte:
1. Fastsett et tidspunkt når du starter.
2. Vask hendene ikke mer enn i 10 sekunder.
3. Begrens håndvask til følgende anledninger:
- Før måltider hvis du er synlig skitten
- Etter måltider
- Etter å ha benyttet toalettet
- Etter å ha tatt i fettete eller synlig skitne ting
4. Hendene må være klart skitne, ikke kun ved nøye gransking.
5. Dusj aldri mer enn en gang per dag, maksimum ti minutter.
6. Kroppsvask om morgenen og kvelden, ikke mer enn 5 minutter hver gang.
7. Fortsett å eksponere daglig til du mestrer situasjonen.
8. Unntakelse fra disse punktene foretas bare etter avtale med behandler.
9. Hvis du for eksempel vasker deg mer enn du skal, kan du ta på gulvet og så på
deg selv for igjen å bli ”skitten”.
For å få til en effektiv trening kan vi bruke følgende skjema som vi fyller ut. Sett
en strek hver gang du vasker deg mer enn det som regnes som normalt. Bruker du
dette skjemaet over flere uker, kan du følge med i hvordan treningen utvikler seg.
08–09
09–10
10–11
11–12
12–13
13–14
14–15
15–16
16–17
17–18
18–19
19–20
20–21
21–22
22–23
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
55

SKJEMA 42. SJEKKING
Navn: Dato:
Hvis vi strever med sjekking, kan vi sette opp en plan for hvordan vi skal gå fram.
Planen er å redusere sjekking. For å få dette til må vi unngå å sjekke. En slik
situasjon kan være svært ubehagelig og angstvekkende. Hovedregelen er at bare
”normal” sjekking er tillatt. Et eksempel på det er kun å sjekke en gang at
ytterdøren er låst.
For å komme i gang med treningen kan du gå fram på følgende måte:
1. Velg ut det du skal trene på.
2. Fastsett et tidspunkt når du starter.
3. Sjekk kun en gang.
4. Gjenta aldri sjekking av situasjoner eller ting som tidligere utløste en trang
til å sjekke.
5. Sjekk aldri i situasjoner der det egentlig ikke er noen grunn til å sjekke, selv
ikke en gang.
6. La være å unngå situasjoner som utløser en trang til å sjekke. Hvis du
oppdager at du prøver å unngå noe, så konfronter disse to ganger i uken.
Utøv kontroll ved å holde deg unna sjekking.
7. Det er ikke lov å be familie eller venner om hjelp til å sjekke.
8. I begynnelsen av treningen kan du be om at noen må være hos deg til
ubehaget eller angsten blir mindre.
9. Unntakelse fra disse punktene foretas bare etter avtale med behandler.
For å få til en effektiv trening kan vi bruke følgende skjema som vi fyller ut. Sett
en strek hver gang du sjekker mer enn hva som er normalt. Bruker du dette
skjemaet over flere uker, kan du følge med i hvordan sjekkingen avtar.
08–09
09–10
10–11
11–12
12–13
13–14
14–15
15–16
16–17
17–18
18–19
19–20
20–21
21–22
22–23
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
56

SKJEMA 43. TELLETVANG
Navn: Dato:
Hvis vi strever med tvangsmessig telling, kan vi bruke følgende skjema hvor vi
setter en strek hver gang vi teller unødvendig. Bruker vi dette skjemaet over flere
uker, kan vi følge med i hvordan sjekkingen avtar.
08–09
09–10
10–11
11–12
12–13
13–14
14–15
15–16
16–17
17–18
18–19
19–20
20–21
21–22
22–23
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
57

SKJEMA 44. HUMØRKART
OVER STEMNINGSSVINGNINGER:
Navn: Dato:
For å få bedre oversikt over mine stemningssvingninger kan jeg bruke et skjema for
å kartlegge følelsene. Dette bør vi gjøre over flere uker. Samtidig kan vi notere hva
vi tror som svekker eller forsterker svingningene.
Bruk en pil ned når du er deprimert :
Bruk en pil opp når du er hypoman :
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
07-09
09-11
11-13
13-15
58
15-17
17-19
19-21
21-23

SKJEMA 45. HVA HAR JEG EVENTUELT LÆRT AV
ET KOMMUNIKASJONSKURS?
Navn: Dato:
Kommunikasjonskurs kan være en praktisk og nyttig for å bedre vårt selvbilde, vår
selvfølelse og vår selvhevdelse.
Vet jeg mer om verbal og nonverbal kommunikasjon?
Har jeg lettere for å starte en sosial samtale?
Har jeg lettere for å holde en samtale i gang?
Har jeg lettere for å avslutte en samtale?
59
Ja Delvis Nei

SKJEMA 46. PROBLEMLØSNINGANALYSESSKJEMA
Navn: Dato:
Problemløsningsmetoden er en praktisk måte å arbeide på som tar sikte på å takle
og løse problemer innen rimelig tid. Vi fokuserer på et konkret problem. Denne
metoden egner seg best i en gruppe, men kan også brukes individuelt.
ET
KONKRET
PROBLEM
ET KONKRET
MÅL
HVILKE
TILTAK MÅ
JEG
IVERKSETTE
FOR Å NÅ
MÅLET?
60
HVILKE
FORDELER
VIL JEG FÅ
VED Å
ARBEIDE
MED/LØSE
PROBLEMET?
HVILKE
ULEMPER
VIL JEG
MØTE VED Å
ARBEIDE
MED/LØSE
PROBLEMET?
HVA
KAN
HINDRE
MEG I Å
NÅ
MÅLET?

SKJEMA 47. FAMILIENETTVERKSKART
Navn: Dato:
Et familienettverkskart kan hjelpe oss til å få en betre oversikt og forståelse av vår
egen familie. På dette sjemaet kan vi tegne inn vårt eget familienettverk slik det
er og slik vi ønsker at det skal være. Vi plasserer oss selv hvor vi vil på kartet, og
sett opp de andre etterpå. Hvis alle i familien gjør det samme, vil vi få en god
oversikt over hvordan de forskjellige medlemmene i familien tenker og føler i
forhold til hverandre.
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
B C D E F G H I J K
1.
Et familienettverk kan inneholde:
Meg selv
2. Ektefelle eller samboer
3. Barn
4. Foreldre
5. Søsken eller halvsøsken
6. Besteforeldre
7. Onkler og tanter
8. Steforeldre
9. Fosterforeldre
10. Husdyr jeg er knyttet til
61

SKJEMA 48. FØLELSER OG TANKER VED
INNLEGGELSE
Navn: Dato:
Hvis vi skal ha utbytte av en innleggelse må vi akseptere situasjonen, og utnytte
den på best mulig måte. Det kan være nyttig å sette ord på hvilke følelser og
tanker innleggelsen skaper.
Hvilke følelser skaper
innleggelsen?
Hvilke tanker skaper
innleggelsen?
62
Er det andre måter å
tenke på?

SKJEMA 49. UKESKJEMA I KOGNITIV
MILJØTERAPI
Navn: Dato:
Sammen med vår hovedkontakt/behandler lager vi en liste over det vi vil trene på
mens vi er innlagt. Vi skriver ned hvilke dager vi vil trene, hva vi skal gjøre, når vi
vil starte, og hvor lenge. Før og etter øvelsene kan vi vurdere øvelsene fra 1 til 10.
Problem Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
63

SKJEMA 50. KONKRET TRENINGSSKJEMA I
KOGNITIV MILJØTERAPI
Navn: Dato:
Når vi er innlagt er det viktig å trene på å mestre livet. Hva vi skal trene på må
planlegges nøye sammen med behandleren. Vi kan bruke følgende skjema når det
gjelder et konkret problem som vi skal trene på. Dette kan gjøres på følgende
måte:
Hvilket problem skal jeg trene på i dag?
Hvilken metode skal benyttes i treningen?
Hva er målet med treningen?
Hvilke tanker har jeg fått når jeg trener?
Hvilke følelser har jeg i forbindelse med treningen?
Alternative tanker:
64

SKJEMA 51. BEKYMRINGSTANKER VED
SØVNPROBLEMER
Navn: Dato:
Når vi strever med søvnproblemer kan vi ha nytte av å skrive ned det som stresset
oss mest siste uken med tall fra 0 til 10. Dermed kan vi få en oversikt over det som
gir oss bekymringstanker, og som holder oss våke.
Familieproblemer
Problemer i det
øvrige nettverket
Økonomiske
problemer
Boligproblemer
Problemer på
arbeidsstedet
Problemer i
studiet
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
65

SKJEMA 52. SØVNDAGBOK
Navn: Dato:
Hvis vi er usikker på hvor mye vi sover i løpet av en natt kan vi lage en søvndagbok
hvor vi i løpet av en uke skriver ned når vi sover, hvordan vi sover, og hva vi gjør
når vi ikke sover. Dermed kan vi ha et mer realistisk utgangspunkt når vi skal
samtale om søvnproblemene. Denne søvndagboken kan vi fylle ut hver morgen.
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
Når la jeg
meg i
sengen?
Når sovnet
jeg?
Har jeg
drukket
kaffe eller
drukket
alkohol
etter kl.
17.00.
Hva gjør jeg
i sengen når
jeg ikke får
sove?
Hvor mange
ganger
våknet jeg i
løpet av
natten og
hvor lenge
var jeg
våken?
66

Når våkner
jeg om
morgenen?
Hvor lenge
har jeg
sovet?
Hvor lenge
lå jeg i
sengen?
Har jeg
brukt
sovemedisin?
Hvordan var
søvnen:
Veldig lett,
lett,
middels, dyp
eller veldig
dyp.
Har jeg hatt
mareritt?
67

SKJEMA 53. EVALUERING AV SØVNEN
Navn: Dato:
Når vi opplever at vi sover bedre, kan vi evaluere søvnen på følgende måte:
Hvor mange netter har jeg sovet godt den siste uken?
Hvor lenge har jeg sovet om natten den siste uken?
Hvor mange netter har jeg sovnet med positive tanker den siste uken?
Har jeg hatt mindre angst og depresjon?
Hvor mange dager har jeg fungert godt på dagtid?
68

SKJEMA 54. FYSISK TRENING
Navn: Dato:
For å evaluere nytten av fysisk treningen på en mer effektiv måte kan vi bruke
følgende skjema:
Hvilken type
trening har jeg
benyttet meg av?
Hvor lenge har jeg
trent?
Har jeg merket en
bedre fysisk form?
69
Har treningen gitt
meg noen nye
tanker?
Hvordan kan disse
tankene hjelpe
meg til å mestre
livet på en bedre
måte?

SKJEMA 55. HVOR PÅ KROPPEN KAN JEG
KJENNE KROPPSLIGE SMERTER,
UBEHAG ELLER MUSKELSPENNINGER
Navn: Dato:
Vi forbindelse med psykiske symptomer kan vi også kjenne på fysiske problemer.
For å bli meir bevisst på hvor på kroppen vi kjenner smerte kan vi krysse av her:
70

SKJEMA 56. HVORDAN HAR
BEHANDLINGSKONTAKTEN
FUNGERT?
Navn: Dato:
En vellykket behandling handler om et godt samarbeid. Hvordan har kontakten med
behandleren fungert? Har vi opplevet tillit og trygghet? Hva har hjulpet? Hvis vi
tenker over følgende setninger, hva vil vi da si?
Målsettingen har vært riktig.
Behandlingsmodellen har fungert.
Samtalene har hatt en god struktur.
Det har blitt fokusert på ressurser og mestring.
Jeg har fått god hjelp med mine praktiske problemer.
Kontakten mellom pasient og behandler har vært god
Jeg har fått tilstrekkelig med informasjon.
Jeg har fått tilstrekkelig med omsorg.
Behandleren har vist tilstrekkelig innlevelse.
Behandleren har vist kjærlighet.
Jeg har fått respekt fra behandleren.
Jeg har blitt akseptert som den jeg er.
Jeg har opplevd ærlighet fra behandleren.
Taushetsplikten har blitt praktisert på en god måte.
71
Nei Delvis Ja

SKJEMA 57. KARTLEGGING AV BEDRING OG
MESTRING VED AVSLUTNINGEN OG
UNDERVEIS I BEHANDLINGEN
Navn: Dato:
Det er ikke alltid lett å kartlegge bedring og mestring. Dagsformen kan variere,
men viss vi tar utgangspunkt i hvordan vi har hatt det siste måneden vil vi få et mer
pålitelig svar. Vi svarer bare på de problemområdene som er aktuelle for oss.
Depresjon
Mani/hypomani
Sosial fobi/angst for å bli sett
Agorafobi/angst for å være alene
Generalisert angst
Enkel fobi/spesifikke fobier
Sykdomsangst/hypokondri
Panikk
Tvang
Spiseproblemer
Sinne/aggresjon
Mistenksomhet
Hallusinasjoner
Søvnproblemer
Familierelasjoner
Sosialt nettverk
Sosial fungering
Skam/skyld
Personlige grenser
Selvhevdelse
Sjalusiproblemer
Rusproblemer
Konsentrasjonsproblemer
Sorgproblemer
Selvmordstanker
Fysiske problem
Husarbeid
Fritidsaktiviteter
Økonomi
Boligforhold
Utdannelse og arbeid
Oppnådd
bedring eller
mestring
72
Delvis
bedring eller
mestring
Ikke
bedring eller
mestring

SKJEMA 58. HVA HAR JEG HATT MEST NYTTE AV
UNDER BEHANDLINGEN
Navn: Dato:
Når vi avslutter en behandling er det nyttig å se tilbake på hva som har vært nyttig.
Det er ikke sikkert at vi har fått alle disse tilbudene som står her. Vi svarer bare på
de som er aktuelle. Kryss av fra 0 (ikke noe) til 10 (meget stort) på hver av
spørsmålene?
En god relasjon
med
behandler?
Kroppsbevissthetsterapi?
Undervisning.
Nye
kunnskaper om
psykiske
problemer som
jeg har lest
eller hørt?
Fokus på
tidligere
opplevelser,
individuelt
og i gruppe?
Kreative
behandlingsformer?
(musikk og
uttrykksterapi)
Egeninnsats
og hjemmeoppgaver?
Fokus på
problemskapende
tanker,
individuelt
og i gruppe?
Fysisk
aktivitet?
Praktisk
hjelp med
økonomi,
arbeid,
utdannelse
og bolig?
Bistand frå
NAV?
73
Problemløsningsgruppe?
Atferdstrening,
eksponeringsterapi,
individuelt eller i
gruppe?
Familiesamtaler?
Oppmerksomhetstrening?
Støtte og
samtale
med andre
pasienter?
Medisiner?

SKJEMA 59. HVILKE TANKEFORANDRINGER HAR
HATT STØRST BETYDNING?
Navn: Dato:
Et viktig tegn på at vi har fått det bedre er at vi har fått nye tanker som skaper
mestring. Kryss av fra 0 (ikke noe) til 10 (meget stort) på hver av spørsmålene.
Beskriv de nye tankene.
Nye tanker om
fortiden?
Nye tanker om
meg selv her og
nå?
74
Nye tanker om
andre og om
verden?
Nye tanker om
framtiden?

SKJEMA 60. SJEKKLISTE FOR VARSELSIGNALER
VED SYMPTOMER PÅ BIPOLAR
LIDELSE
Navn: Dato:
Ved depresjon må vi se etter:
1 Problemer med å sove.
2 Mangel på energi. Føler seg trøtt.
3 Har problemer med å komme opp om morgenen.
4 Orker ikke å treffe folk. Orker ikke å ta telefonen.
5 Liker ikke lenger å lese for barna. Finner ingenting å glede seg over.
6 Forventer det verste. Er mer følsom og sårbar.
7 Slutter å høre på musikk eller å lese bøker. Har problemer med å
konsentrere seg.
Ved mani må vi se etter:
1 Problemer med å sove.
2 Er blitt mer aktiv og energisk. Går fortere med bestemte steg. Spiller for
eksempel mer piano.
3 Er mer opplagt om morgenen. Trenger mindre søvn.
4 Tar kontakt med flere. Har lange telefonsamtaler om kveldene. Blir mer
pratsom, snakker høyt og føler seg selvsikker. Vil bestemme over andre.
5 Kjøper mer. Blir mer seksuelt aktiv.
6 Blir fort irritert. Alt går for seint. Har problemer med å sitte stille. Får
konsentrasjonsproblemer. Leser mindre en før.
7 Har mer selvtillit enn vanlig. Føler seg mer kreativ. Tenker raskere. Får
livlige assosiasjoner.
75

SKJEMA 61. SJEKKLISTE FOR VARSELSIGNALER
VED SYMPTOMER PÅ PSYKOSE
Navn: Dato:
For å hindre tilbakefall er det viktig å bli kjent med varselsignalene. Denne sjekklisten kan
være nyttig å bruke når en blir usikker på om symptomene er i ferd med å komme tilbake.
1
2
3
4
5
Jeg har ingen interesse av å
gjøre noe
Jeg bryr meg lite om hvordan
jeg er kledd eller ser ut
Jeg ser lite håp for framtiden
Jeg har konsentrasjonsvansker
eller vansker med å tenke rett
Mine tanker er så raske at jeg
ikkje klarer å følge med
6 Jeg føler meg fjern i forhold til
venner og familie
7 Religion er av stor betydning for
meg
8 Jeg har vanskelig for å ta
avgjørelser
9 Jeg er plaget av tanker jeg ikke
blir kvitt
10 Jeg har søvnproblemer
11 Jeg møter sjelden mine venner
12 Jeg er i dårlig form uten grunn
13 Jeg føler meg følsom og nervøs
14 Jeg kjenner meg deprimert eller
verdiløs
15 Jeg har vanskelig for å huske
ting
16 Jeg spiser svært lite
17 Jeg kommer dårlig overens med
familie og venner
18 Jeg føler at andre gjør narr av
meg, de ler og snakker om meg
19 Jeg synes ikke at noe er
morsomt
20 Jeg føler meg anspent
21 Min tale er uforståelig for andre
22 Jeg blir irritert for småting
23 Jeg er for aggressiv eller
avvisende
24 Jeg har vonde drømmer
25 Jeg har tanker om å skade meg
Sjelden Under kriser Ofte
76

eller ta livet mitt
26 Jeg har ofte smerter og plager
27 Jeg er redd for å bli gal
28 Jeg har tanker om å skade eller
drepe andre
29 Jeg drikker mye alkohol eller
bruker narkotika
30 Jeg synes deler av kroppen
forandrer seg
31 Jeg føler at omgivelsene er
fremmede eller uvirkelige
32 Jeg sover mye
33 Folk forteller meg at jeg
oppfører meg annerledes enn
jeg bruker å gjøre
34 Jeg er opptatt av seksuelle
tanker
35 Jeg kommer lett i krangel
36 Jeg føler meg redd i situasjoner
som jeg tidligere opplevde som
OK
37 Jeg går ned i vekt
38 Jeg legger på meg
39 Jeg føler at andre ikke bryr seg
om meg
40 Jeg føler at andre prøver å
skade meg eller gjøre meg
vondt
77

SKJEMA 62. KRISEPLAN
Ved alvorlige psykiske lidelser kan vi ha nytte av å sette opp en kriseplan som vi
kan bruke ved eventuelle til bakefall.
KRISEPLAN
Hvis jeg har varselsignaler for tilbakefall, kan jeg ha nytte av en kriseplan.
Foruten meg selv bør pårørende, behandleren, fastlegen og eventuelt andre
hjelpere ha gjenpart av denne planen.
Mine varselsignaler for tilbakefall er:
1 ................................................
2.................................................
3....................................................
4.................................................
5...................................................
6...................................................
Hvilke tiltak kan jeg gjøre selv uten å søke hjelp?
Hvem er min kontaktperson hvis jeg trenger hjelp?
………………………………………………………………………………..
Telefonnummer…………………………………
Hvem skal jeg kontakte hvis jeg ikke får svar?
Telefonnummer til legevakten: Dato:
Pasientens underskrift: Behandlerens underskrift:
78

SKJEMA 63. SAMTYKKEERKLÆRING VED BILDE-
ELLER LYDOPPTAK
Bilde eller lydopptak kan være nyttig i behandlingen, i veiledning, i undervisning og
til forsking. Hvis opptakene også skal brukes til undervisning og forskning må dette
avtales spesielt.
For pasienten:
Jeg, …………………………………………………………………………….., gir herved mitt samtykke til
at behandlingstimene blir tatt opp på video eller lydbånd. Opptakene skal kun
brukes i behandlingen, og ved veiledning av behandler dersom ikke annet er avtalt.
Opptakene skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og vil slettes når
behandlingen avsluttes.
Sted: …………………………… Dato: ………………….
-------------------------------------------------------------------------------
Underskrift
For behandler:
Opptakene vil kun benyttes i behandlingen eller i veiledningssammenheng dersom
ikke annet er avtalt. Opptakene skal arkiveres på forsvarlig måte og vil slettes ved
avsluttet behandling.
Sted: …………………………… Dato: ………………….
-------------------------------------------------------------------------------
Underskrift
79

SKJEMA 64. TAUSHETSPLIKT
Behandlere har en juridisk taushetsplikt. Pasienter har en moralsk taushetsplikt.
Hvis en deltar i en gruppe med ande pasienter kan det skape trygghet hvis alle
pasientene skriver under taushetsplikt.
Jeg forplikter meg herved til å ikke dele fortrolige opplysninger
med andre.
Navn:
Dato:
80