Jeg ønsker meg bare en liten revolusjon

Mange tror at det holder å kjøpe inn utstyr og programvare, og peke på hvor ressursene ligger –
så skal det skje magiske ting. Det vil ikke skje, det er noen spesielt interesserte (ildsjeler) som
sjekker ut og prøver seg fram – andre vil ikke gjøre noe. For å få i gang en vellykket
implementering må man ha en plan. Planene må være levende og "brukbare", de må kunne tas i
bruk og man må sikre at det blir en del av hverdagen. Skal man sammenligne med noe ville det
være at en entreprenør har laget planer for HMS-arbeidet hvor det står at man skal bruke
vernesko. Det er ikke noe hjelp i det hvis det skjer 14. oktober, og ingen andre dager. På samme
måte må teknologi tas i bruk på daglig basis, ikke noe man krysser av på en liste og sier "takk og
pris, da var jeg ferdig med dette for i år". Implementering er mye mer enn kabler, utstyr og å
peke ut ressurser – det er en lederoppgave.
Å ta lærerne med i prosessene er viktig, og det er måter å gjøre dette på. Opplagte ting er å ha en
klar visjon for hva man ønsker å oppnå, også her svikter det enkelte plasser. Man er flinkere til å
si hva enn hvorfor, eller man forveksler mål og prioriteringer. Mål er det man ønsker å oppnå,
prioriteringer er hva man gjør for å komme dit. Det samme prinsippet gjelder også for læring –
lær elevene å skille disse to tingene. Fortell og diskuter hva som er mål, hensikt med mål og
hvordan man vet at man har nådd målet (kjennetegn på måloppnåelse og vurdering er to stikkord
her). Deretter må de prioritere hva de skal gjøre for å komme dit. Slike ferdigheter er en del av å
lære seg god studieteknikk. Elevene må også ha en klar visjon av hva som forventes av dem, og
forventningene må være høye (dog ikke umulige). Sikter du lavt havner du lavt, sikter du høyt
kan det være at du ikke når helt opp – men kanskje høyere enn om forventningen var lav. Ingen
grunn til å lære å underprestere i alle fall.
Her er noen stikkord om dette med å ta del i prosessene, basert på denne artikkelen:
12