Jeg ønsker meg bare en liten revolusjon

Feedback/tilbakemeldinger
Det å gi gode tilbakemeldinger er en viktig del av læringsprosessen, men man må tenke på at
tilbakemeldingen skal gi eleven mulighet til å forbedre og utvikle seg – og da kan man kanskje
undre seg over at mange lærere fortsatt skriver "godt jobba", "les mer" eller tegner inn et
smilefjes for å vise at de er fornøyde med elevenes innsats. Disse typene tilbakemeldinger sier
ikke noe om hva man har arbeidet godt med eller hva man skal lese på, de gir ikke noe godt
grunnlag for å komme videre. I noen tilfeller kan tilbakemeldinger automatiseres ved å lage
digitale tester, f.eks. ved rene faktaspørsmål – en fordel for både lærer og elever. Et annet punkt
som kan være verdt å merke seg er bruk av mappevurdering for å få elever til å lese tilbakemeldinger
og arbeide videre med oppgavene framfor at de får en endelig karakter som de ikke
har mulighet til å påvirke. Slik mappevurdering kan for mange elever virke motiverende, og man
flytter også noe av ansvaret over på eleven – de vet de kan få et bedre resultat dersom de selv
velger å arbeide mer. Flere lærere har begynt å gi muntlige tilbakemeldinger i form av lyd- eller
videoopptak, dette gjelder spesielt for elever med lese/skrivevansker eller fremmedspråklige
elever, men vil kunne gagne alle typer elever.
Utvikle vurderingskriterier
Elevene bør få verktøy til også å vurdere sitt eget arbeid, og det å utvikle gode
vurderingskriterier som elevene får kjennskap til før de begynner arbeidet vil støtte
læringsprosessen. Hvis man ikke får vite vurderingskriteriene kan det sammenlignes med å sette
seg inn i en bil og begynne å kjøre uten å vite i hvilken retning man skal, hvor langt man skal
eller hvor lang tid man skal kjøre – for så å stoppe etter noe man selv anser for passende tid og
håpe at man har kommet fram til riktig sted. Kriteriene bør være av en slik art at alle skal kunne
klare å nå nivå 1, mens nivå 3 er for de som trenger noe å strekke seg etter. I mange tilfeller vil
det være en fordel å modellere for eleven hva en god besvarelse med høy måloppnåelse er,
hvordan den ser ut i praksis – først da vil de forstå hva kriteriene betyr slik at de kan levere et
tilsvarende arbeid, og de vil bli flinkere til å evaluere sine egne oppgavebesvarelser. Kriterier
som er vage, f.eks. at teksten skal ha en passelig lengde, er ikke et godt kriterium.
Kriteriene må beskrive hvordan eleven skal demonstrere sin kompetanse, og sikre at de fokuserer
på de viktige punktene og ikke bare på det som er enklest å se. Spørsmål man må stille seg er om
elevene kan svare riktig uten at de har nødvendig kompetanse, dvs at man bare spør om
overfladiske ting. Et annet betimelig spørsmål er om elevene kan svare feil, men likevel ha
kompetanse og at denne kommer til uttrykk i andre sammenhenger – er oppgaven av en slik art
at den ikke kan misforstås? Oppgaver som ikke har ett riktig svar må ha klare vurderingskriterier.
Bruk av rubrikker kan gi et rammeverk for å utvikle kriterier. I vurderingsarbeidet vil det være
en fordel å ikke vurdere alt hver gang, men plukke ut noen områder man ønsker å vurdere – og så
heller velge å vurdere andre områder en annen gang, f.eks. ha fokus på kildevurdering i en
oppgave og på drøfting og argumentasjon i en annen.
79