Jeg ønsker meg bare en liten revolusjon

Beslutninger tas av de som er mest berørt av beslutningene
Passende informasjon er tilgjengelig for de som tar beslutningene
De som tar beslutninger kan og evner å ta beslutninger basert på data
Beslutningstakere snakker om data og beslutninger
Beslutningstakere lager handlingsplaner for å implementere beslutninger basert på data
Beslutningstakere forventes å bli holdt ansvarlig for konsekvensen av sine beslutninger
I tillegg til å ha en klar ide eller visjon må det skapes et miljø hvor man kan prøve og feile – det
må være trygt. Et opplagt prinsipp kan man si det er – har man ikke trygge omgivelser skjer det
veldig lite. Tenk deg om du tror (eller vet) at sjefen din bare er ute etter å “ta deg” – da gjør du
ikke mye, for jo mer du gjør jo større er sannsynligheten for at du gjør noe feil. Samme gjelder
for elevene – hvis de tror læreren bare er ute etter å ta dem i feil så gjør heller ikke de mye. Det
er mye å lære av gamle uttrykk, f.eks. at det er feilene man lærer av – men man må ha
omgivelser som gjør at man faktisk kan lære av dem. Støtte og trening underveis er viktig for å
sikre kontinuerlig læring – og man må kunne dokumentere gjennom å ha data som viser status og
progresjon. Denne type data må ikke bare samles inn for innsamlingen i seg selv, de må brukes
til å eventuelt endre kurs. Hvor mange bruker de dataene de har på en konstruktiv måte i Norge i
dag?
Noen praktiske grep
Noe av det som alltid dukker opp er i hvilken grad lærerne trenger opplæring, når denne i så fall
skal skje og hvem som skal dekke kostnadene med dette. Det er ulike kartlegginger tilgjengelig –
og innenfor ulike tema. Flere kommuner har sine egne varianter, men her er noen andre tips:
Iktplan.no inneholder en lærerkartlegging som er under utprøving, men som kan benyttes
for å finne ut hvor de største utfordringene ligger i forhold til kompetanse – og det kan
danne et utgangspunkt for eventuell opplæring
PILSR (Partners in Learning School Research) er et kartleggingsverktøy som måler i
hvilken grad det foregår innovativ undervisning på skolen
Skolementor fra Senter for IKT, de skriver selv at skolementor er en ressurs for
refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse
Bruk av læringsplattform bør det stilles krav til lærerne om – hva skal de legge ut der og hvorfor.
Jeg personlig ville drøyd noe med å tenke mye såkalt pedagogisk programvare. For det første er
det ikke "pedagogisk programvare" i de fleste tilfeller, det er programvare som brukes
pedagogisk. Dersom infrastruktur ikke er på plass vil dette bare føre til frustrasjoner i forhold til
at utstyr ikke virker, tar lang tid å logge seg på, lite tilgang på utstyr osv. For å komme i gang
med det mest grunnleggende er det begrenset man trenger av utstyr og programvare – kanskje er
en læringsplattform og Officepakka det man kan starte med. I tillegg bruk av programvare for
eventuelle digitale tavler, og muligens noen webtjenester. Etter hvert bruke digitale
læringsressurser – gjerne åpnet gjennom læringsplattform og/eller ved bruk av Feidepålogging.
13