Fagplan for ergoterapeututdanningen - Diakonhjemmet Høgskole

FAGPLAN 

FOR 

ERGOTERAPEUTUTDANNING 

1998 

1

FORORD 

Med denne fagplanen følger et sterkt ønske om å realisere et av Rogaland Høgskole 

sine mål; oppstarting av en ny helse-og sosialfaglig grunnutdanning. Høgskolen har 

siden starten i 1969 kun hatt en profesjonsutdanning og har savnet en bredere faglig 

plattform. Samtidig vil en ny grunnutdanning gi studentene økt forståelse og respekt 

for andres yrkesutøvelse og derved oppøve evnen til tverrfaglig samarbeid. Den 

felles innholdsdelen på 10 vekttall er obligatorisk for de helse- og sosialfaglige 

utdanningene og forutsetter dermed et reelt samarbeid under utdanning. 

Det er flere årsaker til ønsket om å etablere en ergoterapeututdanning. Både 

vernepleier- og ergoterapeututdanning er helsefagutdanninger som i hovedsak retter 

seg mot funksjonshemmede. Også ideologisk er det mange likhetspunkter. 

Grunnlaget for samarbeid mellom studentene og mulighetene for å bruke en del 

lærerkrefter på tvers av utdanningene er derfor til stede. 

Rogaland Høgskole er lokalisert på Nærland som tidligere var en sentralinstitusjon 

for personer med utviklingshemming. Høgskolen har pr. 1998 ca. 210 studenter ved 

hovedskolen og 19 ansatte. I tillegg har høgskolen en avdeling i Haugesund med ca. 

70 studenter og 4 ansatte. Høgskolen eies og drives av Det Norske Diakonforbund. 

Rogaland var pr. november 1997 det fylket som hadde landets laveste dekning av 

ergoterapeuter pr. antall innbyggere. Med bl.a bakgrunn i dette tok Rogaland 

Høgskole initiativ til å igangsette en prosjektgruppe med tanke på å få etablert 

ergoterapeututdanning ved høgskolen. I denne gruppen satt representanter fra 

fylkeslegen, fylkeshelsesjefen, Norsk Ergoterapeutforbund, styreleder og rektor ved 

Rogaland Høgskole, Hå Kommune, eier av lokalitetene som høgskolen drives i. 

1.august 1998 ble det ansatt en ergoterapeut ved høgskolen, som bl.a fikk i oppdrag 

å utform ny fagplan. 

Felles "Lov om universiteter og høgskoler av 12.mai 1995" trådde i kraft 1. januar 

1996 og erstattet en rekke forskrifter som bl.a. gjaldt ergoterapeututdanningen. Ny 

nasjonal rammeplan og forskrift ble godkjent i desember 1997. 

Denne fagplanen er utarbeidet på basis av rammeplanen. Fagplanen beskriver det 

faglige innholdet, arbeids- og undervisningsformer, vurderingsformer og krav for å gå 

opp til eksamen. Den gir også utfyllende opplysninger om organisering, 

studieprogresjon, eventuelle praksisformer og forholdet mellom teori og praksis. 

Vi vil rekke en stor takk til Nils Erik Ness og hans kolleger ved Høgskolen i Sør- 

Trøndelag, institutt for ergoterapi. De har latt oss få lov til å hente både formuleringer 

og innhold fra deres fagplan. Vi har kunnet dra nytte av deres lange erfaring i arbeid 

med fagplaner, både i inn- og utland. 

Vi vil videre få takke ergoterapeututdanningen i Oslo som villig har delt sine 

erfaringer med oss. 

INNHOLD 

1. FORMÅL MED ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN s.3 

2. ERGOTERAPEUTFAGET s.5 

2

3. KVALIFISERINGSMÅL s.11 

4. ORGANISERING AV STUDIET s.13 

5. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER s.16 

6. VURDERINGSORDNINGER s.20 

7. TEMABESKRIVELSE s.28 

Tema 1 Aktivitetsmuligheter i hverdagen s.30 

Rehabilitering og vedlikeholdende arbeid 

Tema 2 Aktivitet - øvelse og trening s.33 

Funksjonell anatomi, ortopedi og behandlende arbeid del 1 

Tema 3 Praksis - Kartlegging av brukeres aktivitetsmuligheter s.36 

Praksisstudium 

Tema 4 Tilrettelagt aktivitet og trening s.38 

Nevroanatomi, nevrologi og behandlende arbeid del 2 

Tema 5 Kreative og relasjonelle aktiviteter s.40 

Psykologi, pedagogikk, psykiatri og behandlende arbeid del 3 

Tema 6 Praksis - Brukere i aktivitet s.43 


Tema 7 Aktivitet i leik og læring s.45 

Behandlende og habiliterende arbeid i forhold til barn 

Tema 8 Praksis - Vurdering av brukerens aktivitetsmuligheter s.48 


Tema 9 Aktiviteter i hjem arbeid og fritid s.50 

Attføring, medisinsk og psykiatrisk rehabilitering del 2 

Tema 10 Aktivitet og helse s.54 

Sosiologi, sosialantropologi, pedagogikk, helsefremmende og forebyggende arbeid 

Tema 11 Fagutvikling i ergoterapi s.57 

Ergoterapi i utvikling 

Tema 12 Felles generell del s.59 

Vitenskapsteori, forskningsmetode, etikk og samfunnsfag 

VEDLEGG 

Vedlegg 1 Det kristne verdigrunnlagets konsekvens for utdanningens pedagogiske 

profil, RVH 

Vedlegg 2 Matrisemodell 

Vedlegg 3 Veiledende litteraturliste 

Vedlegg 4 Forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger for ertgoterapeututd. 

1. FORMÅL MED ERGOTERAPEUTUTDANNING 

3

Formål med ergoterapeututdanningen 

Rammeplanen beskriver følgende formål med ergoterapeututdanningen: 

Ergoterapeututdanningen skal: 

C utdanne ergoterapeuter som er ansvarsbevisste, brukerorienterte og godt 

kvalifiserte til å delta i arbeidet med å fremme befolkningens helse og livskvalitet 

gjennom metodisk bruk av aktivitet. 

C utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon 

C drive forskning- utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse 

C være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, framtidsrettet og i dialog med 

praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder. 

Ergoterapeututdanningen på Nærland 

Denne fagplanen beskriver hvordan Rogaland Høgskole i tråd med rammeplanen for 

ergoterapeututdanning vil utdanne ergoterapeuter kvalifiserte til sine senere 

arbeidsoppgaver. 

Temaene i fagplanen temaer introduseres med brukerorienterte eksempler som skal 

inspirere studenten til å sette praksis- og brukerbehovet i fokus. Disse eksemplene 

er utarbeidet av Ness, med et supplement av skolens egne eksempler. Vi velger som 

Høgskolen i Sør-Trøndelag å vektlegge teori og metode innen ergoterapi som 

utgangspunkt for å definere relevant innhold for støttefagene innen 

medisinske/naturvitenskapelige emner og samfunnsfaglige/humanistiske emner. 

Utdanningen baseres på teori og praksis, fra eget fag og i kombinasjon med andre 

fagområder. Gjennom ferdighetstrening, praksisopplæring og stimulering til kreativitet 

i arbeid med problemløsning blir fagets tradisjoner med praktisk/etiske fag ivaretatt. 

Tidligere var kompetanse fra handverksfag eller estetiske fag et opptakskrav til 

ergoterapeututdanninga. 

Fagplanen vektlegger at ergoterapi skal tilstrebe å tenke helhetlig ut fra hovedfokus 

på menneskets aktivitet. 

Fagplanen ønsker å vektlegge å ivareta en del lokale aktiviteter som er tradisjonelt 

for Jæren, som for eksempel. analyse av jordbruksaktiviteter. 

Rogaland Høgskole sin nye fagplan for vernepleierutdanningen, som følge av ny 

rammeplan/fagplan, er ennå ikke utarbeidet. Fagplanene vil i derfor i ettertid bli 

tilpasset hverandre, særlig i forhold til organisering av felles vekttall, men også med 

tanke på lærerkrefter, gjennomføring av praksis mm. 

4

Faglig oppdatering og samarbeid 

Høgskolen har et nært samarbeid med andre høgskoler, både i regionen og i landet 

for øvrig. Som privat høgskole har Rogaland Høgskole en friere stilling til staten enn 

det de statlige høgskolene har, men ser det likevel som naturlig og nødvendig å 

samarbeide med de statlige høgskolene med det felles mål å utvikle gode og 

allsidige tilbud om høgskoleutdanning som dekker det behovet som den norske stat 

har for høgskoleutdanningen i Norge på samme måte som en er opptatt av særskilte 

målsettinger som den private eier måtte ha for virksomheten. 

Rogaland Høgskole har i dag et utstrakt samarbeide med flere høgskoler og 

universiteter i Europa og i USA om utveksling av studenter og lærere. Vi deltar i to 

nordiske nettverk av høgskoler. Videre har vi et samarbeid om utveksling av 

studenter med Augsburg College i Minneapolis i USA, og dessuten med en høgskole 

i Slovakia. 

Skolen driver utveksling av både studie- og praksisplasser med andre høgskoler. 

Skolen har et tverrfaglig samarbeid om praksis med Høgskolen i Stavanger, 

barnevernsavdelingen. 

Kristent verdigrunnlag 

Høgskolen skal drives på et kristent verdigrunnlag. Dette innebærer at det kristne 

livssynet og den diakonale målsetning blir utgangspunkt og basis ved valg av verdier, 

at det vil prege de holdninger og det menneskesyn som skal råde ved skolen, og 

være et orienteringspunkt i de ulike læringssituasjoner og samarbeidet mellom 

medarbeidere og studenter. Se eget vedlegg som utgjør et kapittel i høgskolens 

studiehåndbok. 

Forsknings og utviklingsarbeid 

Skolen tilstreber å legge forholdene til rette for FoU arbeid. 20 prosent av lærernes 

arbeidsplan er tilknyttet FoU arbeid. 

5

2. ERGOTERAPEUTFAGET 

2.1 INNLEDENDE OM FAGET 

Ergoterapeuter har menneskelig aktivitet som utgangspunkt for sin virksomhet og 

iverksetter tiltak for at brukerne skal oppnå en aktiv og meningsfull tilværelse. Faget 

vektlegger klienters muligheter og gjenværende funksjoner, framfor klintenes tapte 

funksjoner. 

Ergoterapi er å fremme det enkelte menneskets mulighet til å fungere i sine 

omgivelser. Det dreier seg både om de mennesker som har risiko for å bli syke, og 

om de mennesker som er syke (Tjørnov 1987) Dette ut fra en forståelse av at :".. 

Mennesket opprettholder helse ved en fleksibel balanse mellom arbeid, lek og 

selvoppholdelse- som utvikler seg og forandres gjennom livsløpet. Utvikling og 

forandring gir nye oppgaver og gjerne nye roller..." (Blindheim Eriksen 1987) 

I USA ble ergoterapi definert som eget fag i 1917. Psykiateren Adolf Meyer 

var en av fagets grunnleggere. Faget bygde sine ideer og begrunnelse fra Moral 

Treatment, en retning innen europeisk og nordamerikansk psykiatri. Denne retningen 

ble utviklet av Pinkel( Frankrike) og Tuke ( England). Rush (USA) brakte faget fra 

Europa til Nord-Amerika. Moral Treatment reduserte tvangstiltak i tukthus - og 

innførte en "moralsk oppdragelse ". Dette innebar en vektlegging på samfunnets 

moralske ansvar for å gi tilbud til folk med behov for trening på vanlig skikk og 

sedvane. ( Kihlhofner 1995). Ideen påvirket hele den vestlige verden, også Norge. 

Medisinsk tenkning avløste Moral Treatment på slutten av 1800-tallet. 

Nordamerikaneren Adolf Meyer utviklet en pragmatisk orientert behandlingsfilosofi 

som dannet grunnlaget for ergoterapi rundt århundreskiftet. Han kritiserte de som var 

opptatt av å se årsaker til menneskelige problem i celler, fysiologi eller biokjemi og 

argumenterte mot Kræplins klassifisering av sykdommer ( Diasio Serret 1985). Han 

var opptatt av at mennesket som helhet, og sentralt stod menneskelig aktivitet, 

aktivitetsrytmer og brukerperspektiv. Ergoterapi innebar stimulering og trening ved 

hjelp av ulike aktiviteter. I USA ble det på 1920 - tallet utviklet en form for 

vanetrening eller ADL-trening( aktiviteter i dagliglivet) innen psykiatrien og ved 

tuberkulose-sanatoriene. Dette innebar strukturering av dagen ved hjelp av veksling 

mellom lek, hobby, fritidsaktiviteter, industrielt arbeid, personlig omsorg, søvn og 

hvile. Aktivitet ble også brukt for å avlede tankene fra sykdom og depresjon. 

Dunton, ergoterapeut, utarbeidet tidlig standarder for å sikre kvaliteten på 

ergoterapeutfaget. Han foreslo i 1919 et Credo for faggruppen, noe som i sag i 

bearbeidet form blir kalt ergoterapeutene sitt grunnsyn( Hopkins 1983): 

That occupation is as nescessary to life as food and drink. 

That every human being should have both physical and mental occupation. 

That all should have occupations which they enjoy, or hobbies.. Every 

individual should have at least two hobbies, one indoor and one outdoor. A 

great number will create wider interests, a broader intelligence. 

That sick minds, sick bodies may be healed though occupation. 

6

Ergoterapi kom først i gang innen psykiatrien og senere i tuberkulosesanatorium. 

Eleanor Slagle utviklet "Habit-traisning" basert på Meyers teori, en tidlig form for 

ADL- trening der dagen ble strukturert ved hjelp av ulike aktiviteter ( arbeid, personlig 

omsorg, hobbyer). (Slagle 1922). Interessant er også Slagles vennskap med 

nobelprisvinneren Jane Addams, grunnleggeren av sosialarbeider faget i USA. 

Addams representerer også en viktig inspirasjon for ergoterapi gjennom " the art and 

craft-movement". Denne bevegelsen la vekt på betydningen av kunst- og håndverk 

fra immigrantenes egen kultur med bruk av naturlige materialer. Målet var å forhindre 

fremmedgjøring som fulgte med den industrielle revolusjon og immigreringen i et 

fremmed land ( Kielhofner 995, Greystone Isachsen 1997). Dette påvirket utviklingen 

av de kreative aktivitetene innen ergoterapi. 

Begge verdenskrigene satte fart i utdannelse av ergoterapeuter i den vestlige 

verden. Norsk helsevesen fikk de første utenlandsk utdannede ergoterapeuter ( da 

kalt arbeidsterapeuter) på slutten av 40- årene. Den første ergoterapeututdanningen 

startet i Oslo i 1952. Også i Norge arbeidet de første ergoterapeutene innen 

psykiatrien, tuberkolosesanatorium og senere attføringsinstitutter. 

Ergoterapeutfaget har siden 1952 gjennomgått store endringer. Faget knyttet seg 

tidlig til anerkjente biologisk-medisinske teorier. Ergoterapeuter arbeidet innen 

institusjon, spesielt sykehustjenesten. Faget utviklet arbeidsmetoder innen somatisk 

helsetjeneste med biomekaniske og nevrofysiologiske behandlingsmetoder og inne 

psykiatrien med kreative psykodynamiske og eksistensialistiske arbeidsmetoder. I 

hovedsak ble målet for behandlingen å "kurere" sykdom og funksjonsvansker ved 

hjelp av aktiviteter som middel. Vektlegging av aktivitetsperspektivet som et 

menneskelig behov og aktivitet som mål kom i skyggen for det medisinske 

perspektivet med behandling. Ergoterapeutfaget ble definert som: 

En behandlingsform som har til hensikt å bedre eller vedlikeholde pasientens tilstand 

fysisk, psykisk og sosialt - ved hjelp av aktiviteter basert på pasientens egeninnsats" 

( Norsk Ergoterapi Forbunds ikke daterte brosjyre fra 70-tallet) 

Rundt 1980- tallet økte antall ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten i tråd med 

reformer innen helse- og sosialsystemet. Det ble etter hvert lagt større vekt på å se 

helseproblem i et sosialt framfor medisinsk perspektiv. Ergoterapeutfaget sitt 

teorigrunnlag og yrkesfunksjon ble diskutert og videreutviklet. Faget tok i større grad 

tak i grunnleggerne sine ideer om menneskelig aktivitet. Systematiske og dialektiske 

teorier ble tatt i bruk, som i større grad ser på mennesket som en helhet og i samspill 

med sine omgivelser. Dette er viktige teorier vi i dag bygger fagutøvelsen på, f.eks. 

Modell for Menneskelig Aktivitet, Virksomhetsteorien og nyere vitenskaper som 

bevegelsesvitenskap (Movement Science) og aktivitetsvitenskap (Occupational 

Science) 

2.2 Hva er aktivitet? 

Vi har nevnt " mennesker i Aktivitet", og tenker da spesielt på det mennesker gjør av 

virksomhet. Selv om "aktivitet" har stått sentralt i faget siden starten, har det likevel 

vært vanskelig ( og heller ikke ønskelig å gi en entydig definisjon av begrepet. 

Engelsktalende ergoterapeuter benytter ordet "occupation" fra latin occupacio som 

betyr å gripe, ta i besittelse eller ha kontroll over (Yrxa 1993). Forenklet kan ordet 

oversettes til " å fange meningen med tiden". Dette innebærer at tiden fylles og 

struktureres med ulike gjøremål gjennom dagen og året. Den nordeuropeiske bruken 

7

8 

av ordet "ergoterapi" stammer fra det greske ordet ergazethai. Dette kan forståes 

som virksomhet, verdifull gjerning, aktivitet som enkeltes persons forståelse for og 

opplevelse av aktivitet er av sentral betydning. 

Rammeplanen beskriver aktivitet som: 

Aktiviteter i ergoterapisammenheng innebærer meningsfull og målrettet handling og 

virksomhet på de ulike livsområdene omsorg, leik, utdanning, arbeid og fritid. 

Aktiviteter varierer gjennom hele livsløpet og fra menneske bl.a. med 

kulturtilhørighet, sosiale roller, kjønn, alder, interesser og livssituasjon. Aktiviteter har 

to dimensjoner. Den ene siden omfatter tenkning, bearbeiding og planlegging. Den 

andre siden er observerbare og viser seg i praktisk utføring. Ergoterapeuter 

vektlegger sammenhengen mellom aktivitet og miljø og mellom helse og kultur. 

Arbeid og utdanning er produktiv eller lønnet virksomhet samt læring i skole. Leik er 

barns og voksnes utforskning, fritidsaktiviteter og hobbyer. Omsorgsaktiviteter 

innebærer ADL-aktiviteter i dagliglivet - som er med på å ivareta oss selv og andre. 

Dette inkluderer personlige aktiviteter som f.eks. hygiene, toalett, spising, mobilitet 

og mer utadrettede, instrumentelle aktiviteter som matlaging, husarbeid, innkjøp, 

barnestell ol. 

2.3 Grunnsyn i ergoterapi 

Vi viser til Generell del i Rammeplanen som beskriver det generelle verdigrunnlaget 

for helse- og sosialprofesjoner med vektlegging av: 

C respekt for livets ukrenkelighet 

C respekt for menneskets egenverd 

C solidaritet med de svakstilte 

Men hvilke grunnleggende antagelser, verdier eller filosofi bygger vi i dag vår 

ergoterapeutvirksomhet på ? Basert på den nye rammeplanen for 

ergoterapeututdanning og Kielhofner ( 1996) vil vi uttrykke grunnsynet mer spesifikt 

med tre grunnleggende antagelser: 

C Det er naturlig for mennesket å være i aktivitet 

C Det er sammenheng mellom aktivitet, miljø og helse 

C Aktivitet er både et middel og en mulighet for å fremme helse og velferd 

Det er naturlig for mennesket å være i aktivitet 

Fra fødselen av er mennesket aktivt, utforskende og i samhandling med andre 

mennesker og omgivelsene rundt seg. Gjennom de daglige aktiviteter oppfylles krav 

og forventinger fra sosiale omgivelser og kulturen og gjør mennesket til et 

samfunnsmessig individ. Også mennesker med ulike funksjonsvansker eller 

sykdommer trenger å være delaktig i daglige gjøremål. Mennesket er aktivt og har 

iboende ressurser som det har behov for å ta i bruk. " Å gjøre er å være" er en 

forenklet måte å beskrive menneskets aktivitetsnatur. Mennesket finner sin plass 

i verden ved å fylle tida med ulike typer aktiviteter. Om vi tenker over det mangfold av 

aktiviteter de fleste av oss fyller dagen med, kan man si at dette er sentralt for å gi 

livet mening. Noen aktiviteter er uttrykk for kreativitet og lystbetont interesse, andre 

aktiviteter vektlegger det som er nødvendig eller verdifullt i kulturen, andre igjen 

samfunnsengasjement, produksjon eller varetakelse av en selv eller andre. Det 

gjelder for mennesker å finne sin egen balanse eller rytme av aktiviteter i dagen, uka 

eller året. Gjennom aktivitet utvikler mennesket seg selv, men også miljøet og

samfunnet rundt. Ulike aktiviteter er kulturbærere, og styrker samfunnets og 

personens identiteter. 

Denne trangen til aktivitet og utforskning mener vi er grunnleggende hos mennesket, 

den kjennetegner menneskets natur. 

Det er sammenheng mellom aktivitet, miljø og helse 

Sykdom, skader og funksjonsvansker kan forhindre daglig aktivitet. Likeså kan 

forhold i det sosiale miljø og manglende tilrettelegging av de fysiske omgivelser 

hindre eller begrense aktivitet. Aktivitetsvaner påvirker også helse og funksjon. 

Passivitet forringer kroppens funksjoner og dermed hales. Stress og overbelastning i 

arbeid og hjem påvirker ens helsetilstand negativt. 

Aktivitetsproblemer kan beskrives som manglende samsvar mellom menneskets 

forutsetninger for aktivitet og ønsker om aktivitet eller omgivelsenes krav. God helse 

og helseproblemer oppleves ulikt av mennesker; likeså oppleves sykdom forskjellig 

for den enkelte. Mennesker med samme sykdom kan derfor ha ulike 

aktivitetsproblemer. Ergoterapi er aktuell når helsen svikter eller er i fare, og når 

dagliglivets aktiviteter forringes. 

Aktiviteter er både et middel og en mulighet til å styrke helse 

Etter som det er en sammenheng mellom aktivitet, helse og velferd, er det mulig å 

fremme helse gjennom aktivitet. Sentralt i ergoterapitiltak står derfor tilrettelegging 

for at brukerne får aktivitetserfaringer. Ergoterapeuter anvender aktiviteter i 

behandling og opptrening, men også ved å tilrettelegge for aktivitet, eks tilpassing av 

omgivelse og tekniske hjelpemidler. 

Det er ønskelig å fremme de friske, aktive og sunne sidene hos ett menneske, slik at 

den enkleste opplever trivsel, velvære og verdsetting i samfunnet. Dette innebærer et 

ressursorientert menneskesyn. Ergoterapeuten søker brukerens egne erfaringer og 

interesser for aktivitet for derigjennom fremme den enkeltes deltagelse og påvirkning 

i sitt dagligliv. Gjennom slik motivert egenaktivitet kan brukeren ta i bruk ressurser 

som gjerne kan ligge skjult i utgangspunktet. 

Aktiv medvirkning er også et viktig pedagogisk element etter som mennesker lærer 

bedre gjennom praktisk erfaring og egen problemløsning. Det letter også læringen 

når en person utfører de aktuelle aktiviteter i naturlige omgivelse. Ved å trene 

gjennom aktivitet i hjemmemiljø, i barnehagen ol vil dette styrke opplevelse av 

meningsfullhet og relevans, slik at aktiviteten knyttes bedre til aktuelle mål for 

treningen. 

Aktivitetsanalyser er et viktig redskap for ergoterapeuter for å se aktivitetens 

påvirkningsmuligheter. Aktivitesanalyse innebærer å ta i bruk kunnskap om selve 

aktiviteten og den kompleksiteten som preger samspillet mellom mennesker, 

handlinger og omgivelser. Aktivitetsanalyser klargjør dermed hvilke muligheter ulike 

aktiviteter gir for læring, behandling og utvikling, men også risikofaktorer og 

utfordringer. 

9

2.4 Yrkesfunksjon 

Problemløsning 

Ergoterapeuter sin tilnærming er mellommenneskelig og problemløsende. 

Ergoterapeuten samarbeider, og støtter opp om brukerens funksjon i hverdagen og 

deltar i problemløsning. Brukeres skal, så langt der er mulig, være aktiv deltager i 

problemløsningen. Denne yrkesetikken er nærmere beskrevet i Norsk 

Ergoterapeutforbund (NETF) sine yrkesetiske retningslinjer. 

Problemløsningen innebærer: 

C Kartlegging av aktivitessituasjon med undersøkelser og klargjøring av 

aktivitesproblem- og muligheter 

C Beskrivelse av mål og plan for tiltak 

C Gjennomføring av tiltak 

C Evaluering av prosess og resultat 

Arbeidssteder og områder 

Ergoterapeuter er knyttet til arbeidssteder innen ulike felt og på alle nivå i helse- og 

sosialtjenesten. Dette innebærer tverrfaglig samarbeid med en rekke yrkesgrupper 

innen. 

C Kommunal tjeneste med førstelinjetjenste, hjemmetjenester, skoler, barnehager, 

rehabiliteringssenter ol. 

C Fylkeskommunal tjeneste med andrelinjetjeneste bl.a. psykiatriske og somatiske 

sykehus. barnevernsinstitusjoner, poliklinikker, fylkeslegekontorer, 

arbeidsmarkedstiltak, arbeidsrådgivning oa. 

C Statlig tjeneste med spesialsykehus, hjelpemiddelsentraler, høyskoler oa. 

C Private og halvoffentlige tjenester med hjelpemiddelfirma, bedriftshelsetjeneste, 

opptreningsinstitusjoner, kompetansesenter oa 

C Utredningsarbeid i forbindelse med forsikring/rettssaker, byggesaker oa. hvor 

funksjonshemmede er en part i saken. 

Arbeidsoppgaver 

Ergoterapeuten sine arbeidsoppgaver kan deles i helsefremmende, forebyggende, 

behandlende, rehabiliterende, habiliterende, og vedlikeholdende arbeid. I tillegg 

kommer andre oppgaver som de pedagogiske, administrative og fagutviklende. 

Helsefremmende arbeid 

Har som mål å fremme aktivitet og helse generelt i befolkningen og å øke 

kunnskapen om sammenhengen mellom helse, velferd, omgivelse og aktivitet. 

Forebyggende arbeid 

Innebærer ergonomi, spesielt å tilrettelegge atktivitetssituasjoner og omgivelse med 

hensyn på fysiske og psykososiale forhold på en slik måte at sykdommer, ulykker og 

belastningslidelser hindres. 

Behandlende arbeid 

Innebærer gjenvinning og bedring av funksjoner som er grunnleggende for å utføre 

aktiviteter, bl.a. i forhold til motorisk kontroll, kognisjon, sansing og emosjoner. 

10

11 

Kreative og tilpassede aktiviteter benyttes i denne behandlingen. Det er spesielt for 

mennesker med psykiske, nevrologiske og ortopediske problem at ergoterapeuter får 

en behandlende oppgave. 

Rehabiliterende arbeid 

Innebærer kartlegging av muligheter og begrensninger i forhold til aktiviteter. 

Ergoterapeuten søker å fremme og ta i bruk den enkeltes ferdigheter i aktivitet, både 

gjennom trening og ved å tilrettelegge omgivelse. Rehabiliterende arbeid innebærer 

også støtte til å innarbeide nye vaner, roller og endrede mestringsstrategier. Målet er 

å fremme tilpasning til ny livssituasjon med verdsatte roller. 

Habiliterende arbeid Innebærer stimulering til ny læring og utvikling til aldersadekvate 

ferdigheter og aktiviteter. Målgruppen her er oftest psykisk utviklingshemmede og 

barn med ulike utviklingsproblem som ikke tidligere har mestret aktivitetene, samt 

barnas nettverk. Tiltakene er både personrettede og omgivelsesrettede. 

Vedlikeholdende arbeid 

Innebærer å fremme den enkeltes aktivitesmuligheter på tross av varige 

helseproblem. En søker å ivareta etablerte vaner og roller ved å tilrettelegge for 

aktivitet som muliggjør dette. 

Andre oppgaver 

Inne helse- og sosialtjeneste utfører også ergoterapeuten en rekke andre oppgaver 

som f.eks. administrasjon av ergoterapifaglig arbeid, tverrfaglig arbeid og 

organisering av klinisk hverdag, fagutviklingsoppgaver f.eks. gjennom forskning-, 

utviklings- og prosjektarbeid, dessuten pedagogiske oppgaver som f.eks. 

undervisning og veiledning av studenter, andre faggrupper, interessegrupper oa.

3. KVALIFISERINGSMÅL 

Kvalifiseringsmålene beskriver hvilke kvaliteter ferdig utdannede ergoterapeuter skal 

inneha ved avsluttet utdanning. Ergoterapeututdanningen ved RVH slutter seg til 

kvalifiseringsmål beskrevet i Rammeplanen med følgende konkretiseringer 

Studenten skal etter endt utdanning: 

C ha utviklet et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne møte 

brukere med innlevelse og etisk ansvarlighet 

C være reflekterte yrkesutøvere som setter brukeren i sentrum, og som i samarbeid 

med bruker legger til rette for et verdig liv 

C planlegge og utføre tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere 

C utføre rehabiliterende arbeid for å gjenopprette tapte ferdigheter eller aktiviteter 

etter sykdom eller skade og arbeide for å fremme tilpasning til ny livssituasjon 

C utføre ergoterapi i samsvar med samfunnets behov og ut fra fagets tradisjon 

C utføre habiliterende arbeid for å stimulere og utvikle til ny læring og utvikling av 

aldersadekvate ferdigheter og aktiviteter 

C utføre vedlikeholdene arbeid ved å bevare etablerte aktiviteter og ferdigheter hos 

mennesker med varige helseproblem 

C utføre behandlende arbeid for å gjenvinne og bedre funksjoner (eks emosjonelt, 

kognitivt, sansemotorisk) som er grunnleggende for å mestre daglige aktiviteter 

C utføre forebyggende arbeid ved å legge til rette aktivitetssituasjoner for å minske 

faren for helseproblem, psykososiale problem, ulykker og belastningslidelser samt 

motvirke tilbakefall av sykdom 

C utføre helsefremmende arbeid ved å formidle kunnskapen om helse, velferd, miljø, 

aktivitet, samt fremme befolkningens egen aktivitet og helse 

C utføre pedagogiske oppgaver, drive fagutvikling og administrere eget arbeid 

C utvise kreativ, kritisk og reflekterende holdning til helse-og sosialarbeid og egen 

yrkesutøvelse. 

Studiet er som "Trondheimsmodellen" ikke systematisk delt i forhold til 

kvalifiseringsmålene, men de ulike temaene er i stor grad knyttet til ett av 

kvalifiseringsmålene med dette som hovedfokus 

. 

Tema 1 vektlegger vedlikeholde arbeid for eldre, funksjonshemmede og brukere 

med kroniske lidelser; dessuten påbegynnes rehabiliterende arbeid, spesielt 

aktiviteter i hjemmet 

Tema 2,4 og 5 vektlegger behandlende arbeid i forhold til mennesker med 

ortopediske, nevrologiske og psykiske problem, dessuten grunnleggende kunnskap i 

anatomi/fysiologi, psykologi og sykdomslære 

Tema 7 vektlegger habiliterende arbeid for barn 

Tema 9 vektlegger rehabiliterende arbeid innen attføring, medisinsk og psykiatrisk 

rehabilitering, dessuten administrering av eget arbeid. 

Tema 10 vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid for bestemte grupper 

eller for befolkningen generelt, dessuten pedagogiske arbeidsoppgaver 

Tema 11 vektlegger fagutviklingsarbeid 

Praksisstudiene stiller gradvis økende krav der 

12

13 

Praksisperiode 1 ( tema 3) vektlegger brukere 

Praksisperiode 2 ( tema 6) vektlegger i tillegg målformulering, tiltaksplanlegging og 

gjennomføring under veiledning 

Praksisperiode 3 (tema 8) vektlegger selvstendig arbeid og evaluering av arbeidet

4. ORGANISERING AV STUDIET 

4.1 Inndeling i tema 

1. studieår 20 vt. 

Tema 1 Aktivitet i verdsatte roller inkludert en liten praksisperiode 7 vt. 

Rehabiliterende arbeid del 1 

Tema 2 Treningsaktiviteter og ortroser 5 vt. 

Behandlende arbeid, del 1 

Tema 3 Praksisstudier 6 vt. 

Tema 12 Felles generell del felles med vernepleierutdanningen 2 vt. 

2. Studieår 20 vt. 

Tema 4 Graderte aktiviteter som middel 4 vt. 


Tema 5 Kreative aktiviteter som middel 4 vt. 



Tema 7 Lek og skoleaktiviteter som læring og utforskning 4 vt. 

Habiliterende arbeid 

Tema 12 Felles generell del 1 vt. 

3. Studieår 20 vt. 


Tema 9 Aktivitet som mulighet 4 vt. 

Helsefremmende og forebyggende arbeid 

Tema 10 Aktiviteter i hjem, arbeid og fritid 4 vt. 

Rehabiliterende arbeid, del 2 

Tema 11 Ergoterapi i utvikling 5 vt. 

inkl. generell del 

FOU i ergoterapi 

14

4.2 Fag og emneinndeling 

Hvert tema innbefatter de ulike emner og fag gra rammeplanen for å utvikle integrert 

kunnskap i de ulike temaene. Detter er synliggjort gjennom delmål for de enkelte 

temaene og den relative vektingen i matrisen, vedlegg nr.1. Vekttallsangivelse av 

fagene følger rammeplanen: 

1) MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPELIGE EMNER 10 vekttall 

C Anatomi og fysiologi 5 vekttall 

C Sykdomslære og funksjonshemming 5 vekttall 

2) SAMFUNNSVITENSKAPELIGE OG HUMANISTISKE FAG 15 vekttall 

C Sosiologi og sosialantropologi 3 vekttall 

C Psykologi og pedagogikk 6 vekttall 

herunder kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid* 

C Stats og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* 3 vekttall 

C Etikk 3 vekttall 

3) ERGOTERAPI - FUNDAMENT 10 vekttall 

C Ide, teori og erfaringsgrunnlag 5 vekttall 

C Vitenskapsteori og forskningsmetode* 2 vekttall 

C Forskning og utvikling i ergoterapi 3 vekttall 

4) ERGOTERAPI - YRKESUTØVELSE 25 vekttall 

C Rehabilitering og vedlikeholdende arbeid 11 vekttall 

C Habiliterende og utviklende arbeid 5 vekttall 

C Behandlende arbeid 4 vekttall 

C Helsefremmende og forebyggende arbeid 5 vekttall 

Praksisperiodene inkluderer alle emnene og utgjør til sammen 20 vekttall, der 18.5 

knyttes til tre lengre praksisstudium. I tillegg har Tema 1 en ukes praksisstudium, 

dessuten knyttes det klientarbeid til alle temaene som klinikkbesøk, brukermøter og 

ferdighetstrening. 

Emner merket med* er rammeplanens generelle del og gjennomføres fortløpende 

gjennom hele studiet delvis i samarbeid med vernepleierutdanningen. Eksamen 

knyttes til disse fire emneområdene i rammeplanen. 

4.3. Vekttall 

Ett vekttall tilsvarer 80 timers studentarbeid og er tilnærmet lik 2 timeplanlagde uker. 

Ett vekttall inkluderer 150-200 sider litteratur, avhengig av praktisk arbeidsmengde i 

temaet( oppgaveskriving, ferdighetstrening, praksis oa.) Ett skoleår har 20 vekttall, 

dvs. 39-40 uker. I fagplanen er veiledende litteratur beskrevet i forhold til 

rammeplanens emner ( se vedlegg 3) . 

European Credit Transfer System ( ECTS) er et poengsystem utarbeidet av EU og 

refererer også til studentarbeid, der ett studieår har 60 credits. 1 vekttall deles på 3 

for å få en ECTS verdi. 

15

4.4. Temaorganisering 

Studiet ved høgskolen skal organiseres med gjennomsnittlig 20 timeplanlagde timer 

pr. uke. Dette inkluderer PBL- læring og ferdighetstrening. Ferdighetstrening utgjør 

til sammen 5 vekttall i løpet av studiet og knyttes til temaene 1,2,4,5,7,9 og 10. 

Praksisstudiene organiseres med en studiedag og fire fulle arbeidsdager. I løpet av 

studiet ved høgskolen er det gjennomsnittlig en studiedag pr. uke. 

4.5. Organisering av studiet 

Høstsemester 

35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 

1. 

kl. 

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 EKSA 

MEN 

1 

12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 

2. 

kl. 

3. 

kl. 

4 4 4 4 4 4 4 4 4 5 5 5 5 5 5 5 5 

8 8 

P P 

8 

P 

8 

P 

8 

P 

8 

P 

8 

P 

8 

P 

8 

P 

8 

P 

8 

P 

8 

P 

9 9 9 9 9 9 

16 

ERGO 

TERAP 

I 

Vårsemester 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 

1 

kl 

2 

kl 

3 

kl 

2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 3 

P 

12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 

6 

P 

6 

P 

6 

P 

9 9 9 

ek 

sa 

me 

n 3 

6 

P 

6 

P 

6 

P 

6 

P 

6 

P 

6 

P 

6 

P 

6 

P 

6 

P 

10 10 10 10 10 10 10 10 10 

EK 

SA 

ME 

N 

4 

3 

P 

3 

P 

3 

P 

3 

P 

3 

P 

3 

P 

3 

P 

3 

P 

7 7 7 7 7 7 7 7 7 EKSA 

MEN 

2 

12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 munt 

lig 

11 11 11 11 11 11 11 11 

in 

nle 

ve 

rin 

g 

11 11 EKS 

AME 

N 

5 

s s 

MED 

/NAT

5. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER 

Studiet ønsker å vektlegge læringssituasjoner som samsvarer med de utfordringene 

studenten vil møte i sitt reelle arbeidsliv. Derfor vektlegges også Problembasert 

Læring som en hovedkomponent i egen kunnskapstilegning. 

Kunnskapstilegningen må være i samsvar med 

C Ergoterapeuten sin yrkespraksis 

C Grunnsynet i ergoterapi med vekt på læring og utvikling gjennom egen aktivitet 

C Arbeidsformene innebærer at studentene får kjennskap til sin egen 

C etiske holdning 

C samarbeidsevne 

C selvinnsikt 

C selvstendighet 

C ansvarsbevissthet 

C brukerorientering 

C evne til empati 

C egen rolle i gruppeprosesser 

C kritiske vurdering 

C evne til å kombinere teori og praksis 

C evne til faglig oversikt 

C tause kunnskap 

5.1 Praksis 

Ergoterapeututdannigen legger opp til at en tredjedel av studietiden er studier i 

praksis. Praksis gjennomføres hovedsakelig med tre lengre praksisperioder. I tillegg 

kommer en kort praksisperiode i Tema 1, dessuten brukerkontakt i øvrige tema i 

forhold til klinikkbesøk og prosjektarbeid. 

Gjennom praksisstudier skal studenten anvende og fordype seg i teori fra høgskolen 

og tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Praksisstudiet skal gi 

erfaring både fra kommune. og institusjonshelsetjenesten og omfatte ulike 

brukergrupper. Studenten skal delta i og få erfaring fra arbeidslivet som 

ergoterapeut. 

Den kunnskapen som tilegnes gjennom personlig erfaring i praksis er uvurderlig og 

helt nødvendig for at studenten skal kunne arbeide som helsearbeider senere. 

Spesielt gjelder dette overlevering og utvikling av faglig skjønn (omdømme) og taus 

kunnskap, som håndlag og samhandling. 

Gjennom praksisstudiet får studenten veiledning, fortrinnsvis av ergoterapeut. 

Praksisstudiet har egne målbeskrivelse. Ergoterapeututdanningen skal utarbeide 

retningslinjer for praksis i forhold til veiledning, vurdering, arbeidsvilkår og praksismål 

og plan. 

Praksis gir studenten mulighet til å bygge opp et personlig kunnskapsgrunnlag 

gjennom: 

17

C direkte samarbeid med brukere 

C samarbeid med andre yrkesgrupper 

C læring av ferdigheter 

C veiledning 

C læring av fagkunnskap som ikke er beskrevet i litteraturen 

C refleksjon, vurdering og diskusjon om etikk og fagutøvelse 

C utprøving av tidligere tilegnet teori 

C samling av erfaring som senere blir bearbeidet eller gjennomgått ved høgskolen 

5.2 Problembasert læring ( PBL) 

Til hvert tema i studiet blir det knyttet en eller flere PBL-oppgaver. PBL er organisert i 

grupper med egen veileder. Studentene presenteres for en situasjonsbeskrivelse 

som må utdypes med innhenting av kunnskap i forhold til mål for temaet. En 

situasjonsbeskrivelse er en praksisbeskrivelse, en historie fra virkeligheten, et bilde, 

metafor ol. som inspirerer til utdypende studier. I tillegg får studentene ressurslister 

tilknyttet temaet med anbefalt litteratur, video, ressurspersoner, internettadresser oa. 

Med dette utgangspunktet skal studentene velge og begrunne en problemstilling de 

vil belyse nærmere. Mens et gruppearbeid har spørsmålsstillinger klargjort på 

forhånd av lærer, må studentene i PBL selv klargjøre problemene. Videre må 

studentene sette læringsmål for seg selv og utarbeide planer for gruppas arbeid. 

Arbeidet kan avsluttes med en presentasjon i stort forum, i form av demonstrasjon, 

forelesning, video, rollespill ol, og dessuten en skriftlig oppgave som oftest er et 

arbeidskrav/forprøve. Denne presentasjonen blir vurdert av medstudenter og/eller 

lærere. 

PBL gir studenten mulighet til: 

C utvikling av handligsberedskap f.eks. ved bruk av problemløsningsprosess som er 

relevant for ergoterapeutpraksis. 

C innhenting av kunnskap fra praksisfeltet 

C innhenting av kunnskap gjennom bibliotekbesøk, datasøk og kontakt med ressurspersoner 

C samarbeid med ansvar for gruppas arbeid og læring 

C selvutvikling og selvinnsikt gjennom prosesser som foregår i gruppa 

C fordypning i spesielle emner, tilpasset gruppas læringsbehov 

C erfaring i skriftlig formidling i et faglig emne 

C erfare helhet gjennom arbeids- og studieformer som krever integrert kunnskap 

C øving i presentasjon, opponering og vurdering av hverandres arbeid 

C læring i å bruke veiledning 

C konkretisering og evaluering av egne læringsmål innenfor temaenes rammer 

18

5.3 Aktiviteter og ferdighetstrening 

Ferdigheter er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte mestrer og utfører 

etter trening. Ferdighetene lar seg ikke formidle teoretisk, men forutsetter sansing og 

praktisk utprøving. Ferdighetstrening blir følgelig praktiske erfaringer og øvinger i 

sentrale arbeidsoppgaver for ergoterapeuter. De sentrale arbeidsoppgavene er 

nærmere beskrevet i delmålene i de enkelte temaene. Den terapeutiske bruken av 

aktiviteter trenes ved høgskolen for å dyktiggjøre studentene i ulike metoder, og 

danne dermed et nødvendig grunnlag for yrkesutøvelsen. Teori og prinsipper blir 

undervist og demonstrert underveis i ferdighetstreningen for at studentene skal 

erkjenne den praktiske nytten av teoretisk fundament. Omvendt blir det også fundert, 

reflektert og diskutert over aktivitene og ferdighetene. Dette fordi 

praksisferdighetenes tause natur er vanskelig å kritisk vurdere verbalt. Denne kritiske 

tenkningen vektlegges for å utvikle evne til vurdering av egen praksis. 

Overleveringen av denne praksiskunnskapen forutsetter klinisk erfarne 

ergoterapeuter, men kan godt trenes sammen med medstudenter eller brukere. 

Ferdighetstreningen skjer vanligvis i grupper på maks 15 studenter med en eller flere 

lærere. 

Ferdighetstrening gir mulighet til å bygge opp erfaring og utvikle ferdigheter i: 

C egenaktivitet; at studenten selv utfører aktivitetene og reflekterer i forhold til dette 

C aktivitetsanalyser 

C kartleggingsmetoder/undersøkelser 

C tiltaksmetoder/intervensjon 

5.4 Oppgaveskriving 

Gjennom hele studiet må studenten arbeide med skriftlige oppgaver individuelt eller i 

gruppe. Oppgavene er både arbeidskrav (forprøver) med intern sensor og 

eksamener med ekstern og intern sensor. Gjennom studiet stilles det økende krav til 

nivå og omfang av disse oppgaver/eksamener ( som er presentert nærmere i 

Vurderingskapitelet). Studentene har egen studieveileder i skriveprosessen med 

mulighet for veiledning individuelt eller i gruppe. Ergoterapeututdannigen har egne 

retningslinjer for oppgaveskriving, teknisk oppsett og retningslinjer for veiledning og 

vurderingskriterier. 

Oppgaveskrivingen vektlegger og gir mulighet for: 

C utvikling av vitenskapelig tenkning og metode 

C skriveferdigheter 

C biblioteks- og datasøk 

C dokumentasjon og rapportering 

C egenrefleksjon og diskusjon 

5.5 Studieveiledning 

I begynnelsen av studiet organiseres studentene i studieveiledergrupper med egen 

studieveileder. I den grad det er mulig, følger samme studieveileder studentene 

gjennom hele studiet. Gjennom studieveiledning møtes studenter og veileder for 

19

20 

utveksling og drøfting av erfaringer relatert til studiet, studieprogresjon og fremtidig 

rolle som yrkesutøver. Studieveileder er en faglig-pedagogisk veileder, som sikrer at 

studentene blir møtt personlig ved en av skolens fagpersonale. Studentene tar 

fortrinnsvis selv kontakt for veiledning. Studieveileder kan selv kalle inn til samtaler, 

eller veiledningen er timeplanfestet. Studieveiledningen foregår både i grupper med 

flere studenter eller individuelt. 

Studieveiledning knyttes til: 

C samtaler om egenutvikling og personlige læringsmål 

C samtaler i studieprogresjon 

C holdningsbearbeiding og etisk diskusjoner 

C veiledning av oppgaveskriving 

C samtaler for praksisforberedelse og praksisoppsummering 

C oppfølging i løpet av praksis 

C utveksling/drøfting av forhold for enkeltstudenter som påvirker studieforløpet

6. VURDERINGSORDNINGER 

Vurdering omfatter evaluering av studentenes studieprosess, faglig utvikling og 

studieresultat, samt evaluering og kvalitetssikring av studieopplegget ved høgskolen. 

Vurderingsordningene for ergoterapeututdanningen reguleres av: 

C Rammeplan og forskrift for 3-årig ergoterapeututdanning 

C Lov om eksamensrett og statstilskudd til private høyskoler med henvisning til Lov 

om Universiteter og høgskoler 

C Forskrift om regler for gjennomføring og sensurering av eksamener og interne 

prøver ved Rogaland Høgskole ( vedlegg) 

Vurderingsformene i studiet skal, i følge rammeplanen, være i samsvar med mål, 

innhold og arbeids- og studieformer. Vurderingsformene søker derfor å være i tråd 

med PBL som arbeids- og studieform. Vurderingsformene skal også veksle mellom å 

være reflekterende, drøftende, godkjennende, bevisstgjørende og tilbakemeldende. 

Vurderingsformene vektlegger teoretisk refleksjon og handlingskompetanse. 

Vurdering av studenten og ergoterapeutstudiet deles i "vurdering underveis" og 

"avsluttende vurdering". Se egen oversikt. 

Det knyttes forprøver/arbeidskrav og/eller eksamen til hvert tema i studiet. Disse 

vurderingene stiller gradvis økende kvalitative krav i løpet av studiet ut fra mål for 

temaene. 

VURDERING UNDERVEIS AVSLUTTENDE 

VURDERING 

VURDERING AV 

Prosessvurdering 

Praksisgodkjenning 

STUDENT 

Opponering og vurdering 

av PBL 

Halvtidsvurdering i praksis 

Forprøver/arbeidskrav 

Tilstedeværelse 

Eksamen 

VURDERING AV STUDIET Studiediskusjon Sensorrapport 

Praksisoppsummering Sluttvurdering av studiet 

Temavurdering Vurdering av studiet ett år 

etter endt utdanning 

21

22 

VURDERING AV STUDENT 

Avsluttende vurdering og vurdering underveis er evaluering og prøving av studenten i 

forhold til faglig utvikling og egnethet, og deles i prosessvurdering, 

forprøver/arbeidskrav, praksisgodkjenning, eksamen og tilstedeværelse. 

6.1 Prosessvurdering 

6.1.1 Vurdering av studentens læreprosess skjer både ved høgskolen og i 

praksis og vektlegger studentens evne til samarbeid, personlig og faglig 

utvikling. 

6.1.2 Prosessvurdering ved høgskolen skjer muntlig ved at medstudenter eller 

lærer vurderer studentenes læreprosess med utgangspunkt i læringsmål. 

plan og egne refleksjoner. 

Vurderingen skal legge opp til åpne diskusjoner, bevisstgjøring, synliggjøring 

av ressurser og gi konstruktive råd om studentens videre arbeid. 

Denne vurderingen skjer hovedsakelig i studieveiledergruppene og 

gjennom opponering og vurdering av PBL-arbeid 

6.1.3 Prosessvurdering ved høgskolen kan også skje som en individuell 

samtale mellom student, studieveileder og ev. andre ved behov. 

6.1.4 I praksis skjer prosessvurdering underveis. Halvveis i perioden foregår 

vurdering som beskrevet under praksisgodkjenning. Denne vurderingen 

dokumenteres på eget skjema fra høgskolen, med konklusjon om 

studenten ligger an til bestått eller ikke bestått praksisstudium. 

6.2 Forprøver/arbeidskrav 

6.2.1 I tilknytning til fagemnene/temaene skal studenten dokumentere resultat i 

form av godkjente arbeidskrav. Dette er forprøver/arbeidskrav som må 

godkjennes av faglærer før studenten kan framstilles til eksamen eller 

praksis. Forprøver vurderes til godkjent/ikke godkjent. Retningslinjer for 

skriftlig arbeid og kriterier for kvalitativ vurdering er kjent for studenten 

gjennom egen utarbeiding for utdanningen 

Forprøvene/arbeidskravene innebærer skriftlige, praktiske eller muntlige 

obligatoriske arbeidskrav/oppgaver som besvares individuelt eller i gruppe 

PBL- veileder kan vurdere enkeltstudenter til ikke godkjent PBL- oppgave 

dersom vedkommende ikke har deltatt i arbeidet. Dette skjer i samråd med 

øvrige studenter i PBL-gruppa. 

6.2.2 Forprøver/arbeidskrav reguleres på samme måte som eksamen mht. oppmelding, 

sensur, utsatt forprøve og sykdom ( pkt.6.5.5-6.5.17) 

6.2.3 Det skal gjøres følgende forprøver: 

Y Aktivitesanalyse/aktiviteshistorie Tema 1 

Individuell skriftlig besvarelse 

Forprøve godkjent før eksamen i ergoterapi teori ( Ergoterapi fundament 

og utvikling) del1

Y PBL- oppgave, Tema 1 - Aktivitesmuligheter i hverdagslivet 

Forprøve godkjent før første praksisstudium 

Y Biomekanisk oppgave Tema 2 

Skriftlig gruppebesvarelse med mulighet for individuell høring 

Forprøve godkjent før andre praksisstudium 

Y PBL-oppgave, Tema 2 - Aktivitet- øvelser og trening 

Y Kartleggingsoppgave, Tema 3 

Individuell skriftlig bevarelse, knyttet til undersøkelse og kartlegging av 

brukers aktivitesproblem og aktivitesmuligheter 

Forprøver godkjente før andre praksisstudium 

Y PBL-oppgave, Tema 4 - Tilrettelagt aktivitet og trening 

Y PBL- oppgave Tema 5 - Kreative og relasjonelle aktiviteter 

Forprøver godkjente før eksamen i medisinske og naturvitenskapelig 

emner 

Y Brukeroppgave Tema 6 

Individuell skriftlig besvarelse, knyttet til klinisk skjønn og resonnering, 

brukers aktivitesmuligheter og/eller aktivitetsanalyse 

Forprøve godkjent før tredje praksisstudium 

Y PBL- oppgave Tema 7 - Aktivitet i leik og læring 

Forprøve godkjent før eksamen i ergoterapi metode( Ergoterapi - 

Yrkesutøvelse) 

Y PBL-oppgave Tema 9 - Aktiviteter i hjem, arbeid og fritid 

Forprøve godkjent før eksamen i ergoterapi teori ( Ergoterapi - 

fundament og utvikling) del 2 

6.2.4 Sensur for skriftlige forprøver/arbeidskrav skal foreligge innen 3 uker 

etter innlevering av oppgave. Resultatet skal ikke påføres vitnemålet. 

6.3 Tilstedeværelse 

6.3.1 Obligatorisk undervisning er timeplanfestet ferdighetstrening og praksis. 

Dette gjelder praktisk-kliniske studier som ikke kan læres uten deltagelse/ 

tilstedeværelse. Forelesninger kan etter nærmere presisering i temaplan 

også være obligatorisk når undervisningen ikke dekkes av litteratur 

23

6.3.2 Tilstedeværelse/fravær skal dokumenteres ved føring av protokoll. 

Slik protokollføring kan delegeres til studentene. 

6.3.3 Ved dokumentert fravær på mer enn 15% fra obligatorisk undervisning 

utelukkes studenten fra forprøve/arbeidskrav eller eksamen i 

vedkommende tema. Deltagelse sees som samlet obligatorisk deltakelse 

i temaet. Utelukkelse fra forprøve/arbeidskrav eller eksamen 

kan derfor skje uten melding på forhånd. 

6.3.4 Ved stort fravær som nevnt over eller manglende deltagelse i PBLoppgaver 

kan høgskolen pålegge en student særskilt forprøve som vilkår 

for å gå opp til eksamen eller få deler av utdanningen bestått. Slik forprøve 

skal dokumentere at studenten har de kunnskaper/ferdigheter som forutsettes 

ved obligatorisk undervisning. 

6.3.5 Etter begrunnet søknad, og der faglige grunner ikke er til hinder for det, 

kan studenten gå opp til forprøve/eksamen uten ekstra arbeidskrav. Dette 

avgjøres av høgskolens faglige ledelse i hvert enkelt tilfelle. 

6.4 Praksisgodkjenning 

6.4.1 Studenten vurderes til bestått/ikke bestått praksisstudium delt i tre perioder 

Y Tema 3 Kartlegging av brukerens aktivitetsmuligheter 

Y Tema 6 Brukere i aktivitet 

Y Tema 8 Vurdering av brukerens aktivitetsmuligheter 

6.4.2 Ved avslutning av hvert praksisstudium vurderes studenten muntlig og 

skriftlig av praksisveileder. Vurderingen skjer i forhold til: 

C Høgskolens mål for faglige krav i praksisstudiet 

C Studentens godkjente læringsmål og plan 

C Studentens opptreden i forhold til brukere, medarbeidere oa, jamfør 

NETFs yrkesetiske retningslinjer 

C Studentens arbeidsmessige forhold som oppmøte/fravær, ansvarlighet 

i forhold til utstyr og materiell oa 

C Praksisveileders skjønn om faglig og etisk forsvarlig helsearbeid 

I vurderingen skal praksisveileder konkludere med en innstilling om 

bestått/ikke bestått praksisstudium 

Studenten skal selv skrive en vurdering av praksis og egen læring 

6.4.3 Ikke bestått praksis 

En student får ikke bestått praksis dersom vedkommende: 

C ikke overholder obligatoriske forpliktelser innen tidsfrist 

C ikke retter seg etter yrkesetiske retningslinjer og taushetsløfte 

C ikke når godkjent resultat i forhold til studentens læringsmål og 

fagplanens mål for praksisperioden 

C ikke retter seg etter vanlige normer og regler i helse. og sosialarbeid og/ 

eller har fravær utover 15% regnet ut fra hele praksisperioden 

24

C ikke er skikket til arbeid innen helsetjenesten ut fra praksisveilders faglige 

og etiske skjønn 

6.4.4 Dersom det i løpet av praksisstudiet oppstår tvil om praksisveileder vil 

innstille til bestått praksisstudium, skal høgskolen og studenten ha skriftlig 

melding om dette fra praksisveileder senest 3 uker før avsluttet praksisperiode. 

Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav 

som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Studenten kan bli vurdert 

til ikke bestått uten melding på forhånd om dette dersom fraværet over- 

skrider 15% for praksisperioden, ved brudd på taushetsløfte eller andre 

alvorlige forhold. 

6.4.5 Instituttets faglige ledelse foretar den endelige vurdering av praksisstudiet 

til bestått/ikke bestått 

6.4.6 Ved ikke bestått praksis må hele praksisperioden taes om igjen. Får en 

student vurdert samme periode til ikke bestått to ganger, må utdanningen 

avbrytes. 

6.4.7 Ved avbrutt praksis, eller ved forhold nevnt under pkt. 6.4.3, må 

studenten ta hele praksisperioden om igjen. Etter begrunnet søknad, 

og der faglige grunner ikke er til hinder for det, kan deler av perioden 

taes om igjen. Dette avgjøres av instituttets faglige ledelse i hvert 

enkelt tilfelle. 

6.4.8 En student kan ikke påbegynne et nytt praksisstudium før forutgående 

praksisstudium, eksamener og forprøver/arbeidskrav(6.2.3) er 

fullført med bestått/godkjente resultat. 

6.4.9 Vurdering av gjennomføring av praksis er endelig og kan ikke ankes. Det 

kan ankes over evt. formelle feil av betydning for vurderingsresultat. 

6.5 Eksamen 

6.5.1 Tidspunkt for eksamen og retningslinjer for skriftlig arbeid og kriterier for 

kvalitativ vurdering relevant for eksamen skal gjøres kjent for studentene 

senest 10 uker før eksamen. 

6.5.2 Eksamen gjennomføres individuelt eller i gruppe med skriftlig besvarelse 

ev. med muntlig/praktisk del. Eksamen kan gjennomføres som skoleeksamen, 

hjemmeeksamen eller større oppgaver knyttet til praksis eller 

fagfordypning. 

6.5.3 Eksamen er avsluttende vurdering av en student. Det benyttes tidels 

25

karakterskala fra 1.0(beste) til 6.0. Karakterer svakere enn 4.0 benevnes 

ikke bestått. Det gjøres på følgende eksamener: 

1) Ergoterapi teori ( Ergoterapi - fundament og utvikling) del 1 2.5 vt 

Fra rammeplan/forskrift: Ergoterapi- fundament og utvikling: 

3a: Ide, teori og erfaringsgrunnlag, 

Eksamensform: 2 dagers hjemmeeksamen, skriftlig, individuell besvarelse 

Karakter: Karakteren slås sammen med eksamen del 2 i tredje studieår. 

Karakter for eksamen del 1 vektes med ¼ av samlet karakter ( 2.5 vt 10 vt i 

emnet) 

Tidspunkt: 1. studieår, Tema 1 

2) Medisinske og naturvitenskapelige emner 10 vt 

Fra rammeplan/forskrift: Medisinske og naturvitenskapelige emner, 

1A: Anatomi og fysiologi 

1B: sykdomslære og funksjonshemming 

Eksamensform: 2 dagers hjemmeeksamen, skriftlig, individuell besvarelse. 

Oppgaven kan knyttes til behandlende og rehabiliterende arbeid. 


3) Ergoterapi metode ( Ergoterapi - yrkesutøvelse) 25 vt 

Deler av emnet er også vurdert til bestått/ikke bestått gjennom praksisgodkjenning 

Fra rammeplan/forskrift: Ergoterapi- yrkesutøvelse, oppgave knyttet til siste praksisperiode 

innen en av fire områder: 

4A: Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid 

4B: Habiliterende og utviklende arbeid 

4C: Behandlende arbeid 

4D: Helsefremmende og forebyggende arbeid 

Eksamensform: Skriftlig individuell oppgave 


4) Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 vt 

Fra rammeplan/forskrift: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. 

2A: Sosiologi og sosialantropologi 

2B: Psykologi og pedagogikk, herunder kommunikasjon, 

samhandling og konfliktarbeid* 

2C: Stats- og kommunalkunnskap, helse-og sosialpolitikk 

2D: Etikk* 

Eksamensform: Skriftlig individuell eller gruppebesvarelse med individuell muntlig 

høring 

Oppgaven kan knyttes til rehabiliterende, forebyggende og helsefremmende 

arbeid 

Tidspunkt: 3.studieår, Tema 10 

5) Fagfordypningsoppgave ( Ergoterapi- Fundament og utvikling del 2) 7.5 vt 

Fra rammeplan/forskrift: Ergoterapi- fundament og utvikling: 

3A: Ide, teori og erfaringsgrunnlag 

3B: Vitenskapsteori og forskningsmetode* 

3C: Forskning og utvikling i ergoterapi 

Eksamensform: Skriftlig individuell eller gruppebesvarelse med individuell muntlig 

høring, knyttet til prosjektarbeid 

Karakter: Karakteren slås sammen med eksamen del 1 i første studieår. 

Karakter for eksamen i del 2 vektes ¾ av smalet karakter ( 7.5 vt av 

26

10 vt i emnet) 

Oppgavens tittel påføres vitnemålet 

Tidspunkt 3. studieår, Tema 11 

* Felles generelle emner 

6.5.4 Eksamen skal gjennomføres i den rekkefølge som er beskrevet i denne 

fagplan. Eksamen avlegges først etter forutgående eksamen, praksis og 

forprøver/arbeidskrav 8 se pkt 6.2.3) er fullført med bestått/godkjente 

resultat 

Oppmelding 

6.5.5 Ordinære studenter blir automatisk oppmeldt til eksamen/forprøve. 

Høgskolens faglige ledelse foretar inndeling i eksamensgrupper, evt. i 

samarbeid med studentene. Dersom en student trekker seg fra eksamen/ 

forprøve etter høgskolens forskrifter § 7 pkt. 1 kan vedkommende gå opp 

til en eksamen/forprøve det angjeldende år. Ved stryk må andre gangs 

eksamen/forprøve taes påfølgende år. 

Sensur 

6.5.6 Ved individuell eksamen/forprøve skal besvarelsen form og innhold 

utvetydig kunne identifiseres som studentens eget arbeid. Besvarelser 

som ikke tilfredsstiller dette kravet kan bedømmes til ikke bestått. 

6.5.7 Ved ikke bestått eksamensresultat/forprøve skal studenten ha skriftlig og 

begrunnet melding om dette umiddelbart etter at sensurvedtaket er 

bekjentgjort. 

Utsatt eksamen/forprøve og sykdom 

6.5.8 For hvert ordinære eksamen/forprøve arrangeres en utsatt eksamen/ 

forprøve. Får studenten ikke bestått resultat ved eksamen/forprøve, må 

tredje gangs eksamen/forprøve gjennomføres ved neste ordinære 

eksamen/forprøve. Dette gjelder også studenter som har dokumentert 

sykdom med legeattest ved utsatt eksamen/forprøve. Dette kan gjennomføres 

ved å gå studieenheten om igjen eller at studiet avbrytes fram til 

neste ordinære eksamen/forprøve 

6.5.9 Sykdom må dokumenteres med legeattest datert eksamensdagen/innleveringsdag 

6.5.10 Ved sykd. dokumentert ved legeattest i en eksamensgruppe kan gruppen 

få forlenget frist for innlevering, eller gjennomføre eksamen med redusert 

antall. Dette avgjøres av utdanningens faglige ledelse etter at gruppen 

har fått anledning til å si sin mening. Dersom dette av praktiske eller 

andre grunner ikke er mulig, må det avlegges utsatt eksamen. 

6.5.11 I særlige tilfeller kan gruppens medlemmer levere individuelle besvarelser. 

Dette avgjøres av høgskolens faglige ledelse. 

Muntlig/praktisk eksamen 

6.5.12 Muntlig/praktisk eksamen skal avholdes innen 2 uker etter at skriftlig 

besvarelse er levert, med samme kommisjon som for skriftlig del av 

eksamen. 

27

6.5.13 Karakter for skriftlig prestasjon skal meddeles dersom studenten ønsker 

det før eller etter muntlig/praktisk prøve, og kan gjøres til gjenstand for 

klage på sensur etter Lov om universiteter og høgskoler § 51 og § 52. 

6.5.14 Ved ikke bestått eksamen for skriftligg del, kan studenten ikke avlegge 

muntlig/praktisk prøve. Eksamen må i så fall taes om igjen. 

6.5.15 Muntlig eksaminasjon ledes av faglærer, og skal fortrinnsvis ta utgangspunkt 

i skriftlig besvarelse. Eksaminator og sensor har rett til å prøve en 

student i andre deler av pensum for å få tilstrekkelig grunnlag for 

forsvarlig bedømming. 

6.5.16 Etter muntlig/praktisk prøving fastsettes endelig karakter for hver enkelt 

student. En student som etter grundig prøving ikke kan forsvare vesentlige 

deler av skriftlig besvarelse, kan tildeles ikke bestått for eksamen som 

helhet. Skriftlig og muntlig eksamen må i så fall taes om igjen. 

Særordninger 

6.5.17 Dokumentert søknad om å avlegge eksamen under særskilte vilkår 

( Jamfør høgskolens forskrifter § 8), må foreligge senest tre uker før 

eksamen. Søknaden avgjøres av utdanningens faglige ledelse. 

Vurdering av student - kvalitetssikring 

Vurdering av studiet innebærer formelle og uformelle vurderinger og evalueringer av 

studieopplegget som kvalitetssikring for og utvikling av ergoterapeututdanningen. 

Fagkritisk utvalg 

I hvert studentkull opprettes et fagkritisk utvalg, bestående av lærere og 2 valgte 

representanter for studentene. På denne måten vil studentene bli engasjert i forhold til den 

løpende faglige undervisning og å skape en konstruktiv dialog mellom student og 

temaansvarlige når det gjelder undervisningsopplegg, evaluering av undervisning, aktuell 

problematikk knyttet til undervisning. Saker av overordnet karakter tas opp i lærerråd. 

Studentene har ansvar for tilbakemelding til kull/klasse via f.eks. klassens time. 

Lærerene har ansvar for å gi tilbakemelding til og eventuelt fremme aktuelle saker for 

lærerråd. 

Utvalget bør ha ca. 2 møter pr. semester. Det skal foreligge skriftlig referat fra møtene. 

Undervisningsleder skal holdes orientert og kan møte i utvalget sine møter. 

Praksisoppsummering 

Ved avslutning av hver praksisperiode blir denne oppsummert ved høgskolen. Formidling av 

studentenes erfaringer og refleksjon rundt forholdet teori og praksis blir vektlagt- 

Temavurdering 

Etter hvert tema vurderer studenten praksis og utdanningens opplegg ut fra studentenes 

læring og temaets: 

C mål 

C innhold 

C arbeids- og studieformer 

C organisering 

Andre relevante momenter og refleksjon kan trekkes inn. 

Studentkullet har selv ansvar for vurdering av instituttets studieopplegg. Undervisningsleder 

og aktuelle lærere er tilstede. Studentene er ansvarlige for referat fra vurderingen. Referat 

sendes rektor til orientering og ev. videre behandling. Lærerene har også mulighet til 

28

29 

vurdering av temaene i lærerråd, evt. med referat til Styret. Denne interne vurderingen av 

studiet taes til etterretning ved neste års planlegging av tilsvarende tema. 

Sensorrapport 

Sensor sender høgskolen en rapport senest 4 uker etter eksamen. Rapporten skal 

inneholde kommentarer til: 

C vurderingsordningen 

C det faglige nivået ved høgskolen basert på studentenes eksamensoppgaver 

Rapporten sendes styret til orientering. 

Sluttvurdering av studiet 

Ved avslutning i studiet 3. studieår skal det settes av tid til vurdering av studiet som helhet 

og i forhold til kvalifiseringsmålene. Lærerene og undervisningsleder deltar i denne 

vurderingen i sammen med studentene. 

Ettårsvurdering 

Et år etter avsluttet studium forstår studentene evaluering av utdanningen. Dersom mulig 

koordineres dette med et faglig seminar . Referat fra vurderingen sendes styret. 

7. TEMABESKRIVELSER 

Ergoterapeututdanningen har tolv planlagte tema som veksler mellom ulike emner og 

studier i praksis og ved høgskolen. Utgangspunktet er en praksisbeskrivelse som 

ligner på situasjoner som ergoterapeuter møter i sitt daglige arbeid. Det er vektlagt at 

noen av kasusene skal ha en tilknytning til situasjoner fra primær og sekundær 

næringen i lokal miljøet. Etter kasusene følger stikkord på kjerneområder og det 

overordnede hovedmålet for det aktuelle tema. 

De ulike fagemnene må integreres og realiseres til ergoterapipraksis. 

Vi ønsker å ha PBL som arbeidsform, noe som krever en detaljert målformulering. 

Litteraturen skal oppdateres hvert år og inkluderes i temaplanene. 

7.1. Temaplaner for studier ved høgskolen 

Til hvert tema ved høgskolen utarbeides egne temaplaner som legges fram for 

skolestyret for kommentar. Temaplanene inkluderer: 

C fagplanens beskrivelse av temaet inkludert målformulering 

C tidspunkt og lengde av tema, med vekttall 

C temaansvarlig 

C konkretisering av innhold delt i fag/emner 

C timeplan ( max 20 timer p.r uke) med fagemne, forelesere og rom 

C gruppesammensetning med veiledere 

C situasjonsbeskrivelser til PBL 

C ressursliste /litteraturliste 

C innleveringsfrister for forprøver og eksamen 

C evalueringsskjema for temaet 

C * annen relevant informasjon 

7.2 Retningslinjer for praksisstudier 

Det utarbeides egne retningslinjer for praksis som inkluderer: 

C fagplanens beskrivelse av temaet og vurdering i praksis

C ansvarsfordeling i praksis mellom student, praksisveileder og høgskolen 

C veiledning i praksis 

C prosedyreskjema over enkelte oppgaver studenten skal ha utført gjennom 

praksisperiodene 

C retningslinjer for utarbeiding av studentens læringsmål og plan 

C retningslinjer for vurdering av praksis 

C arbeidsvilkår 

C annen relevant informasjon 

30

TEMA 1 

Aktivitetsmuligheter i hverdagen 

Rehabiliterende og vedlikeholdene arbeid 

C Torgeir, 39 år, fikk diagnosen Multippel Sklerose for to år siden. han har nå så 

dårlig gangfunksjon at han ikke kommer seg fram med stokk. Han bor sammen 

med samboer og sønn på 4 år. 

C Oddbjørg 78 år er ved kommunens rehabiliteringsavdeling etter et hjerneslag. Hun 

synes det er vanskelig å kle seg selv. Hun bor i gamlehuset på samme gård som 

sønn og svigerdatter på Vigrestad. Svigerdatteren arbeider ute. 

C Ragnhild 84 år, er enke og bor alene i et borettslag på Sandnes. Datteren synes at 

Ragnhild har begynt å "rote"- hun glemmer å slå av komfyr, har flekker på klærne 

o.l. Ragnhild er vanligvis sosial og liker å omgås mennesker, man har i den siste 

tiden isolert seg. 

C Solveig, 59, har nylig fått diagnosen ALS. Mann og barn har fått innsikt i hvordan 

sykdommen forløper seg, og de er redde for hvordan Solveig vil takle det å få vite 

om prognosen. Hun er sykemeldt fra sin lærerstilling i grunnskolen. 

C Lilly, 75, har senskader etter polio. Hun har i den siste tiden blitt svært sliten. 

C Arnt, 67 har fått diagnosen parkinsons. Han har tidligere vært ordfører i den lille 

kommunen har bor i. Han har mistet stemmen gradvis, går sent og har problemer 

med å komme seg tidsnok på toalettet. Han kvier seg for å gå ut. 

Kjerneområder: 

Rehabiliternede og vedlikeholdende arbeid i forhold til mennesker med varige 

helseproblem. Introduksjon til arbeidsmodell, undersøkelser og tiltak i forhold til ADL. 

Kunnskap om brukerperspektiv, helse og grunnleggende begrep i ergoterapi. 

Tidspunkt/vekttal: 

Starter i uke 35, 1. studieår. 

Lengde: 15 uker 

7.5 vekttal/ 22.5 ECTS 

Hovedmål for tema: 

C Studenten skal kunne utføre vedlikeholdene arbeid ved å bevare etablerte 

aktiviteter og ferdigheter hos mennesker med varige helseproblem 

C Studenten skal være orientert om og kunne delta i rehabiliterende arbeid for å 

gjenopprette tapte ferdigheter eller aktiviteter 

Delmål for tema: 

Ergoterapi - Ide, teori og erfaringsgrunnlag: 

Studenten skal: 

C gjøre rede for aktivitesbegrepet og grunnsyn i ergoterapi 

31

C gjøre rede for begrepene helsefremmende, forebyggende, behandlende, 

rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid 

C gjøre egenopplevelser i forhold til aktiviteter og reflektere over meningsfull og 

verdsatt aktivitet 

C gjøre rede for aktivitet som mål og middel og som form og utførelse 

C gjøre rede for Modell for Menneskelig Aktivitet ( MMA) og virksomhetsteorien og 

se anvendelsen av disse i metodisk arbeid 

C utføre aktivitesanalyser ( i forhold til miljø, person og aktivitetsutføring) og se 

aktiviteters muligheter i forhold til vedlikehold og rehabilitering 

C beskrive egen aktivitetshistorie og å ha prøvd ut aktivitetsintervju med en annen 

person 

C gjøre rede for delene i arbeidsmodellen i ergoterapi 

C gjøre rede for generelle grunnbegreper i forhold til kartlegging/undersøkelse: 

Y ulike kartleggingsmåter: test, observasjon, intervju, spørreskjema 

Y pålitelighet og gyldighet 

C skille mellom første, andre og tredjehåndsinformasjon 

C gjøre rede for begrepet klinisk resonnering 

Ergoterapi - Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid: 


C Gjøre rede for begrepet rehabilitering og de grunnleggende prinsipper for 

rehabilitering 

C møte mennesker i en undersøkelsessituasjon og gjennomføre samtal/intervju i 

forhold til aktivitetshistorie 

C undersøke og kartlegge i forhold til: 

Y aktivitetsutføring 

Y aktivitetsroller og vaner 

Y aktivitetsinteresser, verdier og mestringsoppfattelse 

C gjøre rede for begrepet ADL- trening og ha gjort egne erfaringer i 

ferdighetstrening 

C kjenne til søknadsprosedyrer og ha prøvd å skrive søknad om hjelpemidler 

C kjenne til ulike grupper hjelpemidler ( hjelpemidler for bevegelse, kognisjon, 

kommunikasjon og sansetap) 

C legge til rette trivselsfremmende tiltak og sysselsetning 

Sykdomslære og funksjonshemming 

Studenten skal gjøre rede for: 

C forskjellen mellom diagnose/sykdom og sykdomsopplevelse/konsekvenser for 

aktivitet og livsførsel 

C sykdom, kroniske lidelse og funksjonshemming 

C begrepet helse og den helseforståelsen ergoterapifaget bygges på 

C begrepene brukerperspektiv, brukermedvirkning, brukerstyring, normalitet/avvik 

C WHOs klassifisering i ICIDH - 2 

Sosiologi og sosialantropologi 

32

Studenten skal kunne gjøre rede for: 

C Sosiologiske og sosialantropologiske begrep som kultur, utvikling av roller, 

identitet, normer og verdier og makt. 

Studenten skal kjenne til 

C sammenhengen mellom kultur samfunn, gruppe og individ 

Psykologi og pedagogikk: 

Studenten skal erfare og diskutere motivasjon og læring i forhold til aktivitet 

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk: 

Studenten skal være kjent med. 

C helse- og sosialsektorens forvaltningsnivå 

Studenten skal kunne finne fram til og være kjent med bestemmelser om 

taushetsplikt i forvaltningsloven og profesjonslovene og andre relevante lover dom 

regulerer helse- og sosialsektoren 

Arbeids- og studieformer: 

C praksisstudier ca. 1 uke inkludert intervju med bruker og ergoterapeut 

C PBL 

C egenstudier 

C forelesning 

C oppgaveskriving, aktivitesanalyse ( f. eks. i forhold til virksomhetsteori og Modell 

for Menneskelig aktivitet) 

C ferdighetstrening (f. eks. undersøkelser/tiltak i forhold til ADL, arbeid og /eller 

fritidsaktiviteter ). 

C studieveiledning ( introduksjon til studiet, forventinger, oppgaveskriving, PBL ). 

Vurderingsformer: 

Prosessvurdering ( introduksjon til studiet, forventninger) 

Forprøver til eksamen i ergoterapi teori: Aktivitetsanalyse/aktiviteshistorie 

Forprøve til første praksisstudium : PBL oppg.- Aktivitesmuligheter i hverdagen 

Eksamen i ergoterapi teori ( uke 51) 

Temavurdering 

33

TEMA 2 

Aktivitet - øvelse og trening 

Funksjonell anatomi/fysiologi, ortopedi og behandlende arbeid del 1 

* Jan, 21 år, gårdbruker var på fisketur og fikk god fangst. Da han skulle sette ifra 

seg kniven i tofta gled handa over kniveggen, han pådro seg sene- og 

nerveskader i fjerde og femte finger. Tend. m. flex. dig. sup. et prof. ble kuttet 

* Olga er 68 år. Hun falt fra gardintrappe da hun skulle henge opp kjøkkengardiner 

til jul. Hun pådro seg radisufractur. Etter at bruddet var grodd ble handa stiv og 

ubrukelig. 

* Tove, 57 år, står i resepsjonen i et hotell. Hun har store smerter i hoftene p.g.a. 

slitasje. Hun venter på operasjon for å sette inn totalprotese i hofta. 

* Andrea er 35 år. Hun har lenge hatt store smerter og nedsatt kraft i hendene p.g.a. 

reumatoid artritt. Hun har vansker med å utføre vanlige daglige gjøremål som 

husarbeid og matlaging. Hun er gift, bor i en stor enebolig og har 3 små barn og 

en tenåringsdatter. 

Kjerneområder. 

Behandlene arbeid i forhold til ortopediske sykdommer og skader. Undersøkelser og 

tiltak ved problemer i muskel- skjelettsystemet, øvelser, treningsaktiviteter, 

skinner/ortoser. Kunnskaper om funksjonell anatomi, fysiologi, ortopedi og 

reumatologi. 

Tidspunkt/vekttall: 

Starter ca. uke 1, 1. studieår. Kan begynne før jul avhengig av Tema 12 som er 

gjennomgående 

Lengde 11 uker 

5 vekttall/ 15 ECTS 


C Studenten skal kunne utføre behandlende arbeid i forhold til sykdommer og 

skader i muskel-skjelettsystemet for å gjenvinne eller bedre funksjoner som er 

grunnleggende for å mestre daglige aktiviteter. 


Ergoterapi - Ide, teori og erfaring 


C erfare og reflektere omkring aktivitet i forhold til øvelser og trening 

C se aktivitetens mulighet for tilpasning og tilrettelegging i behandlingssammenheng 

Ergoterapi - Behandlende arbeid: 

Studenten skal med utgangspunkt i brukerens hverdag: 

34

C anvende arbeidsmodell i behandlende arbeid ved ortopediske/reumatiske 

problemer 

C resonnere klinisk i relasjon til muskel-skjelettproblem og aktivitetsmuligheter 

C være i stand til å undersøke/kartlegge aktivitetsutføring med vekt på motoriske 

ferdigheter. 

Y leddmobilitet ved hjelp av goniometer og wiremeter 

Y muskelstyrke 

Y sensibilitet 

Y bløtdelsvev og sirkulasjon 

Y håndfunksjon 

Y grepsfunksjon 

C finne fram til undersøkelser og behandlingstiltak ( øvelser/ aktiviteter) i forhold til 

muskelstyrke, leddbevegelighet, bløtdelsfunksjon, sensibilitet, grep- og 

håndfunksjon 

C lage enkle ortoser og vite når slike tiltak er aktuelle 

C velge bevegelses- hjelpemidler for grep, ADL og manuelle rullestoler 

C utføre øvelser for å forebygge ødemer og kontrakturer 

C legge tilrette og gjennomføre leddvernskurs 

C følge hygienerutiner ved trening/behandling 

C vise estetiske hensyn ved ADL- trening 

Sykdomslære og funksjonshemming ( ortopedi, revmatologi og indremedisin) 

Studenten skal kunne 

C kjenne til årsaksforhold og symptombilder i forhold til ortopediske og 

reumatologiske problem: håndskader ( frakturer, leddskader, seneskader, perifere 

nervelesjoner), Dupuytrens kontraktur, refleksdystrofi, skulderlidelser ( capsulitt, 

frakturer, bursitt), rygglidelser ( scoliose, isjias, lumbago), tversnittlesjoner, 

hoftelidelser, amputasjoner, fibromyalgi, reumatoid artritt, bechterews sykdom, 

artroser, barneleddgikt ev. andre. 

C Gjøre rede for og reflektere over ortopediske/reumatiske lidelsers innvirkning på 

individets aktivitetsmulighet 

Studenten skal kjenne til indremedisinske forhold som påvirker aktivitetsfunksjon. 

Anatomi og fysiologi: 


C gjøre rede for muskel- og skjelettsystemet og det perifere nervesystemets struktur 

og funksjon 

C utføre biomekaniske aktivitetsanalyser, inkl. leddets stilling/bevegelsesretning, 

muskler anvendt i bevegelsen og type muskelarbeid. 

C anvende prinsipper for fysisk trening og vite om konsekvenser for inaktivitet 

Pedagogikk og psykologi: 

Studentene skal kunne instruere aktiviteter og trening 

Stats og- kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk: 

35

Studenten skal finne fram til og være kjent med relevante brukerrettigheter i 

kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven 


C PBL 

C egenstudier 


C oppgaveskriving, biomekanisk aktivitetsanalyse 

C ferdighetstrening ( f.eks. undersøkelser/tiltak i forhold til ledd, muskler og 

bløtdeler, inklusive klinikkbesøk, rullestolseminar) 

C studieveiledning ( forberedelse til praksisstudier, PBL) 



Forprøver til andre praksisstudium: Biomekanisk oppgave 

PBL - oppgave, Aktivitet - øvelser og trening 

Temavurdering 

36

Tema 3 

Kartlegging av brukerens aktivitetsmuligheter 

Første praksisstudium 

Tidspunkt/vekttall 

Starter ca. uke 14 

1 studieår. Lengde: 9 uker 

5.5 vekttall/ 16.5 ECTS 

Hovedmål for temaet: 

Studenten skal 

C utvikle og vise et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne 

møte brukere med innlevelse og etisk ansvarlighet 

C utvikle og vise en reflekterende holdning til helse og sosialarbeid 

C samarbeide med, og ha kunnskap om andre yrkesgrupper 

C utføre ergoterapeutisk yrkesutøvelse med vekt på kartlegging og undersøkelser 

Delmål for temaet: 

Ergoterapi - yrkesutøvelse 

Helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende, rehabiliterende og 

vedlikeholdende arbeid 

Studenten: 

C gjenkjenner arbeidsmodellen i praksis 

C undersøker og kartlegger menneskers aktivitesutføring og aktivitessituasjon* 

Y observerer bruker i daglige aktiviteter 

Y samtaler med bruker om aktivitet/aktiviteshistorie 

Y gjennomfører relevante undersøkelsesmetoder 

C viser relevante ferdigheter og håndlag i undersøkelser* 

C kjenner til og tar del i ergoterapeutens yrkesutøvelse 

Ergoterapi- fundament og utvikling 

Ide, teori og erfaringsgrunnlag, vitenskapsteori og utvikling i ergoterapi 

Studenten: 

C gjør rede for aktuell teori gjennomgått ved høgskolen' 

C diskuterer klientarbeid og utvikler kliniske resonnering 

C anvender teori om aktivitet til å kartlegge, analysere og reflektere 

C gir muntlig og skriftlig rapport/resymé om brukerarbeid/aktivitessituasjoner 

Y skriver dagsrapporter, observasjoner og/eller rapporter fra aktivitetssituasjoner/ 

undersøkelser* 

Medisinske og naturvitenskapelige emner 

Anatomi/fysiologi, sykdomslære og funksjonshemming 

Studenten: 

C anvender anatomi/fysiologi som er relevant i praktisk arbeid 

C tilegner seg kunnskap om relevante sykdommer og funksjonshemninger* 

37

C gjør rede for konsekvenser i daglige aktiviteter for brukere med ulike diagnoser 

Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 

Sosiologi og sosialantropologi, psykologi og pedagogikk, stats- og 

kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, etikk 

Studenten: 

C følger NETFs etiske retningslinjer og lov om taushetsplikt 

C gjøre rede for praksisplassens organisering innen helse/sosialforvaltningen, og 

finner fram til relevante bestemmelser/lover som regulerer praksisstedet* 

C kommuniserer og samarbeider med brukere med respekt og innlevelse 

C utvikler interesse og forståelse for brukeres ulike sosiale og kulturelle tilhørighet 

C tar kontakt med og tilegner seg kunnskap om ulike yrkesgrupper* 

Individuelle læringsmål 

Målene merket med* konkretiseres som individuelle læringsmål ut fra studentens 

læringsbehov og type praksis. 

Arbeids- og studieformer 

C praksisstudier med praksisveiledning 

C egenstudier 

C i løpet av praksis blir det gjennomført praksisbesøk fra høgskolen 


Prosessvurdering/halvtidsvurdering 

Praksisgodkjenning ( bestått/ikke bestått) 

Forprøve til andre praksisstudium: Kartleggingsoppgave ( leveres på skolen etter 

praksis) 

Individuell skriftlig oppgave basert på undersøkelse og kartlegging av en bruker 

Praksisoppsummering ved høgskolen etter praksis 

38

TEMA 4 

Tilrettelagt aktivitet og trening 

Nevroanatomi/fysiologi, nevrologi og behandlende arbeid del 2 

* Johan, 75 år, har apoplexia cerebri med venstresidig parese i overex, neglekt og 

hemianopsi. Han ser litt dårlig og roter når han skal lage kaffe 

* Stig, 19 år, var innblandet i en motorsykkelulykke og pådro seg en hodeskade. 

Han blir fortere irritert enn før, går gjerne med skitne klær og kan komme med 

seksuelle tilnærmelser til ukjente kvinner. Han virker likegyldig og lite motivert for 

behandling 

* Siri, 42 år, ble operert for tumor cerebri, og håper at operasjonen var vellykket. 

Hun har epilepsi og lett nedsatt funksjon i høyre arm. I samtaler bruker hun lang 

tid på å finne de riktige ordene. 


Behandlende arbeid i forhold til nevrologiske sykdommer og skader. Undersøkelser 

og tiltak for problemer knyttet til SNS. 

Tilrettelagt aktivitet og trening 

Kunnskap om nevroanatomi/fysiologi, nevrologi og bevegelsesvitenskap. 


Starter ca. uke 35, 2. studieår 

Lengde 9 uker 

4.5 vekttall/13.5 ECTS 


C Studenten skal kunne utføre behandlende arbeid og akutt rehabiliterende arbeid 

for å gjenvinne eller bedre motorisk kontroll og kognitive funksjoner som er 

grunnleggende for å mestre de daglige aktiviteter 




C gjøre rede for og anvende relevante teorier fra bevegelsesvitenskapen 

C diskutere forskjellen på refleks/hierarkiske og dynamiske bevegelsesteorier og 

vite konsekvenser for kartlegging og behandling 

C utføre aktivitesanalyser relatert til nevrologiske funksjoner dom motorisk kontroll 

og kognitive funksjoner 

Ergoterapi- Behandlende arbeid: 


C anvende arbeidsmodell i behandlende arbeid av nevrologiske problem 

C anvende klinisk resonnering ved nevrologiske problem 

C finne fram til og gjennomføre undersøkelser i forhold 

Y motoriske ferdigheter/muskelkontroll; vurdere spasmer, pareser/paralyser, ataksi, 

koordinasjon, tempo og kraft 

Y prosessferdigheter/kognitiv funksjon, vurdere apraksi, agnosi, neglekt, 

visuokonstruktive funksjoner, atferdsvansker, oppmerksomhet- og konsentrasjon 

og hukommelse mm. 

39

C tolke, drøfte og problemformulere ut fra kartleggingen/undersøkelsen 

C finne fram til relevante behandlingsaktiviteter/situasjoner for problemer relatert til 

motorisk kontroll og kognitiv funksjon basert på undersøkelsesresultat og 

aktivitetsanalyse 

C velge bevegelses- og kognitive hjelpemidler inkl. el. rullestoler 

Sykdomslære og funksjonshemming ( nevrologi og fysikalsk medisin): 


C årsaksforhold og symptombilder i forhold til apoplexia cerebri, 

subaracnoidalblødninger, hodetraumer, infeksjoner og tumorer i CNS, demens, 

parkinsons og multippel sclerose ev. andre 

C og reflektere over nevrologiske lidelsens innvirkninger på individets 

aktivitetsmulighet 


C Studenten skal kunne gjøre rede for sentralnervesystemets struktur og funksjon 


Studenten skal kunne gjøre rede for teorier relatert til kriser, sorgreaksjoner og 

endringer i livsløpet. 

Sosiologi og sosialantropologi: 

Studenten skal kunne reflektere over identitet og identitetsendring 

Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk 

Studenten skal kunne finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser i 

lover som regulerer helsetjenesten, sosialtjenesten og trygdeetat. 


C PBL 

C egenstudier 


C oppgaveskriving ( PBL- oppgave) 

C ferdighetstrening 8 f.eks. undersøkelser/tiltak i forhold til motorisk kontroll og 

kognisjon inkludert klinikkbesøk) 

C studieveiledning ( oppsummering av praksisstudier, PBL) 



Forprøve til eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner: 

PBL- oppgave, Tilrettelagt aktivitet og trening 

Temavurdering 

40

TEMA 5 

Kreative og relasjonelle aktiviteter 

Psykologi, pedagogikk, psykiatri og behandlende arbeid del 3 

* Guri 17 år sier selv at hun er for tykk. Mor ser at hun er slapp og uopplagt. Etter 

mye fram og tilbake ber mor primærlegen om hjelp. Dette resulterer i innleggelse 

ved psykiatrisk avdeling. 

* Johan 44 år, er lærer i barneskolen. Han er redd for å gå i butikken og tør ikke kjøre 

bil. Han har i den siste tiden isolert seg hjemme. 

* Judith, 76 år, er innlagt ved psykogeriatrisk avdeling etter henvendelse fra 

kommunehelsetjenesten. Etter mannens død for 3 mnd. siden har hun gått 

betraktelig ned i vekt. 

* Martin 23 år har via Utetjenesten blitt innlagt ved ungdomspsykiatrisk avd. Han er 

lite tilgjengelig for kontakt; sier han er Luke Skywalker fra Star Wars 


Behandlende arbeid i forhold til psykiske lidelser. undersøkelser og tiltak relatert til 

relasjoner og mestring av dagliglivets gjøremål. Kunnskap om psykologi, psykiatri, 

grupper og kreative aktiviteter. 


Starter ca. uke 44, 2 studieår 


4.5 vekttall/ 13.5 ECTS 


C Studenten skal kunne utføre behandlende arbeid med hjelp av aktiviteter som 

stimulerer kreativitet og relasjon for å fremme livsmot og funksjon i dagliglivet. 


Ergoterapi - Ide, teori og erfaringsgrunnlag 


C kunne gjøre rede for, anvende og analysere i forhold til virksomhetsteori, Modell 

for Menneskelig Aktivitet, flow- teori og aktuelle teorier knyttet til 

kreativitet/skapende aktivitet, fysisk aktivitet og daglige aktiviteter. 

C reflektere over og erfare mestring og meningsfullhet gjennom kreative aktiviteter 

C bli bevisst egne følelse i aktivitetssituasjoner og hvilke muligheter som gis til 

utvikling gjennom skapende og kreative aktiviteter 

Ergoterapi - Behandlende arbeid: 

Studenten skal kunne: 

41

C anvende arbeidsmodell i behandling av personer med psykiske lidelser 

C anvende klinisk resonnering i refleksjon rundt arbeidet med psykiske lidelser 

C finne fram til relevante undersøkelser og tiltak i forhold: 

Y aktivitetsmuligheter og utfoldelse 

Y samarbeid/kommunikasjon/interaksjon 

Y utforskning og mestring av aktiviteter 

Y aktivitesinteresser og verdier 

Y aktivitesroller og vaner 

Y sosialt nettverk, pårørende 

C tolke, drøfte og problemformulere på bakgrunn av kartleggingen 

C finne tilbake til personens tidligere hverdagsrutiner og ev. stimulere til nye vaner 

C legge tilrette for og gjennomføre tiltak med bruk av kreative aktiviteter, 

ressusorientert tilnærming og fysisk aktivitet 

Sykdomslære og funksjonshemming ( psykiatri) 


C ulike årsaker til psykiatriske retninger 

C årsaksforhold og symptombilder i forhold til nevroser, psykoser, borderline, 

rusmiddelproblematikk, suicidal-problematikk, dobbeldiagnoser, psykosomatikk 

ev. andre 

C og reflektere over psykiske lidelsers innvirkning på individets aktivitesmulighet og 

samfunnsdeltagelse 



C gjøre rede for generelle psykologiske begrep; behov, sansing, persepsjon, 

motivasjon, mestring, kompetanse og emosjoner 

C gjøre rede for ulike psykologiske hovedretninger 

C teori om personlighetsutvikling og mestring 

C gjøre rede for motivasjon- og læringsteori 

C forstå og sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha en psykisk lidelse 

C skille mellom egne og andres følelser 

C forstå gruppeprosesser og arbeide med grupper 

C reflektere etisk over holdninger og handlinger 


Studenten skal reflektere i forhold til sosialt nettverk, kultur og identitet 

Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk: 


C kunne finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser i lover som 

regulerer psykisk helsevern og innleggelse, opphold og utskriving fra sykehus. 

42

C kjenne tilbudet fra brukerorganisasjoner 

C kunne vektlegge og iverksette brukermedvirkning og brukerorientering 


C PBL 

C egenstudier 



C ferdighetstrening( f.eks undersøkelser/tiltak i forhold til 

kommunikasjon/interaksjon og emosjoner inkl. kreative metoder) 

C studieveiledning ( forberedelse til praksisstudier) 



Forprøve til eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner: 

PBL- oppgave, kreative og relasjonelle aktiviteter 

Temavurdering 

43

TEMA 6 

Brukere i aktivitet 

Andre praksisstudium 


Starter i uke 1, 2. studieår 







møte brukere med innlevelse og etisk ansvarlighet 

C Utvikle og vise en kritisk og reflekterende holdning til helse- og sosialarbeid og 

egen yrkesutøvelse 

C ta initiativ til samarbeid, og kunne gjøre rede for andre yrkesgruppers 

arbeidsområder 

C utføre ergoterapeutisk yrkesutøvelse med vekt på kartlegging, undersøkelse, 

målformulering og tiltaksplan 





Studenten: 

C undersøker, kartlegger og analyserer menneskers aktivitetsutføring og grunnlag 

for aktivitet 

C undersøker, kartlegger og analyserer materielle og sosiale omgivelser som 

påvirker aktivitet 

C utarbeider mål og tiltaksplaner' 

Y tar initiativ til å diskutere mål med brukeren og samarbeidspartnere 

Y kan formulere konkrete mål 

Y kan skille mellom langsiktige og kortsiktige mål 

Y kan utarbeide og begrunne en tiltaksplan i forhold til bruker 

C gjennomfører ulike tiltak under veiledning* 

C deltar i evaluering av tiltak 

C viser til relevante ferdigheter og håndlag i undersøkelser og tiltak og samhandler 

med brukere* 

44

Ergoterapi - fundament og utvikling 


Studenten: 

C gjør rede for aktuell teori gjennomgått ved høgskolen* 

C diskuterer klientarbeid, utvikler kritisk resonnering og øver seg i fagkritikk 

C anvender teori om aktivitet til å kartlegge, analysere og reflektere* 

C gir muntlige og skriftlige rapporter om klientarbeid* 

Y funksjon/kartleggingsrapporter 

Y forslag til behandlingsmål og plan 

C reflekterer over egen taus kunnskap 

Medisinske og naturvitenskapelige emner: 

Anatomi/fysiologi, sykdomslære og funksjonshemning 

Studenten: 

C anvender teori fra anatomi/fysiologi som er relevant i praktisk arbeid 

C tilegner seg kunnskap om og gjøre rede for relevante sykdommer og 

funksjonshemninger* 

C gjøre rede for konsekvenser i daglige aktiviteter for brukere med ulike diagnoser 

Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner: 



Studenten: 


C gjør rede for praksisplassens organisering innen helse- og sosialforvaltningen, 

finner fram til og gjør rede for bestemmelser/lover for praksisstedet* 

C kommuniserer og samarbeider med brukere med respekt og innlevelse 

C beskriver og reflekterer over sammenhengen mellom brukerens aktivitet og 

sosiale, materielle og kulturelle forhold. 

C diskuterer og utvikler forståelse og innsikt i egen og andres kulturelle og sosiale 

bakgrunn 

C gjør rede for rammene for eget arbeid og oppgavefordeling mellom 

yrkesgruppene. Tar initiativ til samarbeid med ulike yrkesgrupper* 

C kan identifisere og diskutere etiske dilemma 


Målene merket med * konkretiseres som individuelle læringsmål ut fra studentens 

læringsbehov og type praksis. 



C egenstudier 




Forprøve til tredje praksisperiode: Brukeroppgave(leveres høgskolen etter praksis) 

45

46 

Oppgave knyttet til klinisk skjønn og resonnering, 

brukers aktivitetsmuligheter og/eller 

aktivitesanalyse 

Praksisoppsummering ( ved høgskolen etter praksis)

TEMA 7 

Aktivitet i leik og læring 

Behandlende og habiliterende arbeid i forhold til barn 

* Torjus er 5 år, gikk seint, virker klossete i bevegelsene med dårlig balanse. Kan 

ikke gripe godt om blyant. Han har problemer med å konsentrere seg om 

aktiviteter og virker urolig og aggressiv i forhold til sine jevnaldrende. 

* Ane, 1 ½ år, har cerebral parese. Hun kan ikke sitte, spiser dårlig og blir for det 

meste matet med moset mat. Hun følger med på andres leik, man har problemer 

med å delta selv. 

* Marius er 4 år og fikk diagnosen Down Syndrom ved fødselen. Han mestrer ikke 

påkledning, søler når han spiser og passer ikke dobesøk regelmessig. Ellers er 

han en munter og sosial gutt. 

* Jørgen har hatt en normal utvikling. I det siste har han falt ofte og har problemer 

med å reise seg. Jørgens onkel døde 23 år gammel av Duschenne muskeldystrofi 


Habiliterende og behandlende arbeid i forhold til barn. Undersøkelser og tiltak knyttet 

til barns aktiviteter i leik, skole og dagligliv og grunnleggende sansemotoriske 

funksjoner. Kunnskap om habilitering, utviklingspsykologi, pediatri, bevegelses og 

aktivitetsvitenskap 


Starter i uke ca.13, 2. studieår 


4 vekttall/12 ECTS 


C Studenten skal kunne utføre behandlende og habiliterende arbeid i forhold til 

familier og barn som skal utvikle nye funksjoner og aktiviteter 




C kunne gjøre rede for og anvende Modell for Menneskelig Aktivitet, 

Virksomhetsteori, leiketeorier og relevante teorier fra aktivitetsvitenskap 

C gjøre rede for relevante teorier fra bevegelsesvitenskap og sanseintergrasjon 

C erfare og reflektere over læring og utforskning gjennom leikeaktiviteter 

C gjøre rede for barnets sansemotoriske utvikling 

Ergoterapi - Habiliterende og behandlende arbeid: 


C anvende arbeidsmodell i habilitering og barnebehandling 

47

C anvende kliniske resonnering i arbeidet med barn og foreldre 

C undersøke, kartlegge og sette igang tiltak i forhold til 

Y leik og lekenhet 

Y ADL 

Y sanseintegrasjon og sansemotorisk utvikling 

Y utvikling av grep og håndfunksjon 

C tolke , drøfte og problemformulere på bakgrunn av undersøkelse/kartlegging 

C tilrettelegge for aktiv deltagelse i leik, ADL og skole 

C behandle gjennom tilrettelegging av aktiviteter for å gjenvinne motorisk kontroll og 

sanseintegrasjon 

C rådgi og veilede foreldre, pedagoger og andre i forhold til funksjonshemmede 

barns aktivitetsmuligheter 

C velge hjelpemidler for å fremme aktivitesutvkling 

Sykdomslære og funksjonshemming ( pediatri): 

Studenten skal kunne gjøre rede for 

C årsaksforhold og symptombilder i forhold til: funksjonshemninger ( bla. cerebral 

parese og psykisk utviklingshemming), konsentrasjonsvansker ( bla. MBD, 

tidligfødte, lærevansker og psykiske vansker), tilbaketrukne, engstelige barn og 

forsinket utvikling ( bla. klossete barn, sanseintegrasjonsproblem), progredierende 

sykdommer( Duchenne)og andre. 

C og reflektere over utviklingsproblemers innvirkning på den enkeltes 

aktivitetsmuligheter og familiens dagligliv. 


Studentene skal anvende kunnskap fra anatomi/fysiologi for å forstå 

sanseintegrasjon og sansemotorikk 


Studenten skal kunne gjøre rede for hva en familie er; roller og familiens funksjon i 

samfunnet. 

Hvordan det virker inn på familiemønsteret når et barn/søsken er funksjonshemmet 

Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk: 

Studenten skal kunne finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser/lover 

om barnehager, grunnskole og barnevern 


C PBL 

C egenstudier 



C ferdighetstrening ( f.eks. undersøkelser/tiltak i forhold til leik, ADL, skoleaktiviteter 

og sansemotorisk funksjon, relatert til barn) 

Vurderingsformer 


48

Forprøve til eksamen i ergoterapi metode: PBL- oppgave, Aktivitet i leik og læring 

Eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner 

Temavurdering 

49

TEMA 8 

Vurdering av brukerens aktivitetsmuligheter 

Tredje praksisstudium 


Starter i ca. uke 34, 3. studieår 

Lengde: 12 uker, inkludert 1 uke til arbeid med eksamen ergoterapi metode 





møte brukere med innlevelse og moralsk ansvarlighet 

C utvikle og vise en kritiske og reflekterende holdning til helse- og sosialarbeid og 

egen yrkesutøvelse 

C samarbeide aktivt med, og gjøre rede for andre yrkesgruppers arbeidsområder 

C utføre ergoterapeutisk yrkesutøvelse selvstendig etter avtale med veileder 


Ergoterapi- yrkesutøvelse 



Studenten: 

C undersøker, kartlegger og analyserer menneskers aktivitesutføring og grunnlag for 

aktivitet 

C undersøker, kartlegger og analyserer materielle og sosiale omgivelser som 

påvirker aktivitet 

C utarbeider mål og tiltaksplan* 

C gjennomfører ulike tiltak innen behandlende, re/habiliterende, forebyggende og / 

eller helsefremmende arbeid* 

C evaluerer tiltak og vurderer eget arbeid* 

C viser relevante ferdigheter og håndlag i undersøkelser og tiltak og samhandler 

men brukere* 

Ergoterapi - fundament og utvikling 


Studenten: 

C gjør rede for aktuell teori gjennomgått ved høgskolen* 

C diskuterer klientarbeid og viser evne til kliniske resonnering og fagkritikk 

C anvender teori ved kartlegging, analyser, refleksjon og kritisk diskusjon 

C rapporterer muntlig og skriftlig om klientarbeid* 

Y funksjonsrapport 

Y mål og tiltaksplan 

Y sluttrapport 

Medisinske og naturvitenskapelige emner: 

50

Anatomi/fysiologi, sykdomslære og funksjonshemming 

Studenten: 

C anvender teori fra anatomi/fysiologi som er relevant i praktisk arbeid 

C gjør rede for og diskuterer sykdommer og funksjonshemninger og deres virkning 

på aktivitet og utfoldelse for ulike brukergrupper. 

Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner: 



Studenten: 


C gjør rede for praksisplassens organisering innen helse- og sosialforvaltningen, 

finner fram til og gjør rede for relevante bestemmelser /lover for praksisstedet* 

C kommuniserer og samarbeider med brukere og pårørende med respekt og 

innlevelse 

C beskriver og diskuterer sammenhengen mellom brukerens aktivitet og sosiale, 

materielle og kulturelle forhold 

C diskuterer og utvikler forståelse og innsikt i egen og andres kulturelle og sosiale 

bakgrunn 

C anvender teori fra psykologi og pedagogikk i relevant praktisk arbeid* 

C gjør rede for rammene for eget arbeid og oppgavefordeling mellom 

yrkesgruppene. 

C Samarbeider aktivt med ulike yrkesgrupper og instanser* 

C identifiserer og diskuterer etiske dilemma 


Målene merket med* konkretiseres som individuelle læringsmål ut fra studentens 

læringsbehov og type praksis 

Arbeids- og studieformer 


C egenstudier 

C samle grunnlagsmateriale til eksamen i ergoterapi metode 




Eksamen i ergoterapi metode med utgangspunkt i arbeid fra tredje praksisstudium 

( leveres høgskolen etter praksis) 

Praksisoppsummering ved høgskolen etter praksis 

51

TEMA 9 

Aktiviteter i hjem, arbeid og fritid 

Attføring, medisinsk og psykiatrisk rehabiliterende arbeid 

* Alf, 28 år, er psykisk utviklingshemmet. Han har hele sitt liv bodd i 

barndomshjemmet og fått hjelp til daglig stell av foreldrene. Etter at begge døde, 

arvet han leiligheten 

* Signe, 65 år har nettopp avsluttet sitt rehabiliteringsopphold. Hun vegrer seg for å 

flytte hjem p.g.a mannens alkoholproblem. I perioder slå han henne. 

* Solveig, 45 år bor i en kommunal bolig. Hun har fått diagnosen schizofreni. 

Naboene klager på at det lukter av leiligheten hennes og at hun ikke vasker 

trappeoppgangen. Solveig går for det meste i byen og samler flasker til panting. 

* Hans er 68 år, dobbeltamputert og har diabetes. Hans bor alene i en 

landkommune. I huset har han soverom i 2. etg. og bad i kjelleren. Kjøkken og 

stue er i 1. etg. Hans vil gjerne fortsatt bo hjemme. 

* Tore , 20 år og nyforlovet. Han brakk ryggen etter stup på grunt vann og pådro 

seg tverrsnittlesjon på C5-C6-nivå med lammelser av underex. Han er bekymret 

for framtida bla. i forhold til seksual- og arbeidsliv. 

* Frida, 45 år, fikk nylig hjerneslag med venstresidig utfall, hun har en rekke 

kognitive utfall i tillegg. Hun arbeidet før slaget som lærer, bor med mann, 2 barn 

på 10 og 13 år. Hun ønsker personlig assistent og er villig til å betale ekstra selv 

for å få en ergoterapeut hjem som kan være hennes personlige trener. 


Rehabiliterende arbeid. Undersøkelser og tiltak i forhold til sammensatte 

aktivitetsproblemer, tilpassing av bolig og arbeidsplass, sosialt nettverksarbeid. 

Kunnskap om attføring, medisinsk og psykiatrisk rehabilitering. 


Starter i uke 45, 3. studieår 




C Studenten skal kunne utføre rehabiliterende arbeid for å gjenopprette ferdigheter 

og aktiviteter etter sykdom eller skade, og arbeide for å fremme tilpasning i ny 

livssituasjon. 

C Studenten skal være reflektert yrkesutøver som setter brukeren i sentrum, og 

som i samarbeid med bruker legge tilrette for et verdig dagligliv. 

C Studenten skal kunne administrere eget arbeid. 



C Studenten skal kunne gjøre rede for og anvende aktivitetsteorier 

52

Ergoterapi - Rehabiliterende arbeid: 


C anvende arbeidsmodellen i rehabiliterende arbeid 

C kliniske resonnering i rehabiliterende arbeid 

C gjøre rede for, kritisk vurdere og anvende aktuelle teorier som normalisering / 

Verdsetting av Sosial Rolle, rehabilitering, sosialt nettverk, arbeid med bistand, 

case management 

C undersøke, kartlegge og sette igang tiltak i forhold til 

Y materielle omgivelser i bolig og arbeidsplass 

Y sosiale omgivelser; sosialt nettverksanalyse og nettverksintervensjon 

Y aktivitetsmulighet i omsorg, fritid og arbeid 

C tolke, drøfte og problemformulere på bakgrunn av undersøkelsen, kartleggingen 

C utarbeide mål og tiltaksplan i en rehabiliterings- attføringsprosess 

C legge tilrette og gjennomføre ADL- trening, arbeidstrening og sosial trening 

C legge tilrette og gjennomføre tiltak for endrede arbeidsmønstre, opplæring og 

trening i mestringsstrategier 

C ergoterapeutens oppgaver i bygg-, reguleringssaker og juridiske vurderinger 

C planlegge og kjenne saksgang for boligendring og arbeidsplasstilpassing 

C velge og anbefale tekniske hjelpemidler 

C iverksette tiltak i forhold til sosialt nettverk og nærmiljø 

C gjennomføre veiledning, rådgivning og konsultasjon til brukere, pårørende, sosialt 

nettverk, samarbeidspartnere og i forhold til rehabilitering 

C gjennomføre, evaluere og kritisk vurdere rehabiliterende arbeid 

Sykdomslære og funksjonshemming: 


C sammensatte lidelser og problem 

C begrunne og drøfte hvordan sykdom, lidelser og funksjonshemming virker inn på 

individets aktivitesmulighet/samfunnsdeltagelse samt familie, søsken, ektefelle 

mm. 

C og reflektere over mishandling i familier 



C kunne sosialpsykologiske teorier om sosialpersepjon, sosialisering, holdninger og 

interaksjon 

C anvende kunnskap om aktivitesutvikling i rehabilitering 

C gjøre rede for sosialpsykologisk perspektiv på familie og arbeidsliv 

C kunne gjennomføre veiledning, rådgivning og konsultasjon 


Studenten skal ha kulturforståelse med fokus på ulike brukeres bakgrunn og deres 

oppfatning av helse og livskvalitet, aktivitet og utfoldelse 

53

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk: 

Studenten skal finne fram til og være kjent med 

C bestemmelser/lover som regulerer sysselsetting, husbank, arbeidsmiljø og 

C saksgang i private og offentlige boligsaker, samt ha kjennskap til relevante 

samarbeidspartnere 

C samarbeid mellom 1. og 2. linjetjeneste i rehabiliterende arbeid 

C attføringssystemet og aktuelle arbeidsmarkedstiltak 

C Studenten skal kunne administrere eget arbeid 

Arbeids- og studieformer. 

C PBL 

C egenstudier 


C oppgaveskriving ( PBL-oppgave) 

C ferdighetstrening ( f.eks undersøkelse/tiltak i forhold til arbeid/hjem/fritid mht 

rehabilitering 

C samarbeid med andre helse- og sosialfagstudenter og faggrupper i brukerarbeid 

dersom mulig 

C studieveiledning ( eks. metodefagsoppgave) 



Forprøve til eksamen i teori del 2: 

PBL oppgave - Aktiviteter i hjem, arbeid og fritid 

Eksamen i Ergoterapi Metode, basert på brukerarbeid i tredje praksistudium 

Temavurdering 

54

TEMA 10 

Aktivitet og helse 

Sosiologi, sosialantropologi, pedagogikk, helsefremmende og 

forebyggende arbeid 

* Bedriftslegen ved Sola flyplass vil ha hjelp til å vurdere hva som kan gjøres i forhold 

til hyppige og lengre sykemeldinger for ansatte som arbeider med 

pakking/lemping av bagasje 

* Agnes er en forholdsvis sprek 70-åring som bor alene. Legen har påvist 

begynnende beinskjørhet. Hjemmet har mange møbler, ting, trapper og løse 

matter 

* Bø skule skal planlegge nytt leikeareal for 6-9 åringer. De vil gjerne ha hjelp fra 

ergoterapeuten 

* Varhaug bygdeungdomslag har innkalt til møte for å skape aktivitetsmuligheter for 

ungdom i bygda 

* Abraham, 35 år er fra Pakistan. Kona er hjemmeværende med tre barn. Abraham 

har ingeniørutdanning fra Pakistan, men jobber som vaktmesterassistent i 

kommunen har bor i. Han har lenge hatt smerter i nakke og skulder. 

* Asta er pensjonert helsearbeider, men sprek. hun vil gjerne jobbe noen dager i 

uken i bygdas frivillighetssentral 

* Bondelaget i Rogaland har bedt deg om å holde et foredrag om ergonomi i 

landbruket. 

* Du har i fellesskap med hjemmesykepleien laget et opplegg om forebygging av 

ulykker for alle 80 åringene i bygda. 

* Det er kommet en henvendelse fra flyktningemottaket i kommunen om at barna på 

mottaket er så passive. Hva kan gjøres? 


Helsefremmende og forebyggende arbeid, aktivitet i nærmiljø og arbeidsliv. 

Kartlegging av risikofaktorer for helse- og aktivitetsproblem. Kunnskap om samfunn, 

sosiologi og sosialantropologi. 



Lengde 9 uker 



C Studenten skal kunne utføre forebyggende arbeid ved å legge tilrette 

aktivitessituasjoner for å minske faren for helseproblem, psykososiale problem, 

ulykker og belastningslidelser, samt hindre tilbakefall og utvikling av sykdom 

55

C Studenten skal kunne utføre helsefremmende arbeid ved å formidle kunnskap om 

helse, velferd, miljø og utvikling av sykdom 

C Studenten skal kunne utføre pedagogiske arbeidsoppgaver 



C Studenten skal kunne anvende 

C aktivitetsteorier i forebyggende og helsefremmende arbeid 

C aktivitetsanalyser for å se mulige arbeidsbelastninger og helserisiko 

Ergoterapi - Helsefremmende og forebyggende arbeid: 


C anvende arbeidsmodellen i forebyggende og helsefremmende arbeid 

C undersøke, kartlegge og tilrettelegge omgivelser med tanke på forebygging og 

helsefremming i ulike arena som arbeidsplass, hjem, skole og barnehage med 

vekt på sosiale og materielle forhold som påvirker aktivitetsmulighet og helse 

C gjøre tilpasning av bolig og arbeidsplass med tanke på ergonomi, tilgjengelighet 

og sikkerhet 

C fremme aktiv deltagelse og sosial integrasjon for mennesker med ulik kulturell 

bakgrunn 

C lede kurs i arbeidsteknikk, ryggskole og energiøkonomisering 

C planlegge tiltak på en slik måte at det øker menneskers kontroll over eget liv. 

C etablere og sette igang nettverks- og selvhjelpsgrupper 

Sykdomslære og funksjonshemming 


C sammensatte problem i forhold til belastningslidelser, stress, utbrenthet, 

psykososiale problem mm. 

C og reflektere over disse lidelser innvirkning på individets aktivitetsmulighet og 

samfunnsdeltagelse 


Studenten skal kunne anvende psykologi og pedagogikk for å veilede, rådgi og 

undervise grupper av mennesker i forhold til forebygging og helsefremming 



C sosiologiske og sosialantropologiske begrep som utvikling av roller, identitet, 

normer, verdier og kultur. 

C teorier om empowerment 

C arbeids- og aktivitesbegrepet i historisk og kulturelt perspektiv 

C og reflektere over og forstå betydningen av arbeid for befolkningen og samfunnet 

C nettverkets betydning for individet og nettverkets rolle i et sosialt fellesskap 

C hvordan kultur påvirker menneskets verdier, syn på aktivitet, sykdom og helse 

56

57 

Studenten skal kjenne til sammenhengen mellom boforhold, arbeid og nettverk, og 

ensomhets- og fattigdomsproblem 

Studenten skal forstå og akseptere brukernes kulturelle tilhørighet 

Stats og kommunalkunnskap. Helse og sosialpolitikk: 

Studenten skal finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser/lover om 

planlegging av helse- og sosialtjenesten, statens tilsyn med helsetjenesten, brukerog 

saksbehandling oa 

Studenten skal være kjent med frivillighetssentralens oppgaver og uformelle 

hjelpeordninger 


C PBL 

C egenstudier 


C ferdighetstrening/arbeidsplassbesøk ( f.eks undersøkelser/tiltak i forhold til 

arbeid/hjem/skole mht. forebygging/helsefremming) 

C studieveiledning ( oppsummering av praksisstudier, PBL) 

C Ha lest et helse-og sosialstyremøtekart og ha deltatt på dette møte som 

observatør 



Eksamen i samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner kan knyttes til PBLarbeid 

i tema 10 

Temavurdering

TEMA 11 

Fagutvikling i ergoterapi 

Ergoterapi i utvikling, vitenskapsteori og forskingsmetode 

C Line er ergoterapeut og jobber i en liten kommune. Hun har fått spørsmål om å 

lage et system for å dokumentere hva hun gjør som ergoterapeut - hvilke 

målgrupper og hvilke tjenester får de? 

C Tor jobber ved et somatisk universistetssykehus og har fått prosjektmidler til å 

synliggjøre og dokumentere hva ergoterapeuten egentlig gjør i brukerrelasjon i 

treningsaktivitetene 

C Gudrun synes det er vanskelig å forstå forskningsartiklene som presenteres i AJOT 

og Scandinavian Journal og Occupation Therapy 

C Anders har fått i oppdrag av kommunalråden å forberede sak for kommunestyre for 

oppretting av ergoterapeutstillinger i rehabiliteringstjenesten 

C Anne sitter i styret i NETF Rogaland. Hun har i oppgave å kartlegge hvilken 

kompetanse som finnes i fylket, samt å lage et kursprogram for ergoterapeutene i 

fylket for neste år. 

C Bjørg skal forhandle for ergoterapeutene i kommunen ved høstens lokal oppgjør. 

Hun er godt forberedt. 

Kjerneområde: 

Utvikling av ergoterapifaget. 

Vitenskapsteori og forskingsmetode 

Tidspunkt: 





C Studenten skal kunne utføre fagutvikling ergoterapi 

C Studenten skal kunne utvise en kreativ, faglig kritisk og reflekterende holdning 




C og diskutere ergoterapifagets historie og paradigmeutvikling 

C kunnskapssyn i ergoterapi, herunder erfaringsbasert og vitenskapsbasert 

kunnskap 

C kritisk diskutere og anvende aktivitetsteorier i utviklingsarbeid 

C reflektere over likheter og forskjeller mellom ergoterapeutisk tankegang og 

vitenskapelig metode 

Forskning og utvikling i ergoterapi: 


58

C kjenne grunntrekkene i vitenskapshistorien og hvordan dette påvirker 

ergoterapifaget 

C anvende teoretiske og empiriske studier i ergoterapi og utviklingsarbeid 

C skriftlig dokumentasjon gjennom rapporter, fagartikler og/ eller abstracts 

C lese, tolke og forstå forskningsbaserte publikasjoner 

C gjennomføre et utviklingsarbeid i ergoterapi 

C anvende grunnprinsipper i forskning i en fagfordypningsoppgave 

Vitenskapsteori og forskingsmetode: 


C skille mellom kvantitative og kvalitative forskningsmetoder 

C reflektere over aktuelle forskingsdesign 

C anvende prosjektsarbeidsformen og dokumentere arbeidet 

C kritisk reflektere og diskutere ut fra vitenskapelige kriterier om holdbarhet og 

metodevalg 

C se konsekvenser av vitenskapsteoretiske retninger for ergoterapi 

C reflektere og diskutere ut fra vitenskapelige kriterier om holdbarhet og metodevalg 

C se konsekvenser av vitenskapsteoretiske retninger for ergoterapi 

C reflektere over forskningsetikk med vekt på informert samtykke 

Stats- og kommunalkunnskap: 

Studenten skal kunne finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser/lover 

som regulerer personregistre, forvaltningsloven, profesjoner, yrkesutøvelse oa. 

Studenten skal kunne medvirke til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 


C prosjektarbeid 

C forelesninger 

C egenstudier 

C studieveiledning 

C samarbeid med vernepleierstudentene dersom mulig 


Prosessvurdering ( evaluering av egen utvikling gjennom studiet) 

Eksamen i ergoterapi teori/fagfordypningsoppgave 

( Ergoterapi - fundament og utvikling del 2) 

Temavurdering 

Sluttvurdering av studiet 

59

TEMA 12 

Felles generell del 

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 

Etikk 

Vitenskapsteori og forskningsmetode 

Tidspunkt/vekttall 

Hovedmål: 


C ha er utviklet menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne møte 

brukere med innlevelse og etisk ansvarlighet 

C utføre yrkesutøvelse i samsvar med samfunnets behov og ut fra fagets tradisjon 

C planlegge og utføre tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere 

Delmål fra rammeplan: 

Generell del er felles innhold for alle treårige helse- og sosialfagutdanningene og er 

beskrevet i rammeplanens generelle del. Vi viser til rammeplanen for nærmere 

beskrivelse av målene. 

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 

I dette emnet knyttes bl.a. aktuelle bestemmelse og lovverk til de aktuelle 

arbeidsområdene i temaene. I tillegg gjennomgåes ( når der er mulig å ta dette felles 

med vernepleierutdanningen): 

C helse og sosialsystemet historie med vekt på sammenhengen mellom 

menneskesyn og tjeneste 

C forvaltningsnivåer og beslutningsprosesser 

C velferdssamfunnet og helse- og sosialpolitikken 

C relevante lover, om lovgrunnlag og rettssikkerhet 

C rammene for eget arbeid, og oppgavefordeling mellom yrkesgruppene 

C velferdsstatens profesjoner, fellestrekk og særtrekk 

C prioriteringer i samfunnet generelt, helse- og sosialpolitikken spesielt 

C hvordan påvirke helse- og sosialpolitikken 

C brukere av velferdsstatens tjenester/kontantytelse 

C klageordninger/ankemuligheter 

C profesjonalisering i helse- og sosialsektoren 

Etikk 

Dette emnet må inkluderes i alle temaene ved en helsefagutdanning. Etikkemnet blir særlig 

ivaretatt gjennom praksisstudier, studieveiledning og i oppgaveskriving. Forøvrig vil vi legge 

tilrette for mest mulig felles undervisning i: 

C menneskerettigheter 

C etisk teori, pliktteori, sinnelagsteori, konsekvensetikk og omsorgsetikk 

60

C aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger 

sammen og styrer praktisk handling. 

C etiske dilemma i helse- og sosialsektoren i trening i etisk refleksjon 

C samfunnsutviklingen sett i forhold til utfordringene i helse- og sosialsektoren og 

utviklingen av verdier og normer 

C makt, tvang og kontroll 

C yrkesetikkenens prinsipper og verdier 

C taushetspliktens etiske sider 

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 

er en del av psykologi og pedagogikkemnet. kommunikasjons, samhandling og 

konfliktløsning vektlegges i praksisstudium og i problembasert læring og knyttes derfor til 

samtlige tema. Dessuten gjennomføres felles undervisning med andre helse- og 

sosialfagutdanninger hvor følgende emner blir tatt opp: 

C kommunikasjon og samarbeid 

C lagarbeid, med brukere og andre yrkesgrupper 

C samarbeidsformer og andre yrkesgruppers yrkeskompetanse 

C kommunikasjon mellom yrkesutøver og bruker 

C tverrkulturell kommunikasjon 

C kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner 

C oppøving av evne til samarbeid og konfliktløsning 

Vitenskapsteori og forskningsmetode 

Dette emnet knyttes til alle tema bla ved oppgaveskriving, forskningsbasert undervisning og 

litteratur, PBL- oppgaver o.l. Emnet vektlegges og beskrives spesielt i tema 11 med 

fagfordypningsoppgave. Deler av denne undervisningen kan skje felles med 

vernepleierutdanningen. 

Organisering, arbeids- og studieformer: 

De felles innholdskomponentene i den generelle delen tilsvarer 10 vekttall hvor 1/3 av disse 

knyttes til praksis. De fleste delemnene knyttes til samtlige tema i studiet, se 

temabeskrivelsene. I denne planen beskrives felles generell del med 3 vekttall, men emnene 

er gjennomgående i samtlige tema. Dermed kan opp til 5 vekttall av felles generell del 

legges tilrette for felles studieformer med vernepleierutdanningen. 


Eksamen i samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner ( se tema 10) 

inkluderer kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, stats- og kommunalkunnskap, 

helse- og sosialpolitikk, etikk) 

Eksamen i fagfordypningsoppgave ( se tema 11) inkluderer vitenskapsteori og 

forskningsmetode 

Temavurdering 

61

VEDLEGG 

Vedlegg 1 

Utfyllende om høgskolens 

kristne verdigrunnlag 

Valg av verdier 

Høgskolen skal, i overensstemmelse med kap.2 drives på et kristent verdigrunnlag. Dette 

innebærer at det kristne livssynet og den diakonale målsetning blir utgangspunkt og basis 

ved valg av verdier, at det vil prege de holdninger og det menneskesyn som skal råde ved 

skolen, og være et orienteringspunkt i de ulike læringssituasjoner og samarbeidet mellom 

medarbeidere og studenter. Dette forplikter og utfordrer oss også til omsorg for andre -gjennom 

faglig og personlig uvikling. 

Studentene vil måtte sette seg inn i forskjellige behandlings modeller og fagsyn, og vil få 

veiledning i å klargjøre egne verdier og finne sitt eget ståsted gjennom valg av verdier i livs-synsmangfoldet. 

Høgskolen vil sette lys på menneskeverdet ut fra en kristen virkelighetsfor-ståelse. 

På dette grunnlag inviteres søkere til høgskolens utdanning og samarbeid om personlige 

og faglige mål. 

Det kristne menneskesynet 

Mennesket er ansvarlig overfor Gud gjennom sitt forhold til naturen, nesten og seg selv. 

Mennesket er underveis, det lever i håpets horisont og opprettholdes av Guds skaperkraft 

og bæres fram av Guds frelsesvilje. I dette menneskesyn ligger det en overbevisning om at 

Guds vilje innebærer lik rett til et liv med mål og mening uavhengig av funksjonsdyktighet, 

kjønn, rase, tro eller politisk oppfatning. 

Vi tror at mennesket fungerer som et helhetlig individ, hvor det er samspill mellom 

fysiske, psykiske og åndelige faktorer. Hver enkelt har en uendelig høg verdi som har krav 

på anerkjennelse og respekt. Derfor trenger den enkelte å få muligheter til å utvikle seg ut 

fra egne forutsetninger til i størst mulig utstrekning å leve sitt eget liv i et godt fellesskap 

med andre. 

Dette forplikter oss til å sette mestring og læring som sentrale mål. Kjærlighet, tillit og 

håp, respekt og takknemlighet, yteglede, generøsitet og åpenhet er samleord for de verdier 

som er grunnleggende for mestring og læring. Hvert menneske, uansett status, rolle eller 

«funksjonsdyktighet» er skapt som en unik person. Våre liv er fra fødsel til død en bevegelse 

i lengsel mot å bli denne person. 

Hver enkelt står ansvarlig overfor Gud for å hjelpe og støtte hverandre til å bli det vi aller-ede 

er i Guds tanke. 

Alt dette knytter oss sammen og begrunner gjensidig verd og ukrenkelighet. Dette inne-bærer 

at alle er likeverdige. Alle har rett til omsorg og til et liv med mål og mening uansett 

samfunnsmessig status og «funksjonsdyktighet.» 

Vårt spesielle ansvarsområde knytter oss til mennesker i møte med materiell, sosial, psy-kisk 

og åndelig nød. Dette gjelder særlig mennesker med ulike funksjonsvansker og funk-sjonshemminger. 

Vi tror at mennesker med ulik funksjonshemming mottar hva kirken gir og 

deltar i kirkens liv ved oppgaver som har sin egen verdi og ved de positive verdier de gir til 

det menneskelige fellesskap og humaniteten. 

Diakoniforståelse 

Med diakoni forstås kirkens medmenneskelige omsorg og fellesskapsbyggende arbeid, og 

den tjeneste som i særlig grad er rettet mot mennesker i nød. Kirkens diakoni følger av det 

nye liv gitt gjennom Kristi forsoning. Diakoni er derfor et av det nye livs ytringsformer. Det 

kristne livet er både gave og oppgave. Dette begrunner både en almen diakoni (samarbeid 

om konstruksjon av fellesskapet) og et bestemt diakoniembete (en kirkelig sær-tjeneste). 

Den allmenne diakoni 

62

Det nye liv praktiseres ved at den kristne søker å leve som andres neste. Å være en neste 

innebærer samarbeid og dialog om menneskelivets mål. Dette innebærer faglig kvalifisert 

analyse av problemenes karakter og å se problemer i lys av Guds ord og kirkens bekjen-nelse. 

Denne praksis kjennetegnes ved å være en omsorg for individet, fellesskapet og det 

menneskelige brorskap. 

Vårt samfunn preges fortsatt av at mange ikke får oppfylt sine rettmessige krav eller faller 

utenfor det sosiale sikkerhetsnettet. Å være en neste betyr derfor også å favorisere de hvis 

rettigheter og verdighet til enhver tid er særlig truet. 

Diakoniembetet 

For at kirken skal kunne ivareta sine oppgaver må den bygge opp fellesskapet og organi-sere. 

Diakoniembetet er gitt oss for å være et menighetsoppbyggende og omsorgsorganise-rende 

embete. Gjennom den spesielle diakoni hevder kirken sin integritet og rett til å utøve 

en selvstendig organisert praksis. Det er særlig viktig at kirken ivaretar sine oppgaver for de 

svakeste grupper i samfunnet. Disse oppgaver ivaretas ikke minst ved at diakonien har en 

samfunnskritisk side. 

Det kristne verdigrunnlagets konsekvens for utdanningens 

pedagogiske profil 

Høgskolens utdanningsvirksomhet sikter mot faglig, verdimessig og holdningsmessig skole-ring 

i samsvar med høgskolens formål nevnt i kap.2. Menneskesynet og diakoniforståelsen 

må derfor bygges inn i utdanningsvirksomheten og få konsekvenser for fagforståelse, 

læring, undervisning og miljøet på skolen. Høgskolen må gjennom sin pedagogikk og sitt 

arbeid med lærings miljøet bevisst og systematisk strekke seg mot å gi kjærlighet, tillit og 

håp, vekstvilkår i den daglige virksomhet. De verdier/den kvalitet vi ønsker skal prege slutt-resultatet 

av virksomheten skal avspeiles i arbeidsmetoder og samværsformer underveis. 

Studentenes evne til etisk refleksjon over egne og samfunnets holdninger og handlinger i 

forhold til funksjonshemmedes og andre svake grupper, må utfordres og styrkes. 

Dette gjelder også etter- og videreutdanning, samt veiledning og konsultasjon innenfor 

virksomhetens fagfelt. 

Skolen skal drive anvendt forskning og fagutvikling for å styrke undervisningen og kunn-skapsgrunnlaget 

innenfor høgskolens fagfelt. Dette forsknings- og utviklingsarbeidet omfatter sosialt og helsefaglig arbeid, 

frivillige organisasjoners virksomhet, samarbeid mellom offisielle samfunnsinsititusjoner og enkelte 

organisasjoner og mer uformelle sammenslut-ninger. Dessuten skal skolen forsøke å synliggjøre 

funksjonshemmedes åndelige, mellommen-neskelige og individuelle bidrag i samfunnet. 

Skolen kan også etablere andre utdanninger på høgskolenivå dersom dette kan styrke høgskolesenterets arbeid 

med utdanningsformålet i punkt 1.Utdanningen skal og motivere og kvalifisere til at verne pleiere finner sin plass 

i menighets-og institusjonsdiakoni. 

Livssyn og utdanning 

RVH oppfatter det som en diakonal utfordring å drive en grunnutdanning for verenepleiere og en grunnutdanning 

ergoterapeuter. RVH oppfatter kristen tro og refleksjon som svært relevant grunnlag for å utføre et 

vernepleierfaglig- eller ergoterapeut-faglig arbeid. En ønsker at studenten skal møte denne refleksjonen slik at de 

enten får bekreftet sin identifikasjon med kristen tro, eller gjennom prosessen identifiserer seg med kristen tro 

eller blir kjent med kristen livssynstenkning og med det lærer å bruke livsynsdimensjonen som ressurs i 

utdannelse og yrkesutøvelse. 

63

Vedlegg 2 

Matrisemodell For å få vekttallsverdi deles cr skåringene på 3 

Medisinsk 

og naturvi. 

emner 

1 

10 vt 

30 cr 

a 

Anat/ 

fysiol 

15 cr 

b 

Sykd/ 

funkh 

15 cr 

Samfunnsvit. og 

humanistiske emner 

a 

Sos/ 

antro 

9 cr 

b 

Psyk/ 

ped 

18 cr 

2 

15 vt 

45 cr 

c 

Stat/p 

olit 

9cr 

d 

Etikk 

9cr 

Ergoterapi 

Fundament og 

utvikling 

3 

10 vt 

30 cr 

a 

Ide/ 

teori 

15 cr 

b 

Viten 

forskn 

6 cr 

c 

Fou 

ergot 

9cr 

a 

Rehab 

33 cr 

Ergoterapi 

Yrkesutøvelse 

b 

Hab 

15 cr 

4 

25 vt 

75 cr 

c 

Hab 

15 cr 

d 

Helsef 

/ 

foreb 

15 cr 

T1 

22.5 

CR 

+ 1 1 0.5 + 5 + 11 1 

T 2 

15 

CR 

5 3 1 0.5 + + + 1 + 3 1 

T3 P P P P P P P P P P P P P 

T4 

13.5 

CR 

4 2 1.5 0.5 + 0.5 + 1 3 

T5 

13.5 

CR 

3 1 4 0.5 + 0.5 + 1 3 


T7 

12 

CR 

1 1 0.5 1 + + 0.5 + 8 


T9 

12 

CR 

+ 0.5 0.5 0.5 + + 0.5 8 1 

T10 

12 

CR 

+ + 2 1 0.5 + + + 8 

T11 

15 

CR 

+ + + 3 3 8.5 

T12 

9 

CR 

1.5 3 3 1 

T3 

T6 

T8 

5 5 3 6 3 3 5 1 0.5 11 5 3 5 

SUM 

CR 

15 15 9 18 9 9 15 6 9 33 15 12 15 

64

VEDLEGG 3 

Litteraturliste/PENSUM 

Litteraturlisten er ennå ikke utarbeidet, men vi kommer til å ta utgangspunkt i den 

litteraturen som de andre skolene har valgt for sine studenter. Det er heller ikke 

klargjort ennå om en del av pensumet skal være fast, mens annet pensum, særlig i 

fht. PBL er veiledende og selvvalgt. 

65

VEDLEGG 4 

FORSKRIFT OM FAGLIG INNHOLD OG VURDERINGSORDNINGER FOR 

ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN 

FASTSATT AV KIRKE-, UTDANNING- OG FORSKNINGSDEPARTAMENTET 16. DESEMBER 

1997 MED HJEMMEL I § 46, NR.2 I LOV AV 12. MAI 1995 NR. 22 OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER. 

§ 1 FAGLIG INNHOLD 

Ergoterapeututdanningen skal bestå av følgende hoved- og delemner med angitte 

vekttall: 

1. Medisinske og naturvitenskapelige emner 10 vekttal 

1A : Anatomi og fysiologi 5 vekttall 

1B : Sykdomslære og funksjonshemming 5 vekttall 

2. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 

vekttall 

2A : Sosiologi og sosialantropologi 3 vekttall 

2B : Psykologi og pedagogikk - herunder 6 vekttall 

kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, 2 vt. 

2C : Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 3 vekttall 

2D : Etikk 3 vekttall 

3. Ergoterapi - fundament og utvikling 10 vekttall 

3A : Ide, teori og erfaringsgrunnlag 5 vekttall 

3B : Vitenskapsteori og forskningsmetode 2 vekttall 

3C : Forskning og utvikling i ergoterapi 3 vekttall 

4. Ergoterapi - yrkesutøvelse 25 vekttall 

4A : Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid 11 vekttall 

4B : Habiliterende og utviklende arbeid 5 vekttall 

4C : Behandlende arbeid 4 vekttall 

4D : Helsefremmende og forebyggende arbeid 5 vekttall 

Totalt 60 vekttall 

§ 2 FASTSETTING AV FAGPLAN 

Bestemmelse om det faglige innholdet i emnene utover det som følger av 

rammeplanen fastsettes av høgskolens styre og inntas i en fagplan. 

§ 3 PRAKSIS OG FORDYPNINGSOPPGAVE 

Av totalt 60 vekttall skal praksisstudier og ferdighetstrening til sammen utgjøre 25 

vekttall, hvorav minimum 20 vekttall skal være i samarbeid med brukere. 

Praksisstudiene knyttes til alle hovedemnene, jf. § 1, og ferdighetstreningen knyttes i 

hovedsak til hovedemne 3 og 4. Alle hovedemner kan danne utgangspunkt for 

praksisstudier. Bestemmelse om dett inntas i fagplanen. en praksisperiode i 

forbindelse med arbeid/attføring/arbeidstrening/bedriftshelsetjenesten 

Praksisperiodens form, antall, lengde og plassering i studieforløpet fastsettes av 

høgskolens styre og inntas i fagplanen. 

Det skal utarbeides en fordypningsoppgave over et relevant emne i siste studieår 

med et omfang tilsvarende 4 vekttall. 

66

Høgskolens styre utarbeider nærmere retningslinjer og er ansvarlige for 

tilrettelegging og gjennomføring av praksisstudier. 

§ 4 INTERNE VURDERINGSORDNINGER 

Høgskolens styre fastsetter vurderingsordninger, herunder hvilke krav som må være 

oppfylt før studenten kan gå opp til eksamen eller fortsette i studiet, og hvilke 

eksamener og prøver som må være bestått for en student kan starte i praksisstudier. 

Bestemmelsene inntas i fagplanen. 

§ 5 PRAKSISVURDERING 

Høgskolens styre skal spesifisere målene for den enkelte praksisperiode i fagplanen 

og utarbeide kriterier for vurdering av studentens mestring i praksis. 

Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller 

seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil 

om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som 

må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Høgskolens styre utformer prosedyrer som 

til enhver tid sikrer informasjon om vurderingen mellom praksisveileder, student og 

høgskole. Prosedyrene må sikre at studenten har mulighet til å legge fram 

merknader. 

Studenten må ha bestått praksistudiene for å kunne fortsette studiene og gå opp til 

aksamen. Høgskolens styre kan i særskilte tilfelle, f.eks. ved sykdom, gjøre unntak 

fra denne bestemmelsen. Ved ikke beståtte praksisstudier, har studenten krav på å 

få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte 

grunner, kan studenten søke styret for høgskolen om å få tilrettelagt en tredje 

praksisperiode. 

§ 6 EKSAMENSBESTEMMELSER 

Eksamener organiseres og gjennomføres innenfor rammene av den 

eksamensforeskrift med utfyllende regler som er fastsatt ved hver enkelt høgskole. 

Høgskolene må sikre at eksamensordningen omfatter alle hovedemner, jf.. § 1. En 

eksamen kan omfatte emner fra flere hovedemner. Hver eksamen skal som 

hovedregel ha et omfang på minimum 5 vekttall og maksimum 20 vekttall. Eksamen 

skal inkludere en fordypningsoppgave. Eksamensformen skal sikre at studenten i 

hovedsak prøves individuelt. 

Ved avsluttende eksamen i siste semester skal studentenes evne til å vurdere 

yrkesfaglige problemstillinger og anvende viten fra utdanningens kunnskapsområde 

prøves. Eksamensformen skal gi rom for at studenten kan bruke erfaringer fra 

praksisstudiene i denne eksamensbesvarelsen. 

§ 7 VURDERINGSUTTRYKK 

Høgskolens styre fastsetter vurderingsuttrykk innen de rammer som er gitt ved egen 

forskrift, jf. lovens § 50 pkt. 6. Ved vurdering av praksisstudiene skal benevnelsen 

bestått/ ikke bestått nyttes. 

§ 8 VITNEMÅL 

Det utstedes vitnemål til studenter som har fullført grunnutdanningen. Av vitnemålet 

skal det framgå hvilke eksamener som er avlagt med angivelse av omfang, resultat 

og når eksamen er avlagt. Det skal videre framgå at studenten har gjennomført og 

bestått obligatoriske praksisstudier. 

67

Fordypningsoppgaven med tittel og karakter angis på vitnemålet. 

§ 9 IKRAFTTREDELSE 

Forskriften trer i kraft fra og med studieåret 1998/99. 

68

Fagplan for ergoterapeututdanningen - Diakonhjemmet Høgskole

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?