Fagplan for ergoterapeututdanningen - Diakonhjemmet Høgskole
Fagplan for ergoterapeututdanningen - Diakonhjemmet Høgskole
Fagplan for ergoterapeututdanningen - Diakonhjemmet Høgskole
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2. ERGOTERAPEUTFAGET<br />
2.1 INNLEDENDE OM FAGET<br />
Ergoterapeuter har menneskelig aktivitet som utgangspunkt <strong>for</strong> sin virksomhet og<br />
iverksetter tiltak <strong>for</strong> at brukerne skal oppnå en aktiv og meningsfull tilværelse. Faget<br />
vektlegger klienters muligheter og gjenværende funksjoner, fram<strong>for</strong> klintenes tapte<br />
funksjoner.<br />
Ergoterapi er å fremme det enkelte menneskets mulighet til å fungere i sine<br />
omgivelser. Det dreier seg både om de mennesker som har risiko <strong>for</strong> å bli syke, og<br />
om de mennesker som er syke (Tjørnov 1987) Dette ut fra en <strong>for</strong>ståelse av at :"..<br />
Mennesket opprettholder helse ved en fleksibel balanse mellom arbeid, lek og<br />
selvoppholdelse- som utvikler seg og <strong>for</strong>andres gjennom livsløpet. Utvikling og<br />
<strong>for</strong>andring gir nye oppgaver og gjerne nye roller..." (Blindheim Eriksen 1987)<br />
I USA ble ergoterapi definert som eget fag i 1917. Psykiateren Adolf Meyer<br />
var en av fagets grunnleggere. Faget bygde sine ideer og begrunnelse fra Moral<br />
Treatment, en retning innen europeisk og nordamerikansk psykiatri. Denne retningen<br />
ble utviklet av Pinkel( Frankrike) og Tuke ( England). Rush (USA) brakte faget fra<br />
Europa til Nord-Amerika. Moral Treatment reduserte tvangstiltak i tukthus - og<br />
innførte en "moralsk oppdragelse ". Dette innebar en vektlegging på samfunnets<br />
moralske ansvar <strong>for</strong> å gi tilbud til folk med behov <strong>for</strong> trening på vanlig skikk og<br />
sedvane. ( Kihlhofner 1995). Ideen påvirket hele den vestlige verden, også Norge.<br />
Medisinsk tenkning avløste Moral Treatment på slutten av 1800-tallet.<br />
Nordamerikaneren Adolf Meyer utviklet en pragmatisk orientert behandlingsfilosofi<br />
som dannet grunnlaget <strong>for</strong> ergoterapi rundt århundreskiftet. Han kritiserte de som var<br />
opptatt av å se årsaker til menneskelige problem i celler, fysiologi eller biokjemi og<br />
argumenterte mot Kræplins klassifisering av sykdommer ( Diasio Serret 1985). Han<br />
var opptatt av at mennesket som helhet, og sentralt stod menneskelig aktivitet,<br />
aktivitetsrytmer og brukerperspektiv. Ergoterapi innebar stimulering og trening ved<br />
hjelp av ulike aktiviteter. I USA ble det på 1920 - tallet utviklet en <strong>for</strong>m <strong>for</strong><br />
vanetrening eller ADL-trening( aktiviteter i dagliglivet) innen psykiatrien og ved<br />
tuberkulose-sanatoriene. Dette innebar strukturering av dagen ved hjelp av veksling<br />
mellom lek, hobby, fritidsaktiviteter, industrielt arbeid, personlig omsorg, søvn og<br />
hvile. Aktivitet ble også brukt <strong>for</strong> å avlede tankene fra sykdom og depresjon.<br />
Dunton, ergoterapeut, utarbeidet tidlig standarder <strong>for</strong> å sikre kvaliteten på<br />
ergoterapeutfaget. Han <strong>for</strong>eslo i 1919 et Credo <strong>for</strong> faggruppen, noe som i sag i<br />
bearbeidet <strong>for</strong>m blir kalt ergoterapeutene sitt grunnsyn( Hopkins 1983):<br />
That occupation is as nescessary to life as food and drink.<br />
That every human being should have both physical and mental occupation.<br />
That all should have occupations which they enjoy, or hobbies.. Every<br />
individual should have at least two hobbies, one indoor and one outdoor. A<br />
great number will create wider interests, a broader intelligence.<br />
That sick minds, sick bodies may be healed though occupation.<br />
6