Fagplan for ergoterapeututdanningen - Diakonhjemmet Høgskole

Ergoterapi kom først i gang innen psykiatrien og senere i tuberkulosesanatorium.
Eleanor Slagle utviklet "Habit-traisning" basert på Meyers teori, en tidlig form for
ADL- trening der dagen ble strukturert ved hjelp av ulike aktiviteter ( arbeid, personlig
omsorg, hobbyer). (Slagle 1922). Interessant er også Slagles vennskap med
nobelprisvinneren Jane Addams, grunnleggeren av sosialarbeider faget i USA.
Addams representerer også en viktig inspirasjon for ergoterapi gjennom " the art and
craft-movement". Denne bevegelsen la vekt på betydningen av kunst- og håndverk
fra immigrantenes egen kultur med bruk av naturlige materialer. Målet var å forhindre
fremmedgjøring som fulgte med den industrielle revolusjon og immigreringen i et
fremmed land ( Kielhofner 995, Greystone Isachsen 1997). Dette påvirket utviklingen
av de kreative aktivitetene innen ergoterapi.
Begge verdenskrigene satte fart i utdannelse av ergoterapeuter i den vestlige
verden. Norsk helsevesen fikk de første utenlandsk utdannede ergoterapeuter ( da
kalt arbeidsterapeuter) på slutten av 40- årene. Den første ergoterapeututdanningen
startet i Oslo i 1952. Også i Norge arbeidet de første ergoterapeutene innen
psykiatrien, tuberkolosesanatorium og senere attføringsinstitutter.
Ergoterapeutfaget har siden 1952 gjennomgått store endringer. Faget knyttet seg
tidlig til anerkjente biologisk-medisinske teorier. Ergoterapeuter arbeidet innen
institusjon, spesielt sykehustjenesten. Faget utviklet arbeidsmetoder innen somatisk
helsetjeneste med biomekaniske og nevrofysiologiske behandlingsmetoder og inne
psykiatrien med kreative psykodynamiske og eksistensialistiske arbeidsmetoder. I
hovedsak ble målet for behandlingen å "kurere" sykdom og funksjonsvansker ved
hjelp av aktiviteter som middel. Vektlegging av aktivitetsperspektivet som et
menneskelig behov og aktivitet som mål kom i skyggen for det medisinske
perspektivet med behandling. Ergoterapeutfaget ble definert som:
En behandlingsform som har til hensikt å bedre eller vedlikeholde pasientens tilstand
fysisk, psykisk og sosialt - ved hjelp av aktiviteter basert på pasientens egeninnsats"
( Norsk Ergoterapi Forbunds ikke daterte brosjyre fra 70-tallet)
Rundt 1980- tallet økte antall ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten i tråd med
reformer innen helse- og sosialsystemet. Det ble etter hvert lagt større vekt på å se
helseproblem i et sosialt framfor medisinsk perspektiv. Ergoterapeutfaget sitt
teorigrunnlag og yrkesfunksjon ble diskutert og videreutviklet. Faget tok i større grad
tak i grunnleggerne sine ideer om menneskelig aktivitet. Systematiske og dialektiske
teorier ble tatt i bruk, som i større grad ser på mennesket som en helhet og i samspill
med sine omgivelser. Dette er viktige teorier vi i dag bygger fagutøvelsen på, f.eks.
Modell for Menneskelig Aktivitet, Virksomhetsteorien og nyere vitenskaper som
bevegelsesvitenskap (Movement Science) og aktivitetsvitenskap (Occupational
Science)
2.2 Hva er aktivitet?
Vi har nevnt " mennesker i Aktivitet", og tenker da spesielt på det mennesker gjør av
virksomhet. Selv om "aktivitet" har stått sentralt i faget siden starten, har det likevel
vært vanskelig ( og heller ikke ønskelig å gi en entydig definisjon av begrepet.
Engelsktalende ergoterapeuter benytter ordet "occupation" fra latin occupacio som
betyr å gripe, ta i besittelse eller ha kontroll over (Yrxa 1993). Forenklet kan ordet
oversettes til " å fange meningen med tiden". Dette innebærer at tiden fylles og
struktureres med ulike gjøremål gjennom dagen og året. Den nordeuropeiske bruken
7