Fagplan for ergoterapeututdanningen - Diakonhjemmet Høgskole
Fagplan for ergoterapeututdanningen - Diakonhjemmet Høgskole
Fagplan for ergoterapeututdanningen - Diakonhjemmet Høgskole
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FAGPLAN<br />
FOR<br />
ERGOTERAPEUTUTDANNING<br />
1998<br />
1
FORORD<br />
Med denne fagplanen følger et sterkt ønske om å realisere et av Rogaland <strong>Høgskole</strong><br />
sine mål; oppstarting av en ny helse-og sosialfaglig grunnutdanning. <strong>Høgskole</strong>n har<br />
siden starten i 1969 kun hatt en profesjonsutdanning og har savnet en bredere faglig<br />
platt<strong>for</strong>m. Samtidig vil en ny grunnutdanning gi studentene økt <strong>for</strong>ståelse og respekt<br />
<strong>for</strong> andres yrkesutøvelse og derved oppøve evnen til tverrfaglig samarbeid. Den<br />
felles innholdsdelen på 10 vekttall er obligatorisk <strong>for</strong> de helse- og sosialfaglige<br />
utdanningene og <strong>for</strong>utsetter dermed et reelt samarbeid under utdanning.<br />
Det er flere årsaker til ønsket om å etablere en ergoterapeututdanning. Både<br />
vernepleier- og ergoterapeututdanning er helsefagutdanninger som i hovedsak retter<br />
seg mot funksjonshemmede. Også ideologisk er det mange likhetspunkter.<br />
Grunnlaget <strong>for</strong> samarbeid mellom studentene og mulighetene <strong>for</strong> å bruke en del<br />
lærerkrefter på tvers av utdanningene er der<strong>for</strong> til stede.<br />
Rogaland <strong>Høgskole</strong> er lokalisert på Nærland som tidligere var en sentralinstitusjon<br />
<strong>for</strong> personer med utviklingshemming. <strong>Høgskole</strong>n har pr. 1998 ca. 210 studenter ved<br />
hovedskolen og 19 ansatte. I tillegg har høgskolen en avdeling i Haugesund med ca.<br />
70 studenter og 4 ansatte. <strong>Høgskole</strong>n eies og drives av Det Norske Diakon<strong>for</strong>bund.<br />
Rogaland var pr. november 1997 det fylket som hadde landets laveste dekning av<br />
ergoterapeuter pr. antall innbyggere. Med bl.a bakgrunn i dette tok Rogaland<br />
<strong>Høgskole</strong> initiativ til å igangsette en prosjektgruppe med tanke på å få etablert<br />
ergoterapeututdanning ved høgskolen. I denne gruppen satt representanter fra<br />
fylkeslegen, fylkeshelsesjefen, Norsk Ergoterapeut<strong>for</strong>bund, styreleder og rektor ved<br />
Rogaland <strong>Høgskole</strong>, Hå Kommune, eier av lokalitetene som høgskolen drives i.<br />
1.august 1998 ble det ansatt en ergoterapeut ved høgskolen, som bl.a fikk i oppdrag<br />
å ut<strong>for</strong>m ny fagplan.<br />
Felles "Lov om universiteter og høgskoler av 12.mai 1995" trådde i kraft 1. januar<br />
1996 og erstattet en rekke <strong>for</strong>skrifter som bl.a. gjaldt <strong>ergoterapeututdanningen</strong>. Ny<br />
nasjonal rammeplan og <strong>for</strong>skrift ble godkjent i desember 1997.<br />
Denne fagplanen er utarbeidet på basis av rammeplanen. <strong>Fagplan</strong>en beskriver det<br />
faglige innholdet, arbeids- og undervisnings<strong>for</strong>mer, vurderings<strong>for</strong>mer og krav <strong>for</strong> å gå<br />
opp til eksamen. Den gir også utfyllende opplysninger om organisering,<br />
studieprogresjon, eventuelle praksis<strong>for</strong>mer og <strong>for</strong>holdet mellom teori og praksis.<br />
Vi vil rekke en stor takk til Nils Erik Ness og hans kolleger ved <strong>Høgskole</strong>n i Sør-<br />
Trøndelag, institutt <strong>for</strong> ergoterapi. De har latt oss få lov til å hente både <strong>for</strong>muleringer<br />
og innhold fra deres fagplan. Vi har kunnet dra nytte av deres lange erfaring i arbeid<br />
med fagplaner, både i inn- og utland.<br />
Vi vil videre få takke <strong>ergoterapeututdanningen</strong> i Oslo som villig har delt sine<br />
erfaringer med oss.<br />
INNHOLD<br />
1. FORMÅL MED ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN s.3<br />
2. ERGOTERAPEUTFAGET s.5<br />
2
3. KVALIFISERINGSMÅL s.11<br />
4. ORGANISERING AV STUDIET s.13<br />
5. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER s.16<br />
6. VURDERINGSORDNINGER s.20<br />
7. TEMABESKRIVELSE s.28<br />
Tema 1 Aktivitetsmuligheter i hverdagen s.30<br />
Rehabilitering og vedlikeholdende arbeid<br />
Tema 2 Aktivitet - øvelse og trening s.33<br />
Funksjonell anatomi, ortopedi og behandlende arbeid del 1<br />
Tema 3 Praksis - Kartlegging av brukeres aktivitetsmuligheter s.36<br />
Praksisstudium<br />
Tema 4 Tilrettelagt aktivitet og trening s.38<br />
Nevroanatomi, nevrologi og behandlende arbeid del 2<br />
Tema 5 Kreative og relasjonelle aktiviteter s.40<br />
Psykologi, pedagogikk, psykiatri og behandlende arbeid del 3<br />
Tema 6 Praksis - Brukere i aktivitet s.43<br />
Praksisstudium<br />
Tema 7 Aktivitet i leik og læring s.45<br />
Behandlende og habiliterende arbeid i <strong>for</strong>hold til barn<br />
Tema 8 Praksis - Vurdering av brukerens aktivitetsmuligheter s.48<br />
Praksisstudium<br />
Tema 9 Aktiviteter i hjem arbeid og fritid s.50<br />
Attføring, medisinsk og psykiatrisk rehabilitering del 2<br />
Tema 10 Aktivitet og helse s.54<br />
Sosiologi, sosialantropologi, pedagogikk, helsefremmende og <strong>for</strong>ebyggende arbeid<br />
Tema 11 Fagutvikling i ergoterapi s.57<br />
Ergoterapi i utvikling<br />
Tema 12 Felles generell del s.59<br />
Vitenskapsteori, <strong>for</strong>skningsmetode, etikk og samfunnsfag<br />
VEDLEGG<br />
Vedlegg 1 Det kristne verdigrunnlagets konsekvens <strong>for</strong> utdanningens pedagogiske<br />
profil, RVH<br />
Vedlegg 2 Matrisemodell<br />
Vedlegg 3 Veiledende litteraturliste<br />
Vedlegg 4 Forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger <strong>for</strong> ertgoterapeututd.<br />
1. FORMÅL MED ERGOTERAPEUTUTDANNING<br />
3
Formål med <strong>ergoterapeututdanningen</strong><br />
Rammeplanen beskriver følgende <strong>for</strong>mål med <strong>ergoterapeututdanningen</strong>:<br />
Ergoterapeututdanningen skal:<br />
C utdanne ergoterapeuter som er ansvarsbevisste, brukerorienterte og godt<br />
kvalifiserte til å delta i arbeidet med å fremme befolkningens helse og livskvalitet<br />
gjennom metodisk bruk av aktivitet.<br />
C utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon<br />
C drive <strong>for</strong>skning- utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse<br />
C være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, framtidsrettet og i dialog med<br />
praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder.<br />
Ergoterapeututdanningen på Nærland<br />
Denne fagplanen beskriver hvordan Rogaland <strong>Høgskole</strong> i tråd med rammeplanen <strong>for</strong><br />
ergoterapeututdanning vil utdanne ergoterapeuter kvalifiserte til sine senere<br />
arbeidsoppgaver.<br />
Temaene i fagplanen temaer introduseres med brukerorienterte eksempler som skal<br />
inspirere studenten til å sette praksis- og brukerbehovet i fokus. Disse eksemplene<br />
er utarbeidet av Ness, med et supplement av skolens egne eksempler. Vi velger som<br />
<strong>Høgskole</strong>n i Sør-Trøndelag å vektlegge teori og metode innen ergoterapi som<br />
utgangspunkt <strong>for</strong> å definere relevant innhold <strong>for</strong> støttefagene innen<br />
medisinske/naturvitenskapelige emner og samfunnsfaglige/humanistiske emner.<br />
Utdanningen baseres på teori og praksis, fra eget fag og i kombinasjon med andre<br />
fagområder. Gjennom ferdighetstrening, praksisopplæring og stimulering til kreativitet<br />
i arbeid med problemløsning blir fagets tradisjoner med praktisk/etiske fag ivaretatt.<br />
Tidligere var kompetanse fra handverksfag eller estetiske fag et opptakskrav til<br />
ergoterapeututdanninga.<br />
<strong>Fagplan</strong>en vektlegger at ergoterapi skal tilstrebe å tenke helhetlig ut fra hovedfokus<br />
på menneskets aktivitet.<br />
<strong>Fagplan</strong>en ønsker å vektlegge å ivareta en del lokale aktiviteter som er tradisjonelt<br />
<strong>for</strong> Jæren, som <strong>for</strong> eksempel. analyse av jordbruksaktiviteter.<br />
Rogaland <strong>Høgskole</strong> sin nye fagplan <strong>for</strong> vernepleierutdanningen, som følge av ny<br />
rammeplan/fagplan, er ennå ikke utarbeidet. <strong>Fagplan</strong>ene vil i der<strong>for</strong> i ettertid bli<br />
tilpasset hverandre, særlig i <strong>for</strong>hold til organisering av felles vekttall, men også med<br />
tanke på lærerkrefter, gjennomføring av praksis mm.<br />
4
Faglig oppdatering og samarbeid<br />
<strong>Høgskole</strong>n har et nært samarbeid med andre høgskoler, både i regionen og i landet<br />
<strong>for</strong> øvrig. Som privat høgskole har Rogaland <strong>Høgskole</strong> en friere stilling til staten enn<br />
det de statlige høgskolene har, men ser det likevel som naturlig og nødvendig å<br />
samarbeide med de statlige høgskolene med det felles mål å utvikle gode og<br />
allsidige tilbud om høgskoleutdanning som dekker det behovet som den norske stat<br />
har <strong>for</strong> høgskoleutdanningen i Norge på samme måte som en er opptatt av særskilte<br />
målsettinger som den private eier måtte ha <strong>for</strong> virksomheten.<br />
Rogaland <strong>Høgskole</strong> har i dag et utstrakt samarbeide med flere høgskoler og<br />
universiteter i Europa og i USA om utveksling av studenter og lærere. Vi deltar i to<br />
nordiske nettverk av høgskoler. Videre har vi et samarbeid om utveksling av<br />
studenter med Augsburg College i Minneapolis i USA, og dessuten med en høgskole<br />
i Slovakia.<br />
Skolen driver utveksling av både studie- og praksisplasser med andre høgskoler.<br />
Skolen har et tverrfaglig samarbeid om praksis med <strong>Høgskole</strong>n i Stavanger,<br />
barnevernsavdelingen.<br />
Kristent verdigrunnlag<br />
<strong>Høgskole</strong>n skal drives på et kristent verdigrunnlag. Dette innebærer at det kristne<br />
livssynet og den diakonale målsetning blir utgangspunkt og basis ved valg av verdier,<br />
at det vil prege de holdninger og det menneskesyn som skal råde ved skolen, og<br />
være et orienteringspunkt i de ulike læringssituasjoner og samarbeidet mellom<br />
medarbeidere og studenter. Se eget vedlegg som utgjør et kapittel i høgskolens<br />
studiehåndbok.<br />
Forsknings og utviklingsarbeid<br />
Skolen tilstreber å legge <strong>for</strong>holdene til rette <strong>for</strong> FoU arbeid. 20 prosent av lærernes<br />
arbeidsplan er tilknyttet FoU arbeid.<br />
5
2. ERGOTERAPEUTFAGET<br />
2.1 INNLEDENDE OM FAGET<br />
Ergoterapeuter har menneskelig aktivitet som utgangspunkt <strong>for</strong> sin virksomhet og<br />
iverksetter tiltak <strong>for</strong> at brukerne skal oppnå en aktiv og meningsfull tilværelse. Faget<br />
vektlegger klienters muligheter og gjenværende funksjoner, fram<strong>for</strong> klintenes tapte<br />
funksjoner.<br />
Ergoterapi er å fremme det enkelte menneskets mulighet til å fungere i sine<br />
omgivelser. Det dreier seg både om de mennesker som har risiko <strong>for</strong> å bli syke, og<br />
om de mennesker som er syke (Tjørnov 1987) Dette ut fra en <strong>for</strong>ståelse av at :"..<br />
Mennesket opprettholder helse ved en fleksibel balanse mellom arbeid, lek og<br />
selvoppholdelse- som utvikler seg og <strong>for</strong>andres gjennom livsløpet. Utvikling og<br />
<strong>for</strong>andring gir nye oppgaver og gjerne nye roller..." (Blindheim Eriksen 1987)<br />
I USA ble ergoterapi definert som eget fag i 1917. Psykiateren Adolf Meyer<br />
var en av fagets grunnleggere. Faget bygde sine ideer og begrunnelse fra Moral<br />
Treatment, en retning innen europeisk og nordamerikansk psykiatri. Denne retningen<br />
ble utviklet av Pinkel( Frankrike) og Tuke ( England). Rush (USA) brakte faget fra<br />
Europa til Nord-Amerika. Moral Treatment reduserte tvangstiltak i tukthus - og<br />
innførte en "moralsk oppdragelse ". Dette innebar en vektlegging på samfunnets<br />
moralske ansvar <strong>for</strong> å gi tilbud til folk med behov <strong>for</strong> trening på vanlig skikk og<br />
sedvane. ( Kihlhofner 1995). Ideen påvirket hele den vestlige verden, også Norge.<br />
Medisinsk tenkning avløste Moral Treatment på slutten av 1800-tallet.<br />
Nordamerikaneren Adolf Meyer utviklet en pragmatisk orientert behandlingsfilosofi<br />
som dannet grunnlaget <strong>for</strong> ergoterapi rundt århundreskiftet. Han kritiserte de som var<br />
opptatt av å se årsaker til menneskelige problem i celler, fysiologi eller biokjemi og<br />
argumenterte mot Kræplins klassifisering av sykdommer ( Diasio Serret 1985). Han<br />
var opptatt av at mennesket som helhet, og sentralt stod menneskelig aktivitet,<br />
aktivitetsrytmer og brukerperspektiv. Ergoterapi innebar stimulering og trening ved<br />
hjelp av ulike aktiviteter. I USA ble det på 1920 - tallet utviklet en <strong>for</strong>m <strong>for</strong><br />
vanetrening eller ADL-trening( aktiviteter i dagliglivet) innen psykiatrien og ved<br />
tuberkulose-sanatoriene. Dette innebar strukturering av dagen ved hjelp av veksling<br />
mellom lek, hobby, fritidsaktiviteter, industrielt arbeid, personlig omsorg, søvn og<br />
hvile. Aktivitet ble også brukt <strong>for</strong> å avlede tankene fra sykdom og depresjon.<br />
Dunton, ergoterapeut, utarbeidet tidlig standarder <strong>for</strong> å sikre kvaliteten på<br />
ergoterapeutfaget. Han <strong>for</strong>eslo i 1919 et Credo <strong>for</strong> faggruppen, noe som i sag i<br />
bearbeidet <strong>for</strong>m blir kalt ergoterapeutene sitt grunnsyn( Hopkins 1983):<br />
That occupation is as nescessary to life as food and drink.<br />
That every human being should have both physical and mental occupation.<br />
That all should have occupations which they enjoy, or hobbies.. Every<br />
individual should have at least two hobbies, one indoor and one outdoor. A<br />
great number will create wider interests, a broader intelligence.<br />
That sick minds, sick bodies may be healed though occupation.<br />
6
Ergoterapi kom først i gang innen psykiatrien og senere i tuberkulosesanatorium.<br />
Eleanor Slagle utviklet "Habit-traisning" basert på Meyers teori, en tidlig <strong>for</strong>m <strong>for</strong><br />
ADL- trening der dagen ble strukturert ved hjelp av ulike aktiviteter ( arbeid, personlig<br />
omsorg, hobbyer). (Slagle 1922). Interessant er også Slagles vennskap med<br />
nobelprisvinneren Jane Addams, grunnleggeren av sosialarbeider faget i USA.<br />
Addams representerer også en viktig inspirasjon <strong>for</strong> ergoterapi gjennom " the art and<br />
craft-movement". Denne bevegelsen la vekt på betydningen av kunst- og håndverk<br />
fra immigrantenes egen kultur med bruk av naturlige materialer. Målet var å <strong>for</strong>hindre<br />
fremmedgjøring som fulgte med den industrielle revolusjon og immigreringen i et<br />
fremmed land ( Kielhofner 995, Greystone Isachsen 1997). Dette påvirket utviklingen<br />
av de kreative aktivitetene innen ergoterapi.<br />
Begge verdenskrigene satte fart i utdannelse av ergoterapeuter i den vestlige<br />
verden. Norsk helsevesen fikk de første utenlandsk utdannede ergoterapeuter ( da<br />
kalt arbeidsterapeuter) på slutten av 40- årene. Den første <strong>ergoterapeututdanningen</strong><br />
startet i Oslo i 1952. Også i Norge arbeidet de første ergoterapeutene innen<br />
psykiatrien, tuberkolosesanatorium og senere attføringsinstitutter.<br />
Ergoterapeutfaget har siden 1952 gjennomgått store endringer. Faget knyttet seg<br />
tidlig til anerkjente biologisk-medisinske teorier. Ergoterapeuter arbeidet innen<br />
institusjon, spesielt sykehustjenesten. Faget utviklet arbeidsmetoder innen somatisk<br />
helsetjeneste med biomekaniske og nevrofysiologiske behandlingsmetoder og inne<br />
psykiatrien med kreative psykodynamiske og eksistensialistiske arbeidsmetoder. I<br />
hovedsak ble målet <strong>for</strong> behandlingen å "kurere" sykdom og funksjonsvansker ved<br />
hjelp av aktiviteter som middel. Vektlegging av aktivitetsperspektivet som et<br />
menneskelig behov og aktivitet som mål kom i skyggen <strong>for</strong> det medisinske<br />
perspektivet med behandling. Ergoterapeutfaget ble definert som:<br />
En behandlings<strong>for</strong>m som har til hensikt å bedre eller vedlikeholde pasientens tilstand<br />
fysisk, psykisk og sosialt - ved hjelp av aktiviteter basert på pasientens egeninnsats"<br />
( Norsk Ergoterapi Forbunds ikke daterte brosjyre fra 70-tallet)<br />
Rundt 1980- tallet økte antall ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten i tråd med<br />
re<strong>for</strong>mer innen helse- og sosialsystemet. Det ble etter hvert lagt større vekt på å se<br />
helseproblem i et sosialt fram<strong>for</strong> medisinsk perspektiv. Ergoterapeutfaget sitt<br />
teorigrunnlag og yrkesfunksjon ble diskutert og videreutviklet. Faget tok i større grad<br />
tak i grunnleggerne sine ideer om menneskelig aktivitet. Systematiske og dialektiske<br />
teorier ble tatt i bruk, som i større grad ser på mennesket som en helhet og i samspill<br />
med sine omgivelser. Dette er viktige teorier vi i dag bygger fagutøvelsen på, f.eks.<br />
Modell <strong>for</strong> Menneskelig Aktivitet, Virksomhetsteorien og nyere vitenskaper som<br />
bevegelsesvitenskap (Movement Science) og aktivitetsvitenskap (Occupational<br />
Science)<br />
2.2 Hva er aktivitet?<br />
Vi har nevnt " mennesker i Aktivitet", og tenker da spesielt på det mennesker gjør av<br />
virksomhet. Selv om "aktivitet" har stått sentralt i faget siden starten, har det likevel<br />
vært vanskelig ( og heller ikke ønskelig å gi en entydig definisjon av begrepet.<br />
Engelsktalende ergoterapeuter benytter ordet "occupation" fra latin occupacio som<br />
betyr å gripe, ta i besittelse eller ha kontroll over (Yrxa 1993). Forenklet kan ordet<br />
oversettes til " å fange meningen med tiden". Dette innebærer at tiden fylles og<br />
struktureres med ulike gjøremål gjennom dagen og året. Den nordeuropeiske bruken<br />
7
8<br />
av ordet "ergoterapi" stammer fra det greske ordet ergazethai. Dette kan <strong>for</strong>ståes<br />
som virksomhet, verdifull gjerning, aktivitet som enkeltes persons <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> og<br />
opplevelse av aktivitet er av sentral betydning.<br />
Rammeplanen beskriver aktivitet som:<br />
Aktiviteter i ergoterapisammenheng innebærer meningsfull og målrettet handling og<br />
virksomhet på de ulike livsområdene omsorg, leik, utdanning, arbeid og fritid.<br />
Aktiviteter varierer gjennom hele livsløpet og fra menneske bl.a. med<br />
kulturtilhørighet, sosiale roller, kjønn, alder, interesser og livssituasjon. Aktiviteter har<br />
to dimensjoner. Den ene siden omfatter tenkning, bearbeiding og planlegging. Den<br />
andre siden er observerbare og viser seg i praktisk utføring. Ergoterapeuter<br />
vektlegger sammenhengen mellom aktivitet og miljø og mellom helse og kultur.<br />
Arbeid og utdanning er produktiv eller lønnet virksomhet samt læring i skole. Leik er<br />
barns og voksnes ut<strong>for</strong>skning, fritidsaktiviteter og hobbyer. Omsorgsaktiviteter<br />
innebærer ADL-aktiviteter i dagliglivet - som er med på å ivareta oss selv og andre.<br />
Dette inkluderer personlige aktiviteter som f.eks. hygiene, toalett, spising, mobilitet<br />
og mer utadrettede, instrumentelle aktiviteter som matlaging, husarbeid, innkjøp,<br />
barnestell ol.<br />
2.3 Grunnsyn i ergoterapi<br />
Vi viser til Generell del i Rammeplanen som beskriver det generelle verdigrunnlaget<br />
<strong>for</strong> helse- og sosialprofesjoner med vektlegging av:<br />
C respekt <strong>for</strong> livets ukrenkelighet<br />
C respekt <strong>for</strong> menneskets egenverd<br />
C solidaritet med de svakstilte<br />
Men hvilke grunnleggende antagelser, verdier eller filosofi bygger vi i dag vår<br />
ergoterapeutvirksomhet på ? Basert på den nye rammeplanen <strong>for</strong><br />
ergoterapeututdanning og Kielhofner ( 1996) vil vi uttrykke grunnsynet mer spesifikt<br />
med tre grunnleggende antagelser:<br />
C Det er naturlig <strong>for</strong> mennesket å være i aktivitet<br />
C Det er sammenheng mellom aktivitet, miljø og helse<br />
C Aktivitet er både et middel og en mulighet <strong>for</strong> å fremme helse og velferd<br />
Det er naturlig <strong>for</strong> mennesket å være i aktivitet<br />
Fra fødselen av er mennesket aktivt, ut<strong>for</strong>skende og i samhandling med andre<br />
mennesker og omgivelsene rundt seg. Gjennom de daglige aktiviteter oppfylles krav<br />
og <strong>for</strong>ventinger fra sosiale omgivelser og kulturen og gjør mennesket til et<br />
samfunnsmessig individ. Også mennesker med ulike funksjonsvansker eller<br />
sykdommer trenger å være delaktig i daglige gjøremål. Mennesket er aktivt og har<br />
iboende ressurser som det har behov <strong>for</strong> å ta i bruk. " Å gjøre er å være" er en<br />
<strong>for</strong>enklet måte å beskrive menneskets aktivitetsnatur. Mennesket finner sin plass<br />
i verden ved å fylle tida med ulike typer aktiviteter. Om vi tenker over det mangfold av<br />
aktiviteter de fleste av oss fyller dagen med, kan man si at dette er sentralt <strong>for</strong> å gi<br />
livet mening. Noen aktiviteter er uttrykk <strong>for</strong> kreativitet og lystbetont interesse, andre<br />
aktiviteter vektlegger det som er nødvendig eller verdifullt i kulturen, andre igjen<br />
samfunnsengasjement, produksjon eller varetakelse av en selv eller andre. Det<br />
gjelder <strong>for</strong> mennesker å finne sin egen balanse eller rytme av aktiviteter i dagen, uka<br />
eller året. Gjennom aktivitet utvikler mennesket seg selv, men også miljøet og
samfunnet rundt. Ulike aktiviteter er kulturbærere, og styrker samfunnets og<br />
personens identiteter.<br />
Denne trangen til aktivitet og ut<strong>for</strong>skning mener vi er grunnleggende hos mennesket,<br />
den kjennetegner menneskets natur.<br />
Det er sammenheng mellom aktivitet, miljø og helse<br />
Sykdom, skader og funksjonsvansker kan <strong>for</strong>hindre daglig aktivitet. Likeså kan<br />
<strong>for</strong>hold i det sosiale miljø og manglende tilrettelegging av de fysiske omgivelser<br />
hindre eller begrense aktivitet. Aktivitetsvaner påvirker også helse og funksjon.<br />
Passivitet <strong>for</strong>ringer kroppens funksjoner og dermed hales. Stress og overbelastning i<br />
arbeid og hjem påvirker ens helsetilstand negativt.<br />
Aktivitetsproblemer kan beskrives som manglende samsvar mellom menneskets<br />
<strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> aktivitet og ønsker om aktivitet eller omgivelsenes krav. God helse<br />
og helseproblemer oppleves ulikt av mennesker; likeså oppleves sykdom <strong>for</strong>skjellig<br />
<strong>for</strong> den enkelte. Mennesker med samme sykdom kan der<strong>for</strong> ha ulike<br />
aktivitetsproblemer. Ergoterapi er aktuell når helsen svikter eller er i fare, og når<br />
dagliglivets aktiviteter <strong>for</strong>ringes.<br />
Aktiviteter er både et middel og en mulighet til å styrke helse<br />
Etter som det er en sammenheng mellom aktivitet, helse og velferd, er det mulig å<br />
fremme helse gjennom aktivitet. Sentralt i ergoterapitiltak står der<strong>for</strong> tilrettelegging<br />
<strong>for</strong> at brukerne får aktivitetserfaringer. Ergoterapeuter anvender aktiviteter i<br />
behandling og opptrening, men også ved å tilrettelegge <strong>for</strong> aktivitet, eks tilpassing av<br />
omgivelse og tekniske hjelpemidler.<br />
Det er ønskelig å fremme de friske, aktive og sunne sidene hos ett menneske, slik at<br />
den enkleste opplever trivsel, velvære og verdsetting i samfunnet. Dette innebærer et<br />
ressursorientert menneskesyn. Ergoterapeuten søker brukerens egne erfaringer og<br />
interesser <strong>for</strong> aktivitet <strong>for</strong> derigjennom fremme den enkeltes deltagelse og påvirkning<br />
i sitt dagligliv. Gjennom slik motivert egenaktivitet kan brukeren ta i bruk ressurser<br />
som gjerne kan ligge skjult i utgangspunktet.<br />
Aktiv medvirkning er også et viktig pedagogisk element etter som mennesker lærer<br />
bedre gjennom praktisk erfaring og egen problemløsning. Det letter også læringen<br />
når en person utfører de aktuelle aktiviteter i naturlige omgivelse. Ved å trene<br />
gjennom aktivitet i hjemmemiljø, i barnehagen ol vil dette styrke opplevelse av<br />
meningsfullhet og relevans, slik at aktiviteten knyttes bedre til aktuelle mål <strong>for</strong><br />
treningen.<br />
Aktivitetsanalyser er et viktig redskap <strong>for</strong> ergoterapeuter <strong>for</strong> å se aktivitetens<br />
påvirkningsmuligheter. Aktivitesanalyse innebærer å ta i bruk kunnskap om selve<br />
aktiviteten og den kompleksiteten som preger samspillet mellom mennesker,<br />
handlinger og omgivelser. Aktivitetsanalyser klargjør dermed hvilke muligheter ulike<br />
aktiviteter gir <strong>for</strong> læring, behandling og utvikling, men også risikofaktorer og<br />
ut<strong>for</strong>dringer.<br />
9
2.4 Yrkesfunksjon<br />
Problemløsning<br />
Ergoterapeuter sin tilnærming er mellommenneskelig og problemløsende.<br />
Ergoterapeuten samarbeider, og støtter opp om brukerens funksjon i hverdagen og<br />
deltar i problemløsning. Brukeres skal, så langt der er mulig, være aktiv deltager i<br />
problemløsningen. Denne yrkesetikken er nærmere beskrevet i Norsk<br />
Ergoterapeut<strong>for</strong>bund (NETF) sine yrkesetiske retningslinjer.<br />
Problemløsningen innebærer:<br />
C Kartlegging av aktivitessituasjon med undersøkelser og klargjøring av<br />
aktivitesproblem- og muligheter<br />
C Beskrivelse av mål og plan <strong>for</strong> tiltak<br />
C Gjennomføring av tiltak<br />
C Evaluering av prosess og resultat<br />
Arbeidssteder og områder<br />
Ergoterapeuter er knyttet til arbeidssteder innen ulike felt og på alle nivå i helse- og<br />
sosialtjenesten. Dette innebærer tverrfaglig samarbeid med en rekke yrkesgrupper<br />
innen.<br />
C Kommunal tjeneste med førstelinjetjenste, hjemmetjenester, skoler, barnehager,<br />
rehabiliteringssenter ol.<br />
C Fylkeskommunal tjeneste med andrelinjetjeneste bl.a. psykiatriske og somatiske<br />
sykehus. barnevernsinstitusjoner, poliklinikker, fylkeslegekontorer,<br />
arbeidsmarkedstiltak, arbeidsrådgivning oa.<br />
C Statlig tjeneste med spesialsykehus, hjelpemiddelsentraler, høyskoler oa.<br />
C Private og halvoffentlige tjenester med hjelpemiddelfirma, bedriftshelsetjeneste,<br />
opptreningsinstitusjoner, kompetansesenter oa<br />
C Utredningsarbeid i <strong>for</strong>bindelse med <strong>for</strong>sikring/rettssaker, byggesaker oa. hvor<br />
funksjonshemmede er en part i saken.<br />
Arbeidsoppgaver<br />
Ergoterapeuten sine arbeidsoppgaver kan deles i helsefremmende, <strong>for</strong>ebyggende,<br />
behandlende, rehabiliterende, habiliterende, og vedlikeholdende arbeid. I tillegg<br />
kommer andre oppgaver som de pedagogiske, administrative og fagutviklende.<br />
Helsefremmende arbeid<br />
Har som mål å fremme aktivitet og helse generelt i befolkningen og å øke<br />
kunnskapen om sammenhengen mellom helse, velferd, omgivelse og aktivitet.<br />
Forebyggende arbeid<br />
Innebærer ergonomi, spesielt å tilrettelegge atktivitetssituasjoner og omgivelse med<br />
hensyn på fysiske og psykososiale <strong>for</strong>hold på en slik måte at sykdommer, ulykker og<br />
belastningslidelser hindres.<br />
Behandlende arbeid<br />
Innebærer gjenvinning og bedring av funksjoner som er grunnleggende <strong>for</strong> å utføre<br />
aktiviteter, bl.a. i <strong>for</strong>hold til motorisk kontroll, kognisjon, sansing og emosjoner.<br />
10
11<br />
Kreative og tilpassede aktiviteter benyttes i denne behandlingen. Det er spesielt <strong>for</strong><br />
mennesker med psykiske, nevrologiske og ortopediske problem at ergoterapeuter får<br />
en behandlende oppgave.<br />
Rehabiliterende arbeid<br />
Innebærer kartlegging av muligheter og begrensninger i <strong>for</strong>hold til aktiviteter.<br />
Ergoterapeuten søker å fremme og ta i bruk den enkeltes ferdigheter i aktivitet, både<br />
gjennom trening og ved å tilrettelegge omgivelse. Rehabiliterende arbeid innebærer<br />
også støtte til å innarbeide nye vaner, roller og endrede mestringsstrategier. Målet er<br />
å fremme tilpasning til ny livssituasjon med verdsatte roller.<br />
Habiliterende arbeid Innebærer stimulering til ny læring og utvikling til aldersadekvate<br />
ferdigheter og aktiviteter. Målgruppen her er oftest psykisk utviklingshemmede og<br />
barn med ulike utviklingsproblem som ikke tidligere har mestret aktivitetene, samt<br />
barnas nettverk. Tiltakene er både personrettede og omgivelsesrettede.<br />
Vedlikeholdende arbeid<br />
Innebærer å fremme den enkeltes aktivitesmuligheter på tross av varige<br />
helseproblem. En søker å ivareta etablerte vaner og roller ved å tilrettelegge <strong>for</strong><br />
aktivitet som muliggjør dette.<br />
Andre oppgaver<br />
Inne helse- og sosialtjeneste utfører også ergoterapeuten en rekke andre oppgaver<br />
som f.eks. administrasjon av ergoterapifaglig arbeid, tverrfaglig arbeid og<br />
organisering av klinisk hverdag, fagutviklingsoppgaver f.eks. gjennom <strong>for</strong>skning-,<br />
utviklings- og prosjektarbeid, dessuten pedagogiske oppgaver som f.eks.<br />
undervisning og veiledning av studenter, andre faggrupper, interessegrupper oa.
3. KVALIFISERINGSMÅL<br />
Kvalifiseringsmålene beskriver hvilke kvaliteter ferdig utdannede ergoterapeuter skal<br />
inneha ved avsluttet utdanning. Ergoterapeututdanningen ved RVH slutter seg til<br />
kvalifiseringsmål beskrevet i Rammeplanen med følgende konkretiseringer<br />
Studenten skal etter endt utdanning:<br />
C ha utviklet et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne møte<br />
brukere med innlevelse og etisk ansvarlighet<br />
C være reflekterte yrkesutøvere som setter brukeren i sentrum, og som i samarbeid<br />
med bruker legger til rette <strong>for</strong> et verdig liv<br />
C planlegge og utføre tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere<br />
C utføre rehabiliterende arbeid <strong>for</strong> å gjenopprette tapte ferdigheter eller aktiviteter<br />
etter sykdom eller skade og arbeide <strong>for</strong> å fremme tilpasning til ny livssituasjon<br />
C utføre ergoterapi i samsvar med samfunnets behov og ut fra fagets tradisjon<br />
C utføre habiliterende arbeid <strong>for</strong> å stimulere og utvikle til ny læring og utvikling av<br />
aldersadekvate ferdigheter og aktiviteter<br />
C utføre vedlikeholdene arbeid ved å bevare etablerte aktiviteter og ferdigheter hos<br />
mennesker med varige helseproblem<br />
C utføre behandlende arbeid <strong>for</strong> å gjenvinne og bedre funksjoner (eks emosjonelt,<br />
kognitivt, sansemotorisk) som er grunnleggende <strong>for</strong> å mestre daglige aktiviteter<br />
C utføre <strong>for</strong>ebyggende arbeid ved å legge til rette aktivitetssituasjoner <strong>for</strong> å minske<br />
faren <strong>for</strong> helseproblem, psykososiale problem, ulykker og belastningslidelser samt<br />
motvirke tilbakefall av sykdom<br />
C utføre helsefremmende arbeid ved å <strong>for</strong>midle kunnskapen om helse, velferd, miljø,<br />
aktivitet, samt fremme befolkningens egen aktivitet og helse<br />
C utføre pedagogiske oppgaver, drive fagutvikling og administrere eget arbeid<br />
C utvise kreativ, kritisk og reflekterende holdning til helse-og sosialarbeid og egen<br />
yrkesutøvelse.<br />
Studiet er som "Trondheimsmodellen" ikke systematisk delt i <strong>for</strong>hold til<br />
kvalifiseringsmålene, men de ulike temaene er i stor grad knyttet til ett av<br />
kvalifiseringsmålene med dette som hovedfokus<br />
.<br />
Tema 1 vektlegger vedlikeholde arbeid <strong>for</strong> eldre, funksjonshemmede og brukere<br />
med kroniske lidelser; dessuten påbegynnes rehabiliterende arbeid, spesielt<br />
aktiviteter i hjemmet<br />
Tema 2,4 og 5 vektlegger behandlende arbeid i <strong>for</strong>hold til mennesker med<br />
ortopediske, nevrologiske og psykiske problem, dessuten grunnleggende kunnskap i<br />
anatomi/fysiologi, psykologi og sykdomslære<br />
Tema 7 vektlegger habiliterende arbeid <strong>for</strong> barn<br />
Tema 9 vektlegger rehabiliterende arbeid innen attføring, medisinsk og psykiatrisk<br />
rehabilitering, dessuten administrering av eget arbeid.<br />
Tema 10 vektlegger helsefremmende og <strong>for</strong>ebyggende arbeid <strong>for</strong> bestemte grupper<br />
eller <strong>for</strong> befolkningen generelt, dessuten pedagogiske arbeidsoppgaver<br />
Tema 11 vektlegger fagutviklingsarbeid<br />
Praksisstudiene stiller gradvis økende krav der<br />
12
13<br />
Praksisperiode 1 ( tema 3) vektlegger brukere<br />
Praksisperiode 2 ( tema 6) vektlegger i tillegg mål<strong>for</strong>mulering, tiltaksplanlegging og<br />
gjennomføring under veiledning<br />
Praksisperiode 3 (tema 8) vektlegger selvstendig arbeid og evaluering av arbeidet
4. ORGANISERING AV STUDIET<br />
4.1 Inndeling i tema<br />
1. studieår 20 vt.<br />
Tema 1 Aktivitet i verdsatte roller inkludert en liten praksisperiode 7 vt.<br />
Rehabiliterende arbeid del 1<br />
Tema 2 Treningsaktiviteter og ortroser 5 vt.<br />
Behandlende arbeid, del 1<br />
Tema 3 Praksisstudier 6 vt.<br />
Tema 12 Felles generell del felles med vernepleierutdanningen 2 vt.<br />
2. Studieår 20 vt.<br />
Tema 4 Graderte aktiviteter som middel 4 vt.<br />
Behandlende arbeid, del 2<br />
Tema 5 Kreative aktiviteter som middel 4 vt.<br />
Behandlende arbeid, del 3<br />
Tema 6 Praksisstudier 7 vt.<br />
Tema 7 Lek og skoleaktiviteter som læring og ut<strong>for</strong>skning 4 vt.<br />
Habiliterende arbeid<br />
Tema 12 Felles generell del 1 vt.<br />
3. Studieår 20 vt.<br />
Tema 8 Praksisstudier 7 vt.<br />
Tema 9 Aktivitet som mulighet 4 vt.<br />
Helsefremmende og <strong>for</strong>ebyggende arbeid<br />
Tema 10 Aktiviteter i hjem, arbeid og fritid 4 vt.<br />
Rehabiliterende arbeid, del 2<br />
Tema 11 Ergoterapi i utvikling 5 vt.<br />
inkl. generell del<br />
FOU i ergoterapi<br />
14
4.2 Fag og emneinndeling<br />
Hvert tema innbefatter de ulike emner og fag gra rammeplanen <strong>for</strong> å utvikle integrert<br />
kunnskap i de ulike temaene. Detter er synliggjort gjennom delmål <strong>for</strong> de enkelte<br />
temaene og den relative vektingen i matrisen, vedlegg nr.1. Vekttallsangivelse av<br />
fagene følger rammeplanen:<br />
1) MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPELIGE EMNER 10 vekttall<br />
C Anatomi og fysiologi 5 vekttall<br />
C Sykdomslære og funksjonshemming 5 vekttall<br />
2) SAMFUNNSVITENSKAPELIGE OG HUMANISTISKE FAG 15 vekttall<br />
C Sosiologi og sosialantropologi 3 vekttall<br />
C Psykologi og pedagogikk 6 vekttall<br />
herunder kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid*<br />
C Stats og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* 3 vekttall<br />
C Etikk 3 vekttall<br />
3) ERGOTERAPI - FUNDAMENT 10 vekttall<br />
C Ide, teori og erfaringsgrunnlag 5 vekttall<br />
C Vitenskapsteori og <strong>for</strong>skningsmetode* 2 vekttall<br />
C Forskning og utvikling i ergoterapi 3 vekttall<br />
4) ERGOTERAPI - YRKESUTØVELSE 25 vekttall<br />
C Rehabilitering og vedlikeholdende arbeid 11 vekttall<br />
C Habiliterende og utviklende arbeid 5 vekttall<br />
C Behandlende arbeid 4 vekttall<br />
C Helsefremmende og <strong>for</strong>ebyggende arbeid 5 vekttall<br />
Praksisperiodene inkluderer alle emnene og utgjør til sammen 20 vekttall, der 18.5<br />
knyttes til tre lengre praksisstudium. I tillegg har Tema 1 en ukes praksisstudium,<br />
dessuten knyttes det klientarbeid til alle temaene som klinikkbesøk, brukermøter og<br />
ferdighetstrening.<br />
Emner merket med* er rammeplanens generelle del og gjennomføres <strong>for</strong>tløpende<br />
gjennom hele studiet delvis i samarbeid med vernepleierutdanningen. Eksamen<br />
knyttes til disse fire emneområdene i rammeplanen.<br />
4.3. Vekttall<br />
Ett vekttall tilsvarer 80 timers studentarbeid og er tilnærmet lik 2 timeplanlagde uker.<br />
Ett vekttall inkluderer 150-200 sider litteratur, avhengig av praktisk arbeidsmengde i<br />
temaet( oppgaveskriving, ferdighetstrening, praksis oa.) Ett skoleår har 20 vekttall,<br />
dvs. 39-40 uker. I fagplanen er veiledende litteratur beskrevet i <strong>for</strong>hold til<br />
rammeplanens emner ( se vedlegg 3) .<br />
European Credit Transfer System ( ECTS) er et poengsystem utarbeidet av EU og<br />
refererer også til studentarbeid, der ett studieår har 60 credits. 1 vekttall deles på 3<br />
<strong>for</strong> å få en ECTS verdi.<br />
15
4.4. Temaorganisering<br />
Studiet ved høgskolen skal organiseres med gjennomsnittlig 20 timeplanlagde timer<br />
pr. uke. Dette inkluderer PBL- læring og ferdighetstrening. Ferdighetstrening utgjør<br />
til sammen 5 vekttall i løpet av studiet og knyttes til temaene 1,2,4,5,7,9 og 10.<br />
Praksisstudiene organiseres med en studiedag og fire fulle arbeidsdager. I løpet av<br />
studiet ved høgskolen er det gjennomsnittlig en studiedag pr. uke.<br />
4.5. Organisering av studiet<br />
Høstsemester<br />
35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52<br />
1.<br />
kl.<br />
1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 EKSA<br />
MEN<br />
1<br />
12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12<br />
2.<br />
kl.<br />
3.<br />
kl.<br />
4 4 4 4 4 4 4 4 4 5 5 5 5 5 5 5 5<br />
8 8<br />
P P<br />
8<br />
P<br />
8<br />
P<br />
8<br />
P<br />
8<br />
P<br />
8<br />
P<br />
8<br />
P<br />
8<br />
P<br />
8<br />
P<br />
8<br />
P<br />
8<br />
P<br />
9 9 9 9 9 9<br />
16<br />
ERGO<br />
TERAP<br />
I<br />
Vårsemester<br />
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24<br />
1<br />
kl<br />
2<br />
kl<br />
3<br />
kl<br />
2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 3<br />
P<br />
12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
9 9 9<br />
ek<br />
sa<br />
me<br />
n 3<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
6<br />
P<br />
10 10 10 10 10 10 10 10 10<br />
EK<br />
SA<br />
ME<br />
N<br />
4<br />
3<br />
P<br />
3<br />
P<br />
3<br />
P<br />
3<br />
P<br />
3<br />
P<br />
3<br />
P<br />
3<br />
P<br />
3<br />
P<br />
7 7 7 7 7 7 7 7 7 EKSA<br />
MEN<br />
2<br />
12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 munt<br />
lig<br />
11 11 11 11 11 11 11 11<br />
in<br />
nle<br />
ve<br />
rin<br />
g<br />
11 11 EKS<br />
AME<br />
N<br />
5<br />
s s<br />
MED<br />
/NAT
5. ARBEIDS- OG STUDIEFORMER<br />
Studiet ønsker å vektlegge læringssituasjoner som samsvarer med de ut<strong>for</strong>dringene<br />
studenten vil møte i sitt reelle arbeidsliv. Der<strong>for</strong> vektlegges også Problembasert<br />
Læring som en hovedkomponent i egen kunnskapstilegning.<br />
Kunnskapstilegningen må være i samsvar med<br />
C Ergoterapeuten sin yrkespraksis<br />
C Grunnsynet i ergoterapi med vekt på læring og utvikling gjennom egen aktivitet<br />
C Arbeids<strong>for</strong>mene innebærer at studentene får kjennskap til sin egen<br />
C etiske holdning<br />
C samarbeidsevne<br />
C selvinnsikt<br />
C selvstendighet<br />
C ansvarsbevissthet<br />
C brukerorientering<br />
C evne til empati<br />
C egen rolle i gruppeprosesser<br />
C kritiske vurdering<br />
C evne til å kombinere teori og praksis<br />
C evne til faglig oversikt<br />
C tause kunnskap<br />
5.1 Praksis<br />
Ergoterapeututdannigen legger opp til at en tredjedel av studietiden er studier i<br />
praksis. Praksis gjennomføres hovedsakelig med tre lengre praksisperioder. I tillegg<br />
kommer en kort praksisperiode i Tema 1, dessuten brukerkontakt i øvrige tema i<br />
<strong>for</strong>hold til klinikkbesøk og prosjektarbeid.<br />
Gjennom praksisstudier skal studenten anvende og <strong>for</strong>dype seg i teori fra høgskolen<br />
og tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Praksisstudiet skal gi<br />
erfaring både fra kommune. og institusjonshelsetjenesten og omfatte ulike<br />
brukergrupper. Studenten skal delta i og få erfaring fra arbeidslivet som<br />
ergoterapeut.<br />
Den kunnskapen som tilegnes gjennom personlig erfaring i praksis er uvurderlig og<br />
helt nødvendig <strong>for</strong> at studenten skal kunne arbeide som helsearbeider senere.<br />
Spesielt gjelder dette overlevering og utvikling av faglig skjønn (omdømme) og taus<br />
kunnskap, som håndlag og samhandling.<br />
Gjennom praksisstudiet får studenten veiledning, <strong>for</strong>trinnsvis av ergoterapeut.<br />
Praksisstudiet har egne målbeskrivelse. Ergoterapeututdanningen skal utarbeide<br />
retningslinjer <strong>for</strong> praksis i <strong>for</strong>hold til veiledning, vurdering, arbeidsvilkår og praksismål<br />
og plan.<br />
Praksis gir studenten mulighet til å bygge opp et personlig kunnskapsgrunnlag<br />
gjennom:<br />
17
C direkte samarbeid med brukere<br />
C samarbeid med andre yrkesgrupper<br />
C læring av ferdigheter<br />
C veiledning<br />
C læring av fagkunnskap som ikke er beskrevet i litteraturen<br />
C refleksjon, vurdering og diskusjon om etikk og fagutøvelse<br />
C utprøving av tidligere tilegnet teori<br />
C samling av erfaring som senere blir bearbeidet eller gjennomgått ved høgskolen<br />
5.2 Problembasert læring ( PBL)<br />
Til hvert tema i studiet blir det knyttet en eller flere PBL-oppgaver. PBL er organisert i<br />
grupper med egen veileder. Studentene presenteres <strong>for</strong> en situasjonsbeskrivelse<br />
som må utdypes med innhenting av kunnskap i <strong>for</strong>hold til mål <strong>for</strong> temaet. En<br />
situasjonsbeskrivelse er en praksisbeskrivelse, en historie fra virkeligheten, et bilde,<br />
meta<strong>for</strong> ol. som inspirerer til utdypende studier. I tillegg får studentene ressurslister<br />
tilknyttet temaet med anbefalt litteratur, video, ressurspersoner, internettadresser oa.<br />
Med dette utgangspunktet skal studentene velge og begrunne en problemstilling de<br />
vil belyse nærmere. Mens et gruppearbeid har spørsmålsstillinger klargjort på<br />
<strong>for</strong>hånd av lærer, må studentene i PBL selv klargjøre problemene. Videre må<br />
studentene sette læringsmål <strong>for</strong> seg selv og utarbeide planer <strong>for</strong> gruppas arbeid.<br />
Arbeidet kan avsluttes med en presentasjon i stort <strong>for</strong>um, i <strong>for</strong>m av demonstrasjon,<br />
<strong>for</strong>elesning, video, rollespill ol, og dessuten en skriftlig oppgave som oftest er et<br />
arbeidskrav/<strong>for</strong>prøve. Denne presentasjonen blir vurdert av medstudenter og/eller<br />
lærere.<br />
PBL gir studenten mulighet til:<br />
C utvikling av handligsberedskap f.eks. ved bruk av problemløsningsprosess som er<br />
relevant <strong>for</strong> ergoterapeutpraksis.<br />
C innhenting av kunnskap fra praksisfeltet<br />
C innhenting av kunnskap gjennom bibliotekbesøk, datasøk og kontakt med ressurspersoner<br />
C samarbeid med ansvar <strong>for</strong> gruppas arbeid og læring<br />
C selvutvikling og selvinnsikt gjennom prosesser som <strong>for</strong>egår i gruppa<br />
C <strong>for</strong>dypning i spesielle emner, tilpasset gruppas læringsbehov<br />
C erfaring i skriftlig <strong>for</strong>midling i et faglig emne<br />
C erfare helhet gjennom arbeids- og studie<strong>for</strong>mer som krever integrert kunnskap<br />
C øving i presentasjon, opponering og vurdering av hverandres arbeid<br />
C læring i å bruke veiledning<br />
C konkretisering og evaluering av egne læringsmål innen<strong>for</strong> temaenes rammer<br />
18
5.3 Aktiviteter og ferdighetstrening<br />
Ferdigheter er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte mestrer og utfører<br />
etter trening. Ferdighetene lar seg ikke <strong>for</strong>midle teoretisk, men <strong>for</strong>utsetter sansing og<br />
praktisk utprøving. Ferdighetstrening blir følgelig praktiske erfaringer og øvinger i<br />
sentrale arbeidsoppgaver <strong>for</strong> ergoterapeuter. De sentrale arbeidsoppgavene er<br />
nærmere beskrevet i delmålene i de enkelte temaene. Den terapeutiske bruken av<br />
aktiviteter trenes ved høgskolen <strong>for</strong> å dyktiggjøre studentene i ulike metoder, og<br />
danne dermed et nødvendig grunnlag <strong>for</strong> yrkesutøvelsen. Teori og prinsipper blir<br />
undervist og demonstrert underveis i ferdighetstreningen <strong>for</strong> at studentene skal<br />
erkjenne den praktiske nytten av teoretisk fundament. Omvendt blir det også fundert,<br />
reflektert og diskutert over aktivitene og ferdighetene. Dette <strong>for</strong>di<br />
praksisferdighetenes tause natur er vanskelig å kritisk vurdere verbalt. Denne kritiske<br />
tenkningen vektlegges <strong>for</strong> å utvikle evne til vurdering av egen praksis.<br />
Overleveringen av denne praksiskunnskapen <strong>for</strong>utsetter klinisk erfarne<br />
ergoterapeuter, men kan godt trenes sammen med medstudenter eller brukere.<br />
Ferdighetstreningen skjer vanligvis i grupper på maks 15 studenter med en eller flere<br />
lærere.<br />
Ferdighetstrening gir mulighet til å bygge opp erfaring og utvikle ferdigheter i:<br />
C egenaktivitet; at studenten selv utfører aktivitetene og reflekterer i <strong>for</strong>hold til dette<br />
C aktivitetsanalyser<br />
C kartleggingsmetoder/undersøkelser<br />
C tiltaksmetoder/intervensjon<br />
5.4 Oppgaveskriving<br />
Gjennom hele studiet må studenten arbeide med skriftlige oppgaver individuelt eller i<br />
gruppe. Oppgavene er både arbeidskrav (<strong>for</strong>prøver) med intern sensor og<br />
eksamener med ekstern og intern sensor. Gjennom studiet stilles det økende krav til<br />
nivå og omfang av disse oppgaver/eksamener ( som er presentert nærmere i<br />
Vurderingskapitelet). Studentene har egen studieveileder i skriveprosessen med<br />
mulighet <strong>for</strong> veiledning individuelt eller i gruppe. Ergoterapeututdannigen har egne<br />
retningslinjer <strong>for</strong> oppgaveskriving, teknisk oppsett og retningslinjer <strong>for</strong> veiledning og<br />
vurderingskriterier.<br />
Oppgaveskrivingen vektlegger og gir mulighet <strong>for</strong>:<br />
C utvikling av vitenskapelig tenkning og metode<br />
C skriveferdigheter<br />
C biblioteks- og datasøk<br />
C dokumentasjon og rapportering<br />
C egenrefleksjon og diskusjon<br />
5.5 Studieveiledning<br />
I begynnelsen av studiet organiseres studentene i studieveiledergrupper med egen<br />
studieveileder. I den grad det er mulig, følger samme studieveileder studentene<br />
gjennom hele studiet. Gjennom studieveiledning møtes studenter og veileder <strong>for</strong><br />
19
20<br />
utveksling og drøfting av erfaringer relatert til studiet, studieprogresjon og fremtidig<br />
rolle som yrkesutøver. Studieveileder er en faglig-pedagogisk veileder, som sikrer at<br />
studentene blir møtt personlig ved en av skolens fagpersonale. Studentene tar<br />
<strong>for</strong>trinnsvis selv kontakt <strong>for</strong> veiledning. Studieveileder kan selv kalle inn til samtaler,<br />
eller veiledningen er timeplanfestet. Studieveiledningen <strong>for</strong>egår både i grupper med<br />
flere studenter eller individuelt.<br />
Studieveiledning knyttes til:<br />
C samtaler om egenutvikling og personlige læringsmål<br />
C samtaler i studieprogresjon<br />
C holdningsbearbeiding og etisk diskusjoner<br />
C veiledning av oppgaveskriving<br />
C samtaler <strong>for</strong> praksis<strong>for</strong>beredelse og praksisoppsummering<br />
C oppfølging i løpet av praksis<br />
C utveksling/drøfting av <strong>for</strong>hold <strong>for</strong> enkeltstudenter som påvirker studie<strong>for</strong>løpet
6. VURDERINGSORDNINGER<br />
Vurdering omfatter evaluering av studentenes studieprosess, faglig utvikling og<br />
studieresultat, samt evaluering og kvalitetssikring av studieopplegget ved høgskolen.<br />
Vurderingsordningene <strong>for</strong> <strong>ergoterapeututdanningen</strong> reguleres av:<br />
C Rammeplan og <strong>for</strong>skrift <strong>for</strong> 3-årig ergoterapeututdanning<br />
C Lov om eksamensrett og statstilskudd til private høyskoler med henvisning til Lov<br />
om Universiteter og høgskoler<br />
C Forskrift om regler <strong>for</strong> gjennomføring og sensurering av eksamener og interne<br />
prøver ved Rogaland <strong>Høgskole</strong> ( vedlegg)<br />
Vurderings<strong>for</strong>mene i studiet skal, i følge rammeplanen, være i samsvar med mål,<br />
innhold og arbeids- og studie<strong>for</strong>mer. Vurderings<strong>for</strong>mene søker der<strong>for</strong> å være i tråd<br />
med PBL som arbeids- og studie<strong>for</strong>m. Vurderings<strong>for</strong>mene skal også veksle mellom å<br />
være reflekterende, drøftende, godkjennende, bevisstgjørende og tilbakemeldende.<br />
Vurderings<strong>for</strong>mene vektlegger teoretisk refleksjon og handlingskompetanse.<br />
Vurdering av studenten og ergoterapeutstudiet deles i "vurdering underveis" og<br />
"avsluttende vurdering". Se egen oversikt.<br />
Det knyttes <strong>for</strong>prøver/arbeidskrav og/eller eksamen til hvert tema i studiet. Disse<br />
vurderingene stiller gradvis økende kvalitative krav i løpet av studiet ut fra mål <strong>for</strong><br />
temaene.<br />
VURDERING UNDERVEIS AVSLUTTENDE<br />
VURDERING<br />
VURDERING AV<br />
Prosessvurdering<br />
Praksisgodkjenning<br />
STUDENT<br />
Opponering og vurdering<br />
av PBL<br />
Halvtidsvurdering i praksis<br />
Forprøver/arbeidskrav<br />
Tilstedeværelse<br />
Eksamen<br />
VURDERING AV STUDIET Studiediskusjon Sensorrapport<br />
Praksisoppsummering Sluttvurdering av studiet<br />
Temavurdering Vurdering av studiet ett år<br />
etter endt utdanning<br />
21
22<br />
VURDERING AV STUDENT<br />
Avsluttende vurdering og vurdering underveis er evaluering og prøving av studenten i<br />
<strong>for</strong>hold til faglig utvikling og egnethet, og deles i prosessvurdering,<br />
<strong>for</strong>prøver/arbeidskrav, praksisgodkjenning, eksamen og tilstedeværelse.<br />
6.1 Prosessvurdering<br />
6.1.1 Vurdering av studentens læreprosess skjer både ved høgskolen og i<br />
praksis og vektlegger studentens evne til samarbeid, personlig og faglig<br />
utvikling.<br />
6.1.2 Prosessvurdering ved høgskolen skjer muntlig ved at medstudenter eller<br />
lærer vurderer studentenes læreprosess med utgangspunkt i læringsmål.<br />
plan og egne refleksjoner.<br />
Vurderingen skal legge opp til åpne diskusjoner, bevisstgjøring, synliggjøring<br />
av ressurser og gi konstruktive råd om studentens videre arbeid.<br />
Denne vurderingen skjer hovedsakelig i studieveiledergruppene og<br />
gjennom opponering og vurdering av PBL-arbeid<br />
6.1.3 Prosessvurdering ved høgskolen kan også skje som en individuell<br />
samtale mellom student, studieveileder og ev. andre ved behov.<br />
6.1.4 I praksis skjer prosessvurdering underveis. Halvveis i perioden <strong>for</strong>egår<br />
vurdering som beskrevet under praksisgodkjenning. Denne vurderingen<br />
dokumenteres på eget skjema fra høgskolen, med konklusjon om<br />
studenten ligger an til bestått eller ikke bestått praksisstudium.<br />
6.2 Forprøver/arbeidskrav<br />
6.2.1 I tilknytning til fagemnene/temaene skal studenten dokumentere resultat i<br />
<strong>for</strong>m av godkjente arbeidskrav. Dette er <strong>for</strong>prøver/arbeidskrav som må<br />
godkjennes av faglærer før studenten kan framstilles til eksamen eller<br />
praksis. Forprøver vurderes til godkjent/ikke godkjent. Retningslinjer <strong>for</strong><br />
skriftlig arbeid og kriterier <strong>for</strong> kvalitativ vurdering er kjent <strong>for</strong> studenten<br />
gjennom egen utarbeiding <strong>for</strong> utdanningen<br />
Forprøvene/arbeidskravene innebærer skriftlige, praktiske eller muntlige<br />
obligatoriske arbeidskrav/oppgaver som besvares individuelt eller i gruppe<br />
PBL- veileder kan vurdere enkeltstudenter til ikke godkjent PBL- oppgave<br />
dersom vedkommende ikke har deltatt i arbeidet. Dette skjer i samråd med<br />
øvrige studenter i PBL-gruppa.<br />
6.2.2 Forprøver/arbeidskrav reguleres på samme måte som eksamen mht. oppmelding,<br />
sensur, utsatt <strong>for</strong>prøve og sykdom ( pkt.6.5.5-6.5.17)<br />
6.2.3 Det skal gjøres følgende <strong>for</strong>prøver:<br />
Y Aktivitesanalyse/aktiviteshistorie Tema 1<br />
Individuell skriftlig besvarelse<br />
Forprøve godkjent før eksamen i ergoterapi teori ( Ergoterapi fundament<br />
og utvikling) del1
Y PBL- oppgave, Tema 1 - Aktivitesmuligheter i hverdagslivet<br />
Forprøve godkjent før første praksisstudium<br />
Y Biomekanisk oppgave Tema 2<br />
Skriftlig gruppebesvarelse med mulighet <strong>for</strong> individuell høring<br />
Forprøve godkjent før andre praksisstudium<br />
Y PBL-oppgave, Tema 2 - Aktivitet- øvelser og trening<br />
Y Kartleggingsoppgave, Tema 3<br />
Individuell skriftlig bevarelse, knyttet til undersøkelse og kartlegging av<br />
brukers aktivitesproblem og aktivitesmuligheter<br />
Forprøver godkjente før andre praksisstudium<br />
Y PBL-oppgave, Tema 4 - Tilrettelagt aktivitet og trening<br />
Y PBL- oppgave Tema 5 - Kreative og relasjonelle aktiviteter<br />
Forprøver godkjente før eksamen i medisinske og naturvitenskapelig<br />
emner<br />
Y Brukeroppgave Tema 6<br />
Individuell skriftlig besvarelse, knyttet til klinisk skjønn og resonnering,<br />
brukers aktivitesmuligheter og/eller aktivitetsanalyse<br />
Forprøve godkjent før tredje praksisstudium<br />
Y PBL- oppgave Tema 7 - Aktivitet i leik og læring<br />
Forprøve godkjent før eksamen i ergoterapi metode( Ergoterapi -<br />
Yrkesutøvelse)<br />
Y PBL-oppgave Tema 9 - Aktiviteter i hjem, arbeid og fritid<br />
Forprøve godkjent før eksamen i ergoterapi teori ( Ergoterapi -<br />
fundament og utvikling) del 2<br />
6.2.4 Sensur <strong>for</strong> skriftlige <strong>for</strong>prøver/arbeidskrav skal <strong>for</strong>eligge innen 3 uker<br />
etter innlevering av oppgave. Resultatet skal ikke påføres vitnemålet.<br />
6.3 Tilstedeværelse<br />
6.3.1 Obligatorisk undervisning er timeplanfestet ferdighetstrening og praksis.<br />
Dette gjelder praktisk-kliniske studier som ikke kan læres uten deltagelse/<br />
tilstedeværelse. Forelesninger kan etter nærmere presisering i temaplan<br />
også være obligatorisk når undervisningen ikke dekkes av litteratur<br />
23
6.3.2 Tilstedeværelse/fravær skal dokumenteres ved føring av protokoll.<br />
Slik protokollføring kan delegeres til studentene.<br />
6.3.3 Ved dokumentert fravær på mer enn 15% fra obligatorisk undervisning<br />
utelukkes studenten fra <strong>for</strong>prøve/arbeidskrav eller eksamen i<br />
vedkommende tema. Deltagelse sees som samlet obligatorisk deltakelse<br />
i temaet. Utelukkelse fra <strong>for</strong>prøve/arbeidskrav eller eksamen<br />
kan der<strong>for</strong> skje uten melding på <strong>for</strong>hånd.<br />
6.3.4 Ved stort fravær som nevnt over eller manglende deltagelse i PBLoppgaver<br />
kan høgskolen pålegge en student særskilt <strong>for</strong>prøve som vilkår<br />
<strong>for</strong> å gå opp til eksamen eller få deler av utdanningen bestått. Slik <strong>for</strong>prøve<br />
skal dokumentere at studenten har de kunnskaper/ferdigheter som <strong>for</strong>utsettes<br />
ved obligatorisk undervisning.<br />
6.3.5 Etter begrunnet søknad, og der faglige grunner ikke er til hinder <strong>for</strong> det,<br />
kan studenten gå opp til <strong>for</strong>prøve/eksamen uten ekstra arbeidskrav. Dette<br />
avgjøres av høgskolens faglige ledelse i hvert enkelt tilfelle.<br />
6.4 Praksisgodkjenning<br />
6.4.1 Studenten vurderes til bestått/ikke bestått praksisstudium delt i tre perioder<br />
Y Tema 3 Kartlegging av brukerens aktivitetsmuligheter<br />
Y Tema 6 Brukere i aktivitet<br />
Y Tema 8 Vurdering av brukerens aktivitetsmuligheter<br />
6.4.2 Ved avslutning av hvert praksisstudium vurderes studenten muntlig og<br />
skriftlig av praksisveileder. Vurderingen skjer i <strong>for</strong>hold til:<br />
C <strong>Høgskole</strong>ns mål <strong>for</strong> faglige krav i praksisstudiet<br />
C Studentens godkjente læringsmål og plan<br />
C Studentens opptreden i <strong>for</strong>hold til brukere, medarbeidere oa, jamfør<br />
NETFs yrkesetiske retningslinjer<br />
C Studentens arbeidsmessige <strong>for</strong>hold som oppmøte/fravær, ansvarlighet<br />
i <strong>for</strong>hold til utstyr og materiell oa<br />
C Praksisveileders skjønn om faglig og etisk <strong>for</strong>svarlig helsearbeid<br />
I vurderingen skal praksisveileder konkludere med en innstilling om<br />
bestått/ikke bestått praksisstudium<br />
Studenten skal selv skrive en vurdering av praksis og egen læring<br />
6.4.3 Ikke bestått praksis<br />
En student får ikke bestått praksis dersom vedkommende:<br />
C ikke overholder obligatoriske <strong>for</strong>pliktelser innen tidsfrist<br />
C ikke retter seg etter yrkesetiske retningslinjer og taushetsløfte<br />
C ikke når godkjent resultat i <strong>for</strong>hold til studentens læringsmål og<br />
fagplanens mål <strong>for</strong> praksisperioden<br />
C ikke retter seg etter vanlige normer og regler i helse. og sosialarbeid og/<br />
eller har fravær utover 15% regnet ut fra hele praksisperioden<br />
24
C ikke er skikket til arbeid innen helsetjenesten ut fra praksisveilders faglige<br />
og etiske skjønn<br />
6.4.4 Dersom det i løpet av praksisstudiet oppstår tvil om praksisveileder vil<br />
innstille til bestått praksisstudium, skal høgskolen og studenten ha skriftlig<br />
melding om dette fra praksisveileder senest 3 uker før avsluttet praksisperiode.<br />
Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav<br />
som må oppfylles <strong>for</strong> å bestå praksisstudiene. Studenten kan bli vurdert<br />
til ikke bestått uten melding på <strong>for</strong>hånd om dette dersom fraværet over-<br />
skrider 15% <strong>for</strong> praksisperioden, ved brudd på taushetsløfte eller andre<br />
alvorlige <strong>for</strong>hold.<br />
6.4.5 Instituttets faglige ledelse <strong>for</strong>etar den endelige vurdering av praksisstudiet<br />
til bestått/ikke bestått<br />
6.4.6 Ved ikke bestått praksis må hele praksisperioden taes om igjen. Får en<br />
student vurdert samme periode til ikke bestått to ganger, må utdanningen<br />
avbrytes.<br />
6.4.7 Ved avbrutt praksis, eller ved <strong>for</strong>hold nevnt under pkt. 6.4.3, må<br />
studenten ta hele praksisperioden om igjen. Etter begrunnet søknad,<br />
og der faglige grunner ikke er til hinder <strong>for</strong> det, kan deler av perioden<br />
taes om igjen. Dette avgjøres av instituttets faglige ledelse i hvert<br />
enkelt tilfelle.<br />
6.4.8 En student kan ikke påbegynne et nytt praksisstudium før <strong>for</strong>utgående<br />
praksisstudium, eksamener og <strong>for</strong>prøver/arbeidskrav(6.2.3) er<br />
fullført med bestått/godkjente resultat.<br />
6.4.9 Vurdering av gjennomføring av praksis er endelig og kan ikke ankes. Det<br />
kan ankes over evt. <strong>for</strong>melle feil av betydning <strong>for</strong> vurderingsresultat.<br />
6.5 Eksamen<br />
6.5.1 Tidspunkt <strong>for</strong> eksamen og retningslinjer <strong>for</strong> skriftlig arbeid og kriterier <strong>for</strong><br />
kvalitativ vurdering relevant <strong>for</strong> eksamen skal gjøres kjent <strong>for</strong> studentene<br />
senest 10 uker før eksamen.<br />
6.5.2 Eksamen gjennomføres individuelt eller i gruppe med skriftlig besvarelse<br />
ev. med muntlig/praktisk del. Eksamen kan gjennomføres som skoleeksamen,<br />
hjemmeeksamen eller større oppgaver knyttet til praksis eller<br />
fag<strong>for</strong>dypning.<br />
6.5.3 Eksamen er avsluttende vurdering av en student. Det benyttes tidels<br />
25
karakterskala fra 1.0(beste) til 6.0. Karakterer svakere enn 4.0 benevnes<br />
ikke bestått. Det gjøres på følgende eksamener:<br />
1) Ergoterapi teori ( Ergoterapi - fundament og utvikling) del 1 2.5 vt<br />
Fra rammeplan/<strong>for</strong>skrift: Ergoterapi- fundament og utvikling:<br />
3a: Ide, teori og erfaringsgrunnlag,<br />
Eksamens<strong>for</strong>m: 2 dagers hjemmeeksamen, skriftlig, individuell besvarelse<br />
Karakter: Karakteren slås sammen med eksamen del 2 i tredje studieår.<br />
Karakter <strong>for</strong> eksamen del 1 vektes med ¼ av samlet karakter ( 2.5 vt 10 vt i<br />
emnet)<br />
Tidspunkt: 1. studieår, Tema 1<br />
2) Medisinske og naturvitenskapelige emner 10 vt<br />
Fra rammeplan/<strong>for</strong>skrift: Medisinske og naturvitenskapelige emner,<br />
1A: Anatomi og fysiologi<br />
1B: sykdomslære og funksjonshemming<br />
Eksamens<strong>for</strong>m: 2 dagers hjemmeeksamen, skriftlig, individuell besvarelse.<br />
Oppgaven kan knyttes til behandlende og rehabiliterende arbeid.<br />
Tidspunkt: 2. studieår, Tema 7<br />
3) Ergoterapi metode ( Ergoterapi - yrkesutøvelse) 25 vt<br />
Deler av emnet er også vurdert til bestått/ikke bestått gjennom praksisgodkjenning<br />
Fra rammeplan/<strong>for</strong>skrift: Ergoterapi- yrkesutøvelse, oppgave knyttet til siste praksisperiode<br />
innen en av fire områder:<br />
4A: Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid<br />
4B: Habiliterende og utviklende arbeid<br />
4C: Behandlende arbeid<br />
4D: Helsefremmende og <strong>for</strong>ebyggende arbeid<br />
Eksamens<strong>for</strong>m: Skriftlig individuell oppgave<br />
Tidspunkt: 3. studieår, Tema 9<br />
4) Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 vt<br />
Fra rammeplan/<strong>for</strong>skrift: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner.<br />
2A: Sosiologi og sosialantropologi<br />
2B: Psykologi og pedagogikk, herunder kommunikasjon,<br />
samhandling og konfliktarbeid*<br />
2C: Stats- og kommunalkunnskap, helse-og sosialpolitikk<br />
2D: Etikk*<br />
Eksamens<strong>for</strong>m: Skriftlig individuell eller gruppebesvarelse med individuell muntlig<br />
høring<br />
Oppgaven kan knyttes til rehabiliterende, <strong>for</strong>ebyggende og helsefremmende<br />
arbeid<br />
Tidspunkt: 3.studieår, Tema 10<br />
5) Fag<strong>for</strong>dypningsoppgave ( Ergoterapi- Fundament og utvikling del 2) 7.5 vt<br />
Fra rammeplan/<strong>for</strong>skrift: Ergoterapi- fundament og utvikling:<br />
3A: Ide, teori og erfaringsgrunnlag<br />
3B: Vitenskapsteori og <strong>for</strong>skningsmetode*<br />
3C: Forskning og utvikling i ergoterapi<br />
Eksamens<strong>for</strong>m: Skriftlig individuell eller gruppebesvarelse med individuell muntlig<br />
høring, knyttet til prosjektarbeid<br />
Karakter: Karakteren slås sammen med eksamen del 1 i første studieår.<br />
Karakter <strong>for</strong> eksamen i del 2 vektes ¾ av smalet karakter ( 7.5 vt av<br />
26
10 vt i emnet)<br />
Oppgavens tittel påføres vitnemålet<br />
Tidspunkt 3. studieår, Tema 11<br />
* Felles generelle emner<br />
6.5.4 Eksamen skal gjennomføres i den rekkefølge som er beskrevet i denne<br />
fagplan. Eksamen avlegges først etter <strong>for</strong>utgående eksamen, praksis og<br />
<strong>for</strong>prøver/arbeidskrav 8 se pkt 6.2.3) er fullført med bestått/godkjente<br />
resultat<br />
Oppmelding<br />
6.5.5 Ordinære studenter blir automatisk oppmeldt til eksamen/<strong>for</strong>prøve.<br />
<strong>Høgskole</strong>ns faglige ledelse <strong>for</strong>etar inndeling i eksamensgrupper, evt. i<br />
samarbeid med studentene. Dersom en student trekker seg fra eksamen/<br />
<strong>for</strong>prøve etter høgskolens <strong>for</strong>skrifter § 7 pkt. 1 kan vedkommende gå opp<br />
til en eksamen/<strong>for</strong>prøve det angjeldende år. Ved stryk må andre gangs<br />
eksamen/<strong>for</strong>prøve taes påfølgende år.<br />
Sensur<br />
6.5.6 Ved individuell eksamen/<strong>for</strong>prøve skal besvarelsen <strong>for</strong>m og innhold<br />
utvetydig kunne identifiseres som studentens eget arbeid. Besvarelser<br />
som ikke tilfredsstiller dette kravet kan bedømmes til ikke bestått.<br />
6.5.7 Ved ikke bestått eksamensresultat/<strong>for</strong>prøve skal studenten ha skriftlig og<br />
begrunnet melding om dette umiddelbart etter at sensurvedtaket er<br />
bekjentgjort.<br />
Utsatt eksamen/<strong>for</strong>prøve og sykdom<br />
6.5.8 For hvert ordinære eksamen/<strong>for</strong>prøve arrangeres en utsatt eksamen/<br />
<strong>for</strong>prøve. Får studenten ikke bestått resultat ved eksamen/<strong>for</strong>prøve, må<br />
tredje gangs eksamen/<strong>for</strong>prøve gjennomføres ved neste ordinære<br />
eksamen/<strong>for</strong>prøve. Dette gjelder også studenter som har dokumentert<br />
sykdom med legeattest ved utsatt eksamen/<strong>for</strong>prøve. Dette kan gjennomføres<br />
ved å gå studieenheten om igjen eller at studiet avbrytes fram til<br />
neste ordinære eksamen/<strong>for</strong>prøve<br />
6.5.9 Sykdom må dokumenteres med legeattest datert eksamensdagen/innleveringsdag<br />
6.5.10 Ved sykd. dokumentert ved legeattest i en eksamensgruppe kan gruppen<br />
få <strong>for</strong>lenget frist <strong>for</strong> innlevering, eller gjennomføre eksamen med redusert<br />
antall. Dette avgjøres av utdanningens faglige ledelse etter at gruppen<br />
har fått anledning til å si sin mening. Dersom dette av praktiske eller<br />
andre grunner ikke er mulig, må det avlegges utsatt eksamen.<br />
6.5.11 I særlige tilfeller kan gruppens medlemmer levere individuelle besvarelser.<br />
Dette avgjøres av høgskolens faglige ledelse.<br />
Muntlig/praktisk eksamen<br />
6.5.12 Muntlig/praktisk eksamen skal avholdes innen 2 uker etter at skriftlig<br />
besvarelse er levert, med samme kommisjon som <strong>for</strong> skriftlig del av<br />
eksamen.<br />
27
6.5.13 Karakter <strong>for</strong> skriftlig prestasjon skal meddeles dersom studenten ønsker<br />
det før eller etter muntlig/praktisk prøve, og kan gjøres til gjenstand <strong>for</strong><br />
klage på sensur etter Lov om universiteter og høgskoler § 51 og § 52.<br />
6.5.14 Ved ikke bestått eksamen <strong>for</strong> skriftligg del, kan studenten ikke avlegge<br />
muntlig/praktisk prøve. Eksamen må i så fall taes om igjen.<br />
6.5.15 Muntlig eksaminasjon ledes av faglærer, og skal <strong>for</strong>trinnsvis ta utgangspunkt<br />
i skriftlig besvarelse. Eksaminator og sensor har rett til å prøve en<br />
student i andre deler av pensum <strong>for</strong> å få tilstrekkelig grunnlag <strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>svarlig bedømming.<br />
6.5.16 Etter muntlig/praktisk prøving fastsettes endelig karakter <strong>for</strong> hver enkelt<br />
student. En student som etter grundig prøving ikke kan <strong>for</strong>svare vesentlige<br />
deler av skriftlig besvarelse, kan tildeles ikke bestått <strong>for</strong> eksamen som<br />
helhet. Skriftlig og muntlig eksamen må i så fall taes om igjen.<br />
Særordninger<br />
6.5.17 Dokumentert søknad om å avlegge eksamen under særskilte vilkår<br />
( Jamfør høgskolens <strong>for</strong>skrifter § 8), må <strong>for</strong>eligge senest tre uker før<br />
eksamen. Søknaden avgjøres av utdanningens faglige ledelse.<br />
Vurdering av student - kvalitetssikring<br />
Vurdering av studiet innebærer <strong>for</strong>melle og u<strong>for</strong>melle vurderinger og evalueringer av<br />
studieopplegget som kvalitetssikring <strong>for</strong> og utvikling av <strong>ergoterapeututdanningen</strong>.<br />
Fagkritisk utvalg<br />
I hvert studentkull opprettes et fagkritisk utvalg, bestående av lærere og 2 valgte<br />
representanter <strong>for</strong> studentene. På denne måten vil studentene bli engasjert i <strong>for</strong>hold til den<br />
løpende faglige undervisning og å skape en konstruktiv dialog mellom student og<br />
temaansvarlige når det gjelder undervisningsopplegg, evaluering av undervisning, aktuell<br />
problematikk knyttet til undervisning. Saker av overordnet karakter tas opp i lærerråd.<br />
Studentene har ansvar <strong>for</strong> tilbakemelding til kull/klasse via f.eks. klassens time.<br />
Lærerene har ansvar <strong>for</strong> å gi tilbakemelding til og eventuelt fremme aktuelle saker <strong>for</strong><br />
lærerråd.<br />
Utvalget bør ha ca. 2 møter pr. semester. Det skal <strong>for</strong>eligge skriftlig referat fra møtene.<br />
Undervisningsleder skal holdes orientert og kan møte i utvalget sine møter.<br />
Praksisoppsummering<br />
Ved avslutning av hver praksisperiode blir denne oppsummert ved høgskolen. Formidling av<br />
studentenes erfaringer og refleksjon rundt <strong>for</strong>holdet teori og praksis blir vektlagt-<br />
Temavurdering<br />
Etter hvert tema vurderer studenten praksis og utdanningens opplegg ut fra studentenes<br />
læring og temaets:<br />
C mål<br />
C innhold<br />
C arbeids- og studie<strong>for</strong>mer<br />
C organisering<br />
Andre relevante momenter og refleksjon kan trekkes inn.<br />
Studentkullet har selv ansvar <strong>for</strong> vurdering av instituttets studieopplegg. Undervisningsleder<br />
og aktuelle lærere er tilstede. Studentene er ansvarlige <strong>for</strong> referat fra vurderingen. Referat<br />
sendes rektor til orientering og ev. videre behandling. Lærerene har også mulighet til<br />
28
29<br />
vurdering av temaene i lærerråd, evt. med referat til Styret. Denne interne vurderingen av<br />
studiet taes til etterretning ved neste års planlegging av tilsvarende tema.<br />
Sensorrapport<br />
Sensor sender høgskolen en rapport senest 4 uker etter eksamen. Rapporten skal<br />
inneholde kommentarer til:<br />
C vurderingsordningen<br />
C det faglige nivået ved høgskolen basert på studentenes eksamensoppgaver<br />
Rapporten sendes styret til orientering.<br />
Sluttvurdering av studiet<br />
Ved avslutning i studiet 3. studieår skal det settes av tid til vurdering av studiet som helhet<br />
og i <strong>for</strong>hold til kvalifiseringsmålene. Lærerene og undervisningsleder deltar i denne<br />
vurderingen i sammen med studentene.<br />
Ettårsvurdering<br />
Et år etter avsluttet studium <strong>for</strong>står studentene evaluering av utdanningen. Dersom mulig<br />
koordineres dette med et faglig seminar . Referat fra vurderingen sendes styret.<br />
7. TEMABESKRIVELSER<br />
Ergoterapeututdanningen har tolv planlagte tema som veksler mellom ulike emner og<br />
studier i praksis og ved høgskolen. Utgangspunktet er en praksisbeskrivelse som<br />
ligner på situasjoner som ergoterapeuter møter i sitt daglige arbeid. Det er vektlagt at<br />
noen av kasusene skal ha en tilknytning til situasjoner fra primær og sekundær<br />
næringen i lokal miljøet. Etter kasusene følger stikkord på kjerneområder og det<br />
overordnede hovedmålet <strong>for</strong> det aktuelle tema.<br />
De ulike fagemnene må integreres og realiseres til ergoterapipraksis.<br />
Vi ønsker å ha PBL som arbeids<strong>for</strong>m, noe som krever en detaljert mål<strong>for</strong>mulering.<br />
Litteraturen skal oppdateres hvert år og inkluderes i temaplanene.<br />
7.1. Temaplaner <strong>for</strong> studier ved høgskolen<br />
Til hvert tema ved høgskolen utarbeides egne temaplaner som legges fram <strong>for</strong><br />
skolestyret <strong>for</strong> kommentar. Temaplanene inkluderer:<br />
C fagplanens beskrivelse av temaet inkludert mål<strong>for</strong>mulering<br />
C tidspunkt og lengde av tema, med vekttall<br />
C temaansvarlig<br />
C konkretisering av innhold delt i fag/emner<br />
C timeplan ( max 20 timer p.r uke) med fagemne, <strong>for</strong>elesere og rom<br />
C gruppesammensetning med veiledere<br />
C situasjonsbeskrivelser til PBL<br />
C ressursliste /litteraturliste<br />
C innleveringsfrister <strong>for</strong> <strong>for</strong>prøver og eksamen<br />
C evalueringsskjema <strong>for</strong> temaet<br />
C * annen relevant in<strong>for</strong>masjon<br />
7.2 Retningslinjer <strong>for</strong> praksisstudier<br />
Det utarbeides egne retningslinjer <strong>for</strong> praksis som inkluderer:<br />
C fagplanens beskrivelse av temaet og vurdering i praksis
C ansvars<strong>for</strong>deling i praksis mellom student, praksisveileder og høgskolen<br />
C veiledning i praksis<br />
C prosedyreskjema over enkelte oppgaver studenten skal ha utført gjennom<br />
praksisperiodene<br />
C retningslinjer <strong>for</strong> utarbeiding av studentens læringsmål og plan<br />
C retningslinjer <strong>for</strong> vurdering av praksis<br />
C arbeidsvilkår<br />
C annen relevant in<strong>for</strong>masjon<br />
30
TEMA 1<br />
Aktivitetsmuligheter i hverdagen<br />
Rehabiliterende og vedlikeholdene arbeid<br />
C Torgeir, 39 år, fikk diagnosen Multippel Sklerose <strong>for</strong> to år siden. han har nå så<br />
dårlig gangfunksjon at han ikke kommer seg fram med stokk. Han bor sammen<br />
med samboer og sønn på 4 år.<br />
C Oddbjørg 78 år er ved kommunens rehabiliteringsavdeling etter et hjerneslag. Hun<br />
synes det er vanskelig å kle seg selv. Hun bor i gamlehuset på samme gård som<br />
sønn og svigerdatter på Vigrestad. Svigerdatteren arbeider ute.<br />
C Ragnhild 84 år, er enke og bor alene i et borettslag på Sandnes. Datteren synes at<br />
Ragnhild har begynt å "rote"- hun glemmer å slå av komfyr, har flekker på klærne<br />
o.l. Ragnhild er vanligvis sosial og liker å omgås mennesker, man har i den siste<br />
tiden isolert seg.<br />
C Solveig, 59, har nylig fått diagnosen ALS. Mann og barn har fått innsikt i hvordan<br />
sykdommen <strong>for</strong>løper seg, og de er redde <strong>for</strong> hvordan Solveig vil takle det å få vite<br />
om prognosen. Hun er sykemeldt fra sin lærerstilling i grunnskolen.<br />
C Lilly, 75, har senskader etter polio. Hun har i den siste tiden blitt svært sliten.<br />
C Arnt, 67 har fått diagnosen parkinsons. Han har tidligere vært ordfører i den lille<br />
kommunen har bor i. Han har mistet stemmen gradvis, går sent og har problemer<br />
med å komme seg tidsnok på toalettet. Han kvier seg <strong>for</strong> å gå ut.<br />
Kjerneområder:<br />
Rehabiliternede og vedlikeholdende arbeid i <strong>for</strong>hold til mennesker med varige<br />
helseproblem. Introduksjon til arbeidsmodell, undersøkelser og tiltak i <strong>for</strong>hold til ADL.<br />
Kunnskap om brukerperspektiv, helse og grunnleggende begrep i ergoterapi.<br />
Tidspunkt/vekttal:<br />
Starter i uke 35, 1. studieår.<br />
Lengde: 15 uker<br />
7.5 vekttal/ 22.5 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> tema:<br />
C Studenten skal kunne utføre vedlikeholdene arbeid ved å bevare etablerte<br />
aktiviteter og ferdigheter hos mennesker med varige helseproblem<br />
C Studenten skal være orientert om og kunne delta i rehabiliterende arbeid <strong>for</strong> å<br />
gjenopprette tapte ferdigheter eller aktiviteter<br />
Delmål <strong>for</strong> tema:<br />
Ergoterapi - Ide, teori og erfaringsgrunnlag:<br />
Studenten skal:<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> aktivitesbegrepet og grunnsyn i ergoterapi<br />
31
C gjøre rede <strong>for</strong> begrepene helsefremmende, <strong>for</strong>ebyggende, behandlende,<br />
rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid<br />
C gjøre egenopplevelser i <strong>for</strong>hold til aktiviteter og reflektere over meningsfull og<br />
verdsatt aktivitet<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> aktivitet som mål og middel og som <strong>for</strong>m og utførelse<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> Modell <strong>for</strong> Menneskelig Aktivitet ( MMA) og virksomhetsteorien og<br />
se anvendelsen av disse i metodisk arbeid<br />
C utføre aktivitesanalyser ( i <strong>for</strong>hold til miljø, person og aktivitetsutføring) og se<br />
aktiviteters muligheter i <strong>for</strong>hold til vedlikehold og rehabilitering<br />
C beskrive egen aktivitetshistorie og å ha prøvd ut aktivitetsintervju med en annen<br />
person<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> delene i arbeidsmodellen i ergoterapi<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> generelle grunnbegreper i <strong>for</strong>hold til kartlegging/undersøkelse:<br />
Y ulike kartleggingsmåter: test, observasjon, intervju, spørreskjema<br />
Y pålitelighet og gyldighet<br />
C skille mellom første, andre og tredjehåndsin<strong>for</strong>masjon<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> begrepet klinisk resonnering<br />
Ergoterapi - Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid:<br />
Studenten skal:<br />
C Gjøre rede <strong>for</strong> begrepet rehabilitering og de grunnleggende prinsipper <strong>for</strong><br />
rehabilitering<br />
C møte mennesker i en undersøkelsessituasjon og gjennomføre samtal/intervju i<br />
<strong>for</strong>hold til aktivitetshistorie<br />
C undersøke og kartlegge i <strong>for</strong>hold til:<br />
Y aktivitetsutføring<br />
Y aktivitetsroller og vaner<br />
Y aktivitetsinteresser, verdier og mestringsoppfattelse<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> begrepet ADL- trening og ha gjort egne erfaringer i<br />
ferdighetstrening<br />
C kjenne til søknadsprosedyrer og ha prøvd å skrive søknad om hjelpemidler<br />
C kjenne til ulike grupper hjelpemidler ( hjelpemidler <strong>for</strong> bevegelse, kognisjon,<br />
kommunikasjon og sansetap)<br />
C legge til rette trivselsfremmende tiltak og sysselsetning<br />
Sykdomslære og funksjonshemming<br />
Studenten skal gjøre rede <strong>for</strong>:<br />
C <strong>for</strong>skjellen mellom diagnose/sykdom og sykdomsopplevelse/konsekvenser <strong>for</strong><br />
aktivitet og livsførsel<br />
C sykdom, kroniske lidelse og funksjonshemming<br />
C begrepet helse og den helse<strong>for</strong>ståelsen ergoterapifaget bygges på<br />
C begrepene brukerperspektiv, brukermedvirkning, brukerstyring, normalitet/avvik<br />
C WHOs klassifisering i ICIDH - 2<br />
Sosiologi og sosialantropologi<br />
32
Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong>:<br />
C Sosiologiske og sosialantropologiske begrep som kultur, utvikling av roller,<br />
identitet, normer og verdier og makt.<br />
Studenten skal kjenne til<br />
C sammenhengen mellom kultur samfunn, gruppe og individ<br />
Psykologi og pedagogikk:<br />
Studenten skal erfare og diskutere motivasjon og læring i <strong>for</strong>hold til aktivitet<br />
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk:<br />
Studenten skal være kjent med.<br />
C helse- og sosialsektorens <strong>for</strong>valtningsnivå<br />
Studenten skal kunne finne fram til og være kjent med bestemmelser om<br />
taushetsplikt i <strong>for</strong>valtningsloven og profesjonslovene og andre relevante lover dom<br />
regulerer helse- og sosialsektoren<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer:<br />
C praksisstudier ca. 1 uke inkludert intervju med bruker og ergoterapeut<br />
C PBL<br />
C egenstudier<br />
C <strong>for</strong>elesning<br />
C oppgaveskriving, aktivitesanalyse ( f. eks. i <strong>for</strong>hold til virksomhetsteori og Modell<br />
<strong>for</strong> Menneskelig aktivitet)<br />
C ferdighetstrening (f. eks. undersøkelser/tiltak i <strong>for</strong>hold til ADL, arbeid og /eller<br />
fritidsaktiviteter ).<br />
C studieveiledning ( introduksjon til studiet, <strong>for</strong>ventinger, oppgaveskriving, PBL ).<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering ( introduksjon til studiet, <strong>for</strong>ventninger)<br />
Forprøver til eksamen i ergoterapi teori: Aktivitetsanalyse/aktiviteshistorie<br />
Forprøve til første praksisstudium : PBL oppg.- Aktivitesmuligheter i hverdagen<br />
Eksamen i ergoterapi teori ( uke 51)<br />
Temavurdering<br />
33
TEMA 2<br />
Aktivitet - øvelse og trening<br />
Funksjonell anatomi/fysiologi, ortopedi og behandlende arbeid del 1<br />
* Jan, 21 år, gårdbruker var på fisketur og fikk god fangst. Da han skulle sette ifra<br />
seg kniven i tofta gled handa over kniveggen, han pådro seg sene- og<br />
nerveskader i fjerde og femte finger. Tend. m. flex. dig. sup. et prof. ble kuttet<br />
* Olga er 68 år. Hun falt fra gardintrappe da hun skulle henge opp kjøkkengardiner<br />
til jul. Hun pådro seg radisufractur. Etter at bruddet var grodd ble handa stiv og<br />
ubrukelig.<br />
* Tove, 57 år, står i resepsjonen i et hotell. Hun har store smerter i hoftene p.g.a.<br />
slitasje. Hun venter på operasjon <strong>for</strong> å sette inn totalprotese i hofta.<br />
* Andrea er 35 år. Hun har lenge hatt store smerter og nedsatt kraft i hendene p.g.a.<br />
reumatoid artritt. Hun har vansker med å utføre vanlige daglige gjøremål som<br />
husarbeid og matlaging. Hun er gift, bor i en stor enebolig og har 3 små barn og<br />
en tenåringsdatter.<br />
Kjerneområder.<br />
Behandlene arbeid i <strong>for</strong>hold til ortopediske sykdommer og skader. Undersøkelser og<br />
tiltak ved problemer i muskel- skjelettsystemet, øvelser, treningsaktiviteter,<br />
skinner/ortoser. Kunnskaper om funksjonell anatomi, fysiologi, ortopedi og<br />
reumatologi.<br />
Tidspunkt/vekttall:<br />
Starter ca. uke 1, 1. studieår. Kan begynne før jul avhengig av Tema 12 som er<br />
gjennomgående<br />
Lengde 11 uker<br />
5 vekttall/ 15 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> tema:<br />
C Studenten skal kunne utføre behandlende arbeid i <strong>for</strong>hold til sykdommer og<br />
skader i muskel-skjelettsystemet <strong>for</strong> å gjenvinne eller bedre funksjoner som er<br />
grunnleggende <strong>for</strong> å mestre daglige aktiviteter.<br />
Delmål <strong>for</strong> tema:<br />
Ergoterapi - Ide, teori og erfaring<br />
Studenten skal:<br />
C erfare og reflektere omkring aktivitet i <strong>for</strong>hold til øvelser og trening<br />
C se aktivitetens mulighet <strong>for</strong> tilpasning og tilrettelegging i behandlingssammenheng<br />
Ergoterapi - Behandlende arbeid:<br />
Studenten skal med utgangspunkt i brukerens hverdag:<br />
34
C anvende arbeidsmodell i behandlende arbeid ved ortopediske/reumatiske<br />
problemer<br />
C resonnere klinisk i relasjon til muskel-skjelettproblem og aktivitetsmuligheter<br />
C være i stand til å undersøke/kartlegge aktivitetsutføring med vekt på motoriske<br />
ferdigheter.<br />
Y leddmobilitet ved hjelp av goniometer og wiremeter<br />
Y muskelstyrke<br />
Y sensibilitet<br />
Y bløtdelsvev og sirkulasjon<br />
Y håndfunksjon<br />
Y grepsfunksjon<br />
C finne fram til undersøkelser og behandlingstiltak ( øvelser/ aktiviteter) i <strong>for</strong>hold til<br />
muskelstyrke, leddbevegelighet, bløtdelsfunksjon, sensibilitet, grep- og<br />
håndfunksjon<br />
C lage enkle ortoser og vite når slike tiltak er aktuelle<br />
C velge bevegelses- hjelpemidler <strong>for</strong> grep, ADL og manuelle rullestoler<br />
C utføre øvelser <strong>for</strong> å <strong>for</strong>ebygge ødemer og kontrakturer<br />
C legge tilrette og gjennomføre leddvernskurs<br />
C følge hygienerutiner ved trening/behandling<br />
C vise estetiske hensyn ved ADL- trening<br />
Sykdomslære og funksjonshemming ( ortopedi, revmatologi og indremedisin)<br />
Studenten skal kunne<br />
C kjenne til årsaks<strong>for</strong>hold og symptombilder i <strong>for</strong>hold til ortopediske og<br />
reumatologiske problem: håndskader ( frakturer, leddskader, seneskader, perifere<br />
nervelesjoner), Dupuytrens kontraktur, refleksdystrofi, skulderlidelser ( capsulitt,<br />
frakturer, bursitt), rygglidelser ( scoliose, isjias, lumbago), tversnittlesjoner,<br />
hoftelidelser, amputasjoner, fibromyalgi, reumatoid artritt, bechterews sykdom,<br />
artroser, barneleddgikt ev. andre.<br />
C Gjøre rede <strong>for</strong> og reflektere over ortopediske/reumatiske lidelsers innvirkning på<br />
individets aktivitetsmulighet<br />
Studenten skal kjenne til indremedisinske <strong>for</strong>hold som påvirker aktivitetsfunksjon.<br />
Anatomi og fysiologi:<br />
Studenten skal kunne<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> muskel- og skjelettsystemet og det perifere nervesystemets struktur<br />
og funksjon<br />
C utføre biomekaniske aktivitetsanalyser, inkl. leddets stilling/bevegelsesretning,<br />
muskler anvendt i bevegelsen og type muskelarbeid.<br />
C anvende prinsipper <strong>for</strong> fysisk trening og vite om konsekvenser <strong>for</strong> inaktivitet<br />
Pedagogikk og psykologi:<br />
Studentene skal kunne instruere aktiviteter og trening<br />
Stats og- kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk:<br />
35
Studenten skal finne fram til og være kjent med relevante brukerrettigheter i<br />
kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer:<br />
C PBL<br />
C egenstudier<br />
C <strong>for</strong>elesning<br />
C oppgaveskriving, biomekanisk aktivitetsanalyse<br />
C ferdighetstrening ( f.eks. undersøkelser/tiltak i <strong>for</strong>hold til ledd, muskler og<br />
bløtdeler, inklusive klinikkbesøk, rullestolseminar)<br />
C studieveiledning ( <strong>for</strong>beredelse til praksisstudier, PBL)<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering<br />
Forprøver til andre praksisstudium: Biomekanisk oppgave<br />
PBL - oppgave, Aktivitet - øvelser og trening<br />
Temavurdering<br />
36
Tema 3<br />
Kartlegging av brukerens aktivitetsmuligheter<br />
Første praksisstudium<br />
Tidspunkt/vekttall<br />
Starter ca. uke 14<br />
1 studieår. Lengde: 9 uker<br />
5.5 vekttall/ 16.5 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> temaet:<br />
Studenten skal<br />
C utvikle og vise et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne<br />
møte brukere med innlevelse og etisk ansvarlighet<br />
C utvikle og vise en reflekterende holdning til helse og sosialarbeid<br />
C samarbeide med, og ha kunnskap om andre yrkesgrupper<br />
C utføre ergoterapeutisk yrkesutøvelse med vekt på kartlegging og undersøkelser<br />
Delmål <strong>for</strong> temaet:<br />
Ergoterapi - yrkesutøvelse<br />
Helsefremmende, <strong>for</strong>ebyggende, behandlende, habiliterende, rehabiliterende og<br />
vedlikeholdende arbeid<br />
Studenten:<br />
C gjenkjenner arbeidsmodellen i praksis<br />
C undersøker og kartlegger menneskers aktivitesutføring og aktivitessituasjon*<br />
Y observerer bruker i daglige aktiviteter<br />
Y samtaler med bruker om aktivitet/aktiviteshistorie<br />
Y gjennomfører relevante undersøkelsesmetoder<br />
C viser relevante ferdigheter og håndlag i undersøkelser*<br />
C kjenner til og tar del i ergoterapeutens yrkesutøvelse<br />
Ergoterapi- fundament og utvikling<br />
Ide, teori og erfaringsgrunnlag, vitenskapsteori og utvikling i ergoterapi<br />
Studenten:<br />
C gjør rede <strong>for</strong> aktuell teori gjennomgått ved høgskolen'<br />
C diskuterer klientarbeid og utvikler kliniske resonnering<br />
C anvender teori om aktivitet til å kartlegge, analysere og reflektere<br />
C gir muntlig og skriftlig rapport/resymé om brukerarbeid/aktivitessituasjoner<br />
Y skriver dagsrapporter, observasjoner og/eller rapporter fra aktivitetssituasjoner/<br />
undersøkelser*<br />
Medisinske og naturvitenskapelige emner<br />
Anatomi/fysiologi, sykdomslære og funksjonshemming<br />
Studenten:<br />
C anvender anatomi/fysiologi som er relevant i praktisk arbeid<br />
C tilegner seg kunnskap om relevante sykdommer og funksjonshemninger*<br />
37
C gjør rede <strong>for</strong> konsekvenser i daglige aktiviteter <strong>for</strong> brukere med ulike diagnoser<br />
Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner<br />
Sosiologi og sosialantropologi, psykologi og pedagogikk, stats- og<br />
kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, etikk<br />
Studenten:<br />
C følger NETFs etiske retningslinjer og lov om taushetsplikt<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> praksisplassens organisering innen helse/sosial<strong>for</strong>valtningen, og<br />
finner fram til relevante bestemmelser/lover som regulerer praksisstedet*<br />
C kommuniserer og samarbeider med brukere med respekt og innlevelse<br />
C utvikler interesse og <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> brukeres ulike sosiale og kulturelle tilhørighet<br />
C tar kontakt med og tilegner seg kunnskap om ulike yrkesgrupper*<br />
Individuelle læringsmål<br />
Målene merket med* konkretiseres som individuelle læringsmål ut fra studentens<br />
læringsbehov og type praksis.<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer<br />
C praksisstudier med praksisveiledning<br />
C egenstudier<br />
C i løpet av praksis blir det gjennomført praksisbesøk fra høgskolen<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering/halvtidsvurdering<br />
Praksisgodkjenning ( bestått/ikke bestått)<br />
Forprøve til andre praksisstudium: Kartleggingsoppgave ( leveres på skolen etter<br />
praksis)<br />
Individuell skriftlig oppgave basert på undersøkelse og kartlegging av en bruker<br />
Praksisoppsummering ved høgskolen etter praksis<br />
38
TEMA 4<br />
Tilrettelagt aktivitet og trening<br />
Nevroanatomi/fysiologi, nevrologi og behandlende arbeid del 2<br />
* Johan, 75 år, har apoplexia cerebri med venstresidig parese i overex, neglekt og<br />
hemianopsi. Han ser litt dårlig og roter når han skal lage kaffe<br />
* Stig, 19 år, var innblandet i en motorsykkelulykke og pådro seg en hodeskade.<br />
Han blir <strong>for</strong>tere irritert enn før, går gjerne med skitne klær og kan komme med<br />
seksuelle tilnærmelser til ukjente kvinner. Han virker likegyldig og lite motivert <strong>for</strong><br />
behandling<br />
* Siri, 42 år, ble operert <strong>for</strong> tumor cerebri, og håper at operasjonen var vellykket.<br />
Hun har epilepsi og lett nedsatt funksjon i høyre arm. I samtaler bruker hun lang<br />
tid på å finne de riktige ordene.<br />
Kjerneområder:<br />
Behandlende arbeid i <strong>for</strong>hold til nevrologiske sykdommer og skader. Undersøkelser<br />
og tiltak <strong>for</strong> problemer knyttet til SNS.<br />
Tilrettelagt aktivitet og trening<br />
Kunnskap om nevroanatomi/fysiologi, nevrologi og bevegelsesvitenskap.<br />
Tidspunkt/vekttall:<br />
Starter ca. uke 35, 2. studieår<br />
Lengde 9 uker<br />
4.5 vekttall/13.5 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> tema:<br />
C Studenten skal kunne utføre behandlende arbeid og akutt rehabiliterende arbeid<br />
<strong>for</strong> å gjenvinne eller bedre motorisk kontroll og kognitive funksjoner som er<br />
grunnleggende <strong>for</strong> å mestre de daglige aktiviteter<br />
Delmål <strong>for</strong> tema:<br />
Ergoterapi - Ide, teori og erfaringsgrunnlag:<br />
Studenten skal kunne<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> og anvende relevante teorier fra bevegelsesvitenskapen<br />
C diskutere <strong>for</strong>skjellen på refleks/hierarkiske og dynamiske bevegelsesteorier og<br />
vite konsekvenser <strong>for</strong> kartlegging og behandling<br />
C utføre aktivitesanalyser relatert til nevrologiske funksjoner dom motorisk kontroll<br />
og kognitive funksjoner<br />
Ergoterapi- Behandlende arbeid:<br />
Studenten skal kunne<br />
C anvende arbeidsmodell i behandlende arbeid av nevrologiske problem<br />
C anvende klinisk resonnering ved nevrologiske problem<br />
C finne fram til og gjennomføre undersøkelser i <strong>for</strong>hold<br />
Y motoriske ferdigheter/muskelkontroll; vurdere spasmer, pareser/paralyser, ataksi,<br />
koordinasjon, tempo og kraft<br />
Y prosessferdigheter/kognitiv funksjon, vurdere apraksi, agnosi, neglekt,<br />
visuokonstruktive funksjoner, atferdsvansker, oppmerksomhet- og konsentrasjon<br />
og hukommelse mm.<br />
39
C tolke, drøfte og problem<strong>for</strong>mulere ut fra kartleggingen/undersøkelsen<br />
C finne fram til relevante behandlingsaktiviteter/situasjoner <strong>for</strong> problemer relatert til<br />
motorisk kontroll og kognitiv funksjon basert på undersøkelsesresultat og<br />
aktivitetsanalyse<br />
C velge bevegelses- og kognitive hjelpemidler inkl. el. rullestoler<br />
Sykdomslære og funksjonshemming ( nevrologi og fysikalsk medisin):<br />
Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong>:<br />
C årsaks<strong>for</strong>hold og symptombilder i <strong>for</strong>hold til apoplexia cerebri,<br />
subaracnoidalblødninger, hodetraumer, infeksjoner og tumorer i CNS, demens,<br />
parkinsons og multippel sclerose ev. andre<br />
C og reflektere over nevrologiske lidelsens innvirkninger på individets<br />
aktivitetsmulighet<br />
Anatomi og fysiologi:<br />
C Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong> sentralnervesystemets struktur og funksjon<br />
Psykologi og pedagogikk:<br />
Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong> teorier relatert til kriser, sorgreaksjoner og<br />
endringer i livsløpet.<br />
Sosiologi og sosialantropologi:<br />
Studenten skal kunne reflektere over identitet og identitetsendring<br />
Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk<br />
Studenten skal kunne finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser i<br />
lover som regulerer helsetjenesten, sosialtjenesten og trygdeetat.<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer:<br />
C PBL<br />
C egenstudier<br />
C <strong>for</strong>elesning<br />
C oppgaveskriving ( PBL- oppgave)<br />
C ferdighetstrening 8 f.eks. undersøkelser/tiltak i <strong>for</strong>hold til motorisk kontroll og<br />
kognisjon inkludert klinikkbesøk)<br />
C studieveiledning ( oppsummering av praksisstudier, PBL)<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering<br />
Forprøve til eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner:<br />
PBL- oppgave, Tilrettelagt aktivitet og trening<br />
Temavurdering<br />
40
TEMA 5<br />
Kreative og relasjonelle aktiviteter<br />
Psykologi, pedagogikk, psykiatri og behandlende arbeid del 3<br />
* Guri 17 år sier selv at hun er <strong>for</strong> tykk. Mor ser at hun er slapp og uopplagt. Etter<br />
mye fram og tilbake ber mor primærlegen om hjelp. Dette resulterer i innleggelse<br />
ved psykiatrisk avdeling.<br />
* Johan 44 år, er lærer i barneskolen. Han er redd <strong>for</strong> å gå i butikken og tør ikke kjøre<br />
bil. Han har i den siste tiden isolert seg hjemme.<br />
* Judith, 76 år, er innlagt ved psykogeriatrisk avdeling etter henvendelse fra<br />
kommunehelsetjenesten. Etter mannens død <strong>for</strong> 3 mnd. siden har hun gått<br />
betraktelig ned i vekt.<br />
* Martin 23 år har via Utetjenesten blitt innlagt ved ungdomspsykiatrisk avd. Han er<br />
lite tilgjengelig <strong>for</strong> kontakt; sier han er Luke Skywalker fra Star Wars<br />
Kjerneområder:<br />
Behandlende arbeid i <strong>for</strong>hold til psykiske lidelser. undersøkelser og tiltak relatert til<br />
relasjoner og mestring av dagliglivets gjøremål. Kunnskap om psykologi, psykiatri,<br />
grupper og kreative aktiviteter.<br />
Tidspunkt/vekttal:<br />
Starter ca. uke 44, 2 studieår<br />
Lengde: 8 uker<br />
4.5 vekttall/ 13.5 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> tema:<br />
C Studenten skal kunne utføre behandlende arbeid med hjelp av aktiviteter som<br />
stimulerer kreativitet og relasjon <strong>for</strong> å fremme livsmot og funksjon i dagliglivet.<br />
Delmål <strong>for</strong> tema:<br />
Ergoterapi - Ide, teori og erfaringsgrunnlag<br />
Studenten skal<br />
C kunne gjøre rede <strong>for</strong>, anvende og analysere i <strong>for</strong>hold til virksomhetsteori, Modell<br />
<strong>for</strong> Menneskelig Aktivitet, flow- teori og aktuelle teorier knyttet til<br />
kreativitet/skapende aktivitet, fysisk aktivitet og daglige aktiviteter.<br />
C reflektere over og erfare mestring og meningsfullhet gjennom kreative aktiviteter<br />
C bli bevisst egne følelse i aktivitetssituasjoner og hvilke muligheter som gis til<br />
utvikling gjennom skapende og kreative aktiviteter<br />
Ergoterapi - Behandlende arbeid:<br />
Studenten skal kunne:<br />
41
C anvende arbeidsmodell i behandling av personer med psykiske lidelser<br />
C anvende klinisk resonnering i refleksjon rundt arbeidet med psykiske lidelser<br />
C finne fram til relevante undersøkelser og tiltak i <strong>for</strong>hold:<br />
Y aktivitetsmuligheter og utfoldelse<br />
Y samarbeid/kommunikasjon/interaksjon<br />
Y ut<strong>for</strong>skning og mestring av aktiviteter<br />
Y aktivitesinteresser og verdier<br />
Y aktivitesroller og vaner<br />
Y sosialt nettverk, pårørende<br />
C tolke, drøfte og problem<strong>for</strong>mulere på bakgrunn av kartleggingen<br />
C finne tilbake til personens tidligere hverdagsrutiner og ev. stimulere til nye vaner<br />
C legge tilrette <strong>for</strong> og gjennomføre tiltak med bruk av kreative aktiviteter,<br />
ressusorientert tilnærming og fysisk aktivitet<br />
Sykdomslære og funksjonshemming ( psykiatri)<br />
Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong>:<br />
C ulike årsaker til psykiatriske retninger<br />
C årsaks<strong>for</strong>hold og symptombilder i <strong>for</strong>hold til nevroser, psykoser, borderline,<br />
rusmiddelproblematikk, suicidal-problematikk, dobbeldiagnoser, psykosomatikk<br />
ev. andre<br />
C og reflektere over psykiske lidelsers innvirkning på individets aktivitesmulighet og<br />
samfunnsdeltagelse<br />
Psykologi og pedagogikk:<br />
Studenten skal kunne:<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> generelle psykologiske begrep; behov, sansing, persepsjon,<br />
motivasjon, mestring, kompetanse og emosjoner<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> ulike psykologiske hovedretninger<br />
C teori om personlighetsutvikling og mestring<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> motivasjon- og læringsteori<br />
C <strong>for</strong>stå og sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha en psykisk lidelse<br />
C skille mellom egne og andres følelser<br />
C <strong>for</strong>stå gruppeprosesser og arbeide med grupper<br />
C reflektere etisk over holdninger og handlinger<br />
Sosiologi og sosialantropologi:<br />
Studenten skal reflektere i <strong>for</strong>hold til sosialt nettverk, kultur og identitet<br />
Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk:<br />
Studenten skal<br />
C kunne finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser i lover som<br />
regulerer psykisk helsevern og innleggelse, opphold og utskriving fra sykehus.<br />
42
C kjenne tilbudet fra brukerorganisasjoner<br />
C kunne vektlegge og iverksette brukermedvirkning og brukerorientering<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer:<br />
C PBL<br />
C egenstudier<br />
C <strong>for</strong>elesning<br />
C oppgaveskriving ( PBL- oppgave)<br />
C ferdighetstrening( f.eks undersøkelser/tiltak i <strong>for</strong>hold til<br />
kommunikasjon/interaksjon og emosjoner inkl. kreative metoder)<br />
C studieveiledning ( <strong>for</strong>beredelse til praksisstudier)<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering<br />
Forprøve til eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner:<br />
PBL- oppgave, kreative og relasjonelle aktiviteter<br />
Temavurdering<br />
43
TEMA 6<br />
Brukere i aktivitet<br />
Andre praksisstudium<br />
Tidspunkt/vekttall:<br />
Starter i uke 1, 2. studieår<br />
Lengde: 12 uker<br />
6 vekttall/ 18 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> temaet:<br />
Ergoterapi - yrkesutøvelse<br />
Studenten skal<br />
C utvikle og vise et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne<br />
møte brukere med innlevelse og etisk ansvarlighet<br />
C Utvikle og vise en kritisk og reflekterende holdning til helse- og sosialarbeid og<br />
egen yrkesutøvelse<br />
C ta initiativ til samarbeid, og kunne gjøre rede <strong>for</strong> andre yrkesgruppers<br />
arbeidsområder<br />
C utføre ergoterapeutisk yrkesutøvelse med vekt på kartlegging, undersøkelse,<br />
mål<strong>for</strong>mulering og tiltaksplan<br />
Delmål <strong>for</strong> temaet:<br />
Ergoterapi - yrkesutøvelse<br />
Helsefremmende, <strong>for</strong>ebyggende, behandlende, habiliterende, rehabiliterende og<br />
vedlikeholdende arbeid<br />
Studenten:<br />
C undersøker, kartlegger og analyserer menneskers aktivitetsutføring og grunnlag<br />
<strong>for</strong> aktivitet<br />
C undersøker, kartlegger og analyserer materielle og sosiale omgivelser som<br />
påvirker aktivitet<br />
C utarbeider mål og tiltaksplaner'<br />
Y tar initiativ til å diskutere mål med brukeren og samarbeidspartnere<br />
Y kan <strong>for</strong>mulere konkrete mål<br />
Y kan skille mellom langsiktige og kortsiktige mål<br />
Y kan utarbeide og begrunne en tiltaksplan i <strong>for</strong>hold til bruker<br />
C gjennomfører ulike tiltak under veiledning*<br />
C deltar i evaluering av tiltak<br />
C viser til relevante ferdigheter og håndlag i undersøkelser og tiltak og samhandler<br />
med brukere*<br />
44
Ergoterapi - fundament og utvikling<br />
Ide, teori og erfaringsgrunnlag, vitenskapsteori og utvikling i ergoterapi<br />
Studenten:<br />
C gjør rede <strong>for</strong> aktuell teori gjennomgått ved høgskolen*<br />
C diskuterer klientarbeid, utvikler kritisk resonnering og øver seg i fagkritikk<br />
C anvender teori om aktivitet til å kartlegge, analysere og reflektere*<br />
C gir muntlige og skriftlige rapporter om klientarbeid*<br />
Y funksjon/kartleggingsrapporter<br />
Y <strong>for</strong>slag til behandlingsmål og plan<br />
C reflekterer over egen taus kunnskap<br />
Medisinske og naturvitenskapelige emner:<br />
Anatomi/fysiologi, sykdomslære og funksjonshemning<br />
Studenten:<br />
C anvender teori fra anatomi/fysiologi som er relevant i praktisk arbeid<br />
C tilegner seg kunnskap om og gjøre rede <strong>for</strong> relevante sykdommer og<br />
funksjonshemninger*<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> konsekvenser i daglige aktiviteter <strong>for</strong> brukere med ulike diagnoser<br />
Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner:<br />
Sosiologi og sosialantropologi, psykologi og pedagogikk, stats- og<br />
kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, etikk<br />
Studenten:<br />
C følger NETFs etiske retningslinjer og lov om taushetsplikt<br />
C gjør rede <strong>for</strong> praksisplassens organisering innen helse- og sosial<strong>for</strong>valtningen,<br />
finner fram til og gjør rede <strong>for</strong> bestemmelser/lover <strong>for</strong> praksisstedet*<br />
C kommuniserer og samarbeider med brukere med respekt og innlevelse<br />
C beskriver og reflekterer over sammenhengen mellom brukerens aktivitet og<br />
sosiale, materielle og kulturelle <strong>for</strong>hold.<br />
C diskuterer og utvikler <strong>for</strong>ståelse og innsikt i egen og andres kulturelle og sosiale<br />
bakgrunn<br />
C gjør rede <strong>for</strong> rammene <strong>for</strong> eget arbeid og oppgave<strong>for</strong>deling mellom<br />
yrkesgruppene. Tar initiativ til samarbeid med ulike yrkesgrupper*<br />
C kan identifisere og diskutere etiske dilemma<br />
Individuelle læringsmål<br />
Målene merket med * konkretiseres som individuelle læringsmål ut fra studentens<br />
læringsbehov og type praksis.<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer:<br />
C praksisstudier med praksisveiledning<br />
C egenstudier<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering/halvtidsvurdering<br />
Praksisgodkjenning<br />
Forprøve til tredje praksisperiode: Brukeroppgave(leveres høgskolen etter praksis)<br />
45
46<br />
Oppgave knyttet til klinisk skjønn og resonnering,<br />
brukers aktivitetsmuligheter og/eller<br />
aktivitesanalyse<br />
Praksisoppsummering ( ved høgskolen etter praksis)
TEMA 7<br />
Aktivitet i leik og læring<br />
Behandlende og habiliterende arbeid i <strong>for</strong>hold til barn<br />
* Torjus er 5 år, gikk seint, virker klossete i bevegelsene med dårlig balanse. Kan<br />
ikke gripe godt om blyant. Han har problemer med å konsentrere seg om<br />
aktiviteter og virker urolig og aggressiv i <strong>for</strong>hold til sine jevnaldrende.<br />
* Ane, 1 ½ år, har cerebral parese. Hun kan ikke sitte, spiser dårlig og blir <strong>for</strong> det<br />
meste matet med moset mat. Hun følger med på andres leik, man har problemer<br />
med å delta selv.<br />
* Marius er 4 år og fikk diagnosen Down Syndrom ved fødselen. Han mestrer ikke<br />
påkledning, søler når han spiser og passer ikke dobesøk regelmessig. Ellers er<br />
han en munter og sosial gutt.<br />
* Jørgen har hatt en normal utvikling. I det siste har han falt ofte og har problemer<br />
med å reise seg. Jørgens onkel døde 23 år gammel av Duschenne muskeldystrofi<br />
Kjerneområder:<br />
Habiliterende og behandlende arbeid i <strong>for</strong>hold til barn. Undersøkelser og tiltak knyttet<br />
til barns aktiviteter i leik, skole og dagligliv og grunnleggende sansemotoriske<br />
funksjoner. Kunnskap om habilitering, utviklingspsykologi, pediatri, bevegelses og<br />
aktivitetsvitenskap<br />
Tidspunkt/vekttall:<br />
Starter i uke ca.13, 2. studieår<br />
Lengde: 9 uker<br />
4 vekttall/12 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> tema:<br />
C Studenten skal kunne utføre behandlende og habiliterende arbeid i <strong>for</strong>hold til<br />
familier og barn som skal utvikle nye funksjoner og aktiviteter<br />
Delmål <strong>for</strong> tema:<br />
Ergoterapi - Ide, teori og erfaringsgrunnlag:<br />
Studenten skal<br />
C kunne gjøre rede <strong>for</strong> og anvende Modell <strong>for</strong> Menneskelig Aktivitet,<br />
Virksomhetsteori, leiketeorier og relevante teorier fra aktivitetsvitenskap<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> relevante teorier fra bevegelsesvitenskap og sanseintergrasjon<br />
C erfare og reflektere over læring og ut<strong>for</strong>skning gjennom leikeaktiviteter<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> barnets sansemotoriske utvikling<br />
Ergoterapi - Habiliterende og behandlende arbeid:<br />
Studenten skal kunne:<br />
C anvende arbeidsmodell i habilitering og barnebehandling<br />
47
C anvende kliniske resonnering i arbeidet med barn og <strong>for</strong>eldre<br />
C undersøke, kartlegge og sette igang tiltak i <strong>for</strong>hold til<br />
Y leik og lekenhet<br />
Y ADL<br />
Y sanseintegrasjon og sansemotorisk utvikling<br />
Y utvikling av grep og håndfunksjon<br />
C tolke , drøfte og problem<strong>for</strong>mulere på bakgrunn av undersøkelse/kartlegging<br />
C tilrettelegge <strong>for</strong> aktiv deltagelse i leik, ADL og skole<br />
C behandle gjennom tilrettelegging av aktiviteter <strong>for</strong> å gjenvinne motorisk kontroll og<br />
sanseintegrasjon<br />
C rådgi og veilede <strong>for</strong>eldre, pedagoger og andre i <strong>for</strong>hold til funksjonshemmede<br />
barns aktivitetsmuligheter<br />
C velge hjelpemidler <strong>for</strong> å fremme aktivitesutvkling<br />
Sykdomslære og funksjonshemming ( pediatri):<br />
Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong><br />
C årsaks<strong>for</strong>hold og symptombilder i <strong>for</strong>hold til: funksjonshemninger ( bla. cerebral<br />
parese og psykisk utviklingshemming), konsentrasjonsvansker ( bla. MBD,<br />
tidligfødte, lærevansker og psykiske vansker), tilbaketrukne, engstelige barn og<br />
<strong>for</strong>sinket utvikling ( bla. klossete barn, sanseintegrasjonsproblem), progredierende<br />
sykdommer( Duchenne)og andre.<br />
C og reflektere over utviklingsproblemers innvirkning på den enkeltes<br />
aktivitetsmuligheter og familiens dagligliv.<br />
Anatomi og fysiologi:<br />
Studentene skal anvende kunnskap fra anatomi/fysiologi <strong>for</strong> å <strong>for</strong>stå<br />
sanseintegrasjon og sansemotorikk<br />
Psykologi og pedagogikk:<br />
Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong> hva en familie er; roller og familiens funksjon i<br />
samfunnet.<br />
Hvordan det virker inn på familiemønsteret når et barn/søsken er funksjonshemmet<br />
Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk:<br />
Studenten skal kunne finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser/lover<br />
om barnehager, grunnskole og barnevern<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer:<br />
C PBL<br />
C egenstudier<br />
C <strong>for</strong>elesning<br />
C oppgaveskriving ( PBL- oppgave)<br />
C ferdighetstrening ( f.eks. undersøkelser/tiltak i <strong>for</strong>hold til leik, ADL, skoleaktiviteter<br />
og sansemotorisk funksjon, relatert til barn)<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer<br />
Prosessvurdering<br />
48
Forprøve til eksamen i ergoterapi metode: PBL- oppgave, Aktivitet i leik og læring<br />
Eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner<br />
Temavurdering<br />
49
TEMA 8<br />
Vurdering av brukerens aktivitetsmuligheter<br />
Tredje praksisstudium<br />
Tidspunkt/vekttal:<br />
Starter i ca. uke 34, 3. studieår<br />
Lengde: 12 uker, inkludert 1 uke til arbeid med eksamen ergoterapi metode<br />
7 vekttall/21 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> temaet:<br />
Studenten skal:<br />
C utvikle og vise et menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne<br />
møte brukere med innlevelse og moralsk ansvarlighet<br />
C utvikle og vise en kritiske og reflekterende holdning til helse- og sosialarbeid og<br />
egen yrkesutøvelse<br />
C samarbeide aktivt med, og gjøre rede <strong>for</strong> andre yrkesgruppers arbeidsområder<br />
C utføre ergoterapeutisk yrkesutøvelse selvstendig etter avtale med veileder<br />
Delmål <strong>for</strong> temaet:<br />
Ergoterapi- yrkesutøvelse<br />
Helsefremmende, <strong>for</strong>ebyggende, behandlende, habiliterende, rehabiliterende og<br />
vedlikeholdende arbeid<br />
Studenten:<br />
C undersøker, kartlegger og analyserer menneskers aktivitesutføring og grunnlag <strong>for</strong><br />
aktivitet<br />
C undersøker, kartlegger og analyserer materielle og sosiale omgivelser som<br />
påvirker aktivitet<br />
C utarbeider mål og tiltaksplan*<br />
C gjennomfører ulike tiltak innen behandlende, re/habiliterende, <strong>for</strong>ebyggende og /<br />
eller helsefremmende arbeid*<br />
C evaluerer tiltak og vurderer eget arbeid*<br />
C viser relevante ferdigheter og håndlag i undersøkelser og tiltak og samhandler<br />
men brukere*<br />
Ergoterapi - fundament og utvikling<br />
Ide, teori og erfaringsgrunnlag, vitenskapsteori og utvikling i ergoterapi<br />
Studenten:<br />
C gjør rede <strong>for</strong> aktuell teori gjennomgått ved høgskolen*<br />
C diskuterer klientarbeid og viser evne til kliniske resonnering og fagkritikk<br />
C anvender teori ved kartlegging, analyser, refleksjon og kritisk diskusjon<br />
C rapporterer muntlig og skriftlig om klientarbeid*<br />
Y funksjonsrapport<br />
Y mål og tiltaksplan<br />
Y sluttrapport<br />
Medisinske og naturvitenskapelige emner:<br />
50
Anatomi/fysiologi, sykdomslære og funksjonshemming<br />
Studenten:<br />
C anvender teori fra anatomi/fysiologi som er relevant i praktisk arbeid<br />
C gjør rede <strong>for</strong> og diskuterer sykdommer og funksjonshemninger og deres virkning<br />
på aktivitet og utfoldelse <strong>for</strong> ulike brukergrupper.<br />
Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner:<br />
Sosiologi og sosialantropologi, psykologi og pedagogikk, stats- og<br />
kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, etikk<br />
Studenten:<br />
C følger NETFs etiske retningslinjer og lov om taushetsplikt<br />
C gjør rede <strong>for</strong> praksisplassens organisering innen helse- og sosial<strong>for</strong>valtningen,<br />
finner fram til og gjør rede <strong>for</strong> relevante bestemmelser /lover <strong>for</strong> praksisstedet*<br />
C kommuniserer og samarbeider med brukere og pårørende med respekt og<br />
innlevelse<br />
C beskriver og diskuterer sammenhengen mellom brukerens aktivitet og sosiale,<br />
materielle og kulturelle <strong>for</strong>hold<br />
C diskuterer og utvikler <strong>for</strong>ståelse og innsikt i egen og andres kulturelle og sosiale<br />
bakgrunn<br />
C anvender teori fra psykologi og pedagogikk i relevant praktisk arbeid*<br />
C gjør rede <strong>for</strong> rammene <strong>for</strong> eget arbeid og oppgave<strong>for</strong>deling mellom<br />
yrkesgruppene.<br />
C Samarbeider aktivt med ulike yrkesgrupper og instanser*<br />
C identifiserer og diskuterer etiske dilemma<br />
Individuelle læringsmål<br />
Målene merket med* konkretiseres som individuelle læringsmål ut fra studentens<br />
læringsbehov og type praksis<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer<br />
C praksisstudier med praksisveiledning<br />
C egenstudier<br />
C samle grunnlagsmateriale til eksamen i ergoterapi metode<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering/halvtidsvurdering<br />
Praksisgodkjenning<br />
Eksamen i ergoterapi metode med utgangspunkt i arbeid fra tredje praksisstudium<br />
( leveres høgskolen etter praksis)<br />
Praksisoppsummering ved høgskolen etter praksis<br />
51
TEMA 9<br />
Aktiviteter i hjem, arbeid og fritid<br />
Attføring, medisinsk og psykiatrisk rehabiliterende arbeid<br />
* Alf, 28 år, er psykisk utviklingshemmet. Han har hele sitt liv bodd i<br />
barndomshjemmet og fått hjelp til daglig stell av <strong>for</strong>eldrene. Etter at begge døde,<br />
arvet han leiligheten<br />
* Signe, 65 år har nettopp avsluttet sitt rehabiliteringsopphold. Hun vegrer seg <strong>for</strong> å<br />
flytte hjem p.g.a mannens alkoholproblem. I perioder slå han henne.<br />
* Solveig, 45 år bor i en kommunal bolig. Hun har fått diagnosen schizofreni.<br />
Naboene klager på at det lukter av leiligheten hennes og at hun ikke vasker<br />
trappeoppgangen. Solveig går <strong>for</strong> det meste i byen og samler flasker til panting.<br />
* Hans er 68 år, dobbeltamputert og har diabetes. Hans bor alene i en<br />
landkommune. I huset har han soverom i 2. etg. og bad i kjelleren. Kjøkken og<br />
stue er i 1. etg. Hans vil gjerne <strong>for</strong>tsatt bo hjemme.<br />
* Tore , 20 år og ny<strong>for</strong>lovet. Han brakk ryggen etter stup på grunt vann og pådro<br />
seg tverrsnittlesjon på C5-C6-nivå med lammelser av underex. Han er bekymret<br />
<strong>for</strong> framtida bla. i <strong>for</strong>hold til seksual- og arbeidsliv.<br />
* Frida, 45 år, fikk nylig hjerneslag med venstresidig utfall, hun har en rekke<br />
kognitive utfall i tillegg. Hun arbeidet før slaget som lærer, bor med mann, 2 barn<br />
på 10 og 13 år. Hun ønsker personlig assistent og er villig til å betale ekstra selv<br />
<strong>for</strong> å få en ergoterapeut hjem som kan være hennes personlige trener.<br />
Kjerneområder:<br />
Rehabiliterende arbeid. Undersøkelser og tiltak i <strong>for</strong>hold til sammensatte<br />
aktivitetsproblemer, tilpassing av bolig og arbeidsplass, sosialt nettverksarbeid.<br />
Kunnskap om attføring, medisinsk og psykiatrisk rehabilitering.<br />
Tidspunkt/vekttall:<br />
Starter i uke 45, 3. studieår<br />
Lengde: 9 uker<br />
4 vekttall/ 12 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> tema:<br />
C Studenten skal kunne utføre rehabiliterende arbeid <strong>for</strong> å gjenopprette ferdigheter<br />
og aktiviteter etter sykdom eller skade, og arbeide <strong>for</strong> å fremme tilpasning i ny<br />
livssituasjon.<br />
C Studenten skal være reflektert yrkesutøver som setter brukeren i sentrum, og<br />
som i samarbeid med bruker legge tilrette <strong>for</strong> et verdig dagligliv.<br />
C Studenten skal kunne administrere eget arbeid.<br />
Delmål <strong>for</strong> tema:<br />
Ergoterapi - Ide, teori og erfaring<br />
C Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong> og anvende aktivitetsteorier<br />
52
Ergoterapi - Rehabiliterende arbeid:<br />
Studenten skal kunne:<br />
C anvende arbeidsmodellen i rehabiliterende arbeid<br />
C kliniske resonnering i rehabiliterende arbeid<br />
C gjøre rede <strong>for</strong>, kritisk vurdere og anvende aktuelle teorier som normalisering /<br />
Verdsetting av Sosial Rolle, rehabilitering, sosialt nettverk, arbeid med bistand,<br />
case management<br />
C undersøke, kartlegge og sette igang tiltak i <strong>for</strong>hold til<br />
Y materielle omgivelser i bolig og arbeidsplass<br />
Y sosiale omgivelser; sosialt nettverksanalyse og nettverksintervensjon<br />
Y aktivitetsmulighet i omsorg, fritid og arbeid<br />
C tolke, drøfte og problem<strong>for</strong>mulere på bakgrunn av undersøkelsen, kartleggingen<br />
C utarbeide mål og tiltaksplan i en rehabiliterings- attføringsprosess<br />
C legge tilrette og gjennomføre ADL- trening, arbeidstrening og sosial trening<br />
C legge tilrette og gjennomføre tiltak <strong>for</strong> endrede arbeidsmønstre, opplæring og<br />
trening i mestringsstrategier<br />
C ergoterapeutens oppgaver i bygg-, reguleringssaker og juridiske vurderinger<br />
C planlegge og kjenne saksgang <strong>for</strong> boligendring og arbeidsplasstilpassing<br />
C velge og anbefale tekniske hjelpemidler<br />
C iverksette tiltak i <strong>for</strong>hold til sosialt nettverk og nærmiljø<br />
C gjennomføre veiledning, rådgivning og konsultasjon til brukere, pårørende, sosialt<br />
nettverk, samarbeidspartnere og i <strong>for</strong>hold til rehabilitering<br />
C gjennomføre, evaluere og kritisk vurdere rehabiliterende arbeid<br />
Sykdomslære og funksjonshemming:<br />
Studenten skal gjøre rede <strong>for</strong>:<br />
C sammensatte lidelser og problem<br />
C begrunne og drøfte hvordan sykdom, lidelser og funksjonshemming virker inn på<br />
individets aktivitesmulighet/samfunnsdeltagelse samt familie, søsken, ektefelle<br />
mm.<br />
C og reflektere over mishandling i familier<br />
Psykologi og pedagogikk:<br />
Studenten skal:<br />
C kunne sosialpsykologiske teorier om sosialpersepjon, sosialisering, holdninger og<br />
interaksjon<br />
C anvende kunnskap om aktivitesutvikling i rehabilitering<br />
C gjøre rede <strong>for</strong> sosialpsykologisk perspektiv på familie og arbeidsliv<br />
C kunne gjennomføre veiledning, rådgivning og konsultasjon<br />
Sosiologi og sosialantropologi:<br />
Studenten skal ha kultur<strong>for</strong>ståelse med fokus på ulike brukeres bakgrunn og deres<br />
oppfatning av helse og livskvalitet, aktivitet og utfoldelse<br />
53
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk:<br />
Studenten skal finne fram til og være kjent med<br />
C bestemmelser/lover som regulerer sysselsetting, husbank, arbeidsmiljø og<br />
C saksgang i private og offentlige boligsaker, samt ha kjennskap til relevante<br />
samarbeidspartnere<br />
C samarbeid mellom 1. og 2. linjetjeneste i rehabiliterende arbeid<br />
C attføringssystemet og aktuelle arbeidsmarkedstiltak<br />
C Studenten skal kunne administrere eget arbeid<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer.<br />
C PBL<br />
C egenstudier<br />
C <strong>for</strong>elesning<br />
C oppgaveskriving ( PBL-oppgave)<br />
C ferdighetstrening ( f.eks undersøkelse/tiltak i <strong>for</strong>hold til arbeid/hjem/fritid mht<br />
rehabilitering<br />
C samarbeid med andre helse- og sosialfagstudenter og faggrupper i brukerarbeid<br />
dersom mulig<br />
C studieveiledning ( eks. metodefagsoppgave)<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering<br />
Forprøve til eksamen i teori del 2:<br />
PBL oppgave - Aktiviteter i hjem, arbeid og fritid<br />
Eksamen i Ergoterapi Metode, basert på brukerarbeid i tredje praksistudium<br />
Temavurdering<br />
54
TEMA 10<br />
Aktivitet og helse<br />
Sosiologi, sosialantropologi, pedagogikk, helsefremmende og<br />
<strong>for</strong>ebyggende arbeid<br />
* Bedriftslegen ved Sola flyplass vil ha hjelp til å vurdere hva som kan gjøres i <strong>for</strong>hold<br />
til hyppige og lengre sykemeldinger <strong>for</strong> ansatte som arbeider med<br />
pakking/lemping av bagasje<br />
* Agnes er en <strong>for</strong>holdsvis sprek 70-åring som bor alene. Legen har påvist<br />
begynnende beinskjørhet. Hjemmet har mange møbler, ting, trapper og løse<br />
matter<br />
* Bø skule skal planlegge nytt leikeareal <strong>for</strong> 6-9 åringer. De vil gjerne ha hjelp fra<br />
ergoterapeuten<br />
* Varhaug bygdeungdomslag har innkalt til møte <strong>for</strong> å skape aktivitetsmuligheter <strong>for</strong><br />
ungdom i bygda<br />
* Abraham, 35 år er fra Pakistan. Kona er hjemmeværende med tre barn. Abraham<br />
har ingeniørutdanning fra Pakistan, men jobber som vaktmesterassistent i<br />
kommunen har bor i. Han har lenge hatt smerter i nakke og skulder.<br />
* Asta er pensjonert helsearbeider, men sprek. hun vil gjerne jobbe noen dager i<br />
uken i bygdas frivillighetssentral<br />
* Bondelaget i Rogaland har bedt deg om å holde et <strong>for</strong>edrag om ergonomi i<br />
landbruket.<br />
* Du har i fellesskap med hjemmesykepleien laget et opplegg om <strong>for</strong>ebygging av<br />
ulykker <strong>for</strong> alle 80 åringene i bygda.<br />
* Det er kommet en henvendelse fra flyktningemottaket i kommunen om at barna på<br />
mottaket er så passive. Hva kan gjøres?<br />
Kjerneområder:<br />
Helsefremmende og <strong>for</strong>ebyggende arbeid, aktivitet i nærmiljø og arbeidsliv.<br />
Kartlegging av risikofaktorer <strong>for</strong> helse- og aktivitetsproblem. Kunnskap om samfunn,<br />
sosiologi og sosialantropologi.<br />
Tidspunkt/vekttall:<br />
Starter i ca. uke 4, 3. studieår<br />
Lengde 9 uker<br />
4 vekttall/12 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> tema:<br />
C Studenten skal kunne utføre <strong>for</strong>ebyggende arbeid ved å legge tilrette<br />
aktivitessituasjoner <strong>for</strong> å minske faren <strong>for</strong> helseproblem, psykososiale problem,<br />
ulykker og belastningslidelser, samt hindre tilbakefall og utvikling av sykdom<br />
55
C Studenten skal kunne utføre helsefremmende arbeid ved å <strong>for</strong>midle kunnskap om<br />
helse, velferd, miljø og utvikling av sykdom<br />
C Studenten skal kunne utføre pedagogiske arbeidsoppgaver<br />
Delmål <strong>for</strong> tema:<br />
Ergoterapi - Ide, teori og erfaring<br />
C Studenten skal kunne anvende<br />
C aktivitetsteorier i <strong>for</strong>ebyggende og helsefremmende arbeid<br />
C aktivitetsanalyser <strong>for</strong> å se mulige arbeidsbelastninger og helserisiko<br />
Ergoterapi - Helsefremmende og <strong>for</strong>ebyggende arbeid:<br />
Studenten skal kunne<br />
C anvende arbeidsmodellen i <strong>for</strong>ebyggende og helsefremmende arbeid<br />
C undersøke, kartlegge og tilrettelegge omgivelser med tanke på <strong>for</strong>ebygging og<br />
helsefremming i ulike arena som arbeidsplass, hjem, skole og barnehage med<br />
vekt på sosiale og materielle <strong>for</strong>hold som påvirker aktivitetsmulighet og helse<br />
C gjøre tilpasning av bolig og arbeidsplass med tanke på ergonomi, tilgjengelighet<br />
og sikkerhet<br />
C fremme aktiv deltagelse og sosial integrasjon <strong>for</strong> mennesker med ulik kulturell<br />
bakgrunn<br />
C lede kurs i arbeidsteknikk, ryggskole og energiøkonomisering<br />
C planlegge tiltak på en slik måte at det øker menneskers kontroll over eget liv.<br />
C etablere og sette igang nettverks- og selvhjelpsgrupper<br />
Sykdomslære og funksjonshemming<br />
Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong>:<br />
C sammensatte problem i <strong>for</strong>hold til belastningslidelser, stress, utbrenthet,<br />
psykososiale problem mm.<br />
C og reflektere over disse lidelser innvirkning på individets aktivitetsmulighet og<br />
samfunnsdeltagelse<br />
Psykologi og pedagogikk:<br />
Studenten skal kunne anvende psykologi og pedagogikk <strong>for</strong> å veilede, rådgi og<br />
undervise grupper av mennesker i <strong>for</strong>hold til <strong>for</strong>ebygging og helsefremming<br />
Sosiologi og sosialantropologi:<br />
Studenten skal kunne gjøre rede <strong>for</strong>:<br />
C sosiologiske og sosialantropologiske begrep som utvikling av roller, identitet,<br />
normer, verdier og kultur.<br />
C teorier om empowerment<br />
C arbeids- og aktivitesbegrepet i historisk og kulturelt perspektiv<br />
C og reflektere over og <strong>for</strong>stå betydningen av arbeid <strong>for</strong> befolkningen og samfunnet<br />
C nettverkets betydning <strong>for</strong> individet og nettverkets rolle i et sosialt fellesskap<br />
C hvordan kultur påvirker menneskets verdier, syn på aktivitet, sykdom og helse<br />
56
57<br />
Studenten skal kjenne til sammenhengen mellom bo<strong>for</strong>hold, arbeid og nettverk, og<br />
ensomhets- og fattigdomsproblem<br />
Studenten skal <strong>for</strong>stå og akseptere brukernes kulturelle tilhørighet<br />
Stats og kommunalkunnskap. Helse og sosialpolitikk:<br />
Studenten skal finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser/lover om<br />
planlegging av helse- og sosialtjenesten, statens tilsyn med helsetjenesten, brukerog<br />
saksbehandling oa<br />
Studenten skal være kjent med frivillighetssentralens oppgaver og u<strong>for</strong>melle<br />
hjelpeordninger<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer:<br />
C PBL<br />
C egenstudier<br />
C <strong>for</strong>elesning<br />
C ferdighetstrening/arbeidsplassbesøk ( f.eks undersøkelser/tiltak i <strong>for</strong>hold til<br />
arbeid/hjem/skole mht. <strong>for</strong>ebygging/helsefremming)<br />
C studieveiledning ( oppsummering av praksisstudier, PBL)<br />
C Ha lest et helse-og sosialstyremøtekart og ha deltatt på dette møte som<br />
observatør<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering<br />
Eksamen i samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner kan knyttes til PBLarbeid<br />
i tema 10<br />
Temavurdering
TEMA 11<br />
Fagutvikling i ergoterapi<br />
Ergoterapi i utvikling, vitenskapsteori og <strong>for</strong>skingsmetode<br />
C Line er ergoterapeut og jobber i en liten kommune. Hun har fått spørsmål om å<br />
lage et system <strong>for</strong> å dokumentere hva hun gjør som ergoterapeut - hvilke<br />
målgrupper og hvilke tjenester får de?<br />
C Tor jobber ved et somatisk universistetssykehus og har fått prosjektmidler til å<br />
synliggjøre og dokumentere hva ergoterapeuten egentlig gjør i brukerrelasjon i<br />
treningsaktivitetene<br />
C Gudrun synes det er vanskelig å <strong>for</strong>stå <strong>for</strong>skningsartiklene som presenteres i AJOT<br />
og Scandinavian Journal og Occupation Therapy<br />
C Anders har fått i oppdrag av kommunalråden å <strong>for</strong>berede sak <strong>for</strong> kommunestyre <strong>for</strong><br />
oppretting av ergoterapeutstillinger i rehabiliteringstjenesten<br />
C Anne sitter i styret i NETF Rogaland. Hun har i oppgave å kartlegge hvilken<br />
kompetanse som finnes i fylket, samt å lage et kursprogram <strong>for</strong> ergoterapeutene i<br />
fylket <strong>for</strong> neste år.<br />
C Bjørg skal <strong>for</strong>handle <strong>for</strong> ergoterapeutene i kommunen ved høstens lokal oppgjør.<br />
Hun er godt <strong>for</strong>beredt.<br />
Kjerneområde:<br />
Utvikling av ergoterapifaget.<br />
Vitenskapsteori og <strong>for</strong>skingsmetode<br />
Tidspunkt:<br />
Starter i ca. uke 13, 3. studieår<br />
Lengde: 10 uker<br />
5 vekttall/15 ECTS<br />
Hovedmål <strong>for</strong> tema:<br />
C Studenten skal kunne utføre fagutvikling ergoterapi<br />
C Studenten skal kunne utvise en kreativ, faglig kritisk og reflekterende holdning<br />
Delmål <strong>for</strong> tema:<br />
Ergoterapi - Ide, teori og erfaringsgrunnlag:<br />
Studenten skal gjøre rede <strong>for</strong>:<br />
C og diskutere ergoterapifagets historie og paradigmeutvikling<br />
C kunnskapssyn i ergoterapi, herunder erfaringsbasert og vitenskapsbasert<br />
kunnskap<br />
C kritisk diskutere og anvende aktivitetsteorier i utviklingsarbeid<br />
C reflektere over likheter og <strong>for</strong>skjeller mellom ergoterapeutisk tankegang og<br />
vitenskapelig metode<br />
Forskning og utvikling i ergoterapi:<br />
Studenten skal kunne<br />
58
C kjenne grunntrekkene i vitenskapshistorien og hvordan dette påvirker<br />
ergoterapifaget<br />
C anvende teoretiske og empiriske studier i ergoterapi og utviklingsarbeid<br />
C skriftlig dokumentasjon gjennom rapporter, fagartikler og/ eller abstracts<br />
C lese, tolke og <strong>for</strong>stå <strong>for</strong>skningsbaserte publikasjoner<br />
C gjennomføre et utviklingsarbeid i ergoterapi<br />
C anvende grunnprinsipper i <strong>for</strong>skning i en fag<strong>for</strong>dypningsoppgave<br />
Vitenskapsteori og <strong>for</strong>skingsmetode:<br />
Studenten skal kunne:<br />
C skille mellom kvantitative og kvalitative <strong>for</strong>skningsmetoder<br />
C reflektere over aktuelle <strong>for</strong>skingsdesign<br />
C anvende prosjektsarbeids<strong>for</strong>men og dokumentere arbeidet<br />
C kritisk reflektere og diskutere ut fra vitenskapelige kriterier om holdbarhet og<br />
metodevalg<br />
C se konsekvenser av vitenskapsteoretiske retninger <strong>for</strong> ergoterapi<br />
C reflektere og diskutere ut fra vitenskapelige kriterier om holdbarhet og metodevalg<br />
C se konsekvenser av vitenskapsteoretiske retninger <strong>for</strong> ergoterapi<br />
C reflektere over <strong>for</strong>skningsetikk med vekt på in<strong>for</strong>mert samtykke<br />
Stats- og kommunalkunnskap:<br />
Studenten skal kunne finne fram til og være kjent med relevante bestemmelser/lover<br />
som regulerer personregistre, <strong>for</strong>valtningsloven, profesjoner, yrkesutøvelse oa.<br />
Studenten skal kunne medvirke til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling<br />
Arbeids- og studie<strong>for</strong>mer:<br />
C prosjektarbeid<br />
C <strong>for</strong>elesninger<br />
C egenstudier<br />
C studieveiledning<br />
C samarbeid med vernepleierstudentene dersom mulig<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Prosessvurdering ( evaluering av egen utvikling gjennom studiet)<br />
Eksamen i ergoterapi teori/fag<strong>for</strong>dypningsoppgave<br />
( Ergoterapi - fundament og utvikling del 2)<br />
Temavurdering<br />
Sluttvurdering av studiet<br />
59
TEMA 12<br />
Felles generell del<br />
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning<br />
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk<br />
Etikk<br />
Vitenskapsteori og <strong>for</strong>skningsmetode<br />
Tidspunkt/vekttall<br />
Hovedmål:<br />
Studenten skal:<br />
C ha er utviklet menneskesyn som er bygget på respekt og likeverd og kunne møte<br />
brukere med innlevelse og etisk ansvarlighet<br />
C utføre yrkesutøvelse i samsvar med samfunnets behov og ut fra fagets tradisjon<br />
C planlegge og utføre tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere<br />
Delmål fra rammeplan:<br />
Generell del er felles innhold <strong>for</strong> alle treårige helse- og sosialfagutdanningene og er<br />
beskrevet i rammeplanens generelle del. Vi viser til rammeplanen <strong>for</strong> nærmere<br />
beskrivelse av målene.<br />
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk<br />
I dette emnet knyttes bl.a. aktuelle bestemmelse og lovverk til de aktuelle<br />
arbeidsområdene i temaene. I tillegg gjennomgåes ( når der er mulig å ta dette felles<br />
med vernepleierutdanningen):<br />
C helse og sosialsystemet historie med vekt på sammenhengen mellom<br />
menneskesyn og tjeneste<br />
C <strong>for</strong>valtningsnivåer og beslutningsprosesser<br />
C velferdssamfunnet og helse- og sosialpolitikken<br />
C relevante lover, om lovgrunnlag og rettssikkerhet<br />
C rammene <strong>for</strong> eget arbeid, og oppgave<strong>for</strong>deling mellom yrkesgruppene<br />
C velferdsstatens profesjoner, fellestrekk og særtrekk<br />
C prioriteringer i samfunnet generelt, helse- og sosialpolitikken spesielt<br />
C hvordan påvirke helse- og sosialpolitikken<br />
C brukere av velferdsstatens tjenester/kontantytelse<br />
C klageordninger/ankemuligheter<br />
C profesjonalisering i helse- og sosialsektoren<br />
Etikk<br />
Dette emnet må inkluderes i alle temaene ved en helsefagutdanning. Etikkemnet blir særlig<br />
ivaretatt gjennom praksisstudier, studieveiledning og i oppgaveskriving. Forøvrig vil vi legge<br />
tilrette <strong>for</strong> mest mulig felles undervisning i:<br />
C menneskerettigheter<br />
C etisk teori, pliktteori, sinnelagsteori, konsekvensetikk og omsorgsetikk<br />
60
C aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger<br />
sammen og styrer praktisk handling.<br />
C etiske dilemma i helse- og sosialsektoren i trening i etisk refleksjon<br />
C samfunnsutviklingen sett i <strong>for</strong>hold til ut<strong>for</strong>dringene i helse- og sosialsektoren og<br />
utviklingen av verdier og normer<br />
C makt, tvang og kontroll<br />
C yrkesetikkenens prinsipper og verdier<br />
C taushetspliktens etiske sider<br />
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning<br />
er en del av psykologi og pedagogikkemnet. kommunikasjons, samhandling og<br />
konfliktløsning vektlegges i praksisstudium og i problembasert læring og knyttes der<strong>for</strong> til<br />
samtlige tema. Dessuten gjennomføres felles undervisning med andre helse- og<br />
sosialfagutdanninger hvor følgende emner blir tatt opp:<br />
C kommunikasjon og samarbeid<br />
C lagarbeid, med brukere og andre yrkesgrupper<br />
C samarbeids<strong>for</strong>mer og andre yrkesgruppers yrkeskompetanse<br />
C kommunikasjon mellom yrkesutøver og bruker<br />
C tverrkulturell kommunikasjon<br />
C kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner<br />
C oppøving av evne til samarbeid og konfliktløsning<br />
Vitenskapsteori og <strong>for</strong>skningsmetode<br />
Dette emnet knyttes til alle tema bla ved oppgaveskriving, <strong>for</strong>skningsbasert undervisning og<br />
litteratur, PBL- oppgaver o.l. Emnet vektlegges og beskrives spesielt i tema 11 med<br />
fag<strong>for</strong>dypningsoppgave. Deler av denne undervisningen kan skje felles med<br />
vernepleierutdanningen.<br />
Organisering, arbeids- og studie<strong>for</strong>mer:<br />
De felles innholdskomponentene i den generelle delen tilsvarer 10 vekttall hvor 1/3 av disse<br />
knyttes til praksis. De fleste delemnene knyttes til samtlige tema i studiet, se<br />
temabeskrivelsene. I denne planen beskrives felles generell del med 3 vekttall, men emnene<br />
er gjennomgående i samtlige tema. Dermed kan opp til 5 vekttall av felles generell del<br />
legges tilrette <strong>for</strong> felles studie<strong>for</strong>mer med vernepleierutdanningen.<br />
Vurderings<strong>for</strong>mer:<br />
Eksamen i samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner ( se tema 10)<br />
inkluderer kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, stats- og kommunalkunnskap,<br />
helse- og sosialpolitikk, etikk)<br />
Eksamen i fag<strong>for</strong>dypningsoppgave ( se tema 11) inkluderer vitenskapsteori og<br />
<strong>for</strong>skningsmetode<br />
Temavurdering<br />
61
VEDLEGG<br />
Vedlegg 1<br />
Utfyllende om høgskolens<br />
kristne verdigrunnlag<br />
Valg av verdier<br />
<strong>Høgskole</strong>n skal, i overensstemmelse med kap.2 drives på et kristent verdigrunnlag. Dette<br />
innebærer at det kristne livssynet og den diakonale målsetning blir utgangspunkt og basis<br />
ved valg av verdier, at det vil prege de holdninger og det menneskesyn som skal råde ved<br />
skolen, og være et orienteringspunkt i de ulike læringssituasjoner og samarbeidet mellom<br />
medarbeidere og studenter. Dette <strong>for</strong>plikter og ut<strong>for</strong>drer oss også til omsorg <strong>for</strong> andre -gjennom<br />
faglig og personlig uvikling.<br />
Studentene vil måtte sette seg inn i <strong>for</strong>skjellige behandlings modeller og fagsyn, og vil få<br />
veiledning i å klargjøre egne verdier og finne sitt eget ståsted gjennom valg av verdier i livs-synsmangfoldet.<br />
<strong>Høgskole</strong>n vil sette lys på menneskeverdet ut fra en kristen virkelighets<strong>for</strong>-ståelse.<br />
På dette grunnlag inviteres søkere til høgskolens utdanning og samarbeid om personlige<br />
og faglige mål.<br />
Det kristne menneskesynet<br />
Mennesket er ansvarlig over<strong>for</strong> Gud gjennom sitt <strong>for</strong>hold til naturen, nesten og seg selv.<br />
Mennesket er underveis, det lever i håpets horisont og opprettholdes av Guds skaperkraft<br />
og bæres fram av Guds frelsesvilje. I dette menneskesyn ligger det en overbevisning om at<br />
Guds vilje innebærer lik rett til et liv med mål og mening uavhengig av funksjonsdyktighet,<br />
kjønn, rase, tro eller politisk oppfatning.<br />
Vi tror at mennesket fungerer som et helhetlig individ, hvor det er samspill mellom<br />
fysiske, psykiske og åndelige faktorer. Hver enkelt har en uendelig høg verdi som har krav<br />
på anerkjennelse og respekt. Der<strong>for</strong> trenger den enkelte å få muligheter til å utvikle seg ut<br />
fra egne <strong>for</strong>utsetninger til i størst mulig utstrekning å leve sitt eget liv i et godt fellesskap<br />
med andre.<br />
Dette <strong>for</strong>plikter oss til å sette mestring og læring som sentrale mål. Kjærlighet, tillit og<br />
håp, respekt og takknemlighet, yteglede, generøsitet og åpenhet er samleord <strong>for</strong> de verdier<br />
som er grunnleggende <strong>for</strong> mestring og læring. Hvert menneske, uansett status, rolle eller<br />
«funksjonsdyktighet» er skapt som en unik person. Våre liv er fra fødsel til død en bevegelse<br />
i lengsel mot å bli denne person.<br />
Hver enkelt står ansvarlig over<strong>for</strong> Gud <strong>for</strong> å hjelpe og støtte hverandre til å bli det vi aller-ede<br />
er i Guds tanke.<br />
Alt dette knytter oss sammen og begrunner gjensidig verd og ukrenkelighet. Dette inne-bærer<br />
at alle er likeverdige. Alle har rett til omsorg og til et liv med mål og mening uansett<br />
samfunnsmessig status og «funksjonsdyktighet.»<br />
Vårt spesielle ansvarsområde knytter oss til mennesker i møte med materiell, sosial, psy-kisk<br />
og åndelig nød. Dette gjelder særlig mennesker med ulike funksjonsvansker og funk-sjonshemminger.<br />
Vi tror at mennesker med ulik funksjonshemming mottar hva kirken gir og<br />
deltar i kirkens liv ved oppgaver som har sin egen verdi og ved de positive verdier de gir til<br />
det menneskelige fellesskap og humaniteten.<br />
Diakoni<strong>for</strong>ståelse<br />
Med diakoni <strong>for</strong>stås kirkens medmenneskelige omsorg og fellesskapsbyggende arbeid, og<br />
den tjeneste som i særlig grad er rettet mot mennesker i nød. Kirkens diakoni følger av det<br />
nye liv gitt gjennom Kristi <strong>for</strong>soning. Diakoni er der<strong>for</strong> et av det nye livs ytrings<strong>for</strong>mer. Det<br />
kristne livet er både gave og oppgave. Dette begrunner både en almen diakoni (samarbeid<br />
om konstruksjon av fellesskapet) og et bestemt diakoniembete (en kirkelig sær-tjeneste).<br />
Den allmenne diakoni<br />
62
Det nye liv praktiseres ved at den kristne søker å leve som andres neste. Å være en neste<br />
innebærer samarbeid og dialog om menneskelivets mål. Dette innebærer faglig kvalifisert<br />
analyse av problemenes karakter og å se problemer i lys av Guds ord og kirkens bekjen-nelse.<br />
Denne praksis kjennetegnes ved å være en omsorg <strong>for</strong> individet, fellesskapet og det<br />
menneskelige brorskap.<br />
Vårt samfunn preges <strong>for</strong>tsatt av at mange ikke får oppfylt sine rettmessige krav eller faller<br />
uten<strong>for</strong> det sosiale sikkerhetsnettet. Å være en neste betyr der<strong>for</strong> også å favorisere de hvis<br />
rettigheter og verdighet til enhver tid er særlig truet.<br />
Diakoniembetet<br />
For at kirken skal kunne ivareta sine oppgaver må den bygge opp fellesskapet og organi-sere.<br />
Diakoniembetet er gitt oss <strong>for</strong> å være et menighetsoppbyggende og omsorgsorganise-rende<br />
embete. Gjennom den spesielle diakoni hevder kirken sin integritet og rett til å utøve<br />
en selvstendig organisert praksis. Det er særlig viktig at kirken ivaretar sine oppgaver <strong>for</strong> de<br />
svakeste grupper i samfunnet. Disse oppgaver ivaretas ikke minst ved at diakonien har en<br />
samfunnskritisk side.<br />
Det kristne verdigrunnlagets konsekvens <strong>for</strong> utdanningens<br />
pedagogiske profil<br />
<strong>Høgskole</strong>ns utdanningsvirksomhet sikter mot faglig, verdimessig og holdningsmessig skole-ring<br />
i samsvar med høgskolens <strong>for</strong>mål nevnt i kap.2. Menneskesynet og diakoni<strong>for</strong>ståelsen<br />
må der<strong>for</strong> bygges inn i utdanningsvirksomheten og få konsekvenser <strong>for</strong> fag<strong>for</strong>ståelse,<br />
læring, undervisning og miljøet på skolen. <strong>Høgskole</strong>n må gjennom sin pedagogikk og sitt<br />
arbeid med lærings miljøet bevisst og systematisk strekke seg mot å gi kjærlighet, tillit og<br />
håp, vekstvilkår i den daglige virksomhet. De verdier/den kvalitet vi ønsker skal prege slutt-resultatet<br />
av virksomheten skal avspeiles i arbeidsmetoder og samværs<strong>for</strong>mer underveis.<br />
Studentenes evne til etisk refleksjon over egne og samfunnets holdninger og handlinger i<br />
<strong>for</strong>hold til funksjonshemmedes og andre svake grupper, må ut<strong>for</strong>dres og styrkes.<br />
Dette gjelder også etter- og videreutdanning, samt veiledning og konsultasjon innen<strong>for</strong><br />
virksomhetens fagfelt.<br />
Skolen skal drive anvendt <strong>for</strong>skning og fagutvikling <strong>for</strong> å styrke undervisningen og kunn-skapsgrunnlaget<br />
innen<strong>for</strong> høgskolens fagfelt. Dette <strong>for</strong>sknings- og utviklingsarbeidet omfatter sosialt og helsefaglig arbeid,<br />
frivillige organisasjoners virksomhet, samarbeid mellom offisielle samfunnsinsititusjoner og enkelte<br />
organisasjoner og mer u<strong>for</strong>melle sammenslut-ninger. Dessuten skal skolen <strong>for</strong>søke å synliggjøre<br />
funksjonshemmedes åndelige, mellommen-neskelige og individuelle bidrag i samfunnet.<br />
Skolen kan også etablere andre utdanninger på høgskolenivå dersom dette kan styrke høgskolesenterets arbeid<br />
med utdannings<strong>for</strong>målet i punkt 1.Utdanningen skal og motivere og kvalifisere til at verne pleiere finner sin plass<br />
i menighets-og institusjonsdiakoni.<br />
Livssyn og utdanning<br />
RVH oppfatter det som en diakonal ut<strong>for</strong>dring å drive en grunnutdanning <strong>for</strong> verenepleiere og en grunnutdanning<br />
ergoterapeuter. RVH oppfatter kristen tro og refleksjon som svært relevant grunnlag <strong>for</strong> å utføre et<br />
vernepleierfaglig- eller ergoterapeut-faglig arbeid. En ønsker at studenten skal møte denne refleksjonen slik at de<br />
enten får bekreftet sin identifikasjon med kristen tro, eller gjennom prosessen identifiserer seg med kristen tro<br />
eller blir kjent med kristen livssynstenkning og med det lærer å bruke livsynsdimensjonen som ressurs i<br />
utdannelse og yrkesutøvelse.<br />
63
Vedlegg 2<br />
Matrisemodell For å få vekttallsverdi deles cr skåringene på 3<br />
Medisinsk<br />
og naturvi.<br />
emner<br />
1<br />
10 vt<br />
30 cr<br />
a<br />
Anat/<br />
fysiol<br />
15 cr<br />
b<br />
Sykd/<br />
funkh<br />
15 cr<br />
Samfunnsvit. og<br />
humanistiske emner<br />
a<br />
Sos/<br />
antro<br />
9 cr<br />
b<br />
Psyk/<br />
ped<br />
18 cr<br />
2<br />
15 vt<br />
45 cr<br />
c<br />
Stat/p<br />
olit<br />
9cr<br />
d<br />
Etikk<br />
9cr<br />
Ergoterapi<br />
Fundament og<br />
utvikling<br />
3<br />
10 vt<br />
30 cr<br />
a<br />
Ide/<br />
teori<br />
15 cr<br />
b<br />
Viten<br />
<strong>for</strong>skn<br />
6 cr<br />
c<br />
Fou<br />
ergot<br />
9cr<br />
a<br />
Rehab<br />
33 cr<br />
Ergoterapi<br />
Yrkesutøvelse<br />
b<br />
Hab<br />
15 cr<br />
4<br />
25 vt<br />
75 cr<br />
c<br />
Hab<br />
15 cr<br />
d<br />
Helsef<br />
/<br />
<strong>for</strong>eb<br />
15 cr<br />
T1<br />
22.5<br />
CR<br />
+ 1 1 0.5 + 5 + 11 1<br />
T 2<br />
15<br />
CR<br />
5 3 1 0.5 + + + 1 + 3 1<br />
T3 P P P P P P P P P P P P P<br />
T4<br />
13.5<br />
CR<br />
4 2 1.5 0.5 + 0.5 + 1 3<br />
T5<br />
13.5<br />
CR<br />
3 1 4 0.5 + 0.5 + 1 3<br />
T6 P P P P P P P P P P P P P<br />
T7<br />
12<br />
CR<br />
1 1 0.5 1 + + 0.5 + 8<br />
T8 P P P P P P P P P P P P P<br />
T9<br />
12<br />
CR<br />
+ 0.5 0.5 0.5 + + 0.5 8 1<br />
T10<br />
12<br />
CR<br />
+ + 2 1 0.5 + + + 8<br />
T11<br />
15<br />
CR<br />
+ + + 3 3 8.5<br />
T12<br />
9<br />
CR<br />
1.5 3 3 1<br />
T3<br />
T6<br />
T8<br />
5 5 3 6 3 3 5 1 0.5 11 5 3 5<br />
SUM<br />
CR<br />
15 15 9 18 9 9 15 6 9 33 15 12 15<br />
64
VEDLEGG 3<br />
Litteraturliste/PENSUM<br />
Litteraturlisten er ennå ikke utarbeidet, men vi kommer til å ta utgangspunkt i den<br />
litteraturen som de andre skolene har valgt <strong>for</strong> sine studenter. Det er heller ikke<br />
klargjort ennå om en del av pensumet skal være fast, mens annet pensum, særlig i<br />
fht. PBL er veiledende og selvvalgt.<br />
65
VEDLEGG 4<br />
FORSKRIFT OM FAGLIG INNHOLD OG VURDERINGSORDNINGER FOR<br />
ERGOTERAPEUTUTDANNINGEN<br />
FASTSATT AV KIRKE-, UTDANNING- OG FORSKNINGSDEPARTAMENTET 16. DESEMBER<br />
1997 MED HJEMMEL I § 46, NR.2 I LOV AV 12. MAI 1995 NR. 22 OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER.<br />
§ 1 FAGLIG INNHOLD<br />
Ergoterapeututdanningen skal bestå av følgende hoved- og delemner med angitte<br />
vekttall:<br />
1. Medisinske og naturvitenskapelige emner 10 vekttal<br />
1A : Anatomi og fysiologi 5 vekttall<br />
1B : Sykdomslære og funksjonshemming 5 vekttall<br />
2. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15<br />
vekttall<br />
2A : Sosiologi og sosialantropologi 3 vekttall<br />
2B : Psykologi og pedagogikk - herunder 6 vekttall<br />
kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, 2 vt.<br />
2C : Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 3 vekttall<br />
2D : Etikk 3 vekttall<br />
3. Ergoterapi - fundament og utvikling 10 vekttall<br />
3A : Ide, teori og erfaringsgrunnlag 5 vekttall<br />
3B : Vitenskapsteori og <strong>for</strong>skningsmetode 2 vekttall<br />
3C : Forskning og utvikling i ergoterapi 3 vekttall<br />
4. Ergoterapi - yrkesutøvelse 25 vekttall<br />
4A : Rehabiliterende og vedlikeholdende arbeid 11 vekttall<br />
4B : Habiliterende og utviklende arbeid 5 vekttall<br />
4C : Behandlende arbeid 4 vekttall<br />
4D : Helsefremmende og <strong>for</strong>ebyggende arbeid 5 vekttall<br />
Totalt 60 vekttall<br />
§ 2 FASTSETTING AV FAGPLAN<br />
Bestemmelse om det faglige innholdet i emnene utover det som følger av<br />
rammeplanen fastsettes av høgskolens styre og inntas i en fagplan.<br />
§ 3 PRAKSIS OG FORDYPNINGSOPPGAVE<br />
Av totalt 60 vekttall skal praksisstudier og ferdighetstrening til sammen utgjøre 25<br />
vekttall, hvorav minimum 20 vekttall skal være i samarbeid med brukere.<br />
Praksisstudiene knyttes til alle hovedemnene, jf. § 1, og ferdighetstreningen knyttes i<br />
hovedsak til hovedemne 3 og 4. Alle hovedemner kan danne utgangspunkt <strong>for</strong><br />
praksisstudier. Bestemmelse om dett inntas i fagplanen. en praksisperiode i<br />
<strong>for</strong>bindelse med arbeid/attføring/arbeidstrening/bedriftshelsetjenesten<br />
Praksisperiodens <strong>for</strong>m, antall, lengde og plassering i studie<strong>for</strong>løpet fastsettes av<br />
høgskolens styre og inntas i fagplanen.<br />
Det skal utarbeides en <strong>for</strong>dypningsoppgave over et relevant emne i siste studieår<br />
med et omfang tilsvarende 4 vekttall.<br />
66
<strong>Høgskole</strong>ns styre utarbeider nærmere retningslinjer og er ansvarlige <strong>for</strong><br />
tilrettelegging og gjennomføring av praksisstudier.<br />
§ 4 INTERNE VURDERINGSORDNINGER<br />
<strong>Høgskole</strong>ns styre fastsetter vurderingsordninger, herunder hvilke krav som må være<br />
oppfylt før studenten kan gå opp til eksamen eller <strong>for</strong>tsette i studiet, og hvilke<br />
eksamener og prøver som må være bestått <strong>for</strong> en student kan starte i praksisstudier.<br />
Bestemmelsene inntas i fagplanen.<br />
§ 5 PRAKSISVURDERING<br />
<strong>Høgskole</strong>ns styre skal spesifisere målene <strong>for</strong> den enkelte praksisperiode i fagplanen<br />
og utarbeide kriterier <strong>for</strong> vurdering av studentens mestring i praksis.<br />
Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller<br />
seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil<br />
om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som<br />
må oppfylles <strong>for</strong> å bestå praksisstudiene. <strong>Høgskole</strong>ns styre ut<strong>for</strong>mer prosedyrer som<br />
til enhver tid sikrer in<strong>for</strong>masjon om vurderingen mellom praksisveileder, student og<br />
høgskole. Prosedyrene må sikre at studenten har mulighet til å legge fram<br />
merknader.<br />
Studenten må ha bestått praksistudiene <strong>for</strong> å kunne <strong>for</strong>tsette studiene og gå opp til<br />
aksamen. <strong>Høgskole</strong>ns styre kan i særskilte tilfelle, f.eks. ved sykdom, gjøre unntak<br />
fra denne bestemmelsen. Ved ikke beståtte praksisstudier, har studenten krav på å<br />
få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det <strong>for</strong>eligger særskilte<br />
grunner, kan studenten søke styret <strong>for</strong> høgskolen om å få tilrettelagt en tredje<br />
praksisperiode.<br />
§ 6 EKSAMENSBESTEMMELSER<br />
Eksamener organiseres og gjennomføres innen<strong>for</strong> rammene av den<br />
eksamens<strong>for</strong>eskrift med utfyllende regler som er fastsatt ved hver enkelt høgskole.<br />
<strong>Høgskole</strong>ne må sikre at eksamensordningen omfatter alle hovedemner, jf.. § 1. En<br />
eksamen kan omfatte emner fra flere hovedemner. Hver eksamen skal som<br />
hovedregel ha et omfang på minimum 5 vekttall og maksimum 20 vekttall. Eksamen<br />
skal inkludere en <strong>for</strong>dypningsoppgave. Eksamens<strong>for</strong>men skal sikre at studenten i<br />
hovedsak prøves individuelt.<br />
Ved avsluttende eksamen i siste semester skal studentenes evne til å vurdere<br />
yrkesfaglige problemstillinger og anvende viten fra utdanningens kunnskapsområde<br />
prøves. Eksamens<strong>for</strong>men skal gi rom <strong>for</strong> at studenten kan bruke erfaringer fra<br />
praksisstudiene i denne eksamensbesvarelsen.<br />
§ 7 VURDERINGSUTTRYKK<br />
<strong>Høgskole</strong>ns styre fastsetter vurderingsuttrykk innen de rammer som er gitt ved egen<br />
<strong>for</strong>skrift, jf. lovens § 50 pkt. 6. Ved vurdering av praksisstudiene skal benevnelsen<br />
bestått/ ikke bestått nyttes.<br />
§ 8 VITNEMÅL<br />
Det utstedes vitnemål til studenter som har fullført grunnutdanningen. Av vitnemålet<br />
skal det framgå hvilke eksamener som er avlagt med angivelse av omfang, resultat<br />
og når eksamen er avlagt. Det skal videre framgå at studenten har gjennomført og<br />
bestått obligatoriske praksisstudier.<br />
67
Fordypningsoppgaven med tittel og karakter angis på vitnemålet.<br />
§ 9 IKRAFTTREDELSE<br />
Forskriften trer i kraft fra og med studieåret 1998/99.<br />
68