Fagplan - Diakonhjemmet Høgskole

Fagplan 

Bachelor i vernepleie 

revisjon 2010 

180 studiepoeng 

Fagplanen er godkjent av: Høgskolestyret for Diakonhjemmet Høgskole 

Dato: 31.mai 2006. Fagplanen er revidert og godkjent av rektor per 1. august 2010

Innholdsfortegnelse 

1 Premissgivende rammefaktorer .........................................................................................3 

1.1 Studiets verdigrunnlag.............................................................................................3 

1.2 Vernepleierfaglig kompetanse .................................................................................4 

1.3 Fellesundervisning ..................................................................................................4 

2 Opptakskrav .....................................................................................................................5 

3 Mål for studiet ..................................................................................................................5 

3.1 Formål ....................................................................................................................5 

3.2 Kvalifiseringsmål ....................................................................................................5 

4 Innhold og organisering av studiet ....................................................................................6 

4.1 Studieprogresjon .....................................................................................................7 

4.2 Forskningsbasert undervisning ................................................................................7 

4.3 Pensum: Kjernelitteratur og ressurslitteratur ............................................................7 

5 Arbeidsformer ..................................................................................................................8 

5.1 Forelesning .............................................................................................................8 

5.2 Problembaserte læringsformer: gruppe- og prosjektarbeid .......................................8 

5.3 Egenstudier .............................................................................................................9 

5.4 Ferdighetstrening ....................................................................................................9 

5.5 Oppgaveskriving .....................................................................................................9 

5.6 Basisgrupper og veiledning ................................................................................... 10 

5.7 Studieveiledningssamtaler ..................................................................................... 10 

5.8 Praksisstudier ........................................................................................................ 10 

5.9 E-læringssystem .................................................................................................... 11 

6 Vurderingsformer og tilstedeværelse ............................................................................... 11 

6.1 Forprøver .............................................................................................................. 11 

6.2 Mappevurdering. ................................................................................................... 12 

6.3 Bacheloroppgave: ................................................................................................. 13 

6.4 Praksisstudier ........................................................................................................ 13 

6.5 Tilstedeværelse: .................................................................................................... 14 

6.6 Studentevaluering ................................................................................................. 14 

7 Internasjonalisering......................................................................................................... 14 

8 Beskrivelser av hovedtemaene ........................................................................................ 15 

8.1 Hovedtema 1: Introduksjon til vernepleierfaglig arbeid ......................................... 15 

8.2 Hovedtema 2: Utvikling og samspill ..................................................................... 17 

8.3 Hovedtema 3: Praksis i ulike tiltak for mennesker med utviklingshemming ........... 18 

8.4 Hovedtema 4: Somatisk og psykisk helsearbeid..................................................... 20 

8.5 Hovedtema 5: Helsefaglig praksis ......................................................................... 21 

8.6 Hovedtema 6: Læring og utvikling ........................................................................ 22 

8.7 Hovedtema 7: Metodisk miljøarbeid ...................................................................... 23 

8.8 Hovedtema 8: Forvaltning og organisasjon ............................................................ 25 

8.9 Hovedtema 9: Utviklings- og endringsarbeid innen vernepleierens arbeidsfelt. ...... 26 

9 Kilder ............................................................................................................................. 28 

10. Vedlegg .......................................................................................................................... 28 

2

1 Premissgivende rammefaktorer 

Dette er fagplan for bachelorutdanning i vernepleie ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. 

Den er basert på rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning, fastsatt av Kirke-, 

utdannings- og forskningsdepartementet 1.juli 2004. 

Fra første januar 2006 ble vi samorgansiert med Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. 

Diakonhjemmet Høgskole er nå en høgskole med to studiesteder: det ene i Rogaland og det 

andre i Oslo. 

Studiestedet i Rogaland har to utdanningssteder: Nærland (fra 1.01 2007 Sandnes) og 

Haugesund. Avdelingen i Haugesund har foruten ansvar for desentralisert 

vernepleierutdanning i Nord-Rogaland, også ansvar for høgskolens fleksible opplæringstilbud 

i vernepleierutdanning. Densentralisert studietilbud følger denne fagplanen, men med litt 

annerledes studieprogresjon. Se vedlegg 4. 

Diakonhjemmet Høgskole bygger sin virksomhet på et kristent verdigrunnlag og er en 

diakonal utdanningsinstitusjon. Med diakoni forstås kirkens medmenneskelige omsorg og 

felleskapsbyggende arbeid, og den tjeneste som i særlig grad er rettet mot mennesker i 

vanskelige eller utsatte livssituasjoner. Undervisningen preges av at vi er opptatt av etikk, 

verdier og livssyn. 

Formålsbestemmelsene for Det Norske Diakonhjem og Diakonhjemmets Høgskole vil være 

gjeldene for bachelorutdanning i vernepleie. 

1.1 Studiets verdigrunnlag 

Vår visjon er å utvikle en høgskole på en kristen basis og med vid horisont. Det skal være 

plass for tro og tanke, trygghet og tvil, sorg og glede, aktivitet og refleksjon. Vi håper denne 

visjonen gjenspeiles i studentenes møte med høgskolens læringsaktiviteter. 

Vernepleierutdanninga bygger på følgende grunnleggende verdier 

respekt for livets ukrenkelighet 

respekt for menneskets egenverd 

at alle mennesker har samme verdi 

solidaritet med de svakt stilte 

Kunnskapsidealet i utdanningen er basert på en forståelse av at kunnskap og 

kunnskapsutvikling er verdibasert og ikke nøytralt. Objektivitet er et sentralt prinsipp for 

redelighet og etterprøvbarhet i forskning og undervisning, men utilstrekkelig og illusorisk 

som enestående prinsipp. Arbeidet med forskning, undervisning og yrkesutøvelse medfører 

ulike valgsituasjoner. Disse valgene er grunnleggende vevd sammen med livssyn og etikk. 

Diakoni er både et eget fag og kan være en egen funksjon / stilling. En fordypning i fagets 

egenart er det ikke rom for i bachelorutdanningen, men vi vil arbeide med noen diakonale 

perspektiv. Det betyr at utdanningen, utover de referansene som rammeplanen skisserer, også 

vil integrere diakonale perspektiv gjennom ulike deler av studiet. Særlig vil spørsmål om 

livssyn stå sentralt. Da tenker vi på virkelighetsforståelser så vel som menneskesyn og syn på 

etiske spørsmål. 

3

Vernepleierutdanninga ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland har et pedagogisk grunnsyn 

som vektlegger egenutvikling, refleksjon og samarbeid. Det innebærer at man ser at læring 

har å gjøre med relasjoner mellom mennesker, at læring skjer gjennom samspill og deltakelse 

mellom mennesker. Det innebærer et læringssyn som vektlegger studentenes egen aktivitet 

som avgjørende for læring. Gjennom aktiv bearbeiding av fagstoff og erfaringer – og gjennom 

jevnlige tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere – skal studentene utvikle kunnskaper, 

ferdigheter og holdninger. Et utvalg av studentenes arbeid gjennom studieåret legges til grunn 

for formell vurdering av deres samlede vernepleierfaglige kompetanse. 

1.2 Vernepleierfaglig kompetanse 

Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig grunnutdanning som gir kompetanse for 

miljøarbeid med barn, unge og voksne med funksjonsvansker av fysisk, psykisk og sosial 

karakter. Vernepleierens innfalsvinkel i habiliterings- og rehabiliteringsarbeid er miljøarbeid. 

Miljøarbeid er derfor et gjennomgangstema alle tre studieårene. 

Høgskolen har en vid forståelse av hva miljøarbeid er. Miljøarbeid bygger på kunnskap om 

samspill mellom mennesker og har oppmerksomhet rettet både mot enkeltpersoner, grupper 

og rammefaktorer. Mål for miljøarbeid er læring og utvikling, delaktighet og økt livskvalitet 

for den eller de som miljøarbeidet er rettet mot. 

Studentene skal etter endt studium ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag 

for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Å kunne møte/avhjelpe 

funksjonsvansker som følger av utviklingshemming, har vært og vil fortsatt være et viktig 

læremål i vernepleierutdanningen. 

Vernepleierutdanning tar sikte på å utvikle både handlingskompetanse og samhandlingskompetanse. 

Handlingskompetanse omfatter kunnskaper og ferdigheter som setter yrkesutøveren 

i stand til å utføre yrkesrelevante handlinger sammen med og/eller på vegne av 

brukere for å ivareta deres behov og interesser. Samhandlingskompetanse dreier seg om å 

kunne forholde seg til den andre – å være i en relasjon som er fruktbar for andre og for en 

selv. Dette forutsetter at man møter den andre som et subjekt, med en grunnleggende respekt 

for andres integritet og autonomi. 

Kunnskapsgrunnen for fagene i vernepleierutdanningen reflekterer at mennesket er komplekst 

både som individ og som medspiller i sin sosiale kontekst. Det innbeærer en forståelse av at 

mennesket er i en konstant vekselvirkning med omgivelsene både på det fysiske, psykiske, 

sosiale og åndelige plan. Det innebærer også at fagene innhenter kunnskap fra ulike kilder. 

Dels vil den være forskningsbasert, dels vil den være erfaringsbasert. I tilegg vil kunnskap ha 

elementer både fra samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humanistiske vitenskaper. At 

utdanningens også her et diakonalt perspektiv vil innebære at også kristen kunnskap i noen 

grad trekkes inn i den faglige refleksjonen. Kilden til kristen kunnskap er Bibelen. 

1.3 Fellesundervisning 

Alle helse- og sosialfaglige utdanninger har en felles innholdsdel tilsvarende 30 studiepoeng. 

”Formålet med en slik felles innholdsdel er å utdanne helse- og sosialarbeidere som skal 

kunne samarbeide tverrfaglig innen helse- og sosialsektoren, i tråd med intensjonene i 

relevante lover” (rammeplan, 2004 s.3). 

4

Vernepleierstudenter har felles undervisning med ergoterapeutstudenter ved Diakonhjemmet 

Høgskole Rogaland. Fellesundervisning innebærer felles gjennomgang av fagstoff og 

studentaktivitet der studenten er organisert i grupper på tvers av utdanningene. Foruten 

fellesundervisning med ergoterapeutene vil studentene utvikle kunnskap om yrkesgrupper i 

helse- og sosialsektoren i møte med disse i løpet av praksisperiodene. 

2 Opptakskrav 

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det stilles ingen 

særskilte bekjennelseskrav, men det kreves at studenter som tar i mot studieplass viser 

lojalitet til skolens kristne verdigrunnlag. 

3 Mål for studiet 

I rammeplan for vernepleierutdanning (UFD, 1.juli 2004) er det uttrykt følgende mål for 

vernepleierutdanning: 

3.1 Formål 

Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterete 

yrkesutøvere som kvalifiserer for å utøve miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 

sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker 

og har bruk for slike tjenester. 

3.2 Kvalifiseringsmål 

Studentene skal etter endt studium ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir 

grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal 

bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet og sette brukermedvirkning i 

fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal 

kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid. 

Vernepleiere skal 

møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd, uavhengig av 

alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning 

kunne kommunisere og handle etisk forsvarlig sammen med brukere, pårørende og i 

nærmiljøet ellers 

kunne ivareta brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper 

ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelse 

kunne forstå konsekvensene av ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske 

sykdommer og psykiske lidelser 

identifisere interesser, ressurser og begrensninger i samarbeid med brukere og kunne 

planlegge og gjennomføre praktisk, metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet 

og størst mulig grad av mestring 

kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering 

kunne gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som 

ønsker og har behov for det 

veilede brukere og pårørende og ha kunnskap om kollegaveiledning 

kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt 

lovverk, og som ivaretar brukernes behov og rettigheter 

5

kunne kartlegge og analysere sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og 

livssituasjonen til brukerne 

ha utviklet endringskompetanse og kunne anvende metoder for endring av ulike 

rammebetingelser til beste for bruker/brukergrupper 

kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid 

kunne vurdere ideologi og virkemidler i helse- og sosialpolitikken og fungere som 

premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet lokalt og på overordnet politisk 

plan 

kunne forebygge og håndtere konflikter av ulik art 

vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende 

måte 

4 Innhold og organisering av studiet 

Vernepleierutdanningen er en utdanning som stiller store krav til studentene. Et bredt og 

omfattende fagfelt skal integreres og bearbeides på en selvstendig måte. 

Vernepleierutdanningen reguleres av nasjonal rammeplan. Studiet omfatter totalt 180 

studiepoeng fordelt på fire fagområder: 

Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner: 42 studiepoeng 

Psykologiske og pedagogiske emner: 24 studiepoeng 

Helsefaglige emner: 45 studiepoeng 

Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid: 69 studiepoeng 

Vernepleierstudiet ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland er satt sammen av 9 hovedtema 

som integrerer de 4 fagområdene som rammeplanen beskriver inklusiv praksisstudier. Hvert 

hovedtema utgjør 20 studiepoeng. Delemner i hvert hovedtema utgjør 5,10 eller 15 sp. Hvert 

studieår er normert til 60 studiepoeng som utgjør ca 40 ukers studieinnsats. 

Skjematisk oversikt over de 9 hovedtemaene i studiet. 

1. 

studieår 

2. 

studieår 

3. 

studieår 

Innførings- 

uke 

1 uke 

Hovedtema 1: 

Introduksjon til 

vernepleierfaglig 

arbeid 

13 uker 

Hovedtema 4: 

Somatisk og psykisk helsearbeid 

14 uker (inklusiv forprøver) 

Hovedtema 7: 

Praksis i metodisk miljøarbeid 

13 uker 

Hovedtema 2: 

Utvikling og samspill 

13 uker 

Hovedtema 5: 

Helsefaglig prakis 

13 uker 

Hovedtema 8: 

Forvaltning og 

organisasjon 

13 uker 

Hovedtema 3: 

Praksis i ulike tiltak 

for mennesker med 

utviklingshemming1 

3 uker 

Hovedtema 6: 

Læring og 

Utvikling 

13 uker 

Hovedtema 9: 

Utviklings- og 

endringsarbeid 

innen 

vernepleierens 

arbeidsfelt. 

14 uker 

6

Følgende vedlegg gir oversikt over: 

1. En detaljert oversikt over hovedtemaer og delemner i studiet. 

2. studiepoengfordeling 

3. studiepoengfordeling spesifisert på hovedtemaer og delemner 

Del 8 i fagplanen gir en detaljert beskrivelse av innhold, mål og vurderingsformer for alle 

hovedtemaene 

4.1 Studieprogresjon 

Den optimale studieprogresjon vil være å ta utdanningen i den rekkefølge som fagplanen 

beskriver. 

For å kunne gå opp til en årseksamen må det foreligge en komplett samlemappe for de 

hovedtemaer som er gjennomført det aktuelle studieåret til fastsatt frist. Årseksamenene 

bygger på hverandre og tas i rekkefølgen 1.-2.-3.år. For desentralisert stuidetilbud ved avd, 

Haugesund tas årseksamen i rekkefølgen 1.-2.- 3.- 4.år 

For studenter som av ulike grunner må avbryte studiet, eller deltar i deler av studiet som 

utvekslingsstudent, kan en godkjent samlemappe fra ett eller to hovedtemaer danne grunnlag 

for formell vurdering. Se punkt 6.2 om mappevurdering. 

Praksisperiodene bygger på hverandre og må tas i den rekkefølge som fagplanen beskriver. 

For å påbegynne arbeidet med bacheloroppgaven kreves det at hovedtema 1,2,3,4,5,6 og 8 er 

bestått. 

4.2 Forskningsbasert undervisning 

Lov om universiteter og høgskoler (§ 1-3) stiler krav om forskningsbasert undervisning. 

Fagplanen for bachelor i vernepleie setter krav til dette kriteriet for faglig virksomhet i 

utvelgelsen av pensum, i forelesninger og i undervisningsplaner for hvert hovedtema. Dette er 

beskrevet i punkt 4.3, 5.1 og 8. 

4.3 Pensum: Kjernelitteratur og ressurslitteratur 

Skriftlige kilder er en viktig kunnskapsbase i vernepleierutdanningen. Den perfekte lærebok 

er vanskelig å finne. De fleste bøker har sterke og svake sider. Utfordringen er å finne en måte 

å velge litteratur som 

gir nødvendig kunnskap, men også 

bidrar til refleksjon over yrkesfaglige problemstillinger, 

bidrar til å sikre den kompetansen som mål for studiet og 

gjenspeiler relevant forskning og 

reflekterer et diakonalt perspektiv 

Fagplan for vernepleierutdanning fastsetter noe som pensum, kalt kjernelitteratur og noe 

litteratur som studenten kan velge selv i fra, kalt ressurslitteratur. 

Kjernelitteratur er litteratur som har som mål og gi en innføring i de 4 hovedemnene som 

utdanningen bygger på. Den litteraturen skal utgjøre en kjerne og det tilstrebes å finne hele 

7

øker som kan dekke et hovedemne. Disse bøkene skal så langt det er mulig bidra til å gi 

studentene innføring i og en helhetlig forståelse av et fagområde. 

Ressurslitteratur skal i større grad angi litteratur som gir mulighet til fordypning eller utviding 

av perspektiv i kjernelitteraturen. Tanken bak ressurslitteratur bygger på det pedagogiske 

prinsipp at arbeids- og vurderingsformer er i samsvar med yrkespraksis og at de dermed skal 

ha størst mulig overføringsverdi til yrkesutøvelse og utviklingsarbeid. Det arbeid som ligger 

bak det å velge litteratur selv er med på å utvikle en handlingskompetanse og beredskap hos 

studentene som er viktig for yrkesutøvelsen. Ressurslitteratur er derfor en liste som kan 

veilede studentene i å oppøve en slik handlingskompetanse. 

Både engelskspråklig og norsk litteratur blir benyttet i studiet. Studenter må være forberedt på 

at deler av det ordinære undervisningsopplegget kan foregå på engelsk. 

5 Arbeidsformer 

Arbeidsformene i studiet vil være en balanse mellom egenstudier, arbeid i grupper, 

forelesninger, ferdighetstrening og praksisstudier. I vernepleierutdanningen legges det også 

vekt på egenaktivitet og samhandling mellom studentene. Det er et mål at studentene skal bli 

utfordret både på verdier, holdninger, intellekt, kreativitet og samhandlingskompetanse. Et 

annet mål er at arbeidsformene skal bidra til at studentene kan gjøre bruk av ulike 

kunnskapskilder i løsning av oppgaver knyttet til det vernepleiefaglige arbeidsfeltet. 

Utdanning innebærer også at den enkelte students personlige egenskaper vil utvikle seg i løpet 

av studietiden i møte med mellommenneskelige, faglige og etiske problemstillinger. Det 

krever diskusjoner, trening av ulike ferdigheter, kommunikasjon, samarbeid og selvstendig 

arbeid 

5.1 Forelesning 

Forelesninger vil hovedsakelig omfatte oversikt over fagområder, sentralt fagstoff som er 

vanskelig tilgjengelig eller med lite eller utilstrekkelig dekning i faglitteratur, nyere utvikling 

og forskning innen fagområdet, og tema av spesiell interesse for faglige oppgaver som 

studentene arbeider med. Forelesninger kan også foregå via videokonferanse, nettforelesning 

m.m. 

5.2 Problembaserte læringsformer: gruppe- og prosjektarbeid 

I problembasert læring blir studentene presentert for en situasjonsbeskrivelse (historie fra 

virkeligheten, kasusoppgave, en praksisbeskrivelse m.m.) som må utdypes med å hente inn 

kunnskap i forhold til mål og innhold for temaet som undervisningen er en del av. Studentene 

får anbefalt litteratur, video, ressurspersoner, internett-adresser o.a. Med dette utgangspunktet 

skal studentene velge og begrunne en problemstilling de vil undersøke nærmere. Studentene 

må sette læringsmål og utarbeide planer for arbeidet. Problembaserte læringsformer er en 

undervisnings- og læringsform som foregår mest i gruppe og inkluderer også prosjektarbeid 

som metode. 

Problembaserte læringsformer gir studenten muligheter til: 

å øve på problemløsning – analysere situasjoner, formulere problemstillinger og mål, 

og evaluere eget arbeid 

å innhente kunnskap fra yrkesfeltet 

8

å innhente informasjon gjennom biblioteksøk, datasøk og kontakt med ressurspersoner 

å samarbeide, ha ansvar for gruppas arbeid og læring 

egenutvikling gjennom prosesser i gruppa 

å delta i veiledning 

å øve på skriftlig og muntlig formidling 

å øve på å presentere eget arbeid og å vurdere andres arbeid 

Arbeid med problembaserte læringsformer er integrert i temaene i studiet, og målsettinger og 

innhold for hver av oppgavene framgår av mål for temaene. Det er progresjon i forventninger 

til faglig selvstendighet m.v. 

5.3 Egenstudier 

Undervisning og tilrettelagte læringssituasjoner er utdanningas ansvar, mens læring er 

studentens eget ansvar. Vernepleierutdanning stiller store krav til studentenes eget studiearbeid, 

individuelt og i grupper. Studiearbeidet kan gjelde arbeid med faglitteratur, arbeid 

med pålagte oppgaver, øving på praktiske ferdigheter m.v. Studentene oppfordres til å danne 

kollokviegrupper. 

5.4 Ferdighetstrening 

Gjennom hele studiet er det krav om at studentene øker kunnskaper, danner holdninger og 

tilegner seg ferdigheter. Studentene lærer seg ferdigheter blant annet i de ulike 

praksisperiodene. I tillegg til dette er det satt av tid til trening på bestemte ferdigheter som er 

sentrale i studiet. 

Ferdigheter er personlig, praktisk kunnskap som studenten utvikler gjennom egen erfaring og 

veiledning. Ferdighetene kan ikke formidles teoretisk, men ved øvelse i ulike praktiske 

oppgaver og refleksjon over ferdigheter som er relevante for vernepleiere. Teori og metodiske 

prinsipp som er knyttet til ferdighetene vil bli fokusert på parallelt med ferdighetstreningen 

slik at studentene skal kjenne sammenheng mellom teoretisk fundament og praktiske 

ferdigheter. 

Ferdighetstrening i vernepleierstudiet omfatter aktivitetsfag, kartleggingsmetodikk, ADLtrening, 

førstehjelp, pleiefaglige prosedyrer, saksbehandling, og rollespill m.m. for å trene på 

kommunikasjon og vanskelige situasjoner. 

Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper. Ferdighetstreningen er obligatorisk. 

5.5 Oppgaveskriving 

Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene 

på faglig tenkning og skriftlig framstilling. Oppgavene vil variere i form og omfang og 

kravene til nivå og resultat vil øke i studieforløpet. 

Generelt skal oppgavene vektlegge mulighet for 

utvikling av faglig og vitenskapelig tenkning og metode 

utvikling av ferdigheter til å innhente, kritisk velge, bearbeide, strukturere og formidle 

informasjon 

å dokumentere, rapportere og formidle 

utvikling av skriveferdigheter 

bruke biblioteket og datasøk 

9

å reflektere og diskutere 

5.6 Basisgrupper og veiledning 

Studentene organiseres vanligvis i basisgrupper med en lærer tilknyttet hver gruppe. 

Basisgruppene er sentrale for drøfting av faglige problemstillinger samt den løpende 

vurdering og tilbakemeldinger i studiet. Tilbakemeldingene vil omfatte både personlig og 

faglig utvikling. 

Studentene har krav på veiledning innen rammer som fastsettes i forhold til den enkelte 

oppgave. Studenten har selv ansvar for å inngå avtale om veiledning, og det forutsettes at 

veiledningen er forberedt ved at en leverer skriftlig materiale eller problemstillinger før 

veiledningen. Veiledning kan foregå individuelt eller i grupper, avhengig av arbeidets art. 

5.7 Studieveiledningssamtaler 

Første- og andreårs-studenter vil få tilbud om studieveiledningssamtale som har fokus på den 

enkelte student sin studiesituasjon. Tredjeårs-studenter etter initiativ fra studenten selv. 

Formålet med samtalen er bevisstgjøring av studentrolle og refleksjon over egen 

studiesituasjon og utdanningsplan. Ved starten av studiet inngås en avtale mellom høgskolen 

og studenten om en utdanningsplan for å sikre gjensidig og forpliktende samarbeid. 

Utdanningsplanen innholder høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenter, og 

studentenes ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. 

5.8 Praksisstudier 

Gjennom praksisundervisningen skal studentene få erfaring med vernepleiefaglig arbeid innen 

ulike organisatoriske rammer og i forhold til personer med funksjonsvansker som 

representerer ulike bistandsbehov. 

Praksisstudiene er delt inn i 3 praksisperioder og har fokus på følgende praksisfelt: 

1. Arbeid med mennesker med utviklingshemming, autisme eller sammensatte 

funksjonshemminger. 

2. Helsefaglig praksis. 

3. Metodisk miljøarbeid. 

Mål for de ulike praksisperiodene er angitt i beskrivelsen av det hovedtema som praksis 

inngår i. En viktig forutsetning for praksis er at den teoretiske og praktiske undervisningen 

belyser og utfyller hverandre. Praksisundervisningen innebærer en prosess hvor samspillet 

mellom teori og praktiske erfaringer i møte med brukere og andre samarbeidspartnere gir 

muligheter for utvikling, personlig vekst og bearbeiding av egne kunnskaper, verdier og 

holdninger. 

Praksis skal gi anledning til/mulighet for 

å skaffe seg erfaring med et yrke preget av at en skal handle - sammen med og på 

vegne av andre - med andres problemer - på deres premisser 

å videreutvikle og bearbeide av kunnskap og ferdigheter gjennom praktisk arbeid med 

ulike brukergrupper og i ulike organisatoriske sammenhenger under kyndig veiledning 

å tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg og oppnå nødvendige ferdigheter i 

medikamenthåndtering 

10

å tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i 

samarbeid med erfarne yrkesutøvere 

å samarbeide med ulike yrkesgrupper 

å bearbeide egen forståelse og egne holdninger gjennom refleksjon over handling og 

handlingsalternativer 

å reflektere i forhold til etiske spørsmål og verdikonflikter innen vernepleiernes 

arbeidsfelt 

å samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre 

læring 

Praksisveiledningen skal være planlagt og målrettet og ledes av praksisveileder med minst 3årig 

relevant høgskoleutdanning og ett års relevant erfaring. Praksisveileder skal være 

vernepleier i minst en av praksisperiodene. Studenten må være sikret kyndig veiledning på 

flere nivå: 

i den ferdighetsmessige treningen 

i faglig refleksjon og bearbeiding av kunnskaper 

i en holdnings- og følelsesmessig bevisstgjøring 

i kommunikasjon og samarbeid med andre 

Studentene vil få oppnevnt en kontaktlærer. Kontaktlærer er bindeleddet til skolen i 

praksisperioden. Kontaktlærer deltar i forberedelsene og etterarbeidet til praksis. 

5.9 E-læringssystem 

Ansatte og studenter ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland har tilgang til elæringssystemet 

it’s learning. Det gir tilgang til timeplaner, forelesningsnotat, diskusjoner 

m.m. På it’s learning kan det også sendes meldinger til lærere og andre studenter. Både 

studenter og ansatte plikter å følge med på informasjon som formidles via it’s learning. 

Bruk av it’s learning må sees i sammenheng med ønsket om å utvikle større fleksibilitet og 

frihet i gjennomføring av studiet samtidig som det også gir rom for nye læringsformer. 

Høgskolen har også desentraliserte studietilbud. I enkelte emner er undervisningen felles for 

studenter på desentraliserte studietilbud og studenter ved hovedskolen. Videokonferanse og 

nettforelesninger brukes som et hjelpemiddel i den undervisningen. 

6 Vurderingsformer og tilstedeværelse 

Vurderingsordningene er utarbeidet for å gi student og høgskole fortløpende informasjon om 

studentens faglige og personlige utvikling, studieforløp og -framgang, samt å sikre 

utdanningas kvalitet. 

Vurderingsordningene er utarbeidet med utgangspunkt i: 

Gjeldende rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning 

Gjeldende Lov om universiteter og høgskoler 

Eksamensforskift ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland 

6.1 Forprøver 

I følge eksamensforskrift for Diakonhjemmet Høgskole § 5 punkt 2 kan det stilles krav om 

forkunnskaper som må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen. 

11

Forprøvene vurderes til bestått/ikke bestått 

Vernepleierutdanningen har følgene forprøver i 2. studieår: 

Test i farmakologi og medikamentrekning 

Førstehjelpskurs 

Test i pleieprosedyrer (bl.a. sprøytesetting, sårstell, bt-måling, forflytningsteknikker) 

6.2 Mappevurdering. 

En mappe ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland kan omfatte dokumentasjon for deler av et 

hovedtama, et helt tema eller et studieår. Mappen skal dokumentere den kunnskap og 

kompetanse som fagplanen forutsetter at studenten skal ha utviklet i løpet av et studieår. Med 

unntak av fordypningsoppgave er alle eksamener ved vernepleierutdanninga basert på mapper 

alene, og gjennomføres ved slutten av hvert studieår. 

Mappearbeid brukes som betegnelse på de arbeidene mappen består av. Det er obligatoriske 

arbeider eller det studenten selv må legge inn som støtte for egen læring eller som innspill til 

egen faglig refleksjon. En slik mappe kalles samlemappe. 

En samlemappe dokumenterer ulike læringsaktiviteter. Uten at det er tenkt som en utfyllende 

liste på mulige type sjanger av bidrag nevnes likevel noen eksempler: individuelle arbeider, 

gruppearbeider, kasusoppgaver, drøftingsoppgaver, videoopptak av f.eks. 

kommunikasjonsøvelser, praksisoppgaver, kunnskapsprøver, refleksjon over egen læring, 

medstudenters vurdering m.m. 

Obligatoriske mappeoppgaver bidrar til å 

gi studentene mulighet til å arbeide med innholdet i de fagområder som inngår i ett 

eller flere tema 

gi studentene mulighet for å utvikle kritisk tenkning og samarbeidskompetanse 

gi studentene mulighet til å få vurderinger av faglig arbeid underveis i studiet både fra 

faglærere og medstudenter. Det videre arbeidet med mappebidraget fram til 

innlevering av samlemappe er det opp til studenten selv å avgjøre. 

gi faglærere tilbakemeldinger på hvordan studentene har oppfattet og arbeidet med 

innholdet i fagstoff 

Obligatoriske mappearbeid som skal inngå i samlemappen gjøres kjent for studenten ved 

oppstart av et nytt hovedtema. Samlemappen skal foreligge komplett til fastsatt tidsfrist ved 

slutten av studieåret. Det gjøres da ingen vurdering av mappearbeidene, bare en sjekk på at 

alle de obligatoriske arbeidene er i samlemappa. 

Når samlemappen er godkjent, gjøres det en utvelging av mappearbeid som skal inngå i en 

vurderingsmappe. Leder av utdanninga, i samråd med lærere knyttet til vedkommende 

studieår, bestemmer antall oppgaver fra samlemappen som skal trekkes ut til 

vurderingsmappe. Studenten selv skal alltid velge minst en oppgave til vurderingsmappen. 

Vurderingsmappa legges fram for endelig sensur, og vurderes som helhet. Det gis samlet 

gradert karakter som påføres vitnemålet. Hvert enkelt arbeid i vurderingsmappa må vurderes 

med karakter E eller bedre for at eksamen som helhet skal få godkjent karakter. 

12

For studenter som avbryter studiet, eller deltar i deler av studiet som utvekslingsstudent, kan 

en godkjent samlemappe fra ett eller to hovedtema legges til grunn for formell vurdering og gi 

studenten dokumentasjon for de studiepoeng som er fullført. En slik mappe gis vurderingen 

bestått/ikke bestått. For hovedtema 2 og 8 kan også 10sp enhet danne grunnlag for formell 

vurdering. Praksisperiodene må gjennomføres i sin helhet og i den rekkefølge som fagplanen 

beskriver. Se vedlegg 5. 

Modellen nedenfor illustrerer faser i mappearbeidet (Olga Dysthe 2002) 

6.3 Bacheloroppgave: 

I 3.studieår skal det utarbeides en bacheloroppgave over et selvvalgt tema. Oppgaven inngår i 

tema 9, som totalt har et omfang tilsvarende 20 studiepoeng. Arbeidet med bachleroppgaven 

skal belyse studentenes evne til å vurdere yrkesfaglige problemstillinger og anvende viten fra 

utdanningens kunnskapsområder. Oppgaven utarbeides i gruppe og vurderes ut fra innlevert 

skriftlig materiale og muntlig formidling av arbeidet. Det gis gradert karakter på arbeidet. 

6.4 Praksisstudier 

Hver enkelt praksisperiode vurderes i henhold til 

- høgskolens faglige krav og fastsatte mål for den enkelte praksisperiode 

- arbeidsmessige forhold som fravær, etterrettelighet og ansvar 

- skriftlige arbeidskrav 

Kontaktlærer er den som gir en endelig vurdering om bestått/ikke bestått praksis i nært 

samarbeid med praksisveileder på den enkelte praksisplass. Praksisstudiene dokumenters med 

en studentmappe for praksis. 

Nærmere bestemmelser om vurdering av praktisk dyktighet er angitt i studiehåndbok og som 

vedlegg til fagplanen. 

Oversikt over eksamener og praksis gjennom studiet 

Eksamener og praksis i 1.studieår: 

1. Praksis 

Eksamen Hovedtema 1-3 

Eksamensform sp Vurderings- 

utrykk 

Mappe 

15 

45 

Bestått/ikke 

bestått 

Gradert 

13

Eksamener og praksis i 2.studieår: 

2. Praksis 


Eksamener og praksis 3. studieår 

3. Praksis 


Mappe 

Mappe 

* Hovedtema 9: Bacheloroppgave og 

individuell muntlig eksamen 

20 

Totalt 180 

15 

45 

15 

25 

Bestått/ikke 

bestått 

Gradert 

Bestått/ikke 

bestått 

Gradert 

Gradert 

* Ved desentralisert utdanningstilbud i avd. Haugesund er denne eksamen i 4.studieår. 

6.5 Tilstedeværelse: 

Det er pliktig frammøte ved undervisning der studentens medvirkning er viktig for egen og 

andres læring, eller når det er undervisning i emner som studenten ikke kan erverve seg 

gjennom tilgjengelig faglitteratur. Det gjelder alltid for ferdighetstrening. For å kunne 

framstille seg til eksamen kreves det at studentene har vært tilstede i undervisning som har 

pliktig frammøte. Undervisning med pliktig frammøte gjøres kjent i undervisningsplan for de 

ulike temaene fagplanen er bygd opp av. Fravær fra slik undervisning må tas igjen. Eventuelt 

må denne kunnskapen dokumenteres på annen måte innen det semesteret undervisningen har 

vært avholdt. Faglærer og studieleder avklarer hvordan og når slik undervisning skal tas igjen 

eller dokumenteres. 

Det er 90 % pliktig frammøte i praksis. Skriftlig søknad om forskyving av praksis der 90 % 

ikke kan oppfylles, behandles av studieleder. For obligatorisk undervisning bortsett fra 

praksis, er det 80 % pliktig fremmøte. I emner der all undervisning er obligatorisk vil 

fagplanen gjøre rede for dette. I emner der kun noen forelesninger er gjort obligatorisk, vil 

undervisningsplanen vise dette 

6.6 Studentevaluering 

Evaluering av studiet er en viktig forutsetning for å sikre studiekvalitet og videre utvikling av 

studietilbudet. Tilbakemeldinger fra studentene utgjør en viktig kilde for dette. Slike 

tilbakemeldinger gjennomføres gjennom løpende tilbakemeldinger underveis i studiet og ved 

mer systematisk innhenting av evaluering fra studentene på studieopplegget og eksamen i 

hovedtemaene. En helhetlig sluttevaluering gjøres ved avslutningen av studiet. 

7 Internasjonalisering 

14

Studieopphold i utlandet er faglig og personlig stimulerende. Diakonhjemmet Høgskole 

Rogaland har engasjert seg på ulike felt i internasjonalt samarbeid for å utvikle 

utdanningsmuligheter og tverrkulturell forståelse. 

Diakonhjemmet Høgskole Rogaland har lagt til rette for studentutveksling med Augsburg 

College, Minneapolis i USA og vi har i flere år tatt i mot slovakiske studenter som tar 

vernepleierutdanning. Det arbeides nå med samarbeidsavtaler for studentutveksling med 

andre land, f.eks. Albania. 

Hvert år er det flere studenter som gjennomfører sine praksisstudier i utlandet. Studentene har 

reist til Sør-Afrika, Brasil, USA og de nordiske landene. 

Studenter som søker studieopphold i utlandet skal ha bestått eksamener og praksisstudier før 

utvekslingen. I vurdering av slik søknad skal en sikre at oppholdet kan innpasses i 

studieprogrammet for vernepleierutdanning. 

Høgskolen har utarbeidet nærmere bestemmelser for studier i utlandet. De er å finne i 

studiehåndboka. 

8 Beskrivelser av hovedtemaene 

For alle hovedtemaene blir det utarbeidet en undervisningsplan som nærmere angir tidspunkt 

for gjennomføring av hovedtemaet, timeplan, oppgaver som studentene skal utføre i perioden, 

kjernelitteratur, ressurslitteratur samt tidsfrister. I undervisningsplanen skal det også for hvert 

delemne vises med referanser til hvilken vitenskapelig basis og forskning som undervisning 

og utvalg av pensum bygger på. 

Innføringsuke 

Innføringsuken skal bidra til at studentene blir kjent med studiet og de forventninger som 

knytter seg til studentene når det gjelder læringsformer, ansvar og selvstendighet. Studentene 

skal gjøre seg kjent med hvordan studiet er bygd opp samt hva slags forventninger de stilles 

overfor når det gjelder egeninnsats og arbeidsformer, og hvilke forventninger studentene kan 

stille til ulike undervisningsformer. 

Studentene skal bruke den første uken av studiet til å gjøre seg kjent på skolen og de 

hjelpemidler som brukes rent administrativt og i undervisning. 

Innføringsuken vil bl.a. inneholde 

om høgskolens verdigrunnlag 

innføring i studiets oppbygging og arbeidsformer med særlig vekt på innføring i 

organisering av basisgrupper. 

informasjon om bibliotektjenesten 

opplæring i å gjøre søk på BIBSYS 

arena høgskole – høyskolens bruk og studentenes forpliktelser 

opplæring i bruk av høgskolens e-læringssystem, It’s learning 

omvisning 

8.1 Hovedtema 1: Introduksjon til vernepleierfaglig arbeid 

I dette temaet skal studentene gjøre seg kjent med vernepleierens yrkesrolle og yrkesfelt og få 

en innføring i fagets utvikling. Temaet gir innføring i de ulike fagområdene som 

15

vernepleierutdanningen bygger på og en generell forståelse for viktigheten av bevissthet rundt 

hvilke samhandlings, - og handlingskompetanser som er sentrale i yrkesutøvelsen. 

Temaet gir også en innføring i velferdsstatens utvikling, beslutningsprosesser på kommunalt, 

regionalt og statlig nivå og sosiologiske perspektiv på hvordan mennesker og 

samfunnsforhold gjensidig påvirker hverandre. 

Temaet har emner som er felles med studentene på ergoterapeututdanningen. Formålet med 

fellesundervisningen er å bidra til en felles faglig referanseramme som senere kan kvalifisere 

for tverrfaglig samarbeid innen helse- og sosialtjenesten. Emner som er felles med 

ergoterapiutdanningen er merket med*. 

Mål 

I dette hovedtema skal studentene 

kunne gjengi og beskrive med egne ord kunnskap om yrkesrolle, arbeidsfelt og fagets 

utvikling 

gi eksempler på og vise forståelse for betydningen av aktivitet i miljøarbeid 

vise skriftlig og muntlig kunnskap om de ulike fagområder vernepleierutdanning 

bygger på, vitenskapsteoretiske spørsmål og betydningen av etisk refleksjon i 

yrkesutøvelsen 

forklare kunnskap om velferdsstatens utvikling, forvaltningsstruktur og politiske 

beslutningsprosesser 

presentere og forklare hvordan mennesker og samfunnsforhold gjensidig påvirker 

hverandre 

demonstrere og bli bevisst sin kommunikative kompetanse og refleksjon som grunnlag 

for samarbeid med ulike brukergrupper og pårørende 

Innhold 

1. Introduksjon til vernepleierfaglig arbeid (5 sp). 

Emnet vil gi studentene kjennskap til fagets utvikling og historie og innsikt i 

vernepleierens yrkesrolle og yrkesfelt. Emnet vil også fokusere på aktivitet som 

innfallvinkel til vernepleierfaglig arbeid for å fremme trivsel, velfred og livskvalitet i 

vid forstand. 

2. Fra tanke til handling (5 sp)* 

Emnet har som hovedhensikt å gi studentene en innføring i ulike tenkemåter i 

hovedemner/fag som utdanningene bygger på. Emnet gir en introduksjon til 

vitenskapsteoretiske spørsmål og til forståelse for betydningen av å oppøve etisk 

refleksjon. 

3. Velferdsrett, samfunnsprosesser og struktur (5 sp)* 

Emnet gir en innføring i stats- og kommunalkunnskap og i helse- og sosialpolitikk. 

Emnet integrerer sosiologiske perspektiv på hvordan mennesker og samfunnsforhold 

påvirker gjensidig hverandre og tar opp etiske dilemma i helse og sosialsektor. 

4. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing (5 sp)* 

Emnet setter samhandlingskompetanse i fokus og skal bidra til å oppøve kompetanse 

til å kunne kommunisere med ulike kommunikasjonsvansker. Emnet vil gi en generell 

innføring i kommunikasjonsteori men i stor grad legge vekt på trening og 

bevisstgjøring av studentens kommunikasjonsferdigheter. 

Vurderingsform 

16

Undervisningsplan for dette hovedtema beskriver ett eller flere obligatoriske mappebidrag 

som skal inngå i samlemappen. Samlemappen skal foreligge komplett til fastsatt frist. Når 

samlemappen er godkjent gjøres det en utvelgelse av mappearbeid som skal inngå i en 

vurderingsmappe. Vurderingsmappen legges fram for endelig sensur. Alle mappebidragene i 

vurderingsmappen må være vurdert til bestått for at vurderingsmappen i sin helhet skal få 

godkjent karakter. Se del 6.2 om mappevurdering. 

All undervisning på dette hovedtemaet er obligatorisk. 

8.2 Hovedtema 2: Utvikling og samspill 

Dette temaet tar opp ulike faglige innfallvinkler til å forstå utvikling og samspill. Temaet vil 

bli belyst både gjennom helsefaglige emner, utviklingspsykologi, sosialpsykologi og 

gruppepsykologi. 

Vernepleierstudentene utdannes til miljøarbeid som utøves i samarbeid med personer med 

funksjonsvansker av psykisk, fysisk og sosial karakter. Utfordringer knyttet til mennesker 

med utviklingshemming står sentralt. 

Ofte vil vernepleierens målgruppe være personer som i mindre grad enn andre er i stand til å 

utrykke sine ønsker og behov verbalt. Det å ha kunnskap om normalutvikling danner en viktig 

forutsetning til å forstå og tolke atferd. Dette temaet har fokus på normalutvikling men 

samtidig gis studentene en innføring i ulike funksjonsvansker og hvordan dette kan påvirke 

samspill. Emnene i dette temaet utgjør basiskunnskap for vernepleierens arbeid både når det 

gjelder kartlegging, analyse og tilrettelegging av fysisk og sosialt miljø for å stimulere til 

utvikling. 

Temaet tar sikte på å gi studentene basiskunnskaper både når det gjelder helsefaglige emner i 

vernepleierutdanningen og generell utviklingspsykologisk forståelse av utvikling. Det 

innebærer at vurderingsformene i dette hovedtema skal sikre at studentene kan dokumentere 

tilstrekkelig kunnskapsnivå i de enkelte fag og evner å anvende kunnskap til å belyse kasus. 

Mål 

I dette hovedtemaet skal studentene 

kunne gjengi og beskrive med egne ord kunnskap om kroppens oppbygging, utvikling 

og funksjon i et livsløpsperspektiv 

presentere kunnskap om ulike funksjonsvansker og forklare hvordan 

funksjonshemming virker inn på individets utviklingsforløp 

muntlig og skriftlig redegjøre for utviklingspsykologiske teorier 

kunne forklare samspill og samspillvansker ut fra ulike kunnskapskilder 

gjøre seg erfaring fra arbeid i grupper og kunne forklare disse erfaringene i lys av 

kunnskap om grupper og gruppeprosesser 

Innhold 

1. Grunnleggende helsefagforståelse (5 sp) 

Emnet gir innføring i kroppens oppbygning og funksjon i et livsløpsperspektiv og 

setter helsefremmende arbeid på et individnivå i fokus. Emnet gir innføring i fag som 

anatomi, fysiologi og gerontologi. 

2. Ulike funksjonsvansker (5 sp) 

Dette emnet skal gi kunnskap om funksjonshemminger og hvordan funksjonshemming 

17

kan påvirke individets utviklingsforløp. Emnet setter fokus på funksjonshemminger 

som: utviklingshemming, autisme, fysisk funksjonshemming, sansehandikap og 

sammensatte funksjonshemminger. 

3. Utviklingspsykologi (5 sp) 

Emnet gir innføring i utviklingspsykologiske modeller og teorier som et grunnlag til å 

forstå motorisk, kognitiv, personlig, emosjonell og sosial utvikling i et 

livsløpsperspektiv. 

4. Sosialpsykologi/gruppepsykologi (5 sp) 

Emnet tar opp begreper som sosial interaksjon, holdninger og kontroll som grunnlag 

til å forstå mellommenneskelig samspill. Kunnskap om gruppedynamikk og øvelser i 

ledelse av grupper vil være en del av dette emnet. 







godkjent karakter. Se punkt 6.2 om mappevurdering. 

Delemne 1 og 2 eller delemne 3 og 4 kan utgjøre to 10sp enheter. Mappebidrag fra disse 10 sp 

enhetene kan danne grunnlag for formell vurdering for studenter som ikke kan fullføre 

hovedtemaet eller for studenter som tar deler av studiet som utvekslingsstudenter. Se om 

mappevurdering i punkt 6.2 


8.3 Hovedtema 3: Praksis i ulike tiltak for mennesker med utviklingshemming 

Praksisperioden skal først og fremst gi studentene erfaring fra arbeid i ulike tiltak for 

mennesker med utviklingshemming, autisme eller sammensatte funksjonshemminger. 

Personer med utviklingshemming er en brukergruppe som var utgangspunkt for oppretting av 

vernepleierutdanning. Hovedtema 1 har gitt studentene innsikt i vernepleierens yrkesfunksjon/ 

rolle og fagets utvikling. Mennesker med utviklingshemming er fortsatt en sentral målgruppe 

for vernepleierfaglig arbeid, derfor er praksis med personer med utviklingshemming valgt 

som 1.års praksis. 

Hovedtema 1 og 2 gir basiskunnskap til å kunne reflektere og forstå en brukers situasjon både 

i et samfunnsperspektiv og individperspektiv. Studenten skal ta utgangspunkt i denne 

basiskunnskapen og utføre ulike typer kartleggingsarbeid. 

Som et grunnlag for studentenes kartleggingsarbeid i praksis skal studentene, før de går ut i 

praksis, ha en innføring i kartlegging og observasjon i vernepleierfaglig arbeid. Studentene 

skal derfor bli kjent med vernepleierens arbeidsmodell med fokus på kartleggingsfasen. 

Særlig vil samtale som kartleggingsmetode i møte med andre være sentral, men også andre 

kartleggingsverktøy som kan gi både kvalitativ og kvantitativ informasjon som grunnlag for 

vernepleierfaglig arbeid. 

Som forberedelse til praksis skal studentene skriftliggjøre individuelle mål for 

praksisperioden og gjennomføre en veiledningssamtale med en kontaktlærer fra skolen. 

Samtalen skal fokusere på studentens framtidige rolle som profesjonell helsearbeider. 

18

Stikkord for samtalen er: yrkesspesifikke ferdigheter, teoretisk kunnskap og personlig 

kompetanse. 

Praksisplass for denne praksisperioden kan være i hjemmebaserte tjenester, dagsentertilbud, 

barnehage, skole og SFO, kultur og fritidstilbud. 

Etterarbeidet skal omhandle studentens egenevaluering av praksisperioden, utveksling av 

praksiserfaringer med resten av studentkullet og en oppsummeringssamtale med kontaktlærer. 

Samtalen skal ta utgangspunkt i individuelle mål for perioden. 

Mål 

I dette hovedtemaet skal studentene 

Skaffe seg erfaringer fra arbeid med mennesker med utviklingshemming, autisme og 

sammensatte funksjonshemminger 

vise kunnskap om funksjonshemming og de utfordringer og problemstillinger en 

møter i arbeid med dem 

tilegne seg kunnskap om kartlegging som verktøy i vernepleierfaglig arbeid 

demonstrere begynnende ferdigheter i bruk av kartleggingsverktøy 

reflektere over møte med personer som har en funksjonshemming både med tanke på 

egne reaksjoner og forstå andres reaksjoner 

Innhold 

1. Kartlegging og observasjon (5 sp) 

Dette emnet skal gi studentene en generell innføring i vernepleierens arbeidsmodell 

med fokus på kartleggingsfasen. Studentene skal få kunnskap om kartlegging som 

grunnlag for vernepleierfaglig arbeid og utvikle ferdigheter i å gjennomføre 

kartleggingsarbeider. Emnet vil gi innføring i bruk av ulike kartleggingsredskaper, 

feilkilder, etiske aspekter og lovverk knyttet til data; innsamling, oppbevaring, sletting 

og publisering 

2. Praksis i ulike tiltak for mennesker med utviklingshemming (15 sp) 

Praksisperioden omfatter både forarbeid til praksis, gjennomføring av praksis ved de 

ulike praksisplassene og etterarbeid. 


Vurdering av praktisk dyktighet som innbærer fokus på både samhandlings-, og 

handlingskompetanse. Se vedlegg 6. 

I undervisningsplan for praksisperioden er det nærmere konkretisert hvilke ferdigheter det 

forventes at studenten skal utvikle i perioden og en nærmere beskrivelse av de skriftlige 

arbeidsoppgavene som inngår i praksisperioden. Studentene skal både utføre et 

kartleggingsarbeid og skrive et refleksjonsnotat. Disse skriftlige arbeidene skal ta 

utgangspunkt i de erfaringer studenten har gjort seg i møte med brukere i praksisperioden. 

Studentens kartleggingsarbeid og refleksjonsnotat inngår i den totale vurdering av praktisk 

dyktighet. 

Praksis avrundes med en oppsummeringssamtale med kontaktlærer. 


19

8.4 Hovedtema 4: Somatisk og psykisk helsearbeid 

I dette hovedtemaet skal studentne kunne gjengi, forklare og til dels anvende og drøfte 

hvordan faktorer i omgivelsene påvirker mennesket både fysisk, psykisk og sosialt. Innholdet 

i hovedtemaet er satt sammen av juridiske emner, sosiologiske og sosialantropologiske 

perspektiv og helsefaglige emner. 

De juridiske emner gir kunnskap om lover og regler som gjelder for tjenesteyting i helse- og 

sosialsektoren, herunder reguleringer som gjelder helse og sosialpersonell. Særlig fokuseres 

det på prinsipper om rettsikkerhet. 

Sosiologiske og sosialantropologisk perspektiv er særlig knyttet til makt og 

rettighetsproblematikk. 

De helsefaglige temaene i dette hovedtema bidrar til kunnskap om og ferdigheter i pleie og 

omsorg samt i psykisk helsearbeid. 

Mål 

I dette hovedtemaet skal studentene tilegne seg 

kunnskap om hvordan mennesker og samfunnsforhold påvirker hverandre gjensidig 

kunnskap om lovreguleringer som gjelder helsepersonell, rettsikkerhet, 

samtykkekompetanse, rettslig handleevne, vergemål og velferdsrettslige regler 

inngående kunnskap til regler for begrensing om bruk av tvang og makt 

kunnskap om og ferdigheter i pleie og omsorgsarbeid 

kunnskap om sykdom, farmakologi, medikamenthåndtering og hygiene 

kunskap om førstehjelp 

kunnskap om psykisk lidelser og ulike former for forebygging, behandling og 

rehabilitering. 

kunnskap om risikofaktorer 

kunnskap om teoretiske perspektiv på mestring 

Innhold 

1. Makt og rettigheter (5 sp) 

Emnet gir kunnskap om sosiologiske og sosialantropologiske perspektiver knyttet til 

makt og rettighetsproblematikk. Emnet gir også kunnskap om lover og regler som 

gjelder i helse og sosialsektoren, herunder reguleringer som gjelder helse og 

sosialpersonell og forhold knyttet til autorisasjon. Andre stikkord er: prinsipper om 

rettsikkerhet, samtykkekompetanse, rettslig handleevne, vergemål og andre sentrale 

velferdsrettslige regler. 

2. Somatisk helsearbeid (10 sp) 

Emnet gir kunnskap om, i tillegg til ferdigheter i å identifisere, vurdere og 

imøtekomme pleie og omsorgsbehov, veilede og iverksette individuelle tiltak innen 

helsefremmende arbeid og utføre førstehjelp. Stikkord for innhold i emnet er: 

sykdomslære, farmakologi og medikamenthåndtering, mikrobiologi, ernæring, pleie 

og omsorg, hygieniske prinsipp og førstehjelp. 

3. Psykisk helsearbeid (5stp) 

Emnet gir kunnskap om psykiske lidelser og ulike former for forebygging, behandling 

og rehabilitering. Emnet omfatter også kunnskap om risikofaktorer og mestring. 

Stikkord for innhold i dette emnet er: kriser, psykiatri, rus, demens og psykofarmaka. 

20








Forprøver 

I dette hovedtema er det 2 forprøver: 

Test i farmakologi og medikamentrekning 

Test i pleieprosedyrer (bl.a. sårstell, sprøytesetting. bt-måling, forflytningsteknikk og 

førstehjelp) 

Forprøvene inngår som obligatoriske mappearbeid dette studieåret og må være vurdert til 

bestått for å legges inn i samlemappen. 

8.5 Hovedtema 5: Helsefaglig praksis 

Temaet starter med fokus på ideologi og etisk refleksjon i vernepleierfaglig arbeid og skal 

bidra til å oppøve evne til refleksjon over handlingsvalg. 

Helsefaglig praksis skal gi studentene erfaring fra arbeid i ulike tjenestetilbud innen pleie, 

omsorg, demensomsorg og/eller psykisk helsevern. Studenten skal få kjennskap til tiltak 

innen pleie, omsorg og rehabilitering, kjennskap til enkeltpersoners pleie og hjelpebehov og 

lære å utvikle tiltak i forhold til disse. 

Studenten skal i praksisperiodene også utvikle bevissthet om betydningen av verdivalg og 

livssyn i møte med andre. Studenten skal utfordres på hvilken måte en kan møte trosspørsmål 

i rollen som profesjonell helse- og sosialarbeider. 

I forberedelsen til praksisperiodene utarbeider studenten individuelle mål for praksisperioden. 

I forberedelsene inngår også en samtale med en lærer fra høgskolen. Samtalen fokuserer på 

studentens framtidige rolle som profesjonell helsearbeider. Stikkord for samtalen er: 

yrkesspesifikke ferdigheter, teoretisk kunnskap og personlig kompetanse. 

Praksis avsluttes med en samtale med kontaktlærer. Samtalen skal bidra til å oppsummere og 

sammenfatte studentens erfaringer og læring i perioden. 

Mål 


kjennskap til tilbud innen pleie, omsorg og rehabilitering 

praktisk erfaring med pleie- og omsorgsoppgaver, inklusiv medikamenthåndtering 

kjennskap til enkeltpersoners pleie- og hjelpebehov, og lære å utvikle tiltak i forhold 

til disse 

kunnskap og ferdigheter i samhandling med mennesker med psykiske lidelser eller 

demens 

evne til å kommunisere og handle etisk forsvarlig sammen med brukere, pårørende og 

i nærmiljøet ellers 

bevissthet om betydning av verdivalg og livssyn i møte med andre 

21

erfaring fra å identifisere forhold i miljøet/rammebetingelsene som kan påskynde eller 

redusere behovet for hjelpetiltak 

Innhold 

1. Ideologi og etisk refleksjon i yrkesutøvelsen (5 sp) 

Emnet skal utvikle forståelse for sammenhenger mellom ideologier og hvordan tilbud 

og tiltak utformes. Emnet skal styrke etisk bevissthet og fagkritisk holdning. Stikkord 

for innhold i dette emnet er: etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og 

livssyn, menneskerettigheter, etiske dilemma i helse- og sosialsektor med trening i 

etisk refleksjon samt yrkesetiske verdier og prinsipper. 

2. Helsefaglig praksis (15stp) 

Praksisplasser for denne perioden vil i hovedsak være i tjenestetilbud innen pleie og 

omsorg, demensomsorg og psykisk helsevern. 

I praksisperioden øver studenten på aktuelle yrkesspesifikke ferdigheter innen pleie og 

omsorg og oppøver samhandlingskompetanse i møte med personer som har ulike 

hjelpebehov. 

Perioden skal også ha et fokus på betydning av kunnskap om verdivalg og livssyn i 

møte med andre. Det skal komme til uttrykk både gjennom individuelle læremål for 

perioden og i de skriftlige arbeidskrav som stilles til studenten i perioden. 


Vurdering av praktisk dyktighet som innbærer fokus på både samhandlings- og 


I undervisningsplan for praksisperioden er det nærmere konkretisert hvilke ferdigheter som 

det forventes at studenten skal utvikle i perioden og en beskrivelse av skriftlige 

arbeidsoppgaver som inngår i praksisperioden. 


8.6 Hovedtema 6: Læring og utvikling 

Temaet skal gi kompetanse til å kunne kartlegge, beskrive og analysere forholdet mellom 

individ og omgivelser samt planlegge og gjennomføre tiltak for å fremme utvikling og bidra 

til god livskvalitet. Sentralt i dette hovedteamet står rolleforståelse og samspillskunnskap, 

kunnskap om utstøtingsmekanismer og metoder for å motvirke disse. 

Temaet skal også bidra til at studenten får kunnskap om ulike teoretiske retninger i faget 

pedagogikk og bruk av ulike pedagogiske virkemiddel for å tilrettelegge for læring. Temaet 

skal bidra til kunnskap om læring og utvikling, atferds- og ferdighetstrening og velferdsarbeid 

gjennom arbeid med grupper og nettverk. 

Temaet skal også gi kompetanse for å tilrettelegge fritids- og kulturaktiviteter. I temaet inngår 

også kompetanse for å arbeide med personlig utfoldelse, individuell ressursutvikling og 

oppøvelse av sosiale ferdigheter 

Mål: 


22

kunnskap om læring, læringsteorier og pedagogiske virkemiddel for å fremme læring 

og utvikling 

kunnskap om utstøtingsmekanismer og metoder for å motvirke disse 

kunnskap om hvordan kommunikasjon-, språk- og daglivets ferdigheter påvirker 

livskvalitet og hvordan tilrettlegge for å utvikle disse ferdighetene 

kunnskap om sosialt nettverksarbeid og trening av sosial kompetanse 

ferdigheter i å tilrettelegge for aktivitet som kan bidra til personlig utfoldelse gjennom 

deltagelse i fritids- og kulturaktiviteter 

inngående kunnskap om bruk av vernepleieres arbeidsmodell for å planlegge, 

gjennomføre og evaluere vernepleierfaglig arbeid 

Innhold 

1. Læring og læringsteorier (5 sp) 

Temaet skal gi kunnskap om læring, om pedagogiske virkemiddel for å legge til rette 

for læring og kunnskap om ulike læringsteorier. I temaet inngår også kunnskap om 

ulike utstøtingsmekanismer i samfunnet og metoder for å motvirke disse. Sentralt i 

dette står rolleforståelse og samspillkunnskap. 

2. Atferds- og ferdighetstrening (10 sp) 

Temaet skal gi kompetanse til å kunne kartlegge, beskrive og analysere forholdet 

mellom individ og omgivelser, planlegge og gjennomføre tiltak for å fremme utvikling 

og bidra til god livskvalitet. Det innbærer vektlegging av kommunikasjon, språk og 

begrepslæring samt opplæring av dagliglivets ferdigheter. Temaet omfatter kunnskap 

om metodisk arbeid og kvalitetssikring av arbeidet gjennom skriftlig dokumentasjon. 

3. Velferdsarbeid gjennom arbeid med grupper og nettverk (5 sp) 

Temaet skal gi kunnskap om sosialt nettverksarbeid og kompetanse i å bruke 

arbeidsmetoder som kan bidra til å opprettholde eller bedre levekår og livskvalitet for 

utsatte grupper i samfunnet. 

Temaet skal også gi kompetanse for å tilrettelegge fritids- og kulturaktiviteter. I 

temaet inngår også kompetanse for å arbeide med personlig utfoldelse, individuell 

ressursutvikling og oppøvelse av sosiale ferdigheter. 

Temaet omfatter kunnskap om metodisk arbeid og kvalitetssikring av arbeidet 

gjennom skriftlig dokumentasjon. 








8.7 Hovedtema 7: Metodisk miljøarbeid 

Hovedtemaet bygger på kunnskap både fra sosiologi, sosialantropologi og jus koblet til 

praktisk erfaring fra metodisk miljøarbeid. 

De juridiske emnene tar for seg sentrale velferdsrettslige regler og spesielt regler for 

begrensning av bruk av tvang og makt og brukerrettigheter. Deler av disse temaene er en 

23

videreføring i hovedtema 4. Kunnskap om tiltak basert på frivillig deltagelse fra brukere 

vektlegges. 

Målsetting for praksisperioden er å utvikle kompetanse i metodisk miljøarbeid. Kunnskap om 

alle faser i vernepleierens arbeidsmodell er fokus for arbeidsoppgavene i praksis. Sentralt står 

dokumentasjon og kvalitetssikring av vernepleierfaglig arbeid gjennom skriftlig 

dokumentasjon. 

I forberedelsen til praksisperiodene utarbeider studenten individuelle mål for praksisperioden. 

I forberedelsen inngår også en samtale med en lærer fra høgskolen. Samtalen fokuserer på 

studentens framtidige rolle som profesjonell helsearbeider. Stikkord for samtalen er: 

yrkesspesifikke ferdigheter, teoretisk kunnskap og personlig kompetanse 

Praksis avsluttes med en samtale med kontaktlærer. Samtalen skal bidra til å oppsummere og 

sammenfatte studentens erfaringer og læring i perioden. 

Mål 


kunnskap om perspektiv på hvordan mennesker og samfunnsforhold påvirker 

hverandre gjensidig 

kunnskap om lovreguleringer som gjelder helsepersonell, rettsikkerhet, 

samtykkekompetanse, rettslig handleevne, vergemål og velferdsrettslige regler 

inngående kunnskap til regler for begrensing om bruk av tvang og makt 

praktisk kunnskap om bruk av alle faser i vernepleierens arbeidsmodell 

Videre skal studentene 

utarbeide og delta i gjennomføring av individuelle planer sammen med brukere og 

andre yrkesgrupper 

skriftlig dokumentere målrettet metodisk miljøarbeid 

Innhold 

1. Makt og rettigheter (5 sp) 

Temaet bygger videre på deler i hovedtema 2. Særlig tema som rettsikkerhet, 

samtykkekompetanse, rettslig handleevne, vergemål og andre sentrale velferdsrettslige 

regler. Temaet skal bidra til å øke kunnskap om reglene for begrensinger av bruk av 

tvang spesielt. Kunnskap om tiltak basert på frivillig deltagelse fra brukers side skal 

vektlegges. 

2. Praksis i metodisk miljøarbeid (15 sp) 

Praksisperioden har fokus på utfordringer i alle faser av metodisk miljøarbeid. 

Miljøarbeid utøves i nær tilknytning til brukerens daglige miljø. En vurdering av 

faglige mål og metoder må gjøres innen rammen av den enkeltes personlige frihet, 

integritet og livssituasjon. 

Tilrettelegging av miljøbetingelser er en viktig innfallsvinkel i miljøarbeid. 

Oppmerksomhet mot rammefaktorer er derfor sentralt. Det kan innebære synliggjøring 

av behov for tjenester, bevisstgjøring av hvilken rolle vernepleieren har som pådriver 

overfor etater og myndigheter og gjennomføring av forsvarlig saksbehandling. 

24

Hvilket praksisfelt praksisperioden skal avvikles i bestemmes ut fra hvilke 

praksisplasser høgskolen har avtale med og studentens lærebehov og ønsker. 

Eksempler på aktuelle praksisarenaer er: hjemmetjenester, sosialtjeneste, psykisk 

helsevern, rusomsorg, barnehage-skole eller skole-fritidstilbud, kompetansesentra, 

rehabilitering/habiliteringstjeneste, kommunale arbeids- eller aktivitetstiltak, 

arbeidsmarkedstiltak. 

Skriftlige arbeidsoppgaver i praksis skal gi øvelse i å dokumentere og kvalitetssikre 

vernepleierfaglig tiltak på individ- eller systemnivå. 

Som forberedelse til praksis skal studentene skriftliggjøre individuelle mål for 

praksisperioden og gjennomføre en veiledningssamtale med en kontaktlærer fra 

skolen. Samtalen skal fokusere på studentens framtidige rolle som profesjonell 

helsearbeider. Stikkord for samtalen er: yrkesspesifikke ferdigheter, teoretisk 

kunnskap og personlig kompetanse. 

Etterarbeidet skal omhandle studentens egenevaluering av praksisperioden, utveksling 

av praksiserfaringer med resten av studentkullet og en oppsummeringssamtale med 

kontaktlærer. Samtalen skal ta utgangspunkt i individuelle mål for perioden. 

Vurderingsformer 

Vurdering av praktisk dyktighet som innbærer fokus på både samhandlings- og 


I egen plan for praksisperioden er det nærmere konkretisert hvilke ferdigheter det forventes at 

studenten skal utvikle i perioden og en beskrivelse av skriftlige arbeidsoppgaver som inngår i 

praksisperioden. 


8.8 Hovedtema 8: Forvaltning og organisasjon 

Hovedtema inneholder emner som skal bidra til å belyse hvordan samfunnsmessige rammer, 

strukturer og prosesser påvirker brukers livssituasjon. Studentene vil bli utfordret på hvordan 

de som vernepleiere kan fungere som premissleverandører for beslutninger i hjelpeapparatet 

lokalt og på overordnet politisk plan. 

Temaet gir også en videreføring av nettverksteori fra hovedtema og fokuserer nå særlig på 

samarbeid mellom frivillige hjelpere og profesjonelle. 

Temaet skal også bidra til å gi studentene kunnskap om prinsipper og regler i alminnelig 

forvaltningsrett og praktisk saksbehandling og brukerrettigheter. 

Mål 


kunnskap om hvordan forvaltnings og politisk beslutningssystem fungerer og hvilke 

rammebetingelser disse gir for vernepleiefaglig arbeid 

ferdigheter innen saksbehandling 

kunnskap om kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling 

25

kunnskap om mobilisering og samarbeid av frivillige hjelpere i praktisk 

nettverksarbeid 

kunnskap om nettverksarbeid på lokalsamfunnsnivå 

kunnskap om organisering og tilrettelegging av ulike aktivitets- og kulturtilbud 

ferdigheter i kommunikasjon og konfliktløsing 

Innhold 

1. Virkelighetsforståelser, rammebetingelser og prosesser (10 sp) 

I dette tema inngår: teorier om organisasjon og ledelse, kunnskap om prosesser i 

utviklings- og endringsarbeid. Studentene skal også utvikle ferdigheter i 

saksbehandling og få kunnskap om kvalitetssikring av vernepleierfaglig arbeid på 

organisasjonsnivå. 

2. Arbeid med grupper og nettverk. (10 sp) 

Temaet er en videreføring velferdsarbeid gjennom grupper og nettverk i hovedtema 6. 

Det fokuseres nå mer på nettverksteori og nettverksintervensjon på lokalsamfunnsnivå. 

Tema her er mobilisering og samarbeid mellom frivillige hjelpere i praktisk 

nettverksarbeid. Temaet tar opp hvordan arbeide med endringsarbeid i familier, 

nærmiljø og lokalsamfunn. I dette inngår kunnskap om tverrfaglig samarbeid og 

kommunikasjon i grupper og organisasjoner, kommunikasjon og konfliktløsing. 








Mappebidrag fra hver av de to 10 sp enhetene kan danne grunnlag for formell vurdering for 

studenter som ikke kan fullføre hovedtemaet eller for studenter som tar deler av studiet som 

utvekslingsstudenter. Se om mappevurdering i punkt 6.2 

8.9 Hovedtema 9: Utviklings- og endringsarbeid innen vernepleierens arbeidsfelt. 

Målet for dette hovedtema er faglig fordypning innen for et valgfritt tema som har relevans til 

vernepleierfaglig arbeid. Arbeidet skal gi forståelse for betydningen av utviklings- og 

endringsarbeid innen vernepleierens arbeidsfelt. 

Arbeidet med selvvalgt fordypningstema skal munne ut i en bacheloroppgave. 

Bacheloroppgaven skrives i gruppe og skal være relatert til problemstillinger fra praksisfeltet. 

Gruppene får oppnevnt en veileder. 

Studentene skal i perioden vise at de kan arbeide systematisk og selvstendig i å velge ut og 

bearbeide områder innen vernepleierens arbeidsfelt. Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven 

skal studentene få erfaring fra og utvikle forståelse for betydningen av teori- og 

metodeutvikling, og opparbeide et analytisk forhold til teori og praksis. Arbeidet med 

bacheloroppgaven skal bidra til å utvikle en konstruktiv fagkritisk holdning. 

Det er satt av 3 uker til hospitering i et praksisfelt som studenten ønsker å fordype seg i. 

Denne perioden i praksisfeltet kan gjerne gjennomføres ved en praksisplass som studenten har 

26

vært tidligere. Tiden i praksis kan nyttes til å drøfte tema og utforme problemstilling for 

bacheloroppgave og nytte tiden til å innhente datagrunnlag for det videre arbeidet. 

I perioden vil det også bli gitt forelesninger i tema som vitenskapsteori, forskningsmetodikk 

og fagkritikk. 

Mål 

I dette hovedtemaet skal studenten 

lære om og gjøre bruk av forskningsmetodiske verktøy 

øves i selvstendig arbeid, systematisk tenkning, faglig fordypning og sakelig vurdering 

få trening i å bruke kildestoff og oppøve evnen til skriftlig framstilling og 

dokumentasjon 

vise evne til å ha et analytisk forhold mellom teori og praksis 

legge til rette for og gjennomføre praksisstudier i forbindelse med fordypningstema 

få trening i å stille spørsmål som utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger 

vise en konstruktiv og kritisk fagutøvelse og settes i stand til å kunne dokumentere 

effekten av egne tiltak 

vise ferdigheter i muntlig formidling 

Innhold 

1. Bacheloroppgave (16 sp) 

Studentene arbeider med vitenskapsteoretiske betraktninger på fagkomponenter i 

utdanningen. De skal også arbeide med forskningsmetode; metoder for innhenting og 

bearbeiding av data, fagkritikk og forskningsetikk. I løpet av tema skal studentene 

skrive en bacheloroppgave. Arbeidet skal gjøres i gruppe og munne ut i et skriftlig 

dokument. I tillegg skal studenten framføre en muntlig formidling av arbeidet sitt. 

2. Studentorganisert hospitering i et praksisfelt (4 sp) 

Studenten planlegger, gjennomfører og evaluerer selv praksisstudier i tilknytning til 

sitt valgte fordypningsområde. Studenten må sørge for at praksisstudiet kan 

godkjennes av høgskolen og at det er utformet mål og innhold for oppholdet ved 

praksisplassen i samsvar med retningslinjene for dette. Retningslinjer for praksis er 

beskrevet i studiehåndbok. 

Vurderingsformer 

Vurdering av bacheloroppgaven baserer seg både på vurdering av det skriftlige produkt og 

individuell muntlig eksamen. Arbeidet med bacheloroppgaven skal skje i gruppe, mens 

muntlig høring er individuell. Muntlig høring tar utgangspunkt i oppgaven. 

Både muntlig og skriftlig eksamen må være bestått for at eksamen som helhet skal være 

bestått. Den muntlige eksamen kan ikke justere endelig karakter opp eller ned mer enn en 

karakter. 

27

9 Kilder 

Rammeplan for vernepleierutdanning. Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004 

LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler 

Rundskriv F-10-05: Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler 

Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering 

av institusjoner i norsk høyere utdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, 2006 

Eksamensforskrift ved Diakonhjemmet Høgskole 

Olga Dysthe: Ulike teoriperspektiv på kunnskap og læring. Bedre Skole, 3/99 

Olga Dysthe: Mapper som lærings- og vurderingsform, Uniped 2/2002 

Olga Dysthe og Knut Steinar Engelsen (red): Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver 

og erfaringer. Abstrakt forlag, 2003 

Roar C. Pettersen: Kvalitetslæring i høgere utdanning. Innføring i problembasert- og 

praksisbasert didaktikk. Universitetsforlaget 2005 

Inger Taasen, Anton Havnes,Per Lauås : Mappevurdering – av og for læring. Med eksempler 

fra helse og sosialfag. Gyldendal Akademisk 2004 

Fagplan for bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør Trøndelag, 

Høgskolen i Agder, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Harstad 

Fagplan 2000, avdeling for sykepleierutdanning Diakonhjemmet Høgskole, revidert 2002 

Fagplan for avdeling for sosionomutdanning ved Diakonhkemmet Høgskole, revidert 2003 

10. Vedlegg 

1. Skjematisk oversikt over hovedtemaer og delemner i fagplan for bachelor i vernepleie 

2. Tabell for studiepoengfordeling på vernepleierutdanningen. 

3. Studiepoengfordeling spesifisert på de ulike hovedtemaer og delemner i fagplan for 

bachelor i vernepleie. 

4. Studiepoengfordeling spesifisert på de ulike hovedtemaer og delemner i fagplan for 

bachelor i vernepleie, deltidsutdanning over 4 år 

5. Skjematisk oversikt over stuidepoengivende enheter 

6. Skjema for vurdering av praktisk dyktighet 

28

Vedlegg 1 

Skjematisk oversikt over hovedtemaer og delemner i fagplan for 

bachelor i vernepleie. 

Første 

studieår 

(60 sp) 

Andre 

studieår 

(60 sp) 

Tredje 

studieår 

(60 sp) 

Introduksjon til studiet 

(20 sp) 

Delemner: 

Introduksjon til studiet 

(5 sp) 

Fra tanke til handling 

(5 sp) 

Velferdsrett, 

samfunnsprosesser og 

strukturer (5 sp) 

Kommunikasjon, 

samhandling og 

konfliktløsing (5 sp) 

Somatisk og psykisk 

helsearbeid (20 sp) 

Delemner: 

Makt og rettigheter (5 

sp) 

Somatisk helsearbeid 

(10 sp) 

Psykisk helsearbeid (5 

sp) 

3. praksis (20 sp) 

Delemner: 

Makt og rettigheter (5 

sp) 

Praksis i metodisk 

miljøarbeid (15 sp) 

Hovedtema og delemner 


(20 sp) 

Delemner: 

Grunnleggende 

helsefagforståelse (5 

sp) 

Ulike 

funksjonsvansker (5 

sp) 

Utviklingspsykologi 

(5 sp) 

Sosialpsykologi / 

gruppepsykologi (5 

sp) 

2. Praksis (20 sp) 

Delemner: 

Ideologi og etisk 

refleksjon i 

yrkesutøvelsen (5stp) 

Helsefaglig praksis 

(15 sp) 

Forvaltning og 

organisasjon (20 sp) 

Delemner: 

Virkelighetsforståelser 

, rammebetingelser og 

prosesser (10 sp) 

Arbeid med grupper 

og nettverk (10 sp) 

Praksis (20 sp) 

Delemner: 

Kartlegging og 

observasjon (5 sp) 

Praksis i ulike tiltak 

for mennesker med 

psykisk 

utviklingshemming (5 

sp) 

Læring og utvikling (20 

sp) 

Delemner: 

Læring og 

læringsteorier (5 sp) 

Atferds- og 

ferdighetstrening (10 

sp) 

Velferdsarbeid 

gjennom arbeid med 

grupper og nettverk (5 

sp) 


endringsarbeid innen 

miljøarbeid (20 sp) 

Delemner: 

Bacheloroppgaven (16 

sp) 

Studentorganisert 

hospitering i et 

praksisfelt (4 sp) 

29

Vedlegg 2 

Hovedemner og 

delemner i 

rammeplanen 

STUDIEPOENGFORDELING PÅ VERNEPLEIERUTDANNINGEN 

Antall 

studiepoeng 

i 

rammeplanen 

Studiepoeng til 

praksis/ferd.trening 


teoriundervisning 

1. Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner (42 studiepoeng totalt) 

A. Stats og 

kommunalkunnskap, 

helse og sosial 

politikk * 

B. sosiologi og 

9 av 12 er felles* 4* 

6 av 7,2 er felles* 0,8 

sosialantropologi 12** 

4 

7,2 

0,8 

C. jus 

D. vitenskapsteori 

12 4 7,2 0,8 

og 

forskningsmetode * 

6 er felles* 2* 

3,6 er felles* 

0,4 

2. Psykologiske og pedagogiske emner (24 studiepoeng totalt) 

A. Generell-, 

utviklings og 

sosialpsykologi 

B. Generell 

12** 

4 

7,2 

0,8 

pedagogikk og 

sosialpedagogikk 

12** 

4 

7,2 

0,8 

3. Helsefaglige emner (45 studiepoeng totalt) 

A. Medisinske og 

naturvitenskapelige 

emner 

20** 

6,7 

12,1 

1,3 

B. Pleie og omsorg 15 5 9 1 

C. Psykisk 

helsearbeid 10 

3,3 

6 

0,7 

4. Miljøarbeid og habiliterings og rehabiliteringsarbeid (69 studiepoeng 

totalt) 

A. Fagets utvikling, 

ideologi, etikk og 

yrkesrolle * 

B. Ferdighets- og 


6 av 9 er felles* 1 

atferdslæring 18 

6 

10,8 

1,2 

C. Velferdsarbeid 12 4 7,2 0,8 

D. Arbeid med 

grupper, 

organisasjoner og 

nettverk. 

9** 

E. Kommunikasjon, 

samhandling og 

konfliktløsing * 


Antall studiepoeng totalt til praksis = 60,9 

Antall studiepoeng totalt til teoriundervisning = 108,1 

Antall studiepoeng totalt til fordypningsoppgave = 12 

3 

5,4 

4 av 9 er felles* 


fordypningsoppgave 

* emnene som inngår i fellesinnholdsdel for helse og sosialfagutdanninger 

** forslag til emner som kan være delvis (f.eks. felles teoriformidling og yrkesspesifikke studentoppgaver) felles for ET og 

VP på RHS 

0,6 

1 

30

Vedlegg 3 

Studiepoengfordeling spesifisert på de ulike hovedtemaer og delemner i 

fagplan for bachelor i vernepleie. 

1. STUDIEÅR 

Hovedtema 1 = 20 studiepoeng 

Introduksjon til studiet Studiepoeng Hovedemne i rammeplanen Praksis / 

Praksis-relatert 

Introduksjon til studiet og faget 5 4A (1,5stp) + 4C (1) 

2,5 

Fra tanke til handling* 

5 1B (2), D(1,5)og 4A (1) + 2A (0,5) 

Velferdsrett, samfunns-prosesser 

og strukturer* 

5 1A(2,5) + 1B (1,5) + 4A (1) 

Kommunikasjon, samhandling 

og konfliktløsing * 


5 4E (5) 


Studiepoeng Hovedemne i rammeplanen Praksis / 


Utviklingspsykologi 5 2A (5) 

Grunnleggende 

helsefagforståelse 

5 3A (3) + 3B (2) 


gruppepsykologi 

5 2A (1,7) + 2B (2,2) 

1,1 

Ulike funksjonsvansker 


5 3A (5) 

1. praksis 



Kartlegging og observasjon 5 3B (3)+ 4B (1) 1 

Praksis i ulike tiltak for 

m.m.utv.h. 

2. STUDIEÅR 


15 15 



helsearbeid 


Makt og rettigheter 5 1B (1,1) + 1C (3,6) 0,3 

Somatisk helsearbeid 10 3A(4,1)+ 3B (4) + 3C (1) 0,9 

Psykisk helsearbeid 5 3C (5) 


2. praksis 

Studiepoeng Hoved-emne i rammeplanen Praksis / 


Ideologi og etisk refleksjon 5 4A (5) 

Helsefaglig praksis 15 15 


Læring og utvikling 

Studiepoeng 

Hovedemne i rammeplanen Praksis / 

Prasis-relatert 

Læring og læringsteorier 5 2B (5) 

Atferds og ferdighetstrening 10 4B (9,8) 0,2 

Velferdsarbeid gjennom arbeid 

med grupper og nettverk 

3. STUDIEÅR 


5 4C (2,2)+4D (0,4)+ 4A (0,5) 2 

3. praksis 




Metodisk miljøarbeid 


15 15 

31

Forvaltning og organisasjon Studiepoeng Hovedemne i rammeplanen Praksis / 


Virkelighets-forståelser, rammer 

og prosesser 

10 1A (4,5)+1B (1,5) og 4E (4) 

Arbeid med grupper og nettverk 10 4A (0,5) + 4D (2,4) + 4C(4,2) 2,9 


Utviklings- og endringsarbeid studiepoeng Hovedemne i rammeplanen Praksis / 

innen miljøarbeid 


Bacheloroppgaven * 16 Alle (12) +1D 

1,9 

Studentorgansisert hospitering i 

praksisfeltet 

5stp utgjør ca. 3 uker på timeplanen 

* forslag til felleskurs med ET 

4 

(2,1) 

4 

32

Vedlegg 4 

Eksamener og studiepoengfordeling spesifisert på de ulike hovedtemaer og 

delemner i fagplan for bachelor i vernepleie, deltidsutdanning over 4 år. 

1. STUDIEÅR 


Introduksjon til studiet Studiepoeng Hovedemne i rammeplanen Praksis / 


Introduksjon til studiet og faget 5 4A (1,5stp) + 4C (1) 

2,5 

Fra tanke til handling 

5 1B (2), D(1,5)og 4A (1) + 2A (0,5) 

Velferdsrett, samfunns-prosesser 

og strukturer 

5 1A(2,5) + 1B (1,5) + 4A (1) 

Kommunikasjon, samhandling 

og konfliktløsing 


5 4E (5) 




Utviklingspsykologi 5 2A (5) 

Grunnleggende 

helsefagforståelse 

5 3A (3) + 3B (2) 


gruppepsykologi 

5 2A (1,7) + 2B (2,2) 

1,1 

Ulike funksjonsvansker 5 3A (5) 

Hovedtema 3 = 5 av 20 studiepoeng (se 2. studieår) 

Praksis (praksisrelatert) Studiepoeng Hovedemne i rammeplanen Praksis / 


Kartlegging og observasjon 

2. STUDIEÅR 

5 3B (3)+ 4B (1) 1 


1. praksis 




m.m.utv.h. 


15 15 



helsearbeid 



Somatisk helsearbeid 10 3A(4,1)+ 3B (4) + 3C (1) 0,9 

Psykisk helsearbeid 5 3C (5) 


Praksis (praksisrelatert) Studiepoeng Hoved-emne i rammeplanen Praksis / 


Ideologi og etisk refleksjon 5 4A (5) 



Studiepoeng 

Velferdsarbeid gjennom arbeid 

med grupper og nettverk 



5 4C (2,2)+4D (0,4)+ 4A (0,5) 2 

33

3. STUDIEÅR 


2. praksis 

Studiepoeng Hoved-emne i rammeplanen Praksis / 


Helsefaglig praksis 15 15 



Studiepoeng 



Læring og læringsteorier 5 2B (5) 

Atferds og ferdighetstrening 10 4B (9,8) 0,2 


Praksis (praksisrelatert) Studiepoeng 




Hovedtema 8 = 10 studiepoeng av 20 ( se 4. studieår) 



Arbeid med grupper og nettverk 10 4A (0,5) + 4D (2,4) + 4C(4,2) 2,9 

4. STUDIEÅR 


3. praksis 



Metodisk miljøarbeid 15 15 




Virkelighets-forståelser, rammer 

og prosesser 


10 1A (4,5)+1B (1,5) og 4E (4) 

Utviklings- og endringsarbeid studiepoeng Hovedemne i rammeplanen Praksis / 

innen miljøarbeid 


Bacheloroppgaven 16 Alle (12) +1D 

(2,1) 

1,9 

Studentorgansisert hospitering i 

praksisfeltet 

4 4 

34

Vedlegg 5 

Skjematisk oversikt over stuidepoengivende enheter i studiet. 

1. 

studieår 

normal- 

løp 

1. 

studieår 

alt 2 

1. 

studieår 

alt 3 

2. 

Studieår 

Normalløp 

2. 

Studieår 

Alt 2 

3. 

studieår 

normal - 

løp 

3. 

studieår 

Alt 2 

3. 

Studieår 

Alt 3 

Innførings- 

uke 

1 uke 

Kurs 101 

Hovedtema 1 + 2 

Introduksjon til vernepleierfaglig arbeid 13 uker 

Utvikling og samspill I + II 13 uker/20 sp 

Kurs 103 

Hovedtema 1: 

Introduksjon til 

vernepleierfaglig 

arbeid 

13 uker/20 sp 

Kurs 201 (første periode) 

Hovedtema 4 + 6: 

Somatisk og psykisk helsearbeid 14 

uker (inklusiv forprøver)/20 sp 

Kurs 203 

Hovedtema 4: 

Somatisk og psykisk helsearbeid 

14 uker (inklusiv forprøver)/20 sp 

Kurs 301 

Hovedtema 7: 

Praksis i metodisk miljøarbeid 

13 uker/20 sp 

Kurs 104 

Hovedtema 2: 

Utvikling og samspill I + II 13 

uker/20 sp 

Kurs 105 

Hovedtema 

2a: 

Utvikling og 

samspill I 

7,5 uker/10 sp 

Kurs 202 

Hovedtema 5: 

Helsefaglig prakis 

13 uker/20 sp 

Kurs 106 

Hovedtema 

2b: 

Utvikling og 

samspill II 


Kurs 102 

Hovedtema 3: 


mennesker med 

utviklingshemming13 

uker/ 20 sp 

Kurs 201 (siste periode) 


Læring og Utvikling 13 

uker/20 sp 

Kurs 204 

Hovedtema 6: 

Læring og Utvikling 13 

uker/20 sp 

Kurs 302 


Forvaltning og organisasjon I + II 13 uker 

Utviklings- og endringsarbeid innen vernepleierens 

arbeidsfelt. 14 uker/20 sp 

Kurs 303 

Hovedtema 8: 

Forvaltning og organisasjon I + 

II 

13 uker/20 sp 

Kurs 305 

Hovedtema 

8a: 

Forvaltning 

og 

organisasjon I 


Kurs 306 

Hovedtema 

8b: 

Forvaltning 

og 

organisasjon 

II 


Kurs 304 

Hovedtema 9: 


endringsarbeid innen 

vernepleierens arbeidsfelt. 

14 uker/20 sp 

35

Et normal løp for en student, og som vedkommende vil bli automatisk oppmeldt til, vil da 

være: 

Kurs 101 

Hovedtema 1 + 2 

Introduksjon til vernepleierfaglig arbeid 13 uker/20 sp 

Utvikling og samspill I + II 13 uker/20 sp 

Kurs 102 

Hovedtema 3: 

Praksis i ulike tiltak for mennesker med utviklingshemming13 uker/20 sp 

Kurs 201 


Somatisk og psykisk helsearbeid 14 uker (inklusiv forprøver)/20 sp 

Læring og Utvikling 13 uker/20 sp 

Kurs 202 

Hovedtema 5: 

Helsefaglig prakis 13 uker/20 sp 

Kurs 301 

Hovedtema 7: 

Praksis i metodisk miljøarbeid 13 uker /20 sp 

Kurs 302 


Forvaltning og organisasjon I + II 13 uker/20 sp 

Utviklings- og endringsarbeid innen vernepleierens arbeidsfelt. 14 uker/20 sp 

Eksempel på bruk av dette: 

En student som finner ut at hun/han vil slutte til jul første året, kan da melde seg av Kurs 101 

og melde seg opp til Kurs 103 og Kurs 104. Disse vil da gi han og høgskolen uttelling for 20 

+ 10 studiepoeng. 

Slik vil også en utvekslingsstudent kunne velge ulike kurs som passer inn i det semeseteret 

hun/han oppholder seg ved studiestedet.

Vedlegg 6 

Vurdering av praktisk dyktighet 

Det skal i praksisperioden foretas midtevaluering og sluttevaluering. Dette skal skje skriftlig. 

Det er høgskolen som foretar den endelige vurderingen om studenten skal bestå 

praksisperioden eller ikke. Vurderingen tas på bakgrunn av anbefaling fra praksisveileder og 

kontaktlærer. Praksisveileder skal derfor gi en skriftlig uttalelse om praktisk dyktighet som 

konkludere med en anbefaling om studenten skal få bestått eller ikke bestått. 

Gjennom evalueringen skal det komme frem både studentens samhandlingskompetanse og 

handlingskompetanse (se figuren under) Med samhandlingskompetanse menes studentens 

fremtreden i møte med andre. Med handlingskompetanse menes hvordan studenten 

gjennomfører de konkrete arbeidsoppgaver på praksisstedet. 

Jeg (studenten) 

SUBJEKT 

Handling OBJEKT 

Samhandling SUBJEKT 

I vurderingen under hvert av de følgende punkt skal det komme frem kommentarer som viser 

om studenten har nådd et tilfredsstillende studienivå sett i forhold til det aktuelle tidspunkt i 

utdanningen, eller om og hvordan dette må arbeides bedre med. Det er utarbeidet mer 

spesifikke vurderingskriterier for de 3 praksisperiodene i studiet. Disse legges ved 

undervisningsplan for det aktuelle hovedtema. 

1. Samhandlingskompetanse: 

1.1 Dialog som subjekt-subjekt relasjon: 

Studenten tar hensyn til samhandlingspartnerens interesser, ønsker og behov. 

Studenten viser respekt for samhandlingspartnerens rett til selvbestemmelse. 

Studenten skal kunne forholde seg til det enkelte individ som enestående og 

ukrenkelig enhet. 

1.2 Refleksjonsvilje: 

Studenten viser vilje til å reflektere over forholdet mellom holdninger, kunnskap og 

handling. 

Studenten er seg bevisst at vurderinger og valg vil måtte foretas med utgangspunkt i 

faglig viten og egne erfaringer og verdigrunnlag. 

37

1.3 Empati: 

Studenten viser vilje til å forstå samhandlingspartnerens situasjon, samt makter å skille 

dennes og egne følelser. 

Studenten bearbeider egne følelser og personlige egenskaper i den hensikt å vise 

forståelse og tålmodighet i møte og samhandling med andre. 

1.4 Engasjement: 

Studenten viser initiativ og kreativitet i læresituasjoner. 

Studenten ser eget ansvars og funksjonsområde. 

1.5 Relasjon hjelper – klient: 

Studenten er bevisst makt- og avmaktsforhold som er i alle relasjoner mellom hjelper 

og klient. 

1.6 Arbeidslivstrening: 

Studenten setter seg inn i aktuelt lovverk og rammebetingelser for det aktuelle 

arbeidsstedet. 

Studenten tar ansvar for sin del av de regler som til enhver tid gjelder for 

gjennomføring av praksis. 

Studenten viser respekt for alle samarbeidspartnere. 

2. Handlingskompetanse 

2.1 Praktiske ferdigheter 

Studenten har utviklet tilstrekkelige ferdigheter i forhold til de oppgaver som skal 

utføres på praksisplassen. 

2.2 Praksisoppgaver 

Studenten har gjennomført og fått godkjent skriftlige oppgaver for praksisperioden. 

Eventuelle utfyllende kommentarer 

Dersom det er tvil om bestått praksis, se retningslinjer i Studiehåndboka. 

38

Fagplan - Diakonhjemmet Høgskole

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?