Fagplan - Diakonhjemmet Høgskole

Vernepleierutdanninga ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland har et pedagogisk grunnsyn
som vektlegger egenutvikling, refleksjon og samarbeid. Det innebærer at man ser at læring
har å gjøre med relasjoner mellom mennesker, at læring skjer gjennom samspill og deltakelse
mellom mennesker. Det innebærer et læringssyn som vektlegger studentenes egen aktivitet
som avgjørende for læring. Gjennom aktiv bearbeiding av fagstoff og erfaringer – og gjennom
jevnlige tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere – skal studentene utvikle kunnskaper,
ferdigheter og holdninger. Et utvalg av studentenes arbeid gjennom studieåret legges til grunn
for formell vurdering av deres samlede vernepleierfaglige kompetanse.
1.2 Vernepleierfaglig kompetanse
Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig grunnutdanning som gir kompetanse for
miljøarbeid med barn, unge og voksne med funksjonsvansker av fysisk, psykisk og sosial
karakter. Vernepleierens innfalsvinkel i habiliterings- og rehabiliteringsarbeid er miljøarbeid.
Miljøarbeid er derfor et gjennomgangstema alle tre studieårene.
Høgskolen har en vid forståelse av hva miljøarbeid er. Miljøarbeid bygger på kunnskap om
samspill mellom mennesker og har oppmerksomhet rettet både mot enkeltpersoner, grupper
og rammefaktorer. Mål for miljøarbeid er læring og utvikling, delaktighet og økt livskvalitet
for den eller de som miljøarbeidet er rettet mot.
Studentene skal etter endt studium ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag
for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Å kunne møte/avhjelpe
funksjonsvansker som følger av utviklingshemming, har vært og vil fortsatt være et viktig
læremål i vernepleierutdanningen.
Vernepleierutdanning tar sikte på å utvikle både handlingskompetanse og samhandlingskompetanse.
Handlingskompetanse omfatter kunnskaper og ferdigheter som setter yrkesutøveren
i stand til å utføre yrkesrelevante handlinger sammen med og/eller på vegne av
brukere for å ivareta deres behov og interesser. Samhandlingskompetanse dreier seg om å
kunne forholde seg til den andre – å være i en relasjon som er fruktbar for andre og for en
selv. Dette forutsetter at man møter den andre som et subjekt, med en grunnleggende respekt
for andres integritet og autonomi.
Kunnskapsgrunnen for fagene i vernepleierutdanningen reflekterer at mennesket er komplekst
både som individ og som medspiller i sin sosiale kontekst. Det innbeærer en forståelse av at
mennesket er i en konstant vekselvirkning med omgivelsene både på det fysiske, psykiske,
sosiale og åndelige plan. Det innebærer også at fagene innhenter kunnskap fra ulike kilder.
Dels vil den være forskningsbasert, dels vil den være erfaringsbasert. I tilegg vil kunnskap ha
elementer både fra samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humanistiske vitenskaper. At
utdanningens også her et diakonalt perspektiv vil innebære at også kristen kunnskap i noen
grad trekkes inn i den faglige refleksjonen. Kilden til kristen kunnskap er Bibelen.
1.3 Fellesundervisning
Alle helse- og sosialfaglige utdanninger har en felles innholdsdel tilsvarende 30 studiepoeng.
”Formålet med en slik felles innholdsdel er å utdanne helse- og sosialarbeidere som skal
kunne samarbeide tverrfaglig innen helse- og sosialsektoren, i tråd med intensjonene i
relevante lover” (rammeplan, 2004 s.3).
4