ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd
ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd
ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
andre tilsvarende historier om<br />
det som skjedde med jøder i<br />
Norge, ikke en integrert del av<br />
vår okkupasjonshistorie og en<br />
del av pensumet ved norske skoler?<br />
Spørsmålet stilles til dere.<br />
Jeg har kalt det jeg snakker om<br />
for «uforløst rettferdighet» og<br />
arkivert urett.«Uforløst rettferdighet<br />
betyr i denne sammenheng<br />
at det finnes sannheter<br />
gjemt i arkiver eller dokumenter<br />
som kan utløse rettferdighet<br />
dersom de kommer opp til<br />
overflaten. Spørsmålet er hvordan<br />
dette kan forløses og hentes<br />
frem. Med arkivert urett hevder<br />
jeg at det i arkivene finnes fakta<br />
om overgrep og forbrytere som<br />
i dag skjules på grunn av manglende<br />
interesse fra historikere<br />
og andre. Dette forsterkes av en<br />
restriktiv arkivlovgivning. Overgriperne<br />
fra andre verdenskrig<br />
og det jeg kaller kontorbødlene<br />
har navn og numre. Men de<br />
beskyttes. Kan vi gjøre noe med<br />
den arkiverte uretten? Eller er<br />
det en naiv tanke? Men som<br />
dette seminaret viser, finnes<br />
det ukjente historier i arkiver<br />
og dermed en uskreven historie<br />
som både kan korrigere, ja<br />
også endre deler av vår historie.<br />
Spørsmålet er om det er noen<br />
som vil lete.<br />
0<br />
Å dykke i arkiver<br />
Historien om familien Smith<br />
var noe av det jeg fant da jeg<br />
dukket ned i mappene etter<br />
tre jødiske familier som befant<br />
seg i Likvidasjonsstyrets arkiv.<br />
Det var altså mai 1995 – det<br />
begynner også å bli lenge siden.<br />
På basis av hva jeg fant ut om<br />
skjebnen til de jødiske familiene,<br />
skrev jeg en reportasje. Den<br />
fikk konsekvenser. For å gjøre<br />
den historien kort, ble det opprettet<br />
et utvalg ledet av fylkesmann<br />
Olaf Skarpnes som fikk<br />
til oppgave å gå gjennom det<br />
som hadde skjedd med jødenes<br />
verdier under krigen. I 1997 var<br />
arbeidet ferdig og i 1999 vedtok<br />
Stortinget å tilbakeføre mer enn<br />
400 millioner kroner til norske<br />
jøder og til arbeidet mot diskriminering<br />
av minoriteter. Skarpnes-utvalgets<br />
arbeid og selve<br />
spørsmålet om jødenes skjebne<br />
i Norge skapte debatt. Og ikke<br />
minst var ansatte ved Riksarkivet<br />
aktive i debatten.<br />
Det virket som om Riksarkivets<br />
talsmenn og -kvinner<br />
og riksarkivaren selv beklaget<br />
sterkt at det ble kjent at de norske<br />
jødene også ble økonomisk,<br />
og ikke bare fysisk, likvidert.<br />
Flere av arkivets ansatte og også<br />
Riksarkivar John Herstad del-<br />
tok i polemikken rundt jødebooppgjøret.<br />
Og ikke minst ble<br />
det brukt ordvalg og en retorikk<br />
– også mot meg – som ble<br />
oppfattet som svært usaklig og<br />
som bidro til å skjerpe debattklimaet.<br />
I Nordisk Arkivnytt<br />
nr. 4 forsvarte riksarkivaren<br />
Riksarkivets medarbeidere og<br />
rolle i denne debatten: «Det<br />
kom nokså overraskende på oss<br />
at selv seriøse journalister ikke<br />
var interessert i å diskutere de<br />
historiske fakta, men kun opptatt<br />
av jødenes skjebne og det<br />
kollektive ansvaret for jødefolkets<br />
lidelser.» Ikke interessert i<br />
å diskutere de «historiske fakta»<br />
og «bare jødenes skjebne,»<br />
skrev Herstad. Som om de historiske<br />
fakta i denne saken ikke<br />
var uløslig knyttet til jødenes<br />
skjebne. Faktaene lå i Likvidasjonsstyret<br />
arkiver, som ikke<br />
hadde ikke vært gjennomgått<br />
tidligere og heller ikke ordnet<br />
eller katalogisert. Det som slår<br />
meg nå i ettertid er at Riksarkivet<br />
i denne debatten faktisk<br />
ikke utalte noe om det nye som<br />
hadde fremkommet i det norske<br />
bidraget til Holocaust, nemlig<br />
hvordan det norske byråkratiet<br />
og såkalte vanlige nordmenn<br />
var som gribber og utnyttet det<br />
faktum at en befolkningsgruppe<br />
arkiv, demokrati og rettferd