ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd
ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd
ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5<br />
I artikkelen «Det gjestfrie arkivet»<br />
i denne publikasjonen viser<br />
Gudmund Valderhaug til Derridas<br />
vektlegging av arkivas store<br />
tyding for makt og kontroll, og<br />
kva for rolle gjestfridom må ha<br />
om ein skal møte nye brukarar<br />
slik at det kan gagne deira interesse.<br />
Eg kan nemne ein episode<br />
som viser kor viktig dette er.<br />
Mitt aller fyrste møte med<br />
arkivverket skjedde i 1973, då<br />
eg starta med å samle kjelder<br />
til hovudoppgåva i historie.<br />
Eg hadde sendt inn ei prosjektskisse<br />
til riksarkivaren og<br />
vart ein av dei fyrste dagane<br />
på Bankplassen invitert inn på<br />
kontoret til Dagfinn Mannsåker.<br />
Det var med ærefrykt; han var<br />
jo ein mektig mann. Prosjektet<br />
gjekk ut på å undersøke om det<br />
hadde eksistert ei løynd militær<br />
organisasjon med ein eigen,<br />
løynd mobiliseringsordning,<br />
innafor det offisielle forsvaret<br />
i mellomkrigstida. Eg hadde<br />
ikkje tenkt så mykje på kva han<br />
ville og korleis han ville ta i<br />
mot meg. Men eg var redd for<br />
at han berre ville feie meg av.<br />
Han let meg ikkje leve lenge i<br />
tvil. Prosjektet meinte han var<br />
spanande, sa han. Han hadde<br />
snakka med arkivarane og dei<br />
trudde at det fantes kjelder som<br />
var viktige for meg. Han skulle<br />
sørgje for at eg fikk all mogleg<br />
hjelp. Det var ei fantastisk mottaking<br />
å få. Denne røynde historikaren<br />
med bandsterke, vektige<br />
verk bak seg, meinte at det eg,<br />
som knapt var tørr bak øyra,<br />
hadde satt på papiret var viktig!<br />
Det høyrer med til historia at<br />
av Lars Borgersrud, historikar<br />
lik sanning for høg og låg?<br />
to eksempel på arkivverkets handtering av personvernet<br />
han heldt ord. Arkivar Helge<br />
Paulsen og medarbeidarane<br />
hans sleit seg gong på gong med<br />
nedstøva arkivboksar på kjelke<br />
gjennom den djupe snøen ute<br />
på Hovedøya. Der hadde dei<br />
leita seg fram i lyset frå lommelykt<br />
mellom dei gamle reolane i<br />
magasina. Det vart mange turar.<br />
Å bli tatt i mot slik gjorde<br />
inntrykk. Det gav mot og sjølvtillit.<br />
Korleis Mannsåker var i<br />
andre delar av embete sitt veit<br />
eg ikkje, men eitt veit eg, han<br />
var ein arkivmann med meining<br />
om at viktige kjelder ikkje<br />
berre må passast på i arkivet,<br />
men må brukast og at det er bra<br />
at nokon bankar på den tunge<br />
døra i Riksarkivet og søkar etter<br />
ei sanning innafor. Sjølv om dei<br />
elles i alt og eitt ikkje er perfekte.<br />
Eg vil gjerne ha sagt dette<br />
arkiv, demokrati og rettferd