17.07.2013 Views

ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd

ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd

ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

taushetsplikt og forskning. Det<br />

var som å stange mot en stein.<br />

Riksarkivaren viste til at de arkivene<br />

journalistene ønsket å gå<br />

gjennom «inneholder sensitive<br />

opplysninger av forskjellig art<br />

om en lang rekke personer.»<br />

Riksarkivaren opplyste at han,<br />

i samsvar med den myndighet<br />

han var blitt delegert ved kgl.<br />

res. av 16.12. 1977, har fastsatt<br />

at opplysninger om straffbare<br />

forhold skal være taushetsbelagt<br />

i 80 år.<br />

Aftenbladet ga opp kampen<br />

om å få hjelp fra Riksarkivet for<br />

å avdekke den urett som eventuelt<br />

var begått mot jødene i<br />

Stavanger. Stavanger Aftenblad<br />

gikk videre til <strong>Norsk</strong> Presseforbund<br />

som ble oppmerksom<br />

på den generelle forlengelsen<br />

av taushetsplikten som Riksarkivaren<br />

hadde vedtatt. Riksarkivaren<br />

sendte saken over<br />

til Kulturdepartementet, som<br />

sendte den videre til lovavdelingen<br />

i Justisdepartementet.<br />

Begge departementene sluttet<br />

seg til <strong>Norsk</strong> Presseforbunds<br />

syn. Det innebar at Riksarkivarens<br />

tidligere vedtak om<br />

forlengelse var opphevet som<br />

generelt vedtak. Heretter måtte<br />

vurderingen foretas fra sak til<br />

sak. Og det er også situasjonen<br />

nå. Det skal med andre ord<br />

utøves et skjønn om hvordan<br />

den generelle 60 års-regelen<br />

skal praktiseres. Det gjelder<br />

ikke minst det såkalte Landssvikarkivet.<br />

Riksarkivet kan også<br />

forlenge taushetsplikten utover<br />

de 60 vanlige årene til 70-80 år<br />

i henhold til Forvaltningsloven.<br />

Jeg kan se begrunnelsen for<br />

at ikke hvem som helst kan få<br />

tilgang til arkivmateriale og at<br />

det også må være en tidsgrense.<br />

Men her er det for mye tilfeldig<br />

skjønn. Problemet er jo ikke<br />

at journalister løper i bena på<br />

historikere og det er heller ikke<br />

slik at det kan vises til brudd på<br />

taushetsplikten fra journalisters<br />

side som har rammet eller<br />

krenket enkeltpersoner i stor<br />

grad, fordi arkivmateriale er<br />

blitt misbrukt. Hovedproblemet<br />

er at ingen vet hva som faktisk<br />

finnes i arkivene og at de heller<br />

ikke blir brukt. Verre er det at<br />

det opereres med helt meningsløst<br />

lange klausulbegrensninger.<br />

Jeg har kommet frem til at jeg<br />

mener personvernet misbrukes<br />

også når det skal gjelde i 60 år i<br />

disse sakene. Hvem er det som<br />

beskyttes og hvem er det som<br />

faktisk trenger denne beskyttelsen?<br />

Ofrene eller advokatfamilier<br />

med pene navn? Norge er<br />

jo meget restriktivt og på mange<br />

punkter langt mer restriktivt<br />

enn andre land. Se bare på USA.<br />

Alle lands historier har<br />

uskrevne kapitler eller mørke<br />

kapitler. Fortellinger om kriger<br />

– enten de har vært frigjøringskriger<br />

eller erobringskriger, er<br />

de mest traumatiske, de mest<br />

manipulerte og vanskeligste av<br />

alle fortellinger om historiske<br />

hendelser. Den israelske historikeren<br />

Tom Segev som er blitt<br />

kjent med bøker om israelsk<br />

historie og kriger basert på<br />

arkivmateriale, fortalte meg i<br />

desember 2005 at israelsk historie<br />

er politisk. Det finnes ingen<br />

ren historieskriving. Likevel har<br />

Israel en mer åpen arkivpolitikk<br />

enn Norges. Norges krigshistorie<br />

er skrevet i svart-hvitt – de<br />

gode mot de onde – nazister og<br />

tyskere mot de som ikke sviktet.<br />

Og da passer jo ikke den historien<br />

inn, som også forteller at<br />

det norske Holocaust ikke bare<br />

handler om hva nazister og tyskere<br />

gjorde, men også hva vanlige<br />

nordmenn gjorde. Det sies<br />

at seierherrene skriver historien<br />

– men det er mer enn som så.<br />

For ofrene, de som virkelig er<br />

krigens tapere, er også stort<br />

sett blitt uteglemt når krigene<br />

oppsummeres. Den bortgjemte<br />

arkiv, demokrati og rettferd 3

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!