ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

len. Det er kun et tidsspörsmål når denne raseforskjell er ute av verden. Assimileringen er allerede på vei. Som efterkommere av verdens beste idrettsfolk bringer det finske innslag med sig en seig utholdenhet som ikke gir tapt i første omgang. Det lappiske innslag er selvsagt vanskeligere, idet det skal mer enn en generasjon til for et nomadefolk å bli fastboende.» (Rundskriv, Gjenreisninga i Nord-Troms 1945). 29 Hvorfor brukes begrepet finsk i stedet for kvensk i denne teksten? For å analysere denne teksten, føler jeg at den postmoderne tilnærmingen alene blir for generaliserende. Dermed vil jeg ta i bruk postkoloniale teorier som et hjelpemiddel for å analysere hvordan marginale grupper kommer fram i arkivene og hvordan deres perspektiver kommer fram i dokumentene. 30 Postkoloniale teorier har forbindelser med postmodernisme, men er spesielt anvendt i forbindelse med marginale grupper. Den postkoloniale forskningen innebærer at man beveger seg mot kontekstualiserende forskning, der man undersøker litteratur som kulturelle tekster. 31 Til tross for at disse teoriene er knyttet til litteraturforskning, har teoriens kontekstualiserende funksjon gjort den anvendelig også i andre fag. Postkolonial forskning oppfattes som en variant av kulturforskningen, der det fokuseres på kjennetegn, problemer og spenninger mellom marginale grupper og hovedkulturen. Til tross for at postkolonial forskning blir knyttet til den tredje verden, kan minoritetsforskningen i den vestlige verden være interessert i lignende problematikk, som kulturell motstand, maktbruk og maktrelasjoner, hybriditet (blandingsform), synkronitet (sammensmelting), identitetsspørsmål og dobbeltbevissthet. 32 Termen «bevissthet» i den postkoloniale konteksten betyr ikke bevisstheten generelt, men brukes i politisk forstand som «undertrykt bevissthet.» 33 Robert J. C. Young skriver at «[w]hether it be through colonial domination and the transmutation of indigenous cultures, or the hybridization of domestic metropolitan cultures as a result of immigration, postcolonial theory is always concerned with the positive and negative effects of the mixing of peoples and cultures.» 34 I tillegg har man i forbindelse med minoritetsforskning snakket om the colonized mind, noe som vil si at minoritetene har tilegnet seg majoritetens måte å definere, marginalisere og usynliggjøre dem og deres kultur på, trekk som man også vil finne innen arkivet. I flere tilfeller opptrer minoritetene bevisst på majoritetens premisser for å oppnå fordeler eller for å bli forstått. I forbindelse med kvener vil the colonized mind komme fram i selve betegnelsen «kven» i nyere historie. Allerede i sagatekster og norrøne kilder beskrives kvenene som et folk på Nordkalotten. Periodevis tilstedeværelse i Norge er like gammel. Siden slutten av 1600tallet har stadig nye grupper, først og fremst fra Nord-Sverige og Nord-Finland, bosatt seg i Nord-Norge. De fleste av disse krysset ingen statsgrenser, men kom før grensene på Nordkalotten ble fastsatt på 1750-tallet. Disse nykommerne hadde oftest jordbruksbakgrunn og de bosatte seg i områder der de kunne drive jordbruk og fiske. I det offisielle arkivet finner man arkiv, demokrati og rettferd
utallige og entydige merknader om kvener spesielt på 1700-tallet. Etnonymet «Qven» var en offisiell betegnelse på denne befolkningen i datidens Norge. Den siste store bølgen av kvener bosatt seg i Norge på 1840- og 1860-tallet. Mot slutten av 1800-tallet kan man si at kveninnvandringen tar slutt etter at Norge har stengt sine grenser. På denne tiden har fornorskningen begynt for alvor. Både kvenene og deres kultur blir oppfattet negativt i offentlige samhenger og betegnelsen «kven» har fått en negativ ballast. I 1936 ble betegnelse «kvensk» offisielt forandret til finsk av norske myndigheter. Jeg antar at med dette trekket med å forandre navnet offisielt fra kvensk til finsk, ville staten tydeliggjøre kvenene som fremmedartet befolkning i Norge ved å forbinde dem tydelig til den nye nasjonalstaten Finland. Jeg antar at med forandringen av felles gruppenavn sammen med massiv fornorskningspolitikk, har den norske staten fått kvenene til å distansere seg fra den flere hundre år gamle tilknytningen til Nord-Norge og fått dem til å søke sin opprin- arkiv, demokrati og rettferd nelse i Finland. I perioden fra 1870 til mellomkrigstiden ble det publisert flere avisartikler om kvenene som en innvandrergruppe i Norge, som man burde assimilere fullstendig i det norske samfunnet. 35 Samtidig festet forestillingen om kvenene som innvandre seg blant folk flest, både innenfor gruppen og blant andre. Mange valgte, deriblant flere forskere, å bruke begrepene «finne,» «finlender,» «finskættet» eller «etterfølgere av finsk innvandrere» i stedet. 36 Betegnelsen «kven» ble tatt tilbake på 1980- og 90-tallet i kjølvannet av den kvenske oppvåkningen i Norge, for å gjøre skille mellom kvener og finlendere. Kvenene ble offisielt kategorisert som innvandrere helt til de fikk status som nasjonal minoritet i 1999. Forestillinger om kvenene som finske innvandrere vil man fortsatt finne i dag, blant annet i skoleverket, til tross for at kvenene offisielt er en nasjonal minoritet og kvensk et eget språk. Kvenske barn får undervisningsopplegg som er tilpasset finske barn i Norge eller innvandrerbarn i Finland. I de få undervisningstekstene som finnes om kvenkultur, som også er rettet mot finske barn i Norge, blir kvenene og deres kultur framstilt som museal og kvenene som et døende folkeslag i form av eldre mennesker i kvenbygder i Nord-Norge. Hvilken identitetsmessig skade vil dette opplegget forårsake hos kvenske barn? Vil de en gang i framtiden kreve erstatning for manglende undervisning på sitt språk og sin kultur? Skapes det arkiver som kan dokumentere dette? Blir dokumentene tatt vare på? Hvem har ansvaret for å ta opp disse spørsmålene? Hvem har ansvaret for å sørge for å dokumentere urett som begås i dag? Avslutning I denne artikkelen har mitt formål vært å vise hvorfor de nyere teoriene, spesielt den postmoderne arkivteorien, sammen med postkolonial forskning, er fruktbar innenfor arkivfaget. Disse teoriene vil belyse maktforholdene i offentlige dokumenter. Postmoderne arkivteori har problematisert arkivenes objektivitet og maktforhold, samtidig som den vil knytte arkivet nærmere samfunnets øvrige strukturer. Gjennom å problematisere objektivitet og maktforhold vil arkivet bli
Page 1 and 2:
arkiv, demokrati og rettferd arkiv,
Page 3 and 4:
innhold forord . . . . . . . . . .
Page 5 and 6:
særleg oppgåve for arkivtenesta i
Page 7 and 8:
dane i 2004 om personleg rettsdokum
Page 9 and 10:
det rimeleg å rekne med har blitt
Page 11 and 12:
arkiv, demokrati og rettferd - I ha
Page 13 and 14:
vere gjestfri mot den som vart utes
Page 15 and 16:
Archives and Historical Justice? I
Page 17 and 18:
what resulted was «an astonishing
Page 19 and 20:
e solely viewed from on high as exe
Page 21 and 22:
was seen as a needed response to
Page 23 and 24:
ing questions. What type of «justi
Page 25 and 26: of the national security secrecy st
Page 27 and 28: BIBLIOGRAPHY an dersen, martin edWi
Page 29 and 30: Gunnar Broberg hade tidigare (1988)
Page 31 and 32: förmåner av olika slag som till e
Page 33 and 34: tion. Dock - vilket är viktigt att
Page 35 and 36: ansvarskänsla, karaktär, hennes k
Page 37 and 38: LITTERATUR bö rjesson, mats, eva p
Page 39 and 40: Utslettet hjem og liv Allerede før
Page 41 and 42: var blitt deportert. Riksarkivaren
Page 43 and 44: taushetsplikt og forskning. Det var
Page 45 and 46: pengeskap sto igjen i butikken og e
Page 47 and 48: før eg kjem til dei to hovudpunkta
Page 49 and 50: som hadde vore medlem av NS før de
Page 51 and 52: Forskaren hadde funne ei merkeleg h
Page 53 and 54: andre er at dei ikkje har fått pen
Page 55 and 56: government publications, for the sp
Page 57 and 58: • In February 2006, the New York
Page 59 and 60: Awareness office to devise a system
Page 61 and 62: • In January 2006, a top climate
Page 63 and 64: What then is to be done? American i
Page 65 and 66: at www.gwu.edu/~nsarchiv/NSAEBB/ NS
Page 67 and 68: attachment 2 - tom connors Internat
Page 69 and 70: Arkivet er altså ikke så pålitel
Page 71 and 72: kulturen vil kontrollere sin egen o
Page 73 and 74: på en ansvarlig måte. Derfor er d
Page 75: grupper, selv om offentlige myndigh
Page 79 and 80: 29. Gjengitt med originalens ortogr
Page 81 and 82: i april 1941 at undertegne en trakt
Page 83 and 84: foreningen for de stråleramte Thul
Page 85 and 86: arkiv, demokrati og rettferd
Page 87 and 88: Spørsmålet er om den informasjone
Page 89 and 90: andre» er de uten tilgangskompetan
Page 91 and 92: De store utfordringene knytter seg
Page 93 and 94: sen blir man også frigjort fra led
Page 95 and 96: for eksempel arbeiderklassen, kvinn
Page 97 and 98: oppleves ofte for høy. Vi bør vis
Page 99 and 100: når det gjelder bestemmelser om hv
Page 101 and 102: til at de nødvendige betingelsene
Page 103 and 104: tidligere utgivelser av abm-skrift
show all

ARKIV, DEMOKRATI OG RETTFERD - Norsk kulturråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?