EØS-tillegget - EFTA

NORSK utgave 

EØS-tillegget 

til Den europeiske 

unions tidende 

I EØS-ORGANER 

1. EØS-rådet 

2. EØS-komiteen 

ISSN 1022-9310 

Nr. 26 

14. årgang 

7.6.2007 

2007/EØS/26/01 Rådsdirektiv 2003/85/EF av 29. september 2003 om fellesskapstiltak for å bekjempe 

munn- og klovsyke, om oppheving av direktiv 85/511/EØF og vedtak 89/531/EØF 

og 91/665/EØF, og om endring av direktiv 92/46/EØF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 

2007/EØS/26/02 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1874/2003 av 24. oktober 2003 om godkjenning av 

dei nasjonale programma for motkjemping av skrapesjuke i visse medlemsstatar, 

og om fastlegging av tilleggsgarantiar for avlsprogram for resistens mot TSE hjå 

sauer i medhald av vedtak 2003/100/EF. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 

2007/EØS/26/03 Kommisjonsvedtak 2003/828/EF av 25. november 2003 om verne- og overvåkings- 

soner i forbindelse med Blue Tongue [meddelt under nummer K(2003) 4335] . . . . . . . . 90 

2007/EØS/26/04 Kommisjonsvedtak 2003/859/EF av 5. desember 2003 om endring av vedtak 

2002/106/EF med hensyn til innføring av en skjelneprøve for klassisk svinepest 

[meddelt under nummer K(2003) 4522]. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 

2007/EØS/26/05 Kommisjonsvedtak 2003/886/EF av 10. desember 2003 om fastsettelse av kriterier 

for opplysninger som skal oversendes i henhold til rådsdirektiv 64/432/EØF 

[meddelt under nummer K(2003) 4606]. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 

2007/EØS/26/06 Kommisjonsvedtak 2003/774/EF av 30. oktober 2003 om godkjenning av visse 

handsamingsmetodar for å hemme utvikling av sjukdomsframkallande mikro- 

organismar i muslingar og sjølevande sniglar [meldt under nummeret K(2003) 3984] . . 106 

2007/EØS/26/07 Kommisjonsvedtak 2003/831/EF av 20. november 2003 om endring av vedtak 

2001/881/EF og 2002/459/EF med omsyn til endringar og tilføyingar i lista over 

grensekontrollstasjonar [meldt under nummeret K(2003) 4234] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 

2007/EØS/26/08 Kommisjonsvedtak 2003/839/EF av 21. november 2003 om endring av vedlegg I 

og II til vedtak 2002/308/EF om utarbeiding av lister over godkjende soner og 

godkjende oppdrettsanlegg med omsyn til hemoragisk virusseptikemi (VHS) eller 

infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) eller begge desse fiskesjukdommane 

[meldt under nummeret K(2003) 4313] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 

2007/EØS/26/09 Kommisjonsvedtak 2003/904/EF av 15. desember 2003 om godkjenning av 

programma med sikte på å gje soner og oppdrettsanlegg i soner som ikkje er 

godkjende, status som godkjende med omsyn til fiskesjukdommane hemoragisk 

virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN), og om endring 

av vedlegg I og II til vedtak 2003/634/EF [meldt under nummeret K(2003) 4727] . . . . . 145

2007/EØS/26/10 Rådsvedtak 2003/912/EF av 17. desember 2003 om endring av vedtak 95/408/EF om 

dei nærmare reglane for å utarbeide, i ein overgangsperiode, mellombels lister over 

verksemder i tredjestatar som medlemsstatane kan importere visse produkt av animalsk 

opphav, fiskerivarer og levande toskala blautdyr frå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 

2007/EØS/26/11 Kommisjonsvedtak 2004/11/EF av 18. desember 2003 om fastsetjing av nærmare 

reglar for samanliknande fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalysar av frø og 

økslingsmateriale av visse planteartar til jordbruksføremål og visse grønsakartar og 

vinstokkar som er nemnde i rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 

92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF, for åra 2004 og 

2005 [meldt under nummeret K(2003) 4836] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 

2007/EØS/26/12 Kommisjonsvedtak 2004/57/EF av 23. desember 2003 om vidareføring i 2004 av 

dei samanliknande fellesskapsforsøka med og fellesskapsanalysane av frø og 

økslingsmateriale av Graminae, Triticum aestivum, Brassica napus og Allium 

ascalonicum i medhald av rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 

92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF som tok til 

i 2003. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 

2007/EØS/26/13 Kommisjonsvedtak 2004/266/EF av 17. mars 2004 om løyve til å påføre pakningar 

med frø frå fôrvekstrar dei opplysningane som er fastsette, på ein slik måte at dei 

ikkje kan slettast [meldt under nummeret K(2004) 819] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 

2007/EØS/26/14 Kommisjonsvedtak 2004/287/EF av 24. mars 2004 om mellombels marknadsføring 

av visse frø frå artane Vicia faba og Glycine max som ikkje stettar krava i høvesvis 

rådsdirektiv 66/401/EØF og 2002/57/EF [meldt under nummeret K(2004) 884] . . . . . . 160 

2007/EØS/26/15 Kommisjonsvedtak 2004/329/EF av 6. april 2004 om mellombels marknadsføring 

av visse frø frå arten Glycine max som ikkje stettar krava i rådsdirektiv 2002/57/EF 


2007/EØS/26/16 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/97/EF av 10. november 2003 om 

tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av innretninger 

for indirekte utsyn og av kjøretøyer utstyrt med slike innretninger, om endring av 

direktiv 70/156/EØF og om oppheving av direktiv 71/127/EØF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 

2007/EØS/26/17 Kommisjonsdirektiv 2002/31/EF av 22. mars 2002 om gjennomføring av 

rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av klimaanlegg til 

husholdningsbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 

2007/EØS/26/18 Kommisjonsdirektiv 2003/118/EF av 5. desember 2003 om endring av vedleggene 

til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn 

til grenseverdier for rester av acefat, 2,4-D og parationmetyl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 

2007/EØS/26/19 Kommisjonsvedtak 97/830/EF av 11. desember 1997 om oppheving av vedtak 

97/613/EF og om særskilde vilkår for import av pistasienøtter og visse produkt 

framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 

2007/EØS/26/20 Kommisjonsvedtak 2003/551/EF av 22. juli 2003 om endring av vedtak 97/830/EF 

om oppheving av vedtak 97/613/EF og om særskilde vilkår for import av pistasienøtter 

og visse produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran 


2007/EØS/26/21 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/89/EF av 10. november 2003 om endring 

av direktiv 2000/13/EF med hensyn til angivelse av ingredienser i næringsmidler . . . . . 238 

Fortsetter på de siste sidene ...

7.6.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 

Nr. 26/1 

EØS-ORGANER 

EØS-KOMITEEN 

RÅDSDIREKTIV 2003/85/EF 

av 29. september 2003 

om fellesskapstiltak for å bekjempe munn- og klovsyke, om oppheving av direktiv 85/511/EØF og 

vedtak 89/531/EØF og 91/665/EØF, og om endring av direktiv 92/46/EØF(*) 

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR — 

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske 

fellesskap, særlig artikkel 37 nr. 3, 

under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1 ), 

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet( 2 ), 

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske 

og sosiale komité( 3 ), 

under henvisning til uttalelse fra regionkomiteen( 4 ) og 

ut fra følgende betraktninger: 

1) En av Fellesskapets oppgaver på det veterinære området 

er å forbedre husdyrbestandens helsetilstand og derved 

gjøre oppdrett mer lønnsomt og lette handelen med dyr 

og animalske produkter. Samtidig er Fellesskapet også 

et verdifellesskap, og dets strategier for å bekjempe 

dyresykdommer må ikke bygge bare på forretningsmessige 

interesser, men også ta oppriktig hensyn til etiske 

prinsipper. 

2) Munn- og klovsyke er en svært smittsom virussykdom 

som rammer klovdyr. Selv om munn- og klovsyke ikke 

har noen betydning for folkehelsen, står den på grunn 

av sin svært store økonomiske betydning, øverst blant 

sykdommene på liste A fra Det internasjonale kontor for 

epizootier (OIE). 

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 306 av 22.11.2003, s. 1, 

er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 118/2004 av 24. september 

2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære 

forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 12 av 

10.3.2005, s. 4. 

( 1 ) Forslag av 18. desember 2002. 

( 2 ) Uttalelse avgitt 15. mai 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). 

( 3 ) Uttalelse avgitt 14. mai 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). 

( 4 ) Uttalelse avgitt 2. juli 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). 

2007/EØS/26/01 

3) Munn- og klovsyke er en meldepliktig sykdom, og den 

berørte medlemsstaten skal underrette Kommisjonen 

og de andre medlemsstatene om utbrudd i samsvar 

med rådsdirektiv 82/894/EØF av 21. desember 1982 om 

melding om dyresykdom i Fellesskapet( 5 ). 

4) Fellesskapstiltakene for å bekjempe munn- og klovsyke 

er fastsatt ved rådsdirektiv 85/511/EØF av 18. november 

1985 om innføring av fellesskapstiltak for å bekjempe 

munn- og klovsyke( 6 ). Nevnte direktiv er blitt betydelig 

endret en rekke ganger. Når nevnte direktiv nå skal endres 

på nytt, er det av klarhetshensyn ønskelig at de aktuelle 

bestemmelsene omarbeides. 

5) Etter vedtakelse av rådsdirektiv 90/423/EØF av 26. juni 

1990 om endring av direktiv 85/511/EØF, direktiv 

64/432/EØF om dyrehelseproblemer ved handel med storfe 

og svin innenfor Fellesskapet og direktiv 72/462/EØF om 

helseproblemer og dyrehelseproblemer ved innførsel 

av storfe og svin samt ferskt kjøtt eller kjøttprodukter 

fra tredjestater( 7 ), ble forebyggende vaksinasjon mot 

munn- og klovsyke forbudt i hele Fellesskapet fra og med 

1. januar 1992. 

( 5 ) EFT L 378 av 31.12.1982, s. 58. Direktivet sist endret ved kommisjonsvedtak 

2000/556/EF (EFT L 235 av 19.9.2000, s. 27). 

( 6 ) EFT L 315 av 26.11.1985, s. 11. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten 

av 2003. 

( 7 ) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 13.

Nr. 26/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 

7.6.2007 

6) Forebyggende tiltak er nødvendig for å unngå at munn- 

og klovsyke når Fellesskapet og husdyrbestanden i 

Fellesskapet fra naboland, eller ved at levende dyr og 

produkter av animalsk opprinnelse innføres til Fellesskapet. 

Det er ingen ting som tyder på at de utbruddene av 

munn- og klovsyke som er meldt siden forbudet mot 

forebyggende vaksinasjon ble innført, kan tilskrives 

import foretatt i samsvar med Fellesskapets regelverk og 

underlagt veterinærkontroll ved grensekontrollstasjoner, 

opprettet i samsvar med rådsdirektiv 91/496/EØF 

av 15. juli 1991 om fastsettelse av prinsippene for 

organisering av veterinærkontrollene av dyr som innføres 

til Fellesskapet fra tredjestater( 1 ), og rådsdirektiv 

90/675/EØF av 10. desember 1990 om fastsettelse av 

prinsippene for organisering av veterinærkontrollene 

av produkter som innføres til Fellesskapet fra 

tredjestater( 2 ). 

7) Det bør imidlertid legges stor vekt på en streng anvendelse 

av de fellesskapsbestemmelsene om import av animalske 

produkter som har som formål å redusere risikoer, om 

ikke annet så på grunn av økningen i internasjonal handel 

og økt internasjonal reiseaktivitet. Medlemsstatene skal 

sørge for at dette regelverket gjennomføres i sin helhet, 

og stille nok personell og ressurser til rådighet til å kunne 

føre streng kontroll ved de ytre grensene. 

8) Dessuten har Europaparlamentets midlertidige komité 

for munn- og klovsyke konstatert at i praksis klarer ikke 

grensekontrollen å hindre at betydelige mengder kjøtt og 

kjøttprodukter føres inn i Fellesskapet ulovlig. 

9) Som følge av det indre marked og den generelt 

tilfredsstillende helsetilstanden til husdyrbesetningene, 

har samhandelen med dyr og animalske produkter økt 

betydelig, og visse regioner i Fellesskapet har områder 

med stor dyretetthet. 

10) Munn- og klovsykeepidemien i visse medlemsstater i 2001 

viste at på grunn av stor forflytning av og handel med dyr 

som er mottakelige for munn- og klovsyke, kan et utbrudd 

raskt få epizootisk omfang og forårsake forstyrrelser 

av en slik størrelse at det kan gi en kraftig nedgang i 

lønnsomheten ved oppdrett av dyr av mottakelige arter 

og andre deler av økonomien i landdistriktene, og kreve 

betydelige økonomiske ressurser for å betale erstatning til 

gårdbrukere og bekjempe sykdommen. 

( 1 ) EFT L 268 av 24.9.1991, s. 56. Direktivet sist endret ved direktiv 96/43/EF 

(EFT L 162 av 1.7.1996, s. 1). 


(EFT L 162 av 1.7.1996, s. 1). 

11) Ved munn- og klovsykekrisen i 2001 skjerpet Kommisjonen 

fellesskapstiltakene for bekjempelse av munn- og 

klovsyke fastsatt ved direktiv 85/511/EØF, ved å vedta 

vernetiltak i samsvar med rådsdirektiv 90/425/EØF av 

26. juni 1990 om veterinærkontroll og avlskontroll ved 

handel med visse levende dyr og produkter innenfor 

Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre 

marked( 3 ) og rådsdirektiv 89/662/EØF av 11. desember 

1989 om veterinærkontroll ved handel innenfor 

Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre 

marked( 4 ). 

12) I 2001 gjorde Kommisjonen også vedtak om vilkårene 

for bruk av nødvaksinasjon i samsvar med direktiv 

85/511/EØF. Disse vilkårene ble fastsatt idet det ble 

tatt hensyn til anbefalingene i rapporten fra 1999 fra 

Vitenskapskomiteen for dyrs helse og velferd om 

strategien for nødvaksinasjon mot munn- og klovsyke. 

13) I dette direktiv bør det tas hensyn til rapporten fra 

ekspertgrupper fra medlemsstatene om en gjennomgåelse 

av Fellesskapets regelverk om munn- og klovsyke fra 

1998 som viser hvilke erfaringer medlemsstatene gjorde 

under epidemien med klassisk svinepest i 1997, og 

konklusjonene fra den internasjonale konferansen om 

forebygging og bekjempelse av munn- og klovsyke som 

ble holdt i Brussel i desember 2001. 

14) I dette direktiv bør det tas hensyn til Europaparlamentets 

resolusjon av 17. desember 2002 om munn- og 

klovsykeepidemien i 2001 i Den europeiske union( 5 ), 

basert på konklusjonene fra Europaparlamentets 

midlertidige komité for munn- og klovsyke. 

15) Det bør tas hensyn til anbefalingene i rapporten fra den 30. 

sesjonen til Den europeiske kommisjon for bekjempelse 

av munn- og klovsyke i De forente nasjoners organisasjon 

for ernæring og landbruk om minstestandarder for 

laboratorier som arbeider med munn- og klovsykevirus 

in vitro og in vivo fra 1993. 

16) I dette direktiv bør det også tas hensyn til de endringene 

som er gjort i OIEs dyrehelseregelverk og Manual of 

Standards for Diagnostic Tests and Vaccines (OIEhåndboken). 

( 3 ) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 29. Direktivet sist endret ved europaparlaments- 

og rådsdirektiv 2002/33/EF (EFT L 315 av 19.11.2002, s. 149). 

( 4 ) EFT L 395 av 30.12.1989, s. 13. Direktivet sist endret ved direktiv 92/118/ 

EØF (EFT L 62 av 15.3.1993, s. 49). 

( 5 ) EFT C 21 E av 24.1.2002, s. 339.


Nr. 26/3 

17) For å sikre tidlig påvisning av mulige utbrudd av munn- 

og klovsyke kreves det lovbestemmelser som forplikter 

dem som er i kontakt med dyr av mottakelige arter, til 

å melde fra om mistenkte tilfeller til vedkommende 

myndigheter. Det bør innføres regelmessige kontroller 

i medlemsstatene for å sikre at gårdbrukere faktisk 

er kjent med og følger de alminnelige reglene for 

sykdomsbekjempelse og biosikkerhet. 

18) Det er nødvendig å treffe tiltak så snart det foreligger 

mistanke om munn- og klovsyke, slik at umiddelbare og 

effektive bekjempelsestiltak kan settes i verk når forekomst 

av sykdommen er bekreftet. Vedkommende myndigheter 

bør tilpasse slike tiltak etter den epidemiologiske 

situasjonen i den berørte medlemsstaten. Tiltakene bør 

imidlertid også skjerpes ved særlige vernetiltak fastsatt i 

samsvar med Fellesskapets regelverk. 

19) En hurtig og grundig diagnostisering av sykdommen 

og identifikasjon av det relevante viruset bør foretas 

under tilsyn av et nettverk av nasjonale laboratorier 

i medlemsstatene. Om nødvendig bør samarbeidet 

mellom de nasjonale laboratoriene samordnes av et 

referanselaboratorium i Fellesskapet utpekt av 

Kommisjonen etter framgangsmåten til Den faste komité 

for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt ved 

europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 

av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper 

og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av 

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet 

og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med 

næringsmiddeltrygghet( 1 ). 

20) Når det gjelder differensialdiagnostisering av munn- og 

klovsyke i laboratorium, bør det tas hensyn til kommisjonsvedtak 

2000/428/EF av 4. juli 2000 om fastsettelse 

av diagnostiske metoder, prøvetakingsmetoder og kriterier 

for å vurdere resultatene av laboratorieundersøkelser for 

bekreftelse og differensialdiagnostisering av smittsomt 

blæreutslett hos gris( 2 ). 

21) Fellesskapstiltak for å bekjempe munn- og klovsyke skal 

først og fremst baseres på reduksjon av den angrepne 

besetningen. Avliving av angrepne og smittede dyr av 

mottakelige arter skal utføres omgående i samsvar med 

rådsdirektiv 93/119/EØF av 22. desember 1993 om vern 

av dyr på tidspunktet for slakting eller avliving( 3 ). Når 

det er mulig, skal bearbeiding av skrottene av døde eller 

avlivede dyr utføres i samsvar med europaparlaments- og 

rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 

( 1 ) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. 

( 2 ) EFT L 167 av 7.7.2000, s. 22. 

( 3 ) EFT L 340 av 31.12.1993, s. 21. 

om helseregler med hensyn til animalske biprodukter 

som ikke er beregnet på konsum( 4 ). 

22) Ved utbrudd av munn- og klovsyke må det tas hensyn 

til folkehelse og miljøvern, særlig ved at det opprettes 

et nært samarbeid mellom vedkommende veterinær, 

helse- og miljømyndigheter. Ved rådsdirektiv 96/61/EF 

av 24. september 1996 om integrert forebygging og 

begrensning av forurensning( 5 ) kreves det en integrert 

miljøtillatelse for anlegg for disponering eller 

gjenvinning av skrotter og animalsk avfall med en 

bestemt bearbeidingskapasitet. Unødvendig risiko som 

følge av at skrotter brennes på store bål eller begraves i 

massegraver, bør unngås. 

23) Så snart det oppstår et utbrudd, må spredning av 

sykdommen hindres ved nøye kontroll med forflytning av 

dyr og med bruk av produkter som kan være kontaminert, 

og eventuelt, særlig i områder med stor dyretetthet, ved 

nødvaksinasjon. 

24) Tiltakene som ble truffet for å bekjempe de munn- og 

klovsykeepidemiene som rammet visse medlemsstater 

i 2001, har vist at internasjonale bestemmelser og 

fellesskapsbestemmelser samt praksis som følge av disse, 

ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til muligheten til å bruke 

nødvaksinasjon og etterfølgende prøver for å oppdage 

angrepne dyr i en vaksinert bestand. Det er blitt lagt for 

stor vekt på handelspolitiske hensyn, med den følgen at 

beskyttende vaksinasjon ikke er blitt foretatt selv der det 

var tillatt. 

25) Det finnes forskjellige strategier for å bekjempe munn- 

og klovsyke. Dersom det oppstår en epidemi, bør det 

ved valg av strategi for å bekjempe sykdommen også 

tas hensyn til hvilken strategi som gir minst mulig 

økonomisk skade for andre sektorer innen økonomien 

enn landbrukssektoren. 

26) Ved hjelp av nødvaksinasjon uten etterfølgende avliving 

av de vaksinerte dyrene, kan antall dyr som avlives 

i forbindelse med sykdomsbekjempelse, reduseres 

betydelig. Deretter må egnede prøver dokumentere at det 

ikke lenger er fare for infeksjon. 

27) Rengjøring og desinfisering bør inngå som en vesentlig 

del av Fellesskapets politikk for å bekjempe munn- og 

klovsyke. Desinfiseringsmidler skal brukes i samsvar med 

europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 

1998 om markedsføring av biocidprodukter( 6 ). 

( 4 ) EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved 

kommisjonsforordning (EF) nr. 808/2003 (EUT L 117 av 13.5.2003, s. 1). 

( 5 ) EFT L 257 av 10.10.1996, s. 26. 

( 6 ) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.


7.6.2007 

28) Sæd, egg og embryoer som tas fra dyr av mottakelige 

arter som er angrepet av munn- og klovsykevirus, kan 

bidra til å spre sykdommen, og må derfor omfattes av 

restriksjoner i tillegg til de kravene til dyrehelse som 

er fastsatt ved handel innenfor Fellesskapet i følgende 

direktiver: 

— rådsdirektiv 88/407/EØF av 14. juni 1988 om 

fastsettelse av krav til dyrehelse ved handel med 

dypfryst sæd fra storfe innenfor Fellesskapet og 

innførsel av slik sæd( 1 ), 

— rådsdirektiv 89/556/EØF av 25. september 1989 om 

krav til dyrehelse ved handel med embryoer fra storfe 

innenfor Fellesskapet og innførsel av slike embryoer 

fra tredjestater( 2 ), 

— rådsdirektiv 92/65/EØF av 13. juli 1992 om 

fastsettelse av krav til dyrehelse ved handel innenfor 

Fellesskapet med dyr, sæd, egg og embryoer som 

ikke omfattes av kravene til dyrehelse fastsatt i de 

særlige fellesskapsregler oppført i vedlegg A del I til 

direktiv 90/425/EØF, og ved innførsel av nevnte dyr, 

sæd, egg og embryoer til Fellesskapet( 3 ). 

29) Ved et eventuelt utbrudd kan det være nødvendig å 

anvende bekjempelsestiltak ikke bare på angrepne dyr av 

mottakelige arter, men også på smittede dyr av arter som 

ikke er mottakelige for sykdommen, men som kan spre 

viruset passivt. Under munn- og klovsykeepidemien i 

2001 ble det også lagt restriksjoner på forflytning av dyr 

av hestefamilien fra driftsenheter der det ble holdt dyr 

av mottakelige arter, eller fra deres nabodriftsenheter, 

og i tillegg til kravene i rådsdirektiv 90/426/EØF av 

26. juni 1990 om krav til dyrehelse ved forflytning 

av dyr av hestefamilien og innførsel av slike dyr fra 

tredjestater( 4 ), ble det krevd særskilt attestering for 

å kontrollere handelen med dyr av hestefamilien fra 

medlemsstater som var berørt av munn- og klovsyke. 

( 1 ) EFT L 194 av 22.7.1988, s. 10. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 

2003. 


94/113/EF (EFT L 53 av 24.2.1994, s. 23). 

( 3 ) EFT L 268 av 14.9.1992, s. 54. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning 

(EF) nr. 1282/2002 (EFT L 187 av 16.7.2002, s. 13). 


2002/160/EF (EFT L 53 av 23.2.2002, s. 37). 

30) Bestemmelsene som gjelder dyrehelse i forbindelse med 

markedsføring, handel og import til Fellesskapet av 

animalske produkter beregnet på konsum, er fastsatt i 

følgende direktiver: 

— rådsdirektiv 64/433/EØF av 26. juni 1964 om 

helseproblemer ved handel med ferskt kjøtt innenfor 

Fellesskapet( 5 ), 

— rådsdirektiv 77/99/EØF av 21. desember 1976 om 

helseproblemer ved handel med kjøttprodukter 

innenfor Fellesskapet( 6 ), 

— rådsdirektiv 80/215/EØF av 22. januar 1980 om 

dyrehelseproblemer ved handel med kjøttprodukter 

innenfor Fellesskapet( 7 ), 

— rådsdirektiv 91/495/EØF av 27. november 1990 

om helseproblemer og dyrehelseproblemer ved 

produksjon og omsetning av kaninkjøtt og kjøtt fra 

oppdrettsvilt( 8 ), 

— rådsdirektiv 94/65/EF av 14. desember 1994 om 

fastsettelse av krav til produksjon og markedsføring 

av hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt( 9 ), 

— rådsdirektiv 2002/99/EF av 16. desember 2002 om 

fastsettelse av dyrehelseregler for produksjon, 

bearbeiding, distribusjon og import av produkter av 

animalsk opprinnelse til konsum( 10 ). 

31) Disse direktivene er nå i ferd med å bli erstattet. For å gjøre 

det lettere å foreta henvisninger, er den behandlingen av 

kjøtt og kjøttprodukter fra dyr av mottakelige arter som 

kreves for å sikre at eventuelle munn- og klovsykevirus 

blir tilintetgjort, beskrevet i vedlegg VII-IX til dette 

direktiv, som bygger på nevnte direktiver og er i samsvar 

med OIEs anbefalinger. 

( 5 ) EFT 121 av 29.7.1964, s. 2012/64. Direktivet sist endret ved direktiv 95/23/ 

EF (EFT L 243 av 11.10.1995, s. 7). 


(EFT L 10 av 16.1.1998, s. 25). 


2003. 


(EFT L 368 av 31.12.1994, s. 10). 

( 9 ) EFT L 368 av 31.12.1994, s. 10. 


2003.


Nr. 26/5 

32) Dyrehelsereglene for produksjon, bearbeiding, 

distribusjon og import av produkter av animalsk 

opprinnelse til konsum er fastsatt i rådsdirektiv 2002/99/ 

EF av 16. desember 2002( 1 ). 

33) Ved rådsdirektiv 92/46/EØF av 16. juni 1992 om 

fastsettelse av hygieneregler for produksjon og omsetning 

av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte 

produkter( 2 ) er det fastsatt bestemmelser for behandling 

av melk fra dyr som holdes i de overvåkingssonene som 

er opprettet i samsvar med Fellesskapets tiltak for å 

bekjempe munn- og klovsyke. Bestemmelsene i nevnte 

direktiv er ikke tilstrekkelige, siden de ikke omfatter 

behandling av melk fra vernesoner og fra vaksinerte 

dyr. Dessuten er bestemmelsene om behandling av melk 

beregnet på konsum fastsatt i nevnte direktiv, strengere 

enn kravene i OIEs regelverk om tilintetgjøring av munn- 

og klovsykevirus i melk, og fører til logistikkproblemer 

i forbindelse med disponering av store mengder melk 

som avvises ved meierianleggene. Dette direktiv bør 

inneholde nærmere bestemmelser om innsamling og 

transport av melk fra dyr av mottakelige arter i områder 

som omfattes av bekjempelsestiltak for munn- og 

klovsyke. Bestemmelsene om behandling av melk og 

melkeprodukter oppført i vedlegg IX til dette direktiv, 

er i samsvar med OIEs anbefalinger for tilintetgjøring 

av eventuelle munn- og klovsykevirus i melk og 

melkeprodukter. Direktiv 92/46/EØF bør derfor endres. 

34) Når det gjelder produkter av animalsk opprinnelse, 

bør det tas hensyn til rådsdirektiv 92/118/EØF av 

17. desember 1992 om fastsettelse av krav til dyrehelse 

og folkehelse ved handel innenfor Fellesskapet med og 

innførsel til Fellesskapet av produkter som ikke omfattes 

av nevnte krav fastsatt i særlige fellesskapsregler nevnt 

i vedlegg A avsnitt I i direktiv 89/662/EØF og, med 

hensyn til sykdomsframkallende smittestoffer, i direktiv 

90/425/EØF( 3 ). Visse bestemmelser i direktiv 92/118/ 

EØF er tatt inn i forordning (EF) nr. 1774/2002. 

35) Dersom prinsippene om regionalisering får 

anvendelse, bør det være mulig å gjennomføre strenge 

bekjempelsestiltak, herunder nødvaksinasjon, i en 

avgrenset del av Fellesskapet, uten at Fellesskapets 

allmenne interesser settes i fare. Kjøtt- og meieriprodukter 

fra vaksinerte dyr kan markedsføres i samsvar med 

relevant fellesskapsregelverk og særlig dette direktiv. 

( 1 ) EFT L 18 av 23.1.2003, s. 11. 


(EFT L 368 av 31.12.1994, s. 33). 


2003/42/EF (EFT L 13 av 18.1.2003, s. 24). 

36) Direktiv 64/432/EØF inneholder en definisjon av 

regioner. Ved kommisjonsvedtak 2000/807/EF av 

11. desember 2000 om fastsetjing av rapporteringsform 

og kodar for melding av dyresjukdommar i medhald 

av rådsdirektiv 82/894/EØF( 4 ) og om oppheving av 

vedtak 84/90/EØF og 90/442/EØF er det angitt 

administrasjonsområder i medlemsstatene i forbindelse 

med tiltak for bekjempelse og melding av sykdommer. 

37) For å avverge nødssituasjoner har Fellesskapet i samsvar 

med rådsvedtak 91/666/EØF av 11. desember 1991 

om opprettelse av fellesskapsreserver av munn- og 

klovsykevaksiner( 5 ) opprettet reserver av inaktivert munn- 

og klovsykevirusantigen, som lagres i utpekte lokaler, og 

en antigen- og vaksinebank for Fellesskapet. Det må 

utarbeides oversiktlige og effektive framgangsmåter for 

å sikre tilgang til antigenet uten unødig forsinkelse. 

I tillegg har visse medlemsstater opprettet nasjonale 

antigen- og vaksinebanker som de opprettholder. 

38) I henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 

2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et 

fellesskapsregelverk for veterinærpreparater( 6 ) kreves 

det med bare få unntak at alle veterinærpreparater som 

markedsføres i Fellesskapet, har en markedsføringstillatelse. 

Dessuten fastsetter direktivet kriteriene for å 

utstede markedsføringstillatelse for veterinærpreparater, 

herunder immunologiske veterinærpreparater. Nevnte 

direktiv gir medlemsstatene tillatelse til på visse vilkår 

å bruke et produkt uten markedsføringstillatelse på 

deres marked, dersom det oppstår en alvorlig epidemisk 

sykdom. Munn- og klovsyke kan utvikle seg til en 

alvorlig epidemi. Tatt i betraktning at det kreves rask 

skifting av antigener for at dyr av mottakelige arter skal 

kunne gis effektiv beskyttelse i nødssituasjoner, kan det 

unntaket som er fastsatt i nevnte direktiv, anvendes på 

munn- og klovsykevaksiner. 

39) Fellesskapets referanselaboratorium bør gi Kommisjonen 

og medlemsstatene råd om behovet for vaksiner og 

antigener, særlig dersom det oppdages virusstammer 

som vaksinene framstilt ved hjelp av de antigenene som 

lagres i Fellesskapets antigen- og vaksinebank, ikke gir 

tilstrekkelig beskyttelse mot. 

( 4 ) EFT L 326 av 22.12.2000, s. 80. Vedtaket sist endret ved vedtak 

2002/807/EF (EFT L 279 av 17.10.2002, s. 50). 

( 5 ) EFT L 368 av 21.12.1991, s. 21. Vedtaket sist endret ved vedtak 

2001/181/EF (EFT L 66 av 8.3.2001, s. 39). 

( 6 ) EFT L 311 av 28.11.2001, s. 1.


7.6.2007 

40) I forbindelse med risikoen for tilsiktet spredning av 

munn- og klovsykevirus, bør det som en forsiktighetsregel 

brukes særskilte framgangsmåter ved innkjøp av 

antigener til Fellesskapets antigen- og vaksinebank, og 

ved offentliggjøring av visse opplysninger som gjelder 

sykdomsbekjempelsestiltak. 

41) Forekomsten av en helt ikke-immun bestand av 

mottakelige husdyr i medlemsstatene krever permanent 

bevissthet om og beredskap overfor sykdommen. Behovet 

for detaljerte beredskapsplaner viste seg nok en gang ved 

munn- og klovsykeepidemien i 2001. For øyeblikket har 

alle medlemsstatene beredskapsplaner som er godkjent 

ved kommisjonsvedtak 93/455/EØF av 23. juli 1993 om 

godkjenning av visse beredskapsplaner for bekjempelse 

av munn- og klovsyke( 1 ). Slike beredskapsplaner bør 

gjennomgås på nytt med jevne mellomrom, blant annet 

på bakgrunn av resultatene av tidstro beredskapsøvelser 

som er gjennomført i medlemsstatene, erfaringene fra 

epidemien i 2001, og for å ta med tiltak for å verne 

miljøet. Medlemsstatene bør oppmuntres til å organisere 

og gjennomføre slike øvelser i nært samarbeid og på 

tvers av grensene. Kommisjonen bør oppmuntres til i 

samarbeid med medlemsstatene å innføre en ordning 

med teknisk bistand som kan stilles til rådighet for 

medlemsstater som rammes av en epizooti. 

42) For å beskytte bestanden i Fellesskapet bør det på 

bakgrunn av en risikovurdering gis mulighet til å bistå 

nabotredjestater der det forekommer eller er risiko for 

munn- og klovsyke, særlig med hensyn til nødlevering av 

antigen eller vaksiner. Slike bestemmelser bør imidlertid 

få anvendelse med forbehold for avtaler inngått mellom 

den berørte tredjestaten og Fellesskapet om tilgang til 

Fellesskapets antigen- og vaksinebank. 

43) Rådsvedtak 90/424/EØF av 26. juni 1990 om visse 

kostnader på det veterinære området( 2 ) får anvendelse ved 

utbrudd av munn- og klovsyke, og fastsetter at det skal 

gis fellesskapsstøtte til referanselaboratorier og antigen- 

og vaksinebanker. Ved all fellesskapsgodtgjøring som 

betales til medlemsstatene for utgifter i forbindelse med 

bekjempelsestiltak ved utbrudd av munn- og klovsyke, 

skal det kontrolleres at minst minstekravene fastsatt i 

dette direktiv, er oppfylt. 

( 1 ) EFT L 213 av 24.8.1993, s. 20. Vedtaket sist endret ved vedtak 2001/96/EF 

(EFT L 35 av 6.2.2001, s. 52). 

( 2 ) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 19. Vedtaket sist endret ved vedtak 2001/572/EF 

(EFT L 203 av 28.7.2001, s. 16). 

44) For å sikre et nært samarbeid mellom medlemsstatene og 

Kommisjonen ved bekjempelse av munn- og klovsyke, 

og idet det tas hensyn til sykdommens egenart, bør 

Kommisjonen gis myndighet til å endre og tilpasse visse 

tekniske sider ved bekjempelsestiltakene. Om nødvendig 

bør Kommisjonen basere slike endringer eller tilpasninger 

på resultatene av en veterinærkontroll foretatt i samsvar 

med kommisjonsvedtak 98/139/EF av 4. februar 1998 om 

fastsettelse av visse detaljerte regler for veterinærkontroll 

på stedet som foretas i medlemsstatene av Kommisjonens 

sakkyndige( 3 ). 

45) Medlemsstatene bør fastsette regler for de sanksjonene 

som får anvendelse ved overtredelser av bestemmelsene 

i dette direktiv, og påse at de gjennomføres. Disse 

sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til 

overtredelsen og virke avskrekkende. 

46) Med henblikk på å nå det grunnleggende målet å 

opprettholde, og i tilfelle av et utbrudd, raskt å gjenopprette 

status som fri for munn- og klovsyke og infeksjon i alle 

medlemsstater, er det i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet 

nødvendig og hensiktsmessig å fastsette regler 

for tiltak for å øke sykdomsberedskapen og bekjempe 

eventuelle utbrudd så raskt som mulig, om nødvendig 

ved nødvaksinasjon, og å begrense skadevirkningene på 

produksjonen av og handelen med husdyr og produkter 

av animalsk opprinnelse. Dette direktiv går ikke utover 

det som er nødvendig for å nå de målene som etterstrebes 

i samsvar med traktatens artikkel 5 tredje ledd. 

47) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av 

dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 

1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere 

regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet 

som er tillagt Kommisjonen( 4 ) — 

VEDTATT DETTE DIREKTIV: 

KAPITTEL I 

FORMÅL, VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER 

1. I dette direktiv fastsettes: 

Artikkel 1 

Formål og virkeområde 

a) minimumstiltak for bekjempelse som skal anvendes ved et 

utbrudd av munn- og klovsyke uansett virustype, 

( 3 ) EFT L 38 av 12.2.1998, s. 10. 

( 4 ) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.


Nr. 26/7 

b) visse forebyggende tiltak med sikte på å øke vedkommende 

myndigheters og landbrukets bevissthet om og beredskap 

overfor munn- og klovsyke. 

2. Medlemsstatene skal stå fritt til å treffe strengere tiltak på 

det området som dette direktiv omfatter. 

I dette direktiv menes med: 

Artikkel 2 

Definisjoner 

a) «dyr av mottakelige arter»: alle husdyr eller viltlevende 

dyr av underordenene Ruminantia, Suina og Tylopoda i 

ordenen Artiodactyla. 

For særlige tiltak, særlig ved anvendelse av artikkel 1 

nr. 2, artikkel 15 og artikkel 85 nr. 2, kan andre dyr, for 

eksempel av ordenen Rodentia eller Proboscidae, anses 

som mottakelige for munn- og klovsyke i samsvar med 

vitenskapelig kunnskap, 

b) «driftsenhet»: en landbruksvirksomhet eller annen 

virksomhet, herunder sirkus, som ligger på en medlemsstats 

territorium der dyr av mottakelige arter oppdrettes eller 

holdes på fast eller midlertidig basis. 

I henhold til artikkel 10 nr. 1 omfatter imidlertid ikke denne 

definisjonen virksomhetens boligarealer, med mindre 

dyr av mottakelige arter, herunder dem som er nevnt i 

artikkel 85 nr. 2, holdes på fast eller midlertidig basis i 

disse, slakterier, transportmidler, grensekontrollstasjoner 

eller inngjerdede områder der dyr av mottakelige arter 

holdes og kan jaktes på, dersom slike inngjerdede områder 

er av en slik størrelse at tiltakene fastsatt i artikkel 10, ikke 

kan anvendes, 

c) «besetning»: et dyr eller en gruppe dyr som holdes på en 

driftsenhet og utgjør en epidemiologisk enhet; dersom det 

holdes mer enn én besetning på en driftsenhet, skal hver 

av disse besetningene utgjøre en selvstendig enhet og ha 

samme helsetilstand, 

d) «eier»: enhver fysisk eller juridisk person som har 

eiendomsrett til et dyr av en mottakelig art, eller som har 

ansvar for å holde slike dyr, mot eller uten godtgjøring, 

e) «vedkommende myndighet»: den myndigheten i en 

medlemsstat som har ansvar for å utføre veterinærkontroller 

eller avlskontroller, eller enhver myndighet den har delegert 

dette ansvaret til, 

f) «offentlig veterinær»: den veterinæren som er utpekt av 

vedkommende myndighet i medlemsstaten, 

g) «godkjenning»: en skriftlig godkjenning gitt av 

vedkommende myndigheter, og som det må foreligge 

nødvendige eksemplarer av for senere kontroller i samsvar 

med relevant lovgivning i den berørte medlemsstaten, 

h) «inkubasjonstid»: tidsrommet mellom infeksjonstidspunktet 

og det tidspunktet da det oppstår kliniske tegn på 

munn- og klovsyke, i dette direktiv vil det si 14 dager for 

storfe og svin, og 21 dager for sauer og geiter og andre dyr 

av mottakelige arter, 

i) «dyr som er mistenkt for å være angrepet»: ethvert dyr av 

en mottakelig art som viser kliniske symptomer, skader 

post mortem eller reaksjoner på laboratorieprøver som er 

av en slik art at det er rimelig å mistenke forekomst av 

munn- og klovsyke, 

j) «dyr som er mistenkt for å være smittet»: ethvert dyr av 

en mottakelig art som i henhold til de epidemiologiske 

opplysningene som er samlet inn, kan ha vært direkte eller 

indirekte utsatt for munn- og klovsykeviruset, 

k) «tilfelle av munn- og klovsyke» eller «dyr som er angrepet 

av munn- og klovsyke»: ethvert dyr av en mottakelig art 

eller skrotten av et slikt dyr som munn- og klovsyke er 

offisielt bekreftet hos, idet det tas hensyn til definisjonene 

i vedlegg I: 

— enten på grunnlag av offisielt bekreftede kliniske 

symptomer eller skader post mortem som er forenlige 

med munn- og klovsyke, eller 

— som følge av en laboratorieprøve utført i samsvar med 

vedlegg XIII, 

l) «utbrudd av munn- og klovsyke»: en driftsenhet der det 

holdes dyr av mottakelige arter, og som oppfyller ett eller 

flere av kriteriene oppført i vedlegg I, 

m) «primærutbrudd»: utbrudd som definert i artikkel 2 

bokstav d) i direktiv 82/894/EØF, 

n) «avliving»: avliving av dyr som definert i artikkel 2 nr. 6 i 

direktiv 93/119/EØF, 

o) «nødslakting»: slakting i nødstilfeller som definert i 

artikkel 2 nr. 7 i direktiv 93/119/EØF av dyr som på grunnlag 

av epidemiologiske data eller klinisk diagnose eller 

resultater av laboratorieprøver ikke anses som angrepet 

eller smittet av munn- og klovsykevirus, herunder slakting 

på grunn av dyrs velferd, 

p) «bearbeiding»: en av behandlingsmåtene for høyrisikomateriale 

fastsatt i forordning (EF) nr. 1774/2002, og enhver 

gjennomføringsbestemmelse for dette, som anvendes på 

en slik måte at risikoen for å spre munn- og klovsykevirus 

unngås,


7.6.2007 

q) «regionalisering»: avgrensing av en restriksjonssone der 

det anvendes restriksjoner på forflytning av eller handel 

med visse dyr eller animalske produkter som fastsatt i 

artikkel 45, for å hindre at munn- og klovsyke spres til 

den frie sonen der det ikke anvendes noen restriksjoner i 

samsvar med dette direktiv, 

r) «region»: et område som definert i artikkel 2 nr. 2 

bokstav p) i direktiv 64/432/EØF, 

s) «underregion»: et område angitt i vedlegget til 

vedtak 2000/807/EF, 

t) «Fellesskapets antigen- og vaksinebank»: egnede lokaler 

utpekt i samsvar med dette direktiv, til oppbevaring av 

Fellesskapets reserver av både konsentrert, inaktivert 

antigen av munn- og klovsykevirus til produksjon 

av munn- og klovsykevaksiner og immunologiske 

veterinærpreparater (vaksiner) rekonstituert fra slike 

antigener og godkjent i samsvar med europaparlaments- og 

rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring 

av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater( 1 ), 

u) «nødvaksinasjon»: vaksinasjon i samsvar med artikkel 50 

nr. 1, 

v) «beskyttende vaksinasjon»: nødvaksinasjon som utføres 

på driftsenheter i et utpekt område for å beskytte dyr av 

mottakelige arter innenfor dette området mot spredning 

gjennom luft eller gjennom materiale som er kontaminert 

med munn- og klovsykevirus, og der dyrene skal holdes i 

live etter vaksinasjon, 

w) «dempende vaksinasjon»: nødvaksinasjon som utføres 

utelukkende i forbindelse med nedslakting og destruering 

på en driftsenhet eller i et område der det er et akutt behov 

for å redusere mengden med munn- og klovsykevirus som 

er i omløp, og risikoen for at viruset skal spre seg utenfor 

driftsenhetens eller områdets grenser, og der dyrene skal 

avlives og destrueres etter vaksinasjonen, 

x) «viltlevende dyr»: et dyr av en mottakelig art som lever 

utenfor driftsenheter som definert i artikkel 2 bokstav b) 

eller lokaler nevnt i artikkel 15 og 16, 

y) «primærtilfelle av munn- og klovsyke hos viltlevende 

dyr»: ethvert tilfelle av munn- og klovsyke som påvises 

hos et viltlevende dyr i et område der det ikke er truffet 

noen tiltak i samsvar med artikkel 85 nr. 3 eller 4. 

( 1 ) EFT L 311 av 28.11.2001, s. 1. 

KAPITTEL II 

BEKJEMPELSE AV UTBRUDD AV MUNN- OG 

KLOVSYKE 

DEL 1 

MELDING 

Artikkel 3 

Melding om munn- og klovsyke 

1. Medlemsstatene skal påse at: 

a) munn- og klovsyke oppføres som en meldepliktig sykdom 

av vedkommende myndighet, 

b) eieren og enhver person som steller dyr, følger dyr under 

transport eller har tilsyn med dyr, er forpliktet til omgående 

å melde fra til vedkommende myndighet eller offentlig 

veterinær om forekomst eller mistanke om forekomst 

av munn- og klovsyke, og holde dyr som er angrepet av 

munn- og klovsyke eller dyr som er mistenkt for å være 

angrepet, unna steder der andre dyr av mottakelige arter 

kan stå i fare for å bli angrepet eller smittet av munn- og 

klovsykevirus, 

c) praktiserende veterinærer, offentlige veterinærer, ansvarlig 

personale ved veterinærlaboratorier eller andre offentlige 

eller private laboratorier og enhver person som i sitt arbeid 

er i kontakt med dyr av mottakelige arter eller produkter 

fra slike dyr, er forpliktet til omgående å melde fra til 

vedkommende myndighet om kjennskap til forekomst eller 

mistanke om forekomst av munn- og klovsyke som de har 

fått før det er truffet offentlige tiltak innenfor rammen av 

dette direktiv. 

2. Med forbehold for gjeldende fellesskapsregelverk om 

melding av utbrudd av dyresykdommer, skal medlemsstaten 

som har fått bekreftet et utbrudd av munn- og klovsyke 

eller et primærtilfelle av munn- og klovsyke hos viltlevende 

dyr på sitt territorium, melde fra om sykdommen og gi 

opplysninger og skriftlige rapporter til Kommisjonen og de 

andre medlemsstatene i samsvar med vedlegg II. 

DEL 2 

TILTAK VED MISTANKE OM UTBRUDD AV MUNN- 

OG KLOVSYKE 

Artikkel 4 

Tiltak ved mistanke om utbrudd av munn- og klovsyke 

1. Medlemsstatene skal påse at tiltakene fastsatt i nr. 2 og 3, 

blir utført dersom det i en driftsenhet er ett eller flere dyr som 

er mistenkt for å være angrepet eller smittet.


Nr. 26/9 

2. Vedkommende myndighet skal umiddelbart sette i gang 

offentlige undersøkelser under eget tilsyn for å bekrefte eller 

utelukke forekomsten av munn- og klovsyke, og særlig sørge 

for at det blir tatt nødvendige prøver for de laboratorieundersøkelsene 

som kreves for å kunne bekrefte et utbrudd i samsvar 

med definisjonen av utbrudd i vedlegg I. 

3. Vedkommende myndighet skal sette driftsenheten nevnt 

i nr. 1, under offentlig overvåking så snart den mistenkte 

infeksjonen er meldt, og skal særlig sørge for at: 

a) det blir foretatt en telling av alle kategorier dyr på 

driftsenheten, og at det for hver kategori av dyr av 

mottakelige arter blir registrert hvor mange dyr som 

allerede er døde, og hvor mange dyr som er mistenkt for å 

være smittet eller angrepet, 

b) tellingen nevnt i bokstav a), ajourføres for å ta hensyn 

til de dyrene av mottakelige arter som blir født eller 

som dør i det tidsrommet det foreligger mistanke, og at 

disse opplysningene framlegges av eieren på anmodning 

fra vedkommende myndighet og kontrolleres av nevnte 

myndighet ved hvert besøk, 

c) alle lagre av melk, melkeprodukter, kjøtt, kjøttprodukter, 

skrotter, huder og skinn, ull, sæd, embryoer, egg, 

halvtflytende husdyrgjødsel, husdyrgjødsel samt fôrvarer 

og strø på driftsenheten blir registrert, og at disse registrene 

ajourføres, 

d) ingen dyr av mottakelige arter ankommer eller forlater 

driftsenheten, unntatt når det gjelder driftsenheter som 

består av forskjellige epidemiologiske produksjonsenheter 

nevnt i artikkel 18, og at alle dyr av mottakelige arter på 

driftsenheten holdes i sine driftsbygninger eller et annet 

sted der de kan være isolert, 

e) det brukes egnede desinfeksjonsmidler ved inn- og utganger 

til bygninger eller steder som huser dyr av mottakelige 

arter, og til selve driftsenheten, 

f) det gjennomføres en epidemiologisk undersøkelse i 

samsvar med artikkel 13, 

g) det tas nødvendige prøver til laboratorieundersøkelser 

i samsvar med nr. 2.1.1.1 i vedlegg III, for å lette den 

epidemiologiske undersøkelsen. 

Artikkel 5 

Forflytinger til og fra en driftsenhet ved mistanke om 

utbrudd av munn- og klovsyke 

1. I tillegg til tiltakene fastsatt i artikkel 4, skal 

medlemsstatene sørge for at all forflytning til og fra en 

driftsenhet der det er mistanke om utbrudd av munn- og 

klovsyke, forbys. Dette forbudet får særlig anvendelse på: 

a) forflytning fra driftsenheten av kjøtt eller skrotter, 

kjøttprodukter, melk eller melkeprodukter, sæd, egg eller 

embryoer fra dyr av mottakelige arter eller av fôrvarer, 

redskaper, gjenstander eller annet materiale som ull, 

huder og skinn, bust eller avfall fra dyr, halvtflytende 

husdyrgjødsel, husdyrgjødsel eller annet som kan overføre 

munn- og klovsykevirus, 

b) forflytning av dyr av arter som ikke er mottakelige for 


c) forflytning av personer til eller fra driftsenheten, 

d) forflytning av kjøretøyer til eller fra driftsenheten. 

2. Som unntak fra forbudet i nr. 1 bokstav a), kan 

vedkommende myndighet dersom det oppstår vanskeligheter 

med å oppbevare melken på driftsenheten, enten gi ordre om 

at melken skal tilintetgjøres på driftsenheten, eller gi tillatelse 

til at melken kan transporteres, under veterinærkontroll og 

bare med et transportmiddel som er hensiktsmessig utstyrt for 

å sikre at det ikke foreligger noen risiko for å spre munn- og 

klovsykevirus, fra driftsenheten til det nærmeste stedet der den 

kan disponeres eller behandles på en slik måte at munn- og 

klovsykeviruset tilintetgjøres. 

3. Som unntak fra forbudene fastsatt i nr. 1 bokstav b), c) og 

d), kan vedkommende myndighet tillate slike forflytninger til 

og fra driftsenheten, dersom alle vilkår som er nødvendig for å 

unngå spredning av munn- og klovsykevirus, er oppfylt. 

Artikkel 6 

Utvidelse av tiltak til andre driftsenheter 

1. Vedkommende myndighet skal utvide tiltakene fastsatt i 

artikkel 4 og 5, til også å gjelde andre driftsenheter dersom de 

på grunn av sin beliggenhet, oppbygning og utforming eller sin 

kontakt med dyr fra driftsenheten nevnt i artikkel 4, gir grunn 

til mistanke om smitte. 

2. Vedkommende myndighet skal anvende minst tiltakene 

fastsatt i artikkel 4 og artikkel 5 nr. 1, på lokaler eller 

transportmidler nevnt i artikkel 16, dersom forekomsten av 

dyr av mottakelige arter gir grunn til mistanke om at dyrene er 

angrepet eller smittet av munn- og klovsykevirus. 

Artikkel 7 

Midlertidig sperresone 

1. Vedkommende myndighet kan opprette en midlertidig 

sperresone dersom den epidemiologiske situasjonen krever 

det, og særlig dersom det er snakk om en høy tetthet av dyr av 

mottakelige arter, omfattende forflytning av dyr eller personer 

som er i kontakt med dyr av mottakelige arter, forsinkede 

meldinger om mistanke, eller utilstrekkelige opplysninger om 

hvor munn- og klovsykeviruset kan komme fra og hvordan det 

er innført.


7.6.2007 

2. Som et minimum får de tiltakene som er fastsatt i 

artikkel 4 nr. 2 og nr. 3 bokstav a), b) og d) og i artikkel 5 nr. 1, 

anvendelse på driftsenheter i den midlertidige sperresonen der 

det holdes dyr av mottakelige arter. 

3. Tiltakene som anvendes i den midlertidige sperresonen, 

kan suppleres med et midlertidig forbud mot forflytning 

av dyr i et større område, eller på hele territoriet til en 

medlemsstat. Forbudet mot forflytning av dyr av arter som 

ikke er mottakelige for munn- og klovsyke, skal imidlertid 

ikke overstige 72 timer, med mindre særlige omstendigheter 

berettiger det. 

Artikkel 8 

Forebyggende utryddelsesprogram 

1. På grunnlag av epidemiologiske opplysninger eller 

andre bevis kan vedkommende myndighet gjennomføre et 

forebyggende utryddelsesprogram, herunder forebyggende 

avliving av dyr av mottakelige arter som kan være smittet 

og, om nødvendig, dyr fra epidemiologisk tilknyttede 

produksjonsenheter eller nabodriftsenheter. 

2. I så fall skal prøvetaking og kliniske undersøkelser av dyr 

av mottakelige arter utføres minst i samsvar med nr. 2.1.1.1 

i vedlegg III. 

3. Vedkommende myndighet skal underrette Kommisjonen 

før tiltakene fastsatt i denne artikkel, iverksettes. 

Artikkel 9 

Opprettholdelse av tiltak 

Medlemsstatene skal ikke oppheve tiltakene fastsatt i artikkel 4- 

7, før mistanken om munn- og klovsyke er offisielt utelukket. 

DEL 3 

TILTAK VED BEKREFTELSE 

Artikkel 10 

Tiltak ved bekreftelse av utbrudd av munn- og klovsyke 

1. Så snart et utbrudd av munn- og klovsyke er bekreftet, 

skal medlemsstatene i tillegg til de tiltakene som er fastsatt i 

artikkel 4-6, påse at følgende tiltak omgående blir satt i verk på 

driftsenheten: 

a) Alle dyr av mottakelige arter skal avlives på stedet. 

Under særlige omstendigheter kan dyr av mottakelige arter 

avlives på nærmeste dertil egnede sted under offentlig 

overvåking og på en slik måte at det ikke er noen 

risiko for at munn- og klovsykevirus skal spres under 

transport eller avliving. Den berørte medlemsstaten skal 

underrette Kommisjonen om at det forekommer slike 

særlige omstendigheter, og hvilke tiltak som er truffet. 

b) Den offentlige veterinæren skal før eller under avlivingen 

av dyrene av mottakelige arter, sørge for at et tilstrekkelig 

antall av alle nødvendige prøver som kreves til den 

epidemiologiske undersøkelsen nevnt i artikkel 13, blir tatt 

i samsvar med nr. 2.1.1.1 i vedlegg III. 

Vedkommende myndighet kan vedta at artikkel 4 nr. 2 

ikke får anvendelse dersom det viser seg at det finnes 

en sekundær kilde som er epidemiologisk knyttet til en 

primærkilde som det allerede er tatt prøver for i samsvar 

med nevnte artikkel, forutsatt at det er tatt tilstrekkelig 

mange av de prøvene som kreves til den epidemiologiske 

undersøkelsen nevnt i artikkel 13. 

c) Skrottene til dyr av mottakelige arter som har dødd på 

driftsenheten, og skrottene til dyr som er avlivet i samsvar 

med bokstav a), skal uten unødig opphold bearbeides 

under offentlig overvåking på en slik måte at det ikke 

foreligger risiko for at munn- og klovsykevirus spres. 

Dersom særlige omstendigheter krever at skrottene må 

begraves eller brennes, på stedet eller et annet sted, skal 

dette skje i samsvar med de anvisningene som er fastlagt 

på forhånd innenfor rammen av beredskapsplanene nevnt i 

artikkel 72. 

d) Alle produkter og alt materiale nevnt i artikkel 4 nr. 3 

bokstav c), skal holdes isolert til kontaminering kan 

utelukkes, eller behandles i samsvar med den offentlige 

veterinærens anvisninger på en slik måte at alt munn- og 

klovsykevirus tilintetgjøres, eller bearbeides. 

2. Når dyrene av mottakelige arter er avlivet og bearbeidet, 

og når tiltakene fastsatt i nr. 1 bokstav d) er fullført, skal 

medlemsstatene påse at: 

a) bygningene som huset dyr av mottakelige arter, deres 

omgivelser og de kjøretøyene som ble brukt til å transportere 

dem, samt alle andre bygninger og alt annet utstyr 

som kan være kontaminert, blir rengjort og desinfisert i 

sam-svar med artikkel 11, 

b) dersom det i tillegg er en rimelig mistanke om at 

driftsenhetens boligarealer eller kontorarealer er 

kontaminert med munn- og klovsykevirus, disse arealene 

også blir desinfisert på egnet måte, 

c) gjeninnsetting av dyr blir utført i samsvar med vedlegg V.


Nr. 26/11 

Artikkel 11 

Rengjøring og desinfisering 

1. Medlemsstatene skal påse at rengjøring og desinfisering, 

som er en vesentlig del av tiltakene fastsatt i dette direktiv, 

blir dokumentert på en tilfredsstillende måte og utføres 

under offentlig tilsyn og i samsvar med den offentlige 

veterinærens anvisninger, og at desinfeksjonsmidlene som 

brukes, og midlenes konsentrasjon er offisielt godkjent og 

registrert for markedsføring av vedkommende myndighet 

som biocidprodukter til veterinærhygiene i samsvar med 

direktiv 98/8/EF, for å sikre at munn- og klovsykeviruset 

tilintetgjøres. 

2. Medlemsstatene skal påse at rengjøringen og 

desinfiseringen, som skal omfatte egnet skadedyrbekjempelse, 

blir utført på en slik måte at eventuelle skadelige innvirkninger 

på miljøet som kan oppstå ved slikt arbeid, reduseres mest 

mulig. 

3. Medlemsstatene skal bestrebe seg på å sikre at alle 

desinfeksjonsmidler som brukes, i tillegg til at de desinfiserer 

effektivt, også har minst mulig skadelige innvirkninger på 

miljøet og folkehelsen i samsvar med den best tilgjengelige 

teknologien. 

4. Medlemsstatene skal påse at rengjøring og desinfisering 

utføres i samsvar med vedlegg IV. 

Artikkel 12 

Sporing og behandling av produkter og materiale som 

kommer fra eller har vært i kontakt med dyr ved et 

utbrudd av munn- og klovsyke 

Medlemsstatene skal påse at produkter og materiale nevnt 

i artikkel 4 nr. 3 bokstav c), fra dyr av mottakelige arter 

innsamlet fra en driftsenhet der det er bekreftet et utbrudd 

av munn- og klovsyke, og sæd, egg og embryoer tatt ut fra 

dyr av mottakelige arter på denne driftsenheten, i tidsrommet 

mellom det tidspunktet da sykdommen sannsynligvis ble 

brakt til driftsenheten og det tidspunktet da det iverksettes 

offentlige tiltak, skal spores og bearbeides, eller når det gjelder 

annet materiale enn sæd, egg og embryoer, behandles under 

offentlig tilsyn og på en slik måte at det sikres at munn- og 

klovsykeviruset tilintetgjøres, og at risikoen for å spre det 

videre unngås. 

Artikkel 13 

Epidemiologisk undersøkelse 

1. Medlemsstatene skal påse at de epidemiologiske 

undersøkelsene i forbindelse med utbrudd av munn- og 

klovsyke gjennomføres av spesialutdannede veterinærer på 

grunnlag av spørreskjemaer som er utarbeidet innenfor rammen 

av beredskapsplanene nevnt i artikkel 72, for å sikre ensartede, 

raske og målrettede undersøkelser. Slike undersøkelser skal 

minst ta for seg: 

a) det tidsrommet munn- og klovsyken kan ha eksistert i 

driftsenheten før det forelå mistanke eller den ble meldt, 

b) den mulige kilden til munn- og klovsykeviruset i en 

driftsenhet og identifisering av andre driftsenheter der det 

er dyr som er mistenkt for å være angrepet eller dyr som er 

mistenkt for å være smittet fra samme kilde, 

c) i hvilket omfang andre dyr av mottakelige arter enn storfe 

og svin kan ha blitt angrepet eller smittet, 

d) forflytning av dyr, personer, kjøretøyer og materiale nevnt 

i artikkel 4 nr. 3 bokstav c) som kan ha ført med seg munn- 

og klovsykeviruset til eller fra de berørte driftsenhetene. 

2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de 

andre medlemsstatene og holde dem løpende orientert om 

epidemiologien og spredningen av munn- og klovsykeviruset. 

Artikkel 14 

Tilleggstiltak ved bekreftelse av utbrudd av munn- og 

klovsyke 

1. Vedkommende myndighet kan påby at det ved siden av 

dyr av mottakelige arter, også skal avlives dyr av arter som 

ikke er mottakelige for munn- og klovsyke på driftsenheten 

der det er bekreftet utbrudd av munn- og klovsyke, og at de 

skal bearbeides på en slik måte at risiko for å spre munn- og 

klovsykevirus unngås. 

Første ledd får imidlertid ikke anvendelse på dyr av arter 

som ikke er mottakelige for munn- og klovsyke og som kan 

isoleres og effektivt rengjøres og desinfiseres, og forutsatt at 

de identifiseres enkeltvis, når det gjelder dyr av hestefamilien 

i samsvar med Fellesskapets regelverk, slik at forflytningen av 

dem kan kontrolleres. 

2. Vedkommende myndighet kan anvende tiltakene 

fastsatt i artikkel 10 nr. 1 bokstav a), på epidemiologisk 

tilknyttede produksjonsenheter eller nabodriftsenheter, dersom 

epidemiologiske opplysninger eller andre bevis gir grunn til 

å mistenke at disse driftsenhetene er kontaminerte. Dersom 

det foreligger planer om å bruke disse bestemmelsene, skal 

Kommisjonen underrettes, om mulig før de gjennomføres. 

I så fall skal tiltakene som gjelder prøvetaking og kliniske 

undersøkelser av dyr, utføres minst i samsvar med nr. 2.1.1.1 i 

vedlegg III.


7.6.2007 

3. Vedkommende myndighet skal umiddelbart etter at det 

første utbruddet av munn- og klovsyke er bekreftet, gjøre alle 

nødvendige forberedelser til nødvaksinasjon i et område som 

er minst like stort som overvåkingssonen opprettet i samsvar 

med artikkel 21. 

4. Vedkommende myndighet kan anvende tiltakene fastsatt 

i artikkel 7 og 8. 

DEL 4 

TILTAK SOM FÅR ANVENDELSE I SÆRLIGE 

TILFELLER 

Artikkel 15 

Tiltak som får anvendelse ved utbrudd av munn- og 

klovsyke i nærheten av eller på visse særlige steder som 

på midlertidig eller fast basis holder dyr av mottakelige 

arter 

1. Dersom et utbrudd av munn- og klovsyke truer med 

å angripe dyr av mottakelige arter i et laboratorium, en 

zoologisk hage, et viltreservat eller et inngjerdet område, eller 

i organer, institutter eller stasjoner som er godkjent i samsvar 

med artikkel 13 nr. 2 i direktiv 92/65/EØF, og der dyr holdes 

for vitenskapelige formål eller formål knyttet til vern av arter 

eller produksjonsdyrs genetiske ressurser, skal den berørte 

medlemsstaten påse at alle relevante biosikkerhetstiltak treffes 

for å beskytte slike dyr mot å bli angrepet. Disse tiltakene kan 

omfatte å begrense adgangen til offentlige institusjoner, eller at 

slik adgang blir omfattet av særlige vilkår. 

2. Når et utbrudd av munn- og klovsyke er bekreftet på 

et av stedene nevnt i nr. 1, kan den berørte medlemsstaten 

beslutte å gjøre unntak fra artikkel 10 nr. 1 bokstav a), 

forutsatt at Fellesskapets grunnleggende interesser, særlig 

dyrehelsetilstanden i andre medlemsstater, ikke settes i fare, og 

at alle nødvendige tiltak er truffet for å forebygge enhver risiko 

for at munn- og klovsykevirus spres. 

3. Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om 

beslutningen nevnt i nr. 2. Når det gjelder produksjonsdyrs 

genetiske ressurser, skal denne underretningen inneholde en 

henvisning til listen over steder som er opprettet i samsvar med 

artikkel 77 nr. 2 bokstav f), og som vedkommende myndighet 

har brukt som grunnlag når den på forhånd har identifisert 

disse stedene som avlsstasjoner for dyr av mottakelige arter 

som er avgjørende for en arts overlevelse. 

Artikkel 16 

Tiltak som får anvendelse i slakterier, ved grensekontrollstasjoner 

og i transportmidler 

1. Dersom et tilfelle av munn- og klovsyke blir bekreftet 

i et slakteri, ved en grensekontrollstasjon opprettet i samsvar 

med direktiv 91/496/EØF, eller i et transportmiddel, skal 

vedkommende myndighet sørge for at følgende tiltak treffes 

når det gjelder de berørte stedene eller transportmidlene: 

a) alle dyr av mottakelige arter på slike steder eller i slike 

transportmidler skal avlives omgående, 

b) skrottene av dyrene nevnt i bokstav a), skal bearbeides 

under offentlig tilsyn på en slik måte at risikoen for å spre 

munn- og klovsykevirus unngås, 

c) annet animalsk avfall, herunder slakteavfall, fra dyr som 

er angrepet eller mistenkt for å være angrepet eller smittet, 

skal bearbeides under offentlig tilsyn på en slik måte at 

risikoen for å spre munn- og klovsykevirus unngås, 

d) avrenning, husdyrgjødsel og halvtflytende husdyrgjødsel 

skal desinfiseres og skal fjernes bare for behandling i 

samsvar med kapittel III avsnitt II del A nr. 5 i vedlegg VIII 

til forordning (EF) nr. 1774/2002, 

e) bygninger og utstyr, herunder kjøretøyer eller 

transportmidler, skal rengjøres under tilsyn av den offentlige 

veterinæren i samsvar med artikkel 11 og anvisningene 

fastsatt av vedkommende myndighet, 

f) en epidemiologisk undersøkelse skal utføres i samsvar med 

artikkel 13. 

2. Medlemsstatene skal påse at tiltakene fastsatt i artikkel 19, 

anvendes på kontaktenheter. 

3. Medlemsstatene påse at ingen dyr blir gjeninnført for 

slakting, kontroll eller transport til stedene eller transportmidlene 

nevnt i nr. 1, før minst 24 timer etter at rengjøringen 

og desinfiseringen nevnt i nr. 1 bokstav e), er fullført. 

4. Dersom den epidemiologiske situasjonen krever det, og 

særlig dersom det foreligger mistanke om at dyr av mottakelige 

arter i driftsenheter i umiddelbar nærhet av stedene eller 

transportmidlene nevnt i nr. 1, er smittet, skal medlemsstatene 

som unntak fra artikkel 2 bokstav b) annet punktum sørge for 

at det blir erklært et utbrudd på stedene eller i transportmidlene 

nevnt i nr. 1, og at tiltakene fastsatt i artikkel 10 og 21 får 

anvendelse.


Nr. 26/13 

Artikkel 17 

Gjennomgåelse av tiltak 

Kommisjonen skal gjennomgå situasjonen med hensyn til 

de særlige tilfellene nevnt i artikkel 15, i Den faste komité 

for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen ved første mulige 

anledning. De tiltakene som er nødvendige for å hindre at 

munn- og klovsykevirus spres, særlig i forbindelse med 

regionalisering i samsvar med artikkel 45 og nødvaksinasjon 

i samsvar med artikkel 52, skal vedtas etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 3. 

DEL 5 

DRIFTSENHETER SOM BESTÅR AV FORSKJELLIGE 

EPIDEMIOLOGISKE PRODUKSJONSENHETER OG 

KONTAKTENHETER 

Artikkel 18 

Driftsenheter som består av forskjellige epidemiologiske 

produksjonsenheter 

1. Når det gjelder driftsenheter som består av to eller flere 

atskilte produksjonsenheter, kan vedkommende myndighet, i 

unntakstilfeller og etter å ha vurdert risikoene, gjøre unntak 

fra artikkel 10 nr. 1 bokstav a) for produksjonsenheter i slike 

driftsenheter som ikke er berørt av munn- og klovsyke. 

2. Unntaket fastsatt i nr. 1, skal gis bare etter at den 

offentlige veterinæren ved den offentlige undersøkelsen nevnt 

i artikkel 4 nr. 2, har bekreftet at følgende vilkår for å hindre 

at munn- og klovsykevirus spres mellom produksjonsenhetene 

nevnt i nr. 1, har vært oppfylt i et tidsrom på minst det dobbelte 

av inkubasjonstiden før den datoen da utbruddet av munn- og 

klovsyke ble konstatert på driftsenheten: 

a) oppbygningen, herunder forvaltningen, av og størrelsen 

på lokalene gjør det mulig å huse og holde forskjellige 

besetninger av dyr av mottakelige arter helt atskilt, også 

når det gjelder ventilasjonssystem, 

b) driften ved de forskjellige produksjonsenhetene, særlig 

forvaltning av fjøs og beite, fôring, fjerning av avrenning 

eller husdyrgjødsel er helt atskilt og utføres av forskjellig 

personale, 

c) maskiner, arbeidsdyr av arter som ikke er mottakelige 

for munn- og klovsyke, utstyr, anlegg, instrumenter og 

desinfeksjonsutstyr som brukes i produksjonsenhetene, er 

helt atskilt. 

3. Når det gjelder melk, kan driftsenheter som produserer 

melk, gis unntak fra artikkel 10 nr. 1 bokstav d), forutsatt at: 

a) disse driftsenhetene oppfyller vilkårene nevnt i nr. 2, og 

b) melking i hver enhet utføres atskilt, og 

c) melken, avhengig av hvilken bruk den er beregnet på, 

gjennomgår minst én av behandlingene beskrevet i del A 

eller del B i vedlegg IX. 

4. Dersom det gis unntak i samsvar med nr. 1, skal 

medlemsstatene på forhånd fastsette nærmere regler 

for gjennomføringen av et slikt unntak. Medlemsstatene 

skal underrette Kommisjonen om unntaket og gi nærmere 

opplysninger om de tiltakene som er truffet. 

Artikkel 19 

Kontaktenheter 

1. Driftsenheter skal anses som kontaktenheter dersom 

den offentlige veterinæren oppdager eller på grunnlag av 

bekreftede opplysninger mener at munn- og klovsykevirus 

kan ha blitt overført som følge av forflytning av personer, dyr, 

produkter av animalsk opprinnelse, kjøretøyer eller på annen 

måte, fra andre driftsenheter til en driftsenhet nevnt i artikkel 4 

nr. 1 eller artikkel 10 nr. 1, eller fra en driftsenhet nevnt i 

artikkel 4 nr. 1 eller artikkel 10 nr. 1, til andre driftsenheter. 

2. Kontaktenheter skal være underlagt tiltakene fastsatt i 

artikkel 4 nr. 3 og artikkel 5, og disse tiltakene skal opprettholdes 

til mistanken om forekomst av munn- og klovsykevirus på 

disse kontaktenhetene er offisielt utelukket i samsvar med 

definisjonen i vedlegg I, og kravene til undersøkelse fastsatt i 

nr. 2.1.1.1 i vedlegg III. 

3. Vedkommende myndighet skal forby fjerning av alle dyr 

fra kontaktenheter i et tidsrom som tilsvarer den inkubasjonstiden 

som er angitt for de berørte artene i artikkel 2 bokstav h). 

Som unntak fra artikkel 4 nr. 3 bokstav d) kan imidlertid 

vedkommende myndighet tillate at dyr av mottakelige arter 

transporteres under offentlig tilsyn direkte til nærmeste mulige 

utpekte slakteri med sikte på nødslakting. 

Før slikt unntak blir gitt, skal den offentlige veterinæren 

utføre minst de kliniske undersøkelsene som er fastsatt i nr. 1 

i vedlegg III. 

4. Dersom vedkommende myndighet mener at den 

epidemiologiske situasjonen tillater det, kan den la en 

kontaktenhet som definert i nr. 1, være begrenset til én 

epidemiologisk produksjonsenhet i driftsenheten og til de 

dyrene som holdes der, forutsatt at den epidemiologiske 

produksjonsenheten oppfyller kravene i artikkel 18.


7.6.2007 

5. Dersom det ikke kan utelukkes at det er en epidemiologisk 

forbindelse mellom et utbrudd av munn- og klovsyke og 

stedene eller transportmidlene nevnt i henholdsvis artikkel 15 

og 16, skal medlemsstatene påse at tiltakene fastsatt i artikkel 4 

nr. 2 og 3 og i artikkel 5, får anvendelse på slike steder og 

transportmidler. Vedkommende myndighet kan beslutte å 

anvende tiltakene fastsatt i artikkel 8. 

Artikkel 20 

Samordning av tiltak 

Kommisjonen kan gjennomgå situasjonen for driftsenhetene 

nevnt i artikkel 18 og 19, på nytt i Den faste komité for 

næringsmiddelkjeden og dyrehelsen med sikte på å vedta, 

etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3, de tiltak som 

er nødvendige for å sikre samordning av de tiltakene som 

medlemsstatene har gjennomført i henhold til artikkel 18 

og 19. 

DEL 6 

VERNESONER OG OVERVÅKINGSSONER 

Artikkel 21 

Opprettelse av vernesoner og overvåkingssoner 

1. Medlemsstatene skal, uten at tiltakene fastsatt i artikkel 7 

berøres, påse at minst tiltakene fastsatt i nr. 2, 3 og 4 nedenfor, 

treffes umiddelbart etter at et utbrudd av munn- og klovsyke er 

bekreftet. 

2. Vedkommende myndighet skal opprette en vernesone 

med en radius på minst 3 km og en overvåkingssone med en 

radius på minst 10 km rundt utbruddet av munn- og klovsyke 

nevnt i nr. 1. Ved den geografiske avgrensingen av disse 

sonene skal det tas hensyn til administrative grenser, naturlige 

grenser, tilsynsmuligheter og teknologiske framskritt som 

gjør det mulig å forutsi hvordan munn- og klovsykeviruset 

sannsynligvis vil spres gjennom luften eller på annen måte. 

Avgrensingen skal om nødvendig gjennomgås på nytt på 

bakgrunn av slike faktorer. 

3. Vedkommende myndighet skal sørge for at vernesonene 

og overvåkingssonene er merket ved å sette opp tilstrekkelig 

store skilt ved veiene som fører inn i sonene. 

4. For å sikre full samordning av alle tiltak som er nødvendige 

for å utrydde munn- og klovsyke så snart som mulig, skal det 

opprettes nasjonale og lokale sykdomsbekjempelsessentre 

som nevnt i artikkel 74 og 76. Ved gjennomføringen av den 

epidemiologiske undersøkelsen fastsatt i artikkel 13, skal disse 

sentrene bistås av en ekspertgruppe som fastsatt i artikkel 78. 

5. Medlemsstatene skal omgående spore dyr som er sendt 

ut av sonene i løpet av et tidsrom på minst 21 dager før den 

datoen da en driftsenhet i vernesonen tidligst beregnes å ha blitt 

infisert, og de skal underrette Kommisjonen og vedkommende 

myndigheter i de andre medlemsstatene om resultatene fra 

sporingen av dyrene. 

6. Medlemsstatene skal samarbeide om å spore ferskt 

kjøtt, kjøttprodukter, rå melk og produkter av rå melk fra 

dyr av mottakelige arter med opprinnelse i vernesonen som 

er framstilt mellom den datoen det er beregnet at munn- og 

klovsykeviruset ble innført, og den datoen tiltakene fastsatt i 

nr. 2, trer i kraft. Det ferske kjøttet, kjøttproduktene, den rå 

melken og produktene av rå melk skal behandles i samsvar 

med henholdsvis artikkel 25, 26 og 27, eller holdes tilbake til 

den eventuelle kontamineringen med munn- og klovsykevirus 

er offisielt utelukket. 

Artikkel 22 

Tiltak som får anvendelse på driftsenheter i vernesonen 

1. Medlemsstatene skal påse at minst følgende tiltak 

omgående får anvendelse i vernesonen: 

a) alle driftsenheter med dyr av mottakelige arter skal 

registreres, og det skal så snart som mulig foretas en telling 

som skal ajourføres, av alle dyr som befinner seg på disse 

driftsenhetene, 

b) alle driftsenheter med dyr av mottakelige arter skal 

regelmessig gjennomgå en veterinærkontroll, som skal 

utføres på en slik måte at spredning av eventuelt munn- og 

klovsykevirus på driftsenhetene unngås, og som særlig skal 

omfatte relevant dokumentasjon, særlig registrene nevnt i 

bokstav a) og tiltakene som får anvendelse for å hindre at 

det innføres eller slippes ut munn- og klovsykevirus, og 

som kan omfatte klinisk undersøkelse som beskrevet i nr. 1 

i vedlegg III, eller at det tas prøver av dyr av mottakelige 

arter i samsvar med nr. 2.1.1.1 i vedlegg III, 

c) dyr av mottakelige arter skal ikke flyttes fra den 

driftsenheten der de holdes. 

2. Som unntak fra nr. 1 bokstav c) kan dyr av mottakelige 

arter transporteres under offentlig tilsyn direkte til et slakteri 

som ligger i samme vernesone, med sikte på nødslakting, 

eller dersom det ikke finnes noe slakteri i denne sonen, til et 

slakteri utenfor sonen utpekt av vedkommende myndighet, i 

transportmidler som er rengjort og desinfisert under offentlig 

kontroll etter hver transport.


Nr. 26/15 

Forflytningen nevnt i første ledd, skal tillates bare dersom 

vedkommende myndighet på grunnlag av en klinisk 

undersøkelse som den offentlige veterinæren i samsvar med 

nr. 1 i vedlegg III har utført på alle dyr av mottakelige arter 

som befinner seg på driftsenheten, og etter en vurdering av 

de epidemiologiske omstendighetene, er overbevist om at 

det ikke er noen grunn til å mistenke at det er angrepne eller 

smittede dyr på driftsenheten. Kjøttet fra disse dyrene skal 

være underlagt tiltakene fastsatt i artikkel 25. 

Artikkel 23 

Forflytning og transport av dyr og produkter fra disse i 

vernesonen 

Medlemsstatene skal påse at følgende aktiviteter er forbudt i 

vernesonen: 

a) forflytning mellom driftsenheter og transport av dyr av 

mottakelige arter, 

b) messer, markeder, utstillinger og andre samlinger av dyr av 

mottakelige arter, herunder oppsamling og spredning, 

c) omreisende tjeneste for bedekning av dyr av mottakelige 

arter, 

d) inseminering av og uttak av egg og embryoer fra dyr av 

mottakelige arter. 

Artikkel 24 

Tilleggstiltak og unntak 

1. Vedkommende myndighet kan utvide forbudene fastsatt i 

artikkel 23, til: 

a) forflytning eller transport av dyr av ikke-mottakelige arter 

mellom driftsenheter som ligger i sonen, eller fra eller til 

vernesonen, 

b) transitt av dyr av alle arter gjennom vernesonen, 

c) arrangementer der mennesker som kan komme i kontakt 

med dyr av mottakelige arter samles, dersom det er risiko 

for at munn- og klovsykeviruset skal spres, 

d) inseminering av eller uttak av egg og embryoer fra dyr av 

arter som ikke er mottakelige for munn- og klovsyke, 

e) forflytning av transportmidler beregnet på transport av 

dyr, 

f) slakting på driftsenheten av dyr av mottakelige arter til 

eget konsum, 

g) transport av varer nevnt i artikkel 33, til driftsenheter som 

holder dyr av mottakelige arter. 

2. Vedkommende myndighet kan tillate: 

a) transitt av dyr av alle arter gjennom vernesonen som foregår 

utelukkende på hovedveier eller hovedjernbanelinjer, 

b) transport av dyr av mottakelige arter som den offentlige 

veterinæren har attestert kommer fra driftsenheter utenfor 

vernesonen og foregår via bestemte ruter direkte til 

utpekte slakterier med sikte på umiddelbar slakting, 

forutsatt at transportmidlene etter leveringen blir rengjort 

og desinfisert under offentlig tilsyn på slakteriet, og 

at slik dekontaminering registreres i transportmiddelets 

kjørebok, 

c) inseminering av dyr på en driftsenhet utført av personalet 

på denne driftsenheten ved bruk av sæd tatt ut fra dyr på 

denne driftsenheten, eller sæd lagret på denne driftsenheten, 

eller sæd levert fra en sædstasjon til denne driftsenhetens 

ytre grense, 

d) forflytning og transport av dyr av hestefamilien, idet det tas 

hensyn til vilkårene fastsatt i vedlegg VI, 

e) transport på visse vilkår av varer nevnt i artikkel 33, til 

driftsenheter som holder dyr av mottakelige arter. 

Artikkel 25 

Tiltak for ferskt kjøtt framstilt i vernesonen 

1. Medlemsstatene skal sørge for at markedsføring av ferskt 

kjøtt, hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt fra dyr av mottakelige 

arter med opprinnelse i vernesonen, forbys. 



arter, framstilt i virksomheter som ligger i vernesonen, forbys. 

3. Medlemsstatene skal sørge for at ferskt kjøtt, hakket 

kjøtt og bearbeidet kjøtt som nevnt i nr. 1, skal merkes i 

samsvar med direktiv 2002/99/EF og deretter transporteres i 

forseglede containere til en virksomhet utpekt av vedkommende 

myndigheter for bearbeiding til kjøttprodukter behandlet i 

samsvar med nr. 1 i del A i vedlegg VII til dette direktiv.


7.6.2007 

4. Som unntak får forbudet fastsatt i nr. 1, ikke anvendelse 

på ferskt kjøtt, hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt som er framstilt 

minst 21 dager før den datoen da en driftsenhet i vernesonen 

tidligst beregnes å ha blitt infisert, og som siden framstillingen 

har vært lagret og transportert atskilt fra slike kjøttprodukter 

som er framstilt etter denne datoen. Slikt kjøtt skal tydelig 

kunne skilles fra kjøtt som ikke kan sendes ut av vernesonen, 

ved hjelp av tydelig merking utarbeidet i samsvar med 

Fellesskapets regelverk. 

5. Som unntak får forbudet fastsatt i nr. 2, ikke anvendelse på 

ferskt kjøtt, hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt fra virksomheter 

som ligger i vernesonen, på følgende vilkår: 

a) virksomheten skal drives under streng veterinærkontroll, 

b) det skal i virksomheten bearbeides bare ferskt kjøtt, hakket 

kjøtt eller bearbeidet kjøtt som beskrevet i nr. 4, eller ferskt 

kjøtt, hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt fra dyr som er 

oppdrettet og slaktet utenfor vernesonen, eller fra dyr som 

er transportert til virksomheten og slaktet der i samsvar 

med bestemmelsene i artikkel 24 nr. 2 bokstav b), 

c) alt slikt ferskt kjøtt, hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt skal 

være påført stempelmerket i samsvar med kapittel XI i 

vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, eller når det gjelder 

kjøtt fra andre klovdyr, stempelmerket fastsatt i kapittel III 

i vedlegg I til direktiv 91/495/EØF, eller når det gjelder 

hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt, stempelmerket fastsatt i 

kapittel VI i vedlegg I til direktiv 94/65/EF, 

d) i hele framstillingsprosessen skal alt slikt ferskt kjøtt, 

hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt være tydelig identifisert 

og skal transporteres og lagres atskilt fra ferskt kjøtt, 

hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt som ikke kan sendes ut 

av vernesonen, i samsvar med dette direktiv. 

6. Vedkommende myndighet skal attestere at vilkårene i 

nr. 5 blir overholdt for ferskt kjøtt, hakket kjøtt og bearbeidet 

kjøtt beregnet på handel innenfor Fellesskapet. Vedkommende 

myndighet skal overvåke de lokale veterinærmyndighetenes 

kontroll med at vilkårene overholdes, og skal når det gjelder 

handel innenfor Fellesskapet, oversende Kommisjonen og de 

andre medlemsstatene en liste over de virksomhetene den har 

godkjent for slik attestering. 

7. Unntak fra forbudet fastsatt i nr. 1, kan gis på særskilte 

vilkår vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3, 

særlig med hensyn til stempelmerkingen av kjøtt framstilt fra 

dyr av mottakelige arter med opprinnelse i vernesoner som har 

vært opprettholdt i mer enn 30 dager. 

Artikkel 26 

Tiltak for kjøttprodukter framstilt i vernesonen 

1. Medlemsstatene skal sørge for at markedsføring av 

kjøttprodukter framstilt av kjøtt fra dyr av mottakelige arter 

med opprinnelse i vernesonen, forbys. 


på kjøttprodukter som har gjennomgått én av behandlingene 

beskrevet i nr. 1 i del A i vedlegg VII, eller som er framstilt av 

kjøtt nevnt i artikkel 25 nr. 4. 

Artikkel 27 

Tiltak for melk og melkeprodukter framstilt i vernesonen 

1. Medlemsstatene skal sørge for at markedsføring av melk 

fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i vernesonen, og 

av melkeprodukter framstilt av slik melk, forbys. 


og melkeprodukter fra dyr av mottakelige arter, framstilt i en 

virksomhet som ligger i vernesonen, forbys. 


på melk og melkeprodukter fra dyr av mottakelige arter med 

opprinnelse i vernesonen som ble framstilt minst 21 dager før 

den datoen da en driftsenhet i vernesonen tidligst beregnes å 

ha blitt infisert, og som siden framstillingen har vært lagret og 

transportert atskilt fra melk og melkeprodukter framstilt etter 

denne datoen. 


på melk fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i 

vernesonen, og melkeprodukter framstilt av slik melk som 

har gjennomgått en av behandlingene nevnt i del A eller B 

i vedlegg IX, avhengig av melkens eller melkeproduktenes 

bruk. Behandlingen skal på de vilkårene som er fastsatt i 

nr. 6, utføres i virksomhetene nevnt i nr. 5, eller dersom det 

ikke ligger noen virksomhet i vernesonen, i virksomheter som 

ligger utenfor vernesonen, på de vilkårene som er fastsatt i 

nr. 8. 


på melk og melkeprodukter som er bearbeidet i virksomheter 

som ligger i vernesonen, på de vilkårene som er fastsatt i 

nr. 6.


Nr. 26/17 

6. Virksomhetene nevnt i nr. 4 og 5, skal oppfylle følgende 

vilkår: 

a) virksomheten skal drives under fast og streng offentlig 

kontroll, 

b) enten skal all melk som brukes i virksomheten, være i 

samsvar med bestemmelsene i nr. 3 og 4, eller den rå 

melken skal komme fra dyr utenfor vernesonen, 

c) i hele framstillingsprosessen skal melken være tydelig 

identifisert og skal transporteres og lagres atskilt fra rå 

melk og produkter av rå melk som ikke skal sendes ut av 

vernesonen, 

d) transport til virksomhetene av rå melk fra driftsenheter 

som ligger utenfor vernesonen, skal foregå i kjøretøyer 

som før transporten er rengjort og desinfisert, og som ikke 

etterpå har vært i kontakt med driftsenheter i vernesonen 

som holder dyr av mottakelige arter. 

7. Vedkommende myndighet skal attestere at vilkårene 

i nr. 6 blir overholdt for melk beregnet på handel innenfor 

Fellesskapet. Vedkommende myndighet skal overvåke de lokale 

veterinærmyndighetenes kontroll med at vilkårene overholdes, 

og skal når det gjelder handel innenfor Fellesskapet, oversende 

Kommisjonen og de andre medlemsstatene en liste over de 

virksomhetene den har godkjent for slik attestering. 

8. Transport av rå melk fra driftsenheter som ligger i 

vernesonen, til virksomheter som ligger utenfor vernesonen, 

samt bearbeiding av denne melken, skal være underlagt 

følgende vilkår: 

a) bearbeiding av rå melk framstilt fra dyr av mottakelige arter 

som holdes innenfor vernesonen, i virksomheter som ligger 

utenfor vernesonen, skal godkjennes av vedkommende 

myndighet, 

b) godkjenningen skal inneholde anvisninger om og beskrivelse 

av transportruten til den utpekte virksomheten, 

c) transport skal foregå i kjøretøyer som før transporten er 

rengjort og desinfisert, som er konstruert og vedlikeholdt 

på en slik måte at melken ikke lekker ut under transporten, 

og som er utstyrt slik at spredning av aerosol unngås når 

melken lastes og losses, 

d) før kjøretøyet forlater driftsenheten der melk fra dyr 

av mottakelige arter er samlet inn, skal tilslutningsrør, 

dekk, hjulkasser, kjøretøyets nedre deler og eventuelt 

spill av melk rengjøres og desinfiseres, og etter den siste 

desinfiseringen og før kjøretøyet forlater vernesonen, skal 

det ikke ytterligere ha vært i kontakt med driftsenheter i 

vernesonen som holder dyr av mottakelige arter, 

e) transportmidlene hører utelukkende til et definert geografisk 

eller administrativt område, de er tilsvarende merket 

og kan flyttes til et annet område bare etter rengjøring og 

desinfisering under offentlig tilsyn. 

9. Innsamling og transport av prøver av rå melk fra dyr av 

mottakelige arter fra driftsenheter som ligger i vernesonen, til 

et annet laboratorium enn et veterinært diagnoselaboratorium 

godkjent for diagnostisering av munn- og klovsyke, og 

bearbeiding av melken i slike laboratorier, skal være forbudt. 

Artikkel 28 

Tiltak for sæd, egg og embryoer tatt ut fra dyr av 

mottakelige arter i vernesonen 

1. Medlemsstatene skal sørge for at markedsføring av sæd, 

egg og embryoer fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse 

i vernesonen, forbys. 


på fryst sæd og fryste egg og embryoer tatt ut og lagret minst 

21 dager før den datoen da en driftsenhet i sonen tidligst 

beregnes å ha blitt infisert av munn- og klovsykeviruset. 

3. Fryst sæd tatt ut i samsvar med Fellesskapets regelverk 

etter datoen for infisering nevnt i nr. 2, skal lagres atskilt, og 

skal ikke frigis før: 

a) alle tiltakene i forbindelse med utbruddet av munn- og 

klovsyke er opphevet i samsvar med artikkel 36, og 

b) alle dyr som oppholder seg på sædstasjonen, har 

gjennomgått en klinisk undersøkelse, og prøver som er 

tatt i samsvar med nr. 2.2 i vedlegg III, har gjennomgått en 

serologisk undersøkelse for å dokumentere at den berørte 

sædstasjonen ikke er infisert, og 

c) donordyret har reagert negativt på en serologisk prøve for 

påvisning av antistoffer mot munn- og klovsykevirus i en 

prøve som er tatt tidligst 28 dager etter uttak av sæden. 

Artikkel 29 

Transport og spredning av avrenning og husdyrgjødsel fra 

dyr av mottakelige arter i vernesonen 

1. Medlemsstatene skal sørge for at transport og spredning 

av avrenning og husdyrgjødsel fra driftsenheter og steder eller 

transportmidler nevnt i artikkel 16, som ligger i vernesonen, 

der det holdes dyr av mottakelige arter, forbys i vernesonen.


7.6.2007 

2. Som unntak fra forbudet fastsatt i nr. 1, kan vedkommende 

myndighet tillate at husdyrgjødsel fra dyr av mottakelige arter 

bringes fra en driftsenhet som ligger i vernesonen, til et utpekt 

anlegg for behandling i samsvar med kapittel III avsnitt II 

del A nr. 5 i vedlegg VIII til forordning (EF) nr. 1774/2002, 

eller til midlertidig lagring. 


myndighet tillate at husdyrgjødsel fra dyr av mottakelige arter 

bringes fra driftsenheter som ligger i vernesonen, og som ikke 

er underlagt tiltakene fastsatt i artikkel 4 eller 10, til utpekte 

felt for spredning på følgende vilkår: 

a) hele mengden med husdyrgjødsel er produsert minst 21 

dager før den datoen da en driftsenhet i vernesonen tidligst 

beregnes å ha blitt infisert, og husdyrgjødselen eller 

avrenningen spres nær bakken og i tilstrekkelig avstand 

fra driftsenheter som holder dyr av mottakelige arter, og 

umiddelbart arbeides ned i bakken, eller 

b) når det gjelder husdyrgjødsel fra storfe eller svin: 

i) en undersøkelse av alle dyrene på driftsenheten utført av 

en offentlig veterinær, har utelukket at det forekommer 

dyr som er mistenkt for å være angrepet av munn- og 

klovsykevirus, og 

ii) hele mengden med husdyrgjødsel er produsert minst 4 

dager før undersøkelsen nevnt i punkt i), og 

iii) husdyrgjødselen er arbeidet ned i bakken på utpekte 

felt i nærheten av opprinnelsesenheten og i tilstrekkelig 

avstand fra andre driftsenheter som holder dyr av 

mottakelige arter i vernesonen. 

4. Medlemsstatene skal påse at alle tillatelser til å fjerne 

avrenning eller husdyrgjødsel fra en driftsenhet som holder 

dyr av mottakelige arter, er underlagt strenge tiltak for å unngå 

spredning av munn- og klovsykevirus, særlig ved å påse at 

de lekkasjesikre kjøretøyene rengjøres og desinfiseres etter 

lasting og før de forlater driftsenheten. 

Artikkel 30 

Tiltak for huder og skinn fra dyr av mottakelige arter i 

vernesonen 


huder og skinn fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i 

vernesonen, forbys. 


på huder og skinn som enten: 

a) er framstilt minst 21 dager før den datoen da driftsenheten 

nevnt i artikkel 10 nr. 1 tidligst beregnes å ha blitt infisert, 

og som har vært lagret atskilt fra huder og skinn framstilt 

etter denne datoen, eller 

b) oppfyller kravene fastsatt i nr. 2 i del A i vedlegg VII. 

Artikkel 31 

Tiltak for saueull, hår fra drøvtyggere og grisebust 

framstilt i vernesonen 


saueull, hår fra drøvtyggere og grisebust med opprinnelse i 

vernesonen, forbys. 


på ubehandlet ull, hår og bust som: 

a) er framstilt minst 21 dager før den datoen da driftsenheten 


og som har vært lagret atskilt fra ull, hår og grisebust 

framstilt etter denne datoen, eller 

b) oppfyller kravene fastsatt i nr. 3 i del A i vedlegg VII. 

Artikkel 32 

Tiltak for andre animalske produkter framstilt i 

vernesonen 


animalske produkter fra dyr av mottakelige arter som ikke er 

nevnt i artikkel 25-31, forbys. 


på produkter nevnt i nr. 1, som: 

a) enten er framstilt minst 21 dager før den datoen da 

driftsenheten nevnt i artikkel 10 nr. 1 tidligst beregnes å ha 

blitt infisert, og som har vært lagret og transportert atskilt 

fra produkter framstilt etter denne datoen, eller 

b) har gjennomgått behandling i samsvar med nr. 4 i del A i 

vedlegg VII, eller 

c) når det gjelder særskilte produkter, oppfyller de relevante 

kravene i nr. 5-9 i del A i vedlegg VII, eller 

d) er sammensatte produkter som ikke gjennomgår ytterligere 

behandling, og som inneholder produkter av animalsk 

opprinnelse som enten har gjennomgått en behandling som 

sikrer at eventuelle munn- og klovsykevirus tilintetgjøres, 

eller kommer fra dyr som ikke er underlagt restriksjoner i 

henhold til dette direktiv, eller


Nr. 26/19 

e) er emballerte produkter beregnet til bruk som in-vitro 

diagnose- eller laboratoriereagenser. 

Artikkel 33 

Tiltak for fôrvarer, fôr, høy og halm framstilt i vernesonen 


fôrvarer, fôr, høy og halm med opprinnelse i vernesonen, 

forbys. 


på fôrvarer, fôr, høy og halm som: 

a) er framstilt minst 21 dager før den datoen da driftsenheter 


og som har vært lagret og transportert atskilt fra fôrvarer, 

fôr, høy og halm framstilt etter denne datoen, eller 

b) er beregnet på bruk i vernesonen, med tillatelse fra 

vedkommende myndigheter, eller 

c) er framstilt på steder som ikke holder dyr av mottakelige 

arter, eller 

d) er framstilt i virksomheter som ikke holder dyr av 

mottakelige arter, og som får sine råvarer fra steder nevnt i 

bokstav c), eller fra steder som ligger utenfor vernesonen. 


på fôr og halm framstilt på driftsenheter som holder dyr 

av mottakelige arter som oppfyller kravene i nr. 1 i del B i 

vedlegg VII. 

Artikkel 34 

Innvilgelse av unntak og ytterligere attestering 

1. Ethvert unntak fra forbudene fastsatt i artikkel 24-33, skal 

gis ved en særskilt beslutning av vedkommende myndighet 

først etter at den har forsikret seg om at alle relevante krav er 

oppfylt i et tilstrekkelig langt tidsrom før produktene forlater 

vernesonen, og at det ikke er noen risiko for at munn- og 

klovsykeviruset skal spres. 

2. Når det gjelder handel innenfor Fellesskapet, krever 

ethvert unntak fra forbudene fastsatt i artikkel 25-33, ytterligere 

attestering fra vedkommende myndighet. 

3. Nærmere regler for gjennomføringen av tiltakene fastsatt 

i nr. 2, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 

nr. 2. 

Artikkel 35 

Tilleggstiltak som skal anvendes av medlemsstatene i 

vernesonen 

I tillegg til tiltakene som får anvendelse i vernesonen i samsvar 

med dette direktiv, kan medlemsstatene treffe ytterligere 

nasjonale tiltak som anses nødvendige og rimelige for å holde 

munn- og klovsykeviruset under kontroll, idet det tas hensyn 

til de særlige epidemiologiske, handelsmessige og sosiale 

forholdene og måten det drives husdyrhold på i det berørte 

området. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de 

andre medlemsstatene om slike tilleggstiltak. 

Artikkel 36 

Oppheving av tiltak i vernesonen 

1. Medlemsstatene skal sørge for at tiltakene som får 

anvendelse i vernesonen, opprettholdes til følgende krav er 

oppfylt: 

a) det har gått minst 15 dager siden alle dyr av mottakelige 

arter er avlivet og trygt fjernet fra driftsenheten nevnt 

i artikkel 10 nr. 1, og den foreløpige rengjøringen og 

desinfiseringen på driftsenheten er gjennomført i samsvar 

med artikkel 11, 

b) det er gjennomført en undersøkelse med negativt resultat 

på alle driftsenheter som holder dyr av mottakelige arter 

og befinner seg i vernesonen. 

2. Når de tiltakene som gjelder i vernesonen, er opphevet, 

får tiltakene som anvendes i overvåkingssonen som fastsatt 

i artikkel 37-42, fortsatt anvendelse i minst 15 dager, til de 

oppheves i samsvar med artikkel 44. 

3. Undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b), skal utføres 

for å dokumentere at det ikke forekommer infeksjon og 

minst oppfylle kriteriene i nr. 1 i vedlegg III, og skal omfatte 

tiltakene fastsatt i nr. 2.3 i vedlegg III, på grunnlag av kriteriene 

i nr. 2.1.1 og 2.1.3 i vedlegg III. 

Artikkel 37 

Tiltak som får anvendelse på driftsenheter i 

overvåkingssonen 

1. Medlemsstatene skal påse at tiltakene fastsatt i artikkel 22 

nr. 1, får anvendelse i overvåkingssonen.


7.6.2007 

2. Som unntak fra forbudet fastsatt i artikkel 22 nr. 1 

bokstav c), kan vedkommende myndigheter dersom det ikke 

finnes slaktekapasitet i overvåkingssonen, eller dersom denne 

er utilstrekkelig, tillate at dyr av mottakelige arter fjernes fra 

driftsenheter som ligger i overvåkingssonen, for med sikte 

på slakting å transporteres under offentlig tilsyn direkte til 

et slakteri som ligger utenfor overvåkingssonen, på følgende 

vilkår: 

a) det er foretatt en offentlig kontroll av registrene nevnt i 

artikkel 22 nr. 1, og den epidemiologiske situasjonen på 

driftsenheten gir ikke grunn til mistanke om infeksjon eller 

kontaminering med munn- og klovsykevirus, og 

b) alle dyr av mottakelige arter på driftsenheten har reagert 

negativt på en undersøkelse foretatt av den offentlige 

veterinæren, og 

c) det er foretatt en grundig klinisk undersøkelse av et 

representativt antall dyr, idet det er tatt hensyn til de 

statistiske parametrene i nr. 2.2 i vedlegg III for å utelukke 

forekomst av eller mistanke om klinisk angrepne dyr, og 

d) slakteriet er utpekt av vedkommende myndighet og ligger 

så nær overvåkingssonen som mulig, og 

e) kjøttet framstilt av slike dyr skal behandles i henhold til 

artikkel 39. 

Artikkel 38 

Forflytning av dyr av mottakelige arter i 


1. Medlemsstatene skal påse at dyr av mottakelige arter 

ikke flyttes fra driftsenheter i overvåkingssonen. 


på forflytning av dyr med sikte på å: 

a) føre dem ut på beite som ligger i overvåkingssonen, uten at 

de kommer i kontakt med dyr av mottakelige arter fra andre 

driftsenheter, minst 15 dager etter at det siste utbruddet av 

munn- og klovsyke er registrert i vernesonen, 

b) transportere dem under offentlig tilsyn direkte til et slakteri 

som ligger i samme sone, for å slaktes, 

c) transportere dem i samsvar med artikkel 37 nr. 2, 

d) transportere dem i samsvar med artikkel 24 nr. 2 bokstav a) 

og b). 

3. Forflytninger av dyr fastsatt i nr. 2 bokstav a), skal ikke 

tillates av vedkommende myndighet før en undersøkelse av alle 

dyr av mottakelige arter på driftsenheten utført av en offentlig 

veterinær, herunder undersøkelser av prøver tatt i samsvar 

med nr. 2.2 i vedlegg III, har utelukket at det forekommer dyr 

som er mistenkt for å være angrepet eller mistenkt for å være 

smittet. 

4. Forflytninger av dyr fastsatt i nr. 2 bokstav b), skal ikke 

tillates av vedkommende myndighet før tiltakene fastsatt 

i artikkel 37 nr. 2 bokstav a) og b), er gjennomført med 

tilfredsstillende resultat. 

5. Medlemsstatene skal omgående spore dyr av mottakelige 

arter som er sendt fra overvåkingssonen i løpet av et 

tidsrom på minst 21 dager før den datoen da en driftsenhet 

i overvåkingssonen tidligst beregnes å ha blitt infisert, og 

de skal underrette vedkommende myndigheter i de andre 

medlemsstatene om resultatene fra sporingen av dyrene. 

Artikkel 39 

Tiltak som får anvendelse på ferskt kjøtt fra dyr av 

mottakelige arter med opprinnelse i overvåkingssonen, og 

på kjøttprodukter av slikt kjøtt 



arter med opprinnelse i overvåkingssonen, og av kjøttprodukter 

framstilt av slikt kjøtt, forbys. 


kjøtt, hakket kjøtt, bearbeidet kjøtt og kjøttprodukter fra dyr 

av mottakelige arter, framstilt i virksomheter som ligger i 

overvåkingssonen, forbys. 


på ferskt kjøtt, hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt som er 

framstilt minst 21 dager før den datoen da en driftsenhet i den 

tilsvarende vernesonen tidligst beregnes å ha blitt infisert, og 

som siden framstillingen har vært lagret og transportert atskilt 

fra slike kjøttprodukter som er framstilt etter denne datoen. 

Slikt kjøtt skal tydelig kunne skilles fra kjøtt som ikke kan 

sendes ut av overvåkingssonen, ved hjelp av tydelig merking 

utarbeidet i samsvar med Fellesskapets regelverk.


Nr. 26/21 


på ferskt kjøtt, hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt framstilt fra dyr 

transportert til slakteriet på vilkår som er minst like strenge 

som vilkårene fastsatt i artikkel 37 nr. 2 bokstav a)-e), forutsatt 

at kjøttet er underlagt tiltakene fastsatt i nr. 5. 

5. Som unntak får forbudet fastsatt i nr. 2, ikke anvendelse på 

ferskt kjøtt, hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt fra virksomheter 

som ligger i overvåkingssonen, på følgende vilkår: 


b) det skal i virksomheten bearbeides bare ferskt kjøtt, 

hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt som beskrevet i 

nr. 4 og underlagt tilleggsvilkårene fastsatt i del B i 

vedlegg VIII, eller som kommer fra dyr som er oppdrettet 

og slaktet utenfor overvåkingssonen, eller fra dyr som er 

transportert i samsvar med bestemmelsene i artikkel 24 

nr. 2 bokstav b), 

c) alt slikt ferskt kjøtt, hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt skal 

være påført stempelmerket i samsvar med kapittel XI i 

vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, eller når det gjelder 

kjøtt fra andre klovdyr, stempelmerket fastsatt i kapittel III 

i vedlegg I til direktiv 91/495/EØF, eller når det gjelder 

hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt, stempelmerket fastsatt i 

kapittel VI i vedlegg I til direktiv 95/65/EF, 

d) i hele framstillingsprosessen skal alt slikt ferskt kjøtt, 

hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt være tydelig identifisert 

og skal transporteres og lagres atskilt fra ferskt kjøtt, 

hakket kjøtt eller bearbeidet kjøtt som ikke kan sendes ut 

av overvåkingssonen, i samsvar med dette direktiv. 


på kjøttprodukter framstilt av ferskt kjøtt fra dyr av mottakelige 

arter med opprinnelse i overvåkingssonen som er påført 

stempelmerkingen fastsatt i direktiv 2002/99/EF og transportert 

under offentlig tilsyn til en utpekt virksomhet for behandling i 

samsvar med nr. 1 i del A i vedlegg VII. 


på kjøttprodukter framstilt i virksomheter som ligger i 

overvåkingssonen og enten er i samsvar med bestemmelsene 

i nr. 6, eller er framstilt av kjøtt som oppfyller kravene i nr. 5. 

8. Vedkommende myndighet skal attestere at vilkårene i nr. 5 

og 7 blir overholdt for ferskt kjøtt, hakket kjøtt og bearbeidet 

kjøtt beregnet på handel innenfor Fellesskapet. Vedkommende 

myndighet skal overvåke de lokale veterinærmyndighetenes 

kontroll med at vilkårene overholdes, og skal når det gjelder 

handel innenfor Fellesskapet, oversende Kommisjonen og de 

andre medlemsstatene en liste over de virksomhetene den har 

godkjent for slik attestering. 

9. Unntak fra forbudet fastsatt i nr. 1, kan gis på særskilte 

vilkår vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3, 

særlig med hensyn til stempelmerkingen av kjøtt framstilt fra 

dyr av mottakelige arter med opprinnelse i overvåkingssoner 

som har vært opprettholdt i mer enn 30 dager. 

Artikkel 40 

Tiltak som får anvendelse på melk og melkeprodukter fra 

dyr av mottakelige arter i overvåkingssonen 


fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i overvåkingssonen, 

og av melkeprodukter framstilt av slik melk, forbys. 


og melkeprodukter fra dyr av mottakelige arter, framstilt i 

overvåkingssonen, forbys. 


på melk og melkeprodukter fra dyr av mottakelige arter 

med opprinnelse i overvåkingssonen som ble framstilt minst 

21 dager før den datoen da en driftsenhet i den tilsvarende 

vernesonen tidligst beregnes å ha blitt infisert, og som siden 

framstillingen har vært lagret og transportert atskilt fra melk 

og melkeprodukter framstilt etter denne datoen. 


på melk fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i 

overvåkingssonen, og melkeprodukter framstilt av slik melk 

som har gjennomgått en av behandlingene nevnt i del A eller 

B i vedlegg IX, avhengig av melkens eller melkeproduktenes 

bruk. Behandlingen skal på de vilkårene som er fastsatt i nr. 6, 

utføres i virksomhetene nevnt i nr. 5, eller dersom det ikke 

ligger noen virksomhet i overvåkingssonen, i virksomheter 

utpekt av vedkommende myndigheter og som ligger utenfor 

vernesonen og overvåkingssonen. 


på melk og melkeprodukter som er bearbeidet i virksomheter 

som ligger i overvåkingssonen, på de vilkårene som er fastsatt 

i nr. 6.


7.6.2007 

6. Virksomhetene nevnt i nr. 4 og 5, skal oppfylle følgende 

vilkår: 


b) all melk som brukes i virksomheten, skal enten være i 

samsvar med bestemmelsene i nr. 4 eller komme fra dyr 

utenfor overvåkingssonen og vernesonen, 


identifisert og skal transporteres og lagres atskilt fra 

melk og melkeprodukter som ikke skal sendes ut av 

overvåkingssonen, 

d) transport til virksomhetene av rå melk fra driftsenheter 

som ligger utenfor vernesonen og overvåkingssonen, skal 

foregå i kjøretøyer som før transporten er rengjort og 

desinfisert, og som ikke etterpå har vært i kontakt med 

driftsenheter i vernesonen og overvåkingssonen som holder 

dyr av mottakelige arter. 









overvåkingssonen, til virksomheter som ligger utenfor 

vernesonen og overvåkingssonen, samt bearbeiding av denne 

melken, skal være underlagt følgende vilkår: 


som holdes innenfor overvåkingssonen, i virksomheter 

som ligger utenfor vernesonen og overvåkingssonen, skal 

godkjennes av vedkommende myndigheter, 








d) før kjøretøyet forlater driftsenheten der melk fra dyr av 

mottakelige arter er samlet inn, skal tilslutningsrør, dekk, 

hjulkasser, kjøretøyets nedre deler og eventuelt spill av melk 

rengjøres og desinfiseres, og etter den siste desinfiseringen 

og kjøretøyet det forlater overvåkingssonen, skal det ikke 

ytterligere ha vært i kontakt med driftsenheter i vernesonen 

og overvåkingssonen som holder dyr av mottakelige arter, 


eller administrativt område, de er tilsvarende merket og 

kan flyttes til et annet område bare etter rengjøring og 


9. Innsamling og transport av prøver av rå melk fra 

dyr av mottakelige arter fra driftsenheter som ligger i 

overvåkingssonen, til et annet laboratorium enn et veterinært 

diagnoselaboratorium godkjent for diagnostisering av munn- 

og klovsyke, og bearbeiding av melken i slike laboratorier, 

skal være underlagt offentlig tillatelse og tiltak for å unngå 

spredning av mulig munn- og klovsykevirus. 

Artikkel 41 

Transport og spredning av avrenning og husdyrgjødsel fra 

dyr av mottakelige arter i overvåkingssonen 

1. Medlemsstatene skal sørge for at transport og spredning 

av avrenning og husdyrgjødsel fra driftsenheter og andre steder 

som nevnt i artikkel 16 og som ligger i overvåkingssonen, der 

det holdes dyr av mottakelige arter, forbys i og utenfor den 

sonen. 


myndighet under særlige omstendigheter tillate transport av 

avrenning og husdyrgjødsel i transportmidler som er grundig 

rengjort og desinfisert før og etter bruk, for spredning på 

utpekte områder i overvåkingssonen og i tilstrekkelig avstand 

fra driftsenheter der det holdes dyr av mottakelige arter, 

dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: 

a) en undersøkelse av alle dyr av mottakelige arter på 

driftsenheten utført av en offentlig veterinær, har utelukket 

at det forekommer dyr som er mistenkt for å være angrepet 

av munn- og klovsykevirus, og husdyrgjødselen eller 

avrenningen blir spredt nær bakken slik at dannelse av 

aerosol unngås, og umiddelbart blir pløyd ned i bakken, 

eller 

b) en klinisk undersøkelse av alle dyr av mottakelige arter på 

driftsenheten utført av en offentlig veterinær, er foretatt 

med negativt resultat, og husdyrgjødselen blir sprøytet ned 

i bakken, eller 

c) husdyrgjødselen er underlagt bestemmelsen i artikkel 29 

nr. 2. 

Artikkel 42 

Tiltak for andre animalske produkter framstilt i 


Medlemsstatene skal sørge for at markedsføring av andre 

produkter av animalsk opprinnelse enn dem som er nevnt 

i artikkel 39-41, skal være underlagt vilkårene fastsatt i 

artikkel 28 og artikkel 30-32.


Nr. 26/23 

Artikkel 43 

Tilleggstiltak som skal anvendes av medlemsstatene i 


I tillegg til tiltakene fastsatt i artikkel 37-42, kan medlemsstatene 

treffe ytterligere nasjonale tiltak som anses nødvendige 

og rimelige for å holde munn- og klovsykeviruset under 

kontroll, idet det tas hensyn til de særlige epidemiologiske, 

handelsmessige og sosiale forholdene og måten det drives 

husdyrhold på i det berørte området. Dersom særlige tiltak for 

å begrense forflytningen av dyr av hestefamilien anses å være 

nødvendige, skal slike tiltak ta hensyn til tiltakene fastsatt i 

vedlegg VI. 

Artikkel 44 

Oppheving av tiltak i overvåkingssonen 

1. Medlemsstatene skal sørge for at tiltakene som får 

anvendelse i overvåkingssonen, opprettholdes til følgende krav 

er oppfylt: 

a) det har gått minst 30 dager siden alle dyr av mottakelige 

arter er avlivet og trygt fjernet fra driftsenheten nevnt 

i artikkel 10 nr. 1, og den foreløpige rengjøringen og 

desinfiseringen på driftsenheten er gjennomført i samsvar 


b) kravene fastsatt i artikkel 36, er oppfylt i vernesonen, 

c) det er gjennomført en undersøkelse med negativt resultat. 

2. Undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav c), skal utføres 

for å dokumentere at det ikke forekommer infeksjon i 

overvåkingssonen i samsvar med kriteriene i nr. 1 i vedlegg III, 

og skal omfatte tiltakene fastsatt i nr. 2.4 i vedlegg III, på 

grunnlag av kriteriene i nr. 2.1 i vedlegg III. 

DEL 7 

REGIONALISERING, KONTROLL MED FORFLYT- 

NING OG IDENTIFIKASJON 

Artikkel 45 

Regionalisering 

1. Med forbehold for direktiv 90/425/EØF, særlig artikkel 10, 

skal medlemsstatene, dersom munn- og klovsykeviruset synes 

å spre seg til tross for de tiltakene som er truffet i samsvar 

med dette direktiv, og epizootien blir omfattende, og under 

alle omstendigheter når det gjennomføres nødvaksinasjon, 

sørge for at deres territorium blir regionalisert i én eller flere 

restriksjonssoner og frie soner. 

2. Medlemsstatene skal omgående gi Kommisjonen 

nærmere opplysninger om de tiltakene som er iverksatt i 

restriksjonssonen, og Kommisjonen skal gjennomgå tiltakene 

og om nødvendig endre og godkjenne dem etter framgangsmåten 


3. Uten at medlemsstatenes forpliktelse til å regionalisere 

nevnt i samsvar med nr. 1 berøres, kan det treffes beslutning 

om regionaliseringen og de tiltakene som får anvendelse i 

restriksjonssonen, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 

nr. 3. Denne beslutningen kan utvides til å omfatte 

nabomedlemsstater som ikke er angrepet på det tidspunktet 

tiltakene blir truffet. 

4. Før restriksjonssonen blir avgrenset, skal det foretas 

en grundig epidemiologisk vurdering av situasjonen, særlig 

med hensyn til det tidspunktet da og det stedet der munn- 

og klovsykeviruset sannsynligvis ble innført, den mulige 

spredningen av det og hvor lang tid det sannsynligvis vil ta å 

utrydde det. 

5. Restriksjonssonen skal i så stor grad som mulig avgrenses 

på grunnlag av administrative eller geografiske grenser. 

Regionaliseringen skal ta utgangspunkt i større administrative 

enheter heller enn regioner. Restriksjonssonen kan på bakgrunn 

av resultatene fra den epidemiologiske undersøkelsen fastsatt 

i artikkel 13, reduseres til et område som ikke er mindre 

enn en underregion, og om nødvendig de omliggende 

underregionene. Dersom munn- og klovsykeviruset sprer 

seg, skal restriksjonssonen utvides ved at flere regioner eller 

underregioner tas med. 

Artikkel 46 

Tiltak som får anvendelse i en restriksjonssone i en 

medlemsstat 

1. Dersom regionalisering blir gjennomført, skal 

medlemsstatene påse at minst følgende tiltak blir truffet: 

a) kontroll i restriksjonssonen av transport og forflytning av 

dyr av mottakelige arter, animalske produkter og varer, og 

av forflytning av transportmidler som mulige bærere av 

munn- og klovsykevirus, 

b) sporing og merking i samsvar med Fellesskapets regelverk 

av ferskt kjøtt og rå melk, og i den grad det er mulig, 

andre produkter på lager som ikke kan sendes ut av 

restriksjonssonen, 

c) særlig attestering av dyr av mottakelige arter og 

produkter fra slike dyr, samt stempelmerking i samsvar 

med Fellesskapets regelverk av produkter beregnet på 

konsum, som er beregnet på å og som kan sendes ut av 

restriksjonssonen.


7.6.2007 

2. Dersom regionalisering blir gjennomført, skal 

medlemsstatene påse at minst de dyrene av mottakelige arter 

som er sendt fra restriksjonssonen til andre medlemsstater i 

tidsrommet mellom den datoen det er beregnet at munn- og 

klovsykeviruset ble innført og den datoen da regionaliseringen 

gjennomføres, blir sporet, og at slike dyr holdes isolert under 

offentlig veterinærkontroll til det er offisielt utelukket at de er 

angrepet eller smittet. 

3. Medlemsstatene skal samarbeide om å spore ferskt kjøtt 

og rå melk og produkter av rå melk fra dyr av mottakelige 

arter som er framstilt i restriksjonssonen mellom den datoen 

det er beregnet at munn- og klovsykeviruset ble innført og den 

datoen da regionaliseringen gjennomføres. Slikt ferskt kjøtt 

skal behandles i samsvar med nr. 1 i del A i vedlegg VII, og rå 

melk og melkeprodukter skal behandles i samsvar med del A 

eller B i vedlegg IX avhengig av bruken, eller holdes tilbake 

det er offisielt utelukket at de er kontaminert med munn- og 

klovsykevirus. 

4. Særlige tiltak, særlig i forbindelse med stempelmerking 

av produkter fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse 

i restriksjonssonen som ikke er beregnet på markedsføring 

utenfor restriksjonssonen, kan vedtas i samsvar med artikkel 4 

nr. 3 i direktiv 2002/99/EF. 

Artikkel 47 

Identifikasjon av dyr av mottakelige arter 

1. Med forbehold for Fellesskapets regelverk om 

identifikasjon av husdyr av storfe, sau, geit og svin, skal 

medlemsstatene dersom det skjer et utbrudd av munn- og 

klovsyke på deres territorium, påse at dyr av mottakelige arter 

kan forlate den driftsenheten der de holdes, bare dersom de 

er identifisert på en slik måte at vedkommende myndigheter 

raskt kan spore deres forflytninger og deres opprinnelsesenhet 

eller andre driftsenheter de kommer fra. I de særlige tilfellene 

nevnt i artikkel 15 nr. 1 og artikkel 16 nr. 1, kan imidlertid 

vedkommende myndighet under visse omstendigheter og 

idet det tas hensyn til helseforholdene, gi tillatelse til andre 

måter for rask sporing av disse dyrenes forflytning og deres 

opprinnelsesenhet eller andre driftsenheter de kommer 

fra. Vilkårene for å identifisere slike dyr eller spore deres 

opprinnelsesenhet skal fastsettes av vedkommende myndighet 

og meldes til Kommisjonen. 

2. De tiltakene medlemsstatene treffer med hensyn til 

ytterligere permanent merking som ikke kan slettes av dyr for 

det særlige formål å bekjempe munn- og klovsyke, og særlig 

ved vaksinasjon utført i samsvar med artikkel 52 og 53, kan 

endres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3. 

Artikkel 48 

Kontroll med forflytning ved utbrudd av munn- og 

klovsyke 

1. Medlemsstatene skal ved et utbrudd av munn- og 

klovsyke på deres territorium påse at følgende tiltak treffes 

for å kontrollere forflytning av dyr av mottakelige arter i 

restriksjonssonen opprettet i samsvar med artikkel 45: 

a) eierne skal på anmodning fra vedkommende myndighet gi 

nevnte myndighet relevante opplysninger om de dyrene 

som ankommer eller forlater deres driftsenhet. For alle 

dyr av mottakelige arter skal disse opplysningene minst 

inneholde opplysningene som kreves i artikkel 14 i 

direktiv 64/432/EØF, 

b) personer som driver med transport eller markedsføring 

av dyr av mottakelige arter, skal på anmodning fra 

vedkommende myndighet gi nevnte myndighet relevante 

opplysninger om forflytningene av de dyrene de har 

transportert eller markedsført. Disse opplysningene skal 

minst inneholde opplysningene som kreves i artikkel 12 

nr. 2 og artikkel 13 nr. 1 bokstav b) i direktiv 64/432/EØF. 

2. Medlemsstatene kan utvide noen av eller alle tiltakene 

fastsatt i nr. 1, til en del av eller hele den frie sonen. 

DEL 8 

VAKSINASJON 

Artikkel 49 

Bruk, produksjon, salg og kontroll av munn- og 

klovsykevaksiner 

Medlemsstatene skal påse at: 

a) bruk av munn- og klovsykevaksiner og administrasjon av 

hyperimmunsera mot munn- og klovsyke er forbudt på 

deres territorium, unntatt som fastsatt i dette direktiv, 

b) produksjon, lagring, levering, distribusjon og salg av 

munn- og klovsykevaksiner på deres territorium foregår 

under offentlig kontroll, 

c) markedsføring av munn- og klovsykevaksiner skjer under 

tilsyn av vedkommende myndigheter i samsvar med 

Fellesskapets regelverk, 

d) bruk av munn- og klovsykevaksiner til andre formål 

enn å framkalle aktiv immunitet hos dyr av mottakelige 

arter, særlig laboratorieundersøkelser, vitenskapelig 

forskning eller prøving av vaksiner, skjer med tillatelse 

fra vedkommende myndigheter og utføres under relevante 

biosikkerhetsmessige forhold.


Nr. 26/25 

Artikkel 50 

Beslutning om å innføre nødvaksinasjon 

1. Det kan treffes beslutning om å innføre nødvaksinasjon 

dersom minst ett av følgende vilkår gjelder: 

a) det er bekreftet utbrudd av munn- og klovsyke som truer 

med å spre seg i den medlemsstaten der slike utbrudd er 

bekreftet, 

b) andre medlemsstater er truet på grunn av sin geografiske 

beliggenhet eller de rådende værforholdene i forbindelse 

med de meldte utbruddene av munn- og klovsyke i en 

medlemsstat, 

c) andre medlemsstater er truet på grunn av epidemiologisk 

relevante kontakter mellom driftsenheter på deres territorier 

og driftsenheter som holder dyr av mottakelige arter i en 

medlemsstat der det er utbrudd av munn- og klovsyke, 

d) medlemsstater er truet på grunn av sin geografiske 

beliggenhet eller de rådende værforholdene i en 

nabotredjestat der det er utbrudd av munn- og klovsyke. 

2. Når det treffes beslutning om å innføre nødvaksinasjon, 

skal det tas hensyn til tiltakene fastsatt i artikkel 15, og til 

kriteriene oppført i vedlegg X. 

3. Beslutningen om å innføre nødvaksinasjon skal vedtas 

etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3. 

4. Beslutningen nevnt i nr. 3 om å innføre nødvaksinasjon 

på eget territorium, kan treffes på anmodning fra: 

a) enten medlemsstaten nevnt i nr. 1 bokstav a), eller 

b) en medlemsstat nevnt i nr. 1 bokstav b), c) eller d). 

5. Som unntak fra nr. 3 kan beslutningen om å innføre 

nødvaksinasjon treffes av den berørte medlemsstaten og 

gjennomføres i samsvar med dette direktiv, etter at 

Kommisjonen har fått en skriftlig melding som skal inneholde 

opplysningene fastsatt i artikkel 51. 

6. Dersom en medlemsstat beslutter å innføre nødvaksinasjon 

i samsvar med nr. 5, skal nevnte beslutning omgående 

gjennomgås i Den faste komité for næringsmiddelkjeden 

og dyrehelsen, og det skal treffes fellesskapstiltak etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3. 

7. Som unntak fra nr. 4 kan en beslutning om å innføre 

nødvaksinasjon i en medlemsstat nevnt i nr. 1 bokstav a), vedtas 

i samråd med den berørte medlemsstaten etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 3, på initiativ fra Kommisjonen, 

dersom vilkåret i nr. 1 bokstav a) og bokstav b) er til stede. 

Artikkel 51 

Vilkår for nødvaksinasjon 

1. Beslutningen om å innføre nødvaksinasjon i samsvar med 

artikkel 50 nr. 3 og 4 skal angi hvilke vilkår slik vaksinasjon 

skal utføres under, og disse vilkårene skal minst angi: 

a) avgrensingen i samsvar med artikkel 45 av det geografiske 

området der nødvaksinasjon skal utføres, 

b) de dyreartene som skal vaksineres, og dyrenes alder, 

c) vaksinasjonskampanjens varighet, 

d) et særlig forbud mot forflytning av vaksinerte og uvaksinerte 

dyr av mottakelige arter og produkter av disse, 

e) særlig ytterligere og permanent identifikasjon og særlig 

registrering av de vaksinerte dyrene i samsvar med 

artikkel 47 nr. 2, 

f) andre forhold i forbindelse med nødssituasjonen. 

2. Vilkårene for nødvaksinasjon fastsatt i nr. 1, skal sikre at 

slik vaksinasjon utføres i samsvar med artikkel 52, uansett om 

de vaksinerte dyrene etterpå slaktes eller får leve. 

3. Medlemsstatene skal sørge for at det iverksettes et 

opplysningsprogram for å informere offentligheten om 

tryggheten når det gjelder kjøtt, melk og meieriprodukter fra 

vaksinerte dyr beregnet på konsum. 

Artikkel 52 

Beskyttende vaksinasjon 

1. Medlemsstater som benytter beskyttende vaksinasjon, 

skal påse at: 

a) vaksinasjonssonen regionaliseres i samsvar med 

artikkel 45, om nødvendig i nært samarbeid med 

nabomedlemsstatene, 

b) vaksinasjonen utføres raskt og i samsvar med reglene 

for hygiene og biosikkerhet for å unngå at munn- og 

klovsykevirus spres, 

c) alle tiltakene som får anvendelse i vaksinasjonssonen, skal 

utføres med forbehold for tiltakene fastsatt i del 7,


7.6.2007 

d) dersom vaksinasjonssonen omfatter deler av eller hele 

vernesonen eller overvåkingssonen: 

i) skal de tiltakene som får anvendelse i vernesonen 

eller overvåkingssonen i samsvar med dette 

direktiv, opprettholdes innenfor denne delen av 

vaksinasjonssonen til disse tiltakene oppheves i 

samsvar med artikkel 36 eller artikkel 44, 

ii) skal de tiltakene som får anvendelse i vaksinasjonssonen 

som fastsatt i artikkel 54-58, fortsatt få 

anvendelse etter at tiltakene som får anvendelse i 

vernesonen og overvåkingssonen, er opphevet. 

2. Medlemsstater som benytter beskyttende vaksinasjon, 

skal sørge for at vaksinasjonssonen er omgitt av et 

overvåkingsområde (overvåkingssone som definert av OIE) 

som er minst 10 km bredt målt fra vaksinasjonssonens 

grenser: 

a) der vaksinasjon er forbudt, 

b) der det foretas intens overvåking, 

c) der vedkommende myndigheter fører kontroll med 

forflytning av dyr av mottakelige arter, 

d) som opprettholdes til status som fri for munn- og klovsyke 

og infeksjon er gjenopprettet i samsvar med artikkel 61. 

Artikkel 53 

Dempende vaksinasjon 

1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen dersom 

de i samsvar med artikkel 50 og idet det tas hensyn til 

alle relevante omstendigheter, beslutter å innføre dempende 

vaksinasjon, og skal gi opplysninger om de kontrolltiltakene 

som skal treffes, og som skal omfatte minst tiltakene fastsatt i 

artikkel 21. 

2. Medlemsstatene skal påse at dempende vaksinasjon 

utføres: 

a) bare i en vernesone, 

b) bare på tydelig identifiserte driftsenheter som er underlagt 

tiltakene fastsatt i artikkel 10 nr. 1, særlig bokstav a). 

Av logistiske årsaker og som unntak fra artikkel 10 nr. 1 

bokstav a), kan imidlertid avliving av alle dyr på slike 

driftsenheter utsettes så lenge som nødvendig for å overholde 

bestemmelsene i direktiv 93/119/EØF og i artikkel 10 nr. 1 

bokstav c) i dette direktiv. 

Artikkel 54 

Tiltak som får anvendelse i vaksinasjonssonen i tidsrommet 

fra nødvaksinasjonen settes i gang, til det har gått minst 

30 dager etter at slik vaksinasjon er avsluttet (fase 1) 

1. Medlemsstatene skal påse at tiltakene fastsatt i nr. 2- 

6, får anvendelse i vaksinasjonssonen i tidsrommet fra 

nødvaksinasjonen settes i gang, til det har gått minst 30 dager 

etter at slik vaksinasjon er avsluttet. 

2. Forflytning av levende dyr av mottakelige arter mellom 

driftsenheter innenfor og ut av vaksinasjonssonen er forbudt. 

Som unntak fra forbudet fastsatt i første ledd, og etter 

klinisk undersøkelse av slike levende dyr og deres 

opprinnelsesbesetninger eller besetningene de er sendt fra, kan 

vedkommende myndighet tillate at de med sikte på umiddelbar 

slakting transporteres direkte til et slakteri som er utpekt av 

vedkommende myndighet og som ligger i vaksinasjonssonen, 

eller i unntakstilfeller i nærheten av denne sonen. 

3. Ferskt kjøtt framstilt fra vaksinerte dyr som er slaktet i 

tidsrommet nevnt i nr. 1, skal: 

a) være påført merket fastsatt i direktiv 2002/99/EF, 

b) lagres og transporteres atskilt fra kjøtt som ikke er påført 

merket nevnt i bokstav a), og skal deretter transporteres 

i forseglede containere til en virksomhet utpekt av 

vedkommende myndigheter, for behandling i samsvar med 

nr. 1 i del A i vedlegg VII. 

4. Melk og melkeprodukter framstilt fra vaksinerte dyr, 

kan markedsføres innenfor eller utenfor vaksinasjonssonen 

forutsatt at produktet, avhengig av om det er beregnet på 

konsum eller ikke, har gjennomgått minst én av behandlingene 

nevnt i del A og B i vedlegg IX. Behandlingen skal på de 

vilkårene som er fastsatt i nr. 5, utføres i virksomheter som 

ligger i vaksinasjonssonen, eller dersom det ikke ligger noen 

virksomhet i denne sonen, i virksomheter som ligger utenfor 

vaksinasjonssonen, og som den rå melken transporteres til på 

de vilkårene som er fastsatt i nr. 7. 

5. Virksomhetene nevnt i nr. 4, skal oppfylle følgende 

vilkår: 

a) virksomheten skal drives under fast og streng offentlig 

kontroll, 

b) enten skal all melk som brukes i virksomheten, være i 

samsvar med bestemmelsene i nr. 4, eller den rå melken 

skal komme fra dyr utenfor vaksinasjonssonen,


Nr. 26/27 


identifisert og skal transporteres og lagres atskilt fra rå 

melk og produkter av rå melk som ikke skal sendes ut av 

vaksinasjonssonen, 

d) transport til virksomhetene av rå melk fra driftsenheter som 

ligger utenfor vaksinasjonssonen, skal foregå i kjøretøyer 

som før transporten er rengjort og desinfisert, og som 

ikke etterpå har vært i kontakt med driftsenheter i en 

restriksjonssone som holder dyr av mottakelige arter. 









vaksinasjonssonen, til virksomheter som ligger utenfor 

vaksinasjonssonen, samt bearbeiding av denne melken, skal 

være underlagt følgende vilkår: 


som holdes innenfor vaksinasjonssonen, i virksomheter 

som ligger utenfor vaksinasjonssonen, skal godkjennes av 

vedkommende myndighet, 








d) før kjøretøyet forlater driftsenheten der melk fra dyr av 

mottakelige arter er samlet inn, skal tilslutningsrør, dekk, 

hjulkasser, kjøretøyets nedre deler og eventuelt spill av melk 

rengjøres og desinfiseres, og etter den siste desinfiseringen 

og før kjøretøyet forlater vaksinasjonssonen, skal det 

ikke ytterligere ha vært i kontakt med driftsenheter i 

vaksinasjonssonen som holder dyr av mottakelige arter, 


eller administrativt område, de er tilsvarende merket og 

kan flyttes til et annet område bare etter rengjøring og 




vaksinasjonssonen, til et annet laboratorium enn et veterinært 


og klovsyke, og bearbeiding av melken i slike laboratorier, skal 

være forbudt. 

9. Uttak av sæd til inseminering fra donordyr av 

mottakelige arter som holdes på sædstasjoner som ligger i 

vaksinasjonssonen, skal innstilles. 

Som unntak fra forbudet fastsatt i første ledd, kan 

vedkommende myndigheter tillate uttak av sæd på sædstasjoner 

i vaksinasjonssonen til framstilling av fryst sæd, på følgende 

vilkår: 

a) det sørges for at den sæden som er tatt ut i tidsrommet 

nevnt i nr. 1, lagres atskilt i minst 30 dager, og 

b) før sæden sendes: 

1) er donordyret ikke vaksinert og vilkårene i artikkel 28 

nr. 3 bokstav b) og c) får anvendelse, eller 

2) er donordyret vaksinert etter en negativ prøve for 

antistoffer mot munn- og klovsykevirus tatt før 

vaksinering, og 

i) det er oppnådd negativt resultat på en prøve for 

påvisning av virus eller virusgenom eller på en 

godkjent prøve for påvisning av antistoffer mot 

ikke-overflateassosierte proteiner som er utført 

etter at karantenetiden for sæden er utløpt, på 

prøver som er tatt fra alle dyr av mottakelige arter 

som på det tidspunktet var til stede på sædstasjonen 

og 

ii) sæden oppfyller vilkårene i artikkel 4 nr. 3 i 

kapittel II i direktiv 88/407/EØF. 

10. Uttak av egg og embryoer fra donordyr er forbudt. 

11. Markedsføring av andre produkter av animalsk 

opprinnelse enn dem som er nevnt i nr. 9 og 10, skal være 

underlagt vilkårene fastsatt i artikkel 30, 31, 32 og 41. 

Artikkel 55 

Tiltak som får anvendelse i vaksinasjonssonen i tidsrommet 

fra nødvaksinasjonen til undersøkelsen og klassifiseringen 

av driftsenheter er avsluttet (fase 2) 

1. Medlemsstatene skal påse at tiltakene fastsatt i nr. 2-5, får 

anvendelse i vaksinasjonssonen i et tidsrom som starter tidligst 

30 dager etter at nødvaksinasjonen ble avsluttet, og som varer 

til tiltakene fastsatt i artikkel 56 og 57, er avsluttet.


7.6.2007 

2. Forflytning av dyr av mottakelige arter mellom 

driftsenheter innenfor og ut av vaksinasjonssonen er forbudt. 


myndigheter tillate at dyr av mottakelige arter fra driftsenheter 

nevnt i artikkel 57 nr. 5, med sikte på umiddelbar slakting 

transporteres direkte til et slakteri som ligger i eller utenfor 

vaksinasjonssonen, på følgende vilkår: 

a) under transport og i slakteriet skal disse dyrene ikke 

komme i kontakt med andre dyr av mottakelige arter, 

b) dyrene skal ledsages av et offisielt dokument som attesterer 

at alle dyr av mottakelige arter på opprinnelsesenheten 

eller driftsenheten de er sendt fra, har gjennomgått en 

undersøkelse fastsatt i artikkel 56 nr. 2, 

c) transportkjøretøyene skal rengjøres og desinfiseres 

før lasting og etter at dyrene er levert, og datoen og 

klokkeslettet for rengjøringen og desinfiseringen skal 

registreres i transportmiddelets kjørebok, 

d) dyrene skal ha gjennomgått kontroll ante mortem på 

slakteriet i løpet av de siste 24 timene før slakting, og skal 

særlig ha blitt undersøkt for munn- og klovsyke uten å ha 

vist tegn på sykdommen. 

4. Ferskt kjøtt, unntatt slakteavfall, framstilt fra vaksinerte 

store og små drøvtyggere i løpet av tidsrommet nevnt i nr. 1, 

kan markedsføres innenfor og utenfor vaksinasjonssonen på 



b) bare ferskt kjøtt, unntatt slakteavfall, som har gjennomgått 

behandlingen beskrevet i nr. 1, 3 og 4 i del A i vedlegg VIII, 

eller ferskt kjøtt fra dyr som er oppdrettet og slaktet utenfor 

vaksinasjonssonen, skal bearbeides i virksomheten, 

c) alt slikt ferskt kjøtt skal være påført stempelmerket i samsvar 

med kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, eller når 

det gjelder kjøtt fra andre klovdyr, stempelmerket fastsatt 

i kapittel III i vedlegg I til direktiv 91/495/EØF, eller når 

det gjelder hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt, stempelmerket 

fastsatt i kapittel VI i vedlegg I til direktiv 94/65/EF, 

d) i hele framstillingsprosessen skal det ferske kjøttet være 

tydelig identifisert og skal transporteres og lagres atskilt 

fra kjøtt med en annen dyrehelsetilstand i samsvar med 


5. Vedkommende myndighet skal attestere at vilkårene i 

nr. 4 blir overholdt for ferskt kjøtt beregnet på handel innenfor 






6. Ferskt kjøtt framstilt fra vaksinerte svin slaktet i 

tidsrommet nevnt i nr. 1, skal være påført stempelmerket 

fastsatt i direktiv 2002/99/EF, og skal lagres og transporteres 

atskilt fra kjøtt som ikke er påført dette merket, og deretter 

transporteres i forseglede containere til en virksomhet utpekt 

av vedkommende myndigheter, for behandling i samsvar med 

nr. 1 i del A i vedlegg VII. 


kan markedsføres innenfor eller utenfor vaksinasjonssonen 

forutsatt at produktet, avhengig av om det er beregnet på 

konsum eller ikke, har gjennomgått minst én av behandlingene 

nevnt i del A og B i vedlegg IX. Slik behandling skal være 

utført i en virksomhet som ligger innenfor eller utenfor 

vaksinasjonssonen, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 54 

nr. 4-8. 

8. For uttak av sæd, egg og embryoer fra dyr av mottakelige 

arter, får tiltakene fastsatt i artikkel 54 nr. 9 og 10, fortsatt 

anvendelse. 


opprinnelse enn dem som er nevnt i nr. 4, 6, 7 og 8, skal være 

underlagt vilkårene fastsatt i artikkel 30, 31, 32 og 41. 

Artikkel 56 

Klinisk og serologisk undersøkelse i vaksinasjonssonen 

(fase 2-A) 

1. Medlemsstatene skal påse at tiltakene fastsatt i nr. 2 og 

3, får anvendelse i vaksinasjonssonen i et tidsrom som starter 

tidligst 30 dager etter at nødvaksinasjonen er avsluttet, og 

som varer til den kliniske og serologiske undersøkelsen er 

avsluttet. 

2. Det skal utføres en undersøkelse med sikte på å identifisere 

besetninger med dyr av mottakelige arter som har hatt kontakt 

med munn- og klovsykeviruset uten å vise tydelige kliniske 

tegn på munn- og klovsyke. Denne undersøkelsen skal omfatte 

en klinisk kontroll av alle dyr av mottakelige arter i alle 

besetninger i vaksinasjonssonen, og laboratorieundersøkelser i 

samsvar med nr. 3.


Nr. 26/29 

3. Laboratorieundersøkelsene skal utføres ved hjelp av 

prøver som oppfyller kriteriene til diagnoseprøver fastsatt i 

vedlegg XIII, og som er godkjent etter framgangsmåten fastsatt 

i artikkel 89 nr. 2, og skal oppfylle ett av følgende vilkår: 

a) undersøkelser for infeksjon med munn- og klovsykevirus, 

enten ved hjelp av en analyse for antistoffer mot ikkeoverflateassosierte 

proteiner hos munn- og klovsykevirus 

eller en annen godkjent metode, skal oppfylle kriteriene 

for prøvetaking på driftsenheter fastsatt i nr. 2.2 i 

vedlegg III. Dersom vedkommende myndigheter dessuten 

bruker kontrolldyr, skal det tas hensyn til vilkårene for 

gjeninnsetting på infiserte driftsenheter i vedlegg V, 

b) undersøkelser for antistoffer mot ikke-overflateassosierte 

proteiner hos munn- og klovsykevirus skal utføres på 

prøver som er tatt fra alle vaksinerte dyr av mottakelige 

arter og deres uvaksinerte avkom i alle besetninger i 

vaksinasjonssonen. 

Artikkel 57 

Klassifisering av besetninger i vaksinasjonssonen 

(fase 2-B) 

1. Medlemsstatene skal påse at driftsenhetene der det er dyr 

av mottakelige arter: 

a) blir klassifisert i samsvar med resultatet av undersøkelsen 

nevnt i artikkel 56 nr. 2, og kriteriene fastsatt i vedlegg I, 

b) overholder tiltakene i nr. 2-4. 

2. Driftsenheter der det er minst ett dyr som er mistenkt for 

å være angrepet, og der det er bekreftet forekomst av munn- 

og klovsykevirus i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg I, 

skal være underlagt tiltakene fastsatt i artikkel 10 og 21. 

3. Driftsenheter der det er minst ett dyr av mottakelige arter 

som er mistenkt for å være angrepet ved tidligere kontakt med 

munn- og klovsykevirus, men der ytterligere undersøkelser 

som omfatter alle dyr av mottakelige arter som er til stede på 

driftsenheten, bekrefter at det ikke er munn- og klovsykevirus 

i omløp, skal være underlagt minst følgende tiltak: 

a) dyr av mottakelige arter på driftsenheten skal: 

1) enten avlives og skrottene bearbeides, eller 

2) dyrene skal klassifiseres, og 

i) dyrene som reagerer positivt på minst én av de 

godkjente prøvene nevnt i artikkel 56 nr. 3, skal 

avlives, og skrottene skal bearbeides, og 

ii) de gjenværende dyrene av mottakelige arter på 

driftsenheten skal slaktes under forhold som er 

godkjent av vedkommende myndigheter, 

b) rengjøring og desinfisering av driftsenhetene i samsvar 


c) gjeninnsetting av dyr i samsvar med vedlegg V. 

4. Medlemsstatene skal påse at følgende tiltak får anvendelse 

på produkter fra dyr av mottakelige arter framstilt i tidsrommet 

nevnt i artikkel 56 nr. 1: 

a) ferskt kjøtt framstilt fra dyrene nevnt i punkt 3 nr. 2 ii), skal 

være underlagt bestemmelsene i artikkel 55 nr. 4 når det 

gjelder kjøtt fra drøvtyggere, og artikkel 55 nr. 6 når det 

gjelder kjøtt fra svin, 

b) melk og melkeprodukter framstilt fra dyrene nevnt i punkt 

3 nr. 2 ii), skal gjennomgå minst én av behandlingene 

angitt i del A og B i vedlegg IX, avhengig av hva de er 

beregnet brukt til, og i samsvar med bestemmelsene i 

artikkel 54 nr. 4-8. 

5. Dyr av mottakelige arter på driftsenheter der forekomsten 

av tidligere eller nåværende infeksjon med munn- og 

klovsykevirus er offisielt utelukket i samsvar med artikkel 56 

nr. 3, kan bli underlagt tiltakene fastsatt i artikkel 58. 

Artikkel 58 

Tiltak som får anvendelse i vaksinasjonssonen etter at 

undersøkelsen og klassifiseringen av driftsenheter er 

avsluttet og til status som fri for munn- og klovsyke og 

infeksjon er gjenopprettet (fase 3) 

1. Medlemsstatene skal påse at tiltakene fastsatt i nr. 2-6, 

får anvendelse i vaksinasjonssonen etter at tiltakene fastsatt 

i artikkel 57 er avsluttet, og til status som fri for munn- 

og klovsyke og infeksjon er gjenopprettet i samsvar med 

artikkel 59. 

2. Medlemsstatene skal sørge for at forflytning av dyr 

av mottakelige arter mellom driftsenheter som ligger i 

vaksinasjonssonen, krever godkjenning. 

3. Forflytning av dyr av mottakelige arter ut av 

vaksinasjonssonen er forbudt. Som unntak fra dette forbudet 

kan transport av dyr av mottakelige arter direkte til et slakteri 

med sikte på umiddelbar slakting, tillates i henhold til vilkårene 

fastsatt i artikkel 55 nr. 3.


7.6.2007 

4. Som unntak fra forbudet i nr. 2, kan vedkommende 

myndigheter tillate transport av uvaksinerte dyr av mottakelige 

arter i samsvar med følgende bestemmelser: 

a) innen 24 timer etter lasting, skal alle dyr av mottakelige 

arter på driftsenheten ha gjennomgått klinisk undersøkelse 

uten å ha vist kliniske tegn på munn- og klovsyke, og 

b) dyrene har vært holdt tilbake på opprinnelsesenheten i 

minst 30 dager, og i dette tidsrommet har ingen dyr av 

mottakelige arter ankommet driftsenheten, og 

c) opprinnelsesenheten ligger ikke i en vernesone eller 

overvåkingssone, og 

d) dyrene som er beregnet på transport, har enten enkeltvis 

reagert negativt på prøver for påvisning av antistoffer mot 

munn- og klovsykevirus ved utløpet av isolasjonsperioden, 

eller det er gjennomført en serologisk undersøkelse på 

denne driftsenheten i samsvar med nr. 2.2 i vedlegg III, 

uavhengig av hvilke arter som er berørt, 

e) dyrene er ikke blitt utsatt for noen smittekilde 

under transporten fra opprinnelsesenheten til 

bestemmelsesstedet. 

5. Uvaksinert avkom fra vaksinerte mordyr skal forbys å 

forlate opprinnelsesenheten med mindre de transporteres til: 

a) en driftsenhet i vaksinasjonssonen med samme helsetilstand 

som opprinnelsesenheten, 

b) et slakteri for umiddelbar slakting, 

c) en driftsenhet utpekt av vedkommende myndighet, som 

avkommet skal sendes direkte til slakteriet fra, 

d) en annen driftsenhet, etter å ha reagert negativt på en 

serologisk prøve for påvisning av antistoffer mot munn- og 

klovsykevirus utført på en blodprøve som er tatt før det ble 

sendt fra opprinnelsesenheten. 

6. Ferskt kjøtt framstilt fra uvaksinerte dyr av mottakelige 

arter, kan markedsføres i og utenfor vaksinasjonssonen på 


a) tiltakene fastsatt i artikkel 57 nr. 3, er enten gjennomført 

i hele vaksinasjonssonen, eller dyrene er transportert til 

slakteriet på de vilkårene som er fastsatt i nr. 3 eller nr. 4 

bokstav d), og 

b) virksomheten skal drives under streng veterinærkontroll, 

c) bare ferskt kjøtt framstilt fra dyr nevnt i bokstav a), 

eller fra dyr som er oppdrettet og/eller slaktet utenfor 

vaksinasjonssonen, eller ferskt kjøtt nevnt i nr. 8, skal 

bearbeides i virksomheten, 

d) alt slikt ferskt kjøtt skal være påført stempelmerket i samsvar 





fastsatt i kapittel VI i vedlegg I til direktiv 94/65/EF, 

e) i hele framstillingsprosessen skal det ferske kjøttet være 




7. Ferskt kjøtt framstilt fra vaksinerte dyr av mottakelige 

arter eller fra uvaksinert seropositivt avkom fra vaksinerte 

mordyr slaktet i tidsrommet nevnt i nr. 1, skal være påført 

stempelmerket fastsatt i direktiv 2002/99/EF, og skal lagres 

og transporteres atskilt fra kjøtt som ikke er påført dette 

merket, og deretter transporteres i forseglede containere til 

en virksomhet utpekt av vedkommende myndigheter, for 

behandling i samsvar med nr. 1 i del A i vedlegg VII. 

8. Som unntak fra nr. 7 kan ferskt kjøtt og renskåret 

slakteavfall framstilt fra vaksinerte store og små drøvtyggere 

eller deres uvaksinerte, seropositive avkom, markedsføres i og 

utenfor vaksinasjonssonen på følgende vilkår: 


b) bare ferskt kjøtt, unntatt slakteavfall, som har gjennomgått 

behandlingen beskrevet i nr. 1, 3 og 4 i del A i vedlegg VIII, 

eller ferskt kjøtt nevnt i nr. 6 eller framstilt fra dyr som 

er oppdrettet og/eller slaktet utenfor vaksinasjonssonen, 


c) alt slikt ferskt kjøtt skal være påført stempelmerket i samsvar 





fastsatt i kapittel VI i vedlegg I til direktiv 94/65/EF,


Nr. 26/31 





9. Som unntak fra nr. 7 kan ferskt kjøtt fra vaksinerte 

svin og deres uvaksinerte, seropositive avkom, framstilt i 

tidsrommet fra undersøkelsen ble satt i gang til tiltakene 

fastsatt i artikkel 57 er avsluttet i hele vaksinasjonssonen, og til 

det har gått minst 3 måneder etter det siste registrerte utbruddet 

i denne sonen, markedsføres bare på det nasjonale markedet i 

opprinnelsesmedlemsstaten i og utenfor vaksinasjonssonen på 



b) bare ferskt kjøtt fra dyr som kommer fra driftsenheter som 

oppfyller kravene i artikkel 57 nr. 5, eller ferskt kjøtt fra 

dyr som er oppdrettet og slaktet utenfor vaksinasjonssonen, 


c) alt slikt ferskt kjøtt skal være påført et stempelmerke som 

skal vedtas i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i direktiv 2002/99/ 

EF, 





10. En annen medlemsstat enn den medlemsstaten 

som er nevnt i nr. 9, kan anmode om en beslutning etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3, for å utvide 

markedsføringen av kjøttet nevnt i nr. 9, til sitt territorium 

eller en del av sitt territorium på vilkår som skal fastsettes etter 

samme framgangsmåte. 

11. Reglene for forsendelse fra vaksinasjonssonen av ferskt 

kjøtt fra vaksinerte svin framstilt etter tidsrommet nevnt i 

nr. 9, til status som fri for munn- og klovsyke og infeksjon er 

gjenopprettet i samsvar med artikkel 61, skal fastsettes etter 



fastsatt i nr. 6 og 8 og eventuelt i samsvar med bestemmelsene 

i artikkel 10, blir overholdt for ferskt kjøtt beregnet på 

handel innenfor Fellesskapet. Vedkommende myndighet skal 

overvåke de lokale veterinærmyndighetenes kontroll med 

at vilkårene overholdes, og skal når det gjelder handel 

innenfor Fellesskapet, oversende Kommisjonen og de andre 

medlemsstatene en liste over de virksomhetene de har godkjent 

for slik attestering. 

13. Som unntak fra nr. 8 kan det treffes beslutning om 

et særlig stempelmerke som ikke kan forveksles med 

stempelmerket nevnt i nr. 8 bokstav c) og nr. 9 bokstav c), etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3, for ferskt kjøtt fra 

drøvtyggere som ikke har gjennomgått behandlingen i samsvar 

med del A i vedlegg VIII, og hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt 

framstilt fra slikt kjøtt, beregnet på markedsføring i en særskilt 

region i opprinnelsesmedlemsstaten. 


kan markedsføres i og utenfor vaksinasjonssonen forutsatt at 

produktet, avhengig av om det er beregnet på konsum eller 

ikke, har gjennomgått minst én av behandlingene nevnt i 

del A og B i vedlegg IX. Slik behandling skal være utført i en 

virksomhet som ligger i vaksinasjonssonen, eller i samsvar 

med bestemmelsene i artikkel 54 nr. 4-7. 



overvåkingssonen, til et annet laboratorium enn et veterinært 


og klovsyke, og bearbeiding av melken i slike laboratorier, skal 

være underlagt offentlig tillatelse og egnede tiltak for å unngå 

mulig spredning av munn- og klovsykevirus. 


opprinnelse enn dem som er nevnt i nr. 6-11 og 13-15, skal 

være underlagt vilkårene fastsatt i artikkel 30, 31, 32 og 42. 

DEL 9 

GJENOPPRETTING AV STATUS SOM FRI FOR MUNN- 

OG KLOVSYKE OG INFEKSJON 

Artikkel 59 

Gjenoppretting av status som fri for munn- og klovsyke og 

infeksjon 

En medlemsstats eller regions status som fri for munn- og 

klovsyke og infeksjon skal gjenopprettes etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 3, idet det tas hensyn til vilkårene nevnt 

i artikkel 60 og 61.


7.6.2007 

Artikkel 60 

Gjenoppretting av status etter at munn- og klovsyke er 

utryddet uten nødvaksinasjon 

1. En medlemsstat eller en region i en medlemsstat som er 

regionalisert i samsvar med artikkel 45, skal gjenopprette sin 

tidligere status som fri for munn- og klovsyke og infeksjon etter 

at ett eller flere utbrudd av munn- og klovsyke er bekjempet og 

utryddet uten vaksinasjon, på følgende vilkår: 

a) alle tiltakene fastsatt i artikkel 36 og 44 er avsluttet, og 

b) minst ett av følgende vilkår gjelder: 

i) de relevante anbefalingene i kapitlet om munn- og 

klovsyke som sist endret i OIEs dyrehelseregelverk, er 

oppfylt, 

ii) det har gått minst tre måneder siden siste registrerte 

utbrudd av munn- og klovsyke, og klinisk overvåking 

og laboratorieovervåking utført i samsvar med 

vedlegg III, har bekreftet at det ikke forekommer 

infeksjon med munn- og klovsykeviruset i den berørte 

medlemsstaten eller regionen. 

2. Beslutninger om å gjenopprette status som fri for munn- 

og klovsyke og infeksjon skal vedtas etter framgangsmåten 


Artikkel 61 

Gjenoppretting av status etter utryddelse av munn- og 

klovsyke med vaksinasjon 

1. En medlemsstat eller en region i en medlemsstat som er 

regionalisert i samsvar med artikkel 45, skal gjenopprette sin 

tidligere status som fri for munn- og klovsyke og infeksjon etter 

at ett eller flere utbrudd av munn- og klovsyke er bekjempet og 

utryddet med vaksinasjon, på følgende vilkår: 

a) alle tiltakene fastsatt i artikkel 36, 44, 54, 55, 56 og 57 er 

avsluttet, og 

b) minst ett av følgende vilkår gjelder: 

i) de relevante anbefalingene i kapitlet om munn- og 

klovsyke som sist endret i OIEs dyrehelseregelverk, er 

oppfylt, 

ii) det har gått minst tre måneder siden det siste vaksinerte 

dyret ble slaktet, og serologisk overvåking er utført i 

samsvar med retningslinjene fastsatt i samsvar med 


iii) det har gått minst seks måneder siden siste utbrudd 

av munn- og klovsyke eller siden nødvaksinasjon ble 

avsluttet, dersom det skjedde senere, og i samsvar med 

retningslinjene fastsatt i samsvar med artikkel 70 nr. 3, 

har en serologisk undersøkelse basert på påvisning av 

antistoffer mot ikke-overflateassosierte proteiner hos 

munn- og klovsykeviruset vist at de vaksinerte dyrene 

ikke er angrepet. 

2. Beslutninger om å gjenopprette status som fri for munn- 

og klovsyke og infeksjon skal vedtas etter framgangsmåten 


Artikkel 62 

Endring av tiltak for å gjenopprette status som fri for 

munn- og klovsyke og infeksjon 

1. Som unntak fra artikkel 60 kan det etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 3, besluttes å oppheve restriksjonene 

som får anvendelse i samsvar med dette direktiv, når kravene 

fastsatt i artikkel 36 og 44 er oppfylt, og den kliniske og 

serologiske undersøkelsen er avsluttet og har bekreftet at det 

ikke forekommer infeksjon med munn- og klovsykeviruset. 

2. Som unntak fra artikkel 61 kan det etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 3, besluttes å oppheve restriksjonene 

som får anvendelse i samsvar med dette direktiv, når den 

kliniske og serologiske undersøkelsen fastsatt i artikkel 56, og 

tiltakene fastsatt i artikkel 57, er avsluttet og har bekreftet at det 

ikke forekommer infeksjon med munn- og klovsykeviruset. 

3. Med forbehold for nr. 1 og 2 kan det etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 3, besluttes at ingen dyr av mottakelige 

arter kan flyttes fra territoriet til eller regionen i den 

medlemsstaten der utbruddet av munn- og klovsyke har 

forekommet, til en annen medlemsstat før status som fri for 

munn- og klovsyke og infeksjon er gjenopprettet i samsvar 

med vilkårene i OIEs dyrehelseregelverk, med mindre slike 

dyr: 

a) ikke er vaksinert og sendes direkte til et slakteri med sikte 

på umiddelbar slakting, eller 

b) har vært isolert i minst 30 dager umiddelbart før lasting 

og har gjennomgått en serologisk prøve for påvisning av 

antistoffer mot overflateassosierte proteiner hos munn- og 

klovsykevirus, utført med negativt resultat på prøver som 

er tatt i løpet av de siste ti dagene før lasting.


Nr. 26/33 

4. Med forbehold for nr. 2, kan det etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 3, besluttes at inntil status som 

fri for munn- og klovsyke og infeksjon er gjenopprettet i 

samsvar med vilkårene i OIEs dyrehelseregler, skal radien 

i det overvåkingsområdet rundt vaksinasjonssonen som er 

nevnt i artikkel 52 nr. 2, reduseres etter at tiltakene fastsatt i 

artikkel 57, er avsluttet med tilfredsstillende resultat. 

Artikkel 63 

Attestering av dyr av mottakelige arter og produkter fra 

slike dyr beregnet på handel innenfor Fellesskapet 

Medlemsstatene skal påse at den ytterligere attesteringen 

som i henhold til dette direktiv kreves ved handel innenfor 

Fellesskapet med dyr av mottakelige arter eller produkter 

fra slike dyr, skal fortsette til medlemsstaten eller delen av 

medlemsstatens territorium har gjenopprettet status som fri 

for munn- og klovsyke og infeksjon i samsvar med artikkel 60 

og 61. 

Artikkel 64 

Forflytning av vaksinerte dyr av mottakelige arter etter 

at status som fri for munn- og klovsyke og infeksjon er 

gjenopprettet 

1. Forsendelse fra én medlemsstat til en annen av dyr av 

mottakelige arter som er vaksinert mot munn- og klovsyke, er 

forbudt. 

2. Som unntak fra forbudet fastsatt i nr. 1, kan det etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2, besluttes å treffe 

særlige tiltak med hensyn til vaksinerte dyr av mottakelige 

arter som holdes i zoologiske hager og som inngår i et program 

for vern av ville dyr, eller som av hensyn til genetiske ressurser 

for produksjonsdyr holdes på steder som vedkommende 

myndigheter har oppført på en liste over avlsstasjoner for dyr 

som er avgjørende for en arts overlevelse, med forbehold for 

relevante bestemmelser i OIEs dyrehelseregelverk. 

KAPITTEL III 

FOREBYGGENDE TILTAK 

DEL 10 

LABORATORIER OG VIRKSOMHETER SOM HÅND- 

TERER MUNN- OG KLOVSYKEVIRUS 

Artikkel 65 

Laboratorier og virksomheter som håndterer levende 

munn- og klovsykevirus 

Medlemsstatene skal påse at: 

a) laboratorier og virksomheter der levende munn- og 

klovsykevirus, dets genom, antigener eller vaksiner framstilt 

fra slike antigener håndteres for forskning, diagnostisering 

eller produksjon, kontrolleres strengt av vedkommende 

myndigheter, 

b) levende munn- og klovsykevirus for forskning og 

diagnostisering håndteres bare i de godkjente laboratoriene 

som er oppført i del A i vedlegg XI, 

c) levende munn- og klovsykevirus for produksjon av enten 

inaktiverte antigener for framstilling av vaksiner, eller 

av vaksiner og beslektet forskning, håndteres bare i de 

godkjente virksomhetene og laboratoriene som er oppført i 

del B i vedlegg XI, 

d) laboratoriene og virksomhetene nevnt i bokstav b) og c), 

drives minst i samsvar med standardene for biosikkerhet 

fastsatt i vedlegg XII. 

Artikkel 66 

Kontroll av laboratorier og virksomheter som håndterer 

levende munn- og klovsykevirus 

Veterinærsakkyndige fra Kommisjonen skal i samarbeid med 

vedkommende myndigheter i medlemsstatene utføre kontroll 

på stedet for å fastslå om sikkerhetssystemene som brukes i 

virksomhetene og laboratoriene nevnt i del A og B i vedlegg XI, 

oppfyller standardene for biosikkerhet fastsatt i vedlegg XII. 

Artikkel 67 

Endring av listen over godkjente laboratorier og virksomheter 

som håndterer levende munn- og klovsykevirus 

1. Listen over virksomheter og laboratorier i del A og 

B i vedlegg XI, kan endres etter framgangsmåten fastsatt i 

artikkel 89 nr. 3, på bakgrunn av kontrollene på stedet fastsatt 

i artikkel 66. 

2. Listen over virksomheter og laboratorier i del A og B i 

vedlegg XI, skal ajourføres jevnlig på grunnlag av skriftlige 

opplysninger fra medlemsstatene etter framgangsmåten fastsatt 

i artikkel 89 nr. 2. 

Artikkel 68 

Nasjonale laboratorier 

1. Medlemsstatene skal påse at: 

a) laboratorieprøver for munn- og klovsyke utføres i 

laboratorier som vedkommende myndigheter har godkjent 

for dette formål,


7.6.2007 

b) laboratorieprøver for å bekrefte forekomst av munn- og 

klovsykevirus eller andre virus som forårsaker vesikulære 

sykdommer, utføres i samsvar med artikkel 71 av ett av 

laboratoriene oppført i del A i vedlegg XI, 

c) ett av laboratoriene oppført i del A i vedlegg XI, utpekes 

til nasjonalt referanselaboratorium for den medlemsstaten 

på hvis territorium det ligger, og at det er ansvarlig for å 

samordne standarder og metoder for diagnostisering i den 

medlemsstaten, 

d) det nasjonale referanselaboratoriet utfører minst 

funksjonene og oppgavene oppført i vedlegg XV, 

e) det nasjonale referanselaboratoriet nevnt i bokstav c), 

samarbeider med Fellesskapets referanselaboratorium 

fastsatt i artikkel 69, og særlig sørger for å sende relevante 

prøver til Fellesskapets referanselaboratorium. 

2. En medlemsstats nasjonale referanselaboratorium nevnt 

i nr. 1 bokstav c), kan fungere som nasjonalt referanselaboratorium 

for en eller flere andre medlemsstater. Medlemsstater som 

ikke har noe nasjonalt referanselaboratorium på sitt territorium, 

kan benytte tjenestene til det nasjonale referanselaboratoriet i 

en eller flere andre medlemsstater. 

Dette samarbeidet skal formaliseres ved at det inngås en 

gjensidig avtale mellom vedkommende myndigheter i de berørte 

medlemsstatene, og avtalen skal meldes til Kommisjonen. 

Dette samarbeidet skal føres opp i den særlige kolonnen i 

tabellen i del A i vedlegg XI. 

3. Medlemsstatene skal påse at laboratorieundersøkelsene 

fastsatt i dette direktiv, først og fremst blir utført for å bekrefte 

eller utelukke forekomst av munn- og klovsyke, og for å 

utelukke andre vesikulære sykdommer. 

Dersom det er bekreftet utbrudd av munn- og klovsyke, 

og virusets serotype er identifisert, skal dette virusets 

antigene egenskaper bestemmes i forhold til referansevaks 

inestammene, om nødvendig med bistand fra Fellesskapets 

referanselaboratorium. 

Prøver fra husdyrbesetninger som viser tegn på vesikulær 

sykdom, men som reagerer negativt med hensyn til 

munn- og klovsykevirus og eventuelt virus som forårsaker 

smittsomt blæreutslett hos gris, skal sendes til Fellesskapets 

referanselaboratorium for ytterligere undersøkelse. 

4. Medlemsstatene skal sørge for at det nasjonale 

referanselaboratoriet på deres territorium er behørig utstyrt 

og bemannet med tilstrekkelig antall utdannet personale til å 

utføre de laboratorieundersøkelsene som kreves i samsvar med 


Artikkel 69 

Fellesskapets referanselaboratorium 

1. Fellesskapets referanselaboratorium skal utpekes etter 

avtale med det berørte laboratoriet og etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 2, for et tidsrom som skal fastsettes 

etter nevnte framgangsmåte. 

2. Når et Fellesskapets referanselaboratorium utpekes, skal 

det i første rekke tas hensyn til laboratoriets tekniske og 

vitenskapelige kompetanse samt det vitenskapelige og tekniske 

personalets sakkunnskap og kvalifikasjoner . 

3. Kommisjonen skal gjennomgå utpekingen av 

Fellesskapets referanselaboratorium på nytt innen utgangen 

av det tidsrommet som er fastsatt, eller tidligere på bakgrunn 

av hvordan det har utført funksjonene og oppgavene til 

Fellesskapets referanselaboratorium angitt i vedlegg XVI. 

Artikkel 70 

Sikkerhetsstandarder, retningslinjer for overvåking og 

atferdsregler for godkjente laboratorier og virksomheter 

som håndterer levende munn- og klovsykevirus 

1. En håndbok om minstestandarder for laboratorier som 

arbeider med munn- og klovsykevirus in vitro og in vivo, kan 

vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2. 

2. Retningslinjer for den overvåkingen som kreves for å 

gjenopprette status som fri for munn- og klovsyke og infeksjon, 

kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2. 

3. Enhetlige atferdsregler for de sikkerhetssystemene som 

benyttes ved virksomhetene og laboratoriene oppført i del A 

og B i vedlegg XI, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i 

artikkel 89 nr. 2. 

DEL 11 

DIAGNOSTISERING AV MUNN- OG KLOVSYKE 

Artikkel 71 

Standarder og prøver for diagnostisering av munn- og 

klovsyke og for differensialdiagnostisering av andre vesikulære 

sykdommer 

1. Medlemsstatene skal påse at de nasjonale laboratoriene 

bruker prøvene og standardene for diagnose fastsatt i 

vedlegg XIII.


Nr. 26/35 

2. En beslutning om relevante ordninger for innkjøp, 

lagring og levering til nasjonale laboratorier av tilstrekkelige 

mengder bestemte reagenser eller diagnoseprøver i tilfelle 

av en nødssituasjon, særlig med hensyn til tiltakene fastsatt 

i artikkel 56 nr. 3, kan treffes etter framgangsmåten fastsatt i 


3. En håndbok om diagnostisering av munn- og klovsyke 

og differensialdiagnostisering av andre vesikulære sykdommer 

enn smittsomt blæreutslett hos gris, kan vedtas etter 


DEL 12 

BEREDSKAPSPLANER OG TIDSTRO BEREDSKAPS- 

ØVELSER 

Artikkel 72 

Beredskapsplaner 

1. Medlemsstatene skal utarbeide en beredskapsplan som 

angir hvilke nasjonale tiltak som kreves for å opprettholde 

en høy grad av bevissthet om og beredskap overfor munn- og 

klovsyke og et sterkt miljøvern, samt hvilke tiltak som skal 

gjennomføres i tilfelle utbrudd av munn- og klovsyke. 

2. Beredskapsplanen skal inneholde bestemmelser om 

adgang til alle anlegg, alt utstyr og alt personale samt annet 

relevant materiell som er nødvendig for å kunne utrydde et 

utbrudd av munn- og klovsyke hurtig og effektivt, den skal 

sikre samordning med nabomedlemsstater og oppmuntre til 

samarbeid med nabotredjestater. 

3. Beredskapsplanen skal fastsette hvilke tiltak som skal 

iverksettes ved et verst tenkelig tilfelle som nevnt i nr. 12 i 

vedlegg XVII, og skal inneholde opplysninger om: 

a) mengden med vaksine som anses nødvendig i tilfelle 

nødvaksinasjon, og 

b) hvilke regioner som har områder med stor dyretetthet, idet 

det tas hensyn til kriteriene fastsatt i vedlegg X. 

4. Beredskapsplanen skal sikre at det ved et utbrudd treffes 

alle nødvendige tiltak for å hindre alle miljøskader som kan 

unngås, samtidig som det høyeste nivå for sykdomsbekjempelse 

opprettholdes, og for å redusere eventuelle skader som følge 

av et utbrudd mest mulig, særlig dersom det er nødvendig å 

grave ned eller brenne skrottene av døde eller avlivede dyr på 

stedet. 

5. Kriteriene og kravene som får anvendelse ved 

utarbeidelsen av beredskapsplanen, er fastsatt i vedlegg XVII. 

Disse kriteriene og kravene kan endres etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 2, idet det tas hensyn til munn- og 

klovsykens særlige karakter og de framskrittene som gjøres i 

utviklingen av tiltak for sykdomsbekjempelse og miljøvern. 

6. Kommisjonen skal gjennomgå beredskapsplanene for 

å fastslå om de gjør det mulig å nå det målet som er fastsatt 

i nr. 1, og skal overfor den berørte medlemsstaten foreslå 

eventuelle nødvendige endringer, særlig for å sikre at planene 

er forenlige med planene til de andre medlemsstatene. 

7. Beredskapsplanene skal godkjennes etter framgangsmåten 


8. Medlemsstatene skal sørge for at vesentlige endringer 

i deres godkjente beredskapsplaner omgående blir meldt til 

Kommisjonen. 

9. De reviderte beredskapsplanene kan deretter godkjennes 

etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2, for å ta hensyn 

til utviklingen i situasjonen. 

10. I alle tilfeller skal hver medlemsstat hvert femte år 

ajourføre sin beredskapsplan, særlig på bakgrunn av de tidstro 

beredskapsøvelsene i sanntid nevnt i artikkel 73, og oversende 

den til Kommisjonen for godkjenning etter framgangsmåten 


Artikkel 73 

Tidstro beredskapsøvelser 

1. Medlemsstatene skal sørge for at i samsvar med deres 

godkjente beredskapsplan og vedlegg XVII. 

2. Dersom det er mulig og praktisk gjennomførbart, 

skal medlemsstatene sørge for at det gjennomføres tidstro 

beredskapsøvelser i nært samarbeid med vedkommende 

myndigheter i nabomedlemsstater eller nabotredjestater. 

3. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om de 

viktigste resultatene av de tidstro beredskapsøvelsene. Disse 

opplysningene skal oversendes Kommisjonen som en del av de 

opplysningene som kreves i artikkel 8 i direktiv 64/432/EØF.


7.6.2007 

DEL 13 

BEKJEMPELSESSENTRE OG EKSPERTGRUPPER 

Artikkel 74 

Nasjonale/sentrale sykdomsbekjempelsessentre — 

funksjoner og oppgaver 

1. Medlemsstatene skal sørge for at det ved utbrudd 

av munn- og klovsyke umiddelbart kan opprettes et fullt 

funksjonelt nasjonalt/sentralt sykdomsbekjempelsessenter. 

2. Det nasjonale/sentrale sykdomsbekjempelsessenteret 

skal først og fremst lede og overvåke arbeidet ved de lokale 

sykdomsbekjempelsessentrene som fastsatt i artikkel 76. Visse 

funksjoner som opprinnelig er tildelt det nasjonale/sentrale 

sykdomsbekjempelsessenteret, kan senere overføres til det 

lokale sykdomsbekjempelsessenteret som drives på det administrative 

plan fastsatt i artikkel 2 nr. 2 bokstav p) i direktiv 

64/432/EØF, eller et høyere plan forutsatt at dette ikke 

griper inn i oppgavene til det nasjonale sykdomsbekjempelsessenteret. 

3. Det nasjonale/sentrale sykdomsbekjempelsessenteret skal 

minst ha ansvar for å: 

a) utforme de nødvendige bekjempelsestiltakene, 

b) sørge for at de lokale sykdomsbekjempelsessentrene raskt 

og effektivt gjennomfører disse tiltakene, 

c) fordele personale og andre ressurser til lokale sykdomsbekjempelsessentre, 

d) gi opplysninger til Kommisjonen, til vedkommende 

myndigheter i andre medlemsstater og andre nasjonale 

myndigheter, herunder vedkommende miljømyndigheter 

og -organer, samt til veterinære instanser og landbruks- og 

handelsorganer, 

e) tilrettelegge en nødvaksinasjonskampanje og avgrense 

vaksinasjonssoner, 

f) samarbeide med diagnoselaboratorier, 

g) samarbeide med vedkommende miljømyndigheter 

for å samordne tiltakene for veterinær og miljømessig 

sikkerhet, 

h) samarbeide med mediene, 

i) samarbeide med de myndigheter som har ansvaret for å 

håndheve regelverket, for å sikre korrekt gjennomføring av 

særlige rettslige tiltak. 

Artikkel 75 

Nasjonale/sentrale sykdomsbekjempelsessentre — 

tekniske krav 

1. Medlemsstatene skal sørge for at de nasjonale/sentrale 

sykdomsbekjempelsessentrene har alle nødvendige midler, 

herunder personale, anlegg og utstyr, til å føre en effektiv 

utryddelseskampanje. 

2. Midlene nevnt i nr. 1, skal minst omfatte: 

a) et system for identifikasjon av besetninger og lokalisering 

av dyr, helst databasert, 

b) alle relevante kommunikasjonsmidler, herunder telefon, 

telefaks og dersom mulig utstyr for kommunikasjon med 

mediene, 

c) et kommunikasjonssystem som gjør det mulig å utveksle 

opplysninger med de lokale sykdomsbekjempelsessentre 

ne, laboratoriene og andre relevante organisasjoner, helst 

databasert, 

d) kart og andre informasjonskilder som kan brukes til å lede 

bekjempelsestiltak, 

e) en felles daglig journal som skal føres for å registrere 

kronologisk alle hendelser i forbindelse med et utbrudd 

av munn- og klovsyke, og som gjør det mulig å knytte 

forskjellige aktiviteter sammen og samordne dem, 

f) lister over nasjonale og internasjonale organisasjoner og 

laboratorier som vil bli berørt av et utbrudd av munn- og 

klovsyke og skal kontaktes ved slike tilfeller, 

g) lister over personale og andre personer som ved et utbrudd 

av munn- og klovsyke kan innkalles umiddelbart for å 

arbeide ved lokale sykdomsbekjempelsessentre eller i 

ekspertgruppene fastsatt i artikkel 78, 

h) lister over vedkommende miljøvernmyndigheter og - 

organer som skal kontaktes ved et utbrudd av munn- og 

klovsyke, 

i) kart som viser egnede områder for bearbeiding, 

j) lister over virksomheter som er godkjent for å behandle 

eller bearbeide dyreskrotter og avfall fra dyr, og som 

kan få slike oppdrag ved utbrudd av munn- og klovsyke, 

med opplysninger om deres kapasitet, adresse og andre 

kontaktopplysninger, 

k) lister over tiltak for å overvåke og kontrollere utslipp 

av desinfeksjonsmidler og spredning av kroppsvev og 

kroppsvæske i miljøet som følge av nedbryting av skrotter, 

særlig til overflatevann og grunnvann.


Nr. 26/37 

Artikkel 76 

Lokale sykdomsbekjempelsessentre — oppbygging, 

funksjoner og oppgaver 

1. Medlemsstatene skal sørge for at det ved utbrudd av 

munn- og klovsyke umiddelbart kan opprettes fullt funksjonelle 

lokale sykdomsbekjempelsessentre. 

2. Medlemsstatene skal sørge for at det innenfor 

rammen av deres beredskapsplaner fastsettes bestemmelser 

for sannsynlig plassering av lokale sykdomsbekjempelse 

ssentre og deres organisering, personale, lokaler, anlegg 

og utstyr, ledelsessystemer, kommunikasjonslinjer og 

informasjonskanaler. 

3. Medlemsstatene skal sørge for at de lokale sykdomsbekjempelsessentrene 

arbeider i nær samordning og nært 

samarbeid med de nasjonale/sentrale sykdomsbekjempelsessentrene, 

særlig i forbindelse med tiltakene fastsatt i artikkel 74 

nr. 3 bokstav b). 

4. Medlemsstatene skal sørge for at lokale sykdomsbekjempelsessentre 

er organisert slik at de straks kan iverksette 

tiltakene fastsatt i dette direktiv som får anvendelse ved et 

utbrudd av munn- og klovsyke. 

Artikkel 77 

Lokale sykdomsbekjempelsessentre — tekniske krav 

1. Medlemsstatene skal sørge for at de lokale sykdomsbekjempelsessentrene 

har nødvendig personale, anlegg og 

utstyr, samt en tydelig og effektiv ledelsesstruktur som sikrer 

hurtig iverksetting av tiltakene som gjelder den epidemiologiske 

undersøkelsen, miljøvern, bearbeiding av skrotter fra angrepne 

besetninger, offentlig overvåking av sonene, sporing, slakting 

av velferdshensyn og nødslakting, rengjøring og desinfisering 

og andre hygienetiltak, nødvaksinasjon og alle andre strategiske 

beslutninger. 

2. De lokale sykdomsbekjempelsessentrene skal minst ha: 

a) én telefonlinje som er forbeholdt kommunikasjon med det 

nasjonale sykdomsbekjempelsessenteret og tilgjengelige 

telefonlinjer, der gårdbrukere og andre innbyggere i 

landdistriktene kan få ferske og nøyaktige opplysninger 

om de tiltakene som er truffet, 

b) feltpersonale utstyrt med nødvendig verktøy for 

kommunikasjon og effektiv styring av alle nødvendige 

data, 

c) et registreringssystem, helst databasert, som er tilkoblet det 

nasjonale sykdomsbekjempelsessenteret og alle nødvendige 

databaser, laboratorier og andre organisasjoner, 

d) en felles daglig journal som skal føres for å registrere 

kronologisk alle hendelser i forbindelse med et utbrudd 

av munn- og klovsyke, og som gjør det mulig å knytte 

forskjellige aktiviteter sammen og samordne dem, 

e) ajourførte lister over personer, herunder privatpraktiserende 

veterinærer, og lokale organisasjoner i hver region som 

skal kontaktes og kan trekkes inn ved et utbrudd av munn- 

og klovsyke, 

f) ajourførte lister over driftsenheter som bestemmelsene 

i artikkel 15 og 18 kan få anvendelse på ved utbrudd av 


g) ajourførte fortegnelser over mulige steder der dyr som 

er avlivet i samsvar med dette direktiv, kan brennes 

eller graves ned, og der de kan bearbeides i samsvar 

med Fellesskapets regelverk og nasjonal lovgivning om 

miljøvern, 

h) ajourførte lister over vedkommende miljømyndigheter i 

hver region, samt andre miljøorganer som skal kontaktes 

og skal trekkes inn ved utbrudd av munn- og klovsyke, 

i) kart som viser egnede steder der skrotter kan graves ned 

uten fare for å skade miljøet, særlig overflatevann eller 

grunnvann, 

j) liste over virksomheter som er godkjent for å behandle 

eller destruere skrotter og avfall fra dyr, 

k) liste over tiltak for å overvåke og kontrollere utslipp 

av desinfeksjonsmidler og spredning av kroppsvev og 

kroppsvæske i miljøet som følge av nedbryting av skrotter, 

særlig til overflatevann og grunnvann. 

Artikkel 78 

Ekspertgruppe 

1. Medlemsstatene skal opprette en fast, operativ 

ekspertgruppe som er sammensatt av et balansert utvalg 

av epidemiologer, veterinæreksperter og virologer for å 

opprettholde den sakkunnskapen som er nødvendig for å bistå 

vedkommende myndighet i å sikre beredskapen ved et utbrudd 

av munn- og klovsyke. 

Som unntak fra første ledd kan medlemsstater med et begrenset 

antall dyr av mottakelige arter, inngå en formalisert avtale 

med andre medlemsstater om gjensidig bistand når det gjelder 

ekspertgruppen. Disse ordningene skal være nærmere beskrevet 

i beredskapsplanen nevnt i artikkel 72.


7.6.2007 

2. Ved mistanke om utbrudd av munn- og klovsyke skal 

ekspertgruppen minst: 

a) evaluere det kliniske bildet og den epidemiologiske 

situasjonen, 

b) gi råd med hensyn til den prøvetakingen og de analysene 

som kreves for å diagnostisere munn- og klovsyke og de 

ytterligere tiltakene som skal treffes. 

3. Ved utbrudd av munn- og klovsyke skal ekspertgruppen 

minst: 

a) vurdere det kliniske bildet, i det minste når det gjelder det 

første tilfellet og om nødvendig på stedet, og analysere den 

epidemiologiske undersøkelsen for å samle inn de dataene 

er nødvendige for å fastslå: 

i) infeksjonens opprinnelse, 

ii) datoen da smittestoffet ble innført, 

iii) sykdommens mulige spredning, 

b) gi melding til veterinærdirektøren og det nasjonale sykdoms- 

bekjempelsessenteret, 

c) gi råd om screening, prøvetaking, prøvemetoder, 

bekjempelsestiltak og andre tiltak som skal får anvendelse, 

og om hvilken strategi som skal iverksettes, herunder gi 

råd om tiltak for biosikkerhet på de driftsenhetene eller 

stedene som er nevnt i artikkel 16, og om nødvaksinasjon, 

d) følge opp og gi retningslinjer for den epidemiologiske 

undersøkelsen, 

e) utfylle de epidemiologiske dataene med geografiske, 

meteorologiske og andre nødvendige opplysninger, 

f) analysere de epidemiologiske dataene og foreta 

risikovurderinger med jevne mellomrom, 

g) medvirke til å sikre at bearbeidingen av skrotter og avfall 

fra dyr utføres med minst mulig skadevirkning på miljøet. 

DEL 14 

ANTIGEN- OG VAKSINEBANKER 

Artikkel 79 

Nasjonale antigen- og vaksinebanker 

1. Innenfor rammen av beredskapsplanen kan 

medlemsstatene opprette eller opprettholde nasjonale antigen- 

og vaksinebanker der det med henblikk på nødvaksinasjon 

lagres reserver av antigener eller vaksiner som er godkjent i 

samsvar med direktiv 2001/82/EF. 

2. Medlemsstatene kan benytte seg av virksomheter 

til emballering og lagring av vaksiner i tilfelle av 

nødvaksinasjon. 

3. Medlemsstatene skal påse at antigen og utviklet 

vaksine i de nasjonale antigen- og vaksinebankene oppfyller 

minstestandardene fastsatt for Fellesskapets antigen- og 

vaksinebanker når det gjelder sikkerhet, sterilitet og innhold 

av ikke-overflateassosierte proteiner. 

4. Medlemsstater som opprettholder en nasjonal antigen- og 

vaksinebank skal underrette Kommisjonen om de antigen- 

og vaksinelagrene som holdes. Disse opplysningene skal 

oversendes Kommisjonen hver tolvte måned som en del 

av de opplysningene som kreves i henhold til artikkel 8 

i direktiv 64/432/EØF. Opplysningene om mengder og 

undertyper av antigener eller godkjente vaksiner som lagres i 

den nasjonale antigen- og vaksinebanken, skal behandles som 

fortrolige opplysninger, og skal særskilt ikke offentliggjøres. 

Artikkel 80 

Fellesskapets antigen- og vaksinebank 

1. Fellesskapets antigen- og vaksinebank skal opprettes 


2. Kommisjonen skal påse at Fellesskapets reserver av 

konsentrerte, inaktiverte antigener til produksjon av munn- 

og klovsykevaksiner oppbevares i Fellesskapets antigen- 

og vaksinebanks lokaler. For det formål skal det etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2, besluttes hvor 

mange doser og hvor mange forskjellige stammer og undertyper 

av antigen av munn- og klovsykevirus, og om nødvendig, av 

vaksiner godkjent i samsvar med direktiv 2001/82/EF som skal 

lagres i Fellesskapets antigen- og vaksinebank, idet det tas hensyn 

til behovene slik de er beregnet i beredskapsplanene fastsatt i 

artikkel 72, og den epidemiologiske situasjonen, eventuelt etter 

samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. 

3. Opplysningene om mengder og undertyper av antigener 

eller godkjente vaksiner som lagres i Fellesskapets antigen- og 

vaksinebank, skal behandles som fortrolige opplysninger, og 

skal særskilt ikke offentliggjøres. 

4. Vilkårene for å opprette og opprettholde Fellesskapets 

reserver av antigener og godkjente vaksiner, helst i lokalene til 

minst to produksjonsvirksomheter, skal fastsettes i kontrakter 

som skal inngås mellom Kommisjonen og produksjonsvirksomhetene. 

Slike kontrakter skal minst inneholde: 

a) vilkår for levering av mengder og undertyper av konsentrert, 

inaktivert antigen, 

b) vilkår for sikker lagring av antigen og godkjente vaksiner,


Nr. 26/39 

c) garantier og vilkår for rask utvikling, produksjon, tapping, 

merking og distribusjon av vaksiner. 

5. Vilkårene og garantiene nevnt i nr. 4 bokstav a)-c), kan 

endres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3. 

Artikkel 81 

Levering og lagring av konsentrert, inaktivert antigen 

Kommisjonen skal påse at den produsenten som på kontrakt 

leverer konsentrert, inaktivert antigen til Fellesskapets antigen- 

og vaksinebank, garanterer vilkår for levering og lagring av 

konsentrert, inaktivert antigen av munn- og klovsykevirus som 

minst tilsvarer vilkårene fastsatt i nr. 1 i vedlegg XIV. 

Artikkel 82 

Utvikling, produksjon, tapping, merking og distribusjon 

av vaksine 

1. Kommisjonen skal påse at den produsenten som på 

kontrakt leverer konsentrert, inaktivert antigen til Fellesskapets 

antigen- og vaksinebank, garanterer vilkår for utvikling, 

ferdiggjøring, tapping, merking og distribusjon av vaksiner 

som er rekonstituert fra antigener nevnt i artikkel 81, som 

minst tilsvarer vilkårene fastsatt i nr. 2 i vedlegg XIV. 

2. I en nødssituasjon og idet det tas behørig hensyn til 

den epidemiologiske situasjonen, skal Kommisjonen være 

bemyndiget til å tilrettelegge for umiddelbar produksjon, 

tapping, merking, midlertidig lagring og distribusjon av 

nødvendige mengder vaksine rekonstituert fra egnet antigen. 

Artikkel 83 

Adgang til Fellesskapets antigen- og vaksinebank 

1. Medlemsstatene skal etter å ha anmodet Kommisjonen, 

ha adgang til Fellesskapets antigen- og vaksinebank. 

Innenfor grensene for Fellesskapets reserver av antigener 

og vaksiner, skal Kommisjonen umiddelbart tilrettelegge for 

utvikling, produksjon, tapping, merking og distribusjon av 

nødvendige mengder og undertyper av vaksiner, særlig ved 

anvendelse av artikkel 51. 

2. Medlemsstater som opprettholder en nasjonal antigen- 

og vaksinebank, og medlemsstater som er tilknyttet en 

internasjonal antigen- og vaksinebank, skal ha de samme 

rettighetene og forpliktelsene overfor Fellesskapets antigen- 

og vaksinebank som andre medlemsstater som ikke har slike 

reserver. 

3. Dersom det er i Fellesskapets interesse, kan Kommisjonen 

levere eller låne ut antigener fra Fellesskapets reserver eller 

vaksiner rekonstituert fra slike antigener, til tredjestater. 

Med forbehold for de avtalene som er inngått mellom 

Fellesskapet og tredjestater, skal tredjestaters adgang til 

Fellesskapets antigen- og vaksinebank godkjennes etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2, forutsatt at nærmere 

bestemmelser om økonomisk og teknisk samarbeid mellom 

Kommisjonen og den berørte tredjestaten, vedtas etter samme 

framgangsmåte. 

4. Etter at det er brukt antigen eller utviklet vaksine 

fra Fellesskapets reserver, skal Kommisjonen påse at brukt 

antigen eller vaksine erstattes så snart som mulig og i samsvar 

med den epidemiologiske situasjonen. 

Artikkel 84 

Prøving av munn- og klovsykevaksiner 

1. Kommisjonen skal ha ansvar for å tilrettelegge 

uavhengig prøving av virkning og uskadelighet hos vaksiner 

som er rekonstituert fra antigen lagret i Fellesskapets antigen- 

og vaksinebank, og hos vaksiner som er rekonstituert fra 

andre antigener og beregnet på bruk innenfor rammen av 

Fellesskapets bistand til bekjempelsestiltak mot munn- og 

klovsyke i tredjestater i samsvar med artikkel 82 nr. 2 og 


2. Til prøvingen nevnt i nr. 1, kan Kommisjonen benytte 

seg av tjenestene til et uavhengig samordningsinstitutt i 

Fellesskapet. 

Om nødvendig skal det utpekes et Fellesskapets 

samordningsinstitutt, og det skal vedtas nærmere regler for dets 

funksjoner og ansvarsområder samt Fellesskapets finansielle 

bidrag, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2. 

3. Med forbehold for standardene for virkning, sikkerhet 

og produksjonsmetoder fastsatt i Fellesskapets regelverk, skal 

vaksiner som er rekonstituert fra antigen lagret i Fellesskapets 

antigen- og vaksinebank, oppfylle minst minstestandardene 

for virkning, sikkerhet og produksjonsmetoder fastsatt i Den 

europeiske farmakopé og de relevante bestemmelsene i OIEhåndboken.


7.6.2007 

DEL 15 

MUNN- OG KLOVSYKE HOS ANDRE ARTER 

Artikkel 85 

Tilleggstiltak for å forebygge og bekjempe munn- og 

klovsyke 

1. Med forbehold for forordning (EF) nr. 1774/2002 og 

eventuelle gjennomføringsbestemmelser, skal medlemsstatene 

sørge for at forbudet mot bruk av skyller til fôr i samsvar med 

Fellesskapets regelverk og nasjonal lovgivning får anvendelse 

på alle dyr, uavhengig av bruken av dem eller hvor de 

oppholder seg. Nærmere regler for bekjempelsestiltakene 

som skal anvendes av medlemsstatene, kan vedtas etter 


2. Nærmere regler for bekjempelse av munn- og klovsyke 

hos dyr nevnt i artikkel 2 bokstav a) annet punktum, kan vedtas 


3. Umiddelbart etter at vedkommende myndighet i en 

medlemsstat har fått opplysninger om at viltlevende dyr er 

mistenkt for å være angrepet av munn- og klovsyke, skal 

den treffe alle relevante tiltak for å bekrefte eller utelukke 

forekomst av sykdommen, ved å undersøke alle viltlevende 

dyr av mottakelige arter som er felt eller funnet døde, herunder 

laboratorieprøver. Vedkommende myndighet skal underrette 

eiere av dyr av mottakelige arter og jegere om mistanken. 

4. Så snart vedkommende myndighet i en medlemsstat 

har fått bekreftet et primærtilfelle av munn- og klovsyke 

hos viltlevende dyr, skal den umiddelbart anvende tiltakene 

fastsatt i del A i vedlegg XVIII for å redusere spredningen av 

sykdommen, og skal utarbeide en plan for å utrydde munn- 

og klovsyke i samsvar med del B i vedlegg XVIII. Den skal 

underrette eiere av dyr av mottakelige arter og jegere om det 

bekreftede tilfellet. 

KAPITTEL IV 

GJENNOMFØRINGSTILTAK 

Artikkel 86 

Sanksjoner 

Medlemsstatene skal fastsette de sanksjonene som får 

anvendelse ved overtredelse av de nasjonale bestemmelsene 

vedtatt i henhold til dette direktiv, og treffe alle nødvendige 

tiltak for å sikre at de blir iverksatt. De fastsatte sanksjonene 

skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke 

avskrekkende. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen 

om disse bestemmelsene senest innen den datoen som er 

angitt i artikkel 93 nr. 1, og skal omgående underrette den om 

eventuelle senere endringer som berører dem. 

Artikkel 87 

Framgangsmåter for gjennomføring av bestemte artikler, 

for vedtakelse av ytterligere nærmere regler for gjennomføringen 

av dette direktiv og for endring av vedleggene 

1. Nærmere regler for gjennomføringen av artikkel 75 nr. 2 

og artikkel 77 nr. 2 kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i 


2. Ytterligere nærmere regler for gjennomføringen av dette 

direktiv kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 

nr. 2. 

3. Vedleggene til dette direktiv kan endres etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2, eller når det gjelder 

vedlegg XI, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3. 

Artikkel 88 

Framgangsmåte for vedtakelse av midlertidige epidemiologiske 

tiltak 

Dersom en medlemsstat ved gjennomføringen av tiltakene 

fastsatt i dette direktiv, fastslår at et tiltak ikke er tilpasset 

den epidemiologiske situasjonen, eller dersom munn- og 

klovsykeviruset synes å spre seg til tross for tiltakene truffet 

i samsvar med dette direktiv, kan det på midlertidig basis 

treffes en beslutning etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 

nr. 3, for å gi denne medlemsstaten tillatelse til å iverksette 

alternative tiltak med tilsvarende epidemiologisk virkning i et 

begrenset tidsrom som står i forhold til den epidemiologiske 

situasjonen. 

Artikkel 89 

Komitéframgangsmåte 

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for 

næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt ved forordning 

(EF) nr. 178/2002. 

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i 

beslutning 1999/468/EF anvendelse. 

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF 

skal være tre måneder. 


beslutning 1999/468/EF anvendelse.


Nr. 26/41 

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i nevnte beslutning skal 

være 15 dager. 

4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden. 

KAPITTEL V 

OVERGANGSBESTEMMELSER OG 

SLUTTBESTEMMELSER 

Artikkel 90 

Endring av direktiv 92/46/EØF 

I kapittel I nr. 4 bokstav b) i vedlegg A til rådsdirektiv 92/46/ 

EØF oppheves annet ledd. 

Artikkel 91 

Opphevinger 

1. Direktiv 85/511/EØF, uten at det berører medlemsstatenes 

forpliktelser når det gjelder tidsfristene for innarbeiding og 

gjennomføring fastsatt i vedlegg XIX, og vedtak 89/531/EØF 

av 25. september 1989 om utpeking av et referanselaboratorium 

som skal identifisere munn- og klovsykevirus, og fastsettelse av 

dette laboratoriums oppgaver( 1 ) og 91/665/EØF av 11. desember 

1991 om utpeking av Fellesskapets samordningsinstitutt 

for munn- og klovsykevaksiner og om fastsettelse av dets 

oppgaver( 2 ), som er gjort for å gjennomføre nevnte direktiv, 

oppheves med virkning fra datoen nevnt i artikkel 93. 

2. Henvisninger til det opphevede direktiv 85/511/EØF skal 

forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i 

sammenligningstabellen i vedlegg XX. 

Artikkel 92 

Overgangsbestemmelser 

1. Det kan vedtas overgangsbestemmelser etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2, for et tidsrom på 

fem år fra dette direktivs ikrafttredelsesdato. 

2. Innen seks måneder etter datoen nevnt i artikkel 94, 

skal medlemsstatene oversende Kommisjonen endrede 

beredskapsplaner for å ta hensyn til bestemmelsene i 

artikkel 72. 

( 1 ) EFT L 279 av 28.9.1989, s. 32. 

( 2 ) EFT L 368 av 31.12.1991, s. 19. 

Kommisjonen skal gå gjennom disse beredskapsplanene på 

bakgrunn av målene i dette direktiv, og skal overfor de berørte 

medlemsstatene foreslå de endringene den anser nødvendige, 

særlig for å sikre at planene er forenlige med planene til de 

andre medlemsstatene. 

De endrede beredskapsplanene skal godkjennes etter 


Artikkel 93 

Innarbeiding 

1. Medlemsstatene skal innen 30. juni 2004 sette i kraft de 

lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette 

direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om 

dette. 

De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. juli 2004. 

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, 

inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til 

direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen 

fastsettes av medlemsstatene. 

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til 

de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det 

området dette direktiv omhandler. 

Artikkel 94 

Ikrafttredelse 

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i Den 

europeiske unions tidende. 

Artikkel 95 

Adressater 

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. 

Utferdiget i Brussel, 29. september 2003. 

For Rådet 

G. ALEMANNO 

Formann


7.6.2007 

VEDLEGG I 

DEFINISJON AV UTBRUDD 

Det skal erklæres utbrudd dersom en driftsenhet oppfyller ett eller flere av følgende kriterier: 

1. Det er isolert munn- og klovsykevirus fra et dyr, et produkt fra dette dyret, eller fra dyrets miljø. 

2. Det er observert kliniske tegn som er forenlige med munn- og klovsyke hos et dyr av en mottakelig art, og 

virusantigen eller virus-RNA (ribonukleinsyre) som er spesifikke for én eller flere serotyper av munn- og 

klovsykevirus er påvist og identifisert i prøver som er tatt fra dyret, eller fra dyr av samme epidemiologiske 

gruppe. 

3. Det er observert kliniske tegn som er forenlige med munn- og klovsyke hos et dyr av en mottakelig art, og dyret 

eller dyrets kohorter er positive for antistoff mot overflateassosierte og ikke-overflateassosierte proteiner hos 

munn- og klovsyke virus, forutsatt at det kan utelukkes at tidligere vaksinasjon, resterende antistoffer fra mordyr 

eller ikke-spesifikke reaksjoner er mulige årsaker til seropositivitet. 

4. Virusantigen eller virus-RNA (ribonukleinsyre) som er spesifikke for én eller flere serotyper av munn- og 

klovsykevirus, er påvist og identifisert i prøver tatt fra dyr av mottakelige arter, og dyrene er positive for antistoff 

mot overflateassosierte og ikke-overflateassosierte proteiner hos munn- og klovsykevirus, forutsatt at det når det 

gjelder antistoffer mot overflateassosierte proteiner, kan utelukkes at tidligere vaksinasjon, resterende antistoffer 

fra mordyr eller ikke-spesifikke reaksjoner er mulige årsaker til seropositivitet. 

5. Det er fastslått en epidemiologisk forbindelse med et bekreftet utbrudd av munn- og klovsyke, og minst ett av 

følgende vilkår gjelder: 

a) ett eller flere dyr er positive for antistoff mot overflateassosierte og ikke-overflateassosierte proteiner hos 

munn- og klovsykevirus, forutsatt at det kan utelukkes at tidligere vaksinasjon, resterende antistoffer fra 

mordyr eller ikke-spesifikke reaksjoner er mulige årsaker til seropositivitet, 

b) virusantigen eller virus-RNA (ribonukleinsyre) som er spesifikke for én eller flere serotyper av munn- og 

klovsykevirus, er påvist og identifisert i prøver tatt fra dyr av mottakelige arter, 

c) det foreligger serologisk bevis på aktiv infeksjon med munn- og klovsyke ved påvisning av serokonvertering 

fra negativ til positiv for antistoff mot overflateassosierte og ikke-overflateassosierte proteiner hos munn- 

og klovsykevirus hos ett eller flere dyr av mottakelige arter, og det kan utelukkes at tidligere vaksinasjon, 

resterende antistoffer fra mordyr eller ikke-spesifikke reaksjoner er mulige årsaker til seropositivitet. 

Dersom det ikke er rimelig grunn til å forvente en tidligere seronegativ status, skal denne påvisningen av 

serokonvertering foretas ved dobbeltprøver tatt fra de samme dyrene ved to eller flere anledninger med minst 

fem dagers mellomrom når det gjelder overflateassosierte proteiner, og minst 21 dagers mellomrom når det 

gjelder ikke-overflateassosierte proteiner, 

d) det er observert kliniske tegn som er forenlige med munn- og klovsyke hos et dyr av en mottakelig art.


Nr. 26/43 

VEDLEGG II 

MELDING OM SYKDOM OG YTTERLIGERE EPIDEMIOLOGISKE OPPLYSNINGER SOM SKAL 

FRAMLEGGES AV MEDLEMSSTATEN DER MUNN- OG KLOVSYKE ER BEKREFTET 

1. Innen 24 timer etter at det er bekreftet et primærutbrudd eller primærtilfelle på stedene eller i transportmidlene 

nevnt i artikkel 16, skal den berørte medlemsstaten ved hjelp av systemet for melding av dyresykdommer fastsatt 

i samsvar med artikkel 5 i direktiv 82/894/EØF, melde fra om: 

a) avsendelsesdato, 

b) avsendelsesklokkeslett, 

c) opprinnelsesstat, 

d) sykdommens navn og eventuelt virustype, 

e) utbruddets løpenummer, 

f) type utbrudd, 

g) referansenummer for utbrudd som har forbindelse med dette utbruddet, 

h) region og driftsenhetens geografiske beliggenhet, 

i) andre regioner som er berørt av restriksjoner, 

j) bekreftelsesdato og metode brukt ved bekreftelse, 

k) den datoen da det oppstod mistanke, 

l) beregnet dato for første infeksjon, 

m) sykdommens opprinnelse, i den grad det kan angis, 

n) de tiltak som er truffet for å bekjempe sykdommen. 

2. Ved primærutbrudd eller tilfeller på steder eller i transportmidler nevnt i artikkel 16, skal den berørte 

medlemsstaten i tillegg til opplysningene nevnt i nr. 1, også oversende følgende opplysninger: 

a) antall dyr av hver mottakelig art i utbruddet, eller på stedene og i transportmidlene nevnt i artikkel 16, 

b) for hver art og type (oppdrett, oppfôring, slakting osv.), antall døde dyr av mottakelige arter i driftsenheten, 

slakteriet eller transportmiddelet, 

c) for hver type (oppdrett, oppfôring, slakting osv.), sykdommens sykelighet og antall dyr av mottakelige arter 

som munn- og klovsyke er bekreftet hos, 

d) antall dyr av mottakelige arter som er avlivet i utbruddet, slakteriet eller transportmiddelet, 

e) antall skrotter som er bearbeidet og fjernet, 

f) utbruddets avstand fra nærmeste driftsenhet der det holdes dyr av mottakelige arter, 

g) dersom munn- og klovsyke er bekreftet i et slakteri eller transportmiddel, beliggenheten til opprinnelsesenheten 

eller opprinnelsesenhetene til de angrepne dyrene eller infiserte skrottene. 

3. Ved sekundærutbrudd skal opplysningene nevnt i nr. 1 og 2, oversendes innen fristen fastsatt i artikkel 4 i 

direktiv 82/894/EØF.


7.6.2007 

4. Den berørte medlemsstaten skal påse at opplysningene som skal framlegges i forbindelse med et utbrudd eller 

tilfelle av munn- og klovsyke i en driftsenhet, et slakteri eller et transportmiddel i samsvar med nr. 1, 2 og 

3, snarest mulig følges opp av en skriftlig rapport til Kommisjonen og de andre medlemsstatene, som minst 

omfatter: 

a) den datoen da dyrene av mottakelige arter i driftsenheten, slakteriet eller transportmiddelet ble avlivet og 

skrottene bearbeidet, 

b) resultatene av undersøkelsene av prøvene som ble tatt da dyrene av mottakelige arter ble avlivet, 

c) ved anvendelse av unntaket fastsatt i artikkel 18, det antallet dyr av mottakelige arter som er avlivet og 

bearbeidet, og eventuelt det antallet dyr av mottakelige arter som skal slaktes på et senere tidspunkt, samt 

den fristen som er fastsatt for slaktingen, 

d) alle opplysninger om sykdommens mulige opprinnelse, eller sykdommens opprinnelse dersom den er 

fastslått, 

e) ved et primærutbrudd eller et tilfelle av munn- og klovsyke i et slakteri eller transportmiddel, den genetiske 

typen av viruset som har forårsaket utbruddet eller tilfellet, 

f) dersom dyr av mottakelige arter er avlivet i kontaktenheter eller i driftsenheter med dyr av mottakelige arter 

som er mistenkt for å være angrepet av munn- og klovsykevirus, opplysninger om: 

i) datoen for avliving og antallet dyr av mottakelige arter i hver kategori som ble avlivet i hver 

driftsenhet, og i tilfeller der dyr av mottakelige arter i kontaktenheter ikke ble avlivet, opplysninger 

om årsakene til denne beslutningen, 

ii) den epidemiologiske forbindelsen mellom utbruddet eller tilfellet av munn- og klovsyke og hver 

enkelt kontaktenhet, eller årsakene til at det har oppstått mistanke om munn- og klovsyke i hver enkelt 

mistenkt driftsenhet, 

iii) resultatene av laboratorieundersøkelsene av prøvene som ble tatt fra dyr av mottakelige arter i 

driftsenhetene og da de ble avlivet. 

5. Dersom systemet for melding av dyresykdommer ikke fungerer, skal andre kommunikasjonsmidler benyttes.


Nr. 26/45 

1. Klinisk undersøkelse 

VEDLEGG III 

UNDERSØKELSE 

1.1. I driftsenhetene skal alle dyr av mottakelige arter gjennomgå en klinisk undersøkelse for tegn eller 

symptomer på munn- og klovsyke. 

1.2. Det skal legges særlig vekt på dyr som med stor sannsynlighet har vært utsatt for munn- og klovsykevirus, 

særlig ved transport fra risikodriftsenheter eller ved nær kontakt med personer eller utstyr som har hatt nær 

kontakt med risikodriftsenheter. 

1.3. Ved den kliniske undersøkelsen skal det tas hensyn til hvordan av munn- og klovsyke ble overført, 

herunder inkubasjonstiden nevnt i artikkel 2 bokstav h), og hvordan dyrene av mottakelige arter holdes. 

1.4. Relevante registre som føres i driftsenheten, skal gjennomgås nøye, særlig med hensyn til opplysninger 

som Fellesskapets regelverk krever for dyrehelseformål, og dersom tilgjengelig, om sykelighet, dødelighet 

og abort, kliniske observasjoner, endringer i produktivitet og næringsinntak, kjøp eller salg av dyr, besøk 

av personer som kan bære smitten med seg, og andre opplysninger som er viktige for sykehistorien. 

2. Framgangsmåter ved prøvetaking 

2.1. Alminnelige bestemmelser 

2.1.1. Den serologiske prøvetakingen skal foretas: 

2.1.1.1. i samsvar med anbefalingene fra den epidemiologiske gruppen som er opprettet innenfor ekspertgruppen 

nevnt i artikkel 78, og 

2.1.1.2. som en hjelp til sporing og til å framlegge bevis for, idet det også tas hensyn til definisjonen i vedlegg I, 

at det ikke tidligere har forekommet noen infeksjon. 

2.1.2. Dersom prøvetakingen utføres som et ledd i overvåking av sykdommen etter et utbrudd, skal tiltakene ikke 

settes i gang før det har gått minst 21 dager siden mottakelige dyr på den eller de infiserte driftsenhetene 

ble nedslaktet og destruert, og siden den foreløpige rengjøringen og desinfiseringen er utført, med mindre 

annet er fastsatt i dette vedlegg. 

2.1.3. Prøvetaking av dyr av mottakelige arter skal utføres i samsvar med bestemmelsene i dette vedlegg i alle 

tilfeller der sauer og geiter eller andre mottakelige dyr som ikke viser tydelige kliniske tegn, er omfattet 

av utbruddet, og særlig dersom slike dyr har vært isolert fra storfe og svin. 

2.2. Prøvetaking på driftsenheter 

I driftsenheter der det er mistanke om at munn- og klovsyke forekommer uten at det foreligger kliniske 

tegn, bør sauer og geiter og, på anbefaling fra den epidemiologiske gruppen, andre mottakelige 

arter undersøkes i henhold til en prøvetakingsprotokoll som kan påvise en prevalens på 5 % med et 

konfidensnivå på minst 95 %.


7.6.2007 

2.3. Prøvetaking i vernesoner 

For at tiltakene fastsatt i artikkel 21-35, skal kunne oppheves i samsvar med artikkel 36, skal alle 

driftsenheter innenfor grensene til vernesonen der sauer og geiter ikke har vært i direkte og nær kontakt med 

storfe i et tidsrom på minst 21 dager før prøvetakingen, undersøkes i henhold til en prøvetakingsprotokoll 

som kan påvise en prevalens for sykdommen på 5 % med et konfidensnivå på minst 95 %. 

Vedkommende myndigheter kan imidlertid, dersom epidemiologiske omstendigheter tillater det, og særlig 

ved anvendelse av tiltakene fastsatt i artikkel 36 nr. 1 bokstav b), beslutte at det skal tas prøver tidligst 

14 dager etter at mottakelige dyr på den eller de infiserte driftsenhetene er nedslaktet og destruert, og 

den foreløpige rengjøringen og desinfiseringen er utført, på det vilkår at prøvetakingen utføres i samsvar 

med nr. 2.3 ved hjelp av statistiske parametrer som kan påvise en prevalens for sykdommen på 2 % i 

besetningen med et konfidensnivå på minst 95 %. 

2.4. Prøvetaking i overvåkingssoner 

For at tiltakene fastsatt i artikkel 37-43, skal kunne oppheves i samsvar med artikkel 44, skal driftsenheter 

innenfor grensene til overvåkingssonen der det er grunn til å mistenke at munn- og klovsyke forekommer 

uten at det foreligger kliniske tegn, særlig der det holdes sauer og geiter, undersøkes. Ved denne 

undersøkelsen skal en modell med prøvetaking i flere trinn være tilstrekkelig, forutsatt at prøvene tas: 

2.4.1. fra driftsenheter i alle administrative enheter innenfor grensen til den sonen der sauer og geiter ikke har 

vært i direkte og nær kontakt med storfe i et tidsrom på minst 30 dager før prøvetakingen, og 

2.4.2. fra så mange av driftsenhetene nevnt ovenfor som nødvendig for å påvise med et konfidensnivå på minst 

95 %, minst 1 infisert driftsenhet, dersom den beregnede prevalensen for sykdommen var 2 % jevnt fordelt 

i hele sonen, og 

2.4.3. fra så mange sauer og geiter per driftsenhet som er nødvendig for å påvise en prevalens for sykdommen 

på 5 % i besetningen, med et konfidensnivå på minst 95 %, og fra alle sauer og geiter dersom det er færre 

enn 15 sauer og geiter i driftsenheten. 

2.5. Prøvetaking med sikte på overvåking 

2.5.1. For å overvåke områdene utenfor de sonene som er opprettet i samsvar med bestemmelsene i artikkel 21, 

og særlig for å kunne dokumentere at det ikke forekommer infeksjon i den saue- og geitebestanden som 

ikke er i nær og direkte kontakt med uvaksinerte storfe og svin, skal det benyttes en prøvetakingsprotokoll 

som OIE har anbefalt for overvåkingsformål, eller det skal benyttes en prøvetakingsprotokoll som fastsatt 

i nr. 2.4, men til forskjell fra nr. 2.4.2 skal den beregnede prevalensen i besetningen settes til 1 %. 

3. Antall prøver beregnet i samsvar med kravene i nr. 2.2, 2.3 og 2.4.3, skal økes for å ta hensyn til den 

diagnostiske følsomheten som er fastsatt for den prøven som benyttes.


Nr. 26/47 

VEDLEGG IV 

PRINSIPPER OG FRAMGANGSMÅTER FOR RENGJØRING OG DESINFISERING 

1. Alminnelige prinsipper og framgangsmåter 

1.1. Rengjøring og desinfisering som fastsatt i artikkel 11, skal foretas under offentlig tilsyn og i samsvar med 

anvisningene fra den offentlige veterinæren. 

1.2. Desinfeksjonsmidlene som skal brukes, og konsentrasjonene av disse skal være offentlig godkjent av 

vedkommende myndighet for å sikre at munn- og klovsykevirus tilintetgjøres. 

1.3. Desinfeksjonsmidlenes virkning skal ikke forringes ved at de lagres over lengre tid. 

1.4. Ved valg av desinfeksjonsmidler og framgangsmåter for desinfisering skal det tas hensyn til arten av de 

lokalene, kjøretøyene og gjenstandene som skal behandles. 

1.5. Avfettingsmidler og desinfeksjonsmidler skal brukes under forhold som sikrer at midlenes virkning ikke 

forringes. Særlig skal tekniske parametrer fastsatt av produsenten, for eksempel trykk, laveste temperatur 

og påkrevd kontakttid, overholdes. Desinfeksjonsmiddelets virkning skal ikke forringes gjennom 

interaksjon med andre stoffer, for eksempel avfettingsmidler. 

1.6. Uansett hvilket desinfeksjonsmiddel som brukes, skal følgende alminnelige regler gjelde: 

1.6.1. strø og avføring skal gjennombløtes med desinfeksjonsmiddelet, 

1.6.2. særlig bakke, gulv, ramper og vegger vaskes og rengjøres ved omhyggelig skuring og skrubbing av alle 

flater som kan være kontaminert, etter at utstyr eller installasjoner som ellers ville gjøre rengjøringen og 

desinfiseringen mindre effektiv, om mulig er fjernet eller demontert, 

1.6.3. deretter anvendes desinfeksjonsmiddelet på nytt i den minste kontakttiden som produsenten har anbefalt, 

1.6.4. vannet som brukes til rengjøringen, skal fjernes slik at enhver risiko for spredning av munn- og 

klovsykeviruset unngås, og i samsvar med anvisningene fra den offentlige veterinæren. 

1.7. Når vaskingen foregår med væsker under trykk og etter desinfisering, skal rekontaminering av de delene 

som allerede er rengjort og desinfisert, unngås. 

1.8. Utstyr, installasjoner, gjenstander eller avlukker som kan være kontaminert, skal også vaskes, desinfiseres 

eller tilintetgjøres. 

1.9. Rengjøring og desinfisering innenfor rammen av dette direktiv skal dokumenteres i driftsenhetsregisteret, 

eller når det gjelder kjøretøyer, i kjøreboken, og skal, dersom det kreves offentlig godkjenning, attesteres 

av den offentlige veterinæren som har ansvar for kontrollen. 

2. Særlige bestemmelser om rengjøring og desinfisering av infiserte driftsenheter 

2.1. Foreløpig rengjøring og desinfisering 

2.1.1. Under avlivingen av dyrene skal det treffes alle nødvendige tiltak for å unngå eller i størst mulig grad 

redusere spredningen av munn- og klovsykevirus. Dette innebærer blant annet montering av midlertidig 

desinfiseringsutstyr, bruk av vernetøy, dusjer, dekontaminering av brukt utstyr, instrumenter og fasiliteter 

og at strømforsyningen til ventilasjonen brytes.


7.6.2007 

2.1.2. Skrotter av avlivede dyr skal sprøytes med desinfeksjonsmiddel og fjernes fra driftsenheten i lukkede, tette 

beholdere for bearbeiding og disponering. 

2.1.3. Så snart skrottene av dyr av mottakelige arter er fjernet for å bli bearbeidet og destruert, skal de delene 

av driftsenheten der disse dyrene har oppholdt seg, og alle deler av andre bygninger, gårdsplasser osv. 

som er kontaminert under avliving, slakting eller kontroll post mortem, sprøytes med desinfeksjonsmidler 

godkjent for dette formål. 

2.1.4. Alt vev eller blod som er spilt under slakting eller kontroll post mortem, og all alvorlig kontaminering 

av bygninger, gårdsplasser, redskaper osv. skal omhyggelig samles opp og disponeres sammen med 

skrottene. 

2.1.5. Desinfeksjonsmiddelet som er brukt, skal forbli på den behandlede overflaten i minst 24 timer. 

2.2. Endelig rengjøring og desinfisering 

2.2.1. Fett og søl skal fjernes fra alle overflater ved påføring av et avfettingsmiddel, og overflatene deretter 

vaskes med kaldt vann. 

2.2.2. Etter vasking med kaldt vann skal overflatene igjen sprøytes med desinfeksjonsmiddel. 

2.2.3. Etter sju dager skal lokalene behandles med et avfettingsmiddel, skylles med kaldt vann, sprøytes med et 

desinfeksjonsmiddel og skylles igjen med kaldt vann. 

3. Desinfisering av kontaminert strø, husdyrgjødsel og halvtflytende husdyrgjødsel 

3.1. Fast husdyrgjødsel og brukt strø skal lagres stablet slik at det oppvarmes, helst ved at det tilsettes 100 kg 

granulert ulesket kalk per 1 m 3 husdyrgjødsel, for å sikre at det oppnås en temperatur på minst 70 °C i 

hele stabelen, sprøytes med et desinfeksjonsmiddel og stå slik i minst 42 dager, og i dette tidsrommet skal 

stabelen enten tildekkes eller stables om for å sikre at alle lagene varmebehandles. 

3.2. Flytende eller halvtflytende husdyrgjødsel skal lagres i minst 42 dager etter siste tilsetning av 

infisert materiale. Dette tidsrommet kan forlenges dersom den halvtflytende husdyrgjødselen er svært 

kontaminert, eller ved ugunstige værforhold. Dette tidsrommet kan forkortes dersom det er tilsatt et 

desinfeksjonsmiddel med sikte på å endre pH-verdien i tilstrekkelig grad gjennom alt materialet slik at 

munn- og klovsykeviruset tilintetgjøres. 

4. Særlige tilfeller 

4.1. Dersom framgangsmåtene for rengjøring og desinfisering av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner ikke 

kan gjennomføres i samsvar med dette direktiv, skal bygningene eller lokalene rengjøres og desinfiseres 

så godt som mulig for å unngå spredning av munn- og klovsykeviruset, og skal ikke brukes til dyr av 

mottakelige arter på minst ett år. 

4.2. Som unntak fra nr. 2.1 og 2.2 kan vedkommende myndighet når det gjelder driftsenheter i friluft fastsette 

særlige framgangsmåter for rengjøring og desinfisering idet det tas hensyn til typen driftsenhet og de 

klimatiske forholdene. 

4.3. Som unntak fra nr. 3 kan vedkommende myndighet fastsette særlige framgangsmåter for desinfisering 

av avrenning og husdyrgjødsel i samsvar med vitenskapelige bevis for at framgangsmåten sikrer effektiv 

tilintetgjøring av munn- og klovsykeviruset.


Nr. 26/49 

1. Alminnelige prinsipper 

VEDLEGG V 

GJENINNSETTING AV DYR I DRIFTSENHETER 

1.1. Gjeninnsetting skal ikke settes i gang før det har gått 21 dager etter at den endelige desinfiseringen av 

driftsenheten er avsluttet. 

1.2. Dyr som skal gjeninnsettes, kan innsettes bare på følgende vilkår: 

1.2.1. dyrene skal ikke komme fra områder som er omfattet av dyrehelserestriksjoner når det gjelder munn- og 

klovsyke, 

1.2.2. vedkommende myndigheter må være overbevist om at eventuelt gjenværende munn- og klovsykevirus kan 

påvises hos de dyrene som skal gjeninnsettes, enten på grunnlag av kliniske tegn når det gjelder storfe 

eller svin, eller ved laboratorieundersøkelser når det gjelder andre arter som er mottakelige for munn- og 

klovsyke, utført ved utløpet av observasjonsperioden angitt i nr. 1.3, 

1.2.3. for å sikre den tilstrekkelige immunresponsen nevnt i nr. 1.2.2 hos dyr som skal gjeninnsettes, skal 

dyrene: 

1.2.3.1. enten ha opprinnelse i eller komme fra en driftsenhet som ligger midt i et område med en radius på minst 

10 km der det ikke har vært noe utbrudd av munn- og klovsyke på minst 30 dager, eller 

1.2.3.2. dyrene er undersøkt med negativt resultat i en analyse som beskrevet i vedlegg XIII, for påvisning av 

antistoffer mot munn- og klovsykevirus utført på prøver tatt før de ble innsatt i driftsenheten. 

1.3. Uansett hvilken driftsform som benyttes på driftsenheten, skal gjeninnsetting finne sted etter følgende 

framgangsmåter: 

1.3.1. dyrene skal innsettes i alle enheter og bygninger i den aktuelle driftsenheten, 

1.3.2. når det gjelder en driftsenhet som består av mer enn én enhet eller bygning, er det ikke nødvendig å 

gjeninnsette dyr i alle enhetene eller bygningene samtidig, 

Ingen dyr av arter som er mottakelige for munn- og klovsyke, kan imidlertid forlate driftsenheten før alle 

gjeninnsatte dyr i alle enheter og bygninger har gjennomgått alle framgangsmåter for gjeninnsetting. 

1.3.3. dyrene skal gjennomgå en klinisk undersøkelse hver tredje dag de første 14 dagene etter innsetting, 

1.3.4. i tidsrommet fra 15 til 28 dager etter gjeninnsetting, skal dyrene gjennomgå en klinisk undersøkelse én 

gang i uken, 

1.3.5. tidligst 28 dager etter siste gjeninnsetting, skal alle dyrene undersøkes klinisk, og det skal tas prøver 

for å undersøke forekomst av antistoff mot munn- og klovsykevirus i samsvar med kravene i nr. 2.2 i 

vedlegg III, 

1.4. Framgangsmåten for gjeninnsetting skal anses som avsluttet når tiltakene fastsatt i nr. 1.3.5 er fullført med 

negativt resultat.


7.6.2007 

2. Utvidelse av tiltak og unntak 

2.1. Vedkommende myndighet kan kreve: 

2.1.1. at det brukes kontrolldyr, særlig i driftsenheter som er vanskelige å rengjøre og desinfisere, og særlig 

i driftsenheter i friluft. Nærmere regler om bruken av kontrolldyr kan fastsettes etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 2, 

2.1.2. ytterligere vernetiltak og bekjempelsestiltak innenfor rammen av gjeninnsetting. 

2.2. Vedkommende myndigheter kan gi unntak fra tiltakene fastsatt i nr. 1.3.2-1.3.4 i dette vedlegg, dersom 

gjeninnsetting utføres etter at det har gått tre måneder etter det siste utbruddet i et område med en radius 

på 10 km rundt driftsenheten der gjeninnsettingen foretas. 

3. Gjeninnsetting i forbindelse med nødvaksinasjon 

3.1. Gjeninnsetting i en vaksinasjonssone opprettet i samsvar med artikkel 52, skal utføres enten i samsvar med 

nr. 1 og 2 i dette vedlegg, eller i samsvar med artikkel 58 nr. 2 eller nr. 4 bokstav a), c) og d). 

3.2. Vedkommende myndigheter kan tillate gjeninnsetting av vaksinerte dyr i driftsenheter som ligger utenfor 

vaksinasjonssonen, når tiltakene fastsatt i artikkel 61 er avsluttet, og på følgende vilkår: 

3.2.1. andelen vaksinerte dyr som brukes til gjeninnsetting, er høyere enn 75 %, og i dette tilfellet skal det tidligst 

28 dager etter den siste gjeninnsettingen av dyr av mottakelige arter, tas stikkprøver av de vaksinerte 

dyrene for påvisning av antistoffer mot ikke-overflateassosierte proteiner, der det ved prøvetakingen 

brukes de statistiske parametrene som er fastsatt i nr. 2.2 i vedlegg III; for de uvaksinerte dyrene får 

bestemmelsene i nr. 1 anvendelse, eller 

3.2.2. andelen vaksinerte dyr er høyst 75 %, og i dette tilfellet skal de uvaksinerte dyrene anses som kontrolldyr, 

og bestemmelsene i nr. 1 får anvendelse.


Nr. 26/51 

1. Minimumstiltak 

VEDLEGG VI 

RESTRIKSJONER PÅ FORFLYTNING AV DYR AV HESTEFAMILIEN 

Dersom det er bekreftet minst ett utbrudd av munn- og klovsyke i samsvar med artikkel 10, skal 

medlemsstatene påse at dyr av hestefamilien ikke sendes til andre medlemsstater, med mindre de i tillegg 

til identifikasjonsdokumentet fastsatt i vedtak 93/623/EØF eller 2000/68/EF ledsages av et helsesertifikat 

fastsatt i vedlegg C til direktiv 90/426/EØF. 

2. Anbefalte tilleggstiltak 

2.1. Tiltak under forbudet mot forflytning 

Dersom vedkommende myndigheter innfører totalforbud mot forflytning som fastsatt i artikkel 7 nr. 3, kan 

transport av dyr av hestefamilien fra driftsenheter som er omfattet av restriksjoner fastsatt i artikkel 4 og 

10, tillates for dyr av hestefamilien som har behov for særlig veterinærbehandling på steder der det ikke 

er dyr av mottakelige arter, på følgende vilkår: 

2.1.1. nødssituasjonen skal dokumenteres av en veterinær som har vakt hele døgnet sju dager i uken, 

2.1.2. samtykke fra klinikken som skal ta imot, skal kunne framlegges, 

2.1.3. transporten skal godkjennes av vedkommende myndigheter, som må kunne nås hele døgnet sju dager i 

uken, 

2.1.4. dyr av hestefamilien skal under transporten ledsages av et identifikasjonsdokument i samsvar med 

vedtak 93/623/EØF eller 2000/68/EF, 

2.1.5. vakthavende offentlige veterinær skal underrettes om reiseruten før avreise, 

2.1.6. dyr av hestefamilien skal strigles og behandles med et effektivt desinfeksjonsmiddel, 

2.1.7. dyr av hestefamilien skal transporteres i egen hestetransport som kan gjenkjennes som slik transport, og 

som rengjøres og desinfiseres før og etter bruk. 

2.2. Kontroll av dyr av hestefamilien i forbindelse med vernesoner og overvåkingssoner 

2.2.1. Forflytning av dyr av hestefamilien utenfor vernesonene og overvåkingssonene er ikke omfattet av vilkår 

som går utover dem som følger av direktiv 90/426/EØF. 

2.2.2. Forflytning av dyr av hestefamilien innenfor vernesonene og overvåkingssonene opprettet i samsvar med 

artikkel 21, er omfattet av følgende vilkår: 

2.2.2.1. bruk av dyr av hestefamilien som holdes på driftsenheter i vernesonen og overvåkingssonen som ikke holder 

dyr av mottakelige arter, kan tillates i vernesonen under forutsetning av at relevante tiltak for rengjøring 

og desinfisering får anvendelse, og kan ikke begrenses på steder som ligger i overvåkingssonen, 

2.2.2.2. dyr av hestefamilien kan transporteres uten restriksjoner i egen hestetransport til en driftsenhet der det ikke 

holdes dyr av mottakelige arter,


7.6.2007 

2.2.2.3. vedkommende myndigheter kan i unntakstilfeller tillate transport av dyr av hestefamilien i egen eller 

registrert hestetransport fra en driftsenhet der det ikke holdes dyr av mottakelige arter, til en annen 

driftsenhet der det holdes dyr av mottakelige arter som ligger i vernesonen, forutsatt at transporten 

rengjøres og desinfiseres før dyrene lastes og før den forlater mottakerenheten, 

2.2.2.4. forflytning av dyr av hestefamilien kan tillates på offentlig vei, på beiter som tilhører driftsenheter der det 

ikke holdes dyr av mottakelige arter, og på utendørs treningsområder. 

2.2.3. Uttak av sæd, egg og embryoer fra donordyr av hestefamilien på driftsenheter der det ikke holdes dyr av 

mottakelige arter i vernesonen og overvåkingssonen, og transport av sæd, egg og embryoer til mottakerdyr 

av hestefamilien på driftsenheter der det ikke holdes dyr av mottakelige arter, skal ikke begrenses. 

2.2.4. Besøk fra eiere av dyr av hestefamilien, veterinær, inseminør og hovslager på driftsenheter der det holdes 

dyr av mottakelige arter i overvåkingssonene, men som ikke er underlagt restriksjonene fastsatt i artikkel 4 

og 10, skal omfattes av følgende vilkår: 

2.2.4.1. dyr av hestefamilien skal holdes atskilt fra dyr av mottakelige arter, og de personene som er nevnt ovenfor, 

skal effektivt hindres adgang til dyr av mottakelige arter, 

2.2.4.2. alle besøkende skal registreres, 

2.2.4.3. transportmidler og besøkendes fottøy skal rengjøres og desinfiseres.


Nr. 26/53 

VEDLEGG VII 

BEHANDLING AV PRODUKTER FOR Å SIKRE AT MUNN- OG KLOVSYKEVIRUS TILINTETGJØRES 

DEL A 

Produkter av animalsk opprinnelse 

1. Kjøttprodukter som har gjennomgått minst én av behandlingene fastsatt i den første kolonnen i tabell 1 i 

vedlegg III til direktiv 2002/99/EF. 

2. Huder og skinn som oppfyller kravene i artikkel 20 og punkt A nr. 2 bokstav c) eller d) i kapittel VI i vedlegg VIII 

til forordning (EF) nr. 1774/2002. 

3. Saueull, hår fra drøvtyggere og grisebust som oppfyller kravene i artikkel 20 og punkt A nr. 1 i kapittel VI i 

vedlegg VIII til forordning (EF) nr. 1774/2002. 

4. Produkter fra dyr av mottakelige arter som har gjennomgått: 

a) enten en varmebehandling i en hermetisk lukket beholder med en Fo-verdi på minst 3,00, eller 

b) en varmebehandling der det oppnås en kjernetemperatur på minst 70 °C i minst 60 minutter. 

5. Blod- og blodprodukter fra dyr av mottakelige arter som brukes til tekniske formål, herunder legemidler, in 

vitro-diagnostikk og laboratoriereagenser som har gjennomgått minst én av behandlingene nevnt i punkt B nr. 3 

bokstav e) ii) i kapittel IV i vedlegg VIII til forordning (EF) nr. 1774/2002. 

6. Smult og smeltet fett som har gjennomgått varmebehandlingen nevnt i punkt B nr. 2 bokstav d) iv) i kapittel IV 

i vedlegg VII til forordning (EF) nr. 1774/2002. 

7. Fôr til kjæledyr og tyggebein som oppfyller kravene i punkt B nr. 2, 3 eller 4 i kapittel II i vedlegg VIII til 

forordning (EF) nr. 1774/2002. 

8. Jakttrofeer fra hovdyr som oppfyller kravene i punkt A nr. 1, 3 eller 4 i kapittel VII i vedlegg VIII til forordning 

(EF) nr. 1774/2002. 

9. Dyretarmer som i samsvar med kapittel 2 i vedlegg I til direktiv 92/118/EØF er rengjort, skrapet og enten saltet 

med natriumklorid i 30 dager eller bleket eller tørket etter skraping, og er beskyttet mot rekontaminering etter 

behandling. 

1. Strå og fôr som 

a) enten er behandlet med 

DEL B 

Produkter som ikke er av animalsk opprinnelse 

i) damp i et lukket kammer i minst 10 minutter ved en temperatur på minst 80 °C, eller 

ii) formalingass (formaldehydgass) produsert i et kammer som holdes lukket i minst 8 timer ved en 

temperatur på minst 19 °C, ved hjelp av ferdigkjøpte løsninger med en konsentrasjon på 35-40 %, eller 

b) har vært lagret i emballasje eller baller under tak på et sted som ligger minst 2 km fra nærmeste utbrudd 

av munn- og klovsyke, og ikke forlater stedet før det har gått minst tre måneder etter at rengjørings- og 

desinfiseringstiltakene fastsatt i artikkel 11, er avsluttet, og i alle tilfeller ikke før restriksjonene i vernesonen 

er opphevet.


7.6.2007 

1. Utbeinet ferskt kjøtt: 

VEDLEGG VIII 

DEL A 

Behandling av ferskt kjøtt 

Kjøtt som beskrevet i artikkel 2 bokstav a) i direktiv 64/433/EØF, med mellomgulv, men uten slakteavfall, der 

bein og de viktigste tilgjengelige lymfeknutene er fjernet. 

2. Renskåret slakteavfall: 

— hjerte der lymfeknuter, bindevev og tilhørende fett er fullstendig fjernet, 

— lever der lymfeknuter, tilhørende bindevev og fett er fullstendig fjernet, 

— hele ytre tyggemuskler, snittet i samsvar med kapittel VIII nr. 41 bokstav a) i vedlegg I til direktiv 64/433/ 

EØF, der lymfeknuter, bindevev og tilhørende fett er fullstendig fjernet, 

— tunger med epitel, uten bein, brusk og mandler, 

— lunger der luftrør, hovedbronkier og de mediastinale og bronkiale lymfeknuter er fjernet, 

— annet slakteavfall uten bein eller brusk der lymfeknuter, bindevev, tilhørende fett og slimhinner er fullstendig 

fjernet. 

3. Modning: 

— modning av skrotter ved en temperatur på mer enn + 2 °C i minst 24 timer, 

— pH-verdien midt i den lange ryggmuskelen skal måles til under 6,0. 

4. Det må gjennomføres effektive tiltak for å unngå krysskontaminering. 

DEL B 

Tilleggstiltak som får anvendelse på framstilling av ferskt kjøtt fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i 


1. Ferskt kjøtt, unntatt hoder, innvoller og slakteavfall, beregnet på markedsføring utenfor vernesonen og 

overvåkingssonen, skal framstilles i samsvar med minst ett av følgende tilleggsvilkår: 

a) når det gjelder drøvtyggere: 

i) dyrene har gjennomgått kontrollene fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og 

ii) kjøttet har gjennomgått behandlingen fastsatt i nr. 1, 3 og 4 i del A, 

b) når det gjelder alle dyr av mottakelige arter: 

i) dyrene har oppholdt seg på driftsenheten i minst 21 dager, og er identifisert slik at det er mulig å spore 

opprinnelsesenheten, og 

ii) dyrene har gjennomgått kontrollene fastsatt i artikkel 24 nr. 2, og


Nr. 26/55 

iii) kjøttet er tydelig identifisert og holdt tilbake under offentlig tilsyn i minst 7 dager, og frigis ikke 

før enhver mistanke om infeksjon med munn- og klovsykevirus på opprinnelsesenheten er offisielt 

utelukket ved utløpet av tilbakeholdingstidsrommet, 

c) når det gjelder alle dyr av mottakelige arter: 

i) dyrene har i 21 dager ikke kunnet flyttes fra opprinnelsesenheten, og i dette tidsrommet har ingen dyr 

av en art som er mottakelig for munn- og klovsyke, ankommet driftsenheten, og 

ii) dyrene har gjennomgått kontrollene fastsatt i artikkel 24 nr. 2, i løpet av de siste 24 timer før lasting, 

og 

iii) prøver som er tatt i samsvar med kravene til statistikk fastsatt i nr. 2.2 i vedlegg III, skal i løpet av de 

siste 48 timer før lasting, være undersøkt med negativt resultat i en analyse for påvisning av antistoffer 

mot munn- og klovsykevirus, og 

iv) kjøttet er holdt tilbake under offentlig kontroll i 24 timer, og frigis ikke før en ny inspeksjon av dyrene 

i opprinnelsesenheten ved en klinisk undersøkelse har utelukket forekomst av dyr som er angrepet eller 

mistenkt for å være angrepet. 

2. Renskåret slakteavfall skal være merket med stempelmerket fastsatt i direktiv 2002/99/EF, og skal gjennomgå én 

av behandlingene fastsatt i nr. 1 i del A i vedlegg VII til dette direktiv. 

3. Andre produkter skal gjennomgå behandlingen fastsatt i artikkel 32.


7.6.2007 

VEDLEGG IX 

BEHANDLING AV MELK FOR Å SIKRE AT MUNN- OG KLOVSYKEVIRUS TILINTETGJØRES 

DEL A 

Melk og melkeprodukter beregnet på konsum 

Følgende behandlinger er anerkjent som tilstrekkelig effektive når det gjelder å tilintetgjøre munn- og klovsykevirus 

i melk og melkeprodukter beregnet på konsum. Det må tas nødvendige forholdsregler for å unngå at melken eller 

melkeproduktene kommer i kontakt med mulige kilder for munn- og klovsykevirus etter bearbeiding. 

1. Melk beregnet på konsum, skal gjennomgå minst én av følgende behandlinger: 

1.1. sterilisering med en F0-verdi på minst 3, 

1.2. UHT( 1 )-behandling, 

1.3. dobbel HTST( 2 )-behandling av melk med en pH-verdi på 7,0 eller over, 

1.4. HTST-behandling av melk med en pH-verdi på under 7,0, 

1.5. HTST-behandling kombinert med annen fysisk behandling ved: 

1.5.1. senking av pH-verdien til under 6 i minst én time, eller 

1.5.2. ytterligere oppvarming til 72 °C eller høyere, kombinert med tørking. 

2. Melkeprodukter skal enten gjennomgå én av behandlingene ovenfor, eller være framstilt av melk som er 

behandlet i samsvar med nr. 1. 

3. All annen behandling skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2, særlig når det gjelder 

produkter av rå melk som gjennomgår en forlenget modning, herunder en senking av pH-verdien til 

under 6. 

DEL B 

Melk og melkeprodukter som ikke er beregnet på konsum, og melk og melkeprodukter som skal 

brukes til fôr 

Følgende behandlinger er anerkjent som tilstrekkelig effektive når det gjelder å tilintetgjøre munn- og klovsykevirus 

i melk og melkeprodukter som ikke er beregnet på konsum, eller som skal brukes til fôr. Det må tas nødvendige 

forholdsregler for å unngå at melken eller melkeproduktene kommer i kontakt med mulige kilder for munn- og 

klovsykevirus etter bearbeiding. 

1. Melk som ikke er beregnet på konsum, og melk som skal brukes til fôr, skal gjennomgå minst én av følgende 

behandlinger: 

1.1. sterilisering med en F0-verdi på minst 3, 

( 1 ) UHT = Behandling ved ultrahøy temperatur ved 132 °C i minst ett sekund. 

( 2 ) HTST = Pasteurisering i kort tid ved høy temperatur ved 72 °C i minst 15 sekunder eller tilsvarende pasteuriseringseffekt som gir 

negativ reaksjon på en fosfataseprøve.


Nr. 26/57 

1.2. UHT( 1 )-behandling kombinert med annen fysisk behandling nevnt i nr. 1.4.1 eller 1.4.2, 

1.3. dobbel HTST( 2 )-behandling, 

1.4. HTST-behandling kombinert med annen fysisk behandling ved: 

1.4.1. senking av pH-verdien til under 6 i minst én time, eller 

1.4.2. ytterligere oppvarming til 72 °C eller høyere, kombinert med tørking. 

2. Melkeprodukter skal enten gjennomgå én av behandlingene ovenfor, eller være framstilt av melk som er 

behandlet i samsvar med nr. 1. 

3. Myse som skal brukes som fôr til dyr av mottakelige arter, og som er framstilt av melk behandlet som 

beskrevet i nr. 1, skal samles inn minst 16 timer etter at melken har løpt sammen, og dens pH-verdi skal 

måles til < 6,0 før den transporteres til driftsenheter for svin. 

( 1 ) UHT = Behandling ved ultrahøy temperatur ved 132 °C i minst ett sekund. 

( 2 ) HTST = Pasteurisering i kort tid ved høy temperatur ved 72 °C i minst 15 sekunder eller tilsvarende pasteuriseringseffekt som gir 

negativ reaksjon på en fosfataseprøve.


7.6.2007 

VEDLEGG X 

KRITERIER FOR BESLUTNINGEN OM Å ANVENDE BESKYTTENDE VAKSINASJON, OG 

RETNINGSLINJER FOR NØDVAKSINASJONSPROGRAMMER 

1. Kriterier for beslutningen om å anvende beskyttende vaksinasjon( ∗ ) 

Kriterier 

Beslutning 

For vaksinasjon Mot vaksinasjon 

Dyretetthet for dyr av mottakelige arter Høy Lav 

Arter som i overveiende grad er klinisk berørt Svin Drøvtyggere 

Forflytning av mulig angrepne dyr eller infiserte produkter 

ut av vernesonen 

Forventet spredning av virus gjennom luften fra infiserte 

driftsenheter 

Bevis Ingen bevis 

Stor Liten eller ingen 

Egnet vaksine Tilgjengelig Ikke tilgjengelig 

Utbruddets opprinnelse (sporbarhet) Ukjent Kjent 

Insidenskurve for utbrudd Raskt stigende Flat eller svakt stigende 

Utbruddenes utbredelse Omfattende Begrenset 

Offentlighetens reaksjon på fullstendig nedslakting Sterk Svak 

Godkjenning av regionalisering etter vaksinasjon Ja Nei 

2. Ytterligere kriterier for beslutningen om å anvende nødvaksinasjon 

Kriterier 

Beslutning 

For vaksinasjon Mot vaksinasjon 

Tredjestatenes godkjenning av regionalisering Kjent Ukjent 

Økonomisk vurdering av konkurrerende strategier 

for bekjempelse 

Dersom det kan forutses at 

en bekjempelsesstrategi uten 

nødvaksinasjon vil føre til 

betydelig større økonomiske 

tap i landbrukssektoren og 

andre sektorer 

( ∗ ) I samsvar med rapporten fra Vitenskapskomiteen for dyrs helse og velferd fra 1999 

Dersom det kan forutses at 

en bekjempelsesstrategi med 

nødvaksinasjon vil føre til 

betydelig større økonomiske 

tap i landbrukssektoren og 

andre sektorer


Nr. 26/59 

Det kan forutses at 24/48-timersregelen ikke kan 

gjennomføres effektivt i to dager etter hverandre( 1 ) 

Betydelige sosiale og psykologiske virkninger ved 

en fullstendig nedslakting 

Det er store driftsenheter med intensivt husdyrhold 

i et område med liten dyretetthet 

Ja Nei 

Ja Nei 

Ja Nei 

( 1 ) 24/48-timersregelen betyr: 

a) angrepne besetninger på driftsenheter nevnt i artikkel 10, kan ikke nedslaktes fullstendig i løpet av 24 timer etter at 

sykdommen er bekreftet, og 

b) forebyggende avliving av dyr som kan tenkes å være angrepet eller smittet, kan ikke utføres på en trygg måte i løpet av 

mindre enn 48 timer. 

3. Definisjon av områder med stor dyretetthet 

3.1. Når det skal besluttes hvilke tiltak som skal treffes i henhold til dette direktiv, særlig tiltakene fastsatt i artikkel 52 

nr. 2, skal medlemsstatene, i tillegg til en grundig epidemiologisk vurdering, ta i betraktning definisjonene av områder 

med stor dyretetthet som fastsatt i nr 3.2, eller eventuelt som fastsatt i artikkel 2 bokstav u) i direktiv 2001/89/EF, og 

bruke den strengeste definisjonen. 

Definisjonen kan endres på bakgrunn av nye vitenskapelige bevis etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2. 

3.2. Dyr av mottakelige arter 

Når det gjelder dyr av mottakelige arter, skal et område med stor dyretetthet være et geografisk område med en radius 

på 10 km rundt en driftsenhet med dyr av mottakelige arter som er mistenkt for å være angrepet eller er angrepet av 

munn- og klovsyke, der tettheten av dyr av mottakelige arter er på over 1 000 dyr per km 2 . Den berørte driftsenheten 

må ligge i en underregion som definert i artikkel 2 bokstav s), der det er en tetthet av dyr av mottakelige arter på over 

450 dyr per km 2 , eller mindre enn 20 km fra en slik underregion.


7.6.2007 

Medlemsstaten der 

laboratoriet ligger 

VEDLEGG XI 

DEL A 

Nasjonale laboratorier som har tillatelse til å håndtere levende munn- og klovsykevirus 

Laboratorium 

Belgia Veterinary and Agrochemical Research Centre CODA-CERVA- 

VAR, Uccle 

Medlemsstater som benytter 

tjenestene til laboratoriet 

Belgia 

Luxembourg 

Danmark Danish Veterinary Institute, Department of Virology, Lindholm Danmark 

Finland 

Sverige 

Tyskland Bundesforschungsanstalt der Tiere für Viruskrankheiten, 

— Anstaltsteil Tübingen 

— Anstaltsteil Friedrich-Loeffler-Institut, Insel Riems 

Tyskland 

Hellas Ινστιτούτο αφθώδους πυρετού, Αγία Παρασκευή Αττικής Hellas 

Spania Laboratorio Central de Veterinaria Algete, Madrid Spania 

Frankrike Agence française de sécurité sanitaire des aliments (AFSSA) 

— Laboratoire d’études et de recherches en pathologie bovine et 

hygiène des viandes, Lyon 

— Laboratoire d’études et de recherches en pathologie animale 

et zoonoses, Maison-Alfort 

Italia Istituto zooprofilattico sperimentale della Lombardia e dell’Emilia 

Romagna, Brescia 

Nederland CIDC-Lelystad, Central Institute for Animal Disease Control, 

Lelystad 

Østerrike Österreichische Agentur für Gesundheit und Ernährungs- 

sicherheit 

Veterinärmedizinische Untersuchungen Mödling 

Frankrike 

Italia 

Nederland 

Østerrike 

Det forente kongerike Institute for Animal Health, Pirbright Det forente kongerike 

Irland 

Sverige 

Finland


Nr. 26/61 

DEL B 

Laboratorier som har tillatelse til å håndtere levende munn- og klovsykevirus til vaksineproduksjon 

Medlemsstat Produsent 

Tyskland Bayer AG, Köln 

Frankrike Merial, S.A.S., Laboratoire IFFA, Lyon 

Nederland CIDC-Lelystad, Central Institute for Animal Disease Control, Lelystad 

Det forente kongerike Merial, S.A.S., Pirbright Laboratory, Pirbright


7.6.2007 

VEDLEGG XII 

STANDARDER FOR BIOSIKKERHET FOR LABORATORIER OG VIRKSOMHETER SOM 

HÅNDTERER LEVENDE MUNN- OG KLOVSYKEVIRUS 

1. Laboratoriene og virksomhetene som håndterer levende munn- og klovsykevirus, skal minst oppfylle minstekravene 

fastsatt i «minstestandarder for laboratorier som arbeider med munn- og klovsykevirus in vitro og in vivo» — Den 

europeiske kommisjon for bekjempelse av munn- og klovsyke — 26. sesjon, Roma, april 1985, som endret i 

1993. 

2. Laboratoriene og virksomhetene som håndterer levende munn- og klovsykevirus, skal inspiseres minst to ganger i 

løpet av fem år, og én av disse inspeksjonene skal være uanmeldt. 

3. Inspeksjonsgruppen skal minst bestå av: 

— én sakkyndig fra Kommisjonen, 

— én sakkyndig i munn- og klovsyke, 

— én uavhengig sakkyndig for spørsmål om biosikkerhet i laboratorier som arbeider med mikrobiologisk fare. 

4. Inspeksjonsgruppen skal framlegge en rapport for Kommisjonen og medlemsstatene i samsvar med vedtak 

98/139/EF.


Nr. 26/63 

VEDLEGG XIII 

DIAGNOSEPRØVER OG STANDARDER FOR MUNN- OG KLOVSYKE OG FOR DIFFERENSIALDIAG 

NOSTISERING AV ANDRE VESIKULÆRE VIRUSSYKDOMMER 

I dette vedlegg menes med en «prøve», en diagnostisk metode i et laboratorium, og med «standard», en referansereagens 

som er blitt en internasjonalt godkjent standard etter en metode med sammenlignende prøver utført ved flere forskjellige 

laboratorier. 

1. Anbefalte metoder 

DEL A 

Diagnoseprøver 

Diagnoseprøvene beskrevet i OIE-håndboken, heretter kalt «OIE-håndboken», som «Prescribed Tests 

(foreskrevne prøver)» for internasjonal handel, utgjør referanseprøvene for diagnostisering av vesikulære 

sykdommer i Fellesskapet. De nasjonale laboratoriene skal ta i bruk standarder og prøver som er minst like 

strenge som dem som er definert i OIE-håndboken. 

Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2, kan Kommisjonen beslutte å ta i bruk strengere prøvemetoder 

enn dem som er definert i OIE-håndboken. 

2. Alternative metoder 

Det er tillatt å bruke prøver som i OIE-håndboken er definert som «Alternative Tests (alternative prøver)», 

eller andre prøver som ikke er tatt med i OIE-håndboken, forutsatt at prøven har vist seg å tilsvare eller 

overgå følsomhets- og spesifisitetsparametrene fastsatt i OIE-håndboken eller i vedleggene til Fellesskapets 

regelverk, avhengig av hvilke som er strengest. 

Nasjonale laboratorier som frambringer resultater med henblikk på nasjonal eller internasjonal handel eller 

handel innenfor Fellesskapet, skal opprette og lagre de opplysningene som er nødvendige for å vise at deres 

prøvemetoder oppfyller de relevante kravene som OIE eller Fellesskapet stiller. 

3. Standarder og kvalitetskontroll 

De nasjonale laboratoriene skal delta i periodiske øvelser i standardisering og ekstern kvalitetssikring 

tilrettelagt av Fellesskapets referanselaboratorium. 

Innenfor rammen av slike øvelser kan Fellesskapets referanselaboratorium ta hensyn til resultatene 

som er oppnådd av et nasjonalt laboratorium, dersom dette innenfor et rimelig tidsrom har deltatt i 

kvalitetssikringsøvelser tilrettelagt av en av de internasjonale organisasjonene som er ansvarlig for ekstern 

kvalitetssikring av diagnostisering av vesikulære virussykdommer, for eksempel OIE, De forente nasjoners 

organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) eller Det internasjonale atomenergibyrå. 

De nasjonale laboratoriene skal gjennomføre interne kvalitetssikringsprogrammer. Spesifikasjonen for slike 

programmer kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2. I påvente av at det skal vedtas 

nærmere bestemmelser, skal spesifikasjonene i OIEs Guidelines for Laboratory Quality Evaluation gjelde 

(OIE Standards Commission, september 1995). 

Som et ledd i kvalitetssikringen skal de nasjonale laboratoriene vise at prøvene som benyttes rutinemessig, 

oppfyller kravene til følsomhet og spesifisitet definert i OIE-håndboken eller i vedlegg XIV til dette direktiv, 

avhengig av hvilke som er strengest.


7.6.2007 

4. Framgangsmåter for å vedta og gjennomgå på nytt prøver og standarder for diagnostisering av vesikulære 

virussykdommer 

Prøver og standarder for diagnostisering av vesikulære virussykdommer skal vedtas etter framgangsmåten 


Kommisjonen kan ta hensyn til vitenskapelige uttalelser som framlegges på de nasjonale laboratorienes 

møter, som skal tilrettelegges av Fellesskapets referanselaboratorium. 

5. Framgangsmåte for samsvar 

Data fra øvelsene i standardisering og ekstern kvalitetssikring tilrettelagt av Fellesskapets referanselaboratorium, 

skal vurderes på de nasjonale laboratorienes årlige møter og oversendes Kommisjonen med 

henblikk på gjennomgåelse av listen over nasjonale laboratorier som fastsatt i del A i vedlegg XI. 

De laboratoriene hvis prøver ikke oppfyller de kravene som er satt til følsomhet og spesifisitet, skal etter krav 

fra Kommisjonen tilpasse sine metoder innen et passende tidsrom, for å sikre at disse kravene blir oppfylt. 

Dersom et laboratorium ikke kan vise det kompetansenivået som kreves innen den tidsfristen som er satt, 

skal de prøvene det utfører etter den fristen, ikke lenger godkjennes av Fellesskapet. 

6. Utvelging og transport av prøver 

En prøve av feltmaterialet bør sendes til ett av laboratoriene oppført i del A i vedlegg XI. Dersom slike 

prøver ikke er tilgjengelige eller ikke er egnet til transport, kan det imidlertid benyttes materiale som har 

passert gjennom dyr av samme vertsart, eller cellekulturmateriale som har gjennomgått passasje et lavt antall 

ganger. 

Det bør framlegges opplysninger om opprinnelsen til dette materialet. 

Prøver for diagnostisering av vesikulære virus kan transporteres ved 4 °C dersom den forventede 

transporttiden til mottakerlaboratoriet er mindre enn 24 timer. 

Prøver fra spiserør og svelg (probang-prøver) anbefales transportert over karbondioksid i fast form eller 

flytende nitrogen, særlig dersom forsinkelser ved lufthavner ikke kan utelukkes. 

Det kreves særlige forholdsregler for sikker emballering av materiale fra tilfeller der det er mistanke om 

munn- og klovsyke, både innenfor og mellom stater. Disse reglene tar i hovedsak sikte på å unngå at 

beholdere blir ødelagt eller lekker, og på å unngå fare for kontaminering, men er også viktige for å sikre at 

enkeltprøver kommer fram i en tilfredsstillende tilstand. Kjøleelementer foretrekkes framfor is for å unngå 

at vann lekker ut fra emballasjen. 

Før prøvene sendes, skal mottakerlaboratoriet underrettes om at de kommer og samtykke i å motta dem. 

Det må sikres at de berørte medlemsstatenes import- og eksportregler overholdes. 

DEL B 

Standarder 

Protokollene som er angitt i OIE-håndboken, gir referansemetoder for virusisolering, påvisning av antigen og påvisning 

av antistoff i forbindelse med vesikulære sykdommer. 

1. Munn- og klovsyke 

1.1. P å v i s n i n g a v a n t i g e n 

Standardene for påvisning av munn- og klovsykevirusantigen skal fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i 

artikkel 89 nr. 2, etter samråd med Fellesskapets referanselaboratorium.


Nr. 26/65 

Standardiserte, inaktiverte antigener av alle sju serotyper er tilgjengelige fra OIE/FAO World Reference 

Laboratory for Foot-and-Mouth Disease (WRL). 

De nasjonale laboratoriene skal sørge for at deres system for påvisning av antigen oppfyller disse 

minstestandardene. De skal om nødvendig få råd fra Fellesskapets referanselaboratorium om hvilke 

fortynninger av disse antigenene som skal brukes som sterke og svake positive kontroller. 

1.2. Vi r u s i s o l e r i n g 

Standardene for påvisning av munn- og klovsykevirus skal fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i 

artikkel 89 nr. 2, etter samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. 

Isolater av munn- og klovsykevirus er tilgjengelige fra WRL. 

De nasjonale laboratoriene skal sørge for at systemene for vevsdyrking som brukes til isolering av munn- 

og klovsykevirus, er følsomme overfor alle serotyper og stammer som laboratoriet har kapasitet til å 

diagnostisere. 

1.3. M e t o d e r f o r p å v i s n i n g a v n u k l e i n s y r e 

Standardene for påvisning av virus-RNA (ribonukleinsyre) for munn- og klovsyke skal fastsettes etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2, etter samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. 

Kommisjonen kan sørge for at det med sikte på framtidig standardisering utføres sammenlignende prøver av 

følsomheten til metodene for påvisning av RNA mellom de nasjonale laboratoriene. 

Kommisjonen kan, idet det tas hensyn til de praktiske vanskelighetene med å lagre nukleinsyre over et lengre 

tidsrom, sørge for at standardiserte kvalitetssikringsreagenser for påvisning av virus-RNA (ribonukleinsyre) 

for munn- og klovsyke blir tilgjengelig fra Fellesskapets referanselaboratorium. 

1.4. P å v i s n i n g a v a n t i s t o f f ( o v e r f l a t e a s s o s i e r t e p r o t e i n e r ) 

Standardene for påvisning av antistoff mot munn- og klovsykevirus skal fastsettes etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 2, etter samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. 

Standardiserte antisera for munn- og klovsykevirustype O1-Manisa, A22-Iraq og C-Noville ble fastlagt ved 

«FAO Phase XV Standardisation Exercise in foot-and-mouth disease antibody detection» i 1998. 

Kommisjonen kan sørge for at det vedtas standardiserte referansesera for alle de viktigste antigenvariantene av 

munn- og klovsykevirus som følge av standardiseringsøvelsene mellom Fellesskapets referanselaboratorium 

og de nasjonale laboratoriene. Disse referanseseraene vil bli vedtatt som de standardene som skal brukes av 

de nasjonale laboratoriene i Fellesskapet. 

1.5. P å v i s n i n g a v a n t i s t o f f ( i k k e - o v e r f l a t e a s s o s i e r t e p r o t e i n e r ) 

Standardene for påvisning av antistoff mot munn- og klovsykevirus skal fastsettes etter framgangsmåten 

fastsatt i artikkel 89 nr. 2, etter samråd med Fellesskapets referanselaboratorium. 

Kommisjonen kan sørge for at det vedtas standardiserte referansesera som følge av standardiseringsøvelsene 

mellom Fellesskapets referanselaboratorium og de nasjonale laboratoriene. Disse referanseseraene vil bli 

vedtatt som de standardene som skal brukes av de nasjonale laboratoriene i Fellesskapet. 

2. Smittsomt blæreutslett hos gris (SVD) 

Diagnostisering av SVD skal utføres i samsvar med vedtak 2000/428/EF.


7.6.2007 

3. Andre vesikulære sykdommer 

Ved behov kan Kommisjonen sørge for at det fastsettes standarder for laboratoriediagnostisering av vesikulær 

stomatitt eller vesikulært eksantem hos gris etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 2. 

Medlemsstatene kan opprettholde laboratoriekapasitet for å diagnostisere andre vesikulære virussykdommer 

enn munn- og klovsyke og SVD, det vil si vesikulær stomatitt og vesikulært eksantem hos gris. 

Nasjonale laboratorier som ønsker å opprettholde kapasitet til å diagnostisere disse virusene, kan få 

referansereagenser fra WRL, Pirbright eller det relevante OIE-referanselaboratoriet.


Nr. 26/67 

VEDLEGG XIV 

FELLESSKAPETS ANTIGEN- OG VAKSINEBANK 

1. Vilkår for levering og lagring av konsentrert, inaktivert antigen levert til Fellesskapets antigen- og vaksinebank: 

a) hvert antigen består av ett enkelt homogent parti, 

b) hvert parti deles slik at det kan lagres på to geografisk atskilte steder i utpekte lokaler under ansvaret til 

Fellesskapets antigen- og vaksinebank, 

c) antigenet minst oppfyller kravene i Den europeiske farmakopé og de relevante bestemmelsene i OIEhåndboken, 

d) prinsippene for god framstillingspraksis opprettholdes gjennom hele produksjonsprosessen, og dette skal 

omfatte lagring og ferdiggjøring av vaksinen rekonstituert fra antigener på lager, 

e) dersom ikke annet er angitt i tekstene nevnt i bokstav c), skal antigenet renses for å fjerne ikkeoverflateassosierte 

proteiner hos munn- og klovsykeviruset. Rensingen skal minst sikre at innholdet av 

restmengder av ikke-overflateassosierte proteiner i vaksiner rekonstituert fra slikt antigen, ikke framkaller 

påvisbare nivåer av antistoff mot ikke-overflateassosierte proteiner hos dyr som er vaksinert en første gang 

og deretter har fått en forsterkende dose. 

2. Vilkår for utvikling, ferdiggjøring, tapping, merking og levering av vaksiner rekonstituert fra konsentrert, 

inaktivert antigen levert til Fellesskapets antigen- og vaksinebank: 

a) rask utvikling til vaksine av antigenet nevnt i artikkel 81, 

b) produksjon av en trygg, steril og effektiv vaksine med en styrke på minst 6 PD50 i samsvar med prøvene 

foreskrevet i Den europeiske farmakopè, og egnet til bruk ved nødvaksinasjon av drøvtyggere og svin, 

c) kapasitet til å utvikle konsentrert, inaktivert antigen på lager: 

i) inntil én million doser med vaksine innen fire dager etter anmodning fra Kommisjonen, 

ii) i tillegg inntil fire million doser med vaksine innen ti dager etter anmodning fra Kommisjonen, 

d) rask tapping, merking og distribusjon av vaksinen i samsvar med de særskilte behovene i området der 

vaksinasjonen skal utføres.


7.6.2007 

VEDLEGG XV 

DE NASJONALE LABORATORIENES FUNKSJONER OG OPPGAVER 

De nasjonale laboratorienes funksjoner og oppgaver nevnt i artikkel 68 når det gjelder munn- og klovsyke og andre 

vesikulære sykdommer, er følgende: 

1. Alle nasjonale laboratorier som håndterer levende munn- og klovsykevirus, skal arbeide under de strenge 

sikkerhetsvilkårene fastsatt i «minstestandarder for laboratorier som arbeider med munn- og klovsykevirus in 

vitro og in vivo» — Den europeiske kommisjon for bekjempelse av munn- og klovsyke — 26. sesjon, Roma, 

1985, som endret ved tillegg 6 ii) til rapporten fra den 30. sesjon, Roma, 1993. 

2. De nasjonale laboratoriene skal til enhver tid være i beredskap for å diagnostisere vesikulære virussykdommer, 

og skal være utstyrt og ha kvalifikasjoner for å stille en rask foreløpig diagnose. 

3. De nasjonale laboratoriene skal ha inaktiverte referansestammer av alle serotyper av munn- og klovsykevirus 

og immunsera mot virusene, samt alle andre reagenser som er nødvendige for en rask diagnose. Egnede 

cellekulturer skal til enhver tid holdes i beredskap for å kunne bekrefte en negativ diagnose. 

4. De nasjonale laboratoriene skal være utstyrt og ha kvalifikasjoner for omfattende serologisk overvåking. 

5. Ved alle mistenkte primærutbrudd skal egnede prøver samles opp og raskt transporteres til et nasjonalt 

laboratorium, i samsvar med en fastsatt protokoll. Som forberedelse til en mistanke om munn- og klovsyke, 

skal den nasjonale myndighet sørge for at utstyr og materiale som er nødvendig for oppsamling av prøver og 

transport til et nasjonalt laboratorium, er lagret lokalt og klart til bruk. 

6. Typebestemmelse av antigen og karakterisering av genom skal utføres på alle virus som er årsak til nye 

utbrudd i Fellesskapet. Dette kan utføres av det nasjonale laboratoriet, dersom det finnes utstyr til det. 

Ellers skal det nasjonale laboratoriet ved første mulige anledning sende en prøve av virus fra primærtilfellet, 

til Fellesskapets referanselaboratorium for bekreftelse og ytterligere karakterisering, herunder råd om 

feltstammens antigen-slektskap med vaksinestammene i Fellesskapets antigen- og vaksinebanker. Den 

samme framgangsmåten skal følges for virus som de nasjonale laboratoriene mottar fra tredjestater i 

situasjoner der karakterisering av viruset kan tenkes å være til nytte for Fellesskapet. 

7. De nasjonale laboratoriene skal oversende sykdomsdata til sin statlige veterinærtjeneste, som skal oversende 

disse dataene til Fellesskapets referanselaboratorium. 

8. De nasjonale laboratoriene skal samarbeide med Fellesskapets referanselaboratorium om å sørge for at 

medlemmene i feltavdelingen ved den statlige veterinærtjenesten har mulighet til å se kliniske tilfeller av 

munn- og klovsyke ved de nasjonale laboratoriene som ledd i sin opplæring. 

9. De nasjonale laboratoriene skal samarbeide med Fellesskapets referanselaboratorium og andre nasjonale 

laboratorier om å utvikle bedre diagnostiske metoder og utveksle relevant materiale og informasjon. 

10. De nasjonale laboratoriene skal delta i øvelser i ekstern kvalitetssikring og standardisering tilrettelagt av 

Fellesskapets referanselaboratorium. 

11. De nasjonale laboratoriene skal bruke prøver og standarder som minst oppfyller kriteriene fastsatt i 

vedlegg XIII. De nasjonale laboratoriene skal på anmodning oversende Kommisjonen data som beviser at 

de prøvene som brukes, minst oppfyller kravene. 

12. De nasjonale laboratoriene skal ha kompetanse til å identifisere alle virus som forårsaker vesikulære sykdommer 

og encefalomyokardittvirus, for å unngå forsinkelser i diagnostiseringen og derved gjennomføringen 

av bekjempelsestiltak fra vedkommende myndigheter.


Nr. 26/69 

13. De nasjonale laboratoriene skal samarbeide med andre laboratorier som vedkommende myndigheter har 

utpekt til å utføre prøver, for eksempel serologiske prøver, som ikke omfatter håndtering av levende munn- 

og klovsykevirus. Disse laboratoriene skal ikke utføre prøver for å påvise virus i prøver tatt fra tilfeller med 

mistanke om vesikulære sykdommer. Slike laboratorier trenger ikke å oppfylle standardene for biosikkerhet 

nevnt i vedlegg XII nr. 1, men skal ha utarbeidet framgangsmåter som sikrer at mulig spredning av munn- og 

klovsykevirus effektivt hindres. 

Prøver som gir usikre prøveresultater, skal sendes videre til det nasjonale referanselaboratoriet for 

bekreftelse.


7.6.2007 

VEDLEGG XVI 

FUNKSJONER OG OPPGAVER FOR FELLESSKAPETS REFERANSELABORATORIUM FOR MUNN- 

OG KLOVSYKE 

Fellesskapets referanselaboratorium for munn- og klovsyke nevnt i artikkel 69, har følgende funksjoner og oppgaver: 

1. Sikre samarbeid mellom medlemsstatenes nasjonale laboratorier og sørge for optimale metoder for 

diagnostisering av munn- og klovsyke hos husdyr, og om nødvendig differensialdiagnostisering av andre 

vesikulære virussykdommer i hver enkelt medlemsstat, særlig ved å: 

1.1. jevnlig motta feltprøver fra medlemsstater og stater som geografisk eller handelsmessig har tilknytning 

til Den europeiske union når det gjelder handel med dyr av mottakelige arter eller produkter fra slike dyr, 

med sikte på å overvåke sykdomssituasjonen globalt og regionalt, å beregne og om mulig forutse faren i 

forbindelse med nye virusstammer og særlige epidemiologiske situasjoner, og å fastslå virusets identitet, om 

nødvendig i nært samarbeid med OIEs utpekte regionale referanselaboratorium og WRL, 

1.2. typebestemme og foreta fullstendig karakterisering av antigener og genomer av vesikulære virus ut fra 

prøvene nevnt i nr. 1.1, og omgående underrette Kommisjonen, den berørte medlemsstaten og det berørte 

nasjonale laboratoriet om resultatene av slike undersøkelser, 

1.3. bygge opp og vedlikeholde en ajourført samling av stammer av vesikulære virus, 

1.4. bygge opp og vedlikeholde en ajourført samling av spesifikke sera mot stammer av vesikulære virus, 

1.5. gi Kommisjonen råd om alle aspekter i forbindelse med utvelging og bruk av stammer av munn- og 

klovsykevaksine. 

2. Støtte de nasjonale laboratorienes funksjoner, særlig ved å: 

2.1. lagre og forsyne de nasjonale laboratoriene med reagenser og materiale til bruk ved diagnostisering av 

munn- og klovsyke, for eksempel virus og/eller inaktiverte antigener, standardiserte sera, cellerekker og 

andre referansereagenser, 

2.2. opprettholde sakkunnskap om munn- og klovsykevirus og andre aktuelle virus for raskt å kunne stille 

differensialdiagnose, 

2.3. fremme harmonisering av diagnoser og sørge for høy kvalitet på prøvene i Fellesskapet ved å tilrettelegge 

og utføre periodiske sammenlignende forsøk og øvelser i ekstern kvalitetssikring i forbindelse med 

diagnostisering av munn- og klovsyke på Fellesskapsplan, og regelmessig å underrette Kommisjonen, 

medlemsstatene og de nasjonale laboratoriene om resultatene av slike forsøk, 

2.4. utføre forskningsstudier med sikte på å utvikle bedre metoder for sykdomsbekjempelse i samarbeid med de 

nasjonale laboratoriene og som fastsatt i den årlige arbeidsplanen til Fellesskapets referanselaboratorium. 

3. Gi opplysninger og gjennomføre videreutdanning, særlig ved å: 

3.1. samle inn data og opplysninger om metodene for diagnostisering og differensialdiagnostisering som brukes 

ved de nasjonale laboratoriene, og å videreformidle slike opplysninger til Kommisjonen og de andre 

medlemsstatene,


Nr. 26/71 

3.2. utarbeide og gjennomføre nødvendige ordninger for videreutdanning av sakkyndige i laboratoriediagnostisering 

med sikte på å harmonisere de diagnostiske metodene, 

3.3. følge med i utviklingen når det gjelder epidemiologien for munn- og klovsyke, 

3.4. tilrettelegge et årlig møte der representanter for de nasjonale laboratoriene kan gjennomgå diagnostiske 

metoder og framskritt som er gjort når det gjelder samordning. 

4. Foreta eksperimenter og feltforsøk i samråd med Kommisjonen med sikte på bedre bekjempelse av munn- og 

klovsyke. 

5. Gjennomgå innholdet i vedlegg XIII som fastlegger prøvene og standardene for diagnostisering av munn- og 

klovsyke i Den europeiske union, på de nasjonale referanselaboratorienes årlige møte. 

6. Samarbeide med de nasjonale referanselaboratoriene til kandidatstatene i samsvar med dette vedlegg. 

7. Fellesskapets referanselaboratorium skal arbeide i samsvar med anerkjente vilkår for streng sykdomssikkerhet 

som angitt i «minstestandarder for laboratorier som arbeider med munn- og klovsykevirus in vitro og in 

vivo» — Den europeiske kommisjon for bekjempelse av munn- og klovsyke — 26. sesjon, Roma, april 1985, 

som endret ved tillegg 6 ii) til rapporten fra den 30. sesjon til Den europeiske kommisjon for bekjempelse av 

munn- og klovsyke 1993, nevnt i vedlegg XII til dette direktiv. 

8. Fellesskapets referanselaboratorium skal ved behov bistå Kommisjonen når det gjelder de sikkerhetstiltakene 

som de nasjonale laboratoriene skal treffe i forbindelse med diagnostisering av munn- og klovsyke.


7.6.2007 

VEDLEGG XVII 

KRITERIER OG KRAV TIL BEREDSKAPSPLANER 

Medlemsstatene skal påse at beredskapsplanene oppfyller minst følgende krav: 

1. Det skal fastsettes bestemmelser for å sikre at det rettslige grunnlaget som er nødvendig for å 

iverksette beredskapsplanene, finnes, og at de gjør det mulig å gjennomføre en rask og effektiv 

utryddelseskampanje. 

2. Det skal fastsettes bestemmelser for å sikre tilgang til beredskapsfond, budsjettmidler og økonomiske 

midler for å dekke alle sider av bekjempelsen av en munn- og klovsyke-epizooti. 

3. Det skal fastsettes en beslutningsstruktur for å sikre at beslutningsprosessen i forbindelse med en munn- 

og klovsyke-epizooti er rask og effektiv. En sentral beslutningsenhet skal ha ansvaret for den overordnede 

ledelsen av bekjempelsesstrategier, og veterinærdirektøren skal være medlem av denne enheten. 

4. Hver medlemsstat skal være forberedt på umiddelbart å opprette et funksjonelt nasjonalt sykdomsbekjempelsessenter 

i tilfelle av et utbrudd, og dette senteret skal samordne gjennomføringen av alle beslutninger 

som treffes i den sentrale beslutningsenheten. Det skal utnevnes en fast, operativ koordinator for 

å sikre at senteret opprettes hurtig. 

5. Det skal foreligge detaljerte planer slik at en medlemsstat kan være forberedt på umiddelbart å opprette 

lokale sykdomsbekjempelsessentre i tilfelle av munn- og klovsykeutbrudd, slik at det kan iverksettes 

sykdomsbekjempelsestiltak og miljøverntiltak på lokalt plan. 

6. Medlemsstatene skal sørge for at det nasjonale sykdomsbekjempelsessenteret, de lokale sykdomsbekjempelsessentrene 

og vedkommende miljømyndigheter og -organer samarbeider slik at tiltak som 

gjelder spørsmål om veterinær og miljømessig trygghet, er godt samordnet. 

7. Det skal nedsettes en fast, operativ ekspertgruppe, om nødvendig i samarbeid med andre medlemsstater, 

for å opprettholde den sakkunnskapen som er nødvendig for å bistå vedkommende myndighet med å sikre 

god beredskap i tilfelle sykdomsutbrudd. 

8. Det skal fastsettes bestemmelser om tilstrekkelige ressurser for å sikre en rask og effektiv kampanje, 

herunder personale, utstyr og laboratorieutstyr. 

9. En ajourført bruksanvisning skal være tilgjengelig. Den skal inneholde en fullstendig, praktisk og 

detaljert beskrivelse av alle framgangsmåter, instrukser og bekjempelsestiltak som skal anvendes ved et 

utbrudd av munn- og klovsyke. 

10. Det skal foreligge detaljerte planer for nødvaksinasjon. 

11. Personalet skal regelmessig delta i: 

11.1. opplæring i kliniske symptomer, epidemiologiske undersøkelser og bekjempelse av epizootier, 

11.2. tidstro beredskapsøvelser, utført slik: 

11.2.1. to ganger innen et tidsrom på fem år, der den første ikke bør starte senere enn tre år etter at planen er 

godkjent, eller 

11.2.2. i løpet av en femårsperiode etter at et utbrudd av en alvorlig epizooti er effektivt bekjempet og utryddet, 

eller 

11.2.3. én av de to øvelsene nevnt i nr. 11.2.1, erstattes med en tidstro øvelse som kreves innenfor rammen av 

beredskapsplanene for andre alvorlige epizootier som berører landdyr, eller


Nr. 26/73 

11.2.4. som unntak fra nr. 11.2.1 og med forbehold for relevante bestemmelser i beredskapsplanen, skal 

medlemsstater med en begrenset bestand av dyr av mottakelige arter delta i og bidra til tidstro øvelser 

som foregår i en nabomedlemsstat, og beredskapsøvelser som gjennomføres som fastsatt i bokstav g) ii) 

i vedlegg VII til direktiv 2001/89/EF, når det gjelder alle dyr av arter som er mottakelige for munn- og 

klovsyke. 

11.3. opplæring i kommunikasjonsteknikker for å kunne organisere opplysningskampanjer om sykdommen 

rettet mot myndigheter, gårdbrukere og veterinærer. 

12. Beredskapsplanene skal utarbeides idet det tas hensyn til de ressursene som kreves for å bekjempe et stort 

antall utbrudd som oppstår i løpet av kort tid, og som forårsakes av flere antigent forskjellige serotyper 

eller stammer, siden dette kan bli nødvendig blant annet i tilfelle av bevisst spredning av munn- og 

klovsykevirus. 

13. Med forbehold for veterinære krav, skal beredskapsplanene utarbeides med sikte på å sørge for at 

massedisponering av skrotter og avfall fra dyr i tilfelle av utbrudd av munn- og klovsyke, utføres uten 

å sette menneskehelsen i fare, og slik at det benyttes prosesser eller metoder som kan forhindre slike 

miljøskader som kan unngås, og særlig: 

i) med minst mulig risiko for jord, luft, overflatevann og grunnvann, planter og dyr, 

ii) med minst mulig støy- eller luktplager, 

iii) med minst mulig skadevirkning for landskapet eller områder av særlig interesse. 

14. I planene skal det utpekes egnede steder og virksomheter for behandling eller disponering av skrotter og 

avfall fra dyr i tilfelle utbrudd. 

15. Medlemsstaten skal sørge for at gårdbrukere, befolkningen i landdistriktene og hele befolkningen holdes 

underrettet. Det skal sikres direkte og tilgjengelig kontakt (blant annet gjennom telefonhjelptjeneste) med 

befolkningen i de berørte områdene, og de skal også holdes underrettet gjennom nasjonale og regionale 

medier.


7.6.2007 

VEDLEGG XVIII 

DEL A 

Tiltak ved bekreftet forekomst av munn- og klovsyke hos viltlevende dyr 

1. Så snart et primærtilfelle av munn- og klovsyke hos viltlevende dyr av mottakelige arter er bekreftet, skal 

vedkommende myndighet i medlemsstaten for å redusere spredningen av sykdommen umiddelbart: 

a) melde fra om primærtilfellet i samsvar med vedlegg II, 

b) nedsette en ekspertgruppe, som skal bestå av veterinærer, jegere, viltbiologer og epidemiologer. 

Ekspertgruppen skal bistå vedkommende myndighet i følgende oppgaver: 

i) undersøke den epidemiologiske situasjonen og avgrense en smittesone i samsvar med bestemmelsene 

fastsatt i nr. 4 bokstav b) i del B, 

ii) fastsette egnede tiltak som skal anvendes i smittesonen, i tillegg til tiltakene nevnt i bokstav c) og d); 

disse tiltakene kan omfatte midlertidig forbud mot jakt og forbud mot fôring av viltlevende dyr, 

iii) utarbeide utryddelsesplanen som skal framlegges for Kommisjonen i samsvar med del B, 

iv) foreta kontroller for å vurdere hvorvidt tiltakene som er vedtatt for å utrydde munn- og klovsyke fra 

smittesonen, er effektive, 

c) umiddelbart sette driftsenheter der det holdes dyr av mottakelige arter i den avgrensede smittesonen under 

offentlig overvåking, og skal særlig påby at: 

i) det foretas en offentlig telling av alle arter og kategorier dyr av mottakelige arter på alle driftsenheter; 

tellingen skal ajourføres av eieren. Opplysningene i tellingen skal framlegges på anmodning og kan 

kontrolleres ved hver inspeksjon. For driftsenheter i friluft kan imidlertid den første tellingen foretas 

på grunnlag av et overslag, 

ii) alle dyr av mottakelige arter på driftsenheter som ligger i smittesonen, holdes i sine driftsbygninger 

eller et annet sted der de kan holdes isolert fra viltlevende dyr. Viltlevende dyr må ikke ha tilgang til 

noe materiale som senere kan komme i kontakt med dyr av mottakelige arter i driftsenhetene, 

iii) ingen dyr av en mottakelig art kommer inn i eller forlater driftsenheten uten tillatelse fra 

vedkommende myndighet etter vurdering av den epidemiologiske situasjonen, 

iv) det tas i bruk egnede desinfeksjonsmidler ved inngangene og utgangene til bygninger som huser dyr 

av mottakelige arter, og til selve driftsenheten, 

v) alle personer som kommer i kontakt med viltlevende dyr, skal overholde de relevante hygienetiltakene 

for å redusere risikoen for spredning av munn- og klovsykevirus, og dette kan omfatte et midlertidig 

forbud mot at personer som har vært i kontakt med viltlevende dyr, får adgang til en driftsenhet der 

det holdes dyr av mottakelige arter, 

vi) alle døde eller syke dyr av mottakelige arter med symptomer på munn- og klovsyke i en driftsenhet, 

undersøkes for forekomst av munn- og klovsyke, 

vii) ingen del av noe viltlevende dyr, enten det er felt eller funnet dødt, samt materiale eller utstyr som 

kan være kontaminert med munn- og klovsykevirus, bringes inn i en driftsenhet der det holdes dyr 

av mottakelige arter, 

viii) dyr av mottakelige arter og sæd, egg og embryoer fra disse ikke flyttes fra smittesonen med henblikk 

på handel innenfor Fellesskapet,


Nr. 26/75 

d) sørge for at alle viltlevende dyr som er felt eller funnet døde i den avgrensede smittesonen, kontrolleres 

av en offentlig veterinær og undersøkes for munn- og klovsyke for offisielt å utelukke eller bekrefte 

munn- og klovsyke i samsvar med definisjonen av et utbrudd i vedlegg I. Skrotter av alle viltlevende dyr 

som er funnet positive med hensyn til munn- og klovsyke, skal bearbeides under offentlig tilsyn. Dersom 

slike undersøkelser gir negativt resultat når det gjelder munn- og klovsyke, skal medlemsstatene anvende 

tiltakene fastsatt i artikkel 11 nr. 2 i direktiv 92/45/EØF. Deler som ikke er beregnet på konsum, skal 

bearbeides under offentlig tilsyn, 

e) sørge for at den laboratoriemetoden som kreves for å bestemme virusets genetiske type og dets antigene 

egenskaper i forhold til eksisterende vaksinestammer, benyttes på isolatet av munn- og klovsykevirus. 

2. Dersom det har forekommet et tilfelle av munn- og klovsyke hos viltlevende dyr i et område i en medlemsstat 

som ligger nær en annen medlemsstats territorium, skal de berørte medlemsstatene samarbeide om å utarbeide 

tiltak for å bekjempe sykdommen. 

3. Som unntak fra bestemmelsene i nr. 1 kan det vedtas særlige tiltak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3, 

dersom det har forekommet et tilfelle av munn- og klovsyke hos viltlevende dyr i et område i en medlemsstat der 

et ekstensivt husdyrhold av mottakelige arter fører til at visse bestemmelser i nr. 1 ikke kan få anvendelse. 

DEL B 

Planer for å utrydde munn- og klovsyke hos viltlevende dyr 

1. Uten at det berører tiltakene fastsatt i del A, skal medlemsstatene senest 90 dager etter at et primærtilfelle 

av munn- og klovsyke hos viltlevende dyr er bekreftet, framlegge for Kommisjonen en skriftlig plan over de 

tiltakene som er truffet for å utrydde sykdommen i den sonen som er definert som smittet, og over de tiltakene 

som anvendes i driftsenhetene i denne sonen. 

2. Kommisjonen skal gjennomgå planen for å fastslå om den gjør det mulig å nå det ønskede målet. Planen, 

eventuelt med endringer, skal godkjennes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3. Planen kan senere 

endres eller utfylles for å ta hensyn til situasjonens utvikling. 

Dersom disse endringene gjelder en ny avgrensing av smittesonen, skal medlemsstatene sørge for at Kommisjonen 

og de andre medlemsstatene umiddelbart underrettes om disse endringene. 

Dersom endringene gjelder andre bestemmelser i planen, skal medlemsstatene oversende Kommisjonen den 

endrede planen for gjennomgåelse og eventuelt godkjenning etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3. 

3. Når tiltakene fastsatt i planen nevnt i nr. 1, er godkjent, skal de erstatte de opprinnelige tiltakene fastsatt i del A, 

fra en dato som fastsettes når godkjenningen blir gitt. 

4. Planen nevnt i nr. 1, skal inneholde opplysninger om: 

a) resultatene av de epidemiologiske undersøkelsene og kontrollene som er foretatt i samsvar med del A, og 

sykdommens geografiske utbredelse, 

b) den avgrensede smittesonen på den berørte medlemsstatens territorium. 

Ved avgrensing av smittesonen skal vedkommende myndighet ta hensyn til: 

i) resultatene av de epidemiologiske undersøkelsene som er foretatt, og sykdommens geografiske 

utbredelse, 

ii) bestanden av viltlevende dyr i sonen, 

iii) forekomst av betydelige naturlige eller kunstige hindringer for de viltlevende dyrenes forflytning, 

c) tilretteleggingen av et nært samarbeid mellom viltbiologer, jegere, jegerorganisasjoner, viltmyndigheter og 

veterinærtjenester (dyrehelse og folkehelse),


7.6.2007 

d) opplysningskampanjen som skal iverksettes for å øke jegernes bevissthet om tiltakene de må treffe innenfor 

rammen av utryddelsesplanen, 

e) den særlige innsatsen som er gjort for å bestemme antallet grupper av viltlevende dyr med begrenset 

kontakt med andre grupper av viltlevende dyr i og omkring smittesonen, og hvor de befinner seg, 

f) det omtrentlige antallet grupper av viltlevende dyr nevnt i bokstav e), og størrelsen på disse gruppene i og 

omkring smittesonen, 

g) den særlige innsatsen som er gjort for å fastslå angrepets omfang hos viltlevende dyr, ved å undersøke 

viltlevende dyr som er felt av jegere eller funnet døde, og ved laboratorieundersøkelser, herunder 

aldersstratifiserte epidemiologiske undersøkelser, 

h) tiltakene som er vedtatt for å redusere spredningen av sykdommen som følge av de viltlevende dyrenes 

forflytninger og/eller kontakt mellom grupper av viltlevende dyr; disse tiltakene kan omfatte forbud mot 

jakt, 

i) tiltakene som er vedtatt for å redusere bestanden av viltlevende dyr, særlig unge dyr av mottakelige arter i 

bestanden av viltlevende dyr, 

j) kravene som jegerne må oppfylle for å unngå enhver spredning av sykdommen, 

k) metoden for å fjerne viltlevende dyr som er funnet døde eller er felt, som skal bygge på: 

i) bearbeiding under offentlig tilsyn, eller 

ii) inspeksjon foretatt av en offentlig veterinær og laboratorieprøver som fastsatt i vedlegg XIII. Skrotter 

av alle viltlevende dyr som er funnet positive med hensyn til munn- og klovsyke, skal bearbeides 

under offentlig tilsyn. Dersom slike undersøkelser gir negativt resultat når det gjelder munn- og 

klovsyke, skal medlemsstatene anvende tiltakene fastsatt i artikkel 11 nr. 2 i direktiv 92/45/EØF. 

Deler som ikke er beregnet på konsum, skal bearbeides under offentlig tilsyn, 

l) den epidemiologiske undersøkelsen som foretas på hvert viltlevende dyr av mottakelige arter, enten det er 

felt eller funnet dødt. Denne undersøkelsen skal omfatte utfylling av et spørreskjema som gir opplysninger 

om: 

i) det geografiske området der dyret ble funnet dødt eller ble felt, 

ii) den datoen da dyret ble funnet dødt eller ble felt, 

iii) den personen som fant eller felte dyret, 

iv) dyrets alder og kjønn, 

v) dersom dyret er felt: symptomer konstatert før det ble skutt, 

vi) dersom dyret er funnet dødt: skrottens tilstand, 

vii) laboratoriefunn, 

m) overvåkingsprogrammer og forebyggende tiltak som gjelder driftsenhetene der det holdes dyr av 

mottakelige arter og som ligger i den avgrensede smittesonen, og eventuelt i de omkringliggende 

områdene, herunder transport og forflytning av dyr av mottakelige arter innenfor sonen og fra og til sonen; 

disse tiltakene skal minst omfatte forbud mot å flytte dyr av mottakelige arter og sæd, egg og embryoer fra 

disse, fra smittesonen med henblikk på handel innenfor Fellesskapet, 

n) andre kriterier som skal gjelde for oppheving av tiltak truffet for å utrydde sykdommen i den avgrensede 

sonen, og tiltak som gjelder for driftsenhetene i sonen, 

o) den myndighet som har som oppgave å overvåke og samordne de avdelingene som er ansvarlige for å 

gjennomføre planen, 

p) det systemet som er innført for at ekspertgruppen opprettet i samsvar med nr. 1 bokstav b) i del A, 

regelmessig kan gjennomgå resultatene av utryddelsesplanen,


Nr. 26/77 

q) de tiltakene for overvåking av sykdommen som skal iverksettes etter at det er gått minst tolv måneder 

etter det siste bekreftede tilfellet av munn- og klovsyke hos viltlevende dyr i den avgrensede smittesonen; 

disse overvåkingstiltakene skal opprettholdes i minst tolv måneder, og skal minst omfatte de tiltakene som 

allerede er iverksatt i samsvar med bokstav g), k) og l). 

5. En rapport om den epidemiologiske situasjonen i den avgrensede sonen, og resultatene av utryddelsesplanen skal 

oversendes Kommisjonen og de andre medlemsstatene hver sjette måned. 

6. Nærmere bestemmelser om utarbeidelse av planer for å utrydde munn- og klovsyke hos viltlevende dyr, kan 

vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 89 nr. 3.


7.6.2007 

VEDLEGG XIX 

FRISTER FOR INNARBEIDING I NASJONAL LOVGIVNING 

Direktiv Frist for innarbeiding 

85/511/EØF 1. januar 1987 

90/423/EØF 1. januar 1992


Nr. 26/79 

VEDLEGG XX 

SAMMENLIGNINGSTABELL 

Dette direktiv Direktiv 85/511/EØF 

Artikkel 1 nr. 1 bokstav a) Artikkel 1 

Artikkel 1 nr. 1 bokstav b) — 

Artikkel 1 nr. 2 — 

Artikkel 2 bokstav a) Artikkel 2 bokstav a) 

Artikkel 2 bokstav b)-h) og l)-y) — 

Artikkel 2 bokstav i) Artikkel 2 bokstav d) 

Artikkel 2 bokstav j) Artikkel 2 bokstav e) 

Artikkel 2 bokstav k) Artikkel 2 bokstav c) 

Artikkel 3 nr. 1 bokstav a) Artikkel 3 

Artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og c) — 



Artikkel 4 nr. 2 Artikkel 4 nr. 1 første ledd 

Artikkel 4 nr. 3 første punktum Artikkel 4 nr. 1 annet ledd 

Artikkel 4 nr. 3 bokstav a) Artikkel 4 nr. 1 annet ledd første strekpunkt, første del 

av punktum 

Artikkel 4 nr. 3 bokstav b) Artikkel 4 nr. 1 annet ledd første strekpunkt, annen del 

av punktum 

Artikkel 4 nr. 3 bokstav c) — 

Artikkel 4 nr. 3 bokstav d) Artikkel 4 nr. 1 annet ledd annet og tredje strekpunkt 

Artikkel 4 nr. 3 bokstav e) Artikkel 4 nr. 1 annet ledd niende strekpunkt 

Artikkel 4 nr. 3 bokstav f) Artikkel 4 nr. 1 annet ledd tiende strekpunkt 

Artikkel 4 nr. 3 bokstav g) — 

Artikkel 5 nr. 1 bokstav a) Artikkel 4 nr. 1 annet ledd femte strekpunkt


7.6.2007 


Artikkel 5 nr. 1 bokstav b) Artikkel 4 nr. 1 annet ledd fjerde strekpunkt 

Artikkel 5 nr. 1 bokstav c) Artikkel 4 nr. 1 annet ledd sjuende strekpunkt 

Artikkel 5 nr. 1 bokstav d) Artikkel 4 nr. 1 annet ledd åttende strekpunkt 

Artikkel 5 nr. 2 Artikkel 4 nr. 1 annet ledd sjette strekpunkt 


Artikkel 6 nr. 1 Artikkel 4 nr. 2 


Artikkel 7 — 


Artikkel 9 Artikkel 4 nr. 3 

Artikkel 10 nr. 1 bokstav a) første punktum Artikkel 5 nr. 2 første strekpunkt 

Artikkel 10 nr. 1 bokstav a) annet punktum — 

Artikkel 10 nr. 1 bokstav b) første ledd Artikkel 5 nr. 1 

Artikkel 10 nr. 1 bokstav b) annet ledd Artikkel 5 nr. 3 

Artikkel 10 nr. 1 bokstav c) første punktum Artikkel 5 nr. 2 annet og fjerde strekpunkt 

Artikkel 10 nr. 1 bokstav c) annet og tredje punktum — 

Artikkel 10 nr. 1 bokstav d) Artikkel 5 nr. 2 femte og sjette strekpunkt 

Artikkel 10 nr. 2 bokstav a) Artikkel 5 nr. 2 sjuende strekpunkt 


Artikkel 10 nr. 2 bokstav c) Artikkel 5 nr. 2 åttende strekpunkt 

Artikkel 11 nr. 1 Artikkel 10 



Artikkel 11 nr. 4 —


Nr. 26/81 


Artikkel 12 (om kjøtt) Artikkel 5 nr. 2 tredje strekpunkt 

Artikkel 12 (om andre stoffer) — 

Artikkel 13 nr. 1 Artikkel 5 nr. 2 niende strekpunkt, og artikkel 7 






Artikkel 18 nr. 1 Artikkel 6 

Artikkel 18 nr. 2 Vedtak 88/397/EØF 

Artikkel 18 nr. 3 Artikkel 6 nr. 1 annet ledd 


Artikkel 19 nr. 1-4 Artikkel 8 


Artikkel 20 Artikkel 6 nr. 3 


Artikkel 21 nr. 2 Artikkel 9 nr. 1 


Artikkel 21 nr. 4-6 — 

Artikkel 22 nr. 1 bokstav a) Artikkel 9 nr. 2 bokstav a) første strekpunkt 

Artikkel 22 nr. 1 bokstav b) Artikkel 9 nr. 2 bokstav a) annet strekpunkt 

Artikkel 22 nr. 1 bokstav c) Artikkel 9 nr. 2 bokstav a) tredje strekpunkt, første del 

av punktum 

Artikkel 22 nr. 2 Artikkel 9 nr. 2 bokstav a) tredje strekpunkt, annen del 

av punktum 

Artikkel 23 bokstav a) Artikkel 9 nr. 2 bokstav a) femte og sjette strekpunkt


7.6.2007 


Artikkel 23 bokstav b) — 

Artikkel 23 bokstav c) — 

Artikkel 23 bokstav d) — 

Artikkel 24 nr. 1 bokstav a) — 

Artikkel 24 nr. 1 bokstav b)-f) — 

Artikkel 24 nr. 2 bokstav a) Artikkel 9 nr. 2 bokstav a) sjuende strekpunkt, siste del 

av punktum 


Artikkel 24 nr. 2 bokstav c) Artikkel 9 nr. 2 bokstav a) fjerde strekpunkt 

Artikkel 24 nr. 2 bokstav d) — 












Artikkel 36 nr. 1 bokstav a) Artikkel 9 nr. 2 bokstav b) første punktum 


Artikkel 36 nr. 2 Artikkel 9 nr. 2 bokstav b) annet punktum 


Artikkel 37 nr. 1 —


Nr. 26/83 


Artikkel 37 nr. 2 Artikkel 9 nr. 3 bokstav a) 

Artikkel 38 nr. 1 Artikkel 9 nr. 3 bokstav a) annet strekpunkt første del 

Artikkel 38 nr. 2 bokstav a) Artikkel 9 nr. 3 bokstav a) annet strekpunkt siste del 

Artikkel 38 nr. 2 bokstav b)-d) — 









Artikkel 44 nr. 1 bokstav a) Artikkel 9 nr. 3 bokstav b) 

Artikkel 44 nr. 1 bokstav b) og c) — 




Artikkel 47 nr. 1 Artikkel 12 første strekpunkt 


Artikkel 48 Artikkel 12 annet og tredje strekpunkt 

Artikkel 49 bokstav a) Artikkel 13 nr. 1 første strekpunkt 

Artikkel 49 bokstav b) Artikkel 13 nr. 1 tredje strekpunkt 

Artikkel 49 bokstav c) og d) — 

Artikkel 50 nr. 1 bokstav a) Artikkel 13 nr. 3 første ledd første punktum


7.6.2007 


Artikkel 50 nr. 1 bokstav b), c) og d) — 


Artikkel 50 nr. 3 Artikkel 13 nr. 3 annet ledd 

Artikkel 50 nr. 4 og 5 Artikkel 13 nr. 3 tredje ledd 


Artikkel 51 nr. 1 Artikkel 13 nr. 3 første ledd første til sjette strekpunkt 















Artikkel 65 bokstav a), b) og c) Artikkel 13 nr. 1 annet strekpunkt 

Artikkel 65 bokstav d) Artikkel 13 nr. 1 fjerde strekpunkt 

Artikkel 66 Artikkel 13 nr. 2 første og annet ledd 

Artikkel 67 Artikkel 13 nr. 2 annet ledd 

Artikkel 68 nr. 1 bokstav a) og b) Artikkel 11 nr. 1 første strekpunkt


Nr. 26/85 


Artikkel 68 nr. 1 bokstav c) og e) Artikkel 11 nr. 1 annet og tredje strekpunkt 

Artikkel 68 nr. 1 bokstav d) — 

Artikkel 68 nr. 2, 3 og 4 — 

Artikkel 69 Rådsvedtak 89/531/EØF 


Artikkel 70 nr. 2 Artikkel 13 nr. 2 tredje ledd 


Artikkel 72 Artikkel 5 i direktiv 90/423/EØF 







Artikkel 79 nr. 1 Artikkel 14 nr. 1 første ledd, annen del av punktum 

Artikkel 79 nr. 2 Artikkel 14 nr. 1 tredje ledd, annen del av punktum 








Artikkel 85 —


7.6.2007 





Artikkel 89 Artikkel 16 og 17 



Artikkel 92 nr. 1 Artikkel 6 i direktiv 90/423/EØF 

Artikkel 92 nr. 2 første ledd — 

Artikkel 92 nr. 2 annet og tredje ledd Artikkel 5 nr. 4 i direktiv 90/423/EØF 

Artikkel 93 Artikkel 19 



Vedlegg I — 

Vedlegg II — 

Vedlegg III — 

Vedlegg IV — 

Vedlegg V — 

Vedlegg VI — 

Vedlegg VII — 

Vedlegg VIII — 

Vedlegg IX del A — 

Vedlegg IX del B — 

Vedlegg X — 

Vedlegg XI del A Vedlegg B 

Vedlegg XI del B Vedlegg A


Nr. 26/87 


Vedlegg XII — 

Vedlegg XIII — 

Vedlegg XIV Vedtak 91/666/EØF 

Vedlegg XV — 

Vedlegg XVI Vedtak 89/531/EØF 

Vedlegg XVII Vedtak 91/42/EØF 

Vedlegg XVIII — 

Vedlegg XIX — 

Vedlegg XX — 

Regnskap —


7.6.2007 

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1874/2003 

av 24. oktober 2003 

om godkjenning av dei nasjonale programma for motkjemping av skrapesjuke i visse medlemsstatar, og 

om fastlegging av tilleggsgarantiar for avlsprogram for resistens mot TSE hjå sauer i medhald av vedtak 

2003/100/EF(*) 

KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA 

HAR — 

med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske 

fellesskapet, 

med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) 

nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for 

å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar 

spongiform encefalopati( 1 ), sist endra ved kommisjonsforordning 

(EF) nr. 1234/2003( 2 ), særleg kapittel A del 1 bokstav b) ii) i 

vedlegg VIII, og 

ut frå desse synsmåtane: 

1) I forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsett at 

medlemsstatane kan setje i verk nasjonale program for 

motkjemping av skrapesjuke dersom programma stettar 

visse kriterium som er fastsette i den nemnde forordninga. 

Etter forordning (EF) nr. 999/2001 skal det òg fastsetjast 

eventuelle tilleggsgarantiar som kan krevjast for handel 

innanfor og import til Fellesskapet i samsvar med den 

nemnde forordninga. 

2) I kommisjonsvedtak 2003/100/EF av 13. februar 2003 om 

fastsettelse av minstekrav til avlsprogrammer for resistens 

mot overførbar spongiform encefalopati hos sau( 3 ) er det 

fastsett at kvar einskild medlemsstat skal innføre eit 

avlsprogram med sikte på utveljing av TSE-resistens hjå 

visse sauerasar. I dette vedtaket er det òg fastsett at det 

kan gjerast unntak frå kravet om at ein medlemsstat skal 

innføre eit avlsprogram på grunnlag av det nasjonale 

programmet sitt for motkjemping av skrapesjuke i 

samsvar med forordning (EF) nr. 999/2001, og som 

omfattar ei jamleg og aktiv overvaking av sjølvdaude 

sauer og geiter i alle setnader i medlemsstaten. 

3) Av omsyn til dyrehelsa bør nasjonale program for 

motkjemping av skrapesjuke godkjennast berre for 

medlemsstatar som vert rekna for å ha låg eller ingen 

førekomst av skrapesjuke på territoriet sitt. Sverige og 

Danmark har høvesvis 7. mars 2003 og 5. september 

2003 lagt fram nasjonale program for motkjemping av 

skrapesjuke som vert rekna for å stette dei kriteria som 

er fastsette i forordning (EF) nr. 999/2001, og begge 





10.3.2005, s. 5. 

( 1 ) TEF L 147 av 31.5.2001, s. 1. 

( 2 ) TEU L 173 av 11.7.2003, s. 6. 

( 3 ) TEU L 41 av 14.2.2003, s. 41. 

medlemsstatane vert rekna for å ha låg eller ingen 

førekomst av skrapesjuke på territoriet sitt. Difor bør det 

nasjonale programmet for motkjemping av skrapesjuke 

godkjennast for desse medlemsstatane. 

4) På grunnlag av dei nasjonale programma sine for 

motkjemping av skrapesjuke bør Sverige og Danmark 

gjevast unntak frå det avlsprogrammet som er 

fastsett i vedtak 2003/100/EF, og det bør fastsetjast 

tilleggsgarantiar for handelen slik det krevst etter 

kapittel A i vedlegg VIII og kapittel E i vedlegg IX til 

forordning (EF) nr. 999/2001. 

5) I framtida kan nasjonale program for motkjemping av 

skrapesjuke, saman med tilleggsgarantiar og unntak 

frå kravet om å innføre avlsprogram, godkjennast og 

fastleggjast for andre medlemsstatar. Desse tiltaka bør 

difor fastsetjast i ei forordning. 

6) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, 

er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for 

næringsmiddelkjeda og dyrehelsa — 

VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: 

Artikkel 1 

Godkjenning av nasjonale program for motkjemping av 

skrapesjuke 

Dei nasjonale programma for motkjemping av skrapesjuke 

som er lagde fram av dei medlemsstatane som er førde opp i 

vedlegget, er godkjende. 

Artikkel 2 

Tilleggsgarantiar som gjeld driftseiningar 


1. Sauer og geiter som skal sendast til dei medlemsstatane 

som er nemnde i vedlegget, og som kjem frå andre medlemsstatar 

som ikkje er førde opp i vedlegget eller frå tredjestatar, må 

sidan fødselen og utan avbrot ha vore haldne på driftseiningar 

som har stetta dei følgjande kriteria i eit tidsrom på minst sju 

år før dei aktuelle dyra vert sende frå driftseininga: 

a) det har ikkje vore noko stadfesta tilfelle av skrapesjuke,


Nr. 26/89 

b) det har ikkje vore nytta nokon utryddingstiltak på grunn av 

skrapesjuke, 

c) ingen av dyra på driftseiningane er identifiserte som 

dyr som er i fare for å verte utsette for åtak, slik det er 

nemnt i artikkel 13 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) 

nr. 999/2001. 

2. Sæd, embryo og egg frå sauer og geiter som er meinte 

for dei medlemsstatane som er førde opp i lista i vedlegget, 

og som kjem frå andre medlemsstatar som ikkje er førde opp 

i vedlegget eller frå tredjestatar, må skaffast frå donorar som 

sidan fødselen og utan avbrot har vore haldne på driftseiningar 

som stettar vilkåra i nr. 1. 

Artikkel 3 

Offisielle restriksjonar på flytting 

1. Dei medlemsstatane som er førde opp i vedlegget, skal 

nytte dei offisielle restriksjonane på flytting som er fastsette i 

nr. 2, på driftseiningar som tek imot sauer eller geiter eller sæd, 

embryo og egg frå sauer og geiter, i eit tidsrom på sju år rekna 

frå tidspunktet då dei sist tok imot dyr, sæd, embryo og egg 

dersom: 

a) dyr, sæd, embryo og egg har opphav i ein annan medlemsstat 

som ikkje er førd opp i vedlegget, eller i ein tredjestat, og 

b) det i den avsendarmedlemsstaten eller -tredjestaten som 

er nemnd i bokstav a), har vore stadfesta noko tilfelle av 

skrapesjuke i eit tidsrom på tre år før eller etter tidspunktet 

då dyr, sæd, embryo og egg vart sende. 

Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. 

Utferda i Brussel, 24. oktober 2003. 

VEDLEGG 

2. Driftseiningar som tek imot dyr, sæd, embryo eller egg 

som stettar dei vilkåra som er nemnde i bokstav a) og b) i 

nr. 1, skal underleggjast offisielle restriksjonar slik at sauer, 

geiter, sæd, embryo og egg ikkje skal førast inn i eller ut 

frå driftseininga, bortsett frå dyr som vert sende direkte til 

slakting. 

3. Dei restriksjonane på flytting som det er gjort greie 

for i nr. 2, skal ikkje nyttast på mottaking av sauer med 

prionproteingenotypen ARR/ARR eller på sæd, embryo og egg 

frå ein donor med prionproteingenotypen ARR/ARR. 

Artikkel 4 

Unntak frå kravet om å innføre eit avlsprogram 

I medhald av artikkel 3 nr. 1 første strekpunktet i vedtak 

2003/100/EF vert dei medlemsstatane som er førde opp 

i vedlegget, gjevne unntak frå kravet om å innføre eit 

avlsprogram slik det er fastsett i artikkel 2 nr. 1 i det nemnde 

vedtaket. 

Artikkel 5 

Iverksetjing 

Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er 

kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. 

For Kommisjonen 

David BYRNE 

Medlem av Kommisjonen 

Medlemsstatar som har fått godkjent det nasjonale programmet sitt for motkjemping av skrapesjuke 

Sverige 

Danmark.


7.6.2007 

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP 

HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 2000/75/EF av 

20. november 2000 om fastsettelse av særlige bestemmelser 

om tiltak for å bekjempe og utrydde Blue Tongue( 1 ), særlig 

artikkel 8 nr. 2 bokstav d) og nr. 3, artikkel 9 nr. 1 bokstav c) 

og artikkel 19 tredje ledd, og 


1) Kommisjonsvedtak 2003/218/EF av 27. mars 2003 om 

verne- og overvåkingssoner i forbindelse med Blue 

Tongue, og om regler for forflytning av dyr innenfor og 

fra disse sonene og om oppheving av vedtak 2001/783/ 

EF( 2 ), sist endret ved vedtak 2003/535/EF( 3 ), ble vedtatt 

på bakgrunn av den rådende Blue Tongue-situasjonen 

i de første månedene av 2003. Ved nevnte vedtak ble 

det opprettet verne- og overvåkingssoner som svarer til 

særskilte epidemiologiske situasjoner, og det ble fastsatt 

vilkår for å gjøre unntak fra forbudet mot forflytning av 

dyr innenfor og fra disse sonene. 

2) I lys av utviklingen av situasjonen, særlig isoleringen 

av en ny serotype på Sardinia og Korsika (serotype 4) 

samt et nytt utbrudd av serotype 2 på Balearene, bør 

de overordnede geografiske områdene hvor det skal 

opprettes verne- og overvåkingssoner, tas opp til ny 

vurdering. 

3) Det bør skilles ut fem overordnede «restriksjonssoner» på 

grunnlag av den eller de isolerte serotypen eller -typene: 

Balearene og Nord-Italia (bare serotype 2), Sardinia og 

Korsika (serotype 2 og 4), Sør-Italia (serotype 2 og 9 

samt i mindre grad 4 og 16) og to soner for Hellas, hvor 

det er isolert flere forskjellige serotyper på ulike steder i 

løpet av de siste årene. 

4) Etter anmodning fra Hellas bør det skilles mellom de 

greske fastlandsområdene, der det kan gjøres unntak fra 

forbudet mot forflytning av dyr fra restriksjonssonene 

ved handel innenfor Fellesskapet, og resten av det greske 

territorium, der slike unntak bør begrenses til utelukkende 

å gjelde forflytning innenfor landegrensene. 





10.3.2005, s. 5. 

( 1 ) EFT L 327 av 22.12.2000, s. 74. 

( 2 ) EUT L 82 av 29.3.2003, s. 35. 

( 3 ) EUT L 184 av 23.7.2003, s. 40. 

KOMMISJONSVEDTAK 

av 25. november 2003 

om verne- og overvåkingssoner i forbindelse med Blue Tongue(*) 

[meddelt under nummer K(2003) 4335] 

(2003/828/EF) 

5) I lys av forbudet mot vaksinering i overvåkingssonene, 

fastsatt ved direktiv 2000/75/EF, og utviklingen av den 

epidemiologiske situasjonen lokalt, bør avgrensingen 

mellom verne- og overvåkingssoner overlates til 

vedkommende myndighet i de berørte medlemsstatene. 

6) Unntak fra forbudet mot å flytte dyr fra verne- og 

overvåkingssoner bør gjøres på grunnlag av risikoanalyser, 

idet det tas hensyn til opplysninger innhentet ved 

overvåkingsprogrammet om virusaktiviteten på 

opprinnelses- og bestemmelsesstedet og om dyrenes 

vaksinasjonsstatus. 

7) Det bør fastsettes vilkår for hvordan transitt av dyr 

gjennom verne- og overvåkingssoner skal foregå. 

8) Av hensyn til klarheten i Fellesskapets regelverk bør 

vedtak 2003/218/EF oppheves og erstattes med dette 

vedtak. 

9) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med 

uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden 

og dyrehelsen — 

GJORT DETTE VEDTAK: 

Artikkel 1 

Formål 


Formålet med dette vedtak er å avgrense de overordnede 

geografiske områdene der medlemsstatene skal opprette 

verne- og overvåkingssoner («restriksjonssoner») som fastsatt 

i artikkel 8 nr. 1 i direktiv 2000/75/EF. 

Formålet er også å fastsette vilkårene for å gjøre unntak fra 

forbudet mot å flytte dyr ut av restriksjonssonene, fastsatt ved 

artikkel 9 nr. 1 bokstav c) og artikkel 10 nr. 1 i direktiv 2000/75/ 

EF (forflytningsforbudet), for visse forflytninger av dyr og 

deres sæd, egg og embryoer fra og gjennom disse sonene 

(transitt). 

Bestemmelsene i dette vedtak berører ikke forflytning innenfor 

en restriksjonssone som fastsatt i artikkel 2.


Nr. 26/91 

Artikkel 2 

Avgrensing av restriksjonssoner 

1. Restriksjonssone A, B, C, D og E skal avgrenses som 

angitt i vedlegg I. 

Unntak fra forflytningsforbudet for disse sonene kan bare 

gjøres i samsvar med vilkårene fastsatt i dette vedtak. 

2. For Hellas får forflytningsforbudet anvendelse bare på 

innenlands forflytning fra sone E til sone D som definert i 

vedlegg I. 

Artikkel 3 

Unntak fra forflytningsforbudet i forbindelse med 

innenlands forflytning 

1. Innenlands forsendelse av dyr eller deres sæd, egg 

og embryoer fra en av restriksjonssonene nevnt i vedlegg I 

skal unntas fra forflytningsforbudet under forutsetning av at 

dyrene og deres sæd, egg eller embryoer oppfyller vilkårene 

i vedlegg II eller, for Frankrike og Italia, at de oppfyller 

vilkårene i nr. 2, eller for Hellas, at de oppfyller vilkårene i 

nr. 3. 

2. I Frankrike og Italia skal også innenlands forflytning 

som nevnt i nr. 1 fra områder hvor vaksinering er gjennomført 

i samsvar med vaksinasjonsprogrammet iverksatt av 

vedkommende myndighet i de berørte medlemsstatene 

som angitt i vedlegg I, unntas fra forflytningsforbudet av 

vedkommende myndighet dersom 

a) overvåkingsprogrammet i et epidemiologisk relevant opprinnelsesområde 

har vist at spredningen av Blue Tongueviruset 

har opphørt mer enn 100 dager før forsendelsesdatoen, 

eller 

b) overvåkingsprogrammet for smittebærere i et epidemiologisk 

relevant mottakerområde har vist at voksne insekter 

av slekten Culicoides ikke lenger er aktive, 

og 

c) dyrene i mer enn 30 dager og mindre enn ett år før 

forsendelsesdatoen har vært vaksinert mot den eller de 

serotype(r) som forekommer i et epidemiologisk relevant 

opprinnelsesområde. 

3. I Hellas skal vedkommende myndighet også unnta 

innenlands forsendelser som nevnt i nr. 1 fra forflytningsforbudet 

dersom 

a) dyrene har gjennomgått en serologisk prøve (BT ELISA 

eller AGID) med negativt resultat minst 72 timer før 

forsendelse, og 

b) dyrene på tidspunktet for prøvetakingen ble sprøytet med 

et insektmiddel som virker i minst fire dager. 

4. Det skal opprettes en overvåkingsordning som skal 

forvaltes av vedkommende myndighet for å hindre at dyr som 

er forflyttet i samsvar med vilkårene i denne artikkel, flyttes 

videre til en annen medlemsstat. 

Artikkel 4 

Unntak fra forflytningsforbudet i forbindelse med 

innenlands forflytning for slakting 

Som unntak fra forflytningsforbudet kan vedkommende 

myndighet tillate forsendelse av dyr fra en restriksjonssone 

med sikte på umiddelbar slakting innenfor en medlemsstat, 

forutsatt 

a) at det i hvert enkelt tilfelle foretas en risikovurdering når 

det gjelder muligheten for kontakt mellom dyrene og 

smittebærere under transporten til slakteriet, idet det tas 

hensyn til 

i) opplysningene om smittebærerens aktivitet som er 

kommet fram gjennom overvåkingsprogrammet, 

ii) avstanden mellom slakteriet og stedet der dyrene tas 

inn i den restriksjonsfrie sonen, 

iii) de entomologiske opplysningene om ruten nevnt i 

punkt ii), 

iv) tidsrommet i løpet av dagen da transporten finner sted 

i forhold til tidspunktet da smittebærerne er aktive, 

v) muligheten for bruk av insektmidler i samsvar med 

rådsdirektiv 96/23/EF( 1 ), 

b) at dyrene som skal flyttes, ikke viser noen tegn på 

Blue Tongue den dagen de skal transporteres, 

c) at dyrene transporteres direkte til slakteriet i kjøretøyer 

som er forseglet av vedkommende myndighet, for å slaktes 

umiddelbart under offentlig tilsyn, 

d) at vedkommende myndighet som har ansvar for slakteriet, 

er informert om at dyr skal sendes dit, og underretter 

vedkommende myndighet på avsenderstedet om at dyrene 

er ankommet. 

Artikkel 5 

Unntak fra forflytningsforbudet ved handel innenfor 

Fellesskapet 

1. Som unntak fra forflytningsforbudet kan vedkommende 

myndighet tillate forsendelse av dyr og deres sæd, egg og 

embryoer fra restriksjonssone A, B, C og D som angitt i 

vedlegg I, forutsatt 

a) at dyrene og deres sæd, egg og embryoer oppfyller 

vilkårene fastsatt i artikkel 3, og 

b) at det foreligger forhåndsgodkjenning fra bestemmelsesmedlemsstaten. 

( 1 ) EFT L 125 av 23.5.1996, s. 10.


7.6.2007 

2. Den opprinnelsesmedlemsstat som benytter seg 

av unntakene fastsatt i nr. 1, skal påse at følgende ordlyd 

tilføyes på de aktuelle helsesertifikatene fastsatt i rådsdirektiv 

64/432/EØF( 1 ), 88/407/EØF( 2 ), 89/556/EØF( 3 ), 91/68/EØF( 4 ) 

og 92/65/EØF( 5 ): 

«Dyr/sæd/egg/embryoer(*) i samsvar med vedtak 

2003/828/EF. 

______________ 

(*) Stryk det som ikke passer.» 

Artikkel 6 

Transitt av dyr gjennom restriksjonssoner 

1. Transitt av dyr som sendes fra et område i Fellesskapet 

utenfor restriksjonssonene oppført i vedlegg I gjennom 

en restriksjonssone oppført i samme vedlegg, skal være 

tillatt dersom dyrene og transportmiddelet behandles med 

insektmiddel på lastestedet, eller i alle tilfeller før dyrene 

kommer inn i restriksjonssonen. 

Dersom det ved transitt gjennom en restriksjonssone inngår 

en hvileperiode på et stoppested, skal dyrene behandles med 

insektmiddel for å beskytte dem mot angrep fra smittebærere. 

2. Ved handel innenfor Fellesskapet må transitten være 

godkjent av vedkommende myndighet i transittmedlemsstaten 

og i bestemmelsesmedlemsstaten, og følgende ordlyd 

skal tilføyes på de aktuelle helsesertifikatene fastsatt i 

direktiv 64/432/EØF, 91/68/EØF og 92/65/EØF: 

«Behandlet med insektmiddel (navn på produkt) den (dato) 

kl. (klokkeslett) i samsvar med vedtak 2003/828/EF». 

( 5 ) EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977/64. 

( 6 ) EFT L 194 av 22.7.1988, s. 10. 

( 7 ) EFT L 302 av 19.10.1989, s. 1. 

( 8 ) EFT L 46 av 19.2.1991, s. 19. 

( 9 ) EFT L 268 av 14.9.1992, s. 54. 

Artikkel 7 

Gjennomføringstiltak 

Medlemsstatene skal endre de tiltak de anvender på handelen 

slik at de bringes i samsvar med dette vedtak, og de skal 

umiddelbart på en hensiktsmessig måte offentliggjøre og 

opplyse om de tiltak som vedtas. De skal umiddelbart underrette 

Kommisjonen om dette. 

Artikkel 8 

Oppheving 

Vedtak 2003/218/EF oppheves. Henvisninger til det opphevede 

vedtaket skal forstås som henvisninger til dette vedtak. 

Artikkel 9 

Anvendelse 

Dette vedtak får anvendelse fra 17. desember 2003. 

Artikkel 10 

Adressater 

Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. 

Utferdiget i Brussel, 25. november 2003. 


David BYRNE 

Medlem av Kommisjonen


Nr. 26/93 

VEDLEGG I 

(Restriksjonssoner: geografiske områder der medlemsstatene skal opprette verne- og overvåkingssoner) 

Områder hvor artikkel 3 nr. 2 får anvendelse 

Sicilia: Ragusa, Enna 

Molise: Isernia, Campobasso 

Sone A (serotype 2 og 9 samt i mindre grad 4 og 16) 

Abruzzi: Chieti og alle kommuner som hører inn under den lokale helsemyndigheten i Avezzano-Sulmona 

Lazio: Frosinone, Latina 

Campania: Chieti og alle kommuner som hører inn under den lokale helsemyndigheten i Caserta I 

Områder hvor artikkel 3 nr. 2 ikke får anvendelse 

Sicilia: Agrigente, Catania, Caltanissetta, Palermo, Mesine, Siracusa og Trapani 

Calabria: Catanzaro, Cosenza, Crotone, Reggio Calabria, Vibo Valentia 

Basilicata: Matera, Potenza 

Puglia: Foggia, Bari, Lecce, Taranto, Brindisi 

Campania: Caserta, unntatt de kommuner som tilhører den lokale helsemyndigheten i Caserta I, Benevento, 

Avellino, Napoli, Salerno 

Abruzzi: L’Aquila unntatt de kommuner som hører inn under den lokale helsemyndigheten i Avezzano- 

Sulmona 

Områder hvor artikkel 3 nr. 2 får anvendelse 

Italia: 

Lazio: Viterbo, Roma, Rieti 

Toscana: Massa Carrara, Pisa, Grosseto, Livorno 

Umbria: Terni 

Områder hvor artikkel 3 nr. 2 ikke får anvendelse 

Spania: 

Balearene 

Frankrike: 

Corse du sud, Haute Corse 

Italia: 

Sardinia: Cagliari, Nuoro, Sassari, Oristano 

Sone B (serotype 2) 

Sone C (serotype 2 og 4) 

Sone D 

Hele det greske territorium unntatt administrasjonsområdene oppført i sone E 

Sone E 

Administrasjonsområdene Dodekanesene, Samos, Kios og Lesbos


7.6.2007 

A. Levende dyr skal ha vært 

VEDLEGG II 

1. beskyttet mot angrep fra Culicoides i minst 100 dager før forsendelse, eller 

2. beskyttet mot angrep fra Culicoides i minst 28 dager før forsendelse, og i denne perioden ved to anledninger og 

med negativt resultat ha gjennomgått en serologisk prøve for å påvise antistoffer mot Blue Tongue-virusgruppen, 

som en konkurrerende ELISA-prøve eller en immundiffusjonsprøve på agar for å påvise Blue Tongue, med et 

intervall på minst sju dager mellom hver prøve, der den første prøven blir gjennomført minst 21 dager etter at 

dyret kom til karantenestasjonen, eller 

3. beskyttet mot angrep fra Culicoides i minst 14 dager før forsendelse, og i denne perioden ha gjennomgått med 

negativt resultat en prøve for isolering av Blue Tongue-virus eller en polymerasekjedereaksjonsprøve med 

negativt resultat på blodprøver tatt ved to anledninger med et intervall på minst sju dager mellom prøvene, og 

der den første prøven foretas minst sju dager etter at dyret kom til karantenestasjonen, og 

4. beskyttet mot angrep fra Culicoides ved transport til forsendelsesstedet. 

B. Sæd skal komme fra donordyr som har 

1. vært beskyttet mot angrep fra Culicoides i minst 100 dager før oppsamlingen av sæd begynner og mens den 

pågår, eller 

2. gjennomgått med negativt resultat en serologisk prøve for å påvise antistoffer mot Blue Tongue-virusgruppen, 

som en konkurrerende ELISA-prøve eller en immundiffusjonsprøve på agar for å påvise Blue Tongue, minst 

hver 60. dag i hele oppsamlingsperioden og mellom 28 og 60 dager etter den siste oppsamlingen til denne 

forsendelsen, eller 

3. gjennomgått med negativt resultat en virusisolasjonsprøve eller polymerasekjedereaksjonsprøve (PCR-prøve) 

på blodprøver som tas når oppsamlingen av sæd påbegynnes og avsluttes og minst hver sjuende dag 

(virusisolasjonsprøve) eller minst hver 28. dag (PCR-prøve) mens oppsamlingen av sæd pågår for denne 

forsendelsen. 

C. Egg og embryoer skal komme fra donordyr som har 

1. vært beskyttet mot angrep fra Culicoides i minst 100 dager før oppsamlingen av embryoer/egg påbegynnes og 

mens den pågår, eller 

2. gjennomgått med negativt resultat en serologisk prøve for å påvise antistoffer mot Blue Tongue-virusgruppen, 

som en konkurrerende ELISA-prøve eller immundiffusjonsprøve på agar for å påvise Blue Tongue, mellom 28 

og 60 dager etter oppsamlingen, eller 

3. gjennomgått med negativt resultat en prøve for isolering av Blue Tongue-virus eller en polymerasekjedereaksjonsprøve 

(PCR-prøve) på en blodprøve som er tatt på oppsamlingsdagen.


Nr. 26/95 


av 5. desember 2003 

om endring av vedtak 2002/106/EF med hensyn til innføring av en skjelneprøve for klassisk svinepest(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 2001/89/EF av 23. oktober 

2001 om fellesskapstiltak for bekjempelse av klassisk 

svinepest( 1 ), særlig artikkel 17 nr. 5, og 


1) Reglene for bruk av vaksiner mot klassisk svinepest og 

tilknyttede skjelneprøver er fastsatt i direktiv 2001/89/EF 

og i kommisjonsvedtak 2002/106/EF av 1. februar 2002 

om godkjenning av en diagnostiseringshåndbok som 

fastsetter diagnostiske metoder, prøvetakingsmetoder og 

kriterier for å vurdere laboratorieundersøkelsene for 

bekreftelse av klassisk svinepest( 2 ). 

2) Bruken av markørvaksiner har blitt hindret av at det 

ikke finnes noen pålitelig skjelneprøve som gjør det 

mulig å skjelne vaksinerte svin og svin som er naturlig 

angrepet av klassisk svinepest-virus. Derfor ble det ikke 

innført noen skjelneprøve for klassisk svinepest i vedtak 

2002/106/EF. 

3) I 2003 vurderte Fellesskapets referanselaboratorium 

for klassisk svinepest, i samarbeid med de nasjonale 

laboratorier for klassisk svinepest, en nylig utviklet 

skjelneprøve for klassisk svinepest innenfor rammen av 

kommisjonsvedtak 2003/265/EF av 10. april 2003 om 

økonomisk støtte til Fellesskapets referanselaboratorium 

for klassisk svinepest for vurdering av en ny skjelneprøve 

for klassisk svinepest( 3 ). 

4) Resultatene av denne vurderingen viser at den nye 

skjelneprøven har tilstrekkelig følsomhet og spesifisitet 

til at den kan brukes ved nødvaksinasjon med en 

markørvaksine. 





10.3.2005, s. 5. 

( 1 ) EFT L 316 av 1.12.2001, s. 5. 

( 2 ) EFT L 39 av 9.2.2002, s. 71. 

( 3 ) EFT L 97 av 15.4.2003, s. 81. 


(2003/859/EF) 

5) Den nye skjelneprøven som gjør det mulig å skjelne 

mellom vaksinerte svin og svin som er naturlig angrepet 

av klassisk svinepest-virus, bør derfor innføres i 

samsvar med direktiv 2001/89/EF ved at det fastsettes 

retningslinjer for hvordan den skal brukes. Disse reglene 

bør sikre at bruk av markørvaksiner sammen med denne 

prøven ikke innebærer uakseptable risikoer i forbindelse 

med forflytning av og handel med de vaksinerte svinene, 

avkommet deres eller produkter av disse svinene. 

6) Kommisjonsvedtak 2002/106/EF bør derfor endres. 





Artikkel 1 

Kapittel VIII i vedlegget til vedtak 2002/106/EF endres som 

angitt i vedlegget til dette vedtak. 

Artikkel 2 


Utferdiget i Brussel, 5. desember 2003. 



David BYRNE 



7.6.2007 

Kapittel VIII i vedlegget til vedtak 2002/106/EF skal lyde: 

A. Grunnleggende prinsipper 

VEDLEGG 

«KAPITTEL viii 

Skjelneprøve ved nødvaksinasjon 

1. Det finnes en serologisk Elisa-prøve egnet til å skjelne («skjelneprøve»), som gjør det mulig å skille svin som 

er vaksinert med markørvaksiner, som framkaller antistoffer bare mot E2-glykoproteinet i klassisk svinepestvirus, 

fra svin som er angrepet av klassisk svinepest-virus av vill type. Prøven kan påvise antistoffer mot 

E rns -glykoproteinet i klassisk svinepest-virus. Den bygger på prinsippet om at friske dyr som er vaksinert med 

markørvaksiner produserer antistoffer bare mot E2-glykoproteinet i klassisk svinepest-virus, mens dyr som er 

angrepet av feltvirus også reagerer og produserer antistoffer mot andre virusantigener. 

Denne skjelneprøven er følsom og spesifikk( 1 ). Imidlertid reagerer svin som er angrepet av andre pestiviruser 

enn klassisk svinepest-virus, som f.eks. BVD-virus og BD-virus, også positivt på E rns . Dessuten er prøvens 

følsomhet ikke ideell, ettersom visse dyr som er vaksinert med markørvaksine og deretter har blitt angrepet, 

ikke nødvendigvis vil reagere positivt på E rns . 

Foreliggende opplysninger tyder på at skjelneprøven ikke er pålitelig når det gjelder å undersøke serumprøver 

fra viltlevende svin. 

2. Skjelneprøven er en blokkerende immunologisk analyse i væskefase. Prøvene som skal undersøkes inkuberes 

på mikrotiterplater som er belagt med monoklonale anti-E rns -antistoffer, sammen med en fastsatt mengde E rns - 

antigener. Alle antistoffer som er spesifikke for E rns , bindes til den fastsatte mengde E rns -antigener i løsningen, 

og det dannes et antigen-/antistoffkompleks som ikke reagerer med anti-E rns -antistoffene på mikrotiterplaten. 

Etter at platene er skylt for å fjerne ubundet materiale, tilsettes et peroksidasemerket anti-E rns -konjugat som 

bindes til det E rns -antigen som er kompleksbundet til antistoffet på overflaten av mikrotiterplaten. Ubundet 

konjugat fjernes ved skylling, og det tilsettes et kromogen-holdig substrat. Styrken av den fargen som dannes, 

er omvendt proporsjonal med mengden antistoffer som er spesifikke for E rns i prøven. Dersom prøven ikke 

inneholder antistoffer (negativ prøve), kan en stor del av den fastsatte mengde E rns -antigener som ble tilsatt, 

bindes til anti-E rns -antistoffene på platens overflate, og det ses en kraftig fargereaksjon. 

B. Retningslinjer for bruk av skjelneprøven ved nødvaksinasjon med en markørvaksine på driftsenheter for 

svin innenfor rammen av artikkel 19 i direktiv 2001/89/EF 

Skjelneprøven skal gjøre det mulig å kontrollere om det forekommer spredning eller ikke av klassisk svinepestvirus 

i en svinepopulasjon som er vaksinert med en markørvaksine. Foreliggende opplysninger tyder på at prøven 

med godt resultat kan brukes for dette formål når det dreier seg om besetninger, men den kan ikke med sikkerhet 

utelukke at enkelte svin er angrepet av klassisk svinepest-virus. Særlig er det mulig at skjelneprøvens spesifisitet 

ikke er tilstrekkelig til på en pålitelig måte å skille svin som er vaksinert med markørvaksine, fra angrepne svin 

ved vaksinasjon av voksne svin. Dersom resultatene er usikre, skal svinene imidlertid slaktes eller avlives på en 

human måte i samsvar med direktiv 93/119/EF, og det må undersøkes om deres organer er angrepet av klassisk 

svinepest-virus. Virusisolering og PCR er de best egnede prøvene for dette formål. 

Det skal tas fullt ut hensyn til disse forholdene når det utarbeides en strategi for nødvaksinasjon med 

markørvaksine, og når resultatene av en undersøkelse av klassisk svinepest-virus i en populasjon som er vaksinert 

med markørvaksine, deretter tolkes. 

Framgangsmåten for prøvetaking og prøving av den vaksinerte svinepopulasjon før opphevelse av de restriksjoner 

som skal anvendes i det vaksinerte området i samsvar med artikkel 19 i direktiv 2001/89/EF, bør avhenge av de 

vaksinerte svinenes alder, kategorien svin (oppfôring/slakting, avl) og det ønskede sikkerhetsnivå med hensyn til 

fravær av virusspredning i populasjonen. 

En nærmere beskrivelse av framgangsmåten for prøvetaking og prøving skal derfor fastsettes i nødvaksinasjonsplanen 

som skal framlegges for Kommisjonen i henhold til artikkel 19 nr. 3 i direktiv 2001/89/EF.» 

( 1 ) I samsvar med resultatene av en undersøkelse som ble foretatt av Fellesskapets referanselaboratorium for klassisk svinepest og de 

nasjonale laboratorier for klassisk svinepest, er skjelneprøvens følsomhet ca. 94 % og dens spesifisitet ca. 98 %.


Nr. 26/97 



om fastsettelse av kriterier for opplysninger som skal oversendes i henhold til rådsdirektiv 64/432/EØF(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 

1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin 

innenfor Fellesskapet( 1 ), sist endret ved kommisjonsforordning 

(EF) nr. 1226/2002( 2 ), særlig artikkel 8 annet ledd, og 


1) I henhold til direktiv 64/432/EØF skal hver medlemsstat 

oversende Kommisjonen opplysninger om forekomsten 

på sitt territorium av sykdommene oppført i vedlegg E I 

samt av andre sykdommer som omfattes av tilleggsgarantiene 

fastsatt i Fellesskapets regelverk. 

2) I kommisjonsvedtak 2002/677/EF( 3 ) av 22. august 2002, 

sist endret ved vedtak 2003/394/EF( 4 ), er det fastsatt 

standardkrav til rapporteringen om programmene for 

utryddelse og bekjempelse av dyresykdommer som samfinansieres 

av Fellesskapet. 

3) Opplysningene som oversendes av medlemsstatene, kan 

brukes av Kommisjonen til å erklære medlemsstater og 

regioner i medlemsstater offisielt fri for tuberkulose, 

brucellose eller enzootisk bovin leukose med hensyn til 

storfebesetninger, eller oppheve midlertidig eller tilbakekalle 

denne statusen, i samsvar med kommisjonsvedtak 

2003/467/EF( 5 ). 





10.3.2005, s. 5. 

( 1 ) EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977/64. 

( 2 ) EFT L 179 av 9.7.2002, s. 13. 

( 3 ) EFT L 229 av 27.8.2002, s. 24. 

( 4 ) EUT L 136 av 4.6.2003, s. 8. 

( 5 ) EUT L 156 av 25.6.2003, s. 74. 


(2003/886/EF) 


4) Når det gjelder infeksiøs bovin rhinotrakeitt, kan opplysningene 

som oversendes av medlemsstatene, brukes av 

Kommisjonen til å gi eller tilbakekalle tilleggsgarantier 

for medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er 

fri for denne sykdommen, som fastsatt i kommisjonsvedtak 

93/42/EØF( 6 ), eller som har et obligatorisk program i 

samsvar med direktiv 64/432/EØF. 

5) Når det gjelder Brucella suis-infeksjon og smittsom 

gastroenteritt, kan opplysningene som oversendes av 

medlemsstatene, brukes av Kommisjonen til å gi eller 

tilbakekalle tilleggsgarantier for medlemsstater eller 

regioner i medlemsstater som enten har et obligatorisk 

program eller er fri for sykdommen, i samsvar med 

henholdsvis artikkel 9 og 10 i direktiv 64/432/EØF. 

6) Kriteriene for opplysningene medlemsstatene skal oversende 

om pseudorabies, er fastsatt i kommisjonsvedtak 

2001/618/EF( 7 ), særlig i vedlegg IV til nevnte vedtak. 

7) For å gjøre det mulig for Kommisjonen å foreta en 

korrekt vurdering av dyrehelsesituasjonen, er det også 

hensiktsmessig å harmonisere presentasjonen av de opplysningene 

medlemsstatene oversender om andre sykdommer 

oppført i direktiv 64/432/EØF, dvs. rabies, 

munn- og klovsyke, ondartet lungesyke hos storfe, smittsomt 

blæreutslett hos gris, klassisk svinepest, afrikansk 

svinepest, Brucella suis-infeksjon, smittsom gastroenteritt 

og miltbrann, når disse sykdommene utgjør en risiko 

for storfe eller svin, samtidig som det gis adgang til visse 

unntak. 

( 6 ) EFT L 16 av 25.1.1993, s. 50. 

( 7 ) EFT L 215 av 9.8.2001, s. 48.


7.6.2007 

8) Det er derfor hensiktsmessig å fastsette ensartede kriterier 

for opplysningene medlemsstatene skal oversende om 

disse sykdommene. 





Artikkel 1 

Med mindre noe annet kreves etter artikkel 4 og 5 i 

vedtak 2002/677/EF, skal opplysningene som oversendes 

Kommisjonen av medlemsstatene i henhold til artikkel 8 i 

direktiv 64/432/EØF om forekomst av sykdommene oppført 

i vedlegg E til nevnte direktiv, med unntak av pseudorabies, 

være basert på de ensartede kriteriene fastsatt i vedlegg I-VII 

til dette vedtak. 

Artikkel 2 

Dette vedtak får første gang anvendelse på opplysningene for 

år 2003, som skal oversendes Kommisjonen innen 31. mai 

2004. 

Artikkel 3 




David BYRNE 



Nr. 26/99 

VEDLEGG I 

Kriterier for opplysningene som skal oversendes i henhold til artikkel 8 i direktiv 64/432/EØF om forekomst av samt 

overvåkings- eller utryddelsesprogrammer (ikke omfattet av vedtak 2002/677/EF) for bovin tuberkulose 

Medlemsstat: ............................................................................................... Rapportens dato: .................................................................................................. År: .............................................................................................. 

(*) Vennligst bekreft at det er gjennomført offisiell post mortem-kontroll av alle dyr av storfe: Ja/Nei 

Rutinetuberkulinprøver 

Bestander som er 

angrepet 

Offisielt frie bestander 

Samlet antall eksisterende 

bestander/dyr av storfe 

Antall dyr som har 

reagert positivt 

på bakteriologisk 

undersøkelse 

Antall dyr med mistenkelige 

tuberkulose-skader som er 

undersøkt og underkastet 

histo-patologiske og 

bakteriologiske undersøkelser 

Antall tuberkulinprøver utført før 

inntak i bestandene (jf. vedlegg A I 

nr. 2 bokstav c) tredje strekpunkt nr. 1) 

i direktiv 64/432/EØF) 

Antall dyr 

som er 

undersøkt 

Intervall 

mellom 

rutineturberkulinprøver( 

2 ) 

Region( 1 ) 

% 

Antall 

bestander 

% 

Antall 

bestander 

Bestander Dyr 

I alt 

( 1 ) Det kreves detaljerte opplysninger på regionalt plan, med mindre status som offisielt fri er oppnådd for hele medlemsstatens territorium. 

( 2 ) Bruk følgende bokstavkoder: a) ingen rutineprøver, b) prøver én gang i året, c) prøver annethvert år, d) prøver hvert tredje år, e) prøver hvert tredje år for 24 måneder gamle dyr, f) prøver hvert fjerde år, g) annet (spesifiseres).


7.6.2007 

VEDLEGG II 


overvåkings- eller utryddelsesprogrammer (ikke omfattet av vedtak 2002/677/EF) for bovin brucellose 

Medlemsstat: ............................................................................................... Rapportens dato: .................................................................................................. År: ............................................................................................. 

Overvåking( 2 ) Undersøkelser av mistenkelige tilfeller 

Bestander som er 

angrepet 

Offisielt frie 

bestander 

Opp-lysninger om aborter Epidemio-logisk under-søkelse 

Under-søkelser av prøver av 

melk på samle-tanker 

Serologiske prøver 

Samlet antall 

eksisterende 

bestander/ 

dyr av storfe 

Antall dyr 

som har 

reagert 

positivt 

på mikrobiologiskundersøkelse 

Antall positive dyr Antall 

dyr som 

Antall 

bestander 

Antall 

bestander 

Region( 1 ) 

er underkastet 

Antall 

bestander 

med 

smittefare 

Antall 

dyr undersøkt 

med 

serologiskeblodprøver 

Antall 

tilfeller 

av isolasjon 

av 

Brucella 

abortus 

Antall 

aborter 

pga. 

Brucellainfeksjon 

Antall 

meldte 

aborter, 

uansett 

årsak 

Antall 

bestander 

som er 

angrepet 

Antall 

undersøktesamleprøver 

eller dyr 

Antall 

undersøktestorfebestander 

Antall 

bestander 

som er 

angrepet 

Antall 

undersøkte 

dyr 

Antall 

undersøkte 

storfebestander 

% 

% 

mikrobiologiskundersøkelse 

Ved serologiskundersøkelse 

Dyr 

Bestander 

BST 

I alt 


( 2 ) Spesifiseres.


Nr. 26/101 

VEDLEGG III 


overvåkings- eller utryddelsesprogrammer (ikke omfattet av vedtak 2002/677/EF) for enzootisk bovin leukose 

(*) Vennligst bekreft at det er gjennomført offisiell post mortem-kontroll av alle slaktede dyr av storfe, herunder svulster sendt til laboratorieundersøkelse: Ja/Nei 

Medlemsstat: ............................................................................................... Rapportens dato: .................................................................................................. År: ............................................................................................... 

Overvåking( 2 ) Tilfeller( 1 ) 



Prosent 

offisielt frie 

bestander 

Serologiske prøver Undersøkelser av prøver av melk på samletanker Mistenkelige Bekreftede 

Region( 1 ) 

Antall 

bestander 

som er 

angrepet 

Antall 

undersøkte 

dyr eller 

samleprøver 

Antall 

undersøkte 


Antall 

bestander 

som er 

angrepet 

Antall 

undersøkte 

dyr 

Antall 

undersøkte 


Bestander Dyr 

Svulster Andre årsaker Svulster Andre årsaker 


( 2 ) Spesifiseres.


7.6.2007 

VEDLEGG IV 


overvåkings- eller utryddelsesprogrammer (ikke omfattet av vedtak 2002/677/EF) for infeksiøs bovin rhinotrakeitt 

Medlemsstat: ............................................................................................... Rapportens dato: .................................................................................................. År: ............................................................................................... 

Overvåking( 2 ) Mistenkelige tilfeller Prosent 



Serologiske prøver Undersøkelser av prøver av melk på samletanker 

Bestander som 

er offisielt 

erklært som 

angrepet( 4 ) 

Region( 1 ) 

Offisielt frie 

bestander( 3 ) 

Antall dyr som 

er angrepet 

Antall 

undersøkte dyr 

Antall bestander 

som er angrepet 

Antall undersøkte 

dyr (dersom 

antallet ikke 

foreligger, angi 

antall undersøkte 

samleprøver) 

Antall 

undersøkte 


Antall bestander 

som er angrepet 

Antall undersøkte 

dyr 

Antall 

undersøkte 


Bestander Dyr 

I alt 

( 1 ) Det kreves detaljerte opplysninger på regionalt plan, med mindre det er gitt tilleggsgarantier for hele medlemsstatens territorium i samsvar med artikkel 9 eller 10 i direktiv 64/432/EØF. 

( 2 ) Spesifiseres. 

( 3 ) Angi definisjonen på en fri bestand her: ……….…………………………………………………………………………. 

( 4 ) Angi definisjonen på en angrepet bestand her: ……...……...……………………………………………………………..


Nr. 26/103 

VEDLEGG V 

Kriterier for opplysningene som skal oversendes i henhold til artikkel 8 i direktiv 64/432/EØF om forekomst av rabies 

Land: ................................................................................................................................................................... Rapporteringsperiode: .......................................................................................................................................... 

Rabiestilfeller 

Område 

Dato 

(dd.mnd.) 

Husdyr Viltlevende dyr 

Mennesker eksponert 

Tilfeller hos mennesker 

Ikke spesifisert 

Flaggermus 

Andre 

Dåhjort 

Kronhjort 

Rådyr 

Villsvin 

Andre kjøttetere 

Andre dyr av mårfamilien 

Mår 

Grevling 

Ulv 

Vaskebjørn 

Mårhund 

Rev 

Ikke spesifisert 

Annet 

Løshund 

Svin 

Geit 

Sau 

Dyr av hestefamilien 

Storfe 

Katt 

Hund 

Rapportens dato: ……………….………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………...…...... 

Opplysningene skal oversendes i det formatet som brukes til de kvartalsmessige rapportene om forekomst av rabies som medlemsstatene sender til Verdens helseorganisasjons samarbeidssenter for rabiesovervåking og 

-forskning. 

Medlemsstatene kan også oversende opplysningene i det formatet som brukes til årsrapporten om forekomst av rabies som utarbeides av Verdens helseorganisasjons samarbeidssenter for rabiesovervåking og -forskning, 

http://www.who-rabies-bulletin.org


7.6.2007 

VEDLEGG VI 

Kriterier for opplysningene som skal oversendes i henhold til artikkel 8 i direktiv 64/432/EØF om forekomst 

av munn- og klovsyke, ondartet lungesyke hos storfe, smittsomt blæreutslett hos gris, klassisk svinefeber og 

afrikansk svinefeber 

SYSTEM FOR MELDING AV DYRESYKDOMMER 

Rapportens dato: .................................................. LAND: ........................................................... (A): Antall utbrudd 

Rapporteringsperiode: .......................................... .............. (B): Seneste dato for bekreftelse 

REGION 

I alt 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

Munn- Blæreut- 

og slett hos 

klovsyke svin 

Kvegpest 

Ondartet 

lungesyke 

hos 

storfe 

Blue 

Tongue 

Klassisk 

svinepest 

Klassisk 

svinepest 

hos 

villsvin 

Afrikansksvinepest 

New- 

castle 

disease 

Ondartet 

Vesiku- 

Aviær smittsom 

lær 

influensa griselam- 

stomatitt 

melse 

Småfepest 

Lumpy 

skin 

disease 

Saue- og 

geite- 

kopper 

Medlemsstatene kan framlegge opplysningene i det formatet som brukes til årsrapporten i systemet for melding av dyresykdommer med hensyn til disse sykdommene.


Nr. 26/105 

VEDLEGG VII 

Kriterier for opplysningene som skal oversendes i henhold til artikkel 8 i direktiv 64/432/EØF om forekomst 

av miltbrann (hos storfe og svin), Brucella suis-infeksjon og smittsom gastroenteritt (hos svin) 

Rapportens dato: .................................................. MEDLEMSSTAT: ............................................. (A): Antall utbrudd 

Rapporteringsperiode: .......................................... ............................................................................ (B): Seneste dato for bekreftelse 

REGION Miltbrann (storfe) Miltbrann (svin) Brucella suis-infeksjon Smittsom gastroenteritt 

I alt 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B) 

(A) 

(B)


7.6.2007 


av 30. oktober 2003 

om godkjenning av visse handsamingsmetodar for å hemme utvikling av sjukdomsframkallande 

mikroorganismar i muslingar og sjølevande sniglar(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv 91/493/EØF av 22. juli 1991 

om fastsettelse av helsekrav ved produksjon og omsetning 

av fiskeriprodukter( 1 ), sist endra ved forordning (EF) 

nr. 806/2003( 2 ), særleg kapittel IV avsnitt IV nr. 2 i vedlegget, 

og 


1) Kommisjonsvedtak 93/25/EØF av 11. desember 1992 om 

godkjenning av visse behandlingsmetoder for å hemme 

utvikling av sykdomsframkallende mikroorganismer i 

toskallede bløtdyr og sjøboende snegler( 3 ) er vorte endra 

monaleg( 4 ). Av omsyn til klarleiken og av praktiske 

grunnar bør det nemnde vedtaket difor konsoliderast. 

2) Muslingar og sjølevande sniglar som er hausta i dei 

områda som er nemnde i kapittel I nr. 1 bokstav b og 

c) i vedlegget til rådsdirektiv 91/492/EØF av 15. juli 

1991 om fastsettelse av helseregler ved produksjon og 

omsetning av levende toskallede bløtdyr( 5 ), sist endra ved 

forordning (EF) nr. 806/2003, utgjer eit mogleg trugsmål 

mot forbrukarane dersom dei ikkje vert handsama på ein 

eigna måte. 

3) Spania, Det sameinte kongeriket og Nederland har 

gjort framlegg om handsamingsmetodar for å hemme 

utviklinga av sjukdomsframkallande stoff i muslingar og 

sjølevande sniglar. 





10.3.2005, s. 7. 

( 1 ) TEF L 268 av 24.9.1991, s. 15. 

( 2 ) TEU L 122 av 16.5.2003, s. 1. 

( 3 ) TEF L 16 av 25.1.1993, s. 22. 

( 4 ) Sjå vedlegg II til dette vedtaket. 

( 5 ) TEF L 268 av 24.9.1991, s. 1. 

[meldt under nummeret K(2003) 3984] 

(2003/774/EF) 

4) Ettersom desse handsamingsmetodane er tilstrekkelege 

for å sikre at produkta er sunne, er det ikkje naudsynt å 

reinse dei eller leggje dei ut att før dei vert omsette. 

5) Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar 

med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda 

og dyrehelsa — 

GJORT DETTE VEDTAKET: 

Artikkel 1 

Dei handsamingsmetodane som det er gjort greie for i 

vedlegg I til dette vedtaket, vert godkjende med omsyn til å 

hemme utviklinga av sjukdomsframkallande mikroorganismar 

i muslingar og sjølevande sniglar som er hausta i dei områda 

som er nemnde i kapittel I nr. 1 bokstav b) og c) i vedlegget 

til rådsdirektiv 91/492/EØF, og som ikkje er lagde ut att eller 

reinsa før dei vert omsette. 

Artikkel 2 

Vedtak 93/25/EØF vert oppheva. 


Tilvisingar til det oppheva vedtaket skal forståast som 

tilvisingar til dette vedtaket, og skal lesast i samsvar med 

jamføringstabellen i vedlegg III.


Nr. 26/107 

Dette vedtaket er retta til medlemsstatane. 

Utferda i Brussel, 30. oktober 2003. 

A. Sterilisering 

Artikkel 3 

VEDLEGG I 

HANDSAMINGSMÅTAR 


David BYRNE 


Muslingar og sjølevande sniglar kan steriliserast i hermetisk lukka romfang som stettar dei krava som er fastsette 

i kapittel IV avsnitt IV nr. 4 i vedlegget til direktiv 91/493/EØF. 

B. Anna varmehandsaming 

Muslingar og sjølevande sniglar i skal, som ikkje er fryste, kan handsamast på éin av følgjande måtar: 

1. nedsenking i kokande vatn i tilstrekkeleg lang tid til at kjernetemperaturen i blautdyrkjøtet stig til minst 90 °C; 

denne minstetemperaturen må haldast ved lag i minst 90 sekund, 

2. koking i tre til fem minuttar i eit lukka romfang ved ein temperatur mellom 120 og 160 °C og eit trykk på 

mellom 2 og 5 kg/cm 2 ; deretter vert skalet fjerna og kjøtet fryst til ein kjernetemperatur på -20 °C, 

3. dampkoking under trykk i eit lukka romfang der krava til koketid og kjernetemperatur i blautdyrkjøtet som 

er nemnde i nr. 1 ovanfor, vert stetta, og der einsarta varmefordeling i det lukka romfanget vert sikra ved ein 

godkjend metode innanfor ramma av eigenkontrollprogrammet. 

Vedtak 93/25/EØF (TEF L 16 av 25.1.1993, s. 22) 

_______ 

VEDLEGG II 


Oppheva vedtak med endringar 

_______


7.6.2007 

VEDLEGG III 

Jamføringstabell 

Vedtak 93/25/EØF Dette vedtaket 


— Artikkel 2 


Vedlegg Vedlegg I 

— Vedlegg II 

— Vedlegg III


Nr. 26/109 



om endring av vedtak 2001/881/EF og 2002/459/EF med omsyn til endringar og tilføyingar i lista over 

grensekontrollstasjonar(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv 97/78/EF av 18. desember 

1997 om fastsettelse av prinsippene for organisering av 

veterinærkontrollene av produkter som innføres til Fellesskapet 

fra tredjestater( 1 ), særleg artikkel 6 nr. 2, 

med tilvising til rådsdirektiv 91/496/EØF av 15. juli 

1991 om fastsettelse av prinsippene for organisering av 

veterinærkontrollene av dyr som innføres til Fellesskapet 

fra tredjestater, og om endring av direktiv 89/662/EØF, 

90/425/EØF og 90/675/EØF( 2 ), særleg artikkel 6 nr. 4, og 


1) Lista over grensekontrollstasjonar for veterinærkontroll 

med levande dyr og animalske produkt frå 

tredjestatar, som vart godkjend ved kommisjonsvedtak 

2001/881/EF( 3 ) og omfattar nummeret til ANIMOeiningane 

for kvar grensekontrollstasjon, bør ajourførast 

for å ta omsyn til utviklinga i visse medlemsstatar og når 

det gjeld inspeksjonane i Fellesskapet. 

2) Etter ein tilfredsstillande EF-inspeksjon bør 

grensekontrollstasjonane ved Châteauroux Déols i 

Frankrike og ved Kolding og Skagen i Danmark førast 

opp i lista. 





10.3.2005, s. 7. 

( 1 ) TEF L 24 av 30.1.1998, s. 9. 

( 2 ) TEF L 268 av 24.9.1991, s. 56. Direktivet sist endra ved direktiv 96/43/EF 

(TEF L 162 av 1.7.1996, s. 1). 

( 3 ) TEF L 326 av 11.12.2001, s. 44. Vedtaket sist endra ved vedtak 2003/506/EF 

(TEU L 172 av 10.7.2003, s. 16). 


(2003/831/EF) 

3) Som følgje av drøftingane mellom Kommisjonen og 

Nederland bør det setjast inn ein ny fotnote om Schiphol 

lufthamn i Amsterdam for å gjere situasjonen klarare med 

omsyn til import av levande dyr ved denne lufthamna. 

4) I tillegg bør ei rekkje av fotnotane og opplysningane i lista 

ajourførast med omsyn til kategoriar og kontrollsenter 

for fleire andre grensekontrollstasjonar som alt er 

godkjende. 

5) Lista over ANIMO-einingane, som er førd opp i kom 

misjonsvedtak 2002/459/EF( 4 ) og omfattar nummeret 

til ANIMO-einingane for kvar grensekontrollstasjon i 

Fellesskapet, må ajourførast tilsvarande for å ta omsyn til 

alle relevante endringar og for å halde ved lag ei liste som 

er identisk med lista i vedtak 2002/881/EF. 





Artikkel 1 


Vedlegget til vedtak 2001/881/EF vert bytt ut med teksta i 

vedlegg I til dette vedtaket. 

( 4 ) TEF L 159 av 17.6.2002, s. 27. Vedtaket sist endra ved vedtak 

2003/506/EF.


7.6.2007 

Artikkel 2 

Vedlegget til vedtak 2002/459/EF vert bytt ut med teksta i vedlegg II til dette vedtaket. 


Utferda i Brussel, 20. november 2003. 

Artikkel 3 


David BYRNE 



Nr. 26/111 

I. VIÐAUKI


7.6.2007


Nr. 26/113


7.6.2007


Nr. 26/115


7.6.2007


Nr. 26/117


7.6.2007


Nr. 26/119


7.6.2007


Nr. 26/121


7.6.2007


Nr. 26/123


7.6.2007


Nr. 26/125 

1 2 3 4 5 6 

Luton 0710099 A U, E 

Manchester 0713799 A HC-T(1), HC-NT, NHC O(10) 

Newhaven 0713399 P HC-T(1), HC-NT, NHC 

Peterhead 0730699 P HC-T(FR), (1,2,3) 

Portsmouth 0711299 P HC-T(1), HC-NT, NHC 

Prestwick 0731199 A U,E 

Shoreham 0713499 P NHC-NT(5) 

Southampton 0711399 P HC-T(1), HC-NT, NHC 

Stansted 0714399 A HC-NT(2), NHC-NT(2) U, E 

Sutton Bridge 0713599 P NHC-NT(4) 

Thamesport 0711899 P HC-T(1), HC-NT, NHC 

Tilbury 0710899 P HC-T(1), HC-NT, NHC 

Tyne-Northshields* 0712999 P *HC-T(1), HC-NT, NHC» 

VEDLEGG II 

I vedlegget til vedtak 2002/459/EF vert det gjort følgjande endringar: 

1. I den delen som gjeld grensekontrollstasjonar i FRANKRIKE, 

vert følgjande oppføring lagd til: 

«0213699 A Châteauroux-Déols» 

og følgjande oppføring går ut: 

«0221499 P Caen» 

2. I den delen som gjeld grensekontrollstasjonar i DANMARK, 

vert følgjande oppføringar lagde til: 

«0901899 P Kolding 

0901999 P Skagen» 

______________________________________________


7.6.2007 



om endring av vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF om utarbeiding av lister over godkjende soner 

og godkjende oppdrettsanlegg med omsyn til hemoragisk virusseptikemi (VHS) eller infeksiøs 

hematopoietisk nekrose (IHN) eller begge desse fiskesjukdommane(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv 91/67/EØF av 28. januar 1991 

om krav til dyrehelse ved omsetning av akvakulturdyr og 

akvakulturprodukter( 1 ), sist endra ved forordning (EF) 

nr. 806/2003( 2 ), særleg artikkel 5 og 6, og 


1) I kommisjonsvedtak 2002/308/EF( 3 ), sist endra ved vedtak 

2003/458/EF( 4 ), er det fastsett lister over godkjende 

soner og over fiskeoppdrettsanlegg i soner som ikkje er 

godkjende med omsyn til visse fiskesjukdommar. 

2) Frankrike, Tyskland og Spania har lagt fram for 

Kommisjonen grunnane for at nokre soner på territoriet 

deira kan få status som godkjende soner med omsyn til 

VHS og IHN. Dei framlagde opplysningane viser at desse 

sonene stettar krava i artikkel 5 i direktiv 91/67/EØF. Dei 

kan difor få status som godkjend sone, og bør førast opp 

i lista over godkjende soner. 

3) Frankrike, Tyskland og Italia har lagt fram for 

Kommisjonen grunnane for at oppdrettsanlegg på 

territoriet deira, med omsyn til VHS og IHN, kan få 

status som godkjent oppdrettsanlegg i ei sone som 

ikkje er godkjend. Dei framlagde opplysningane viser 

at desse oppdrettsanlegga stettar krava i artikkel 6 i 

direktiv 91/67/EØF. Dei kan difor få status som godkjent 

oppdrettsanlegg i ei sone som ikkje er godkjend, og bør 

førast opp i lista over godkjende soner. 





10.3.2005, s. 7. 

( 1 ) TEF L 46 av 19.2.1991, s. 1. 

( 2 ) TEU L 122 av 16.5.2003, s. 1. 

( 3 ) TEF L 106 av 23.4.2002, s. 28. 

( 4 ) TEU L 154 av 21.6.2003, s. 93. 


(2003/839/EF) 


4) Italia har meldt frå til Kommisjonen at det er påvist IHN 

ved eit oppdrettsanlegg som har status som godkjent med 

omsyn til VHS og IHN. Dette oppdrettsanlegget bør difor 

strykast frå lista over oppdrettsanlegg som er godkjende 

med omsyn til IHN. 

5) Tyskland har ved brev av 2. juni 2003 meldt frå til 

Kommisjonen at vedlegg II bør ajourførast fordi nokre 

av oppdrettsanlegga er vortne lagde ned eller har fått ny 

eigar. Spania har ved brev av 10. juli 2003 sendt inn svar 

på oppmodinga frå Kommisjonen om ei klar og korrekte 

omtale av dei spanske fastlandssonene som er godkjende 

i vedlegg I etter at elva Ebro vart godkjend ved vedtak 

2003/458/EF. 

6) Vedtak 2002/308/EF bør difor endrast. 





Artikkel 1 

I vedlegg 2002/308/EF vert det gjort følgjande endringar: 

1. Vedlegg I vert bytt ut med vedlegg I til dette vedtaket. 

2. Vedlegg II vert bytt ut med vedlegg II til dette vedtaket.


Nr. 26/127 


Utferda i Brussel, 21. november 2003. 

Artikkel 2 


David BYRNE 



7.6.2007 

ANNEX I 

«ANNEX I 

SONER SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL FISKESJUKDOMMANE VHS OG/ELLER IHN 

1.A. SONER( 1 ) I DANMARK SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS 

— Hansted Å 

— Hovmølle Å 

— Grenåen 

— Treå 

— Alling Å 

— Kastbjerg 

— Villestrup Å 

— Korup Å 

— Sæby Å 

— Elling Å 

— Uggerby Å 

— Lindenborg Å 

— Øster Å 

— Hasseris Å 

— Binderup Å 

— Vidkær Å 

— Dybvad Å 

— Bjørnsholm Å 

— Trend Å 

— Lerkenfeld Å 

— Vester Å 

— Lønnerup med tilløb 

— Slette Å 

— Bredkær Bæk 

— Vandløb til Kilen 

— Resenkær Å 

— Klostermølle Å 

— Hvidbjerg Å 

— Knidals Å 

— Spang Å 

— Simested Å 

— Skals Å 

— Jordbro Å 

— Fåremølle Å 

— Flynder Å 

— Damhus Å 

— Karup Å 

— Gudenåen 

— Halkær Å 

— Storåen 

— Århus Å 

— Bygholm Å 

— Grejs Å 

— Ørum Å 

1.B. SONER I DANMARK SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN 

— Danmark( 2 ). 

2. SONER I TYSKLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

2.1. BADEN-WÜRTTEMBERG( 3 ) 

— Isenburger Tal, frå kjelda fram til vassutlaupet ved oppdrettsanlegget Falkenstein, 

— Eyach og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til den første demninga nedstraums nær byen Haigerloch, 

— Andelsbach og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til turbinen nær byen Krauchenwies, 

— Lauchert og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til turbinen nær byen Sigmaringendorf, 

— Grosse Lauter og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til fossen nær Lauterach, 

— Wolfegger Aach og sideelvane hennar, frå kjeldene fram til fossen nær Baienfurth. 

( 1 ) Nedbørfelta og dei tilhøyrande kystområda. 

( 2 ) Medrekna alle fastlands- og kystområde på territoriet til staten. 

( 3 ) Delar av nedbørfelt.


Nr. 26/129 

3. SONER I SPANIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

3.1. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN ASTURIA 

Fastlandssoner 

— alle nedbørfelt i Asturia. 

Kystsoner 

— heile kysten av Asturia. 

3.2. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN GALICIA 


— nedbørfelta i Galicia: 

— medrekna nedbørfelta til elva Eo, elva Sil frå kjelda i provinsen Léon, elva Miño frå kjelda fram til 

demninga Frieira, og elva Limia frå kjelda fram til demninga Das Conchas, 

— ikkje medrekna nedbørfeltet til elva Tamega. 

Kystsoner 

— kystområdet i Galicia frå munningen av elva Eo (Isla Pancha) fram til Punta Picos (munningen av elva 

Miño). 

3.3. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN ARAGÓN 


— nedbørfelta til elva Ebro, frå kjelda fram til demninga Mequinenza i provinsen Aragón, 

— elva Isuela, frå kjelda fram til demninga Arguis, 

— elva Flúmen, frå kjelda fram til demninga Santa María de Belsue, 

— elva Guatizalema, frå kjelda fram til demninga Vadiello, 

— elva Cinca, frå kjelda fram til demninga Grado, 

— elva Esera, frå kjelda fram til demninga Barasona, 

— elva Noguera-Ribagorzana, frå kjelda fram til demninga Santa Ana, 

— elva Matarraña, frå kjelda fram til demninga Aguas de Pena, 

— elva Pena, frå kjelda fram til demninga Pena, 

— elva Guadalaviar-Turia, frå kjelda fram til demninga Generalísimo i provinsen Valencia, 

— elva Mijares, frå kjelda fram til demninga Arenós i provinsen Castellón. 

Dei andre vassdraga i provinsen Aragón vert rekna som ei buffersone. 

3.4. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN NAVARRA 


— nedbørfeltet til elva Ebro, frå kjelda fram til demninga Mequinenza i provinsen Aragón, 

— elva Bidasoa, frå kjelda fram til munningen, 

— elva Leizarán, frå kjelda fram til demninga Leizarán (Muga). 

Dei andre vassdraga i provinsen Navarra vert rekna som ei buffersone. 

3.5. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN CASTILLA Y LEÓN 



— elva Duero, frå kjelda fram til demninga Aldeávila,


7.6.2007 

— elva Sil, 

— elva Tiétar, frå kjelda fram til demninga Rosarito, 

— elva Alberche, frå kjelda fram til demninga Burguillo. 

Dei andre vassdraga i den autonome provinsen Castilla y León vert rekna som ei buffersone. 

3.6. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN CANTABRIA 



— nedbørfeltet til følgjande elvar, frå kjelda fram til havet: 

— Deva, 

— Nansa, 

— Saja-Besaya, 

— Pas-Pisueña, 

— Asón, 

— Agüera. 

Nedbørfeltet til elvane Gandarillas, Escudo og Miera y Campiazo vert rekna som ei buffersone. 

Kystsoner 

— Heile kysten av Cantabria, frå munningen av elva Deva fram til Ontón-bukta. 

3.7. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN LA RIOJA 


Nedbørfeltet til elva Ebro, frå kjelda fram til demninga Mequinenza i provinsen Aragón. 

4.A. SONER I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

4.A.1. ADOUR-GARONNE 

Nedbørfelt 

— Charente-bassenget, 

— Seudre-bassenget, 

— bassenga til elvane ved munningen av Gironde i departementet Charente-Maritime, 

— nedbørfelta til Nive og Nivelles (departementet Pyrénées-Atlantiques), 

— Forges-bassenget (departementet Landes), 

— nedbørfeltet til Dronne (departementet Dordogne), frå kjelda fram til demninga Églisottes i Monfourat, 

— nedbørfeltet til Beauronne (departementet Dordogne), frå kjelda fram til demninga Faye, 

— nedbørfeltet til Valouse (departementet Dordogne), frå kjelda fram til demninga l’Étang des Roches- 

Noires, 

— nedbørfeltet til Paillasse (departementet Gironde), frå kjelda fram til demninga Grand-Forge, 

— nedbørfeltet til Ciron (departementa Lot-et-Garonne og Gironde), frå kjelda fram til demninga Moulin-de- 

Castaing, 

— nedbørfeltet til Petite Leyre (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Pont-de-l’Espine i 

Argelouse, 

— nedbørfeltet til Pave (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Pave, 

— nedbørfeltet til Escource (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Moulin-de-Barbe, 

— nedbørfeltet til Geloux (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga D38 i Saint-Martin-d’Oney, 

— nedbørfeltet til Estrigon (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Campet-et-Lamolère, 

— nedbørfeltet til Estampon (departementet Landes), frå kjelda fram til demninga Ancienne Minoterie i 

Roquefort, 

— nedbørfeltet til Gélise (departementa Landes og Lot-et-Garonne), frå kjelda fram til demninga nedanfor 

staden der Gélise og Osse møtest,


Nr. 26/131 

— nedbørfeltet til Magescq (departementet Landes), frå kjelda fram til munningen, 

— nedbørfeltet til Luys (departementet Pyrénées-Atlantiques), frå kjelda fram til demninga Moulin-d’Oro, 

— nedbørfeltet til Neez (departementet Pyrénées-Atlantiques), frå kjelda fram til demninga Jurançon, 

— nedbørfeltet til Beez (departementet Pyrénées-Atlantiques), frå kjelda fram til demninga Nay, 

— nedbørfeltet til Gave-de-Cauterets (departementet Hautes-Pyrénées), frå kjelda fram til demninga Calypso 

ved kraftverket i Soulom. 

Kystområde 

— Heile atlanterhavskysten mellom nordgrensa for kysten i departementet Vendée og sørgrensa for kysten i 

departementet Charente-Maritime. 

4.A.2. LOIRE-BRETAGNE 


— Alle nedbørfelta i regionen Bretagne, bortsett frå følgjande nedbørfelt: 

— Vilaine, 

— Aven, 

— Ster-Goz, 

— den nedre delen av nedbørfeltet til Élorn, 

— Sèvre-Niortaise-bassenget, 

— Lay-bassenget, 

— følgjande nedbørfelt i Vienne-bassenget: 

— nedbørfeltet til elva Vienne, frå kjelda fram til demninga Châtellerault i departementet Vienne, 

— nedbørfeltet til elva Gartempe, frå kjelda fram til demninga Saint-Pierre-de-Maillé (med gitter) i 

departmentet Vienne, 

— nedbørfeltet til elva Creuse, frå kjelda fram til demninga Bénavent i departementet Indre, 

— nedbørfeltet til elva Suin, frå kjelda fram til demninga Douadic i departementet Indre, 

— nedbørfeltet til elva Claise, frå kjelda fram til demninga Bossay-sur-Claise i departementet Indre-et- 

Loire, 

— nedbørfeltet til elvane Velleches og Trois Moulins, frå kjelda fram til demninga Trois Moulins i 

departmentet Vienne, 

— bassenga til elvane ved atlanterhavskysten i departementet Vendée. 

Kystområde 

— Heile kysten av Bretagne, bortsett frå følgjande delar: 

— reden ved Brest, 

— bukta ved Camaret, 

— kystsona mellom Trévignon odde og munningen av elva Laïta, 

— kystsona mellom munningen av elva Tohon og departementsgrensa. 

4.A.3. SEINE-NORMANDIE 


— Sélune-bassenget. 

4.A.4. AQUITAINE 

Nedbørfelt 

— nedbørfeltet til elva Vignac, frå kjelda fram til demninga Forge, 

— nedbørfeltet til elva Gouaneyre, frå kjelda fram til demninga Maillières, 

— nedbørfeltet til elva Susselgue, frå kjelda fram til demninga Susselgue, 

— nedbørfeltet til elva Luzou, frå kjelda fram til demninga ved fiskeoppdrettsanlegget Laluque, 

— nedbørfeltet til elva Gouadas, frå kjelda fram til demninga ved l’Etange de la Glacière à Saint Vincent de 

Paul, 

— nedbørfeltet til elva Bayse, frå kjeldene fram til demninga ved Moulin de Lartia et de Manobre.


7.6.2007 

4.A.5. MIDI-PYRÉNÉES 

Nedbørfelt 

— nedbørfeltet til elva Cernon, frå kjelda fram til demninga ved Saint George de Luzençon, 

— nedbørfeltet til elva Dourdou, frå kjeldene til elvane Dourdou og Grauzon fram til den uoverstigelege 

demninga ved Vabres-l’Abbaye. 

4.B. SONER I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS 

4.B.1. LOIRE-BRETAGNE 


— Den delen av Loire-bassenget som utgjer den øvre delen av nedbørfeltet til Huisne, frå kjelda for vassdraga 

fram til demninga Ferté-Bernard. 

4.C. SONER I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN 

4.C.1. LOIRE-BRETAGNE 


— Følgjande nedbørfelt i Vienne-bassenget: 

— nedbørfeltet til Anglin, frå kjelda fram til demningane 

— (EDF) Châtellerault ved elva Vienne i departementet Vienne, 

— Saint Pierre de Maillé ved elva Gartempe i departmentet Vienne, 

— Bénavent ved elva Creuse i departmentet Indre, 

— Douadic ved elva Suin i departmentet Indre, 

— Bossay-sur-Claise ved elva Claise i departmentet Indre-et-Loire. 

5.A. SONER I IRLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS 

— Irland( 1 ), bortsett frå øya Cape Clear. 

5.B. SONER I IRLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN 

— Irland( 1 ). 

6.A. SONER I ITALIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

6.A.1. REGIONEN TRENTINO ALTO ADIGE I DEN AUTONOME PROVINSEN TRENTO 


— Val di Fiemme, Fassa e Cembra: nedbørfeltet til elva Avisio, frå kjelda fram til den kunstige demninga 

Serra San Giorgio i kommunen Giovo, 

— Val delle Sorne: nedbørfeltet til elva Sorna, frå kjelda fram til den kunstige demninga som vasskraftverket 

i kommunen Chizzola (Ala) utgjer, før ho renn ut i elva Adige, 

— Torrente Adanà: nedbørfeltet til elva Adanà, frå kjelda fram til demningane nedanfor driftseininga Armani 

Cornelio-Lardaro, 

— Rio Manes: sona der Rio Manes samlar vatn ned til ein foss som ligg 200 meter nedanfor driftseininga 

Troticoltura Giovanelli i kommunen La Zinquantina, 

— Val Rendena: nedbørfeltet frå kjelda til elva Sarca fram til demninga Oltresarca i kommunen Villa 

Rendena, 

— Val di Ledro: nedbørfelta til elvane Massangla og Ponale, frå kjeldene fram til vasskraftverket ved Centrale 

i kommunen Molina di Ledro, 

— Valsugana: nedbørfeltet til elva Brenta, frå kjeldene fram til demninga Marzotto ved Mantincellin i 

kommunen Grigno, 

— Val del Fersina: nedbørfeltet til elva Fersina, frå kjeldene fram til fossen Ponte Alto. 

( 1 ) Medrekna alle fastlands- og kystområde på territoriet til staten.


Nr. 26/133 

6.A.2. REGIONEN LOMBARDIA I PROVINSEN BRESCIA 


— Ogliolo: nedbørfeltet frå kjelda til elva Ogliolo fram til fossen som ligg nedanfor fiskeoppdrettsanlegget 

Adamello, der elvane Ogliolo og Oglio møtest, 

— Fiume Caffaro: nedbørfeltet frå kjelda til elva Cafarro fram til den kunstige demninga som ligg 1 kilometer 

nedanfor fiskeoppdrettsanlegget. 

6.A.3. REGIONEN UMBRIA I PROVINSEN PERUGIA 


— Zona Lago Trasimeno: innsjøen Trasimeno. 

6.A.4. REGIONEN VENETO 


— Zona Belluno: nedbørfeltet til provinsen Belluno, frå kjelda til elva Ardo fram til demningane (før staden 

der elva Ardo renn ut i elva Piave) nedanfor oppdrettsanlegget Centro Sperimentale di Acquacoltura, Valli 

di Bolzano Bellunese, Belluno. 

6.A.5. REGIONEN TOSCANA 


— Valle del Fiume Serchio: nedbørfeltet til elva Serchio, frå kjeldene fram til demninga Piaggione. 

6.A.6. REGIONEN UMBRIA 


— Fosso di Terrìa: nedbørfeltet til elva Terría, frå kjeldene fram til demninga som ligg nedanfor 

fiskeoppdrettsanlegget Ditta Mountain Fish, der elvene Terría og Nera møtest. 

6.B. SONER I ITALIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS 

6.B.1. REGIONEN TRENTINO ALTO ADIGE I DEN AUTONOME PROVINSEN TRENTO 


— Valle dei Laghi: nedbørfeltet til innsjøane San Massenza, Toblino og Cavedine fram til demninga 

nedstraums i den sørlege delen av innsjøen Cavedine ved vasskraftverket som ligg i kommunen Torbole. 

7.A. SONER I SVERIGE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS 

— Sverige( 1 ): 

— bortsett frå området på vestkysten innanfor ein halvsirkel med ein radius på 20 kilometer rundt 

fiskeoppdrettsanlegget på øya Björkö, i tillegg til munningen og nedbørsfeltet til elvane Göta og Säve 

opp til det første vandringshinderet (ved høvesvis Trollhättan og munningen ut i innsjøen Aspen). 

7.B. SONER I SVERIGE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN 

— Sverige( 1 ). 

8. SONER I DET SAMEINTE KONGERIKET, KANALØYANE OG ISLE OF MAN SOM ER 

GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

— Det sameinte kongeriket( 1 ), 

— Nord-Irland( 1 ), 

— Guernsey( 1 ), 

— Isle of Man( 1 ).» 

( 1 ) Medrekna alle fastlands- og kystområde på territoriet til staten.


7.6.2007 

VEDLEGG II 

«VEDLEGG II 

FISKEOPPDRETTSANLEGG SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL FISKESJUKDOMMANE 

VHS OG/ELLER IHN 

1. FISKEOPPDRETTSANLEGG I BELGIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

1. La Fontaine aux truites B-6769 Gérouville 

2. FISKEOPPDRETTSANLEGG I DANMARK SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

1. Vork Dambrug DK-6040 Egtved 

2. Egebæk Dambrug DK-6880 Tarm 

3. Bækkelund Dambrug DK-6950 Ringkøbing 

4. Borups Geddeopdræt DK-6950 Ringkøbing 

5. Bornholms Lakseklækkeri DK-3730 Nexø 

6. Langes Dambrug DK-6940 Lem St. 

7. Brænderigaardens Dambrug DK-6971 Spjald 

8. Siglund Fiskeopdræt DK-4780 Stege 

9. Ravning Fiskeri DK-7182 Bredsten 

10. Ravnkær Dambrug DK-7182 Bredsten 

3.A. FISKEOPPDRETTSANLEGG I TYSKLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

3.1. NIEDERSACHSEN 

1. Jochen Moeller Fischzucht Harkenbleck 

D-30966 Hemmingen-Harkenbleck 

2. Versuchsgut Relliehausen der Universität 

Göttingen 

(berre klekkjeriet) 

D-37586 Dassel 

3. Dr. R. Rosengarten Forellenzucht Sieben Quellen 

D-49124 Georgsmarienhütte 

4. Klaus Kröger Fischzucht Klaus Kröger 

D-21256 Handeloh Wörme 

5. Ingeborg Riggert-Schlumbohm Forellenzucht W. Riggert 

D-29465 Schnega 

6. Volker Buchtmann Fischzucht Nordbach 

D-21441 Garstedt 

7. Sven Kramer Forellenzucht Kaierde 

D-31073 Delligsen 

8. Hans-Peter Klusak Fischzucht Grönegau 

D-49328 Melle 

9. F. Feuerhake Forellenzucht Rheden 

D-31039 Rheden 

10. Horst Pöpke Fischzucht Pöpke 

Hauptstraße 14 

D-21745 Hemmoor


Nr. 26/135 

3.2. THÜRINGEN 

1. Firma Tautenhahn D-98646 Trostadt 

2. Fischzucht Salza GmbH D-99734 Nordhausen-Salza 

3. Fischzucht Kindelbrück GmbH D-99638 Kindelbrück 

4. Reinhardt Strecker Forellenzucht Orgelmühle 

D-37351 Dingelstadt 

3.3. BADEN-WÜRTTEMBERG 

1. Heiner Feldmann Riedlingen/Neufra 

D-88630 Pfullendorf 

2. Walter Dietmayer Forellenzucht Walter Dietmayer, Hettingen 

D-72501 Gammertingen 

3. Heiner Feldmann Bad Waldsee 


4. Heiner Feldmann Bergatreute 


5. Oliver Fricke Anlage Wuchzenhofen, Boschenmühle 

D-87764 Mariasteinbach-Legau 13 ½ 

6. Peter Schmaus Fischzucht Schmaus, Steinental 

D-88410 Steinental/Hauerz 

7. Josef Schnetz Fenkenmühle 

D-88263 Horgenzell 

8. Erwin Steinhart Quellwasseranlage Steinhart, Hettingen 

D-72513 Hettingen 

9. Hugo Strobel Quellwasseranlage Otterswang, Sägmühle 

D-72505 Hausen am Andelsbach 

10. Reinhard Lenz Forsthaus, Gaimühle 

D-64759 Sensbachtal 

11. Peter Hofer Sulzbach 

D-78727 Aistaig/Oberndorf 

12. Stephan Hofer Oberer Lautenbach 


13. Stephan Hofer Unterer Lautenbach 


14. Stephan Hofer Schelklingen 


15. Hubert Schuppert Brutanlage: Obere Fischzucht 

Mastanlage: Untere Fischzucht 

D-88454 Unteressendorf 

16. Johannes Dreier Brunnentobel 

D-88299 Leutkirch/Hebrazhofen 

17. Peter Störk Wagenhausen 

D-88348 Saulgau 

18. Erwin Steinhart Geislingen/St. 

D-73312 Geislingen/St.


7.6.2007 

19. Joachim Schindler Forellenzucht Lohmühle 

D-72275 Alpirsbach 

20. Georg Sohnius Forellenzucht Sohnius 

D-72160 Horb-Diessen 

21. Claus Lehr Forellenzucht Reinerzau 

D-72275 Alpirsbach-Reinerzau 

22. Hugo Hager Bruthausanlage 

D-88639 Walbertsweiler 

23. Hugo Hager Waldanlage 

D-88639 Walbertsweiler 

24. Gumpper und Stöll GmbH Forellenhof Rössle, Honau 

D-72805 Liechtenstein 

25. Ulrich Ibele Pfrungen 

D-88271 Pfrungen 

26. Hans Schmutz Brutanlage 1, Brutanlage 2, Brut- und 

Setzlingsanlage 3 (Hausanlage) 

D-89155 Erbach 

27. Wilhelm Drafehn Obersimonswald 

D-77960 Seelbach 

28. Wilhelm Drafehn Brutanlage Seelbach 

D-77960 Seelbach 

29. Franz Schwarz Oberharmersbach 

D-77784 Oberharmersbach 

30. Meinrad Nuber Langenenslingen 

D-88515 Langenenslingen 

31. Anton Spieß Höhmühle 

D-88353 Kißleg 

32. Fischbrutanstalt des Landes Baden-Württemberg Argenweg 50 

D-88085 Langenargen 

Anlage Osterhofen 

33. Kreissportfischereiverein Biberach Warthausen 

D-88400 Biberach 

34. Hans Schmutz Gossenzugen 

D-89155 Erbach 

35. Reinhard Rösch Haigerach 

D-77723 Gengenbach 

36. Harald Tress Unterlauchringen 

D-79787 Unterlauchringen 

37. Alfred Tröndle Tiefenstein 

D-79774 Albbruck 

38. Alfred Tröndle Unteralpfen 

D-79774 Unteralpfen 

39. Peter Hofer Schenkenbach 


40. Heiner Feldmann Bainders 


41. Andreas Zordel Fischzucht Im Gänsebrunnen 

D-75305 Neuenbürg


Nr. 26/137 

42. Hans Fischböck Forellenzucht am Kocherursprung 

D-73447 Oberkochen 

43. Reinhold Bihler Dorfstraße 22 

D-88430 Rot a.d. Rot/Haslach 

Anlage: Einöde 

44. Josef Dürr Forellenzucht Igersheim 

D-97980 Bad Mergentheim 

45. Kurt Englerth und Sohn GBR Anlage Berneck 

D-72297 Seewald 

46. Fischzucht Anton Jung Anlage Rohrsee 

D-88353 Kisslegg 

47. Staatliches Forstamt Wangen Anlage Karsee 

D-88239 Wangen i.A. 

48. Simon Phillipson Anlage Weissenbronnen 

D-88364 Wolfegg 

49. Hans Klaiber Anlage Bad Wildbad 

D-75337 Enzklösterle 

50. Josef Hönig Forellenzucht Hönig 

D-76646 Bruchsal-Heidelsheim 

51. Werner Baur Blitzenreute 

D-88273 Fronreute-Blitzenreute 

52. Gerhard Weihmann Mägerkingen 

D-72574 Bad Urach-Seeburg 

53. Hubert Belser GBR Dettingen 

D-72401 Haigerloch-Gruol 

54. Staatliche Forstämter Ravensburg und Wangen Altdorfer Wald 

D-88214 Ravensburg 

55. Anton Jung Bunkhoferweiher, Schanzwiesweiher und 

Häcklerweiher 

D-88353 Kisslegg 

56. Hildegart Litke Holzweiher 

D-88480 Achstetten 

57. Werner Wägele Ellerazhofer Weiher 

D-88319 Aitrach 

58. Ernst Graf Hatzenweiler 

Osterbergstraße 8 

D-88239 Wangen-Hatzenweiler 

59. Fischbrutanstalt des Landes Baden-Württemberg Argenweg 50 

D-88085 Langenargen 

Anlage Obereisenbach 

60. Forellenzucht Kunzmann Heinz Kunzmann 

Unterer Steinweg 64 

D-75438 Knittlingen 

61. Meinrad Nuber Ochsenhausen 

Obere Wiesen 1 

D-88416 Ochsenhausen 

62. Bezirksfischereiverein Nagoldtal e.V. Kentheim Lange Steige 34 

D-75365 Calw 

63. Bernd und Volker Fähnrich Neumühle 

D-88260 Ratzenried-Argenbühl


7.6.2007 

64. Klaiber «An der Tierwiese» Hans Klaiber 

Rathausweg 7 

D-75377 Enzklösterle 

65. Parey, Bittigkoffer — Unterreichenbach Klaus Parey 

Mörikeweg 17 

D-75331 Engelsbrand 2 

66. Farm Sauter 

Anlage Pflegelberg 

67. Krattenmacher 

Anlage Osterhofen 

68. Fähnrich 

Anlage Argenmühle 

D-88260 Ratzenried-Argenmühle 

69. Gumpper und Stoll 

Anlage Unterhausen 

70. Durach 

Anlage Altann 

71. Städler 

Anlage Raunsmühle 

72. König 

Anlage Erisdorf 

73. Forellenzucht Drafehn 

Anlage Wittelbach 

74. Wirth 

Anlage Dengelshofen 

Gerhard Sauter 

D-88239 Wangen-Pflegelberg 6 

Krattenmacher, Hittelhofen Gasthaus 

D-8339 Bad Waldsee 

Bernd und Volker Fähnrich 

Von Rütistraße 

D-8339 Bad Waldsee 

Gumpper und Stoll GmbH und Co.KG 

Heerstraße 20 

D-72805 Lichtenstein-Honau 

Antonie Durach 

Panoramastraße 23 

D-88346 Wolfegg-Altann 

Paul Städler 

Raunsmühle 

D-88499 Riedlingen-Pfummern 

Sigfried König 

Helfenstraße 2/1 

D-88499 Riedlingen-Neufra 

Wilhelm Drafehn 

Schuttertalsstraße 1 

D-77960 Seelbach-Wittelbach 

Günther Wirth 

D-88316 Isny-Dengelshofen 219 

75. Krämer, Bad Teinach Sascha Krämer 

Postrstraße 11 

D-75385 Bad Teinach-Zavelstein 

76. Muffler 

Anlage Eigeltingen 

Emil Muffler 

Brielholzer Hof 

D-78253 Eigeltingen 

77. Karpfenteichwirtschaft Mönchsroth Karl Uhl Fishzucht 

D-91614 Mönchsroth 

3.4. NORDRHEIN-WESTFALEN 

1. Wolfgang Lindhorst-Emme Hirschquelle 

D-33758 Schloss Holte-Stukenbrock 

2. Wolfgang Lindhorst-Emme Am Oelbach 

D-33758 Schloss Holte-Stukenbrock 

3. Hugo Rameil und Söhne Sauerländer Forellenzucht 

D-57368 Lennestadt-Gleierbrück 

4. Peter Horres Ovenhausen, Jätzer Mühle 

D-37671 Höxter 

5. Wolfgang Middendorf Fischzuchtbetrieb Middendorf 

D-46348 Raesfeld 

6. Michael und Guido Kamp 

Lambacher Forellenzucht und Räucherei 

Lambachtalstr 58 

D-517766 Engelskirchen-Oesinghausen


Nr. 26/139 

3.5. BAYERN 

3.6. SACHSEN 

3.7. HESSEN 

1. Gerstner Peter (Forellenzuchtbetrieb Juraquell) 

Wellheim 

D-97332 Volkach 

2. Werner Ruf Fischzucht Wildbad 

D-86925 Fuchstal-Leeder 

3. Rogg Fisch Rogg 

D-87751 Heimertingen 

4. Fischzucht Graf 

Anlage D-87737 Reichau 


Anlage D-87737 Klosterbeuren 


Anlage D-87743 Egg an der Günz 

7. Anlage Am Grossen Dürrmaul 

Anlage D-95671 Bärnau 

8. Andreas Hofer 

Anlage D-84524 Mitterhausen 

Fischzucht Graf GbR 

Engishausen 64 

D-87743 Egg an der Günz 







Andreas Rösch 

Am Großen Dürrmaul 2 

D-95671 Bärnau 

Andreas Hofer 

Vils 6 

D-8419 Velden 

1. Anglerverband Südachsen «Mulde/Elster» e.V. Forellenanlage Schlettau 

D-09487 Schlettau 

2. H. und G. Ermisch GbR Forellen- und Lachszucht 

D-01844 Langburkersdorf 

1. Hermann Rameil Fischzuchtbetriebe Hermann Rameil 

D-34311 Naumburg OT Altendorf 

3.8. SCHLESWIG-HOLSTEIN 

1. Hubert Mertin Forellenzuch Mertin 

Mühlenweg 6 

D-24247 Roderbek 

3.B. FISKEOPPDRETTSANLEGG I TYSKLAND SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL IHN 

3.B.1. THÜRINGEN 

1. Thüringer Forstamt Leinefelde Fischzucht Worbiz 

D-37327 Leinefelde


7.6.2007 

4. FISKEOPPDRETTSANLEGG I SPANIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

4.1. REGION: DEN AUTONOME PROVINSEN ARAGÓN 

1. Truchas del Prado i Alcalá de Ebro i provinsen Zaragoza (Aragón) 

5.A. FISKEOPPDRETTSANLEGG I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

5.A.1. ADOUR-GARONNE 

1. Pisciculture de Sarrance F-64490 Sarrance (Pyrénées-Atlantiques) 

2. Pisciculture des Sources F-12540 Cornus (Aveyron) 

3. Pisciculture de Pissos F-40410 Pissos (Landes) 

4. Pisciculture de Tambareau F-40000 Mont-de-Marsan (Landes) 

5. Pisiculture «Les Fontaines d’Escot» F-64490 Escot (Pyrénées-Atlantiques) 

6. Pisciculture de la Forge F-47700 Casteljaloux (Lot-et-Garonne) 

5.A.2. ARTOIS-PICARDIE 

5.A.3. AQUITAINE 

5.A.4. DRÔME 

1. Pisciculture du Moulin du Roy F-62156 Rémy (Pas-de-Calais) 

2. Pisciculture du Bléquin F-62380 Séningheim (Pas-de-Calais) 

3. Pisciculture de Earls Feldman 

76340 Hodeng-Au-Bosc 

F-80580 Bray-les-Maueuil 

4. Pisciculture Bonnelle à Ponthoile Bonnelle, F-80133 Ponthoile 

M. Sohier 

26, rue George Deray 

F-80100 Abbeville 

5. Pisciculture Bretel à Gezaincourt Bretel, F-80600 Gezaincourt-Doulens 

M. Sohier 

26, rue George Deray 

F-80100 Abeville 

1. SARL Salmoniculture de la Ponte — Station 

d’Alevinage du Ruisseau Blanc 

Le-Meysout 

F-40120 Arue 

2. L’EPST-INRA Pisciculture à Lees Athas Saillet et Esquit 

F-64490 Lees Athas 

INRA — BP-3 

F-64310 Saint-Pee-sur-Nivelle 

1. Pisiculture «Sources de la Fabrique» 40, Chemin de Robinson 

F-26000 Valence


Nr. 26/141 

5.A.5. HAUTE-NORMANDIE 

1. Pisciculture des Godeliers F-27210 Le Torpt 

2. Pisciculture fédérale de Saint Gertrude 

F-76490 Maulevrier 

5.A.6. LOIRE-BRETAGNE 

Fédération des association pour la pêche et la 

protection de milieu aquatique de Seine-Maritime- 

11 

F-76490 Maulevrier 

1. SCEA «Truites du lac de Cartravers» Bois-Boscher 

F-22460 Merleac (Côtes d’Armor) 

2. Pisciculture du Thélohier F-35190 Cardroc (Ille-et-Vilaine) 

3. Pisciculture de Plainville F-28400 Marolles-les-Buis (Eure-et-Loir) 

4. Pisciculture Rémon à Parné-sur-Roc SARL Rémon — 21, rue de la Véquerie 

F-53260 Parné-sur-Roc (Mayenne) 

5. Ésociculture de Feins 

Étang aux Moines 

F-35440 Feins 

5.A.7. RHIN-MEUSE 

AAPPMA 

9, rue Kerautret-Botmel 

F-35200 Rennes 

1. Pisciculture du ruisseau de Dompierre F-55300 Lacroix-sur-Meuse (Meuse) 

2. Pisciculture de la source de la Deüe F-55500 Cousances-aux-Bois (Meuse) 

5.A.8. RHÔNE-MÉDITERRANÉE-CORSE 

1. Pisciculture Charles Murgat Les Fontaines 

F-38270 Beaufort (Isère) 

5.A.9. SEINE-NORMANDIE 

1. Pisciculture du Vaucheron F-55130 Gondrecourt-le-Château (Meuse) 

5.A.10. LANGUEDOC ROUSSILLON 

1. Pisciculture de Pêcher 

48400 Florac 

5.A.11. MIDI-PYRÉNÉES 

Fédération de la Lozère pour la pêche et la 

protection de milieu aquatique 

F-48400 Florac 

1. Pisciculture de la source du Durzon SCEA Pisciculture du mas de pommiers 

F-12230 Nant 

5.A.12. ALPES DE HAUTE PROVENCE 

1. Centre Piscicole de Roquebilière Fédération des Alpes-Maritimes pour la pêche et la 

protection de milieu aquatique 

F-06450 Roquebilière


7.6.2007 

5.B. FISKEOPPDRETTSANLEGG I FRANKRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS 

5.B.1. ARTOIS-PICARDIE 

1. Pisciculture de Sangheen F-62102 Calais (Pas-de-Calais) 

6.A FISKEOPPDRETTSANLEGG I ITALIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

6.A.1. REGIONEN FRIULI VENEZIA GIULIA 

Bassenget til elva Stella 

1. Azienda ittica agricola Collavini Mario Via Tiepolo 12, I-33032 Bertiolo (UD) — 

nr. I096UD005 

Bassenget til elva Tagliamento 

2. Nuova Azzurra SpA Nuova Azzurra SpA 

Via Molino del Cucco, 38 

Rivoli di Osoppo (US) 

3. Impianto ittiogenico di Forni di Sotto Ente tutela pesca del Friuli 

Via Colugna 3 

I-33100 Udine 

4. Impianto di Grauzaria di Moggio Udinese Ente tutela pesca del Friuli 

Via Colugna 3 

I-33100 Udine 

5. Impianto ittiogenico di Amaro Ente tutela pesca del Friuli 

Via Colugna 3 

I-33100 Udine 

6. Impianto ittiogenico di Somplago — Mena di 

Cavazzo Carnico 

6.A.2. DEN AUTONOME PROVINSEN TRENTO 

Bassenget til elva Noce 

1. Ass. Pescatori Solandri (Loc. Fucine) Cavizzana 

Ente tutela pesca del Friuli 

Via Colugna 3 

I-33100 Udine 

2. Troticoltura di Grossi Roberto Grossi Roberto 

Via Molini, 11 

Monoclassico (TN) 

nr. 121TN010 

Bassenget til elva Brenta 

3. Campestrin Giovanni Telve Valsugana (Fontane) 

4. Ittica Resenzola Serafini Grigno 

5. Ittica Resenzola Selva Grigno 

6. Leornadi F.lli Levico Terme (S. Giuliana) 

7. Dellai Giuseppe-Trot. Valsugana Grigno (Fontana Secca, Maso Puele) 

8. Capello Paolo Via Zacconi 21 

Loc. Maso Fontane, Roncegno


Nr. 26/143 

Bassenget til elva Adige 

9. Celva Remo Pomarolo 

10. Margonar Domenico Ala (Pilcante) 

11. Degiuli Pasquale Mattarello (Regole) 

12. Tamanini Livio Vigolo Vattaro 

13. Troticultura Istituto Agrario di S. Michele a/A. S. Michele all’Adige 

Bassenget til elva Sarca 

14. Ass. Pescatori Basso Sarca Ragoli (Pez) 

15. Stab. Giudicariese La Mola Tione (Delizia d’Ombra) 

16. Azienda Agricola La Sorgente s.s. Tione (Saone) 

17. Fonti del Dal s.s. Lomaso (Dasindo) 

18. Comfish Srl (ex Paletti) Preore (Molina) 

19. Ass. Pescatori Basso Sarca Tenno (Pranzo) 

20. Troticultura «La Fiana» Di Valenti Claudio (Bondo) 

6.A.3. REGIONEN UMBRIA 

Elvedalen Nera 

1. Impianto Ittogenico provinciale Loc Ponte di Cerreto di Spoleto (PG) — offentleg 

føretak (provinsen Perugia) 

6.A.4. REGIONEN VENETO 

Bassenget til elva Astico 

1. Centro Ittico Valdastico Valdastico (Veneto, provinsen Vicenza) 

Bassenget til elva Lietta 

2. Azienda Agricola Lietta sas Via Rai 3 

31010 Ormelle (TV) 

n. 052TV074 

Bassenget til elva Bacchiglione 

3. Azienda Agricola Troticoltura Grosselle Massimo Massimo Grosselle 

Via Palmirona, 18 

Sandrigo (VI) nr. 091VI831 

4. Polo Guerrino 

Via S. Martino 51 

Loc. Campese 

I -36061 Bassano del Grappa 

Bassenget til elva Brenta 

Polo Guerrino 

Via Tre Case 4 

I-36056 Tezze sul Brenta


7.6.2007 

Bassenget til elva Tione in Fattolé 

5. Piscicoltura Menozzi di Franco e Davide Menozzi 

ss 

6. Stanzial Eneide 

Loc. Casotto 

6.A.5. REGIONEN VALLE D’AOSTA 

Davide Menozzi 

Via Mazzini 32 

Bonferraro de Sorga 

Bassenget til elvane Tartaro og Tione 

Bassenget til elva Dora Baltea 

Stanzial Eneide 

I-37063 Isola Della Scala (VR) 

1. Stabilimento ittiogenico regionale Rue Mont Blanc, 14, Morgex (AO) 

6.A.6. REGIONEN LOMBARDIA 

1. Azienda Troticoltura Foglio Ass Troticoltura Foglio Angelo, SS 

Piazza Marconi 3 

I-25072 Bagolino 

2. Azienda Agricola Pisani Dossi 

Cascina Oldani 

Cisliano (MI) 

6.A.7. REGIONEN TOSCANA 

Giorgio Peterlongo 

Via Veneto 20 — Milano 

Bassenget til elva Maresca 

1. Allevemento trote di Petrolini Marcello Petrolini Marcello 

Via Mulino Vecchio 229 

Maresca-S. Marcello P.se (PT) 

6.B FISKEOPPDRETTSANLEGG I ITALIA SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS 

6.B.1. DEN AUTONOME PROVINSEN TRENTO 

Bassenget til elva Chiese 

1. Facchini Emiliano Pieve di Bono (Agrone) 

7. FISKEOPPDRETTSANLEGG I AUSTERRIKE SOM ER GODKJENDE MED OMSYN TIL VHS OG IHN 

1. Alois Köttl Forellenzucht Alois Köttl 

A-4872 Neukirchen a.d. Vöckla 

2. Herbert Böck Forellenhof Kaumberg 

A-2572 Kaumberg, Höfnergraben 1 

3. Forellenzucht Glück Eirick und Sylvia Glück 

Hammerweg 13 

A-5270 Mauerkirchen»


Nr. 26/145 



om godkjenning av programma med sikte på å gje soner og oppdrettsanlegg i soner som ikkje er godkjende, 

status som godkjende med omsyn til fiskesjukdommane hemoragisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs 

hematopoietisk nekrose (IHN), og om endring av vedlegg I og II til vedtak 2003/634/EF(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv 91/67/EØF av 28. januar 1991 

om krav til dyrehelse ved omsetning av akvakulturdyr og 

akvakulturprodukter( 1 ), særleg artikkel 10 nr. 2 og 3, og 


1) Ved kommisjonsvedtak 2003/634/EF( 2 ) vart dei 

programma som ulike medlemsstatar har lagt fram, 

godkjende og førde opp i ei liste. Programma er 

utarbeidde for at medlemsstatane seinare kan innleie 

framgangsmåtane for at ei sone eller eit oppdrettsanlegg 

i ei sone som ikkje er godkjend, skal få status som 

godkjend sone eller godkjent oppdrettsanlegg med omsyn 

til fiskesjukdommane hemoragisk virusseptikemi (VHS) 

og/eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN). 

2) Italia har ved brev av 5. september 2002 søkt om 

godkjenning av det programmet som skal nyttast av 

oppdrettsanlegget Incubattoio ittico de valle i regionen 

Piemonte. På datoen då søknaden vert send inn, 

hadde oppdrettsanlegget vore under overvaking sidan 

januar 2000. Det hadde likevel vore teke inn fisk frå 

oppdrettsanlegg som på innføringstidspunktet ikkje var 

godkjende i samsvar med artikkel 5 eller 6 i direktiv 

91/67/EØF. 

3) Søknaden er funnen å vere i samsvar med artikkel 10 

i direktiv 91/67/EØF og bør difor godkjennast, og 

vedlegg II i vedtak 2003/634/EF bør endrast tilsvarande. 

Då det er teke inn fisk frå område som ikkje er 

godkjende, bør programmet gjelde i fire år rekna frå 

godkjenningsdatoen. 

4) Finland har ved brev av 20. oktober 2003 bede om at 

det programmet som er ført opp i nr. 6.2 i vedlegg I til 

vedtak 2003/634/EF, vert endra. På grunn av eit utbrot 

av VHS hjå regnbogeaure på vestkysten av Finland har 

styresmaktene avgjort at det i dette nye området skal 





10.3.2005, s. 7. 

( 1 ) TEF L 46 av 19.2.1991, s. 1. Direktivet sist endra ved forordning (EF) 

nr. 806/2003 (TEU L 122, 16.5.2003, s. 1). 

( 2 ) TEU L 220 av 3.9.2003, s. 8. 


(2003/904/EF) 


nyttast utryddingstiltak som svarar til dei tiltaka som 

vert nytta i dei andre områda som er førde opp i nr. 6.2 i 

vedlegg I til vedtak 2003/634/EF. Endringa i programmet 

bør difor godkjennast. 

5) Nokre av dei programma som er godkjende ved vedtak 

2003/634/EF, og som gjeld Frankrike og Tyskland, er 

vortne avslutta. Områda har fått status som godkjende, og 

er førde opp i vedlegg I til kommisjonsvedtak 2002/308/ 

EF( 3 ). Desse områda bør difor strykast frå vedlegg I til 

vedtak 2003/634/EF. 

6) Direktiv 2003/634/EF bør difor endrast. 





Artikkel 1 

1. Endringane i det programmet som Finland har lagt fram 

i medhald av artikkel 10 nr. 1 i direktiv 91/67/EØF for å gje 

soner status som godkjende med omsyn til fiskesjukdommane 

hemoragisk virusseptikemi (VHS) og/eller infeksiøs 

hematopoietisk nekrose (IHN), er godkjende. 

2. Det programmet som Italia har lagt fram i medhald av 

artikkel 10 nr. 1 i direktiv 91/67/EØF for å gje oppdrettsanlegg 

i soner som ikkje er godkjende, status som godkjende med 

omsyn til fiskesjukdommane hemoragisk virusseptikemi 

(VHS) og/eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN), er 

godkjent. 

Artikkel 2 

I vedtak 2003/634/EF vert det gjort følgjande endringar: 

1. Vedlegg I vert bytt ut med vedlegg I til dette vedtaket. 

2. Vedlegg II vert bytt ut med vedlegg II til dette vedtaket. 

( 3 ) TEF L 106 av 23.4.2002, s. 28. Vedtaket sist endra ved vedtak 2003/839/EF 

(TEU L 319 av 4.12.2003, s. 21).


7.6.2007 

Artikkel 3 

Dei medlemsstatane som det gjeld, skal setje i kraft dei lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette 

seg etter dei godkjende programma. 


Utferda i Brussel, 15. desember 2003. 

Artikkel 4 


David BYRNE 



Nr. 26/147 

VEDLEGG I 

«VEDLEGG I 

Program som er lagde fram for å gje soner status som godkjend sone med omsyn til fiskesjukdommane VHS 

og/eller IHN 

1. DANMARK 

Dei programma som vart lagde fram av Danmark 22. mai 1995, omfattar: 

– nedbørfeltet FISKEBÆK Å, 

– alle DELAR AV JYLLAND sør og vest for nedbørfelta til Storåen, Karup Å, Gudenåen og Grejs Å, 

– alle DANSKE ØYAR. 

2. TYSKLAND 

Det programmet som vart lagt fram av Tyskland 25. februar 1999, omfattar: 

– ei sone i nedbørfeltet til «OBERN NAGOLD». 

3. SPANIA 

Det programmet som vart lagt fram av Spania 1. august 2002, omfattar: 

– DET AUTONOME OMRÅDET LA RIOJA. 

4. FRANKRIKE 

5. ITALIA 

5.1. Det programmet som vart lagt fram av Italia for den autonome provinsen Bolzano 6. oktober 2001, 

endra ved brev av 27. mars 2003, omfattar: 

SONA TIL PROVINSEN BOLZANO 

– sona omfattar alle nedbørfelt i provinsen Bolzano. 

Sona omfattar den øvre delen av ZONA VAL DELL’ADIGE, dvs. nedbørfelta til elva Adige, frå kjelda 

i provinsen Bolzano fram til grensa mot provinsen Trento. 

(NB: Den nedre delen av ZONA VAL DELL’ADIGE er omfatta av det godkjende programmet til 

den autonome provinsen Trento. Dei øvre og nedre delane av denne sona skal reknast som éi 

epidemiologisk eining.) 

5.2. Dei programma som Italia har lagt fram for den autonome provinsen Trento 23. desember 1996 og 

14. juli 1997, omfattar: 

ZONA VAL DI SOLE E DI NON 

– nedbørfeltet frå kjelda til elva Noce fram til demninga S. Giustina, 

ZONA VAL DELL’ADIGE — den nedre delen 

– nedbørfeltet til elva Adige og kjeldene hennar innanfor territoriet til den autonome provinsen Trento, frå 

grensa mot provinsen Bolzano fram til demninga Ala (vasskraftverk). 

(NB: Den øvre delen av ZONA VAL DELL’ADIGE er omfatta av det godkjende programmet til 

den autonome provinsen Bolzano. Dei øvre og nedre delane av denne sona skal reknast som éi 

epidemiologisk eining), 

ZONA TORRENTE ARNÒ 

– nedbørfeltet til fjellelva Arnò, frå kjelda fram til demninga nedstraums før staden der fjellelva Arnò og 

elva Sarca møtest, 

ZONA VAL BANALE 

– nedbørfeltet til elva Ambies, fram til demninga ved eit vasskraftverk, 

ZONA VARONE 

– nedbørfeltet frå kjelda til elva Magnone fram til fossen,


7.6.2007 

ZONA ALTO E BASSO CHIESE 

– nedbørfeltet til elva Chiese, frå kjelda fram til demninga Condino, bortsett frå bassenga til fjellelvane 

Adanà og Palvico, 

ZONA TORRENTE PALVICO 

– nedbørfeltet til fjellelva Palvico, fram til ei demning av betong og stein. 

5.3. Det programmet som vart lagt fram av Italia for regionen Veneto 21. februar 2001, omfattar: 

ZONA TORRENTE ASTICO 

– nedbørfeltet til elva Astico, frå kjelda (i den autonome provinsen Trento og i provinsen Vicenza, 

regionen Veneto) fram til demninga i nærleiken av Pedescala bru i provinsen Vicenza. 

Den nedre delen av elva Astico, mellom demninga i nærleiken av Pedescala bru og demninga Pria 

Maglio, vert rekna som ei buffersone. 

5.4. Det programmet som vart lagt fram av Italia for regionen Umbria 20. februar 2002, omfattar: 

ZONA FOSSO DE MONTERIVOSO 

nedbørfeltet til elva Monterivoso, frå kjeldene fram til dei uoverstigelege demningane nær Ferentillo. 

5.5. Det programmet som vart lagt fram av Italia for regionen Lombardia 1. februar 2002, omfattar: 

6. FINLAND 

ZONA VAL BREMBANA 

nedbørfeltet til elva Brembo, frå kjeldene fram til den uoverstigelege demninga i kommunen Ponte S. 

Pietro. 

6.1. Det programmet som vart lagt fram av Finland 29. mai 1995, omfattar: 

– alle fastlands- og kystområde i FINLAND, bortsett frå: 

– PROVINSEN ÅLAND, 

– det området i PYHTÄÄ som er underlagt restriksjonar, 

– det området i kommunane UUSIKAUPUNKI, PYHÄRANTA og RAUMA som er underlagt 

restriksjonar. 

6.2. Det programmet som Finland la fram 29. mai 1995, endra ved brev av 27. mars 2002, 4. juni 

2002, 12. mars 2003, 12. juni 2003 og 20. oktober 2003, og som inneheld særlege utryddingstiltak, 

omfattar: 

– heile PROVINSEN ÅLAND, 

– det området i PYHTÄÄ som er underlagt restriksjonar, 

– det området i kommunane UUSIKAUPUNKI, PYHÄRANTA og RAUMA som er underlagt 

restriksjonar.»


Nr. 26/149 

VEDLEGG II 

«VEDLEGG II 

Program som er lagde fram for å gje oppdrettsanlegg i soner som ikkje er godkjende, status som godkjende 

oppdrettsanlegg med omsyn til fiskesjukdommane VHS og/eller IHN 

1. ITALIA 

1.1. Det programmet som vart lagt fram av Italia for regionen Friuli Venezia Giulia i provinsen Udine 2. 

mai 2000, omfattar: 

Oppdrettsanlegg i nedbørfeltet til elva Tagliamento: 

– Azienda Vidotti Giulio s.n.c., Sutrio 

1.2. Det programmet som vart lagt fram av Italia for regionen Veneto 5. april 2002, omfattar: 

Oppdrettsanlegg i nedbørfeltet til elva Sile: 

– Azienda Troticoltura S. Cristina, Via Chiesa Vecchia 14 — Loc. S. Cristina di Quinto 

1.3. Det programmet som vart lagt fram av Italia for regionen Piemonte 5. september 2002, omfattar: 

Oppdrettsanlegget: 

– Incubatoio Ittico di Valle — Loc Cascina Prelle — Traversella (TO)»


7.6.2007 

RÅDSVEDTAK 


om endring av vedtak 95/408/EF om dei nærmare reglane for å utarbeide, i ein overgangsperiode, mellombels 

lister over verksemder i tredjestatar som medlemsstatane kan importere visse produkt av animalsk opphav, 

fiskerivarer og levande toskala blautdyr frå(*) 

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNIONEN HAR — 

med tilvising til vedtak 95/408/EF om dei nærmare reglane 

for å utarbeide, i ein overgangsperiode, mellombels lister over 

verksemder i tredjestatar som medlemsstatane kan importere 

visse produkt av animalsk opphav, fiskerivarer og levande 

toskala blautdyr frå( 1 ), særleg artikkel 9, 

med tilvising til framlegget frå Kommisjonen og 


1) Vedtak 95/408/EF går ut 31. desember 2003. 

2) I framlegget frå Kommisjonen om ei europaparlaments- 

og rådsforordning om fastsetjing av nærmare reglar 

for tilrettelegging av offisielle kontrollar med produkt 

av animalsk opphav som er meinte for konsum( 2 ) 

(«forordninga om tilrettelegging av offisielle kontrollar») 

er det fastsett ein ny framgangsmåte for utarbeiding 

av lister over verksemder i tredjestatar som skal kome 

i staden for dei reglane som er fastsette i vedtak 

95/408/EF. 

3) Tidsrommet som vedtak 95/408/EF skal gjelde for, bør 

difor lengjast, slik at det dekkjer tidsrommet frå datoen då 

vedtaket går ut og fram til forordninga om tilrettelegging 

av offisielle kontrollar tek til å gjelde. 





10.3.2005, s. 7. 

( 1 ) TEF L 243 av 11.10.1995, s. 17. Vedtaket sist endra ved forordning (EF) 

nr. 806/2003 (TEU L 122 av 16.5.2003, s. 1). 

( 2 ) TEF C 262 E av 29.10.2002, s. 449. 

(2003/912/EF) 

4) Vedtak 95/408/EF bør difor endrast — 


Artikkel 1 

I artikkel 9 i vedtak 95/408/EF vert datoen «31. desember 

2003» bytt ut med «31. desember 2005». 

Artikkel 2 




For Rådet 

G. ALEMANNO 

Formann


Nr. 26/151 



om fastsetjing av nærmare reglar for samanliknande fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalysar av frø 

og økslingsmateriale av visse planteartar til jordbruksføremål og visse grønsakartar og vinstokkar som er 

nemnde i rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF 

og 2002/57/EF, for åra 2004 og 2005(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv 66/401/EØF av 14. juni 1966 om 

markedsføring av frø fra fôrvekster( 1 ), særleg artikkel 20 nr. 3, 

4 og 5, 


markedsføring av såkorn( 2 ), særleg artikkel 20 nr. 3, 4 og 5, 

med tilvising til rådsdirektiv 68/193/EØF av 4. april 1968 om 

markedsføring av vinstokkmateriale for vegetativ formering( 3 ), 

særleg artikkel 16 nr. 3, 4 og 5, 


markedsføring av formeringsmateriale og plantemateriale av 

grønnsaker, med unntak av frø( 4 ), særleg artikkel 20 nr. 4, 5 

og 6, 

med tilvising til rådsdirektiv 2002/54/EF av 13. juni 2002 om 

markedsføring av betefrø( 5 ), særleg artikkel 26 nr. 3, 4 og 5, 


markedsføring av grønnsakfrø( 6 ), særleg artikkel 43 nr. 3, 4 

og 5, 


markedsføring av settepoteter( 7 ), særleg artikkel 20 nr. 3, 4 

og 5, 


markedsføring av frø fra oljevekster og fibervekster( 8 ), særleg 

artikkel 23 nr. 3, 4 og 5, og 



(2004/11/EF) 

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 3 av 7.1.2004, s. 28, er 

omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 121/2004 av 24. september 



10.3.2005, s. 10. 

( 1 ) TEF 125 av 11.7.1966, s. 2298/66. Direktivet sist endra ved direktiv 

2003/61/EF (TEU L 165 av 3.7.2003, s. 23). 


2003/61/EF. 

( 3 ) TEF L 93 av 17.4.1968, s. 15. Direktivet sist endra ved direktiv 

2003/61/EF. 


2003/61/EF. 

( 5 ) TEF L 193 av 20.7.2002, s. 12. Direktivet endra ved direktiv 2003/61/EF. 



2003/61/EF. 


2003/61/EF. ( 9 ) TEU C 159 av 8.7.2003, s. 19. 


1) I direktiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/ 

EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF 

er det fastsett at Kommisjonen skal vedta dei føresegnene 

som er naudsynte for gjennomføring av samanliknande 

fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalysar av frø og 

økslingsmateriale. 

2) For gjennomføringa av dei førnemnde forsøka og 

analysane er det kunngjort ei prosjektinnbyding (2003/C 

159/08)( 9 ). 

3) Framlegga er vortne vurderte i samsvar med dei 

utveljings- og tildelingskriteria som er fastsette i den 

førnemnde prosjektinnbydinga. Prosjekta, organa som 

har ansvaret for gjennomføring av prøvene, kostnadene 

som kan dekkjast og dessutan den høgste finansielle 

støttesummen frå Fellesskapet, som svarar til 80 % av 

kostnadene som kan dekkjast, bør fastsetjast. 

4) Samanliknande fellesskapsforsøk og -analysar bør i åra 

2004 og 2005 gjennomførast på frø og økslingsmateriale 

som er hausta i 2003, og dei nærmare reglane for slike 

forsøk og analysar, saman med den høgste finansielle 

støttesummen frå Fellesskapet, bør òg fastsetjast årleg 

ved ei avtale som skal underskrivast av den rette personen 

med tilvisingsfullmakt i Kommisjonen og av det organet 

som har ansvaret for å gjennomføre forsøka. 

5) For samanliknande fellesskapsforsøk og -analysar som 

varer lenger enn eitt år, bør dei delane av forsøka 

og analysane som vert gjennomførde etter det første 

året, kunne godkjennast av Kommisjonen utan nærmare 

samråd med Det faste utvalet for frø og økslingsmateriale 

innan jordbruk, hagebruk og skogbruk, på det vilkåret at 

dei naudsynte løyvingane er gjevne. 

6) Det bør sikrast at dei prøvene som vert tekne i samband 

med forsøka og analysane, er tilstrekkeleg representative, 

i det minste når det gjeld visse utvalde planter.


7.6.2007 

7) For å kunne trekkje dei rette konklusjonane frå dei 

samanliknande fellesskapsforsøka og -analysane 

bør medlemsstatane ta del i desse dersom frø og 

økslingsmateriale av dei plantene som det gjeld, vanlegvis 

vert øksla eller marknadsførde på territoriet deira. 


med fråsegna frå Det faste utvalet for frø og økslingsmateriale 

innan jordbruk, hagebruk og skogbruk — 


Artikkel 1 

Det skal i tidsrommet 2004-2005 gjennomførast samanliknande 

fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalysar av frø og 

økslingsmateriale av dei plantene som er førde opp i vedlegget. 

Kostnadene som kan dekkjast, saman med den høgste finansielle 

støttesummen frå Fellesskapet for forsøk og analysar som 

skal gjennomførast i 2004, er fastsette i vedlegget. 

Dei nærmare reglane for forsøka og analysane er førde opp i 

vedlegget. 

Artikkel 2 

I den mon økslings- og plantingsmateriale frå planter som er 

førde opp i vedlegget, vanlegvis vert øksla eller marknadsførde 

på territoriet deira, skal medlemsstatane ta prøver av dette 

materialet og gjere det tilgjengeleg for Kommisjonen. 

Artikkel 3 

Kommisjonen kan avgjere at dei forsøka og analysane som er 

førde opp i vedlegget, skal førast vidare i 2005, på det vilkåret 

at det finst tilgjengelege budsjettmidlar. 

Den høgste finansielle støttesummen frå Fellesskapet, som 

svarar til 80 % av kostnadene som kan dekkjast i samband 

med eit forsøk eller ein analyse som vert ført vidare på dette 

grunnlaget, skal ikkje overstige den summen som er fastsett i 

vedlegget. 

Artikkel 4 




David BYRNE 



Nr. 26/153 

VEDLEGG 

Forsøk og analysar som skal gjennomførast i 2004 

Art Ansvarleg organ Krav som skal vurderast Tal på prøver 

Beta(*) ENSE Milano (I) Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 

Ytre frøkvalitet (laboratorieanalyse) 

Gramineae(*) NIAB Cambridge 

(UK) 

ETSIA Madrid (E) Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 


Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 


Vicia AGES Wien (A) Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 


Medicago sativa(*) ENSE Milano (I) Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 


Triticum aestivum 

(vårkveite) 

NAK Emmeloord 

(NL) 


(feltforsøk) 


Zea mays ENSE Milano (I) Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 


Solanum tuberosum ENSE Milano (I) Sortsektleik og sortsreinleik, 

plantehelse (feltforsøk) 

Plantehelse (ringròte/brunròte/ 

pstv) (laboratorieanalyse) 

Kostnader 

som kan 

dekkjast 

(euro) 

Høgste 

finansielle 

støttesum frå 

Fellesskapet 

(svarar til 

80 % av 

kostnadene 

som kan 

dekkjast) 

(euro) 

100 19 000 15 200 

100 + 100 47 022 37 618 

230 22 564 18 051 

60 17 673 14 138 

50 4 500 3 600 

100 19 248 15 399 

80 17 600 14 080 

250 62 500 50 000


7.6.2007 



Bomull Landbruksdept. 

Tessaloniki (EL) 

Linum usitatissimum NIAB Cambridge 

(UK) 


(feltforsøk) 

Ytre frøkvalitet, fiberkvalitet 

(laboratorieanalyse) 


(feltforsøk) 


Papaver somniferum AGES Wien (A) Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 


Allium Cepa, Allium 

porrum 

Brassica oleracea NAKT 

Roelofarendsveen 

(NL) 

Allium ascalonicum 

(sjalottlauk) 

ENSE Milano (I) Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 


NAKT 

Roelofarendsveen 

(NL) 

GNIS-SOC Paris 

(F) 

Vitis vinifera(*) ENTAV 

Le Grau du Roi 

(F) 


(feltforsøk) 



(feltforsøk) 

Plantehelse (laboratorieanalyse) 


(feltforsøk) 



(feltforsøk) 


Kostnader 

som kan 

dekkjast 

(euro) 

Høgste 

finansielle 


Fellesskapet 

(svarar til 

80 % av 

kostnadene 

som kan 

dekkjast) 

(euro) 

60 26 242 20 993 

80 22 072 17 658 

30 13 399 10 720 

50 11 250 9 000 

70 48 986 39 189 

70 32 646 26 117 

70 33 320 26 656 

120 36 000 28 800 

SAMLA KOSTNAD 347 219


Nr. 26/155 



Beta(*) ETSIA Madrid (E) Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 


Gramineae(*) NIAB Cambridge 

(UK) 


(feltforsøk) 


Medicago sativa(*) ENSE Milano (I) Sortsektleik og sortsreinleik 

(feltforsøk) 


(*) Forsøk og analysar som varer lenger enn eitt år. 

Kostnader 

som kan 

dekkjast 

(euro) 

Høgste 

finansielle 


Fellesskapet 

(svarar til 

80 % av 

kostnadene 

som kan 

dekkjast) 

(euro) 

100 23 511 18 809 

230 22 098 17 678 

50 6 500 5 200 

SAMLA KOSTNAD 41 687


7.6.2007 



om vidareføring i 2004 av dei samanliknande fellesskapsforsøka med og fellesskapsanalysane av frø og 

økslingsmateriale av Graminae, Triticum aestivum, Brassica napus og Allium ascalonicum i medhald av 

rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 

2002/57/EF som tok til i 2003(*) 


HAR — 


fellesskapet, 


markedsføring av frø fra fôrvekster( 1 ), 


markedsføring av såkorn( 2 ), 

med tilvising til rådsdirektiv 68/193/EØF av 4. april 1968 

om markedsføring av vinstokkmateriale for vegetativ 

formering( 3 ), 


markedsføring av formeringsmateriale og plantemateriale av 

grønnsaker, med unntak av frø( 4 ), 


markedsføring av betefrø( 5 ), 


markedsføring av grønnsakfrø( 6 ), 


markedsføring av settepoteter( 7 ), 


markedsføring av frø fra oljevekster og fibervekster( 8 ), 

(2004/57/EF) 

med tilvising til kommisjonsvedtak 2002/756/EF av 

16. september 2002 om fastsettelse av nærmere regler for 

sammenlignende fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalyser 

av frø og formeringsmateriale av visse planter som er nevnt 

i rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 

92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/ 

EF( 9 ), særleg artikkel 4, og 


1) I vedtak 2002/756/EF er det fastsett nærmare reglar for 

samanliknande fellesskapsforsøk og -analysar som i 

2003-2004 skal gjennomførast i medhald av rådsdirektiv 

66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 

2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF. 

2) Dei forsøka og analysane som er gjennomførde i 2003, 

bør førast vidare i 2004 — 


Einaste artikkelen 

Dei samanliknande fellesskapsforsøka med og 

fellesskapsanalysane av frø og økslingsmateriale av Graminae, 

Triticum aestivum, Brassica napus og Allium ascalonicum som 

tok til i 2003, skal førast vidare i 2004 i samsvar med vedtak 

2002/756/EF. 






10.3.2005, s. 10. 


2003/61/EF (TEU L 165 av 3.7.2003, s. 23). 


2003/61/EF. 


2003/61/EF. 


2003/61/EF. 




2003/61/EF. 


2003/61/EF. ( 9 ) TEF L 252 av 20.9.2002, s. 33. 



David BYRNE 



Nr. 26/157 


av 17. mars 2004 

om løyve til å påføre pakningar med frø frå fôrvekstrar dei opplysningane som er fastsette, på ein slik måte at 

dei ikkje kan slettast(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv 66/401/EØF av 14. juni 1966 

om markedsføring av frø fra fôrvekster( 1 ), sist endra ved 

direktiv 2003/61/EF( 2 ), særleg artikkel 10 nr. 1 bokstav a) siste 

punktumet og 


1) Kommisjonsvedtak 87/309/EØF av 2. juni 1987 om 

tillatelse til å forsyne pakninger med frø fra visse arter 

fôrvekster med de fastsatte opplysninger( 3 ) er vorte 

endra monaleg fleire gonger( 4 ). Av omsyn til klarleiken 

og av praktiske grunnar bør det nemnde vedtaket difor 

konsoliderast. 

2) Vanlegvis bør ikkje frø frå fôrvekstrar marknadsførast 

dersom ikkje pakningane er utstyrde med ein offisiell 

etikett i samsvar med dei føresegnene som er fastsette i 

direktiv 66/401/EØF. 

3) Det kan likevel gjevast løyve til at sjølve pakninga 

vert utstyrd med dei påkravde opplysningane etter det 

mønsteret som er fastsett for etiketten. 

4) Med omsyn til såkorn vart det ved kommisjonsvedtak 

80/755/EØF av 17. juli 1980 om tillatelse til å forsyne 

pakninger med såkorn med de fastsatte opplysninger( 5 ), 

endra ved vedtak 81/109/EØF( 6 ), gjeve løyve til å utstyre 

sjølve pakninga med dei opplysningane som er fastsette, 

etter det mønsteret som er fastsett for etiketten og på visse 

vilkår som sikrar klassifiseringsstyresmakta ansvaret. 





10.3.2005, s. 10. 

( 1 ) TEF 125 av 11.7.1966, s. 2298/66. 

( 2 ) TEU L 165 av 3.7.2003, s. 23. 

( 3 ) TEF L 155 av 16.6.1987, s. 26. 

( 4 ) Sjå vedlegg I. 

( 5 ) TEF L 207 av 9.8.1980, s. 37. 

( 6 ) TEF L 64 av 11.3.1981, s. 13. 


(2004/266/EF) 

Ettersom denne ordninga har vist seg å vere nyttig, bør 

det gjevast eit liknande løyve på dei same vilkåra når det 

gjeld fôrvekstrar. 

5) Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar med 

fråsegna frå Det faste utvalet for frø og økslingsmateriale 



Artikkel 1 


1. Medlemsstatane har, på dei vilkåra som er fastsette i nr. 2, 

løyve til å fastsetje at pakningar med frø frå artar av fôrvekstrar 

av klassane «basisfrø» og «sertifisert frø» under offentleg 

kontroll kan påførast dei opplysningane som er fastsette. 

2. Følgjande vilkår skal gjelde for det løyvet som er nemnt 

i nr. 1: 

a) dei opplysningane som er fastsette, skal trykkjast eller 

stemplast på pakninga på ein slik måte at dei ikkje kan 

slettast, 

b) utforminga og fargen på trykket eller stempelet skal vere i 

samsvar med mønsteret for den etiketten som vert nytta i 

den aktuelle medlemsstaten, 

c) av dei opplysningane som er fastsette, skal i det minste dei 

opplysningane som er nemnde i del A nr. I bokstav a) nr. 3 

og 3a i vedlegg IV til direktiv 66/401/EØF, påførast når 

prøvetaking finn stad i medhald av føresegnene i artikkel 7 

nr. 2 i det nemnde direktivet, og opplysningane skal 

påførast av styresmaktene eller under offentleg kontroll,


7.6.2007 

d) i tillegg til dei opplysningane som er fastsette, skal kvar 

pakning vere utstyrd med eit offisielt tildelt individuelt 

serienummer som skal vere trykt eller stempla på pakninga 

av det føretaket som trykkjer pakningane og på ein slik 

måte at det ikkje kan slettast; dette føretaket skal opplyse kl 

assifiseringsstyresmakta om talet på distribuerte pakningar 

og om serienumra deira, 

e) klassifiseringsstyresmakta skal føre register over dei 

frømengdene som er merkte på denne måten, medrekna 

talet på pakningar i kvart parti og innhaldet i pakningane, 

og dessutan dei serienumra som er nemnde i bokstav d), 

f) rekneskapane til produsentane skal leggjast fram for 

klassifiseringsstyresmakta for kontroll. 

Artikkel 2 

Medlemsstatane skal melde frå til Kommisjonen under kva 

vilkår dei nyttar det løyvet som er nemnt i artikkel 1. 

Kommisjonen skal melde frå til dei andre medlemsstatane om 

dette. 

Artikkel 3 

Vedtak 87/309/EØF vert oppheva. 


tilvisingar til dette vedtaket, og skal lesast i samsvar med 

jamføringstabellen i vedlegg II. 

Artikkel 4 


Utferda i Brussel, 17. mars 2004. 


David BYRNE 



Nr. 26/159 

VEDLEGG I 

Oppheva vedtak med kronologiske endringar 



Vedtak 97/125/EF, berre artikkel 2 (TEF L 48 av 19.2.1997, s. 35) 

___________ 

VEDLEGG II 

Jamføringstabell 

Vedtak 87/309/EØF Dette vedtaket 

Artikkel 1 og 2 Artikkel 1 og 2 



— Vedlegg I 

— Vedlegg II


7.6.2007 


av 24. mars 2004 

om mellombels marknadsføring av visse frø frå artane Vicia faba og Glycine max som ikkje stettar 

krava i høvesvis rådsdirektiv 66/401/EØF og 2002/57/EF(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv 66/401/EØF av 14. juni 1966 

om markedsføring av frø fra fôrvekster( 1 ), særleg artikkel 17 

nr. 1, 



artikkel 21 nr. 1, og 


1) I Frankrike er mengda med tilgjengelege frø frå bønnevikke 

(Vicia faba) og soyabønner (Glycine max) som er eigna 

for dei nasjonale klimatiske tilhøva og som stettar krava 

med omsyn til spireevne i høvesvis direktiv 66/401/EØF 

eller 2002/57/EF, ikkje tilstrekkeleg og kan difor ikkje 

dekkje etterspurnaden i denne medlemsstaten. 

2) Det er ikkje mogleg å dekkje etterspurnaden etter frø frå 

denne arten på ein tilfredsstillande måte med frø frå andre 

medlemsstatar eller frå tredjestatar som stettar alle krava 

som er fastsette i høvesvis direktiv 66/401/EØF eller 

2002/57/EF. 

3) Frankrike bør difor fram til 30. april 2004 få løyve til 

å tillate marknadsføring av frø frå denne arten som er 

underlagde mindre strenge krav. 

4) Utan omsyn til om frøa er hausta i ein medlemsstat eller 

ein tredjestat som er omfatta av rådsvedtak 2003/17/EF av 

16. desember 2002 om likeverd for feltinspeksjonar som 

er utførde i tredjestatar med omsyn til frøproduserande 

planter, og om likeverd for frø som er produserte i 

tredjestatar( 3 ), bør andre medlemsstatar som er i stand til 

å forsyne Frankrike med frø frå denne arten, få løyve til 

å tillate marknadsføring av slike frø. 

5) Frankrike bør fungere som koordinator for å sikre at den 

samla mengda med frø som løyvet omfattar i medhald av 

dette vedtaket, ikkje overstig den største mengda som er 

fastsett i dette vedtaket. 





10.3.2005, s. 10. 


2003/61/EF (TEU L 165 av 3.7.2003, s. 23). 


2003/61/EF. 

( 3 ) TEF L 8 av 14.1.2003, s. 10. Vedtaket endra ved vedtak 2003/403/EF 

(TEU L 141 av 7.6.2003, s. 23). 


(2004/287/EF) 

6) Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar med 

fråsegna frå Det faste utvalet for frø og økslingsmateriale 



Artikkel 1 

Fram til 30. april 2004 er det tillate med marknadsføring i 

Fellesskapet av frø frå bønnevikke (Vicia faba) som ikkje 

stettar dei krava som er fastsette i direktiv 66/401/EØF med 

omsyn til minste spireevne, dersom dei vilkåra som er fastsette 

i vedlegget til dette vedtaket og dei følgjande krava, er stetta: 

a) spireevna er minst slik som det er fastlagt i vedlegget til 

dette vedtaket, 

b) den offisielle etiketten skal vere påførd opplysningar om 

kva spireevne som er fastlagd i den offentlege granskinga 

som er utførd i medhald av artikkel 2 nr. 1 del C bokstav d) 

i direktiv 66/401/EØF, 

c) frøa skal vere marknadsførde første gongen i samsvar med 

artikkel 3 i dette vedtaket. 

Artikkel 2 


Fram til 30. april 2004 er det tillate med marknadsføring i 

Fellesskapet av frø frå soyabønner (Glycine max) som ikkje 

stettar dei krava som er fastsette i direktiv 2002/57/EF med 







som er utførd i medhald av artikkel 2 nr. 1 bokstav f) og g) 

i direktiv 2002/57/EF, 


artikkel 3 i dette vedtaket.


Nr. 26/161 

Artikkel 3 

Ein leverandør av frø som ønskjer å marknadsføre dei frøa 

som er nemnde i artikkel 1 og 2, skal levere inn søknad om 

løyve til medlemsstaten der han/ho er etablert eller som han/ho 

importerer til. 

Den medlemsstaten som det gjeld, skal gje leverandøren løyve 

til å marknadsføre den frømengda som han/ho har søkt om 

løyve til, med mindre: 

a) han er i sterk tvil om leverandøren er i stand til marknadsføre 

den frømengda som han/ho har søkt om løyve til, eller 

b) den samla mengda som det er gjeve løyve til å marknadsføre 

i medhald av det aktuelle unntaket, vil overstige den største 

mengda som er fastsett i vedlegget. 

Artikkel 4 

Ved gjennomføringa av dette vedtaket skal medlemsstatane gje 

kvarandre administrativ hjelp. 

Frankrike skal fungere som koordinerande medlemsstat med 

omsyn til artikkel 1 og 2 for å sikre at den samla mengda som 

det er gjeve løyve til å marknadsføre, ikkje overstig den største 


Art Sort 

VEDLEGG 

Glycine max (mognadsklasse: halvsein) Dekabig, Zen, Sapporo, 

Fukui, Safrana, Nikko, Celior, Giulietta, Paoki 

Medlemsstatar som mottek ein søknad etter artikkel 3, skal 

straks melde frå til den koordinerande medlemsstaten om 

den mengda som er førd opp i søknaden. Den koordinerande 

medlemsstaten skal straks informere den medlemsstaten som 

har gjeve meldinga, om godkjenninga vil føre til at den største 

mengda vert overskriden, eller ikkje. 

Artikkel 5 

Medlemsstatane skal straks melde frå til Kommisjonen og dei 

andre medlemsstatane om kor store mengder med frø som det 

er gjeve løyve til å marknadsføre i medhald av dette vedtaket. 

Artikkel 6 



Største mengd 

(tonn) 

(mognadsklasse: halvsein til sein) Imari, Mariana 700 


David BYRNE 


Minste spireevne 

(% av reine frø) 

2 500 75 

Vicia faba Divine, Gloria, Maya, Melodie, Victoria 3 980 80


7.6.2007 


av 6. april 2004 

om mellombels marknadsføring av visse frø frå arten Glycine max som ikkje stettar krava 

i rådsdirektiv 2002/57/EF(*) 


HAR — 


fellesskapet, 





1) I Italia er mengda med tilgjengelege frø frå soyabønner 

(Glycine max) som er eigna for dei nasjonale klimatiske 

tilhøva og som stettar krava med omsyn til spireevne i 

direktiv 2002/57/EF, ikkje tilstrekkeleg og kan difor ikkje 

dekkje etterspurnaden i denne medlemsstaten. 

2) Det er ikkje mogleg å dekkje etterspurnaden etter frø frå 

denne arten på ein tilfredsstillande måte med frø frå andre 

medlemsstatar eller frå tredjestatar som stettar alle krava 

som er fastsette i direktiv 2002/57/EF. 

3) Italia bør difor fram til 15. juni 2004 få løyve til å tillate 

marknadsføring av frø frå denne arten som er underlagde 

mindre strenge krav. 

4) Utan omsyn til om frøa er hausta i ein medlemsstat eller 

ein tredjestat som er omfatta av rådsvedtak 2003/17/EF av 

16. desember 2002 om likeverd for feltinspeksjonar som 

er utførde i tredjestatar med omsyn til frøproduserande 

planter, og om likeverd for frø som er produserte i 

tredjestatar( 2 ), bør andre medlemsstatar som er i stand 

til å forsyne Italia med frø frå denne arten, få løyve til å 

tillate marknadsføring av slike frø. 

5) Italia bør fungere som koordinator for å sikre at den 

samla mengda med frø som løyvet omfattar i medhald av 

dette vedtaket, ikkje overstig den største mengda som er 

fastsett i dette vedtaket. 


med fråsegna frå Det faste utvalet for frø og økslingsmateriale 






10.3.2005, s. 10. 


2003/61/EF (TEU L 165 av 3.7.2003, s. 23). 

( 2 ) TEF L 8 av 14.1.2003, s. 10. Vedtaket endra ved vedtak 2003/403/EF 

(TEU L 141 av 7.6.2003, s. 23). 


(2004/329/EF) 


Artikkel 1 

Fram til 15. juni 2004 er det tillate med marknadsføring i 

Fellesskapet av frø frå soyabønner (Glycine max) som ikkje 

stettar dei krava som er fastsette i direktiv 2002/57/EF med 







som er utførd i medhald av artikkel 2 nr. 1 bokstav f) og g) 

i direktiv 2002/57/EF, 


artikkel 2 i dette vedtaket. 

Artikkel 2 

Ein leverandør av frø som ønskjer å marknadsføre dei frøa 

som er nemnde i artikkel 1, skal levere inn søknad om løyve 

til medlemsstaten der han/ho er etablert eller som han/ho 

importerer til. 

Den medlemsstaten som det gjeld, skal gje leverandøren løyve 

til å marknadsføre den frømengda som han/ho har søkt om 

løyve til, med mindre: 

a) han er i sterk tvil om leverandøren er i stand til marknadsføre 

den frømengda som han/ho har søkt om løyve til, eller 

b) den samla mengda som det er gjeve løyve til å marknadsføre 

i medhald av det aktuelle unntaket, vil overstige den største 


Artikkel 3 


Ved gjennomføringa av dette vedtaket skal medlemsstatane gje 

kvarandre administrativ hjelp. 

Italia skal fungere som koordinerande medlemsstat med omsyn 

til artikkel 1 for å sikre at den samla mengda som det er gjeve 

løyve til å marknadsføre, ikkje overstig den største mengda 

som er fastsett i vedlegget.


Nr. 26/163 

Medlemsstatar som mottek ein søknad etter artikkel 2, skal 

straks melde frå til den koordinerande medlemsstaten om 

den mengda som er førd opp i søknaden. Den koordinerande 

medlemsstaten skal straks informere den medlemsstaten som 

har gjeve meldinga, om godkjenninga vil føre til at den største 

mengda vert overskriden, eller ikkje. 

Artikkel 4 

Medlemsstatane skal straks melde frå til Kommisjonen og dei 

andre medlemsstatane om kor store mengder med frø som det 

er gjeve løyve til å marknadsføre i medhald av dette vedtaket. 

Art Sort 

VEDLEGG 

Glycine max (mognadsklasse: halvsein) Dekabig, Zen, Atlantic, 

Lory, Lynda, Magnum, Target 

Artikkel 5 


Utferda i Brussel, 6. april 2004. 

Største mengd 

(tonn) 

2 250 

(mognadsklasse: tidleg) Yoda 250 


David BYRNE 


Minste spireevne 

(% av reine frø) 

75


7.6.2007 

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/97/EF 


om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av innretninger for indirekte utsyn 

og av kjøretøyer utstyrt med slike innretninger, om endring av direktiv 70/156/EØF og om oppheving av 

direktiv 71/127/EØF(*) 

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN 

EUROPEISKE UNION HAR — 


fellesskap, særlig artikkel 95, 




etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 3 ) og 


1) Rådsdirektiv 71/127/EØF av 1. mars 1971 om 

tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om speil på 

motorvogner( 4 ) ble vedtatt som et av særdirektivene etter 

den framgangsmåten for EF-typegodkjenning som ble 

innført ved rådsdirektiv 70/156/EØF av 6. februar 1970 

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om 


omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 122/2004 av 24. september 2004 

om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, 

prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 

nr. 12 av 10.3.2005, s. 12. 

( 1 ) EFT C 126 E av 28.5.2002, s. 225. 

( 2 ) EFT C 149 av 21.6.2002, s. 5. 

( 3 ) Europaparlamentsuttalelse av 9. april 2002 (EUT C 127 E av 29.5.2003, 

s. 25, Rådets felles holdning av 8. april 2003 (EUT C 214 E av 9.9.2003, 

s. 7), europaparlamentsuttalelse av 1. juli 2003 (ennå ikke offentliggjort i 

EUT) og rådsbeslutning av 20. oktober 2003. 


1994. 


typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere( 5 ). 

De bestemmelsene som er fastsatt i direktiv 70/156/EØF 

med hensyn til kjøretøysystemer, deler og tekniske 

enheter, får derfor anvendelse på direktiv 71/127/EØF. 

2) Gjeldende bestemmelser, særlig med hensyn til gruppe 

N2, N3, M2 og M3 har vist seg utilstrekkelige når det 

gjelder kjøretøyets utvendige synsfelt til siden, framover 

og bakover. For å avhjelpe denne mangelen er det 

nødvendig å kreve at synsfeltet utvides. 

3) På bakgrunn av de erfaringer som er gjort, og av det 

nåværende utviklingstrinn i teknikken, kan visse krav i 

direktiv 71/127/EØF nå skjerpes med sikte på å forbedre 

trafikksikkerheten og tillate at bruken av speil suppleres 

ved hjelp av annen teknologi. 

4) Idet det tas hensyn til arten og antallet av 

nødvendige endringer av gjeldende krav, bør direktiv 

71/127/EØF oppheves og erstattes med dette direktiv. 

Siden framgangsmåtene for typegodkjenning og 

produksjonssamsvar er fastsatt i direktiv 70/156/EØF, er 

det ikke nødvendig å gjenta dem i dette direktiv. 

( 5 ) EFT L 42 av 23.2.1970, s. 1. Direktivet sist endret ved forordning (EF) 

nr. 807/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 36).


Nr. 26/165 

5) Vedleggene til direktiv 70/156/EØF bør derfor endres — 


Artikkel 1 

Dette direktiv tar sikte på å harmonisere reglene som gjelder 

typegodkjenning av innretninger for indirekte utsyn, og av 

kjøretøyer som er utstyrt med slike innretninger. 

Disse reglene finnes i vedleggene til dette direktiv. 

I dette direktiv menes med «kjøretøy» enhver motorvogn som 

definert i del A i vedlegg II til direktiv 70/156/EØF. 

Artikkel 2 

1. Fra 26. januar 2005 skal medlemsstatene med begrunnelse 

i innretninger for indirekte utsyn ikke 

— nekte å gi EF-typegodkjenning eller nasjonal 

typegodkjenning av et kjøretøy eller en innretning for 

indirekte utsyn, 

— forby salg, registrering eller ibruktaking av kjøretøyer eller 

innretninger for indirekte utsyn, 

dersom kjøretøyene eller innretningene for indirekte utsyn 

oppfyller kravene i dette direktiv. 

2. Fra 26. januar 2006 skal medlemsstatene nekte å gi EFtypegodkjenning 

av enhver ny type kjøretøy med begrunnelse 

i innretningen for indirekte utsyn, eller av enhver ny type 

innretning for indirekte utsyn, dersom kravene i dette direktiv 

ikke er oppfylt. 

Denne datoen skal imidlertid utsettes med 12 måneder når det 

gjelder krav vedrørende et frontspeil i klasse VI som en del og 

dets montering på kjøretøyer. 

3. Fra 26. januar 2006 skal medlemsstatene forby nasjonal 

typegodkjenning av enhver ny type kjøretøy med begrunnelse 

i innretningen for indirekte utsyn dersom kravene i dette 

direktiv ikke er oppfylt. 

Denne datoen skal imidlertid utsettes med 12 måneder når det 

gjelder krav vedrørende et frontspeil i klasse VI som en del og 

dets montering på kjøretøyer. 

4. Fra 26. januar 2010 for kjøretøyer i gruppe M1 og N1, 

og fra 26. januar 2007 for alle kjøretøyer i andre grupper, skal 

medlemsstatene med begrunnelse i innretningen for indirekte 

utsyn 

— anse samsvarssertifikater som følger nye kjøretøyer i 

samsvar med bestemmelsene i direktiv 70/156/EØF, for 

ikke lenger å være gyldige i henhold til artikkel 7 nr. 1 i 

nevnte direktiv, 

— forby salg, registrering eller ibruktaking av kjøretøyer, 

dersom kjøretøyene ikke oppfyller kravene i dette direktiv. 

5. Fra 26. januar 2010 for kjøretøyer i gruppe M1 og N1, 

og fra 26. januar 2007 for alle kjøretøyer i andre grupper, skal 

kravene i dette direktiv som gjelder innretningen for indirekte 

utsyn som en del, få anvendelse i henhold til artikkel 7 nr. 2 i 

direktiv 70/156/EØF. 

6. Uten hensyn til nr. 2 og 5 skal medlemsstatene når det 

gjelder reservedeler, fortsette å gi EF-typegodkjenning og 

tillate salg og ibruktaking av deler eller tekniske enheter som 

er beregnet for bruk på kjøretøytyper som er typegodkjent 

før 26. januar 2007 i samsvar med direktiv 71/127/EØF, og 

eventuelt senere utvidelser av disse godkjenningene. 

7. Uten hensyn til nr. 3 kan medlemsstatene fortsette å gi 

nasjonal typegodkjenning av enhver ny type leddelt kjøretøy i 

gruppe M2 og M3, klasse I, som definert i vedlegg I nr. 2.1.1.1 

til direktiv 2001/85/EF( 1 ), som består av minst tre leddelte, 

stive deler, og som ikke oppfyller bestemmelsene i dette 

direktiv, forutsatt at kravene til førerens synsfelt overholdes 

som nevnt i vedlegg III nr. 5 til dette direktiv. 

8. Bestemmelsene fastsatt i dette direktiv, skal også bidra til 

å innføre et høyt vernenivå i forbindelse med den internasjonale 

harmoniseringen av lovgivningen på dette feltet. Kommisjonen 

skal derfor så snart som mulig etter at dette direktiv er 

vedtatt, levere et forslag til De forente nasjoners økonomiske 

kommisjon for Europa med sikte på å tilpasse bestemmelsene 

i UN-ECE-reglement nr. 46 med bestemmelsene i dette 

direktiv. 

( 1 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/85/EF av 20. november 2001 om 

særlige bestemmelser om kjøretøyer som benyttes til persontransport 

og som har flere enn åtte sitteplasser i tillegg til førersetet (EFT L 42 av 

13.2.2002, s. 1).


7.6.2007 

Artikkel 3 

Innen 26. januar 2010 skal Kommisjonen utføre en detaljert 

undersøkelse for å fastslå om endringene innført ved dette 

direktiv har en positiv virkning på trafikksikkerheten, særlig når 

det gjelder fotgjengere, syklister og andre myke trafikanter. På 

grunnlag av resultatene fra undersøkelsen skal Kommisjonen 

om nødvendig foreslå flere lovgivningsmessige tiltak for 

ytterligere forbedring av det indirekte utsynet. 

Artikkel 4 

I direktiv 70/156/EØF gjøres følgende endringer: 

1. I vedlegg I skal nr. 9.9 lyde: 

«9.9. Innretninger for indirekte utsyn 

9.9.1. Speil (spesifiser for hvert enkelt speil): . . . 

9.9.1.1. Merke: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.2. EF-typegodkjenningsmerke: . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.3. Variant: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.4. Tegning(er) som identifiserer speilet og viser 

speilets plassering på kjøretøyet: . . . . . . . . 

9.9.1.5. Opplysninger om festemetode, herunder den 

delen av kjøretøyet som speilet er festet til: 

9.9.1.6. Tilleggsutstyr som kan ha innvirkning på 

synsfeltet bakover: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.7. Kort beskrivelse av eventuelle elektroniske 

komponenter i innstillingssystemet: . . . . . 

9.9.2. Andre innretninger for indirekte utsyn enn 

speil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.2.1. Type og egenskaper (f.eks. fullstendig beskrivelse 

av innretningen): . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.2.1.1. Dersom det dreier seg om en innretning med 

kamera og skjerm, deteksjonsavstand (i mm), 

kontrast, luminansfelt, korreksjon for blending, 

visningsegenskaper (svart/hvitt eller 

farge), bildets repetisjonshyppighet, skjermens 

luminansfelt: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.2.1.2. Tilstrekkelig detaljerte tegninger til å 

identifisere hele innretningen, herunder 

monteringsanvisning; plasseringen av EFtypegodkjenningsmerket 

skal være angitt på 

tegningene: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 

2. I vedlegg III skal nr. 9.9 lyde: 

«9.9. Innretninger for indirekte utsyn 

9.9.1. Speil (spesifiser for hvert enkelt speil): . . . 

9.9.1.1. Merke: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.2. EF-typegodkjenningsmerke: . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.3. Variant: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.4. Tegning(er) som identifiserer speilet og viser 

speilets plassering på kjøretøyet: . . . . . . . . 

9.9.1.5. Opplysninger om festemetode, herunder den 

delen av kjøretøyet som speilet er festet til: 

9.9.1.6. Tilleggsutstyr som kan ha innvirkning på 

synsfeltet bakover: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.7. Kort beskrivelse av eventuelle elektroniske 

komponenter i innstillingssystemet: . . . . . 

9.9.2. Andre innretninger for indirekte utsyn enn 

speil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.2.1. Type og egenskaper (f.eks. fullstendig beskrivelse 

av innretningen): . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.2.1.1. Dersom det dreier seg om en innretning med 

kamera og skjerm, deteksjonsavstand (i mm), 

kontrast, luminansfelt, korreksjon for blending, 

visningsegenskaper (svart/hvitt eller 

farge), bildets repetisjonshyppighet, skjermens 

luminansfelt: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.2.1.2. Tilstrekkelig detaljerte tegninger til å 

identifisere hele innretningen, herunder 

monteringsanvisning; plasseringen av EFtypegodkjenningsmerket 

skal være angitt på 

tegningene: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . »


Nr. 26/167 

3. I vedlegg IV gjøres følgende endringer: 

— del I nr. 8 av tabellen skal lyde: 

…...................... 

«Emne Direktiv nummer 

— i del I nr. 8 erstattes «synsfelt bakover» med 

«innretninger for indirekte utsyn», 

— i del II nr. 8 erstattes «synsfelt bakover» med 

«innretninger for indirekte utsyn». 

4. I nr. 8 i tillegg 1 og 2 til vedlegg XI erstattes «synsfelt 

bakover» med «innretninger for indirekte utsyn». 

Artikkel 5 

1. Medlemsstatene skal innen 24. januar 2005 sette i kraft 

de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme 

dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen 

om dette. 








Henvisning til 

De Europeiske 

Fellesskaps 

Tidende 

8. Innretninger for indirekte utsyn 2003/97/EF L 25 av 

29.1.2004 

Gjelder 

M1 M2 M3 N1 N2 N3 O1 O2 O3 O4 

X X X X X X» 

Artikkel 6 

Direktiv 71/127/EØF oppheves med virkning fra 

24. januar 2010. 

Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som 

henvisninger til dette direktiv og skal leses i samsvar med 

sammenligningstabellen oppført i vedlegg IV. 

Artikkel 7 


Europeiske Unions Tidende. 

Artikkel 8 



For Europaparlamentet For Rådet 

P. COX A. MARZANO 

President Formann


7.6.2007 

LISTE OVER VEDLEGG 

Vedlegg I Definisjoner og administrative bestemmelser for EF-typegodkjenning 

Tillegg 1 Opplysningsdokument i forbindelse med EF-typegodkjenning av en innretning 

for indirekte utsyn 

Tillegg 2 Mønster for EF-typegodkjenningsdokument for en innretning for indirekte 

utsyn 

Tillegg 3 Opplysningsdokument i forbindelse med EF-typegodkjenning av et kjøretøy 

Tillegg 4 Mønster for EF-typegodkjenningsdokument for et kjøretøy med hensyn til 

montering av innretninger for indirekte utsyn 

Tillegg 5 EF-typegodkjenningsmerke for deler 

Tillegg 6 Framgangsmåte for bestemmelse av H-punktet og for kontroll av den 

innbyrdes plasseringen av punkt R og H 

Vedlegg II Krav til konstruksjon og prøving av en innretning for indirekte utsyn med sikte på EFtypegodkjenning. 

Tillegg 1 Framgangsmåte for bestemmelse av krumningsradius «r» for speilets 

reflekterende flate 

Tillegg 2 Prøvingsmetode for måling av reflektivitet 

Vedlegg III Krav til montering av speil og andre innretninger for indirekte utsyn på kjøretøyer. 

Tillegg Beregning av deteksjonsavstand 

Vedlegg IV Sammenligningstabell fastsatt i artikkel 6.


Nr. 26/169 

VEDLEGG I 

DEFINISJONER OG ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER FOR EF-TYPEGODKJENNING 

1. DEFINISJONER 

1.1. «Innretninger for indirekte utsyn»: innretninger som gjør det mulig å observere den trafikken rundt 

kjøretøyet som ikke kan observeres med direkte utsyn. Dette kan være vanlige speil, innretninger med 

kamera og skjerm eller andre innretninger som kan gi føreren informasjon om det indirekte synsfeltet. 

1.1.1. «Speil»: enhver innretning, unntatt innretninger som for eksempel et periskop, som har som formål å sikre 

klar sikt bakover, langs kjøretøyets sider eller foran kjøretøyet, innenfor de synsfeltene som er definert i 

vedlegg III nr. 5. 

1.1.1.1. «Innvendig speil»: en innretning som definert i nr. 1.1 som kan monteres inne i kjøretøyets kupé. 

1.1.1.2. «Utvendig speil»: en innretning som definert i nr. 1.1 som kan monteres på kjøretøyets utvendige 

overflate. 

1.1.1.3. «Overvåkingsspeil»: et annet speil enn dem som er definert i nr. 1.1.1, som kan monteres innvendig eller 

utvendig på kjøretøyet for å gi andre synsfelt enn dem som er angitt i vedlegg III nr. 5. 

1.1.1.4. «r»: gjennomsnittet av krumningsradiene som er målt på den reflekterende flaten i samsvar med metoden 

beskrevet i nr. 2 i tillegg 1 til vedlegg II. 

1.1.1.5. «Hovedkrumningsradier i et punkt på den reflekterende flaten (ri)»: verdiene som oppnås ved hjelp av 

apparatet definert i tillegg 1 til vedlegg II, målt på buen av den reflekterende flaten som går gjennom 

denne flatens midtpunkt parallelt med segment b, som definert i vedlegg II nr. 2.2.1, og på buen vinkelrett 

på dette segmentet. 

1.1.1.6. «Krumningsradius i et punkt på den reflekterende flaten (rp)»: det aritmetiske gjennomsnittet av 

hovedkrumningsradiene ri og rʹi, dvs.: 

1.1.1.7. «Kuleflate»: en flate som har en konstant og lik radius i alle retninger. 

1.1.1.8. «Asfærisk flate»: en flate som bare på ett plan har en konstant radius. 

1.1.1.9. «Asfærisk speil»: et speil som består av en sfærisk og en asfærisk del, der den reflekterende flatens 

overgang fra den sfæriske til den asfæriske delen skal være merket. Krumningen av speilets hovedakse 

defineres i x/y-koordinatsystemet definert av radien til primære kulekalotten med: 

R : nominell radius i den sfæriske delen 

k : konstant for krumningsendringen 

a : konstant for den primære kulekalottens sfæriske størrelse 

1.1.1.10. «Den reflekterende flatens midtpunkt»: midtpunktet for den synlige delen av den reflekterende flaten.


7.6.2007 

1.1.1.11. «Krumningsradien til speilets bestanddeler»: radien «c» for den sirkelbuen som kommer nærmest den 

avrundede formen til den aktuelle delen. 

1.1.1.12. «Førerens synsutgangspunkter»: to punkter med en innbyrdes avstand på 65 mm som ligger 635 mm 

vertikalt over punktet R på førerplassen som definert i tillegg 6 til dette vedlegg. Den rette linjen mellom 

disse punktene skal være vinkelrett på kjøretøyets vertikale midtplan i lengderetningen. Midtpunktet 

på linjen mellom de to synsutgangspunktene skal ligge i det vertikale planet i lengderetningen som går 

gjennom midtpunktet på førerens sitteplass, som oppgitt av produsenten. 

1.1.1.13. «Ambinokulært syn»: hele synsfeltet som fås ved å legge de to monokulære feltene for høyre og venstre 

øye oppå hverandre (se figur 1 nedenfor). 

E = innvendig speil 

OD, OE = førerens synsutgangspunkter 

ID, IE = virtuelle monokulære bilder 

I = virtuelt ambinokulært bilde 

A = synsvinkel for venstre øye 

B = synsvinkel for høyre øye 

C = binokulær synsvinkel 

D = ambinokulær synsvinkel 

1.1.1.14. «Speilgruppe»: alle innretninger som har én eller flere felles egenskaper eller funksjoner. De er inndelt 

som følger: 

— Gruppe I: «Innvendig speil», gir synsfeltet definert i vedlegg III nr. 5.1, 

— Gruppe II og III: «Utvendig hovedspeil», gir synsfeltene definert i vedlegg III nr. 5.2 og 5.3, 

— Gruppe IV: «Utvendig vidvinkelspeil», gir synsfeltet definert i vedlegg III nr. 5.4, 

— Gruppe V: «Utvendig nærsonespeil», gir synsfeltet definert i vedlegg III nr. 5.5, 

— Gruppe VI: «Frontspeil», gir synsfeltet definert i vedlegg III nr. 5.6. 

1.1.2. «Innretning for indirekte utsyn med kamera og skjerm»: en innretning som definert i nr. 1.1, der synsfeltet 

oppnås ved hjelp av en kombinasjon av kamera og skjerm som definert i nr. 1.1.2.1 og 1.1.2.2. 

1.1.2.1. «Kamera»: en innretning som ved hjelp av en linse gjengir et bilde fra omgivelsene på en lysfølsom 

elektronisk detektor, som deretter omdanner dette bildet til et videosignal. 

1.1.2.2. «Skjerm»: en innretning som omdanner et videosignal til bilder som gjengis i det synlige spektrum. 

1.1.2.3. «Deteksjon»: evnen til å skille en gjenstand fra bakgrunnen/omgivelsene på en viss avstand. 

1.1.2.4. «Luminanskontrast»: lysstyrkeforholdet mellom en gjenstand og dens umiddelbare bakgrunn/omgivelser 

som gjør det mulig å skille gjenstanden fra dens bakgrunn/omgivelser.


Nr. 26/171 

1.1.2.5. «Oppløsning»: den minste detalj som kan skjelnes med et utsynssystem, dvs. kan ses som atskilt fra et 

større hele. Det menneskelige øyes oppløsning kalles «synsstyrke». 

1.1.2.6. «Kritisk gjenstand»: en rund gjenstand med en diameter på D0 = 0,8 m( 1 ). 

1.1.2.7. «Kritisk synsoppfattelse»: det synsoppfattelsesnivået som det menneskelige øye normalt kan oppnå under 

forskjellige forhold. I forbindelse med trafikk er grenseverdien for kritisk synsoppfattelse åtte bueminutter 

av synsvinkelen. 

1.1.2.8. «Synsfelt»: den delen av det tredimensjonale rommet der en kritisk gjenstand kan ses og gjengis ved hjelp 

av innretningen for indirekte utsyn. Dette er basert på den siktsonen på bakkeplan en innretning gir, og 

kan eventuelt være begrenset på grunnlag av innretningens største deteksjonsavstand. 

1.1.2.9. «Deteksjonsavstand»: avstanden målt på bakkeplan fra synsreferansepunktet til det ytterste punktet der en 

kritisk gjenstand kan oppfattes (grenseverdien for en kritisk synsoppfattelse er så vidt oppnådd). 

1.1.2.10. «Kritisk synsfelt»: området der en kritisk gjenstand skal oppdages ved hjelp av en innretning for indirekte 

utsyn, og som avgrenses av en vinkel og én eller flere deteksjonsavstander. 

1.1.2.11. «Synsreferansepunkt»: det punktet ved kjøretøyet som det foreskrevne synsfeltet er knyttet til. Dette 

punktet er projeksjonen på bakken av skjæringspunktet i et vertikalplan som går gjennom førerens 

synsutgangspunkter, med et plan parallelt med kjøretøyets midtplan i lengderetningen 20 cm fra 

kjøretøyet. 

1.1.2.12. «Synlig spektrum»: lys med en bølgelengde som ligger innenfor de grensene det menneskelige øyet kan 

oppfatte: 380-780 nm. 

1.1.3. «Andre innretninger for indirekte utsyn»: innretninger som definert i nr. 1.1 der synsfeltet ikke oppnås ved 

hjelp av et speil eller en innretning for indirekte utsyn med kamera og skjerm. 

1.1.4. «Type innretning for indirekte utsyn»: innretninger som ikke skiller seg vesentlig fra hverandre med 

hensyn til følgende egenskaper: 

— innretningens konstruksjon, herunder festemåten til karosseriet, om det er relevant, 

— når det gjelder speil, gruppe, form, dimensjoner og krumningsradius på speilets reflekterende flate, 

— når det gjelder innretninger med kamera og skjerm, deteksjonsavstand og synsfelt. 

1.2. «Kjøretøyer i gruppe M1, M2, M3, N1, N2, N3»: kjøretøyene definert i del A i vedlegg II til direktiv 

70/156/EØF. 

1.2.1. «Kjøretøytype med hensyn til indirekte utsyn»: motorvogner som er identiske når det gjelder følgende 

grunnleggende elementer: 

1.2.1.1. type innretning for indirekte utsyn, 

1.2.1.2. egenskaper ved karosseriet som reduserer synsfeltet, 

1.2.1.3. koordinatene til R-punktet, 

1.2.1.4. foreskrevne plasseringer og typegodkjenningsmerker for påbudte og (dersom monterte) valgfrie 

innretninger for indirekte utsyn. 

( 1 ) Et system for indirekte utsyn har som formål å oppdage relevante trafikanter. En trafikants relevans defineres av hans eller hennes 

plassering og (mulige) hastighet. Disse trafikantenes dimensjoner øker også mer eller mindre proporsjonalt med hastigheten 

til fotgjengeren, syklisten eller mopedføreren. Med hensyn til deteksjon vil en mopedfører (D = 0,8) på 40 meters avstand 

tilsvare en fotgjenger (D = 0,5) på 25 meters avstand. Når det gjelder hastigheter, vil mopedføreren utvelges som kriteriet for 

deteksjonsstørrelsen. Derfor skal det brukes en gjenstand med en størrelse på 0,8 m for å bestemme deteksjonsevnen.


7.6.2007 

2. SØKNAD OM EF-TYPEGODKJENNING AV EN INNRETNING FOR INDIREKTE UTSYN 

2.1. Søknaden om EF-typegodkjenning av deler for en type innretning for indirekte utsyn skal innleveres av 

produsenten. 

2.2. Et mønster for opplysningsdokumentet er gitt i tillegg 1 til dette vedlegg. 

2.3. For hver type innretning for indirekte utsyn skal søknaden ledsages av: 

2.3.1. Når det gjelder speil, fire eksemplarer: tre som skal brukes ved prøvingen, og ett som skal oppbevares 

ved laboratoriet for ytterligere kontroll som senere kan vise seg nødvendig. Laboratoriet kan kreve at det 

leveres ytterligere eksemplarer. 

2.3.2. Når det gjelder andre innretninger for indirekte utsyn, ett eksemplar av alle delene. 

3. PÅSKRIFTER 

Eksemplarer av en type speil eller innretning for indirekte utsyn, unntatt et speil innlevert til EFtypegodkjenning 

av deler, skal på en måte som er lett leselig og ikke kan slettes, være merket med 

søkerens varemerke eller handelsnavn, og det skal være tilstrekkelig plass til EF-typegodkjenningsmerket; 

denne plassen skal være angitt på tegningene nevnt i nr. 1.2.1.2 i tillegg 1 til dette vedlegg. 

4. SØKNAD OM EF-TYPEGODKJENNING AV ET KJØRETØY MED HENSYN TIL MONTERING AV 

INNRETNINGER FOR INDIREKTE UTSYN 

4.1. Søknaden om EF-typegodkjenning med hensyn til montering av innretninger for indirekte utsyn skal 

innleveres av produsenten. 

4.2. Et mønster for opplysningsdokumentet er gitt i tillegg 3 til dette vedlegg. 

4.3. For hver kjøretøytype skal søknaden ledsages av: 

4.3.1. Et kjøretøy som er representativt for typen, om nødvendig bestemt etter avtale med den tekniske instansen 

som har ansvaret for prøvingene. 

5. EF-TYPEGODKJENNING AV DELER 

5.1. Når de aktuelle kravene er oppfylt, skal det gis EF-typegodkjenning av deler, og et typegodkjenningsnummer 

for deler skal tildeles i samsvar med vedlegg VII til direktiv 70/156/EØF for alle speil eller alle 

andre innretninger for indirekte utsyn enn speil. 

5.2. Dette nummeret skal ikke tildeles noen annen type innretning for indirekte utsyn. 

5.3. Et mønster for EF-typegodkjenningsdokumentet er gitt i tillegg 2 til dette vedlegg. 

6. MERKING 

Alle innretninger for indirekte utsyn som er i samsvar med en type det er gitt EF-typegodkjenning av deler 

for i samsvar med dette direktiv, skal være påført et EF-typegodkjenningsmerke som angitt i tillegg 5.


Nr. 26/173 

7. EF-TYPEGODKJENNING AV KJØRETØY 

7.1. Når de aktuelle kravene er oppfylt, skal det gis EF-typegodkjenning av kjøretøy for alle typer kjøretøy. 

7.2. Et mønster for EF-typegodkjenningsdokumentet er gitt i tillegg 4 til dette vedlegg. 

7.3. Hver kjøretøytype tildeles et typegodkjenningsnummer i samsvar med vedlegg VII til direktiv 

70/156/EØF. Samme medlemsstat skal ikke tildele samme nummer til en annen kjøretøytype. 

8. TYPEENDRINGER OG ENDRINGER AV GODKJENNINGENE 

8.1. Dersom det foretas endringer av kjøretøytypen eller typen innretning for indirekte utsyn godkjent i 

samsvar med dette direktiv, får bestemmelsene i artikkel 5 i direktiv 70/156/EØF anvendelse. 

9. PRODUKSJONSSAMSVAR (KJØRETØY OG DELER) 

9.1. Tiltak for å sikre produksjonssamsvar skal treffes i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 10 i 

direktiv 70/156/EØF.


7.6.2007 

Tillegg 1 

Opplysningsdokument nr. ... i forbindelse med EF-typegodkjenning av en innretning for indirekte utsyn 

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/97/EF 

Følgende opplysninger skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger 

skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller brettet til den 

størrelsen. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte. 

0. ALLMENT 

0.1. Merke (produsentens firma): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.2. Type: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.3. Typebetegnelse, dersom det er merket på innretningen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.4. Kjøretøygruppe som innretningen er beregnet på: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.5. Produsentens navn og adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.7. Plassering av og festemåte for EF-typegodkjenningsmerket for deler: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1. INNRETNING FOR INDIREKTE UTSYN 

1.1. Speil (spesifiser for hvert enkelt speil): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1.1.3. Variant: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1.1.4. Tegning(er) som viser plassering på kjøretøyet: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1.1.5. Opplysninger om festemetode: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1.2. Andre innretninger for indirekte utsyn enn speil 

1.2.1. Type og egenskaper (for eksempel en fullstendig beskrivelse av innretningen): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1.2.1.1. Når det gjelder en innretning med kamera og skjerm, deteksjonsavstand (mm), kontrast, luminansfelt, 

korreksjon for blending, visningsegenskaper (svart/hvitt eller farge), bildets repetisjonshyppighet, skjermens 

luminansfelt: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1.2.1.2. Tilstrekkelig detaljerte tegninger til å identifisere hele innretningen, herunder monteringsanvisning; 

plasseringen av EF-typegodkjenningsmerket skal være angitt på tegningene: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


Nr. 26/175 

Tillegg 2 

Mønster for EF-typegodkjenningsdokument for en innretning for indirekte utsyn 

Melding om EF-typegodkjenning av deler, nektelse, tilbakekalling eller utvidelse av EFtypegodkjenning 

av en type innretning for indirekte utsyn Myndighetens navn 

EF-typegodkjenningsnummer for deler: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1. Handelsnavn eller varemerke: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

2. Innretningens betegnelse: speil, kamera/skjerm, annen innretning( 1 ): 

— når det gjelder speil, gruppe (I, II, III, IV, V, VI)( 1 ) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

— når det gjelder kamera/skjerm eller annen innretning for indirekte utsyn (S)( 1 ) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

3. Produsentens navn og adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

4. Navn og adresse til produsentens eventuelle representant: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

5. Symbol definert i nr. 4.1. i del A i vedlegg II: ja/nei( 1 ∆ 

2 m 

): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

6. Innlevert til typegodkjenning den: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

7. Prøvingslaboratorium: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

8. Dato og nummer for laboratorierapport: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9. Dato EF-typegodkjenningen for deler ble gitt/nektet/trukket tilbake/utvidet( 1 ): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

10. Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

11. Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

12. Følgende dokumenter, påført typegodkjenningsnummeret nevnt ovenfor, er vedlagt dette typegodkjenningsdokumentet: 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

(Beskrivelser, tegninger, diagrammer og planer) 

Disse dokumentene skal leveres til vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene på deres uttrykkelige 

anmodning. 

Eventuelle merknader, særlig med hensyn til begrensninger av bruk og/eller krav til montering: . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

( 1 ) Stryk det som ikke passer. 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

(Underskrift)


7.6.2007 

Tillegg 3 

Opplysningsdokument nr. ... i forbindelse med EF-typegodkjenning av et kjøretøy 

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/97/EF 

Følgende opplysninger skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger 

skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller brettet til den 

størrelsen. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte. 

0. ALLMENT 

0.1. Merke (produsentens firma): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.2. Type: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.2.1. Eventuell(e) handelsbetegnelse(r): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.3. Typebetegnelse, dersom det er merket på kjøretøyet: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.3.1. Merkingens plassering: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.4. Kjøretøygruppe( 1 ): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.5. Produsentens navn og adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1. KJØRETØYETS ALLMENNE SPESIFIKASJONER 

1.1. Fotografier og/eller tegninger av et representativt kjøretøy: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1.7. Førerhus (frambygd eller normalt)( 2 ): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1.8. Rattside: venstre/høyre( 2 ): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

1.8.1. Kjøretøyet er utstyrt for høyre-/venstrekjøring( 2 ): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

2.4. Kjøretøyets hoveddimensjoner (utvendig): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

2.4.1. For understell uten karosseri: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

2.4.1.2. Bredde( k ): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

2.4.1.2.1. Største tillatte bredde: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

2.4.1.2.2. Minste tillatte bredde: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

2.4.2. For understell med karosseri: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

2.4.2.2. Bredde( k ): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9. KAROSSERI 

9.9. Innretninger for indirekte utsyn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1. Speil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

( 1 ) I henhold til kapittel A i vedlegg II til direktiv 70/156/EØF. 

( 2 ) Stryk det som ikke passer.


Nr. 26/177 

9.9.1.4. Tegning(er) som viser speilets plassering på kjøretøyet: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.5. Opplysninger om festemetode, herunder den delen av kjøretøyet som speilet er festet til: . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.6. Tilleggsutstyr som kan ha innvirkning på synsfeltet bakover: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.1.7. Kort beskrivelse av eventuelle elektroniske komponenter i innstillingssystemet: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.2. Andre innretninger for indirekte utsyn enn speil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9.9.2.1.2. Tilstrekkelig detaljerte tegninger med monteringsanvisning: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


7.6.2007 

Tillegg 4 

Mønster for EF-typegodkjenningsdokument for et kjøretøy med hensyn til montering av innretninger for 

indirekte utsyn 

Artikkel 4 nr. 2 og artikkel 10 i rådsdirektiv 70/156/EØF av 6. februar 1970 om tilnærming 

av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere Myndighetens navn 

EF-typegodkjenningsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . utvidelse( 1 ) 

1. Kjøretøyets handelsnavn eller varemerke: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

2. Kjøretøytype: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

3. Kjøretøygruppe (M1, M2, M3, N1, N2 ≤ 7,5 t, N2 > 7,5 t, N3)( 2 ) 

3.1. Kjøretøytype i gruppe N3: lastebil/tilhenger/semitrailer( 2 ) 

4. Produsentens navn og adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

5. Navn og adresse til produsentens eventuelle representant: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

6. Handelsnavn eller varemerke for speil og tilleggsinnretninger for indirekte utsyn og typegodkjenningsnummer 

for deler: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

7. Gruppe(r) av speil eller innretninger for indirekte utsyn (I, II, III, IV, V, VI, S)( 2 ) 

8. Utvidelse av kjøretøyets EF-typegodkjenning til å omfatte følgende innretning for indirekte utsyn: . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

9. Data for å identifisere punktet R på førerens sitteplass: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

10. Største og minste karosseribredde som speilet og innretningen for indirekte utsyn er gitt typegodkjenning for 

(gjelder for understell/førerhus nevnt i vedlegg III nr. 3.3): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

11. Kjøretøyet innlevert til typegodkjenning den: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

12. Teknisk instans med ansvar for å foreta samsvarskontroll med sikte på EF-typegodkjenning: . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

13. Dato for den tekniske instansens rapport: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

( 1 ) Angi eventuelt om utvidelsen av den opprinnelige EF-typegodkjenningen er den første, andre osv. 



Nr. 26/179 

14. Nummer på den tekniske instansens rapport: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

15. EF-typegodkjenning med hensyn til montering av innretninger for indirekte utsyn er gitt/nektet( 1 ) 

16. Utvidelse av EF-typegodkjenning med hensyn til montering av innretninger for indirekte utsyn er gitt/nektet( 1 ) 

17. Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

18. Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

19. Underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

20. Følgende dokumenter, påført typegodkjenningsnummeret vist ovenfor, er vedlagt dette dokumentet: 

— tegninger som viser festemåtene for innretningene for indirekte utsyn, 

— tegninger og planer som viser monteringsposisjoner og egenskaper for den delen av konstruksjonen der 

innretningene for indirekte utsyn er montert, 

— oversikt forfra, bakfra og fra kupeen som viser hvor innretningene for indirekte utsyn er montert. 

Disse dokumentene skal leveres til vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene på deres uttrykkelige 

anmodning. 



7.6.2007 

1. ALLMENT 

Tillegg 5 

EF-typegodkjenningsmerke for deler 

1.1. EF-typegodkjenningsmerket for deler skal bestå av et rektangel med bokstaven «e» innskrevet, fulgt av 

identifikasjonsnummeret til den medlemsstaten som har gitt typegodkjenningen for deler: 1 for Tyskland, 2 for 

Frankrike, 3 for Italia, 4 for Nederland, 5 for Sverige, 6 for Belgia, 9 for Spania, 11 for Det forente kongerike, 

12 for Østerrike, 13 for Luxembourg, 17 for Finland, 18 for Danmark, 21 for Portugal, 23 for Hellas, 24 for 

Irland. Nær rektanglet skal også EF-typegodkjenningsnummeret for deler være påført. Dette nummeret skal 

bestå av typegodkjenningsnummeret for deler vist på dokumentet som er utfylt for typen (se tillegg 3), og 

to foranstående sifre som angir løpenummeret til den siste endringen av dette direktiv som gjaldt den datoen 

da EF-typegodkjenningen ble gitt. Endringens løpenummer og typegodkjenningsnummeret for deler vist på 

dokumentet, skal være atskilt med en asterisk. For dette direktiv er løpenummeret 03. 

1.2. EF-typegodkjenningsnummeret for deler skal suppleres med tilleggssymbolet I, II, III, IV, V eller VI, som 

angir gruppen speiltypen tilhører, eller symbolet S for en annen innretning for indirekte utsyn enn et speil. 

Tilleggssymbolet skal være plassert på et egnet sted nær rektanglet med bokstaven «e» innskrevet. 

1.3. EF-typegodkjenningsmerket for deler og tilleggssymbolet skal være plassert på en av speilets hoveddeler eller på 

enhver annen innretning for indirekte utsyn enn et speil, på en slik måte at det ikke kan slettes, og slik at det er 

lett leselig når speilet eller den andre innretningen for indirekte utsyn er montert på kjøretøyet. 

2. EKSEMPLER PÅ EF-TYPEGODKJENNINGSMERKE FOR DELER 

2.1. Nedenfor er det gitt fem eksempler på EF-typegodkjenningsmerker for deler supplert med tilleggssymbolet. 

Eksempler på EF-typegodkjenningsmerker for deler og tilleggssymbolet 

Eksempel nr. 1 

a ≥ 6 mm 

Speilet med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er et speil i gruppe I (innvendig speil) som er 

typegodkjent i Frankrike (e2) under nummer 03 * 3500.


Nr. 26/181 


Speilet med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er et speil i gruppe II (utvendig speil) som er 

typegodkjent i Nederland (e4) under nummer 03 * 1870. 


a ≥ 6 mm 

Speilet med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er et speil i gruppe V (nærsonespeil) som er 

typegodkjent i Hellas (e23) under nummer 03 * 3901.


7.6.2007 

a > = 6 mm 


Speilet med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er et speil i gruppe IV (utvendig vidvinkelspeil) som 

er typegodkjent i Italia (e3) under nummer 03 * 1248. 

Forklaring: 


a ≥ 6 mm 

Innretningen for indirekte utsyn med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er en annen innretning for 

indirekte utsyn (S) enn et speil som er typegodkjent i Nederland (e4) under nummer 03 * 3002.


Nr. 26/183 

Tillegg 6 

Framgangsmåte for bestemmelse av H-punktet og for kontroll av den innbyrdes plasseringen av punkt R og H 

De aktuelle delene av vedlegg III til direktiv 77/649/EØF får anvendelse.


7.6.2007 

VEDLEGG I 

KRAV TIL KONSTRUKSJON OG PRØVING AV EN INNRETNING FOR INDIREKTE UTSYN MED SIKTE 

PÅ EF-TYPEGODKJENNING 

A. SPEIL 

1. Allmenne krav 

1.1. Alle speil skal være stillbare. 

1.2. Ytterkanten på den reflekterende flaten skal være omgitt av et beskyttende speilhus (innfatning o.l.) 

som i alle punkter og retninger i sin omkrets skal ha en verdi «c» som er minst 2,5 mm. Dersom den 

reflekterende flaten går ut over speilhuset, skal krumningsradius «c» på den delen av omkretsen som går ut 

over speilhuset, være minst 2,5 mm, og den reflekterende flaten skal gå tilbake i speilhuset når det punktet 

som stikker lengst utenfor huset i horisontal retning, utsettes for en kraft på 50 N omtrent parallelt med 

kjøretøyets midtplan i lengderetningen. 

1.3. Når speilet er montert på en plan overflate, skal alle speilets deler i alle innretningens innstillinger, samt 

alle deler som fortsatt er festet til sokkelen etter prøvingen fastsatt i nr. 4.2, og som under statiske forhold 

vil kunne berøres av en kule som er enten 165 mm i diameter ved innvendige speil, eller 100 mm i 

diameter ved utvendige speil, ha en krumningsradius «c» på minst 2,5 mm. 

1.3.1. Kantene på festehullene eller forsenkede hull med diameter eller lengste diagonal på under 12 mm, 

behøver ikke oppfylle kravene til krumningsradius fastsatt i nr. 1.3, forutsatt at de er avrundet. 

1.4. Innretningen som brukes til å feste et speil til kjøretøyet, skal være konstruert på en slik måte at en sylinder 

med radius 70 mm som har som akse den eller en av de vippe- eller rotasjonsaksene som sikrer at speilet 

som helhet svinger tilbake i den aktuelle retningen ved et sammenstøt, minst delvis skjærer den flaten som 

innretningen er festet til. 

1.5. De delene av utvendige speil som er nevnt i nr. 1.2 og 1.3, behøver ikke oppfylle de aktuelle kravene 

dersom de er utført i et materiale med en Shore A-hardhet som ikke overstiger 60. 

1.6. Deler av innvendige speil som er utført i et materiale med en Shore A-hardhet på mindre enn 50, og som 

er montert på stive sokler, skal oppfylle bestemmelsene i nr. 1.2 og 1.3 bare med hensyn til soklene. 

2. Dimensjoner 

2.1. Innvendige speil (gruppe I) 

Den reflekterende flaten skal ha slike dimensjoner at det kan inntegnes et rektangel der den ene siden er 

40 mm lang og den andre er «a», der 

og «r» er krumningsradien. 

2.2. Utvendige hovedspeil (gruppe II og III)


Nr. 26/185 

2.2.1. Den reflekterende flaten skal ha slike dimensjoner at det kan inntegnes: 

— et rektangel med en høyde på 40 mm og hvis grunnlinje målt i millimeter har verdien «a», 

— et segment som er parallelt med rektanglets høyde og hvis lengde, uttrykt i millimeter, har verdien 

«b». 

2.2.2. Minsteverdiene for «a» og «b» er angitt i tabellen nedenfor: 

Speilgruppe 

2.3. Utvendige vidvinkelspeil (gruppe IV) 

a 

[mm] 

b 

[mm] 

II 200 

III 70 

Den reflekterende flatens kontur skal ha enkel geometrisk form og ha slike dimensjoner at den gir, om 

nødvendig sammen med et utvendig speil i gruppe II, det synsfeltet som er angitt i vedlegg III nr. 5.4. 

2.4. Utvendige nærsonespeil (gruppe V) 

Den reflekterende flatens kontur skal ha enkel geometrisk form og ha slike dimensjoner at speilet gir det 

synsfeltet som er angitt i vedlegg III nr. 5.5. 

2.5. Frontspeil (gruppe VI) 

Den reflekterende flatens kontur skal ha enkel geometrisk form og ha slike dimensjoner at speilet gir det 

synsfeltet som er angitt i vedlegg III nr. 5.6. 

3. Reflekterende flate og refleksjonskoeffisienter 

3.1. Den reflekterende flaten på et speil skal enten være flat eller sfærisk konveks. Utvendige speil kan 

være utstyrt med ytterligere en asfærisk del, forutsatt at hovedspeilet oppfyller kravene til det indirekte 

synsfeltet. 

3.2. Avvik mellom speilenes krumningsradier 

3.2.1. Avviket mellom ri eller rʹi og rp på hvert referansepunkt skal ikke overstige 0,15 r. 

3.2.2. Avviket mellom hver av krumningsradiene (rp1, rp2 og rp3) og r skal ikke overstige 0,15 r. 

3.2.3. Når r er større enn eller lik 3 000 mm, skal verdien på 0,15 r angitt i nr. 3.2.1 og 3.2.2, erstattes med 

0,25 r. 

3.3. Krav til speilenes asfæriske deler 

3.3.1. Asfæriske speil skal være tilstrekkelig store og ha en slik form at de gir føreren nyttig informasjon. Det 

betyr normalt at de på minst ett sted skal ha en minste bredde på 30 mm. 

3.3.2. Krumningsradien ri på den asfæriske delen skal være minst 150 mm.


7.6.2007 

3.4. Verdien av «r» for sfæriske speil skal ikke være mindre enn: 

3.4.1. 1 200 mm for innvendige speil (gruppe I), 

3.4.2. 1 200 mm for utvendige hovedspeil i gruppe II og III, 

3.4.3. 300 mm for utvendige vidvinkelspeil (gruppe IV) og utvendige nærsonespeil (gruppe V), 

3.4.4. 200 mm for frontspeil (gruppe VI). 

3.5. Verdien av den normale refleksjonskoeffisienten fastsatt i samsvar med metoden beskrevet i tillegg I til 

dette vedlegg, skal ikke være mindre enn 40 %. 

Dersom den reflekterende flaten har to stillinger («dag» og «natt»), skal det i «dag»-stilling være 

mulig å gjenkjenne fargene på de signalene som brukes i veitrafikken. Verdien av den normale 

refleksjonskoeffisienten i «natt»-stilling skal ikke være mindre enn 4 %. 

3.6. Den reflekterende flaten skal beholde egenskapene fastsatt i nr. 3.5 selv om den blir utsatt for ugunstige 

værforhold i lengre tid under normal bruk. 

4. Prøving 

4.1. Speil skal prøves som beskrevet i nr. 4.2. 

4.1.1. Prøvingen fastsatt i nr. 4.2, er ikke påkrevd for utvendige speil som ikke har noen del mindre enn 2 m 

over bakken uansett innstilling, når kjøretøyet er lastet til største teknisk tillatte vekt. 

Dette unntaket får anvendelse også på speilfester (festeplater, armer, kuleledd osv.) plassert mindre enn 

2 m over bakken og som ikke stikker utenfor kjøretøyets største bredde. Denne bredden skal måles i det 

vertikale tverrplanet som går gjennom speilets laveste feste eller gjennom et annet punkt foran dette planet 

dersom sistnevnte konfigurasjon gir en større største bredde. 

I slike tilfeller skal det vedlegges en beskrivelse der det er presisert at speilet skal monteres slik at 

plasseringen av festedelene på kjøretøyet skal være som beskrevet ovenfor. 

4.2. Slagprøving 

Når dette unntaket benyttes, skal armen være merket med symbolet 

slik at det ikke kan slettes, og typegodkjenningsdokumentet skal ha en anmerkning om dette. 

Prøvingen fastsatt i dette nummer, skal ikke utføres for innretninger som er integrert i kjøretøyets 

karosseri, og som har en reflekterende flate foran med en vinkel på høyst 45° målt i forhold til kjøretøyets 

midtplan i lengderetningen, eller for innretninger som ikke på noe sted stikker mer enn 100 mm utenfor 

kjøretøyets karosseri målt i henhold til direktiv 74/483/EØF. 

4.2.1. Beskrivelse av prøvingsinnretningen 

∆ 

2 m 

4.2.1.1. Prøvingsinnretningen skal bestå av en pendel som kan svinge rundt to horisontale akser som 

står vinkelrett på hverandre, og der den ene er vinkelrett på det planet som inneholder pendelens 

utgangsposisjon. 

I enden av pendelen finnes en hammer som består av en hard kule med diameter 165 ± 1 mm, og som er 

dekket av et 5 mm tykt gummibelegg med en Shore A-hardhet på 50.


Nr. 26/187 

Det skal finnes en innretning for å avmerke armens største utslagsvinkel i utgangsplanet. 

En godt festet holder på pendelens stativ skal holde prøvene fast under de slagforhold som er angitt i 

nr. 4.2.2.6. 

Figur 2 nedenfor angir dimensjonene og de spesifikke konstruksjonsdetaljene for prøvingsinnretningen: 

4.2.1.2. Pendelens slagsentrum faller sammen med midtpunktet til kulen som utgjør hammeren. Avstanden 

«l» til svingeaksen i utgangsplanet er 1 m ± 5 mm. Pendelens reduserte masse er mo = 6,8 ± 0,05 kg; 

sammenhengen mellom «mo» og pendelens samlede masse «m» og avstanden «d» mellom pendelens 

tyngdepunkt og dens rotasjonsakse er gitt ved forholdet: 

4.2.2. Beskrivelse av prøvingen 

4.2.2.1. Speilet festes til sokkelen som foreskrevet av produsenten av innretningen, eller eventuelt av 

kjøretøyprodusenten. 

4.2.2.2. Innstilling av speilet for prøvingen 

4.2.2.2.1. Speil skal være montert på pendelprøvingsinnretningen slik at akser som er horisontale eller vertikale når 

speilet er montert på et kjøretøy i samsvar med søkerens instruksjoner, er i tilsvarende stilling. 

4.2.2.2.2. Når et speil er innstillbart i forhold til underlaget, skal prøvingen utføres i den stillingen som er mest 

ugunstig for tilbaketrykking, innenfor de innstillingsgrensene søkeren angir. 

4.2.2.2.3. Når speilet har en innretning for avstandsinnstilling i forhold til underlaget, skal innretningen være satt i 

den stilling der avstanden mellom speilhuset og underlaget er kortest.


7.6.2007 

4.2.2.2.4. Når den reflekterende flaten er bevegelig i speilhuset, skal den være innstilt slik at øverste hjørne som har 

størst avstand fra kjøretøyet, er i den lengst utstikkende stilling fra speilhuset. 

4.2.2.3. Med unntak av prøving 2 for innvendige speil (se nr. 4.2.2.6.1), dersom pendelen er i vertikal stilling, 

skal det horisontale og det langsgående vertikale planet gjennom hammerens midtpunkt gå gjennom den 

reflekterende flatens midtpunkt, slik dette er definert i nr. 1.1.1.10 i vedlegg I. Pendelens langsgående 

svingningsretning skal være parallell med kjøretøyets midtplan i lengderetningen. 

4.2.2.4. Når deler av speilet under de innstillingsvilkår som er fastsatt i nr. 4.2.2.1 og 4.2.2.2, begrenser 

hammerens tilbakesvingning, skal slagpunktet forskyves vinkelrett på den aktuelle rotasjons- eller 

svingningsaksen. 

Denne forskyvningen må ikke være større enn strengt nødvendig for å kunne gjennomføre prøvingen. Den 

skal begrenses på en slik måte at: 

— kulen som avgrenser hammeren, minst berører sylinderen definert i nr. 1.4, 

— eller slik at hammerens kontaktpunkt er minst 10 mm fra omkretsen til den reflekterende flaten. 

4.2.2.5. Prøvingen består i at hammeren faller fra en høyde som svarer til at pendelen er hevet i en vinkel på 60° 

i forhold til vertikal stilling, og slik at hammeren treffer speilet i det øyeblikket pendelen når sin vertikale 

stilling. 

4.2.2.6. Speilene skal utsettes for støt under følgende forskjellige vilkår: 

4.2.2.6.1. Innvendige speil 

— Prøving 1: slagpunktet skal være det som er definert i nr. 4.2.2.3, med slaget rettet slik at hammeren 

treffer speilet på siden med den reflekterende flaten. 

— Prøving 2: på kanten av speilhuset slik at slaget skjer i en vinkel på 45° med planet til den reflekterende 

flaten og ligger i det horisontale planet gjennom denne flatens midtpunkt. Slaget skjer fra siden med 

den reflekterende flaten. 

4.2.2.6.2. Utvendige speil 

— Prøving 1: slagpunktet skal være det som er definert i nr. 4.2.2.3 eller 4.2.2.4, med slaget rettet slik at 

hammeren treffer speilet på siden med den reflekterende flaten. 

— Prøving 2: slagpunktet skal være det som er definert i nr. 4.2.2.3 eller 4.2.2.4, med slaget rettet slik at 

hammeren treffer speilet på motsatt side av den reflekterende flaten. 

Dersom speil i gruppe II eller III sitter på samme feste som speil i gruppe IV, skal ovennevnte prøvinger 

utføres på det speilet som sitter lavest. Den tekniske instansen som har ansvaret for prøvingen, kan 

imidlertid gjenta én eller begge disse prøvingene på det øverste speilet dersom dette er plassert mindre 

enn 2 m fra bakken. 

5. Prøvingsresultater 

5.1. I prøvingen fastsatt i nr. 4.2, skal pendelen fortsette sin bevegelse slik at armens projeksjon på startplanet 

danner en vinkel på minst 20° med vertikalplanet. Denne vinkelen skal måles med en nøyaktighet 

på ± 1°. 

5.1.1. Dette kravet får ikke anvendelse på speil som er limt fast på frontruten. Disse skal etter prøvingen oppfylle 

kravene i nr. 5.2. 

5.1.2. Den vinkelen som kreves med vertikalplanet, reduseres fra 20° til 10° for alle speil i gruppe II og 

gruppe IV, og for speil i gruppe III som ikke sitter på samme feste som speil i gruppe IV.


Nr. 26/189 

5.2. Dersom det ved prøvingen fastsatt i nr. 4.2, oppstår brudd på sokkelen til speil som er limt fast til 

frontruten, skal den gjenværende delen ikke stikke mer enn 10 mm ut fra underlaget, og den delen som 

gjenstår etter prøvingen, skal oppfylle vilkårene i nr. 1.3. 

5.3. Den reflekterende flaten skal ikke gå i stykker under prøvingen fastsatt i nr. 4.2. Brudd på den reflekterende 

flaten kan imidlertid aksepteres dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: 

5.3.1. Glassbitene sitter fast i bunnen av speilhuset eller på en flate som er fast forbundet med denne; delvis 

løsning av glasset kan likevel tillates, forutsatt at det stikker mindre enn 2,5 mm fram fra begge sider av 

sprekkene. Det kan tillates at små splinter løsner fra glassflaten i selve slagpunktet. 

5.3.2. Den reflekterende flaten er laget av sikkerhetsglass. 

B. ANDRE INNRETNINGER FOR INDIREKTE UTSYN ENN SPEIL 

1. Allmenne krav 

1.1. Dersom det er nødvendig at brukeren foretar justeringer, skal innretningen for indirekte utsyn kunne 

justeres uten bruk av verktøy. 

1.2. Dersom en innretning for indirekte utsyn bare kan gjengi hele det foreskrevne synsfeltet ved å skanne 

synsfeltet, skal prosessen med skanning, gjengivelse og retur til utgangsstilling til sammen ikke ta mer 

enn to sekunder. 

2. Innretninger for indirekte utsyn med kamera og skjerm 

2.1. Allmenne krav 

2.1.1. Når innretningen for indirekte utsyn med kamera og skjerm er montert på en plan overflate, skal alle 

innretningens deler i alle innretningens innstillinger som under statiske forhold vil kunne berøres av en 

kule som er enten 165 mm i diameter når det gjelder en skjerm, eller 100 mm i diameter når det gjelder et 

kamera, ha en krumningsradius «c» som er minst 2,5 mm. 

2.1.2. Kantene på festehullene eller forsenkede hull med diameter eller lengste diagonal på under 12 mm, 

behøver ikke oppfylle kravene til krumningsradius fastsatt i nr. 2.1.1, forutsatt at de er avrundet. 

2.1.3. Deler av kameraet og skjermen som er utført i et materiale med en Shore A-hardhet på mindre enn 60, og 

som er montert på stive sokler, skal oppfylle bestemmelsene i nr. 2.1.1 bare med hensyn til soklene. 

2.2. Funksjonskrav 

2.2.1. Kameraet skal fungere godt ved lavtstående sol. Kameraet skal gi en luminanskontrast på minst 1:3 

ved lavtstående sol i en sone utenfor den delen av bildet hvor lyskilden gjengis (forhold som definert i 

EN 12368:8.4). Lyskilden skal belyse kameraet med en lysstyrke på 40 000 lx. Vinkelen mellom normalen 

til følerplanet og den linjen som forbinder følerens midtpunkt med lyskilden, skal være 10°. 

2.2.2. Skjermen skal gjengi en minste kontrast ved forskjellige lysforhold som angitt i utkastet til internasjonal 

standard ISO/DIS 15008 [2]. 

2.2.3. Det skal være mulig å justere skjermens gjennomsnittlige luminans i forhold til omgivelsene enten 

manuelt eller automatisk. 

2.2.4. Luminanskontrast skal måles i samsvar med ISO/DIS 15008.


7.6.2007 

3. Andre innretninger for indirekte utsyn 

Det skal godtgjøres at innretningen oppfyller følgende krav: 

3.1. Innretningen skal oppfatte det synlige spektrum og skal alltid gjengi dette bildet i det synlige spektrum 

uten behov for fortolkning. 

3.2. Funksjonaliteten skal være garantert ved de forholdene som systemet skal brukes under. Avhengig av den 

teknologien som benyttes til å oppnå bilder og framstille dem, skal nr. 2.2 helt eller delvis få anvendelse. 

I andre tilfeller kan dette oppnås ved at det ved hjelp av systemfølsomhet analogt med nr. 2.2 fastslås og 

dokumenteres at en funksjon er sikret som er sammenlignbar med eller bedre enn det som kreves, og ved 

at det dokumenteres at en funksjonalitet garanteres som er likeverdig med eller bedre enn den som kreves 

for innretninger for indirekte utsyn med kamera og skjerm.


Nr. 26/191 

1. Målinger 

1.1. Utstyr 

Tillegg 1 

Framgangsmåte for bestemmelse av krumningsradius «r» for speilets reflekterende flate 

Det brukes et «sfærometer» som ligner det som er beskrevet i figur 3, som har den angitte avstanden mellom 

måleurets avmerkingsstift og stangens faste bein. 

1.2. Målepunkter 

1.2.1. Hovedkrumningsradiene måles i tre punkter som ligger så nær som mulig til en tredel, halvdelen og to tredeler 

av den buen på den reflekterende flaten som går gjennom denne flatens midtpunkt og ligger parallelt med 

segment b, eller på den buen som går gjennom den reflekterende flatens midtpunkt som er vinkelrett på denne, 

dersom sistnevnte bue er lengst av de to. 

1.2.2. Dersom det på grunn av den reflekterende flatens dimensjoner ikke er mulig å foreta målingene i de retningene 

som er definert i vedlegg I nr. 1.1.1.5, kan imidlertid de tekniske instansene som er ansvarlige for prøvingen, 

foreta målingene under dette nummer i to retninger som er vinkelrett på hverandre og som ligger så tett som 

mulig opp til dem som er angitt ovenfor. 

2. Beregning av krumningsradius «r» 

«r» uttrykt i mm beregnes i formelen: 

der 

rp1: 

rp2: 

rp3: 

krumningsradius i det første målepunktet, 

krumningsradius i det andre målepunktet, 

krumningsradius i det tredje målepunktet. 

Figur 3: Sfærometer 

4,5 gjengestigning F90-4 

komparator 

bevegelig 

punkt


7.6.2007 

1. DEFINISJONER 

Tillegg 2 

Prøvingsmetode for måling av reflektivitet 

1.1. CIE A lysstandard( 1 ): standard for fargemåling som representerer et svart legeme ved T68 = 2855,6 K. 

1.2. CIE A standardlyskilde( 1 ): gassfylt wolframtrådlampe som virker ved en fargetemperatur på omtrent 

T68= 2855,6 K. 

1.3. CIE 1931 standardmåler for fargemåling( 1 ): strålingsmottaker med fargemålingsegenskaper som svarer til de 

trikromatiske spektralfordelingskomponentene (se tabell). 

1.4. CIE trikromatiske spektralfordelingskomponenter( 1 ): trikromatiske komponenter i CIE-systemet (XYZ), for et 

isoeffektspektrums monokromatiske elementer. 

1.5. Fototopisk syn( 1 ): det normale øyets syn når det er tilpasset luminansnivåer på minst flere cd/m 2 . 

2. UTSTYR 

2.1. Allment 

Utstyret skal bestå av en lyskilde, en holder til prøven, en mottaker med fotocelle og en indikator (se figur 4), 

samt det utstyr som er nødvendig for å fjerne virkningene av uvedkommende lys. 

Mottakeren kan omfatte en Ulbricht-kule for å forenkle målingen av ikke-plane (konvekse) speils 

refleksjonskoeffisient (se figur 5). 

2.2. Lyskildens og mottakerens spektrale egenskaper 

Lyskilden skal være en CIE A standard lyskilde forbundet med et optisk system som gir en lysbunt av nesten 

parallelle lysstråler. For å oppnå en jevn spenning i lampen, anbefales bruk av en spenningsstabilisator så lenge 

apparatet er i bruk. 

Mottakeren skal omfatte en fotocelle som har en spektralfølsomhet som er proporsjonal med CIE (1931) 

standardmålerens fotopiske lysstyrkefunksjon (se tabell). Det kan også brukes en hvilken som helst annen 

kombinasjon av lyskilde, filter og mottaker som til sammen er ekvivalent med CIE A standardlyskilden og det 

fotopiske syn. Dersom mottakeren omfatter en Ulbricht-kule, skal kulens innvendige flate være kledd med et lag 

hvit, matt (lysspredende) ikke-selektiv maling. 

2.3. Geometriske vilkår 

Den innfallende lysbunten skal fortrinnsvis danne en vinkel ( ϑ ) på 0,44 ± 0,09 radian (25 ± 5°) med normalen på 

prøvingsflaten; denne vinkelen må imidlertid aldri overskride den øvre toleransegrensen (dvs. 0,53 radian eller 

30°). Detektorens akse skal danne en vinkel ( ϑ ) som er lik vinkelen som den innfallende lysbunten danner, med 

den nevnte normalen (se figur 4). Når lysbunten treffer prøvingsflaten, skal den ha en diameter på minst 13 mm. 

Den reflekterte lysbunten skal ikke være bredere enn fotocellens følsomme flate, den skal ikke dekke mindre enn 

50 % av denne flaten, og den skal om mulig dekke samme del av flaten som den lysbunten som ble brukt for å 

kalibrere instrumentet. 

( 1 ) Definisjonene er hentet fra CIE-publikasjon 50 (45), International Electronical Vocabulary, Gruppe 45: Belysning.


Nr. 26/193 

Dersom mottakeren omfatter en Ulbricht-kule, skal denne ha en diameter på minst 127 mm. De åpningene som 

lages i kulens vegg til prøven og den innfallende lysstrålen skal være tilstrekkelig store til at den innfallende og 

den reflekterte lysstrålen kan passere i sin helhet. Fotocellen skal plasseres slik at verken den innfallende eller 

den reflekterte lysstrålen faller direkte på den. 

2.4. Celle/indikator-enhetens elektriske egenskaper 

Fotocelleeffekten som registreres på indikatoren, skal være en lineær funksjon av den lysfølsomme flatens 

lysstyrke. Det skal finnes elektriske og/eller optiske midler for å forenkle nullstilling og kalibrering. Disse midlene 

må ikke påvirke instrumentets linearitet eller spektralegenskaper. Mottaker/indikator-enhetens nøyaktighet skal 

være ± 2 % av fullt utslag eller ± 10 % av den verdien som måles etter den minste verdien. 

2.5. Holder til prøven 

Innretningen skal gjøre det mulig å plassere prøven slik at lengdeaksene til lyskilden og mottakeren krysser 

hverandre i planet til den reflekterende flaten. Denne reflekterende flaten kan befinne seg innenfor prøvingsspeilet 

eller dets to sider, avhengig av om det dreier seg om et speil med førsteflate eller annenflate eller et prismespeil 

av «flip»-typen. 

3. FRAMGANGSMÅTE 

3.1. Direkte kalibrering 

Ved direkte kalibrering brukes luft som referanse. Denne metoden brukes på instrumenter som er konstruert 

slik at kalibrering er mulig over 100 % av skalaen ved å rette inn mottakeren direkte etter lysstrålens akse (se 

figur 4). 

Denne metoden gjør det mulig i visse tilfeller (f.eks. ved måling av flater med liten reflektivitet) å bruke et 

mellomliggende kalibreringspunkt (mellom 0 og 100 % av skalaen). I slike tilfeller er det nødvendig å sette 

inn et filter med nøytral tetthet og kjent transmisjonsfaktor i lysets bane, og justere kalibreringssystemet slik at 

indikatoren viser en transmisjonsprosent som svarer til filteret. Filteret skal fjernes før målingene av reflektivitet 

begynner. 

3.2. Indirekte kalibrering 

Denne kalibreringsmetoden brukes på instrumenter med kilde og mottaker med fast geometrisk form. Den krever 

en passende kalibrert og vedlikeholdt refleksjonsstandard. Denne standarden skal fortrinnsvis være et plant speil 

med refleksjonskoeffisient så nær som mulig opptil prøveobjektenes koeffisient. 

3.3. Måling på plant speil 

Refleksjonskoeffisienten for plane speil kan måles med instrumenter som bruker direkte eller indirekte 

kalibrering. Refleksjonskoeffisienten avleses direkte på instrumentets måler. 

3.4. Måling på ikke-plant (konvekst) speil 

For måling av refleksjonskoeffisienten til ikke-plane (konvekse) speil kreves instrumenter som har en Ulbrichtkule 

i mottakeren (se figur 5). Dersom kulens avlesningsapparat med et standardspeil med refleksjonskoeffisient 

E % viser ne skalainndelinger, vil nx skalainndelinger med et speil med ukjent refleksjonskoeffisient tilsvare en 

refleksjonskoeffisient på X % gitt ved formelen:


7.6.2007 

Lyskilde og kollimator 

Nullstilling 

Holder for prøve 

Mottaker med fotocelle 

i stilling for måling eller 

indirekte kalibrering 

Avlesningsapparat med 

innstillinger 

Mottakerarm i stilling 

for direkte kalibrering 

Refleksjons koeffisient i % 

Kalibrerings innstilling 

Figur 4: Oversiktsdiagram over utstyr for måling av reflektivitet med de to kalibreringsmetodene 

Lyskilde og 

kollimator 

Fotocelle 

Holder for prøve 

Avlesningsapparat med 

innstillinger 

Figur 5: Oversiktsdiagram over utstyr for måling av reflektivitet, med Ulbricht-kule i mottakeren 

Refleksjons koeffisient i % 

Nullstilling Kalibreringsinnstilling


Nr. 26/195 

Størrelsen på de trikromatiske spektralfordelingskomponentene for CIE 1931 standardmåler for fargemåling( 1 ) 

λ 

nm 

Tabellen er et utdrag av CIE-publikasjon 50 (45) (1970) 

380 0,0014 0,0000 0,0065 

390 0,0042 0,0001 0,0201 

400 0,0143 0,0004 0,0679 

410 0,0435 0,0012 0,2074 

420 0,1344 0,0040 0,6456 

430 0,2839 0,0116 1,3856 

440 0,3483 0,0230 1,7471 

450 0,3362 0,0380 1,7721 

460 0,2908 0,0600 1,6692 

470 0,1954 0,0910 1,2876 

480 0,0956 0,1390 0,8130 

490 0,0320 0,2080 0,4652 

500 0,0049 0,3230 0,2720 

510 0,0093 0,5030 0,1582 

520 0,0633 0,7100 0,0782 

530 0,1655 0,8620 0,0422 

540 0,2904 0,9540 0,0203 

550 0,4334 0,9950 0,0087 

560 0,5945 0,9950 0,0039 

570 0,7621 0,9520 0,0021 

580 0,9163 0,8700 0,0017 

590 1,0263 0,7570 0,0011 

600 1,0622 0,6310 0,0008 

610 1,0026 0,5030 0,0003 

620 0,8544 0,3810 0,0002 

630 0,6424 0,2650 0,0000 

640 0,4479 0,1750 0,0000 

650 0,2835 0,1070 0,0000 

660 0,1649 0,0610 0,0000 

670 0,0874 0,0320 0,0000 

680 0,0468 0,0170 0,0000 

690 0,0227 0,0082 0,0000 

700 0,0114 0,0041 0,0000 

710 0,0058 0,0021 0,0000 

720 0,0029 0,0010 0,0000 

730 0,0014 0,0005 0,0000 

740 0,0007 0,0002(*) 0,0000 

750 0,0003 0,0001 0,0000 

760 0,0002 0,0001 0,0000 

770 0,0001 0,0000 0,0000 

780 0,0000 0,0000 0,0000 

( * ) Endret i 1966 (fra 3 til 2) 

( 1 ) Tabellen er forkortet. Verdiene av (λ) = V(λ) er avrundet til fire desimaler.


7.6.2007 

VEDLEGG III 

KRAV TIL MONTERING AV SPEIL OG ANDRE INNRETNINGER FOR INDIREKTE UTSYN PÅ 

KJØRETØYER 

Allment 

1.1. Speil og andre innretninger for indirekte utsyn skal være montert på en slik måte at speilet eller den andre 

innretningen ikke beveger seg slik at det målte synsfeltet endres merkbart, eller vibrerer så mye at det kan 

føre til at føreren feiltolker speilbildet. 

1.2. Vilkårene fastsatt i nr. 1.1, skal være oppfylt når kjøretøyet har en hastighet på opptil 80 % av sin høyeste 

konstruksjonshastighet, men uten å overskride 150 km/t. 

1.3. Synsfeltene definert nedenfor gjelder ved ambinokulært syn, der øynene skal befinne seg i «førerens 

synsutgangspunkter» som definert i vedlegg I nr. 1.1.1.12. Synsfeltene skal bestemmes når kjøretøyet er 

i driftsferdig stand som definert i nr. 2.5 i vedlegg I til direktiv 97/27/EF. De skal bestemmes gjennom 

vinduer som har en samlet lystransmisjonsfaktor på minst 70 % målt vinkelrett på overflaten. 

Speil 

2. Antall 

2.1. Påbudt minste antall speil 

2.1.1. Synsfeltene som kreves i nr. 5, skal oppnås ved hjelp av det påbudte minste antall speil angitt i tabellen 

nedenfor. Dersom det ikke er påbudt noe speil, innebærer det at det ikke kan påbys andre systemer for 

indirekte utsyn.


Nr. 26/197 

Innvendig speil Utvendige speil 

Frontspeil 

Gruppe VI 

Nærsonespeil 

Gruppe V 

Vidvinkelspeil 

Hovedspeil (lite) 

Gruppe III 

Hovedspeil (stort) 

Gruppe II 

Innvendig speil 

Gruppe I 

Kjøretøygruppe 

Gruppe IV 

Valgfritt 

Valgfritt 

Valgfritt 

Valgfritt Påbudt 

Påbudt 

M1 

(må monteres minst 2 m over 

bakken) 

Ett på førersiden og ett på 

passasjersiden (begge må 

monteres minst 2 m over 

bakken) 

Ett på førersiden og/eller ett 

på passasjersiden 


passasjersiden. Som alternativ 

kan det monteres speil i 

gruppe II. 

Med mindre et speil ikke 

vil gi utsyn bakover (som 

definert i vedlegg III nr. 5.1) 

Valgfritt 

Dersom speilet ikke gir utsyn 

bakover 

Valgfritt 

Valgfritt 

Ikke tillatt Valgfritt 

Påbudt 

Valgfritt 

M2 


bakken) 




bakken) 




passasjersiden 

(ingen krav til synsfeltet) 

Valgfritt 

Valgfritt 


Påbudt 

Valgfritt 

M3 


bakken) 




bakken) 






Valgfritt 

Valgfritt 

Valgfritt 

Valgfritt Påbudt 

Påbudt 

N1 


bakken) 




bakken) 




passasjersiden. Som alternativ 

kan det monteres speil i 

gruppe II. 

Med mindre et speil ikke 

vil gi utsyn bakover (som 

definert i vedlegg III nr. 5.1) 

Valgfritt 

Dersom speilet ikke gir utsyn 

bakover


7.6.2007 

Innvendig speil Utvendige speil 

Frontspeil 

Gruppe VI 

Nærsonespeil 

Gruppe V 

Vidvinkelspeil 

Hovedspeil (lite) 

Gruppe III 

Hovedspeil (stort) 

Gruppe II 

Innvendig speil 

Gruppe I 

Kjøretøygruppe 

Gruppe IV 

Valgfritt 

Valgfritt 


Påbudt 

N2 ≤ 7,5 t Valgfritt 

Ett frontspeil (må monteres 

minst 2 m over bakken) 

Ett på passasjersiden og ett 

på førersiden (begge må 


bakken) 






Påbudt, se vedlegg III 

nr. 2.1.2 




nr. 3.7 og 5.5.5 

Ikke tillatt Påbudt 

Påbudt 

N2 > 7,5 t Valgfritt 






Ett på passasjersiden 

Valgfritt 

Ett på førersiden (begge må 


bakken) 


nr. 2.1.2 




nr. 3.7 og 5.5.5 

Ikke tillatt Påbudt 

Påbudt 

Valgfritt 

N3 






Ett på passasjersiden 

Valgfritt 

Ett på førersiden (begge må 


bakken)


Nr. 26/199 

2.1.2. Dersom det beskrevne synsfeltet til et frontspeil påkrevd i nr. 5.6 kan oppnås ved hjelp av en annen innretning 

for indirekte utsyn som er typegodkjent i samsvar med vedlegg III del B, og den er montert i samsvar med 

dette vedlegg, kan denne innretningen brukes i stedet for et speil. 

Dersom det brukes en innretning med kamera og skjerm, skal skjermen utelukkende vise synsfeltet påkrevd 

i nr. 5.6 når kjøretøyet beveger seg framover med en hastighet på opptil 30 km/t. Dersom kjøretøyet har 

høyere hastighet eller kjører bakover, kan skjermen brukes til å vise synsfeltet til andre kameraer montert på 

kjøretøyet. 

2.2. Bestemmelsene i dette direktiv får ikke anvendelse på overvåkingsspeil definert i vedlegg I nr. 1.1.1.3. 

Utvendige overvåkingsspeil skal imidlertid monteres minst 2 m over bakken når kjøretøyet har en last som 

tilsvarer dets største teknisk tillatte masse. 

3. Plassering 

3.1. Speilene skal være plassert på en slik måte at føreren fra førerplassen i normal kjørestilling har god oversikt 

over kjørebanen framover, bakover og langs kjøretøyets side(r). 

3.2. De utvendige speilene skal være synlige gjennom sidevinduet eller gjennom den delen av frontruten 

som rengjøres av vindusviskerne. Av konstruksjonsmessige hensyn skal sistnevnte bestemmelse (dvs. 

bestemmelsene som gjelder den rengjorte delen av frontruten) imidlertid ikke få anvendelse på: 

— utvendige speil på passasjersiden i kjøretøyer i gruppe M2 og M3, 

— speil i gruppe VI. 

3.3. Når et kjøretøy under måling av synsfeltet består av understell med førerhus, skal minste og største 

karosseribredde oppgis av produsenten og om nødvendig simuleres av påsatte plater. Alle kjøretøy- og 

speilkonfigurasjoner som tas i betraktning under prøvingen, skal oppgis på EF-typegodkjenningsdokumentet 

for et kjøretøy med hensyn til montering av speil (se vedlegg I tillegg 4). 

3.4. Det utvendige speilet som er påkrevd for førerens side, skal være montert slik at vinkelen mellom kjøretøyets 

vertikale midtplan i lengderetningen og det vertikale planet som går gjennom speilets midtpunkt og midten 

av linjestykket på 65 mm som forbinder førerens synsutgangspunkter, ikke er større enn 55°. 

3.5. Speilene må ikke stikke vesentlig mer ut over karosseriets ytterkant enn det som er nødvendig for å oppfylle 

kravene til synsfelt fastsatt i nr. 5. 

3.6. Dersom et utvendig speils nederste kant er mindre enn 2 meter over bakken når kjøretøyet er lastet til dets 

største teknisk tillatte totalmasse, skal speilet ikke stikke mer enn 250 mm utenfor kjøretøyets største bredde 

målt uten speil. 

3.7. Speil i gruppe V og gruppe VI skal monteres på kjøretøyer på en slik måte at uansett deres plassering etter 

at de er innstilt, befinner ingen del av disse speilene eller deres innfatninger seg mindre enn 2 m fra bakken 

når kjøretøyet har en last som tilsvarer dets største teknisk tillatte totalmasse. 

Det er imidlertid forbudt å montere slike speil der førerhusets høyde er slik at det ikke er mulig å oppfylle 

dette kravet. I dette tilfellet kreves det ikke en annen innretning for indirekte utsyn. 

3.8. Dersom kravene i nr. 3.5, 3.6 og 3.7 er oppfylt, kan speilene stikke ut over kjøretøyets største tillatte 

bredde. 

4. Innstilling 

4.1. Det innvendige speilet skal kunne stilles inn av føreren fra kjørestillingen. 

4.2. Det utvendige speilet på førersiden skal kunne stilles inn fra innsiden av kjøretøyet med lukket dør, men 

vinduet kan være åpent. Speilet kan imidlertid låses i stilling fra utsiden.


7.6.2007 

4.3. Kravene i nr. 4.2 får ikke anvendelse på utvendige speil som etter å ha blitt slått ut av stilling, kan settes 

tilbake i opprinnelig stilling uten ny justering. 

5. Synsfelt 

5.1. Innvendig speil (gruppe I) 

Synsfeltet skal være slik at føreren kan se minst en 20 m bred, plan og horisontal del av veien som er sentrert 

om kjøretøyets vertikale midtplan i lengderetningen, og som strekker seg fra horisonten til en avstand på 

60 m bak førerens synsutgangspunkter (figur 6). 

5.2. Utvendige hovedspeil (gruppe II) 

5.2.1. Utvendig speil på førersiden 

Figur 6: Synsfelt for speil i gruppe I 

Synsfeltet skal være slik at føreren kan se minst en 5 m bred, plan og horisontal del av veien, som er begrenset 

av et plan som er parallelt med det vertikale midtplanet i lengderetningen, og som går gjennom kjøretøyets 

ytterste punkt på førersiden og strekker seg fra horisonten til 30 m bak førerens synsutgangspunkter. 

Dessuten skal føreren kunne se veien i en bredde på 1 m, som er begrenset av et plan som er parallelt med 

det vertikale midtplanet i lengderetningen, og som går gjennom kjøretøyets ytterste punkt, fra et punkt 4 m 

bak vertikalplanet som går gjennom førerens synsutgangspunkter (se figur 7). 

5.2.2. Utvendig speil på passasjersiden 

Førerens synsutgangspunkter 

Synsfeltet skal være slik at føreren kan se minst en 5 m bred, plan og horisontal del av veien, som er 

begrenset på passasjersiden av et plan som er parallelt med det vertikale midtplanet i lengderetningen, og 

som går gjennom kjøretøyets ytterste punkt på passasjersiden og strekker seg fra horisonten til 30 m bak 

førerens synsutgangspunkter. 



bak vertikalplanet som går gjennom førerens synsutgangspunkter (se figur 7). 

Førerens 

synsutgangspunkter 

Figur 7: Synsfelt for speil i gruppe II 

Bakkenivå 

Bakkenivå 

Bakkenivå


Nr. 26/201 

5.3. Utvendige hovedspeil (gruppe III) 

5.3.1. Utvendig speil på førersiden 



ytterste punkt på førersiden og strekker seg fra horisonten til 20 m bak førerens synsutgangspunkter (se 

figur 8). 



bak vertikalplanet som går gjennom førerens synsutgangspunkter. 

5.3.2. Utvendig speil på passasjersiden 



ytterste punkt på passasjersiden og strekker seg fra horisonten til 20 m bak førerens synsutgangspunkter (se 

figur 8). 



bak vertikalplanet som går gjennom førerens synsutgangspunkter. 

Førerens 


5.4. Utvendig vidvinkelspeil (gruppe IV) 

5.4.1. Utvendig vidvinkelspeil på førersiden 

Figur 8: Synsfelt for speil i gruppe III 

Bakkenivå 

Bakkenivå 



ytterste punkt på førersiden og strekker seg fra minst 10 til 25 m bak førerens synsutgangspunkter. 

Dessuten skal føreren kunne se veien i en bredde på 4,5 m, som er begrenset av et plan som er parallelt med 

det vertikale midtplanet i lengderetningen, og som går gjennom kjøretøyets ytterste punkt, fra et punkt 1,5 

m bak vertikalplanet som går gjennom førerens synsutgangspunkter (se figur 9).


7.6.2007 

5.4.2. Utvendig vidvinkelspeil på passasjersiden 



ytterste punkt på passasjersiden og strekker seg fra minst 10 til 25 m bak førerens synsutgangspunkter. 

Dessuten skal føreren kunne se veien i en bredde på 4,5 m, som er begrenset av et plan som er parallelt med 

det vertikale midtplanet i lengderetningen, og som går gjennom kjøretøyets ytterste punkt, fra et punkt 1,5 

m bak vertikalplanet som går gjennom førerens synsutgangspunkter (se figur 9). 

Førerens 


5.5. Utvendig nærsonespeil (gruppe V) 

Bakkenivå 

Bakkenivå 

Figur 9: Synsfelt for vidvinkelspeil i gruppe III 

Synsfeltet skal være slik at føreren kan se en plan og horisontal del av veien langs kjøretøyets side, begrenset 

av følgende vertikalplan (se figur 10a og 10b): 

5.5.1. det planet som er parallelt med kjøretøyets vertikale midtplan i lengderetningen, og som går gjennom 

førerhusets ytterste punkt på passasjersiden, 

5.5.2. i tverrgående retning, parallellplanet som befinner seg 2 m foran planet nevnt i nr. 5.5.1, 

5.5.3. bakover, det planet som er parallelt med vertikalplanet som går gjennom førerens synsutgangspunkter og 

befinner seg 1,75 m bak det planet, 

5.5.4. framover, det planet som er parallelt med vertikalplanet som går gjennom førerens synsutgangspunkter og 

befinner seg 1 m foran det planet. Dersom det vertikale tverrplanet som går gjennom støtfangerens fremre 

kant er mindre enn 1 m foran vertikalplanet som går gjennom førerens synsutgangspunkter, skal synsfeltet 

begrenses til det planet.


Nr. 26/203 

5.5.5. Dersom synsfeltet beskrevet i figur 10a og 10b kan oppfattes ved en kombinasjon av synsfeltet for et 

vidvinkelspeil i gruppe IV og synsfeltet til et frontspeil i gruppe VI, er det ikke påbudt å montere et 

nærsonespeil i gruppe V. 

5.6. Frontspeil (gruppe VI) 

Bakkenivå 


Bakkenivå 


Figur 10a og 10b: Synsfelt for nærsonespeil i gruppe V 

5.6.1. Synsfeltet skal være slik at føreren kan se minst en plan og horisontal del av veien, begrenset av: 

— et tverrgående vertikalplan gjennom det ytterste punktet i fremre kant av kjøretøyets førerhus, 

— et tverrgående vertikalplan 2 000 mm foran kjøretøyet, 

— et vertikalplan i lengderetningen som er parallelt med det vertikale midtplanet i lengderetningen, og som 

går gjennom kjøretøyets ytterste punkt på førersiden, og 

— et vertikalplan i lengderetningen som er parallelt med det vertikale midtplanet i lengderetningen 

2 000 mm utenfor kjøretøyets ytterste punkt på motsatt side av førersiden. 

Den fremre kanten av dette synsfeltet på motsatt side av førersiden kan avrundes med en radius på 2 000 mm 

(se figur 11). 

Bestemmelsene for frontspeil er påbudt for frambygde kjøretøyer i gruppe N2 > 7,5 t og N3 (som definert i 

fotnote ( Z ) i vedlegg I a) til direktiv 70/156/EØF).


7.6.2007 

Dersom kjøretøyer i disse gruppene med andre konstruksjonsmessige egenskaper når det gjelder karosseriet, 

ikke kan oppfylle kravene ved å bruke et frontspeil, skal det brukes en innretning med kamera og 

skjerm. Dersom ingen av disse alternativene gir tilstrekkelig synsfelt, skal det brukes en annen innretning 

for indirekte utsyn. Denne innretningen skal være i stand til å oppdage en gjenstand med en høyde på 50 cm 

og en diameter på 30 cm som befinner seg innenfor feltet definert i figur 11. 

Figur 11: Synsfelt for frontspeil i gruppe VI 

5.6.2. Et frontspeil i gruppe VI er imidlertid ikke påbudt dersom føreren, idet det tas hensyn til hindringene som 

A-stolpene utgjør, kan se en rett linje 300 mm foran kjøretøyet i en høyde på 1 200 mm over veibanen 

mellom et vertikalplan i lengderetningen som er parallelt med det vertikale midtplanet i lengderetningen som 

går gjennom kjøretøyets ytterste punkt på førersiden, og et vertikalplan i lengderetningen som er parallelt 

med det vertikale midtplanet i lengderetningen 900 mm utenfor kjøretøyets ytterste punkt på motsatt side av 

førersiden. 

5.7. Når det gjelder speil som består av flere reflekterende flater som enten har forskjellig krumning eller danner 

en vinkel med hverandre, skal minst én av de reflekterende flatene gi det synsfeltet og ha de dimensjonene 

(se vedlegg II nr. 2.2.2) som er angitt for den gruppen de tilhører. 

5.8. Hindringer 

5.8.1. Innvendig speil (gruppe I) 

Det er tillatt med en reduksjon av synsfeltet som forårsakes av innretninger som hodestøtter, solskjermer, 

vindusviskere på bakruten, varmeelementer og lykt for stopplys i gruppe S3, eller av deler av karosseriet 

som vindusstolper i doble bakdører, forutsatt at alle disse innretningene samlet ikke dekker mer enn 15 % 

av det påbudte synsfeltet, projisert på et vertikalplan vinkelrett på kjøretøyets midtplan i lengderetningen. 

Hindringene måles med hodestøttene justert i lavest mulig stilling og med solskjermene slått tilbake. 

5.8.2. Utvendige speil (gruppe II, III, IV, V og VI) 

I synsfeltene beskrevet ovenfor, tas det ikke hensyn til hindringer som forårsakes av karosseriet og enkelte 

av dets deler, som andre speil, dørhåndtak, markeringslys, retningslys og ytterdelene av bakre støtfangere, 

samt deler til rengjøring av reflekterende flater, dersom disse hindringene samlet dekker mindre enn 10 % av 

det fastsatte synsfeltet. 

5.9. Prøvingsmetode 

Bakkenivå 


Synsfeltet skal bestemmes ved å plassere kraftige lyskilder ved synsutgangspunktene og undersøke det lyset 

som reflekteres på den vertikale kontrollskjermen. Andre tilsvarende metoder kan brukes. 

Andre innretninger for indirekte utsyn enn speil 

6. En innretning for indirekte utsyn skal fungere slik at en kritisk gjenstand kan ses innenfor det beskrevne 

synsfeltet, idet det tas hensyn til den kritiske synsoppfattelsen.


Nr. 26/205 

7. Hindring av førerens direkte utsyn som følge av montering av en innretning for indirekte utsyn, skal 

begrenses mest mulig. 

8. For å kunne bestemme deteksjonsavstanden for innretninger for indirekte utsyn med kamera og skjerm, skal 

framgangsmåten i tillegget til dette vedlegg få anvendelse. 

9. Monteringskrav for skjermen 

Skjermens synsretning skal være omtrent den samme som for hovedspeilet. 

10. Kjøretøyer i gruppe M2 og M3 og ferdigoppbygde eller etappevis ferdigoppbygde kjøretøyer i gruppe 

N2>7,5 t og N3 som har et særlig karosseri for innsamling av husholdningsavfall, kan på den bakre delen 

av karosseriet være utstyrt med en annen innretning for indirekte utsyn enn et speil for å sikre følgende 

synsfelt: 

10.1. Synsfeltet (se figur 12) skal være slik at føreren kan se minst en plan og horisontal del av veien, begrenset 

av: 

— et vertikalplan som går gjennom det bakerste punktet på det ferdigoppbygde kjøretøyet og står vinkelrett 

på kjøretøyets vertikale midtplan i lengderetningen, 

— et vertikalplan som er parallelt med og befinner seg 2 000 mm bak det ovennevnte planet (i forhold til 

kjøretøyets bakpart), 

— to vertikalplan i lengderetningen som går gjennom ytterpunktene på kjøretøyets sider, og som er 

parallelle med kjøretøyets vertikale midtplan i lengderetningen. 

10.2. Dersom kjøretøyer i disse gruppene ikke oppfyller kravene i nr. 10.1 ved å bruke en innretning med kamera 

og skjerm, kan andre innretninger for indirekte utsyn brukes. I så fall skal innretningen kunne oppdage 

en gjenstand med en høyde på 50 cm og en diameter på 30 cm som befinner seg innenfor feltet definert i 

nr. 10.1. 


Figur 12: Synsfelt for innretninger for indirekte utsyn bak


7.6.2007 

Tillegg 

Beregning av deteksjonsavstand 

1. INNRETNING FOR INDIREKTE UTSYN MED KAMERA OG SKJERM 

1.1. Oppløsningsterskelen for et kamera 

Oppløsningsterskelen for et kamera beregnes ved formelen: 

der: 

ωc: kameraets oppløsningsterskel (bueminutter) 

βc: kameraets synsvinkel (°) 

Nc: antall bildelinjer på kameraet 

Produsenten skal oppgi verdiene for βc og Nc. 

1.2. Bestemmelse av kritisk synsavstand for skjermen 

For en skjerm som har bestemte mål og egenskaper, kan det beregnes en avstand til skjermen, og innenfor 

den er deteksjonsavstanden avhengig bare av kameraets ytelse. Denne kritiske synsavstanden rm,c beregnes 

ved formelen: 

der: 

rm,c: kritisk synsavstand (m) 

Hm: høyden på skjermbildet (m) 

Nm: antall bildelinjer på skjermen (-) 

ωeye: betrakterøyets oppløsningsterskel (bueminutter) 

Tallet 60 brukes til omregning fra bueminutter til grader. 

Produsenten skal oppgi verdiene for Hm og Nm. 

ωeye = 1


Nr. 26/207 

1.3. Bestemmelse av deteksjonsavstand 

1.3.1. Største deteksjonsavstand innenfor den kritiske synsavstanden. Dersom avstanden mellom øye og 

skjerm på grunn av monteringen er mindre enn den kritiske synsavstanden, skal den største oppnåelige 

deteksjonsavstanden beregnes ved formelen: 

der: 

rd: deteksjonsavstand [m] 

Do: gjenstandens diameter [m] 

f: økningsfaktor 

ωc, βc og Nc i henhold til nr. 1.1 

D0= 0,8 m 

f = 8 

1.3.2. Deteksjonsavstand større enn den kritiske synsavstanden. Dersom avstanden mellom øye og skjerm på grunn 

av monteringen er større enn den kritiske synsavstanden, skal den største oppnåelige deteksjonsavstanden 

beregnes ved formelen: 

der: 

rm: synsavstand til skjermen (m) 

Dm: skjermens diagonal (tommer) 

Nm: antall bildelinjer på skjermen (-) 

βc og Nc i henhold til nr. 1.1 

Nm og ωeye i henhold til nr. 1.2 

2. SEKUNDÆRE FUNKSJONSKRAV 

På grunnlag av monteringsforholdene bør det bestemmes om hele innretningen fortsatt oppfyller 

funksjonskravene oppført i vedlegg II, særlig med hensyn til korreksjon for blending og høyeste og laveste 

luminans for skjermen. Det bør også bestemmes i hvilken grad korreksjon for blending vil finne sted, 

og i hvilken vinkel sollyset kan treffe skjermen; disse resultatene skal sammenlignes med tilsvarende 

måleresultater fra målinger av innretningen. 

Dette kan foretas på grunnlag av en DAK-modell for å bestemme lysvinklene for innretningen når den er 

montert på det aktuelle kjøretøyet, eller ved å foreta de aktuelle målingene på det aktuelle kjøretøyet som 

beskrevet i vedlegg II del B nr. 3.2.


7.6.2007 

VEDLEGG IV 

SAMMENLIGNINGSTABELL FASTSATT I ARTIKKEL 6 

Direktiv 71/127/EØF med endringer Dette direktiv 

















Vedlegg I Vedlegg I 

Tillegg 1 til vedlegg I Tillegg 1 til vedlegg II 

— Tillegg 1 til vedlegg I 





Tillegg 2 til vedlegg I Tillegg 6 til vedlegg I 

Vedlegg II Vedlegg II, A 

— Vedlegg II, B 

Tillegg 1 til vedlegg II Tillegg 1 til vedlegg II 

— Tillegg 2 til vedlegg II 

Tillegg 2 til vedlegg II — 

Tillegg 3 til vedlegg II Vedlegg I og tillegg 5 til vedlegg I 

Vedlegg III Tillegg 2 til vedlegg I 

— Vedlegg III 

Tillegg til vedlegg III Tillegg til vedlegg III 


— Vedlegg IV


Nr. 26/209 

KOMMISJONSDIREKTIV 2002/31/EF 

av 22. mars 2002 

om gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av klimaanlegg til 

husholdningsbruk(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 92/75/EØF av 

22. september 1992 om angivelse av husholdningsapparaters 

energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte 

vareopplysninger( 1 ), særlig artikkel 9 og 12, og 


1) I henhold til direktiv 92/75/EØF skal Kommisjonen 

vedta gjennomføringsdirektiver for forskjellige 

husholdningsapparater, herunder klimaanlegg. 

2) Elektrisitetsforbruket i klimaanlegg utgjør en vesentlig 

del av det samlede energiforbruket i Fellesskapets 

husholdninger. Disse apparatenes energiforbruk kan 

reduseres betydelig. 

3) Harmoniserte standarder er tekniske spesifikasjoner 

vedtatt av de europeiske standardiseringsorganene nevnt 

i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/ 

EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre 

for standarder og tekniske forskrifter( 2 ), endret ved 

direktiv 98/48/EF( 3 ), i samsvar med de overordnede 

retningslinjer for samarbeid mellom Kommisjonen og 

disse organene, undertegnet 13. november 1984, med 

senere endringer. 

4) Det skal gis opplysninger om støyutslipp når dette er påbudt 

av medlemsstatene i samsvar med rådsdirektiv 86/594/ 

EØF av 1. desember 1986 om luftstøy avgitt av husholdningsapparater( 

4 ). 

5) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med 

uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 10 i direktiv 

92/75/EØF — 


Artikkel 1 

Dette direktiv får anvendelse på nettdrevne klimaanlegg til 

husholdningsbruk som definert i de europeiske standardene 

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 86 av 3.4.2002, s. 26, er 



prøving og sertifisering) og vedlegg IV (Energi), se EØS-tillegget til Den 

europeiske unions tidende nr. 12 av 10.3.2005, s. 13. 

( 1 ) EFT L 297 av 13.10.1992, s. 16. 

( 2 ) EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. 

( 3 ) EFT L 217 av 5.8.1998, s. 18. 

( 4 ) EFT L 344 av 6.12.1986, s. 24. 

EN 255-1 og EN 814-1 eller de harmoniserte standardene 

nevnt i artikkel 2. 

Det får ikke anvendelse på følgende apparater: 

— apparater som kan brukes også med andre energikilder, 

— luft-til-vann- og vann-til-vann-anlegg, 

— enheter med en effekt (kjøleeffekt) på over 12 kW. 

Artikkel 2 

1. Opplysningene som kreves i henhold til dette direktiv, 

skal innhentes ved målinger foretatt i samsvar med 

harmoniserte standarder vedtatt av Den europeiske standardiseringsorganisasjon 

(CEN) etter mandat fra Kommisjonen i 

samsvar med direktiv 98/34/EF. Standardenes referansenumre 

er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende. 

Medlemsstatene har offentliggjort referansenumrene for de 

nasjonale standardene som gjennomfører de harmoniserte 

standardene. 

Bestemmelsene om opplysninger om støy i vedlegg I, II og 

III til dette direktiv får anvendelse bare når slike opplysninger 

kreves av medlemsstatene i samsvar med artikkel 3 i 

direktiv 86/594/EØF. Opplysningene skal framskaffes i 

samsvar med bestemmelsene i nevnte direktiv. 

2. Uttrykkene som brukes i dette direktiv, har samme 

betydning som i direktiv 92/75/EØF. 

Artikkel 3 

1. Den tekniske dokumentasjonen nevnt i artikkel 2 nr. 3 i 

direktiv 92/75/EØF skal omfatte: 

a) leverandørens navn og adresse, 


b) en generell beskrivelse av modellen som gjør at den kan 

identifiseres lett og entydig, 

c) opplysninger, eventuelt med tegninger, om modellens 

viktigste konstruksjonskjennetegn, særlig egenskaper som 

har en klar innvirkning på energiforbruket, 

d) prøvingsrapporter om målinger utført i samsvar med 

målingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i 

artikkel 2 nr. 1 i dette direktiv,


7.6.2007 

e) eventuell bruksanvisning. 

Dersom opplysningene om en bestemt modellkombinasjon 

er framkommet ved beregninger på grunnlag av konstruk- 

sjon og/eller ved ekstrapolering fra andre modellkombinasjoner, 

skal dokumentasjonen omfatte detaljerte opplysninger 

om disse beregningene og/eller ekstrapoleringene, 

samt om prøvinger foretatt for å verifisere beregningene 

(detaljerte opplysninger om den matematiske modellen for 

beregning av ytelsen til delte anlegg samt om målingene 

som er gjort for å verifisere denne modellen). 

2. Etiketten nevnt i artikkel 2 nr. 1 i direktiv 92/75/EØF 

skal være i samsvar med vedlegg I til dette direktiv. 

Etiketten skal plasseres utvendig på apparatets for- eller 

overside på en slik måte at den er synlig og ikke kan 

tildekkes. 

3. Innholdet i og formatet for opplysningsskjemaet nevnt i 

artikkel 2 nr. 1 i direktiv 92/75/EØF skal være i samsvar med 

vedlegg II til dette direktiv. 

4. Dersom et apparat frambys til salg, leie eller kjøp på 

avbetaling via trykt eller annet skriftlig materiale, eller på 

annen måte som innebærer at det ikke kan forventes at den 

potensielle kjøper vil se apparatet utstilt, f.eks. skriftlige tilbud, 

postordrekatalog, annonser på Internett eller andre elektroniske 

medier, skal slikt materiale inneholde alle opplysningene nevnt 

i vedlegg III til dette direktiv. 

5. Energieffektivitetsklassen for hvert apparat skal fastsettes 

i samsvar med vedlegg IV. 

Artikkel 4 

Som et overgangstiltak skal medlemsstatene fram til 30. juni 2003 

tillate markedsføring, kommersiell utnytting og/eller utstilling 

av produkter, og utdeling av informasjonsmateriale som nevnt 

i artikkel 3 nr. 4 som ikke er i samsvar med bestemmelsene i 


Artikkel 5 

1. Medlemsstatene skal innen 1. januar 2003 vedta og 

kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å 

etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette 


Medlemsstatene skal anvende disse bestemmelsene fra 

1. januar 2003. 

2. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av 

medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, 

eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere 

regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 


de internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området 

dette direktiv omhandler. 

Artikkel 6 

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i 

De Europeiske Fellesskaps Tidende. 

Artikkel 7 


Utferdiget i Brussel, 22. mars 2002. 


Loyola DE PALACIO 

Visepresident


Nr. 26/211 

Utforming 

VEDLEGG I 

ETIKETTEN 

1. Etiketten skal svare til følgende modeller i den aktuelle språkversjon:


7.6.2007 

Standard EN XYZ 

Etikett for apparater med bare kjøling — Etikett 1


Nr. 26/213 

Standard EN XYZ 

Etikett for apparater med kjøle- og oppvarmingsfunksjon — Etikett 2


7.6.2007 

2. Merknadene nedenfor angir hvilke opplysninger som skal tas med på etiketten. 

Merknader 

I. Leverandørens navn eller varemerke. 

II. Leverandørens typebetegnelse. 

For to- og flerdelte anlegg angis typebetegnelsene på innendørs- og utendørsenhetene i den 

modellkombinasjonen som tallene nedenfor gjelder for. 

III. Modellens eller modellkombinasjonens energieffektivitetsklasse, fastsatt i samsvar med vedlegg IV. Spissen 

på pilen med bokstaven for modellens energieffektivitet skal plasseres i samme høyde som pilen for den 

tilsvarende energieffektivitetsklassen. 

Pilen med bokstaven for modellens energieffektivitet skal ikke være lavere enn og ikke mer enn dobbelt så 

høy som pilene for energieffektivitetsklassene. 

IV. Dersom en modell er tildelt et EF-miljømerke i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) n 

r. 1980/2000 av 17. juli 2000 om ei revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke( 1 ), kan en kopi 

av miljømerket settes inn her, uten at det berører kravene fastsatt i fellesskapsordningen for tildeling av 

miljømerke. 

V. Anslått årlig energiforbruk beregnet på grunnlag av samlet inngangseffekt som definert i de harmoniserte 

standardene nevnt i artikkel 2, multiplisert med gjennomsnittlig 500 timer full belastning ved kjøledrift, 

i samsvar med prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 (prøvingsforhold T1 

«moderate»). 

VI. Apparatets kjøleeffekt definert som kjølekapasitet i kW ved full belastning ved kjøledrift, målt i samsvar med 

prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 (prøvingsforhold T1 «moderate»). 

VII. Apparatets energieffektivitetskvotient (EER) ved full belastning ved kjøledrift, målt i samsvar med 

prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 (prøvingsforhold T1 «moderate»). 

VIII. Apparattype: bare kjøling, kjøling + oppvarming. Denne pilen skal stå i samme høyde som den aktuelle 

angivelsen. 

IX. Kjølemetode: luftkjølt, vannkjølt. 

Denne pilen skal stå i samme høyde som den aktuelle angivelsen. 

X. For apparater med oppvarmingsfunksjon (etikett 2) angis varmeeffekten definert som varmekapasitet i kW 

ved full belastning, målt i samsvar med prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 

(prøvingsforhold T1 + 7C). 

XI. For apparater med oppvarmingsfunksjon (etikett 2) angis energieffektivitetsklassen ved varmedrift i samsvar 

med vedlegg IV, uttrykt ved en skala fra A (lavt energiforbruk) til G (høyt energiforbruk), målt i samsvar med 

prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 (prøvingsforhold T1 + 7C). Besørges 

oppvarmingsfunksjonen av et motstandselement, skal effektfaktoren (COP) ha verdien 1. 

XII. Eventuelt, lydnivået (støy) ved vanlig drift, i samsvar med direktiv 86/594/EØF. 

NB: 

De tilsvarende uttrykkene på de andre fellesskapsspråkene er oppført i vedlegg V. 

Trykking 

3. Nedenfor beskrives visse aspekter ved etiketten: 

Farger: 

CMGS — cyanblått, magentarødt, gult, svart. 

F.eks.: 07X0: 0 % cyanblått, 70 % magentarødt, 100 % gult, 0 % svart. 

Piler: 

A: X0X0 

B: 70X0 

C: 30X0 

D: 00X0 

E: 03X0 

F: 07X0 

G: 0XX0 

Rammefarge: X070 

Pilen som viser energieffektivitetsklassen, skal ha svart bakgrunnsfarge. 

All tekst skal være svart. Bakgrunnen skal være hvit. 

( 1 ) EFT L 237 av 21.9.2000, s. 1.


Nr. 26/215 

Standard EN XYZ


7.6.2007 

VEDLEGG II 

OPPLYSNINGSSKJEMAET 

Opplysningsskjemaet skal inneholde opplysningene nevnt nedenfor. Opplysningene kan gis i en tabell som omfatter en 

rekke apparater fra samme leverandør og skal i så fall oppgis i den angitte rekkefølge eller i tilknytning til beskrivelsen 

av apparatet: 

1. Leverandørens varemerke. 

2. Leverandørens typebetegnelse. 

For to- og flerdelte anlegg angis typebetegnelsene på innen- og utendørsenhetene i den modellkombinasjonen som 

tallene nedenfor gjelder for. 

3. Modellens energieffektivitetsklasse, fastsatt i samsvar med vedlegg IV. Uttrykt som «Energieffektivitetsklasse på 

en skala fra A (lavt energiforbruk) til G (høyt energiforbruk)». Dersom disse opplysningene gis i tabellform, kan 

dette uttrykkes på andre måter, såframt det tydelig framgår at skalaen går fra A (lavt energiforbruk) til G (høyt 

energiforbruk). 

4. Dersom opplysningene gis i tabellform og noen av apparatene er tildelt et EF-miljømerke i henhold til 

europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000, kan dette oppgis her. I så fall skal rubrikkoverskriften 

være «EF-miljømerke» og angivelsen en kopi av miljømerket. Denne bestemmelsen berører ikke kravene i 

fellesskapsordningen for tildeling av miljømerke. 

5. Anslått årlig energiforbruk beregnet på grunnlag av en gjennomsnittlig bruk på 500 timer i året, målt i samsvar med 

prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 (prøvingsforhold T1 «moderate»), som definert 

i vedlegg I merknad V. 

6. Apparatets kjøleeffekt definert som kjølekapasitet i kW ved full belastning, målt i samsvar med prøvingsmetodene 

i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 (prøvingsforhold T1 «moderate»), som definert i vedlegg I 

merknad VI. 

7. Apparatets energieffektivitetskvotient (EER) ved full kjølebelastning, målt i samsvar med prøvingsmetodene i de 

harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 (prøvingsforhold T1 «moderate»). 

8. Apparattype: bare kjøling, kjøling/oppvarming. 

9. Kjølemetode: luftkjølt, vannkjølt. 

10. For apparater med varmefunksjon angis varmeeffekten ved varmedrift, definert som varmekapasitet i kW ved full 

belastning, målt i samsvar med prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 (prøvingsforhold 

T1 + 7C), som definert i vedlegg I merknad X. 

11. For apparater med oppvarmingsfunksjon angis energieffektivitetsklassen ved varmedrift i samsvar med vedlegg IV, 

uttrykt på en skala fra A (lavt energiforbruk) til G (høyt energiforbruk), målt i samsvar med prøvingsmetodene i de 

harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 (prøvingsforhold T1 + 7C), som definert i vedlegg I merknad XI. Er 

det et motstandselement som gir varmefunksjonen, skal effektfaktoren (COP) ha verdien 1. 

12. Eventuelt, lydnivået (støy) ved vanlig drift, i samsvar med direktiv 86/594/EØF. 

13. Leverandører kan oppgi andre opplysninger i nr. 5-8 dersom disse er framkommet under andre prøvingsforhold 

fastsatt i samsvar med prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2. 

Dersom opplysningsskjemaet inneholder en kopi av etiketten, enten i svarthvitt eller i farger, tilføyes bare de 

opplysningene som ikke står på etiketten. 

NB: 


________


Nr. 26/217 

VEDLEGG III 

POSTORDRESALG OG ANDRE FORMER FOR FJERNSALG 

Postordrekataloger, meddelelser, skriftlige tilbud og annonser på Internett eller på andre elektroniske medier nevnt i 

artikkel 3 nr. 4 skal inneholde følgende opplysninger i den angitte rekkefølge: 

[Som i vedlegg II] 

NB: 


________


7.6.2007 

VEDLEGG IV 

KLASSIFISERING 

1. Energieffektivitetsklassen fastsettes i samsvar med tabellene nedenfor, der energieffektivitetskvotienten (EER) 

angis i samsvar med prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 ved prøvingsforhold T1 

«moderate». 

Tabell 1 — Luftkjølte klimaanlegg 

Tabell 1.1 

Energieffektivitetsklasse To- og flerdelte anlegg 

A 3,20 < EER 

B 3,20 ≥ EER > 3,00 

C 3,00 ≥ EER > 2,80 

D 2,80 ≥ EER > 2,60 

E 2,60 ≥ EER > 2,40 

F 2,40 ≥ EER > 2,20 

G 2,20 ≥ EER 

Tabell 1.2 

Energieffektivitetsklasse Kompaktanlegg( 1 ) 

A 3,00 < EER 

B 3,00 ≥ EER > 2,80 

C 2,80 ≥ EER > 2,60 

D 2,60 ≥ EER > 2,40 

E 2,40 ≥ EER > 2,20 

F 2,20 ≥ EER > 2,00 

G 2,00 ≥ EER 

( 1 ) Kompakte anlegg med doble kanaler (kjent under handelsbetegnelsen «double 

ducts») definert som «Klimaanlegg som i sin helhet er plassert inne i det 

aktuelle rommet, og der kondensatorens luftinntak og -utblåsning er forbundet 

med utendørs friluft via to kanaler», klassifiseres i henhold til tabell 1.2 med en 

korreksjonsfaktor på - 0,4.


Nr. 26/219 

Tabell 1.3 

Energieffektivitetsklasse Enkeltkanalsanlegg 

A 2,60 < EER 

B 2,60 ≥ EER > 2,40 

C 2,40 ≥ EER > 2,20 

D 2,20 ≥ EER > 2,00 

E 2,00 ≥ EER > 1,80 

F 1,80 ≥ EER > 1,60 

G 1,60 ≥ EER 

TABELL 2 — VANNKJØLTE KLIMAANLEGG 

Tabell 2.1 


A 3,60 < EER 

B 3,60 ≥ EER > 3,30 

C 3,30 ≥ EER > 3,10 

D 3,10 ≥ EER > 2,80 

E 2,80 ≥ EER > 2,50 

F 2,50 ≥ EER > 2,20 

G 2,20 ≥ EER 

Tabell 2.2 

Energieffektivitetsklasse Kompaktanlegg 

A 4,40 < EER 

B 4,40 ≥ EER > 4,10 

C 4,10 ≥ EER > 3,80 

D 3,80 ≥ EER > 3,50 

E 3,50 ≥ EER > 3,20 

F 3,20 ≥ EER > 2,90 

G 2,90 ≥ EER


7.6.2007 

2. Energieffektivitetsklassen ved oppvarming fastsettes i samsvar med tabellene nedenfor, 

der effektfaktoren (COP) angis i samsvar med prøvingsmetodene i de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 2 ved 

prøvingsforhold T1 + 7C. 

TABELL 3 — LUFTKJØLTE KLIMAANLEGG —VARMEDRIFT 

Tabell 3.1 


A 3,60 < COP 

B 3,60 ≥ COP > 3,40 

C 3,40 ≥ COP > 3,20 

D 3,20 ≥ COP > 2,80 

E 2,80 ≥ COP > 2,60 

F 2,60 ≥ COP > 2,40 

G 2,40 ≥ COP 

Tabell 3.2 

Energieffektivitetsklasse Kompaktanlegg( 1 ) 

A 3,40 < COP 

B 3,40 ≥ COP > 3,20 

C 3,20 ≥ COP > 3,00 

D 3,00 ≥ COP > 2,60 

E 2,60 ≥ COP > 2,40 

F 2,40 ≥ COP > 2,20 

G 2,20 ≥ COP 

( 1 ) Kompakte anlegg med doble kanaler (kjent under handelsbetegnelsen «double 

ducts») definert som «Klimaanlegg som i sin helhet er plassert inne i det 

aktuelle rommet, og der kondensatorens luftinntak og -utblåsning er forbundet 

med utendørs friluft via to kanaler», klassifiseres i henhold til tabell 3.2 med en 

korreksjonsfaktor på - 0,4. 

Tabell 3.3 

Energieffektivitetsklasse Enkeltkanalsanlegg 

A 3,00 < COP 

B 3,00 ≥ COP > 2,80 

C 2,80 ≥ COP > 2,60 

D 2,60 ≥ COP > 2,40 

E 2,40 ≥ COP > 2,10 

F 2,10 ≥ COP > 1,80 

G 1,80 ≥ COP


Nr. 26/221 

TABELL 4 — VANNKJØLTE KLIMAANLEGG —VARMEDRIFT 

Tabell 4.1 


A 4,00 < COP 

B 4,00 ≥ COP > 3,70 

C 3,70 ≥ COP > 3,40 

D 3,40 ≥ COP > 3,10 

E 3,10 ≥ COP > 2,80 

F 2,80 ≥ COP > 2,50 

G 2,50 ≥ COP 

Tabell 4.2 

Energieffektivitetsklasse Kompaktanlegg 

A 4,70 < COP 

B 4,70 ≥ COP > 4,40 

C 4.40 ≥ COP > 4,10 

D 4,10 ≥ COP > 3,80 

E 3,80 ≥ COP > 3,50 

F 3,50 ≥ COP > 3,20 

G 3,20 ≥ COP


7.6.2007 

VEDLEGG V 

OVERSETTELSE AV UTTRYKKENE SOM SKAL BRUKES PÅ ETIKETTEN OG PÅ OPPLYSNINGSSKJEMAET 

I tabellen nedenfor gjengis uttrykkene fra teksten på alle fellesskapsspråkene 

ES DA DE EL EN FR IT NL PT FI SV 

Opplysningsskjema 

og 

postordre 

vedlegg II 

og III 

Merknad 

Etikett 

Vedlegg I 

⊗ Energía Energi Energie Ενέργεια Energy Énergie Energia Energie Energie Energia Energi 

Leverantör 

I 1 Fabricante Mærke Hersteller Προμηθευτής Manufacturer Fabricant Costruttore Fabrikant Fabricante Tavarantoimittaja 

II 2 Modelo Model Modell Μοντέλο Model Modèle Modello Model Modelo Malli Modell 

Ulkyksikkö Utomhusenhet 

Unità esterna Buitenapparaat Unidade 

exterior 

Outside unit Unité 

extérieure 

Außengerät Εξωτερική 

μονάδα 

II 2 Unidad exterior Udendørsenhed 

Sisäyksikkö Inomhusenhet 

Inside unit Unité intérieure Unità interna Binnenapparaat Unidade 

interior 

Innengerät Εσωτερική 

μονάδα 

II 2 Unidad interior Indendørsenhed 

Låg 

förbrukning 

Πιο αποδοτικό More efficient Économe Bassi consumi Efficiënt Mais eficiente Vähän 

kuluttava 

⊗ Más eficiente Lavt forbrug Niedriger 

Verbrauch 

Hög 

förbrukning 

Paljon 

kuluttava 

Less efficient Peu économe Alti consumi Inefficiënt Menos 

eficiente 

Λιγότερο 

αποδοτικό 

Højt forbrug Hoher 

Verbrauch 

⊗ Menos 

eficiente 

Energieffektivitetsklass 

på en skala 

från A (låg 

förbrukning) 

til G (hög 

förbrukning) 

Energiatehokkuusluokka 

aesteikolla A: 

sta (vähän 

kuluttava) G: 

hen (paljon 

kuluttava) 

Classe de 

eficiência 

energética … 

numa escala 

da A (mais 

eficiente) a 

G (menos 

eficiente) 

Energieefficiëntieklasse 

… op 

een schaal van 

A (efficiënt) tot 

G (inefficiënt) 

Classe di 

efficienza 

energetica … 

su una scala 

da A (bassi 

consumi) a G 

(alti consumi) 

Classement 

selon son 

efficacité 

énergétique … 

sur une échelle 

allant de A 

(économe) à G 

(peu économe) 

Energy 

efficincy class 

… on a scale 

of A (more 

efficient) to G 

(less efficient 

Τάξη ενεργειακής 

απόδοσης …σε 

µια κλί µακα 

από το Α (πιο 

Αποδοτικό) έως 

το G (λιγότερο 

αποδοτικό) 

Energieeffizienzklasse 

… auf einer 

Skala von 

A (niedriger 

Verbrauch) 

bis G (hoher 

Verbrauch) 

Relativt energiforbrug 

… på 

skalaen A (lavt 

forbrug) til G 

(højt forbrug) 

3 Clase de 

eficiencia 

energética … 

en una escala 

que abarca 

de A (más 

eficiente) a 

G (menos 

eficiente) 

Årlig energiförbrukning 

Vuotuinen 

energiankulutus 

Consumo anual 

de energia 

Jaarlijks 

energieverbruik 

Consumo 

annuo di 

energia 

Consommation 

annuelle 

d’energie 

Annual energy 

consumption 

Κατανάλωση 

ενέργειας 

Jährlicher 

energieverbrauch 

Energiforbrug/år 

V 5 Consumo de 

energía anual 

i kylläge kWh 

kWh no modo 

de arrefeciment 

kWh in cooling 

mode 

kWh ved 

kjøling 

kWh jäähdytystoiminnolla 

kWh in 

koelstand 

kWh in 

modalità 

reffreddamento 

kWh en mode 

refroidissement 

kWh im 

Kühlbetrieb 

kWh en modo 

refigeración


Nr. 26/223 



og 

postordre 

vedlegg II 

og III 

Merknad 

Etikett 

Vedlegg I 

Den faktiska 

förbrukningen 

beror på hur 

maskinen 

används och på 

klimatet 

Todellinen 

kulutus riippuu 

lait-teen 

käyttöta-voista 

ja ilmastosta 

O consumo 

real de energia 

dependerá das 

condições de 

utilização do 

aparelho e do 

clima 

Feitelijk 

verbruijk 

afhankelijk van 

de wijze van 

gebruijk van 

het apparaat en 

het klimaat 

Il consumo 

effettivo 

dipende dal 

clima e dalle 

modalità d’uso 

dell’apparecchio 

La consommation 

réelle 

dépend de la 

manière dont 

l’appareil est 

utilisé et du 

climat 

Actual 

consumption 

will depend 

on how the 

appliance 

is used and 

climate 

Η πραγματική 

κατανάλωση 

εξαρτάται από 

τον τρόπο 

χρήσης της 

συσκευής και 

τις κλιματικές 

συνθήκες 

Der 

tatsächliche 

Energieverbrauch 

hängt 

von der 

Verwendung 

des Geräts 

sowie von 

den Klimabedingungen 

ab 

Det faktiske 

energiforbrug 

vil bero på 

brugen af 

anlægget og 

vejrforhold 

V 5 El consumo 

efectivo 

dependerà del 

clima y del uso 

del aparato 

Jäahdytysteho Kyleffekt 

Koelvermogen Potência de 

arrefecimento 

Potenza 

refrigerante 

Køleeffekt Kühlleistung Ισχύς ψύξης Cooling output Puissance 

frigorifique 

VI 6 Potencia de 

refrigeración 

Energi effektivitetskvot 

på 

högsta kylläge 

Energiatehokkuuskerroin 

täydellä kuormituksella 

Indice de 

eficiência 

energética 

(EER) a plena 

carga 

Energieefficiëntieverhoudung 

volle belasting 

Indice di 

efficienza 

elettrica a 

pieno regime 

Niveau de 

rendement 

énergétique à 

pleine charge 

Energy 

efficiency ratio 

(EER) at full 

load 

Βαθμός 

ενεργειακής 

απόδοσης υπό 

πλήρες φορτίο 

Energieeffizienzgröße 

bei 

Vollast 

Energieffektiv 

itskvotient ved 

full belastning 

VII 7 Índice de 

eficiencia 

energética con 

carga completa 

Jo högre desto 

bättre 

Mitä 

korkeampi, sen 

parempi 

Deve ser o 

mais elevado 

possível 

Hoe hoger hoe 

beter 

La più elevata 

possibile 

Doit être le 

plus élevé 

possible 

The higher the 

better 

Όσο υψηλότερο 

τόσο 

καλύτερο 

Je höher, desto 

besser 

Høy verdi 

betyr bedre 

effektivitet 

VII 7 Cuanto mayor, 

mejor 

VIII 8 Tipo Type Typ Τύπος Size Type Tipo Type Tipo Tyyppi Typ 

Endast kylning 

Pelkkä 

jäähdytys 

Alleen koeling Só 

arrefecimento 

Solo 

raffredamento 

Μόνο ψύξη Cooling only Refroidissementseulement 

Køling Nur 

Kühlfunktion 

VIII 8 Sólo 

refrigeración 

Kylning och 

uppvärmning 

Jäähdytys/ 

lämmitys 

Arrefecimento/aquecimento 

Koeling/ 

verwarming 

Raffredamento/riscaldamento 

Refroidissement/ 

chauffage 

Ψύξη/θέρμανση Cooling/ 

heating 

Kühlfunktion/ 

Heizfunktion 

Køling/ 

opvarmning 

VIII 8 Refrigeración/ 

calefacción 

Lufkyld 

Ilmajäähdytteinen 

Luftgekoeld Arrefecimento 

a ar 

Raffreda-mento 

ad aria 

Luftkølet Luftkühlung Αερόψυκτο Air cooled Refroidissement 

par air 

IX 9 Refrigerado por 

aire 

Vattenkyld 

Vesijäähdytteinen 

Watergekoeld Arrefecimento 

a água 

Raffreda-mento 

ad acqua 

Υδρόψυκτο Water cooled Refroidissement 

par eau 

Vandkølet Wasserkühlung 

IX 9 Refrigerado por 

agua 

Lämmitysteho Värmeeffekt 

Potencia 

calorífica 

Verwarmingsvermoegen 

Potenza di 

riscaldamento 

Heat output Puissance de 

chauffage 

Heizleistung Ισχύς 

θέρμανσης 

Oppvarmingseffekt 

X 10 Potencia 

térmica


7.6.2007 



og 

postordre 

vedlegg II 

og III 

Merknad 

Etikett 

Vedlegg I 


för 

uppvärmingsläget: 

A (låg förbrukning) 

G: (høg förbrukning) 

Eneergiatehokkuusluokka 

asteikolla: 

A (vähän 

kuluttava) 

G (paljon 

kuluttava) 

Eficiência 

energética 

no modo de 

aquecimento: 

A (mais 

eficiente) 

G (menos 

eficiente) 

Energieefficiëntieklasse 

in de 

varwarmingsstand: 

A 

(efficiënt) 

G (inefficiënt) 

Efficienza 

energetica 

in modalità 

riscaldamento: 

A (bassi 

consumi) 

G (alti 

consummi) 

Performance 

énergétique 

en mode de 

chauffage: 

Heating 

performance 

Ενεργειακή 

απόδοση της 

λειτουργίας 


A: υψηλή 

G: χαμηλή 

Energieffizienzklasse 

der 

Heizfunktion: 

A (niedriger 

Verbrauch) 

G (hoher 

Verbrauch) 

Relativt 

energiforbrug 

til 

opvarmning: 

A (more 

efficient) 

XI 11 Clase de 

eficiencia 

energética 

en modo 

caefacción: 

A (économe) 

G (peu 

économe) 

G (less 

efficient) 

A (lavt 

forbrug) 

G (højt 

forbrug) 

A (más 

eficiente) 

G (menos 

eficiente) 

Buller dB(A) 

Ääni (dB(A) re 

1 pW) 

Nível de ruido 

dB(A) re 1 pW 

Geluidsni-veau 

dB(A) re 1 pW 

Rumore [dB(A) 

re 1 pW] 

Bruit [dB(A) re 

1 pW] 

Noise (dB(A) 

re 1 pW) 

Θόρυβος 

[dB(A) ανά 1 

pW] 

Geräusch 

(dB(A) re 1 

pW) 

Lydeffektniveau 

dB(A) 

(Støj) 

XII 12 Ruido [dB(A) 

re 1 pW] 

Produktbroschyrernainnehållerytterligare 

information 

Tuote-esitteissä 

on lisätietoja 

Ficha pormenorizada 

no 

folheto do 

produto 

Een kart 

met nadere 

gegevens is 

opgenomen in 

de brochures 

over het 

apparaat 

Gli opuscoli 

illustrativi 

contengono 

una scheda 

particolareggiata 

Une fiche 

d’information 

détaillée 

figure dans la 

brochure 

Further 

information 

is contained 

in product 

brochures 

Περισσότερες 

πληροφορίες 

στο ενη µερωτικό 

φυλάδιο 

Ein Datenblatt 

mit 

weiteren 

Geräteangaben 

ist in den 

Prospekten 

enthalten 

Brochurerne 

om produkter 

indeholder 

yderligere 

opplysninger 

⊗ Ficha de 

información 

detallada en 

los folletos 

del producto 

Standard 

EN XYZ 

Standardi 

EN XYZ 

Norm EN XYZ Norma 

EN XYZ 

Norma 

EN XYZ 

Norm EN XYZ Norme 

EN XYZ 

Πρότυπο 

EN XYZ 

Norm 

EN XYZ 

Standard 

EN XYZ 

⊗ Norma 

EN XYZ 

Ilmastointilaite Luftkonditioneringsapparat 

Airconditioner Aparelho de ar 

condicionado 

Κληματιστικό Air-conditioner Climatiseur Condizionatore 

d’aria 

Klimaanlæg Raumklimagerät 

⊗ Acondicionador 

de aire 

Direktiv 

2002/31/EG 

om energimärkning 

Energiamerkintädirektiivi 

2002/31/EY 

Directiva 

2002/31/CE 

relativa à 

etiquetagem 

energética 

Richtlijn 

2002/31/EG 

(Energieetikettering) 

Direttiva 

2002/31/CE 

Etichettatura 

energetica 

Directive 

relative à 

l’étiquetage 

énergétique 

2002/31/CE 

Energy Label 

Directive 

2002/31/EC 

Πρότυπο 

2002/31/ΕΚ 

για την επισήµανση 

της 

Richtlinie 

Energieetikettierung 

2002/31/EG 

Direktiv 

2002/31/EF 

om energimærkning 

Directiva 

2002/31/ 

CE sobre 

etiquetado 

energético 


för 

uppvärmningsläget 

Lämmitystoiminnonenergiatehokkuusluokka 

Classe de 

eficiência 

energética 

no modo de 

aquecimento 

Verwarmingsstandenergieefficiëntieklasse 

Classe di 

efficienza 

energe-7tica 

in modalità 

riscaldamento 

Classe 

d’efficacité 

énergétique 

en mode 

chauffage 

Heating 

mode energy 

efficiency class 

Τάξη ενεργειακής 

απόδοσης 

λειτουργίας 


Energieffizienzklasse 

der 

Heizfunktion 

Relativt 

energiforbrug 

til 

opvarmning 

11 Clase de 

eficiencia 

energética 

modo 

calefacción


Nr. 26/225 



om oppheving av vedtak 97/613/EF og om særskilde vilkår for import av pistasienøtter og visse 

produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran(*) 


HAR — 


fellesskapet, 


næringsmiddelhygiene( 1 ), særleg artikkel 10 nr. 1, og 


Kommisjonsvedtak 97/613/EF av 8. september 1997 om 

mellombels innstilling av importen av pistasienøtter og visse 

produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er 

sende frå Iran( 2 ) vert nytta fram til 15. desember 1997, og bør 

opphevast. 

Pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran, er i 

mange høve ureina med aflatoksin B1 i svært store mengder. 

Vitskapsutvalet for næringsmiddel har slått fast at aflatoksin 

B1, sjølv i svært små dosar, kan føre til leverkreft og i tillegg 

er genotoksisk. 

Dette utgjer ein alvorleg fare for folkehelsa i Fellesskapet, og det 

er absolutt naudsynt å vedta vernetiltak på fellesskapsplan. 

Ei gransking av dei hygieniske tilhøva i Iran syner at det er 

naudsynt med ein betre hygienepraksis og betre høve til sporing 

når det gjeld pistasienøtter. Granskingsgruppa var ikkje i stand 

til å kontrollere alle trinna i handsaminga av pistasienøtter 

før dei vert eksporterte. Dei iranske styresmaktene har plikta 

seg til særleg å betre praksisen for produksjon, handtering, 

sortering, handsaming, emballering og transport. Det er difor 

føremålstenleg å la særskilde vilkår gjelde for pistasienøtter 

eller produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i 

eller er sende frå Iran, for såleis å sikre eit høgt nivå for vern 

av folkehelsa. 

Pistasienøtter og produkt framstilte av pistasienøtter som har 

opphav i eller er sende frå Iran, kan såleis importerast dersom 

desse særskilde vilkåra er stetta. 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) TEF L 175 av 19.7.1993, s. 1. 

( 2 ) TEF L 248 av 11.9.1997, s. 33. 

(97/830/EF) 

Det er naudsynt at pistasienøtter og produkt framstilte 

av pistasienøtter er vortne produserte, sorterte, handterte, 

handsama og transporterte i samsvar med god hygienepraksis. 

Innhaldet av aflatoksin B1 og det samla innhaldet av aflatoksin 

må fastsetjast ved prøver som vert tekne av partiet rett før det 

vert sendt frå Iran. 

Det er naudsynt at dei iranske styresmaktene legg ved 

underlagsdokument til kvart einskilt parti med pistasienøtter 

som har opphav i eller vert sendt frå Iran, om tilhøva for 

produksjon, sortering, handtering, handsaming, pakking og 

transport, og dessutan om resultata av laboratorieanalysane som 

er vortne gjorde av det aktuelle partiet med omsyn til innhaldet 

av aflatoksin B1 og det samla innhaldet av aflatoksin. 

Det er naudsynt å analysere parti med pistasienøtter som har 

opphav i eller vert sende frå alle tredjestatar, slik at nivået 

for ureining med aflatoksin B1 og det samla innhaldet av 

aflatoksin kan fastsetjast. Dei samordna kontrollprogramma 

for næringsmiddel bør utfyllast for dette føremålet. 

Medlemsstatane er vortne rådspurde 29. oktober 1997 og 

10. november 1997 — 


Artikkel 1 

Dette vedtaket opphevar vedtak 97/613/EF om mellombels 

innstilling av importen av pistasienøtter og visse produkt 

framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå 

Iran. 

Artikkel 2 

1. Medlemsstatane kan importere 


— pistasienøtter som høyrer inn under KN-kode 0802 50 00, 

— rista pistasienøtter som høyrer inn under KN-kode 2008 19 

13 og 2008 19 93,


7.6.2007 

som har opphav i eller er sende frå Iran, så framt resultata av 

offisiell prøvetaking og analyse ligg ved kvar sending saman 

med eit hygienesertifikat som svarar til modellen i vedlegg I 

og er utfylt, underskrive og attestert av ein representant for det 

iranske helsedepartementet. 

2. Pistasienøtter og produkt framstilte av pistasienøtter som 

har opphav i eller er sende frå Iran, kan berre importerast 

til Fellesskapet gjennom ein av dei innførselsstadene som er 

oppførde i vedlegg II. 

3. Kvar sending skal merkjast med ein kode som svarar til 

koden på resultata av den offisielle prøvetakinga og analysen 

og på hygienesertifikatet som er nemnt i nr. 1. 

4. Dei rette styresmaktene i kvar medlemsstat skal sikre 

at pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran, 

vert underlagde dokumentkontroll for å sikre at kravet om 

hygienesertifikat og prøveresultat som det er vist til i nr. 1, vert 

stetta. 

5. Den rette styresmakta skal sikre at kvar sending vert 

underlagd systematisk prøvetaking og analyse med omsyn til 

innhaldet av aflatoksin B1 og det samla innhaldet av aflatoksin 

før sendingane vert frigjevne til marknaden frå staden der dei 

vert førde inn i Fellesskapet. Dei rette styresmaktene skal 

opplyse Kommisjonen om resultata av desse analysane. 

Artikkel 3 

Dette vedtaket skal granskast på nytt innan 31. oktober 1998 

for å vurdere om dei særskilde vilkåra som er nemnde i 

artikkel 2, sikrar eit tilstrekkeleg nivå for vern av folkehelsa 

i Fellesskapet. Det skal òg vurderast om dei særskilde vilkåra 

framleis er naudsynte. 

Artikkel 4 

Medlemsstatane skal setje i kraft dei tiltaka som er naudsynte 

for å rette seg etter dette vedtaket. Dei skal melde frå til 


Artikkel 5 




Franz FISCHLER 



Nr. 26/227 

VEDLEGG I 

Sendingskode ................................................................... Sertifikatnr. ............................................................................. 

HYGIENESERTIFIKAT FOR IMPORT TIL DET EUROPEISKE FELLESSKAPET AV PISTASIENØTTER 

OG VISSE PRODUKT FRAMSTILTE AV PISTASIENØTTER SOM HAR OPPHAV I ELLER ER SENDE 

FRÅ IRAN 

I samsvar med føresegnene i kommisjonsvedtak 97/830/EF om særskilde vilkår for import av pistasienøtter som høyrer 

inn under KN-kode 0802 50 00 og produkt framstilte av pistasienøtter som høyrer inn under KN-kode 2008 19 13, som 

har opphav i eller er sende frå Iran: 

STADFESTAR 

(helsestyresmakta under direkte kontroll av Helsedepartementet, Den islamske republikken Iran) 

at pistasienøttene i denne sendinga med kodenummeret ............................................... (skriv inn kodenummeret for 

sendinga) som inneheld: 

.............................................................................................................................................................................................. 

.............................................................................................................................................................................................. 

.............................................................................................................................................................................................. 

(nærmare opplysningar om sendinga, produktet, talet på og typen emballasjeeiningar, brutto- og nettovekt) 

som er vortne sende frå ...................................................................................................................................................... 

(avsendarstad) 

av ......................................................................................................................................................................................... 

(namnet på transportøren) 

og som skal sendast til ........................................................................................................................................................ 

(mottakarstad og mottakarstat) 

og som kjem frå verksemda 

.............................................................................................................................................................................................. 

.............................................................................................................................................................................................. 

.............................................................................................................................................................................................. 

(namnet på og adressa til verksemda) 

er vortne produserte, sorterte, handterte, handsama, emballerte og transporterte i samsvar med god hygienepraksis. 

Frå denne sendinga vart det ...................... (dato) teke ...................... (talet på prøver) prøver av pistasienøtter, og desse 

prøvene vart analyserte ...................... (dato) ved ...................... (namnet på laboratoriet) under Helsedepartementet 

i Den islamske republikken Iran for å fastsetje innhaldet av aflatoksin B1 og det samla innhaldet av aflatoksin. Alle 

opplysningar om prøvetaking, analysemetodar og resultat er vedlagde. 

Utferda i .............................................................................. den ..................................................................................... 

Stempelet og underskrifta til 

representanten for Helsedepartementet til den islamske 

republikken Iran


7.6.2007 

VEDLEGG II 

LISTE OVER INNFØRSELSSTADER DER PISTASIENØTTER OG PRODUKT FRAMSTILTE AV 

PISTASIENØTTER SOM HAR OPPHAV I ELLER ER SENDE FRÅ IRAN, KAN IMPORTERAST 

GJENNOM TIL DET EUROPEISKE FELLESSKAPET 

Medlemsstat Innførselsstad 

BELGIQUE-BELGIË Anvers-Antwerpen 

DANMARK Alle danske hamner, lufthamner og grensestasjonar 

DEUTSCHLAND HZA Lörrach — ZA Weil am Rhein-Autobahn, HZA Stuttgart — ZA Flughafen, 

HZA München-Flughafen, HZA Hof — ZA Schirnding, HZA Weiden — ZA Furth 

i. Wald-Schafberg, HZA Weiden — ZA Furth im Wald-Schafberg, HZA Weiden — 

ZA Waidhaus-Autobahn, Bezirksamt Reinickendorf von Berlin, Abteilung Finanzen, 

Wirtschaft und Kultur, Veterinär- und Lebensmittelaufsichtsamt, Grenzkontrollstelle, 

HZA Frankfurt (Oder) ZA Autobahn, HZA Cottbus — ZA Forst-Autobahn, HZA 

Bremen — ZA Neustädter Hafen, HZA Bremerhaven — ZA Container Terminal, 

HZA Bremerhaven — ZA Rotersand, HZA Hamburg-Freihafen-Abfertigungsstelle, 

HZA Hamburg-Freihafen — ZA Ericus-Abfertigungsstelle Südbahnhof, HZA 

Hamburg-Freihafen — ZA Köhlfleetdamm, HZA Hamburg-ST Annen — ZA 

Altona, HZA Hamburg-Waltershof-Abfertigungsstelle, HZA Hamburg-Waltershof 

— ZA Flughafen, HZA Frankfurt-am-Main-Flughafen, HZA Braunschweig- 

Abfertigungsstelle, HZA Hannover-Abfertigungsstelle, HZA Lüneburg — ZA 

Stade, Stadtverwaltung Dresden, Lebensmittelüberwachungs- und Veterinäramt, 

Grenzkontrollstelle Dresden-Friedrichstadt (für Bahntransport), Landratsamt 

Weisseritzkreis, Lebensmittelüberwachungs- und Veterinäramt, Grenzkontrollstelle 

(für Straßentransport), Landratsamt Niederschlesischer Oberlausitzkreis Leben 

smittelüberwachungs- und Veterinäramt, Grenzkontrollstelle Ludwigsdorf (für 

Straßentransport), HZA Itzehoe — ZA Pinneberg. 

ΕΛΛΆΔΑ Athina, Pireas, Elefsis, Airport of Athens, Thessaloniki, Volos, Patra, Iraklion 

of Krete, Airport of Krete, Euzoni, Idomeni, Ormenio, Kipi, Kakavia, Niki, 

Promahonas, Pithio, Igoumenitsa, Kristalopigi 

ESPAÑA Algeciras (puerto), Alicante (aeropuerto, puerto), Almería (aeropuerto, puerto), 

Barcelona (aeropuerto, puerto), Bilbao (aeropuerto, puerto), Cádiz (puerto), 

Cartagena (puerto), Gijón (aeropuerto, puerto), Huelva (puerto), La Coruña-Santiago 

de Compostela (aeropuerto, puerto), Las Palmas de Gran Canaria (aeropuerto, 

puerto), Madrid-Barajas (aeropuerto), Málaga (aeropuerto, puerto), Palma de 

Mallorca (aeropuerto), Pasajes-Irún (aeropuerto, puerto), Santa Cruz de Tenerife 

(aeropuerto, puerto), Santander (aeropuerto, puerto), Sevilla (aeropuerto, puerto), 

Tarragona (puerto), Valencia (aeropuerto, puerto), Vigo-Villagareia (aeropuerto), 

Marín (puerto), Vitoria (aeropuerto), Zaragoza (aeropuerto) 

ITALIA Ufficio Sanità marittima ed aerea di Ancona 

Ufficio Sanità marittima ed aerea di Bari 

Ufficio Sanità marittima ed aerea di Genova 

Ufficio Sanità marittima di Livorno 

Ufficio Sanità marittima ed aerea di Napoli 

Ufficio Sanità marittima di Ravenna 

Ufficio Sanità marittima di Salerno 

Ufficio Sanità marittima ed aerea di Trieste 

LUXEMBOURG Centre douanier, croix de Gasperich, Luxembourg 

NEDERLAND Rotterdam 

ÖSTERREICH Nickelsdorf, Spielfeld 

PORTUGAL Lisboa


Nr. 26/229 


SUOMI-FINLAND Helsinki 

SVERIGE Göteborg 

UNITED KINGDOM Channel Tunnel Terminal, Dover, Felixstowe, Gatwick Airport, Goole, Grangemouth, 

Harwich, Heathrow Airport, Heysham, Hull, Immingham, Ipswich, King’s Lynn, 

Leith, Liverpool, London (including Tilbury and Thamesport), Manchester Airport, 

Manchester Container Port, Manchester including Ellesmere Port, Middlesborough, 

Newhaven, Poole, Shoreham, Southampton.


7.6.2007 


av 22. juli 2003 

om endring av vedtak 97/830/EF om oppheving av vedtak 97/613/EF og om særskilde vilkår for 

import av pistasienøtter og visse produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er 

sende frå Iran(*) 


HAR — 


fellesskapet, 


næringsmiddelhygiene( 1 ), særleg artikkel 10 nr. 1, 

etter samråd med medlemsstatane og 


1) I kommisjonsvedtak 97/830/EF( 2 ), sist endra ved vedtak 

2000/238/EF( 3 ), er det fastsett særskilde vilkår for 

import av pistasienøtter og visse produkt framstilte av 

pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran. 

2) I vedtak 97/830/EF er det fastsett at den rette styresmakta 

skal sikre at kvar sending som kjem inn under det 

nemnde vedtaket, vert underlagd systematisk prøvetaking 

og analyse for å fastsetje innhaldet av aflatoksin B1 og 

det samla innhaldet av aflatoksin før sendingane vert 

frigjevne til marknaden frå staden der dei vert førde inn 

i Fellesskapet. Då omgrepet «systematisk prøvetaking og 

analyse» i vedtak 97/830/EF kan tolkast på ulike måtar, 

bør det gjerast klart kva dette inneber. 

3) Snøggvarslingssystemet for næringsmiddel og fôr vart 

skipa ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) 

nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av 

allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelve 

rket, om opprettelse av Den europeiske myndighet 

for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av 

framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet( 

4 ). 

4) Av omsyn til folkehelsa bør medlemsstatane jamleg sende 

over til Kommisjonen rapportar om alle analyseresultat 

frå dei offentlege kontrollane som vert gjorde av 

sendingar med pistasienøtter og visse produkt framstilte 

av pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran. 

Desse rapportane bør kome i tillegg til meldingsplikta i 

medhald av snøggvarslingssystemet for næringsmiddel 

og fôr. 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) TEF L 175 av 19.7.1993, s. 1. 

( 2 ) TEF L 343 av 13.12.1997, s. 30. 

( 3 ) TEF L 75 av 24.3.2000, s. 59. 

( 4 ) TEF L 31 av 1.12.2002, s. 1. 


(2003/551/EF) 


5) Det er viktig å sikre at prøvetakinga og analysen av 

sendingar med pistasienøtter og produkt framstilte av 

pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran, 

vert gjort på ein einsarta måte i heile Fellesskapet. 

6) På oppmoding frå visse medlemsstatar er det naudsynt 

å ajourføre lista over stader der produkt som er omfatta 

av vedtak 97/830/EF, vert førde inn i Fellesskapet. Av 

omsyn til klarleiken bør lista bytast ut. 

7) Vedtak 97/830/EF bør difor endrast — 


Artikkel 1 

I vedtak 97/830/EF vert det gjort følgjande endringar: 

1. I artikkel 2 vert det gjort følgjande endringar: 

a) Nr. 5 skal lyde: 

«5. Dei rette styresmaktene i kvar medlemsstat skal 

utføre prøvetaking av kvar sending med pistasienøtter 

og visse produkt framstilte av pistasienøtter som har 

opphav i eller er sende frå Iran, for å analysere innhaldet 

av aflatoksin B1 og det samla aflatoksininnhaldet før 

sendingane vert frigjevne til marknaden frå staden der 

dei vert førde inn i Fellesskapet. 

Medlemsstatane skal kvar tredje månad leggje fram for 

Kommisjonen ein rapport om alle analyseresultat av 

offentlege kontrollar som er gjorde med pistasienøtter 

og visse produkt framstilte av pistasienøtter som har 

opphav i eller er sende frå Iran. Denne rapporten skal 

leggjast fram i den månaden som følgjer etter kvart 

kvartal(*). 

______________ 

(*) April, juli, oktober, januar». 

b) Nytt nr. 6 og 7 skal lyde: 

«6. Dei sendingane som skal underleggjast 

prøvetaking og analysar, skal haldast tilbake i høgst 

15 arbeidsdagar før dei vert frigjevne til marknaden 

frå staden der dei vert førde inn i Fellesskapet. Dei 

rette styresmaktene i kvar importmedlemsstat skal 

utferde eit offisielt følgjedokument der det er oppført 

at sendinga har vore underlagd offisiell prøvetaking og 

analyse, og kva resultat analysen har gjeve.


Nr. 26/231 

7. Dersom sendinga vert delt opp, skal det leggjast 

ein kopi av hygienesertifikatet og dei følgjedokumenta 

som er nemnde i nr. 1 og 6, ved kvar einskild del av 

den oppdelte sendinga. Kopiane skal vere attesterte av 

den rette styresmakta i medlemsstaten der oppdelinga 

vart gjord.» 

2. Artikkel 3 skal lyde: 

«Artikkel 3 

Dette vedtaket skal vurderast jamleg i lys av opplysningar 

og garantiar som dei rette styresmaktene i Iran legg 

fram, og på grunnlag av resultata av dei analysane 

som medlemsstatane har gjort for å avgjere om dei 

særskilde vilkåra som er nemnde i artikkel 2, sikrar eit 

tilstrekkeleg nivå for vern av folkehelsa i Fellesskapet. 

Det skal òg vurderast om dei særskilde vilkåra framleis er 

naudsynte.» 

3. Vedlegg II vert bytt ut med vedlegget til dette vedtaket. 

Artikkel 2 


Utferda i Brussel, 22. juli 2003. 


David BYRNE 



7.6.2007 

VEDLEGG 

«VEDLEGG II 

Liste over innførselsstader som pistasienøtter og produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er 

sende frå Iran, kan importerast gjennom til Det europeiske fellesskapet 


Belgia Antwerpen, Zeebrugge, Brussel/Bruxelles, Aalst 

Danmark Alle danske hamner og lufthamner 

Tyskland HZA Lörrach — ZA Weil-am-Rhein-Autobahn, HZA Stuttgart — ZA Flughafen, HZA München 

— ZA München-Flughafen, HZA Hof-Schirnding-Landstraβe, HZA Weiden — ZA Furth-im- 

Wald-Schafberg, HZA Weiden — ZA Waidhaus-Autobahn, Bezirksamt Reinickendorf von 

Berlin, Abteilung Finanzen, Wirtschaft und Kultur, Veterinär- und Lebensmittelaufsichtsam 

t, Grenzkontrollstelle, HZA Frankfurt (Oder) — ZA Autobahn, HZA Cottbus — ZA Forst- 

Autobahn, HZA Bremen — ZA Neustädter Hafen, HZA Bremen — ZA Bremerhaven, HZA 

Hamburg-Hafen — ZA Waltershof, HZA Hamburg-Stadt, HZA Itzehoe — ZA Hamburg- 

Flughafen, HZA Frankfurt-am-Main-Flughafen, HZA Braunschweig-Abfertigungsstelle, HZA 

Hannover-Abfertigungsstelle, HZA Oldenburg — ZA Stade, HZA Dresden — ZA Dresden- 

Friedrichstadt, HZA Pirna — ZA Altenberg, HZA Löbau — ZA Ludwigsdorf-Autobahn, HZA 

Koblenz — ZA Hahn-Flughafen, HZA Oldenburg — ZA Wilhelmshaven, HZA Bielefeld — ZA 

Eckendorfer-Straße-Bielefeld, HZA Erfurt — ZA Eisenach, HZA Potsdam — ZA Ludwigsfelde, 

HZA Potsdam — ZA Berlin-Flughafen-Schönefeld, HZA Augsburg — ZA Memmingen, HZA 

Ulm — ZA Ulm (Donautal), HZA Karlsruhe — ZA Karlsruhe, HZA Berlin — ZA Dreilinden, 

HZA Gießen — ZA Gießen, HZA Gießen — ZA Marburg, HZA Singen — ZA Bahnhof, HZA 

Lörrach — ZA Weil-am-Rhein-Schusterinsel, HZA Hamburg-Stadt — ZA Oberelbe, HZA 

Hamburg-Stadt — ZA Oberelbe-Abfertigungsstelle-Billbrook, HZA Hamburg-Stadt — ZA 

Oberelbe-Abfertigungsstelle-Großmarkt, HZA Potsdam — ZA Berlin-Flughafen-Schönefeld, 

HZA Düsseldorf — ZA Düsseldorf-Nord 

Hellas Athina, Pireas, Elefsis, Aerodromio ton Athinon, Thessaloniki, Volos, Patra, Iraklion tis Kritis, 

Aerodromio tis Kritis, Euzoni, Idomeni, Ormenio, Kipi, Kakavia, Niki, Promahonas, Pithio, 

Igoumenitsa, Kristalopigi 

Spania Algeciras (Puerto), Alicante (Aeropuerto, Puerto), Almería (Aeropuerto, Puerto), Asturias 

(Aeropuerto), Barcelona (Aeropuerto, Puerto, Ferrocarril), Bilbao (Aeropuerto, Puerto), Cádiz 

(Puerto), Cartagena (Puerto), Castellón (Puerto), Ceuta (Puerto), Gijón (Puerto), Huelva 

(Puerto), Irún (Carretera), La Coruña (Puerto), La Junquera (Carretera), Las Palmas de Gran 

Canaria (Aeropuerto, Puerto), Madrid (Aeropuerto, Ferrocarril), Málaga (Aeropuerto, Puerto), 

Marín (Puerto), Melilla (Puerto), Murcia (Ferrocarril), Palma de Mallorca (Aeropuerto, 

Puerto), Pasajes (Puerto), San Sebastián (Aeropuerto), Santa Cruz de Tenerife (Puerto), 

Santander (Aeropuerto, Puerto), Santiago de Compostela (Aeropuerto), Sevilla (Aeropuerto, 

Puerto), Tarragona (Puerto), Tenerife Norte (Aeropuerto), Tenerife Sur (Aeropuerto), Valencia 

(Aeropuerto, Puerto), Vigo (Aeropuerto, Puerto), Villagarcía (Puerto), Vitoria (Aeropuerto), 

Zaragoza (Aeropuerto) 

Frankrike Marseille (Bouches-du-Rhône), Le Havre (Seine-Maritime), Rungis MIN (Val-de-Marne), 

Chassieu CRD (Rhône), Strasbourg CRD (Bas-Rhin), Lille CRD (Nord), Saint-Nazaire-Montoir 

CRD (Loire-Atlantique), Agen (Lot-et-Garonne), port de la Pointe des Galets à la Réunion 

Irland Dublin — hamn og lufthamn, 

Cork — hamn og lufthamn, 

Shannon — lufthamn 

Italia Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Ancona 

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Bari 

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Genova 

Ufficio Sanità Marittima di Livorno 

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Napoli 

Ufficio Sanità Marittima di Ravenna 

Ufficio Sanità Marittima di Salerno 

Ufficio Sanità Marittima ed Aerea di Trieste 

Dogana di Fernetti-Interporto Monrupino (Trieste) 

Ufficio di Sanità Marittima di La Spezia 

Ufficio di Sanità Marittima e Aerea di Venezia 

Ufficio di Sanità Marittima e Aerea di Reggio Calabria


Nr. 26/233 


Luxembourg Centre douanier, Croix de Gasperich, Luxembourg 

Nederland Alle hamner og lufthamner og alle grensestasjonar 

Austerrike HZA Feldkirch, HZA Graz, Nickelsdorf, Spielfeld, HZA Wien, ZA Wels, ZA Kledering, ZA 

Flughafen Wien, HZA Salzburg, ZA Klingenbach/Zweigstelle Sopron, ZA Karawankentunnel, 

ZA Villach 

Portugal Lisboa, Leixões 

Finland Alle finske tollkontor 

Sverige Göteborg, Ystad, Stockholm, Helsingborg, Karlskrona, Karlshamn, Landvetter, Arlanda 

Det sameinte 

kongeriket 

Belfast, Channel Tunnel Terminal, Dover, Felixstowe, Gatwick Airport, Goole Grangemouth, 

Harwich, Heathrow Airport, Heysham, Hull, Immingham, Ipswich, King’s Lynn, Leith, 

Liverpool, London (including Tilbury, Thamesport and Sheerness), Manchester Airport, 

Manchester Container Port, Manchester (including Ellesmere Port), Medway, Middlesborough, 

Newhaven, Poole, Shoreham, Southampton, Stansted Airport»


7.6.2007 



om endring av direktiv 2000/13/EF med hensyn til angivelse av ingredienser i næringsmidler(*) 










1) For å oppnå et høyt helsevernnivå for forbrukerne og 

sikre deres rett til informasjon må det sørges for at de får 

hensiktsmessige opplysninger om næringsmidler, blant 

annet ved at alle ingredienser framgår av merkingen. 

2) I henhold til artikkel 6 i europaparlaments- og 

rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om 

tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking 

og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler( 4 ) 

er visse stoffer unntatt fra kravet om angivelse i 

ingredienslisten. 

3) Visse ingredienser eller andre stoffer som brukes ved 

framstilling av næringsmidler og fortsatt finnes i dem, 

er årsak til allergier eller intoleranse hos forbrukere, og 

noen av disse allergiene eller formene for intoleranse 

utgjør en fare for helsen til de berørte personene. 

4) Vitenskapskomiteen for næringsmidler, nedsatt ved 

artikkel 1 i kommisjonsbeslutning 97/579/EF( 5 ), har 

erklært at forekomsten av matvareallergi er så høy at det 

påvirker mange menneskers liv ved å forårsake reaksjoner 

som er alt fra svært milde til potensielt dødelige. 





10.3.2005, s. 10. 

( 1 ) EFT C 332 E av 27.11.2001, s. 257 og EFT C 331 E av 31.12.2002, s. 188. 

( 2 ) EFT C 80 av 3.4.2002, s. 35. 

( 3 ) Europaparlamentsuttalelse av 11. juni 2002 (ennå ikke offentliggjort i EUT), 

Rådets felles holdning av 20. februar 2003 (EUT C 102 E av 29.4.2003, s. 

16) og Europaparlamentets holdning av 2. juli 2003 (ennå ikke offentliggjort 

i EUT). Rådsbeslutning av 22. september 2003. 

( 4 ) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29. Direktivet endret ved kommisjonsdirektiv 

2001/101/EF (EFT L 310 av 28.11.2001, s. 19). 

( 5 ) EFT L 237 av 28.8.1997, s. 18. Beslutningen endret ved direktiv 2000/443/ 

EF (EFT L 179 av 18.7.2000, s. 13). 


5) Nevnte komité har bekreftet at de vanligste matallergenene 

omfatter kumelk, frukt, belgvekster (særlig jordnøtter og 

soyabønner), egg, krepsdyr, nøtter, fisk, grønnsaker 

(selleri og andre grønnsaker av skjermplantefamilien), 

hvete og andre kornsorter. 

6) De vanligste matallergenene finnes i en lang rekke 

bearbeidede næringsmidler. 

7) Nevnte komité har også fastslått at tilsetningsstoffer i 

næringsmidler kan gi uønskede reaksjoner, og at det ofte 

er vanskelig å unngå tilsetningsstoffer fordi de ikke alltid 

framgår av merkingen. 

8) Det er nødvendig å fastsette at tilsetningsstoffer, 

hjelpestoffer og andre allergiframkallende stoffer 

som omfattes av artikkel 6 nr. 4 bokstav a) i direktiv 

2000/13/EF, skal omfattes av reglene for merking, slik at 

forbrukere som lider av matvareallergi, får tilstrekkelige 

opplysninger. 

9) Selv om merkingen, som er rettet mot alle forbrukere, ikke 

bør anses som eneste informasjonskilde og dermed overta 

helsesektorens rolle, bør likevel forbrukere som lider av 

allergier eller intoleranse, i størst mulig grad få hjelp i 

form av omfattende opplysninger om næringsmidlenes 

sammensetning. 

10) Listen over allergener bør omfatte næringsmidler, 

ingredienser og andre stoffer som er kjent for å forårsake 

overfølsomhetsreaksjoner. 

11) For å gi alle forbrukere bedre informasjon og verne 

helsen til visse forbrukere, bør det bli obligatorisk å angi 

i ingredienslisten alle ingredienser og andre stoffer som 

finnes i næringsmiddelet. Når det gjelder alkoholholdige 

drikker, bør det bli obligatorisk å angi i merkingen alle 

ingredienser som har allergiframkallende virkning i den 

aktuelle drikken. 

12) For å ta hensyn til de tekniske forholdene ved framstilling 

av næringsmidler må det tillates større fleksibilitet når det 

gjelder angivelse av ingredienser og andre stoffer som 

brukes i svært små mengder.


Nr. 26/235 

13) For å følge med i den vitenskapelige utvikling og utnytte 

de framskritt som gjøres med hensyn til de teknologiske 

mulighetene for å fjerne den allergiframkallende 

evnen i ingredienser og andre stoffer, for å verne 

forbrukerne mot nye matallergener og for å unngå 

unødige krav om merking, er det viktig å kunne revidere 

ingredienslisten raskt, om nødvendig ved å oppføre 

eller fjerne visse ingredienser eller stoffer. Revisjonen 

bør bygge på vitenskapelige kriterier fastsatt av Den 

europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet nedsatt 

ved forordning (EF) nr. 178/2002( 1 ) og ha form av 

gjennomføringstiltak av teknisk art som Kommisjonen 

bør ha ansvar for å vedta med sikte på å forenkle og 

framskynde saksgangen. Videre bør Kommisjonen ved 

behov utarbeide tekniske retningslinjer for tolkningen av 

vedlegg IIIa. 

14) Direktiv 2000/13/EF bør derfor endres — 


Artikkel 1 

I direktiv 2000/13/EF gjøres følgende endringer: 

1. I artikkel 6 gjøres følgende endringer: 


«1. Ingrediensene skal angis i samsvar med denne 

artikkel og vedlegg I, II, III og IIIa.» 

b) Nytt nr. 3a skal lyde: 

«3a. Med forbehold for reglene for merking som 

skal fastsettes i henhold til nr. 3, skal alle ingredienser 

som er definert i nr. 4 bokstav a) og oppført i 

vedlegg IIIa, angis i merkingen når de finnes i drikker 

nevnt i nr 3. Denne angivelsen skal bestå av ordet 

«inneholder» etterfulgt av navnet på den (de) aktuelle 

ingrediensen(e). Angivelse kreves imidlertid ikke når 

ingrediensen allerede er angitt med sitt spesifikke navn 

i ingredienslisten eller i drikkens varebetegnelse. 

Ved behov kan nærmere regler for presentasjonen av 

angivelsen nevnt i første ledd vedtas etter følgende 

framgangsmåte: 

a) når det gjelder produktene nevnt i artikkel 1 nr. 2 

i rådsforordning (EF) nr. 1493/99 av 17. mai 1999 

om den felles markedsordning for vin(*), etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 75 i nevnte 

forordning, 

( 1 ) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) 

nr. 1642/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4). 

b) når det gjelder produktene nevnt i artikkel 2 nr. 1 

i rådsforordning (EØF) nr. 1601/91 av 10. juni 

1991 om alminnelige regler om definisjon av, 

betegnelse på og presentasjon av aromatiserte 

viner, aromatiserte vinbaserte drikker og 

aromatiserte cocktails av vinprodukter(**), etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i nevnte 

forordning, 

c) når det gjelder produktene nevnt i artikkel 1 nr. 2 i 

rådsforordning (EØF) nr. 1576/89 av 29. mai 1989 

om alminnelige regler om definisjon av, betegnelse 

på og presentasjon av alkoholsterke drikker(***), 

etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 i nevnte 

forordning, 

d) når det gjelder andre produkter, etter 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 20 nr. 2 i dette 

direktiv. 

______________ 

(*) EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1. Forordningen 

sist endret ved kommisjonsforordning (EF) 

nr. 1795/2003 (EUT L 262 av 14.10.2003, s. 13). 

(**) EFT L 149 av 14.6.1991, s. 1. Forordningen sist 

endret ved europaparlaments- og rådsforordning 

(EF) nr. 2061/96 (EFT L 277 av 30.10.1996, 

s. 1). 

(***) EFT L 160 av 12.6.1989, s. 1. Forordningen 

sist endret ved europaparlaments- og 

rådsforordning (EF) nr. 3378/94 (EFT L 366 

av 31.12.1994, s. 1).» 

c) I nr. 4 bokstav c) skal nytt punkt iv) lyde: 

«iv) stoffer som ikke er tilsetningsstoffer, men som 

brukes på samme måte og med samme formål 

som hjelpestoffer og fortsatt finnes i det ferdige 

produkt, også i endret form.» 

d) I nr. 5 annet ledd gjøres følgende endringer: 

i) fjerde strekpunkt skal lyde: 

«– kan frukt, grønnsaker eller sopp som anvendes 

i en blanding som ingredienser i et nærings- 

middel, forutsatt at ingen av dem dominerer vekt- 

messig og de anvendes i et variabelt mengdeforhold, 

grupperes sammen i ingredienslisten 

under betegnelsen «frukt», «grønnsaker» eller 

«sopp», etterfulgt av uttrykket «i variabelt 

mengdeforhold», umiddelbart etterfulgt av en 

liste over de frukter, grønnsaker eller sopper 

som inngår; i slike tilfeller skal blandingen 

inngå i ingredienslisten i samsvar med første 

ledd på grunnlag av den samlede vekt av de 

frukter, grønnsaker eller sopper som inngår,» 

ii) Følgende nye strekpunkter tilføyes: 

«– ingredienser som utgjør mindre enn 2 % av 

det ferdige produkt, kan angis i en annen 

rekkefølge etter de andre ingrediensene,


7.6.2007 

– kan ingredienser som ligner hverandre eller 

kan erstatte hverandre, og som kan anvendes 

ved framstilling eller bearbeiding av et 

næringsmiddel uten at dets sammensetning, art 

eller antatte verdi endres, forutsatt at de utgjør 

mindre enn 2 % av det ferdige produkt, angis 

i ingredienslisten med uttrykket «inneholder 

… og/eller …» dersom minst én av høyst 

to ingredienser finnes i det ferdige produkt. 

Denne bestemmelse får ikke anvendelse på 

tilsetningsstoffer eller ingredienser oppført i 

vedlegg IIIa.» 

e) I nr. 8 skal annet ledd lyde: 

«Listen nevnt i første ledd skal ikke være 

obligatorisk: 

a) når sammensetningen av den sammensatte ingrediensen 

er fastsatt i gjeldende fellesskapsregelverk, 

og forutsatt at den sammensatte ingrediensen 

utgjør mindre enn 2 % av det ferdige produkt; 

denne bestemmelse får imidlertid ikke anvendelse 

på tilsetningsstoffer, med forbehold for nr. 4 

bokstav c), 

b) for sammensatte ingredienser som består av blandinger 

av krydder og/eller krydderurter som utgjør 

mindre enn 2 % av det ferdige produkt, unntatt 

tilsetningsstoffer, med forbehold for nr. 4 bokstav 

c), 

c) når den sammensatte ingrediensen er et næringsmiddel 

som det i henhold til fellesskapsreglene 

ikke kreves ingrediensliste for.» 

f) Nytt nr. 10 og nytt nr. 11 skal lyde: 

«10. Uten hensyn til nr. 2, nr. 6 annet ledd og nr. 8 

annet ledd skal enhver ingrediens som anvendes ved 

framstilling av et næringsmiddel og fortsatt finnes i 

det ferdige produkt, selv i en endret form, og som er 

oppført i vedlegg IIIa eller stammer fra en ingrediens 

oppført i vedlegg IIIa, angis på etiketten med en klar 

henvisning til ingrediensens navn. 

Angivelsen nevnt i første ledd skal ikke kreves dersom 

næringsmiddelets varebetegnelse klart viser til den 

aktuelle ingrediensen. 

Uten hensyn til nr. 4 bokstav c) ii), iii) og iv) skal 

ethvert stoff som brukes ved framstilling av et 

næringsmiddel og fortsatt finnes i det ferdige produkt, 

også i endret form, og som stammer fra ingredienser 

oppført i vedlegg IIIa, anses som en ingrediens og 

angis på etiketten med en klar henvisning til navnet på 

ingrediensen det stammer fra. 

11. Listen i vedlegg IIIa skal gjennomgås systematisk 

og ved behov ajourføres i tråd med den vitenskapelige 

utvikling. Første gjennomgåelse skal finne sted senest 

25. november 2005. 

Ajourføringen kan også bestå i at ingredienser fjernes 

fra vedlegg IIIa dersom det er fastslått vitenskapelig 

at de ikke kan forårsake uønskede reaksjoner. For 

dette formål kan Kommisjonen underrettes fram til 

25. august 2004 om undersøkelser som for tiden 

pågår for å fastslå om ingredienser eller stoffer som 

stammer fra ingredienser oppført i vedlegg IIIa, under 

nærmere bestemte omstendigheter ikke kan antas å 

forårsake uønskede reaksjoner. Kommisjonen skal 

senest 25. november 2004, etter samråd med Den 

europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, 

vedta en liste over de ingredienser eller stoffer som 

derfor skal fjernes fra vedlegg IIIa i påvente av de 

endelige resultatene av de meldte undersøkelsene, eller 

senest 25. november 2007. 

Med forbehold for annet ledd kan vedlegg IIIa endres 

etter framgangsmåten i artikkel 20 nr. 2 når det er 

innhentet en uttalelse fra Den europeiske myndighet 

for næringsmiddeltrygghet avgitt på grunnlag av 

artikkel 29 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) 

nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av 

allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, 

om opprettelse av Den europeiske myndighet 

for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av 

framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet(*). 

Ved behov kan det utarbeides tekniske retningslinjer for 

tolkningen av listen i vedlegg IIIa etter framgangsmåten 

i artikkel 20 nr. 2. 

_____________ 

(*) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen sist 

endret ved forordning (EF) nr. 1642/2003 (EUT 

L 245 av 29.9.2003, s. 4).» 

2. I artikkel 19 annet ledd erstattes ordene «Den faste komité for 

næringsmidler nedsatt ved rådsbeslutning 69/414/EØF( 1 )» 

med ordene «Den faste komité for næringsmiddelkjeden 

og dyrehelsen nedsatt ved forordning (EF) nr. 178/2002». 

3. Fotnoten «EFT L 291 av 29.11.1969, s. 9» utgår. 

4. I artikkel 20 nr. 1 erstattes «Den faste komité 

for næringsmidler» med «Den faste komité for 

næringsmiddelkjeden og dyrehelsen». 

5. I vedlegg I utgår betegnelsene «kandisert frukt» og 

«grønnsaker» samt de tilhørende definisjoner. 

6. Teksten i vedlegget til dette direktiv innsettes som 

vedlegg IIIa. 

Artikkel 2 

1. Medlemsstatene skal innen 25. november 2004 sette i 

kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for: 

– fra og med 25. november 2004 å tillate handel med 

produkter som er i samsvar med dette direktiv,


Nr. 26/237 

– fra og med 25. november 2005 å forby handel med 

produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv; 

eventuelle produkter som ikke er i samsvar med dette 

direktiv, men som er brakt i omsetning eller merket før 

nevnte dato, kan likevel omsettes til lagrene er tømt. 

De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 








VEDLEGG 

«VEDLEGG IIIa 

Ingredienser omhandlet i artikkel 6 nr. 3a, 10 og 11 

Artikkel 3 



Artikkel 4 




P. COX A. MARZANO 

President Formann 

Kornslag som inneholder gluten (dvs. hvete, rug, bygg, havre, spelthvete, kamut eller hybridiserte stammer av 

disse) og produkter framstilt av slike kornslag 

Krepsdyr og produkter framstilt av krepsdyr 

Egg og produkter framstilt av egg 

Fisk og produkter framstilt av fisk 

Jordnøtter og produkter framstilt av jordnøtter 

Soyabønner og produkter framstilt av soyabønner 

Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose) 

Nøtter, dvs. mandler (Amygdalus communis L.), hasselnøtter (Corylus avellana), valnøtter (Juglans regia), 

kasjunøtter (Anacardium occidentale), pecannøtter (Carya illinoiesis (Wangenh.) K. Koch), paranøtter 

(Bertholletia excelsa), pistasienøtter (Pistacia vera) og macadamianøtter (Macadamia ternifolia), og produkter 

framstilt av slike nøtter 

Selleri og produkter framstilt av selleri 

Sennep og produkter framstilt av sennep 

Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø 

Svoveldioksid og sulfitt i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/liter uttrykt som SO2.»


7.6.2007 



om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn 

til fastsettelse av grenseverdier for rester av visse plantevernmidler i og på korn, næringsmidler 

av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og 

grønnsaker(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli 1986 

om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler 

på og i korn( 1 ), sist endret ved kommisjonsdirektiv 

2003/62/EF( 2 ), særlig artikkel 10, 

under henvisning til rådsdirektiv 86/363/EØF av 24. juli 

1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester 

av plantevernmidler på og i næringsmidler av animalsk 

opprinnelse( 3 ), sist endret ved direktiv 2003/60/EF( 4 ), særlig 

artikkel 10, 

under henvisning til rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november 

1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av 

plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk 

opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker( 5 ), sist endret ved 

kommisjonsdirektiv 2003/69/EF( 6 ), særlig artikkel 7, 


om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 7 ), sist 

endret ved kommisjonsdirektiv 2003/84/EF( 8 ), særlig artikkel 

4 nr. 1 bokstav f), og 


1) De eksisterende aktive stoffene 2,4-DB, linuron og 

pendimetalin ble oppført i vedlegg I til rådsdirektiv 

91/414/EØF ved kommisjonsdirektiv 2003/31/EF( 9 ). 

2) De nye aktive stoffene imazamoks, oksasulfuron, 

etoksysulfuron, foramsulfuron, oksadiargyl og cyazofamid 

ble oppført i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF 

ved kommisjonsdirektiv 2003/23/EF( 10 ). 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37. 

( 2 ) EUT L 154 av 21.6.2003, s. 70. 

( 3 ) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 43. 

( 4 ) EUT L 155 av 24.6.2003, s. 15. 

( 5 ) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. 

( 6 ) EUT L 175 av 15.7. 2003, s. 37. 

( 7 ) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. 

( 8 ) EUT L 247 av 30.9.2003, s. 20. 

( 9 ) EUT L 101 av 23.4.2003, s. 3. 

( 10 ) EUT L 81 av 28.3.2003, s. 39. 


3) Oppføringen av de aktuelle aktive stoffene i vedlegg I 

til direktiv 91/414/EØF var basert på en vurdering av 

opplysninger som ble framlagt angående foreslått bruk. 

Opplysninger om denne bruken er framlagt av visse 

medlemsstater i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) 

i direktiv 91/414/EØF. De tilgjengelige opplysningene 

er blitt gjennomgått og er tilstrekkelige til at det kan 

fastsettes visse grenseverdier (MRL). 

4) Dersom det ikke finnes en fellesskapsgrenseverdi eller 

en foreløpig MRL, skal medlemsstatene fastsette en 

nasjonal foreløpig MRL i samsvar med artikkel 4 nr. 1 

bokstav f) i direktiv 91/414/EØF før plantevernmidler 

som inneholder disse aktive stoffene, kan godkjennes. 

5) I forbindelse med spørsmålet om oppføring av de aktuelle 

aktive stoffene i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF ble 

de tilknyttede tekniske og vitenskapelige vurderingene 

avsluttet i form av sammenfattende rapporter fra 

Kommisjonen. Vurderingsrapportene for de nevnte 

aktive stoffene ble avsluttet på de datoene som er nevnt 

i kommisjonsdirektivene det vises til i betraktning 1) og 

2). I disse rapportene ble akseptabelt daglig inntak (ADI) 

og, hvis nødvendig, akutt referansedose (ARfD) for de 

aktuelle stoffene fastsatt. Forbrukernes eksponering for 

næringsmidler behandlet med de aktuelle aktive stoffene 

er blitt beregnet og vurdert etter de framgangsmåter og 

den praksis som benyttes i Det europeiske fellesskap. 

Det er også tatt hensyn til retningslinjene offentliggjort 

av Verdens helseorganisasjon( 11 ) og til uttalelse fra 

Vitenskapskomiteen for planter om metoden som er 

brukt( 12 ). Det konkluderes med at de foreslåtte 

grenseverdiene for restmengder ikke vil medføre at ADI 

eller ARfD overskrides. 

6) For å sikre at forbrukerne er tilstrekkelig godt beskyttet 

mot eksponering for restmengder som skyldes ikkegodkjent 

bruk av plantevernmidler, bør det fastsettes 

midlertidige grenserverdier for restmengder av de relevante 

kombinasjonene av produkter og plantevernmidler, og 

disse bør være lik bestemmelsesgrensen. 

( 11 ) «Guidelines for predicting dietary intake of pesticide residues (revised)», 

utarbeidet av GEMS/Food Programme i samarbeid med Codex-komiteen 

for rester av plantevernmidler, offentliggjort av Verdens helseorganisasjon, 

1997 (WHO/FSF/FOS/97.7). 

( 12 ) Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for planter om spørsmål om endring av 

vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF (uttalelse 

framlagt av Vitenskapskomiteen for planter 14. juli 1998) (http://europa. 

eu.int/comm/food/fs/sc/index_en.html).


Nr. 26/239 

7) Fastsettelse av slike midlertidige grenseverdier for 

restmengder på fellesskapsplan er ikke til hinder for at 

medlemsstatene fastsetter midlertidige grenseverdier for 

stoffene i dette direktiv i samsvar med artikkel 4 nr. 1 

bokstav f) i direktiv 91/414/EØF og vedlegg VI til nevnte 

direktiv. Et tidsrom på fire år anses som tilstrekkelig for å 

godkjenne ytterligere bruksområder for de aktuelle aktive 

stoffene. De foreløpige grenseverdiene for restmengder 

bør deretter bli gjort endelige. 

8) Det er derfor nødvendig å oppføre alle restene av 

plantevernmidler som stammer fra bruk av disse 

plantevernmidlene i vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 

86/363/EØF og 90/642/EØF for å gjøre det mulig å 

overvåke og kontrollere forbudet mot bruk av disse 

stoffene, og for å beskytte forbrukerne. Vedleggene til 

direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF bør 

derfor endres. 

9) Dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste 

komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — 


Artikkel 1 

Grenseverdiene for rester av 2,4-DB, linuron, pendimetalin, 

imazamoks, oksasulfuron, etoksysulfuron, foramsulfuron, 

oksadiargyl og cyazofamid i vedlegg I til dette direktiv tilføyes 

i del A i vedlegg II til direktiv 90/642/EØF. 

Artikkel 2 

Grenseverdiene for rester av pendimetalin i vedlegg II til dette 

direktiv tilføyes i del A i vedlegg II til direktiv 86/363/EØF. 

Grenseverdiene for rester av 2,4-DB og oksasulfuron i vedlegg 

III til dette direktiv tilføyes i del B i vedlegg II til direktiv 

86/363/EØF. 

Artikkel 3 

Grenseverdiene for rester av 2,4-DB, linuron, pendimetalin, 

imazamoks, oksasulfuron, etoksysulfuron, foramsulfuron, 

oksadiargyl og cyazofamid i vedlegg IV til dette direktiv 

tilføyes i vedlegg II til direktiv 90/642/EØF. 

Artikkel 4 

Medlemsstatene skal innen 6 måneder etter kunngjøringen 

av dette direktiv i Den europeiske unions tidende sette i kraft 


dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen 

om dette. 

De skal anvende disse bestemmelsene fra 4. juni 2005. 





Artikkel 5 


Den europeiske unions tidende. 

Artikkel 6 


Utferdiget i Brussel, 3. desember 2003 


David BYRNE 



7.6.2007 

VEDLEGG I 

Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder (mg/kg) 

2,4-DB Linuron Imazomoks Pendimetalin Oksasulfuron Etoksysulfuron Foransulfuron Oksadiargyl Cyazofamid 

Grupper av og eksempler på 

enkeltprodukter som grense-verdiene for 

restmengder gjelder for 

KORN 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 0,01(*) (p) 0,01|(*) (p) 0,02(*) (p) 

Bygg 

Bokhvete 

Mais 

Hirse 

Havre 

Ris 

Rug 

Sorghum 

Rughvete 

Hvete 

Annet korn 

(*) Angir bestemmelsesgrensen 

(p) Angir midlertidig grenseverdi for restmengder i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF. Dersom den ikke endres, blir denne grenseverdien endelig med virkning fra 31. desember 2007.


Nr. 26/241 

Rester av plantevernmidler 

For fettinnhold i kjøtt, 

kjøttprodukter, slakteavfall 

og animalsk fett oppført i 

vedlegg I under KN-kode 

ex 0201, 0202, 0203, 0204, 

0205 00 00, 0206, 0207, 

ex 0208, 0209 00, 0210, 

1601 00 og 1602 ( 1 ) ( 4 ) 

VEDLEGG II 

Grenseverdier i mg/kg (ppm) 

For rå kumelk og helmelk 

fra kuer oppført i vedlegg I 

under pos. 0401. For andre 

næringsmidler under 

KN-kode 0401, 0402, 

0405 00 og 0406 i samsvar 

med ( 2 ) ( 4 ) 

For ferske egg uten skall, for 

fugleegg og eggeplommer 

oppført i vedlegg I under 

KN-kode 0407 00 og 

0408 ( 3 ) ( 4 ) 

Pendimetalin 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 

( * ) Angir bestemmelsesgrensen. 

(p) Angir midlertidig grenseverdi for restmengder i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF. Dersom den ikke 

endres, blir denne grenseverdien endelig med virkning fra 31. desember 2007. 

( 1 ) For næringsmidler med et fettinnhold på 10 vektprosent eller mindre viser restmengden til den samlede vekt av det utbeinede 

næringsmiddelet. I slike tilfeller er grenseverdien 1/10 av den verdien som er utregnet på grunnlag av fettinnholdet, men den skal 

ikke være mindre enn 0,01 mg/kg. 

( 2 ) Ved bestemmelse av restmengder skal beregningen for rå kumelk og helmelk fra kuer foretas på grunnlag av et fettinnhold på 

4 vektprosent. 

For rå melk og helmelk av annen animalsk opprinnelse skal restmengdene uttrykkes på grunnlag av fettstoffet. 

For de øvrige næringsmidlene i vedlegg I under KN-kode 0401, 0402, 0405 00 og 0406 gjelder følgende: 

— dersom fettinnholdet er på under 2 vektprosent, er grenseverdien halvparten av den grenseverdien som er fastsatt for rå melk 

og helmelk, 

— dersom fettinnholdet er på 2 vektprosent eller over, uttrykkes grenseverdien i mg/kg fett. I slike tilfeller er grenseverdien 

25 ganger høyere enn den verdien som er fastsatt for rå melk og helmelk. 

( 3 ) For egg og eggprodukter med et fettinnhold på over 10 % uttrykkes grenseverdien i mg/kg fett. 

I dette tilfellet er grenseverdien 10 ganger høyere enn grenseverdien for ferske egg. 

( 4 ) Fotnote 1, 2 og 3 gjelder ikke i de tilfeller der bestemmelsesgrensen er angitt. 

Rester av plantevernmidler 

For kjøtt, herunder fett, 




ex 0201, 0202, 0203, 0204, 

0205 00 00, 0206, 0207, 

ex 0208, 0209 00, 0210, 

1601 00 og 1602 

2,4-DB 0,05 (*) kjøtt 0,1 (p) 

lever, nyre 

Oksasulfuron 0,05 (*) (p) 

VEDLEGG III 

Grenseverdier i mg/kg (ppm) 

For melk og melkeprodukter 


KN-kode 0401, 0402, 

0405 00 og 0406 




KN-kode 0407 00 og 0408 

0,01 (*) (p) 0,05 (*) (p) 

( * ) Angir bestemmelsesgrensen. 

(p) Angir midlertidig grenseverdi for restmengder i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF. Dersom den ikke 

endres, blir denne grenseverdien endelig med virkning fra 31. desember i 2007.


7.6.2007 

VEDLEGG IV 

2,4 DB Linuron Pendimetalin Imazamoks Oksasulfuron Etoksysulfuron Foramsulfuron Oksadiargyl Cyazofamid 

Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som 

grenseverdiene for restmengder gjelder for 

0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 

1. Frukt, frisk, tørket eller rå, konservert ved 

frysing, uten tilsetning av sukker; nøtter 

i) SITRUSFRUKTER 

Grapefrukt 

Sitroner 

Limetter 

Mandariner (herunder klementiner og 

lignende hybrider) 

Appelsiner 

Pomeloer 

Andre 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 

ii) NØTTER (med eller uten skall) 

Mandler 

Paranøtter 

Kasjunøtter 

Kastanjer 

Kokosnøtter 

Hasselnøtter 

Macadamianøtter 

Pekannøtter 

Pinjekjerner 

Pistasienøtter 

Valnøtter 

Andre 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p)


Nr. 26/243 




iii) KJERNEFRUKTER 

Epler 

Pærer 

Kveder 

Andre 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 

iv) STEINFRUKTER 

Aprikoser 

Kirsebær 

Ferskener (herunder nektariner og lignende 

hybrider) 

Plommer 

Andre 0,05 (*) (p) 

v) BÆR OG SMÅ FRUKTER 0,5 (p) 

a) Borddruer og vindruer 

Borddruer 

Vindruer 0,01 (*) (p) 

b) Jordbær (unntatt viltvoksende) 0,01 (*) (p) 

c) Bær fra halvbusker (unntatt viltvoksende) 

Bjørnebær 

Blåbringebær 

Loganbær 

Bringebær 

Andre 0,01 (*) (p)


7.6.2007 




d) Andre små frukter og bær (unntatt 

viltvoksende) 

Blåbær 

Tranebær 

Solbær, hvitrips og rødrips 

Stikkelsbær 

Andre 0,01 (*) (p) 

e) Viltvoksende bær og frukter 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 

vi) FORSKJELLIGE FRUKTER 

Avokadoer 

Bananer 

Dadler 

Fikener 

Kiwier 

Kumquat 

Litchi 

Mango 

Oliven 

Pasjonsfrukt 

Ananas 

Granatepler 

Andre 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 0,01(*) (p) 0,01(*) (p)


Nr. 26/245 




0,01(*) (p) 

2. Grønnsaker, friske eller ubehandlede, fryste eller 

tørkede 

i) ROT- OG KNOLLVEKSTER 

Rødbeter 0,2 (p) 0,2 (p) 

Gulrøtter 0,5 (p) 

Knollselleri 0,2 (p) 

Pepperrot 

Jordskokk 0,2 (p) 0,2 (p) 

Pastinakk 0,2 (p) 0,2 (p) 

Rotpersille 

Reddiker 

Havrerot 

Søtpoteter 

Kålrot 

Neper 

Jams 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 

Andre 0,05(*) (p) 0,05(*) (p) 0,01(*) (p) 

ii) LØK 

Hvitløk 

Kepaløk 

Sjalottløk 

Pipeløk 

Andre 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p)


7.6.2007 




iii) FRUKTBÆRENDE GRØNNSAKER 

0,2 (p) 

a) 

Søtvierfamilien 

Tomater 

Paprika 

Eggfrukter 0,01 (*) (p) 

Andre 

b) Gresskarfamilien — spiselig skall 0,1 (p) 

Slangeagurker 

Sylteagurker 

Mandelgresskar 0,01(*) (p) 

Andre 0,1 (p) 

c) Gresskarfamilien — uspiselig skall 

Meloner 

Gresskar 

Vannmeloner 

Andre 0,01 (*) (p) 

d) Sukkermais 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 

iv) KÅL 

a) Blomsterkål 

Brokkoli 

Blomkål 

Andre


Nr. 26/247 




b) Hodekål 

Rosenkål 

Hvitkål og rødkål 

Andre 

c) Bladkål 

Kinakål 

Grønnkål 

Andre 

d) Knutekål 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 

v) BLADGRØNNSAKER OG FRISKE URTER 0,05 (*) (p) 

a) Salat og lignende 

Karse 

Vårsalat 

Salat 

Bredbladet endiv 

Andre 0,05(*) (p) 

b) Spinat og lignende 

Spinat 

Bladbete 

Andre 0,05(*) (p) 

c) Brønnkarse 0,05(*) (p) 

d) Salatsikori


7.6.2007 




e) Urter 

Kjørvel 

Gressløk 1 (p) 

Kruspersille 1 (p) 

Snittselleri 0,05 (*) (p) 

Andre 0,2 (p) 0,01 (*) (p) 

vi) BELGFRUKTER (friske) 

Bønner (med belg) 0,1 (p) 

Bønner (uten belg) 

Erter (med belg) 0,1 (p) 

Erter (uten belg) 0,05 (*) (p) 

Andre 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 

vii) STENGELGRØNNSAKER (friske) 

Asparges 

Kardon 0,1 (p) 

Stilkselleri 

Fennikel 

Artisjokk 

Purre 

Rabarbra 0,05 (*) (p) 

Andre 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 

viii) SOPP 

a) Dyrket sopp 

b) Viltvoksende sopp 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 0,01 (*) (p) 0,01 (*) (p)


Nr. 26/249 




3. TØRKEDE BELGFRUKTER 

Bønner 

Linser 

Erter 

Andre 0,05 (*) (p) 0,1 (p) 0,1 (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 0,01 (*) (p) 0,02 (p) 

4. OLJEHOLDIGE FRØ 

Linfrø 

Jordnøtter 

Valmuefrø 

Sesamfrø 

Solsikkefrø 

Rapsfrø 

Soyabønner 

Sennepsfrø 

Bomullsfrø 

Andre 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,01 (*) (p) 0,01 (*) (p) 0,01 (*) (p) 

5. POTETER 

Tidligpoteter 

Matpoteter 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p)(*) 0,1 (p) (*) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,02 (*) (p) 

0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,02 (*) (p) 

6. TE (tørkede blader og stilker, gjærede og 

ugjærede, av Camellia sinensis) 

0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,1 (p) (*) 0,05 (*) (p) 0,05 (*) (p) 0,02 (*) (p) 

7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av 

pelleter og ikke-konsentrert pulver 

( p ) Angir bestemmelsesgrensen 

(p) Angir midlertidig grenseverdi for restmengder i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF. Dersom den ikke endres, blir denne grenseverdien endelig med virkning fra 31. desember i 2007.


7.6.2007 



om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til aflatoksiner(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 315/93 av 

8. februar 1993 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet 

i forbindelse med forurensende stoffer i næringsmidler( 1 ), 

særlig artikkel 2 nr. 3, og 


1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001 

om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende 

stoffer i næringsmidler( 2 ), sist endret ved forordning 

(EF) nr. 1425/2003( 3 ), er det fastsatt grenseverdier for 

aflatoksin B1 og samlet innhold av aflatoksin i visse 

næringsmidler. 

2) I forordning (EF) nr. 466/2001 ble det fastsatt at dersom 

det innen 1. juli 2003 ikke var fastsatt en særskilt 

grenseverdi for mais som skal gjennomgå sortering eller 

annen fysisk behandling for å redusere forurensning 

med aflatoksin før det blir brukt til konsum eller som 

næringsmiddelingrediens, skulle grenseverdiene for korn 

beregnet på direkte konsum gjelde etter nevnte dato. 

Grunnen var at det for mais ikke kan utelukkes at 

sorteringsmetoder eller annen fysisk behandling reduserer 

forurensning med aflatoksin, men det er ennå ikke påvist 

at disse metodene faktisk er effektive. Det ble også fastsatt 

at dersom det ikke foreligger data som gir grunnlag for 

å fastsette en særskilt grenseverdi for ubearbeidet korn, 

skal grenseverdiene på 2 µg/kg aflatoksin B1 og 4 µg/kg 

samlet aflatoksin gjelde. 

3) I den forbindelse er det framlagt opplysninger om 

mais. På grunnlag av de framlagte opplysningene er det 

åpenbart at aflatoksininnholdet i ubearbeidet mais kan 

reduseres i betydelig grad gjennom ulike metoder for 

sortering og fysisk behandling etter rensing av den ferdige 

forbruksvaren (maisflak, andre gryn). Forurensningen 

med aflatoksin var hovedsakelig konsentrert i maisavfallet 

og i maiskim, grovmalt maismel og knust mais (fôrvarer). 

Det er ikke mulig å fastsette kvantitativt og med sikkerhet 

i hvilken grad denne reduksjonen kan oppnås, men de 

tilgjengelige opplysningene viser at de ulike rense- og 

bearbeidingstrinnene er tilstrekkelig effektive når det 

gjelder å fjerne aflatoksiner fra maisprodukter beregnet 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 37 av 13.2.1993, s. 1. 

( 2 ) EFT L 77 av 16.3.2001, s. 1. 

( 3 ) EUT L 203 av 12.8.2003, s. 1. 


på konsum, hvilket innebærer at rå mais med et innhold 

på 5 µg/kg aflatoksin B1 og 10 µg/kg samlet aflatoksin 

vil resultere i maisprodukter beregnet på konsum som 

overholder grenseverdiene på 2 µg/kg aflatoksin B1 og 

4 µg/kg samlet aflatoksin, noe som gir et høyt nivå av 

forbrukervern. 

4) Det viser seg at noen av analytikerne som foretar 

næringsmiddelkontroll og -analyser, anvender samme 

antall signifikante sifre når de angir analyseresultatet som 

det grenseverdien er uttrykt med i regelverket. 

5) Forordning (EF) nr. 466/2001 bør derfor endres. 

6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med 


og dyrehelsen, 

VEDTATT DENNE FORORDNING: 

Artikkel 1 

I forordning (EF) nr. 466/2001 gjøres følgende endringer: 

1. Artikkel 4 nr. 3 skal lyde: 

«3. Jordnøtter, nøtter og tørket frukt som ikke overholder 

grenseverdiene for aflatoksin fastsatt i nr. 2.1.1.1 i 

vedlegg I, og mais som ikke overholder grenseverdiene 

fastsatt i nr. 2.1.2.1 i nevnte vedlegg, kan markedsføres 

forutsatt at produktene 

a) ikke er beregnet på direkte konsum eller på bruk som 

næringsmiddelingrediens, 

b) overholder grenseverdiene fastsatt for jordnøtter i 

nr. 2.1.1.2 i vedlegg I, for nøtter og tørket frukt i 

nr. 2.1.1.3 i vedlegg I og for mais i nr. 2.1.2.3 i 

vedlegg I, 

c) gjennomgår enda en behandling i form av sortering eller 

annen fysisk behandling og at grenseverdiene fastsatt i 

nr. 2.1.1.1 og 2.1.2.1 i vedlegg I ikke overskrides etter 

behandlingen, samt at denne behandlingen ikke fører 

til andre skadelige reststoffer,


Nr. 26/251 

d) er merket slik at produktenes nøyaktige bruksformål er godt synlig og merkingen inneholder 

opplysningen «Produktet skal gjennomgå sortering eller annen fysisk behandling for å redusere 

forurensning med aflatoksin før det blir brukt til konsum eller som næringsmiddelingrediens».» 

2. Vedlegg I endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. 

Artikkel 2 

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. 

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. 



David BYRNE 



7.6.2007 

VEDLEGG 

I vedlegg I til forordning (EF) nr. 466/2001 gjøres følgende endringer: 

1. I del 2 (Mykotoksiner) erstattes nr. 2.1 (Aflatoksiner) med følgende: 

Produkt 

«2.1. AFLATOKSINER 

2.1.1. Jordnøtter, nøtter og tørket frukt 

2.1.1.1 Jordnøtter, nøtter og tørket frukt og 

bearbeidede produkter av disse, som 

er beregnet på direkte konsum eller på 

bruk som næringsmiddelingrediens 

2.1.1.2 Jordnøtter som skal gjennomgå sortering 

eller annen fysisk behandling 

før de brukes til konsum eller som 

næringsmiddelingrediens 

2.1.1.3 Nøtter og tørket frukt som skal gjennomgå 

sortering eller annen fysisk 

behandling før de brukes til konsum 

eller som næringsmiddelingrediens 

2.1.2 Korn (herunder bokhvete, Fagopyrum 

sp.) 

2.1.2.1 Korn (herunder bokhvete, Fagopyrum 

sp.) og bearbeidede kornprodukter 

som er beregnet på direkte konsum 

eller på bruk som næringsmiddelingrediens 

2.1.2.2 Korn (herunder bokhvete, Fagopyrum 

sp.), unntatt mais, som skal gjennomgå 

sortering eller annen fysisk 

behandling før det brukes til konsum 

eller som næringsmiddelingrediens 

2.1.2.3 Mais som skal gjennomgå sortering 

eller annen fysisk behandling før det 

brukes til konsum eller som næringsmiddelingrediens 

B1 

Grenseverdi (µg / kg) 

(B1 + B2 + G1 

+ G2) 

M1 

Prøvetakingsmetode 

2,0( 6 ) 4,0( 6 ) — Kommisjonsdirektiv 

98/53/ 

EF( 7 ) 

8,0( 6 ) 15,0( 6 ) — Direktiv 

98/53/EF 

5,0( 6 ) 10,0( 6 ) — Direktiv 

98/53/EF 

2,0 4,0 — Direktiv 

98/53/EF 


98/53/EF 

5,0 10,0 Direktiv 

98/53/EF 

Kriterier for 

analysemetoder 

Direktiv 

98/53/EF 

Direktiv 

98/53/EF 

Direktiv 

98/53/EF 

Direktiv 

98/53/EF 

Direktiv 

98/53/EF 

Direktiv 

98/53/EF


Nr. 26/253 

Produkt 

2.1.3 Melk (rå melk, melk til framstilling 

av melkebaserte produkter og varmebehandlet 

melk som definert i rådsdirektiv 

92/46/EØF( 10 ), sist endret ved 

forordning (EF) nr. 806/2003( 11 )) 

2.1.4 Følgende arter av krydder: 

– Capsicum spp. (tørkede frukter, 

hele eller malte, herunder chili, 

chilipulver, kajennepepper og 

paprika) 

– Piper spp. (frukter, herunder hvit 

og svart pepper) 

– Myristica fragrans (muskatnøtt) 

– Zingiber officinale (ingefær) 

– Curcuma longa (gurkemeie) 

B1 

Grenseverdi (µg / kg) 

(B1 + B2 + G1 

+ G2) 

M1 

Prøvetakingsmetode 

— — 0,05 Direktiv 

98/53/EF 


98/53/EF 

Kriterier for 


Direktiv 

98/53/EF 

Direktiv 

98/53/EF 

( 6 ) Grenseverdiene gjelder for den spiselige delen av jordnøtter, nøtter og tørket frukt. Dersom nøttene analyseres med skall, 

skal det ved beregningen av aflatoksininnholdet antas at hele forurensningen sitter i den spiselige delen. 

( 7 ) EFT L 201 av 17.7.1998, s. 93. 

( 10 ) EFT L 268 av 14.9.1992, s. 1. 

( 11 ) EUT L 122 av 16.05.2003, s. 1.» 

2) Fotnote 9 utgår.


7.6.2007 



om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med 

hensyn til grenseverdier for rester av acefat, 2,4-D og parationmetyl(*) 


HAR — 


fellesskap, 



plantevernmidler på og i frukt og grønnsaker( 1 ), sist endret ved 

direktiv 2003/60/EF( 2 ), særlig artikkel 5, 


om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av 

plantevernmidler på og i korn( 3 ), sist endret ved kommisjonsd 

irektiv 2003/62/EF( 4 ), særlig artikkel 10, 




opprinnelse( 5 ), sist endret ved direktiv 2003/60/EF, særlig 

artikkel 10, 





direktiv 2003/69/EF( 7 ), særlig artikkel 7, 


om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 8 ), sist 

endret ved kommisjonsdirektiv 2003/84/EF( 9 ), særlig artikkel 4 

nr. 1 bokstav f), og 


1) Ved henholdsvis kommisjonsvedtak 2003/219/EF( 10 ) 

og 2003/166/EF( 11 ) ble det vedtatt ikke å oppføre de 

eksisterende aktive stoffene acefat og parationmetyl i 

vedlegg I til direktiv 91/414/EØF. Ifølge disse vedtakene 

skal bruk av plantevernmidler som inneholder disse 

aktive stoffene, ikke lenger være tillatt i Fellesskapet. 

2) For å oppfylle de berettigede forventningene med 

hensyn til bruk av eksisterende lagre av plantevernmidler 

tillot kommisjonsvedtakene nevnt i betraktning 1) en 

utfasingperiode, og grenseverdiene for restmengder, som 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 340 av 9.12.1976, s. 26. 

( 2 ) EUT L 155 av 24.6.2003, s. 15. 

( 3 ) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37. 

( 4 ) EUT L 154 av 21.6.2003, s. 70. 

( 5 ) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 43. 

( 6 ) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. 

( 7 ) EUT L 175 av 15.7.2003, s. 37. 

( 8 ) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. 

( 9 ) EUT L 247 av 30.9.2003, s. 20. 

( 10 ) EUT L 82 av 29.3.2003, s. 40. 

( 11 ) EUT L 67 av 10.3.2003, s. 18. 


er basert på at bruken av det aktuelle stoffet ikke er tillatt 

i Fellesskapet, bør først gjelde etter utgangen av den 

aktuelle utfasingsperioden. 

3) Fellesskapets grenseverdier for restmengder og verdiene 

anbefalt av Codex Alimentarius( 12 ) fastsettes og 

vurderes etter lignende framgangsmåter. Det er fastsatt 

et begrenset antall grenseverdier i Codex for rester av 

acefat og parationmetyl. Disse er det tatt hensyn til ved 

fastsettelsen av grenseverdiene for restmengder i dette 

direktiv. Grenseverdier for restmengder i Codex som det 

i nær framtid vil bli anbefalt å trekke tilbake, er det ikke 

tatt hensyn til. De grenseverdiene for restmengder som 

bygger på grenseverdiene for restmengder i Codex, er 

vurdert på bakgrunn av risikoene for forbrukerne, og det 

er ikke påvist noen risiko. 

4) For å sikre forbrukerne tilstrekkelig vern mot eksponering 

for rester som følge av ulovlig bruk av plantevernmidler, 

bør det for de aktuelle kombinasjonene av produkter/ 

plantevernmidler fastsettes grenseverdier som tilsvarer 

bestemmelsesgrensen. 

5) Det er derfor nødvendig å oppføre alle rester av 

plantevernmidler som stammer fra bruk av disse 

plantefarmasøytiske produktene i vedleggene til direktiv 

86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF for å sørge 

for at forbudet mot å bruke disse stoffene overvåkes og 

kontrolleres, og for å beskytte forbrukerne. 

6) Grenseverdiene for rester av parationmetyl bør fastsettes 

i direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF. 

Bestemmelsene i direktiv 76/895/EØF der det ble fastsatt 

grenseverdier for rester av dette stoffet, bør derfor 

oppheves. 

7) Dersom det ikke er fastsatt noen permanent 

eller midlertidig grenseverdi for restmengder 

på fellesskapsplan, slik tilfellet er for 2,4-D på 

sitrusfrukter ved kommisjonsdirektiv 2002/97/EF( 13 ), 

skal medlemsstatene fastsette en midlertidig nasjonal 

grenseverdi i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i 

direktiv 91/414/EØF før plantefarmasøytiske produkter 

som inneholder disse aktive stoffene kan godkjennes. 

En medlemsstat har framlagt opplysninger som viser at 

det kan fastsettes en høyere grenseverdi for restmengder 

for sitrusfrukter for å gjenspeile bruken av 2,4-D i visse 

tredjestater. Det er framlagt opplysninger som viser at 

disse restmengdene ikke utgjør en risiko for forbrukerne 

i Fellesskapet. 

( 12 ) http://apps.fao.org/CodexSystem/pestdes/pest_q-e.htm. 

( 13 ) EFT L 343 av 18.12.2002, s. 23.


Nr. 26/255 

8) De relevante vedleggene til direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF bør 

derfor endres. 

9) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden 



Artikkel 1 

I vedlegg II til direktiv 76/895/EØF utgår oppføringene som gjelder parationmetyl. 

Artikkel 2 

I del A av vedlegg II til direktiv 86/362/EØF innsettes følgende rader: 

Rest av plantevernmiddel Grenseverdi i mg/kg 

«Acefat 0,02 (*) korn 

Parationmetyl (summen av parationmetyl og paraoksonmetyl 

uttrykt som parationmetyl) 

(*) Angir bestemmelsesgrensen.» 

Artikkel 3 

I del B av vedlegg II til direktiv 86/363/EØF innsettes følgende rader: 

Rest av plantevernmiddel 





0201, 0202, 0203, 0204, 

0205 00 00, 0206, 0207, 

ex 0208, 0209 00, 0210, 

1601 00 og 1602 

Grenseverdi (mg/kg) 



KN-kode 0401, 0402, 

0405 00 og 0406 

0,02 (*) korn 




KN-kode 0407 00 og 0408 

«Acefat 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 

Parationmetyl (summen av 

parationmetyl og paraoksonmetyl 



0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 

Artikkel 4 

I vedlegg II til direktiv 90/642/EØF gjøres følgende endringer: 

1. Grenseverdiene for rester av plantevernmidler som står oppført i vedlegget til dette direktiv, tilføyes i 

vedlegg II til direktiv 90/642/EØF. 

2. Grenseverdien for rester av plantevernmidler for 2,4-D (summen av 2,4-D og dets estere uttrykt som 

2,4-D) på sitrusfrukter skal endres til «1 (p) mg/kg». 

Artikkel 5 

Medlemsstatene skal innen 30. november 2004 vedta og kunngjøre de bestemmelser som er nødvendige 

for å etterkomme dette direktiv, unntatt bestemmelsen i artikkel 4 nr. 2, som skal vedtas og kunngjøres av 

medlemsstatene senest 31. mars 2004. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 

Disse bestemmelsene får anvendelse fra 1. desember 2004, unntatt bestemmelsen i artikkel 4 nr. 2, som 

får anvendelse fra 1. april 2004.


7.6.2007 

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, 

eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av 

medlemsstatene. 

Artikkel 6 

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. 



Artikkel 7 


David BYRNE 



Nr. 26/257 

Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for 


VEDLEGG 

1. Frukt, frisk, tørket eller rå, konservert ved frysing, uten 

tilsetning av sukker; nøtter 

i) SITRUSFRUKTER 

Grapefrukt 

Sitroner 

Limetter 

Mandariner (herunder klementiner og lignende 

hybrider) 

Appelsiner 

Pomeloer 

Andre 

ii) NØTTER (med eller uten skall) 

Mandler 

Paranøtter 

Kasjunøtter 

Kastanjer 

Kokosnøtter 

Hasselnøtter 


Pecannøtter 

Pinjekjerner 


Valnøtter 

Andre 

iii) KJERNEFRUKTER 

Epler 

Pærer 

Kveder 

Andre 

iv) STEINFRUKTER 

Aprikoser 

Kirsebær 

Ferskener (herunder nektariner og lignende hybrider) 

Plommer 

Andre 

v) BÆR OG SMÅ FRUKTER 


Borddruer 

Vindruer 

b) Jordbær (unntatt viltvoksende) 

Rester av plantevernmidler og grenseverdier for restmengder 

(mg/kg) 

Acefat 




0,02(*) 0,02(*)


7.6.2007 




Bjørnebær 


Loganbær 

Bringebær 

Andre 

d) Andre små frukter og bær (unntatt viltvoksende) 

Blåbær 

Tranebær 


Stikkelsbær 

Andre 

e) Viltvoksende bær og frukter 


Avokadoer 

Bananer 

Dadler 

Fikener 

Kiwier 

Kumquat 

Litchi 

Mango 

Oliven 

Pasjonsfrukt 

Ananas 

Granatepler 

Andre 

2. Grønnsaker, friske eller ubehandlede, fryste eller 

tørkede 


Rødbeter 

Gulrøtter 

Knollselleri 

Pepperrot 

Jordskokk 

Pastinakk 

Rotpersille 

Reddiker 

Havrerot 

Søtpoteter 

Kålrot 

Neper 

Jams 

Andre 


(mg/kg) 

Acefat 




0,02(*) 0,02(*)


Nr. 26/259 



ii) LØK 

Hvitløk 

Kepaløk 

Sjalottløk 

Pipeløk 

Andre 


a) Søtvierfamilien 

Tomater 

Paprika 

Eggfrukter 

Andre 

b) Gresskarfamilien – spiselig skall 

Slangeagurker 

Sylteagurker 

Mandelgresskar 

Andre 

c) Gresskarfamilien – uspiselig skall 

Meloner 

Gresskar 

Vannmeloner 

Andre 

d) Sukkermais 

iv) KÅL 

a) Blomsterkål 

Brokkoli 

Blomkål 

Andre 

b) Hodekål 

Rosenkål 

Hvitkål 

Andre 

c) Bladkål 

Kinakål 

Grønnkål 

Andre 

d) Knutekål 

v) BLADGRØNNSAKER OG FRISKE URTER 


Karse 

Vårsalat 

Salat 


Andre 


(mg/kg) 

Acefat 



uttrykt som parationmetyl)


7.6.2007 




Spinat 

Bladbete 

Andre 


(mg/kg) 

Acefat 




vi) 

c) Brønnkarse 

d) Salatsikori 

e) Urter 

Kjørvel 

Gressløk 

Persille 

Snittselleri 

Andre 

BELGFRUKTER (friske) 

Bønner (med belg) 


Erter (med belg) 

Erter (uten belg) 

Andre 

vii) STENGELGRØNNSAKER (friske) 

Asparges 

Kardon 

Hageselleri 

Fennikel 

Artisjokk 

Purre 

Rabarbara 

Andre 

viii) SOPP 


b) Viltvoksende sopp 

3. TØRKEDE BELGFRUKTER 

Bønner 

Linser 

0,02(*) 

Erter 0,2 

Andre 0,02(*) 

4. OLJEHOLDIGE FRØ 

Linfrø 

Jordnøtter 

Valmuefrø 

Sesamfrø 

Solsikkefrø 

Rapsfrø 

Soyabønner 

Sennepsfrø 

Bomullsfrø 

Andre 

0,05(*) 0,05(*)


Nr. 26/261 




(mg/kg) 

Acefat 




5. POTETER 0,02(*) 0,02(*) 

Tidligpoteter 

Matpoteter 

6. TE (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av 

Camellia sinensis) 

7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og 

ikke-konsentrert pulver 

(*) Angir bestemmelsesgrensen. 

0,05(*) 0,05(*) 

0,05(*) 0,05(*)


7.6.2007 



om endring av direktiv 98/53/EF om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll 

av innholdet av visse forurensende stoffer i næringsmidler(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 85/591/EØF av 20. desember 

1985 om innføring på fellesskapsplan av metoder for prøvetaking 

og analyse med hensyn til kontroll av næringsmidler 

beregnet på konsum( 1 ), særlig artikkel 1, og 


1) Kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001 


stoffer i næringsmidler( 2 ), sist endret ved forordning 

(EF) nr. 1425/2003( 3 ), fastsetter særskilte grenseverdier 

for mais som skal sorteres eller utsettes for annen 

form for fysisk behandling, før konsum eller bruk som 

næringsmiddelingrediens. 

2) Prøvetaking spiller en svært viktig rolle når det gjelder 

å bestemme det nøyaktige innholdet av aflatoksiner, 

som vanligvis er svært heterogent fordelt i et parti. 

Kommisjonsdirektiv 98/53/EF( 4 ), endret ved direktiv 

2002/27/EF( 5 ), bør endres slik at det også omfatter 

mais som skal sorteres eller utsettes for annen form 

for fysisk behandling, før konsum eller bruk som 

næringsmiddelingrediens. 

3) Det er av stor betydning at analyseresultatene rapporteres 

og tolkes på en ensartet måte for å sikre ensartet 

håndheving i hele Den europeiske union. Disse 

fortolkningsreglene bør gjelde for analyseresultater fra 

prøver som tas ved offentlig kontroll. Ved analyse 

for klageadgangs- og referanseformål gjelder nasjonale 

regler. 

4) Direktiv 98/53/EF bør derfor endres. 








nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 372 av 31.12.1985, s. 50. 

( 2 ) EFT L 77 av 16.3.2001, s. 1. 

( 3 ) EUT L 203 av 12.8.2003, s. 1. 

( 4 ) EFT L 201 av 17.7.1998, s. 93. 

( 5 ) EFT L 75 av 16.3.2002, s. 44. 


Artikkel 1 


Vedlegg I til direktiv 98/53/EF endres i henhold til vedlegg I 

til dette direktiv. 

Vedlegg II til direktiv 98/53/EF endres i henhold til vedlegg II 

til dette direktiv. 

Artikkel 2 

1. Medlemsstatene skal innen 31. oktober 2004 sette i kraft 


dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen 

teksten til bestemmelsene og en sammenligningstabell 

som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og 

bestemmelsene i dette direktiv. 





2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen tekstene 

til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på 

det området dette direktiv omhandler. 

Artikkel 3 



Artikkel 4 




David BYRNE 



Nr. 26/263 

I vedlegg I til direktiv 98/53/EF gjøres følgende endringer: 

1. i nr. 5.2.1 skal fjerde strekpunkt lyde: 

VEDLEGG I 

«— Vekten på samleprøven = 30 kg, som skal blandes og deles opp i tre like store delprøver à 10 kg og deretter 

males opp (oppdelingen i tre delprøver er ikke nødvendig for jordnøtter, nøtter, tørket frukt og mais som 

skal sorteres eller gjennomgå andre former for fysisk behandling, dersom det tilgjengelige laboratorieutstyr 

har kapasitet til å homogenisere en prøve på 30 kg). Dersom samleprøven veier mindre enn 10 kg, må den 

ikke deles opp i tre delprøver. Når det gjelder krydder veier samleprøven ikke mer enn 10 kg, og oppdeling i 

delprøver er derfor ikke nødvendig.»; 

2. nr. 5.2.2 skal lyde: 

«5.2.2. Godkjenning av et parti eller et delparti 

3. nr. 5.4.2 skal lyde: 

– For jordnøtter, nøtter, tørket frukt og mais som skal gjennomgå sortering eller annen form for fysisk 

behandling, samt krydder: 

– godkjenning dersom samleprøven eller gjennomsnittet av delprøvene ikke overskrider den øvre 

grensen, idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning, 

– avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at samleprøven eller gjennomsnittet av 

delprøvene overskrider den øvre grensen, idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering 

for gjenfinning. 

– For jordnøtter, nøtter, tørket frukt og korn beregnet på direkte konsum, og korn, unntatt mais, som 

skal sorteres eller utsettes for annen form for fysisk behandling: 

– godkjenning dersom ingen av delprøvene overskrider den øvre grensen, idet det tas hensyn til 

måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning, 

– avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at en eller flere av delprøvene overskrider 

den øvre grensen, idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning, 

– Dersom samleprøven < 10 kg: 

– godkjenning dersom samleprøven ikke overskrider den øvre grensen, idet det tas hensyn til 


– avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at samleprøven overskrider den øvre 

grensen, idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning.»; 

«5.4.2. Godkjenning av et parti eller et delparti 

4. nr. 5.5.1.2 skal lyde: 



– avslag dersom det er hevet over enhver rimelig tvil at samleprøven overskrider den øvre grensen, 

idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning.»; 

«5.5.1.2. Godkjenning av et parti eller et delparti 

5. nr. 5.5.2.3 skal lyde: 




idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning.»; 

«5.5.2.3. Godkjenning av et parti eller et delparti 




idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning.»;


7.6.2007 

I vedlegg II til direktiv 98/53/EF skal nr. 4.4 lyde: 

VEDLEGG II 

«4.4. Gjenfinningsberegning og rapportering av resultater 

Analyseresultatet skal rapporteres korrigert eller ukorrigert for gjenfinning. Registreringsmåte og gjenfinningsprosent 

må oppgis. Analyseresultatet korrigert for gjenfinning brukes til å kontrollere samsvar (se vedlegg I nr. 5.2.2, 5.3.2, 

5.4.2, 5.5.1.2 og 5.5.2.3). 

Analyseresultatet skal rapporteres som x +/- U, der x er det analytiske resultat og U er den utvidede måleusikkerhet, 

ved bruk av en dekningsfaktor på 2 som gir et sannsynlighetsnivå på ca. 95 %.»


Nr. 26/265 


av 6. januar 2004 

om endring av direktiv 2002/72/EF med hensyn til oppheving av bruk av asodikarbonamid som 

ekspansjonsmiddel(*) 


HAR — 


fellesskap, 


1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om 

materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med 

næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 3, og 


1) I henhold til kommisjonsdirektiv 2002/72/EF av 6. august 

2002 om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet 

på å komme i kontakt med næringsmidler( 2 ) er det 

tillatt å bruke asodikarbonamid som ekspansjonsmiddel i 

plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme 

i kontakt med næringsmidler, i samsvar med uttalelse fra 

Vitenskapskomiteen for næringsmidler. 

2) Asodikarbonamid brukes som ekspansjonsmiddel ved 

framstilling av plastpakninger i metallokk som brukes 

til å lukke glass. Nye funn har vist at asodikarbonamid 

nedbrytes til semikarbasid (SEM) når det varmes opp 

under produksjonen av den ekspanderte pakningen og 

under steriliseringen av de forseglede glassene. 

3) 8. juli 2003 ble Den europeiske myndighet for 

næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «myndigheten») 

underrettet av industrien om at det var funnet SEM i et 

visst antall næringsmidler på glass. SEM-nivåene i disse 

næringsmidlene varierte (inntil 25 µg/kg), og de høyeste 

konsentrasjonene var funnet i barnemat. 

4) På grunnlag av foreliggende vitenskapelige data, 

herunder ny forskning utført på oppdrag fra myndigheten, 

trakk vitenskapsgruppen for tilsetningsstoffer, aromaer, 

tekniske hjelpestoffer og materialer som kommer i 

kontakt med næringsmidler (heretter kalt «gruppen») i 

sin uttalelse av 1. oktober 2003 den konklusjon at SEM 

viser en svak kreftframkallende aktivitet i laboratoriedyr 

og en svak genotoksisk aktivitet in vitro, men at den 

nåværende vitenskapelige kunnskap ikke gjør det mulig 

å fastslå om SEM utgjør en kreftfare for mennesker. 

5) En ad hoc-ekspertgruppe fikk i særskilt oppdrag av 

myndigheten å gi videre råd om mulige risikoer for 

spedbarn, den forbrukergruppen som sannsynligvis har 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 40 av 11.2.1989, s. 38. Direktivet endret ved europaparlaments- og 

rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EFT L 284 av 31.10.2003, s. 1). 

( 2 ) EFT L 220 av 15.8.2002, s. 18. 


høyest eksponering for SEM i forhold til kroppsvekten. 

Under vurderingen av de mulige konsekvensene av SEM 

i barnemat gjennomgikk ekspertgruppen toksikologiske 

aspekter så vel som mikrobiologiske og ernæringsmessige 

forhold. 

6) 9. oktober 2003 avgav den en uttalelse der det heter at 

i betraktning av nåværende tilgjengelige opplysninger 

om SEM-nivåene i næringsmidler, inntak og toksikologi 

er risikoen forbundet med forbruk av næringsmidler 

som inneholder SEM sannsynligvis svært liten både for 

spedbarn og voksne. Gruppen uttalte likevel at forekomst 

av SEM i barnemat var uønsket, og anbefalte som 

forsiktighetstiltak at eksponeringen for SEM reduseres så 

raskt som den tekniske utvikling gjør det sikkerhetsmessig 

mulig. 

7) I betraktning av gruppens og ad hoc-ekspertgruppens 

konklusjoner, samt den vitenskapelige usikkerheten som 

ennå finnes, er det, for å oppnå det høye nivå av 

helsevern som Fellesskapet har valgt, hensiktsmessig å 

oppheve bruken av asodikarbonamid i samsvar med førevar-prinsippet 

nevnt i artikkel 7 i europaparlaments- og 

rådsforordning (EF) nr. 178/2002( 3 ) (næringsmiddelregelverket). 

Strykingen av asodikarbonamid fra den 

ikke-uttømmende listen over tilsetningsstoffer som er 

fullt ut harmonisert på fellesskapsplan, gjelder i påvente 

av at Fellesskapet fra en hvilken som helst kilde innhenter 

mer fullstendige opplysninger som vil kunne tette hullene 

i den nåværende kunnskapen om SEM. 

8) Kommisjonen er underrettet om at det i nær framtid 

vil foreligge alternativer til asodikarbonamid. Når 

det gjelder mulig utskifting av asodikarbonamid i 

emballasjematerialer for barnemat, er det helt avgjørende 

at materialenes tetningsevne prøves og vurderes grundig 

før de innføres, slik at næringsmidlenes mikrobiologiske 

sikkerhet ikke settes i fare. Det er derfor nødvendig å 

fastsette en overgangsperiode på 18 måneder for å gjøre 

det mulig å foreta en slik vurdering i løpet av et tidsrom 

som tar hensyn til slike emballerte næringsmidlers minste 

holdbarhetstid. 

9) Det bør også før fristen for gjennomføring av dette 

direktiv fastsettes en overgangsperiode med hensyn til 

materialer og gjenstander som kommer i kontakt med 



nr. 1642/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4).


7.6.2007 

10) Denne overgangsperioden bør også ta hensyn til 

bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 

2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av 

medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon 

av samt reklamering for næringsmidler( 1 ). 

11) Direktiv 2002/72/EF bør derfor endres i samsvar med 

dette. 





Artikkel 1 

For tilsetningsstoffet asodikarbonamid med referansenummer 

36640 skal teksten i del A kolonne 4 i i vedlegg III til direktiv 

2002/72/EF lyde: 

«Bare som ekspansjonsmiddel. Bruk forbudt fra og med 

2. august 2005.» 

Artikkel 2 

1. Medlemsstatene skal innen 2. august 2005 vedta de 

lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme 


teksten til disse bestemmelsene samt en sammenligningstabell 



2. Medlemsstatene skal anvende bestemmelsene nevnt i nr. 

1 på en slik måte at de fra 2. august 2005 forbyr omsetning i og 

import til Fellesskapet av plastmaterialer og plastgjenstander 

som er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler og 

som ikke er i samsvar med dette direktiv. 


(EFT L 308 av 25.11.2003, s. 15.) 

Materialer og gjenstander som er fylt før 2. august 2005, kan 

likevel fortsatt omsettes, forutsatt at fyllingsdatoen står på 

materialene og gjenstandene. Fyllingsdatoen kan byttes ut 

med en annen angivelse, forutsatt at angivelsen gjør det mulig 

å fastslå fyllingsdatoen. Fyllingsdatoen skal på anmodning 

oppgis til vedkommende myndigheter og alle personer som 

håndhever bestemmelsene i dette direktiv. 

Første og annet ledd får anvendelse uten at det berører 

bestemmelsene i direktiv 2000/13/EF. 

Bestemmelsene nevnt i nr. 1 skal, når de vedtas av 







Artikkel 3 


Den Europeiske Unions Tidende. 

Artikkel 4 


Utferdiget i Brussel, 6. januar 2004. 


David BYRNE 



Nr. 26/267 



om endring av rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for 

rester av fenamifos(*) 


HAR — 


fellesskap, 


om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av 

plantevernmidler på og i korn( 1 ), sist endret ved kommisjonsd 

irektiv 2003/62/EF( 2 ), særlig artikkel 10, 




opprinnelse( 3 ), sist endret ved direktiv 2003/60/EF( 4 ), særlig 

artikkel 10, 





kommisjonsdirektiv 2003/69/EF( 6 ), særlig artikkel 7, og 


1) For korn og produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder 

frukt og grønnsaker, gjenspeiler grenseverdiene for 

restmengder de minste mengdene med plantevernmidler 

som er nødvendige for å sikre et effektivt plantevern, 

brukt på en slik måte at restmengdene blir så små som 

det er praktisk mulig, samtidig som de er toksikologisk 

akseptable, særlig med tanke på vern av miljøet og på 

forbrukernes beregnede inntak gjennom kosten. For 

næringsmidler av animalsk opprinnelse gjenspeiler 

grenseverdiene dyrs forbruk av korn og produkter 

av vegetabilsk opprinnelse som er behandlet med 

plantevernmidler og eventuelle direkte følger av bruk 

av veterinærpreparater. Fellesskapets grenseverdier for 

restmengder (MRL) representerer den øvre grensen 

for innhold av slike restmengder som kan forekomme 

i produktene når produsentene har overholdt god 

landbrukspraksis. 

2) Grenseverdiene for rester av plantevernmidler vurderes 

løpende, og verdiene kan endres for å ta hensyn til nye 

opplysninger og data. Grenseverdiene for restmengder 

fastsettes til bestemmelsesgrensen i de tilfeller der 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37. 

( 2 ) EUT L 154 av 21.6.2003, s. 70. 

( 3 ) EFT L 221 av 7.8.1986, s. 43. 

( 4 ) EFT L 155 av 24.6.2003, s. 15. 

( 5 ) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. 

( 6 ) EUT L 175 av 15.7.2003, s. 37. 


godkjent bruk av plantevernmidler ikke fører til påviselige 

rester av plantevernmidler på eller i næringsmiddelet, 

eller der det ikke finnes noen godkjente bruksområder, 

eller der bruk som er godkjent i medlemsstatene, ikke 

er blitt underbygd med nødvendige data, eller der bruk i 

tredjestater som kan føre til rester på eller i næringsmidler 

som kan bringes i omsetning på fellesskapsmarkedet, 

ikke er blitt underbygd med nødvendige data. 

3) Med hensyn til fenamifos har en medlemsstat underrettet 

Kommisjonen om at den ønsker å revidere de nasjonale 

grenseverdiene for restmengder i samsvar med artikkel 8 

i direktiv 90/642/EØF på grunn av bekymringer 

over forbrukernes inntak. Et forslag til revisjon av 

Fellesskapets grenseverdier for restmengder er blitt 

framlagt for Kommisjonen. 

4) Forbrukernes livslange og kortvarige eksponering 

gjennom næringsmidler for fenamifos omhandlet i 

dette direktiv, er blitt undersøkt og vurdert etter de 

framgangsmåter og den praksis som benyttes i Den 

europeiske union, idet det er tatt hensyn til retningslinjene 

som er offentliggjort av Verdens helseorganisasjon( 7 ). 

Ifølge beregninger vil grenseverdiene for restmengder 

som fastsettes i dette direktiv, ikke medføre uakseptabel 

eksponering av forbrukeren. 

5) Der det var relevant, er forbrukernes akutte eksponering 

for disse plantevernmidlene gjennom hvert enkelt 

næringsmiddel som kan inneholde rester av dem, blitt 

undersøkt og vurdert etter de framgangsmåter og den 

praksis som benyttes i Den europeiske union, idet det 

er tatt hensyn til de retningslinjer som er offentliggjort 

av Verdens helseorganisasjon. Ifølge beregninger vil 

de grenseverdier for restmengder som fastsettes i dette 

direktiv, ikke medføre akutte giftvirkninger. 

6) Fellesskapets handelspartnere er gjennom Verdens 

handelsorganisasjon blitt rådspurt om grenseverdiene 

foreslått i dette direktiv, og det er tatt hensyn til deres 

merknader til disse verdiene. 

7) Uttalelser fra Vitenskapskomiteen for planter, særlig 

råd og anbefalinger med hensyn til vern av forbrukere 

av landbruksprodukter som er behandlet med 

plantevernmidler, er tatt i betraktning. 

( 7 ) «Guidelines for predicting dietary intake of pesticide residues (revised)», 

utarbeidet av GEMS/Food Programme i samarbeid med Codex-komiteen 

for rester av plantevernmidler, offentliggjort av Verdens helseorganisasjon, 

1997 (WHO/FSF/FOS/97.7).


7.6.2007 

8) Vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF bør derfor endres. 

9) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden 



Artikkel 1 

I del A av vedlegg II til direktiv 86/362/EØF innsettes følgende rader: 

Rest av plantevernmiddel Grenseverdi i mg/kg 

«Fenamifos (sum av fenamifos og dets svoveloksid og 

sulfon uttrykt som fenamifos) 


Artikkel 2 

I del B av vedlegg II til direktiv 86/363/EØF innsettes følgende rader: 

Rest av plantevernmiddel 

«Fenamifos (sum av 

fenamifos og dets svoveloksid 

og sulfon uttrykt som 

fenamifos) 






0201, 0202, 0203, 0204, 

0205 00 00, 0206, 0207, 

ex 0208, 0209 00, 0210, 

1601 00 og 1602 

Grenseverdi i mg/kg 



KN-kode 0401, 0402, 

0405 00 og 0406 

0,02 (*) korn 




KN-kode 0407 00 og 0408 

0,01(*) 0,005(*) 0,01(*) 

Artikkel 3 

I vedlegg II til direktiv 90/642/EØF gjøres følgende endringer: 

«Grenseverdiene for rester av fenamifos i vedlegget til dette direktiv legges til grenseverdiene for 

restmengder i vedlegg II til direktiv 90/642/EØF.» 

Artikkel 4 

Medlemsstatene skal innen 31. juli 2004 vedta og kunngjøre de bestemmelser som er nødvendige for å 

etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 

Disse bestemmelsene får anvendelse fra 1. august 2004. 

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, 

eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av 


Artikkel 5 

Dette direktiv trer i kraft den sjuende dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.


Nr. 26/269 



Artikkel 6 


David BYRNE 



7.6.2007 

VEDLEGG 

«Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for 

1. Frukt, frisk, tørket eller rå, konservert ved frysing, uten tilsetning av 

sukker; nøtter 

Rester av plantevernmidler og 

grenseverdier for restmengder (mg/kg) 

Fenamifos (sum av fenamifos og dets 

svoveloksid og sulfon uttrykt som 

fenamifos) 

i) SITRUSFRUKTER 0,02(*) 

Grapefrukt 

Sitroner 

Limetter 

Mandariner (herunder klementiner og lignende hybrider) 

Appelsiner 

Pomeloer 

Andre 

ii) NØTTER (med eller uten skall) 0,02(*) 

Mandler 

Paranøtter 

Kasjunøtter 

Kastanjer 

Kokosnøtter 

Hasselnøtter 


Pekannøtter 

Pinjekjerner 


Valnøtter 

Andre 

iii) KJERNEFRUKTER 0,02(*) 

Epler 

Pærer 

Kveder 

Andre 

iv) STEINFRUKTER 0,02(*) 

Aprikoser 

Kirsebær 

Ferskener (herunder nektariner og lignende hybrider)


Nr. 26/271 

Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for 

Plommer 

Andre 





fenamifos) 

v) BÆR OG SMÅ FRUKTER 0,02(*) 


Borddruer 

Vindruer 

b) Jordbær (unntatt viltvoksende) 


Bjørnebær 


Loganbær 

Bringebær 

Andre 

d) Andre små frukter og bær (unntatt viltvoksende) 

Blåbær 

Tranebær 


Stikkelsbær 

Andre 

e) Viltvoksende bær og frukter 


Avokadoer 

Bananer 0,05 

Dadler 

Fikener 

Kiwier 

Kumquat 

Litchi 

Mango 

Oliven 

Pasjonsfrukt 

Ananas 

Granatepler 

Andre 0,02(*)


7.6.2007 


2. Grønnsaker, friske eller ubehandlede, fryste eller tørkede 


Rødbeter 





fenamifos) 

Gulrøtter 0,5 

Knollselleri 

Pepperrot 

Jordskokk 

Pastinakk 

Rotpersille 

Reddiker 

Havrerot 

Søtpoteter 

Kålrot 

Neper 

Jams 

Andre 0,02(*) 

ii) LØK 0,02(*) 

Hvitløk 

Kepaløk 

Sjalottløk 

Pipeløk 

Andre 


a) Søtvierfamilien 

Tomater 0,05 

Paprika 0,1 

Eggfrukter 0,05 

Andre 0,02(*) 

b) Gresskarfamilien – spiselig skall 

Slangeagurker 0,05 

Sylteagurker 

Mandelgresskar 0,05 

Andre 0,02(*)


Nr. 26/273 


iv) KÅL 

c) Gresskarfamilien – uspiselig skall 





fenamifos) 

Meloner 0,05 

Gresskar 

Vannmeloner 0,05 

Andre 0,02(*) 

d) Sukkermais 0,02(*) 

a) Blomsterkål 0,02(*) 

Brokkoli (herunder calabrese) 

Blomkål 

Andre 

b) Hodekål 

Rosenkål 0,05 

Hvitkål 0,05 

Andre 0,02(*) 

c) Bladkål 0,02(*) 

Kinakål 

Grønnkål 

Andre 

d) Knutekål 0,02(*) 

v) BLADGRØNNSAKER OG FRISKE URTER 0,02(*) 


Karse 

Vårsalat 

Salat 


Andre 


Spinat 

Bladbete 

Andre 

c) Brønnkarse


7.6.2007 


d) Salatsikori 

e) Urter 

Kjørvel 

Gressløk 

Persille 

Snittselleri 

Andre 





fenamifos) 

vi) BELGFRUKTER (friske) 0,02(*) 

Bønner (med belg) 


Erter (med belg) 

Erter (uten belg) 

Andre 

vii) STENGELGRØNNSAKER (friske) 0,02(*) 

Asparges 

Kardon 

Hageselleri 

Fennikel 

Artisjokk 

Purre 

Rabarbara 

Andre 

viii) SOPP 0,02(*) 


b) Viltvoksende sopp 

3. Tørkede belgfrukter 0,02(*) 

Bønner 

Linser 

Erter 

Andre 

4. Oljeholdige frø 0,05(*) 

Linfrø 

Jordnøtter


Nr. 26/275 


Valmuefrø 

Sesamfrø 

Solsikkefrø 

Rapsfrø 

Soyabønner 

Sennepsfrø 

Bomullsfrø 

Andre 





fenamifos) 

5. Poteter 0,02(*) 

Tidligpoteter 

Matpoteter 

6. Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) 0,05(*) 

7. Humle (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver 0,05(*) 

(*) Angir bestemmelsesgrensen.»


7.6.2007 



om endring av direktiv 2001/15/EF for å oppføre visse stoffer i vedlegget(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 89/398/EØF av 3. mai 


næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige 

behov( 1 ), særlig artikkel 4 nr. 2, 

etter samråd med Vitenskapskomiteen for næringsmidler eller 

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og 


1) I kommisjonsdirektiv 2001/15/EF av 15. februar 2001 

om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes 

næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige 

behov( 2 ) er det oppført visse kategorier av stoffer, og 

for hvert av dem angis det hvilke kjemiske stoffer som 

kan brukes ved framstilling av næringsmidler til bruk 

ved spesielle ernæringsmessige behov. Det er fastsatt 

i direktivet at medlemsstatene fra 1. april 2004 skal 

forby handel med produkter som ikke er i samsvar med 

direktivet. 

2) Da direktiv 2001/15/EF ble vedtatt, kunne en rekke 

kjemiske stoffer som for særlige ernæringsformål 

tilsettes visse næringsmidler til bruk ved spesielle 

ernæringsmessige behov og som omsettes i visse 

medlemsstater, ikke oppføres i vedlegget til direktivet 

fordi de ikke hadde blitt vurdert av Vitenskapskomiteen 

for næringsmidler. 

3) De kjemiske stoffene som siden har blitt vurdert av 

Vitenskapskomiteen for næringsmidler eller Den 

europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og har 

fått en positiv vitenskapelig vurdering, bør oppføres i 

vedlegget til direktiv 2001/15/EF. 

4) Ettersom produkter som inneholder disse stoffene finnes 

på markedet i visse medlemsstater, må dette direktiv 

innarbeides før 1. april 2004 for å unngå at forbudet 

fastsatt i direktiv 2001/15/EF får anvendelse på disse 

stoffene i et begrenset tidsrom, noe som vil kunne 

forårsake unødige markedsforstyrrelser. 






nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 


og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EFT L 284 av 31.10.2003, s. 1). 

( 2 ) EFT L 52 av 22.2.2001, s. 19. 





Artikkel 1 

Vedlegget til direktiv 2001/15/EF endres i samsvar med 

vedlegget til dette direktiv. 

Artikkel 2 

1. Medlemsstatene skal senest 31. mars 2004 sette i kraft 

de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette 

direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten 

til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell mellom 

disse bestemmelsene og bestemmelsene i dette direktiv. 





2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen 

teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de 

vedtar på det området dette direktiv omhandler. 

Artikkel 3 


De Europeiske Fellesskaps Tidende. 

Artikkel 4 





David BYRNE 



Nr. 26/277 

VEDLEGG 

I vedlegget til direktiv 2001/15/EF gjøres følgende endringer: 

1. I kategori 2. Mineraler tilføyes følgende rad under overskriften KALSIUM: 

Stoff 

«— sulfat x» 

2. I kategori 3. Aminosyrer tilføyes følgende rader: 

Stoff 

Bruksvilkår 

Alle NSEB NSMF 

Bruksvilkår 

Alle NSEB NSMF 

«— L-serin x 

— L-arginin-L-aspartat x 

— L-lysin-L-aspartat x 

— L-lysin-L-glutamat x 

— N-acetyl-L-cystein x 

— N-acetyl-L-metionin x i produkter beregnet på 

personer over ett år» 

3. I kategori 4. Karnitin og taurin tilføyes følgende rad: 

Stoff 

«— L-karnitin-L-tartrat x» 

Bruksvilkår 

Alle NSEB NSMF


7.6.2007 



om endring av direktiv 96/3/EF om unntak fra visse bestemmelser i rådsdirektiv 93/43/EØF om 

næringsmiddelhygiene med hensyn til sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer i bulk(*) 


HAR — 

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det 

europeiske fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 93/43/EØF av 14. juni 1993 

om næringsmiddelhygiene( 1 ), særlig artikkel 3 nr. 3, og 


1) Kommisjonsdirektiv 96/3/EF av 26. januar 1996 om 

unntak fra visse bestemmelser i rådsdirektiv 93/43/EØF 

om næringsmiddelhygiene med hensyn til sjøtransport av 

flytende oljer og fettstoffer i bulk( 2 ) bør endres for å ta 

hensyn til den vitenskapelige utvikling. 

2) På grunnlag av vurderinger gjort av Vitenskapskomiteen 

for næringsmidler, særlig dens uttalelse av 20. september 

1996, endret 12. juni 1997 (107. plenumsmøte), og den 

ajourførte uttalelsen av 4. april 2003 om den potensielle 

risikoen for menneskers helse ved transport i skipstanker 

av oljer og fettstoffer fra stoffer som foreslås som tillatte 

tidligere laster, er det nødvendig å endre listen over 

tillatte tidligere laster fastsatt i vedlegget til direktiv 96/3/ 

EF. 

3) Med hensyn til sykloheksanol, 2,3-butandiol, isobutanol 

og nonan var de tilgjengelige opplysningene utilstrekkelige 

eller trengte ytterligere presiseringer for å kunne tjene 

som grunnlag for en forsvarlig vitenskapelig vurdering av 

de toksikologiske egenskapene, og Vitenskapskomiteen 

for næringsmidler var ikke i stand til å utføre de ønskede 

vurderinger. Vitenskapskomiteen for næringsmidler anså 

at disse stoffene ikke kunne tillates som tidligere laster, 

og de bør derfor strykes fra listen over tillatte tidligere 

laster. 

4) Med hensyn til metylestere av fettsyrer (laurat, palmitat, 

stearat, oleat), eddiksyreanhydrid, ammoniumpolyfosfat, 

tetrapropylen, propylalkohol og natriumsilikat er 

Vitenskapskomiteen for næringsmidler på bakgrunn av 

tilgjengelige opplysninger kommet til at disse stoffene 

kan tillates som tidligere laster. Disse stoffene bør derfor 

tilføyes på listen over tillatte tidligere laster. 

5) Med hensyn til isodekanol, isononanol, isooktanol, 

montanvoks, parafinvoks og hvite mineraloljer var de 

tilgjengelige opplysningene ikke tilstrekkelige som 

grunnlag for en fullstendig vitenskapelig vurdering. Ifølge 

uttalelsen fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler kan 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 175 av 19.7.1993, s. 1. 

( 2 ) EFT L 21 av 27.1.1996, s. 42. 


disse stoffene likevel anses som foreløpig tillatte tidligere 

laster ettersom de trolig ikke har noe genotoksisk potensial 

og er lette å fjerne ved rengjøring av tanker, og det som 

følge av disse faktorer er forventet svært lite restmengder, 

som trolig vil bli tynnet ut. 

6) Disse foreløpig tillatte stoffene bør vurderes på nytt på 

grunnlag av nye vitenskapelige data og vedlegget om 

nødvendig gjennomgås etter et passende tidsrom. De 

dataene som trengs for denne vurderingen, bør framlegges 

særlig av de aktuelle næringsmiddelforetakene. 





Artikkel 1 

Vedlegget til direktiv 96/3/EF erstattes med vedlegget til dette 

direktiv. 

Artikkel 2 

Innen 31. desember 2006 skal stoffene isodekanol, isononanol, 

isooktanol, montanvoks, parafinvoks og hvite mineraloljer 

vurderes på nytt på grunnlag av nye vitenskaplige data og 

vedlegget endres i samsvar med det. 

Artikkel 3 

Medlemsstatene skal innen 1. juni 2004 sette i kraft de lover og 

forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. 



inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises 

til det når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen 


Artikkel 4 


Den europeiske unions tidende.


Nr. 26/279 



Artikkel 5 


David BYRNE 



7.6.2007 

VEDLEGG 

«VEDLEGG 

LISTE OVER TILLATTE TIDLIGERE LASTER 

Stoff CAS-nr. 

Eddiksyre (etansyre, vineddik, metankarboksylsyre) 64-19-7 

Eddiksyreanhydrid (etansyreanhydrid) 108-24-7 

Aceton (dimetylketon, 2-propanon) 67-64-1 

Sure oljer og destillater av fettsyrer — av vegetabilske oljer og fettstoffer og/eller blandinger av disse samt animalske og 

marine oljer og fettstoffer 

Ammoniumhydroksid (ammoniumhydrat, ammoniakkløsning, ammoniakkvann) 1336-21-6 

Ammoniumpolyfosfat 68333-79-9 

10124-31-9 

Hydrogenerte animalske, marine og vegetabilske oljer og fettstoffer (unntatt kasjunøttolje og rå tallolje) 

Bivoks (hvit og gul) 8006-40-4 

8012-89-3 

Benzylalkohol (bare NF og analyseren) 100-51-6 

Butylacetater (n-, sec-, tert-) 123-86-4 

105-46-4 

540-88-5 

Kalsiumkloridløsning kan tillates som tidligere last bare dersom den forrige lasten er oppført på 

listen og ikke omfattes av tilsvarende restriksjoner 

10043-52-4 

Kalsiumlignosulfonat 8061-52-7 

Candelillavoks 8006-44-8 

Karnaubavoks 8015-86-9 

Sykloheksan (heksametylen, heksanaften, heksahydrobenzen) 110-82-7 

Epoksydert soyaolje (med minst 7 % og høyst 8 % oksiran) 8013-07-8 

Etanol (etylalkohol) 64-17-5 

Etylacetat (eddiksyreester) 141-78-6 

2-etylheksanol (2-etylheksylalkohol) 104-76-7 

Fettsyrer: 

Arachinsyre (eikosansyre) 506-30-9 

Behensyre (dokosansyre) 112-85-6 

Butansyre (smørsyre) 107-92-6 

Kaprinsyre (n-dekansyre) 334-48-5 

Kapronsyre (heksansyre) 142-62-1


Nr. 26/281 

Stoff CAS-nr. 

Kaprylsyre (n-oktansyre) 124-07-2 

Erukasyre (cis-13-dokosensyre) 112-86-7 

Heptansyre (n-heptansyre) 111-14-8 

Laurinsyre (n-dodekansyre) 143-07-7 

Lauroleinsyre (dodekansyre) 4998-71-4 

Linolsyre (9,12-oktadekadiensyre) 60-33-3 

Linolensyre (9,12,15-oktadekatriensyre) 463-40-1 

Myristinsyre (n-tetradekansyre) 544-63-8 

Myristoleinsyre (n-tetradekensyre) 544-64-9 

Oleinsyre (n-oktadekensyre) 112-80-1 

Palmitinsyre (n-heksadekansyre) 57-10-3 

Palmitoleinsyre (cis-9-heksadekensyre) 373-49-9 

Pelargonsyre (n-nonansyre) 112-05-0 

Ricinolsyre (cis-12-hydroksy-oktadek-9-ensyre, ricinusoljesyre) 141-22-0 

Stearinsyre (n-oktadekansyre) 57-11-4 

Valeriansyre (pentansyre) 109-52-4 

Fettalkoholer: 

Butylalkohol (butan-1-ol) 71-36-3 

Heksylalkohol (heksan-1-ol) 111-27-3 

Oktylalkohol (oktan-1-ol) 111-87-5 

Cetylalkohol (heksadekan-1-ol) 36653-82-4 

Dekylalkohol (dekan-1-ol) 112-30-1 

Heptylalkohol (heptan-1-ol) 110-70-6 

Dodekylalkohol (dodekan-1-ol, laurylalkohol) 112-53-8 

Myristylalkohol (tetradekan-1-ol) 112-72-1 

Nonylalkohol (nonan-1-ol) 143-08-8 

Oleylalkohol (oktadekenol) 143-28-2 

Stearylalkohol (oktadekan-1-ol) 112-92-5 

Tridekylalkohol (tridekan-1-ol) 27458-92-0 

112-70-9 

Fettalkoholblandinger: 

Laurylmyristylalkohol (C12-C14-blanding) 

Cetylstearylalkohol (C16-C18-blanding)


7.6.2007 

Stoff CAS-nr. 

Estere av fettsyrer — enhver ester dannet ved kombinasjon av en hvilken som helst av ovennevnte fettsyrer med en hvilken 

som helst av ovennevnte fettalkoholer. Eksempler på slike er butylmyristat, oleylpalmitat og cetylstearat. 

Metylestere av fettsyrer: 

Metyllaurat (metyldodekanat) 111-82-0 

Metylpalmitat (metylheksadekanat) 112-39-0 

Metylstearat (metyloktadekanat) 112-61-8 

Metyloleat (metyloktadekenat) 112-62-9 

Glykoler: 

Butandiol 

1,3-butandiol (1,3-butylenglykol) 107-88-0 

1,4-butandiol (1,4-butylenglykol) 110-63-4 

Polypropylenglykol (molekylvekt over 400) 25322-69-4 

Propylenglykol (1,2-propylenglykol, 1,2-propandiol, 1,2-dihydroksypropan, 

monopropylenglykol (MPG), metylglykol) 

57-55-6 

1,3-propylenglykol (trimetylglykol, 1,3-propandiol) 504-63-2 

N-heptan 142-82-5 

N-heksan (teknisk rent) 110-54-3 

64742-49-0 

Isobutylacetat 110-19-0 

Isodekanol (isodekylalkohol) 25339-17-7 

Isononanol (isononylalkohol) 27458-94-2 

Isooktanol (isooktylalkohol) 26952-21-6 

Magnesiumkloridløsning 7786-30-3 

Metanol (metylalkohol) 67-56-1 

Metyletylketon (2-butanon) 78-93-3 

Metylisobutylketon (4-metyl-2-pentanon) 108-10-1 

Metyltertiærbutyleter (MTBE) 1634-04-4 

Melasse 57-50-1 

Montanvoks 8002-53-7 

Parafinvoks 8002-74-2 

63231-60-7 

Pentan 109-66-0 

Fosforsyre (ortofosforsyre) 7664-38-2


Nr. 26/283 

Stoff CAS-nr. 

Drikkevann kan tillates som tidligere last bare dersom den forrige lasten er oppført på listen og ikke omfattes av tilsvarende 

restriksjoner. 

Kaliumhydroksid (kaustisk kali) kan tillates som tidligere last bare dersom den forrige lasten er 

oppført på listen og ikke omfattes av tilsvarende restriksjoner. 

1310-58-3 

N-propylacetat 109-60-4 

Tetrapropylen 6842-15-5 

Propylalkohol (propan-1-ol, 1-propanol) 71-23-8 

Natriumhydroksid (kaustisk soda) kan tillates som tidligere last bare dersom den forrige lasten er 

oppført på listen og ikke omfattes av tilsvarende restriksjoner. 

1310-73-2 

Silisiumdioksid (mikrosilika) 7631-86-9 

Natriumsilikat (vannglass) 1344-09-8 

Sorbitol (D-sorbitol) 50-70-4 

Svovelsyre 7664-93-9 

Urea og ammoniumnitrat (UAN) 

Vinberme 868-14-4 

Hvite mineraloljer 8042-47-5»


7.6.2007 



om unntak frå direktiv 2001/15/EF for å utsetje bruken av forbodet mot handel med visse produkt(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv av 3. mai 1989 om tilnærming 

av medlemsstatenes lovgivning om næringsmidler beregnet på 

spesielle ernæringsmessige behov( 1 ), særleg artikkel 4 nr. 2, 

og 


1) I kommisjonsdirektiv 2001/15/EF av 15. februar 2001 

om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes 

næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige 

behov( 2 ) er det fastsett visse kategoriar av stoff, og 

for kvart av dem er det nemnt kva kjemiske stoff som 

kan nyttast i framstilling av næringsmiddel for spesiell 

ernæring. Det er dessutan fastsett at medlemsstatane frå 

1. april 2004 skal forby handel med produkt som ikkje 

stettar direktivet. 

2) Då direktiv 2001/15/EF vart vedteke kunne ei rekkje 

stoff som var tilsette for særlege ernæringsføremål 

i visse næringsmiddel for spesiell ernæring som er 

marknadsførde i visse medlemsstatar, ikkje verte førde 

opp i vedlegget til det direktivet fordi dei ikkje er vortne 

vurderte av Vitskapsutvalet for næringsmiddel(SCF). 

3) Mens vurderinga av desse stoffa vert fullførd av Den 

europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik, bør 

det framleis vere tillate å nytte dei i framstillinga av 

produkt som vert marknadsførde før dette direktivet tek 

til å gjelde. 

4) Ettersom 1. april 2004 er fastsett som frist i artikkel 3 

nr. 2 bokstav b) i direktiv 2001/15/EF, er det naudsynt at 

dette direktivet vert gjennomførd innan ein kort frist. 

5) Det bør difor fastsetjast eit unntak frå direktiv 

2001/15/EF. 

6) Dei tiltaka som er fastsette i dette direktivet, er i samsvar 

med fråsegna Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda 






nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) TEF L 186 av 30.6.1989, s. 27. Direktivet sist endra ved europaparlaments- 

og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (TEU L 284 av 31.10.2003, s. 1). 

( 2 ) TEF L 52 av 22.2.2001, s. 19. 

VEDTEKE DETTE DIREKTIVET: 

Artikkel 1 


Som eit unntak frå artikkel 3 bokstav b) andre leddet i direktiv 

2001/15/EF kan medlemsstatane med omsyn til krava i det 

første leddet i artikkel 1 nr. 1 i direktivet, framleis inntil 

31. desember 2006 tillate handel på territoriet sitt med produkt 

som inneheld dei stoffa som er førde opp i vedlegget til dette 

direktivet, så framt: 

a) den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik 

ikkje har gjeve ei negativ fråsegn om bruken av 

stoffet i framstillinga av næringsmiddel for særlege 

ernæringsføremål som direktiv 2001/15/EF gjeld for, 

b) det aktuelle stoffet vert nytta i framstillinga av eitt eller 

fleire næringsmiddel for særlege ernæringsføremål som 

vert marknadsførde i Fellesskapet på den datoen som dette 

direktivet tek til å gjelde. 

Artikkel 2 

1. Medlemsstatane skal innan 31. mars 2004 setje i kraft 

dei lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette seg 

etter dette direktivet. Dei skal straks sende Kommisjonen 

teksta til desse føresegnene og ein jamføringstabell for desse 

føresegnene og dette direktivet. 

Når desse føresegnene vert vedtekne av medlemsstatane, skal 

dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til 

direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset 

korleis tilvisinga skal gjerast. 

2. Medlemsstatane skal sende Kommisjonen teksta til dei 

internrettslege føresegnene som dei vedtek på det området som 

dette direktivet omfattar. 

Artikkel 3 

Dette direktivet tek til å gjelde 20. dagen etter at det er 

kunngjort i Tidend for Den europeiske unionen.


Nr. 26/285 

Dette direktivet er retta til medlemsstatane. 

Utferda i Brussel, 20. januar 2004. 

Artikkel 4 


David BYRNE 



7.6.2007 

VEDLEGG 

STOFF SOM KAN TILSETJAST FOR SÆRLEGE ERNÆRINGSFØREMÅL I VISSE NÆRINGSMIDDEL 

FOR SPESIELL ERNÆRING SOM ER OMFATTA AV DIREKTIV 2001/15/EF 

Kategori 1. Vitamin 

VITAMIN E 

– D-alfa-tokoferylpolyetylenglykol-1000-suksinat 

Kategori 2. Mineral 

BOR 

– borsyre 

– natriumborat 

KALSIUM 

– aminosyrechelat 

– pidolat 

KROM 


KOPAR 


JARN 

– jarnhydroksid 

– jarnpidolat 


SELEN 

– opprikt gjær 

MAGNESIUM 


– pidolat 

MANGAN 


SINK 


____________________________________


Nr. 26/287 



om endring av direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer(*) 





under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 





1) Tilsetningsstoffer kan tillates brukt i næringsmidler 

bare dersom de er i samsvar med vedlegg II til 

rådsdirektiv 89/107/EØF av 21. desember 1988 

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om 

tilsetningsstoffer som kan anvendes i næringsmidler 

beregnet på konsum( 3 ). 

2) I europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF av 

20. februar 1995 om andre tilsetningsstoffer i 

næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer( 4 ) fastsettes 

en liste over tilsetningsstoffer som kan brukes i 

Fellesskapet, og vilkårene for å bruke dem. 

3) Det har funnet sted en teknisk utvikling på området 

tilsetningsstoffer siden direktiv 95/2/EF ble vedtatt. 

Direktivet bør tilpasses for å ta hensyn til denne 

utviklingen. 

4) I henhold til rådsdirektiv 88/388/EØF av 22. juni 1988 om 

tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om aromaer 

som kan brukes i næringsmidler, og om kildematerialer 

beregnet på framstilling av slike aromaer( 5 ) skal det 

vedtas en liste over tilsetningsstoffer som er nødvendige 

for lagring og bruk av aromaer, samt eventuelle særlige 

vilkår for bruk av slike tilsetningsstoffer som kan 

være nødvendige for å verne folkehelsen og sikre like 

konkurransevilkår. 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EUT C 208 av 3.9.2003, s. 30. 

( 2 ) Europaparlamentsuttalelse av 3.7.2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og 

rådsbeslutning av 1.12.2003. 


rådsdirektiv 94/34/EF (EFT L 237 av 10.9.1994, s. 1). 


(EUT L 178 av 17.7.2003, s. 23). 

( 5 ) EFT L 184 av 15.7.1988, s. 61. Direktivet endret ved kommisjonsdirektiv 

91/71/EØF (EFT L 42 av 15.2.1991, s. 25). 


5) Det er ønskelig å innlemme disse bestemmelsene 

om tilsetningsstoffer som er nødvendige for å lagre 

og bruke aromaer i direktiv 95/2/EF for å bidra til 

innsyn og konsekvens i Fellesskapets regelverk, og 

for å gjøre det enklere for næringsmiddelprodusenter, 

særlig små og mellomstore bedrifter, å overholde 

Fellesskapets regelverk om tilsetningsstoffer. I henhold til 

europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 

av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper 

og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av 

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet 

og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse 

med næringsmiddeltrygghet( 6 ) omfatter definisjonen av 

«næringsmidler» også aromaer. 

6) Selv om det bør tillates å bruke tilsetningsstoffer som er 

nødvendige for å sikre aromaenes helsemessige trygghet 

og kvalitet og for å gjøre det enklere å lagre og bruke 

dem, bør innholdet av tilsetningsstoffer i slike aromaer 

ikke være høyere enn det som er nødvendig for å oppnå 

den ønskede virkning. Dessuten bør forbrukerne sikres 

korrekte, fyllestgjørende og ikke-villedende opplysninger 

om bruken av tilsetningsstoffer. 

7) Innholdet av et tilsetningsstoff i et næringsmiddel som 

følge av bruk av en aroma er vanligvis lavt, og tilsetningsstoffet 

har ingen teknologisk rolle i næringsmiddelet. 

Dersom tilsetningsstoffet under visse omstendigheter 

har en teknologisk rolle i det sammensatte næringsmiddelet, 

bør det imidlertid anses som et tilsetningsstoff 

i det sammensatte næringsmiddelet, og ikke som et 

tilsetningsstoff i aromaen, og de relevante reglene for 

tilsetningsstoffet i vedkommende næringsmiddel bør 

få anvendelse, herunder merkingsbestemmelsene fastsatt 

i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 

20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning 

om merking og presentasjon av samt reklamering 

for næringsmidler( 7 ). 

8) I henhold til direktiv 88/388/EØF bør næringsmiddelprodusenter 

underrettes om konsentrasjonene av alle 

tilsetningsstoffer i aromaer for at de skal kunne overholde 

Fellesskapets regelverk. Nevnte direktiv krever også 

en kvantitativ angivelse av hver enkelt bestanddel som 

omfattes av en kvantitativ begrensning i et næringsmiddel. 

En kvantitativ begrensning uttrykkes enten numerisk 

eller etter «quantum satis»-prinsippet. 


nr. 1642/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4). 


(EUT L 308 av 25.11.2003, s. 15).


7.6.2007 

9) I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet er det 

nødvendig og hensiktsmessig å fastsette regler for bruk av 

tilsetningsstoffer i aromaer for å oppnå det grunnleggende 

målet, nemlig å sikre et enhetlig marked og et høyt nivå 

av forbrukervern. I samsvar med traktatens artikkel 5 

tredje ledd går dette direktiv ikke lenger enn det som er 

nødvendig for å nå målene. 

10) Etter anmodning fra en medlemsstat og i samsvar 

med uttalelsen fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler 

nedsatt ved kommisjonsbeslutning 97/579/EF av 

23. juli 1997 om nedsettelse av vitenskapskomiteer for 

forbrukernes helse og næringsmiddeltrygghet( 1 ), bør 

hydrogenert poly-1-decen, som er godkjent på nasjonalt 

plan i henhold til direktiv 89/107/EØF, godkjennes på 

fellesskapsplan. 

11) Bifenyl (E 230), ortofenylfenol (E 231) og natriumortofenylfenol 

(E 232) er oppført som konserveringsmidler 

i og på sitrusfrukter i direktiv 95/2/EF. De omfattes 

imidlertid av definisjonen av «plantefarmasøytiske produkter» 

i rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om 

markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 2 ). De 

bør derfor ikke lenger omfattes av virkeområdet for 

direktiv 95/2/EF. Medlemsstatene og Kommisjonen bør 

treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at det ikke oppstår 

et rettslig tomrom med hensyn til disse stoffene. Tillatelsen 

til å bringe disse stoffene i omsetning som plantefarmasøytiske 

produkter bør behandles snarest mulig. 

12) 4. april 2003 uttalte Vitenskapskomiteen for næringsmidler 

at det midlertidige akseptable daglige inntaket 

av p-hydroksybenzosyrealkylesterne E 214 til E 219 og 

deres natriumsalter bør trekkes tilbake dersom det ikke 

framlegges ytterligere opplysninger med hensyn til inntak 

og giftighet. 


14) I rådsdirektiv 67/427/EØF av 27. juni 1967 om bruk 

av visse konserveringsmidler til overflatebehandling av 

sitrusfrukt og om kontrolltiltak ved kvalitativ og kvantitativ 

analyse av konserveringsmidler i og på sitrusfrukt( 3 ) 

er det fastsatt kontrolltiltak for konserveringsmidler i og 

på sitrusfrukter. Ettersom disse konserveringsmidlene 

ikke lenger er godkjent for bruk i sitrusfrukter i henhold 

til direktiv 95/2/EF, må direktiv 67/427/EØF oppheves. 

15) Vitenskapskomiteen for næringsmidler er rådspurt om 

vedtakelsen av bestemmelser som kan påvirke folkehelsen 

i henhold til artikkel 6 i direktiv 89/107/EØF — 

( 1 ) EFT L 237 av 28.8.1997, s. 18. Beslutningen endret ved beslutning 

2000/443/EF (EFT L 179 av 18.7.2000, s. 13). 

( 2 ) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved forordning (EF) 

nr. 806/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1). 

( 3 ) EFT 148 av 11.7.1967, s. 1. 


Artikkel 1 


1. Artikkel 1 nr. 3 bokstav v) skal lyde: 

«v) «stabilisatorer», stoffer som, når de tilsettes et 

næringsmiddel, gjør det mulig å opprettholde 

næringsmiddelets fysisk-kjemiske tilstand; til 

stabilisatorer hører stoffer som gjør det mulig å 

opprettholde en homogen fordeling av to eller flere 

ikke-blandbare stoffer i et næringsmiddel, stoffer som 

stabiliserer, bevarer eller forsterker et næringsmiddels 

farge, og stoffer som øker næringsmiddelets bindeevne, 

herunder dannelsen av kryssbindinger mellom proteiner 

slik at deler av næringsmidler kan bindes sammen i 

rekonstituerte næringsmidler.» 



«1. Tilsetningsstoffer er tillatt brukt: 

a) i andre sammensatte næringsmidler enn dem som 

er nevnt i artikkel 2 nr. 3, når tilsetningsstoffet er 

tillatt brukt i en av ingrediensene i det sammensatte 

næringsmiddelet, 

b) i et næringsmiddel der det er tilsatt en aroma, 

når tilsetningsstoffet er tillatt brukt i aromaen i 

henhold til dette direktiv og er blitt overført til 

næringsmiddelet gjennom aromaen, forutsatt at 

tilsetningsstoffet ikke har noen teknologisk rolle i 

det ferdige næringsmiddelet, eller 

c) dersom næringsmiddelet utelukkende er beregnet 

på framstilling av et sammensatt næringsmiddel 

som er i samsvar med bestemmelsene i dette 

direktiv.» 

b) Nytt nr. 3 skal lyde: 

«3. Innholdet av tilsetningsstoffer i aromaer skal 

begrenses til det minimum som er nødvendig for å sikre 

aromaenes helsemessige trygghet og kvalitet og for å 

gjøre lagringen enklere. Videre må ikke forekomsten 

av tilsetningsstoffer i aromaer villede forbrukerne eller 

utgjøre en fare for deres helse. Dersom forekomsten 

av et tilsetningsstoff i et næringsmiddel som følge av 

anvendelsen av en aroma har en teknologisk rolle i 

næringsmiddelet, skal det anses som et tilsetningsstoff 

i næringsmiddelet og ikke som et tilsetningsstoff i 

aromaen.» 

3. Vedleggene endres i samsvar med vedlegget til dette 

direktiv. 

Artikkel 2 

1. Før 1. juli 2004 skal Kommisjonen og Den europeiske 

myndighet for næringsmiddeltrygghet vurdere vilkårene for 

bruk av tilsetningsstoffene E 214 til E 219 på nytt.


Nr. 26/289 

2. Før 27. januar 2006 skal Kommisjonen oversende 

Europaparlamentet og Rådet en rapport om utviklingen i den 

nye vurderingen av tilsetningsstoffene. Ved denne vurderingen 

skal det rettes særlig oppmerksomhet mot E 432 til E 436 

(polysorbater), E 251 og E 252 (nitrater) samt E 249 og E 250 

(nitritter). 

Artikkel 3 

Direktiv 67/427/EØF oppheves. 

Artikkel 4 

1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter 

som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv for å: 

– tillate handel med og bruk av produkter som er i samsvar 

med dette direktiv senest 27. juli 2005, 

– forby handel med og bruk av produkter som ikke er 

i samsvar med dette direktiv senest 27. januar 2006; 

produkter som er brakt i omsetning eller merket før denne 

dato og som ikke er i samsvar med dette direktiv, kan 

likevel omsettes til lagrene er tømt. 


2. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av 




Artikkel 5 



Artikkel 6 




P. COX A. MATTEOLI 

President Formann


7.6.2007 

I vedleggene til direktiv 95/2/EF gjøres følgende endringer: 

1. I vedlegg I: 

a) skal merknad 2 lyde: 

VEDLEGG 

«2. Stoffene oppført som nr. E 407, E 407a og E 440 kan justeres med sukker dersom dette angis i tilknytning til nummeret og 

betegnelsen.» 

b) I listen over tilsetningsstoffer: 

2. I vedlegg II: 

– erstattes hele oppføringen for E 170 med «E 170 Kalsiumkarbonat», 

– tilføyes navnet «Cellulosegummi» i oppføringen for E 466, 

– tilføyes navnet «Enzymatisk hydrolysert cellulosegummi» i oppføringen for E 469. 

a) erstattes navnet «E 170 Kalsiumkarbonater» gjennomgående med «E 170 Kalsiumkarbonat», 

b) tilføyes følgende på listen over tilsetningsstoffer og grenseverdier for «Kakao- og sjokoladeprodukter som definert i direktiv 2000/36/EF»: 

«E 472c Sitronsyreestere av mono- 

og diglyserider av fettsyrer 

quantum satis» 

c) tilføyes følgende på listen over tilsetningsstoffer og grenseverdier for «Frukt og grønnsaker i ubearbeidet stand, fryste og dypfryste; 

ferdigpakkede, kjølte og ubearbeidede frukter og grønnsaker som er spiseferdige, og ferdigpakkede, ubearbeidede og skrelte poteter»: 

«E 296 Eplesyre quantum satis (bare for skrelte poteter)» 

d) tilføyes følgende på listen over tilsetningsstoffer og grenseverdien for «Fruktkompott»: 

«E 440 Pektin 

E 509 Kalsiumklorid 

quantum satis (bare for annen fruktkompott enn av eple)» 

e) tilføyes følgende på listen over tilsetningsstoffer og grenseverdier for «Mozzarella og mysost»: 

«E 460ii Cellulose i pulver quantum satis (bare for revet og skivet ost)» 

f) tilføyes følgende rader på slutten av vedlegget: 

3. I vedlegg III: 

«UHT-geitemelk E 331 Natriumsitrater 4 g/l 

Kastanjer i væske E 410 Johannesbrødkjernemel 

E 412 Guarkjernemel 

E 415 Xantangummi 

A. gjøres følgende endringer i del A: 

quantum satis» 

a) Betegnelsen «Ferdigpakkede halvstekte bakervarer beregnet på detaljsalg» erstattes med: «Ferdigpakkede halvstekte bakervarer beregnet 

på detaljsalg og brød med redusert energiinnhold beregnet på detaljsalg». 

b) Følgende rader tilføyes på slutten av denne delen: 

«Krepsehaler, kokte, og ferdigpakkede 

marinerte og kokte bløtdyr 

Aromaer 1500» 

2000


Nr. 26/291 

B. gjøres følgende endringer i del C: 

a) Følgende rader utgår: 

«E 230 Bifenyl, difenyl Overflatebehandling av 

sitrusfrukter 

E 231 Ortofenylfenol(*) 

E 232 Natriumortofenyl-fenol(*) 

Overflatebehandling av 

sitrusfrukter 

70 mg/kg 

12 mg/kg enkeltvis eller sammen 

uttrykt som ortofenylfenol 

(*) For E 231 ortofenylfenol og E 232 natriumortofenylfenol skal strykingen tre i kraft så snart kravene om merking av næringsmidler som er behandlet 

med disse stoffene får anvendelse i henhold til fellesskapets regelverk om grenseverdier for rester av plantevernmidler.» 

b) Følgende næringsmiddel tilføyes under E 1105: 

«Vin i samsvar med forordning (EF) 

nr. 1493/1999(*) og dens gjennomføringsforordning 

(EF) nr. 1622/2000(**) 

Pro memoria 

(*) Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin (EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1). Forordningen sist endret ved 

kommisjonsforordning (EF) nr. 1795/2003 (EUT L 262 av 14.10.2003, s.13). 

(**) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1493/1999 

om den felles markedsordning for vin og om innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske behandlings- og framstillingsmåter (EFT L 194 av 

31.7.2000, s. 1). Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1410/2003 (EUT L 201 av 8.8.2003, s. 9).» 

C. gjøres følgende endringer i del D: 

4. I vedlegg IV: 

a) Følgende næringsmidler og grenseverdier tilføyes på slutten av denne delen: 

«E 310 Propylgallat Eteriske oljer 1 000 mg/kg (gallater og BHA, 

enkeltvis eller sammen) 

E 311 Oktylgallat 

E 312 Dodecylgallat 

E 320 Butylhydroksyanisol (BHA) Andre aromaer enn eteriske oljer 100 mg/kg (gallater, enkeltvis eller 

samlet) eller 200 mg/kg (BHA)» 

b) I listen over næringsmidler i forbindelse med E 315 og E 316 erstattes betegnelsen «Hel- og halvkonserverte kjøttprodukter» med 

følgende: «Saltede kjøttprodukter og konserverte kjøttprodukter». 

a) tilføyes følgende næringsmiddel og grenseverdi under E 338 til E 452: 

b) utgår følgende næringsmiddel og grenseverdi under E 338 til E 452: 

c) tilføyes følgende næringsmiddel og grenseverdi under E 416: 

d) tilføyes følgende næringsmidler og grenseverdier under E 432 til E 436: 

«Aromaer 40 g/kg» 

«Eplesider og pæresider 2 g/l» 

«Aromaer 50 g/kg» 

«Aromaer, unntatt flytende røykaromaer og 

aromaer basert på krydderoleoharpikser(*) 

Næringsmidler som inneholder flytende 

røykaromaer og aromaer basert på 

krydderoleoharpikser(*) 

10 g/kg 

(*) Krydderoleoharpikser defineres som krydderekstrakter der ekstraksjonsmiddelet er fjernet og har etterlatt en blanding av en flyktig olje og et harpiksstoff fra 

krydderet.» 

⎫ 

⎬ 

⎭ 

1 g/kg


7.6.2007 

e) tilføyes følgende næringsmidler og grenseverdier under E 444: 

«Uklare aromatiserte alkoholsterke drikker 

med et alkoholinnhold på under 

15 volumprosent 

300 mg/l» 

f) tilføyes følgende oppføring under E 551 etter listen over næringsmidler og grenseverdier for E 535 til E 538: 

«E 551 Silisiumdioksid Aromaer 50 g/kg» 

g) tilføyes følgende næringsmiddel og grenseverdi under E 900: 

«Aromaer 10 mg/kg» 

h) utgår oppføringen «E 903 Karnaubavoks» i listen over næringsmidler og grenseverdier for E 901 til E 904, og følgende oppføring under E 903 

tilføyes etter oppføringen «E 904 Sjellakk»: 

«E 903 Karnaubavoks Bare til overflatebehandling av: 

i) tilføyes følgende næringsmidler og grenseverdier under E 459: 

j) tilføyes følgende rader på slutten av vedlegget: 

— sukkervarer (herunder sjokolade) 500 mg/kg 

1 200 mg/kg (bare for tyggegummi) 

— småkaker med sjokoladeovertrekk 200 mg/kg 

— snacks 200 mg/kg 

— nøtter 200 mg/kg 

— kaffebønner 200 mg/kg 

— kosttilskudd 200 mg/kg 

— ferske sitrusfrukter, meloner, epler, 

pærer, ferskener og ananas (bare 

overflatebehandling) 

200 mg/kg» 

«Innkapslede aromaer i 

«E 907 Hydrogenert poly-1-decen Som overflatebehandlingsmiddel for: 

— aromatisert te og aromatiserte 500 mg/l 

drikkevarer i pulverform 

— snacks med aromatilsetting 1 g/kg i næringsmidler som er klare til 

bruk eller rekonstituert etter produsentens 

anvisninger» 

— sukkervarer 2 g/kg 

— tørket frukt 2 g/kg 

E 1505 Trietylsitrat Aromaer 3 g/kg fra alle kilder i næringsmidler som 

E 1517 

E 1518 

E 1520 

Glyseryldiacetat (diacetin) 

Glyseryltriacetat (triacetin) 

Propan-1,2-diol (propylenglykol) 

er klare til bruk eller rekonstituert etter 

produsentens anvisninger; enkeltvis eller 

samlet. I drikker skal grenseverdien for 

E 1520 være 1 g/l. 

E 1519 Benzylalkohol Aromaer for 

— likører, aromatiserte viner, aromatiserte 

vinbaserte drikker og aromatiserte 

cocktails av vinprodukter 

— sukkervarer, herunder sjokolade og 

småkaker 

100 mg/l 

250 mg/kg fra alle kilder i næringsmidler 

som er klare til bruk eller rekonstituert 

etter produsentens anvisninger»


Nr. 26/293 

5. I vedlegg V: 

a) tilføyes følgende rad på slutten av vedlegget: 

«E 555 Kaliumaluminiumsilikat I E 171 titandioksid og E 172 jernoksid og jernhydroksid (høyst 90 % i forhold 

til fargestoffet)» 

b) tilføyes navnet «Kryssbundet cellulosegummi» under E 468. 

6. I vedlegg VI: 

a) tilføyes følgende ledd etter første ledd i innledningsmerknaden: 

«Morsmelkerstatninger og overgangsmat til spedbarn og småbarn kan inneholde E 1450 natriumoktenylsuksinatstivelse fra tilsetning av 

vitaminpreparater eller preparater av flerumettede fettsyrer. Mengden av E 1450 som overføres til det spiseferdige produktet, skal være høyst 

100 mg/kg fra vitaminpreparater og 1 000 mg/kg fra preparater av flerumettede fettsyrer.» 

b) I del 4: 

– erstattes overskriften med følgende: 

«TILLATTE TILSETNINGSSTOFFER I NÆRINGSMIDLER TIL SPESIELLE MEDISINSKE FORMÅL FOR SPEDBARN OG 

SMÅBARN SOM DEFINERT I DIREKTIV 1999/21/EF(*) 

_____________ 

(*) Kommisjonsdirektiv 1999/21/EF av 25. mars 1999 om næringsmidler til spesielle medisinske formål (EFT L 91 av 7.4.1999, 

s. 29).» 

– tilføyes følgende rad i tabellen: 

«E 472c Sitronsyreestere av mono- og 

diglyserider av fettsyrer 

7,5 g/l solgt i pulverform Fra fødselen av» 

9 g/l solgt i flytende form


7.6.2007 



om endring av direktiv 94/35/EF om søtstoffer til bruk i næringsmidler(*) 








etter samråd med Vitenskapskomiteen for næringsmidler, 

i henhold til artikkel 6 i rådsdirektiv 89/107/EØF av 

21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes 

lovgivning om tilsetningsstoffer som kan anvendes i 

næringsmidler beregnet på konsum( 3 ), 

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 4 ), og 


1) I europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF av 30. juni 

1994 om søtstoffer til bruk i næringsmidler ( 5 ) fastsettes 

en liste over søtstoffer som kan brukes i Fellesskapet, og 

vilkårene for å bruke dem. 

2) Siden 1996 har Vitenskapskomiteen for næringsmidler 

godkjent to nye søtstoffer, sukralose og salt av aspartam 

og acesulfam, til bruk i næringsmidler. 

3) Uttalelsen fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om 

cyclaminsyre og dens natrium- og kalsiumsalter (som 

førte til fastsettelse av en ny grenseverdi for akseptabelt 

daglig inntak (ADI)) og nylig gjennomførte undersøkelser 

av inntak av cyclamater fører til en reduksjon av de 

høyeste tillatte dosene for cyclaminsyre og dens natrium- 

og kalsiumsalter. 

4) Betegnelsen på visse næringsmiddelkategorier i direktiv 

94/35/EF bør tilpasses for å ta hensyn til europaparlaments- 

og rådsdirektiv 2002/46/EF av 10. juni 2002 om 

tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosttilskudd( 

6 ) og til særdirektiver vedtatt for visse grupper 

av næringsmidler oppført i vedlegg I til rådsdirektiv 

89/398/EØF( 7 ). 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT C 262 E av 29.10.2002, s. 429. 

( 2 ) EUT C 85 av 8.4.2003, s. 34. 



( 4 ) Europaparlamentsuttalelse av 10. april 2003 (ennå ikke offentliggjort i 

EUT), Rådets felles holdning av 25. juni 2003 (EUT C 277 E av 18.11.2003, 

s. 1) og Europaparlamentets holdning av 22. oktober 2003 (ennå ikke 

offentliggjort i EUT). 


(EFT L 48 av 19.2.1997, s. 16). 

( 6 ) EFT L 183 av 12.7.2002, s. 51. 




5) Bruken av de berørte tilsetningsstoffene oppfyller de 

generelle kriteriene fastsatt i vedlegg II til direktiv 

89/107/EØF. 

6) I artikkel 53 og 54 i europaparlaments- og rådsforordning 

(EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av 

allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, 

om opprettelse av Den europeiske myndighet for 

næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter 

i forbindelse med næringsmiddeltrygghet( 8 ) fastsettes 

framgangsmåter for å treffe nødtiltak for næringsmidler 

og fôrvarer med opprinnelse i Fellesskapet eller 

importert fra en tredjestat. I henhold til nevnte artikler 

kan Kommisjonen treffe slike tiltak i situasjoner der det 

er sannsynlig at næringsmidler vil utgjøre en alvorlig 

risiko for menneskers og dyrs helse eller miljøet, og der 

en slik risiko ikke kan avverges på en tilfredsstillende 

måte ved hjelp av tiltak som treffes av den eller de berørte 

medlemsstater. 


direktiv 94/35/EF, skal vedtas i samsvar med rådsbes- 

lutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av 

nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet 

som er tillagt Kommisjonen( 9 ). 



Artikkel 1 



«Artikkel 4 

Følgende kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i 

artikkel 7: 

– om et bestemt næringsmiddel skal anses for å tilhøre 

en av kategoriene som er omhandlet i kolonne 3 i 

vedlegget, dersom det er delte meninger om søtstoffer 

kan brukes i dette næringsmiddelet i henhold til dette 

direktiv, og 

( 8 ) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. 

( 9 ) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.


Nr. 26/295 

– om et tilsetningsstoff som er oppført i vedlegget og 

tillatt brukt etter «quantum satis»-prinsippet, brukes i 

samsvar med kriteriene nevnt i artikkel 2.» 

2. I artikkel 5 nr. 2 tilføyes et nytt tredje strekpunkt: 

«– salt av aspartam og acesulfam: «inneholder en kilde til 

fenylalanin».» 


«Artikkel 7 

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité 

for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, nedsatt ved 

artikkel 58 i forordning (EF) nr. 178/2002(*), heretter kalt 

«komiteen». 

2. Når det vises til denne artikkel, får artikkel 5 og 7 i 

beslutning 1999/468/EF (**) anvendelse, samtidig som det 

tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. 

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/ 

EF skal være tre måneder. 


____________ 

(*) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. 

(**) Rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 

om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen 

av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt 

Kommisjonen (EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23).» 

4. Vedlegget skal endres i samsvar med vedlegget til dette 

direktiv. 

Artikkel 2 

Kommisjonen skal senest 29. januar 2006 oversende 

Europaparlamentet og Rådet en rapport om utviklingen i 

de pågående revurderingene av tilsetningsstoffene og den 

forventede tidsplanen for framtidige revurderinger, særlig av 

sukralose og salt av aspartam og acesulfam. Disse revurder- 

ingene skal foretas på grunnlag av opplysninger om forbruk 

framlagt av medlemsstatene, og skal ta hensyn til tilsetningsstoffenes 

virkninger på følsomme befolkningsgrupper. 

Artikkel 3 

Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er 

nødvendige for å etterkomme dette direktiv for å: 

– tillate handel med og bruk av produkter som er i samsvar 

med dette direktiv senest 29. januar 2005, 

– forby handel med og bruk av produkter som ikke er i 

samsvar med dette direktiv senest 29. juli 2005; produkter 

som er markedsført eller merket før denne dato og som ikke 

er i samsvar med dette direktiv, kan likevel markedsføres 

fram til 29. januar 2006. 






Artikkel 4 



Artikkel 5 




P. COX A. MATTEOLI 

President Formann


7.6.2007 

VEDLEGG 

I vedlegget til direktiv 94/35/EF gjøres følgende endringer: 

1. I tredje kolonne i tabellene endres betegnelsene på følgende kategorier av næringsmidler: 

a) «Komplette slankekostprodukter beregnet på å erstatte det samlede daglige næringsinntaket eller ett enkelt 

måltid» endres til «Næringsmidler til bruk i kalorifattige dietter med sikte på vekttap, som omhandlet i 

direktiv 96/8/EF (*)». 

b) «Komplette næringsmidler og kosttilskudd til bruk under tilsyn av lege» endres til «Næringsmidler til spesielle 

medisinske formål, som definert i direktiv 1999/21/EF (**)». 

c) «Kosttilskudd i flytende form» endres til «Kosttilskudd som definert i direktiv 2002/46/EF (***), i flytende 

form». 

d) «Kosttilskudd i fast form» endres til «Kosttilskudd som definert i direktiv 2002/46/EF, i fast form». 

e) «Kosttilskudd basert på vitaminer og/eller mineraler i form av sirup eller tyggetabletter» endres til 

«Kosttilskudd som definert i direktiv 2002/46/EF, basert på vitaminer og/eller mineraler i form av sirup eller 

tyggetabletter». 

2. Følgende fotnoter tilføyes etter tabellene: 

____________ 

«(*) Kommisjonsdirektiv 96/8/EF av 26. februar 1996 om næringsmidler til bruk i kalorifattige dietter med sikte 

på vekttap (EFT L 55 av 6.3.1996, s. 22). 

(**) Kommisjonsdirektiv 1999/21/EF av 25. mars 1999 om næringsmidler til spesielle medisinske formål (EFT 

L 91 av 7.4.1999, s. 29). 

(***) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/46/EF av 10. juni 2002 om tilnærming av medlemsstatenes 

lovgivning om kosttilskudd (EFT L 183 av 12.7.2002, s. 51).» 

3. Under E 951 «Aspartam» tilføyes følgende kategori under «Sukkervarer»: 

«— Essoblaten 1 000 mg/kg» 

4. Under E 952 cyklaminsyre og dens Na- og Ca-salter: 

a) endres den høyeste tillatte dosen fra «400 mg/l» til «250 mg/l» for følgende kategorier av næringsmidler: 

– Aromatiserte vannbaserte drikker med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 

– Drikker på basis av melk og melkeprodukter eller fruktjuice med redusert energiinnhold eller uten tilsatt 

sukker 

b) utgår følgende kategorier av næringsmidler og høyeste tillatte doser: 

«— Sukkervarer uten tilsatt sukker 500 mg/kg 

— Sukkervarer på basis av kakao eller tørket frukt, med redusert energiinnhold eller 

uten tilsatt sukker 

500 mg/kg 

— Stivelsebaserte sukkervarer med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 500 mg/kg 

— Tyggegummi uten tilsatt sukker 1 500 mg/kg 

— Svært små pastiller for frisk pust, uten tilsatt sukker 2 500 mg/kg 

— Spiseis med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 250 mg/kg»


Nr. 26/297 

5. Følgende tabeller tilføyes: 

«EF-nr. Navn Næringsmidler Høyeste tillatte dose 

E 955 Sukralose Alkoholfrie drikker 

— Aromatiserte vannbaserte drikker med redusert energiinnhold eller uten tilsatt 

sukker 

— Drikker på basis av melk og melkeprodukter eller fruktjuice med redusert 

energiinnhold eller uten tilsatt sukker 

Desserter og lignende produkter 

— Aromatiserte vannbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt 

sukker 

— Melke- og melkeproduktbaserte tilberedninger med redusert energiinnhold eller 


— Frukt- og grønnsaksbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt 

sukker 

300 mg/l 

300 mg/l 

400 mg/kg 

400 mg/kg 

400 mg/kg 

— Eggbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 400 mg/kg 

— Kornbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 400 mg/kg 

— Fettbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 400 mg/kg 

— «Snacks»: saltet og tørket spiseferdig snacks på basis av stivelse eller nøtter, 

ferdigpakket og med innhold av visse aromaer 

Sukkervarer 

200 mg/kg 

— Sukkervarer uten tilsatt sukker 1 000 mg/kg 



800 mg/kg 

— Stivelsebaserte sukkervarer med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 1 000 mg/kg 

— Kremmerhus eller kjeks til iskrem, uten tilsatt sukker 800 mg/kg 

— Essoblaten 800 mg/kg 

— Smørepålegg på basis av kakao, melk, tørket frukt eller fett, med redusert 


— Frokostkorn med et fiberinnhold på over 15 % og et kliinnhold på minst 20 %, 

med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 

400 mg/kg 

400 mg/kg 

— Svært små pastiller for frisk pust, uten tilsatt sukker 2 400 mg/kg 

— Forfriskende halspastiller med sterk smak, uten tilsatt sukker 1 000 mg/kg 

— Tyggegummi uten tilsatt sukker 3 000 mg/kg 

— Sukkervarer i tablettform med redusert energiinnhold 200 mg/kg 

— Eplesider og pæresider 50 mg/l 

— Drikker som består av en blanding av øl, eplesider, pæresider, brennevin eller vin 

og alkoholfrie drikker 

250 mg/l 

— Alkoholsterke drikker med et alkoholinnhold på under15 volumprosent 250 mg/l 

— Alkoholfritt øl eller øl med et alkoholinnhold på høyst 1,2 volumprosent 250 mg/l


7.6.2007 


E 962 Salt av aspartam og 

acesulfam(*) 

— «Bière de table/Tafelbier/Table beer» (som inneholder under 6 % 

innbryggingsvørter), unntatt «Obergäriges Einfachbier» 

250 mg/l 

— Øl med et syreinnhold på minst 30 milli-ekvivalenter uttrykt som NaOH 250 mg/l 

— Mørkt øl av typen «oud bruin» 250 mg/l 

— Øl med redusert energiinnhold 10 mg/l 

— Spiseis med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 320 mg/kg 

— Hermetisk frukt eller frukt på glass med redusert energiinnhold eller uten tilsatt 

sukker 

400 mg/kg 

— Syltetøy, gelé og marmelade med redusert energiinnhold 400 mg/kg 

— Frukt- og grønnsakstilberedninger med redusert energiinnhold 400 mg/kg 

— Sursøte frukt- og grønnsakskonserver 180 mg/kg 

— Feinkostsalat 140 mg/kg 

— Sursøte konserver og halvkonserver av fisk og marinader av fisk, skalldyr og 

bløtdyr 

120 mg/kg 

— Supper med redusert energiinnhold 45 mg/l 

— Sauser 450 mg/kg 

— Sennep 140 mg/kg 

— Fine bakervarer til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov 700 mg/kg 

— Næringsmidler til bruk i kalorifattige dietter med sikte på vekttap som omhandlet 

i direktiv 1996/8/EF 

— Næringsmidler til spesielle medisinske formål som definert i direktiv 1999/21/ 

EF 

320 mg/kg 

400 mg/kg 

— Kosttilskudd som definert i direktiv 2002/46/EF, i flytende form 240 mg/l 

— Kosttilskudd som definert i direktiv 2002/46/EF, i fast form 800 mg/kg 

— Kosttilskudd som definert i direktiv 2002/46/EF, basert på vitaminer og/eller 

mineraler i form av sirup eller tyggetabletter 

Alkoholfrie drikker 

— Aromatiserte vannbaserte drikker med redusert energiinnhold eller uten tilsatt 

sukker 

— Drikker på basis av melk og melkeprodukter eller fruktjuice med redusert 


Desserter og lignende produkter 

— Aromatiserte vannbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt 

sukker 

— Melke- og melkeproduktbaserte tilberedninger med redusert energiinnhold eller 


— Frukt- og grønnsaksbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt 

sukker 

2 400 mg/kg 

350 mg/l (a) 

350 mg/l (a) 

350 mg/kg (a) 

350 mg/kg (a) 

350 mg/kg (a)


Nr. 26/299 


— Eggbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 350 mg/kg (a) 

— Kornbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 350 mg/kg (a) 

— Fettbaserte desserter med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 350 mg/kg (a) 

— «Snacks»: saltet og tørket spiseferdig snacks på basis av stivelse eller nøtter, 

ferdigpakket og med innhold av visse aromaer 

Sukkervarer 

500 mg/kg (b) 

— Sukkervarer uten tilsatt sukker 500 mg/kg (a) 



500 mg/kg (a) 

— Stivelsebaserte sukkervarer med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 1 000 mg/kg (a) 

— Essoblaten 1 000 mg/kg (b) 

— Smørepålegg på basis av kakao, melk, tørket frukt eller fett, med redusert 


— Frokostkorn med et fiberinnhold på over 15 % og et kliinnhold på minst 20 %, 

med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 

1 000 mg/kg (b) 

1 000 mg/kg (b) 

— Svært små pastiller for frisk pust, uten tilsatt sukker 2 500 mg/kg (a) 

— Tyggegummi uten tilsatt sukker 2 000 mg/kg (a) 

— Eplesider og pæresider 350 mg/l (a) 

— Drikker som består av en blanding av øl, eplesider, pæresider, brennevin eller vin 

og alkoholfrie drikker 

350 mg/l (a) 

— Alkoholsterke drikker med et alkoholinnhold på under15 volumprosent 350 mg/l (a) 

— Alkoholfritt øl eller øl med et alkoholinnhold på høyst 1,2 volumprosent 350 mg/l (a) 

— «Bière de table/Tafelbier/Table beer» (som inneholder under 6 % 

innbryggingsvørter), unntatt «Obergäriges Einfachbier» 

350 mg/l (a) 

— Øl med et syreinnhold på minst 30 milli-ekvivalenter uttrykt som NaOH 350 mg/l (a) 

— Mørkt øl av typen «oud bruin» 350 mg/l (a) 

— Øl med redusert energiinnhold 25 mg/l (b) 

— Spiseis med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker 800 mg/kg (b) 

— Hermetisk frukt eller frukt på glass med redusert energiinnhold eller uten tilsatt 

sukker 

350 mg/kg (a) 

— Syltetøy, gelé og marmelade med redusert energiinnhold 1 000 mg/kg (b) 

— Frukt- og grønnsakstilberedninger med redusert energiinnhold 350 mg/kg (a) 

— Sursøte frukt- og grønnsakskonserver 200 mg/kg (a) 

— Feinkostsalat 350 mg/kg (b)


7.6.2007 


— Sursøte konserver og halvkonserver av fisk og marinader av fisk, skalldyr og 

bløtdyr 

200 mg/kg (a) 

— Supper med redusert energiinnhold 110 mg/l (b) 

— Sauser 350 mg/kg (b) 

— Sennep 350 mg/kg (b) 

— Fine bakervarer til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov 1 000 mg/kg (a) 

— Næringsmidler til bruk i kalorifattige dietter med sikte på vekttap som omhandlet 

i direktiv 1996/8/EF 

450 mg/kg (a) 

— Næringsmidler til spesielle medisinske formål som definert i direktiv 1999/21/EF 450 mg/kg (a) 

— Kosttilskudd som definert i direktiv 2002/46/EF, i flytende form 350 mg/l (a) 

— Kosttilskudd som definert i direktiv 2002/46/EF, i fast form 500 mg/kg (a) 

— Kosttilskudd som definert i direktiv 2002/46/EF, basert på vitaminer og/eller 

mineraler i form av sirup eller tyggetabletter 

2 000 mg/kg (a) 

(*) Høyeste tillatte doser av salt av aspartam og acesulfam beregnes ut fra de høyeste tillatte doser av bestanddelene, aspartam (E951) og acesulfam-K (E950). De høyeste 

tillatte dosene av både aspartam (E951) og acesulfam-K (E950) skal ikke overskrides ved bruk av salt av aspartam og acesulfam, enten enkeltvis eller sammen med 

E950 eller E951. Grenseverdiene i denne kolonnen uttrykkes enten som (a) acesulfam-K-ekvivalenter eller (b) aspartam-ekvivalenter.»


Nr. 26/301 




om endring av direktiv 2002/16/EF om bruk av visse epoksyderivater i materialer og gjenstander beregnet på 

å komme i kontakt med næringsmidler(*) 


HAR — 


fellesskap, 



materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med 

næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 3, 

etter samråd med Den europeiske myndighet for 

næringsmiddeltrygghet og 


1) Kommisjonsdirektiv 2002/16/EF av 20. februar 2002 om 

bruk av visse epoksyderivater i materialer og gjenstander 

beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler( 2 ) 

fastsetter regler for bruken eller forekomsten av 2,2bis(4-hydroksyfenyl)propan 

bis(2,3-epoksypropyl)eter 

(«BADGE»), bis(hydroksyfenyl)metan bis(2,3epoksypropyl)etere 

(«BFDGE»), novolacglysidyletere 

(«NOGE») og noen av deres derivater i materialer 

og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med 


2) I henhold til direktivet kan bruk og/eller forekomst 

av BADGE i framstillingen av disse materialene og 

gjenstandene fortsette bare fram til 31. desember 2004. 

3) Vitenskapskomiteen for næringsmidler har anmodet 

om toksikologiske data for å kunne vurdere BADGE 

innen visse frister. Vitenskapskomiteen har også anmodet 

om nye toksikologiske data for å vurdere de mulige 

kreftframkallende egenskapene til de klorerte derivatene 

som omfattes av migrasjonsgrensen for BADGE fastsatt 

i vedlegg I til direktiv 2002/16/EF. 

4) 4. desember 2002 konstaterte Vitenskapskomiteen 

at resultatene angående de mulige kreftframkallende 

egenskapene til de klorerte derivatene av BADGE var 

negative, og at europeiske forbrukeres eksponering for 

BADGE er lav som følge av en betydelig reduksjon av 

innholdet av BADGE i konserverte næringsmidler, ifølge 

undersøkelser som nylig er utført av medlemsstatene 

og av Europakommisjonens felles forskningssenter. Det 

kan derfor godtas at den midlertidige godkjenningen 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 40 av 11.2.1989, s. 38. 

( 2 ) EFT L 51 av 22.2.2002, s. 27. 

av BADGE forlenges med ett år i påvente av at de nye 

toksikologiske dataene blir framlagt og vurdert av Den 

europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. 

5) I henhold til direktiv 2002/16/EF får ikke direktivets 

bestemmelser om BADGE, BFDGE og NOGE anvendelse 

på materialer og gjenstander som er dekket med 

overflatebelegg og klebemidler som kommer i kontakt 

med næringsmidler før 1. mars 2003. Disse materialene 

og gjenstandene kan fortsatt omsettes forutsatt at de er 

påført fyllingsdatoen. For å fjerne enhver tvetydighet 

i fortolkningen av hvordan fyllingsdatoen skal påføres 

materialer og gjenstander, er det hensiktsmessig å 

fastsette at denne datoen kan erstattes med «best før»datoen 

som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 

2000/13/EF( 3 ) eller en annen angivelse, for eksempel 

partinummeret som fastsatt i rådsdirektiv 89/396/EØF( 4 ) 

for næringsmidlene som er pakket i slike materialer 

og gjenstander. Det er likevel nødvendig å etablere en 

forbindelse mellom slike angivelser og fyllingsdatoen, 

slik at denne alltid kan fastslås. 






Artikkel 1 


1) I artikkel 2 andre ledd erstattes datoen «31. desember 

2004» med datoen «31. desember 2005». 

2) Artikkel 5 skal lyde: 

«Artikkel 5 

1. Artikkel 2, 3 og 4 får ikke anvendelse på materialer 

og gjenstander nevnt i artikkel 1 nr. 1 andre ledd bokstav b) 

og c) som kommer i kontakt med næringsmidler før 

1. mars 2003. 

( 3 ) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29. 

( 4 ) EFT L 186 av 30.6.1989, s. 21.


7.6.2007 

Disse materialene og gjenstandene kan omsettes forutsatt 

at de er påført fyllingsdatoen. Fyllingsdatoen kan 

likevel erstattes med en annen angivelse forutsatt at 

denne angivelsen gjør det mulig å fastslå fyllingsdatoen. 

Fyllingsdatoen skal på anmodning oppgis til vedkommende 

myndighet og enhver person som håndhever bestemmelsene 

i dette direktiv. 

2. Nr. 1 får anvendelse uten at det berører bestemmelsene 

i direktiv 2000/13/EF.». 

Artikkel 2 

1. Medlemsstatene skal innen 29. januar 2005 vedta de 


direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten 

til disse bestemmelsene samt en sammenligningstabell som 

viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og dette 

direktiv. 








Artikkel 3 



Artikkel 4 




David BYRNE 



Nr. 26/303 



om endring av direktiv 93/10/EØF om materialer og gjenstander av regenerert cellulosefilm beregnet 

på å komme i kontakt med næringsmidler(*) 


HAR – 


økonomiske fellesskap, 



materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt 

med næringsmidler( 1 ), endret ved europaparlaments- og 

rådsforordning (EF) nr. 1882/2003( 2 ), særlig artikkel 3, 

etter samråd med Vitenskapskomiteen for næringsmidler og 


1) Kommisjonsdirektiv 93/10/EØF av 15. mars 1993 om 

materialer og gjenstander av regenerert cellulosefilm 

beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler( 3 ), 

endret ved direktiv 93/111/EF( 4 ), får anvendelse på 

regenerert cellulosefilm og inneholder en liste over stoffer 

som er tillatt brukt og begrensninger på bruken av dem. 

Direktivet omfatter regenerert cellulosefilm som ikke er 

overflatebehandlet, eller som er overflatebehandlet med 

belegg framstilt bare av stoffer oppført på listen. 

2) Som følge av den tekniske utvikling er det nødvendig 

å tillate en ny type regenerert cellulosefilm med et 

overflatebelegg som består av plast, som er komposterbar 

og biologisk nedbrytbar. Denne nye typen regenerert 

cellulosefilm oppfyller miljøkravene i europaparlaments- 

og rådsdirektiv 94/62/EF av 20. desember 1994 om 

emballasje og emballasjeavfall( 5 ), endret ved forordning 

(EF) nr. 1882/2003. En slik tillatelse er derfor i samsvar 

med ønsket om et enhetlig fellesskapsregelverk. 

3) Reglene som gjelder for regenerert cellulosefilm bør 

være knyttet til hvilken type lag som er i kontakt med 

næringsmidlene. Derfor bør kravene til regenerert 

cellulosefilm med belegg av plast være annerledes enn 

dem som gjelder for regenerert cellulosefilm som ikke er 

overflatebehandlet eller som er overflatebehandlet med 

belegg framstilt av cellulose. 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 40 av 11.2.1989, s. 38. 

( 2 ) EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1. 

( 3 ) EFT L 93 av 17.4.1993, s. 27. 

( 4 ) EFT L 310 av 14.12.1993, s. 41. 

( 5 ) EFT L 365 av 31.12.1994, s. 10. 


4) Bare tillatte stoffer bør brukes i framstillingen av alle typer 

regenerert cellulosefilm, herunder regenerert cellulosefilm 

belagt med plast. 

5) Ved regenerert cellulosefilm med overflatebelegg av plast 

består laget som er i kontakt med næringsmidler, av et 

materiale som ligner på plastmaterialer og plastgjenstander 

som er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler. 

Reglene i kommisjonsdirektiv 2002/72/EF av 6. august 

2002 om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å 

komme i kontakt med næringsmidler( 6 ) bør derfor også få 

anvendelse på slik film. 

6) Av hensyn til et enhetlig fellesskapsregelverk bør kontrollen 

av om plastbelagt regenerert cellulosefilm overholder 

grenseverdiene for migrasjon fastsatt i direktiv 2002/72/ 

EF, utføres i samsvar med reglene fastsatt i rådsdirektiv 

82/711/EØF av 18. oktober 1982 om fastsettelse av 

nødvendige grunnregler for undersøkelse av migrasjon 

av bestanddeler fra plastmaterialer og plastgjenstander 

beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler( 7 ), 

sist endret ved kommisjonsdirektiv 97/48/EF( 8 ), og 

rådsdirektiv 85/572/EØF av 19. desember 1985 om 

fastsettelse av liste over testløsninger som skal brukes for 

å kontrollere migrasjon av bestanddeler fra materialer og 

gjenstander av plast beregnet på å komme i kontakt med 

næringsmidler( 9 ). 

7) En rekke polymerer som brukes som overflatebelegg, 

bør strykes fra listen over tillatte stoffer fastsatt i direktiv 

93/10/EØF, da de omfattes av de reglene i direktiv 

2002/72/EF som får anvendelse på plastbelagt regenerert 

cellulosefilm. 

8) Fire løsemidler bør også strykes fra listen over tillatte 

stoffer fastsatt i direktiv 93/10/EØF, siden nye tilgjengelige 

data viser en risiko for forplantningsevnen og fordi de ikke 

lenger benyttes i framstilling av regenerert cellulosefilm. 

I tillegg bør flere myknere som ikke lenger brukes, også 

strykes fra denne listen. 

( 6 ) EFT L 220 av 15.8.2002, s. 18. 

( 7 ) EFT L 27 av 23.10.1982, s. 26. 

( 8 ) EFT L 222 av 12.8.1997, s. 10. 

( 9 ) EFT L 372 av 31.12.1985, s. 14.


7.6.2007 

9) I tillegg bør begrensningen for bruk av 

2-etylheksyldifenylfosfat fastsatt i direktiv 93/10/EØF 

endres for å ta hensyn til Vitenskapskomiteen for 

næringsmidlers uttalelse av 19. mars 1998. 

10) Direktiv 93/10/EØF bør derfor endres. 


uttalelse fra Den faste komité for næringskjeden og 

dyrehelsen — 


Artikkel 1 

I direktiv 93/10/EØF gjøres følgende endringer: 

1. I artikkel 1 nr. 3 utgår bokstav a). 

2. Ny artikkel 1a skal lyde: 

«Artikkel 1a 

Den regenererte cellulosefilmen nevnt i artikkel 1 nr. 2 

skal tilhøre en av følgende typer: 

a) ulakkert regenerert cellulosefilm, 

b) lakkert regenerert cellulosefilm med overflatebelegg 

framstilt av cellulose, 

eller 

c) lakkert regenerert cellulosefilm med overflatebelegg 

av plast.» 


«1. Bare de stoffer eller stoffgrupper som er oppført 

i vedlegg II, kan benyttes i framstilling av regenerert 

cellulosefilm som nevnt i artikkel 1a bokstav a) og b), og 

bare på de vilkår som der er fastsatt.» 


«Artikkel 2a 

1. Bare de stoffer eller stoffgrupper som er oppført i del 

I i vedlegg II, kan før lakkeringen benyttes i framstilling av 

regenerert cellulosefilm som nevnt i artikkel 1a bokstav c), 

og bare på de vilkår som der er fastsatt. 

2. Bare de stoffer eller stoffgrupper som er oppført 

i vedlegg II-VI til direktiv 2002/72/EF, kan benyttes i 

framstilling av regenerert cellulosefilm som nevnt i nr. 1, 

og bare på de vilkår som der er fastsatt. 

3. Uten at nr. 1 berøres, skal materialer og gjenstander 

framstilt av regenerert cellulosefilm som nevnt i artikkel 1a 

bokstav c) være i samsvar med artikkel 2, 7 og 8 i direktiv 

2002/72/EF.» 

5. Vedlegg II endres i samsvar med vedlegget til dette 

direktiv. 

Artikkel 2 

1. Medlemsstatene skal innen 29. juli 2005 sette i kraft 


dette direktiv. Medlemsstatene skal umiddelbart oversende 

Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene sammen med en 

sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse 

bestemmelsene og dette direktiv. 

Medlemsstatene skal anvende disse bestemmelsene på en slik 

måte at de 

a) fra 29. juli 2005 tillater handel med og bruk av regenerert 

cellulosefilm som er beregnet på å komme i kontakt med 

næringsmidler og som er i samsvar med dette direktiv, 

b) fra 29. januar 2006 forbyr framstilling og import til 

Fellesskapet av regenerert cellulosefilm som er beregnet 

på å komme i kontakt med næringsmidler og som ikke er 

i samsvar med dette direktiv. Disse bestemmelsene skal, 

når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning 

til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de 

kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av 





Artikkel 3 



Artikkel 4 




David BYRNE 



Nr. 26/305 

VEDLEGG 

I del 2 i vedlegg II til direktiv 93/10/EØF gjøres følgende endringer: 

1. I tredje linje (C. Overflatemateriale) i andre kolonne (Begrensninger) i tabellen utgår «Mindre enn eller lik 50 mg 

av overflatebelegget/dm 2 av folien på den siden som er i kontakt med næringsmidler». 

2. Følgende polymerer med tilhørende begrensninger utgår fra tabellen: 

Betegnelser Begrensninger 

«— Polymerer, kopolymerer og deres blandinger på 

basis av følgende monomerer: 

Vinylacetaler fra mettede aldehyder (C 1 - C 6 ) 

Vinylacetat 

Alkylvinyletere (C 1 - C 4 ) 

Akrylsyre, krotonsyre, itakonsyre, maleinsyre, 

metakrylsyre og deres estere 

Butadien 

Styren 

Metylstyren 

Vinylidenklorid 

Akrylnitril 

Metakrylnitril 

Etylen, propylen, 1- og 2-butylen 

I samsvar med fellesskapsdirektiver og, i mangel 

på slike, med nasjonal lovgivning inntil det vedtas 

direktiver på fellesskapsplan 

Vinylklorid I samsvar med direktiv 78/142/EØF (EFT nr. L 44 av 

15.2.1978, s. 15)» 

3. For harpikser erstattes innholdet i kolonnen «Begrensninger» i tabellen med følgende: 

«2. Harpikser Stoffenes samlede mengde må ikke overstige 12,5 mg/ 

dm 2 av overflatebelegget på den siden som er i kontakt 

med næringsmidler og bare ved framstilling av 

regenerert cellulosefilm med et overflatebelegg på basis 

av cellulosenitrat» 

4. Følgende myknere med tilhørende begrensninger utgår fra tabellen: 


«— Butylbenzylftalat Mindre enn eller lik 2,0 mg/dm 2 av overflatebelegget på 

den siden som er i kontakt med næringsmidler 

— Dibutylftalat Mindre enn eller lik 3,0 mg/dm 2 av overflatebelegget på 

den siden som er i kontakt med næringsmidler 

— Bis(2-etylheksyl)sebacat» 

5. For følgende mykner erstattes innholdet i kolonnen «Begrensninger» i tabellen med følgende: 


«— 2-etylheksyldifenylfosfat Mengden av 2-etylheksyldifenylfosfat skal ikke 

overstige: 

⎫ 

⎥ 

⎬ 

⎥ 

⎭ 

a) 2,4 mg/kg av næringsmiddelet som er i kontakt 

med denne type film, eller 

b) 0,4 mg/dm 2 av belegget på den siden som er i 

kontakt med næringsmiddelet»


7.6.2007 

6. Følgende løsemidler utgår fra tabellen: 


«— 2-etoksyetanol (etylenglykolmonoetyleter) 

— 2-etoksyetylacetat (etylenglykolmonoetyleterace 

tat) 

— 2-metoksyetanol 

(etylenglykolmonometyleter) 

— 2-metoksyetylacetat 

(etylenglykolmonometyleteracetat)»


Nr. 26/307 


av 12. februar 2004 

om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til uorganisk tinn i næringsmidler(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 315/93 av 

8. februar 1993 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet 

i forbindelse med forurensende stoffer i næringsmidler( 1 ), 



1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001( 2 ), sist 

endret ved forordning (EF) nr. 2174/2003( 3 ), er det 

fastsatt grenseverdier for visse forurensende stoffer i 


2) I kommisjonsdirektiv 91/321/EØF av 14. mai 1991 om 

morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn 

og småbarn( 4 ), sist endret ved direktiv 2003/14/EF( 5 ), er 

det fastsatt at morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger 

til spedbarn og småbarn ikke må inneholde noe stoff 

i mengder som kan medføre helsefare for spedbarn og 

småbarn og at de nødvendige grenseverdier for slike 

stoffer skal fastsettes umiddelbart. 

3) I kommisjonsdirektiv 96/5/EF av 16. februar 1996 om 

bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat 

for spedbarn og småbarn( 6 ), sist endret ved direktiv 

2003/13/EF( 7 ), er det fastsatt at bearbeidede kornbaserte 

næringsmidler og barnemat ikke må inneholde noe stoff 

i mengder som kan medføre helsefare for spedbarn og 

småbarn, og at de nødvendige grenseverdier for slike 

stoffer skal fastsettes umiddelbart. 

4) Enkelte medlemsstater har vedtatt grenseverdier for 

uorganisk tinn i næringsmidler. I lys av ulikhetene 

mellom medlemsstatene og den derav følgende 

risikoen for konkurransevridning er det nødvendig med 

fellesskapstiltak for å sikre et enhetlig marked samtidig 

som forholdsmessighetsprinsippet overholdes. 

5) Vitenskapskomiteen for næringsmidler konkluderte i 

sin uttalelse av 12. desember 2001 med at nivåer 

av uorganisk tinn på 150 mg/kg i drikker på boks og 

250 mg/kg i andre konserverte næringsmidler kan 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 37 av 13.2.1993, s. 1. 

( 2 ) EFT L 77 av 16.3.2001, s. 1. 

( 3 ) EUT L 326 av 13.12.2003, s. 12. 

( 4 ) EFT L 175 av 4.7.1991, s. 35. 

( 5 ) EUT L 41 av 14.2.2003, s. 37. 

( 6 ) EFT L 49 av 28.2.1996, s. 17. 

( 7 ) EUT L 41 av 14.2.2003, s. 33. 


forårsake mageirritasjon hos enkelte personer. Det 

foreligger ikke opplysninger om at spedbarn og småbarn 

har økt risiko. 

6) For å verne folkehelsen mot denne akutte helsefaren, er 

det nødvendig å fastsette grenseverdier for uorganisk 

tinn i konserverte næringmidler og drikker på boks. 

Inntil det foreligger data om spedbarns og småbarns 

følsomhet for uorganisk tinn i næringsmidler, er det 

nødvendig på et føre-var-grunnlag å verne helsen til 

denne sårbare befolkningsgruppen. Det er nødvendig 

med lavere grenseverdier, noe som kan oppnås ved 

strengt kontrollert framstilling og emballering av 

morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger, barnemat 

og bearbeidede kornbaserte næringsmidler for spedbarn 

og småbarn. 


8) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med 




Artikkel 1 

Vedlegg I til forordning (EF) nr. 466/2001 endres i samsvar 

med vedlegget til denne forordning. 

Artikkel 2 

Kommisjonen skal innen 1. januar 2006 gjennomgå 

grenseverdiene for uorganisk tinn i nr. 1 og 2 i vedlegget til 

denne forordning, under hensyn til framskrittene i vitenskapelig 

og teknologisk kunnskap. 

Artikkel 3 

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er 

kunngjort i Den europeiske unions tidende.


7.6.2007 


Utferdiget i Brussel, 12. februar 2004. 

VEDLEGG 

I vedlegg I til forordning (EF) nr. 466/2001 skal ny del 6 lyde: 

«Del 6: Tinn (uorganisk) 

Produkt 

1. Konserverte næringsmidler unntatt 

drikker 

2. Drikker på boks, herunder fruktjuice og 

grønnsakjuice 

3. Konserverte næringsmidler for spedbarn 

og småbarn, unntatt tørkede produkter 

og pulverprodukter: 

3.1. Konservert barnemat og konserverte 

bearbeidede kornbaserte næringsmidler 

for spedbarn og småbarn( 1 ) 

3.2. Konserverte morsmelkerstatninger og 

tilskuddsblandinger, herunder morsmelkerstatning 

basert på melk og tilskuddsblandinger 

basert på melk( 2 ) 

3.3. Konserverte næringsmidler til spesielle 

medisinske formål( 3 ) spesielt beregnet 

på spedbarn 

Grenseverdi 

(mg/kg våtvekt) 

Kriterier for prøvetaking 

200 Kommisjonsdirektiv 

2004/16/EF(*) 


David BYRNE 


Kriterier for 


Direktiv 2004/16/EF 

100 Direktiv 2004/16/EF Direktiv 2004/16/EF 



50 Direktiv 2004/16/EF Direktiv 2004/16/EF» 

(*) EUT L 42 av 13.2.2004, s. 16. 

( 1 ) Barnemat og bearbeidede kornbaserte næringsmidler for spedbarn og småbarn som definert i artikkel 1 i direktiv 96/5/EF. 

Grenseverdien gjelder for produktet slik det selges. 

( 2 ) Morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger som definert i artikkel 1 i direktiv 91/321/EØF. Grenseverdien gjelder for 

produktet slik det selges. 

( 3 ) Næringsmidler til spesielle medisinske formål som definert i artikkel 1 nr. 2 i kommisjonsdirektiv 1999/21/EF av 25. mars 1999 

om næringsmidler til spesielle medisinske formål (EFT L 91 av 7.4.1999, s. 29). Grenseverdien gjelder for produktet slik det 

selges.


Nr. 26/309 



om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av tinn i 

konserverte næringsmidler(*) 


HAR — 


fellesskap, 


1985 om innføring på fellesskapsplan av metoder for 

prøvetaking og analyse med hensyn til kontroll av næringsmidler 

beregnet på konsum( 1 ), sist endret ved europaparlaments- og 

rådsforordning (EF) nr. 1882/2003( 2 ), særlig artikkel 1, og 


1) Kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001 


stoffer i næringsmidler( 3 ), sist endret ved forordning (EF) 

nr. 242/2004( 4 ), fastsetter grenseverdier for uorganisk tinn 

i konserverte næringsmidler og viser til bestemmelsene 

om hvilke prøvetakings- og analysemetoder som skal 

brukes. 

2) I rådsdirektiv 93/99/EØF av 29. oktober 1993 om 

tilleggstiltak i forbindelse med offentlig kontroll av 

næringsmidler( 5 ), sist endret ved forordning (EF) nr. 

1882/2003, er det innført en ordning med kvalitetsstandarder 

for laboratorier som på oppdrag fra medlemsstatene 

foretar offentlig kontroll av næringsmidler. 

3) Det bør fastsettes alminnelige kriterier som 

analysemetodene må oppfylle for å sikre at laboratoriene 

som foretar kontrollen, bruker analysemetoder med 

samme ytelsesnivå. Det er også av stor betydning at 

analyseresultatene rapporteres og tolkes på en ensartet 

måte for å sikre ensartet gjennomføring i hele Den 

europeiske union. Disse tolkningsreglene skal gjelde for 

analyseresultater fra prøver som tas ved offentlig kontroll. 

Ved analyse for klageadgangs- og referanseformål gjelder 

nasjonale regler. 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 33. 

( 1 ) EFT L 372 av 31.12.1985, s. 50. 

( 2 ) EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1. 

( 3 ) EFT L 77 av 16.3.2001, s. 1. 

( 4 ) EUT L 42 av 13.2.2004, s. 3. 

( 5 ) EFT L 290 av 24.11.1993, s. 14. 

4) Bestemmelsene om prøvetakingen og analysemetodene 

er fastsatt på grunnlag av nåværende kunnskap, og kan 

tilpasses for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske 

utvikling. Analysemetodene for samlet innhold av tinn 

er egnet til kontroll av uorganisk tinn. En eventuell 

forekomst av organisk tinn anses som ubetydelig i 

forhold til de grenseverdiene som er fastsatt for uorganisk 

tinn. 





Artikkel 1 

Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre 

at prøvetaking for offentlig kontroll av innholdet av tinn i 

næringsmidler utføres etter de metoder som er beskrevet i 

vedlegg I til dette direktiv. 

Artikkel 2 

Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre 

at tillaging av prøver og analysemetoder brukt ved offentlig 

kontroll av innholdet av tinn i næringsmidler oppfyller 

kriteriene i vedlegg II til dette direktiv. 

Artikkel 3 


Medlemsstatene skal innen 31. desember 2004 sette i kraft 



teksten til bestemmelsene og en sammenligningstabell 



Når medlemsstatene vedtar disse bestemmelsene, skal de 

inneholde en henvisning til dette direktiv eller ledsages av 

en slik henvisning når de kunngjøres. Nærmere regler for 

henvisningen fastsettes av medlemsstatene.


7.6.2007 

Artikkel 4 

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. 




David BYRNE 



Nr. 26/311 

VEDLEGG I 

PRØVETAKINGSMETODER FOR OFFENTLIG KONTROLL AV INNHOLDET AV TINN I 

KONSERVERTE NÆRINGSMIDLER 

1. Formål og virkeområde 

Prøver beregnet på offentlig kontroll av innholdet av tinn i konserverte næringsmidler skal tas etter de metoder 

som er beskrevet nedenfor. Samleprøver som oppnås på denne måten, skal anses som representative for partiene. 

På grunnlag av det innholdet som blir funnet i laboratorieprøvene, skal det fastslås om grenseverdiene fastsatt i 

kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 er overholdt. 

2. Definisjoner 

Parti: En identifiserbar mengde av et næringsmiddel levert under ett, der det ved offentlig kontroll 

er fastslått felles kjennetegn som f.eks. opprinnelse, art, emballasjetype, emballeringsbedrift, 

avsender eller merking. 

Delparti: Del av et stort parti som er valgt ut med sikte på bruk av prøvetakingsmetoden. Hvert 

delparti skal være fysisk atskilt og identifiserbart. 

Enkeltprøve: En materialmengde som er tatt ut på ett enkelt sted i partiet eller delpartiet. 

Samleprøve: Summen av enkeltprøvene fra et parti eller delparti. 

Laboratorieprøve: Prøve beregnet på laboratoriet. 

3. Alminnelige bestemmelser 

3.1. Personale 

Prøvetakingen skal utføres av en kvalifisert person som er utpekt for dette formål av medlemsstatene. 

3.2. Materiale til prøvetaking 

Prøvetakingen skal foretas separat for hvert parti. 

3.3. Forholdsregler 

Under prøvetakingen og tillagingen av prøvene skal det tas forholdsregler for å unngå forandringer som kan 

ha innvirkning på innholdet av tinn, ha skadelig innvirkning på den analytiske bestemmelse, eller forårsake at 

samleprøvene ikke er representative. 

3.4. Enkeltprøver 

Enkeltprøver bør så vidt mulig tas fra forskjellige steder i hele partiet eller delpartiet. Avvik fra denne 

framgangsmåten skal registreres i rapporten. 

3.5. Tillaging av samleprøven 

Samleprøven oppnås ved å samle alle enkeltprøvene. Denne samleprøven homogeniseres i laboratoriet. 

3.6. Parallellprøver 

Parallellprøvene som tas for håndhevings-, handels- (klageadgangs-) eller referanseformål, skal tas av den 

homogeniserte samleprøven, med mindre dette er i strid med medlemsstatens bestemmelser om prøvetaking. 

3.7. Emballering og transport av prøver 

Hver prøve skal plasseres i en ren beholder av inert materiale som gir tilstrekkelig beskyttelse mot forurensning 

og mot skader under transport. Alle nødvendige forholdsregler skal tas for å unngå endringer av prøvens 

sammensetning som kan oppstå under transport eller lagring.


7.6.2007 

3.8. Forsegling og merking av prøver 

Hver prøve som er tatt til offentlig bruk, skal forsegles på prøvetakingsstedet og identifiseres i samsvar med 

gjeldende regler i medlemsstaten. 

For hver prøvetaking skal det utarbeides en rapport, slik at hvert parti kan identifiseres entydig med angivelse av 

dato og sted for prøvetakingen og ytterligere opplysninger som kan være til hjelp for den som foretar analysen. 

4. Prøvetakingsplaner 

Prøvetakingsmetoden skal sikre at samleprøven er representativ for partiet som skal kontrolleres. 

4.1. Antall enkeltprøver 

Det minste antall enkeltprøver som skal tas fra bokser i et parti, er angitt i tabell 1. Enkeltprøvene som tas fra 

hver boks, skal ha samme vekt og til sammen danne en samleprøve (se nr. 3.5). 

Tabell 1 

Antall bokser (enkeltprøver) som skal tas ut til samleprøven 

Antall bokser i partiet eller delpartiet Antall bokser som skal tas ut 

1-25 minst 1 boks 

26-100 minst 2 bokser 

> 100 5 bokser 

Merk at grenseverdiene gjelder for innholdet i hver boks, men for å kunne gjennomføre prøven er det nødvendig 

å bruke samleprøver. Dersom analyseresultatet for samleprøven ligger rett under grenseverdien og det foreligger 

mistanke om at enkelte bokser overstiger grenseverdien, kan det være nødvendig å foreta flere analyser. 

4.2. Prøvetaking i detaljistleddet 

Prøvetaking av næringsmidler i detaljistleddet bør om mulig skje i samsvar med bestemmelser om prøvetaking 

som er angitt ovenfor. Dersom dette ikke er mulig, kan andre effektive framgangsmåter for prøvetaking i 

detaljistleddet følges, forutsatt at de sikrer en tilstrekkelig representativ prøvetaking av partiet. 

5. Partiets eller delpartiets samsvar med spesifikasjonene 

Kontrollaboratoriet skal foreta minst to uavhengige analyser av laboratorieprøver for håndhevingsformål, og 

beregne gjennomsnittet av resultatene. 

Partiet godkjennes dersom gjennomsnittet ikke overstiger den aktuelle grenseverdi (som fastsatt i forordning (EF) 

nr. 466/2001), idet det tas hensyn til måleusikkerhet og korrigering for gjenfinning. 

Partiet overholder ikke grenseverdien (som fastsatt i forordning (EF) nr. 466/2001) dersom det er hevet over 

enhver rimelig tvil at gjennomsnittet overskrider grenseverdien, etter at det er tatt hensyn til måleusikkerheten og 

korrigering for gjenfinning.


Nr. 26/313 

VEDLEGG II 

TILLAGING AV PRØVER OG KRITERIER FOR ANALYSEMETODER BRUKT VED OFFENTLIG 

KONTROLL AV INNHOLDET AV TINN I KONSERVERTE NÆRINGSMIDLER 

1. Forholdsregler og generelle betraktninger om tinn 

Det grunnleggende kravet er å oppnå en representativ og ensartet laboratorieprøve uten å tilføre sekundær 

forurensning. 

Analytikeren må sikre at prøvene ikke forurenses under tillagingen. Utstyr som kommer i kontakt med prøven, 

bør om mulig være laget av inert materiale, f.eks. plast som polypropylen, PTFE osv. og rengjøres med syre for 

å redusere risikoen for forurensning i størst mulig grad. Rustfritt stål av høy kvalitet kan brukes til skjærende 

egger. 

Alt prøvemateriale som laboratoriet mottar, skal brukes til tillaging av prøver. Bare svært godt homogeniserte 

prøver gir reproduserbare resultater. 

Det finnes mange tilfredsstillende framgangsmåter for tillaging av prøver som kan brukes. Det er fastslått 

at framgangsmåtene som er beskrevet i CEN-standarden Foodstuffs — Determination of trace elements — 

Performance criteria and general consideration er tilfredsstillende (1), men andre kan være like godt egnet. 

2. Behandling av prøven i laboratoriet 

Hele samleprøven finmales (hvis det er relevant) og blandes omhyggelig etter en metode som sikrer fullstendig 

homogenisering. 

3. Underoppdeling av prøver for håndhevings- og klageadgangsformål 

Parallellprøvene som tas for håndhevings-, handels- (klageadgangs-) eller referanseformål, skal tas av det 

homogeniserte materialet, med mindre dette er i strid med medlemsstatens bestemmelser om prøvetaking. 

4. Analysemetode som laboratoriet skal bruke og krav til laboratoriekontroll 

4.1. Definisjoner 

Nedenfor følger noen av de vanligst brukte definisjonene som laboratoriene skal bruke. 

r = Repeterbarhet: den verdi som innenfor en bestemt sannsynlighet (normalt 95 %) kan 

forventes å ligge under den absolutte differanse mellom to prøvingsresultater oppnådd 

under repeterbarhetsforhold (dvs. samme prøve, samme person, samme apparatur, samme 

laboratorium og kort tidsintervall), hvorav følger at r = 2,8 × sr. 

sr = Standardavvik beregnet ut fra resultater oppnådd under repeterbarhetsforhold. 

RSDr = Relativt standardavvik beregnet ut fra resultater oppnådd under repeterbarhetsforhold 

[(sr/ ) × 100], der er gjennomsnittet av resultatene for samtlige laboratorier og 

prøver. 

R = Reproduserbarhet: den verdi som innenfor en bestemt sannsynlighet (normalt 95 %) 

kan forventes å ligge under den absolutte differanse mellom prøvingsresultater oppnådd 

under reproduserbarhetsforhold (dvs. av personer ved ulike laboratorier ved bruk av den 

standardiserte prøvingsmetoden med identisk materiale), hvorav følger at R = 2,8 × sR. 

sR = Standardavvik beregnet ut fra resultater oppnådd under reproduserbarhetsforhold. 

RSDR = Relativt standardavvik beregnet ut fra resultater oppnådd under reproduserbarhetsforhold 

[(sR/ ) × 100]. 

HORRATr = målt RSDr delt på RSDr-verdien beregnet ved hjelp av Horwitz’ ligning der det antas at 

r = 0,66R. 

HORRATR = målt RSDR delt på RSDR-verdien beregnet ved hjelp av Horwitz’ ligning (2). 

U = utvidet usikkerhet, ved hjelp av en dekningsfaktor på 2 som gir et konfidensnivå på 

ca. 95 %.


7.6.2007 

4.2. Generelle krav 

Analysemetodene som brukes ved kontroll av næringsmidler, skal være i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 

og 2 i vedlegget til rådsdirektiv 85/591/EØF av 20. desember 1985 om innføring på fellesskapsplan av metoder 

for prøvetaking og analyse med hensyn til kontroll av næringsmidler beregnet på konsum. 

4.3. Særlige krav 

Dersom det ikke er fastsatt noen spesiell metode for bestemmelse av innholdet av tinn i konserverte 

næringsmidler på fellesskapsplan, kan laboratoriene selv velge hvilken validerte metode de vil bruke, forutsatt 

at den oppfyller ytelseskriteriene i tabell 2. Ved valideringen skal helst et sertifisert referansemateriale inngå. 

Tabell 2 

Ytelseskriterier for metoder for analyse av tinn 

Parameter Verdi/merknad 

Anvendelsesområde Næringsmidlene nevnt i forordning (EF) nr. 242/2004 

Påvisningsgrense Høyst 5 mg/kg 

Grense for 

mengdebestemmelse 

Høyst 10 mg/kg 

Presisjon HORRATr- eller HORRATR-verdier under 1,5 i den felles valideringsprøvingen 

Gjenfinning 80-105 % (som angitt i den felles prøvingen) 

Spesifisitet Fri for matrise- eller spektralinterferens 

4.3.1. Y t e l s e s k r i t e r i e r — U s i k k e r h e t s m e t o d e 

Det kan imidlertid også brukes en metode basert på usikkerhet for å vurdere egnetheten til den analysemetoden 

som laboratoriet skal bruke. Laboratoriet kan bruke en metode som vil gi resultater innenfor en høyeste 

standardusikkerhet. Høyeste standardusikkerhet kan beregnes ved hjelp av følgende formel: 

der: 

Uƒ = 

Uf er høyeste standardusikkerhet 

LOD er metodens påvisningsgrense 

C er den relevante konsentrasjonen 

Dersom en analysemetode gir resultater med en måleusikkerhet som er mindre enn høyeste standardusikkerhet, 

er metoden like godt egnet som en metode som oppfyller ytelseskriteriene i tabell 2. 

4.4. Gjenfinningsberegning og rapportering av resultater 

Analyseresultatet skal rapporteres korrigert eller ukorrigert for gjenfinning. Registreringsmåte og 

gjenfinningsprosent må oppgis. Analyseresultatet korrigert for gjenfinning brukes til å kontrollere at 

grenseverdien overholdes (se vedlegg I nr. 5). 

Analytikeren bør ta hensyn til Harmonised Guidelines for the Use of Recovery Information in Analytical 

Measurement (3), utarbeidet i regi av IUPAC/ISO/AOAC. Disse retningslinjene kan være til hjelp ved 

bestemmelse av gjenfinningsfaktorer. 

Analyseresultatet skal rapporteres som x +/- U, der x er analyseresultatet og U er måleusikkerheten. 

4.5. Kvalitetsstandarder for laboratoriene


Nr. 26/315 

Laboratoriene skal etterkomme rådsdirektiv 93/99/EØF av 29. oktober 1993 om tilleggstiltak i forbindelse 

med offentlig kontroll av næringsmidler. 

4.6. Andre betraktninger i forbindelse med analysen 

E g n e t h e t s p r ø v e r 

Laboratoriene skal delta i egnede programmer for egnethetsprøving som er i samsvar med International 

Harmonised Protocol for the Proficiency Testing of (Chemical) Analytical Laboratories (4) utarbeidet i regi 

av IUPAC/ISO/AOAC. 

Noen av disse programmene omfatter spesifikt måling av tinn i næringsmidler, og det anbefales at laboratoriene 

heller deltar i et slikt program enn i et generelt program for måling av metaller i næringsmidler. 

I n t e r n k v a l i t e t s k o n t r o l l 

Laboratoriene bør kunne vise at de har tatt i bruk framgangsmåter for intern kvalitetskontroll. Eksempler 

på slike er å finne i ISO/AOAC/IUPAC Guidelines on Internal Quality Control in Analytical Chemistry 

Laboratories (5). 

T i l l a g i n g a v p r ø v e n 

Det må sikres at alt tinn i prøven tas med i løsningen som skal analyseres. Det er særlig viktig at 

framgangsmåten for oppløsning av prøven er slik at det ikke utskilles noen form for hydrolysert SnIV (f.eks. 

forskjellige tinnoksider som SnO2, Sn(OH)4, SnO2.H2O). 

Tillagede prøver skal oppbevares i 5 mol/l HCl. SnCl4 fordamper imidlertid lett, så slike løsninger bør ikke 

kokes. 

REFERANSER 

1. BS EN 13804:2002: Foodstuffs — Determination of trace elements — Performance criteria, general considerations 

and sample preparation, CEN, Rue de Stassart 36, B-1050 Brussels. 

2. W. Horwitz, Evaluation of Analytical Methods for Regulation of Foods and Drugs, Anal. Chem., 1982, 54, 67A 

— 76A. 

3. ISO/AOAC/IUPACs Harmonised Guidelines for the Use of Recovery Information in Analytical Measurement. 

Redigert av Michael Thompson, Steven L. R. Ellison, Ales Fajgelj, Paul Willetts og Roger Wood, Pure Appl. 

Chem., 1999, 71, 337 — 348. 

4. ISO/AOAC/IUPACs International Harmonised Protocol for Proficiency Testing of (Chemical) Analytical 

Laboratories, redigert av M. Thompson og R. Wood, Pure Appl. Chem., 1993, 65, 2123 — 2144 (også offentliggjort 

i J. AOAC International, 1993, 76, 926). 

5. ISO/AOAC/IUPACs International Harmonised Guidelines for Internal Quality Control in Analytical Chemistry 

Laboratories, redigert av M. Thompson og R. Wood, Pure Appl. Chem., 1995, 67, 649 — 666.


7.6.2007 

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 392/2004 



om endring av forordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik 

angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler(*) 





under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet( 1 ) og 


1) Forordning (EØF) nr. 2092/91( 2 ) fastsetter en 

harmonisert ramme for produksjon, merking og kontroll 

av landbruksprodukter som er forsynt med eller skal 

forsynes med opplysninger som viser til en økologisk 

produksjonsmetode. 

2) Forordning (EØF) nr. 2092/91 fastsetter også en 

beskyttelse på fellesskapsplan av visse ord som brukes 

for å opplyse forbrukere om at et næringsmiddel, en 

fôrvare eller ingredienser som inngår i næringsmiddelet 

eller fôrvaren, er framstilt i samsvar med en økologisk 

produksjonsmetode omhandlet i nevnte forordning. 

Denne beskyttelsen får også anvendelse på vanlige 

avledninger eller kortformer av disse ordene, enten de 

brukes alene eller i kombinasjon med andre ord, og 

uavhengig av hvilket språk som benyttes. For å fjerne 

eventuelle muligheter for feiltolkning med hensyn til 

beskyttelsens omfang, bør nevnte forordning endres. 

3) Forordning (EØF) nr. 2092/91 fastsetter dessuten at 

næringsdrivende som produserer, tilbereder eller 

importerer fra tredjestater produkter som er omfattet av 

forordningen, skal være underlagt en kontrollordning. I 

de senere år er noen produkter som er påført opplysninger 

som viser til en økologisk produksjonsmetode blitt 

markedsført uten å være i samsvar med forordning (EØF) 

nr. 2092/91. Nylig er dessuten produkter fra økologisk 

landbruk blitt forurenset av ugressmidler under lagring. 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 37. 

( 1 ) Uttalelse av 4. desember 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). 


kommisjonsforordning (EF) nr. 2277/2003 (EUT L 336 av 23.12.2003, s. 

68). 

Det er derfor nødvendig å styrke kontrollordningen og la 

den omfatte alle næringsdrivende i hele produksjons- og 

tilberedningsprosessen. 

4) I samsvar med prinsippet om en risikobasert metode 

kan det i noen tilfeller synes urimelig å stille krav om 

melding og kontroll til visse typer detaljister. Det er 

derfor hensiktsmessig å gi medlemsstatene mulighet til å 

unnta slike næringsdrivende fra disse kravene. 

5) For å ivareta taushetsplikten skal kontrollmyndigheter og 

-organer ikke bringe videre informasjon og opplysninger 

som de har fått i forbindelse med kontrollen. 

Kontrollmyndigheter og -organer bør likevel kunne 

utveksle opplysninger for å bedre sporbarheten og sikre 

at forordning (EØF) nr. 2092/91 overholdes under hele 

produksjons- og tilberedningsprosessen. 

6) Siden fellesskapslogoen som viser at produktene er 

omfattet av den særlige kontrollordningen, kan 

påføres produkter importert fra tredjestater, bør det av 

klarhetshensyn fastsettes at tilsvarende kontrollkrav skal 

gjelde for slike produkter. 

7) Datoen for anvendelse av de nye kravene til melding og 

kontroll bør utsettes, slik at de nødvendige tilpasninger 

kan foretas, særlig i medlemsstater der det for tiden ikke 

finnes slike krav. Dette bør ikke berøre kontrollkrav som 

allerede finnes på nasjonalt plan. 

8) Forordning (EØF) nr. 2092/91 bør derfor endres —


Nr. 26/317 


Artikkel 1 

I forordning (EØF) nr. 2092/91 gjøres følgende endringer: 


«Artikkel 2 

I denne forordning anses et produkt å være forsynt med 

opplysning om økologisk produksjonsmetode når produktet, 

dets ingredienser eller fôrmidlene ved merking eller 

reklame eller i handelsdokumentene er beskrevet med ord 

som leder kjøperen til å tro at produktet, dets ingredienser 

eller fôrmidlene er framstilt etter produksjonsreglene 

fastsatt i artikkel 6. Særlig skal nedenstående ord eller 

vanlige avledninger (som bio, øko osv.) eller kortformer av 

disse, alene eller i kombinasjon med andre ord, anses som 

opplysninger som viser til økologisk produksjonsmetode 

i hele Fellesskapet og på ethvert fellesskapsspråk, med 

mindre ordene viser til noe annet enn landbruksprodukter 

i næringsmidler eller fôrvaren, eller helt åpenbart ikke har 

noen forbindelse med denne produksjonsmetoden: 

– på spansk: ecológico 

– på dansk: økologisk 

– på tysk: ökologisch 

– på gresk: βιολογικό 

– på engelsk: organic 

– på fransk: biologique 

– på italiensk: biologico 

– på nederlandsk: biologisch 

– på portugisisk: biológico 

– på finsk: luonnonmukainen 

– på svensk: ekologisk.» 


«1. Enhver næringsdrivende som produserer, tilbereder, 

lagrer eller importerer produkter nevnt i artikkel 1 fra 

en tredjestat med sikte på å markedsføre dem, eller som 

markedsfører slike produkter, skal: 

a) melde fra om denne virksomheten til vedkommende 

myndighet i den medlemsstat der virksomheten 

utøves; meldingen skal omfatte opplysningene oppført 

i vedlegg IV, 

b) la driftsenheten underlegges kontrollordningen fastsatt 

i artikkel 9. 

Medlemsstatene kan unnta næringsdrivende som selger 

slike produkter direkte til sluttforbruker eller sluttbruker 

fra anvendelsen av dette nummer, forutsatt at de ikke 

produserer, tilbereder eller lagrer slike produkter, unntatt 

i forbindelse med salgsstedet, eller at de ikke importerer 

slike produkter fra en tredjestat. 

Når en næringsdrivende overlater noen av virksomhetene 

nevnt i første ledd til tredjemann, skal den næringsdrivende 

likevel omfattes av kravene nevnt i bokstav a) og b), og 

virksomheten som er overlatt til tredjemann, skal være 

omfattet av kontrollordningen nevnt i artikkel 9.» 



«1. Medlemsstatene skal opprette en 

kontrollordning som skal ivaretas av en eller flere 

utpekte kontrollmyndigheter og/eller av private 

godkjente instanser som næringsdrivende nevnt i 

artikkel 8 nr. 1 skal være underlagt.» 

b) I nr. 7 bokstav b) tilføyes følgende nye punktum: 

«På anmodning, og med behørig begrunnelse i 

nødvendigheten av å sikre at produktene er framstilt 

i samsvar med denne forordning, skal de likevel 

utveksle med andre kontrollmyndigheter eller 

godkjente kontrollorganer relevante opplysninger om 

resultatene av kontrollene. De kan også utveksle slike 

opplysninger på eget initiativ.» 

c) I nr. 9 skal bokstav a) lyde: 

«a) dersom det konstateres en uregelmessighet 

med hensyn til gjennomføringen av artikkel 5 

og 6 eller bestemmelsene i artikkel 3 og 4 i 

kommisjonsforordning (EF) nr. 223/2003 av 

5. februar 2003 om krav til merking knyttet 

til økologiske produksjonsmetoder for 

fôrvarer, fôrblandinger og fôrmidler(*) eller 

gjennomføringen av tiltakene oppført i vedlegg 

III, fjerne opplysningene nevnt i artikkel 2 som 

viser til økologisk produksjonsmetode, fra hele det 

parti eller fra hele den produksjon som er berørt av 

uregelmessigheten, 

____________ 

(*) EUT L 31 av 6.2.2003, s. 3.» 

4. Artikkel 10 nr. 1 bokstav b) skal lyde: 

«b) de under alle ledd i produksjonen og tilberedningen 

har vært underlagt kontrollordningen fastsatt i artikkel 

9, eller, når det gjelder importerte produkter, omfattet 

av tilsvarende tiltak; for produkter importert i samsvar 

med artikkel 11 nr. 6, skal gjennomføringen av 

kontrollordningen oppfylle krav som tilsvarer kravene 

fastsatt i artikkel 9, særlig nr. 4.» 

Artikkel 2 

Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er 

kunngjort i Den europeiske unions tidende. 

Artikkel 1 nr. 2 får anvendelse fra 1. juli 2005.


7.6.2007 



For Rådet 

J. WALSH 

Formann


Nr. 26/319 


av 18. juni 2003 


om endring av forordning (EØF) nr. 2309/93 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet for 

godkjenning og overvåking av legemidler for mennesker og dyr og om opprettelse av et europeisk kontor for 

legemiddelvurdering(*) 






under henvisning til uttalelse fra Revisjonsretten( 3 ) og 


1) Visse bestemmelser i rådsforordning (EØF) nr. 2309/93 

av 22. juli 1993 om fastsettelse av framgangsmåter i 

Fellesskapet for godkjenning og overvåking av legemidler 

for mennesker og dyr og om opprettelse av et europeisk 

kontor for legemiddelvurdering( 4 ) bør bringes i samsvar 

med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 

25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse 

på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett( 5 ) 

(heretter kalt det alminnelige finansreglement), særlig 

artikkel 185. 

2) De alminnelige prinsipper og begrensninger som styrer 

utøvelsen av retten til tilgang til dokumenter i henhold 

til traktatens artikkel 255, er fastsatt i europaparlaments- 

og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 

om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og 

Kommisjonens dokumenter( 6 ). 

3) Da forordning (EF) nr. 1049/2001 ble vedtatt, ble de 

tre institusjonene ved en felles erklæring enige om at 

kontorene og lignende organer skulle ha regler som er i 

samsvar med reglene i nevnte forordning. 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 38. 

( 1 ) EFT C 331 E av 31.12.2002, s. 61. 

( 2 ) Uttalelse avgitt 27.3.2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). 

( 3 ) EFT C 285 av 21.11.2002, s. 4. 

( 4 ) EFT L 214 av 24.8.1993, s. 1. Forordningen endret ved kommisjonsforordning 

(EF) nr. 649/98 (EFT L 88 av 24.3.1998, s. 7). 

( 5 ) EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1. Rettelse i EFT L 25 av 30.1.2003, s. 43. 

( 6 ) EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43. 

4) De bestemmelser som er nødvendige for at forordning 

(EF) nr. 1049/2001 kan få anvendelse på Det europeiske 

kontor for legemiddelvurdering, bør derfor inntas i 

forordning (EØF) nr. 2309/93, samt en bestemmelse om 

klageadgangen ved avslag på en anmodning om tilgang 

til dokumenter. 

5) Forordning (EØF) nr. 2309/93 bør derfor endres — 


Artikkel 1 


1) I artikkel 55 

a) skal femte strekpunkt i nr. 2 lyde: 

«— for å utarbeide utkastet til oversikt over inntekter 

og utgifter og for gjennomføring av kontorets 

budsjett,» 

b) skal nr. 3 lyde: 

«Den daglige lederen skal hvert år forelegge styret 

et utkast til arbeidsprogram for kommende år til 

godkjenning, idet det skilles mellom kontorets 

virksomhet med hensyn til legemidler for mennesker 

og med hensyn til veterinærpreparater.» 

c) utgår nr. 4. 

2) Artikkel 56 nr. 5 erstattes med følgende: 

«5. Styret skal vedta årsrapporten om kontorets virk- 

somhet og innen 15. juni oversende den til Europaparlamentet, 

Rådet, Kommisjonen, Den europeiske økonomiske 

og sosiale komité, Revisjonsretten og medlemsstatene. 

6. Kontoret skal årlig oversende budsjettmyndigheten 

alle opplysninger som har betydning for resultatet av 

vurderingen.»


7.6.2007 

3) Artikkel 57 skal lyde: 

«Artikkel 57 

1. For hvert budsjettår, som faller sammen med 

kalenderåret, skal det utarbeides et overslag over kontorets 

inntekter og utgifter, som skal angis i kontorets budsjett. 

2. Kontorets inntekter og utgifter skal være i balanse. 

3. Kontorets inntekter skal bestå av et bidrag fra 

Fellesskapet og de gebyrene som foretakene betaler for å få 

og opprettholde en markedsføringstillatelse i Fellesskapet 

og for andre tjenester som kontoret yter. 

4. Kontorets utgifter skal omfatte utgifter til personale, 

administrasjon, infrastruktur og drift samt utgifter i 

forbindelse med kontrakter inngått med tredjemann. 

5. Hvert år skal styret, på grunnlag av et utkast fra 

den daglige lederen, utarbeide et overslag over Kontorets 

inntekter og utgifter for kommende regnskapsår. Overslaget, 

som skal omfatte en stillingsplan, skal oversendes fra styret 

til Kommisjonen innen 31. mars. 

6. Overslaget skal oversendes fra Kommisjonen 

til Europaparlamentet og Rådet (heretter kalt 

budsjettmyndigheten) sammen med foreløpig forslag til 

Den europeiske unions alminnelige budsjett. 

7. På grunnlag av overslaget skal Kommisjonen 

innta i det foreløpige forslaget til Den europeiske 

unions alminnelige budsjett de overslag den anser 

nødvendige for stillingsoversikten og det tilskudd som 

skal ytes over det alminnelige budsjett, og framlegge 

dette for budsjettmyndigheten i samsvar med traktatens 

artikkel 272. 

8. Budsjettmyndigheten skal godkjenne bevilgningene 

i form av tilskudd til kontoret. 

Budsjettmyndigheten skal vedta kontorets 

stillingsoversikt. 

9. Kontorets budsjett skal vedtas av styret. Det blir 

endelig etter at Den europeiske unions alminnelige budsjett 

er endelig vedtatt. Det skal eventuelt justeres tilsvarende. 

10. Styret skal snarest mulig underrette 

budsjettmyndigheten om ethvert prosjekt som det har til 

hensikt å gjennomføre som kan få betydelige økonomiske 

følger for finansieringen av budsjettet, særlig om ethvert 

prosjekt i tilknytning til eiendom, f. eks. leie eller kjøp av 

bygninger. Det skal underrette Kommisjonen om dette. 

Dersom en enhet innen budsjettmyndigheten har gitt 

melding om at den har til hensikt å avgi en uttalelse, skal 

den oversende sin uttalelse til styret innen en frist på seks 

uker fra datoen for meldingen av prosjektet.» 

4) Ny artikkel 57a skal lyde: 

«Artikkel 57a 

1. Daglig leder skal gjennomføre kontorets budsjett. 

2. Innen 1. mars etter avslutningen av hvert regnskapsår 

skal kontorets regnskapsfører oversende det foreløpige 

regnskapet til Kommisjonens regnskapsfører sammen 

med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i 

regnskapsåret. Kommisjonens regnskapsfører skal 

konsolidere de foreløpige regnskapene for institusjonene 

og desentraliserte organer i samsvar med artikkel 128 i det 

alminnelige finansreglement. 

3. Innen 31. mars etter avslutningen av hvert 

regnskapsår skal Kommisjonens regnskapsfører oversende 

Revisjonsretten kontorets foreløpige regnskap sammen 

med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i 

regnskapsåret. Rapporten om budsjett- og økonomistyringen 

i regnskapsåret skal også oversendes Europaparlamentet 

og Rådet. 

4. Ved mottakelsen av Revisjonsrettens merknader til 

kontorets foreløpige regnskap i henhold til artikkel 129 

i finansreglementet, skal daglig leder på eget ansvar 

utarbeide kontorets endelige regnskap og framlegge det for 

styret for uttalelse. 

5. Styret skal avgi uttalelse om kontorets endelige 

regnskap. 

6. Daglig leder skal innen 1. juli etter avslutningen 

av hvert regnskapsår, oversende det endelige regnskapet 

til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og 

Revisjonsretten, sammen med styrets uttalelse. 

7. Det endelige regnskapet skal offentliggjøres. 

8. Daglig leder skal innen 30. september sende 

Revisjonsretten et svar på dens merknader. Svaret skal 

også sendes til styret. 

9. Daglig leder skal framlegge for Europaparlamentet, på 

anmodning fra dette, alle opplysninger som er nødvendige 

for at framgangsmåten for meddelelse av ansvarsfrihet for 

det aktuelle regnskapsåret skal kunne gjennomføres på en 

tilfredsstillende måte, som fastsatt i artikkel 146 nr. 3 i det 

alminnelige finansreglement.


Nr. 26/321 

10. Europaparlamentet skal etter rekommandasjon fra 

Rådet, som skal treffe sin beslutning med kvalifisert 

flertall, før 30. april år N + 2 meddele kontorets daglige 

leder ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet for 

år N. 

11. Det finansreglement som får anvendelse på kontoret, 

skal vedtas av styret etter samråd med Kommisjonen. 

Det kan ikke avvike fra kommisjonsforordning (EF, 

Euratom) nr. 2343/2002 av 19. november 2002 om det 

finansielle rammereglement for organene nevnt i artikkel 

185 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om 

finansreglementet som får anvendelse på De europeiske 

fellesskaps alminnelige budsjett( * ), med mindre kontorets 

drift særlig krever dette og Kommisjonen på forhånd har 

gitt samtykke.» 

________________ 

( * ) EFT L 357 av 31.12.2002, s. 72. Rettelse i EFT L 2 av 

7.1.2003, s. 39.» 


«Artikkel 63a 

1. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) 

nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang 

til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens 

dokumenter( * ) får anvendelse på kontorets dokumenter. 

2. Styret skal vedta de praktiske gjennomføringsregler 

for forordning (EF) nr. 1049/2001 innen seks måneder etter 

ikrafttredelsen av rådsforordning (EF) nr. 1647/2003 av 

18. juni 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 2309/93 

om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet for 

godkjenning og overvåking av legemidler for mennesker 

og dyr og om opprettelse av et europeisk kontor for 

legemiddelvurdering( ** ). 

3. Vedtak gjort av kontoret i henhold til artikkel 8 i 

forordning (EF) nr. 1049/2001 kan danne grunnlag for 

en klage til ombudet eller bringes inn for Domstolen, 

på vilkårene fastsatt i henholdsvis artikkel 195 og 230 i 

traktaten.» 

________________ 

( * ) EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43. 

( * ) EFT L 245 av 29.9.2003, s. 19. 

Artikkel 2 

Denne forordning trer i kraft den første dag i måneden etter at 

den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. 


Utferdiget i Luxembourg, 18. juni 2003. 

For Rådet 

G. DRYS 

Formann


7.6.2007 



om gjennomføring av rådsdirektiv 89/106/EØF med omsyn til klassifisering av byggjevarer når 

det gjeld ytinga deira ved brannpåverknad(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 

1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter 

om byggevarer( 1 ), endra ved direktiv 93/68/EØF( 2 ), særleg 

artikkel 3, 6 og 20, og 


1) I artikkel 3 nr. 2 og 3 i direktiv 89/106/EØF er det fastsett 

at det for å ta omsyn til moglege skilnader i vernenivå 

på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan kan gjevast høve 

til å dele kvart grunnleggjande krav inn i ytingsklassar i 

basisdokumenta. Desse dokumenta er offentleggjorde i 

«kommisjonsmelding om basisdokumentene til rådsdirektiv 

89/106/EØF»( 3 ). 

2) I medhald av punkt 4.2.1 i basisdokument nr. 2 kan det 

fastsetjast ulike nivå for det grunnleggjande kravet ut frå 

typen, bruken og plasseringa av byggverket, planløysinga 

til byggverket og tilgjenget til naudinstallasjonane. 

3) Punkt 2.2 i basisdokument nr. 2 inneheld ei rekkje innbyrdes 

samanhengande tiltak med sikte på å stette det 

grunnleggjande kravet «brannsikring»; desse tiltaka til 

saman gjer det mogleg å fastleggje ein brannsikringsstrategi 

som kan setjast i verk på ulike måtar i medlemsstatane. 


(2000/147/EF) 





nr. 12 av 10.3.2005, s. 39. 

( 1 ) TEF L 40 av 11.2.1989, s. 12. 

( 2 ) TEF L 220 av 30.8.1993, s. 1. 

( 3 ) TEF C 62 av 28.2.1994, s. 1. ( 4 ) TEF L 241 av 16.9.1994, s. 25. 


4) I punkt 4.2.3.3 i basisdokument nr. 2 går det fram at eit 

av dei tiltaka som vert mykje nytta i medlemsstatane, 

er å avgrense brann- og røykutviklinga og brann- og 

røykspreiinga i det rommet der ein brann tek til (eller 

innanfor eit visst område), ved at det vert sett grenser for 

kor mykje byggjevarene kan medverke til at ein brann 

utviklar seg fullt ut. 

5) Inndelinga av det grunnleggjande kravet i klassar er delvis 

avhengig av graden av slik avgrensing. 

6) Avgrensingsgraden kan uttrykkjast berre ved hjelp av 

ulike nivå for den ytinga som varer har ved brannpåverknad 

under dei faktiske bruksvilkåra. 

7) I punkt 4.3.1.1 i basisdokument nr. 2 er det fastsett at 

det skal utarbeidast ei harmonisert løysing som gjer det 

mogleg å vurdere kva yting varene har ved brannpåverknad. 

Løysinga kan innebere bruk av forsøk som skjer i 

full skala eller i laboratorium, og som svarar til aktuelle 

scenario frå verkelege brannar. 

8) Den harmoniserte løysinga kjem inn under eit klassifiseringssystem 

som ikkje er fastlagt i basisdokumentet. 

9) Det nemnde klassifiseringssystemet byggjer på ei rekkje 

prøvingsmetodar som dei europeiske standardiseringsorgana 

alt kjenner til. 

10) Kommisjonsvedtak 94/611/EF av 9. september 

1994 om gjennomføring av artikkel 20 i direktiv 

89/106/EØF om byggevarer( 4 ), som gjer greie for dette 

klassifiseringssystemet, inneheld ingen opplysningar om 

terskelverdiane for klasse B, C og D fordi prøving etter 

SBI-metoden (Single Burning Item - «Enkelt brennende 

gjenstand») enno ikkje var tilstrekkeleg utvikla.


Nr. 26/323 

11) Desse opplysningane er no tilgjengelege, og vedtak 

94/611/EF bør difor bytast ut med eit nytt vedtak 

som inneheld terskelverdiane for dei ulike klassane og 

visse tilpassingar til den tekniske utviklinga. Det bør 

gjerast utførleg greie for alternative prøvingsmetodar 

i ein europeisk standard eller eit kommisjonsvedtak 

på grunnlag av ei avtale mellom Kommisjonen og 

medlemsstatane i samråd med CEN/CENELEC og 

EOTA. 


med fråsegna frå Det faste byggjeutvalet — 


Artikkel 1 

1. Når sluttbruken av ei byggjevare er slik at denne 

vara medverkar til utvikling og spreiing av brann og røyk i 

eller utanfor det rommet (eller området) der ein brann tek til, 

skal vara klassifiserast i samsvar med den ytinga ho har ved 

brannpåverknad, i samsvar med det klassifiseringssystemet 

som er oppført i tabell 1 og 2 i vedlegget. 

2. Byggjevarene skal granskast i samsvar med den 

sluttbruken dei har. 

Dersom klassifiseringa på grunnlag av dei standardiserte 

prøvingane og kriteria som er oppførde i tabell 1 og 2 i 

vedlegget, ikkje er føremålstenleg, er det mogleg å nytte eitt 

eller fleire referansescenario (represententative prøvingar som 

er typiske for førehandsdefinerte farescenario) innan ramma av 

ein framgangsmåte som omfattar alternative prøvingar. 

Artikkel 2 

Vedtak 94/611/EF vert oppheva. 


tilvisingar til dette vedtaket. 

Artikkel 3 


Utferda i Brussel, 8. februar 2000. 


Erkki LIIKANEN 



7.6.2007 

Symbol( 1 ) 

Definisjonar 

VEDLEGG 

∆T Temperaturstiging 

∆m Tap av masse 

tf 

Flammeavgjevingstid 

PCS Brutto varmeverdi 

FIGRA Brannutviklingsfart 

THR600s 

Samla varmeavgjeving 

LFS Sidevegs flammespreiing 

SMOGRA Røykutviklingsfart 

TSP600s 

Samla røykmengd 

Fs Flammespreiing 

«Materiale»: Eit einskilt basisstoff eller ei einsarta blanding av stoff som metall, stein, tre, betong, mineralull med 

einsarta spreiing av bindemiddel, polymerar. 

«Einsarta vare»: Ei vare som er samansett av eit einskilt materiale, og som har einsarta tettleik og samansetnad gjennom 

heile vara. 

«Ueinsarta vare»: Ei vare som ikkje stettar krava til ei einsarta vare. Ei ueinsarta vare er samansett av éin eller fleire 

vesentlege og/eller uvesentlege komponentar. 

«Vesentleg komponent»: Eit materiale som utgjer ein monaleg del av av ei ueinsarta vare. Eit lag som har ein masse per 

flateeining ≥ 1,0 kg/km 2 eller ein tjukkleik ≥1,0 mm, vert rekna som ein vesentleg komponent. 

«Uvesentleg komponent»: Eit materiale som ikkje utgjer ein monaleg del av av ei ueinsarta vare. Eit lag som har ein 

masse per flateeining < 1,0 kg/km 2 eller ein tjukkleik < 1,0 mm, vert rekna som ein uvesentleg komponent. 

To eller fleire uvesentlege lag som grensar opp til kvarandre (utan at det ligg ein vesentleg komponent mellom dei), vert 

rekna som ein einskild uvesentleg komponent, og må stette dei krava som gjeld for eit lag som utgjer ein uvesentleg 

komponent. 

For dei uvesentlege komponentane er det fastsett eit skilje mellom indre og ytre uvesentlege komponentar etter 

følgjande definisjonar: 

«Indre uvesentleg komponent»: Ein uvesentleg komponent som på begge sider er dekt av minst éin vesentleg 

komponent. 

«Ytre uvesentleg komponent»: Ein uvesentleg komponent som på éi side ikkje er dekt av ein vesentleg komponent. 

Tabell 1 

KLASSIFISERING AV BYGGJEVARER, BORTSETT FRÅ GOLVDEKKE (*), MED OMSYN TIL YTING VED 

BRANNPÅVERKNAD 

Klasse Prøvingsmetodar Klassifiseringskriterium Tilleggsklassifisering 

A1 EN ISO 1182 ( 1 ), 

og 

∆T ≤ 30 °C, og 

∆m ≤ 50 %, og 

tf = 0 (dvs. inga vedvarande 

flammeavgjeving) 

EN ISO 1716 PCS ≤ 2,0 MJ.kg -1 ( 1 ), og 

PCS ≤ 2,0 MJ.kg -1 ( 2 )( 2a ), og 

PCS ≤ 1,4 MJ.m -2 ( 3 ), og 

PCS ≤ 2,0 MJ.kg -1 ( 4 ) 

( 1 ) Eigenskapane er definerte i høve til den relevante prøvingsmetoden. 

— 

—


Nr. 26/325 


A2 EN ISO 1182 ( 1 ), 

eller 

EN ISO 1716, 

og 

∆T ≤ 50 °C, og 

∆m ≤ 50 %, og 

tf ≤ 20s 

PCS ≤ 3,0 MJ.kg -1 ( 1 ), og 

PCS ≤ 4,0 MJ.m -2 ( 2 ) 

PCS ≤ 4,0 MJ.m -2 ( 3 ) 

PCS ≤ 3,0 MJ.kg -1 ( 4 ) 

EN 13823 (SBI) FIGRA ≤ 120 W.s -1 og 

LFS < kanten på prøvelekamen, 

og 

THR600s ≤ 7,5 MJ 

B EN 13823 (SBI), 

og 

EN ISO 11925-2 ( 8 ): 

Eksponering = 30 s 

C EN 13823 (SBI), 

og 

EN ISO 11925-2 ( 8 ): 


D EN 13823 (SBI), 

og 

EN ISO 11925-2 ( 8 ): 


E EN ISO 11925-2 ( 8 ): 


FIGRA ≤ 120 W.s -1 , og 


og 

THR600s ≤ 7,5 MJ 

Fs ≤ 150 mm på 60 s 

FIGRA ≤ 250 W.s -1 , og 


og 

THR600s ≤ 15 MJ 

Fs ≤ 150 mm på 60 s 

— 

— 

Røykutvikling ( 5 ), og brennande 

dropar/partiklar ( 6 ) 





FIGRA ≤ 750 W.s -1 Røykutvikling ( 5 ), og brennande 


Fs ≤ 150 mm på 60 s 

F Inga fastlagd yting 

Fs ≤ 150 mm på 20 s Brennande dropar/partiklar ( 7 ) 

(*) Handsaminga av visse varegrupper, t.d. lange varer (røyr, kanalar, leidningar osv.), vert framleis granska, noko som kan føre til 

endring av dette vedtaket. 

( 1 ) For einsarta varer og vesentlege komponentar i ueinsarta varer. 

( 2 ) For alle ytre uvesentlege komponentar i ueinsarta varer. 

( 2a ) Eventuelt alle ytre uvesentlege komponentar der PCS ≤ 2,0 MJ.m -2 , på det vilkåret at vara stettar dei følgjande kriteria i EN 13823 

(SBI): FIGRA ≤ 20 W.s- 1 ; og LFS < kanten på prøvelekamen, og THR600S ≤ 4,0 MJ og s1 og d0. 

( 3 ) For alle indre uvesentlege komponentar i ueinsarta varer. 

( 4 ) For vara som heilskap. 

( 5 ) s1 = SMOGRA ≤ 30 m 2 .s -2 og STP 600s ≤ 50 m 2 , s2 = SMOGRA ≤ 180 m 2 .s -2 , og TSP 600s ≤ 200 m 2 , s3 = verken s1 eller s2. 

( 6 ) d0 = Ingen brennande dropar/partiklar i EN 13823 (SBI) innan 600s d1 = ingen brennande dropar/partiklar i meir enn 10 s i 

EN 13823 (SBI) innan 600s, d2= verken d0 eller d1: tenning av papiret i EN ISO 11925-2 fører til ei klassifisering i d2. 

( 7 ) Godkjend = inga tenning av papiret (inga klassifisering), ikkje godkjend = tenning av papiret (klassifisering i d2).° 

( 8 ) Ved flammeåtak på overflata, og dersom det er relevant med omsyn til sluttbruken av vara, ved flammeåtak på kanten.


7.6.2007 

Tabell 2 

KLASSIFISERING AV GOLVDEKKE MED OMSYN TIL YTING VED BRANNPÅVERKNAD 


A1FL 

A2FL 

BFL 

CFL 

DFL 

EFL 

FFL 

EN ISO 1182( 1 ), 

og 

∆T ≤ 30 °C, og 

∆m ≤ 50 %, og 




PCS ≤ 2,0 MJ.kg -1 ( 2 ), og 

PCS ≤ 1,4 MJ.m -2 ( 3 ), og 

PCS ≤ 2,0 MJ.kg -1 ( 4 ) 

EN ISO 1182 ( 1 ), 

eller 

EN ISO 1716, 

og 

∆T ≤ 50 °C, og 

∆m ≤ 50 %, og 

tf = 20 s 

PCS ≤ 3,0 MJ.kg -1 ( 1 ), og 

PCS ≤ 4,0 MJ.m -2 ( 2 ), og 

PCS ≤ 4,0 MJ.m -2 ( 3 ), og 

PCS ≤ 3,0 MJ.kg -1 ( 4 ) 

EN ISO 9239-1 ( 5 ) Kritisk straum ( 6 ) ≥ 8,0 kW.m -2 Røykutvikling ( 7 ) 

EN ISO 9239-1 ( 5 ), 

og 

EN ISO 11925-2 ( 8 ): 


EN ISO 9239-1 ( 5 ), 

og 

EN ISO 11925-2 ( 8 ): 


EN ISO 9239-1 ( 5 ), 

og 

EN ISO 11925-2 ( 8 ): 


EN ISO 11925-2 ( 8 )


Nr. 26/327 


av 26. august 2003 

om endring av vedtak 2000/147/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 89/106/EØF med omsyn til 

klassifisering av byggjevarer når det gjeld ytinga deira ved brannpåverknad(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv av 89/106/EØF av 21. desember 

1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter 

om byggevarer( 1 ), endra ved direktiv 93/68/EØF( 2 ), særleg 



1) I kommisjonsvedtak 2000/147/EF( 3 ) er det fastsett eit 

klassifiseringssystem for ytinga til byggjevarer ved 

brannpåverknad. 

2) Som følgje av ei vurdering av visse varegrupper bør det 

fastsetjast særskilde klassar for yting ved brannpåverknad 

for varer til varmeisolering av røyr. 






nr. 12 av 10.3.2005, s. 40. 

( 1 ) TEF L 40 av 11.2.1989, s. 12. 

( 2 ) TEF L 220 av 30.8.1993, s. 1. 

( 3 ) TEF L 50 av 23.2.2000, s. 14. 


(2003/632/EF) 


med fråsegna frå Det faste byggjeutvalet — 


Artikkel 1 

Vedlegget til vedtak 2000/147/EF vert endra i samsvar med 

vedlegget til dette vedtaket. 

Artikkel 2 


Utferda i Brussel, 26. august 2003. 



Erkki LIIKANEN 



7.6.2007 

VEDLEGG 

I vedlegget til vedtak 2000/147/EF vert følgjande tabell lagd til: 

A1L 

A2L 

BL 

CL 

DL 

EL 

FL 

«Tabell 3 

KLASSIFISERING AV VARER TIL VARMEISOLERING AV RØYR MED OMSYN TIL YTING VED 

BRANNPÅVERKNAD 


EN ISO 1182( 1 ), 

og 

∆T ≤ 30 °C, og 

∆m ≤ 50 %, og 




PCS ≤ 2,0 MJ.kg -1 ( 2 ), og 

PCS ≤ 1,4 MJ.m -2 ( 3 ), og 

PCS ≤ 2,0 MJ.kg -1 ( 4 ) 

EN ISO 1182( 1 ), 

eller 

EN ISO 1716, 

og 

∆T 50 °C, og 

∆m 50 %, og tf ≤ 20 s 

PCS 3,0 MJ.kg -1 ( 1 ), og 

PCS 4,0 MJ.m -2 ( 2 ), og 

PCS 4,0 MJ.m -2 ( 3 ), og 

PCS 3,0 MJ.kg -1 ( 4 ) 

EN 13823 (SBI) FIGRA # 270 W.s -1 og 

LFS < kanten på 

prøvelekamen, og 

THR600s # 7,5 MJ 

EN 13823 (SBI), 

og 

EN ISO 11925-2( 8 ): 


EN 13823 (SBI), 

og 

EN ISO 11925-2( 8 ): 


EN 13823 (SBI), 

og 

EN ISO 11925-2( 8 ): 


EN ISO 11925-2( 8 ): 


Inga fastlagd yting 

FIGRA # 270 W.s -1 og 



THR600s # 7,5 MJ 

Fs #150 mm på 60 s 

FIGRA # 460 W.s -1 og 



THR600s # 15 MJ 

Fs #150 mm på 60 s 

FIGRA # 2100 W.s -1 og 

THR600s # 100 MJ 

Fs #50 mm på 60 s 

— 

— 

— 

— 

Røykutvikling( 5 ), og 

brennande dropar/partiklar( 6 ) 







Fs #150 mm på 20 s Brennande dropar/partiklar( 7 ) 

( 1 ) For einsarta varer og vesentlege komponentar i ueinsarta varer. 

( 2 ) For alle ytre uvesentlege komponentar i ueinsarta varer. 

( 3 ) For alle indre uvesentlege komponentar i ueinsarta varer. 

( 4 ) For vara som heilskap. 

( 5 ) s1 = SMOGRA #105 m 2 .s -2 og TSP 600s #250 m 2 , s 2 = SMOGRA #580 m 2 .s -2 , og TSP 600s #1600 m 2 , s3 = verken s1 eller s2. 

( 6 ) d0 = Ingen brennande dropar/partiklar i EN 13823 (SBI) innan 600s, d1 = ingen brennande dropar/partiklar i meir enn 10 s i EN 

13823 (SBI) innan 600s, d2= verken d0 eller d1: tenning av papiret i EN ISO 11925-2 fører til ei klassifisering i d2. 

( 7 ) Godkjend = inga tenning av papiret (inga klassifisering), ikkje godkjend = tenning av papiret (klassifisering i d2). 

( 8 ) Ved flammeåtak på overflata, og dersom det er relevant med omsyn til sluttbruken av vara, ved flammeåtak på kanten.»


Nr. 26/329 



om endring av rådsdirektiv 1999/37/EF om registreringsdokumenter for kjøretøyer(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 1999/37/EF av 29. april 1999 

om registreringsdokumenter for kjøretøyer( 1 ), særlig artikkel 

6, og 


1) I direktiv 1999/37/EF er det fastsatt harmoniserte 

regler for vognkort for kjøretøyer som skal registreres i 

Fellesskapet. 

2) På bakgrunn av den stadig hyppigere bruken av elektronisk 

og telematisk utstyr i kjøretøyer bør vedleggene 

til direktiv 1999/37/EF tilpasses den vitenskapelige og 

tekniske utvikling for å gjøre det mulig for medlemsstatene 

å utstede registreringsdokumenter i form av elektroniske 

smartkort i stedet for papirdokumenter. 


4) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse 

fra komiteen opprettet ved artikkel 8 i rådsdirektiv 

96/96/EF( 2 ). 

5) Medlemsstatene bør gjennomføre de tiltak som er 

nødvendige for å sikre at innsamling og behandling 

av personopplysninger med henblikk på utstedelse 

av registreringsdokumenter for kjøretøyer i form av 

smartkort skjer i samsvar med europaparlaments- og 

rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse 

av fysiske personer i forbindelse med behandling 

av personopplysninger og om fri utveksling av slike 

opplysninger( 3 ) — 



om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til 

Den europeiske unions tidende nr. 12 av 10.3.2005, s. 41. 

( 1 ) EFT L 138 av 1.6.1999, s. 57. 

( 2 ) EFT L 46 av 17.2.1997, s. 1. 

( 3 ) EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. 


Artikkel 1 

Vedleggene til direktiv 1999/37/EF erstattes med teksten i 

vedlegget til dette direktiv. 

Artikkel 2 

1. Medlemsstatene skal innen 15. januar 2005 sette i 

kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme 


teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell 







2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen 

teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de 

vedtar på det området dette direktiv omhandler. 

Artikkel 3 



Artikkel 4 




Loyola DE PALACIO 

Visepresident 

2007/EØS/26/40


7.6.2007 

VEDLEGG 

«VEDLEGG I 

DEL I AV VOGNKORTET( 1 ) 

I. Denne delen kan gjennomføres i ett av to formater: som papirdokument eller som smartkort. Kjennetegnene for 

papirdokumentversjonen er oppført i kapittel II og for smartkortversjonen i kapittel III. 

II. Spesifikasjoner for del I av vognkortet som papirdokument 

II.1. Vognkortets største mål skal ikke overstige A4-formatet (210 × 297 mm) eller en folder i A4-format. 

II.2. Papiret som benyttes til del I av vognkortet, skal være beskyttet mot forfalskning ved hjelp av minst to av 

følgende teknikker: 

– grafiske tegn, 

– vannmerke, 

– fluorescerende fibrer, eller 

– fluorescerende trykk. 

Medlemsstatene kan fritt innføre ytterligere sikkerhetselementer. 

II.3. Del I av vognkortet kan bestå av flere sider. Medlemsstatene skal bestemme antallet sider etter opplysningene 

gitt i kortet og kortets utforming. 

II.4. Første side av del I av vognkortet skal inneholde: 

– navnet på medlemsstaten som utsteder del I av vognkortet, 

– nasjonalitetsmerket til medlemsstaten som utsteder del I av vognkortet, dvs.: 

B Belgia 

DK Danmark 

D Tyskland 

GR Hellas 

E Spania 

F Frankrike 

IRL Irland 

I Italia 

L Luxembourg 

NL Nederland 

A Østerrike 

P Portugal 

FIN Finland 

S Sverige 

UK Det forente kongerike, 

– navnet på vedkommende myndighet, 

– påskriften «Vognkort – del I» eller «Vognkort» dersom kortet består av én enkelt del, trykt med store 

bokstaver på språket eller språkene i den medlemsstat som utsteder vognkortet; i passende avstand skal 

påskriften også stå med små bokstaver på de andre språkene i De europeiske fellesskap, 

– påskriften «Det europeiske fellesskap», trykt på språket eller språkene i den medlemsstat som utsteder del 

I av vognkortet, 

– dokumentets nummer. 

( 1 ) Vognkort som består av bare én del, skal være påført betegnelsen «Vognkort», og teksten skal ikke inneholde noen henvisninger til 

«Del I».


Nr. 26/331 

II.5. Del I av vognkortet skal dessuten omfatte følgende opplysninger, etter at de tilsvarende harmoniserte 

fellesskapskoder er angitt: 

(A) registreringsnummer 

(B) datoen for kjøretøyets første registrering 

(C) personopplysninger 

(C.1) innehaver av vognkortet: 

(C.1.1) etternavn eller firma 

(C.1.2) fornavn eller eventuelt initial(er) 

(C.1.3) adresse i registreringsstaten på det tidspunkt vognkortet ble utstedt 

(C.4) Dersom opplysningene i kapittel II.6 kode C.2 ikke er oppgitt i vognkortet, skal det angis at 

innehaveren av vognkortet: 

(D) kjøretøy: 

(D.1) merke 

(D.2) type 

(a) er kjøretøyets eier 

(b) ikke er kjøretøyets eier 

(c) ikke er oppført som kjøretøyets eier i vognkortet 

– variant (eventuelt) 

– versjon (eventuelt) 

(D.3) handelsbetegnelse(r) 

(E) kjøretøyets understellsnummer 

(F) masse: 

(F.1) teknisk tillatt totalmasse, med unntak for motorsykler 

(G) kjøretøyets masse i bruk med karosseri og, for trekkvogner i andre grupper enn M1, med kopling 

(H) gyldighetstid, dersom den ikke er ubegrenset 

(I) registreringsdatoen som ligger til grunn for kortet 

(K) typegodkjenningsnummer (dersom det foreligger) 

(P) motor 

(P.1) slagvolum (i cm 3 ) 

(P.2) største netto effekt (i kW) (eventuelt) 

(P.3) type drivstoff eller kraftkilde 

(Q) effekt/vekt-forhold (i kW/kg) (gjelder bare motorsykler) 

(S) sitteplasser 

(S.1) antall sitteplasser, herunder førersetet 

(S.2) antall ståplasser (eventuelt) 

II.6. Del I av vognkortet kan dessuten omfatte følgende opplysninger, etter at de tilsvarende harmoniserte 



(C.2) kjøretøyets eier (gjentatt like mange ganger som det finnes eiere) 



(C.2.3) adresse i registreringsstaten på det tidspunkt vognkortet ble 

utstedt


7.6.2007 

(C.3) fysisk eller juridisk person som kan benytte kjøretøyet på et annet rettslig 

grunnlag enn eierskap 



(C.3.3) adresse i registreringsstaten på det tidspunkt vognkortet ble 

utstedt 

(C.5), (C.6), (C.7), (C.8): dersom en endring i personopplysningene under kapittel II.5 kode C.1, II.6 

kode C.2 og/eller II.6 kode C.3 ikke medfører utstedelse av et nytt vognkort, 

kan de nye personopplysningene som tilsvarer disse punktene, oppføres 

under kode (C.5), (C.6), (C.7) eller (C.8); deretter inndeles de i samsvar med 

opplysningene under kapittel II.5 kode C.1, II.6 kode C.2, II.6 kode C.3 og 

II.5 kode C.4. 

(F) masse: 

(F.2) tillatt totalmasse for kjøretøyet i bruk i registreringsstaten 

(F.3) tillatt totalmasse for kjøretøykombinasjonen i bruk i registreringsstaten 

(J) kjøretøygruppe 

(L) antall aksler 

(M) akselavstand (i mm) 

(N) for kjøretøyer med totalmasse over 3 500 kg, fordeling av teknisk tillatt totalmasse på akslene: 

(N.1) aksel 1 (i kg), 

(N.2) aksel 2 (i kg), eventuelt 




(O) tilhengerens største teknisk tillatte trekkbare masse: 

(O.1) bremset tilhenger (i kg) 

(O.2) ubremset tilhenger (i kg) 

(P) motor: 

(P.4) nominelt turtall (i min-1) 

(P.5) motorens identifikasjonsnummer 

(R) kjøretøyets farge 

(T) høyeste hastighet (i km/t) 

(U) støynivå: 

(U.1) ved stillstand (i dB(A)) 

(U.2) motorturtall (i min-1) 

(U.3) i fart (i dB(A)) 

(V) eksosutslipp: 

(V.1) CO (i g/km eller g/kWh) 

(V.2) HC (i g/km eller g/kWh) 

(V.3) NOx (i g/km eller g/kWh)


Nr. 26/333 

(V.4) HC + NOx (i g/km) 

(V.5) partikler fra dieselmotorer (i g/km eller g/kWh) 

(V.6) korrigert absorpsjonskoeffisient for dieselmotorer (i min-1) 

(V.7) CO2 (i g/km) 

(V.8) kombinert drivstofforbruk (i l/100 km) 

(V.9) angivelse av miljøklasse ved EF-typegodkjenning; 

opplysning om gjeldende versjon i henhold til direktiv 70/220/EØF( 1 ) eller direktiv 

88/77/EØF( 2 ). 

(W) drivstofftanken(e)s kapasitet (i liter). 

II.7 Medlemsstatene kan inkludere ytterligere opplysninger (i del I av vognkortet); særlig kan de tilføye i parentes 

ytterligere nasjonale koder i tillegg til de identifikasjonskoder som er angitt under kapittel II.5 og II.6. 

III. Spesifikasjoner for del II av vognkortet i form av smartkort (alternativ til modellen i papirform beskrevet i 

kapittel II) 

III.1 Kortets format og opplysninger som kan leses med det blotte øye 

Smartkortet er utstyrt med en mikroprosessor og skal være utformet i samsvar med standardene nevnt i 

kapittel III.5. Opplysningene som lagres i kortet, må kunne leses med vanlige avlesningsinnretninger (som for 

fartsskriverkort). 

På kortets for- og bakside skal være trykt minst de opplysningene som er spesifisert i kapittel II.4 og II.5; disse 

opplysningene skal kunne leses med det blotte øye (minste tegnstørrelse: 6 punkt) og skal trykkes som angitt 

lenger nede. (Eksempler på mulig utforming er angitt i figur 1 i slutten av dette kapittel.) 

A. Basisopplysninger 

Basisopplysningene skal være følgende: 

Forside 

a) Til høyre for mikroprosessoren: 

på språket eller språkene i medlemsstaten som utsteder vognkortet 

— ordene «Det europeiske fellesskap», 

— navnet på medlemsstaten som utsteder vognkortet, 

— ordene «Vognkort – del I», eller «Vognkort» dersom vognkortet består av bare én del, trykt med store 

typer, 

— (valgfritt), 

— navnet på vedkommende myndighet (alternativt også i form av en individuell opplysning, se 

avsnitt B), 

— kortets entydige løpenummer slik det brukes i medlemsstaten (alternativt også i form av en individuell 

opplysning, se avsnitt B); 

b) Over mikroprosessoren: 

nasjonalitetsmerket til medlemsstaten som utsteder vognkortet, hvitt i et blått rektangel og omgitt av tolv 

gule stjerner: 

B Belgia 

DK Danmark 

D Tyskland 

GR Hellas 

E Spania 

F Frankrike 

( 1 ) Rådsdirektiv 70/220/EØF av 20. mars 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot luftforurensning forårsaket 

av utslipp fra motorvogner (EFT L 76 av 6.4.1970, s. 1). Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2002/80/EF (EFT L 291 av 

28.10.2002, s. 20). 

( 2 ) Rådsdirektiv 88/77/EØF av 3. desember 1987 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende 

gasser fra dieselmotorer til framdrift av kjøretøyer (EFT L 36 av 9.2.1988, s. 33). Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 

2001/27/EF (EFT L 107 av 18.4.2001, s. 10).


7.6.2007 

IRL Irland 

I Italia 

L Luxembourg 

NL Nederland 

A Østerrike 

P Portugal 

FIN Finland 

S Sverige 


c) Medlemsstatene kan vurdere å tilføye, ved den nederste kanten, med små typer og på sitt (sine) nasjonale 

språk, merknaden: «Dette kort skal på forlangende forevises autoriserte personer.» 

d) Kortets grunnfarge er grønn (Pantone 362); alternativt er en overgang fra grønt til hvitt mulig. 

e) Et symbol som representerer et hjul (se forslag til utforming i fig. 1) skal være trykt innenfor trykkeområdet 

i nederste venstre hjørne på kortets forside. 

For øvrig får bestemmelsene i kapittel III.13 anvendelse. 

B. Individuelle opplysninger 

De individuelle opplysningene skal være følgende: 

Forside 

a) navnet på vedkommende myndighet — se også avsnitt A bokstav a) 

b) navnet på myndigheten som utsteder vognkortet (valgfritt) 

c) kortets entydige løpenummer slik det brukes i medlemsstaten — se også avsnitt A bokstav a) 

d) Følgende opplysninger fra kapittel II.5; i samsvar med kapittel II.7 kan særskilte nasjonale koder tilføyes 

etter de harmoniserte fellesskapskodene: 

Kode Referanse 

(A) registreringsnummer (offisielt registreringsnummer) 


(I) registreringsdatoen som ligger til grunn for kortet 

personopplysninger 

(C.1) vognkortets innehaver 


(C.1.2) fornavn eller initialer (eventuelt) 

(C.1.3) adresse i registreringsmedlemsstaten på det tidspunkt vognkortet ble 

utstedt 

(C.4) Dersom opplysningene spesifisert i kapittel II.6 kode C.2 ikke er trykt i de delene av vognkortet 

som er definert i avsnitt A og B, skal det angis om innehaveren av vognkortet 

a) er kjøretøyets eier 

b) ikke er kjøretøyets eier 

c) ikke er oppført som kjøretøyets eier i vognkortet


Nr. 26/335 

Bakside 

Baksiden skal inneholde minst de resterende opplysningene spesifisert i kapittel II.5. I samsvar med kapittel II.7 

kan særskilte nasjonale koder tilføyes etter de harmoniserte fellesskapskodene. 

Nærmere bestemt gjelder det følgende opplysninger: 


Opplysninger om kjøretøyet (under hensyn til notene i kapittel II.5) 

(D.1) Merke 

(D.2) type (eventuelt variant/versjon) 



(F.1) Største teknisk tillatte totalmasse, unntatt for motorsykler (kg) 

(G) kjøretøyets masse i bruk med karosseri og, for trekkvogner i andre grupper enn M1, med kopling 

(kg) 

(H) gyldighetstid, dersom den ikke er ubegrenset 


(P.1) slagvolum (cm 3 ) 

(P.2) nominell effekt (kW) 

(P.3) type drivstoff eller kraftkilde 

(Q) effekt/vekt-forhold (i kW/kg) (gjelder bare motorsykler) 

(S.1) antall sitteplasser, inklusive førersetet 

(S.2) antall ståplasser (eventuelt) 

Ytterligere opplysninger fra kapittel II.6 (med de harmoniserte kodene) og II.7 kan tilføyes valgfritt på kortets 

bakside. 

C. Smartkortets fysiske sikkerhetselementer 

Truslene mot kortets fysiske sikkerhet er: 

– produksjon av falske kort: å skape et nytt kort som har stor likhet med det ekte kortet, enten ved å lage det 

fra grunnen av eller ved å kopiere et originalt kort, 

– vesentlig endring: endring av en egenskap ved et originalt kort, f.eks. endring av noen av opplysningene 

som er trykt på kortet. 

Materialet som brukes til del I av vognkortet, skal sikres mot forfalskning ved bruk av minst tre av følgende 

teknikker: 

– mikrotrykk, 

– guillochetrykk*, 

– iriserende trykk, 

– lasergravering, 

– ultrafiolett fluorescerende trykkfarge, 

– trykkfarger som varierer med synsvinkelen*, 

– trykkfarger med farge som varierer med temperaturen*, 

– spesielle hologrammer*, 

– varierende laserbilder, 

– optisk varierende bilder. 


Generelt foretrekkes teknikkene som er angitt med asterisk, fordi de gjør det mulig for kontrollørene å forvisse 

seg om kortets gyldighet uten spesielle midler.


7.6.2007 

Figur 1: Eksempler på mulig utforming av de obligatoriske opplysningene 

(valgfrie og utfyllende opplysninger kan tilføyes på bakside av kortet)


Nr. 26/337 

III.2. Lagring og sikring av opplysninger 

Etter de harmoniserte felles kodene (eventuelt i forbindelse med de enkelte medlemsstatenes koder i samsvar 

med kapittel II.7), skal eller kan dessuten følgende opplysninger lagres på kortoverflaten med de leselige 

opplysningene spesifisert i kapittel III.1: 

A) Opplysninger i henhold til kapittel II.4 og II.5 

Alle opplysninger spesifisert i kapittel II.4 og II.5 skal obligatorisk lagres i kortet. 

B) Andre opplysninger i henhold til kapittel II.6 

Dessuten kan medlemsstatene i nødvendig utstrekning fritt lagre opplysningene spesifisert i kapittel II.6. 

C) Andre opplysninger i henhold til kapittel II.7 

Valgfritt kan ytterligere opplysninger lagres i kortet. 

Opplysningene fra avsnitt A og B lagres i hver sin fil med åpen struktur (se ISO/IEC 7816-4). Medlemsstatene 

kan ut fra sine behov spesifisere hvilke opplysninger fra avsnitt C som skal lagres. 

Det skal ikke være noen lesebegrensninger for disse filene. 

Skrivetilgang til disse filene skal være begrenset til de nasjonale vedkommende myndigheter (og organer med 

fullmakt fra dem) i medlemsstaten som utsteder smartkortet. 

Skrivetilgang er tillatt bare etter en asymmetrisk autentisering med utveksling av sesjonsnøkler for å beskytte 

sesjonen mellom kjøretøyets vognkort og en sikkerhetsmodul (f.eks. et sikkerhetsmodulkort) som tilhører de 

nasjonale vedkommende myndigheter (eller organer med fullmakt fra dem). Dermed utveksles sertifikater 

for kortverifikasjon (Card Verifiable Certificates) i samsvar med ISO/IEC 7816-8 før autentiseringsprosessen. 

Sertifikatene inneholder de relevante offentlige nøklene som skal hentes og brukes i autentiseringsprosessen. Disse 

sertifikatene er underskrevet av de nasjonale vedkommende myndigheter, og inneholder et godkjenningsobjekt 

(godkjenningssertifikater for kortinnehaveren) i samsvar med ISO/IEC 7816-9 for å kode rollespesifikk 

godkjenning inn i kortet. Denne rollegodkjenningen er knyttet til den nasjonale vedkommende myndighet (f.eks. 

godkjenning til å oppdatere et datafelt). 

De tilhørende offentlige nøklene til den nasjonale vedkommende myndighet lagres som tillitsanker (offentlig 

nøkkel for rotkatalogen) i kortet. 

Spesifiseringen av de filene og kommandoene som er nødvendige for autentiserings- og skriveprosessen, er 

medlemsstatenes ansvar. Sikkerhetsnivået må godkjennes ved en vurdering i henhold til felles kriterier (Common 

Criteria Evaluation) etter EAL4+. I tillegg benyttes: (1) AVA_MSU.3 Analysis and testing for insecure states 

(«Analyse og prøving av usikre tilstander»); (2) AVA_VLA.4 Highly resistant («Stor motstandsdyktighet»). 

D) Data for verifisering av registreringsopplysningenes autentisitet 

III.3. Grensesnitt 

Den utstedende myndigheten beregner sin elektroniske signatur for samtlige data i en fil som inneholder 

opplysningene i avsnitt A eller B, og lagrer den i en tilknyttet fil. Disse signaturene gjør det mulig å 

verifisere om de lagrede dataene er autentiske. Kortene skal inneholde følgende data: 

– elektronisk signatur for registreringsopplysninger knyttet til avsnitt A, 

– elektronisk signatur for registreringsopplysninger knyttet til avsnitt B. 

For verifisering av disse elektroniske signaturene skal kortet inneholde: 

– sertifikater for den utstedende myndighet som beregner signaturene for dataene i avsnitt A og B. 

De elektroniske signaturene og sertifikatene skal kunne leses uten begrensninger. Skrivetilgang til 

elektroniske signaturer og sertifikater skal være begrenset til de nasjonale vedkommende myndigheter. 

Eksterne kontakter bør brukes til grensesnitt. Kombinasjon av eksterne kontakter med en signalgiver er 

valgfritt. 

III.4. Kortets lagringskapasitet 

Kortet skal ha tilstrekkelig kapasitet til å lagre opplysningene nevnt i kapittel III.2.


7.6.2007 

III.5. Standarder 

Mikroprosessorkortet og leseinnretningene skal være i samsvar med følgende standarder: 

— ISO 7810 Identitetskort – Fysiske egenskaper 

— ISO 7816-1 og -2 Identitetskort – Kort med integrert(e) krets(er) og kontakter, fysiske egenskaper, 

dimensjoner og plassering av kontaktene 

— ISO 7816-3 Elektroniske signaler og overføringsprotokoller 

— ISO 7816-4 Interindustrikommandoer for utveksling 

— ISO 7816-5 Nummersystem og registreringsprosedyre som betegner anvendelse 

— ISO 7816-6 Interindustrielle dataelementer 

— ISO 7816-8 Kort med integrerte kretser og kontakter — interindustrielle sikkerhetsrelaterte 

kommandoer 

— ISO 7816-9 Kort med integrerte kretser og kontakter — forbedrede interindustrielle kommandoer 

III.6. Tekniske egenskaper og overføringsprotokoller 

Formatet skal være ID-1 (normal størrelse, se ISO/IEC 7810). 

Kortet skal støtte overføringsprotokoll T=1 i samsvar med ISO/IEC 7816-3. I tillegg kan andre 

overføringsprotokoller støttes, f.eks. T=0, USB eller kontaktløse protokoller. 

Til bitoverføring skal «direkte konvensjon» anvendes (se ISO/IEC 7816-3). 

A) Tilførselsspenning, programmeringsspenning 

Kortet skal fungere med Vcc = 3V (+/– 0,3V) eller med Vcc = 5V (+/– 0,5V). Kortet skal ikke kreve 

programmeringsspenning ved kontaktflate C6. 

B) Status ved nullstilling (Answer to Reset – ATR) 

Ved ATR skal byten for kortets informasjonsfeltstørrelse presenteres i TA3. Denne verdien skal være minst 

«80h» (= 128 byte). 

C) Valg av protokollparametrer 

Støtte for valg av protokollparameter (PPS) i samsvar med ISO/IEC 7816-3 er obligatorisk. Det brukes til 

å velge T=1 dersom T=0 i tillegg finnes i kortet, og for å forhandle Fi/Di-parametrene for å oppnå høyere 

overføringshastighet. 

D) Overføringsprotokoll T = 1 

Støtte for sammenkjeding er obligatorisk. 

Følgende forenklinger er tillatt: 

– NAD-byten: Benyttes ikke (NAD bør settes til «00»), 

– S-Block ABORT: Benyttes ikke, 

– S-Block VPP-tilstandsfeil: Benyttes ikke. 

Innretningen for informasjonsfeltets størrelse (IFSD) skal oppgis fra IFD umiddelbart etter ATR, dvs. IFD 

skal overføre anmodning om S-Block IFS etter ATR, og kortet skal sende tilbake S-Block IFS. Anbefalt 

verdi for IFSD er 254 byte. 

III.7. Temperaturområde 

Vognkortet i smartkortformat skal fungere korrekt under alle klimaforhold som normalt forekommer på 

Fellesskapets territorium, og som et minimum i temperaturområdet fastsatt i ISO 7810. Kortene skal kunne 

fungere korrekt i fuktighetsområdet 10-90 %.


Nr. 26/339 

III.8. Fysisk levetid 

Brukt i samsvar med miljø- og elektrisitetsspesifikasjonene må kortet fungere korrekt i ti år. Kortets materiale 

må velges slik at denne levetiden sikres. 

III.9. Elektriske egenskaper 

Ved bruk må kortene oppfylle kravene i kommisjonsdirektiv 95/54/EF av 31. oktober 1995 om elektromagnetisk 

kompatibilitet( 1 ) og være beskyttet mot elektrostatisk utladning. 

III.10. Filstruktur 

I tabell 1 står de obligatoriske grunnleggende filene (EF) for programmet DF (se ISO/IEC 7816-4) 

DF.Registration oppført. Alle disse filene har åpen struktur. Tilgangsvilkårene er beskrevet i kapittel III.2. 

Filstørrelsene spesifiseres av medlemsstatene ut fra deres behov. 

Tabell 1 

Filnavn Filidentifikator Beskrivelse 

EF.Registration_A «D001» Registreringsopplysninger i henhold til kapittel II.4 og 

II.5 

EF.Signature_A «E001» Elektronisk signatur for hele datainnholdet i 

EF.Registration_A 

EF.C.IA_A.DS «C001» X.509v3-sertifikat for den utstedende myndighet som 

beregner signaturene for EF.Signature_A 

EF.Registration_B «D011» Registreringsopplysninger i henhold til kapittel II.6 

EF.Signature_B «E011» Elektronisk signatur for hele datainnholdet i 

EF.Registration_B 

EF.C.IA_B.DS «C011» X.509v3-sertifikat for den utstedende myndighet som 

beregner signaturene for EF.Signature_B 

III.11. Datastruktur 

De lagrede sertifikatene er i X.509v3-format i samsvar med ISO/IEC 9594-8. De elektroniske signaturene lagres 

i åpen fil. 

Registreringsopplysningene lagres som BER-TLV-dataobjekter (se ISO/IEC 7816-4) i de tilsvarende 

grunnleggende filer. Verdifeltene kodes som ASCII-tegn som definert i ISO/IEC 8824-1, verdiene «C0»-«FF» 

defineres av ISO/IEC 8859-1 (tegnsett latinsk alfabet 1), ISO/IEC 8859-7 (gresk tegnsett) eller ISO/IEC 8859-5 

(kyrillisk tegnsett). Datoformatet er ÅÅÅÅMMDD. 

I tabell 2 står etikettene som angir dataobjektene som tilsvarer registreringsopplysningene i kapittel II.4 og 

II.5 samt ytterligere data fra kapittel III.1. Med mindre annet er oppgitt, er dataobjektene oppført i tabell 2 

obligatoriske. Valgfrie dataobjekter kan utelates. Kolonnen der etiketten står, angir nivået for nøstingen av 

objektene. 

Tabell 2 

Etikett Beskrivelse 

«78» Myndighet til å tildele kompatible etiketter (Compatible Tag Allocation 

Authority), objekt som skal nøstes: «4F» (se ISO/IEC 7816-4 og ISO/ 

IEC 7816-6) 

«4F» Brukerprogramidentifikator (se ISO/IEC 7816-4) 

«71» Tverrsektoriell mal (se ISO/IEC 7816-4 og ISO/IEC 7816-6) som 

tilsvarer de obligatoriske opplysningene i vognkortets del 1, og som 

nøster alle de følgende objektene 

( 1 ) Kommisjonsdirektiv 95/54/EF av 31. oktober 1995 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 72/245/EØF om 

tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om demping av radiostøy fra motorer med elektrisk tenning i motorvogner og om 

endring av direktiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres 

tilhengere (EFT L 266 av 8.11.1995, s. 1).


7.6.2007 


«80» Versjon av etikettdefinisjonen 

«9F33 Navn på medlemsstaten som utsteder vognkortets del 1 

«9F34» En annen (f.eks. tidligere nasjonal) betegnelse på det tilsvarende 

dokumentet (valgfritt) 

«9F35» Navn på vedkommende myndighet 

«9F36» Navn på myndigheten som utsteder vognkortet (valgfritt) 

«9F37» Tegnsett som brukes: 

«00»: 

ISO/IEC 8859-1 (tegnsett latinsk alfabet 1) 

«01»: 

ISO/IEC 8859-5 (kyrillisk tegnsett) 

«02»: 

ISO/IEC 8859-7 (gresk tegnsett) 

«9F38» Dokumentets entydige løpenummer slik det brukes i medlemsstaten 

«81» Registreringsnummer 

«82» Dato for første registrering 

«A1» Personopplysninger, objekter som skal nøstes: «A2» og «86» 

«A2» Vognkortets innehaver, objekter som skal nøstes: «83, «84» og «85» 

«83» Etternavn eller firma 

«84» Fornavn eller initialer (valgfritt) 

«85» Adresse i medlemsstaten 

«86» «00»: 

er eier av kjøretøyet 

«01»: 

er ikke eier av kjøretøyet 

«02»: 

er ikke identifisert som eier av kjøretøyet 

«A3» Kjøretøyet, objekter som skal nøstes: «87», «88» og «89» 

«87» Kjøretøyets merke 

«88» Kjøretøyets type 

«89» Kjøretøyets handelsbetegnelse 

«8A» Kjøretøyets understellsnummer 

«A4» Masse, objekt som skal nøstes: «8B» 

«8B» Største teknisk tillatte totalmasse 

«8C» Kjøretøyets masse i bruk med karosseri 

«8D» Gyldighetstid 

«8E» Registreringsdatoen som ligger til grunn for kortet 

«8F» Typegodkjenningsnummer 

«A5» Motor, objekter som skal nøstes: «90, «91, og «92» 

«90» Slagvolum 

«91» Største netto effekt


Nr. 26/341 


«92» Drivstofftype 

«93» Effekt/vekt-forhold 

«A6» Sitteplasser, objekter som skal nøstes: «94» og «95» 

«94» Antall sitteplasser 

«95» Antall ståplasser 

I tabell 3 står etikettene som angir dataobjektene som tilsvarer registreringsopplysningene i kapittel II.6. 

Dataobjektene i tabell 3 er valgfrie. 

Tabell 3 




IEC 7816-6) 



tilsvarer valgfrie opplysninger i vognkortets del 1, kapittel II.6, og som 



«A1» Personopplysninger, objekter som skal nøstes: «A7, «A8» og «A9» 

«A7» Kjøretøyets eier, objekter som skal nøstes: «83, «84» og «85» 

.. 

«A8» Kjøretøyets andre eier, objekter som skal nøstes: «83, «84» og «85» 

.. 

«A9» Person som kan benytte kjøretøyet på et annet rettslig grunnlag enn 

eierskap, objekter som skal nøstes: «83», «84», og «85» 

.. 

«A4» Masse, objekter som skal nøstes: «96» og «97» 

«96» Største tillatte totalmasse for kjøretøyet i bruk 

«97» Største tillatte totalmasse for kjøretøykombinasjonen i bruk 

«98» Kjøretøygruppe 

«99» Antall aksler 

«9A» Akselavstand 

«AD» Fordeling av største teknisk tillatte totalmasse på akslene, objekter som 

skal nøstes: «9F1F, «9F20, «9F21, «9F22» og «9F23» 

«9F1F» Aksel 1


7.6.2007 


«9F20» Aksel 2 




«AE» Tilhengerens største teknisk tillatte trekkbare masse, objekter som skal 

nøstes: «9B» og «9C» 

«9B» Bremset 

«9C» Ubremset 

«A5» Motor, objekter som skal nøstes: «9D» og «9E» 

«9D» Nominelt turtall 

«9E» Motorens identifikasjonsnummer 

«9F24» Kjøretøyets farge 

«9F25» Høyeste hastighet 

«AF» Støynivå, objekter som skal nøstes: «DF26, «DF27» og «DF28» 

«9F26» Ved stillstand 

«9F27» Motorturtall 

«9F28» I fart 

«B0» Eksosutslipp, objekter som skal nøstes: «9F29», «9F2A», «9F2B», 

«9F2C», «9F2D», «9F2E», «9F2F», «9F30» og «9F31» 

«9F29» CO 

«9F2A» HC 

«9F2B» NO X 

«9F2C» HC + NO X 

«9F2D» Dieselpartikler 

«9F2E» Korrigert absorpsjonskoeffisient for dieselmotorer 

«9F2F» CO 2 

«9F30» Kombinert drivstofforbruk 

«9F31» Angivelse av miljøklasse ved EF-typegodkjenning 

«9F32» Drivstofftankenes kapasitet 

Opplysningenes struktur og format i henhold til kapittel II.7 spesifiseres av medlemsstatene.


Nr. 26/343 

III.12. Lesing av registreringsopplysningene 

A. Valg av brukerprogram 

Brukerprogrammet «Registrering av kjøretøy» skal kunne velges ved en SELECT DF-kommando (etter 

navn, se ISO/IEC 7816-4) med sin brukerprogramidentifikator (AID). AID-verdien fås fra et laboratorium 

utvalgt av Europakommisjonen. 

B. Lesing av data fra filer 

Filene som tilsvarer kapittel II avsnitt A, B og D, skal kunne velges ved SELECT (se ISO/IEC 7816-4) med 

kommandoparametrene P1 og P2 satt til henholdsvis «02» og «04» og kommandodatafeltet som inneholder 

filidentifikatoren (se kapittel X tabell 1). Den FCP-malen som sendes tilbake, inneholder filstørrelsen, noe 

som kan være nyttig ved lesing av disse filene. 

Disse filene skal kunne leses med READ BINARY (se ISO/IEC 7816-4) med et blankt kommandodatafelt 

og Le satt til lengden på de forventede dataene, ved hjelp av en kort L e . 

C. Verifisering av om opplysningene er autentiske 

For å verifisere om de lagrede registreringsopplysningene er autentiske, kan den tilhørende elektroniske 

signaturen verifiseres. Dette betyr at foruten registreringsopplysningene kan også den tilhørende 

elektroniske signaturen leses ut fra vognkortet. 

Den offentlige nøkkelen for verifisering av signaturen kan hentes ved å lese det tilhørende sertifikatet for 

utstedende myndighet på vognkortet. Sertifikatene inneholder den offentlige nøkkelen og den tilsvarende 

myndighetens identitet. Verifisering av signaturen kan utføres av et annet system enn vognkortet. 

Medlemsstatene kan fritt hente de offentlige nøklene og sertifikatene for verifisering av den utstedende 

myndighets sertifikat. 

III.13. Særskilte bestemmelser 

Uten hensyn til de andre bestemmelsene i dette vedlegg kan medlemsstatene, etter å ha underrettet 

Europakommisjonen, tilføye farger, merker eller symboler. I tillegg kan medlemsstatene for visse opplysninger 

i kapittel III.2 avsnitt C tillate XML-formatet og tilgang via TCP/IP. 

Medlemsstatene kan, med samtykke fra Europakommisjonen, på vognkortet tilføye andre bruksområder som det 

ennå ikke finnes harmoniserte regler eller dokumenter for på EU-plan (f.eks. attest for teknisk kontroll), for å 

besørge andre tjenester knyttet til kjøretøyene.


7.6.2007 

VEDLEGG II 

DEL II AV VOGNKORTET( 1 ) 

I. Denne delen kan gjennomføres i ett av to formater: som papirdokument eller som smartkort. Egenskapene for 

papirdokumentversjonen er oppført i kapittel II og for smartkortversjonen i kapittel III. 

II. Spesifikasjoner for del II av vognkortet som papirdokument 

II.1. Vognkortets største mål skal ikke overstige A4-formatet (210 × 297 mm) eller en folder i A4-format. 

II.2. Papiret som benyttes til del II av vognkortet, skal være beskyttet mot forfalskning ved hjelp av minst to av 


– grafiske tegn, 

– vannmerke, 

– fluorescerende fibrer, eller 

– fluorescerende trykk. 


II.3. Del II av vognkortet kan bestå av flere sider. Medlemsstatene skal bestemme antallet sider etter opplysningene 

gitt i kortet og kortets utforming. 

II.4. Første side av del II av vognkortet skal inneholde: 

– navnet på medlemsstaten som utsteder del II av vognkortet, 

– nasjonalitetsmerket til medlemsstaten som utsteder del II av vognkortet, dvs.: 

B Belgia 

DK Danmark 

D Tyskland 

GR Hellas 

E Spania 

F Frankrike 

IRL Irland 

I Italia 

L Luxembourg 

NL Nederland 

A Østerrike 

P Portugal 

FIN Finland 

S Sverige 


– navnet på vedkommende myndighet, 

– påskriften «Vognkort – del II», trykt med store bokstaver på språket eller språkene i den medlemsstat som 

utsteder vognkortet; i passende avstand skal påskriften også stå med små bokstaver på de andre språkene i 

De europeiske fellesskap, 

– påskriften «Det europeiske fellesskap», trykt på språket eller språkene i den medlemsstat som utsteder del 

II av vognkortet, 

– dokumentets nummer. 

( 1 ) Dette vedlegg angår bare vognkort som består av del I og II.


Nr. 26/345 

II.5. Del II av vognkortet skal dessuten omfatte følgende opplysninger, etter at de tilsvarende harmoniserte 


(A) registreringsnummer 


(D) kjøretøy: 

(D.1) merke 

(D.2) type 

– variant (eventuelt) 

– versjon (eventuelt) 




II.6. Del II av vognkortet kan dessuten omfatte følgende opplysninger, etter at de tilsvarende harmoniserte 



(C.2) kjøretøyets eier: 




(C.3) fysisk eller juridisk person som kan benytte kjøretøyet på et annet rettslig grunnlag enn eierskap: 




(C.5), (C.6) dersom en endring i personopplysningene under kapittel II.6 kode C.2 og/eller II.6 kode C.3 ikke 

medfører utstedelse av et nytt vognkort, kan de nye personopplysningene som tilsvarer disse 

punktene, oppføres under kode (C.5) eller (C.6); de inndeles i samsvar med opplysningene under 

kapittel II.6 kode C.2 og II.6 kode C.3. 

(J) kjøretøygruppe 

II.7 Medlemsstatene kan inkludere ytterligere opplysninger i del II av vognkortet, særlig kan de tilføye i parentes 

ytterligere nasjonale koder i tillegg til de identifikasjonskoder som er angitt under kapittel II.5 og II.6. 

III. Spesifikasjoner for del II av vognkortet i form av smartkort (alternativ til modellen i papirform beskrevet 

i kapittel II) 

III.1 Kortets format og opplysninger som kan leses med det blotte øye 

Smartkortet er utstyrt med en mikroprosessor og skal være utformet i samsvar med standardene nevnt i kapittel 

III.5. 

På kortets for- og bakside skal det minst være trykt de opplysninger som er oppført i kapittel II.4 og II.5; disse 

opplysningene skal kunne leses med det blotte øye (minste tegnstørrelse: 6 punkt) og påtrykt som angitt lenger 

nede. (Eksempler på mulig utforming er angitt i figur 2 i slutten av dette kapittel):


7.6.2007 

A. Basisopplysninger 

Basisopplysningene skal være følgende: 

Forside 

a) Til høyre for mikroprosessoren: 

på språket eller språkene i medlemsstaten som utsteder vognkortet 

— ordene «Det europeiske fellesskap», 

— navnet på medlemsstaten som utsteder vognkortet, 

— ordene «Vognkort – del II», trykt med store bokstaver, 

— en annen (f.eks. tidligere nasjonal) betegnelse på det tilsvarende dokumentet (valgfritt), 

— navnet på vedkommende myndighet (alternativt også i form av en individuell opplysning, se 

avsnitt B), 

— kortets entydige løpenummer slik det brukes i medlemsstaten (alternativt også i form av en 

individuell opplysning, se avsnitt B); 

b) Over mikroprosessoren: 

nasjonalitetsmerket til medlemsstaten som utsteder vognkortet, hvitt i et blått rektangel og omgitt av 

tolv gule stjerner: 

B Belgia 

DK Danmark 

D Tyskland 

GR Hellas 

E Spania 

F Frankrike 

IRL Irland 

I Italia 

L Luxembourg 

NL Nederland 

A Østerrike 

P Portugal 

FIN Finland 

S Sverige 

UK Det forente kongerike 

c) Medlemsstatene kan vurdere å tilføye, ved den nederste kanten, med små typer og på sitt (sine) 

nasjonale språk, merknaden: «Dette kortet skal oppbevares på et trygt sted utenfor kjøretøyet.» 

d) Kortets grunnfarge er rød (Pantone 194); alternativt er en overgang fra rødt til hvitt mulig. 

e) Et symbol som representerer et hjul (se forslag til utforming) skal være trykt innenfor trykkeområdet 

i nederste venstre hjørne på kortets forside. 

For øvrig får bestemmelsene i kapittel III.13 anvendelse. 

B. Individuelle opplysninger 

De individuelle opplysningene skal være følgende: 

Forside 

a) navnet på vedkommende myndighet — se også avsnitt A bokstav a) 

b) navnet på myndigheten som utsteder vognkortet (valgfritt) 

c) kortets entydige løpenummer slik det brukes i medlemsstaten — se også avsnitt A bokstav a)


Nr. 26/347 

d) Følgende opplysninger fra kapittel II.5; i samsvar med kapittel II.7 kan særskilte nasjonale koder 

tilføyes etter de harmoniserte fellesskapskodene: 

Bakside 


A registreringsnummer (offisielt registreringsnummer) 

B datoen for kjøretøyets første registrering 

Baksiden skal inneholde minst de gjenværende opplysningene spesifisert i kapittel II.5. I samsvar med 

kapittel II.7 kan særskilte nasjonale koder tilføyes etter de harmoniserte fellesskapskodene. 

Nærmere bestemt gjelder det følgende opplysninger: 


Opplysninger om kjøretøyet (under hensyn til notene i kapittel II.5) 

D.1 merke 

D.2 type (eventuelt variant/versjon) 

D.3 handelsbetegnelse(r) 

E kjøretøyets understellsnummer 

K typegodkjenningsnummer (dersom det foreligger) 

Ytterligere opplysninger fra kapittel II.6 (med de harmoniserte kodene) og II.7 kan valgfritt tilføyes på 

kortets bakside. 

C. Smartkortets fysiske sikkerhetselementer 

Truslene mot kortets fysiske sikkerhet er: 

– produksjon av falske kort: å skape et nytt kort som har stor likhet med det ekte kortet, enten ved å lage 

det fra grunnen av eller ved å kopiere et originalt kort, 

– vesentlig endring: endring av en egenskap ved et originalt kort, f.eks. endring av noen av opplysningene 

som er trykt på kortet. 

Materialet som brukes til del II av vognkortet, skal sikres mot forfalskning ved bruk av minst tre av 


– mikrotrykk, 

– guillochetrykk*, 

– iriserende trykk, 

– lasergravering, 

– ultrafiolett fluorescerende trykkfarge, 

– trykkfarger som varierer med synsvinkelen*, 

– trykkfarger med farge som varierer med temperaturen*, 

– spesielle hologrammer*, 

– varierende laserbilder, 

– optisk varierende bilder. 


Generelt foretrekkes teknikkene som er angitt med asterisk, fordi de gjør det mulig for kontrollørene å 

forvisse seg om kortets gyldighet uten spesielle midler.


7.6.2007 

Figur 2: Eksempler på mulig utforming av de obligatoriske opplysningene 

(valgfrie og utfyllende opplysninger kan tilføyes på baksiden av kortet)


Nr. 26/349 

III.2. Lagring og sikring av opplysninger 

Etter de harmoniserte felles kodene (eventuelt i forbindelse med de enkelte medlemsstatenes koder i samsvar 

med kapittel II.7), skal eller kan dessuten følgende opplysninger lagres på kortoverflaten med de leselige 

opplysningene spesifisert i kapittel III.1: 

A) Opplysninger i henhold til kapittel II.4 og II.5 

Alle opplysninger spesifisert i kapittel II.4 og II.5 skal obligatorisk lagres i kortet. 

B) Andre opplysninger i henhold til kapittel II.6 

Dessuten kan medlemsstatene fritt lagre flere opplysninger i henhold til kapittel II.6, i nødvendig 

utstrekning. 

C) Andre opplysninger i henhold til kapittel II.7 

Valgfritt kan ytterligere opplysninger lagres i kortet. 

Opplysningene fra avsnitt A og B lagres i to filer med åpen struktur (se ISO/IEC 7816-4). Medlemsstatene 

kan ut fra sine behov spesifisere hvilke opplysninger fra avsnitt C som skal lagres. 

Det skal ikke være noen lesebegrensninger for disse filene. 

Skrivetilgang til disse filene skal være begrenset til de nasjonale vedkommende myndigheter (og organer 

med fullmakt fra dem) i medlemsstaten som utsteder smartkortet. 

Skrivetilgang er tillatt bare etter en asymmetrisk autentisering med utveksling av sesjonsnøkler for å 

beskytte sesjonen mellom kjøretøyets vognkort og en sikkerhetsmodul (f.eks. et sikkerhetsmodulkort) som 

tilhører de nasjonale vedkommende myndigheter (eller organer med fullmakt fra dem). Dermed utveksles 

sertifikater for kortverifikasjon (Card Verifiable Certificates) i samsvar med ISO/IEC 7816-8 før pålitelig 

hetskontrollprosessen. Sertifikatene inneholder de relevante offentlige nøklene som skal hentes og brukes 

i autentiseringsprosessen. Disse sertifikatene er underskrevet av de nasjonale vedkommende myndigheter 

og inneholder et godkjenningsobjekt (godkjenningssertifikater kortinnehaveren) i samsvar med ISO/IEC 

7816-9 for å kode rollespesifikk godkjenning inn i kortet. Denne rollegodkjenningen er knyttet til den 

nasjonale vedkommende myndighet (f.eks. godkjenning til å oppdatere et datafelt). 

De tilhørende offentlige nøklene til den nasjonale vedkommende myndighet lagres som tillitsanker 

(offentlig nøkkel for rotkatalogen) i kortet. 

Spesifiseringen av de filene og kommandoene som er nødvendige for autentiserings- og skriveprosessen, 

er medlemsstatenes ansvar. Sikkerhetsnivået må godkjennes ved en vurdering i henhold til felles kriterier 

(Common Criteria Evaluation) etter EAL4+. I tillegg benyttes: (1) AVA_MSU.3 Analysis and testing 

for insecure states («Analyse og prøving av usikre tilstander»); (2) AVA_VLA.4 Highly resistant («Stor 

motstandsdyktighet»). 

D) Data for verifisering av registreringsopplysningenes autentisitet 

III.3. Grensesnitt 

Den utstedende myndigheten beregner sin elektroniske signatur for samtlige data i en fil som inneholder 

opplysningene i avsnitt A eller B, og lagrer den i en tilknyttet fil. Disse signaturene gjør det mulig å 

verifisere om de lagrede dataene er autentiske. Kortene skal inneholde følgende data: 

– elektronisk signatur for registreringsopplysninger knyttet til avsnitt A, 

– elektronisk signatur for registreringsopplysninger knyttet til avsnitt B. 

For verifisering av disse elektroniske signaturene skal kortet inneholde: 

– sertifikater for utstedende myndighet som beregner signaturene for dataene i avsnitt A og B. 

De elektroniske signaturene og sertifikatene skal kunne leses uten begrensninger. Skrivetilgang til 

elektroniske signaturer og sertifikater skal være begrenset til de nasjonale vedkommende myndigheter. 

Eksterne kontakter bør brukes til grensesnitt. En kombinasjon av eksterne kontakter med en signalgiver er 

valgfri. 

III.4. Kortets lagringskapasitet 

Kortet skal ha tilstrekkelig kapasitet til å lagre opplysningene nevnt i kapittel III.2.


7.6.2007 

III.5. Standarder 

Mikroprosessorkortet og leseinnretningene skal være i samsvar med følgende standarder: 

— ISO 7810: Identitetskort – Fysiske egenskaper 

— ISO 7816-1 og -2 Identitetskort – Kort med integrert(e) krets(er) og kontakter, fysiske egenskaper, 

dimensjoner og plassering av kontaktene 

— ISO 7816-3 Elektroniske signaler og overføringsprotokoller 

— ISO 7816-4 Interindustrikommandoer for utveksling 

— ISO 7816-5 Nummersystem og registreringsprosedyre som betegner anvendelse 

— ISO 7816-6 Interindustrielle dataelementer 

— ISO 7816-8 Kort med integrerte kretser og kontakter — interindustrielle sikkerhetsrelaterte 

kommandoer 

— ISO 7816-9 Kort med integrerte kretser og kontakter — forbedrede interindustrielle kommandoer 

III.6. Tekniske egenskaper og overføringsprotokoller 

Formatet skal være ID-1 (normal størrelse, se ISO/IEC 7810). 

Kortet skal støtte overføringsprotokoll T=1 i samsvar med ISO/IEC 7816-3. I tillegg kan andre 

overføringsprotokoller støttes, f.eks. T=0, USB eller kontaktløse protokoller. Til bitoverføring skal «direkte 

konvensjon» anvendes (se ISO/IEC 7816-3). 

A. Tilførselsspenning, programmeringsspenning 

Kortet skal fungere med Vcc = 3V (+/– 0.3V) eller med Vcc = 5V (+/– 0,5V). Kortet skal ikke kreve 

programmeringsspenning ved pinne C6. 

B. Status ved nullstilling (Answer to Reset – ATR) 

Ved ATR skal byten for kortets informasjonsfeltstørrelse presenteres i TA3. Denne verdien skal være minst 

«80h» (=128 byte). 

C. Valg av protokollparametrer 

Støtte for valg av protokollparameter (PPS) i samsvar med ISO/IEC 7816-3 er obligatorisk. Det brukes til 

å velge T=1, dersom T=0 i tillegg finnes i kortet, og for å forhandle Fi/Di-parametrene for å oppnå høyere 

overføringshastighet. 

D. Overføringsprotokoll T = 1 

Støtte for sammenkjeding er obligatorisk. 

Følgende forenklinger er tillatt: 

– NAD-byten: Benyttes ikke (NAD bør settes til «00»), 

– S-Block ABORT: Benyttes ikke, 

– S-Block VPP-tilstandsfeil: Benyttes ikke. 

Innretningen for informasjonsfeltets størrelse (IFSD) skal angis fra IFD umiddelbart etter ATR, dvs. 

IFD skal overføre anmodning om S-Block IFS etter ATR og kortet skal sende tilbake S-Block IFS. Den 

anbefalte verdien for IFSD er 254 byte. 

III.7. Temperaturområde 

Vognkortet i smartkortformat skal fungere korrekt under alle klimaforhold som normalt forekommer på 

Fellesskapets territorium og som et minimum i temperaturområdet fastsatt i ISO 7810. Kortene skal kunne 

fungere korrekt i fuktighetsområdet 10-90 %.


Nr. 26/351 

III.8. Fysisk levetid 

Brukt i samsvar med miljø- og elektrisitetsspesifikasjonene må kortet fungere korrekt i ti år. Kortets materiale 

må velges slik at denne levetiden sikres. 

III.9. Elektriske egenskaper 

Ved bruk må kortene oppfylle kravene i kommisjonsdirektiv 95/54/EF av 31. oktober 1995 om elektromagnetisk 

kompatibilitet, og skal være beskyttet mot elektrostatisk utladning. 

III.10. Filstruktur 

I tabell 1 står de obligatoriske grunnleggende filene (EF) for programmet DF (se ISO/IEC 7816-4) 

DF.Registration oppført. Alle disse filene har åpen struktur. Tilgangsvilkårene er beskrevet i kapittel III.2. 

Filstørrelsene spesifiseres av medlemsstatene ut fra deres behov. 

Tabell 4 

Filnavn Filidentifikator Beskrivelse 

EF.Registration_A «D001» Registreringsopplysninger i henhold til kapittel II.4 og 

II.5 

EF.Signature_A «E001» Elektronisk signatur for hele datainnholdet av 

EF.Registration_A 

EF.C.IA_A.DS «C001» X.509v3-sertifikat for den utstedende myndighet som 

beregner signaturene for EF.Signature_A 

EF.Registration_B «D011» Registreringsopplysninger i henhold til kapittel II.6 

EF.Signature_B «E011» Elektronisk signatur for hele datainnholdet av 

EF.Registration_B 

EF.C.IA_B.DS «C011» X.509v3-sertifikat for den utstedende myndighet som 

beregner signaturene for EF.Signature_B 

III.11. Datastruktur 

De lagrede sertifikatene er i X.509v3-format i henhold til ISO/IEC 9594-8. 

De elektroniske signaturene lagres i åpen fil. 

Registreringsopplysningene lagres som BER-TLV-dataobjekter (se ISO/IEC 7816-4) i de tilsvarende 

grunnleggende filer. Verdifeltene kodes som ASCII-tegn som definert i ISO/IEC 8824-1, verdiene «C0»-«FF» 

defineres av ISO/IEC 8859-1 (tegnsett latinsk alfabet 1), ISO/IEC 8859-7 (gresk tegnsett) eller ISO/IEC 8859-5 

(kyrillisk tegnsett). Datoformatet er ÅÅÅÅMMDD. 

I tabell 2 står etikettene som angir dataobjektene som tilsvarer registreringsopplysningene i kapittel II.4 og 

II.5 samt ytterligere data fra kapittel III.1. Med mindre annet er oppgitt, er dataobjektene oppført i tabell 2 

obligatoriske. Valgfrie dataobjekter kan utelates. Kolonnen der etiketten står, angir nivået for nøstingen av 

objektene. 

Tabell 5 


«78» Myndighet til å tildele kompatible etiketter (Compatible Tag 

Allocation Authority), objekt som skal nøstes: «4F» (se ISO/IEC 

7816-4 og ISO/IEC 7816-6) 



tilsvarer obligatoriske opplysninger i vognkortets del 2, og som 


«80» Versjon av etikettdefinisjonen


7.6.2007 


«9F33 Navn på medlemsstaten som utsteder vognkortets del 2 

«9F34» En annen (f.eks. tidligere nasjonal) betegnelse på det tilsvarende 

dokumentet (valgfritt) 

«9F35» Navn på vedkommende myndighet 

«9F36» Navn på myndigheten som utsteder vognkortet (valgfritt) 

«9F37» Tegnsett som brukes: 

00: ISO/IEC 8859-1 (tegnsett latinsk alfabet 1) 

01: ISO/IEC 8859-5 (kyrillisk tegnsett) 

02: ISO/IEC 8859-7 (gresk tegnsett) 

«9F38» Dokumentets entydige løpenummer slik det brukes i medlemsstaten 

«81» Registreringsnummer 

«82» Dato for første registrering 

«A3» Kjøretøyet, objekter som skal nøstes: «87», «88» og «89» 

«87» Kjøretøyets merke 

«88» Kjøretøyets type 

«89» Kjøretøyets handelsbeskrivelser 

«8A» Kjøretøyets understellsnummer 

«8F» Typegodkjenningsnummer 

I tabell 6 står etikettene som angir dataobjektene som tilsvarer registreringsopplysningene i kapittel II.6. 

Dataobjektene som er oppført i tabell 6, er valgfrie. 

Tabell 6 




IEC 7816-6) 



tilsvarer valgfrie opplysninger i vognkortets del 1 kapittel II.6, og som 



«A1» Personopplysninger, objekter som skal nøstes: «A7, «A8» og «A9» 

«A7» Kjøretøyets eier, objekter som skal nøstes: «83, «84» og «85» 

«83» Etternavn eller firma 

«84» Fornavn eller eventuelt initial(er) 

«85» Adresse i medlemsstaten 

«A8» Kjøretøyets andre eier, objekter som skal nøstes: «83, «84» og «85»


Nr. 26/353 


… 

«A9» Person som kan benytte kjøretøyet på et annet rettslig grunnlag enn 

eierskap, objekter som skal nøstes: «83», «84» og «85» 

… 

«98» Kjøretøygruppe 

Opplysningenes struktur og format i henhold til kapittel II.7 spesifiseres av medlemsstatene. 

III.12. Lesing av registreringsopplysningene 

A. Valg av brukerprogram 

Brukerprogrammet «Registrering av kjøretøy» skal kunne velges ved en SELECT DF-kommando (etter 

navn, se ISO/IEC 7816-4) med sin brukerprogramidentifikator (AID). AID-verdien fås fra et laboratorium 

utvalgt av Europakommisjonen. 

B. Lesing av data fra filer 

Filene som tilsvarer kapittel II avsnitt A, B og D, skal kunne velges ved SELECT (se ISO/IEC 7816-4) med 

kommandoparametrene P1 og P2 satt til henholdsvis «02» og «04» og kommandodatafeltet inneholdende 

filidentifikatoren (se kapittel X tabell 1). Den FCP-malen som sendes tilbake, inneholder filstørrelsen som 

kan være nyttig ved lesing av disse filene. 

Disse filene skal kunne leses med READ BINARY (se ISO/IEC 7816-4) med et blankt kommandodatafelt 

og L e satt til lengden på de forventede dataene, ved hjelp av en kort L e . 

C. Verifisering av om opplysningenes er autentiske 

For å verifisere om de lagrede registreringsopplysningene er autentiske, kan den tilhørende elektroniske 

signaturen verifiseres. Dette betyr at foruten registreringsopplysningene kan også den tilsvarende 

elektroniske signaturen leses på vognkortet. 

Den offentlige nøkkelen for verifisering av signaturen kan hentes ved å lese det tilsvarende sertifikat for 

utstedende myndighet på vognkortet. Sertifikatene inneholder den offentlige nøkkelen og den tilsvarende 

myndighetens identitet. Verifisering av signaturen kan utføres av et annet system enn vognkortet. 

Medlemsstatene kan fritt hente de offentlige nøklene og sertifikatene for verifisering av den utstedende 

myndighets sertifikat. 

III.13. Særskilte bestemmelser 

Uten hensyn til andre bestemmelsene i dette vedlegg kan medlemsstatene, etter å ha underrettet 

Europakommisjonen, tilføye farger, merker eller symboler. I tillegg kan medlemsstatene for visse opplysninger 

i kapittel III.2 avsnitt C tillate XML-formatet og tilgang via TCP/IP. Medlemsstatene kan, med samtykke 

fra Europakommisjonen, på vognkortet tilføye andre bruksområder som det ennå ikke finnes harmoniserte 

regler eller dokumenter for på EU-nivå (f.eks. attest for teknisk kontroll), for å sikre andre tjenester knyttet til 

kjøretøyene.» 

______________________________


7.6.2007 



om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82(*) 


under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 83, 



under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité( 3 ) og 


1) For å opprette en ordning som sikrer at konkurransen i det felles marked ikke vris, må traktatens 

artikkel 81 og 82 anvendes på en effektiv og ensartet måte i Fellesskapet. Rådsforordning nr. 17 

av 6. februar 1962, første forordning om anvendelse av traktatens artikkel 81 og 82(*)( 4 ), har gjort 

det mulig å utvikle en fellesskapspolitikk på konkurranseområdet som har bidratt til å spre en 

konkurransekultur i Fellesskapet. På bakgrunn av de erfaringer som er gjort, bør nevnte forordning 

likevel erstattes av regelverk som er utformet for å møte utfordringene ved et integrert marked og 

en framtidig utvidelse av Fellesskapet. 

2) Det er særlig behov for å vurdere på nytt ordningene for anvendelse av unntaket fra forbudet 

mot konkurransebegrensende avtaler, fastsatt i traktatens artikkel 81 nr. 3. I henhold til traktatens 

artikkel 83 nr. 2 bokstav b) må det tas hensyn til at det er nødvendig på den ene siden å sikre en 

effektiv overvåking og på den andre siden i størst mulig utstrekning å forenkle den administrative 

kontroll. 

3) Den sentraliserte ordning som ble innført ved forordning nr. 17, sikrer ikke lenger likevekt 

mellom disse to målene. Den gjør det vanskeligere for domstoler og konkurransemyndigheter i 

medlemsstatene å anvende Fellesskapets konkurranseregler, og det meldingssystemet den innebærer 

hindrer Kommisjonen i å konsentrere seg om å bekjempe de alvorligste overtredelsene. Den 

medfører også betydelige kostnader for foretak. 

4) Den nåværende ordning bør derfor erstattes med en unntaksordning som kan anvendes direkte, der 

konkurransemyndighetene og domstolene i medlemsstatene har myndighet til å anvende ikke bare 

traktatens artikkel 81 nr. 1 og artikkel 82, som får direkte anvendelse i henhold til rettspraksis ved 

De europeiske fellesskaps domstol, men også traktatens artikkel 81 nr. 3. 

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 1, 4.1.2003, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 130/2004 

av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av 

konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23 (om samarbeid mellom overvåkningsorganene), se EØS-tillegget til Den 


( 1 ) EFT C 365 E av 19.12.2000, s. 284. 

( 2 ) EFT C 72 E av 21.3.2002, s. 305. 

( 3 ) EFT C 155 av 29.5.2001, s. 73. 

(*) Tittelen på forordning nr. 17 er tilpasset for å ta hensyn til den nye nummereringen av artiklene i EF-traktaten, i samsvar med 

Amsterdam-traktatens artikkel 12. Den opprinnelige henvisningen var til traktatens artikkel 85 og 86. 

( 4 ) EFT 13 av 21.2.1962, s. 204/62. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1216/1999 (EFT L 148 av 15.6.1999, s. 5). 

2007/EØS/26/41


Nr. 26/355 

5) For å sikre en effektiv håndheving av Fellesskapets konkurranseregler og samtidig respekten for den 

grunnleggende retten til å forsvare seg, bør det i denne forordning fastsettes regler for bevisbyrden 

i henhold til traktatens artikkel 81 og 82. Det bør påhvile den part eller myndighet som påstår at det 

har skjedd en overtredelse av traktatens artikkel 81 nr. 1 og artikkel 82, å bevise dette i samsvar med 

gjeldende beviskrav. Når det er fastslått at det foreligger en overtredelse, bør det påhvile det foretak 

eller den sammenslutning av foretak som påberoper seg retten til å forsvare seg, å bevise, i samsvar 

med gjeldende beviskrav, at vilkårene for å anvende et slikt forsvar er oppfylt. Denne forordning 

berører verken nasjonale regler for krav til bevisstyrke eller de forpliktelser medlemsstatenes 

konkurransemyndigheter og domstoler har til å fastslå de relevante faktiske forhold i en sak, forutsatt 

at slike regler og forpliktelser er forenlige med fellesskapsrettens alminnelige prinsipper. 

6) For å sikre at Fellesskapets konkurranseregler anvendes på en effektiv måte, bør medlemsstatenes 

konkurransemyndigheter gjøres mer delaktige i anvendelsen av dem. For dette formål bør de få 

myndighet til å anvende fellesskapsretten. 

7) Nasjonale domstoler spiller en avgjørende rolle ved anvendelsen av Fellesskapets konkurranseregler. 

De ivaretar borgernes rettigheter i henhold til fellesskapsretten ved løsning av tvister mellom 

privatpersoner, for eksempel ved å tilkjenne skadeserstatning til personer som er blitt skadelidende 

på grunn av en overtredelse. De nasjonale domstolenes rolle utfyller i denne forbindelse rollen til 

medlemsstatenes konkurransemyndigheter. De bør derfor kunne anvende traktatens artikkel 81 og 82 

fullt ut. 

8) For å sikre en effektiv anvendelse av Fellesskapets konkurranseregler og at samarbeidsordningene 

fastsatt i denne forordning virker på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig å pålegge 

konkurransemyndighetene og domstolene i medlemsstatene også å anvende traktatens artikkel 81 

og 82 når de anvender nasjonal konkurranselovgivning på avtaler og opptreden som kan påvirke 

handelen mellom medlemsstater. For å skape like konkurransevilkår for avtaler, beslutninger 

truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden innenfor det indre marked, er det 

også nødvendig i henhold til traktatens artikkel 83 nr. 2 bokstav e) å fastlegge forholdet mellom 

nasjonal lovgivning og Fellesskapets konkurranseregelverk. Det er derfor nødvendig å fastsette at 

anvendelsen av nasjonal konkurranselovgivning på avtaler, beslutninger eller samordnet opptreden 

i henhold til traktatens artikkel 81 nr. 1, ikke kan føre til forbud mot slike avtaler, beslutninger 

og former for samordnet opptreden dersom de ikke også er forbudt i henhold til Fellesskapets 

konkurranseregelverk. Begrepene avtaler, beslutninger og samordnet opptreden er selvstendige 

begreper i Fellesskapets konkurranseregelverk som dekker samordning av foretaks atferd på 

markedet i samsvar med fortolkningen til Fellesskapets domstoler. Medlemsstatene bør i henhold 

til denne forordning ikke hindres i å vedta og anvende strengere nasjonal konkurranselovgivning 

på sitt territorium, som forbyr eller ilegger sanksjoner for foretaks ensidige atferd. Denne strengere 

nasjonale lovgivning kan omfatte bestemmelser som forbyr eller ilegger sanksjoner for utilbørlig 

atferd mot økonomisk avhengige foretak. Videre får denne forordning ikke anvendelse på nasjonal 

lovgivning som ilegger fysiske personer strafferettslige sanksjoner, med mindre dette er den måten 

konkurranseregler som får anvendelse på foretak, håndheves på. 

9) Traktatens artikkel 81 og 82 har som mål å beskytte konkurransen på markedet. Denne forordning, 

som er vedtatt for å gjennomføre disse traktatbestemmelsene, hindrer ikke medlemsstatene i å 

gjennomføre nasjonal lovgivning på sitt territorium som beskytter andre berettigede interesser, 

forutsatt at denne lovgivning er forenlig med de alminnelige prinsipper og andre bestemmelser i 

fellesskapsretten. I den utstrekning slik nasjonal lovgivning hovedsakelig har et annet mål enn å 

beskytte konkurransen på markedet, kan medlemsstatenes konkurransemyndigheter og domstoler 

anvende slik lovgivning på sitt territorium. Medlemsstatene kan følgelig i henhold til denne 

forordning gjennomføre på sitt territorium nasjonal lovgivning som forbyr eller ilegger sanksjoner 

for urimelig handelspraksis, enten den er ensidig eller i henhold til avtale. Slik lovgivning har et 

særskilt mål uavhengig av den faktiske eller antatte innvirkning slik praksis har på konkurransen 

på markedet. Dette gjelder særlig lovgivning som forbyr foretak å påtvinge, avkreve eller forsøke å 

avkreve sine handelspartnere vilkår som er uberettigede, uforholdsmessige eller uten vederlag.


7.6.2007 

10) Forordninger som 19/65/EØF( 1 ), (EØF) nr. 2821/71( 2 ), (EØF) nr. 3976/87( 3 ), (EØF) nr. 1534/91( 4 ) 

eller (EØF) nr. 479/92( 5 ) gir Kommisjonen myndighet til å anvende traktatens artikkel 81 nr. 3 på 

visse grupper av avtaler, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden. 

På områder som er definert ved slike forordninger, har Kommisjonen vedtatt og kan fortsatt vedta 

såkalte gruppeunntaksforordninger der den erklærer at traktatens artikkel 81 nr. 1 ikke får anvendelse 

på grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden. Når avtaler, beslutninger og samordnet 

opptreden som slike forordninger får anvendelse på, likevel har virkninger som ikke er forenlige 

med traktatens artikkel 81 nr. 3, bør Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter i 

særskilte tilfeller ha myndighet til å trekke tilbake fordelen gitt ved gruppeunntaksforordningen. 

11) For å sikre at traktatens bestemmelser anvendes bør Kommisjonen ved vedtak rettet til foretak eller 

sammenslutninger av foretak kunne pålegge dem å bringe overtredelsene av traktatens artikkel 81 

og 82 til opphør. Kommisjonen bør også, dersom den har en berettiget interesse av det, kunne gjøre 

vedtak som fastslår at det tidligere har skjedd en overtredelse, selv om den ikke ilegger bot. Den 

myndighet Domstolen har gitt Kommisjonen til å gjøre vedtak om midlertidige tiltak, bør også 

fastsettes uttrykkelig i denne forordning. 

12) Det bør fastsettes uttrykkelig i denne forordning at Kommisjonen har myndighet til å pålegge ethvert 

atferdsmessig eller strukturelt tiltak som er nødvendig for effektivt å bringe overtredelsen til opphør, 

idet det tas hensyn til forholdsmessighetsprinsippet. Strukturelle tiltak bør pålegges bare dersom 

det ikke finnes like effektive atferdsmessige tiltak, eller dersom like effektive atferdsmessige tiltak 

ville være mer tyngende for det berørte foretak enn det strukturelle tiltaket. Endringer av et foretaks 

struktur slik den var før overtredelsen fant sted, vil stå i rimelig forhold til overtredelsen bare dersom 

det er betydelig fare for en vedvarende eller gjentatt overtredelse som kommer av selve strukturen til 

foretaket. 

13) Når foretak som ledd i en saksbehandling som kan føre til at en avtale eller en opptreden forbys, tilbyr 

Kommisjonen å gi forpliktende tilsagn som tar hensyn til dens betenkeligheter, bør Kommisjonen 

ved vedtak kunne gjøre disse forpliktende tilsagnene bindende for de berørte foretak. I vedtak om 

forpliktende tilsagn bør det fastsettes at det ikke lenger er grunnlag for at Kommisjonen griper inn 

uten at det fastslås om det har skjedd eller fortsatt skjer en overtredelse. Vedtak om forpliktende 

tilsagn berører ikke den myndighet medlemsstatenes konkurransemyndigheter og domstoler har til å 

fastslå dette og treffe en avgjørelse i saken. Vedtak om forpliktende tilsagn er ikke egnet i saker der 

Kommisjonen har til hensikt å ilegge en bot. 

( 1 ) Rådsforordning nr. 19/65/EØF av 2. mars 1965 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 (titlene på forordningene er tilpasset 

for å ta hensyn til den nye nummereringen av artiklene i EF-traktaten, i samsvar med Amsterdam-traktatens artikkel 12. Den 

opprinnelige henvisningen var til traktatens artikkel 85 nr. 3) på visse grupper av avtaler og samordnet opptreden (EFT 36 av 

6.3.1965, s. 533/65). Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1215/1999 (EFT L 148 av 15.6.1999, s. 1). 

( 2 ) Rådsforordning (EØF) nr. 2821/71 av 20. desember 1971 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 (titlene på forordningene er 

tilpasset for å ta hensyn til den nye nummereringen av artiklene i EF-traktaten, i samsvar med Amsterdam-traktatens artikkel 12. 

Den opprinnelige henvisningen var til traktatens artikkel 85 nr. 3) på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden 

(EFT L 285 av 29.12.1971, s. 46). Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 1994. 

( 3 ) Rådsforordning (EØF) nr. 3976/87 av 14. desember 1987 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 (titlene på forordningene er 



innen lufttransport (EFT L 374 av 31.12.1987, s. 9). Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 1994. 

( 4 ) Rådsforordning (EØF) nr. 1534/91 av 31. mai 1991 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 (titlene på forordningene er 



i forsikringssektoren (EFT L 143 av 7.6.1991, s. 1). 

( 5 ) Rådsforordning (EØF) nr. 479/92 av 25. februar 1992 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 (titlene på forordningene er 



mellom rederier som driver linjefart (konsortier) (EFT L 55 av 29.2.1992, s. 3). Forordningen endret ved tiltredelsesakten av 

1994.


Nr. 26/357 

14) I unntakstilfeller der allmenne fellesskapsinteresser krever det, kan det dessuten være hensiktsmessig 

for Kommisjonen å gjøre et vedtak av deklaratorisk art der det fastslås at forbudet i traktatens 

artikkel 81 eller 82 ikke får anvendelse, for å klargjøre regelverket og sikre en enhetlig rettsanvendelse 

i hele Fellesskapet, særlig med hensyn til nye typer avtaler eller opptreden som ikke er blitt avgjort 

i eksisterende rettspraksis og administrativ praksis. 

15) Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter bør sammen danne et nettverk av 

offentlige myndigheter som anvender Fellesskapets konkurranseregler i nært samarbeid. For dette 

formål er det nødvendig å innføre ordninger for informasjon og samråd. Kommisjonen vil i nært 

samarbeid med medlemsstatene fastsette og revidere nærmere regler for samarbeid i nettverket. 

16) Uansett om det i nasjonale bestemmelser er fastsatt noe annet, bør medlemmene av nettverket ha 

adgang til å utveksle opplysninger og bruke slike opplysninger som bevismateriale, selv om de 

er fortrolige. Disse opplysningene kan brukes ved anvendelse av traktatens artikkel 81 og 82 og 

i forbindelse med parallell anvendelse av nasjonal konkurranselovgivning, forutsatt at sistnevnte 

anvendelse gjelder samme sak og ikke fører til et annet resultat. Når de utvekslede opplysninger 

brukes av mottakermyndigheten til å ilegge foretak sanksjoner, bør det ikke være andre begrensninger 

for bruken av opplysningene enn en forpliktelse til å bruke dem til det formål de ble innhentet for, på 

bakgrunn av at de sanksjoner som ilegges foretak er av samme type i alle systemer. Foretakenes rett 

til å forsvare seg i de ulike systemene kan regnes som tilstrekkelig likeverdig. Fysiske personer kan 

imidlertid ilegges svært ulike typer sanksjoner i de ulike systemene. I slike tilfeller bør det sikres at 

opplysningene kan brukes bare dersom de er samlet inn på en måte som sikrer samme vern av fysiske 

personers rett til å forsvare seg som det som er fastsatt i mottakermyndighetens nasjonale regler. 

17) For å sikre en ensartet anvendelse av konkurransereglene og at nettverket samtidig virker på best 

mulig måte, er det nødvendig å beholde regelen om at medlemsstatenes konkurransemyndigheter 

automatisk fratas sin myndighet dersom Kommisjonen innleder sin egen behandling av saken. Når 

en medlemsstats konkurransemyndighet allerede behandler en sak og Kommisjonen akter å innlede 

behandling av saken, bør den søke å gjøre det snarest mulig. Før den innleder behandlingen bør 

Kommisjonen rådføre seg med vedkommende nasjonale myndighet. 

18) For å sikre at sakene blir behandlet av de best egnede myndigheter innenfor nettverket, bør det 

innføres en alminnelig bestemmelse som gjør det mulig for en konkurransemyndighet å avbryte eller 

avslutte en sak på det grunnlag at en annen myndighet behandler den eller allerede har behandlet den, 

ettersom målet er at hver sak skal behandles av bare én myndighet. Denne bestemmelsen bør ikke 

hindre Kommisjonens mulighet til, i henhold til Domstolens rettspraksis, å avvise en klage fordi den 

mangler fellesskapsinteresse, selv om ingen annen konkurransemyndighet har tilkjennegitt at den 

akter å behandle saken. 

19) Den rådgivende komité for konkurransesaker nedsatt ved forordning nr. 17 har virket på en svært 

tilfredsstillende måte. Den vil passe godt i det nye systemet for desentralisert anvendelse. Det 

er derfor nødvendig å ta utgangspunkt i de regler som er fastsatt i forordning nr. 17, samtidig 

som arbeidet organiseres mer effektivt. For dette formål bør uttalelser kunne gis skriftlig. Den 

rådgivende komité bør også kunne tjene som forum for drøfting av saker som blir behandlet 

av konkurransemyndighetene i medlemsstatene, og dermed bidra til en ensartet anvendelse av 

Fellesskapets konkurranseregler. 

20) Den rådgivende komité bør være sammensatt av representanter for medlemsstatenes 

konkurransemyndigheter. Til møter der generelle spørsmål blir drøftet bør medlemsstatene kunne 

utpeke ytterligere en representant. Dette berører ikke komitémedlemmenes mulighet til å få bistand 

fra andre sakkyndige fra medlemsstatene.


7.6.2007 

21) En ensartet anvendelse av konkurransereglene krever også at det blir innført ordninger for samarbeid 

mellom medlemsstatenes domstoler og Kommisjonen. Dette gjelder alle domstoler i medlemsstatene 

som anvender traktatens artikkel 81 og 82, enten de anvender disse reglene ved tvister mellom 

privatpersoner, fungerer som offentlig myndighet eller som klageinstanser. Nasjonale domstoler 

bør særlig kunne anmode Kommisjonen om opplysninger eller uttalelser om anvendelsen av 

Fellesskapets konkurranseregelverk. Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter 

bør også kunne inngi skriftlige eller muntlige innlegg til de domstoler som skal anvende traktatens 

artikkel 81 eller 82. Disse innleggene bør inngis i samsvar med nasjonale rettergangsregler og 

nasjonal praksis, herunder regler som ivaretar partenes rettigheter. For dette formål bør det sikres 

at Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter holdes tilstrekkelig underrettet om 

rettssaker som pågår ved nasjonale domstoler. 

22) For å sikre overholdelse av prinsippene om rettssikkerhet og en ensartet anvendelse av Fellesskapets 

konkurranseregler i en ordning med parallell myndighet, må motstridende vedtak unngås. Det må 

derfor i samsvar med Domstolens rettspraksis klargjøres hvilke virkninger Kommisjonens vedtak 

og saksbehandling har på medlemsstatenes domstoler og konkurransemyndigheter. Vedtak om 

forpliktende tilsagn gjort av Kommisjonen berører ikke den myndighet medlemsstatenes domstoler 

og konkurransemyndigheter har til å anvende traktatens artikkel 81 og 82. 

23) Kommisjonen bør ha myndighet til i hele Fellesskapet å kreve de opplysninger som er nødvendige 

for å påvise hvilke avtaler, beslutninger og former for samordnet opptreden som er forbudt i henhold 

til traktatens artikkel 81, og enhver utilbørlig utnytting av en dominerende stilling som er forbudt 

i henhold til traktatens artikkel 82. Når foretak etterkommer Kommisjonens vedtak, kan de ikke 

tvinges til å innrømme at de har begått en overtredelse, men de er uansett forpliktet til å svare på 

spørsmål om faktiske forhold og framlegge dokumenter, selv om disse opplysningene kan bli brukt 

mot dem eller mot et annet foretak for å fastslå at det har skjedd en overtredelse. 

24) Kommisjonen bør også ha myndighet til å foreta de kontroller som er nødvendige for å påvise hvilke 

avtaler, beslutninger og former for samordnet opptreden som er forbudt i henhold til traktatens 

artikkel 81, og enhver utilbørlig utnytting av en dominerende stilling som er forbudt i henhold 

til traktatens artikkel 82. Medlemsstatenes konkurransemyndigheter bør samarbeide aktivt ved 

utøvelsen av denne myndighet. 

25) Det blir stadig vanskeligere å påvise brudd på konkurransereglene, og for å beskytte konkurransen 

på en effektiv måte må Kommisjonens undersøkelsesmyndighet utvides. Kommisjonen bør særlig ha 

myndighet til å innhente uttalelser fra enhver person som kan ha nyttige opplysninger, og protokollføre 

vedkommendes uttalelser. Ved en kontroll bør tjenestemenn som har fullmakt fra Kommisjonen, ha 

myndighet til å foreta forsegling i det tidsrom som er nødvendig for å utføre kontrollen. Forseglinger 

bør vanligvis ikke brukes i mer enn 72 timer. Tjenestemenn som har fullmakt fra Kommisjonen, bør 

også ha myndighet til å anmode om alle opplysninger som er relevante for kontrollens gjenstand og 

formål. 

26) Erfaring har vist at forretningsdokumenter i visse tilfeller oppbevares hjemme hos medlemmer av 

ledelsen eller andre personer som arbeider for et foretak. For å sikre effektive kontroller bør derfor 

tjenestemenn og andre personer som har fullmakt fra Kommisjonen, ha tilgang til alle lokaler 

der forretningsdokumenter kan være oppbevart, herunder private hjem. Utøvelsen av sistnevnte 

myndighet bør imidlertid være underlagt tillatelse fra en rettsmyndighet. 

27) Med forbehold for Domstolens rettspraksis er det hensiktsmessig å fastsette rekkevidden av den 

kontroll som den nasjonale rettsmyndighet kan utføre, når den i henhold til nasjonal lovgivning og 

som et forebyggende tiltak tillater at ordensmakten tilkalles ved eventuell motstand fra foretakets 

side, eller for å gjennomføre en beslutning om kontroll av andre lokaler enn forretningslokaler. 

Det følger av rettspraksis at den nasjonale rettsmyndighet særlig kan anmode Kommisjonen 

om ytterligere opplysninger som den trenger for å utføre kontrollen, og at den uten disse kan 

nekte tillatelsen. Rettspraksis bekrefter også de nasjonale domstolers myndighet til å kontrollere 

anvendelsen av nasjonale regler for bruk av tvangsmidler.


Nr. 26/359 

28) For å gjøre det lettere for medlemsstatenes konkurransemyndigheter å anvende traktatens artikkel 81 

og 82 effektivt, bør det være mulig for dem å bistå hverandre med gjennomføring av kontroller og 

andre former for undersøkelser. 

29) Overholdelsen av traktatens artikkel 81 og 82 og oppfyllelsen av de forpliktelser foretak og 

sammenslutninger av foretak er pålagt i henhold til denne forordning, bør kunne sikres ved hjelp av 

bøter og tvangsmulkter. For dette formål bør det også fastsettes passende bøter for overtredelse av 

saksbehandlingsreglene. 

30) For å sikre en effektiv inndrivelse av bøter ilagt sammenslutninger av foretak for overtredelser de 

har begått, er det nødvendig å fastsette på hvilke vilkår Kommisjonen kan kreve betaling av boten 

fra medlemmene av sammenslutningen dersom sammenslutningen er insolvent. I denne forbindelse 

bør Kommisjonen ta hensyn til den relative størrelsen på de foretak som tilhører sammenslutningen, 

og særlig til de små og mellomstore bedriftenes situasjon. Betaling av bøter foretatt av ett eller flere 

medlemmer av sammenslutningen berører ikke bestemmelser i nasjonal lovgivning om adgangen til 

å kreve regress for det betalte beløpet hos andre medlemmer av sammenslutningen. 

31) Reglene for foreldelsesfrist for ilegging av bøter og tvangsmulkter ble fastsatt i rådsforordning 

(EØF) nr. 2988/74( 1 ), som også gjelder økonomiske sanksjoner på transportområdet. I en ordning 

med parallell myndighet bør de handlinger som kan avbryte foreldelsen, omfatte selvstendig 

saksbehandling innledet av en medlemsstats konkurransemyndighet. For å klargjøre den rettslige 

rammen bør derfor forordning (EØF) nr. 2988/74 endres slik at den ikke anvendes på det område 

som omfattes av denne forordning, og foreldelsesregler bør fastsettes i denne forordning. 

32) De berørte foretak bør ha rett til å bli hørt av Kommisjonen, tredjemenn hvis interesser kan bli 

påvirket av et vedtak bør ha mulighet til å framlegge sine merknader på forhånd, og de vedtak som 

gjøres, bør offentliggjøres i vidt omfang. Samtidig som de berørte foretaks rett til å forsvare seg, og 

særlig retten til dokumentinnsyn sikres, er det nødvendig å beskytte forretningshemmeligheter. Det 

bør også sikres at opplysninger som utveksles i nettverket, blir behandlet fortrolig. 

33) Siden alle vedtak gjort av Kommisjonen i henhold til denne forordning er underlagt Domstolens 

kontroll i samsvar med traktaten, bør Domstolen i samsvar med traktatens artikkel 229 tildeles full 

domsmyndighet med hensyn til vedtak der Kommisjonen ilegger bøter eller tvangsmulkter. 

34) Prinsippene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82, som gjennomført ved forordning nr. 17, har 

gitt fellesskapsorganene en sentral rolle. Denne sentrale rollen bør opprettholdes, samtidig som 

medlemsstatene knyttes nærmere til anvendelsen av Fellesskapets konkurranseregler. I samsvar med 

nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5, går denne 

forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå sitt mål, nemlig en effektiv anvendelse av 

Fellesskapets konkurranseregler. 

35) For å oppnå en riktig anvendelse av Fellesskapets konkurranseregelverk, bør medlemsstatene utpeke 

og bemyndige myndigheter til å anvende traktatens artikkel 81 og 82 som offentlig myndighet. 

De bør kunne utpeke forvaltnings- og rettsmyndigheter som skal utføre de ulike oppgavene som 

konkurransemyndighetene tillegges i denne forordning. I denne forordning erkjennes de store 

ulikheter som finnes mellom medlemsstatenes systemer for offentlig håndheving av reglene. 

Virkningene av artikkel 11 nr. 6 i denne forordning bør gjelde for alle konkurransemyndigheter. Som 

et unntak fra denne hovedregel, og med forbehold for vilkårene i artikkel 35 nr. 4 i denne forordning, 

( 1 ) Rådsforordning (EØF) nr. 2988/74 av 26. november 1974 om foreldelse av adgangen til å ilegge økonomiske sanksjoner innen Det 

europeiske økonomiske fellesskaps transport- og konkurranserett og av adgangen til tvangsfullbyrdelse av sanksjonene (EFT L 319 

av 29.11.1974, s. 1).


7.6.2007 

bør artikkel 11 nr. 6 få anvendelse på den myndighet som reiser sak når den bringer en sak inn for 

en særskilt rettsmyndighet. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, skal hovedregelen få anvendelse. 

Artikkel 11 nr. 6 bør uansett ikke få anvendelse på domstoler når de fungerer som klageinstanser. 

36) Ettersom rettspraksis har gjort det klart at konkurransereglene får anvendelse på transport, bør den 

sektoren være underlagt saksbehandlingsbestemmelsene i denne forordning. Rådsforordning nr. 141 

av 26. november 1962 om unntak fra anvendelsen av rådsforordning nr. 17 for transportsektoren( 1 ) bør 

derfor oppheves, og forordning (EØF) nr. 1017/68( 2 ), (EØF) nr. 4056/86( 3 ) og (EØF) nr. 3975/87( 4 ) 

bør endres for å oppheve de særlige saksbehandlingsbestemmelsene som de inneholder. 

37) I denne forordning respekteres de grunnleggende rettigheter og overholdes de prinsipper som er 

anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Denne forordning bør 

følgelig fortolkes og anvendes i henhold til disse rettigheter og prinsipper. 

38) Rettssikkerhet for foretak som driver virksomhet i henhold til Fellesskapets konkurranseregler, bidrar 

til å fremme nyskaping og investering. Når en sak skaper virkelig usikkerhet fordi den medfører nye 

eller uløste spørsmål med hensyn til anvendelsen av disse reglene, kan de enkelte foretak ha behov 

for å be om uformell veiledning fra Kommisjonen. Denne forordning berører ikke Kommisjonens 

mulighet til å gi slik uformell veiledning — 


KAPITTEL I 

PRINSIPPER 

Artikkel 1 

Anvendelse av traktatens artikkel 81 og 82 

1. Avtaler, beslutninger og samordnet opptreden som omfattes av traktatens artikkel 81 nr. 1, og som 

ikke oppfyller vilkårene i traktatens artikkel 81 nr. 3, skal være forbudt, uten at det kreves vedtak om dette 

på forhånd. 

2. Avtaler, beslutninger og samordnet opptreden som omfattes av traktatens artikkel 81 nr. 1, og som 

oppfyller vilkårene i traktatens artikkel 81 nr. 3, skal ikke være forbudt, uten at det kreves vedtak om dette 

på forhånd. 

3. Utilbørlig utnytting av en dominerende stilling som nevnt i traktatens artikkel 82 skal være forbudt, 

uten at det kreves vedtak om dette på forhånd. 

( 1 ) EFT 124 av 28.11.1962, s. 2751/62. Forordningen sist endret ved forordning nr. 1002/67/EØF (EFT 306 av 16.12.1967, s. 1). 

( 2 ) Rådsforordning (EØF) nr. 1017/68 av 19. juli 1968 om anvendelse av konkurransereglene innen transport med jernbane, på vei og 

innlands vannvei (EFT L 175 av 23.7.1968, s. 1). Forordningen sist endret ved tiltredelsesakten av 1994. 

( 3 ) Rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 av 22. desember 1986 om anvendelse av traktatens artikkel 81og 82 (titlene på forordningene 

er tilpasset for å ta hensyn til den nye nummereringen av artiklene i EF-traktaten, i samsvar med Amsterdam-traktatens artikkel 12. 

Den opprinnelige henvisningen var til traktatens artikkel 85 og 86) på sjøtransport (EFT L 378 av 31.12.1986, s. 4). Forordningen 

sist endret ved tiltredelsesakten av 1994. 

( 4 ) Rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 av 14. desember 1987 om fastsettelse av framgangsmåten ved anvendelse av konkurransereglene 

på foretak innen lufttransport (EFT L 374 av 31.12.1987, s. 1). Forordningen sist endret ved forordning (EØF) nr. 2410/92 (EFT 

L 240 av 24.8.1992, s. 18).


Nr. 26/361 

Artikkel 2 

Bevisbyrde 

Ved alle nasjonale framgangsmåter eller fellesskapsframgangsmåter for anvendelse av traktatens 

artikkel 81 og 82 skal bevisbyrden for overtredelse av traktatens artikkel 81 nr. 1 eller artikkel 82 

påhvile den part eller myndighet som hevder at det har skjedd en overtredelse. Det foretak eller de 

sammenslutninger av foretak som påberoper seg traktatens artikkel 81 nr. 3, skal ha bevisbyrden for at 

vilkårene i nevnte nummer er oppfylt. 

Artikkel 3 

Forholdet mellom traktatens artikkel 81 og 82 og nasjonal konkurranselovgivning 

1. Når medlemsstatenes konkurransemyndigheter eller nasjonale domstoler anvender nasjonal 

konkurranselovgivning på avtaler, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet 

opptreden i henhold til traktatens artikkel 81 nr. 1, som kan påvirke handelen mellom medlemsstater i 

henhold til nevnte bestemmelse, skal de også anvende traktatens artikkel 81 på slike avtaler, beslutninger 

eller former for samordnet opptreden. Når medlemsstatenes konkurransemyndigheter eller nasjonale 

domstoler anvender nasjonal konkurranselovgivning på utilbørlig utnytting som er forbudt i henhold til 

traktatens artikkel 82, skal de også anvende traktatens artikkel 82. 

2. Anvendelsen av nasjonal konkurranselovgivning kan ikke føre til forbud mot avtaler, beslutninger 

truffet av sammenslutninger av foretak eller samordnet opptreden som kan påvirke handelen mellom 

medlemsstater, men som ikke begrenser konkurransen i henhold til traktatens artikkel 81 nr. 1, eller som 

oppfyller vilkårene i traktatens artikkel 81 nr. 3 eller som er omfattet av en forordning om anvendelse 

av traktatens artikkel 81 nr. 3. Denne forordning skal ikke hindre medlemsstatene i å vedta og anvende 

strengere nasjonal lovgivning på sitt territorium som forbyr eller ilegger sanksjoner for foretaks ensidige 

atferd. 

3. Med forbehold for alminnelige prinsipper og andre bestemmelser i fellesskapsretten får nr. 1 og 2 

ikke anvendelse når medlemsstatenes konkurransemyndigheter og domstoler anvender nasjonal lovgivning 

om kontroll med sammenslutninger av foretak, og de hindrer heller ikke anvendelsen av bestemmelser i 

nasjonal lovgivning som hovedsakelig har et annet mål enn formålet med traktatens artikkel 81 og 82. 

KAPITTEL II 

MYNDIGHET 

Artikkel 4 

Kommisjonens myndighet 

Ved anvendelsen av traktatens artikkel 81 og 82 skal Kommisjonen ha den myndighet som er fastsatt i 

denne forordning. 

Artikkel 5 

Myndigheten til medlemsstatenes konkurransemyndigheter 

Medlemsstatenes konkurransemyndigheter skal ha myndighet til å anvende traktatens artikkel 81 og 82 i 

enkeltsaker. For dette formål kan de av eget tiltak eller på grunnlag av en klage gjøre følgende vedtak: 

— kreve at en overtredelse bringes til opphør, 

— vedta midlertidige tiltak,


7.6.2007 

— godta forpliktende tilsagn, 

— ilegge bøter, tvangsmulkter eller andre sanksjoner som er fastsatt i deres nasjonale lovgivning. 

Dersom de på grunnlag av de opplysninger de har, anser at vilkårene for forbud ikke er oppfylt, kan de 

også bestemme at det ikke er noe grunnlag for å gripe inn. 

Artikkel 6 

De nasjonale domstolers myndighet 

Nasjonale domstoler skal ha myndighet til å anvende traktatens artikkel 81 og 82. 

KAPITTEL III 


Artikkel 7 

Fastslå og bringe til opphør en overtredelse 

1. Dersom Kommisjonen på grunnlag av en klage eller av eget tiltak fastslår at det har skjedd en 

overtredelse av traktatens artikkel 81 eller 82, kan den ved vedtak pålegge vedkommende foretak og 

sammenslutninger av foretak å bringe overtredelsen til opphør. For dette formål kan den pålegge dem 

ethvert atferdsmessig eller strukturelt tiltak som står i forhold til den overtredelse som har skjedd, og som 

er nødvendig for effektivt å bringe overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak kan pålegges bare dersom 

det ikke finnes like effektive atferdsmessige tiltak, eller dersom like effektive atferdsmessige tiltak ville 

være mer tyngende for det berørte foretak enn det strukturelle tiltaket. Dersom Kommisjonen har en 

berettiget interesse av det, kan den også fastslå at det tidligere har skjedd en overtredelse. 

2. Fysiske eller juridiske personer som kan godtgjøre en berettiget interesse, samt medlemsstatene, kan 

inngi klage i henhold til nr. 1. 

Artikkel 8 

Midlertidige tiltak 

1. I hastesaker der det er fare for alvorlige og uopprettelige skader på konkurransen, kan Kommisjonen 

på eget initiativ ved vedtak treffe midlertidige tiltak dersom det umiddelbart kan fastslås at det har skjedd 

en overtredelse. 

2. Et vedtak i henhold til nr. 1 får anvendelse i et bestemt tidsrom og kan fornyes i det omfang dette er 

nødvendig og hensiktsmessig. 

Artikkel 9 

Forpliktende tilsagn 

1. Når Kommisjonen har til hensikt å gjøre et vedtak som krever at en overtredelse bringes til opphør, 

og de berørte foretak tilbyr å gi forpliktende tilsagn som tar hensyn til de betenkeligheter Kommisjonen 

har underrettet dem om i sin foreløpige vurdering, kan Kommisjonen ved vedtak gjøre disse forpliktende 

tilsagnene bindende for foretakene. Et slikt vedtak kan gjøres for et bestemt tidsrom, og det skal fastslå at 

det ikke lenger er grunnlag for at Kommisjonen griper inn.


Nr. 26/363 

2. Kommisjonen kan etter anmodning eller av eget tiltak, gjenoppta saksbehandlingen 

a) dersom de faktiske forhold som lå til grunn for vedtaket, er blitt endret, 

b) dersom de berørte foretak handler i strid med sine forpliktende tilsagn, eller 

c) dersom vedtaket ble gjort på grunnlag av ufullstendige, uriktige eller villedende opplysninger fra 

partene. 

Artikkel 10 

Ikke-anvendelighet 

Når allmenne fellesskapsinteresser med hensyn til anvendelse av traktatens artikkel 81 og 82 krever det, 

kan Kommisjonen av eget tiltak ved vedtak fastslå at traktatens artikkel 81 ikke får anvendelse på en 

avtale, en beslutning truffet av en sammenslutning av foretak eller en samordnet opptreden, enten fordi 

vilkårene i traktatens artikkel 81 nr. 1 ikke er oppfylt, eller fordi vilkårene i traktatens artikkel 81 nr. 3 er 

oppfylt. 

Kommisjonen kan også gjøre et slikt vedtak med hensyn til traktatens artikkel 82. 

KAPITTEL IV 

SAMARBEID 

Artikkel 11 

Samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter 

1. Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter skal anvende Fellesskapets 

konkurranseregler i nært samarbeid. 

2. Kommisjonen skal oversende medlemsstatenes konkurransemyndigheter kopier av de viktigste 

dokumentene den har innhentet med sikte på anvendelse av artikkel 7, 8, 9, 10 og artikkel 29 nr. 1. 

Kommisjonen skal etter anmodning fra en medlemsstats konkurransemyndighet oversende den en kopi av 

eksisterende dokumenter som er nødvendige for å vurdere saken. 

3. Når medlemsstatenes konkurransemyndigheter anvender traktatens artikkel 81 eller 82, skal 

de underrette Kommisjonen skriftlig før eller umiddelbart etter at de har iverksatt de første formelle 

undersøkelsene. Disse opplysningene kan også gjøres tilgjengelige for de andre medlemsstatenes 

konkurransemyndigheter. 

4. Medlemsstatenes konkurransemyndigheter skal underrette Kommisjonen senest 30 dager før det 

gjøres et vedtak om at en overtredelse skal bringes til opphør, at forpliktende tilsagn skal godtas eller at 

fordelen gitt ved en gruppeunntaksforordning skal trekkes tilbake. I denne forbindelse skal de framlegge 

for Kommisjonen et sammendrag av saken, det planlagte vedtaket, eller i mangel av dette, ethvert annet 

dokument med opplysninger om de planlagte tiltakene. Disse opplysningene kan også gjøres tilgjengelige 

for de andre medlemsstatenes konkurransemyndigheter. Etter anmodning fra Kommisjonen skal den berørte 

konkurransemyndighet stille til rådighet for Kommisjonen andre dokumenter den har i sin besittelse som 

er nødvendige for å vurdere saken. De opplysningene som er gitt til Kommisjonen, kan gjøres tilgjengelige 

for de andre medlemsstatenes konkurransemyndigheter. Nasjonale konkurransemyndigheter kan også 

seg imellom utveksle de opplysninger som er nødvendige for å vurdere en sak de behandler i henhold til 

traktatens artikkel 81 eller 82. 

5. Medlemsstatenes konkurransemyndigheter kan rådføre seg med Kommisjonen i enhver sak som 

gjelder anvendelsen av fellesskapsretten.


7.6.2007 

6. Når Kommisjonen innleder saksbehandling med sikte på å gjøre vedtak i henhold til kapittel III, 

fratas medlemsstatenes konkurransemyndigheter sin myndighet til å anvende traktatens artikkel 81 og 82. 

Dersom en medlemsstats konkurransemyndighet allerede behandler en sak, skal Kommisjonen innlede 

saksbehandling først etter å ha rådført seg med den nasjonale konkurransemyndigheten. 

Artikkel 12 

Utveksling av opplysninger 

1. Ved anvendelse av traktatens artikkel 81 og 82 skal Kommisjonen og medlemsstatenes 

konkurransemyndigheter ha myndighet til å utveksle og bruke som bevismateriale alle faktiske eller 

juridiske opplysninger, herunder fortrolige opplysninger. 

2. De utvekslede opplysningene skal brukes som bevismateriale bare med henblikk på anvendelse av 

traktatens artikkel 81 eller 82 og i forbindelse med den sak de er innhentet for av den myndighet som 

overfører opplysningene. Når nasjonal konkurranselovgivning anvendes i samme sak og parallelt med 

Fellesskapets konkurranseregelverk, og ikke fører til et annet resultat, kan de opplysninger som utveksles 

i henhold til denne artikkel, også brukes ved anvendelse av nasjonal konkurranselovgivning. 

3. De opplysninger som er utvekslet i henhold til nr. 1, kan brukes som bevismateriale for å ilegge 

fysiske personer sanksjoner bare når 

— det i den lov som gjelder for den myndighet som overfører opplysningene, er fastsatt lignende 

sanksjoner i forbindelse med overtredelse av traktatens artikkel 81 eller 82, eller dersom dette ikke er 

tilfellet, når 

— opplysningene er innhentet på en måte som sikrer samme vern av fysiske personers rett til å forsvare 

seg som det som er fastsatt i mottakermyndighetens nasjonale regler. I dette tilfelle kan de utvekslede 

opplysninger imidlertid ikke brukes av mottakermyndigheten til å ilegge frihetsstraff. 

Artikkel 13 

Utsettelse eller avslutning av saksbehandlingen 

1. Når konkurransemyndighetene i to eller flere medlemsstater har mottatt en klage eller handler av 

eget tiltak i henhold til traktatens artikkel 81 eller 82 med hensyn til samme avtale, beslutning truffet 

av en sammenslutning av foretak eller opptreden, skal det faktum at en myndighet behandler saken 

være tilstrekkelig grunn for de øvrige myndigheter til å utsette saksbehandlingen eller avvise klagen. 

Kommisjonen kan også avvise en klage på det grunnlag at en medlemsstats konkurransemyndighet 

behandler saken. 

2. Når en medlemsstats konkurransemyndighet eller Kommisjonen har mottatt en klage på en avtale, 

på en beslutning truffet av en sammenslutning av foretak eller på en opptreden, som allerede er behandlet 

av en annen konkurransemyndighet, kan den avvise klagen. 

Artikkel 14 

Rådgivende komité 

1. Kommisjonen skal rådspørre en rådgivende komité for konkurransesaker før den gjør vedtak i 

henhold til artikkel 7, 8, 9, 10, 23, artikkel 24 nr. 2 og artikkel 29 nr. 1. 

2. Ved behandling av enkeltsaker skal den rådgivende komité være sammensatt av representanter for 

medlemsstatenes konkurransemyndigheter. Til møter der det drøftes andre spørsmål enn enkeltsaker, 

kan det utpekes ytterligere én representant fra medlemsstatene med sakkunnskap om konkurransesaker. 

Representantene kan ved forfall erstattes av andre representanter.


Nr. 26/365 

3. Samrådet kan finne sted på et møte som Kommisjonen innkaller til og leder, og som tidligst kan holdes 

14 dager etter at innkallingen samt et sammendrag av saken, en angivelse av de viktigste dokumentene og 

et foreløpig utkast til vedtak, er sendt ut. Når det gjelder vedtak i henhold til artikkel 8, kan møtet holdes 

sju dager etter at den dispositive delen av utkastet til vedtak er sendt ut. Når Kommisjonen sender ut en 

møteinnkalling med kortere frist enn dem som er nevnt ovenfor, kan møtet finne sted på den foreslåtte 

datoen dersom ingen av medlemsstatene har noen innvendinger. Den rådgivende komité skal avgi en 

skriftlig uttalelse om Kommisjonens foreløpige utkast til vedtak. Den kan avgi en uttalelse selv om noen 

av medlemmene ikke er til stede og ikke er representert. Etter anmodning fra ett eller flere medlemmer 

skal standpunktene i uttalelsen begrunnes. 

4. Samrådet kan også holdes skriftlig. Dersom en medlemsstat anmoder om det, skal Kommisjonen 

likevel innkalle til et møte. Ved skriftlig framgangsmåte skal Kommisjonen fastsette en frist for 

medlemsstatene på minst fjorten dager til å framlegge sine merknader, som skal sendes til alle de andre 

medlemsstatene. Ved vedtak som skal gjøres i henhold til artikkel 8, endres fristen fra fjorten dager til sju 

dager. Når Kommisjonen fastsetter en frist for den skriftlige framgangsmåten som er kortere enn dem som 

er nevnt ovenfor, skal den foreslåtte fristen gjelde dersom ingen medlemsstater har innvendinger. 

5. Kommisjonen skal i størst mulig grad ta hensyn til den rådgivende komités uttalelse. Kommisjonen 

skal underrette komiteen om på hvilken måte den har tatt hensyn til uttalelsen. 

6. Når den rådgivende komité avgir en skriftlig uttalelse, skal denne uttalelsen vedlegges utkastet til 

vedtak. Dersom den rådgivende komité anbefaler at uttalelsen offentliggjøres, skal Kommisjonen foreta 

slik offentliggjøring samtidig som den tar hensyn til foretakenes berettigede interesse av å bevare sine 

forretningshemmeligheter. 

7. Etter anmodning fra en medlemsstats konkurransemyndighet skal Kommisjonen sette på den 

rådgivende komités dagsorden saker som blir behandlet av en medlemsstats konkurransemyndighet i 

henhold til traktatens artikkel 81 eller 82. Kommisjonen kan også gjøre dette av eget tiltak. I begge tilfeller 

skal Kommisjonen underrette vedkommende konkurransemyndighet. 

En medlemsstats konkurransemyndighet kan framsette en anmodning særlig i saker der Kommisjonen har 

til hensikt å innlede saksbehandling i henhold til artikkel 11 nr. 6. 

Den rådgivende komité skal ikke avgi uttalelser i saker som blir behandlet av medlemsstatenes 

konkurransemyndigheter. Den rådgivende komité kan også drøfte generelle spørsmål innenfor Fellesskapets 

konkurranseregelverk. 

Artikkel 15 

Samarbeid med nasjonale domstoler 

1. I saker der traktatens artikkel 81 eller 82 anvendes, kan medlemsstatenes domstoler anmode 

Kommisjonen om å oversende de opplysninger den har i sin besittelse, eller uttalelser om spørsmål som 

gjelder anvendelsen av Fellesskapets konkurranseregler. 

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen en kopi av alle skriftlige dommer fra nasjonale 

domstoler som gjelder anvendelsen av traktatens artikkel 81 eller 82. En slik kopi skal sendes umiddelbart 

etter at den fullstendige skriftlige dommen er forkynt for partene. 

3. Medlemsstatenes konkurransemyndigheter kan av eget tiltak inngi skriftlige innlegg til de nasjonale 

domstoler i sin medlemsstat om anvendelsen av traktatens artikkel 81 eller 82. Med tillatelse fra 

vedkommende domstol kan de også inngi muntlige innlegg til sin medlemsstats nasjonale domstoler. Når 

en ensartet anvendelse av traktatens artikkel 81 eller 82 krever det, kan Kommisjonen av eget tiltak inngi 

skriftlige innlegg til medlemsstatenes domstoler. Med tillatelse fra vedkommende domstol kan den også 

inngi muntlige innlegg. 

Bare med henblikk på utarbeiding av sine innlegg kan medlemsstatenes konkurransemyndigheter og 

Kommisjonen anmode den relevante domstol i medlemsstaten om å oversende eller sørge for at de får 

oversendt alle dokumenter som er nødvendige for å vurdere saken.


7.6.2007 

4. Denne artikkel berører ikke den utvidede myndighet medlemsstatenes konkurransemyndigheter kan 

ha til å inngi innlegg til domstolene i henhold til sin medlemsstats lovgivning. 

Artikkel 16 

Ensartet anvendelse av Fellesskapets konkurranseregelverk 

1. Når nasjonale domstoler treffer avgjørelser om avtaler, beslutninger eller opptreden i henhold til 

traktatens artikkel 81 eller 82 som allerede er gjenstand for et vedtak fra Kommisjonen, kan de ikke gjøre 

vedtak som er i strid med Kommisjonens vedtak. De må også unngå å gjøre vedtak som vil stride mot et 

vedtak Kommisjonen har til hensikt å gjøre i forbindelse med saksbehandling den har innledet. I denne 

forbindelse kan den nasjonale domstol vurdere om det er nødvendig å utsette saken. Denne forpliktelsen 

berører ikke rettighetene og forpliktelsene i henhold til traktatens artikkel 234. 

2. Når medlemsstatenes konkurransemyndigheter treffer avgjørelser om avtaler, beslutninger eller 

opptreden i henhold til traktatens artikkel 81 eller 82 som allerede er gjenstand for et vedtak fra 

Kommisjonen, kan de ikke gjøre vedtak som vil stride mot Kommisjonens vedtak. 

KAPITTEL V 

UNDERSØKELSESMYNDIGHET 

Artikkel 17 

Undersøkelser av bransjer og avtaletyper 

1. Dersom utviklingen i handelen mellom medlemsstatene, manglende priselastisitet eller andre forhold 

gir grunn til å anta at konkurransen begrenses eller vris innenfor det felles marked, kan Kommisjonen 

foreta en undersøkelse av en bestemt bransje eller av en bestemt avtaletype i ulike bransjer. Innenfor 

rammen av denne undersøkelsen kan Kommisjonen kreve at de berørte foretak eller sammenslutninger 

av foretak gir de opplysninger som er nødvendige for anvendelsen av traktatens artikkel 81 og 82, og kan 

foreta de kontroller som er nødvendige for dette formål. 

Kommisjonen kan særlig pålegge de berørte foretak eller sammenslutninger av foretak å underrette om 

alle avtaler, beslutninger og former for samordnet opptreden. 

Kommisjonen kan offentliggjøre en rapport om resultatene av sin undersøkelse av bestemte bransjer eller 

bestemte typer avtaler i ulike bransjer og oppfordre berørte tredjemenn til å framlegge sine merknader. 

2. Artikkel 14, 18, 19, 20, 22, 23 og 24 får tilsvarende anvendelse. 

Artikkel 18 

Anmodning om opplysninger 

1. For å utføre de oppgaver den er pålagt ved denne forordning kan Kommisjonen, ved en enkel 

anmodning eller ved vedtak, kreve at foretak og sammenslutninger av foretak framlegger alle nødvendige 

opplysninger. 

2. Når Kommisjonen sender en enkel anmodning om opplysninger til et foretak eller en sammenslutning 

av foretak, skal den angi det rettslige grunnlag for og formålet med anmodningen, angi hvilke opplysninger 

som kreves og fastsette fristen for framlegging av opplysningene. Den skal også vise til sanksjonene 

fastsatt i artikkel 23 for framlegging av uriktige eller villedende opplysninger.


Nr. 26/367 

3. Når Kommisjonen ved vedtak krever at foretak og sammenslutninger av foretak framlegger 

opplysninger, skal den angi det rettslige grunnlag for og formålet med anmodningen, angi hvilke 

opplysninger som kreves og fastsette fristen for framlegging av opplysningene. Den skal også vise til 

sanksjonene fastsatt i artikkel 23 samt vise til eller ilegge sanksjonene fastsatt i artikkel 24. Den skal 

videre vise til retten til å bringe vedtaket inn for Domstolen. 

4. Foretakenes eiere eller deres representanter og, når det gjelder juridiske personer, selskaper eller 

sammenslutninger som ikke er juridiske personer, de personer som i henhold til lov eller vedtekter 

har fullmakt til å representere dem, skal gi de ønskede opplysninger på vegne av foretaket eller 

sammenslutningen av foretak. Advokater med behørig fullmakt kan gi de ønskede opplysninger på vegne 

av sine klienter. Klientene har det fulle ansvar dersom opplysningene som gis er ufullstendige, uriktige 

eller villedende. 

5. Kommisjonen skal umiddelbart sende kopi av den enkle anmodningen eller vedtaket til 

konkurransemyndigheten i den medlemsstat på hvis territorium foretaket eller sammenslutningen av 

foretak har sitt hovedkontor og til konkurransemyndigheten i den medlemsstat hvis territorium er berørt. 

6. På Kommisjonens anmodning skal medlemsstatenes regjeringer og konkurransemyndigheter gi 

Kommisjonen alle opplysninger som er nødvendige for å utføre de oppgaver den er pålagt ved denne 

forordning. 

Artikkel 19 

Myndighet til å innhente muntlige uttalelser 

1. For å utføre de oppgaver den er pålagt ved denne forordning, kan Kommisjonen innhente muntlige 

uttalelser fra enhver fysisk eller juridisk person som samtykker i det, for å samle inn opplysninger som 

gjelder gjenstanden for en undersøkelse. 

2. Når uttalelsen i henhold til nr. 1 innhentes i et foretaks lokaler, skal Kommisjonen underrette 

konkurransemyndigheten i den medlemsstat på hvis territorium uttalelsen innhentes. Dersom 

konkurransemyndigheten i denne medlemsstat anmoder om det, kan dens tjenestemenn bistå de 

tjenestemenn og andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen til å innhente uttalelsen. 

Artikkel 20 

Kommisjonens kontrollmyndighet 

1. Kommisjonen kan, for å utføre de oppgaver den er pålagt ved denne forordning, foreta all nødvendig 

kontroll i foretak og sammenslutninger av foretak. 

2. De tjenestemenn og andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen til å gjennomføre 

en kontroll, har rett til 

a) å få adgang til alle lokaler, eiendommer og transportmidler til foretak og sammenslutninger av 

foretak, 

b) å kontrollere bøker og andre forretningsdokumenter, uansett hvilket medium de er lagret på, 

c) å ta eller få alle former for kopier eller utdrag av slike bøker eller forretningsdokumenter, 

d) å forsegle alle forretningslokaler og bøker eller forretningsdokumenter i det tidsrom og i det omfang 

det er nødvendig for kontrollen, 

e) å anmode representanter for eller medarbeidere i foretaket eller sammenslutningen av foretak om 

forklaringer om faktiske forhold eller dokumenter tilknyttet kontrollens gjenstand og formål, og 

protokollføre svarene deres.


7.6.2007 


en kontroll, skal utøve sin myndighet etter framlegging av en skriftlig fullmakt der kontrollens gjenstand 

og formål oppgis, og der det vises til at sanksjonene fastsatt i artikkel 23 får anvendelse dersom de bøker 

eller andre forretningsdokumenter som kreves ikke framlegges i sin helhet, eller svarene på spørsmålene 

i henhold til nr. 2 i denne artikkel er uriktige eller villedende. I god tid før kontrollen skal Kommisjonen 

underrette konkurransemyndigheten i den medlemsstat på hvis territorium kontrollen skal foretas om 

kontrollen. 

4. Foretak og sammenslutninger av foretak har plikt til å underkaste seg de kontroller som Kommisjonen 

har pålagt ved vedtak. Vedtaket skal angi kontrollens gjenstand og formål, fastsette hvilken dag kontrollen 

skal innledes og vise til sanksjonene fastsatt i artikkel 23 og 24 samt til retten til å bringe vedtaket inn 

for Domstolen. Kommisjonen skal gjøre slike vedtak etter å ha rådspurt konkurransemyndigheten i den 

medlemsstat på hvis territorium kontrollen skal foretas. 

5. Tjenestemenn ved og personer som har fullmakt fra eller er utpekt av konkurransemyndigheten i 

den medlemsstat på hvis territorium kontrollen skal foretas, skal etter anmodning fra denne myndighet 

eller Kommisjonen, aktivt bistå tjenestemennene og andre ledsagende personer som har fullmakt fra 

Kommisjonen. For dette formål skal de ha den myndighet som er fastsatt i nr. 2. 

6. Når de tjenestemenn og andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen fastslår at et 

foretak motsetter seg en kontroll som er pålagt i henhold til denne artikkel, skal den berørte medlemsstat 

yte den bistand som er nødvendig for at de skal kunne gjennomføre kontrollen, og ved behov anmode om 

bistand fra ordensmakten eller en tilsvarende myndighet. 

7. Dersom bistanden nevnt i nr. 6 i henhold til nasjonal lovgivning krever tillatelse fra en rettsmyndighet, 

skal det søkes om slik tillatelse. Det kan også søkes om slik tillatelse som et forebyggende tiltak. 

8. Når det søkes om tillatelse som nevnt i nr. 7, skal den nasjonale rettsmyndighet prøve om 

Kommisjonens vedtak er autentisk og at de planlagte tvangsmidler verken er vilkårlige eller går for langt i 

forhold til kontrollens gjenstand. Når den prøver om tvangsmidlene er forholdsmessige, kan den nasjonale 

rettsmyndighet direkte eller gjennom medlemsstatens konkurransemyndighet anmode Kommisjonen om 

nærmere forklaringer, særlig om hvilke grunner Kommisjonen har til å mistenke at det foreligger en 

overtredelse av traktatens artikkel 81 og 82, hvor alvorlig den antatte overtredelsen er og på hvilken måte 

det berørte foretak har medvirket. Den nasjonale rettsmyndighet kan likevel verken prøve nødvendigheten 

av kontrollen eller kreve å få de opplysninger som finnes i Kommisjonens saksdokumenter. Det er 

Domstolens oppgave å prøve lovligheten av Kommisjonens vedtak. 

Artikkel 21 

Kontroll av andre lokaler 

1. Dersom det foreligger rimelig mistanke om at bøker eller andre forretningsdokumenter som gjelder 

kontrollens gjenstand, og som kan være av betydning for å bevise en alvorlig overtredelse av traktatens 

artikkel 81 eller 82, oppbevares i andre lokaler, på andre eiendommer og i andre transportmidler, 

herunder hjemme hos medlemmer av ledelsen, direktører og andre medarbeidere i de berørte foretak og 

sammenslutninger av foretak, kan Kommisjonen ved vedtak pålegge at det skal foretas en kontroll av slike 

lokaler, eiendommer og transportmidler. 

2. Vedtaket skal angi kontrollens gjenstand og formål, fastsette hvilken dag kontrollen skal innledes og 

vise til retten til å bringe vedtaket inn for Domstolen. Det skal særlig angi grunnene til at Kommisjonen 

har fastslått at det foreligger mistanke i henhold til nr. 1. Kommisjonen skal gjøre slike vedtak etter å ha 

rådspurt konkurransemyndigheten i den medlemsstat på hvis territorium kontrollen skal foretas.


Nr. 26/369 

3. Et vedtak i henhold til nr. 1 kan ikke gjennomføres uten forhåndstillatelse fra den berørte medlemsstats 

nasjonale rettsmyndighet. Den nasjonale rettsmyndighet skal prøve om Kommisjonens vedtak er autentisk 

og at de planlagte tvangsmidler verken er vilkårlige eller går for langt, særlig i forhold til hvor alvorlig den 

antatte overtredelsen er, betydningen av det ønskede bevismaterialet, det berørte foretaks medvirkning og 

den rimelige sannsynligheten for at bøker og forretningsdokumenter som gjelder kontrollens gjenstand, 

oppbevares i lokalene det er anmodet om tillatelse for. Den nasjonale rettsmyndighet kan direkte eller 

gjennom medlemsstatens konkurransemyndighet anmode Kommisjonen om nærmere forklaringer 

om de forhold den må ha kjennskap til for at den skal kunne prøve om de planlagte tvangsmidlene er 

forholdsmessige. 

Den nasjonale rettsmyndighet kan likevel verken prøve nødvendigheten av kontrollen eller kreve å 

få de opplysninger som finnes i Kommisjonens saksdokumenter. Det er Domstolens oppgave å prøve 

lovligheten av Kommisjonens vedtak. 


en kontroll i henhold til nr. 1 i denne artikkel, skal ha den myndighet som er fastsatt i artikkel 20 nr. 2 

bokstav a), b) og c). Artikkel 20 nr. 5 og 6 får tilsvarende anvendelse. 

Artikkel 22 

Kontroller foretatt av medlemsstatenes konkurransemyndigheter 

1. En medlemsstats konkurransemyndighet kan på vegne av en annen medlemsstats konkurransemyndighet, 

og for dennes regning, foreta kontroller eller andre former for undersøkelser på sitt eget 

territorium i henhold til nasjonal lovgivning for å fastslå om det har skjedd en overtredelse av traktatens 

artikkel 81 eller 82. Enhver utveksling og bruk av de innhentede opplysningene skal skje i samsvar med 

artikkel 12. 

2. På anmodning fra Kommisjonen skal medlemsstatenes konkurransemyndigheter foreta de kontroller 

som Kommisjonen anser som nødvendige i henhold til artikkel 20 nr. 1, eller som den har pålagt ved 

vedtak i henhold til artikkel 20 nr. 4. De tjenestemenn hos medlemsstatenes konkurransemyndigheter som 

har ansvar for å foreta disse kontrollene, samt de som har fullmakt fra eller er utpekt av disse, skal utøve 

sin myndighet i samsvar med nasjonal lovgivning. 

På anmodning fra Kommisjonen eller konkurransemyndigheten i den medlemsstat på hvis territorium 

kontrollen skal foretas, kan tjenestemenn og andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen, 

bistå den berørte myndighets tjenestemenn. 

KAPITTEL VI 

SANKSJONER 

Artikkel 23 

Bøter 

1. Kommisjonen kan ved vedtak ilegge foretak og sammenslutninger av foretak bøter på opptil 1 % av 

den samlede omsetning i foregående regnskapsår, dersom de forsettlig eller uaktsomt 

a) gir uriktige eller villedende opplysninger som svar på en anmodning i henhold til artikkel 17 eller 


b) som svar på en anmodning i henhold til artikkel 17 eller artikkel 18 nr. 3 gir uriktige, ufullstendige 

eller villedende opplysninger, eller ikke gir opplysninger innen den fastsatte fristen, 

c) ikke framlegger i sin helhet de bøker eller andre forretningsdokumenter som kreves framlagt ved 

kontroller i henhold til artikkel 20, eller nekter å underkaste seg en kontroll pålagt ved vedtak i 

henhold til artikkel 20 nr. 4,


7.6.2007 

d) som svar på et spørsmål som er stilt i samsvar med artikkel 20 nr. 2 bokstav e) 

— gir et uriktig eller villedende svar, 

— unnlater å rette et uriktig, ufullstendig eller villedende svar gitt av en medarbeider innen den 

fristen Kommisjonen har fastsatt, eller 

— unnlater eller nekter å gi et fullstendig svar med hensyn til faktiske forhold tilknyttet gjenstanden 

for og formålet med en kontroll som er pålagt ved et vedtak gjort i henhold til artikkel 20 nr. 4, 

e) har brutt forseglinger foretatt i samsvar med artikkel 20 nr. 2 bokstav d) av tjenestemenn eller andre 

ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen. 

2. Kommisjonen kan ved vedtak ilegge foretak og sammenslutninger av foretak bøter dersom de 

forsettlig eller uaktsomt 

a) overtrer bestemmelsene i traktatens artikkel 81 eller 82, eller 

b) handler i strid med et vedtak om midlertidige tiltak i henhold til artikkel 8, eller 

c) handler i strid med et forpliktende tilsagn som er gjort bindende ved vedtak i henhold til artikkel 9. 

Boten skal ikke overstige 10 % av den samlede omsetning i foregående regnskapsår for hvert foretak og 

hver sammenslutning av foretak som har deltatt i overtredelsen. 

Dersom en sammenslutnings overtredelse er knyttet til medlemmenes virksomhet, skal boten ikke 

overstige 10 % av den samlede omsetning til hvert medlem som er aktivt på det marked som er berørt av 

sammenslutningens overtredelse. 

3. Ved fastsettelse av botens størrelse skal det tas hensyn til overtredelsens grovhet og varighet. 

4. Dersom en sammenslutning av foretak ilegges bot og det tas hensyn til medlemmenes omsetning, 

men sammenslutningen ikke er solvent, har sammenslutningen plikt til å kreve bidrag fra medlemmene 

for å dekke boten. 

Når slike bidrag ikke innbetales til sammenslutningen innen en frist fastsatt av Kommisjonen, kan 

Kommisjonen kreve at boten betales direkte av hvilket som helst av de foretak hvis representanter var 

medlemmer av sammenslutningens berørte beslutningsorganer. 

Etter at Kommisjonen har krevd betaling i henhold til annet ledd, kan den når det er nødvendig for å sikre 

full innbetaling av boten, kreve at det utestående beløp betales av hvilken som helst av sammenslutningens 

medlemmer som var aktive på det marked der overtredelsen fant sted. 

Kommisjonen kan imidlertid ikke kreve betaling i henhold til annet eller tredje ledd fra foretak som viser 

at de ikke har gjennomført sammenslutningens ulovlige beslutning, og enten ikke var klar over at den 

fantes eller aktivt tok avstand fra den før Kommisjonen innledet undersøkelsen av saken. 

Hvert foretaks økonomiske ansvar med hensyn til betaling av boten skal ikke overstige 10 % av dets 

samlede omsetning i foregående regnskapsår. 

5. Bot som ilegges ved vedtak i henhold til nr. 1 og 2, er ikke straff. 

Artikkel 24 

Tvangsmulkter 

1. Kommisjonen kan ved vedtak ilegge foretak eller sammenslutninger av foretak tvangsmulkter på 

opptil 5 % av den gjennomsnittlige daglige omsetning i foregående regnskapsår per dag regnet fra den 

dato som er fastsatt i vedtaket, for å tvinge dem til 

a) å bringe til opphør en overtredelse av traktatens artikkel 81 eller 82 i samsvar med et vedtak gjort i 

henhold til artikkel 7,


Nr. 26/371 

b) å overholde et vedtak om midlertidige tiltak i henhold til artikkel 8, 

c) å overholde et forpliktende tilsagn som er gjort bindende ved vedtak i henhold til artikkel 9, 

d) å gi fullstendige og riktige opplysninger som Kommisjonen har anmodet om ved vedtak i henhold til 

artikkel 17 eller artikkel 18 nr. 3, 

e) å underkaste seg en kontroll Kommisjonen har pålagt ved vedtak i henhold til artikkel 20 nr. 4. 

2. Når foretakene eller sammenslutningene av foretak har oppfylt den forpliktelse som tvangsmulkten 

ble ilagt for, kan Kommisjonen fastsette den endelige tvangsmulkten til et lavere beløp enn det som ville 

følge av det opprinnelige vedtak. Artikkel 23 nr. 4 får tilsvarende anvendelse. 

KAPITTEL VII 

FORELDELSESFRISTER 

Artikkel 25 

Foreldelsesfrister for ilegging av sanksjoner 

1. Kommisjonens myndighet i henhold til artikkel 23 og 24 foreldes 

a) etter tre år ved overtredelse av bestemmelser om anmodninger om opplysninger eller gjennomføring 

av kontroll, 

b) etter fem år ved andre overtredelser. 

2. Foreldelsesfristen regnes fra den dag overtredelsen fant sted. Ved vedvarende eller gjentatte 

overtredelser regnes imidlertid fristen fra den dag overtredelsen opphørte. 

3. Foreldelsesfristen for å ilegge bøter eller tvangsmulkter avbrytes når Kommisjonen eller en 

medlemsstats konkurransemyndighet treffer tiltak med henblikk på å undersøke eller rettsforfølge en 

overtredelse. Avbrytelse av foreldelsen får virkning fra den dag tiltaket blir meddelt minst ett foretak eller 

en sammenslutning av foretak som har deltatt i overtredelsen. Tiltak som avbryter foreldelsen, skal blant 

annet være 

a) at Kommisjonen eller en medlemsstats konkurransemyndighet skriftlig anmoder om opplysninger, 

b) at Kommisjonen eller en medlemsstats konkurransemyndighet gir sine tjenestemenn skriftlig fullmakt 

til å gjennomføre kontroll, 

c) at Kommisjonen eller en medlemsstats konkurransemyndighet innleder sin saksbehandling, 

d) at Kommisjonen eller en medlemsstats konkurransemyndighet meddeler sine innsigelser. 

4. Avbrytelse av foreldelsen skal gjelde for alle foretak eller sammenslutninger av foretak som har 

deltatt i overtredelsen. 

5. Ny foreldelsesfrist regnes fra hver avbrytelse. Foreldelse skal imidlertid inntre senest den dagen et 

tidsrom som er dobbelt så langt som foreldelsesfristen har utløpt uten at Kommisjonen har ilagt bøter eller 

tvangsmulkter. Dette tidsrom skal forlenges med et tidsrom som tilsvarer utsettelsen av foreldelsesfristen 

i samsvar med nr. 6. 

6. Foreldelsesfristen for ilegging av bøter eller tvangsmulkter skal utsettes så lenge Kommisjonens 

vedtak behandles av Domstolen.


7.6.2007 

Artikkel 26 

Foreldelsesfrister for tvangsfullbyrdelse 

1. Kommisjonens myndighet til å tvangsfullbyrde vedtak som er gjort i henhold til artikkel 23 og 24 

foreldes etter fem år. 

2. Foreldelsesfristen regnes fra den dag vedtaket er endelig. 

3. Foreldelsesfristen for tvangsfullbyrdelse avbrytes 

a) ved underretning om vedtak der botens eller tvangsmulktens opprinnelige beløp blir endret, eller der 

en anmodning om slik endring blir avslått, 

b) ved tiltak som Kommisjonen eller en medlemsstat på anmodning fra Kommisjonen treffer for å 

tvangsinndrive boten eller tvangsmulkten. 

4. Ny foreldelsesfrist regnes fra hver avbrytelse. 

5. Foreldelsesfristen for tvangsfullbyrdelse skal utsettes 

a) så lenge betalingsutsettelse er gitt, 

b) så lenge tvangsfullbyrdelsen er utsatt i henhold til beslutning av Domstolen. 

KAPITTEL VIII 

HØRINGER OG TAUSHETSPLIKT 

Artikkel 27 

Høring av partene, klagere og andre 

1. Før Kommisjonen gjør vedtak i henhold til artikkel 7, 8, 23 og artikkel 24 nr. 2, skal den gi foretakene 

og sammenslutningene av foretak som er gjenstand for Kommisjonens saksbehandling, mulighet til å uttale 

seg om de innsigelser Kommisjonen har reist. Kommisjonen skal bygge sitt vedtak bare på innsigelser som 

partene har hatt mulighet til å uttale seg om. Klagerne skal knyttes nært til saksbehandlingen. 

2. De berørte parters rett til å forsvare seg skal sikres fullt ut under saksbehandlingen. De skal ha rett til 

innsyn i Kommisjonens saksdokumenter, med forbehold for foretakenes berettigede interesse av å bevare 

sine forretningshemmeligheter. Retten til dokumentinnsyn skal ikke omfatte fortrolige opplysninger og de 

interne dokumentene til Kommisjonen eller medlemsstatenes konkurransemyndigheter. Særlig skal retten til 

innsyn ikke omfatte korrespondanse mellom Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter, 

eller mellom medlemsstatenes konkurransemyndigheter, herunder de dokumenter som er utarbeidet 

i henhold til artikkel 11 og 14. Dette nummer skal ikke hindre Kommisjonen i å oppgi og bruke de 

opplysninger som er nødvendige for å bevise en overtredelse. 

3. Dersom Kommisjonen finner det nødvendig, kan den også la andre fysiske eller juridiske personer 

uttale seg. Når fysiske eller juridiske personer som kan godtgjøre at de har tilstrekkelig interesse, anmoder 

om å få uttale seg, skal deres anmodning etterkommes. Medlemsstatenes konkurransemyndigheter kan 

også anmode Kommisjonen om å la andre fysiske eller juridiske personer uttale seg. 

4. Når Kommisjonen har til hensikt å gjøre et vedtak i henhold til artikkel 9 eller 10, skal den 

offentliggjøre et kort sammendrag av saken og hovedinnholdet i de forpliktende tilsagnene eller den 

foreslåtte framgangsmåten. Berørte tredjemenn kan framlegge sine merknader innen en frist som 

Kommisjonen fastsetter ved offentliggjøringen, og som skal være på minst én måned. Ved offentliggjøringen 

skal det tas hensyn til foretakenes berettigede interesse av å bevare sine forretningshemmeligheter.


Nr. 26/373 

Artikkel 28 

Taushetsplikt 

1. Med forbehold for artikkel 12 og 15 skal opplysninger som er innhentet i henhold til artikkel 17-22, 

brukes bare til det formål de er innhentet for. 

2. Med forbehold for den utveksling og bruk av opplysninger som er fastsatt i artikkel 11, 12, 14, 15 og 

27, skal Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter, deres tjenestemenn, ansatte og andre 

personer som arbeider under disse myndigheters kontroll, samt andre medlemsstaters tjenestemenn ikke 

gi videre opplysninger som de har innhentet eller utvekslet i henhold til denne forordning, og som er av 

en slik art at de er undergitt taushetsplikt. Denne forpliktelse får også anvendelse på alle representanter og 

sakkyndige fra medlemsstatene som deltar på møtene til den rådgivende komité i henhold til artikkel 14. 

KAPITTEL IX 

UNNTAKSFORORDNINGER 

Artikkel 29 

Tilbaketrekking i enkeltsaker 

1. Dersom Kommisjonen på grunnlag av sin myndighet i henhold til en rådsforordning, f. eks. 

forordning nr. 19/65/EØF, (EØF) nr. 2821/71, (EØF) nr. 3976/87, (EØF) nr. 1534/91 eller (EØF) 

nr. 479/92, til ved forordning å anvende traktatens artikkel 81 nr. 3 har erklært at traktatens artikkel 81 

nr. 1 ikke får anvendelse på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden, kan den av 

eget tiltak eller på grunnlag av en klage, trekke tilbake fordelen gitt ved en unntaksforordning når den i 

et bestemt tilfelle fastslår at en avtale, beslutning eller samordnet opptreden som unntaksforordningen får 

anvendelse på, har virkninger som ikke er forenlige med traktatens artikkel 81 nr. 3. 

2. Når avtaler, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak eller samordnet opptreden som 

en av kommisjonsforordningene i nr. 1 får anvendelse på, i et bestemt tilfelle har virkninger som ikke er 

forenlige med traktatens artikkel 81 nr. 3 på en medlemsstats territorium, eller en del av det, som har alle 

kjennetegn på et særskilt geografisk marked, kan konkurransemyndigheten i medlemsstaten trekke tilbake 

fordelen gitt ved forordningen for dette territoriet. 

KAPITTEL X 

ALMINNELIGE BESTEMMELSER 

Artikkel 30 

Offentliggjøring av vedtak 

1. Kommisjonen skal offentliggjøre vedtak gjort i henhold til artikkel 7-10, 23 og 24. 

2. Ved offentliggjøring skal partenes navn og vedtakets hovedinnhold oppgis, herunder enhver sanksjon 

som er ilagt. Ved offentliggjøringen skal det tas hensyn til foretakenes berettigede interesse av å bevare 

sine forretningshemmeligheter. 

Artikkel 31 

Domstolens kontroll 

Domstolen skal ha full domsmyndighet til å prøve Kommisjonens vedtak om fastsettelse av bot eller 

tvangsmulkt. Den kan oppheve, redusere eller forhøye boten eller tvangsmulkten.


7.6.2007 

Denne forordning får ikke anvendelse på: 

Artikkel 32 

Unntak fra virkeområdet 

a) internasjonal trampfart som definert i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 4056/86, 

b) sjøtransport utelukkende mellom havner i en og samme medlemsstat som fastsatt i artikkel 1 nr. 2 i 

forordning (EØF) nr. 4056/86, 

c) lufttransport mellom lufthavner i Fellesskapet og tredjestater. 

Artikkel 33 

Gjennomføringsbestemmelser 

1. Kommisjonen skal ha myndighet til å treffe de tiltak som er nødvendige for anvendelsen av denne 

forordning. Tiltakene kan blant annet omfatte: 

a) form, innhold og andre enkeltheter i forbindelse med klager i henhold til artikkel 7, og framgangsmåten 

for avvisning av klager, 

b) praktiske ordninger for utveksling av opplysninger og samråd fastsatt i artikkel 11, 

c) praktiske ordninger for høringene fastsatt i artikkel 27. 

2. Før Kommisjonen vedtar tiltak i henhold til nr. 1, skal den offentliggjøre et utkast til disse tiltakene 

og oppfordre alle berørte parter til å framlegge sine merknader innen en frist som den fastsetter, og som 

skal være på minst én måned. Før Kommisjonen offentliggjør utkastet til tiltak, og før den vedtar det, skal 

den rådspørre Den rådgivende komité for konkurransesaker. 

KAPITTEL XI 

OVERGANGS-, ENDRINGS- OG SLUTTBESTEMMELSER 

Artikkel 34 


1. Anmodninger som er sendt til Kommisjonen i henhold til artikkel 2 i forordning nr. 17, meldinger 

som er gitt i henhold til artikkel 4 og 5 i nevnte forordning samt tilsvarende anmodninger og meldinger i 

henhold til forordning (EØF) nr. 1017/68, (EØF) nr. 4056/86 og (EØF) nr. 3975/87 skal bortfalle fra den 

dato denne forordning får anvendelse. 

2. Saksbehandling som er innledet i henhold til forordning nr. 17 og forordning (EØF) nr. 1017/68, 

(EØF) nr. 4056/86 og (EØF) nr. 3975/87, skal fortsatt ha virkning med hensyn til anvendelsen av denne 

forordning. 

Artikkel 35 

Utpeking av medlemsstatenes konkurransemyndigheter 

1. Medlemsstatene skal utpeke den konkurransemyndighet eller de konkurransemyndigheter som 

skal ha ansvar for anvendelsen av traktatens artikkel 81 og 82 på en slik måte at bestemmelsene i denne 

forordning blir overholdt effektivt. De tiltak som er nødvendige for å bemyndige disse myndighetene til å 

anvende disse artiklene, skal treffes innen 1. mai 2004. De utpekte myndighetene kan omfatte domstoler.


Nr. 26/375 

2. Når gjennomføringen av Fellesskapets konkurranseregelverk er betrodd nasjonale forvaltnings- og 

rettsmyndigheter, kan medlemsstatene tildele disse ulike nasjonale forvaltnings- og rettsmyndighetene 

ulik myndighet og ulike oppgaver. 

3. Virkningene av artikkel 11 nr. 6 får anvendelse på de myndigheter som er utpekt av medlemsstatene, 

herunder domstoler som ivaretar oppgaver i forbindelse med utarbeiding og vedtakelse av de typer vedtak 

som er fastsatt i artikkel 5. Virkningene av artikkel 11 nr. 6 får ikke anvendelse på domstoler når de 

fungerer som klageinstanser med hensyn til de typer vedtak som er fastsatt i artikkel 5. 

4. I medlemsstater der en myndighet med henblikk på å gjøre visse typer vedtak fastsatt i artikkel 5 

bringer en sak inn for en rettsmyndighet som er atskilt og forskjellig fra den myndighet som reiser sak, 

skal virkningene av artikkel 11 nr. 6, med forbehold for nr. 3 og forutsatt at vilkårene i dette nummer 

oppfylles, begrenses til den myndighet som reiser sak, som skal trekke tilbake saken fra rettsmyndigheten 

når Kommisjonen innleder en saksbehandling. Dette skal på en effektiv måte avslutte den nasjonale 

saksbehandlingen. 

Artikkel 36 

Endring av forordning (EØF) nr. 1017/68 


1. Artikkel 2 oppheves. 

2. I artikkel 3 nr. 1 erstattes «Forbudet fastsatt i artikkel 2» med «Forbudet i traktatens artikkel 81 

nr. 1». 


a) I nr. 1 erstattes «Avtaler, beslutninger og samordnet opptreden nevnt i artikkel 2» med «Avtaler, 

beslutninger og samordnet opptreden nevnt i traktatens artikkel 81 nr. 1». 

b) Nr. 2 skal lyde: 

«2. Dersom iverksettelsen av avtaler, beslutninger eller samordnet opptreden nevnt i nr. 1 i 

bestemte tilfeller har virkninger som er uforenlige med vilkårene i traktatens artikkel 81 nr. 3, 

kan de berørte foretak og sammenslutninger av foretak pålegges å bringe disse virkninger til 

opphør.» 

4. Artikkel 5-29 oppheves, med unntak av artikkel 13 nr. 3, som fortsatt får anvendelse på vedtak gjort i 

henhold til artikkel 5 i forordning (EØF) nr. 1017/68, før anvendelsesdatoen for denne forordning og 

inntil disse vedtak utløper. 

5. I artikkel 30 oppheves nr. 2, 3 og 4. 

Artikkel 37 


I forordning (EØF) nr. 2988/74 innsettes følgende artikkel: 

«Artikkel 7a 

Unntak fra virkeområdet 

Denne forordning får ikke anvendelse på tiltak som er truffet i henhold til rådsforordning (EF) nr. 1/2003 

av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82( * ). 

_______________ 

( * ) EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1.»


7.6.2007 

Artikkel 38 





«1. Manglende oppfyllelse av en forpliktelse 

Dersom partene ikke oppfyller en forpliktelse som i henhold til artikkel 5 er et vilkår for 

unntak etter artikkel 3, kan Kommisjonen for å bringe overtredelsen til opphør og på de vilkår 

som er fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av 

konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82(*), gjøre vedtak om å forby eller pålegge 

partene å foreta bestemte handlinger, eller trekke tilbake fordelen gitt ved et gruppeunntak. 

_______________ 

( * ) EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1.» 

b) I nr. 2 gjøres følgende endringer: 

i) I bokstav a) erstattes «på de vilkår som er fastsatt i avsnitt II» med «på de vilkår som er fastsatt 

i forordning (EF) nr. 1/2003». 

ii) Bokstav c) i) annet ledd annet punktum skal lyde: 

«Den skal samtidig avgjøre, i samsvar med artikkel 9 i forordning (EF) nr. 1/2003, om den 

godtar de forpliktende tilsagn som de berørte foretak har gitt bl.a. for å gi rederier utenfor 

konferansen adgang til markedet.» 


a) Nr. 1 oppheves. 

b) I nr. 2 erstattes «i henhold til artikkel 10» med «i henhold til forordning (EF) nr. 1/2003». 

c) Nr. 3 oppheves. 


a) I nr. 1 erstattes «den rådgivende komité nevnt i artikkel 15» med «den rådgivende komité nevnt i 

artikkel 14 i forordning (EF) nr. 1/2003». 

b) I nr. 2 erstattes «den rådgivende komité nevnt i artikkel 15» med «den rådgivende komité nevnt i 

artikkel 14 i forordning (EF) nr. 1/2003». 

4. Artikkel 10-25 oppheves, med unntak av artikkel 13 nr. 3, som fortsatt får anvendelse på vedtak gjort 

i henhold til traktatens artikkel 81 nr. 3, før anvendelsesdatoen for denne forordning og inntil disse 

vedtak utløper. 

5. I artikkel 26 utgår «om form, innhold og nærmere regler for klager i henhold til artikkel 10 og 

anmodninger i henhold til artikkel 12 og om uttalelser i henhold til artikkel 23 nr. 1 og 2». 

Artikkel 39 


Artikkel 3-19 i forordning (EØF) nr. 3975/87 oppheves, med unntak av artikkel 6 nr. 3, som fortsatt får 

anvendelse på vedtak gjort i henhold til traktatens artikkel 81 nr. 3, før anvendelsesdatoen for denne 

forordning og inntil disse vedtak utløper.


Nr. 26/377 

Artikkel 40 

Endring av forordning nr. 19/65/EØF, (EØF) nr. 2821/71 og (EØF) nr. 1534/91 

Artikkel 7 i forordning nr. 19/65/EØF, artikkel 7 i forordning (EØF) nr. 2821/71 og artikkel 7 i forordning 

(EØF) nr. 1534/91 oppheves. 

Artikkel 41 




«Artikkel 6 

Før Kommisjonen offentliggjør et utkast til forordning, og før den vedtar en forordning, skal 

den rådspørre den rådgivende komité nevnt i artikkel 14 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 

16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82( * ). 

_______________ 

( * ) EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1.» 


Artikkel 42 




«Artikkel 5 

Før Kommisjonen offentliggjør et utkast til forordning, og før den vedtar en forordning, skal 

den rådspørre den rådgivende komité nevnt i artikkel 14 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. 

desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82( * ). 

_______________ 

( * ) EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1.» 


Artikkel 43 

Oppheving av forordning nr. 17 og nr. 141 

1. Forordning nr. 17 oppheves, med unntak av artikkel 8 nr. 3, som fortsatt får anvendelse på vedtak 

gjort i henhold til traktatens artikkel 81 nr. 3, før anvendelsesdatoen for denne forordning og inntil disse 

vedtak utløper. 

2. Forordning nr. 141 oppheves. 

3. Henvisninger til de opphevede forordninger skal forstås som henvisninger til denne forordning. 

Artikkel 44 

Rapport om anvendelsen av denne forordning 

Fem år etter anvendelsesdatoen for denne forordning skal Kommisjonen avlegge rapport til 

Europaparlamentet og Rådet om denne forordnings virkemåte, særlig om anvendelsen av artikkel 11 nr. 6 

og artikkel 17. 

På grunnlag av denne rapporten skal Kommisjonen vurdere om det er hensiktsmessig å foreslå for Rådet 

en revisjon av denne forordning.


7.6.2007 

Artikkel 45 


Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende. 

Den får anvendelse fra 1. mai 2004. 



For Rådet 

M. FISCHER BOEL 

Formann


Nr. 26/379 



om endring av forordning (EF) nr. 68/2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 

på opplæringsstøtte(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 994/98 av 

7. mai 1998 om anvendelse av artikkel 92 og 93 i traktaten om 

opprettelse av Det europeiske fellesskap på visse kategorier 

horisontal statsstøtte( 1 ), særlig bokstav a) iv) i artikkel 1 nr. 1, 

etter offentliggjøring av utkast til denne forordning( 2 ), 

etter samråd med Den rådgivende komité for statsstøtte og 


1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2001( 3 ) er det fastsatt 

særlige vilkår for statsstøtte til små og mellomstore 

bedrifter. Definisjonen av små og mellomstore 

bedrifter i forordning (EF) nr. 68/2001 er den som 

er brukt i kommisjonsrekommandasjon 96/280/EF av 

3. april 1996 om definisjonen av små og mellomstore 

bedrifter( 4 ). Nevnte rekommandasjon er blitt erstattet 

med rekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 

om definisjonen av svært små, små og mellomstore 

bedrifter( 5 ), med virkning fra 1. januar 2005. Av hensyn 

til rettssikkerheten bør definisjonen brukt i forordning 

(EF) nr. 68/2001 være den samme som den som er brukt 

i kommisjonsforordning (EF) nr. 70/2001 av 12. januar 

2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 

på statsstøtte til små og mellomstore bedrifter( 6 ). 

2) Erfaring har vist at det er ønskelig å ha en ensartet og 

forenklet rapporteringsordning for årlige rapporter vedtatt 

i henhold til artikkel 27 i rådsforordning (EF) nr. 659/1999 

av 22. mars 1999 om fastsettelse av nærmere regler for 

anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93( 7 ). De særlige 

bestemmelsene om rapportering fastsatt i vedlegg III til 

forordning (EF) nr. 68/2001 bør derfor gjelde bare inntil 

det er vedtatt en generell rapporteringsordning. 

3) Det må fastsettes bestemmelser om vurderingen av 

om opplæringsstøtte som er gitt uten Kommisjonens 

forhåndsgodkjenning før ikrafttredelsen av forordning 

(EF) nr. 68/2001, er forenlig med det felles marked. 



om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte), se EØS-tillegget til 


( 1 ) EFT L 142 av 14.5.1998, s. 1. 

( 2 ) EUT C 190 av 12.8.2003, s. 2. 

( 3 ) EFT L 10 av 13.1.2001, s. 20. 

( 4 ) EFT L 107 av 30.4.1996, s. 4. 

( 5 ) EUT L 124 av 20.5.2003, s. 36. 

( 6 ) EFT L 10 av 13.1.2001, s. 33. 

( 7 ) EFT L 83 av 27.3.1999, s. 1. Forordningen endret ved tiltredelsesakten 

av 2003. 


4) Forordning (EF) nr. 68/2001 bør derfor endres — 


Artikkel 1 


1. Ny artikkel 1 skal lyde: 

«Artikkel 1 

Virkeområde 

Denne forordning får anvendelse på opplæringsstøtte i 

alle sektorer, herunder virksomhet knyttet til produksjon, 

bearbeiding og markedsføring av produkter oppført i 

vedlegg I til traktaten, med unntak av støtte som 

faller inn under virkeområdet til rådsforordning (EF) 

nr. 1407/2002(*). 

____________ 

(*) EFT L 205 av 2.8.2002, s. 1.» 

2. I artikkel 2 skal bokstav b) og c) lyde: 

«b) «små og mellomstore bedrifter», foretak som 

definert i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) 

nr. 70/2001(*), 

c) «store foretak», foretak som ikke faller inn under 

definisjonen av små og mellomstore bedrifter, 

____________ 

(*) EFT L 10 av 13.1.2002, s. 33.» 

3. I artikkel 7 skal nr. 3 lyde: 

«3. Medlemsstatene skal utarbeide en årlig rapport 

om anvendelsen av denne forordning i samsvar med de 

gjennomføringsbestemmelsene om form og innhold i 

årlige rapporter som fastsettes i henhold til artikkel 27 i 

rådsforordning (EF) nr. 659/1999(*). 

Inntil slike bestemmelser trer i kraft, skal medlemsstatene 

utarbeide en årlig rapport om anvendelsen av denne 

forordning for hele eller deler av hvert kalenderår som 

denne forordningen anvendes, i den form som er fastsatt 

i vedlegg III, samt i elektronisk form. Medlemsstatene 

skal oversende Kommisjonen denne rapporten innen 

tre måneder etter utløpet av den perioden rapporten 

omhandler. 

________ 

(*) EFT L 83 av 27.3.1999, s. 1.»


7.6.2007 


Artikkel 7a 


Støtteordninger som gjennomføres før ikrafttredelsesdatoen 

for denne forordning, og støtte som gis etter slike 

ordninger uten Kommisjonens godkjenning og i strid 

med meldingsplikten fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3, 

skal anses som forenlige med det felles marked i henhold 

til traktatens artikkel 87 nr. 3, og skal unntas dersom de 

oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) og 

artikkel 3 nr. 3 i denne forordning. 

Individuell støtte som gis uavhengig av støtteordninger 

før ikrafttredelsesdatoen for denne forordning, uten 

Kommisjonens godkjenning og i strid med meldingsplikten 

fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3, skal anses som 

forenlig med det felles marked i henhold til artikkel 87 

nr. 3, og skal unntas dersom den oppfyller alle vilkår i 

denne forordning, med unntak av kravet i artikkel 3 nr. 1 

om uttrykkelig henvisning til denne forordning. 

Støtte som ikke oppfyller disse vilkårene, skal vurderes av 

Kommisjonen i samsvar med gjeldende rammebestemmelser, 

retningslinjer, meldinger og kunngjøringer.» 

5. Vedlegg I oppheves. 

Artikkel 2 






Mario MONTI 



Nr. 26/381 



om endring av forordning (EF) nr. 70/2001 for å utvide dens virkeområde til å omfatte støtte til 

forskning og utvikling(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 994/98 av 7. 

mai 1998 om anvendelse av artikkel 92 og 93 i traktaten om 

opprettelse av Det europeiske fellesskap på visse kategorier 

horisontal statsstøtte( 1 ), særlig artikkel 1 nr. 1 bokstav a) punkt 

i) og bokstav b), 

etter offentliggjøring av utkast til denne forordning( 2 ), 

etter samråd med Den rådgivende komité for statsstøtte og 


1) Definisjonen av små og mellomstore bedrifter (SMB) i 

kommisjonsforordning (EF) nr. 70/2001 av 12. januar 

2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 

på statsstøtte til små og mellomstore bedrifter( 3 ) er den 

som er brukt i kommisjonsrekommandasjon 96/280/EF 

av 3. april 1996 om definisjonen av små og mellomstore 

bedrifter( 4 ). Nevnte rekommandasjon er blitt erstattet 

med rekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 

om definisjonen av svært små, små og mellomstore 

bedrifter( 5 ), med virkning fra 1. januar 2005. 

2) Reglene bør tydeliggjøres for tilfeller der en investering 

gjøres i et område som er berettiget til regionstøtte, men 

i en sektor der regionstøtte er forbudt. De øvre grensene 

for regionstøtte bør få anvendelse bare dersom både den 

region der investeringen gjennomføres og den sektor 

støttemottakeren tilhører er berettiget til regionstøtte. 

Reglene som krever melding av store individuelle 

støttebeløp over en viss grense bør derfor tydeliggjøres. 

3) Erfaring har vist at det er ønskelig å ha en ensartet og 

forenklet rapporteringsordning for årlige rapporter vedtatt 

i henhold til artikkel 27 i rådsforordning (EF) nr. 659/1999 

av 22. mars 1999 om fastsettelse av nærmere regler for 

anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93( 6 ). De særlige 

bestemmelsene om rapportering fastsatt i vedlegg III til 

forordning (EF) nr. 70/2001 bør derfor gjelde bare inntil 

det er vedtatt en generell rapporteringsordning. 



om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte), se EØS-tillegget til 


( 1 ) EFT L 142 av 14.5.1998, s. 1. 

( 2 ) EUT C 190 av 12.8.2003, s. 3. 

( 3 ) EFT L 10 av 13.1.2001, s. 33. 

( 4 ) EFT L 107 av 30.4.1996, s. 4. 

( 5 ) EUT L 124 av 20.5.2003, s. 36. 

( 6 ) EFT L 83 av 27.3.1999, s. 1. Forordningen endret ved tiltredelsesakten 

av 2003. ( 7 ) EFT C 45 av 17.2.1996, s. 5. 


4) Det må fastsettes bestemmelser om vurderingen av om 

støtte til små og mellomstore bedrifter som er gitt uten 

Kommisjonens forhåndsgodkjenning før ikrafttredelsen 

av forordning (EF) nr. 70/2001, er forenlig med det felles 

marked. 

5) Støtte til forskning og utvikling kan bidra til økonomisk 

vekst, styrket konkurranseevne og økt sysselsetting. 

Støtte til forskning og utvikling i små og mellomstore 

bedrifter er ytterst viktig, ettersom en av de strukturelle 

ulempene ved slike bedrifter er at det kan være 

vanskelig for dem å få tilgang til ny teknologi og 

teknologioverføring. Samtidig har Kommisjonen inntatt 

det standpunkt i Fellesskapets rammebestemmelser om 

statsstøtte til forskning og utvikling( 7 ) at det kan antas 

at statsstøtte til forskning og utvikling vil oppmuntre 

små og mellomstore bedrifter til økt innsats innenfor 

forskning og utvikling ettersom de vanligvis bruker bare 

en liten prosentdel av sin omsetning på forskning og 

utvikling. På grunnlag av sine erfaringer med anvendelsen 

av Fellesskapets rammebestemmelser om statsstøtte til 

forskning og utvikling i små og mellomstore bedrifter 

har Kommisjonen derfor besluttet at det er berettiget å 

unnta slik støtte fra kravet om forhåndsmelding, idet det 

også tas hensyn til at slik støtte bare i svært begrenset 

omfang vil kunne påvirke konkurransen i negativ retning. 

Dette gjelder også støtte til forundersøkelser og støtte til 

å dekke patentkostnader så vel som individuell støtte som 

ikke overstiger visse grenser. 

6) Virkeområdet for forordning (EF) nr. 70/2001 bør derfor 

utvides til å omfatte støtte til forskning og utvikling gitt 

til små og mellomstore bedrifter i så mange sektorer som 

mulig. 

7) Visse definisjoner i forordning (EF) nr. 70/2001 bør endres 

for å ta hensyn til de særlige forhold ved statsstøtte til 

forskning og utvikling, og andre bør legges til. Særlig bør 

de definisjoner av stadiene i forskning og utvikling som 

finnes i vedlegg I til Fellesskapets rammebestemmelser 

om statsstøtte til forskning og utvikling, tilføyes. 

Listen over støtteberettigede kostnader bør svare til 

listen i vedlegg II til rammebestemmelsene, med visse 

avklaringer som er nødvendige for å gjenspeile det 

faktum at en forordning kommer direkte til anvendelse 

i medlemsstatene. Støttemottakere bør ikke kunne få 

dobbel økonomisk støtte for samme forskningsresultater.


7.6.2007 

8) Retningslinjene i Fellesskapets rammebestemmelser om 

statsstøtte til forskning og utvikling med hensyn til 

om visse tiltak utgjør statsstøtte i henhold til traktatens 

artikkel 87 nr. 1, er fortsatt relevante for denne forordnings 

formål. 

9) For å oppmuntre til spredning av forskningsresultater kan 

små og mellomstore bedrifter motta støtte til kostnader 

ved å oppnå og få godkjent patent og andre industrielle 

eiendomsretter som er resultat av forsknings- og 

utviklingsvirksomhet. Det bør ikke være en forutsetning 

for å unnta slik støtte at den virksomhet som førte til den 

berørte rettighet også mottok støtte. Det er tilstrekkelig 

at virksomheten ville vært berettiget til forsknings- og 

utviklingsstøtte. 

10) Ikke all forsknings- og utviklingsstøtte til små og 

mellomstore bedrifter kan unntas i henhold til forordning 

(EF) nr. 70/2001. Den øvre grense i Fellesskapets 

rammebestemmelser om statsstøtte til forskning og 

utvikling som gjelder for individuelle meldinger, bør 

også gjelde for individuell støtte som kan unntas i 

henhold til nevnte forordning. Særlige regler bør også 

fortsatt gjelde for Eureka-prosjekter som hører inn under 

virkeområdet for erklæringen fra ministerkonferansen i 

Hannover 6. november 1985, og som anses for å være av 

felles europeisk interesse. 

11) Forordning (EF) nr. 70/2001 bør ikke unnta støtte gitt i 

form av et forskudd som uttrykt som en prosentdel av 

støtteberettigede kostnader overstiger den støtteintensiteten 

som er fastsatt i nevnte forordning og skal tilbakebetales 

bare dersom forskningsvirksomheten er vellykket, 

slik det er fastsatt i rammebestemmelsene om statsstøtte til 

forskning og utvikling, ettersom Kommisjonen vurderer 

støtte som kan kreves tilbakebetalt fra sak til sak og tar 

hensyn til de foreslåtte vilkårene for tilbakebetaling. 

12) Forordning (EF) nr. 70/2001, som endret ved denne 

forordning, får anvendelse bare på statsstøtte til forskning 

og utvikling som gis til små og mellomstore bedrifter. 

Fellesskapets rammebestemmelser om statsstøtte 

til forskning og utvikling skal fortsatt anvendes ved 

vurdering av all støtte til forskning og utvikling som 

meldes til Kommisjonen. 

13) Forordning (EF) nr. 70/2001 bør derfor endres — 


Artikkel 1 


1. I artikkel 1 nr. 2 gjøres følgende endringer: 

a) bokstav a) skal lyde: 

«a) støtte i henhold til artikkel 4 og 5 til virksomhet 

knyttet til produksjon, bearbeiding eller 

markedsføring av produkter oppført i vedlegg I til 

traktaten,» 

b) ny bokstav d) skal lyde: 

«d) støtte som hører inn under virkeområdet for 


_____________ 

(*) EFT L 205 av 2.8.2002, s. 1.» 


a) I bokstav e) skal nytt ledd lyde: 

«For støtte til forskning og utvikling (FoU) skal brutto 

støtteintensitet for et FoU-prosjekt som gjennomføres 

i samarbeid mellom offentlige forskningsinstitusjoner 

og bedrifter, beregnes på grunnlag av den samlede 

støtten som består av direkte statsstøtte til et bestemt 

forskningsprosjekt og, der de utgjør støtte, bidrag 

til prosjektet fra offentlige institusjoner for høyere 

utdanning eller forskningsinstitusjoner.» 

b) Ny bokstav h), i) og j) skal lyde: 

«h) «grunnforskning», en virksomhet som utøves 

med sikte på å utvide vitenskapelig og teknisk 

kunnskap som ikke er knyttet til industrielle eller 

kommersielle formål, 

i) «industriell forskning», planlagt forskning eller 

kritisk undersøkelse med sikte på tilegnelse av 

ny kunnskap, der formålet er at slik kunnskap 

kan være nyttig for å utvikle nye produkter, 

prosesser eller tjenester eller kan føre til betydelig 

forbedring av eksisterende produkter, prosesser 

eller tjenester, 

j) «utvikling før konkurransestadiet», overføring 

av resultatene av industriell forskning til en 

plan, utkast eller skisse for nye, endrede eller 

forbedrede produkter, prosesser eller tjenester, 

enten de er beregnet på salg eller bruk, herunder 

utforming av en første prototype som ikke kan 

utnyttes kommersielt. Dette kan også omfatte 

begrepsmessig utforming og skisser av andre 

produkter, prosesser eller tjenester og innledende 

demonstrasjonsprosjekter eller forsøksprosjekter, 

forutsatt at slike prosjekter ikke kan omdannes 

eller utnyttes til industrielle eller kommersielle 

formål. Det omfatter ikke rutinemessige 

eller regelmessige endringer av produkter, 

produksjonslinjer, produksjonsprosesser, 

eksisterende tjenester og annen pågående 

virksomhet, selv om slike endringer kan innebære 

forbedringer.» 

3. I artikkel 4 skal nr. 2 og 3 lyde: 

«2. Dersom investeringen gjøres i områder eller sektorer 

som ikke er berettiget til regionstøtte i henhold til traktatens 

artikkel 87 nr. 3 bokstav a) og c) på det tidspunkt støtten 

gis, skal brutto støtteintensitet ikke overstige 

a) 15 % for små bedrifter, 

b) 7,5 % for mellomstore bedrifter.


Nr. 26/383 

3. Dersom investeringen gjøres i områder og sektorer 

som er berettiget til regionstøtte på det tidspunkt støtten 

gis, skal støtteintensiteten ikke overstige den øvre grensen 

for regional investeringsstøtte fastsatt på kartet som 

Kommisjonen har godkjent for hver medlemsstat, med 

mer enn 

a) 10 prosentpoeng brutto i områder som omfattes av 

traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav c), forutsatt at 

samlet netto støtteintensitet ikke overstiger 30 %, eller 

b) 15 prosentpoeng brutto i områder som omfattes av 

traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav a), forutsatt at 

samlet netto støtteintensitet ikke overstiger 75 %. 

De høyere øvre grensene for regionstøtte skal få anvendelse 

bare dersom støtten gis på det vilkår at investeringen 

opprettholdes i mottakerregionen i en periode på minst 

fem år, samt at mottakerens bidrag til finansieringen er på 

minst 25 %. 

4. Ny artikkel 5a, 5b og 5c skal lyde: 

«Artikkel 5a 

Støtte til forskning og utvikling 

1. Støtte til forskning og utvikling skal være forenlig 

med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 

nr. 3 bokstav c) og skal unntas fra meldingsplikten fastsatt 

i traktatens artikkel 88 nr. 3 dersom den oppfyller vilkårene 

i nr. 2-5. 

2. Hele støtteprosjektet skal falle inn under de stadier 

av forskning og utvikling som er definert i artikkel 2 

bokstav h), i) og j). 

3. Brutto støtteintensitet, beregnet på grunnlag av 

prosjektets 

overstige: 

støtteberettigede kostnader, skal ikke 

a) 100 % for grunnforskning, 

b) 60 % for industriell forskning, 

c) 35 % for utvikling før konkurransestadiet. 

Dersom et prosjekt omfatter ulike stadier av forskning 

og utvikling, skal tillatt støtteintensitet fastsettes 

på grunnlag av veid gjennomsnitt av de respektive 

tillatte støtteintensitetene, beregnet på grunnlag av de 

støtteberettigede kostnadene. 

For samarbeidsprosjekter skal det høyeste støttebeløpet til 

hver mottaker ikke overstige den tillatte støtteintensiteten 

beregnet på grunnlag av de støtteberettigede kostnadene 

den berørte støttemottakeren har hatt. 

4. De øvre grensene i nr. 3 kan økes på følgende måte opp 

til en høyeste brutto støtteintensitet på 75 % for industriell 

forskning og 50 % for utvikling før konkurransestadiet: 

a) dersom prosjektet gjennomføres i et område som på 

tidspunktet for tildeling av støtten er berettiget til 

regionstøtte, kan høyeste brutto støtteintensitet økes 

med 10 prosentpoeng brutto i områder som omfattes 

av traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav a) og med 

5 prosentpoeng brutto i områder som omfattes av 

traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav c), 

b) dersom prosjektets formål er forskning som kan 

anvendes i flere sektorer og gjennomføres på tverrfaglig 

grunnlag i samsvar med målsettingen, oppgavene og 

de tekniske målene for et visst prosjekt eller program 

gjennomført som ledd i det sjette rammeprogram for 

forskning og utvikling, opprettet ved europaparlaments- 

og rådsbeslutning 1513/2002/EF(*) eller et 

senere rammeprogram for forskning og utvikling eller 

Eureka, kan høyeste brutto støtteintensitet økes med 

15 prosentpoeng brutto, 

c) høyeste støtteintensitet kan økes med 10 prosentpoeng 

dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: 

i) prosjektet innebærer effektivt samarbeid over 

landegrensene mellom minst to uavhengige parter 

i to medlemsstater, særlig som ledd i samordningen 

av nasjonal FoU-politikk; ett enkelt foretak i den 

medlemsstat som tildeler støtten kan ikke stå for 

mer enn 70 % av de støtteberettigede kostnadene, 

eller 

ii) prosjektet innebærer effektivt samarbeid mellom et 

foretak og en offentlig forskningsinstitusjon, særlig 

som ledd i samordning av nasjonal FoU-politikk, 

der den offentlige forskningsinstitusjonen står for 

minst 10 % av de støtteberettigede kostnadene og 

har rett til å offentliggjøre resultatene, forutsatt 

at de stammer fra forskning utført av nevnte 

institusjon, eller 

iii) resultatene av prosjektet får en omfattende 

spredning gjennom tekniske og vitenskapelige 

konferanser eller offentliggjøres i vitenskapelige 

og tekniske fagtidsskrifter. 

I henhold til punkt i) og ii) anses bruk av underleverandør 

ikke som effektivt samarbeid. 

5. I henhold til denne artikkel er følgende kostnader 

støtteberettigede: 

a) personalkostnader (forskere, teknikere og annet hjelpepersonale 

i den grad de deltar i forskningsprosjektet), 

b) kostnader til instrumenter og utstyr i den grad og for 

det tidsrom de anvendes i forskningsprosjektet. Dersom 

slike instrumenter og slikt utstyr ikke anvendes 

i forskningsprosjektet i hele sin levetid, er bare de 

avskrivningskostnader som tilsvarer forskningsprosjektets 

varighet, beregnet i samsvar med god regnskapspraksis, 

støtteberettigede,


7.6.2007 

c) kostnader til bygninger og grunn i den grad og 

for det tidsrom de anvendes i forskningsprosjektet. 

For bygninger er bare de avskrivningskostnader som 

tilsvarer forskningsprosjektets varighet, beregnet i 

samsvar med god regnskapspraksis, støtteberettigede. 

For grunn er kostnader til kommersiell overdragelse eller 

faktisk påløpte kapitalkostnader støtteberettigede, 

d) kostnader til rådgivningstjenester og lignende 

tjenester som utelukkende anvendes i forbindelse 

med forskningsvirksomheten, herunder forskning, 

teknisk kunnskap og patenter kjøpt eller lisensiert 

fra eksterne kilder til markedspris, når transaksjonen 

gjennomføres på vanlige konkurransevilkår og uten 

noen form for stilltiende avtaler. Disse kostnadene 

er støtteberettigede bare opptil 70 % av de samlede 

støtteberettigede prosjektkostnadene, 

e) ytterligere diverse kostnader som er direkte knyttet til 

forskningsprosjektet, 

f) andre driftskostnader, herunder materialkostnader, 

forsyninger og lignende produkter som er direkte 

knyttet til forskningsvirksomheten. 

Artikkel 5b 

Støtte til tekniske forundersøkelser 

Støtte til tekniske forundersøkelser i forbindelse med 

industriell forskningsvirksomhet eller utviklingsvirksomhet 

før konkurransestadiet skal være forenlig med 

det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3 

bokstav c) og skal unntas fra meldingsplikten fastsatt i 

traktatens artikkel 88 nr. 3, forutsatt at brutto støtteintensitet, 

beregnet på grunnlag av undersøkelseskostnadene, ikke 

overstiger 75 %. 

Artikkel 5c 

Støtte til patentkostnader 

1. Støtte til kostnader ved å oppnå og få godkjent patent 

og andre industrielle eiendomsretter skal være forenlig 

med det felles marked i henhold til traktatens artikkel 87 

nr. 3 bokstav c) og skal unntas fra meldingsplikten fastsatt 

i traktatens artikkel 88 nr. 3 opp til det samme støttenivå 

som ville ha vært berettiget som FoU-støtte til den 

forskningsvirksomheten som opprinnelig førte til de 

berørte industrielle eiendomsrettene. 

2. I henhold til nr. 1 er følgende kostnader støtteberettigede: 

a) alle kostnader forut for tildelingen av rettigheten i 

første jurisdiksjon, herunder kostnader ved utarbeiding, 

inngivelse og oppfølging av søknaden så vel som 

kostnader for å fornye søknaden før rettigheten er 

tildelt, 

b) kostnader i forbindelse med oversetting samt andre 

kostnader ved å få tildelt rettigheten eller få den 

godkjent i andre jurisdiksjoner, 

c) kostnader ved å forsvare rettighetens gyldighet under 

den formelle behandlingen av søknaden og mulige 

innsigelsesprosedyrer, også når slike kostnader påløper 

etter at rettigheten er tildelt. 

_____________ 

(*) EFT L 232 av 29.8.2002, s. 1.» 


«Artikkel 6 

Større individuelle støttebeløp 

1. Individuell støtte som omfattes av artikkel 4 og 5 skal 

ikke unntas ved denne forordning dersom den overstiger en 

av følgende terskler: 

a) de samlede støtteberettigede kostnadene for hele 

prosjektet er minst 25 000 000 euro, og 

i) brutto støtteintensitet i områder eller sektorer som 

ikke er berettiget til regionstøtte, er minst 50 % av 

de øvre grensene fastsatt i artikkel 4 nr. 2, 

ii) netto støtteintensitet i områder og sektorer som 

er berettiget til regionstøtte, er minst 50 % av den 

øvre grensen for netto støtte som fastsatt i det 

regionale støttekartet for vedkommende område, 

eller 

b) det samlede brutto støttebeløpet er på minst 15 000 000 

euro. 

2. Individuell støtte som omfattes av artikkel 5a, 5b og 

5c skal ikke unntas ved denne forordning dersom den når 

følgende terskler: 

a) de samlede støtteberettigede kostnadene for alle foretak 

som deltar i prosjektet er minst 25 000 000 euro, og 

b) det er foreslått å gi støtte med en brutto 

tilskuddsekvivalent på minst 5 000 000 euro til ett eller 

flere av de enkelte foretak. 

Dersom det gis støtte til et Eureka-prosjekt, skal tersklene 

i første ledd erstattes med følgende: 

a) de samlede støtteberettigede kostnadene for alle foretak 

som deltar i Eureka-prosjektet er minst 40 000 000 

euro, og 

b) det er foreslått å gi støtte med en brutto 

tilskuddsekvivalent på minst 10 000 000 euro til ett 

eller flere av de enkelte foretak.» 


«Artikkel 6a 

Støtte som fortsatt skal meldes på forhånd til 

Kommisjonen 

1. Individuell støtte eller støtte som gis i henhold til 

en støtteordning i form av ett eller flere forskudd som 

skal tilbakebetales bare dersom forskningsprosjektet er 

vellykket, skal ikke unntas ved denne forordning dersom 

det samlede forskuddsbeløpet uttrykt i prosent av de 

støtteberettigede kostnadene overstiger de intensitetene 

som er fastsatt i artikkel 5a, 5b eller 5c, eller grensen 

fastsatt i artikkel 6 nr. 2.


Nr. 26/385 

2. Denne forordning berører ikke en medlemsstats 

plikt til å melde individuell støtte i henhold til andre 

bestemmelser om statsstøtte, særlig forpliktelsen til å melde 

eller underrette Kommisjonen om støtte til et foretak som 

mottar støtte til omstrukturering i henhold til Fellesskapets 

retningslinjer for statsstøtte til redning og omstrukturering 

av kriserammede foretak(*), og forpliktelsen til å melde 

regionstøtte til store investeringsprosjekter i samsvar med 

de aktuelle rammebestemmelser som gjelder for flere 

sektorer. 

____________ 

(*) EFT C 288 av 9.10.1999, s. 2.» 


«1. De øvre grensene for støtte fastsatt i artikkel 4-6 

får anvendelse uansett om prosjektstøtten finansieres 

utelukkende med statsmidler eller finansieres delvis med 

fellesskapsmidler.» 


«3. Medlemsstatene skal utarbeide en årlig rapport 

om anvendelsen av denne forordning i samsvar med de 

gjennomføringsbestemmelsene om form og innhold i 

årlige rapporter som fastsettes i henhold til artikkel 27 i 


Inntil slike bestemmelser trer i kraft, skal medlemsstatene 

utarbeide en årlig rapport om anvendelsen av denne 

forordning for hele eller deler av hvert kalenderår som 

forordningen anvendes, i den form som er fastsatt i vedlegg 

III, samt i elektronisk form. Medlemsstatene skal oversende 

Kommisjonen denne rapporten innen tre måneder etter 

utløpet av den perioden rapporten omhandler. 

_______________ 

(*) EFT L 83 av 27.3.1999, s. 1.» 


«Artikkel 9a 


1. Meldinger om støtte til forskning og utvikling 

som er under behandling 19. mars 2004, skal fortsatt 

vurderes i henhold til Fellesskapets rammebestemmelser 

om statsstøtte til forskning og utvikling, mens alle andre 

meldinger under behandling skal vurderes i samsvar med 

bestemmelsene i denne forordning. 

2. Støtteordninger som gjennomføres før 

ikrafttredelsesdatoen for denne forordning, og støtte som 

gis etter slike ordninger uten Kommisjonens godkjenning 

og i strid med meldingsplikten fastsatt i traktatens artikkel 

88 nr. 3, skal anses som forenlige med det felles marked 

i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 3, og skal unntas 

dersom de oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 3 nr. 2 

bokstav a) og artikkel 3 nr. 3 i denne forordning. 

Individuell støtte som gis uavhengig av støtteordninger 

før ikrafttredelsesdatoen for denne forordning, uten 

Kommisjonens godkjenning og i strid med meldingsplikten 

fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3, skal anses som 

forenlig med det felles marked i henhold til traktatens 

artikkel 87 nr. 3, og skal unntas dersom den oppfyller alle 

vilkår i denne forordning, med unntak av kravet i artikkel 3 

nr. 1 om uttrykkelig henvisning til denne forordning. 

Støtte som ikke oppfyller disse vilkårene, skal 

vurderes av Kommisjonen i samsvar med de relevante 

rammebestemmelser, retningslinjer, meldinger og 

kunngjøringer.» 

10. Vedlegg I erstattes med vedlegget til denne forordning. 

Artikkel 2 



Artikkel 1 nr. 10 får anvendelse fra 1. januar 2005. 




Mario Monti 



7.6.2007 

VEDLEGG 

«VEDLEGG I 

Definisjon av små og mellomstore bedrifter 

(Utdrag fra kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 om definisjonen av små og mellomstore 

bedrifter (EUT L 124 av 20.5.2003, s. 36)) 

DEFINISJON AV SVÆRT SMÅ, SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER VEDTATT AV KOMMISJONEN 

Artikkel 1 

Bedrift 

Som bedrift anses enhver enhet som driver en økonomisk virksomhet, uansett juridisk form. Dette omfatter særlig 

selvstendig næringsdrivende og familieforetak som driver med håndverksvirksomhet eller annen virksomhet, og 

interessentskap eller foreninger som regelmessig deltar i en økonomisk virksomhet. 

Artikkel 2 

Antall ansatte og finansielle grenseverdier som definisjon av ulike bedriftskategorier 

1. Kategorien svært små, små og mellomstore bedrifter (SMB) omfatter bedrifter som sysselsetter færre enn 250 

personer og som har en årsomsetning som ikke overstiger 50 millioner euro, og/eller en samlet årsbalanse som ikke 

overstiger 43 millioner euro. 

2. Innenfor SMB-kategorien defineres en småbedrift som et foretak som sysselsetter færre enn 50 personer og som 

har en årsomsetning og/eller årsbalanse som ikke overstiger 10 millioner euro. 

3. Innenfor SMB-kategorien defineres en svært liten bedrift som et foretak som sysselsetter færre enn 10 personer 

og som har en årsomsetning og/eller årsbalanse som ikke overstiger 2 millioner euro. 

Artikkel 3 

Typer av bedrifter som tas i betraktning ved beregning av antall ansatte og finansielle beløp 

1. «Uavhengig bedrift», enhver bedrift som ikke er klassifisert som partnerbedrift i henhold til nr. 2 eller som 

tilknyttet bedrift i henhold til nr. 3. 

2. «Partnerbedrift», alle bedrifter som ikke er klassifisert som tilknyttede bedrifter i henhold til nr. 3, og som det 

er følgende forbindelse mellom: en bedrift (bedrift som befinner seg på et tidligere ledd i omsetningskjeden) som 

alene eller i fellesskap med en eller flere tilknyttede bedrifter i henhold til nr. 3 har 25 % eller mer av kapitalen eller 

stemmerettene i en annen bedrift (bedrift som befinner seg på et senere ledd i omsetningskjeden). 

En bedrift kan imidlertid betegnes som uavhengig, dvs. uten partnerbedrift, selv om terskelen på 25 % nås eller 

overstiges av følgende investorer, forutsatt at disse investorene verken enkeltvis eller i fellesskap er tilknyttet, i henhold 

til nr. 3, den berørte bedriften: 

a) offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper, fysiske personer eller grupper av enkeltpersoner som 

regelmessig utøver virksomhet som risikokapitalinvestorer som investerer egenkapital i ikke-børsnoterte bedrifter 

(«business angels»), forutsatt at samlet investering for disse private investorene i samme bedrift er mindre enn 

1 250 000 euro, 

b) universiteter eller sentre for ideell forskning,


Nr. 26/387 

c) institusjonelle investorer, herunder fond for regionutvikling, 

d) selvstendige lokale myndigheter med et årlig budsjett på mindre enn 10 millioner euro og færre enn 5 000 

innbyggere. 

3. «Tilknyttet bedrift», alle bedrifter som har en av følgende forbindelser med hverandre: 

a) en bedrift sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmeretter i en annen bedrift, 

b) en bedrift har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene av administrasjons-, ledelses- eller 

kontrollorganet i en annen bedrift, 

c) en bedrift har rett til å ha dominerende innflytelse på en annen bedrift i henhold til en kontrakt inngått med den 

bedriften eller i henhold til en bestemmelse i dens vedtekter, 

d) en bedrift som er aksjeeier eller deltaker i en annen bedrift kontrollerer alene, i henhold til en avtale med andre 

aksjeeiere eller deltakere i denne bedriften, et flertall av aksjeeiernes eller deltakernes stemmeretter i denne 

bedriften. 

En dominerende innflytelse anses ikke å foreligge dersom investorene nevnt i nr. 2 annet ledd ikke direkte eller indirekte 

deltar i forvaltningen av den berørte bedriften, med forbehold for deres rettigheter som aksjeeiere eller deltakere. 

Bedrifter som opprettholder noen av de forbindelser som beskrives i første ledd gjennom en eller flere andre bedrifter, 

eller med en investor som nevnt i nr. 2, anses også for å være tilknyttet. 

Bedrifter som opprettholder en eller flere slike forbindelser gjennom en fysisk person eller en gruppe fysiske personer 

som opptrer i fellesskap, skal også anses som tilknyttede bedrifter dersom de utøver sin virksomhet eller en del av sin 

virksomhet i det samme relevante marked eller i tilgrensende markeder. 

Som et «tilgrensende marked» anses markedet for et produkt eller en tjeneste som befinner seg på et umiddelbart 

foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden. 

4. Med unntak av tilfellene nevnt i nr. 2 annet ledd kan en bedrift ikke anses som en SMB dersom 25 % eller mer 

av kapitalen eller stemmerettene direkte eller indirekte kontrolleres av ett eller flere offentlige organer enkeltvis eller i 

fellesskap. 

5. Bedrifter kan avgi en erklæring om sin status som uavhengig bedrift, partnerbedrift eller tilknyttet bedrift, samt 

om opplysningene om grenseverdiene fastsatt i artikkel 2. Erklæringen kan avgis selv om kapitalen er spredt på en slik 

måte at det ikke er mulig å fastslå nøyaktig hvem som eier den, og i så fall kan bedriften erklære i god tro at den har 

rimelig grunn til å anta at en enkelt bedrift eller flere innbyrdes tilknyttede bedrifter i fellesskap ikke eier 25 % eller 

mer av den. Slike erklæringer avgis med forbehold for de kontroller og undersøkelser som er fastsatt i nasjonale regler 

eller fellesskapsbestemmelser. 

Artikkel 4 

Data som skal anvendes ved beregning av antall ansatte og finansielle beløp samt referanseperiode 

1. Dataene som skal anvendes ved beregning av antall ansatte og finansielle beløp skal hentes fra siste godkjente 

regnskapsperiode og beregnes på årsbasis. De anvendes fra datoen for årsregnskapets avslutning. Beløpet som velges 

for omsetning beregnes uten merverdiavgift (mva) og andre indirekte skatter. 

2. Dersom en bedrift på datoen for årsregnskapets avslutning fastslår at den på årsbasis har over- eller underskredet 

de terskelverdier for antall ansatte eller finansielle beløp som er fastsatt i artikkel 2, fører dette til at svært små, små og 

mellomstore bedrifter får eller mister sin status bare dersom dette inntreffer i to år på rad. 

3. For nyetablerte bedrifter som ennå ikke har foretatt noen regnskapsavslutning, skal dataene som anvendes være 

basert på et pålitelig overslag gjort i løpet av regnskapsåret.


7.6.2007 

Artikkel 5 

Antall ansatte 

Antall ansatte tilsvarer antall arbeidsenheter per år (årsverk), dvs. antall personer som har arbeidet heltid i den berørte 

bedriften eller for bedriftens regning i hele referanseåret. Arbeid utført av personer som ikke har arbeidet hele året, 

av personer som har arbeidet deltid, uansett varighet, og arbeid utført av sesongarbeidere beregnes som brøkdeler av 

årsverk. Som ansatte regnes: 

a) lønnstakere, 

b) personer som arbeider for bedriften og som har en underordnet stilling i den og sidestilles med arbeidstakere i 

henhold til nasjonal lovgivning, 

c) disponerende eiere, 

d) deltakere som utøver regelmessig virksomhet i bedriften og får økonomiske fordeler fra bedriften. 

Lærlinger eller studenter under yrkesrettet opplæring med lærlingekontrakt eller kontrakt om yrkesrettet opplæring 

medregnes ikke i antall ansatte. Fødselspermisjon eller foreldrepermisjon skal ikke medregnes. 

Artikkel 6 

Utarbeiding av data for en bedrift 

1. For en uavhengig bedrift utarbeides dataene, herunder antall ansatte, utelukkende på grunnlag av denne bedriftens 

regnskaper. 

2. For en bedrift som har partnerbedrifter eller tilknyttede bedrifter blir dataene, herunder antall ansatte, utarbeidet 

på grunnlag av bedriftens regnskaper og andre opplysninger om bedriften eller, dersom slike foreligger, bedriftens 

konsoliderte regnskaper, eller de konsoliderte regnskapene bedriften inngår i ved konsolidering. 

Til dataene nevnt i første ledd legges data om den berørte bedriftens eventuelle umiddelbart overordnede eller 

underordnede partnerbedrifter. Dataene skal legges sammen proporsjonalt med andelen av kapitalen eller stemmerettene 

(den høyeste av disse to prosentandelene). Ved gjensidige eierinteresser skal den høyeste prosentandelen anvendes. 

Til dataene nevnt i første og annet ledd legges 100 % av dataene for enhver bedrift som er direkte eller indirekte knyttet 

til den berørte bedriften og som ikke allerede inngår i regnskapene ved konsolidering. 

3. Ved anvendelse av nr. 2 skal dataene for partnerbedriftene til den berørte bedriften hentes fra deres regnskaper 

og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges 100 % av dataene for bedrifter som er knyttet til disse 

partnerbedriftene, med mindre deres regnskapsdata allerede inngår ved konsolidering. 

Ved anvendelse av nevnte nr. 2 skal dataene for bedriftene som er knyttet til den berørte bedriften hentes fra 

deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges proporsjonalt dataene for eventuelle 

partnerbedrifter til de tilknyttede bedriftene som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i 

omsetningskjeden, med mindre de allerede inngår i det konsoliderte regnskapet i et forhold som minst tilsvarer den 

prosentandelen som er fastsatt i nr. 2 annet ledd. 

4. Dersom antall ansatte i en gitt bedrift ikke framgår av de konsoliderte regnskapene, skal det beregnes ved å legge 

sammen dataene for denne bedriftens partnerbedrifter proporsjonalt og legge til dataene for de bedriftene den berørte 

bedriften er tilknyttet.»


Nr. 26/389 


av 3. mars 2004 

om endring av vedtak 2000/40/EF med omsyn til det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av 

fellesskapsmiljømerket til kjøleskap, skal gjelde(*) 


HAR — 


fellesskapet, 

med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) 

nr. 1980/2000 av 17. juli 2000 om ei revidert fellesskapsordning 

for tildeling av miljømerke( 1 ), særleg artikkel 6 nr. 1 andre 

leddet, 

etter samråd med Utvalet for miljømerking i Den europeiske 

unionen og 


1) I forordning (EF) nr. 1980/2000 er det fastsett at 

miljømerket kan tildelast eit produkt som har eigenskapar 

som gjer at det medverkar til ei monaleg betring av 

dei viktigaste miljøfaktorane, og at det skal fastsetjast 

særlege kriterium for tildeling av miljømerke for kvar 

produktgruppe. 

2) Kommisjonsvedtak 2000/40/EF av 16. desember 

1999 om fastsetjing av miljøkriteria for tildeling av 

fellesskapsmiljømerket til kjøleskap( 2 ) gjeld fram til 

1. desember 2003. 

3) Etter at det nemnde vedtaket er vorte vurdert på nytt i 

samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 1980/2000, 

bør det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av 

miljømerket til kjøleskap skal gjelde for, lengjast med 

tolv månader, særleg for at dei verksemdene som har fått 

tildelt miljømerket, framleis skal kunne nytte det, i alle 

tilfelle fram til den nye vurderinga av vedtak 2000/40/EF 

er avslutta. 




om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), se EØS-tillegget til Den 


( 1 ) TEF L 237 av 21.9.2000, s. 1. 

( 2 ) TEF L 13 av 19.1.2000, s. 22. 


(2004/214/EF) 



med fråsegna frå det utvalet som er skipa i medhald av 

artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1980/2000 — 


Artikkel 1 

I vedtak 2000/40/EF skal artikkel 3 lyde: 

«Artikkel 3 

Definisjonen av og kriteria for produktgruppa skal gjelde 

fram til 1. desember 2004. Dersom det 1. desember 2004 

ikkje er gjort noko nytt vedtak om definisjonen av og 

kriteria for denne produktgruppa, skal dette vedtaket gjelde 

anten inntil 1. desember 2005 eller inntil den dagen då det 

nye vedtaket vert vedteke, alt etter kva tidspunkt som kjem 

først». 

Artikkel 2 




Margot WALLSTRÖM 



7.6.2007 


av 3. mars 2004 

om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2037/2000 med hensyn til bruk av halon 2402(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) 

nr. 2037/2000 om stoffer som bryter ned ozonlaget( 1 ), særlig 

artikkel 4 nr. 4 iv), og 


1) I forbindelse med gjennomgåelsen fastsatt i artikkel 4 

nr. 4 iv) i forordning (EF) nr. 2037/2000 og etter samråd 

med medlemsstatene, representanter for regjeringene i 

statene som tiltrer Den europeiske union 1. mai 2004 og 

andre berørte parter, har Kommisjonen kommet fram til 

følgende når det gjelder bruken av halon 2402. 

2) Produksjonen av halon 2402 i industrilandene opphørte 1. 

januar 1994, da partene i Montreal-protokollen ble enige 

om å stanse produksjonen i industrilandene. Siden har 

behovet for halon 2402 måttet dekkes fra spesiallagre, 

der haloner som er erstattet med alternativer oppbevares. 

3) I statene som tiltrer Den europeiske union 1. mai 2004, 

brukes halon 2402 på en rekke områder i forbindelse 

med brann- og eksplosjonsvern i både militær og sivil 

sektor, blant annet i atomanlegg og innenfor land-, sjø- og 

lufttransport. 





( 1 ) EFT L 244 av 29.9.2000, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) 

nr. 1804/2003 (EFT L 265 av 16.10.2003, s. 1). 

[meddelt under nummer K(2004)639] 

(2004/232/EF) 


4) Når brannslokkingsutstyr med haloner skal erstattes med 

alternative slokkingsmidler, må det tas hensyn til om det 

finnes teknisk og økonomisk mulige alternativer eller 

teknologier som er forsvarlige med hensyn til miljø og 

helse. Tilpasning på det militære området med sikte på 

å installere utstyr som ikke inneholder haloner til brann- 

og eksplosjonsvern, må planlegges slik at det ikke på en 

uakseptabel måte går ut over forsvarsevnen til statene 

som skal tiltre Den europeiske union. Ofte trengs det 

særlige budsjettmidler og en overgangsperiode for å 

tilpasse utstyr til nye brannslokkingsmidler slik at det 

virker på en sikker og effektiv måte. 

5) I henhold til artikkel 4 nr. 4 v) i forordning (EF) 

nr. 2037/2000 skal utstyr som inneholder haloner, og 

som ikke er oppført som et bruksområde av avgjørende 

betydning i vedlegg VII, være tatt ut av bruk innen 

31. desember 2003, og halonene gjenvunnet i samsvar med 

artikkel 16. For å kunne gjøre unntak for bruksområder 

av avgjørende betydning og dermed tillate fortsatt bruk 

av halon 2402 i statene som tiltrer Den europeiske union 

etter nevnte dato, bør vedlegg VII til forordning (EF) 

nr. 2037/2000 endres slik at dette brannslokkingsmiddelet 

kan tillates brukt på en rekke områder. 


7) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse 

fra komiteen nedsatt ved artikkel 18 nr. 1 i forordning 

(EF) nr. 2037/2000 —


Nr. 26/391 


Artikkel 1 

Vedlegg VII til forordning (EF) nr. 2037/2000 endres som fastsatt i vedlegget til dette vedtak. 



Artikkel 2 

VEDLEGG 

I vedlegg VII til forordning (EF) nr. 2037/2000 tilføyes følgende: 


Margot Wallström 


«Bruk av halon 2402 bare på Kypros, i Den tsjekkiske republikk, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, på Malta, i Polen, 

Slovakia og Slovenia: 

— i luftfartøyer for beskyttelse av besetningsrom, motorhus, lasterom og tørrom («dry bays») og til 

eksplosjonsundertrykking i drivstofftanker, 

— i militære kjøretøyer og fartøyer for beskyttelse av rom som er bemannet, samt motorrom, 

— til eksplosjonsundertrykking i bemannede rom der utslipp av brennbar væske og/eller gass kan forekomme innenfor 

den militære sektor, olje- og gassektoren samt den petrokjemiske sektor og i eksisterende lastefartøyer, 

— til eksplosjonsundertrykking i eksisterende bemannede kommunikasjons- og kommandosentraler som tilhører 

forsvaret eller andre styrker av vesentlig betydning for den nasjonale sikkerhet, 

— til eksplosjonsundertrykking i rom der det kan være risiko for spredning av radioaktivt materiale, 

— i håndholdte branslokkingsapparater og fast brannslokkingsutstyr for motorer til bruk i luftfartøyer, 

— i brannslokkingsapparater som er av avgjørende betydning for den personlige sikkerheten i forbindelse med 

brannvesenets innledende slokkingsarbeid, 

— i brannslokkingsapparater som brukes av militæret og politiet på mennesker.»


7.6.2007 



om endring av direktiv 2002/96/EF om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE)(*) 








etter samråd med Regionkomiteen, 



1) Under arbeidet med vedtakelse av europaparlaments- og 

rådsdirektiv 2002/96/EF av 27. januar 2003 om avfall fra 

elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE)( 3 ) ble det uttrykt 

bekymringer over mulige økonomiske konsekvenser av 

ordlyden i artikkel 9 i nevnte direktiv for produsenter av 

det aktuelle utstyret. 

2) Ved møtet i Forlikskomiteen 10. oktober 2002 om 

nevnte direktiv, uttrykte Europaparlamentet, Rådet og 

Kommisjonen i en felles erklæring at de så snart som 

mulig aktet å undersøke spørsmålene knyttet til artikkel 9 i 

direktiv 2002/96/EF, som gjelder finansiering i forbindelse 

med WEEE fra andre brukere enn privathusholdninger. 

3) Kommisjonen har, i samsvar med den felles erklæringen, 

undersøkt de økonomiske konsekvensene av den 

nåværende ordlyden i artikkel 9 i direktiv 2002/96/EF for 

produsenter, og konstatert at forpliktelsen til å ta tilbake 

WEEE som er markedsført tidligere, fører til et ansvar 

med tilbakevirkende kraft som det ikke ble tatt høyde 

for, og som sannsynligvis vil utsette visse produsenter for 

alvorlige økonomiske risikoer. 

4) For å unngå slike risikoer bør det økonomiske ansvaret 

for innsamling, behandling, ombruk, gjenvinning 

og resirkulering av WEEE fra andre brukere enn 

privathusholdninger som er markedsført før 13. august 

2005, hvile på produsenter i forbindelse med levering av 

nye produkter som erstatter produkter av en tilsvarende 

type eller med samme funksjon. Dersom slikt avfall 



2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), se EØS-tillegget til 


( 1 ) EUT C 234 av 30.9.2003, s. 91. 

( 2 ) Europaparlamentsuttalelse av 21. oktober 2003 (ennå ikke offentliggjort i 

EUT) og rådsbeslutning av19. november 2003. 

( 3 ) EUT L 37 av 13.2.2003, s. 24. 


ikke erstattes med nye produkter, bør ansvaret hvile på 

brukerne. Medlemsstater, produsenter og brukere bør ha 

mulighet til å velge alternative løsninger. 

5) I henhold til artikkel 17 i direktiv 2002/96/EF, skal 

medlemsstatene innen 13. august 2004 sette i kraft de 

lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme 

nevnte direktiv. For å unngå å måtte endre den lovgivning 

som medlemsstatene har vedtatt før denne dato, bør dette 

direktiv vedtas så snart som mulig og gjennomføres 

i medlemsstatenes lovgivning samtidig som direktiv 

2002/96/EF. 



Artikkel 1 

Artikkel 9 i direktiv 2002/96/EF skal lyde: 

«Artikkel 9 

Finansiering i forbindelse med WEEE fra andre 

brukere enn privathusholdninger 

1. Medlemsstatene skal påse at produsentene innen 

13. august 2005 sørger for finansiering av kostnadene 

ved innsamling, behandling, gjenvinning og miljøvennlig 

disponering av WEEE fra produkter fra andre brukere enn 

privathusholdninger og som er markedsført etter 13. august 

2005. 

Medlemsstatene skal påse at kostnadene ved håndtering 

av WEEE fra produkter markedsført før 13. august 2005 

(«historisk avfall») finansieres i samsvar med tredje og 

fjerde ledd. 

Når det gjelder historisk avfall som erstattes av nye 

tilsvarende produkter eller av nye produkter med samme 

funksjon, skal kostnadene finansieres av produsentene 

av disse produktene når de leveres. Medlemsstatene kan 

alternativt fastsette at andre brukere enn privathusholdninger 

også gjøres helt eller delvis ansvarlige for denne 

finansieringen. 

Når det gjelder annet historisk avfall, skal kostnadene 

finansieres av andre brukere enn privathusholdninger.


Nr. 26/393 

2. Produsenter og andre brukere enn privathusholdninger 

kan, med forbehold for dette direktiv, inngå avtaler som 

fastsetter andre finansieringsmetoder.» 

Artikkel 2 

Medlemsstatene skal innen 13. august 2004 sette i kraft de 


direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om 

dette. 





Artikkel 3 



Artikkel 4 




P. COX F. FRATTINI 

President Formann


7.6.2007 


av 11. mars 2004 

om et spørreskjema til medlemsstatenes rapporter om gjennomføring av europaparlaments- og 

rådsdirektiv 2002/96/EF om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE)(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 

2002/96/EF av 27. januar 2003 om avfall fra elektrisk og 

elektronisk utstyr( 1 ), særlig artikkel 12, og 


1) I henhold til direktiv 2002/96/EF skal medlemsstatene 

sende en rapport til Kommisjonen om gjennomføringen 

av direktivet. 

2) Rapporten skal redegjøre i detalj for både innarbeidingen 

av direktivet i nasjonal lovgivning, og gjennomføringen 

av det. Den skal utarbeides på grunnlag av spørreskjemaet 

i dette vedtak. 





( 1 ) EUT L 37 av 13.2.2003, s. 24. Direktivet endret ved direktiv 2003/118/EF 

(EUT L 345 av 31.12.2003, s. 106). 


(2004/249/EF) 



uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 6 i direktiv 

91/692/EØF( 2 ) — 


Artikkel 1 

Medlemsstatene skal utarbeide sine rapporter om 

gjennomføringen av direktiv 2002/96/EF på grunnlag av 

spørreskjemaet i vedlegget. 

Artikkel 2 







rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).


Nr. 26/395 

VEDLEGG 

SPØRRESKJEMA 

til medlemsstatenes rapport om innarbeidingen og gjennomføringen av direktiv 2002/96/EF om avfall fra 

elektrisk og elektronisk utstyr 

Det er ikke nødvendig å gjenta opplysninger som allerede er gitt, men det bør oppgis hvor og når opplysningene ble 

gitt. 

1. INNARBEIDING I NASJONAL LOVGIVNING 

1.1. Er Kommisjonen underrettet om hvilke nasjonale lover og forskrifter som innarbeider direktivet i den nasjonale 

lovgivningen? (Ja/Nei) 

1.1.1. Dersom svaret på spørsmål 1.1 er «Ja», gi nærmere opplysninger. 

1.1.2. Dersom svaret på spørsmål 1.1 er «Nei», begrunn. 

1.2. Har medlemsstaten innarbeidet noen av bestemmelsene omhandlet i artikkel 17 nr. 3 om innarbeiding i form av 

avtaler mellom vedkommende myndigheter og den berørte økonomiske sektor? (Ja/Nei) 


2. GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET 

Opplysninger om separat innsamling, ombruk, gjenvinning og resirkulering skal rapporteres separat i et format 

som skal fastsettes i samsvar med artikkel 12 nr. 1. 

2.1. Er det truffet tiltak i forbindelse med produktutforming, i henhold til artikkel 4? (Ja/Nei) 

2.1.1. Dersom svaret på spørsmål 2.1 er «Ja», gi nærmere opplysninger om tiltakene som er truffet. Disse skal omfatte 

tiltak for at produsenter ikke skal forhindre ombruk av WEEE. 


2.1.3. Gi en vurdering av positive og negative erfaringer med gjennomføringen av bestemmelsene i denne artikkel. 

2.2. Er det opprettet systemer som gjør det mulig for besittere og distributører av WEEE å levere inn slikt avfall minst 

gratis, i samsvar med artikkel 5 i direktivet? (Ja/Nei) 

2.2.1. Dersom svaret på spørsmål 2.2 er «Ja», gi nærmere opplysninger. Disse skal omfatte: 

– en generell beskrivelse av disse ordningene, 

– hvordan den gratis tilbakeleveringen til distributøren på et en-til-en-grunnlag er gjennomført, og hvilke 

alternative bestemmelser som eventuelt er innført i samsvar med artikkel 5 nr. 2 bokstav b), 

– om produsenter har opprettet og driver individuelle og/eller kollektive tilbakeleveringssystemer for WEEE 

fra privathusholdninger, 

– om det er fastsatt særlige bestemmelser for kontaminert WEEE og WEEE som ikke inneholder viktige 

komponenter, og i så fall hvilke bestemmelser, 

– det er dessuten ønskelig med opplysninger om innsamlingssystemer for WEEE fra andre kilder enn 

privathusholdninger. 


2.2.3. Gi en vurdering av positive og negative erfaringer med gjennomføringen av bestemmelsene i denne artikkel.


7.6.2007 

2.3. Er de nødvendige tiltak truffet for å sikre en miljøvennlig behandling av WEEE i samsvar med artikkel 6 i 

direktivet? 


– en generell beskrivelse av tilgjengelige behandlingssystemer i medlemsstaten, 

– dersom behandlingskrav eller minstekvalitetsstandarder for behandling av innsamlet WEEE i medlemsstaten 

er forskjellige fra eller mer omfattende enn vedlegg II til direktivet, en beskrivelse av disse kravene eller 

standardene, 

– dersom unntaket fra kravet om tillatelse nevnt i artikkel 11 nr. 1 bokstav b) i direktiv 75/442/EØF( 1 ) kan 

anvendes på gjenvinningsoperasjoner angående WEEE, en beskrivelse av vilkårene for anvendelse av dette 

unntak og hvordan inspeksjonene i henhold til artikkel 6 nr. 2 i direktiv 2002/96/EF utføres, 

– dersom kravene til steder for oppbevaring og behandling er mer omfattende enn de som er nevnt i 

vedlegg III, en beskrivelse av disse, 

– en kort beskrivelse av regler, framgangsmåter og kontroll som får anvendelse på WEEE som eksporteres 

ut av Fellesskapet, og som skal tas med ved oppfyllelse av forpliktelser og mål i artikkel 7 nr. 1 og 2 i 

direktivet, samtidig som det tas hensyn til artikkel 6 nr. 5 i direktivet. 



2.4. Er de nødvendige tiltak truffet for å sikre miljøvennlig ombruk, gjenvinning og resirkulering av WEEE i samsvar 

med artikkel 7 i direktivet? 

2.4.1. Dersom svaret på spørsmål 2.4 er «Ja», gi en generell beskrivelse av de nasjonale tiltak for å fremme 

oppnåelse av målene for ombruk, gjenvinning og resirkulering. 


2.4.3. Angi eventuelle tiltak som er truffet med hensyn til artikkel 7 nr. 5 i direktivet. 


2.5. Er de nødvendige tiltak truffet for å sikre finansiering i forbindelse med WEEE i samsvar med artikkel 8 og 9 i 

direktivet? 


– en generell oversikt over finansieringsordningene i medlemsstaten og de viktigste ordningene for 

gjennomføring av finansieringskravet, 

– nærmere opplysninger om eventuell bruk av synlige gebyrer for historisk avfall fra privathusholdninger, 

– nærmere opplysninger om eventuelle ordninger for produsenter som leverer elektrisk og elektronisk utstyr 

ved fjernkommunikasjon. 



2.6. Er de nødvendige tiltak truffet for å informere brukere av elektrisk og elektronisk utstyr, og oppmuntre dem til 

å delta i håndteringen av WEEE i samsvar med artikkel 10 i direktivet? 




( 1 ) EFT L 194 av 25.7.1975, s. 39.


Nr. 26/397 

2.7. Er de nødvendige tiltak truffet for å informere behandlingsanlegg for WEEE i samsvar med artikkel 11 i 

direktivet? 

2.7.1. Dersom svaret på spørsmål 2.7 er «Ja», gi nærmere opplysninger, særlig om typen opplysninger som er gitt, 

samt hvilke medier som benyttes for å gi disse opplysningene. 



2.8. Gi nærmere opplysninger om de inspeksjons- og overvåkingssystemene som anvendes i medlemsstaten for å 

kontrollere at dette direktiv gjennomføres korrekt.


7.6.2007 


av 19. mars 2004 

om veiledning for gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/3/EF om ozon i omgivelsesluft(*) 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 

2002/3/EF av 12. februar 2002 om ozon i omgivelsesluft( 1 ), 



1) I direktiv 2002/3/EF fastsettes det langsiktige mål, 

målverdier, en alarmterskel og en informasjonsterskel for 

ozonkonsentrasjoner i omgivelsesluften. 

2) I henhold til artikkel 7 i direktiv 2002/3/EF skal 

medlemsstatene under visse omstendigheter utarbeide 

kortsiktige handlingsplaner dersom det foreligger risiko 

for overskridelse av alarmterskelen. Veiledningen som 

utarbeides av Kommisjonen i denne forbindelse, skal i 

samsvar med artikkel 7 nr. 3 gi medlemsstatene eksempler 

på tiltak der effektiviteten av tiltakene er blitt vurdert. 

3) I samsvar med artikkel 9 nr. 3 i direktiv 2002/3/EF 

skal Kommisjonen gi medlemsstatene retningslinjer for 

en egnet strategi for måling av ozondannende stoffer 

i omgivelsesluft som del av retningslinjene som skal 

utvikles i henhold til artikkel 12 i nevnte direktiv. 

4) Ved utarbeidingen av denne veiledningen og disse 

retningslinjene har Kommisjonen benyttet seg av 

sakkunnskap som finnes i medlemsstatene og i Det 

europeiske miljøvernbyrå. 


(2004/279/EF) 


5) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse 

fra komiteen nedsatt ved artikkel 12 nr. 2 i rådsdirektiv 

96/62/EF av 27. september 1996 om kartlegging og 

styring av kvaliteten på omgivelsesluft( 2 ) — 


Artikkel 1 

1. Veiledningen med hensyn til utarbeiding av kortsiktige 

handlingsplaner i samsvar med artikkel 7 i direktiv 2002/3/EF 

skal være som fastsatt i vedlegg I til dette vedtak. 

2. Når medlemsstatene utvikler og gjennomfører de 

kortsiktige handlingsplanene, skal de ta hensyn til de relevante 

eksemplene på tiltak beskrevet i vedlegg II til dette vedtak, i 

samsvar med artikkel 7 nr. 3 i direktiv 2002/3/EF. 

3. Retningslinjene for en egnet strategi for måling av 

ozondannende stoffer i samsvar med artikkel 9 nr. 3 i direktiv 

2002/3/EF skal være som fastsatt i vedlegg III til dette 

vedtak. 

Artikkel 2 







( 1 ) EFT L 67 av 9.3.2002, s. 14. ( 2 ) EFT L 296 av 21.11.1996, s. 55. 





Nr. 26/399 

VEDLEGG I 

GENERELLE ASPEKTER SOM MEDLEMSSTATENE SKAL TA HENSYN TIL VED UTARBEIDINGEN AV 

KORTSIKTIGE HANDLINGSPLANER I SAMSVAR MED ARTIKKEL 7 I DIREKTIV 2003/3/EF 

I artikkel 7 i direktiv 2002/3/EF er det fastsatt krav til kortsiktige handlingsplaner. I henhold til artikkel 7 nr. 1 

skal medlemsstatene i samsvar med artikkel 7 nr. 3 i direktiv 96/62/EF på egnede administrative nivåer utarbeide 

handlingsplaner som viser hvilke tiltak som skal treffes på kort sikt, idet det tas hensyn til særlige lokale forhold for de 

sonene der det er risiko for overskridelse av alarmterskelen, dersom det foreligger et betydelig potensial for å redusere 

denne risikoen eller for å redusere varigheten eller alvorlighetsgraden av en eventuell overskridelse av alarmterskelen. 

I henhold til artikkel 7 nr. 1 i direktiv 2002/3/EF er det imidlertid medlemsstatenes ansvar å fastslå om det foreligger 

et betydelig potensial for å redusere risikoen, varigheten eller alvorlighetsgraden av en eventuell overskridelse, idet det 

tas hensyn til nasjonale geografiske, meteorologiske og økonomiske forhold. 

Når det gjelder EUs langsiktige politikk, er det avgjørende spørsmålet hvorvidt kortsiktige handlingsplaner fortsatt 

gir et betydelig tilleggspotensial for å redusere risikoen for overskridelser av alarmterskelen (240 µg/m 3 ) eller for å 

redusere varigheten eller alvorlighetsgraden av slike overskridelser. 

Nedenfor gis det en veiledning for egnede kortsiktige tiltak som tar hensyn til geografiske forskjeller, tiltakenes 

regionale omfang og deres varighet. 

1. GEOGRAFISKE ASPEKTER 

Når det gjelder behovet for kortsiktige tiltak for å hindre at terskelen på 240 µg/m 3 overskrides, kan de 15 

medlemsstatene deles inn i tre grupper: 

1) I de nordiske landene (Finland, Sverige og Danmark) og Irland har det hittil ikke forekommet noen overskridelse 

av alarmterskelen (ifølge dataene som er innsendt til Det europeiske miljøbyrås luftkvalitetsdatabase Airbase), 

og med gjennomføringen av den langsiktige politikken det vises til ovenfor, er det enda mindre sannsynlig at 

den vil bli overskredet i framtiden. 

Disse landene behøver derfor ikke å utarbeide kortsiktige handlingsplaner, da det ikke synes å foreligge noen 

risiko for overskridelse av alarmterskelen. 

2) Transporten av luftmasser i landene i Nordvest- og Sentral-Europa domineres som regel av adveksjon, og er 

ofte opphav til langtransportert grensekryssende forurensning. 

Det er klare tegn som tyder på at det forekommer stadig færre overskridelser av alarmterskelen i de fleste deler 

av landene i Nordvest- og Sentral-Europa. Kortsiktige tiltak viste seg allerede på midten av 90-tallet å ha et 

begrenset reduksjonspotensial, og gjennomføringen av EUs langsiktige strategi vil gjøre det nødvendig med 

en generell og permanent anvendelse av enkelte tidligere kortsiktige tiltak. 

De landene der det ikke er noe betydelig potensial for å redusere overskridelsesrisikoen med kortsiktige 

handlingsplaner, behøver derfor ikke å utarbeide slike planer. 

3) I større byer og regioner i de sørlige medlemsstater forekommer det derimot oftere resirkulering av luftmasser 

på grunn av topografiske forhold og påvirkning fra havet. I enkelte tilfeller resirkuleres de samme luftmassene 

flere ganger( 1 ). På grunn av høye naturlige utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) er begrensninger 

av VOC-utslipp relativt lite effektive (konsentrasjonen av NOx er en begrensende faktor). 

Det avtegner seg ikke noen betydelig utviklingstendens for de høyeste ozonkonsentrasjonene i de nokså 

begrensede og relativt ferske tidsseriene. Dessuten finnes det for lite kunnskap om hvor effektive kortsiktige 

tiltak er. 

Derfor kan byer og/eller regioner i Sør-Europa med særlige orografiske forhold i prinsippet ha lokal nytte av 

kortsiktige tiltak for å redusere risikoen for eller alvorlighetsgraden av overskridelser av alarmverdien, særlig 

ved ekstraordinære situasjoner med ekstreme O3-episoder, som i 2003. 

2. TILTAKENES REGIONALE OMFANG 

Tiltak i lokal skala med sikte på en midlertidig reduksjon av utslippene av ozondannende stoffer vil gi større lokal 

gevinst i resirkulasjonspregede regioner enn de trolig vil kunne få i overveiende adveksjondominerte regioner. 

I enkelte land (f.eks. Frankrike) forekommer begge fenomener, alt etter region. For byer i sør kan disse landene 

utvikle egne kortsiktige handlingsplaner, som kanskje ikke ville være effektive overhodet i tettbebyggelser eller 

regioner i den nordlige delen av landet, hvor adveksjon dominerer. 

( 1 ) F.eks. Millán, M.M., Salvador, R., Mantilla, E., Kallos, G., 1997. Photo-oxidant dynamics in the Western Mediterranean in summer; 

Results of European research projects. J. Geophhy. Res., 102, D7, 8811-8823.).


7.6.2007 

For å kunne løse problemene med ozonforurensning av luften kreves det en riktig diagnose av prosessene i hver 

enkelt region og for hver tid på året, og av forbindelsene mellom regionene. Kortsiktige utbedringstiltak kan være 

effektive i enkelte luftområder i enkelte perioder av året og ikke i andre. Dessuten kan kortsiktige tiltak kreve 

en vurdering og tilnærmingsmåte som omfatter hele regionen dersom en betydelig del av det observerte ozonet 

skyldes atmosfærisk sjiktning og transport av luft. 

3. KORTSIKTIGE KONTRA LANGSIKTIGE TILTAK 

Bare langsiktige permanente og kraftige reduksjoner i stor skala av utslippene av ozondannende stoffer vil gi varige 

reduksjoner av både de høyeste konsentrasjonene og bakgrunnskonsentrasjonene av ozon i by- og landområder 

i hele EU. Disse reduksjonene kommer til å skje innenfor rammen av ozondirektivet og det nær beslektede 

direktiv 2001/81/EF om nasjonale utslippstak for visse luftforurensende stoffer( 1 ) (som i sin tur er nær knyttet til 

direktiv 2001/80/EF om begrensning av utslipp av visse luftforurensende stoffer fra store forbrenningsanlegg( 2 ). 

Fellesskapets regelverk om reduksjon av flyktige organiske forbindelser (direktiv 94/63/EF om begrensning av 

utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) som stammer fra lagring av bensin og distribusjon av bensin 

fra terminaler til bensinstasjoner( 3 ), direktiv 1999/13/EF om begrensning av utslippene av flyktige organiske 

forbindelser som skyldes bruk av organiske løsemidler i visse virksomheter og anlegg( 4 ), direktiv 96/61/EF om 

integrert forebygging og begrensning av forurensning( 5 ) samt strategier som er under utarbeiding for å regulere 

VOC-innholdet i produkter, kommer dessuten til å redusere de høyeste ozonkonsentrasjonene. Disse permanente 

utslippsreduksjonene gjelder for hele EU, og ventes å redusere verdiene for de høyeste ozonkonsentrasjonene med 

20 til 40 %, alt etter scenario og region. 

For å være effektive bør kortsiktige tiltak gi utslippsreduksjoner i samme størrelsesorden. Dessuten bør slike tiltak 

treffes i god tid, f.eks. en eller to dager, før en overskridelse (enten på grunnlag av varsler eller for hele sommeren), 

og ha et hensiktsmessig regionalt omfang (se ovenfor). 

Det bør bemerkes at spredning av opplysninger om ozonkonsentrasjoner og anbefalinger til offentligheten og relevante 

helseorganisasjoner er obligatorisk. Kombinert med hensiktsmessig ozonvarsling kan slik informasjonsspredning 

redusere varigheten eller omfanget av befolkningens eksponering for høye ozonkonsentrasjoner. 

Lokale midlertidige tiltak (som utløses ved overskridelse av timeterskelen på 240 µg/m 3 ) reduserer de høyeste 

konsentrasjonene av ozon med høyst 5 % (først og fremst på grunn av utslippsreduksjonenes relativt begrensede 

virkning). Dette gjelder for nesten alle trafikkmessige tiltak, som f.eks. fartsgrenser og kjøreforbud for kjøretøyer 

uten katalysator, når de gjennomføres bare i (sub)regional skala. 

Kombinasjon av flere tiltak begrenset til det lokale plan (herunder tiltak som omfatter industri og husholdninger) 

kan føre til et økt potensial for reduksjon av de høyeste ozonkonsentrasjonene, men det er klart at en regional 

strategi er betydelig mer effektiv enn enkeltstående lokale tiltak. Det samlede potensial for reduksjon av de høyeste 

ozonkonsentrasjonene ventes likevel ikke å være større enn 20 %. 

I enkelte regioner, der ozondannelsen begrenses av VOC-konsentrasjonen, kan lokale midlertidige tiltak som nevnt 

ovenfor til og med føre til at de høyeste ozonkonsentrasjonene blir enda høyere. 

( 1 ) EFT L 309 av 27.11.2001, s. 22. 

( 2 ) EFT L 309 av 27.11.2001, s. 1. 

( 3 ) EFT L 365 av 31.12.1994, s. 24. 

( 4 ) EFT L 85 av 29.3.1999, s. 1. 

( 5 ) EFT L 257 av 24.9.1996, s. 26.


Nr. 26/401 

VEDLEGG II 

Kortsiktige tiltak: Eksempler og erfaringer 

1. FELTFORSØK: HEILBRONN/NECKARSULM (TYSKLAND) 

Feltforsøket i byområdet Heilbronn/Neckarsulm (cirka 200 000 innbyggere) startet med reduksjonstiltak torsdag 

23. juni 1994 og varte til søndag 26. juni 1994. Det var ledsaget av målinger ved fire faste stasjoner med 15 

mobile enheter, et luftfartøy og ballonger, og omfattet modellberegninger basert på en detaljert utslippsfortegnelse. 

Undersøkelsens formål var å finne svar på følgende spørsmål ved å bruke en typisk smogepisode om sommeren 

som eksempel. 

– Kan de høyeste ozonkonsentrasjonene i løpet av en episode reduseres betydelig ved hjelp av lokale 

midlertidige reduksjonstiltak, og hvordan kan reduksjon av NOx og VOC oppnås med realistiske tiltak? 

– Er lokale midlertidige kortsiktige tiltak som kjøreforbud gjennomførbare med en gitt infrastruktur, og vil de 

bli godtatt av offentligheten? 

Det ble definert tre soner til forsøket. Til sammen omfattet modellområdet 910 km 2 . Innenfor området som var 

omfattet av utslippsfortegnelsen (400 km 2 ), ble det anvendt forholdsvis milde reduksjonstiltak; en fartsgrense 

på 70 km/t eller mindre ble innført på alle veier, herunder motorveier, og industrien og mindre foretak ga løfte 

om utslippsreduksjoner på frivillig basis. I det 45 km 2 store sentrumsområdet ble det innført kjøreforbud; biler 

utstyrt med katalysator og dieselkjøretøyer med lavt utslipp ble unntatt fra dette forbudet, og det samme ble all 

viktig trafikk som brannkjøretøyer, ferskvareleveranser og legemiddelleveranser. Blant øvrige tiltak kan nevnes 

en fartsgrense på 60 km/t eller mindre, samt frivillige utslippsreduksjoner i industrien og mindre foretak. 

Under forsøket var det overveiende pent vær med maksimumstemperaturer på mellom 25 °C til cirka 30 °C, men 

overskyet om ettermiddagen 25. og 27. juni. Vindhastigheten var moderat (dvs. 2-4 m/s 23. og 25-27. juni) eller 

høy (dvs. 4-7 m/s 24. juni), noe som betyr at værforholdene var gunstige, men ikke ekstremt gode, for dannelse 

av ozon. 

Som følge av reduksjonstiltakene ble utslippene av ozondannende stoffer i modellområdet redusert med 15-19 % 

for NOx og 18-20 % for VOC. I sentrumsområdet ble dermed konsentrasjonene i luften redusert med opptil 30 % 

for NOx og opptil 15 % for VOC. 

Imidlertid kunne det ikke påvises noen betydelig endring av ozonforurensningen utover måleusikkerheten. 

Dette resultatet er i samsvar med modellberegningene. En nærmere granskning av resultatene avdekket tre 

hovedårsaker til den manglende virkningen på ozonforurensningen. 

– Området som var omfattet av strenge reduksjonstiltak, var for lite (45 km2). 

– De frivillige reduksjonene i industrisektoren (særlig når det gjelder VOC) var ikke tilstrekkelige. 

– På grunn av værforholdene under forsøket var ozonkonsentrasjonene hovedsakelig påvirket av regional 

ozontransport og ikke av lokal ozondannelse. 

– På grunn av moderat vindhastighet kunne eventuelle virkninger bare ha vært observert lenger vekk i 

vindretningen fra området der feltforsøket fant sted. 

Referanser: 

Umweltministerium Baden-Württemberg (Hrsg.): 

Ozonversuch Neckarsulm/Heilbronn. Dokumentation über die Vorbereitung und Durchführung des Versuchs, Stuttgart, 1995 

Umweltministerium Baden-Württemberg (Hrsg.): 

Ozonversuch Neckarsulm/Heilbronn, Wissenschaftliche Auswertungen, Stuttgart, 1995 

Bruckmann, P. og M. Wichmann-Fiebig: 1997. The efficiency of short-term actions to abate summer smog: Results from field 

studies and model calculations. EUROTRAC Newsletter nr. 19, s. 2-9. 

2. TYSKLANDS PROGRAM FOR TILTAK FOR BEKJEMPELSE OG OVERVÅKING AV OZON — 

«SOMMERSMOG» 

2.1. Mål 

Dette forskningsprosjektet tok sikte på å finne ut og vurdere hvordan utslippskontrolltiltak i stor skala 

(henholdsvis for hele Tyskland og hele EU) og på lokalt plan påvirker høye konsentrasjoner av ozon på bakkenivå 

under episoder midt på sommeren ved anvendelse av fotokjemiske spredningsmodeller. Forskningsprosjektet 

skulle dermed bidra til å framskaffe vitenskapelige konklusjoner om reduksjonsstrategiers effektivitet. Videre 

skulle resultatene av dette prosjektet bidra til å framskaffe et bedre beslutningsgrunnlag med tanke på den 

pågående debatten om utarbeiding av lovgivning om ozonbekjempelse på forbunds- og delstatsnivå.


7.6.2007 

Det ble blant annet gjennomført simuleringer for en ozonepisode som forekom i 1994 (fra 23. juli til 8. august). 

De høyeste konsentrasjonene av ozon på bakkenivå var på 250-300 µg/m 3 (timeverdier) og ble målt om 

ettermiddagen. Resultatene av modellberegningene er sammenfattet nedenfor. 

2.2. Ulike tiltaks virkning på ozonkonsentrasjonene i Tyskland 

Permanente reduksjonstiltak: Innen 2005 vil allerede gjennomførte utslippskontrolltiltak (EF-direktiver, nasjonal 

miljølovgivning osv.) føre til en reduksjon av utslippene av ozondannende stoffer på landsbasis på 37 % for 

NOx og på 42 % for VOC. I dette scenariet er det beregnet en reduksjon av de høyeste ozonkonsentrasjonene 

om ettermiddagen på mellom 15 og 25 % i store deler av modellområdet. Maksimumsverdier på 300 µg/m 3 , 

f.eks., ville dermed kunne reduseres med 60 µg/m 3 i gjennomsnitt. Beregnet antall rutenettimer( 1 ) på bakkenivå 

der terskelverdier på henholdsvis 180 og 240 µg/m 3 overskrides i basisscenariet, reduseres med 70-80 % i dette 

scenariet. 

Når det gjelder ytterligere permanente reduksjonstiltak (-64 % NOx; -72 % VOC) ( 2 ), er de beregnede 

toppkonsentrasjonene om ettermiddagen 30-40 % lavere enn i basisscenariet. Beregnet hyppighet av antall 

rutenettimer som overskrider terskelverdiene på henholdsvis 180 og 240 µg/m 3 , reduseres med cirka 90 %. 

Midlertidige reduksjonstiltak: Ved innføring av en «streng» nasjonal fartsgrense (-15 % NOx; -1 % VOC) viser 

modellsimuleringene en nedgang på cirka 14 % i beregnet hyppighet av rutenettimer som overskrider terskelen 

på 180 ì µg/m 3 for konsentrasjoner av ozon på bakkenivå. De områderelaterte reduksjonene av de høyeste 

ozonkonsentrasjonene i ettermiddagstimene er på mellom 2 og 6 %. 

Ved innføring av et landsomfattende kjøreforbud for personbiler uten treveiskatalysator (-29 % NOx; -32 % VOC) 

viser simuleringen en nedgang på 29 % i beregnet antall rutenettimer med konsentrasjoner av ozon på bakkenivå 

på over 180 µg/m 3 . De områderelaterte reduksjonene av de høyeste ozonkonsentrasjonene i ettermiddagstimene 

er på mellom 5 og 10 %. En hypotetisk innføring av tiltaket 48 timer tidligere fører til en ytterligere reduksjon 

av de høyeste ozonkonsentrasjonene på 2 %. 

2.3. Ulike tiltaks virkning på ozonkonsentrasjonene i tre utvalgte tyske regioner 

Det ble gjennomført analyser av virkningen av kontrolltiltak i lokal skala for tre utvalgte modellregioner: Rhein- 

Main-Neckar (Frankfurt), Dresden og Berlin-Brandenburg. I alle tre regioner lå de høyeste ozonkonsentrasjonene 

langt over 200 µg/m 3 (timeverdi) i flere dager under den undersøkte episoden. 

Permanente reduksjonstiltak: I lokal skala, for de tre modellregionene, fører de permanente kontrolltiltakene i 

stor skala (opptil -30 % NOx; opptil -31 % VOC; begge positive virkninger i Tyskland/Europa) til en reduksjon 

av de beregnede høyeste ozonkonsentrasjonene på mellom 30 og 40 %. De høyeste verdiene om ettermiddagen 

på 240 til 280 µg/m 3 ville dermed ha falt til under 200 µg/m 3 . Permanente kontrolltiltak i stor skala er betydelig 

mer effektive enn midlertidige tiltak (se nedenfor), selv om de virkningene som kan tilskrives reduserte utslipp, 

«bare» ligger i størrelsesorden -30 % til -40 %. Den høyere effektiviteten av permanente kontrolltiltak skyldes 

den tidligere nevnte reduksjonen av utslipp av ozondannende stoffer på nasjonalt (europeisk) nivå. Dermed 

reduseres bakgrunnskonsentrasjonen av ozon og ozondannende stoffer. 

Midlertidige reduksjonstiltak: Lokale fartsgrenser (opptil -14 % NOx; -1 % VOC) og lokale kjøreforbud, 

herunder for dieselkjøretøyer uten utslippsbegrensning (opptil -25 % NOx; opptil -28 % VOC) har bare 

ubetydelig virkning på de høyeste ozonkonsentrasjonene, høyst -4 % for fartsgrenser og -7 % for kjøreforbud. 

Siden bakgrunnskonsentrasjonen av ozon og ozondannende stoffer ikke påvirkes av lokale tiltak, har de bare 

virkning på den lokale ozonproduksjonen. Dette forklarer hvorfor denne type tiltak er så lite effektive. 

Lokale kontrollstrategier gjennomført på midlertidig basis kan gi en moderat nedgang i de høyeste ettermiddagskonsentrasjonene 

av ozon på det område som omfattes av tiltakene under forhold preget av svært liten utveksling 

av luftmasser. Selv når alle tilgjengelige lokale kontrollmuligheter (med andre ord de aller strengeste tiltak) 

tas i bruk, kan ikke virkningen på de høyeste ozonkonsentrasjonene sammenlignes med den som oppnås med 

permanent utslippskontroll. 

( 1 ) Antall rutenettimer svarer til antall timer i løpet av hele episoden der en konsentrasjonsterskel ble overskredet i en gitt nettrute, 

summert for samtlige ruter på det øverste laget i modellområdet. 

( 2 ) Tallene i parentes angir utslippsreduksjonene.


Nr. 26/403 

Referanser: 

Motz, G., Hartmann, A. (1997) 

Determination and evaluation of effects of local, regional and larger-scale (national) emission control strategies on ground level 

peak ozone concentrations in summer episodes by means of emission analyses and photochemical modelling, summary of the 

study commissioned by the German Federal Environmental Agency — UFO-Plan Nr. 10402812/1). 

www.umweltbundesamt.de/ozon-e 

3. NEDERLAND 

For å undersøke effektiviteten av kortsiktige reduksjonstiltak i Nederland mellom 1995 og 2010 har 

nasjonalinstituttet for folkehelse og miljø (RIVM) gjennomført en modellundersøkelse (EUROS-modellen). En 

rutenettoppløsning på 60 x 60 km ble brukt for det samlede modellområdet, mens det for det lokale området 

Benelux og Tyskland ble brukt en rutenettoppløsning på 15 x 15 km. Simuleringene ble utført med utgangspunkt 

i tre forskjellige smogepisoder i 1994, med 1995, 2003 og 2010 som utslippsbasisår, og fem forskjellige 

typer kortsiktige tiltak ble undersøkt. De tre kortsiktige basistiltakene dreide seg om veitrafikk på landsbasis: 

fartsgrenser (S1), kjøreforbud for biler uten katalysator (S2), kjøreforbud for lastebiler på veier i indre by (S3). 

Scenario S4 var en kombinasjon av S1, S2 og S3 for hele Nederland, S5 var samme kombinasjon for Benelux 

og en del av Tyskland (Nordrhein-Westfalen) og S6, et hypotetisk scenario, la til grunn et totalt fravær av utslipp 

av ozondannende stoffer i Nederland (en ekstrem følsomhetstest for å vise det største ozonreduksjonspotensial 

som kan oppnås gjennom utslippsreduksjoner i Nederland). Effektiviteten for de forskjellige scenariene er vist i 

tabell 1. 

Tabell 1 

Oversikt over virkningene av kortsiktige tiltak på de samlede nasjonale utslipp av ozondannende stoffer. 

Verdiene angir prosentvis andel av samlede nasjonale utslipp 

Berørte land NL NL NL NL Benelux/ 

Tyskland 

Scenario S1 S2 S3 S4 S5 S6 

Virkning 

på de 

samlede 

nasjonale 

utslipp 

NOx 1995 – 3 – 14 – 3 – 19 – 19 – 100 

2003 – 2 – 6 – 3 – 11 – 11 – 100 

2010 – 1 0 – 2 – 3 – 3 – 100 

VOC 1995 0 – 13 – 1 – 14 – 14 – 100 

2003 0 – 5 – 1 – 6 – 6 – 100 

2010 0 0 – 1 – 1 – 1 – 100 

Alle kortsiktige tiltak gjaldt bare veitrafikk, siden reduksjon av utslippene av ozondannende stoffer i de øvrige 

sektorer ikke lot til å gi et effektiv bidrag, og/eller medførte omfattende økonomiske konsekvenser. 

Som følge av de kortsiktige tiltakene økte de gjennomsnittlige 95-prosentilverdiene for hele landet med noen 

få prosent for både 1995 og 2003. Bare det hypotetiske scenariet S6 viste en reduksjon på noen få prosent. 

Effektiviteten av kortsiktige tiltak i 2010 blir ubetydelig (se også tabell 1). Det virker derfor som effektiviteten 

av kortsiktige trafikkmessige tiltak reduseres raskt med tiden på grunn av at stadig færre kjøretøyer mangler 

katalysator. Resultatene for det mer detaljerte rutenettet (15 × 15 km 2 ) viser at økningen av verdiene i 

95-prosentilen hovedsakelig skyldes økende verdier i de høyt industrialiserte/befolkede områdene (NOtitreringsvirkningen), 

mens ozonkonsentrasjonene på den annen side knapt påvirkes i mindre industrialiserte/ 

befolkede områder. En vesentlig reduksjon av de høyeste ozonkonsentrasjonene kan bare oppnås ved permanente 

tiltak i stor skala, som vist f.eks. ved reduksjonen av verdiene i 95-prosentilen mellom basisårene 2003 og 2010 

på omkring 9 %. 

Referanse: 

C.J.P.P. Smeets og J.P. Beck, Effects of short-term abatement measures on peak ozone concentrations during summer smog 

episodes in the Netherlands. Rep. 725501004/2001, RIVM, Bilthoven, 2001. 

NL


7.6.2007 

4. ØSTERRIKE 

I Østerrike var det i henhold til forbundsloven om ozon av 1992 obligatorisk ved svært høye ozonnivåer å 

iverksette kortsiktige handlingsplaner. Den aktuelle alarmterskelen var 300 µg/m 3 som gjennomsnittsverdi over 

tre timer. Tiltak ble utløst når konsentrasjonen oversteg 260 µg/m 3 som gjennomsnitt over tre timer, samtidig 

som det ble tatt hensyn til at gjennomføring av planer tar en viss tid. De fleste tiltakene var av trafikkmessig art 

(hovedsakelig forbud mot kjøretøyer uten katalysator). Det har imidlertid aldri vært nødvendig å iverksette tiltak, 

da nivået som utløser tiltak, aldri har vært nådd. Lovgivningen ble i juli 2003 tilpasset direktiv 2002/3/EF. 

Generelt sett påvirkes ozonnivåene i Østerrike av langtransport. I Alpene har ozon en mindre uttalt døgnsyklus 

enn andre regioner (UBA, 2002). Som følge av dette måles det relativt høye gjennomsnittsverdier over lang tid 

på stasjonene der. Likevel har det i Alpene de siste par årene ikke vært målt nivåer over alarmterskelen fastsatt i 

direktiv 2002/3/EF (240 µg/m 3 ). 

De aller høyeste ozonkonsentrasjonene (med svært få overskridelser( 1 ) av 240 µg/m 3 som timegjennomsnitt) 

kan observeres i vindtransporterte luftmasser fra Wien, vanligvis i den nordøstlige delen av Østerrike. I denne 

luften kan ozonnivåene overskride ozonnivåene utenfor med over 50 µg/m 3 . 

En fotokjemisk transportmodell ble utviklet for å simulere ozondannelsen i denne regionen (Baumann et al., 

1998). Ved hjelp av denne modellen ble virkningen av utslippsreduksjoner på ozonkonsentrasjoner innenfor det 

aktuelle området undersøkt (Schneider, 1999). 

Resultatene svarer i det store og hele til resultatene fra andre og mer omfattende undersøkelser, og kan 

sammenfattes som følger: De eneste betydelige virkningene av kortsiktige utslippsreduksjoner i Østerrike kan 

forutses for byen Wien og i vindtransporterte luftmasser derfra. Innenfor Wiens byområde, hvor eksponeringen 

kan antas å være betydeligst, har små reduksjoner i NOx-utslippene (10-20 %) tendens til å øke ozonnivåene, 

mens ozondannelsen går ned etter hvert som luftmassene forlater Wien. 

Referanser: 

UBA (2002). 6. Umweltkontrollbericht. Umweltbundesamt, Wien. 

Baumann et al. (1997). Pannonisches Ozonprojekt. Zusammenfassender Endbericht. ÖFZS A-4136. Forschungszentrum 

Seibersdorf. 

Schneider J. (1999). Untersuchungen über die Auswirkungen von Emissionsreduktionsmaßnahmen auf die Ozonbelastung in 

Nordostösterreich. UBA-BE-160. 

5. FRANKRIKE 

I henhold til den franske loven om luftkvalitet og rasjonell energibruk, vedtatt 30. desember 1996, skal det treffes 

tiltak ved forurensningsepisoder. Når alarmtersklene nås eller trolig kommer til å nås, skal prefekten omgående 

informere offentligheten og treffe tiltak for å begrense omfanget av forurensningstoppen og dens virkning på 

befolkningen. 

En forordning fra prefekten fastsetter hvilke nødtiltak som skal gjennomføres ved en forurensningsepisode og for 

hvilket område de skal gjelde. Framgangsmåten ved alarm omfatter to nivåer: 

– et informasjons- og anbefalingsnivå når informasjonsterskelen nås (180 µg/m 3 for ozon), 

– et alarmnivå når alarmterskelen nås eller trolig kommer til å nås (360 µg/m 3 for ozon). 

Informasjonsterskelen overskrides ofte. I slike tilfeller rettes det anbefalinger til offentligheten. 

Når alarmterskelen nås eller trolig kommer til å nås, må prefekten umiddelbart informere offentligheten. I slike 

tilfeller gis i tillegg følgende anbefalinger. 

– prøv å unngå påfyll av drivstoff, 

– unngå å bruke bensindrevet hageutstyr, 

– bruk vannbaserte malingprodukter og unngå å bruke løsemidler, 

– bruk transportmidler som ikke forurenser, 

( 1 ) I gjennomsnitt én dag i året; imidlertid er det ikke målt noen overskridelser i omtrent halvparten av årene etter 1990.


Nr. 26/405 

– innfør reduksjon av fartsgrensene (med 20 km/t) i stor skala, 

– reduser industrivirksomhet som fører til utslipp av NOx og/eller VOC, 

– ingen fylling av løsemidler i industriforetak, 

– ingen fakling i raffinerier. 

De obligatoriske lokale kortsiktige tiltak som prefekturforvaltningen utarbeider, dreier seg for øyeblikket om 

transport. Fartsgrensene på veier og motorveier skal reduseres med 20 %. Slike tiltak gjennomføres når det er 

varslet en forurensningsepisode neste dag. Dersom regionprefekten som ledd i framgangsmåten ved alarm treffer 

tiltak som omfatter begrensning av eller forbud mot motorvogntrafikk, skal bruk av offentlig persontransport 

være gratis. 

Hittil har alarmterskelen vært overskredet bare én gang, i industriområdet Berre like ved Marseille i Sør- 

Frankrike i mars 2001. I dette området står petrokjemisk virksomhet for omkring 70 % av utslippene av NOx og 

VOC, mens NOx and VOC rundt Marseille hovedsakelig skyldes transport (98 % av VOC; 87 % av NOx). Natt 

til 21. mars var værforholdene preget av høytrykk, vindstille, ubetydelig konveksjon og en varm luftmasse som 

lå omkring 600 meter over bakken og hindret vertikal spredning av de forurensende stoffene. Det ble ikke meldt 

om noen industrihendelse som kunne ha ført til økte utslipp av forurensende stoffer 21. mars. Da det ikke var 

varslet noen forurensningshendelse for 22. mars, var ingen kortsiktige tiltak planlagt. Om kvelden 21. mars kom 

det et omslag i værforholdene, og ozonkonsentrasjonene sank raskt. 

Siden den lokale kortsiktige handlingsplanen var begrenset til transporttiltak, ble de berørte industrianleggene 

bedt om å foreslå tiltak for å redusere sine utslipp av NOx og VOC. De foreslo: 

– å unngå fakling, 

– å utsette enkelte vedlikeholdstiltak, 

– å utsette gassfriingen av en produksjonsenhet, 

– å bruke brensel med lavt nitrogeninnhold (bek), 

– å unngå overføring av væsker dersom utstyr for gjenvinning av VOC ikke var tilgjengelig. 

Prefekturforvaltningen arbeider derfor nå med å utvide de kortsiktige tiltakene til også å omfatte industrianlegg. 

6. HELLAS 

6.1. Kortsiktige tiltak i Aten-området 

Det måles ofte høye ozonkonsentrasjoner i forstadsområdene nord og øst for Aten-bassenget. I slike tilfeller må 

offentligheten informeres, og i tillegg blir det gitt konkrete anbefalinger med sikte på å redusere trafikken samt 

fylling av tankbiler som transporterer brensel. 

Det finnes ingen entydige opplysninger om hvor effektive disse tiltakene er, hovedsakelig fordi de er frivillige og 

på grunn av de kompliserte meteorologiske forholdene og utslippsmønstrene i det enorme Aten-området. 

6.2. Permanente tiltak i Aten 

I byen Atens sentrum ligger det en såkalt «ring», der privatbilkjøring er regulert på grunnlag av siste siffer på 

nummerskiltet (partall/oddetall). Fra begynnelsen av 80-tallet har dette tiltaket vært i kraft året rundt (unntatt 

i august) på virkedager fra kl. 05.00 til kl. 20.00 (fredager til kl. 15.00). Det aktuelle området er på omkring 

10 km 2 . 

Nummerskiltordningen er ikke knyttet til ozonkonsentrasjonene i omgivelsesluften, men tar først og fremst 

sikte på å redusere primære forurensende stoffer i sentrum av Aten. Foreløpige undersøkelser har ikke vist noen 

entydig forbindelse mellom dette tiltaket og ozonkonsentrasjonene.


7.6.2007 

VEDLEGG III 

RETNINGSLINJER FOR EN STRATEGI FOR MÅLING AV OZONDANNENDE STOFFER I SAMSVAR 

MED ARTIKKEL 9 NR. 3 I DIREKTIV 2002/3/EF 

I henhold til artikkel 9 nr. 3 i direktiv 2002/3/EF skal medlemsstatene overvåke ozondannende stoffer på minst én 

målestasjon. I annet ledd i samme nummer heter det at det skal utarbeides retningslinjer for en egnet strategi for måling 

av ozondannende stoffer. I vedlegg VI til direktiv 2002/3/EF heter det videre at formålet med denne overvåkingen er: 

– å analyse utviklingstendensene, 

– å kontrollere effektiviteten av strategiene for utslippsreduksjoner, 

– å kontrollere om utslippsfortegnelsene er konsekvente, 

– å bidra til at utslippskilder blir satt i sammenheng med forurensningskonsentrasjoner, 

– å bidra til en bedre forståelse av hvordan ozon dannes og ozondannende stoffer spres, 

– å bidra til en bedre forståelse av fotokjemiske modeller. 

1. ANBEFALINGER FOR EN OVERVÅKINGSSTRATEGI 

Formålet med overvåkingen av ozondannende stoffer bør først og fremst være å analysere hvordan de 

utvikler seg, for derved å kontrollere hvor effektive utslippsreduksjoner er. Det anbefales i tillegg å analysere 

utviklingstendensene når det gjelder kildene. 

Å kontrollere om utslippsfortegnelsene er konsekvente og hvilken andel de enkelte kildene står for, anses for å 

være en heller vanskelig oppgave å utføre på regelmessig basis i overvåkingsnettene. Med bare én obligatorisk 

stasjon kan ikke disse målene nås. Det anbefales derfor ekstramålinger på frivillig basis nasjonalt eller i 

samarbeid med andre stater. Mens langsiktig og kontinuerlig overvåking er uunnværlig for å kunne analysere 

utviklingstendenser, er målekampanjer mer hensiktsmessige i forbindelse med undersøkelser med sikte på 

å bestemme andelene fra de enkelte kildene. Under slike målekampanjer anbefales det å analysere samtlige 

VOC-stoffer som er oppført i vedlegg VI til direktiv 2002/3/EF. For å bidra til en bedre forståelse av hvordan 

ozon dannes og ozondannende stoffer spres og av fotokjemiske modeller, anbefales måling av fotoreaktive 

forbindelser (f.eks. HO2- og RO2-radikaler og peroksyacetylnitrat – PAN) i tillegg til de VOC-stoffene som er 

oppført i vedlegg VI til direktiv 2002/3/EF. Også for denne mer forskningsorienterte overvåkingen anbefales 

målekampanjer. 

Det kan antas at NOx-overvåkingen er dekket dersom kravene i direktiv 1999/30/EF overholdes. Det anbefales 

at VOC overvåkes parallelt med NOx. 

1.1. Anbefalinger for plasseringen av den obligatoriske målestasjonen 

Hver medlemsstat skal opprette minst én målestasjon for analyse av den generelle utviklingstendensen med 

hensyn til ozondannende stoffer. Det anbefales at denne stasjonen, som skal overvåke samtlige VOC-stoffer 

oppført i vedlegg VI til direktiv 2002/3/EF, plasseres på et sted som er representativt for utslipp av ozondannende 

stoffer og ozondannelse. Stedet bør helst ligge i et byområde, og bør ikke være direkte påvirket av lokale kraftige 

kilder som trafikk eller store industrianlegg. 

1.2. Ytterligere anbefalinger 

1.2.1. Overvåking av bakgrunnskonsentrasjoner i landdistrikter 

Målinger av VOC på bakgrunnsstasjoner i landdistrikter inngår i overvåkingsprogrammet EMEP. Det anbefales 

særlig å opprette overvåkingssteder i de områdene der det ikke eksisterer noe EMEP-overvåkingssted. I 

Sør-Europa bør det vurderes å la overvåkingsprogrammet også omfatte noen av de mest utbredte naturlige 

hydrokarbonene, f.eks. monoterpenene alfa-pinen og limonen. 

1.2.2. Overvåking av kilder 

De viktigste VOC-kilder er veitrafikk, visse industrianlegg og bruk av løsemidler. Hvilke forbindelser som skal 

overvåkes, avhenger av kildetypen, og følgende strategi anbefales: 

– Veitrafikk 

BTX–overvåking er nyttig for å analysere utviklingstendenser for utslipp fra veitrafikk, men det kan være 

nødvendig å overvåke også andre komponenter, f.eks. acetylen. Med tanke på den ventede reduksjonen av 

benzen i brensel bør det sikres at i alle fall toluen og xylener analyseres. Hele VOC-spekteret bør overvåkes 

på minst ett målested i et trafikkmiljø. Generelt kan det regnes med store likheter i spekteret på forskjellige 

målesteder med store likhetstrekk når det gjelder vognparken.


Nr. 26/407 

– Industrianlegg 

Petrokjemiske anlegg slipper ut et bredt spekter av VOC-stoffer. Beslutningen om hvilke forbindelser som 

skal overvåkes, avhenger i stor grad av dette spekteret, og må være basert på en undersøkelse av hvert enkelt 

tilfelle. Minst én målestasjon bør plasseres i vindretningen og mot vindretningen i forhold til de viktige 

kildene. 

– Bruk av løsemidler (industriområder) 

På dette området er valget av hvilke VOC-stoffer som skal overvåkes, ytterst vanskelig, da det kan finnes 

mange små kilder. Valget bør være basert på den kunnskap som måtte foreligge om det aktuelle spekteret 

av stoffer som slippes ut, samtidig som det tas hensyn til hvilke av stoffene som har høyest ozondannende 

potensial.


7.6.2007 

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 138/2004 








1) For å kunne overvåke og evaluere den felles 

landbrukspolitikk er det nødvendig med sammenlignbare, 

aktuelle og pålitelige opplysninger om den økonomiske 

situasjonen i landbruket, og særskilt om endringer i 

landbrukets inntekter. 

2) Landbruksregnskaper er et grunnleggende redskap for å 

analysere den økonomiske situasjonen for landbruket i 

et land, forutsatt at regnskapene utarbeides på grunnlag 

av enhetlige prinsipper. Landbruksregnskapene er også 

verdifulle når nasjonalregnskapene skal utarbeides. 

3) Regnskapene for landbruket er utarbeidet i samsvar med 

de grunnleggende begrepene og reglene i rådsforordning 

(EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske 

nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet( 2 ). 

4) Rådsforordning (EF) nr. 322/97 av 17. februar 1997 om 

fellesskapsstatistikker( 3 ) utgjør en referanseramme for 

denne forordning. 

5) Ettersom målene for det foreslåtte tiltak, nemlig å skape 

felles statistiske standarder som vil gjøre det mulig å 

produsere harmoniserte data, ikke kan nås i tilstrekkelig 


om landbruksregnskaper i Fellesskapet(*) 

grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets 

omfang bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet 

treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som 

fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet 

fastsatt i nevnte artikkel går denne 

forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå 

disse målene. 


denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 

1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av 

nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet 

som er tillagt Kommisjonen( 4 ). 

7) Den faste komité for landbruksstatistikk og komiteen for 

statistikkprogrammet er underrettet — 




om endring av EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til 


( 1 ) Europaparlamentets uttalelse av 3. september 2003 (ennå ikke offentliggjort 

i EUT), og rådsbeslutning av 17. november 2003. 


europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1267/2003 (EUT L 180 av 

18.7.2003, s. 1). 

( 3 ) EFT L 52 av 22.2.1997, s. 1. ( 4 ) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. 

Artikkel 1 

Formål 


1. Denne forordning oppretter regnskaper for landbruket i 

Fellesskapet (heretter kalt «EAA») ved å fastsette: 

a) en EAA-metodikk (felles standarder, definisjoner, 

nomenklaturer og regnskapsregler) som skal benyttes ved 

utarbeiding av regnskaper på et sammenlignbart grunnlag 

til bruk i Fellesskapet, og ved oversending av data i 

samsvar med artikkel 3, 

b) tidsfrister for oversending av landbruksregnskapene som er 

utarbeidet i samsvar med EAA-metodikken.


Nr. 26/409 

2. Denne forordning pålegger ikke medlemsstatene å benytte 

EAA-metodikken ved utarbeiding av landbruksregnskaper til 

eget bruk. 

Artikkel 2 

Metodikk 

1. EAA-metodikken nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav a), er 

oppført i vedlegg I. 

2. EAA-metodikken skal ajourføres etter framgangsmåten 


Artikkel 3 

Oversending til Kommisjonen 

1. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen (Eurostat) 

de dataene som er oppført i vedlegg II, innen de tidsfristene 

som er oppgitt for hver tabell. 

2. Den første oversendingen av data skal finne sted i 

november 2003. 

3. Listen over variabler og tidsfristene for oversending 

av data som er oppført i vedlegg II, skal ajourføres etter 


Artikkel 4 

Komitéframgangsmåte 

1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for 

landbruksstatistikk. 


beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas 

hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. 

Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF 

skal være tre måneder. 


Artikkel 5 

Sluttbestemmelse 






P. COX P. LUNARDI 

President Formann


7.6.2007 

VEDLEGG I 

REGNSKAPER FOR LANDBRUKET 

(EAA) 

INNHOLD 

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 412 

I. Regnskapenes allmenne struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 412 

A. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 412 

B. Grunnenheten og landbruksnæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413 

1. Grunnenheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413 

2. Næringen landbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414 

3. Ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 

C. Måling av produksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 417 

D. Kontosystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 418 

1. Kontosystem fastsatt i ENS 95 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 418 

2. Kontosystemet i EAA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 418 

E. Datakilder og beregningsmetoder for å utarbeide EAA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 421 

F. Nomenklatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 422 

1. Allment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 422 

2. Definisjon av aktiviteter som er karakteristiske for landbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 422 

3. Definisjon av enheter som er karakteristiske for landbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 423 

4. Merknader til forskjellige poster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 424 

5. Forskjeller mellom landbruksnæringen i EAA og landbruksbransjen i nasjonalregnskapets 

sentrale struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 428 

II. Produkttransaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 428 

A. Allmenne regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 428 

1. Referanseperiode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 428 

2. Enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 429 

3. Registreringstidspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 429 

B. Produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 432 

1. Generelt om produksjonsbegrepet i ENS 95 og EAA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 432 

2. Produksjon ved landbruksaktivitet: mengder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433 

3. Produksjon av ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 439 

4. Landbruksnæringens produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 439 

5. Verdisetting av produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 440 

C. Produktinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 440 

1. Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 440 

2. Elementer i produktinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 441 

3. Verdisetting av produktinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 445 

Side


Nr. 26/411 

D. Bruttoinvestering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 445 

1. Bruttoinvestering i fast realkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 445 

2. Lagerendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 454 

3. Registrering av husdyrbestand som «bruttoinvestering i fast realkapital» eller «lagerendringer» . . 459 

III. Fordelingstransaksjoner og andre strømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460 

A. Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460 

B. Allmenne regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460 

1. Referanseperiode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460 

2. Enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 461 

3. Registreringstidspunkt for fordelingstransaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 461 

4. Allmenne merknader til bruttoprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 461 

C. Lønnskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 462 

D. Skatter på produksjon og import . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 463 

1. Produktskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 464 

2. Behandling av merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 465 

3. Næringsskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 466 

E. Subsidier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 468 

1. Produktsubsidier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 468 

2. Næringssubsidier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 

F. Formuesinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 474 

1. Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 474 

2. Rente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 474 

3. Grunnrente mv. (leie av jord og grunnforekomster) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 475 

4. Formuesinntekt tilskrevet forsikringstakere (inngår ikke i EAA) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 475 

G. Kapitaloverføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 476 

1. Investeringstilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 476 

2. Andre kapitaloverføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 476 

H. Kapitalslit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 476 

IV. Arbeidskraftinnsats i landbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 479 

V. Indikatorer for landbrukets inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 480 

A. Definisjon av inntekt og saldoposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 480 

B. Behandling av inntekt fra enheter organisert som selskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 481 

C. Definisjon av indikatorer for landbrukets inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 482 

D. Aggregering av inntektsindikatorene for Den europeiske union . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 483 

E. Deflatering av inntektsindikatorene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 483 

VI. Verdisetting av EAA til faste priser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 484 

A. Pris- og volummål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 484 

B. Prinsipper og metoder for å utarbeide EAA i faste priser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485 

1. Valg av indeksformler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485 

2. Basisår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485 

3. Framlegging av serier ut fra et referanseår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485 

4. Beregning av bruttoproduktet i faste priser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 486 

5. Oppdeling av produktskatter og produktsubsidier i volum- og priskomponenter . . . . . . . . . . . . . . . 487


7.6.2007 

FORORD 

Revisjonen av det europeiske nasjonalregnskapssystem (ENS 1995) i 1995( 1 ) samt behovet for tilpasning til den 

økonomiske og strukturelle utviklingen i landbruket har ført til en ny grunnleggende metodikk for landbruksregnskapene 

(EAA). I forbindelse med endringene i den grunnleggende EAA-metodikken måtte det tas hensyn til to ofte 

motstridende krav: på den ene siden måtte metodikken samsvare med ENS for at EAA skulle kunne harmoniseres, både 

medlemsstatene imellom og med den sentrale strukturen i nasjonalregnskapet, og på den andre siden måtte lovgiveren 

sikre at de nødvendige endringene lot seg gjennomføre. Denne håndboken er utarbeidet med dette i tankene, for i tillegg 

til begreper, prinsipper og grunnleggende regler for å utarbeide EAA, tar den også for seg eventuelle tilpasninger til de 

særskilte forholdene som gjør seg gjeldende i landbruket. 

I. REGNSKAPENES ALLMENNE STRUKTUR 

A. INNLEDNING 

1.01. For at et nasjonalregnskapssystem skal kunne ligge til grunn for analyser, prognoser og politiske tiltak, må 

det gi et så systematisk, sammenlignbart og fullstendig bilde av den økonomiske virksomheten som mulig. 

Dette innebærer at alle de forskjellige økonomiske transaksjonene og enhetene som inngår i systemet, 

må klassifiseres etter allmenne kriterier og presenteres klart og tydelig i et sammenhengende system av 

regnskaper og tabeller. 

1.02. Det europeiske nasjonalregnskapssystem, som er utarbeidet på grunnlag av De forente nasjoners reviderte 

nasjonalregnskapssystem (SNA 93)( 2 ), ble opprettet for å imøtekomme de særskilte behovene til Den 

europeiske union. Her fastsettes enhetlige begreper, definisjoner, regnskapsregler og nomenklaturer som 

skal benyttes av EUs medlemsstater. 

1.03. Et lands økonomi er summen av de aktivitetene som gjennomføres av et svært stort antall enheter 

som utfører en lang rekke forskjellige transaksjoner med sikte på produksjon, finansiering, forsikring, 

fordeling og konsum. De enhetene og gruppene av enheter som behandles innenfor rammen av et 

nasjonalregnskapssystem, må defineres etter de økonomiske modellene som skal undersøkes. ENS 95 

kjennetegnes ved at det benyttes tre typer enheter og to forskjellige måter å dele opp den nasjonale 

økonomien på. 

1.04. For å kunne analysere strømmer som gjelder inntekt, kapital, finanstransaksjoner og eiendeler, er det viktig 

å velge enheter som gjør det mulig å studere samspillet mellom de økonomiske aktørene (institusjonelle 

enheter). For å kunne analysere produksjonsprosessen er det av avgjørende betydning å velge enheter som 

belyser forhold av teknisk-økonomisk art (dvs. lokale bransjeenheter og homogene produksjonsenheter). 

1.05. Dette medfører at økonomien kan deles opp på to forskjellige måter: 

i) i institusjonelle sektorer og undersektorer, som består av grupper av institusjonelle enheter, 

ii) i næringer, som består av grupper av lokale bransjeenheter (næring) eller homogene produksjonsenheter 

(homogen bransje). 

1.06. Hovedformålet med EAA er å analysere produksjonsprosessen og den primære inntekten den genererer. 

Derfor utarbeides regnskapene på grunnlag av begrepet næring. 

1.07. EAA er et satellittregnskap som gir ytterligere opplysninger, og der de begrepene som benyttes, er tilpasset 

de særskilte forholdene i landbruksnæringen. Selv om strukturen til disse regnskapene for en stor del 

tilsvarer nasjonalregnskapets sentrale struktur, skal det fastsettes egne regler og metoder for å utarbeide 

dem. 

1.08. Det er nødvendig å skille mellom inntekten skapt av landbrukets produksjon og landbrukshusholdningenes 

inntekt, som i tillegg til inntekt fra landbruksaktivitet, også omfatter inntekt som landbrukshusholdningene 

kan ha fra andre kilder (formuesinntekt, sosiale overføringer osv.). Begge disse to inntektstypene (inntekt 

( 1 ) De europeiske fellesskaps statistiske kontor, Det europeiske nasjonalregnskapssystem – ENS 1995, Luxembourg 1996. 

( 2 ) System of National Accounts, 1993. Utgitt i fellesskap av De forente nasjoner, Det internasjonale valutafondet, Kommisjonen for 

De europeiske fellesskap, OECD og Verdensbanken.


Nr. 26/413 

skapt av landbrukets produksjon og landbrukshusholdningenes inntekt) måles for to vidt forskjellige 

formål, noe som medfører at det kreves to helt forskjellige metoder for å dele opp økonomien. Den 

første, som gjelder EAA, bygger på produksjonsenheter som defineres ut fra en næring, mens den 

andre bygger på husholdninger (dvs. institusjonelle enheter) hvis hovedinntektskilde er selvstendig 

landbruksvirksomhet( 1 ). 

B. GRUNNENHETEN OG LANDBRUKSNÆRINGEN 

1. Grunnenheten 

1.09. For å kunne analysere strømmene som opptrer i produksjonsprosessen og i bruken av varer og tjenester, er 

det nødvendig å velge enheter som vektlegger forhold av teknisk-økonomisk art. Dette kravet innebærer at 

institusjonelle enheter som regel må deles opp i mindre og mer homogene enheter ut fra produksjonstype. 

Lokale bransjeenheter er ment å skulle oppfylle dette kravet som en første, praktisk tilnærming 

(ENS 95, 2.105)( 2 ). 

1.10. Den lokale bransjeenheten er definert som den delen av en bransjeenhet som svarer til en lokal enhet. 

Bransjeenheten omfatter alle delene av en institusjonell enhet i dens egenskap av produsent, som bidrar 

til å utføre en aktivitet på næringsgruppenivå (fire sifre) i NACE Rev. 1 (referansenomenklaturen for 

næringsgruppering, jf. 1.55), og svarer til én eller flere funksjonelle undergrupper av den institusjonelle 

enheten. Den institusjonelle enhetens informasjonssystem må minst være i stand til å angi eller beregne 

verdien av produksjon, produktinnsats, lønnskostnader, driftsresultat og sysselsetting og bruttoinvestering 

i fast realkapital for hver lokale bransjeenhet (ENS 95, 2.106). 

1.11. Selv om en lokal bransjeenhet kan svare til en institusjonell enhet eller del av en institusjonell enhet i 

dens egenskap av produsent, kan den aldri tilhøre to forskjellige institusjonelle enheter. Siden de fleste 

institusjonelle enheter som produserer varer og tjenester, i praksis driver med en rekke forskjellige 

aktiviteter samtidig (en hovedaktivitet og én eller flere sekundære aktiviteter), kan de deles opp i samme 

antall lokale bransjeenheter. Derimot kan ikke hjelpeaktiviteter (innkjøp, salg, markedsføring, regnskap, 

transport, lagring, vedlikehold osv., jf. 1.27) føre til at det opprettes en lokal bransjeenhet. 

1.12. I prinsippet skal det registreres like mange lokale bransjeenheter som det finnes sekundære aktiviteter, men 

det kan hende at det ikke er tilstrekkelig med statistiske opplysninger (regnskapsopplysninger) til å skille 

den lokale bransjeenhetens sekundære aktiviteter eller deler av disse aktivitetene fra dens hovedaktiviteter. 

Dermed kan en lokal bransjeenhet utføre én eller flere sekundære aktiviteter parallelt med sin hovedaktivitet 

(ENS 95, 2.107). 

1.13. En aktivitet kan sies å finne sted når tilgang som utstyr, arbeidskraft, produksjonsteknikker, informasjonsnett 

eller produkter settes sammen, slik at det skapes bestemte varer eller tjenester. En aktivitet kjennetegnes 

ved en innsats av produkter (varer og tjenester), en produksjonsprosess og ferdige produkter som 

produksjon (ENS 95, 2.103). Hovedaktiviteten til en lokal bransjeenhet er den aktiviteten som bidrar 

til størst bruttoprodukt blant de aktiviteter som samme enhet utfører. Hovedaktiviteten klassifiseres i 

samsvar med NACE Rev. 1, først på høyeste klassifikasjonsnivå og deretter på mer detaljerte nivåer 

(ENS 95, 3.10). 

( 1 ) FAO erkjenner at analytikerne har forskjellige behov, og har derfor anbefalt at det benyttes tre typer enheter som grunnenheter 

for å beskrive de økonomiske regnskapene for næringsmiddelproduksjon og landbruk, dvs. institusjonelle enheter (herunder 

husholdninger), foretak (som tilsvarer de lokale bransjeenhetene i ENS) og produkter som anbefalt i SNA 1993 – (jf. FAO (1996) 

System of Economic Accounts for Food and Agriculture, FN, Roma). 

( 2 ) Vær oppmerksom på at selv om ENS først og fremst behandler de lokale bransjeenhetene, er det den homogene produksjonsenheten 

som egner seg best til en analyse av produksjonsprosessen. Denne enheten benyttes til kryssløpsanalyser, siden den svarer nøyaktig 

til en aktivitetstype. De institusjonelle enhetene deles derfor opp i like mange homogene produksjonsenheter som det er aktiviteter 

(uten å ta hensyn til hjelpeaktiviteter). Ved å gruppere disse homogene produksjonsenhetene kan økonomien deles opp i «rene» 

(homogene) bransjer. En homogen produksjonsenhet kan som regel ikke observeres direkte. Derfor kan ikke regnskapene til 

homogene bransjer utarbeides ved å gruppere homogene produksjonsenheter. I ENS er det beskrevet en metode for å utarbeide disse 

regnskapene. Den går ut på at sekundær produksjon og bransjenes tilsvarende kostnader registreres under de relevante homogene 

bransjene (ENS, 9.53-9.61).


7.6.2007 

2. Næringen landbruk 

1.14. Ved å gruppere alle lokale bransjeenheter som utøver samme type aktivitet, får man en næring. Dermed 

kan økonomien deles opp etter næring. Disse næringene klassifiseres etter hovedaktiviteten til de enhetene 

som grupperes sammen på denne måten. På det mest detaljerte klassifiseringsnivået består en næring av 

alle lokale bransjeenheter som inngår i samme næringsgruppe (fire sifre) i NACE Rev. 1, og som dermed 

utøver samme aktivitet som den som er definert i NACE Rev. 1. 

1.15. Selv om landbruksnæringen tidligere ble definert som en gruppe av homogene produksjonsenheter for 

landbruk, er den lokale bransjeenheten valgt som grunnenhet for beskrivelsen i EAA, for å i) tilnærme 

EAA mer til landbrukets økonomiske virkelighet, dvs. for å ta fullt hensyn til visse sekundære ikkelandbruksaktiviteter 

som ikke kan skilles ut fra landbruksenhetenes samlede produksjonsaktiviteter, og ii) 

for at EAA skulle være i samsvar med nasjonalregnskapets sentrale struktur. Dette innebærer en overgang 

fra en analytisk innfallsvinkel basert på begrepene homogen produksjonsenhet og homogen bransje, til en 

statistisk innfallsvinkel basert på begrepene lokal bransjeenhet og næring. 

1.16. Ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter er aktiviteter hvis kostnader ikke kan skilles fra 

kostnadene ved den egentlige landbruksaktiviteten. Eksempler på dette er bearbeiding av landbruksvarer 

på gården, skogbruk, avvirking, turisme. Landbruksnæringens produksjon stammer dermed fra to typer 

aktiviteter: 

i) landbruksaktiviteter (hovedaktiviteter eller sekundære aktiviteter) utført av landbruksenheter, 

ii) sekundære ikke-landbruksaktiviteter utført av landbruksenheter. 

1.17. Driftsenheten i landbruket, som er den enheten som for øyeblikket benyttes ved statistiske undersøkelser av 

landbruket (tellinger, undersøkelser av strukturen til driftsenheter i landbruket), er den lokale bransjeenheten 

som egner seg best til landbruksnæringen (selv om den også bør omfatte visse andre enheter, som vin- eller 

olivenoljesamvirker, eller enheter som utfører kontraktsarbeid osv.). Det bør imidlertid framheves at de 

mange forskjellige landbruksaktivitetene som kan utføres på driftsenheter i landbruket, gjør dem til en 

særskilt type lokale bransjeenheter. Faktisk burde en streng anvendelse av ENS-regelen om enheter og 

deres gruppering føre til at driftsenheten i landbruket ble delt opp i flere atskilte lokale bransjeenheter i 

de tilfellene der det utføres flere aktiviteter på næringsgruppenivå (fire sifre) i NACE Rev. 1 på samme 

driftsenhet. Valget av driftsenheten i landbruket som lokal bransjeenhet i landbruksnæringen både i 

nasjonalregnskapet og i EAA er basert på en statistisk innfallsvinkel. 

1.18. Kontoene for landbruksnæringen er derfor nesten identiske med kontoene for driftsenheter i landbruket 

(produksjonskonto og konto for inntektsopptjening). For å unngå eventuelle misforståelser bør det 

imidlertid understrekes at landbrukets kontoer ikke svarer til kontoene for de foretakene som har landbruk 

som hovedaktivitet. For det første omfatter de ikke alle disse driftsenhetenes ikke-landbruksaktiviteter 

(aktiviteter som kan skilles fra landbruksaktiviteter er ikke medregnet). For det andre omfatter de 

landbruksaktiviteter som utføres av foretak hvis hovedaktivitet er noe annet enn landbruk. Derfor vil ikke 

valget av driftsenheten i landbruket som grunnenhet for EAA, endre det faktum at landbruksregnskapene 

er regnskaper for næringen landbruk. 

1.19. Siden en næring består av en gruppe enheter som utfører samme eller nesten samme type aktivitet, er 

EAAs definisjon av landbruksnæringen et resultat av de aktivitetene og enhetene som er fastsatt å være 

karakteristiske for denne næringen. Valget av aktiviteter og enheter som er karakteristiske for landbruket, 

kan føre til visse forskjeller mellom kontoene for landbruksnæringen i EAA og i nasjonalregnskapet 

(jf. 1.93). 

1.20. Landbruksnæringen behandles som en gruppering av alle lokale bransjeenheter som utfører følgende 

økonomiske aktiviteter (jf. 1.60-1.66 for en mer nøyaktig definisjon av næringen landbruk): 

— dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster (herunder produksjon av vin og olivenolje fra druer og 

oliven av egen avling), 

— husdyrhold,


Nr. 26/415 

— planteproduksjon kombinert med husdyrhold, 

— kontraktsarbeid i landbruket, 

— jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell. 

1.21. I tillegg til driftsenheter i landbruket kan følgende enheter anses å være karakteristiske for landbruksnæringen: 

produsentgrupper (f.eks. samvirker) som produserer vin og olivenolje, samt spesialiserte enheter som 

leverer maskiner, materiell og arbeidskraft til kontraktsarbeid i landbruket. 

1.22. Spesialiserte enheter som leverer maskiner, utstyr og arbeidskraft til kontraktsarbeid i produksjonsleddet 

i landbruket (forretningsforetak som utøver kontraktsarbeid eller gårdbrukere som leverer tjenester som 

kontraktsarbeid), anses som del av landbruksnæringen. En snevrere tolkning er at disse enhetene skal 

oppfylle følgende kriterier for å regnes som del av landbruksnæringen: de skal utføre arbeid som a) inngår 

i landbrukets produksjonsprosess, b) er knyttet til produksjonen av landbruksvarer, c) vanligvis utføres 

av driftsenheter i landbruket og d) faktisk i sin helhet utføres av de spesialiserte enhetene som leverer 

maskiner, materiell og arbeidskraft. 

1.23. Dersom arbeidet beskrevet ovenfor ikke i sin helhet utføres av spesialiserte enheter (f.eks. dersom 

gårdbrukeren leier maskiner, men benytter egen arbeidskraft), skal denne aktiviteten registreres under 

næring 71 i NACE Rev. 1 («Utleie av maskiner og utstyr uten personell»); i så fall skal de beløpene som 

gårdbrukerne betaler til slike foretak på grunnlag av en kontrakt, registreres som «Andre varer og tjenester» 

under rubrikken «Produktinnsats» (jf. 2.108). 

1.24. Siden formålet med EAA er å måle, beskrive og analysere den inntektsdannelsen som oppstår ved 

økonomisk aktivitet i landbruket (som i EUs medlemsstater nesten utelukkende er en markedsrettet 

aktivitet), ble det besluttet å ikke ta med enheter der landbruksaktiviteten bare er en fritidsaktivitet. Derimot 

er enheter som driver med naturalhusholdsjordbruk tatt med i EAA. Det bør framheves at driftsenhetene i 

landbrukets produksjon til eget konsum skal registreres i EAA. 

3. Ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter 

1.25. Bruken av den lokale bransjeenheten som grunnenhet for landbruksnæringen medfører at sekundære ikkelandbruksaktiviteter 

registreres når de ikke kan skilles fra den landbruksmessige hovedaktiviteten. 

1.26. Ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter som utføres av lokale bransjeenheter i landbruket, 

defineres som aktiviteter som er nært knyttet til landbruksproduksjonen, men der opplysningene om 

produksjon, produktinnsats, lønnskostnader, arbeidskraftinnsats eller bruttoinvestering i fast realkapital 

ikke kan skilles ut fra opplysningene om den landbruksmessige hovedaktiviteten i det tidsrommet da den 

statistiske observasjonen foretas. 

1.27. Hovedtrekkene ved slike ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter er følgende: 

— Produksjonen fra disse aktivitetene skal være beregnet på salg eller byttehandel (i løpet av 

regnskapsperioden eller senere etter lagring), på produsentens eget bruk eller som betaling i naturalier 

(herunder lønn i naturalier til lønnstakere). 

— Det må ikke dreie seg om hjelpeaktiviteter. Hjelpeaktiviteter er støtteaktiviteter (f.eks. salg, 

markedsføring, lagring, transport for eget bruk osv.) (jf. ENS 95, 3.12 og 3.13, og SNA 93, 5.9- 

5.16) som utføres innen foretaket for å skape de nødvendige forutsetningene for å kunne utføre 

hovedaktivitetene eller de sekundære aktivitetene. Hjelpeaktiviteter karakteriseres ved at de skaper 

produkter som vanligvis gjenfinnes som innsats i de forskjellige formene for produksjonsaktiviteter. 

— Ved konvensjon kan de ikke omfatte aktiviteter som gjelder bruttoinvestering i fast realkapital i form 

av ikke-landbruksvarer (som bygninger eller maskiner) for eget bruk. Denne produksjonen til eget 

konsum antas å være en utskillbar aktivitet og skal registreres som produksjonen til en bestemt lokal 

bransjeenhet. Overnattingstjenester som ytes til lønnstakere som lønn i naturalier, må behandles på 

tilsvarende måte (de registreres som lønn i naturalier på kontoen for inntektsopptjening).


7.6.2007 

— De skal være karakteristiske for driftsenheter i landbruket, dvs. at deres økonomiske betydning skal 

være signifikant for et betydelig antall driftsenheter. 

— «Kontraktsarbeid» i landbruket utgjør ikke en ikke-landbruksaktivitet siden det er en aktivitet 

(landbrukstjenester) som er karakteristisk for landsbruksnæringen. 

1.28. Det er bare den delen av en bestemt sekundær ikke-landbruksaktivitet som ikke kan skilles ut, som skal 

tas med. Derfor vil den samme ikke-landbruksaktiviteten bli tatt med i landbruksnæringen dersom det 

er umulig å skille den fra den hovedlandbruksaktiviteten som utføres av en lokal bransjeenhet, men den 

vil ikke bli tatt med dersom den kan skilles fra hovedlandbruksaktiviteten; de sekundære aktivitetene gir 

i så fall opphav til en lokal bransjeenhet utenfor landbruket. Kriteriet for å velge ut de ikke-utskillbare 

sekundære ikke-landbruksaktivitetene er mer aktivitetstypen enn produktets art( 9 ). For eksempel skal 

turisttjenester som ytes av en driftsenhet i landbruket, tas med bare dersom de ikke kan skilles ut 

fra landbruksaktivitetene. Dette vil antakelig ikke lenger være tilfelle når disse aktivitetene blir mer 

omfattende. Dermed kan de ikke-landbruksvarene som tas med i landbruksnæringens produksjon, variere 

etter tid og sted. 

1.29. Ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter kan deles opp i to hovedkategorier: 

— Aktiviteter som utgjør en forlengelse av selve landbruksaktiviteten, og som benytter seg av 

landbruksvarer. Denne typen aktivitet forekommer i de fleste av EUs medlemsstater. En typisk 

aktivitet i denne gruppen er bearbeiding av landbruksvarer: 

Bearbeiding av landbruksvarer 

— bearbeiding av melk til smør, fløte, ost, yoghurt og andre meieriprodukter, 

— bearbeiding av frukt og grønnsaker til fruktjuice, konserver, syltetøy, alkoholholdige drikker og 

andre produkter, 

— bearbeiding av druer, most og vin til alkoholholdige produkter (f.eks. musserende vin som 

champagne, og brennevin som konjakk), 

— spinning/fletting av vegetabilsk materiale/tekstiler/ull, 

— produksjon av pateer, gåseleverpostei og andre bearbeidede kjøttprodukter, 

— bearbeiding av andre landbruksvarer, 

Sortering og emballering av landbruksvarer, f.eks. egg og poteter. 

— Aktiviteter der driftsenheten og dens produksjonsmidler (utstyr, anlegg, bygninger, arbeidskraft) 

benyttes. Disse aktivitetene omfatter bl.a. følgende: 

— gårdsturisme – camping, serverings- og hotellvirksomhet og annen overnattingsvirksomhet osv., 

— gårdsbutikker – detaljhandel med produkter som ikke kommer fra driftsenheten. Direktesalg av 

ubearbeidede eller bearbeidede landbruksvarer registreres under produksjonen av disse varene, 

— sport og fritidsaktiviteter på landet – utnyttelse/bruk av landbruksarealet til aktiviteter som golf, 

ridning, jakt, fiske osv., 

— tjenester til tredjemann – f.eks. utleie og reparasjon av landbruksmaskiner, vanningsprosjekter, 

landbruksrådgivning, lagring av produkter, vedlikehold av driftsbygninger, handelstjenester som 

gjelder landbruksvarer, transport av landbruksvarer osv. Disse tjenestene skal registreres som 

sekundære aktiviteter bare dersom de utføres for en tredjemann. Når de utføres for eget bruk, anses 

de som hjelpeaktiviteter, som ikke registreres i regnskapene (jf. 1.27), 

( 1 ) Visse sekundære aktiviteter kan imidlertid alltid skilles ut fra landbruksaktiviteten, som utleie av bygninger og boliger.


Nr. 26/417 

— landskapspleie – slåing av gress, klipping av hekker, snørydding, samt anlegging, planting og 

vedlikehold av grøntarealer osv., 

— fiskeoppdrett, 

— andre aktiviteter der landbruksarealet og produksjonsmidlene benyttes. 

1.30. Listen over sekundære ikke-landbruksaktiviteter (jf. 1.29) er imidlertid bare veiledende og kan ikke 

benyttes i alle land. Hvert land skal i stedet utarbeide sin egen liste over ikke-utskillbare sekundære ikkelandbruksaktiviteter 

på grunnlag av landbrukets særtrekk i de enkelte landene. Listen skal utarbeides i 

samarbeid med de myndigheter som har ansvar for nasjonalregnskapet, for å sikre at EAA samsvarer med 

kontoene for landbruksnæringen og kontoene for disse ikke-landbruksaktivitetene som er utarbeidet for 

nasjonalregnskapet (dvs. for å sikre at ingen aktiviteter utelates eller registreres to ganger). 

1.31. De sekundære landbruksaktivitetene som utføres av ikke-landbruksenheter, kan anses å være nærmest 

ubetydelige og registreres ved konvensjon som null. Faktisk anses landbruksproduksjon som utføres 

av en ikke-landbruksenhet, alltid å kunne skilles ut som regnskapsdata, på grunn av produktenes og 

produksjonsmidlenes egenart, samt de datakildene og metodene som benyttes til å utarbeide det endelige 

EAA (jf. del E i kapittel I og del B og C i kapittel II). For at EAA skal kunne baseres på næringsbegrepet, 

må produksjonen av alle landbruksvarer, med unntak av de produktene som produseres som sekundær 

aktivitet i lokale bransjeenheter utenfor landbruket, måles. Da disse ved konvensjon anses å være null, 

registreres hele landbruksproduksjonen (med unntak av produksjonen fra enheter der landbruksaktiviteten 

bare er en fritidsaktivitet, jf. 1.24). 

1.32. Ikke-landbruksvarer og -tjenester som leveres av driftsenheter i landbruket, skal tas med i EAA bare 

dersom de er et resultat av ikke-utskillbare sekundære aktiviteter. Dersom enheter for eksempel omfatter 

flere vertikalt integrerte produksjonsprosesser (f.eks. foretak som slakter, renser, klargjør og vakuumpakker 

fjørfe, foretak som sorterer, vasker og emballerer poteter eller andre grønnsaker, foretak som sorterer, 

behandler og selger frø, samvirker som stiller lagerplass til rådighet og står for salg av produktene osv.), 

omfatter landbruksnæringen bare den delen av deres aktivitet som gjelder landbruksproduksjon som 

definert i 1.62 og 1.63, og ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter. 

C. MÅLING AV PRODUKSJONEN 

1.33. I henhold til ENS 95 utgjør næringens produksjon verdien av alle produktene som produseres av samtlige 

enheter i næringen i løpet av den aktuelle regnskapsperioden, med unntak av de varene og tjenestene 

som produseres og konsumeres av samme enhet i løpet av den samme regnskapsperioden. Målingen 

av landbruksproduksjonen er basert( 10 ) på en tilpasning av denne ENS-regelen, siden en del av den 

produksjonen som landbruksenhetene selv konsumerer, tas med i landbruksproduksjonen (jf. 2.032-2.036). 

Derfor vil landbruksproduksjonen i EAA utgjøre summen av alle enhetenes produksjon i næringen (med 

unntak av den produksjonen som konsumeres internt i samme enhet), pluss den produksjonen som brukes 

som produktinnsats av samme enhet, forutsatt at denne produksjonen gjelder to forskjellige basisaktiviteter 

(som f.eks. vegetabilske produkter beregnet til fôr), og at den oppfyller visse kriterier (oppført i 2.055). 

1.34. ENS-regelen er blitt tilpasset på grunn av landbruksnæringens egenart: 

— den andelen av landbruksproduksjonen som brukes som produktinnsats i samme enhet, er større i 

landbruket enn i andre økonomiske sektorer, 

— en driftsenhet i landbruket omfatter en lang rekke forskjellige landbruksaktiviteter som er nær knyttet 

til hverandre (én aktivitet kan være en forutsetning for eller en forlengelse av en annen aktivitet, som 

produksjon av korn og fôr som er beregnet på fôring av dyr, men det er også en nær kopling når det 

( 1 ) Målingen av produksjonen var tidligere basert på begrepet «det nasjonale gårdsbruket», én enkelt fiktiv driftsenhet i landbruket som 

står for den samlede landbruksproduksjonen i en nasjonal økonomi, der produksjonen fra landbruksnæringen utgjør summen av alle 

produkter som forlater det nasjonale gårdsbruket. Man gikk bort fra dette begrepet da man ville forbedre i) den økonomiske analysen 

av landbruksregnskapene (tekniske koeffisienter og bruttoproduktrater), ii) samstemmigheten mellom produksjonskontoene og 

kontoene for inntektsopptjening, iii) muligheten til å sammenligne tekniske koeffisienter og bruttoproduktrater mellom delnæringer 

og medlemsstater, og iv) samstemmigheten med ENS og prinsippene der.


7.6.2007 

gjelder bruken av produksjonsfaktorer som utstyr og maskiner). Uten på noen måte å sette spørsmålstegn 

ved om en driftsenhet i landbruket skal karakteriseres som en lokal bransjeenhet, gjør driftsenhetens 

uensartede innhold den til et svært spesielt tilfelle sammenlignet med lokale bransjeenheter i andre 

deler av økonomien (jf. 1.17). Formålet med å dele økonomien opp i forskjellige næringer, er blant 

annet at regnskapene skal gi et bilde av strømmene i produksjonsprosessen: opprettelse og omdanning 

av, handel med og overføring av økonomisk verdi. Dersom det var bare den produksjonen som forlot 

driftsenheten, som ble målt, ville det ikke bli tatt nok hensyn til de forskjellige aktivitetene som utføres 

på en driftsenhet. 

1.35. Denne tilpasningen av ENS-regelen innebærer at visse produkter må behandles på en særskilt måte, f.eks. 

landbruksvarer som er beregnet på å brukes til fôr på driftsenheten, druer og oliven brukt til produksjon 

av vin og olivenolje, og landbruksvarer som er beregnet på å brukes til produktinnsats i forbindelse med 

ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter. 

1.36. Driftsenhetenes innbyrdes handel med levende dyr samt import av levende dyr krever også særbehandling, 

siden de anses som produkter under arbeid (jf. kapittel II). 

D. KONTOSYSTEM 

1. Kontosystem fastsatt i ENS 95 

1.37. Landbruksregnskapene bygger på et system av kontoer som er innbyrdes forbundet med hverandre. I 

ENS 95 består det fullstendige kontosystemet av løpende kontoer, akkumuleringskontoer og balansekontoer. 

Ved hjelp av disse forskjellige kontoene er det mulig å registrere transaksjoner og andre strømmer som er 

knyttet til visse aspekter av den økonomisk syklusen (for eksempel produksjon) i et ordnet system. Disse 

transaksjonene strekker seg fra opptjeningen av inntekten via akkumuleringen av den i form av eiendeler til 

den fordeles og omfordeles. De resulterende saldopostene kan deretter benyttes som aggregater for å måle 

økonomiske resultater. 

1.38. De løpende kontoene vedrører produksjon, fordeling og omfordeling av inntekter og hvordan de brukes i 

form av konsum; de gjør det mulig å beregne «sparing», som er en avgjørende faktor ved akkumulering. 

Akkumuleringskontoene analyserer de forskjellige bestanddelene i endringene i eiendeler og gjeld for 

enhetene og gjør det mulig å registrere endringer i nettoformuen (forskjellen mellom eiendeler og gjeld). 

Balansekontoene viser samlede eiendeler og gjeld for de forskjellige enhetene ved begynnelsen og slutten 

av regnskapsperioden, samt deres nettoformue. Strømmene for hver eiendels- og gjeldspost som er 

registrert i akkumuleringskontoene, ses igjen i kontoen for «balanseendringer» (ENS 95, 8.04). 

1.39. Det fullstendige kontosystemet nevnt ovenfor, gjelder bare for institusjonelle enheter, sektorer og 

undersektorer. I følge ENS 95 har det ingen hensikt å utarbeide et fullstendig kontosystem for en lokal 

bransjeenhet og en næring, fordi slike enheter vanligvis ikke kan eie varer eller eiendeler i eget navn eller 

motta eller fordele inntekt. 

2. Kontosystemet i EAA 

1.40. Siden EAA er basert på begrepet næring, må kontosystemet i ENS 95 begrenses til å omfatte de første 

løpende kontoene: 

— produksjonskontoen og 

— kontoen for inntektsopptjening 

hvis saldoposter er henholdsvis bruttoprodukt og driftsresultat (jf. tabell 1 og 2 nedenfor). 

1.41. Med tanke på landbrukets egenart anses det imidlertid å være mulig å utarbeide andre kontoer – i det minste 

delvis – dersom strømmene som gjelder dem, klart kan tilskrives dem. Kontoene det gjelder (jf. tabell 3 og 

4 nedenfor), er følgende: 

— kontoen for næringsinntekt (én av de løpende kontoene) 

— kapitalkontoen (én av akkumuleringskontoene). 

1.42. For øyeblikket blir det vurdert hvorvidt dette kontosystemet bør utvides til å omfatte visse poster 

(strømmer) i kontoen «andre endringer i balansene» under akkumuleringskontoene (dvs. visse posisjoner i 

kontoen «andre volumendringer i balansene» og kontoen for omvurdering) og balansekontoene. 

1.43. På grunnlag av tabellene og regnskapsstrukturen i ENS 95, kan kontosystemet i EAA framstilles som vist 

i tabell 1-4.


Nr. 26/419 

A. Løpende kontoer 

Tabell 1: Produksjonskonto 

Anvendelse Tilgang 

P.2 Produktinnsats 50 P.1 Produksjon 100 

B.1b Bruttoprodukt 50 

K.1 Kapitalslit 10 

B.1n Nettoprodukt 40 

Tabell 2: Konto for inntektsopptjening 


D.1 Lønnskostnader 10 B.1n Nettoprodukt 40 

D.29 Næringsskatter 5 

D.39 Næringssubsidier −10 

B.2n/B.3n Netto driftsresultat/netto blandet 

inntekt 

35 

Tabell 3: Konto for næringsinntekt 


D.4 Formuesinntekt 10 B.2n/B.3n Netto driftsresultat/netto blandet 

inntekt 

D.41 Rente 5 

D.45 Grunnrente mv. 5 D.4 Formuesinntekt 1 

B.4n Næringsinntekt, netto 26 

B. Akkumuleringskontoer 

Tabell 4: Kapitalkonto 

D.41 Rente 1 

D.42 Selskapsinntekt til fordeling 

D.43 Reinvestert fortjeneste av direkte 

investeringer 

D.44 Formuesinntekt tilskrevet 

forsikringstakere 

D.45 Grunnrente og leie for 

grunnforekomster 

Endringer i eiendeler Endringer i gjeld og nettoformue 

B.10.1 Endringer i nettoformue på grunn 

av sparing og kapitaloverføringer 

B.8n Sparing, netto 

D.9 Kapitaloverføringer, mottatte 10 

D.92 Investeringstilskudd 5 

D.99 Andre kapitaloverføringer 5 

D.9 Kapitaloverføringer, betalte 

D.91 Kapitalskatter 

D.99 Andre kapitaloverføringer 

35


7.6.2007 

Endringer i eiendeler Endringer i gjeld og nettoformue 

P.51 Bruttoinvestering i fast realkapital 

(GFCF) 

P.511 Anskaffelser minus avhendelse av 

faste materielle eiendeler 

P.511a Bruttoinvestering i fast realkapital, 

i beplantninger 

P.511b Bruttoinvestering i fast realkapital, 

i dyr 

P.511c Bruttoinvestering i fast realkapital, 

i maskiner og utstyr 

P.511d Bruttoinvestering i fast realkapital, 

i transportmidler 

P.511e Bruttoinvestering i fast realkapital, 

i driftsbygninger 

P.511f Bruttoinvestering i fast realkapital, 

i andre anlegg med unntak av 

utbedringer av grunn (andre 

P.512 

bygninger, anlegg osv.) 

Anskaffelser minus avhendelse 

av immaterielle eiendeler 

P.513 

(programvare osv.) 

Økning i verdien av ikke-finansiell 

ikke-produsert kapital 

P.513a Større utbedringer av grunn 4 

P.513b Kostnader ved overføring 1 

av eiendomsrett til grunn og 

produksjonsrettigheter 

K.1 Kapitalslit 10 

P.52 Lagerendringer 5 

P.53 Anskaffelser minus avhendelse av 

verdigjenstander 

K.2 Anskaffelser minus avhendelse 

av ikke-finansiell ikke-produsert 

kapital 

K.21 Anskaffelser minus avhendelse av 

grunn og annen naturkapital 

K.22 Anskaffelser minus avhendelse 

av immaterielle ikke-produserte 

eiendeler (produksjonsrettigheter 

osv.) 

B.9 Nettofinansinvestering (+/-) 

100 

85 

B.10.1 Endringer i nettoformue på grunn 

av sparing og kapitaloverføringer 

1.44. Transaksjonene og beholdningene som er oppført i kursiv i tabell 3 og 4, er poster som: 

10 

15 

20 

20 

20 

10 

5 

— ikke er relevante for EAA fordi næringsbegrepet blir benyttet og kontosystemet er ufullstendig. Det dreier seg om 

følgende poster: D.42 Selskapsinntekt til fordeling, D.43 Reinvestert fortjeneste av direkte investeringer, D.44 

Formuesinntekt tilskrevet forsikringstakere og D.45 Grunnrente mv. på tilgangssiden i tabell 3 og B.8n Sparing, 

netto, B.10.1 Endringer i nettoformue på grunn av sparing og kapitaloverføringer og B.9 Nettofinansinvestering 

(+/-) i tabell 4 

— ikke registreres, enten fordi pålitelige opplysninger mangler, eller fordi de for øyeblikket er av begrenset 

interesse for EAA. Det dreier seg om følgende poster: D.9 Kapitaloverføringer, betalte, D.91 Kapitalskatter 

og D.99 Andre kapitaloverføringer, P.53 Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander, K.2 Anskaffelser 

minus avhendelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital, K.21 Anskaffelser minus avhendelse av grunn 

og annen naturkapital og K.22 Anskaffelser minus avhendelse av immaterielle ikke-produserte eiendeler 

(produksjonsrettigheter osv.) i tabell 4. Noen av disse (f.eks. D.91, K.2, K.21 og K.22) vil i framtiden kunne bli 

registrert i EAA.


Nr. 26/421 

1.45. Produksjonskontoen viser de transaksjonene som gjelder produksjonsprosessen. Den har produksjon på 

tilgangssiden, og produktinnsats på anvendelsessiden. Bruttoproduktet, dvs. saldoposten, kan beregnes 

før eller etter kapitalslit (brutto- eller nettoprodukt). Siden produksjonen verdisettes til basispris og 

produktinnsatsen til kjøperpris, omfatter bruttoproduktet produktsubsidier minus produktskatter. 

1.46. Kontoen for inntektsopptjening gjelder inntektsopptjening som er et direkte resultat av produksjonsprosessen 

og fordelingen av denne inntekten på produksjonsfaktoren «arbeid» og offentlig forvaltning (i form av 

skatter og subsidier). Driftsresultatet, dvs. saldoposten, svarer til den inntekten som enhetene skaper ved 

bruk av egne produksjonsanlegg. Når det gjelder personlige foretak i husholdningssektoren, inneholder 

saldoposten på denne kontoen implisitt en komponent som svarer til godtgjøring for arbeid utført av eieren 

eller medlemmer av hans familie, som ikke kan skilles fra hans fortjeneste som virksomhetseier. Dette 

kalles «blandet inntekt» (ENS 95, 8.19). 

1.47. Hensikten med kontoen for næringsinntekt er å fastsette en inntekt som svarer til begrepet løpende 

overskudd før fordeling og inntektsskatt, som vanligvis brukes i foretaksregnskap. 

1.48. Kapitalkontoen gjør det mulig å bestemme i hvor stort omfang anskaffelser minus avhendelse av ikkefinansiell 

kapital er finansiert av sparing og av kapitaloverføringer. Den viser finansinvestering. Det lar 

seg ikke gjøre å utarbeide en fullstendig kapitalkonto for landbruket, for selv om visse strømmer klart kan 

knyttes til denne næringen, er det andre poster (f.eks. netto sparing, saldoposten i systemet av løpende 

kontoer) som ikke kan beregnes for en næring. Men ved å registrere så mye som mulig av endringene 

i verdien av næringens ikke-finansielle kapital (som følge av anskaffelser, avhendelser og kapitalslit) 

og kapitaloverføringer mottatt av næringen, er det mulig å få verdifulle opplysninger om næringens 

økonomiske situasjon og formuessituasjon (samt opplysninger om den inntekten som skapes gjennom 

produksjonsprosessen). 

E. DATAKILDER OG BEREGNINGSMETODER FOR Å UTARBEIDE EAA 

1.49. Et av hovedtrekkene i EAA er at man har valgt å benytte formelen «mengde x pris» for å måle verdien av 

produksjonen av de fleste produktene. Dette valget skyldes for en stor del at det er vanskelig å utarbeide 

landbruksregnskaper på grunnlag av representative stikkprøver av foretaksregnskaper. 

1.50. Verdisettingen av produksjonen av avlinger kan vanligvis foretas på grunnlag av tilgangen, dvs. ved å 

gjøre et overslag over de mengdene som produseres (høstes) på grunnlag av overslag over dyrket areal og 

avling, eller på grunnlag av anvendelsen, dvs. ved overslag over de innkjøpene som foretas av de bransjene 

som bruker landbruksvarene, og over eksporten minus importen, der det skal legges til visse mengder 

som brukes internt i landbruksnæringen, endringer i produsentbeholdninger og anvendelse for eget bruk 

(som for en stor del er eget konsum). Den sistnevnte metoden kan vise seg å være velegnet når det er 

lett å identifisere kjøperne av disse landbruksvarene, og når de fire andre postene på anvendelsessiden 

er begrenset (for eksempel produkter som må gjennomgå en første bearbeiding før de kan brukes, som 

sukkerbete, tobakk osv.). For å kunne kontrollere hvorvidt dataene er konsistente og pålitelige er det 

imidlertid nødvendig å foreta et fysisk oppgjør. 

1.51. Statistikk over slakt, eksport/import av levende dyr og størrelsen på besetningene er de viktigste 

datakildene for å måle produksjonen av dyr. Produksjonen av animalske produkter (hovedsakelig melk) 

beregnes vanligvis på grunnlag av salget til brukerbransjene (meierier, emballeringsbedrifter) siden disse 

produktene vanligvis har svært spesifikke bruksområder. 

1.52. Kapittel II inneholder en mer inngående beskrivelse av beregningsmetodene. 

1.53. De fleste varene som benyttes som produktinnsats, kan som regel bare benyttes i landbruket (frø og 

formeringsmateriale, gjødsel, plantevernmidler osv.). I dette tilfellet beregnes landbrukets innkjøp på 

grunnlag av salget i de bransjene som levere slike varer som benyttes som produktinnsats (etter at det er 

tatt hensyn til utenrikshandelen).


7.6.2007 

1.54. Det er imidlertid en viss risiko forbundet med å benytte denne regelen. Produsentenes salg av varer som 

hovedsakelig benyttes som innsats i landbruket, behøver ikke nødvendigvis svare til landbrukssektorens 

innkjøp av slike varer, fordi gjødsel, plantevernmidler osv. også kan kjøpes til andre formål (handelsenhetenes 

beholdninger, konsum i andre enheter som offentlige parker, husholdninger osv.). 

F. NOMENKLATUR 

1. Allment 

1.55. Siden EAA er helt integrert i det europeiske nasjonalregnskapssystemet, blir Eurostats standard for 

næringsgruppering, NACE Rev. 1, benyttet når disse regnskapene skal utarbeides. NACE Rev. 1 er en 

næringsgruppering med fire nivåer som ble utarbeidet i 1990. Den er egentlig en revisjon av NACE 

(standard for næringsgruppering innen De europeiske fellesskap) som Eurostat offentliggjorde første gang 

i 1970. 

1.56. NACE Rev. 1 er en mer detaljert utgave av ISIC Rev. 3( 1 ), særskilt tilpasset europeiske forhold. NACE 

Rev. 1 er også direkte knyttet til Det europeiske økonomiske fellesskaps statistiske produktgruppering etter 

næring (CPA), som igjen er basert på De forente nasjoners sentrale produktgruppering (CPC). 

1.57. NACE Rev. 1 er en næringsgruppering som i nasjonalregnskapene benyttes til å klassifisere næringer. Den 

er oppbygd etter et kodesystem som består av følgende fire nivåer: 

— et første nivå der posisjonene er angitt med en bokstavkode, «næringshovedområder», 

— et mellomnivå der posisjonene er angitt med en dobbel bokstavkode, «næringsområder», 

— et andre nivå der posisjonene er angitt med en tosifret tallkode, «næringer», 

— et tredje nivå der posisjonene er angitt med en tresifret tallkode, «næringshovedgrupper», 

— et fjerde nivå der posisjonene er angitt med en firesifret tallkode, «næringsgrupper». 

1.58. Hvert av nivåene i en næringsgruppering kan vanligvis defineres ved de varene og tjenestene som denne 

næringen produserer. CPA brukes derfor for å gi en detaljert gruppering av de forskjellige økonomiske 

aktivitetene i landbruksnæringen, og den inndeles her videre med ytterligere to sifre slik at posisjonene 

defineres mer inngående. 

1.59. En næring består av en gruppe av lokale bransjeenheter som utøver samme eller nesten samme økonomiske 

aktivitet. På det mest detaljerte klassifiseringsnivået består en næring av alle lokale bransjeenheter som 

inngår i samme næringsgruppe (fire sifre) i NACE Rev. og som dermed utøver samme aktivitet som 

den som er definert i denne nomenklaturen (ENS 95, 2.108). For å kunne avgrense det området som 

landbruksnæringen dekker, er det nødvendig med en nøyaktig definisjon av: 

— karakteristiske aktiviteter, 

— karakteristiske enheter i EAA. 

2. Definisjon av aktiviteter som er karakteristiske for landbruket 

1.60. Landbruksnæringen, slik den er definert i EAA, svarer til næring 01 i NACE Rev. 1. 

1.61. EAA er et satellittregnskap i nasjonalregnskapet, og regnskapets grunnleggende begreper, prinsipper 

og regler er basert på ENS 95. Siden ENS bare gir en allmenn ramme for økonomien som helhet, må 

( 1 ) ISIC Rev. 3: De forente nasjoners internasjonale standard for næringsgruppering for alle økonomiske områder.


Nr. 26/423 

den imidlertid tilpasses landbrukets behov. For EAA gjelder særskilte behov som hovedsakelig skyldes 

regnskapenes spesifikke formål, datakildenes tilgjengelighet og de særtrekk som preger landbruksenhetene 

og deres økonomiske aktiviteter. Siden disse satellittregnskapene har slike særtrekk, er det nødvendig å 

utarbeide en liste over de aktivitetene som er karakteristiske for landbruket, som selvfølgelig skal være 

basert på NACE Rev. 1. 

1.62. I forbindelse med nasjonalregnskapet defineres landbruksnæringen som den gruppen av enheter som 

utelukkende eller i kombinasjon med andre sekundære aktiviteter, utøver aktiviteter som hører inn 

under næring 01 i NACE Rev. 1 «Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk. Jakt og viltstell». Næring 01 

omfatter( 1 ): 

— Næringshovedgruppe 01.1: Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster 

— Næringshovedgruppe 01.2: Husdyrhold 

— Næringshovedgruppe 01.3: Kombinert husdyrhold og planteproduksjon (blandet drift) 

— Næringshovedgruppe 01.4: Tjenester tilknyttet jordbruk 

— Næringshovedgruppe 01.5: Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell. 

1.63. Listen over de aktivitetene som er karakteristiske for landbruket, i EAA svarer til disse fem 

aktivitetsgruppene (01.1-01.5), med følgende unntak: 

— listen omfatter aktiviteter som produksjon av vin og olivenolje (utelukkende fra druer og oliven av 

egen avling), dyrking av vegetabilsk materiale til fletting, juletrær, frukttrær, vinstokker og prydtrær 

på planteskoler (som hører inn under næring 02, Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk), 

— listen omfatter ikke aktiviteter knyttet til behandling av frø før eller etter oppformering og visse 

aktiviteter som i NACE Rev. 1 anses som tjenester i landbruket (dvs. drift av vanningsanlegg, 

anlegging, planting og vedlikehold av hageanlegg, parker og grøntarealer til sportsformål og liknende, 

beskjæring av trær og klipping av hekker; bare kontraktsarbeid i landbruket tas med her). 

3. Definisjon av enheter som er karakteristiske for landbruket 

1.64. Alle enheter som utfører aktiviteter som er karakteristiske for landbruksnæringen i EAA, skal tas med 

her. Disse enhetene utfører aktiviteter som hører inn under følgende næringshovedgrupper i NACE 

Rev. 1: 

— Næringshovedgruppe 01.1: Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster 

— produksjon av frø: bare de enhetene som driver med oppformering av frø, 

— produksjon av vin (olivenolje): bare de enhetene som driver slik produksjon med druer (oliven) 

som er dyrket av samme enhet og produsentgrupper (f.eks. samvirker)( 2 ) , 

— Næringshovedgruppe 01.2: Husdyrhold 

— Næringshovedgruppe 01.3: Kombinert husdyrhold og planteproduksjon (blandet drift) 

— Næringshovedgruppe 01.4: Tjenester tilknyttet jordbruk 

— omfatter ikke enheter som utfører andre tjenester i landbruket enn kontraktsarbeid (dvs. enheter 

som driver vanningsanlegg eller utfører tjenester knyttet til anlegging, planting og vedlikehold av 

hageanlegg, parker og grøntarealer til sportsformål og liknende, og beskjæring av trær og klipping 

av hekker), 

— Næringshovedgruppe 01.5: Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell. 

( 1 ) Se også kapittel 4 «Forklarende merknader» i Eurostat: NACE Rev. 1, statistisk klassifisering av økonomisk virksomhet innen De 

europeiske fellesskap, emne 2, serie E, Luxembourg, 1996. 

( 2 ) Det skilles derfor mellom tre typer vinproduserende enheter: næringsmiddelforetak, produsentgrupper innen landbruket og 

driftsenheter i landbruket.


7.6.2007 

1.65. Til listen i 1.64 skal det tilføyes enheter som produserer juletrær, frukttrær, vinstokker og prydtrær i 

planteskoler, og enheter som produserer vegetabilsk materiale til fletting. 

1.66. Av denne listen framgår det at i tillegg til driftsenhetene i landbruket, er også følgende enheter 

karakteristiske for landbruket: produsentgrupper som produserer vin og olivenolje og spesialiserte 

enheter som utfører kontraktsarbeid i landbruket (jf. 1.20 og 1.21). Vær imidlertid klar over at enheter der 

landbruksaktiviteten bare er en fritidsaktivitet, ikke hører inn under de enhetene som er karakteristiske for 

landbruket (jf. 1.24). 

4. Merknader til forskjellige poster 

a) Næringshovedgruppe 01.1: Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster 

1.67. Næringshovedgruppe 01.1 «jordbruksvekster» inneholder en systematisk oppdeling av alle aktiviteter som 

forekommer i EUs medlemsstater i forbindelse med planteproduksjon samt innhøstingsaktiviteter (planter 

og ville frukter). 

1.68. For at produksjonen av fôrvekster skal kunne registreres, må den foregå i forbindelse med en økonomisk 

aktivitet. 

1.69. I motsetning til NACE Rev. 1, der produksjonen av plantemateriale i planteskoler grupperes under skogbruk, 

blir denne aktiviteten regnet som en landbruksaktivitet dersom den gjelder produksjon av formeringsmateriale 

til frukttrær, fruktbusker, vinstokker og prydbusker. Produksjonen av formeringsmateriale i 

skogbruket anses derimot som en skogbruksaktivitet dersom dette formeringsmateriale er beregnet på 

produksjon av skogstrær( 14 ). Produksjonen av juletrær anses også som en landbruksaktivitet dersom trærne 

dyrkes i planteskoler for å benyttes til prydformål. Dersom imidlertid juletrærne er et resultat av topphogst 

eller tynningshogst av fullvokste trær i skogen, regnes dette som skogbruksproduksjon. 

1.70. I EAA grupperes frø som benyttes i landbruket, under «frø», med unntak av frø til korn (herunder 

ris), oljeholdige frø, proteinvekster og poteter, som registreres under de forskjellige sortene av korn og 

oljeholdige frø, proteinvekster og poteter( 15 ). Produksjonen av frø og formeringsmateriale omfatter faktisk 

flere typer produksjonsaktiviteter: forskning (dvs. produksjon av frøprototyper av første generasjon), 

oppformering (utført av driftsenheter i landbruket på kontraktsbasis) og klassifisering (dvs. sortering 

og emballering foretatt av spesialiserte produksjonsenheter). Det er bare oppformering av frø som er en 

karakteristisk aktivitet i landbruket, siden forsknings- og klassifiseringsaktiviteter utføres av forsknings- og 

produksjonsorganer som tradisjonelt sett ikke anses å høre til landbruket (dvs. utnytting av naturressurser 

til produksjon av planter og dyr). Produksjon av frø i EAA vedrører derfor bare produksjon av oppformerte 

frø. Konsumet av frø og formeringsmateriale i produksjonen er i) frø av første generasjon kjøpt med 

henblikk på oppformering og ii) sertifiserte frø kjøpt av produsenter av landbruksvarer med henblikk på 

planteproduksjon. 

1.71. Produksjon av druemost, vin og olivenolje: i CPA behandles vin og olivenolje som næringsmidler. I 

NACE Rev. 1 grupperes produksjonen av vin og olivenolje under næringsområde DA «Produksjon av 

næringsmidler, drikkevarer og tobakk» (næringsgruppe 15.93 «Produksjon av vin» og 15.41 «Produksjon 

av uraffinerte oljer og fett»). Det er bare produksjon av vindruer og oliven som hører inn under landbruk 

(næringsgruppe 01.13 «Dyrking av frukt, bær og krydderurter»). Når vin (olivenolje) produseres av druer 

(oliven) dyrket av samme produksjonsenhet, hører den imidlertid i følge den konvensjonen som benyttes i 

NACE Rev. 1, inn under landbruk (næringsgruppe 01.13). Ved denne konvensjonen er det ikke nødvendig å 

skille mellom den enheten som dyrker druene, og den enheten som produserer vinen. Dette medfører at vin 

(olivenolje) som produseres av druer (oliven) fra samme driftsenhet, regnes som karakteristiske aktiviteter 

i landbruket. 

( 1 ) Det forekommer en del forskjeller mellom de forskjellige språkene når det gjelder NACE-definisjonene. I den tyske og den engelske 

NACE-versjonen er det bare drift av skogplanteskoler som inngår i NACE 02.01 (skogbruk). Det å la planteskoler som produserer 

frukttrær, vinstokker og prydbusker inngå i landbruksnæringen skulle derfor ikke innebære noe avvik fra NACE. 

( 2 ) Årsaken til dette unntaket fra den generelle regelen er at i disse særlige tilfellene kommer en betydelig del av frøene fra den normale 

produksjonen av korn, oljeholdige frø, proteinvekster og poteter, mens de i andre tilfeller kommer fra spesialiserte foretak.


Nr. 26/425 

1.72. Produksjon av vin som foretas av enheter som er nært knyttet til driftsenheter i landbruket, behandles også 

som karakteristiske aktiviteter i landbruket i EAA. Disse enhetene omfatter blant annet produsentgrupper 

(f.eks. vindyrkersamvirker). At de regnes til landbruksnæringen skyldes deres karakter: historisk sett har de 

utgjort en «forlengelse» av driftsenheter i landbruket (som følge av felles produksjon og markedsføring), 

og de eies også vanligvis av disse. Næringsmiddelforetakenes produksjon av vin (olivenolje) tas derimot 

ikke med i EAA (da denne produksjonen så tydelig er av industriell art). 

1.73. På listen over karakteristiske aktiviteter behandles produksjonen av druemost side om side med 

produksjonen av vin, siden druemost kan selges eller eksporteres direkte eller regnes som beholdning før 

den selges eller eksporteres til konsum eller for å omdannes til vin i en senere referanseperiode. 

1.74. Siden vin, olivenolje og druemost (sistnevnte bare når den ikke framstilles til vin i referanseperioden) hører 

inn under landbrukets produksjon når de er framstilt fra druer eller oliven som er produsert av samme 

enhet, skal verken druer beregnet på framstilling av druemost og vin eller oliven beregnet på framstilling av 

olivenolje (dvs. basisproduktene) regnes som produksjon. De anses som konsum innen enheten som ikke 

skal tas med i næringens produksjon (jf. 2.052). Druemost som ikke blir framstilt til vin i referanseperiode, 

skal tas i med i produksjonen for denne perioden. I den perioden da druemosten framstilles til vin, skal den 

registreres som produktinnsats (konsum innen næringen) som motpostering til en tilsvarende reduksjon i 

beholdningen. Som et produkt som framkommer ved bearbeiding av mosten, skal vin registreres som en 

komponent av produksjonen. 

1.75. Beplantninger (f.eks. vingårder og frukthager) er faste realkapitalvarer, og anlegging av slike skal 

registreres som produksjon. Anlegging av beplantninger for eget bruk regnes som «produksjon for eget 

bruk av faste realkapitalvarer». Når beplantningene anlegges av spesialiserte enheter på kontraktsbasis, 

anses verdien av dette som «salg». 

b) Næringshovedgruppe 01.2: Husdyrhold 

1.76. Som for aktivitetene knyttet til planteproduksjon (jf. 1.67), inneholder denne næringshovedgruppen en 

systematisk oppdeling av alle husdyr og animalske produkter som produseres i EUs medlemsstater. 

1.77. I CPA grupperes rugeegg sammen med egg i samme underkategori. I EAA behandles de imidlertid ved 

konvensjon som halvferdige produkter fra fjørfeproduksjonen( 1 ). 

1.78. Hesteoppdrett regnes i EAA som en karakteristisk aktivitet uansett hva dyret senere skal benyttes til 

(oppdrett, kjøttproduksjon eller tjenester). Vær imidlertid oppmerksom på at drift av veddeløpsstaller og 

rideskoler ikke er en karakteristisk enhet i landbruket (det hører inn under fritidsvirksomhet, kulturell 

tjenesteyting og sport: næring 92) (jf. 2.210). Derfor skal gårdbrukernes inntekt fra slike aktiviteter ikke 

tas med i EAA. Hold av veddeløpshester eller ridehester som ikke benyttes i landbruksproduksjonen, skal 

heller ikke tas med i EAA. Også tyrer beregnet på tyrefekting, behandles på samme måte. 

1.79. I nasjonalregnskapet registreres ikke biprodukter( 2 ) som oppstår automatisk ved produksjon av visse 

landbruksvarer, under samme post som det faktiske produktet. De registreres i stedet for seg i slutten av 

hver gruppe av produksjonsaktiviteter, oppdelt etter art. Det kan for eksempel i planteproduksjonen dreie 

seg om halm, bete- og kålblader, erte- og bønnebelger osv., i framstillingen av vin om berme og vinstein, 

i framstillingen av olivenolje om avfall som oljekakemel, og i dyreproduksjonen om huder, dyrehår og 

pels fra slaktet vilt, samt voks, husdyrgjødsel og flytende husdyrgjødsel. Disse produktene er vanligvis 

ikke hovedformålet med produksjonen, og derfor er det ytterst sjelden at de statistiske opplysningene 

( 1 ) Årsaken til dette unntaket er at det i praksis er svært stor forskjell mellom produksjonen av rugeegg og egg til konsum, og det er 

ikke en bestemt produksjon av «egg» der bruksformålet kan bestemmes etter at de er produsert. Fra produksjonsprosessen starter 

er rugeegg bestemt til produksjon av fjørfe. Derfor behandles de i EAA på samme måte som smågriser som anses som halvferdige 

produkter fra svineproduksjonen. 

( 2 ) Et biprodukt er et produkt som teknisk sett er knyttet til produksjonen av andre produkter. Det kan være særlige biprodukter som 

utelukkende er knyttet til andre produkter i samme gruppe, men der produksjonen foregår bare i denne gruppen, mens vanlige 

biprodukter er knyttet til produksjonen av andre produkter som kan høre til flere forskjellige produksjonsgrupper.


7.6.2007 

om dem er pålitelige. Innen selve landbruket brukes disse produktene hovedsakelig som fôr eller 

jordforbedringsmiddel. Det forekommer imidlertid at disse biproduktene selges til økonomiske sektorer 

utenfor landbruket, og i så fall skal produksjonsverdien framkomme i EAA. 

c) Næringshovedgruppe 01.4: Tjenester tilknyttet jordbruk 

1.80. Aktivitetene i næringshovedgruppe 01.4 kan inndeles i to kategorier: 

— landbrukstjenester i form av kontraktsarbeid i produksjonsleddet (dvs. kontraktsarbeid i landbruket), 

— «andre» landbrukstjenester (drift av vanningsanlegg, anlegging, planting og vedlikehold av hageanlegg, 

parker og grøntarealer til sportsformål og liknende, beskjæring av trær, klipping av hekker osv.). 

1.81. Aktivitetene i forbindelse med landbrukstjenester i den andre kategorien behandles ikke som karakteristiske 

aktiviteter i EAA (selv om de registreres i nasjonalregnskapets landbruksregnskap), siden de ikke 

er tradisjonelle eller typiske landbruksaktiviteter. De kan imidlertid registreres som ikke-utskillbare 

sekundære ikke-landbruksaktiviteter (i henhold til EAA). Den tradisjonelle innfallsvinkelen, der landbruket 

beskrives som dyrking av jorda, vil dersom den utvides, omfatte alle aktiviteter som har til hensikt å bruke 

og utnytte naturressursene til produksjon av planter og dyr for å dekke menneskets behov. Til tross for at 

disse aktivitetene får stadig større økonomisk betydning, var man av den oppfatning at man ville fjerne seg 

for mye fra den tradisjonelle innfallsvinkelen nevnt ovenfor, dersom man også skulle ta hensyn til tjenester 

knyttet til miljøet. 

Kontraktsarbeid i landbruket 

1.82. Som et ledd i spesialiseringen av økonomien, har driftsenheter og husholdninger i landbruket for lenge 

siden sluttet med å utføre visse funksjoner, som i stedet er overtatt av et voksende antall spesialiserte 

yrker med egne produksjonsenheter. Denne oppdelingen av funksjoner har til å begynne med dreid seg om 

bearbeiding av landbruksvarer (slakting og bearbeiding av kjøtt, maling av korn, framstilling av brød, smør 

og ost og behandling av frø er overtatt av nye sektorer), og senere også visse markedsføringstransaksjoner. 

Dette er særlig tilfelle i forbindelse med de store strukturendringene i landbruket, ledsaget av økende bruk 

av store maskiner, og at landbruksaktiviteter som direkte bidrar til produksjonen av planteprodukter og 

husdyrhold, i økende grad er blitt overlatt til spesialiserte enheter. 

1.83. Til disse aktivitetene hører spredning av gjødsel og kalk, pløying, såing, ugress- og skadedyrbekjempelse, 

plantevern, innhøsting av høy, tresking og saueklipping. 

1.84. Et karakteristisk trekk ved alle disse aktivitetene er at de vanligvis er nødvendige i forbindelse med 

produksjonen av landbruksvarer, og at de er knyttet til denne produksjonen. 

1.85. Aktiviteter som ikke er direkte knyttet til produksjonen av landbruksvarer, dvs. som ikke foregår i 

produksjonsleddet (transport for tredjemanns regning og levering av melk til meierier er eksempler på 

ikke-landbruksaktiviteter som hører inn under en annen næring), skal ikke registreres i EAA (med mindre 

de er aktiviteter som ikke kan skilles fra den landbruksmessige hovedaktiviteten, jf. 1.12). 

1.86. Vær oppmerksom på at denne klassifiseringen gjelder bare dersom de aktuelle aktivitetene i sin helhet utføres 

av de spesialiserte enhetene. Dersom imidlertid gårdbrukeren leier maskiner uten betjeningspersonale eller 

med bare en del av det nødvendige personalet, slik at den egentlige aktiviteten utføres av gårdbrukeren 

ved hjelp av disse maskinene, hører denne aktiviteten inn under næring 71 i NACE Rev. 1. Dette er først 

og fremst tilfelle i forbindelse med enkle maskiner som krever relativt få reparasjoner, og når det skjer 

hovedsakelig i høysesongen når det er størst etterspørsel etter disse maskinene (jf. 1.23). 

1.87. Kontraktsarbeid som utføres i produksjonsleddet, omfatter ofte bruk av dyre maskiner og dyrt utstyr. Slikt 

arbeid kan utføres av: 

a) spesialiserte lønnsarbeidsforetak som har disse aktivitetene som hovedaktivitet (lønnsarbeidsforetak i 

egentlig forstand),


Nr. 26/427 

b) driftsenheter i landbruket 

I dette tilfellet består kontraktsarbeidet vanligvis av: 

— som tilleggsinntekt for gårdbrukeren, i sin mest fleksible form som hjelp til naboer en gang i 

mellom. Denne kategorien omfatter også fôrverter for husdyr og, særlig når det gjelder svin og 

fjørfe, husdyrhold mot betaling (særlig oppfôring). Det kan være snakk om å være fôrvert for 

dyr som eies av en annen gårdbruker, eller dyrene kan tilhøre et industriforetak, vanligvis en 

leverandør (f.eks. som produserer/handler med fôrvekster) eller en kjøper (f.eks. et slakteri), 

— i form av et mer eller mindre selvstendig maskinfellesskap som en systematisk form for gjensidig 

hjelp naboer imellom. På grunn av de høye utgiftene til maskiner og den lave utnyttelsesgraden 

på den enkelte driftsenheten, slår driftsenheter som eier slike maskiner, seg sammen og oppretter 

maskinfellesskap, der maskinene sammen med nødvendig personale stilles til rådighet for andre 

driftsenheter. Gårdbrukere som henter sin hovedinntekt fra landbruket, utfører i økende grad 

kontraktsarbeid for personer som har landbruk bare som en sekundær aktivitet, og som i enkelte 

tilfeller bare eier jorden, 

— landbruksmaskinsamvirker( 1 ). Dette er store samvirker med lønnet personale. De minner om 

spesialiserte lønnsarbeidsforetak, 

c) foretak i et senere produksjonsledd, som foretar innhøsting av frukt eller grønnsaker og deretter 

bearbeider dem selv (f.eks. konservefabrikker i forbindelse med dyrking av erter på kontrakt), 

d) foretak i et tidligere produksjonsledd. Disse omfatter landbruksmaskinforhandlere som utfører 

kontraktsarbeid. Selv om det i EAA-sammenheng er lite sannsynlig med andre tilfeller, er det teoretisk 

mulig at en produsent av plantevernmidler kan påta seg å spre produktet selv. Dersom dette skjer ved 

hjelp av helt nye metoder, er det imidlertid ikke nødvendigvis kontraktsarbeid i produksjonsleddet, 

og særlig ikke dersom det ikke vanligvis er gårdbrukeren som utfører arbeidet (f.eks. bruk av fly til 

skadedyrbekjempelse). 

1.88. I de tilfellene der det må avgjøres om en aktivitet skal anses som kontraktsarbeid (dvs. arbeid som inngår 

i landbrukets produksjonsprosess og som vanligvis ville bli utført av driftsenhetene selv), er det ikke bare 

aktivitetens art som er avgjørende, men også den bestemte sammenhengen den utføres i, dvs. «i landbruks 

produksjonsprosessen». 

1.89. Husdyrhold mot godtgjøring (fôrvert) hører inn under kontraktsarbeid i landbruket siden det er et ledd 

i produksjonen av landbruksvarer. Denne posten omfatter imidlertid ikke oppdrett og stell av private 

ridehester, siden disse aktivitetene ikke utgjør en produksjon av varer, men er en egentlig tjeneste i henhold 

til ENS 95 (næringshovedområde O i NACE Rev. 1). På samme måte skal arbeid knyttet til anlegging og 

vedlikehold av parker, hageanlegg, golfbaner og beplantning langs veien, ikke behandles som en landbruk 

sproduksjonsprosess. 

1.90. Det er uten betydning hvilken type godtgjøring som utbetales til de personene som utfører kontraktsarbeid. 

Det behøver ikke å foreligge noen avtale om fast godtgjøring (dvs. lønn i egentlig forstand), godtgjøringen 

kan utmerket godt være i form av en andel av fortjenesten eller en kombinasjon av forskjellige former (for 

eksempel mottar en gårdbruker som driver med oppfôring av kalver mot godtgjøring, vanligvis et fast beløp 

for hvert dyr pluss en andel av nettofortjenesten). Godtgjøring kan også være i form av en bestemt andel 

av produksjonen. 

1.91. Det må imidlertid alltid dreie seg om arbeid som utføres av selvstendige foretak. Arbeid utført av 

driftsenhetens lønnede lønnstakere, hører ikke inn under denne kategorien. Godtgjøring for slikt arbeid 

(for eksempel arbeid utført av lønnet melkepersonale) utgjør lønnskostnader for driftsenheten og hører 

inn under posten «lønnskostnader». Derimot skal det arbeidet som utføres av et foretak som driver med 

melking på kontraktsbasis for andre driftsenheter i landbruket, registreres i EAA både som produksjon 

(foretakets salg av tjenester) og som produktinnsats (driftsenhetens kjøp av tjenester). 

( 1 ) Til forskjell fra maskinfellesskap der maskinene og utstyret vanligvis eies av de enkelte driftsenhetene, tilhører de her samvirket.


7.6.2007 

d) Næringshovedgruppe 01.5: Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell. 

1.92. Denne gruppen med aktiviteter omfatter følgende aktiviteter: i) jakt på og fangst av dyr med henblikk på 

produksjon av næringsmidler, pelsverk eller skinn, til forskningsformål, til zoologiske hager eller som 

kjæledyr, ii) produksjon av pelsverk, skinn av krypdyr eller fugler som stammer fra jakt eller fangst, iii) 

gjeninnsetting av vilt, iv) tjenester for å fremme jakt og fangst for kommersielle formål. Vær oppmerksom 

på at produksjon av skinn og huder fra slakterier og jakt utført som sports- eller fritidsaktivitet, ikke 

hører inn under aktiviteter som er karakteristiske for landbruket. Dessuten hører ikke oppdrett av vilt på 

driftsenheter inn under næringshovedgruppen «jakt», men hører inn under næringsgruppen «Husdyrhold 

ellers». 

5. Forskjeller mellom landbruksnæringen i EAA og landbruksbransjen i nasjonalregnskapets sentrale 

struktur 

1.93. Landbruksnæringen i EAA, som definert i del 1.62-1.66, avviker til en viss grad fra bransjen slik den er 

definert i nasjonalregnskapet. Forskjellene gjelder definisjonen både av de karakteristiske aktivitetene og 

av enhetene. De kan oppsummeres slik: 

Landbruksnæringen i EAA = Landbruksbransjen i nasjonalregnskapet 

II. PRODUKTTRANSAKSJONER 

+ Enheter som produserer vin og olivenolje (produsentgrupper, samvirker 

osv.) 

+ Enheter som produserer materialer til fletting 

+ Enheter som produserer juletrær, frukttrær, plantemateriale til vinstokker 

og prydtrær i planteskoler 

− Enheter som produserer frø (til forskning eller til klassifisering) 

− Enheter som utfører andre landbrukstjenester enn kontraktsarbeid i 

landbruket (dvs. driver vanningsanlegg, anlegger, beplanter og 

vedlikeholder hageanlegg, parker og grøntarealer til sportsformål og 

liknende, beskjærer trær og klipper hekker) 

− Enheter der landbruksaktiviteten bare er en fritidsaktivitet 

2.001. Produkttransaksjoner gir en oversikt over produktenes opprinnelse og anvendelse. Produkter er alle varer 

og tjenester som skapes innenfor produksjonsavgrensningen. Hovedkategoriene av produkttransaksjoner 

som er definert i ENS 95, er: produksjon, produktinnsats, konsum, sluttkonsum, bruttoinvestering, eksport 

av varer og tjenester samt import av varer og tjenester. 

2.002. Som nevnt i 1.40 og 1.41, er det bare produksjon, produktinnsats og bruttoinvestering som er tatt med i 

EAA. På produksjonskontoen registreres produksjon som tilgang, mens produktinnsats registreres som 

anvendelse. Bruttoinvestering registreres som anvendelse (en endring i eiendeler) på kapitalkontoen. 

A. ALLMENNE REGLER 

1. Referanseperiode 

2.003. Referanseperioden for EAA er kalenderåret.


Nr. 26/429 

2. Enheter 

a) Mengder 

2.004. Mengder skal vanligvis vises i 1 000 t (i 10 000 hl for druemost og vin) med ett desimal. For dyr benyttes 

levendevekt. 

b) Priser 

2.005. I EAA skal prisene vises per tonn (per 10 hl for vin og druemost). 

2.006. I EAA skal prisene registreres enten avrundet til nærmeste hele tall eller med ett eller to desimaler, 

avhengig av den statiske påliteligheten til de tilgjengelige prisopplysningene. 

c) Verdier: 

2.007. Verdier skal vises i millioner enheter i nasjonale valutaer. 

3. Registreringstidspunkt 

2.008. I ENS 95 (1.57) registreres strømmer (særlig produkttransaksjoner og fordelingstransaksjoner) når de 

påløper, med andre ord på det tidspunktet når den økonomiske verdien skapes, omformes eller slettes, 

eller når krav og forpliktelser oppstår, omformes eller kanselleres eller opphører å eksistere, og ikke på det 

tidspunktet når betalingen faktisk finner sted. 

a) Produksjon 

2.009. Produksjon skal verdisettes og registreres på det tidspunktet når den finner sted. Den skal derfor registreres 

når den produseres, og ikke når den betales av en kjøper. 

2.010. I ENS 95 behandles produksjon som en kontinuerlig prosess der varer og tjenester omdannes til andre 

varer og tjenester. Denne prosessen kan finne sted i forskjellige tidsrom avhengig av produktene, og 

tidsrommene kan overskride en regnskapsperiode. Denne måten å oppfatte produksjon på, kombinert med 

tidsavgrensningsprinsippet, fører derfor til at produksjon registreres som en form for produkter under 

arbeid. I henhold til ENS 95 (3.58) skal derfor produksjonen av landbruksvarer registreres som kontinuerlig 

produksjon over hele produksjonsperioden (og ikke bare når avlingene høstes eller dyrene slaktes). 

Voksende bestand og bestander av fisk eller dyr som oppdrettes med sikte på konsum, skal behandles som 

beholdninger av produkter under arbeid i produksjonsprosessen, og omdannes til beholdninger av ferdige 

produkter når prosessen er ferdig. 

2.011. Det å registrere produksjon som produkter under arbeid er både ønskelig og nødvendig for den økonomiske 

analysen når produksjonsprosessen strekker seg over et tidsrom som overskrider regnskapsperioden. 

Dermed oppnås det konsistens mellom registreringen av kostnader og produksjon, noe som gjør det 

mulig å få signifikante opplysninger om bruttoprodukt. Ettersom EAA er basert på kalenderåret, kan 

registreringen av produkter under arbeid antas bare å gjelde produkter der produksjonsprosessen ikke er 

fullført ved utgangen av kalenderåret (men også i tilfeller der det generelle prisnivået gjennomgår svært 

raske endringer i regnskapsperioden)( 1 ). 

2.012. Imidlertid vil det for landbruksvarer som har en produksjonssyklus som er kortere enn regnskapsperioden, 

være unødvendig å registrere produksjon som produkter under arbeid. Registreringen av produksjon som 

ferdige produkter, dvs. ved innhøstingen (for planteproduksjon), muliggjør faktisk en tilstrekkelig grad av 

konsistens mellom den og produksjonskostnadene. Dette gjelder for storparten av landbruksproduksjonen 

som har en produksjonssyklus som varer under ett år. Det er heller ikke nødvendig å registrere 

planteproduksjon med kort produksjonssyklus der produksjonsprosessen strekker seg over to kalenderår, 

som produkter under arbeid (jf. 2.172.). I disse tilfellene regnes ikke voksende bestand som beholdninger 

av produkter under arbeid. 

( 1 ) Jf. 6.72–6.79 og 6.94–6.100 i SNA.


7.6.2007 

2.013. I praksis er det bare når det gjelder produkter med lang produksjonssyklus, at det er relevant å registrere 

dem som produkter under arbeid. Slike produkter er særlig husdyrbestand, planteprodukter som vin 

(der modningen er en integrert del av produksjonsprosessen) og beplantninger. Ettersom den normale 

prisutviklingen i Den europeiske union vanligvis er langsom, gjør den det ikke nødvendig å registrere visse 

produkter som produkter under arbeid (selv om det kan forekomme i ekstraordinære tilfeller, jf. 2.172). 

2.014. Når produkter med lang produksjonssyklus som er registrert som produkter under arbeid, høstes 

(planteproduksjon) eller slaktes (dyr), er produksjonsprosessen avsluttet, og produkter under arbeid 

omdannes til beholdninger av ferdige produkter som er klare til å bli solgt eller brukt til andre formål. 

Under produksjonsprosessen kan verdien som skal registreres hvert år som produksjon fra produkter under 

arbeid, beregnes ved å fordele verdien av ferdige produkter proporsjonalt på kostnadene som påløper i hver 

periode (SNA 93, 6.96). 

2.015. Dyr: Husdyrproduksjon krever vanligvis en viss tid, som kan strekke seg over flere regnskapsperioder, 

før prosessen er fullført. Etter fødselen er det mulig og også hensiktsmessig å registrere en post for hver 

produksjonsfase, dvs. for hver aldersgruppe av dyr (den delen av produksjonsprosessen som går forut for 

fødselen, kan imidlertid ikke registreres ettersom den ikke kan skilles fra tjenestene som er konsumert ved 

oppdretting av mordyret). 

2.016. Produksjonsprosessen for trekkdyr avsluttes formelt ved fødselen; fra dette tidspunktet registreres de som 

fast realkapital. Dyrene kan naturligvis ennå ikke brukes til det de er beregnet på, men de individuelle 

variasjonene er så store at valget av en fast alder for alle dyr ville være helt vilkårlig. Fødselstidspunktet er 

valgt av praktiske grunner, særlig ettersom det allerede da er bestemt hva dyrene skal anvendes til. 

2.017. Dette er ikke alltid tilfellet for storfe, svin, sauer og andre husdyrbestander som kan oppdrettes med 

henblikk på avl eller slakt. Når det er mulig å skille mellom unge dyr i henhold til deres framtidige bruk, 

skal dyr beregnet på å brukes som en produksjonsfaktor, registreres som bruttoinvestering i fast realkapital 

helt fra fødselen av (det er snakk om bruttoinvestering i fast realkapital for eget bruk, dvs. at dyrene 

oppfattes som produkter under arbeid og deres vekst registreres som produksjon, jf. ENS 95, 3.112). Ellers 

tas dyrene med i beholdninger som produkter under arbeid helt til de blir voksne og selv brukes som 

produksjonsfaktorer (f.eks. som melkekyr, til avl eller andre produktive formål som ullproduksjon). De 

registreres da under fast realkapital. Dyr som er blitt tatt ut av avlsdyrbesetninger før slakting, skal også 

registreres som beholdninger, og ikke som fast realkapital. 

2.018. Kyllingproduksjon særbehandles dersom den strekker seg over to referanseperioder. Egg som klekkes i 

klekkeskap mot slutten av perioden, behandles som produksjon av kyllinger, og registreres i EAA under 

fjørfeproduksjon (i form av produkter under arbeid) (jf. 2.048). 

2.019. Vin: Produksjonen skal registreres som produkter under arbeid ettersom modningen utgjør en del av 

produksjonsprosessen og kan vare over flere regnskapsperioder. Tilsvarende skal druemost i gjæring, som 

selv om den ikke lenger er frisk most, fortsatt ikke er vin, mot slutten av en regnskapsperiode behandles på 

samme måte som egg som klekkes i klekkeskap. Den registreres i EAA som vin i form av produkter under 

arbeid. 

2.020. Eiendeler dyrket i form av beplantninger: Varer beregnet på bruttoinvestering i fast realkapital for eget 

bruk (bortsett fra husdyrbestand) slik som beplantninger som gir gjentatte avlinger, skal registreres som 

bruttoinvestering i fast realkapital på det tidspunktet når de aktuelle eiendelene produseres. 

b) Produktinnsats 

2.021. Varer og tjenester skal registreres på det tidspunktet når de går inn i produksjonsprosessen, dvs. når de 

faktisk konsumeres, og ikke når de kjøpes eller innlagres. 

2.022. Konsumet av varer i en gitt referanseperiode tilsvarer i praksis innkjøp eller anskaffelser av varer samt 

startlager minus sluttlager( 1 ). 

( 1 ) Jf. 2.029-2.031 for tidspunktet når beholdningene registreres.


Nr. 26/431 

2.023. Tjenester skal registreres på kjøpstidspunktet. Ettersom tjenester ikke kan lagres, er kjøpstidspunktet også 

konsumtidspunktet. 

2.024. Følgende tjenester er et unntak fra denne regelen: 

— tjenester knyttet til kjøp av varer, som handels- og transporttjenester, registreres som produktinnsats på 

det tidspunktet når de aktuelle varene konsumeres (jf. 2.111), 

— tjenester som anses som permanente, som forsikringstjenester. Disse registreres på et prorata-grunnlag 

på slutten av referanseperioden i henhold til den delen av betalingene som forfaller til betaling i det 

inneværende året eller delen av året. Dermed er ikke nødvendigvis de registrerte beløpene i samsvar 

med forsikringspremiene som er betalt i den aktuelle perioden. 

c) Bruttoinvestering i fast realkapital 

2.025. Bruttoinvestering i fast realkapital registreres når eiendomsretten til den aktuelle faste realkapitalen 

overføres til en enhet som har tenkt å bruke dem til produksjonsformål. Det finnes imidlertid to unntak fra 

dette prinsippet: For det første, at eiendeler ervervet gjennom finansiell leasing skal registreres som om 

brukeren blir eier når vedkommende tar i bruk varene (jf. 2.122). For det andre, at bruttoinvestering i fast 

realkapital for eget bruk skal registreres på det tidspunktet når de aktuelle eiendelene produseres (unntatt 

storfe, svin, sauer og annen husdyrbestand, hvis framtidige bruk ikke kan defineres klart ettersom disse 

dyrene er tatt med i beholdninger som produkter under arbeid, jf. 2.017). 

2.026. Når det gjelder planting av frukttrær og vingårder (faste realkapitalvarer produsert for eget bruk), dersom 

ikke alt nødvendig arbeid er fullført ved utgangen av regnskapsperioden, skal verdien av materialene som 

er brukt og tjenestene som er levert i referanseåret, registreres som bruttoinvestering i fast realkapital ved 

utgangen av perioden. 

2.027. Kjøp og salg av grunn samt tilknyttede kostnader skal registreres på det tidspunktet når eiendomsretten 

overføres. Imidlertid skal ikke nettoinnkjøp av grunn tas med i bruttoinvestering i fast realkapital, 

ettersom grunn er ikke-produsert kapital. Nettoinnkjøp av grunn (og annen naturkapital) skal registreres på 

kapitalkontoen (anskaffelser av ikke-finansiell kapital). 

d) Lagerendringer 

2.028. Lagerendringer tilsvarer forskjellen mellom lagertilgang og lageravgang i løpet av referanseperioden. 

2.029. Lagertilgangen er enten varer beregnet på konsum senere i produksjonsprosessen (innsatslager), og i slike 

tilfeller registreres de på det tidspunktet når eiendomsretten overføres, eller næringens egne varer som er 

beregnet på senere bruk, f.eks. gjennom salg eller ved overføring til den faste realkapitalen (utgangslager), 

og i slike tilfeller registreres de som beholdninger når de er ferdigprodusert. 

2.030. Når det gjelder uferdige produkter fra næringen (registrert som produkter under arbeid), registreres 

verdien av de anvendte materialene og tjenestene i løpet av en referanseperiode også som beholdninger 

ved utgangen av denne perioden (bortsett fra for planteproduksjon med kort syklus, jf. 2.012; som følge 

av dette vil deler av anvendte materialer og tjenester i løpet av en referanseperiode være brukt uten at det 

nødvendigvis motsvares av en økning i lagerets verdi). 

2.031. Lageravgangen utgjør når det gjelder innsatslager, varer som går inn i produksjonsprosessen, eller når 

det gjelder utgangslager, varer som tas ut av næringen for å selges eller for å tjene et annet formål. I det 

første tilfellet trekkes varene fra næringens beholdninger på tidspunktet for deres faktiske produktinnsats 

i produksjonsprosessen, i det andre tilfellet trekkes de fra beholdningene på det tidspunktet de selges eller 

får en annen anvendelse.


7.6.2007 

B. PRODUKSJON 

(jf. ENS 95, 3.07–3.58) 

1. Generelt om produksjonsbegrepet i ENS 95 og EAA 

2.032. I den engelske utgaven av ENS 95 står termen «production» for prosessen og termen «output» for de varer 

og tjenester som er en følge av denne prosessen. Det er viktig å ha dette skillet klart for seg. I henhold til 

ENS 95 (3.14) omfatter produksjon («output») alle de produktene som framstilles i regnskapsperioden. 

2.033. I henhold til ENS 95 omfatter produksjon også i) varer og tjenester som leveres av en lokal bransjeenhet 

til en annen som tilhører samme institusjonelle enhet, ii) varer produsert av en lokal bransjeenhet som 

fortsatt er på lager ved utgangen av den regnskapsperioden de ble produsert i, uansett hva de er beregnet 

brukt til i framtiden. Imidlertid skal ikke varer eller tjenester som produseres og konsumeres i samme 

regnskapsperiode av samme lokale bransjeenhet, registreres separat. De registreres derfor verken som 

produksjon eller som produktinnsats for denne enheten. 

2.034. Begrepet produksjon som brukes i EAA, som er knyttet til begrepet «samlet produksjon», bygger på en 

tilpasning av ENS 95, ettersom enkelte landbruksvarer og -tjenester som er produsert og konsumert i samme 

regnskapsperiode innenfor samme landbruksenhet, registreres som produksjon ved landbruksaktivitet. 

Kriteriene for å identifisere disse varene og tjenestene for å ta dem med i landbruksnæringens produksjon, 

er fastsatt i 2.055. Forskjellen mellom metoden i ENS 95 og metoden som brukes i EAA, består av disse 

elementene av konsum innenfor driftsenheten, hvis verdi er medregnet både i produksjon og produktinnsats. 

Bruttoproduktet er dermed identisk, uansett hvilken metode som brukes. 

2.035. Som nevnt i 1.34, er denne endringen av ENS-regelen begrunnet i særtrekkene for landbruksaktiviteten og 

for driftsenheter i landbruket (som lokale bransjeenheter). Samtidig gjør den det mulig å: 

— forbedre den økonomiske analysen av landbruksregnskaper, særlig definisjonen av tekniske 

koeffisienter og satsene for bruttoprodukt (forholdet mellom produksjon og produktinnsats), 

— forbedre sammenligningen av tekniske koeffisienter og satser for bruttoprodukt mellom delbransjer 

med økonomisk aktivitet og land. Den produksjonen som faktisk konsumeres innenfor en og samme 

enhet, er i hovedsak begrenset til noen få særlige produkter (som korn, protein- og oljeholdige 

produkter, fôrvekster og melk som skal brukes til fôr), og graden av konsum innenfor driftsenhetene 

varierer i stor grad alt etter økonomisk bransje og land. 

— forbedre sammenhengen mellom produksjons-, inntektsopptjenings- og næringsinntektskontoene: 

den nødvendige sammenhengen mellom produkttransaksjoner (produksjon, produktinnsats osv.) og 

fordelingstransaksjoner (lønnskostnader, subsidier, skatter, grunnrente, rente osv.) er blitt forbedret 

siden reformen i den felles landbrukspolitikken i 1992, idet subsidiene (som i enkelte tilfeller berører 

produkter som konsumeres internt) for tiden spiller en viktig rolle i dannelsen og utviklingen av 

landbruksinntekten. 

2.036. Selv om den ikke er foreslått i ENS 95, er regelen som anvendes i EAA, fastsatt i SNA (jf. SNA 93, 

vedlegg I, 15) på grunn av særtrekkene ved landbruket, og i FAOs metodologiske håndbok( 1 ). Dessuten 

gjør den det også mulig å redusere de avvikene som kan oppstå ved måling av produksjon som følge av 

valget av grunnenhet (lokal bransjeenhet eller homogen produksjonsenhet) i betydelig grad. 

( 1 ) FAO (1996) System of economic accounts for food and agriculture, De forente nasjoner, Roma.


Nr. 26/433 

2 Produksjon ved landbruksaktivitet: mengder 

2.037. I oppstillingen av EAA analyseres produksjon trinnvis etter mengder. 

Skjematisk framstilling av tilgang og bruk av landbruksvarer 

Bruttoproduksjon (1q) 

Tap (2q) Anvendelig produksjon (3q) 

Konsum Bearbeiding 

innenfor utført av 

driftsenheten produsentene 

(6q) (7q) 

Samlet disponibel tilgang (5q) 

Eget 

konsum 

(8q) 

Salg i alt 

(9q) 

S (*) 

(10q) 

Startlager 

(Stl) (4q) 

Sluttlager (Sll) (11q) 

Sll-Stl (**) 

(12q) 

(*) S = Faste realkapitalvarer produsert for eget bruk. 

(**) Sll-Stl = Lagerendringer. I diagrammet over forutsettes sluttlageret å være større enn startlageret. 

2.038. Utgangspunktet for denne trinnvise beregningen er enten: 

— bruttoproduksjon (1q), eller 

— anvendelig produksjon (3q), 

avhengig av om referansetallene for innhøsting omfatter tap på markene, tap på innhøstingen og tap på 

driftsenheten eller ikke. 

a) Bruttoproduksjon 

Bruttoproduksjon: (1q) 

2.039. Dette er utgangspunktet for land med offisielle statistikker for innhøsting som omfatter tap. I samsvar med 

bransjebegrepet må alle produkter som er en følge av landbruksaktiviteter i landbruksenheter i næringen 

(som nevnt i 1.62 og 1.63), måles. I tråd med konvensjonen fastsatt i 1.31 (om at produksjonen av sekundære 

landbruksaktiviteter i ikke-landbruksenheter er ikke-eksisterende ettersom alle landbruksaktiviteter antas 

å være utskillbare og derfor utgjør hovedaktiviteten i deres egen lokale bransjeenhet i landbruket), skal all 

landbruksproduksjon registreres med unntak av det som er produsert av enheter der landbruksaktiviteten 

utelukkende utgjør en fritidsaktivitet (jf. 1.24). 

b) Tap 

Tap: (2q) 

2.040. Denne posten viser løpende tap av varer fra lagerbeholdninger (jf. 2.041). Den omfatter tap på markene, 

tap på innhøstingen og tap på driftsenhetene (på grunn av produktenes lett bedervelige karakter, 

klimatiske forhold som frost, tørke osv.). Tap som oppstår på forskjellige markedsføringsstadier, dvs. 

under transport fra driftsenheten, under lagring hos forhandlere og under bearbeiding eller behandling i 

bearbeidingsindustrien, skal ikke tas med her. Derimot skal produkter som tilbys for salg av produsenter, 

men som ikke blir solgt og derfor blir ødelagt (særlig frukt og grønnsaker), også tas med her. 

Former for tap 

2.041. Ifølge ENS 95 finnes det tre former for tap som produsenter kan utsettes for: løpende tap på 

lagerbeholdninger (ENS 95, 3.117 og 3.118), ekstraordinære tap på lagerbeholdninger (ENS 95, 6.25.e) og 

tap ved katastrofer (ENS 95, 6.22 og 6.23.b).


7.6.2007 

Registrering av de tre formene for tap 

2.042. For å registrere tap av varer i lagerbeholdninger, må det skilles mellom løpende tap på den ene siden, 

og ekstraordinære tap og tap ved katastrofer på den andre siden. Registreringen av tap er imidlertid også 

avhengig av metoden for beregning av produksjon og typen grunnleggende statistisk materiale for hvert 

land. 

2.043. Når produksjon beregnes ut fra data om startlager og sluttlager, salg og muligens andre bruksområder 

(som faste realkapitalvarer produsert for eget bruk), er løpende tap allerede fratrukket lagerendringene, og 

dersom de registreres enda en gang under posten «tap», vil det medføre dobbelttelling. Dersom beregningen 

av produksjon derimot ikke er basert på beholdningsdata, men i stedet på en beregning som for eksempel 

faktiske fødselstall, skal løpende tap under produksjonen i den aktuelle referanseperioden registreres i 

tillegg til tap av dyr som er innført for oppdrett og oppfôring, eller som er født i tidligere perioder. 

2.044. Ekstraordinære tap og tap ved katastrofer av varer på lagerbeholdninger skal registreres på 

akkumuleringskontoene, dvs. under kontoen «andre volumendringer i balansene». Produksjon omfatter 

derfor hele verdien av disse tapene. 

2.045. Tap (enten det er løpende tap, ekstraordinære tap eller tap ved katastrofer) av fast realkapital (som melkekyr, 

avlsdyr osv.) skal registreres på kontoen «andre volumendringer i balansene». De har ingen innvirkning 

på verdien av produksjonen. Det bør vektlegges at tap som påvirker beplantninger som allerede er under 

produksjon, skal registreres enten som «kapitalslit» eller som «andre volumendringer i balansene», alt etter 

hvilken form for tap det gjelder. 

c) Anvendelig produksjon 

Anvendelig produksjon: (3q) = (1q) minus (2q) = bruttoproduksjon minus tap (under produksjonen) 

2.046. Dette er den første posten som legges inn av land der referansetallene for innhøsting ikke omfatter tap. 

Den utgjør den disponible produksjonen i referanseperioden som enten vil bli markedsført, brukt som et 

produksjonsmiddel, bearbeidet av produsenten selv, konsumert i vedkommendes husholdning, satt på lager, 

eller muligens brukt som faste realkapitalvarer produsert for eget bruk. 

d) Startlager 

Startlager: (4q) 

2.047. Dette omfatter de ferdigvarelagrene av ferdige produkter eller produkter under arbeid som finnes i 

driftsenheter i landbruket (dvs. hos produsentene) ved begynnelsen av referanseåret. Beholdninger på de 

forskjellige markedsføringsstadiene og intervensjonslagre skal derfor ikke registreres her (jf. 2.201 og 

senere når det gjelder registreringen av husdyrbestand). 

2.048. Startlagrene av «fjørfe» skal også omfatte egg som klekkes i klekkeskap ved begynnelsen av 

referanseperioden, ettersom de anses som fjørfeprodukter under arbeid (jf. 2.018). 

e) Samlet disponibel tilgang 

Samlet disponibel tilgang: (5q) = anvendelig produksjon pluss startlager (3q pluss 4q) 

f) Konsum innenfor driftsenheten 

Konsum innenfor driftsenheten: (6q) 

2.049. Under overskriften konsum innenfor driftsenheten registreres produkter som er produsert i 

landbruksenheten (en lokal bransjeenhet) og brukes av enheten som innsats i produksjonsprosessen i 

samme regnskapsperiode. 

2.050. Alle landbruksvarer (bortsett fra husdyrbestand, jf. 2.067 og 2.208) som selges av en landbruksenhet 

til andre produserende landbruksenheter, må registreres som salg og deretter som produktinnsats. Dette 

omfatter varer som behandles og bearbeides, og deres biprodukter (f.eks. retur av skummetmelk, kli, 

oljekake og betepulp og -topper, samt retur av frø etter behandling).


Nr. 26/435 

Klassifisering av konsum innenfor driftsenheten 

2.051. Konsum innenfor driftsenheten kan spesifiseres i henhold til bruken av produktene som brukes innen 

enheten: 

2.052. Produkter som konsumeres innenfor næringen av den samme landbruksaktiviteten (dvs. samme 

næringsgruppe på firesifret nivå i NACE Rev. 1): 

— frø (til korn, grønnsaker, blomster osv.): brukes på nytt for samme avling, 

— vindruer og druemost: brukes til vinproduksjon, 

— oliven: brukes til olivenoljeproduksjon, 

— melk: brukes til fôr. 

2.053. Produkter som konsumeres innenfor næringen av en annen landbruksaktivitet (dvs. en annen næringsgruppe 

på firesifret nivå i NACE Rev. 1). 

Dette er i hovedsak planteprodukter brukt i fôr, men også animalske biprodukter som brukes i 

produksjonsprosessen i en annen aktivitet (husdyrgjødsel og bløtgjødsel som brukes til gjødsling i 

planteproduksjon). Planteprodukter brukt i fôr, kan klassifiseres i henhold til deres salgbarhet (noe som 

vanligvis anslås etter skjønn): 

— fôrvarer som vanligvis er salgbare: korn (hvete, rug, bygg, havre, mais, sorghum, ris og annet korn), 

proteinvekster, poteter, oljeholdige frø (rapsfrø, solsikkefrø, soyabønner og andre oljeholdige frø), 

— fôrvarer som vanligvis ikke er salgbare: 

— ettårige fôrvekster: rotvekster (sukkerbete, fôrbete, kålrot, fôrnepe, fôrgulrot, fôrkål/grønnkål og 

andre rotvekster), fôrmais og annet grønnfôr (ferskt, tørt eller konservert), 

— flerårige fôrvekster: permanente og midlertidige fôrvekster som stammer fra en økonomisk 

aktivitet (ferske, tørkede eller konserverte), 

— biprodukter som brukes som fôr (halm, agner, blader og stilker og andre fôrbiprodukter). 

Definisjon av konsum innenfor driftsenheten som skal tas med i næringens produksjon 

2.054. Landbruksvarer som brukes innen driftsenheten, skal bare registreres i næringens produksjon dersom de 

oppfyller visse kriterier. Fastsettelsen av restriktive kriterier for å registrere konsum innenfor driftsenheten 

oppfyller to krav: for det første, et metodologisk krav, ettersom det gjelder et avvik fra den faste regelen i 

ENS, og det ble et behov for å følge «ånden» i denne (noe som søkes oppnådd ved å anvende to forskjellige 

aktiviteter); for det andre, et praktisk krav, ettersom kriteriene som skulle utarbeides, skulle utgjøre en 

nøyaktig og sammenlignbar ramme for det konsumet innenfor driftsenheten som skal registreres, slik at 

det blir mulig å bruke denne metoden for å måle produksjon. 

2.055. Disse kriteriene er som følger: 

1. De to aktivitetene som utøves, skal gjelde forskjellige firesifrede nivåer av NACE Rev. 1 (næring 01: 

«Landbruk, jakt og tilknyttede tjenester»). Anvendelsen av dette kriteriet innebærer dermed for 

eksempel at melk som brukes til fôr og frø som produseres og brukes på samme driftsenhet for 

planteproduksjon (i samme regnskapsperiode), ikke skal verdisettes. 

2. Landbruksvarer skal ha en betydelig økonomisk verdi for et betydelig antall gårdbrukere. 

3. Opplysninger om priser og mengder må være tilgjengelige uten for store vanskeligheter. Dette kriteriet 

er vanskelig å oppfylle for enkelte produkter som ikke er salgbare.


7.6.2007 

2.056. I tråd med definisjonen av utvelgingskriteriene for at produkter som brukes innen driftsenheten, skal tas 

med i målingen av produksjon (jf. 2.055), skal bare planteprodukter som brukes til fôr (uansett om de er 

salgbare eller ikke), registreres i næringens landbruksproduksjon. 

2.057. Når disse produktene registreres i næringens produksjon, må de også registreres som produktinnsats, i 

samsvar med prinsippet om at den samlede mengden som er produsert, og som deretter brukes til en annen 

produksjonsaktivitet i referanseåret, skal tas med i betraktningen (jf. 2.055). Når overgangen fra produksjon 

til produktinnsats tar lengre tid enn det aktuelle referanseåret, skal de tilsvarende produksjonsmengdene 

registreres som «sluttlager» for det aktuelle produktet i referanseåret. 

2.058. Animalske biprodukter er unntatt fra konsum innenfor driftsenheten som følge av de praktiske 

vanskelighetene med å skaffe opplysninger om mengder og særlig priser. 

g) Bearbeiding utført av produsentene 

Bearbeiding utført av produsentene: (7q) 

2.059. Under posten for bearbeiding utført av produsentene skal det registreres hvilke mengder som er produsert 

for ytterligere bearbeiding av produsenter av landbruksvarer (f.eks. melk som er bearbeidet til smør eller ost, 

epler som er bearbeidet til eplemost eller eplesider), men bare innenfor rammen av bearbeidingsaktiviteter 

som kan skilles fra den viktigste landbruksaktiviteten (på grunnlag av regnskapsdokumenter, jf. 1.26). Det 

er bare de ubearbeidede produktene (f.eks. rå melk, epler) som skal registreres, og ikke de bearbeidede 

produktene som er framstilt av dem (f.eks. smør, eplemost og eplesider). Med andre ord er det her ikke 

tatt hensyn til det arbeidet som ligger i bearbeidingen av landbruksvarer. Produkter som er et resultat av 

bearbeiding utført av produsenten, registreres naturligvis i produksjonen for undersektoren «landbruk» i 

nasjonalregnskapet (jf. 1.04 og 1.05). 

2.060. Når disse bearbeidingsaktivitetene er ikke-utskillbare ikke-landbruksaktiviteter, registreres produktet av 

disse bearbeidingsaktivitetene i verdien av landbruksnæringens produksjon (jf. 1.25). Landbruksbasisvarer 

som brukes som produktinnsats i disse bearbeidingsaktivitetene, registreres verken som produksjon eller 

produktinnsats. Denne regelen skyldes det faktum at de to aktivitetene (produksjonen av landbruksvarer 

og bearbeidingen av disse produktene) ikke kan skilles på grunnlag av regnskapsdokumentene. Dermed 

registreres kostnadene for disse to formene for aktivitet sammen, og deres produksjon verdisettes som 

produksjon av bearbeidede produkter. 

h) Eget konsum 

Eget konsum: (8q) 

2.061. Dette omfatter: 

i) produkter som konsumeres i landbrukshusholdningene som produserte dem, 

ii) produkter fra landbruksenheten (driftsenheten) og som brukes til betaling i naturalier i form av 

godtgjøring betalt til arbeidstakere ved driftsenheten, eller som byttes i andre varer. 

2.062. Landbruksvarer som er bearbeidet av landbruksenheten på en måte som kan skilles ut (dvs. slik at de gir 

opphav til en lokal ikke-landbruksmessig bransjeenhet), og som konsumeres av landbrukshusholdningene, 

registreres som konsum under produksjonen i de næringene som hører under «Produksjon av næringsmidler, 

drikkevarer og tobakk» (næringsområde DA i NACE Rev. 1). Landbrukshusholdningers bruk av 

landbruksvarer som er bearbeidet på en måte som ikke er utskillbar (dvs. produksjonen av ikke-utskillbare 

ikke-landbruksmessige bearbeidingsaktiviteter), registreres som eget konsum under disse aktivitetene 

(jf. 2.080) og tas med i landbruksnæringens produksjon. 

2.063. Den beregnede leieverdien av en selveierbolig registreres ikke her, men under bransjen «Utleie av egen fast 

eiendom» (næringsgruppe 70.20 i NACE Rev. 1). Utleie av bolig er en ikke-landbruksaktivitet som alltid 

anses som utskillbar fra landbruksaktiviteten.


Nr. 26/437 

i) Salg 

Salg: (9q) 

2.064. Denne posten omfatter landbruksenhetenes salg av landbruksvarer til andre enheter (landbruksenheter eller 

enheter i andre bransjer), herunder salg til intervensjonslagre og andre lagre, med unntak av avhendelse 

av fast realkapital. Posten er satt sammen av innenlandsk salg utenfor næringen, innenlandsk salg til andre 

landbruksenheter og salg til utlandet. 

2.065. For en bestemt enhet vil dermed salget svare til omsetningen fra markedsføringen av enhetens 

produksjon. Det bør bemerkes at salg av dyr som er klassifisert som fast realkapital, og som er tatt ut av 

produksjonsbesetningen (for eksport eller slakting), ikke skal registreres. Dyr som klassifiseres som fast 

realkapital og er tatt ut av produksjonsbesetningen, overføres til beholdninger før de selges, men salget av 

disse dyrene (for slakting eller eksport) registreres i regnskapene som utlagring, noe som utelukkende vises 

på kapitalkontoen. Den tilsvarende produksjonen er allerede beregnet som en del av faste realkapitalvarer 

produsert for eget bruk( 1 ), og deretter registrert på produksjonskontoen. 

2.066. Husdyrbestand som anses som beholdninger: Overføringen av husdyr som anses som beholdninger, til 

en annen driftsenhet, utgjør et salg i samsvar med definisjonen i 2.064. Dette salget kan oppveies av en 

lageravgang dersom husdyrbestanden var registrert som beholdning ved begynnelsen av referanseperioden 

(ellers er det bare salget som registreres). 

2.067. Anskaffelse av husdyrbestand er en lagertilgang dersom produktene ikke videreselges i referanseperioden. 

Anskaffet husdyrbestand kan imidlertid ikke behandles som produktinnsats, ettersom varer som brukes som 

produktinnsats, per definisjon skal forsvinne (eller i det minste gjennomgå en betydelig omdanning) under 

produksjonsprosessen. Disse dyrene anses som produkter under arbeid, ettersom produksjonsprosessen 

for denne husdyrbestanden ikke er avsluttet (produksjonsprosessen er fullført på tidspunktet for 

slaktingen). Anskaffelser registreres derfor som lagertilgang av produkter under arbeid, og registreres 

dermed som «negativt» salg, og ikke som produktinnsats. Når det gjelder handel mellom hjemmehørende 

driftsenheter, oppveier salg og de tilsvarende innkjøpene hverandre (bortsett fra kostnadene ved å 

overføre eiendomsretten)( 2 ). På grunn av den særlige behandlingen av handel med levende dyr mellom 

landbruksenheter, finnes det ingen produktinnsats under «husdyrbestand og animalske produkter»( 3 ). 

2.068. Husdyrbestand som er klassifisert som fast realkapital: Handel med husdyrbestand som er fast realkapital, 

mellom landbruksenheter, registreres ikke som salg som definert over, men som handel med eiendeler 

(registrert på kapitalkontoen som bruttoinvestering i fast realkapital i landbruket). Når det gjelder handel 

mellom hjemmehørende driftsenheter, oppveier salg og tilsvarende innkjøp hverandre (bortsett fra 

kostnadene ved eierskifte). 

2.069. Registrering av import av levende dyr (som ikke er beregnet på umiddelbar slakting): På samme måte 

som når det gjelder handel mellom hjemmehørende driftsenheter, skal husdyrbestand som behandles som 

beholdninger (bortsett fra dyr beregnet på umiddelbar slakting), og som er importert i referanseperioden av 

landbruksenheter, registreres som lagertilgang av produkter under arbeid, og skal derfor trekkes fra salget. 

På den andre siden skal husdyrbestand som er klassifisert som fast realkapital (slik som avlsdyr), og som 

importeres som dette, ikke trekkes fra salget. 

2.070. Ettersom det i praksis ofte er vanskelig å opprettholde klare skiller mellom de forskjellige kategoriene av 

dyr på grunnlag av tilgjengelige EU-datakilder (mellom dyr som klassifiseres som fast realkapital, og de 

som klassifiseres som beholdninger), anses all import å være av dyr beregnet på å bygge opp beholdninger, 

og verdien av alle importerte dyr (bortsett fra dem som er beregnet på umiddelbar slakting) trekkes fra 

verdien av salget. Denne registreringsmetoden sikrer at utenrikshandelen med levende dyr behandles 

på tilsvarende måte som ved beregningen av den innenlandske bruttoproduksjonen i statistikken over 

husdyrproduksjon. 

( 1 ) Produksjonen for disse dyrene beregnes ved å legge sammen faste realkapitalvarer produsert for eget bruk (= tilgang minus avgang 

av eiendeler) og salg (= avhendelser). 

( 2 ) Ved verdisetting av handel, er kostnadene i tilknytning til overføring av eiendomsrett (handelsavanse og transportkostnader) 

medregnet i verdien av anskaffelsen. Når det gjelder handel mellom hjemmehørende driftsenheter, oppveier salg og innkjøp 

hverandre, bortsett fra kostnadene ved eierskifte, som ved beregningen av produksjonsverdien anses som «negativt salg». 

( 3 ) Samme behandling gjelder for andre landbruksvarer som har karakter av beholdning.


7.6.2007 

j) Faste realkapitalvarer produsert for eget bruk 

Faste realkapitalvarer produsert for eget bruk:(10q) 

2.071. Denne posten omfatter utelukkende: 

— arbeid utført av landbruksenheter (f.eks. bruk av arbeidskraft, maskiner og andre produksjonsmidler, 

herunder formeringsmateriale) i den hensikt å anlegge beplantninger for eget bruk av frukthager, 

vingårder, bærplantasjer og humlegårder. Som regel utgjør arbeid for eget bruk med å beplante 

frukthager og vingårder osv. en lang rekke enkeltstående arbeidsoppgaver som ikke kan legges 

sammen kvantitativt, 

— dyr som produseres i landbruksenheter og overføres til deres faste realkapital (jf. 2.161). Dette dreier 

seg om dyr som er oppdrettet med tanke på den produksjonen som de regelmessig leverer (i hovedsak 

avlsdyr, melkekyr, trekkdyr, sauer og andre dyr som oppdrettes for ullens skyld, jf. 2.202). 

k) Sluttlager 

Sluttlager: (11q) 

2.072. Dette er beholdninger av ferdige produkter eller produkter under arbeid som finnes i driftsenheter i næringen 

(dvs. hos produsentene) ved utgangen av referanseåret. Beholdninger på forskjellige markedsføringsstadier 

(særlig reserver hos forhandlere og bearbeidingsbedrifter) samt intervensjonslagre skal ikke oppføres her. 

2.073. Produkter som bare lagres midlertidig, og som konsumeres på et senere tidspunkt innenfor næringen (f.eks. 

korn til fôr, frø og formeringsmateriale osv.), skal også registreres her, ettersom den endelige bruken av 

produktet ikke er kjent på det tidspunktet de går inn i beholdningen. 

(l) Anvendelse i alt 

Anvendelse i alt: (12q) (omfatter ikke konsum innenfor driftsenheten) = (7q) + (8q) + (9q) + (10q) + 

(11q) = bearbeiding utført av produsentene pluss eget konsum pluss salg pluss faste realkapitalvarer 

produsert for eget bruk pluss sluttlager. 

2.074. Denne posten er summen av kolonne 7q-11q. 

m) Lagerendringer 

Lagerendringer: (12q) = (11q) minus (4q) = lagertilgang (T) minus lageravgang (A) 

2.075. Lagerendringene i næringen (unntatt beholdninger på forskjellige markedsføringsstadier) i løpet av 

referanseåret måles ved å beregne forskjellen mellom lagertilgang og lageravgang, eller forskjellen mellom 

sluttlager og startlager. I sistnevnte tilfelle skal de andre endringene i volum og kapitalgevinst (minus tap) 

trekkes fra ved beregningen av verdier (jf. 2.179 og senere). 

n) Produksjon ved landbruksaktiviteter 

Produksjon ved landbruksaktiviteter = (6q, fôrvarer) + (7q) + (8q) + (9q) + (10q) + (12q) 

2.076. I samsvar med produksjonsbegrepet og reglene for registrering av konsum innenfor driftsenheten (jf. 2.049 

og senere), bearbeiding av landbruksvarer (jf. 2.059 og 2.060) og eget konsum (jf. 2.061, 2.062 og 2.063), 

kan produksjonen ved landbruksaktiviteter beskrives som følger:


Nr. 26/439 

Tilgang Anvendelse Landbruksnæringens 

landbruksproduksjon 

Bruttoproduksjon Salg (i alt, unntatt handel med dyr mellom 

driftsenheter i landbruket) 

Lagerendringer (innen produksjonen) X 

− Tap Faste realkapitalvarer produsert for eget bruk 

(beplantninger som gir gjentatte avlinger, 

produksjonsdyr) 

Eget konsum (av landbruksvarer) X 

= Anvendelig produksjon Bearbeiding utført av produsenter (av 

landbruksvarer, utskillbare aktiviteter) 

Konsum innenfor driftsenheten: 

– for samme aktivitet: (frø, melk som skal 

brukes til fôr, vindruer, oliven til olivenolje, 

rugeegg) 

– for en annen aktivitet: 

planteprodukter brukt i fôr (korn, oljeholdige 

frø, fôrvekster som er salgbare eller ikke, 

osv.) 

animalske biprodukter brukt til 

planteproduksjon (husdyrgjødsel, bløtgjødsel) 

2.077. Sammenlignet med det produksjonsbegrepet som EAA tidligere var basert på, «sluttproduksjon», omfatter 

det nye begrepet for å måle produksjonen ved landbruksaktivitet også handel med landbruksvarer og 

-tjenester mellom landbruksenheter samt konsum innenfor driftsenheten av fôrprodukter (enten de er 

salgbare eller ikke). 

3. Produksjon av ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter 

2.078. Det skilles mellom to typer «ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter» (jf. 1.29): 

— «bearbeiding av landbruksvarer»: denne næringshovedgruppen omfatter aktiviteter som er en 

forlengelse av landbruksaktivitetene og der det benyttes landbruksvarer. En typisk aktivitet i denne 

første gruppen er bearbeiding av landbruksvarer. 

— «andre ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter»: denne næringshovedgruppen omfatter 

aktiviteter der man benytter en driftsenhet i landbruket og dens produksjonsmidler. Den er mindre 

ensartet enn den første næringshovedgruppen. 

2.079. Som regel omfatter disse aktivitetene en lang rekke produkter (varer og tjenester) som ikke kan legges 

sammen kvantitativt. 

2.080. Produktet av disse aktivitetene er enten beregnet på salg, byttehandel, betaling i naturalier, eget konsum 

(jf. 2.062) eller lagring. 

4. Landbruksnæringens produksjon 

2.081. I samsvar med definisjonen på landbruksnæringens produksjon (jf. 1.16), består landbruksnæringens 

produksjon av summen av produksjonen av landbruksvarer (jf. 2.076–2.077) og varene og tjenestene som 

er produsert i ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter (jf. 2.078–2.080). 

X 

X 

X 

X


7.6.2007 

5. Verdisetting av produksjon 

2.082. Produksjonen skal verdisettes til basisprisen. Basisprisen er den prisen som produsentene oppnår hos 

kjøperne for hver produserte vare- eller tjenesteenhet, minus eventuell skatt på produksjon eller salg 

av enheten (dvs. produktskatter), pluss eventuelle subsidier for produksjon eller salg av enheten (dvs. 

produktsubsidier). Basisprisen omfatter ikke eventuelle transportkostnader som faktureres separat av 

produsenten. Den omfatter derimot eventuelle transportavanser som belastes den samme fakturaen, selv 

om de er spesifisert separat på fakturaen (jf. ENS 95, 3.48). 

2.083. Produksjonens forskjellige bestanddeler som salg, betaling i naturalier, lagertilgang og produkter 

konsumert innenfor enheten, skal verdisettes til basisprisen. På samme måte skal produksjon for eget 

bruk (dvs. faste realkapitalvarer produsert for eget bruk og eget konsum) verdisettes til basisprisen for 

tilsvarende produkter som selges på markedet. Lagertilgang (eller lagerøkning) av produkter under arbeid 

skal verdisettes i forhold til den løpende basisprisen for det ferdige produktet. Dersom verdien av denne 

økningen må beregnes på forhånd, skal beregningen baseres på de faktiske kostnadene som påløper, pluss 

et beløp som tilsvarer det anslåtte driftsresultatet eller en anslått blandet inntekt. 

2.084. For at EAA skal kunne opprettes etter nettoregistreringssystemet (jf. 3.033 og 3.035-3.043), medregnes 

ikke merverdiavgiften som faktureres av produsenten, når basisprisen fastsettes. 

2.085. Den prisen som produsenten får, tilsvarer produsentprisen (uten fakturert merverdiavgift) som definert i 

SNA 93 (dvs. pris fra gården). Basisprisen kan beregnes ut fra produsentprisen ved å legge til subsidier og 

trekke fra skatter (bortsett fra merverdiavgift) på produkter. Dersom det er vanskelig å beregne basisprisen 

på grunn av problemer med å tilordne en produktsskatt eller en produktsubsidie til et bestemt produkt, 

kan produksjonen verdisettes direkte ved hjelp av basisprisen. I dette tilfellet beregnes den direkte fra 

verdien av produsentprisen (uten fakturert merverdiavgift), minus verdien av produktskatter (bortsett fra 

merverdiavgift) og pluss verdien av produktsubsidier. 

2.086. Verdisettingen av produksjon etter basisprisen gjør det nødvendig å skille mellom på den ene siden 

produktskatter (bortsett fra merverdiavgift) og produktsubsidier (jf. 3.027 og 3.053), og på den andre 

siden næringsskatter og næringssubsidier (jf. 3.044 og 3.058). Skatter og subsidier på produkter registreres 

ikke på næringens konto for inntektsopptjening (denne kontoen omfatter bare næringsskatter og 

næringssubsidier, jf. 3.055). 

2.087. Den prisen produsentene får for et bestemt produkt, er ikke nødvendigvis alltid den samme; den kan bl.a. 

variere etter leveransens art. Varer som eksporteres direkte av produsenten, kan for eksempel ha en annen 

kvalitet enn varer som er beregnet til nasjonalt konsum eller til innenlandsk salg til andre landbruksenheter. 

Disse varene vil derfor ha en annen pris. Det bør bemerkes at når en produksjonsenhet eksporterer sin 

produksjon direkte, skal inntektene eller betalingen av monetære utjevningsbeløp for eksporten tas med i 

EAA. 

2.088. Disse generelle verdisettingsprinsippene krever en særlig bruk for visse produkter, slik som sesongprodukter 

og vin. Disse beskrives i nærmere detalj under næringshovedområdet om verdisetting av lagerendringer 

(jf. 2.185–2.200). 

C. PRODUKTINNSATS 

1. Definisjon 

(jf. ENS 95, 3.69–3.73) 

2.089. Produktinnsats omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonsprosessen, bortsett fra 

fast realkapital, hvis konsum registreres som kapitalslit. Disse varene og tjenestene kan enten bearbeides 

eller brukes opp i produksjonsprosessen (jf. ENS 95, 3.69). I en detaljert spesifikasjon over de forskjellige 

kategoriene av produktinnsats, vises det gjensidige avhengighetsforholdet mellom innsatsfaktorer i 

landbruket med andre økonomiske sektorer. Produktinnsats brukes også i beregningen av faktorintensiteten 

(dvs. forholdet mellom to produksjonsfaktorer, for eksempel produktinnsats og arbeidskraftinnsats). 

2.090. Produktinnsats omfatter ikke anskaffelse av ny eller eksisterende fast realkapital som er produsert i 

økonomien eller er importert; disse skal registreres som bruttoinvestering i fast realkapital (jf. 2.109 

c)–f)). Dette gjelder både ikke-landbruksmessig fast realkapital, som bygninger og andre anlegg, maskiner


Nr. 26/441 

og utstyr, samt landbruksmessig fast realkapital som beplantninger og produksjonsdyr. Anskaffelsen av 

ikke-produsert kapital som grunn, er heller ikke en del av produktinnsatsen. Verktøy og andre varige varer 

(sager, hammere, skrutrekkere osv.) registreres som produktinnsats når deres innkjøpsverdi ikke overstiger 

terskelen på 500 EUR (i 1995-priser) per artikkel (eller for innkjøp i alt når de kjøpes i større mengder). 

Ut over denne terskelen registreres innkjøp av disse varige kapitalvarene som bruttoinvestering i fast 

realkapital (jf. ENS 95, 3.70). 

2.091. Produktinnsats omfatter varer og tjenester som konsumeres i forbindelse med hjelpeaktiviteter (f.eks. 

innkjøp og salg, markedsføring, regnskap, transport, lagring, vedlikehold osv.). Konsumet av disse 

varene og tjenestene skal ikke skilles fra varer og tjenester som konsumeres i forbindelse med en lokal 

bransjeenhets hovedaktivitet (eller sekundære aktivitet). 

2.092. Produktinnsats omfatter også alle utgifter til varer og tjenester som, selv om de er til gode for lønnstakere, 

i hovedsak er til fordel for arbeidsgiveren( 1 ) (f.eks. refusjon av lønnstakeres reiseutgifter, utestasjonering, 

flytting og representasjon i forbindelse med utøvelsen av deres oppgaver, samt kostnader til utsmykking 

og innredning på arbeidsplassen). 

2.093. Ettersom næringen og den lokale bransjeenheten er valgt som grunnenhet i EAA, omfatter næringens 

produktinnsats varer og tjenester som leveres av en lokal bransjeenhet til en annen lokal bransjeenhet (for 

produksjonsformål), selv om disse enhetene tilhører samme institusjonelle enhet. 

2.094. Handel med husdyrbestand som har karakter av beholdninger av produkter under arbeid (som for eksempel 

smågriser og rugeegg, jf. 1.77), mellom landbruksenheter, og import av husdyrbestand, skal ikke registreres 

som produktinnsats (eller som noen type produksjon) (jf. 2.066–2.070). 

2.095. Varer og tjenester som produseres og konsumeres innenfor samme landbruksenhet (dvs. produseres og 

brukes i samme referanseperiode til landbruksproduksjonsformål), skal ikke registreres som produktinnsats 

med mindre de også registreres i næringens produksjon (dvs. planteprodukter som brukes til fôr, jf. 2.049– 

2.057 og 2.060). 

2.096. Det bør bemerkes at i henhold til den midlertidige konvensjonen i ENS 95 skal alle indirekte målte finansformidlingstjenester 

(FISIM) som leveres av hjemmehørende produsenter, registreres som produktinnsats 

for den samlede økonomien. I tilfelle det i ENS 95 besluttes å foreta en inndeling av indirekte målte finansformidlingstjenester 

etter brukersektor og brukernæring, skal de indirekte målte finansformidlingstjenestene 

som brukes av landbruksnæringen, registreres som produktinnsats i landbruksnæringen (jf. ENS 95, 

vedlegg I). 

2. Elementer i produktinnsats 

a) Frø og formeringsmateriale 

2.097. Her registreres totalkonsumet av innenlandsk eller importert frø og formeringsmateriale som er innkjøpt til 

løpende produksjon og til å vedlikeholde eksisterende vingårder, frukthager og juletrebeplantninger. Posten 

omfatter også direkte innkjøp av frø og formeringsmateriale fra andre gårdbrukere. Frø som produseres og 

brukes innenfor samme enhet i samme referanseperiode, skal derimot ikke registreres under denne posten 

(jf. 2.052). 

2.098. Det bør bemerkes at produktinnsatsen av frø til frilandsavlinger og grønnsaker i hovedsak tilsvarer i) første 

generasjon av frø kjøpt av produsenter til formering, og ii) sertifiserte frø kjøpt av landbruksenheter til 

planteproduksjon. 

b) Energi, smøremidler 

2.099. Her registreres elektrisitet, gass og alle andre faste og flytende brensler og drivstoff. Det bør bemerkes at 

det bare er energikonsumet i driftsenhetene i landbruket som registreres, og ikke konsumet i gårdbrukerens 

husholdning. 

( 1 ) Dette er vanligvis tilfellet når arbeidsgiverens utgift har den virkning at den stimulerer eller til og med muliggjør produksjonen.


7.6.2007 

c) Gjødsel og jordforbedringsmidler 

2.100. Jordforbedringsmidler omfatter for eksempel kalk, torv, halm, sand og syntetisk skum. 

d) Plantevernmidler 

2.101. Disse omfatter ugressmidler, soppdrepende midler, plantevernmidler og andre lignende uorganiske og 

organiske stoffer (f.eks. forgiftet lokkestoff). 

e) Veterinærutgifter 

2.102. Veterinærmedisin som faktureres separat fra veterinærhonorarene, skal registreres her (veterinærmedisin som 

gis direkte av veterinæren, registreres sammen med vedkommendes honorar), samt veterinærhonorarene. 

f) Fôr 

2.103. Her registreres alt innkjøp av innenlandsk eller importert fôr, bearbeidet eller ubearbeidet, herunder 

det som er kjøpt direkte fra andre gårdbrukere. Planteprodukter som brukes til fôr som produseres 

og brukes i samme referanseperiode, på samme driftsenhet i landbruket, registreres også og oppføres 

under underavsnittet «fôr» som konsum innenfor driftsenheten (jf. 2.057). Det registreres også under 

produksjon. 

2.104. Kostnadene til tilberedning og konservering av fôr (f.eks. energikostnader og kostnader til kjemiske 

konserveringsmidler osv.), skal spesifiseres etter type kostnader og ikke oppføres sammen med fôret. 

g) Vedlikehold av materialer 

2.105. Denne posten omfatter: 

— innkjøp av varer og tjenester til vedlikehold (dvs. regelmessig utskifting av skadede eller ødelagte 

deler) og nødvendige reparasjoner for å holde kapitalvarer i god stand (jf. 2.127–2.129), 

— innkjøp av produkter beregnet på å beskytte planter (unntatt plantevernmidler og midler til 

skadedyrbekjempelse, jf. 2.101), som knallskudd, haglbeskyttelse, frostvern osv. 

h) Vedlikehold av bygninger 

2.106. Denne posten omfatter innkjøp av materialer (sement, murstein osv.), arbeidskraftkostnader eller totale 

kostnader som gårdbrukere har til vedlikehold av landbruksbygninger eller andre anlegg (bortsett fra 

bygninger som brukes til boligformål) (jf. 2.127–2.129). 

i) Landbrukstjenester 

2.107. Disse landbrukstjenestene (som består av leie av maskiner og utstyr med tilhørende personell) er en 

integrert del av landbruket (jf. 1.82–1.91), og skal registreres som produktinnsats og også oppføres under 

«produksjon». 

j) Andre varer og tjenester 

2.108. Disse andre varene og tjenestene omfatter: 

a) leie som betales enten direkte eller som en del av forpaktning, for bruk av bygninger som ikke brukes 

til boligformål, og annen fast realkapital (materiell eller immateriell), slik som leie av maskiner og 

utstyr uten personell (jf. 1.23) eller programvare. Dersom det likevel ikke er mulig å skille mellom leie 

av bygninger som ikke brukes til boligformål av en lokal bransjeenhet i landbruket og leie av grunn, 

skal hele beløpet registreres som leie av grunn på foretakets inntektskonto (jf. 3.082), 

b) honorarer for legeundersøkelser av lønnstakere,


Nr. 26/443 

c) honorarer til landbrukskonsulenter, landmålere, revisorer, skatterådgivere, advokater osv., 

d) innkjøp av tjenester i form av vitenskapelig forskning, markedsundersøkelser og reklame, utgifter til 

opplæring av personell og lignende tjenester, 

e) utgifter til transporttjenester: dette omfatter refusjon av lønnstakeres reiseutgifter, utestasjonering og 

flytting i forbindelse med utøvelsen av deres oppgaver, i hovedsak til fordel for arbeidsgiveren, og 

beløp som betales av arbeidsgiveren til uavhengige foretak som transporterer lønnstakere (med unntak 

av transport mellom hjemmet og arbeidsstedet, jf. 2.092, 2.109 b) og 3.016) samt transport av varer 

til messer og utstillinger. Om transporten derimot foretas av personellet ved hjelp av arbeidsgiverens 

transportmiddel, skal kostnadene registreres under de relevante postene. 

Ettersom varekjøp skal verdisettes til kjøperprisen og salg til basisprisen (jf. 2.110 og 2.111, 2.082), 

skal kostnadene til varetransport vanligvis ikke registreres separat. Transportkostnader som er 

inkludert i salg, skal anses som om de faktureres separat. Dersom produsenten lar en tredjemann 

transportere varene til kjøperen, skal transportkostnadene registreres verken som produktinnsats 

eller som produksjon i EAA. Dersom produsenten transporterer varene selv, skal dette anses som 

en ikke-landbruksaktivitet, og kostnadene for dette skal registreres under de relevante postene, 

dersom aktiviteten er ikke-utskillbar. Til slutt omfatter denne posten utgifter til sekundære ikkelandbruksaktiviteter 

i form av transport, handel og lagring for tredjemann, 

f) post- og telekommunikasjonskostnader, 

g) godtgjøring for tjenester som ligger i bruttopremien for forsikring som er tatt for å gi foretaket 

risikodekning mot for eksempel tap av storfe, skader på grunn av hagl, frost, brann og storm osv. 

Resten, dvs. nettopremien, er den del av den betalte bruttopremien som forsikringsselskapet disponerer 

for erstatningsoppgjør. 

En oppdeling av bruttopremien i de to bestanddelene kan bare foretas med en viss nøyaktighet for den 

nasjonale økonomien som et hele, slik det gjøres for nasjonalregnskapet. Fordelingen av tjenestedelen 

mellom næringene gjøres vanligvis ved hjelp av egnede fordelingsnøkler, i forbindelse med 

utarbeidingen av kryssløpstabeller. Det bør derfor foretas en harmonisering med nasjonalregnskapet 

når denne posten fylles ut i EAA (for registrering av subsidier knyttet til forsikringstjenester, se 3.063, 

fotnote 48), 

h) springpenger, 

i) fakturerte bankomkostninger (men ikke rente på banklån) i alle tilfeller, og indirekte målte finansformidlingstjenester 

bare dersom disse er inndelt etter brukersektor/brukernæring (jf. 2.096, 3.079), 

j) medlemskontingenter og bidrag til yrkessammenslutninger, slik som landbruksorganisasjoner, 

handelskamre osv., 

k) bidrag til landbrukssamvirker, 

l) utgifter til melkekontroll, utstillinger og oppføring i stambøker, 

m) utgifter til kunstig sædoverføring og kastrering, 

n) betaling for bruken av ikke-produserte immaterielle eiendeler som patenter, varemerker, opphavsretter, 

melkekvoter eller andre produksjonsrettigheter osv. Innkjøp av slike ikke-produserte immaterielle 

eiendeler er derimot registrert på kapitalkontoen, 

o) betaling til offentlige organer for det formål å få lisenser eller tillatelser til å utføre forretnings- eller 

yrkesvirksomhet, dersom godkjenningen er knyttet til en grundig kontrollfunksjon (med mindre 

beløpene ikke står i forhold til kostnadene ved de aktuelle tjenestene, jf. 3.048 e), og ENS 95, 4.80 

d)), 

p) innkjøp av mindre verktøy, arbeidsklær, reservedeler og varig materiell av lav verdi (under 500 EUR 

i 1995-priser) eller med en normal levetid på under ett år (jf. 2.125),


7.6.2007 

q) innkjøp av verktøy, materiell og arbeidsklær av lønnstakere som mottar en særlig godtgjørelse for dette 

formålet eller betales ved fratrekk i lønnen i henhold til en standardavtale. 

k) Poster som ikke er medregnet i produktinnsats 

2.109. Produktinnsats omfatter ikke: 

a) varer og markedsrettede tjenester som produksjonsenhetene leverer til lønnstakerne gratis eller til 

nedsatt pris, forutsatt at disse utgiftene klart og utvetydig er til fordel for lønnstakerne. Verdien av disse 

varene og tjenestene utgjør en del av lønnskostnadene (jf. 3.018), 

b) transportgodtgjørelser som arbeidsgiveren betaler kontant til lønnstakerne; disse godtgjørelsene 

anses som en del av lønnskostnadene (lønnstakeren bruker deretter selv disse pengene til å betale for 

transport mellom hjemmet og arbeidsplassen) (jf. 3.018 c)). Betalinger som foretas av arbeidsgiveren 

direkte til et transportforetak for kollektiv transport av arbeidstakere (for transport mellom hjemmet 

og arbeidsplassen), anses også som lønnskostnader. Disse tjenestene, som transport mellom hjem og 

arbeidsplass eller parkeringsanlegg, har noen av kjennetegnene til produktinnsats. Arbeidsgiverne 

anses imidlertid å ha behov for denne type tjenester for å tiltrekke seg og holde på sine lønnstakere 

(som de likevel måtte ha betalt for selv), og ikke av hensyn til selve produksjonsprosessen (jf. SNA 

93, 7.41), 

c) innkjøp av driftsbygninger og løsøre (dvs. kapitalvarer hvis normale levetid er på over ett år); disse 

anskaffelsene anses som bruttoinvestering i fast realkapital (jf. 2.162), 

d) betalinger for finansiell leasing for bruk av fast realkapital innen landbruk utgjør ikke innkjøp av 

tjenester, men transaksjoner som skal registreres til dels som rente (på næringsinntektskontoen) og til 

dels som tilbakebetaling av kapitalen (på kontoen for finanstransaksjoner) (jf. 2.122), 

e) utgifter til restaurering (for vedlikehold, jf. 2.105 og 2.106) av faste realkapitalvarer (utbedring av tak, 

takrenner, elektriske anlegg og varmeanlegg i driftsbygninger) og utgifter til forbedring og reparasjon 

av kapitalvarer, som er beregnet på å forlenge deres normale levetid eller øke deres produktivitet; disse 

utgiftene anses som bruttoinvestering i fast realkapital ettersom de ligger langt utenfor rammene av det 

som er nødvendig for å holde den faste realkapitalen i god stand (jf. 2.127–2.129), 

f) innkjøp av tjenester knyttet til anskaffelse av grunn, bygninger og andre eksisterende faste 

realkapitalvarer, som honorarer til meglere, advokater, landmålere, ingeniører osv. samt kostnader til 

registrering i matrikkelen (jf. ENS 95, 3.111). Disse utgiftene anses å utgjøre en del av bruttoinvestering 

i fast realkapital (jf. 2.132 og 2.133), 

g) varer og tjenester som produseres og konsumeres i samme enhet i samme regnskapsperiode (bortsett 

fra for visse produkter, jf. 2.056, 2.103 og 2.107). Disse varene og tjenestene registreres heller ikke 

som produksjon, 

h) grunnrente som betales for bruken av grunn oppført under posten «grunnrente mv.» (jf. 3.080), 

i) boligkostnader; disse anses som konsum (konto for husholdninger) og vises ikke i EAA, 

j) slit på kapitalvarer, som registreres under kapitalslit (jf. 3.099), 

k) nettoforsikringspremier (jf. 2.108 g)), 

l) forsikringspremier for personskade samt avgifter for syketrygd og ulykkesforsikring i tjeneste; disse 

er til dels fordelingstransaksjoner og dels konsum (konto for husholdninger), 

m) vannavgifter som betales utelukkende som en fast skatt uavhengig av vannkonsumet, 

n) innkjøp av tjenester fra offentlige organer i visse tilfeller (jf. 3.048 e)).


Nr. 26/445 

3. Verdisetting av produktinnsats 

2.110. Produkter som brukes som produktinnsats, skal verdisettes til kjøperprisen for tilsvarende varer og 

tjenester, som gjelder på det tidspunktet de inngår i produksjonsprosessen. 

2.111. Kjøperprisen er den prisen kjøperen faktisk betaler for produktene på kjøpstidspunktet. Den omfatter skatter 

minus produktsubsidier (men eksklusive fradragsberettigede skatter på produktene, som merverdiavgift). 

Kjøperprisen omfatter også eventuelle transportkostnader som betales separat av kjøperen for levering 

til bestilt tid og sted; etter fradrag for eventuelle kvantums- eller sesongrabatter på standardpriser eller 

-satser; eksklusive renter eller tjenesteandeler som legges til i henhold til kredittordninger; eksklusive alle 

tilleggsgebyrer som følge av manglende betaling innen fristen som ble angitt på kjøpstidspunktet (ENS 95, 

3.06). 

2.112. I motsetning til i andre næringer, er subsidier knyttet til produktinnsats, viktige for landbruket. De har 

som formål å redusere kostnadene for produktinnsats. Når disse subsidiene klassifiseres som (ikkelandbruksmessige) 

produktsubsidier, reduserer de verdien av produktinnsatsen, som registreres til 

kjøperpris (enten den betales til leverandører av produktinnsats eller til produsenter av landbruksvarer). 

2.113. Dersom varer eller tjenester importeres direkte av produksjonsenheter, skal kjøperprisen som brukes, 

omfatte alle importavgifter, ikke-fradragsberettiget merverdiavgift og monetære utjevningsbeløp (mottatte 

eller betalte). 

2.114. Produktinnsats verdisettes eksklusive fradragsberettiget merverdiavgift. Fradragsberettiget merverdiavgift 

beregnes for alle innkjøp foretatt av landbruksenheter, uansett om disse er merverdiavgiftspliktige i henhold 

til standarden eller fastsatsordningen. Forskjellen mellom den fradragsberettigede merverdiavgiften som 

landbruksenheter som omfattes av fastsatsordningen kunne ha trukket fra dersom de hadde vært omfattet 

av den normale merverdiavgiftsordningen, og det normale fradragsbeløpet, utgjør en for høy eller 

for lav godtgjøring av merverdiavgift. Dette skal registreres under henholdsvis næringssubsidier eller 

næringsskatter (jf. 3.041 og 3.042). 

D. BRUTTOINVESTERING 

(jf. ENS 95 3.100–3.116) 

2.115. Bruttoinvestering omfatter: 

— bruttoinvestering i fast realkapital, 

— lagerendringer, 

— anskaffelser minus avhendelser av verdigjenstander. 

2.116. Ettersom EAA er kontoer som er utarbeidet for å vise strømmene som enhetene skaper i forbindelse 

med deres produksjon, er det bare bruttoinvestering i fast realkapital og lagerendringer som beskrives 

nedenfor. 

2.117. Bruttoinvestering betyr at det ikke gjøres fradrag for kapitalslit. Nettoinvesteringer fås ved å trekke 

kapitalslit fra bruttoinvesteringene. Kapitalslit er verdien av avskrivning av faste realkapitalvarer som følge 

av vanlig slitasje under produksjonsprosessen (jf. 3.099). 

1. Bruttoinvestering i fast realkapital 

a) Definisjon 

2.118. Bruttoinvestering i fast realkapital består av hjemmehørende produsenters anskaffelser minus avhendelser 

av fast realkapital i løpet av et bestemt tidsrom pluss visse tillegg til verdien av ikke-produserte eiendeler 

som er et resultat av den produktive aktiviteten til produsenter eller institusjonelle enheter. Fast realkapital 

er materielle eller immaterielle eiendeler som er resultatet av produksjonsprosesser, og som selv brukes 

gjentatte ganger eller kontinuerlig i andre produksjonsprosesser i mer enn ett år (jf. ENS 95, 3.102).


7.6.2007 

b) Betraktninger for den nasjonale økonomien som helhet 

2.119. Innenfor den nasjonale økonomien som helhet forstås bruttoinvestering i fast realkapital som den delen av 

bruttonasjonalproduktet (BNP) som produseres i referanseåret med henblikk på å brukes i et tidsrom på mer 

enn ett år som produksjonsmiddel i produksjonsprosessen. Den skilles dermed fra private eller offentlige 

husholdningers konsum, samt fra eksport og lagerendringer. Den nasjonale økonomiens bruttoinvestering 

i fast realkapital omfatter dermed ikke varer som får en annen anvendelse i referanseperioden, selv om de 

er produsert på et visst tidspunkt tidligere og derfor er inkludert i nasjonalproduktet. En endring i bruken 

eller eiendomsretten innebærer ikke at slike varer igjen blir en del av nasjonalproduktet, og medfører heller 

ingen endringer av den samlede mengden av fast realkapital i den nasjonale økonomien som helhet. Disse 

transaksjonene er likevel av interesse ved en analyse av næring og sektor. 

2.120. Dersom et eierskifte fører til at varene får en annen anvendelse (dvs. ikke lenger som fast realkapital), 

reduseres den faste realkapitalen i den nasjonale økonomien. De vanligste tilfellene er brukte motorvogner 

som husholdninger kjøper fra produksjonsenheter, brukte skip som selges til andre land, samt kapitalvarer 

som skrotes for å bli brukt i produksjonen. Ettersom den nye anvendelsen i disse tilfellene utgjør en 

del av nasjonalproduktet (konsum, eksport eller eventuell annen anvendelse avhengig av hvilken type 

varer som produseres av jernskrotet), skal bruttoinvestering i fast realkapital reduseres tilsvarende. Dette 

er grunnen til at ENS 95 bruker begrepet nettoinnkjøp av eksisterende produserte varer for å beregne 

bruttoinvestering i fast realkapital, idet det dermed kan tas hensyn til kapitalavgang, dvs. reduksjon av den 

faste realkapitalen. 

2.121. Nettoinnkjøpene av eksisterende varer kan være positive, de kan med andre ord utgjøre økninger i den 

faste realkapitalen i den nasjonale økonomien. Dette gjelder for eksempel når brukte motorvogner som 

allerede er registrert som konsum i nasjonalproduktet, kjøpes for å bli brukt som fast realkapital. Ettersom 

salg av eksisterende investeringsvarer overskrider innkjøp, er nettoinnkjøpene negative for den nasjonale 

økonomien som helhet. Dersom bruttoinvestering i fast realkapital inndeles etter brukerbransje, kan 

nettoinnkjøpene være positive for noen bransjer. 

c) Kriterium for overføring av eiendomsrett 

2.122. Fastsettelsen av bruttoinvestering i fast realkapital for sektorer eller bransjer i økonomien er basert på 

kriteriet for overføring av eiendomsrett (anskaffelse, avhendelse) og ikke på bruken av varene. Det bør 

bemerkes at fast realkapital som er skaffet gjennom finansiell leasing (men ikke gjennom vanlig leie), 

behandles som eiendeler hos leieren (dersom vedkommende er produsent), og ikke hos utleieren, som 

har en finansiell fordring tilsvarende en nominell fordring (jf. 2.109 d) og vedlegg II i ENS 95 om skillet 

mellom forskjellige former for leie av varige varer)( 1 ). 

2.123. Hvordan kriteriet for overføring av eiendomsrett anvendes, avhenger av det statistiske systemet som 

bruttoinvestering i fast realkapital beregnes ut fra. Dersom det er opplysninger fra kjøperne, vil det i teorien 

ikke være noen problemer (bortsett fra de praktiske problemene med å registrere alle investorer). Særlig 

innenfor landbruket forekommer det imidlertid ofte at opplysningene fra produsentene av kapitalvarer om 

deres produksjon eller salg, brukes som grunnlag for beregningene. Ut over disse tilfellene der det ikke er 

klart om et produkt hører under kapitalvarer eller ikke, er det også vanskelig å fastslå den faktiske kjøperen, 

ettersom kapitalvarer bare gir en antydning av hvem brukeren er. Innenfor landbruket er det derfor en 

risiko for at det også vil bli registrert kapitalvarer som ikke er kjøpt av driftsenheter i landbruket, men av 

forretningsforetak som har til hensikt å leie dem ut uten driftspersonell. 

d) Anskaffelser 

2.124. Anskaffelser av fast realkapital består av ny eller eksisterende fast realkapital som er blitt anskaffet 

(innkjøpt, anskaffet gjennom byttehandel, mottatt som kapitaloverføringer i naturalia eller anskaffet 

( 1 ) Finansiell leasing skiller seg fra operasjonell leasing ved at de risikoene og fordelene som er knyttet til eiendomsretten, overføres 

faktisk, men ikke juridisk fra utleieren til leieren (brukeren av eiendelen). Ved registreringen i ENS tas det hensyn til den økonomiske 

situasjonen bak finansiell leasing, noe som innebærer at utleieren skaffer leieren et lån som gjør det mulig for leieren å kjøpe en varig 

vare og å bli dens faktiske eier. Finansiell leasing anses derfor som en særlig form for finansiering av investeringer.


Nr. 26/447 

som finansiell leasing), fast realkapital som er produsert og beholdes til produsentens eget bruk, større 

forbedringer av fast realkapital og av naturkapital, naturlig vekst i landbrukseiendeler (husdyrbestand og 

beplantninger) og kostnader knyttet til overføring av eiendomsrett til ikke-produsert kapital (jf. ENS 95, 

3.103 a)). 

2.125. Det bør bemerkes at for at de anskaffede varige varene skal kunne registreres som bruttoinvestering i fast 

realkapital, må enhetsverdien (eller den samlede verdien dersom de anskaffes i store mengder) være over 

500 EUR i 1995-priser (jf. 2.090). 

2.126. Det samme gjelder for kjøp eller produksjon for eget bruk av en rekke varige varer som behøves til en 

nyetablering. Beholdningen av flasker hos et bryggeri eller et vinforetak (bortsett fra engangsflasker), 

utgjør for eksempel en mengde varer som skal registreres som eiendeler, selv om verdien av hver flaske er 

ubetydelig. Det samme gjelder for stoler og bord, service og bestikk i restauranter og verktøy i et foretak. 

Nyetableringen av disse varene utgjør investering i fast realkapital, men det beregnes likevel ikke noe 

kapitalslit i disse tilfellene ettersom det anses at så snart denne etableringen er gjort, vil den alltid beholde 

samme verdi som følge av løpende innkjøp av deler for å erstatte dem som er mistet eller er blitt ubrukelige. 

Løpende innkjøp av erstatningsvarer registreres som produktinnsats. Denne regelen, som i teorien er klar, 

er iblant vanskelig å anvende i praksis, ettersom statistiske data om produksjon eller salg ikke alltid viser 

nøyaktig om de aktuelle varene er blitt innkjøpt til en nyetablering eller som erstatning for eksisterende 

deler. 

2.127. Varer og tjenester som innlemmes i eksisterende faste realkapitalvarer for å forbedre, ombygge eller 

gjenoppbygge dem, eller for å forlenge deres levetid eller øke deres produktivitet, skal registreres sammen 

med de kapitalvarene de er innlemmet i. Dette arbeidet anses som anskaffelse av ny fast realkapital. I 

prinsippet omfatter dette alle varer og tjenester som innlemmes i faste realkapitalvarer, og som strekker seg 

langt utover løpende vedlikeholds- og reparasjonsarbeid. Løpende vedlikehold anses å bety alle tjenester 

som sammenlignet med den normale levetiden til kapitalvarer, må utføres gjentatte ganger med relativt 

korte intervaller for å holde varene i god stand. Det gjelder for eksempel utskifting av kapitalvarer som 

slites raskt, utvendig og innvendig maling osv. 

2.128. Størrelsen på beløpene som brukes til vedlikehold, er ikke et kriterium for å avgjøre om det dreier seg om 

en investering eller løpende vedlikehold, ettersom selv løpende vedlikehold kan være svært kostbart når det 

gjelder verdifulle faste realkapitalvarer (jf. 2.109 e)). Strengt tatt fastslås klassifiseringen av tjenester som 

utføres på eksisterende faste realkapitalvarer, enten som «løpende vedlikehold» eller «bruttoinvestering i 

fast realkapital» ut fra det tidsintervallet som går før tjenesten må gjentas, f.eks. betraktes utskifting av 

deler som vanligvis slites ut i løpet av ett år, slik som dekkene på en lastebil, som løpende vedlikehold, 

mens utskiftingen av en motor utgjør investering i fast realkapital, ikke fordi verdien er høyere, men fordi 

motoren normalt ikke må skiftes årlig, men først etter flere år. Når en tjeneste av denne typen registreres 

som en eiendel (dvs. behandles som investering i fast realkapital, og ikke som løpende vedlikehold), er det 

mulig gjennom kapitalslit å fordele verdien jevnt over hele perioden. 

2.129. I SNA 93 fastslås det at man kan avgjøre om det dreier seg om forbedringer av fast realkapital enten 

gjennom omfanget av endringer i egenskapene til den faste realkapitalen — dvs. ved vesentlige endringer i 

størrelse, form, effektivitet, kapasitet eller levetid — eller gjennom det faktum at disse forbedringene ikke 

er den typen endringer som utføres regelmessig i annen fast realkapital av samme type, i forbindelse med 

løpende vedlikehold og reparasjon (jf. SNA 93, 10.49). 

e) Avhendelser 

2.130. Avhendelse av fast realkapital omfatter eksisterende fast realkapital som selges, rives, opphogges eller 

destrueres av eieren, eller som avhendes i en byttehandel eller som kapitaloverføringer i naturalier (jf. 

ENS 95, 3.103 b) og 3.104). Disse avhendelsene skal normalt føre til en endring i eiendomsretten og har 

en direkte økonomisk anvendelse (derfor er ikke fast realkapital som rives, opphogges eller destrueres av 

eieren slik at de ikke får noen annen økonomisk anvendelse, tatt med i disse avhendelsene) (jf. SNA 93, 

10.35 og 10.39). Imidlertid kan noen avhendelser finne sted innenfor samme institusjonelle enhet, som 

f.eks. dyr som slaktes av en gårdbruker og konsumeres av vedkommendes familie.


7.6.2007 

f) Verdisetting av bruttoinvestering i fast realkapital 

2.131. Bruttoinvestering i fast realkapital verdisettes til kjøperpriser (herunder kostnader til overføring av 

eiendomsrett, installeringskostnader og andre kostnader ved eierskifte) eller til basispris for lignende fast 

realkapital, når bruttoinvestering i fast realkapital produseres for eget bruk (basisprisen består av summen 

av de påløpte kostnadene). Avhendelser skal registreres til salgspris, som skal svare til kjøperprisen minus 

kostnader til overføring av eiendomsrett til eiendelene, installeringskostnader og kostnader ved eierskifte 

(jf. 2.130). 

g) Kostnader i forbindelse med overføring av eiendomsrett 

2.132. Kostnader i forbindelse med overføring av eiendomsrett til eiendelene utgjør kjøperens bruttoinvestering i 

fast realkapital, selv om noen av kostnadene betales av selgeren. De omfatter utgifter i forbindelse med å 

ta eiendelene i besittelse (installering og transportkostnader osv.), honorarer og provisjoner til mellommenn 

(advokater, sakkyndige osv.) og skatter som skal betales for formidlingstjenester i forbindelse med 

overføring av eiendomsretten til eiendelene. 

2.133. Bruttoinvestering i fast realkapital består av verdien av de anskaffede varene (eksklusive kostnader 

ved eierskifte) pluss samlede kostnader ved eierskifte i forbindelse med anskaffelsen. Selgerens 

bruttoinvestering i fast realkapital omfatter derimot bare verdien av de solgte varene (eksklusive 

kostnader ved eierskifte)( 1 ). Når det gjelder ikke-produsert kapital (som grunn, eller patenterte eiendeler 

som f.eks. produksjonsrettigheter) som ikke er tatt med i bruttoinvestering i fast realkapital, må disse 

kostnadene skilles fra anskaffelsen/avhendelsen av disse eiendelene, og registreres under en egen post som 

bruttoinvestering i fast realkapital hos kjøperen. 

h) Bruttoinvestering i fast realkapital og endring i verdien av eiendeler 

2.134. Balansekontoen, som utgjør en spesifisert liste over verdiene av eiendeler som innehas og forpliktelser 

som er inngått, gir opplysninger om de forskjellige bestanddelene av endring i verdien av eiendeler. Som 

definert i balansekontoen (jf. ENS 95, 7.08) kan endringer i verdien av en eiendel mellom begynnelsen og 

utgangen av en regnskapsperiode beskrives som følger: 

Verdien av eiendeler ved utgangen av 

regnskapsperioden 

− Verdien av eiendeler ved begynnelsen av 

regnskapsperioden = 

bruttoinvestering i fast realkapital 

− Kapitalslit 

+ Andre volumendringer 

+ Nominelle kapitalgevinster (minus tap) 

2.135. Nominelle kapitalgevinster (minus tap) svarer til de kapitalgevinstene (minus tap) som har oppstått i den 

gjeldende perioden, og som er en følge av en endring i prisene på kapitalen hvis økonomiske og fysiske 

(kvantitative og kvalitative) egenskaper forblir uendrede i den gjeldende perioden. Disse endringene 

registreres på kontoen for omvurdering. 

2.136. De andre volumendringene i balansene er strømmer som gjør det mulig å registrere oppdagelsen, 

uttømmingen eller forringelsen av naturkapital samt konsekvensene av ekstraordinære hendelser som kan 

påvirke de fordelene som denne naturkapitalen kan gi. Når det gjelder eiendeler i landbruksnæringen, kan 

volumendringer inndeles i tre hovedkategorier: 

— ekstraordinære tap eller tap ved katastrofer (jordskjelv, krig, tørke, epidemier osv.), 

— forskjellen mellom den forventede avskrivningen av eiendeler (målt som kapitalslit) og avskrivningen 

som faktisk er fastslått (som følge av uforutsett foreldelse, skader, forringelse og uhell som fører til en 

høyere avskrivning enn forventet), 

( 1 ) Denne metoden innebærer at kostnader i forbindelse med handel med husdyrbestander, som er klassifisert som fast realkapital, 

mellom enheter, skal registreres som kjøperens bruttoinvestering i fast realkapital.


Nr. 26/449 

— endringer i den faste realkapitalens klassifisering eller struktur: f.eks. endringer i det økonomiske 

bruksformålet for jord, melkekyr beregnet på kjøttproduksjon (jf. 2.149, fotnote 1) eller 

landbruksbygninger som er blitt omgjort til privat bruk eller annen økonomisk bruk. 

2.137. Bruttoinvestering i fast realkapital og kapitalslit (jf. 3.098-3.106) er derfor ikke de eneste elementene det 

skal tas hensyn til når man analyserer endringene i verdien av eiendelene. 

i) Elementer som inngår i bruttoinvestering i fast realkapital 

2.138. I ENS 95 skilles det mellom fire typer elementer som skal registreres som bruttoinvestering i fast 

realkapital (jf. ENS 95, 3.105): 

— anskaffelser minus avhendelser av nye eller eksisterende faste materielle eiendeler (boliger, andre 

bygninger og anlegg, maskiner og utstyr, livdyr- og frukttrebestand), 

— anskaffelser minus avhendelser av nye eller eksisterende immaterielle eiendeler (leting etter mineraler, 

programvare, kunstneriske verk og annet), 

— større forbedringer av naturkapital, herunder grunn, 

— kostnader ved eierskifte i forbindelse med ikke-produserte eiendeler, f.eks. grunn og patentbeskyttede 

eiendeler. 

2.139. Innenfor EAA skilles det mellom fem former for bruttoinvestering i fast realkapital: 

— beplantninger som gir gjentatte avlinger, 

— husdyrbestand, 

— materielle og immaterielle faste eiendeler: 

— maskiner og andre kapitalvarer, 

— transportmidler, 

— driftsbygninger (bygninger som ikke brukes til boligformål), 

— andre byggverk med unntak av grunnforbedring (andre bygninger og anlegg osv.), 

— annet (programvare osv.), 

— grunnforbedring, 

— kostnader knyttet til overføring av eiendomsrett til ikke-produsert kapital som grunn og 

produksjonsrettigheter. 

2.140. Bruttoinvestering i fast realkapital i landbrukseiendeler omfatter to typer eiendeler (beplantninger og dyr) 

som brukes gjentatte ganger og fortløpende til produksjon av produkter som frukt, gummi, melk osv.: 

beplantninger med frukttrær, vinstokker, humle, bær og asparges. Juletrebeplantninger (som bare gir et 

ferdig produkt én gang) er ikke fast realkapital, og heller ikke korn og grønnsaker. Dyr som anses som fast 

realkapital, omfatter for eksempel avlsdyr, melkekyr, sauer som oppdrettes for ullens skyld, og trekkdyr 

(dyr beregnet på slakting, herunder fjørfe, er ikke fast realkapital). 

j) Beplantninger 

2.141. I ENS 95 (3.103) defineres bruttoinvestering i fast realkapital i beplantninger som verdien av anskaffelser 

minus avhendelse av naturkapital som gir gjentatte avlinger (f.eks. frukttrær) når den er ferdigutviklet, 

samt den naturlige veksten i slik naturkapital fram til den er ferdigutviklet (dvs. frambringer et produkt), i 

gjeldende regnskapsperiode.


7.6.2007 

2.142. Denne definisjonen av bruttoinvestering i fast realkapital svarer til: 

— utgifter til nye beplantninger (nye eller fornyede) i regnskapsperioden, herunder beløp som er brukt til 

å vedlikeholde unge beplantninger i regnskapsperioden (i de første tre årene), 

— økningen i beplantningenes egenverdi inntil de er ferdigutviklede, 

— kostnadene knyttet til overføring av eiendomsrett ved handel mellom landbruksenheter med 

beplantninger som er ferdigutviklede. 

2.143. De første to elementene av bruttoinvestering i fast realkapital i beplantninger utgjør en landbruksmessig 

produksjon av bruttoinvestering i fast realkapital for eget bruk. 

2.144. Avhendelse av beplantninger (registrert som negativ bruttoinvestering i fast realkapital) kan ha to former. 

De kan være salg av beplantninger på rot til andre (landbruks)enheter, og i så fall er det bare kostnader 

knyttet til overføringen av eiendomsrett som registreres i EAA. Den andre muligheten er at beplantningene 

er blitt avvirket før utløpet av deres normale levetid. I samsvar med den generelle definisjonen av 

avhendelser skal i så fall avvirkede beplantninger ha en direkte økonomisk anvendelse, dvs. at det kreves 

en motpost i form av en anvendelse av varer og tjenester (slik som salg til et foretak som har spesialisert seg 

på salg av tømmer( 28 )). I sistnevnte tilfelle skal avhendelse av beplantninger som registreres som negativ 

bruttoinvestering i fast realkapital, utgjøre et beskjedent beløp. 

2.145. I størstedelen av tilfellene (dvs. unntatt i det andre tilfellet i punkt 2.144) skal verdien av ryddinger ikke 

trekkes fra verdien av investeringer i beplantninger. Investeringer beregnet på å fornye eksisterende 

beplantning, bør behandles som investeringer, og ikke som utgifter til løpende vedlikehold. 

2.146. Den regnskapsmessige behandlingen av rydding av beplantninger skal analyseres i forbindelse med 

beregningen av kapitalslit. I henhold til ENS 95 utsettes beplantninger for kapitalslit tilsvarende 

avskrivning for beplantninger når disse er ferdigutviklede. Rydding av beplantninger( 29 ) skal derfor 

fortolkes som følger: 

— rydding som er utført etter utløpet av den normale levetiden til beplantninger, tilsvarer beplantninger 

som er tatt ut av eiendelene. Disse ryddingene tas med i kapitalslit gjennom hele det produktive livet 

til beplantningene, 

— «ekstraordinære» ryddinger er ryddinger som av forskjellige grunner (økonomiske, strategiske 

osv.) utføres før utgangen av den normale levetiden til beplantninger. De skal fortolkes som 

forskjellen mellom reell (effektiv) avskrivning og normal avskrivning målt i kapitalslit. Denne 

overskytende avskrivningen skal registreres under kontoen «andre volumendringer i balansene» 

(akkumuleringskontoer) som ikke er en del av EAA. 

2.147. Endringen i verdien av beplantninger i løpet av regnskapsperioden består derfor av følgende fire 

bestanddeler (jf. 2.134): 

— bruttoinvestering i fast realkapital, som tilsvarer forskjellen i verdi mellom anskaffelser og avhendelser 

i referanseperioden, som definert i 2.141–2.145, 

— kapitalslit, som er et mål på avskrivningen for beplantninger, som definert i 2.146, 

— andre «volumendringer» som tar hensyn til virkningene av uforutsette hendelser på beplantninger (slik 

som ekstraordinære ryddinger), og som registreres under kontoen «andre volumendringer i balansene» 

(jf. definisjonen i 2.136 og 2.146), 

— kapitalgevinster (minus tap), som er et mål på verdiendringer som følge av prisendringer i 

regnskapsperioden, og som registreres på kontoen for omvurdering under akkumuleringskontoen i 

ENS 95 (jf. definisjonen i 2.135). 

( 1 ) Avvirkningen av beplantningen og salget av tømmeret er i så fall en skogbruksaktivitet. 

( 2 ) Det bør bemerkes at utgifter til rydding, som eventuelt faktureres av et ryddingsforetak, skal registreres som produktinnsats av en 

tjeneste.


Nr. 26/451 

2.148. Investeringer i dyrkede vegetabilske eiendeler, dvs. beplantninger, skal enten registreres som salg utført av 

foretak som har spesialisert seg på slike typer kontraktsarbeid i landbruket (bearbeiding av jord, levering 

av maskiner, planter, arbeidskraft osv.), eller som produksjon av faste realkapitalvarer produsert for eget 

bruk (jf. 1.75). 

Når det gjelder produksjon for eget bruk av beplantninger, skal følgende registreres: 

a) For å beregne verdien av produksjon: for faste realkapitalvarer produsert for eget bruk i 

beplantninger, enten verdien av lignende beplantninger verdisatt til basisprisen og beregnet i 

forhold til produksjonskostnadene i perioden, eller verdien av materialene som er brukt (herunder 

planteskoleplanter) og tjenester som er levert i perioden. 

b) Ved beregningen av produktinnsats registreres verdien av forskjellige varer brukt til produktinnsats 

(herunder planteskoleplanter). 

c) For bruttoinvestering i fast realkapital, under posten «beplantninger», verdien som framkommer ved 

å legge sammen verdien av faste realkapitalvarer produsert for eget bruk i beplantninger (dvs. det 

beløpet som er registrert under bokstav a) over) og beplantningens produksjon i de enhetene som har 

spesialisert seg på denne typen kontraktsarbeid. 

k) Husdyrbestand som er fast realkapital 

2.149. Bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand tilsvarer følgende elementer: 

— husdyrenes naturlige vekst (til de når voksen alder), 

— anskaffelse av husdyr (import) minus avhendelse (slakting( 1 ) og eksport), 

— kostnadene knyttet til overføring av eiendomsrett ved handel mellom landbruksenheter( 2 ). 

2.150. I samsvar med ENS 95 er bruttoinvestering i fast realkapital når det gjelder husdyrbestand, et mål på 

forskjellen mellom anskaffelse av husdyr (naturlig vekst og import) i løpet av året, herunder produksjon 

for eget bruk, og avhendelse av husdyr (til slakting( 3 ), eksport eller enhver annen sluttanvendelse), i 

tillegg til kostnader ved overføring av eiendomsrett( 4 ). Bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand 

skjer i hele levetiden til dyret. Til å begynne med består bruttoinvestering i fast realkapital i hovedsak av 

dyrets naturlige vekst. Når dyret når voksen alder, måles bruttoinvestering i fast realkapital i hovedsak 

gjennom avhendelser (salg til slakting eller eksport). Import, eksport og kostnader knyttet til overføring av 

eiendomsrett, er bestanddeler av bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand, som kan forekomme i 

hele levetiden til dyret. Husdyrenes naturlige vekst (og ikke bruttoinvestering i fast realkapital som helhet) 

er landbruksproduksjon for eget bruk av fast realkapital i husdyrbestand. 

2.151. Som vist i 2.134 utgjør bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand bare ett element i endringen 

av eiendelers verdi. Bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand kan derfor bare måles gjennom 

endringen i antallet husdyr som er verdisatt til gjennomsnittlig pris for kalenderåret for hver husdyrkategori 

(den kvantitative metoden), dersom tre vilkår er oppfylt: 

— det må ikke forekomme nominelle kapitalgevinster eller -tap (dvs. det skal være en jevn utvikling av 

priser og antall husdyr i bestanden), 

( 1 ) Når salg av husdyr til slakting (som utføres av slakteriene eller av oppdretteren selv, herunder alt salg til ikke-landbruksenheter for 

andre økonomiske anvendelser enn slakting) registreres som avhendelser av fast realkapital, er dette en forenkling av den måten 

avhendelser av fast realkapital hvis økonomiske anvendelse er blitt endret, registreres på. Husdyrbestand som var fast realkapital, 

konverteres til beholdninger ved å registrere en strøm med tittelen «andre volumendringer» (jf. 2.136), som registreres på kontoen 

«andre volumendringer i balansene». Dyrene selges bare i form av beholdninger, og salget utgjør dermed en lageravgang og ikke en 

avhendelse av eiendeler. 

( 2 ) Dersom salg og kjøp fant sted i samme regnskapsperiode. I motsatt fall registreres det en avhendelse (for den regnskapsperioden da 

salget fant sted) og en anskaffelse (for den regnskapsperioden da kjøpet fant sted). 

( 3 ) Herunder slakting til eget konsum eller betaling i naturalier. 

( 4 ) Handel med avlsdyr mellom gårdsbrukere registreres ikke i regnskapene. Det samme gjelder om handelen skjer via mellommenn 

(forutsatt at kjøp og salg finner sted i samme regnskapsperiode). Imidlertid skal kostnadene til overføring av eiendomsrett 

(formidlingstjenester, handelsavanser, transportkostnader og lignende) tas med i verdien av bruttoinvestering i fast realkapital i 

husdyrbestand.


7.6.2007 

— det må ikke forekomme andre volumendringer (dvs. ingen tap som skyldes naturkatastrofer og ingen 

endringer i klassifisering osv.), 

— det må ikke forekomme kapitalslit (dvs. ingen forekomst av avskrivning i verdien av 

husdyrbestanden). 

En annen beregningsmetode (den direkte metoden) består i å måle strømmene av tilgang og avgang for hver 

husdyrkategori, i de tilsvarende prisene: bortsett fra anskaffelser og avhendelser tar denne metoden hensyn 

til tilgang (særlig fødsler) og avgang på driftsenhetene. 

2.152. Bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand kan derfor generelt ikke måles gjennom differansen 

mellom husdyrbestandens verdi ved utgangen og begynnelsen av regnskapsperioden. Regelen for 

beregningen av bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand avhenger direkte av hvilken metode 

som benyttes til å registrere og måle de tre elementene i endring av husdyrbestandens verdi (bortsett fra 

bruttoinvestering i fast realkapital), særlig når det gjelder kapitalslit. 

2.153. Kapitalslit skal i teorien også beregnes for husdyrbestand( 1 ). Kapitalslit for husdyrbestanden tilsvarer 

faktisk en måling av den forventede nedgangen i husdyrbestandens produktivitet når den brukes til 

produksjonsformål, en reduksjon som i sin tur gjenspeiles i den oppdaterte verdien av framtidig inntekt av 

denne husdyrbestanden. Når det gjelder de praktiske problemene med å vurdere kapitalslit (definisjonen av 

beregningsparametrene er svært komplisert, jf. 3.105 og 3.106), skal det imidlertid ikke beregnes kapitalslit 

for produksjonsdyr. 

2.154. Bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand kan måles etter forskjellige metoder. Ved å bruke 

PIM-årgangsmetoden, kan man verdisette hvert element av bruttoinvestering i fast realkapital som er 

definert i 2.149 (husdyrenes naturlige vekst, import, salg for slakting og eksport, kostnader knyttet til 

overføring av eiendomsrett), svært nøyaktig. Denne metoden krever imidlertid et stort antall opplysninger 

(som produksjonsdyrenes pris gjennom hele deres levetid). Det samme gjelder for metoder basert på 

husdyrbestandens produksjonssyklus. Det er derfor behov for å benytte en enklere metode, selv om den er 

mindre nøyaktig. 

2.155. Den anbefalte metoden er basert på en indirekte beregning( 2 ). Den tar utgangspunkt i en beregning av 

endringene i antall dyr i bestanden og de følgende to antakelsene: 

— prisene på husdyrene har en jevn utvikling og kan vanligvis forutses, slik at den gjennomsnittlige 

årsprisen kan brukes til verdisetting av mengdene, samtidig som man ser bort fra kapitalgevinster og 

-tap, 

— ekstraordinære tap kan beregnes (i mengder og priser). 

2.156. Bruttoinvestering i fast realkapital er lik summen av følgende elementer: 

Bruttoinvestering i fast realkapital = Endring i antallet dyr i bestanden mellom utgangen og 

begynnelsen av regnskapsperioden, verdisatt til den årlige 

gjennomsnittsprisen P 

+ Fradrag for dyr som tas ut av produksjon 

+ Andre tap på produksjonsdyr 

+ Kostnader knyttet til overføring av eiendomsrett 

2.157. Uttrykket «fradrag for dyr som tas ut av produksjon» viser til differansen ved det tidspunktet 

produksjonsdyr tas ut, mellom verdien av husdyrbestanden verdisatt som produksjonsdyr (til det som kan 

kalles en «kapitalpris»), og verdien av samme husdyrbestand verdisatt som dyr beregnet på slakting (dvs. 

til slakteriets salgspris). 

2.158. Uttrykket «andre tap på produksjonsdyr» omfatter to typer tap: 

— ekstraordinære tap på produksjonsdyr som har nådd voksen alder, 

— verdien av husdyr som holdes i produksjonsbestanden helt til de dør (en naturlig død). 

( 1 ) I SNA 93 (6.185) anser man, i motsetning til i ENS 95 (6.03), at kapitalslit skal beregnes for husdyrbestand. 

( 2 ) Enhver annen metode som gir tilsvarende resultater, kan brukes.


Nr. 26/453 

2.159. Verdien av de tapene som skal registreres i beregningen av bruttoinvestering i fast realkapital, tilsvarer 

differansen mellom verdien av husdyrbestanden til den prisen som var gjeldende ved begynnelsen av 

perioden, og avhendelsesverdien av dyrene. Disse avhendelsene verdisettes til salgsprisen i tilfelle slakting 

(dvs. for salg eller eget konsum) eller kan ha en verdi på null dersom de ikke har noen økonomisk verdi 

(f.eks. dersom de destrueres e.l.). 

2.160. Uttrykkene «andre tap på produksjonsdyr» og «fradrag for dyr som tas ut av produksjon» tilsvarer 

strømmer som registreres under kontoen «andre volumendringer i balansene» på balansekontoen. De sikrer 

en forbindelse mellom de forskjellige bestanddelene av endring i verdien av eiendeler og bruttoinvestering 

i fast realkapital, og sikrer samsvar med ENS 95. Dersom man ser bort fra dem, ville det føre til at det reelle 

nivået av bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand ville bli undervurdert. 

2.161. Beregningen av produksjon for eget bruk av fast realkapital i husdyrbestand, som svarer til dyrenes 

naturlige vekst, skjer på grunnlag av definisjonen av bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand 

fastsatt i 2.149, når denne anvendes på dyrekategorier som ennå ikke er fullvoksne: 

Produksjon for eget bruk = bruttoinvestering i fast realkapital + avhendelser (slakting og eksport) 

— anskaffelser (import)( 1 ) — (kostnader ved overføring av eiendomsrett). 

(l) Materielle og immaterielle faste eiendeler (bortsett fra landbrukseiendeler) 

2.162. Materielle og immaterielle faste eiendeler bortsett fra landbrukseiendeler (beplantninger og husdyrbestand) 

omfatter følgende elementer: 

— maskiner og andre kapitalvarer, 

— transportmidler, 

— driftsbygninger (bygninger som ikke brukes til boligformål), 

— annet (programvare osv.), 

2.163. Bruttoinvestering i fast realkapital tilsvarer anskaffelse av disse eiendelene (nye eiendeler som er produsert 

eller importert i regnskapsperioden, eller eksisterende eiendeler) minus avhendelser av dem til andre 

enheter (i landbruksnæringen eller andre næringer). Det bør bemerkes at dersom denne transaksjonen 

vedrører to enheter i landbruksnæringen i samme regnskapsperiode, opphever de to strømmene hverandre, 

og bare kostnadene knyttet til overføring av eiendomsrett, registreres under posten for den aktuelle faste 

realkapitalen. 

2.164. Når det gjelder bygninger og anlegg eller kapitalvarer (beregnet på salg) der produksjonen strekker seg over 

flere perioder, skal verdien av arbeidet som er utført i produksjonsperioden, registreres under produsentens 

lagerendringer i form av produkter under arbeid. Disse varene (enten de er løsøre eller fast eiendom) skal 

ikke registreres som bruttoinvestering i fast realkapital før eiendomsretten er overført. Dersom derimot 

denne produksjonen er for eget bruk, skal dette arbeidet registreres som bruttoinvestering i fast realkapital 

i hele produksjonsperioden (jf. 2.025). 

2.165. De eiendelene som får en annen økonomisk anvendelse uten at eierforholdene endres (f.eks. når en 

driftsbygning brukes til andre formål enn landbruksproduksjon), skal ikke registreres som avhendelse av 

eiendeler. Disse endringene registreres på kontoen «andre volumendringer i balansene». 

m) Utbedring av grunn 

2.166. Større forbedringer av naturkapital består i hovedsak av grunnforbedring (bedre kvalitet og høyere 

avkastning gjennom vanning, drenering og forebygging av flom osv.) og bør behandles som all annen 

bruttoinvestering i fast realkapital. Ettersom anskaffelse og avhendelse av grunn ikke registreres som 

bruttoinvestering i fast realkapital (ettersom det dreier seg om ikke-produsert kapital), skal investeringer i 

grunnforbedringer oppføres som en separat post under bruttoinvestering i fast realkapital. 

( 1 ) Dette fradraget tilsvarer det teoretiske tilfellet der import av produksjonsdyr registreres som bruttoinvestering i fast realkapital. I 

praksis går man ut fra at alle dyr som importeres av landbruksnæringen, skal registreres som lagerendringer (jf. 2.205).


7.6.2007 

2.167. Disse investeringene omfatter utgifter til grunnforbedring og klargjøring av grunn til andre produktive 

anvendelser, med unntak av utgifter til løpende vedlikehold (jf. 2.127–2.129). Disse utgiftene skal 

gårdbrukerne stå for, eller så skal resultatene av disse utgiftene bli deres eiendom. Dette gjelder særlig 

utgifter til infrastrukturarbeid som rydding av nytt land, planering, drenering, vanning og jordskifte (jf. 

ENS 95, 3.106 og SNA 93, 10.51–10.54). 

n) Kostnader knyttet til overføring av eiendomsrett til ikke-produsert kapital 

2.168. Kostnader knyttet til overføring av eiendomsrett til ikke-produsert kapital viser til landbruksenheters 

anskaffelse av grunn og immaterielle ikke-produserte eiendeler (slik som patenter, produksjonsrettigheter 

osv.). Disse anskaffelsene registreres ikke som bruttoinvestering i fast realkapital (men under en annen 

post på kapitalkontoen, fordi de er ikke-produsert kapital), og bare kostnadene knyttet til overføring av 

eiendomsrett, registreres som bruttoinvestering i fast realkapital (for kjøperen, men ikke for selgeren). 

o) Varer og tjenester som ikke inngår i bruttoinvestering i fast realkapital 

2.169. Følgende varer og tjenester inngår ikke i bruttoinvestering i fast realkapital: 

a) Mindre verktøy, arbeidsklær, reservedeler og materiell av lav verdi (under 500 EUR i 1995-priser), 

selv om disse varene har en normal levetid på over ett år (jf. 2.125 og 2.126); ettersom disse varene 

fornyes regelmessig, anses disse innkjøpene av varer som produktinnsats, i samsvar med praksis for 

foretaksregnskap (jf. 2.105 og 2.106). 

b) Løpende vedlikeholds- og reparasjonsarbeid (jf. 2.127–2.129) klassifiseres som produktinnsats. 

c) Tjenester i form av vitenskapelig forskning, reklame, markedsføring osv. Innkjøp av slike tjenester er 

medregnet i produktinnsats (jf. 2.108 d)). 

d) Husholdningers innkjøp av varige varer som skal brukes i husholdningen; ettersom disse varene ikke 

brukes til produksjonsformål, anses de som konsum. 

e) Dyr som har karakter av beholdninger: oppfôringsdyr beregnet på slakting, herunder fjørfe. 

f) Kapitalgevinster og -tap på fast realkapital (som skal registreres på kontoen for omvurdering, 

jf. 2.135). 

g) Tap av fast realkapital på grunn av katastrofer (epizootier osv.) eller force majeure (flom, storm osv.) 

(jf. 2.045 og 2.136). 

2.170. Verdien av faste realkapitalvarer som brukes samtidig til yrkesmessige og private formål (for eksempel 

motorvogner), registreres i samsvar med de to mulige anvendelsesområdene, til dels som bruttoinvestering 

i fast realkapital og til dels som konsum. 

2. Lagerendringer 

a) Definisjon av beholdninger og lagerendringer 

2.171. Beholdninger omfatter alle varer som ikke er fast realkapital, og som lagerføres av produksjonsenhetene 

på et gitt tidspunkt. Det skilles mellom to typer beholdninger: innsatslager og utgangslager: 

— Innsatslager består av de råvarene og forsyningene som skal brukes som produktinnsats på et senere 

tidspunkt i produksjonsprosessen. Vanligvis beregnes konsumet av disse produktene ved at innkjøpene 

(eller andre former for anskaffelser) motregnes mot lagerendringene i løpet av referanseperioden 

(jf. 2.021). 

— Utgangslager består av beholdninger av ferdige produkter og produkter under arbeid hos produsenten. 

De inngår ved beregningen av produksjonen. Utgangslagre omfatter:


Nr. 26/455 

— Ferdige produkter fra næringen: Dette er varer som produsenter ikke har til hensikt å bearbeide 

ytterligere før de sendes videre til andre økonomiske formål. Når det gjelder landbruk, omfatter de 

planteprodukter, olivenolje, druemost, animalske produkter og ikke-landbruksvarer som er produsert 

gjennom ikke-utskillbare sekundære aktiviteter. 

— Produkter under arbeid: Dette er produksjon som ennå ikke er avsluttet. I EAA omfatter dette vin, 

storfe for slakting, alle kyllinger og annet fjørfe (herunder avlsdyr av fjørfe) og andre dyr unntatt 

dem som anses som fast realkapital. Det bør bemerkes at voksende bestand (jf. 2.012) ikke anses som 

beholdninger med produkter under arbeid innenfor rammen av de årlige regnskapene. 

2.172. Når voksende bestand ikke registreres som produkter under arbeid for europeisk landbruk, skyldes det det 

faktum at en betydelig del av avlingene har en produksjonssyklus som er kortere enn en regnskapsperiode. 

Ved å registrere dem på innhøstingstidspunktet anses det også at man oppnår tilstrekkelig samsvar 

med produksjonskostnadene ved en analyse av virksomhetens inntekter (jf. 2.012). Når innhøstingen, 

bearbeidingen av jorden og såingen utføres i forskjellige regnskapsperioder, viser regnskapene for perioden 

når kostnadene påløper, et regnskapsmessig underskudd, og et regnskapsmessig overskudd for perioden når 

innhøstingen foregår. Denne regnskapsmetoden kan imidlertid aksepteres, for når betingelsene er de samme 

fra år til år, oppnås det en tilnærmet balanse ved at utgiftene i samme periode kompenseres av fortjenesten 

fra salget av den foregående innhøstingen. Denne kompenseringen finner sted bare dersom produksjonen 

endres vesentlig, eller dersom det inntreffer en svært dårlig innhøsting. Under slike omstendigheter vil 

produksjonen kunne registreres som produkter under arbeid (se også 2.013). 

2.173. Det bør bemerkes at tjenester ikke inngår i beholdninger, bortsett fra dem som er medregnet i 

innkjøpsverdien av varer som er lagerført. 

2.174. I henhold til ENS 95 måles lagerendringer ved å trekke verdien av lageravgang og eventuelle løpende tap 

på lagrede varer fra verdien av lagertilgangen. 

b) Registreringstidspunkt og verdisetting av lagerendringer 

2.175. Lagertilgang skal verdisettes på datoen for innlagring, og lageravgang skal verdisettes til den prisen 

som gjelder på det tidspunktet det skjer. Registreringstidspunktet (og verdisettingen) for lagertilgang og 

lageravgang bør stemme overens med det som gjelder for andre produkttransaksjoner (produksjon og 

produktinnsats). 

2.176. Basisprisen er den prisen som skal brukes til å verdisette lagerendringer (tilgang, avgang eller løpende 

tap på ferdige produkter eller produkter under arbeid). Når det gjelder produkter under arbeid, skal prisen 

beregnes ved hjelp av den andelen av den samlede produksjonskostnaden som er påløpt ved utgangen 

av perioden, i forhold til basisprisen for et tilsvarende ferdig produkt. Alternativt kan verdien av tilgang 

av produkter under arbeid beregnes ut fra verdien av produksjonskostnaden med tillegg av et beregnet 

driftsresultat eller (beregnet) blandet inntekt (jf. ENS 95, 3.51 og 3.52). 

2.177. Metoden som anbefales i ENS 95 for å registrere lagertilgang og lageravgang, er PIM-årgangsmetoden. 

Denne metoden kan imidlertid ikke anvendes generelt, ettersom det er vanskelig å skaffe opplysninger 

om tilgang og avgang. I et forsøk på å komme på linje med PIM-årgangsmetoden, anbefaler ENS 95 en 

«kvantitativ» metode, som går ut på å måle lagerendringer som forskjeller i volum mellom beholdningene 

ved regnskapsperiodens begynnelse og avslutning, verdisatt til gjeldende gjennomsnittspris i den aktuelle 

perioden. Denne metoden kan imidlertid bare anvendes dersom prisene er stabile i den aktuelle perioden, 

eller dersom prisene og de lagrede mengdene vokser eller faller jevnt i regnskapsperioden. 

2.178. Denne «kvantitative metoden» kan ikke anvendes på planteproduksjon på grunn av svingningene i priser 

og mengder som følge av produksjonsprosessen og tilbuds- og etterspørselsstrukturen. Dette problemet, 

som er spesielt for landbruket, erkjennes i ENS 95 (jf. 3.124 c)).


7.6.2007 

2.179. Det må også tas hensyn til at lagerendringer, som definert i 2.174, bare er én av bestanddelene i endringen 

av lagrenes verdi mellom begynnelsen og utgangen av regnskapsperioden. Det finnes en grunnleggende 

regnskapsligning som knytter sammen åpningsbalansen og avslutningsbalansen for eiendeler på lager: 

Verdien av sluttlageret i prisene 

som gjelder ved utgangen av 

regnskapsperioden 

− Verdien av startlageret i prisene 

som gjelder ved begynnelsen av 

regnskapsperioden = 

Lagerendringer (tilgang − avgang − løpende tap) 

+ nominelle kapitalgevinster (minus tap) 

+ andre volumendringer 

2.180. Disse nominelle kaptalgevinstene og -tapene samt andre volumendringer( 37 ) skal ikke tas med i 

produksjonen, men på kontoen over andre endringer i balansene (henholdsvis på kontoen for omvurdering 

og kontoen for andre volumendringer i balansene). 

2.181. I EAA er lagerendringene vanskelig å beregne for planteprodukter. Disse produktene er faktisk 

sesongprodukter som tas inn på lager først etter innhøstingen, mens uttaket er spredt over flere måneder 

etter innhøstingen, og ofte fortsetter inn i neste regnskapsår. Prisen kan også variere betraktelig fra et 

regnskapsår til neste, og også innenfor samme regnskapsår. 

c) Lagerendringer for husdyrbestander og animalske produkter 

2.182. Ved verdisetting av lagerendringer for husdyrbestander, spiller det liten rolle om dyrene ble oppdrettet 

i landet fra fødselen, eller om de ble importert som ungdyr og deretter ble oppdrettet og oppfôret i 

landet. Når de importerte dyrene overtas av driftsenheten som fortsetter oppforingen av dem på nasjonalt 

territorium, blir dyrene «naturalisert» og anses dermed å inngå i den innenlandske produksjonen. 

2.183. For å verdisette endringer i bestanden ved utgangen av referanseperioden, er det nødvendig å skille 

mellom bestander som har karakter av beholdninger, og bestander som har karakter av fast realkapital 

(jf. 2.140 og 2.202). Verdien av basisprisene for den første kategorien av dyr skal anses å være summen 

av produksjonskostnadene i hele levetiden for et gjennomsnittlig dyr i forskjellige husdyrklasser opp til 

og med referanseåret, med tillegg av et beregnet driftsresultat eller en beregnet blandet inntekt (jf. 2.176). 

Dersom dyret opprinnelig ble importert før dets periode på det nasjonale territoriet, kan kjøperprisen på 

importtidspunktet anses å utgjøre summen av produksjonskostnadene fram til denne datoen. 

2.184. På grunn av den vanligvis regelmessige prisutviklingen for dyr, er det mulig å verdisette endringene i 

beholdningene av dyr gjennom en enkel tilnærmingsmetode, der man ser bort fra nominelle kapitalgevinster 

(minus tap). For hver husdyrkategori multipliseres endringen i volum mellom utgangen og begynnelsen av 

regnskapsperioden med gjennomsnittsprisen for hele referanseperioden. 

d) Lagerendringer for sesongprodukter 

2.185. Den kvantitative metoden er ingen god tilnærming til PIM-årgangsmetoden når det gjelder sesongprodukter 

(jf. 2.178 og 2.181), ettersom priser og mengder ofte utvikles uregelmessig. Anvendelsen av den kvantitative 

metoden kan medføre at nominelle kapitalgevinster eller -tap tas med i lagerendringer. En løsning kan være 

å måle lagerendringene over kortere perioder enn referanseperioden (for eksempel kvartalsvis), ettersom 

disse delperiodene vil være mer ensartede når det gjelder priser og mengder. Denne metoden er imidlertid 

ofte vanskelig å benytte på grunn av mangel på grunnleggende data. 

( 1 ) Med andre volumendringer forstås det generelt beholdninger av varer som er ødelagt som følge av ekstraordinære hendelser (som 

f.eks. naturkatastrofer). Løpende tap inngår i lageravgang.


Nr. 26/457 

2.186. En annen metode for å verdisette beholdninger av sesongprodukter, går ut på å undersøke prisutviklingen 

for varer på lager. Prisen på en vare kan endres under lagringen av minst tre grunner (SNA 93, 6.105): 

— varens fysiske egenskaper kan forbedres eller forverres over tid, 

— det kan være sesongmessige faktorer som påvirker tilbudet og etterspørselen, noe som fører til 

regelmessige og forutsigbare endringer i prisen i løpet av året, selv om varens fysiske egenskaper ikke 

nødvendigvis endres ellers, 

— det kan være andre faktorer som generell inflasjon eller andre generelle faktorer som kan føre til en 

endring i varens pris, selv om varens fysiske eller økonomiske egenskaper ikke endres. 

2.187. Forskjellen mellom prisen på produktene når de går inn på lageret, og prisen når de tas ut av lageret, skal 

i de to første tilfellene gjenspeile verdien av tilleggsproduksjonen som har funnet sted under lagringen 

(SNA 93, 6.106), ettersom produkter som tas ut av lageret flere måneder etter innhøstingen, økonomisk 

sett er forskjellige fra dem som er på lager. Denne typen økning i produktenes verdi skal ikke anses som 

en nominell kapitalgevinst (SNA 93, 12.70). 

2.188. På grunnlag av de forskjellige bestanddelene av endring i verdien av beholdninger og faktorer som 

bestemmer endringer i prisene på produkter som holdes på lager, og i lys av vanskelighetene med helt å 

unngå å registrere kapitalgevinster eller -tap ved verdisetting av sesongproduksjonen, er det to metoder som 

anbefales. De skiller seg fra hverandre gjennom hvordan de fortolker lagringsaktiviteten og tidspunktet 

for å registrere den verdiendringen som lagringen av disse varene innebærer. Den første metoden er 

referansemetoden, som skal brukes når produksjonen og lagerendringer skal verdisettes for sesongbetonte 

landbruksvarer. Den andre metoden kan brukes til mer spesielle tilfeller (i hovedsak for produkter som har 

priser som er vanskelige å forutsi). 

2.189. Referansemetoden går ut på å fastslå lagerendringen som forskjellen mellom verdien av årets produksjon 

og verdien av salg (og andre anvendelser) i samme år( 1 ). Metoden bygger på antakelsen at det ikke 

finnes noen beholdninger igjen ved utgangen av omsetningsåret (utgangen av det første halvåret i det 

etterfølgende kalenderåret). Den samlede innhøstede produksjonen i år n verdisettes direkte ved hjelp av 

den gjeldende veide gjennomsnittsprisen for omsetningsåret (n/n + 1), og fra dette fratrekkes verdien av alt 

salg (eller andre anvendelser) i det kalenderåret n som svarer til høstingsåret( 2 ), til de prisene som gjelder 

på tidspunktet for salget (eller andre anvendelser). 

2.190. I henhold til referansemetoden anses lagringsaktiviteten som en faktor som kan øke prisene på varer under 

lagringen. Dermed skilles det mellom lagringsaktiviteten og dens innvirkning på produktenes pris. Den 

verdiøkningen som lagringen fører til, beregnes på «forskudd», ettersom den henføres til produksjonen i år 

n (dvs. høstingsåret, selv om salget er spredt over to kalenderår), og det er mulig å forutsi prisutviklingen 

uten for mye usikkerhet, ettersom den er et resultat av forholdsvis regelmessige og forutsigbare endringer 

(jf. 2.186). 

2.191. Anvendelsen av denne metoden gjør det mulig å redusere de kapitalgevinstene eller -tapene som tas med 

ved målingen av produksjonen. Den sikrer konsistens mellom beregningen av produksjonens verdi og 

mengdene av den, og unngår å registrere produksjon på grunnlag av produkter under arbeid (som krever 

opplysninger om lagernivå i begynnelsen og utgangen av kalenderåret, samt de tilsvarende prisene). Den 

gjør det også lettere å utarbeide regnskaper i faste priser. 

2.192. Når det gjelder produkter der prisene er vanskelige å forutsi (for eksempel for frukt, grønnsaker, poteter 

og olivenolje), og der lagringen i driftsenheter i landbruket når opp til et nivå som er av økonomisk 

( 1 ) Produksjonen inndeles her i salg (og andre anvendelser) og lagerendringer. 

( 2 ) Et lignende resultat oppnås ved å registrere salget på halvårsbasis og beregne produksjonen i referanseåret n ved å legge sammen 

salget i andre halvår i år n og i første halvår i år n + 1.


7.6.2007 

betydning, anbefales det en annen metode. Denne metoden er ikke like nøyaktig som referansemetoden 

når det gjelder å unngå å ta med kapitalgevinster og -tap ved målingen av produksjonen, og den innebærer 

at lagringsaktiviteten anses som en forlengelse av produksjonsprosessen i tid. Prisøkningen for lagervarer 

utsettes og henføres til det året lagringen skjer. 

2.193. Etter den andre metoden beregnes den sesongbestemte produksjonen direkte som summen av salg, andre 

anvendelser og lagerendringer. Lagerendringer beregnes ved å verdisette beholdninger ved utgangen og 

begynnelsen av regnskapsperioden på grunnlag av de prisene som gjelder på dette tidspunktet. 

2.194. Det bør bemerkes at disse to metodene skiller seg fra hverandre etter hvordan de måler lagerendringer, men 

ikke ved verdisettingen av salg (dette verdisettes etter basisprisen som gjelder ved avgang fra lager). 

e) Lagerendringer for vin (fra druer produsert av samme driftsenhet) 

2.195. Vin er et produkt som vanligvis lagres i flere år for at vinen skal aldres og modnes. I denne lagringsperioden 

endrer kvaliteten seg. Denne lagringsaktiviteten ved driftsenheten kan anses som en forlengelse av vinens 

produksjonsprosess, ettersom vinen som går ut av lageret, er forskjellig fra den som går inn på lageret. 

Vin på lager skal derfor behandles som produkter under arbeid, og den observerte verdiøkningen som en 

produksjonsøkning som skal måles kontinuerlig over tid. 

2.196. Endringen i vinens verdi kan være en følge av tre faktorer: Kvalitetsendring, endring i tilbuds- og 

etterspørselsstrukturen (dvs. prisforholdet mellom ung og lagret vin), og en generell prisøkning. Mens 

endringen i vinens verdi på grunn av de to første faktorene skal tas med i målingen av produksjonen, 

skal eventuelle økninger i prisen på vin som skyldes en generell økning i vinpriser, ikke gjenspeiles i 

produksjonsverdien, men anses som en kapitalgevinst (som registreres på kontoen for omvurdering). 

2.197. Registreringen av verdiøkningen for vin i produksjonsverdien bør gjøres kontinuerlig i takt med 

modningsprosessen. Dette vil imidlertid innebære at man har en stor mengde opplysninger om 

vinbeholdningenes struktur etter produksjonsår, kvalitet og produksjonsområde, samt prisutviklingen for 

den enkelte vin. Ettersom disse opplysningene normalt ikke er tilgjengelig i medlemsstatene, er det utviklet 

to praktiske metoder som gjør det mulig tilnærmelsesvis å verdisette den økningen i vinens verdi som er 

en følge av modning, i EAA. Selv om disse to metodene ikke er så nøyaktige teoretisk sett, er de likevel 

akseptable tatt i betraktning den gjeldende situasjonen med hensyn til tilgang på data. Hva hver enkelt 

medlemsstat velger, vil avhenge av strukturen i deres vindyrkingsindustri og deres statistiske system. 

2.198. Forventet økning i verdi på grunn av vinens modning: Den første metoden går ut på å verdisette 

lagertilgangen av vin som skal modnes hos produsenten, ved å bruke salgsprisen for vin som allerede 

er modnet, som observert i andre halvår. Den forventede økningen i verdi er forhåndsberegnet i 

høstingsårets produksjon. Det er imidlertid bare tale om en delvis økning, ettersom disse vinene ikke 

verdisettes til deres egentlige salgspris, men til prisen for andre og eldre viner av samme type. Forskjellen 

mellom den egentlige salgsprisen og den som brukes til å verdisette lagertilgangen, registreres ikke i 

produksjonsverdien, ettersom denne fortolkes som en kapitalgevinst (bemerk at denne forskjellen også 

omfatter inflasjonseffekter). Ettersom det i denne metoden ikke skilles mellom høstingsårene for de vinene 

som er på lager eller selges, antas markedet for kvalitetsvin å være enhetlig når det gjelder vinens alder. 

2.199. Etterskuddsvis beregning av vinens modning: Den andre metoden går ut på verdisette lagertilgangen til 

prisen for «umodne» viner på høstingstidspunktet og registrere verdiøkningen for vinen som produkter 

under arbeid (dvs. prisøkningen som følge av modning, uansett virkningen av den generelle prisendringen 

for vin) først når den modne vinen selges. Ettersom salget verdisettes til årets gjennomsnittspris, skal 

eventuelle økninger i verdien mellom høstingsåret og salgsåret registreres i produksjonen for salgsåret (og 

fordeles derfor ikke over tid). Denne metoden krever flere opplysninger om vinbeholdningenes struktur, 

ettersom den forutsetter at fordelingen av beholdningene (og lageravgangene) er kjent per høstingsår. Den 

kan imidlertid gi et mer presist bilde av salget og beholdningene av forskjellige årganger.


Nr. 26/459 

2.200. Ingen av disse to praktiske metodene gjør det mulig å fordele den verdiøkningen som vin får på grunn av 

modning, over tid: Den ene registrerer verdiøkning på forhånd, og den andre på etterskudd. Denne ulempen 

kan anses å ha relativt liten betydning i begge tilfeller dersom det antas at produksjonen av «modnet» 

vin er relativt stabil over tid. Den første metoden ser ut til å være å foretrekke når den gjennomsnittlige 

modningsperioden er kort. 

3. Registrering av husdyrbestand som «bruttoinvestering i fast realkapital» eller «lagerendringer» 

2.201. Som nevnt i 2.140 og 2.151 registreres endringer i antall husdyr (for landbruksstatistikken) enten som 

bruttoinvestering i fast realkapital eller som lagerendringer, avhengig av hvilken type dyr det er. 

a) Definisjon 

2.202. Bruttoinvestering i fast realkapital i husdyrbestand gjelder dyr, dvs. fast realkapital, som brukes gjentatte 

ganger og løpende i produksjonsprosessen. De er oppdrettet med tanke på den produksjonen de regelmessig 

gir, og omfatter for eksempel avlsdyr, melkekyr, trekkdyr, sauer og andre dyr som oppdrettes for ullens 

skyld. Dyr som er klassifisert som beholdninger, er derimot dyr som er produsert i den nåværende eller en 

tidligere periode, og som holdes med henblikk på å selges eller å brukes til andre produksjonsformål på et 

senere tidspunkt. Dette omfatter dyr som er oppdrettet for kjøttet, slik som slaktedyr og fjørfe. 

b) Registrering av import av dyr 

1. Dyr som identifiseres som fast realkapital: 

2.203. Dersom dyrene på importtidspunktet klart kan identifiseres som fast realkapital, skal de utelukkende 

registreres som anskaffelser under bruttoinvestering i fast realkapital (jf. 2.149 og 2.150). Det er naturligvis 

bare dyr som er kjøpt av landbruksnæringen, som skal registreres som bruttoinvestering i fast realkapital 

innen landbruket, og ikke for eksempel ridehester til privat bruk eller dyr som er anskaffet for andre 

formål. 

2. Dyr som identifiseres som beholdninger: 

2.204. Dersom dyrene på importtidspunktet derimot klart kunne identifiseres som beholdninger (f.eks. slaktedyr), 

ville importen av dem bli ansett som lagertilgang av produkter under arbeid, og ville derfor bli trukket fra 

salg (negativt salg) ved beregningen av produksjon (jf. 2.069). 

3. Registrering: 

2.205. Ut fra de tilgjengelige datakildene er det ofte vanskelig å skille konsekvent mellom disse to forskjellige 

kategoriene av dyr. Derfor skal verdien av alle importerte dyr (dyr som er klassifisert som fast realkapital 

eller beholdninger, men med unntak av import av dyr som er beregnet på umiddelbar slakting), trekkes 

fra salget ved beregningen av produksjonen. Dersom de på noe tidspunkt overføres til besetningene av 

produksjonsdyr (dvs. fast realkapital), skal de registreres som faste realkapitalvarer produsert for eget 

bruk i referanseperioden når overføringen finner sted (på samme måte som for dyr som er produsert og 

oppdrettet i landet, og som deretter overføres til besetninger av produksjonsdyr) (jf. 2.069 og 2.070). 

2.206. Det bør bemerkes at dyr som er importert for umiddelbar slakting, registreres som import av de nasjonale 

slakteriene og ikke inngår i EAA, ettersom disse er begrenset til å gi et bilde av den innenlandske 

landbruksproduksjonen. 

c) Registrering av handel med husdyr mellom landbruksenheter 

2.207. Dyr som er klassifisert som fast realkapital: Handel med disse dyrene er registrert under bruttoinvestering 

i fast realkapital som anskaffelser og avhendelser av fast realkapital (tjenester knyttet til overføring av 

eiendomsrett registreres i kjøperprisen). Når salg og innkjøp finner sted i samme regnskapsperiode, 

oppveier disse strømmene hverandre, og bare tjenestene knyttet til overføring av eiendomsrett, registreres 

som bruttoinvestering i fast realkapital (jf. 2.068).


7.6.2007 

2.208. Dyr som er klassifisert som beholdninger: Salg og innkjøp registreres bare dersom de finner sted i to 

forskjellige regnskapsperioder. Tjenester som er knyttet til denne handelen, som inngår i kjøperprisen, skal 

trekkes fra produksjonen når handelen finner sted i samme regnskapsperiode (jf. 2.067). 

2.209. På grunn av den særlige behandlingen av handelen med husdyr mellom landbruksenheter og importen av 

dem, finnes det ingen produktinnsats under «husdyrbestand og animalske produkter». 

d) Ikke-landbruksdyr 

2.210. Oppdrett av konkurransehester, ridehester, hunder, katter, burfugler, dyr til zoologiske hager og til sirkus 

samt okser til tyrefekting hører under de aktiviteter som omfattes av landbruksnæringen, uansett om 

det er for avlsformål, kjøttproduksjon, fritidsaktiviteter eller idrettsarrangementer (jf. 1.78). Bruken av 

disse dyrene til tjenester inngår imidlertid bare i landbruksaktiviteter dersom slike aktiviteter utføres av 

landbruksenheter som ikke-utskillbare sekundære aktiviteter. Avl av ikke-landbruksdyr av enheter der 

landbruksaktiviteten bare er en fritidsaktivitet, inngår ikke i EAA (jf. 1.24). 

2.211. Disse dyrene kan selges til: 

— husholdninger: senere transaksjoner med disse dyrene inngår ikke i EAA, 

— andre bransjer: for eksempel en vakthund, et sirkusdyr eller en konkurransehest; de utgjør en del av 

bruttoinvestering i fast realkapital i innkjøpsbransjen. 

III. FORDELINGSTRANSAKSJONER OG ANDRE STRØMMER 

A. DEFINISJON 

3.001. Fordelingstransaksjoner er transaksjoner: 

— der det bruttoproduktet som dannes i produksjonen, fordeles på arbeidskraft, kapital og offentlig 

forvaltning, 

— som innebærer en omfordeling av inntekt og formue. 

3.002. I ENS 95 skilles det mellom løpende overføringer og kapitaloverføringer, der formålet med 

kapitaloverføringer heller er å omfordele sparing eller formue enn inntekt. 

3.003. Da EAA er regnskaper for næringer, er det bare visse fordelingstransaksjoner som beskrives i dette 

kapittelet. Det gjelder først og fremst de fordelingstransaksjonene som er registrert i kontoene for primær 

inntektsfordeling, særlig kontoen for inntektsopptjening og kontoen for næringsinntekt (jf. kontosystemet 

i EAA, 1.38-1.48). Når det gjelder kontoen for inntektsopptjening, gjelder disse fordelingstransaksjonene 

næringsskatter, næringssubsidier og lønnskostnader. Når det gjelder kontoen for næringsinntekt, svarer de til 

visse typer formuesinntekt (hovedsakelig leie av grunn, rente og formuesinntekt tilskrevet forsikringstakere). 

I denne kontoen registreres også fordelingstransaksjoner som svarer til investeringstilskudd og andre 

kapitaloverføringer i kapitalkontoen. 

3.004. De omfatter ikke fordelingstransaksjoner knyttet til visse formuesinntekter (bl.a. utbytte og annen 

selskapsinntekt til fordeling), løpende skatter på inntekt, formue osv. Registreringen av disse transaksjonene 

er bare statistisk mulig og meningsfull dersom det tas hensyn til grupper av institusjonelle enheter, dvs. 

sektorer eller undersektorer (jf. 1.06). 

B. ALLMENNE REGLER 

1. Referanseperiode 

3.005. Referanseperioden for EAA er kalenderåret.


Nr. 26/461 

2. Enheter 

3.006. Verdiene skal oppgis i millioner enheter i den nasjonale valutaen. 

3. Registreringstidspunkt for fordelingstransaksjoner 

3.007. Som forklart i 2.008, registrerer ENS 95 fordelingstransaksjoner når de påløper, dvs. på det tidspunktet når 

den økonomiske verdien skapes, omformes eller slettes, eller når krav og forpliktelser oppstår, omformes 

eller kanselleres eller opphører å eksistere, og ikke på det tidspunktet når betalingen faktisk finner sted. 

Dette registreringsprinsippet (som bygger på rettigheter og forpliktelser) gjelder for alle strømmer, både 

monetære og ikke-monetære, og uansett om de finner sted mellom enheter eller innenfor samme enhet. 

Visse unntak kan imidlertid være berettiget av praktiske grunner. 

3.008. Registreringstidspunktet for de forskjellige typene fordelingstransaksjon er som følger: 

a) Lønnskostnader 

3.009. Egentlig lønn og arbeidsgivers faktiske trygde- og pensjonspremier registreres i den perioden arbeidet 

utføres. Bonuser og andre ekstraordinære beløp registreres imidlertid når de forfaller til betaling (jf. 

ENS 95, 4.12). 

b) Produksjonsskatter og produksjonssubsidier 

3.010. Produksjonsskatter registreres når de skattepliktige aktivitetene, transaksjonene eller andre hendelsene 

finner sted (jf. ENS 95, 4.26). På samme måte registreres produksjonssubsidier når transaksjonen eller 

hendelsen (produksjon, salg, import osv.) som berettiger dem, finner sted (jf. ENS 95, 4.39). 

c) Formuesinntekt 

3.011. Rente registreres i den regnskapsperioden den forfaller, uansett om den faktisk betales eller om den løpende 

legges til det skyldige lånebeløpet (jf. ENS 95, 4.50 og påfølgende). Grunnrente mv. registreres også i den 

perioden de forfaller (jf. ENS 95, 4.75). 

d) Kapitaloverføringer 

3.012. Kapitaloverføringer (investeringstilskudd eller andre overføringer) registreres når betalingen skal utføres 

(eller når eiendomsretten til eiendelen overdras eller når gjelden ettergis, når det dreier seg om overføringer 

i naturalier) (jf. ENS 95, 4.162 og 4.166). 

4. Allmenne merknader til bruttoprodukt 

3.013. Bruttoproduktet er saldoposten på produksjonskontoen. Det beregnes som differansen mellom verdien 

av produksjonen og verdien av produktinnsatsen (uansett hvilket produksjonsbegrep som benyttes, siden 

produktinnsatsen endres tilsvarende). Bruttoproduktet er et viktig element når produktiviteten i en økonomi 

eller i en næring skal måles. Det kan registreres brutto (bruttoprodukt) eller netto (nettoprodukt), dvs. før 

eller etter kapitalslit er trukket fra. Nettoproduktet er eneste tilgang på kontoen for inntektsopptjening. 

I likhet med metoden for å verdisette produksjonen (basispris) og produktinnsatsen (kjøperpris) måles 

nettoproduktet i basispriser. 

3.014. Ved å trekke næringsskatter fra bruttoproduktet til basispriser og deretter legge til næringssubsidier, 

får man bruttoprodukt til faktorkostnad. Nettoprodukt til faktorkostnad tilsvarer produksjonsfaktorenes 

inntekt.


7.6.2007 

C. LØNNSKOSTNADER 

(jf. ENS 95, 4.02-4.13) 

3.015. Lønnskostnader defineres som betaling til lønnstakere (kontantlønn så vel som naturallønn) fra arbeidsgivere 

for arbeidsinnsats i produksjonsvirksomhet i regnskapsperioden (jf. ENS 95, 4.02). Lønnskostnader kan 

deles inn i: 

— egentlig lønn (kontantlønn eller naturallønn) 

— arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier (faktiske og beregnede). 

3.016. Egentlig kontantlønn består av følgende komponenter: 

a) direkte grunnlønn som utbetales regelmessig, 

b) tillegg for overtid, nattarbeid, helgearbeid og ubehagelig eller farlig arbeid osv., 

c) levekostnadstillegg og bostedstillegg, 

d) tillegg til lønnen som f.eks. jule- og nyttårsgratiale, feriepenger, produktivitetsbonus og tillegg for å 

fungere i høyere stilling, 

e) godtgjøring for transport til og fra arbeidet( 1 ), 

f) helligdagsgodtgjørelse, ferie med lønn, 

g) provisjon, drikkepenger, møte- og styrehonorar, 

h) ekstraordinære tillegg eller beløp knyttet til foretakets generelle resultat som utbetales i forbindelse 

med premieringsordninger, 

i) arbeidsgiveres utbetaling til sine lønnstakere i henhold til spareordninger, 

j) ekstraordinære utbetalinger til lønnstakere som forlater foretaket, dersom utbetalingene ikke er knyttet 

til en kollektiv avtale, 

k) kontant boligtilskudd fra arbeidsgivere til deres lønnstakere. 

3.017. Det bør understrekes at de opplysningene som skal registreres her, er egentlig lønn, herunder skatter på 

lønnen og eventuelle forhøyelser av disse skattene samt sosiale avgifter som betales av lønnstakeren. 

Dersom arbeidsgiver utbetaler nettolønn til sine lønnstakere, bør verdien av disse postene legges til 

nettolønnen. 

3.018. Egentlig naturallønn består av de varer og tjenester som arbeidsgivere leverer gratis eller til nedsatt pris 

til sine lønnstakere, og som lønnstakerne og deres familier fritt kan benytte når og hvor det måtte passe 

dem, for å dekke egne behov. De inngår ikke nødvendigvis i produksjonsprosessen. Deres verdi svarer til 

verdien av den fordelen de utgjør: varens verdi dersom den leveres gratis, eller forskjellen mellom denne 

verdien og det beløpet lønnstakerne betaler dersom varen leveres til nedsatt pris. Disse postene, som er av 

stor betydning for EAA, omfatter følgende komponenter: 

a) landbruksvarer som lønnstakerne får gratis eller til nedsatt pris som godtgjørelse for arbeid( 2 ), 

b) boligtjenester i form av egne boliger som stilles til lønnstakernes disposisjon gratis eller til nedsatt 

pris( 3 ), 

( 1 ) Denne kategorien omfatter ikke betalinger som først og fremst er til arbeidsgiverens fordel. Disse inngår i produktinnsatsen 

(jf. 2.108 e)). 

( 2 ) De landbruksvarene som gis til lønnstakerne, er produksjon fra landbruksbransjen. 

( 3 ) Boligtjenester behandles som en utskillbar ikke-landbruksaktivitet, med det resultat at de bare forekommer som lønnskostnader og 

i form av en reduksjon i landbruksnæringens driftsresultat. Dersom de hadde utgjort en ikke-utskillbar ikke-landbruksaktivitet, ville 

de blitt registrert som en komponent av produksjonen og en form for lønnskostnader.


Nr. 26/463 

c) varer og tjenester som kjøpes av arbeidsgivere, forutsatt at disse varene og tjenestene går inn under 

definisjonen av naturallønn (dvs. når de ikke utgjør produktinnsats). Særlig utgjør transport av 

lønnstakere til og fra arbeidsplassen naturallønn, med mindre transporten foregår i arbeidstiden. Denne 

kategorien omfatter kjøpte boligtjenester, barnehageplasser osv. (jf. ENS 95, 4.05). 

3.019. Naturallønn skal verdisettes til basispris eller til kjøperpris (avhengig av om de produseres av enheten eller 

kjøpes utenfra). 

3.020. Derimot omfatter egentlig lønn ikke de utgiftene arbeidsgiverne betaler og som kommer dem selv til gode, 

og som benyttes i foretakets interesse. Det dreier seg bl.a. om følgende utgifter: tillegg for eller refusjon av 

lønnstakerens utgifter til reiser, utstasjonering og flytting i forbindelse med utførelsen av deres oppgaver, 

lønnstakerens representasjonsutgifter på vegne av foretaket og utgifter til trivsel på arbeidsplassen (f.eks. 

sports- og rekreasjonsanlegg). Kontantutbetalinger som arbeidsgiver betaler til lønnstakerne til innkjøp 

av verktøy eller særskilt bekledning (herunder den delen av sin lønn som lønnstakerne i henhold til sine 

arbeidsavtaler er forpliktet til å avsette til slike innkjøp) hører heller ikke inn under denne kategorien. Alle 

disse utgiftene registreres som arbeidsgiverens produktinnsats (jf. ENS 95, 4.07). 

3.021. Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier omfatter et beløp som tilsvarer verdien av de trygde- og 

pensjonspremiene arbeidsgiverne betaler for å sikre sine lønnstakere rett til stønader (unntatt sosiale 

avgifter som trekkes fra lønnstakerens egentlige lønn (jf. 3.017). Disse premiene kan være faktiske eller 

beregnede. 

3.022. Faktiske trygde- og pensjonspremier omfatter de betalinger som arbeidsgiverne foretar, herunder 

lovfestede, kontraktsmessige og frivillige bidrag som forsikring mot risikoer og for å dekke sosiale 

behov. Disse trygde- og pensjonspremiene betales til forsikringsgivere (trygdeforvaltning eller private 

forsikringsordninger). Selv om premiene betales direkte til forsikringsgiverne, anses de likevel som en del 

av lønnskostnadene siden lønnstakerne mottar bidragene og deretter betaler dem til forsikringsselskapene. 

3.023. Beregnede trygde- og pensjonspremier er motpost til ikke-fondsbaserte stønader som betales direkte fra 

arbeidsgivere til deres nåværende eller tidligere lønnstakere utenom forsikringsselskaper eller autonome 

pensjonskasser( 43 ) (jf. ENS 95, 4.10). Disse premiene registreres i perioden da arbeidet utføres (dersom de 

er motpost til stønader underlagt offentlig forvaltning), eller når ytelsene betales (dersom de er motpost til 

frivillige stønader). 

3.024. Det må understrekes at dersom produksjonsenhetene er personlige foretak, vil lønnskostnadene i EAA ikke 

omfatte lønn for det arbeidet som er utført på driftsenheten av eieren eller ulønnede familiemedlemmer; 

disse personene har en andel i den blandede inntekten, som er saldoposten på kontoen for inntektsopptjening 

for personlige foretak. Dersom produksjonsenhetene derimot tilhører et foretak (jf. 5.09 og 5.10), skal all 

godtgjøring for arbeid registreres som lønnskostnader. 

D. SKATTER PÅ PRODUKSJON OG IMPORT 

(jf. ENS 95, 4.14-4.29) 

3.025. Skatter på produksjon og import er tvungne, ikke-gjengjeldte betalinger i kontanter eller i naturalier som 

det offentlige eller institusjonene i Den europeiske union pålegger i tilknytning til produksjon og import 

av varer og tjenester, bruk av arbeidskraft, eie eller bruk av grunn, bygninger eller annen realkapital som 

anvendes i produksjon. Disse skattene skal betales uansett om det oppnås fortjeneste eller ikke (jf. ENS 95, 

4.14). 

( 1 ) De svarer særlig til den lønn som arbeidsgivere midlertidig fortsetter å betale til sine lønnstakere ved sykdom, svangerskap og fødsel, 

yrkesskade, uførhet og oppsigelse, forutsatt at de aktuelle beløpene kan skilles ut.


7.6.2007 

3.026. Skatter på produksjon deles inn i: 

— produktskatter: 

— merverdiavgift (mva), 

— skatter på import utenom mva, og 

— produktskatter utenom mva og importavgifter 

— næringsskatter. 

1. Produktskatter 

3.027. Produktskatter er skatter som betales per enhet av en vare eller tjeneste som produseres eller inngår i en 

transaksjon. Skatten kan være et bestemt pengebeløp per enhet av en vare eller tjeneste, eller den kan 

beregnes som en bestemt prosentdel av varens eller tjenestens enhetspris eller verdi (jf. ENS 95, 4.16). 

3.028. Merverdiavgift (mva) er skatt på varer eller tjenester som oppkreves i stadier av foretak, og som i siste 

instans blir pålagt sluttkjøper i full utstrekning. De omfatter merverdiavgift og andre fradragsberettigede 

avgifter som pålegges etter tilsvarende vilkår som dem som gjelder for mva( 3 ). 

3.029. Skatter på import utenom mva består av tvungne betalinger som oppkreves av det offentlige eller av 

institusjonene i Den europeiske union på importerte varer, utenom mva, for at disse fritt kan omsettes på det 

økonomiske territorium, samt på tjenester som ytes til hjemmehørende enheter av utenlandske enheter. 

3.030. De omfatter importavgifter og andre skatter som avgifter på importerte landbruksvarer, monetære 

utjevningsbeløp på import, særavgifter osv. (jf. ENS 95, 4.18). De skal betales av importørene og belastes 

vanligvis den gårdbruker som kjøper produktene, dvs. de inngår i varenes eller tjenestenes kjøperpris. 

Når produksjonsmidlene importeres direkte av landbruksproduksjonsenheten, skal importavgifter, 

ikke-fradragsberettiget mva og monetære utjevningsbeløp (inntekter eller betalinger) regnes med i den 

kjøperprisen som benyttes i EAA. 

3.031. Produktskatter utenom mva og skatter på import omfatter skatter på varer og tjenester som produseres 

av hjemmehørende foretak, og som skal betales i forbindelse med produksjon, eksport, salg, overføring, 

leasing eller levering av nevnte varer og tjenester, eller i forbindelse med anvendelse av disse til eget 

konsum eller egne investeringer (jf. ENS 95, 4.19). 

3.032. Når det gjelder landbruket, omfatter disse skattene følgende: 

— avgifter på sukkerbete, 

— bøter for å overskride melkekvotene, 

— medansvarsavgift som tidligere var pålagt melk og korn. 

3.033. Siden produksjonen registreres i basispriser, registreres produktskattene på produksjonskontoen (jf. 2.082- 

2.086), og de er ikke oppført på kontoen for inntektsopptjening. De skal registreres når de aktivitetene, 

transaksjonene eller hendelsene som gir opphav til kravet om å betale, finner sted. Siden disse postene 

registreres uten fradragsberettiget mva i EAA, er den eneste omsetningsavgiften som forekommer i 

kontoene, ikke-fradragsberettiget mva. Derfor registreres ikke mva i kontoene, bortsett fra i det særlige 

tilfellet der for lav godtgjøring av mva tas med under «næringsskatter» (jf. 3.048 g)). 

( 1 ) Omsetningen er den mest betydningsfulle posten som kan beskattes. Alle EUs medlemsstater beskatter omsetning i form av mva. 

Satsene på denne avgiften varierer fra medlemsstat til medlemsstat og også innen den enkelte medlemsstat. Generelt sett beskattes 

landbruksvarer lavere enn den normale satsen.


Nr. 26/465 

3.034. Produktskatter (utenom mva) som pålegges visse produkter i produktinnsatsen i landbruket, skal inngå i 

kjøperprisen for produktinnsatsen på produksjonskontoen (jf. 2.110-2.113). Dette gjelder for eksempel de 

skattene som i visse medlemsstater pålegges sukker og alkohol som benyttes til framstilling av vin. Disse 

skattene, som utgjør skatter på produkter i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, skal legges til 

verdien av landbruksnæringens produktinnsats. 

2. Behandling av merverdiavgift 

3.035. Beskrivelsen i ENS 95 (4.17) gjelder den normale merverdiavgiftsordningen der et foretak kan trekke 

det avgiftsbeløpet det har betalt på eget innkjøp av produkter til innsats i produksjonen eller av 

kapitalvarer, fra det beløpet foretaket skylder i merverdiavgift på sitt eget salg. Ved siden av den normale 

merverdiavgiftsordningen foreligger det imidlertid særskilte bestemmelser for landbruket (merverdiavgift 

sordninger med faste satser) som varierer fra land til land. 

3.036. De ordningene med faste satser som benyttes i EUs medlemsstater, kan grupperes i to hovedformer for 

godtgjøring for den merverdiavgiften som betales på innkjøp: 

— via prisen. I dette tilfellet selger de gårdbrukerne som omfattes av fastsatsordningen, sine produkter 

til en pris som er økt med den faste mva-satsen, men de betaler ikke den fakturerte merverdiavgiften 

til skattemyndighetene, siden den mva de fakturerer og beholder, beregnes på en slik måte at den så 

nøyaktig som mulig utligner den mva de har betalt på sine innkjøp, 

— i form av tilbakebetaling. I dette tilfellet selger gårdbrukerne sine produkter uten mva. På anmodning 

mottar de deretter fra skattemyndighetene en tilbakebetaling som beregnes som en fast prosentdel( 1 ) 

av salget deres, som godtgjøring for den mva de har betalt på sine innkjøp. 

a) Definisjoner 

3.037. Følgende begreper som gjelder for den normale merverdiavgiftsordningen, gjelder også for 

fastsatsordningen: 

a) Mva som produsenten fakturerer: dette er den merverdiavgiften som produsenten beregner etter den 

satsen som gjelder for det solgte produktet, og som faktureres alle innenlandske kjøpere. 

b) Mva som faktureres produsenten på produktinnsats: dette er den merverdiavgiften som beregnes 

etter den satsen som gjelder for hvert produkt som kjøpes, og som produsenten har betalt på sin 

produktinnsats; den kalles også fradragsberettiget( 2 ) mva på produktinnsats. 

c) Mva som faktureres produsenten for kjøp av faste realkapitalvarer. Den kalles fradragsberettiget mva 

på kjøp av kapitalvarer. 

d) Mva som produsenten skal betale på sine løpende transaksjoner: dette er forskjellen mellom den mva 

som produsenten fakturerer, og den mva som faktureres produsenten på hans innkjøp av produktinnsats 

(a−b). 

e) Samlet mva som produsenten har betalt: dette er forskjellen mellom den mva som produsenten 

fakturerer, og den samlede mva som faktureres produsenten på hans innkjøp av produktinnsats og hans 

innkjøp av kapitalvarer (a−b−c). 

3.038. I ENS 95 er det fastsatt én metode for å registrere merverdiavgift. Der er det snakk om et «nettoregi- 

streringssystem», dvs. at prisene på produksjon og innsats registreres uten fradragsberettiget mva. 

( 1 ) Prosentsatsen kan variere etter produkttype og distribusjonskanal. 

( 2 ) De forskjellene som eksisterer mellom medlemsstatenes merverdiavgiftsordninger, fører til at det av og til oppstår situasjoner der 

den mva som gårdbrukerne har betalt på sine innkjøp, ikke kan betales tilbake eller kompenseres for. I disse tilfellene dreier det seg 

ved mva-betalinger om i) ikke-fradragsberettiget mva, dvs. mva betalt på innkjøp som gårdbrukerne, uansett hvilken ordning de er 

omfattet av, ikke kan trekke fra den fakturerte mva på salg, og som det dermed ikke er noen kompensasjon for; ii) og/eller mva som 

ikke er nevnt under i), og som er betalt på innkjøp der gårdbrukere som er omfattet av fastsatsordningen, ikke får full kompensasjon 

via salgsprisen eller ved tilbakebetaling.


7.6.2007 

3.039. Ut fra et skattemessig synspunkt behandles merverdiavgiften som en «midlertidig post» hos produsentene, 

slik at den fradragsberettigede merverdiavgiften som en produsent må betale på sine innkjøp, ikke utgjør 

en del av de reelle kostnadene som produsenten beregner, men skal anses bare som et forskudd på eller 

ventet betaling av den mva som han skal beregne på sin egen omsetning, slik at han ikke må betale mer 

enn forskjellen til skattemyndighetene. Siden det vanligvis er bare sluttforbrukeren av et produkt som må 

bære merverdiavgiften på produktet, opptrer produsenten (sammen med produsentene av den nødvendige 

produktinnsatsen) faktisk som skatteoppkrevere. Omvendt skal merverdiavgiften anses som en del av 

kostnadene dersom produsenten ikke har mulighet til å trekke fra (eller få godtgjort) den avgiften som skal 

betales på innkjøpene (ikke-fradragsberettiget mva). 

b) Hvordan nettoregistreringsmetoden virker 

3.040. For de gårdbrukerne som omfattes av den normale ordningen, oppstår det ingen registreringsproblemer; den 

mva som faktureres på solgte produkter, eller på produkter som er avhendet på annen måte, registreres ikke 

i EAA og skal ikke tas med i noen produktpris som benyttes for å verdisette den endelige produksjonen; den 

fradragsberettigede merverdiavgiften som betales på innkjøp av produktinnsats og faste realkapitalvarer, 

tas heller ikke med i de prisene som benyttes for å beregne utgiftene i EAA. 

3.041. Derimot får gårdbrukere som omfattes av fastsatsordningene, problemer med registreringen (jf. 3.035 og 

påfølgende). Det er klart at den godtgjøringen som de enkelte gårdbrukerne får, bare i sjeldne tilfeller vil 

være nøyaktig lik den mva de har betalt på sine innkjøp. Når det gjelder fastsatsordningene, skal metoden 

for å registrere mva være identisk med den som benyttes i forbindelse med den normale ordningen, dvs. 

uten mva for de forskjellige komponentene i den endelige produksjonen, og uten fradragsberettiget mva 

for de forskjellige komponentene i produktinnsatsen og i bruttoinvestering i fast realkapital. 

Forskjellen mellom den godtgjøringen til fast sats som gårdbrukere som omfattes av fastsatsordningen, får, 

og den mva de kunne ha trukket fra dersom de hadde vært omfattet av den normale mva-ordningen, utgjør 

for høy eller for lav godtgjøring. For høy eller for lav godtgjøring skal registreres særskilt i EAA. 

3.042. Metoden for å registrere for høy eller for lav godtgjøring for merverdiavgift i forbindelse med 

fastsatsordningen er følgende: 

— for høy godtgjøring for mva på innkjøp registreres under «næringssubsidier», 

— for lav godtgjøring for mva på innkjøp registreres under «næringsskatter». 

«Mva på innkjøp» er den mva som gårdbrukere som omfattes av fastsatsordningen, kunne ha trukket fra 

dersom de hadde vært omfattet av den normale mva-ordningen. 

3.043. Denne registreringsmetoden har den fordelen at den fører til en homogen behandling av landbruksproduksjon, 

produktinnsats og bruttoinvestering i fast realkapital, uansett hvilken mva-ordning gårdbrukerne 

omfattes av. Dessuten fører den til en symmetrisk behandling av for høy eller for lav godtgjøring for 

mva sammenlignet med bruttoprodukt til basispriser. Dermed er det mulig å beregne bruttoprodukt til 

basispriser uavhengig av den mva-ordningen som benyttes, og dette fremmer harmoniseringen av og 

sammenlignbarheten til medlemsstatenes EAA (jf. 3.033). 

3. Næringsskatter 

3.044. Næringsskatter omfatter alle skatter som foretak pådrar seg i forbindelse med sin produksjonsvirksomhet, 

men som ikke varierer i takt med mengden eller verdien av de produserte eller solgte varene og 

tjenestene (jf. ENS 95, 4.22). Skattene kan oppkreves på grunn, faste realkapitalvarer eller arbeidskraft i 

produksjonen. 

3.045. Næringsskatter er de eneste skattene som skal registreres på næringens konto for inntektsopptjening. De 

føres i kontoene for de bransjene eller sektorene som betaler dem (betalingskriteriet).


Nr. 26/467 

3.046. De skattene som skal registreres på landbrukets konto for inntektsopptjening, skal oppfylle følgende 

vilkår: 

a) de skal være obligatoriske, 

b) de skal betales direkte av landbruksnæringen, 

c) de skal betales til den offentlige forvaltningen eller til institusjonene i Den europeiske union, 

d) de skal hører inn under definisjonen for næringsskatter (jf. 3.044). 

3.047. Siden finansene til offentlig sektor historisk sett har utviklet seg svært forskjellig i de forskjellige 

medlemsstatene, er det en lang rekke forskjellige produksjonsskatter i Den europeiske union. Innen 

landbruket er det to andre ganske viktige former for produksjonsskatter: eiendomsskatt og skatt på 

motorvogner. 

3.048. I landbruket er de viktigste næringsskattene: 

a) eiendomskatt og andre skatter på bruk av grunn og bygninger som benyttes i produksjonen (uavhengig 

av om landbruksenhetene eier eller leier dem), 

b) skatter på bruk av faste realkapitalvarer i produksjonen, f.eks. motorvogner, maskiner eller annet utstyr 

(uavhengig av om landbruksenhetene eier eller leier dem), 

c) skatter på det samlede lønnsbeløpet som arbeidsgiver betaler, 

d) skatter på forurensning forårsaket av produksjonsaktiviteter, 

e) skatter på tillatelser til å drive forretnings- og yrkesvirksomhet, forutsatt at disse utstedes automatisk 

mot betaling av fastsatt beløp. Dersom det er knyttet en kontrollfunksjon til disse betalingene (f.eks. 

kontroll av kompetanse eller kvalifikasjoner), skal de anses som kjøp av tjenester fra offentlig 

forvaltning og registreres som produktinnsats (med mindre betalingene helt klart står i misforhold til 

kostnadene ved å yte de aktuelle tjenestene) (jf. 2.108 o)), 

f) vannavgifter som betales i form av faste avgifter, og ikke etter den vannmengden som konsumeres, 

g) for lav godtgjøring for mva som følge av at det benyttes mva-ordninger med fast sats (jf. 3.041 og 

3.042). 

3.049. I samsvar med prinsippet om registrering når betaling påløper, registreres produksjonsskatter på det 

tidspunktet da skatte- og avgiftsplikten oppstår. Når det gjelder for lav godtgjøring for mva, er det 

tidspunktet for kjøp av varer og tjenester til produktinnsats og bruttoinvestering i fast realkapital som gir 

opphavet til forpliktelsen (og ikke tidspunktet for tilbakebetalingen). 

3.050. Næringsskatter omfatter ikke: 

a) obligatoriske betalinger direkte fra landbruksnæringen der mottakerne er verken offentlig forvaltning 

eller institusjonene i Den europeiske union. Disse betalingene anses som kjøp av markedsrettede 

tjenester fra betalingsmottakeren og registreres dermed som landbrukets produktinnsats, 

b) bøter, forelegg og kostnader i forbindelse med innkreving og inndriving skal ikke registreres sammen 

med de skattene de er knyttet til, med mindre de ikke kan skilles fra selve skattene (jf. ENS 95, 

4.133), 

c) obligatoriske betalinger som ikke innkreves av offentlig forvaltning eller institusjonene i Den 

europeiske union, og som, selv om de betales av landbruket, ikke belastes landbruket direkte, men en 

kundebransje. Disse betalingene skal registreres under brukerbransjens produktinnsats,


7.6.2007 

d) skatter som vanligvis legges på fortjeneste eller formue, som utjevningsskatt, inntektsskatt, 

selskapsskatt og formuesskatt. Disse skattene skal tas med som skatter på inntekt, formue osv. på 

kontoen for sekundær inntektsfordeling, 

e) arveavgifter og gaveavgifter samt særskilte formuesskatter. Disse skattene skal tas med som 

kapitalskatter på kapitalkontoen, 

f) vannavgifter som er direkte eller indirekte knyttet til vannkonsumet. 

E. SUBSIDIER 

(jf. ENS 95, 4.30-4.40) 

3.051. Subsidier er løpende, ikke-gjengjeldte betalinger fra det offentlige eller Den europeiske unions institusjoner 

til hjemmehørende produsenter, med det formål å influere på produksjonsnivå, produksjonspriser eller 

avlønning til produksjonsfaktorene. Andre ikke-markedsprodusenter kan motta næringssubsidier bare 

dersom disse betales i henhold til alminnelige bestemmelser som også gjelder for markedsprodusenter og 

ikke-markedsprodusenter. Per konvensjon registreres produktsubsidier ikke for annen ikke-markedsrettet 

produksjon (jf. ENS 95, 4.30). 

3.052. Subsidier deles inn i: 

— produktsubsidier: 

— importsubsidier, 

— andre produktsubsidier, 

— næringssubsidier. 

1. Produktsubsidier 

3.053. Produktsubsidier er subsidier som betales per enhet av en produsert eller importert vare eller tjeneste. 

Subsidien kan omfatte et bestemt beløp per mengdeenhet av en vare eller tjeneste, eller den kan beregnes 

etter verdi, som en bestemt prosentdel av enhetsprisen. Subsidiene kan også beregnes som forskjellen 

mellom en bestemt målpris og den markedsprisen kjøperen faktisk betaler. Produktsubsidiene utbetales 

vanligvis når varen produseres, selges eller importeres. Per konvensjon gjelder produktsubsidier bare for 

markedsrettet produksjon og for produksjon for eget bruk (jf. ENS 95, 4.33). 

3.054. Importsubsidier er subsidier for varer og tjenester som utbetales når varene passerer grensen til det 

økonomiske territorium, eller når tjenestene leveres til hjemmehørende institusjonelle enheter. Denne 

posisjonen omfatter tap som offentlige salgsorganisasjoner hvis oppgave er å kjøpe produkter fra 

utenlandske enheter og selge dem til lavere priser til hjemmehørende enheter, bevisst pådrar seg (jf. 

ENS 95, 4.34). 

3.055. Produktsubsidier tas med i basisprisen (jf. 2.082-2.086) når produksjonen verdisettes, og framkommer 

derfor ikke på næringens konto for inntektsopptjening. Produktsubsidier som gis i forbindelse med 

anskaffelse (dvs. import o.a.) av produkter som benyttes som produktinnsats, eller faste realkapitalvarer, 

og som fører til en reduksjon i kjøperprisen for disse varene, framkommer ved at det benyttes kjøperpriser 

når produktinnsats og bruttoinvestering i fast realkapital verdisettes (jf. 2.110-2.113); dette fører derfor til 

lavere kostnader for disse produktene eller varene. 

3.056. Metoden med å verdisette produksjonen til basispriser krever en grunnleggende sondring mellom 

produktsubsidier og næringssubsidier. I samsvar med definisjonen omfatter subsidier på landbruksvarer 

særlig følgende tilskudd (med henvisning til tilsvarende budsjettpost i Den europeiske unions alminnelige 

budsjett):


Nr. 26/469 

a) Subsidier på landbruksvarer som betales til produsenter av landbruksvarer 

— visse tilskudd som ble innført ved reformen av den felles landbrukspolitikk. Det dreier seg om 

utjevningsstøtte til åkervekster (korn, proteinvekster og oljeholdige frø) (B1-104 og B1-1050 til 

B1-1055) og tilskudd for storfe (tilskudd til ammekyr og særlige tilskudd B1-2120 til B1-2122, 

B1-2127). Denne klassifiseringen bygger på følgende tre vurderinger: 

— begrepet produktsubsidier er i ENS 95 blitt utvidet til å omfatte subsidier i form av 

«manglende betalinger» (deficiency payments). Utjevningsstøtten til åkervekster benyttes på 

en måte som kan sammenlignes med visse former for manglende betalinger. Dessuten er de 

utbetalte beløpene svært nær knyttet til de mengdene som produseres (på makroøkonomisk 

nivå), 

— hvordan reformen av den felles landbrukspolitikk fungerer og dens økonomiske konsekvenser: 

disse tilskuddene er en del av en politikk som alltid har vært innrettet på produktene, og som 

kombinerer markedsstøtte med direkte støtte ledsaget av tiltak for å begrense produksjonen. 

Denne politikken har vært opprettholdt til tross for at det har manglet en viss grad av 

«kopling» mellom størrelsen på tilskuddet og landbruksproduksjonen eller omfanget av 

bruken av produksjonsmidler i landbruket (bare fordelingen mellom de forskjellige typene 

støtte – eksportsubsidier, intervensjonsstøtte og direkte støtte – er blitt endret), 

— den delen av tilskuddet til storfe som ble økt i forbindelse med reformen av den felles 

landbrukspolitikk, er en form for støtte for å utjevne nedgangen i intervensjonspriser for 

storfe. Begrunnelsen for å klassifisere den som produktsubsidier er den samme som for 

utjevningsbeløpet for åkervekster. Til tross for at disse tilskuddene ble behandlet på en mer 

komplisert måte før reformen av landsbrukspolitikken, er man blitt enige om ikke å dele opp 

tilskuddene i to deler, for å sikre en viss konsistens med utjevningsstøtten til åkervekster. 

— produksjonsstøtte til olivenolje (B1-1210), 

— produksjonsstøtte til fibervekster (tekstillin og hamp: B1-140), 

— produksjonsstøtte til silkeormer (B1-1420), 

— produksjonsstøtte til bananer (B1-1508, bare den delen som gjelder utjevningsstøtte), 

— produksjonsstøtte til tørkede druer (B1-1513), 

— produksjonsstøtte til frø (B1-180), 

— produksjonsstøtte til humle (B1-181), 

— tilskudd til søyer og geiter (B1-2220), 

— alle subsidier til gårdbrukere i form av manglende betaling (dvs. i tilfeller der det offentlige betaler 

produsentene av landbruksvarene forskjellen mellom produktenes gjennomsnittlige markedspris 

og garantiprisen). 

b) Subsidier på landbruksvarer betalt til andre økonomiske aktører 

— tilbakebetaling ved eksport av korn (B1-100), frisk frukt og grønnsaker (B1-1500) osv., 

— produksjonsstøtte til oljeholdige produkter (før 1992), proteinprodukter og lin (før 1993), 

— produksjonsstøtte til potetstivelse (B1-1021), 

— produksjonsstøtte til tørket fôr (B1-130), 

— produksjonsstøtte til bomull (B1-141), 

— støtte til bruk av most (B1-163), 

— tilskudd til produksjon av tobakk (B1-171).


7.6.2007 

Alle subsidiene nevnt ovenfor, er subsidier på landbruksvarer. Det er imidlertid bare den støtten som 

betales til produsentene av landbruksvarer (dvs. den første gruppen), som legges til den markedsprisen 

produsentene får for å oppnå basisprisen. Subsidier på landbruksvarer som betales til andre økonomiske 

aktører enn produsentene av landbruksvarer (dvs. den andre gruppen), registreres ikke i EAA. Når de 

aktuelle landbruksvarene utgjør produktinnsats i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, trekkes 

støttebeløpet fra denne industriens produktinnsats. 

3.057. Produktsubsidier skal registreres når den transaksjonen eller hendelsen som ligger til grunn for dem 

(produksjon, salg, import osv.), finner sted, for å sikre konsistens med de andre kontoene (dvs. måling 

av produksjonen til basispriser). Altså skal utjevningsstøtten til åkervekster registreres på det tidspunktet 

vekstene høstes, mens særlige tilskudd for storfe og ammekyr og tilskudd for søyer registreres på det 

tidspunktet dyrene holdes og/eller på den datoen det søkes om støtte. 

2. Næringssubsidier 

3.058. Næringssubsidier omfatter subsidier unntatt produktsubsidier som hjemmehørende produksjonsenheter 

kan motta som følge av sin produksjonsvirksomhet. Andre ikke-markedsprodusenter kan motta 

næringssubsidier for annen ikke-markedsrettet produksjon bare dersom disse betalingene fra offentlig 

forvaltning utføres i samsvar med alminnelige bestemmelser som også gjelder for markedsprodusenter 

og ikke-markedsprodusenter (jf. ENS 95, 4.36). ENS 95 nevner fire næringssubsidier (jf. ENS 95, 4.37): 

subsidier for lønninger og arbeidsstyrke, subsidier for reduksjon av forurensning, rentesubsidier og for høy 

godtgjøring av mva. Disse betalingene gjelder hovedsakelig dekning av produksjonskostnader eller støtte 

til endringer i produksjonsmetode. 

3.059. Siden produksjonen verdisettes til basispriser, er det bare næringssubsidier som registreres på kontoen for 

inntektsopptjening (negativ anvendelse). 

a) Mottakere av subsidier 

3.060. De som mottar subsidier, må vanligvis produsere markedsrettede varer og tjenester eller varer og tjenester 

til eget bruk. Markedsrettede varer og tjenester er alle varer og tjenester som avsettes eller er beregnet 

på å avsettes på markedet. De omfatter produkter som selges, inngår i byttehandel, benyttes til betaling i 

naturalier eller lagres for senere å benyttes til ett eller flere av formålene ovenfor. Produksjon til eget bruk 

omfatter produkter som samme enhet beholder til konsum eller bruttoinvestering i fast realkapital. Ikkemarkedsprodusenter 

kan imidlertid motta næringssubsidier dersom disse bygger på allmenne bestemmelser 

som gjelder for både markedsprodusenter og ikke-markedsprodusenter. 

3.061. Produksjonen av markedsrettede tjenester omfatter også handels- og lagertjenester. Derfor kan subsidier 

også ytes til handelen og til markedsregulerende organer hvis virksomhet består i å kjøpe, lagre og selge 

landbruksvarer (jf. 3.068 og 3.069 om markedsregulerende organer). 

b) Formålet med næringssubsidier 

3.062. I henhold til ENS 95 kan næringssubsidier ytes selv om den innvirkningen de har på salgsprisene eller på 

tilstrekkelig godtgjøring til produksjonsfaktorene ikke nødvendigvis er hovedformålet med subsidiene. For 

eksempel kan det ytes økonomisk støtte til landbruksproduksjonen for å ta vare på kultur- og naturarven, 

uansett om formålet er å fremme turismen i en bestemt region eller å verne jordbunnen mot erosjon, 

regulere den naturlige vannbalansen eller påvirke klimaet. 

c) Betalingskriterium 

3.063. Med unntak av rentesubsidier, som er en særskilt form for subsidie, registreres næringssubsidier på 

kontoen for inntektsopptjening for de bransjene eller sektorene som mottar subsidiene. Som et resultat av 

denne måten å fordele subsidier på mellom bransjer og sektorer, vil ikke all støtten som gis til landbruket,


Nr. 26/471 

framkomme i EAA. I tillegg til direkte støtte, mottar produksjonsenheter i landbruket subsidier (som 

definert i ENS 95) som betales til bransjer som befinner seg på et lavere eller høyere trinn i produksjonen, 

og særlig til markedsregulerende organer( 1 ). 

3.064. Når det gjelder landbruket, omfatter næringssubsidier hovedsakelig følgende støtte: 

— subsidier til lønninger og arbeidsstyrke, 

— rentesubsidier (jf. ENS 95, 4.37 c)) til hjemmehørende produksjonsenheter, også når de er beregnet 

på å fremme investeringer( 2 ). Slike subsidier er i virkeligheten løpende overføringer hvis formål 

er å redusere produsentenes driftskostnader. De regnes som subsidier til produsentene som høster 

fordelene av dem, selv når renteforskjellen i praksis betales direkte av offentlig forvaltning til den 

kredittinstitusjonen som bevilger lånet (som unntak fra betalingskriteriet), 

— for høy godtgjøring for mva som følge av at det benyttes fastsatsordninger (jf. 3.041 og 3.042), 

— overtakelse av trygde- og pensjonspremier og eiendomsskatt, 

— overtakelse av andre kostnader som støtte til privat lagring av vin og druemost, og til omlagring av 

bordvin (B1-1610) (dersom lagrene eies av en landbruksenhet), 

— diverse andre næringssubsidier: 

— støtte til brakklegging av jord (obligatorisk brakklegging i forbindelse med støtte per hektar, innført i 

forbindelse med reformen av den felles landbrukspolitikk, B1-1060, og brakklegging på femårsbasis, 

B1-1062), 

— økonomisk godtgjøring for tilbaketrekking av frisk frukt og grønnsaker fra markedet (B1-1501). 

Denne godtgjøringen betales ofte til grupper av markedsprodusenter og skal behandles som subsidier 

til landbruket, siden dette er direkte godtgjøring for produksjonstap, 

— storfetilskudd i form av sesongforskyvningstilskudd, tilskudd til bearbeiding av oksekalver og tilskudd 

ved overgang til ekstensiv drift (B1-2123 til B1-2125), 

— støtte til landbruksproduksjon i vanskeligstilte områder og/eller fjellområder, 

— annen støtte som har som formål å påvirke produksjonsmetodene (overgang til ekstensiv drift, metoder 

for å redusere forurensningen osv.), 

— beløp som betales til gårdbrukere som godtgjøring for løpende tap av varer i lagerbeholdninger, f.eks. 

planteprodukter eller animalske produkter som anses som produkter under arbeid, og beplantninger 

når disse fremdeles er i vekstfasen (jf. 2.040-2.045). Derimot registreres overføringer for å dekke tap 

av varer i lagerbeholdninger og/eller beplantninger som benyttes til produksjonsfaktorer, som andre 

kapitaloverføringer på kapitalkontoen. 

3.065. Det kan være vanskelig å benytte prinsippet om registrering etter opptjeningstidspunkt i forbindelse med 

registrering av næringssubsidier. Siden det er vanskelig å sette opp generelle regler, må dette prinsippet 

benyttes konsekvent, fleksibelt og pragmatisk. Fordi en lang rekke subsidier til landbruket er knyttet til 

produksjonen og produksjonsfaktorene (areal, besetninger osv.), skal disse subsidiene vanligvis registreres 

når produksjonen finner sted, eller når produksjonsfaktorene anskaffes (særlig når det gjelder jord og 

husdyr). Når det gjelder subsidier som ikke er direkte knyttet til produksjonen eller produksjonsfaktorene, 

er det vanskelig å fastslå tidspunktet for når transaksjonen som gir opphav til subsidien, inntreffer, og å 

skille det fra tidspunktet når subsidiene utbetales. I dette bestemte tilfellet registreres subsidiene når de 

mottas. 

( 1 ) Et viktig eksempel er subsidier som betales til skadeforsikringsselskaper, og som gjør det mulig for disse selskapene å kreve lavere 

(brutto) premier fra forsikringstakerne (f.eks. landbruksforetak som tegner en forsikring mot hagl- eller frostskader). Siden disse 

subsidiene er produktsubsidier, der forsikringstjenesten er selve produktet, registreres de ikke på forsikringstakerens konto for 

inntektsopptjening (og derfor heller ikke i EAA i eksempelet ovenfor). Disse subsidiene bidrar imidlertid til å redusere kostnadene 

(for forsikringstakeren) når det gjelder forsikringstjenester, noe som gjenspeiles i forsikringstakerens produksjonskonto (ved en 

lavere produktinnsats, jf. 2.108 g)). 

( 2 ) Når et tilskudd har som formål både å finansiere amortisering av gjeld og betaling av rentene på kapitalen, og det ikke er mulig å 

fordele tilskuddet på de to komponentene, behandles imidlertid hele beløpet som et investeringstilskudd.


7.6.2007 

3.066. Følgende særskilte behandlinger anbefales: 

— utjevningsbetaling for brakklegging av dyrkbar mark: på det tidspunktet opplysningene om arealene 

oppgis, 

— tilbaketrekking av produkter (frukt/grønnsaker): på samme tidspunkt som den fysiske tilbaketrekkingen 

i avlingsåret, og ikke i kalenderåret, for å sikre samsvar mellom beregnet produksjon fratrukket det 

som er trukket tilbake i løpet av avlingsåret, og registreringen av subsidier (som negativ anvendelse) 

på kontoen for inntektsopptjening, 

— støtte til storfeproduksjon (tilskudd ved overgang til ekstensiv drift osv.): på det tidspunktet 

gårdbrukeren anskaffer dyrene, og den datoen det søkes om støtte, 

— overtakelse av kostnader (herunder rentesubsidier): på det tidspunktet utgiftene og rentene forfaller til 

betaling, 

— godtgjøring for løpende tap som rammer produksjonen (avlinger, husdyr og beplantning som fremdeles 

er i vekstfasen, jf. 3.064): på det tidspunktet produksjonen registreres i EAA (dersom det nøyaktige 

godtgjøringsbeløpet med sikkerhet er kjent), 

— andre subsidier som ikke er direkte knyttet til produkter eller produksjonsfaktorer (direkte 

inntektsstøtte, støtte til vanskeligstilte områder osv.): det anbefales å fortsatt benytte betalingskriteriet, 

fordi det er vanskelig å fastslå når søknaden om godtgjøring ble innlevert og når beløpets størrelse er 

kjent. 

3.067. Følgende anses ikke som subsidier i EAA: 

— løpende overføringer som ikke betales til produksjonsenheter i landbruket, selv om de anses 

som subsidier i henhold til EAA. De fleste av disse overføringene er subsidier som betales til 

markedsregulerende organer. Selv om støtten kan påvirke prisene på landbruksvarer og dermed er til 

fordel for landbruket, skal de i henhold til betalingsskriteriet registreres under den bransjen som mottar 

støtten, 

— løpende overføringer som et markedsregulerende organ har utbetalt til produksjonsenheter i 

landbruket. Disse skal registreres som en del av produksjonen av det produktet som ligger til grunn 

for overføringen, dersom det markedsregulerende organet bare foretar oppkjøp, salg eller lagring av 

varene. Dersom det aktuelle organet derimot bare utbetaler subsidiene, skal løpende overføringer til 

produksjonsenheter registreres som subsidier (jf. 3.068 og 3.069), 

— ekstraordinære utbetalinger fra bransjeorganer til produksjonsenheter i landbruket. Disse overføringene 

kan ikke anses som subsidier siden bransjeorganer ikke er offentlig forvaltning, 

— løpende overføringer fra offentlig forvaltning til husholdninger i deres egenskap av konsumenter. De 

behandles enten som stønader eller som diverse løpende overføringer. De første omfatter visse former 

for offentlig støtte til strukturendringer, f.eks. økonomisk støtte til omskolering av gårdbrukere, 

— kapitaloverføringer: disse skiller seg fra løpende overføringer ved at de innebærer anskaffelse eller 

avhendelse av én eller flere eiendeler for minst én av partene i transaksjonen. Enten overføringene 

utføres i kontanter eller i naturalier, skal de føre til en tilsvarende endring i de finansielle eller ikkefinansielle 

eiendelene som vises i balansen hos den ene eller begge parter i transaksjonen (jf. ENS 95, 

4.145). Kapitaloverføringer omfatter kapitalskatter, investeringstilskudd og andre kapitaloverføringer 

(jf. ENS 95, 4.147). De registreres på kapitalkontoen til sektoren/næringen som endringer i gjeld 

og nettoformue. Noen former for støtte til landbruket er kapitaloverføringer. Det gjelder særlig 

følgende: 

— støtte til omstilling av frukthager/vingårder (ikke underlagt krav om gjenplanting), som anses som 

andre kapitaloverføringer, 

— støtte til omstrukturering av frukthager/vingårder (underlagt krav om gjenplanting), som anses 

som investeringstilskudd, 

— støtte til opphør eller reduksjon av melkeproduksjonen: de registreres som andre kapitaloverføringer 

dersom de direkte eller indirekte påvirker verdien på kvotene,


Nr. 26/473 

— overføringer fra offentlig forvaltning til foretak og kvasiforetak i landbruket, som skal dekke tap som 

er akkumulert over flere regnskapsår, eller ekstraordinære tap av årsaker som ligger utenfor foretakets 

kontroll. Disse overføringene skal klassifiseres som andre kapitaloverføringer, 

— erstatning fra offentlig forvaltning eller fra utlandet (dvs. fra et annet land og/eller fra Den europeiske 

unions institusjoner) til eierne av faste realkapitalvarer som benyttes til produksjon av landbruksvarer, 

og som gjennom ekstraordinære tap og tap ved katastrofer er blitt ødelagt eller skadet som følge av 

krigshandlinger, andre politiske hendelser eller naturkatastrofer (jf. 2.045). Disse betalingene skal 

klassifiseres som andre kapitaloverføringer (jf. 3.096), 

— ettergivelse av gjeld som produsentene av landbruksvarer har pådratt seg overfor offentlig forvaltning 

(f.eks. forskudd fra offentlig forvaltning til et produsentforetak som har akkumulert driftsunderskudd 

over flere regnskapsår). I henhold til ENS 95 skal disse transaksjonene også klassifiseres som andre 

kapitaloverføringer, 

— fritak for eller reduksjon i skatter på produksjon, inntekt eller formue. Skattefritak eller skattereduksjon 

er ikke uttrykkelig nevnt i ENS 95 og derfor heller ikke i EAA, siden det bare er skatter som faktisk 

innkreves, som registreres, 

— aksjer og andre eierandeler som offentlig forvaltning har kjøpt i foretak og kvasiforetak i landbruket. 

Disse registreres som aksjer og andre eierandeler. 

d) Markedsregulerende organer 

3.068. Markedsregulerende organer 

— som utelukkende driver med kjøp, salg og lagring av varer, klassifiseres ved en oppdeling av 

økonomien etter: 

— næring, som engros- og detaljhandel; ved konvensjon anses denne aktiviteten som produksjon av 

ikke-finansielle markedsrettede tjenester, 

— institusjonelle sektorer i sektoren ikke-finansielle foretak og kvasiforetak, dersom de 

markedsregulerende organene kan anses som institusjonelle enheter i henhold til ENS 95; i 

motsatt fall klassifiseres de i den sektoren som enheten på nivået over tilhører, 

— som utelukkende driver med utbetaling av subsidier, klassifiseres ved en oppdeling av økonomien 

etter: 

— næring, som de bransjene innen offentlig forvaltning som driver med ikke-markedsrettet 

produksjon, siden det bare er offentlig forvaltning (bortsett fra institusjonene i Den europeiske 

union) som kan utbetale subsidier i henhold til reglene i ENS 95, 

— sektorer i sektoren offentlig forvaltning (jf. foregående strekpunkt), 

— som driver med både kjøp, salg og lagring av varer, og med utbetaling av subsidier, klassifiseres ved 

en oppdeling av økonomien etter: 

— næring, til bransjen engros- og detaljhandel når det gjelder de produksjonsenhetene (av typen lokal 

bransjeenhet) som kjøper, selger og lagrer varer, og til de bransjene innen offentlig forvaltning 

som driver med ikke-markedsrettet produksjon, når det gjelder de andre produksjonsenhetene, 

— sektorer i sektoren offentlig forvaltning, siden det bare er offentlig forvaltning som kan utbetale 

subsidier. Om de ble klassifisert i en annen sektor, ville det bety at de subsidiene som det 

markedsregulerende organet betaler, ikke ville kunne anses som subsidier i henhold til ENS 95. 

3.069. Om betalingskriteriet ble nøye overholdt, ville visse subsidier som definert i ENS 95, ikke framkommet 

i EAA, siden de registreres under de bransjene og sektorene som subsidiene utbetales til. Dersom 

markedsregulerende organer klassifiseres i sektoren offentlig forvaltning, ville særlig subsidier som betales 

til disse organene i forbindelse med regulering av markedet (kjøp, lagring og salg), framkomme som 

«anvendelse» men også som «tilgang» for sektoren offentlig forvaltning. Dermed vil offentlig forvaltning 

kunne yte subsidier (dvs. næringssubsidier) til andre organer innen offentlig forvaltning.


7.6.2007 

F. FORMUESINNTEKT 

1. Definisjon 

(jf. ENS 95, 4.41-4.76) 

3.070. Formuesinntekt er inntekt mottatt av eiere av finanskapital eller faste, ikke-produserte eiendeler som stilles 

til rådighet for en annen institusjonell enhet (ENS 95, 4.41). 

3.071. I ENS 95 klassifiseres formuesinntekt på følgende måte: 

— rente, 

— selskapsinntekt til fordeling (utbytte og uttak av inntekter fra kvasiforetak), 

— reinvestert fortjeneste av direkte investeringer, 

— formuesinntekt tilskrevet forsikringstakere, 

— grunnrente mv. (av grunn og av grunnforekomster). 

3.072. I EAA opptrer bare den formuesinntekten som framkommer på kontoen for næringsinntekt (jf. kontosystem, 

1.38-1.48). På tilgangssiden på denne kontoen registreres den inntekten enhetene mottar som følge av deres 

direkte deltakelse i produksjonsprosessen (driftsresultat/blandet inntekt) samt mottatt formuesinntekt. 

På anvendelsessiden registreres betalt formuesinntekt i forbindelse med landbruksaktiviteter (og ikkeutskillbare 

sekundære ikke-landbruksaktiviteter). Generelt sett kan kontoen for næringsinntekt beregnes 

bare for institusjonelle sektorer, men den kan beregnes for en næring dersom visse formuesinntekter kan 

tilskrives lokale bransjeenheter. 

3.073. Det er bare tre typer formuesinntekt som er relevante for EAA: rente, grunnrente mv. og formuesinntekt 

tilskrevet forsikringstakere. 

2. Rente 

3.074. Rente er den kostnaden som skal betales for lånt kapital. Den omfatter de beløpene som skal betales 

på tidspunkter som er fastsatt på forhånd, og som beregnes som en prosentdel (fast eller variabel) av 

lånebeløpet. I EAA er rente motposten til lån som ytes for å dekke driftsenhetenes behov (f.eks. for å 

anskaffe jord, bygninger, maskiner, kjøretøyer eller annet utstyr, selv om disse benyttes i forbindelse med 

ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter). 

3.075. Rente omfatter også betalinger for leasing av faste realkapitalvarer som skal benyttes i landbruket 

(eventuelt inkludert jord). Det er bare den delen leasingtakeren betaler som leie (som behandles som et 

beregnet lån gitt av leasinggiveren til leasingtakeren) som registreres som rentebetaling (den delen som 

gjelder tilbakebetaling av kapital, registreres på kontoen for finanstransaksjoner). 

3.076. Vær oppmerksom på at fiktive renter på fast egenkapital i driftsenheter i landbruket ikke registreres her; 

de inngår som en komponent i inntekten til landbruksforetaket (jf. 5.06). Det beløpet som registreres som 

rente som skal betales, omfatter rentesubsidier til landbruket. 

3.077. Rente mottatt i forbindelse med landbruksaktiviteter utført av enheter som inngår i landbruksforetak, 

skal også registreres. Rente mottatt av personlige foretak, medregnes ikke i landbruksnæringens 

næringsinntekt, siden det ble antatt at hoveddelen av rentebærende eiendeler ikke er knyttet til enhetenes 

landbruksaktivitet, og fordi det er svært vanskelig å skille mellom familiens eiendeler og eiendeler benyttet 

i produksjonen( 1 ). 

3.078. Rente registreres ut fra når den påløper, dvs. som påløpt rente (og ikke som betalt rente). 

( 1 ) Mottatt rente svarer til «Andre fordringer/gjeld» (F.7) på kontoen for finanstransaksjoner. Denne kategorien omfatter alle 

transaksjoner som hører inn under andre fordringer/gjeld, dvs. all finanskapital som er opprettet som motpost til finansielle og 

ikke-finansielle transaksjoner, under forutsetning av at det er et tidsintervall mellom det tidspunktet transaksjonen finner sted, og det 

tidspunktet betalingen foretas.


Nr. 26/475 

3.079. Dersom det i ENS 95 foretas en fordeling av anvendelsen av indirekte målte finansformidlingstjenester 

(FISIM) på brukersektorer og brukernæringer, skal det foretas en korreksjon av de faktiske rentebetalinger 

til eller fra finansformidlerne for å eliminere marginene som utgjør de implisitte gebyrene for de leverte 

tjenestene. De rentebeløpene som betales av låntakere til finansformidlere, må reduseres med de beregnede 

verdiene av gebyrene som betales, mens de rentebeløpene som innskytere mottar, må økes tilsvarende. 

Verdiene av gebyrene behandles som betaling for tjenester som finansformidlere yter til sine kunder, og 

ikke som betaling av renter (jf. 2.108 i), ENS 95 vedlegg I 4.51). 

3. Grunnrente mv. (leie av jord og grunnforekomster) 

3.080. Leie er betaling til eieren av naturkapital (jord og grunnforekomster) som erstatning for at disse eiendelene 

stilles til rådighet for en annen enhet. I EAA vil denne posten hovedsakelig omfatte den grunnrente mv. 

som gårdbrukerne betaler til grunneierne( 1 ). 

3.081. Når eieren betaler visse avgifter som er direkte knyttet til landbruksaktiviteten (eiendomsskatt, kostnader til 

vedlikehold av jorden osv.), skal den grunnrente mv. som skal registreres, reduseres med tilsvarende beløp. 

Disse avgiftene registreres som næringsskatter (når det gjelder eiendomsskatt) eller produktinnsats (når det 

gjelder vedlikehold av jorden). 

3.082. Leie av grunn omfatter ikke leie av bygninger og boliger som ligger på den. Slik leie anses som betaling 

for en markedsrettet tjeneste som eieren yter leieren av bygningen eller boligen, og registreres som 

produktinnsats av tjenester eller som utgifter til konsum (på kontoen for husholdninger), avhengig 

av hvilken type enhet som leier. Dersom det ikke finnes noe objektivt grunnlag for å dele opp leien i 

henholdsvis leie av grunn og leie av bygninger, skal hele beløpet registreres som leie av grunn. Denne 

regelen er en tilpasset versjon av anbefalingen i ENS (jf. ENS 95, 4.73)( 2 ). 

3.083. All leie av jord skal registreres i denne posten uansett om jorden leies for mer eller mindre enn ett år. 

3.084. Derfor omfatter leien ikke: 

— leieverdien av boliger i disse bygningene; dette er betaling for en markedsrettet tjeneste som inngår i 

det private konsum (dvs. leieren betaler leien av sin resterende nettoinntekt), 

— leie som betales for yrkesmessig bruk av bygning som ikke brukes til boligformål (jf. 2.108 a)), 

— avskrivning på bygninger, 

— utgifter til løpende vedlikehold på bygninger (jf. 2.106), 

— eiendomsskatt (jf. 3.048 a)), 

— utgifter til forsikring av bygninger (jf. 2.108 g)). 

3.085. For jord og bygninger som benyttes av eieren selv, skal det ikke registreres noen fiktiv leie. Leie for 

å benytte immaterielle ikke-produserte eiendeler som patenterte eiendeler og produksjonsrettigheter 

(melkekvoter), skal registreres som produktinnsats (jf. 2.108 n)). 

4. Formuesinntekt tilskrevet forsikringstakere (inngår ikke i EAA) 

3.086. Formuesinntekt tilskrevet forsikringstakere tilsvarer de samlede primære inntektene mottatt fra investering 

av forsikringstekniske avsetninger og pensjonskasser (jf. ENS 95, 4.68). Disse tekniske avsetningene 

behandles som forsikringstakernes eiendeler. I følge ENS 95 skal inntekten fra investering av de 

( 1 ) Vær oppmerksom på at leieinntekter ikke er relevant for EAA fordi næringsbegrepet benyttes (jf. 1.44). 

( 2 ) I ENS 95 foreslås det at hele beløpet skal registreres som grunnleie når det antas at jordens verdi er høyere enn verdien på bygningen, 

og som leie for bygningene dersom det omvendte er tilfelle.


7.6.2007 

forsikringstekniske avsetningene registreres som tilgang ved beregning av næringsinntekter. Denne 

inntekten tilskrives forsikringstakerne via posten formuesinntekt tilskrevet forsikringstakere. Siden 

denne inntekten i praksis holdes tilbake av forsikringsselskapene, anses den som tilbakebetalt til 

forsikringsselskapene i form av tilleggspremier (jf. ENS 95, 4.69). 

3.087. Formuesinntekt tilskrevet forsikringstakere inngår ikke i EAA. For å være relevant bør et mål for inntekten 

fra landbruksaktiviteter: 

— omfatte alle strømmer som vedrører skadeforsikring (tjenestens verdi, inntekt tilskrevet forsikringstakere, 

nettopremier og erstatninger): i dette tilfellet måles inntekten etter beskrivelsen av alle omfordelingstransaksjoner 

(mellom forsikringstakere og forsikringsselskaper og mellom forsikringsperioder) 

som er knyttet til skadeforsikring, eller 

— omfatte bare tjenestens verdi (som er endelig anskaffet fra forsikringsselskapet) (jf. 2.108. g)): i dette 

tilfellet måles inntekten før beskrivelsen av alle disse omfordelingstransaksjonene. 

I EAA har man valgt den andre løsningen. 

G. KAPITALOVERFØRINGER 

(jf. ENS 95, 4.145-4.167) 

3.088. De eneste kapitaloverføringene som registreres i EAA, er mottatte kapitaloverføringer, dvs. 

investeringstilskudd og andre kapitaloverføringer. Disse fordelingstransaksjonene registreres på 

kapitalkontoen (jf. 1.41 og 1.48). 

1. Investeringstilskudd 

3.089. Investeringstilskudd består av kapitaloverføringer i kontanter eller i naturalier fra offentlig forvaltning eller 

utlandet til andre hjemmehørende eller utenlandske institusjonelle enheter for å finansiere alle eller en del 

av kostnadene ved anskaffelser av fast realkapital (jf. ENS 95, 4.152). Investeringstilskudd fra utlandet 

omfatter tilskudd som betales direkte av institusjonene i Den europeiske union via Utviklingsseksjonen i 

Det europeiske utviklings- og garantifond for landbruket (EUGFL). 

3.090. Rentesubsidier anses ikke som investeringstilskudd (jf. 3.064), selv om formålet er å fremme investeringer. 

Det bør imidlertid påpekes at dersom et tilskudd har som formål å finansiere både amortisering av gjelden 

og betaling av rentene på kapitalen, og det ikke er mulig å skille mellom disse to komponentene, registreres 

hele beløpet som et investeringstilskudd. 

3.091. I tillegg til visse former for støtte utbetalt av Utviklingsseksjonen i EUGFL, omfatter investeringstilskudd 

til landbruket først og fremst følgende: 

— støtte til omstrukturering av frukthager og vingårder, når de er underlagt krav om gjenplanting 

(jf. 3.067), 

— offentlig forvaltnings overtakelse av tilbakebetalingen av lån som produksjonsenheter har tatt opp for 

å finansiere sine investeringer, 

— etableringsstøtte til unge gårdbrukere når formålet med støtten er å finansiere anskaffelsen av 

eiendeler. 

3.092. Investeringstilskudd skal registreres når betalingen skal finne sted (jf. ENS 95, 4.162).


Nr. 26/477 

2. Andre kapitaloverføringer 

3.093. Andre kapitaloverføringer er andre overføringer enn investeringstilskudd og kapitalskatter som i seg selv 

ikke omfordeler inntekter, men som omfordeler oppsparte midler eller formue mellom de ulike sektorene 

og undersektorene i økonomien eller i utlandet (ENS 95, 4.164). 

3.094. Andre kapitaloverføringer skiller seg fra investeringstilskudd på to måter: 

— det er bare offentlig forvaltning som kan utbetale investeringstilskudd, mens alle institusjonelle enheter 

kan utbetale andre kapitaloverføringer, 

— investeringstilskudd er begrenset til betalinger i forbindelse med anskaffelse av fast realkapital, 

mens andre kapitaloverføringer kan gjelde alle andre former for overføring av oppsparte midler eller 

eiendeler mellom enheter. 

3.095. Andre kapitaloverføringer kan bestå av erstatning fra offentlig forvaltning eller fra utlandet til eiere av 

kapitalvarer som er ødelagt som følge av krigshandlinger eller naturkatastrofer, f.eks. oversvømmelser 

osv. De omfatter også overføringer fra offentlig forvaltning for å dekke tap som er akkumulert over 

flere regnskapsår, eller ekstraordinære tap av årsaker som ligger utenfor foretakets kontroll (jf. ENS 95, 

4.165). 

3.096. For landbruket omfatter disse andre kapitaloverføringene også: 

— støtte til endelig avvikling av frukthager eller vingårder, 

— støtte til opphør eller reduksjon av melkeproduksjonen (når det direkte eller indirekte påvirker verdien 

på kvotene), 

— erstatning ved ekstraordinære tap og tap ved katastrofer av faste realkapitalvarer som benyttes i 

produksjonen av landbruksvarer (f.eks. husdyr og utstyr) (jf. 2.045 og 3.067), 

— etableringsstøtte til unge gårdbrukere når formålet ikke er å finansiere anskaffelse av eiendeler, 

— støtte for å kompensere for verdiforringelse av eiendeler eller for å redusere gjeld. 

3.097. Andre kapitaloverføringer i kontanter registreres når betalingen skal finne sted (og for overføringer i 

naturalier, når eiendomsretten til eiendelen overføres, eller når gjelden slettes av långiveren). 

H. KAPITALSLIT 

(jf. ENS 95, 6.02-6.05) 

3.098. Forutsigbar slitasje og elde på faste realkapitalvarer i løpet av regnskapsperioden utgjør en kostnad som 

er implisitt så lenge varen ikke erstattes med en ny. Kapitalslitet måler denne slitasjen og elden. Siden 

kapitalslitet registreres på anvendelsessiden på produksjonskontoen, er det mulig å fordele utgiftene til 

investeringer i fast realkapital over hele anvendelsesperioden. 

3.099. Dersom produksjonsmidlenes økonomiske levetid er lenger enn ett år, utgjør kapitalslitet verdien av fast 

realkapital som er blitt anvendt i produksjonsprosessen i løpet av regnskapsperioden som følge av vanlig 

slitasje og forutsigbar elde( 1 ). Har de anvendte produksjonsmidlene derimot en økonomisk levetid på under 

ett år, registreres slitasjen som produktinnsats. 

( 1 ) Herunder avsetning for tap på faste realkapitalvarer som følge av uforutsette skader som man kan forsikre seg mot. Den verdien som 

skal registreres for disse avsetningene, er verdien på de nettopremier som er betalt for de forsikrede faste realkapitalvarene.


7.6.2007 

3.100. For alle faste realkapitalvarer (dvs. produkter) beregnes det kapitalslit (selv om det kreves en viss 

fleksibilitet i noen særlige tilfeller; jf. 3.105). Dette gjelder faste materielle og immaterielle eiendeler, 

vesentlige forbedringer av ikke-produsert kapital og kostnadene i forbindelse med overføring av 

eiendomsrett. Kapitalslit beregnes ikke for lagre eller for produkter under arbeid, og heller ikke for ikkeprodusert 

kapital som jord, grunnforekomster og patenterte eiendeler. 

3.101. Kapitalslit er bare én komponent i endringene i eiendelenes verdi (sammen med bruttoinvestering i fast 

realkapital, andre volumendringer og nominelle kapitalgevinster (minus tap); jf. 2.134). Særlig omfatter 

kapitalslit ikke andre volumendringer i balansene (bortsett fra dem som skyldes bruttoinvestering i fast 

realkapital): 

— ekstraordinære tap som følge av katastrofer (jordskjelv, krig, tørke, epidemier osv.), 

— uforutsett elde, som er forskjellen mellom avsetning for kapitalslit forårsaket av vanlig slitasje og 

faktiske tap, ulykkeshendelser som forårsaker større avskrivninger enn beregnet på grunnlag av 

forventet kapitalslit, 

— endringer i klassifiseringen av fast realkapital, dvs. endringer i deres økonomiske anvendelse, f.eks. 

landbruksjord eller driftsbygninger som omdannes til privat bruk eller annen økonomisk bruk. 

3.102. Kapitalslit, som skal holdes atskilt fra skattemessig avskrivning eller avskrivning i foretaksregnskaper, 

skal verdisettes etter beholdningen av fast realkapital og antatt (gjennomsnittlig) økonomisk levetid 

for de forskjellige kategoriene av de aktuelle varene. Dersom det ikke foreligger opplysninger om 

beholdningen av fast realkapital, anbefales det å beregne denne beholdningen etter årgangsmetoden 

(PIM), og at beholdningen av fast realkapital skal verdisettes til kjøperpris i den aktuelle perioden (dvs. til 

eiendelenes gjenanskaffelsesverdi i den aktuelle regnskapsperioden, og ikke på basis av historiske verdier). 

Gjenanskaffelsesverdien beregnes på grunnlag av de prisene gårdbrukerne må betale i løpet av en gitt 

referanseperiode for å erstatte en fast realkapitalvare med en ny som er så lik den gamle som mulig. Det er 

nødvendig å benytte denne framgangsmåten for å få en korrekt beregning av nettonasjonalproduktet. 

3.103. Kapitalslit beregnes etter den lineære avskrivningsmetoden, dvs. at verdien av fast realkapital avskrives 

med et fast beløp over hele varens levetid. Avskrivningstakten defineres ut fra formelen 100/n, der «n» 

er den sannsynlige økonomiske levetiden til denne kategorien uttrykt i år («n» kan variere fra land til 

land og over tid). Avskrivningstakten kan i visse tilfeller være geometrisk. Siden det benyttes løpende 

gjenanskaffelsespriser og avskrivningstakten er konstant, varierer kapitalslitet fra år til år med mindre 

kjøperprisene forblir uforandrede i løpet av hele eiendelens økonomiske levetid. 

3.104. Kapitalslit i form av kostnader i forbindelse med overføring av eiendomsretten til produserte materielle 

og immaterielle eiendeler, skal beregnes på grunnlag av en gjennomsnittlig økonomisk levetid, som ved 

konvensjon er satt til ett år. 

3.105. Kapitalslit når det gjelder husdyr, svarer til den forventede reduksjonen i dyrenes produktivitet dersom de 

benyttes i produksjonen (melk, ull osv.), som gjenspeiles i den løpende verdien av framtidige inntekter 

fra disse dyrene. Siden verdien av de framtidige inntektene fra disse dyrene reduseres over tid, vil dyrene 

komme til å inngå i kapitalslitet. Med tanke på de praktiske problemene med å beregne kapitalslitet for 

denne typen eiendeler, ble det imidlertid besluttet at det ikke skal beregnes kapitalslit for produksjonsdyr. 

Beslutningen om at dyrene ikke skal inngå i beregningen, bygger på følgende to vurderinger: 

— avskrivning med hensyn til produktivitet og økonomisk verdi er knyttet til alder, men er ikke en direkte, 

regelmessig og kontinuerlig funksjon av den, slik det implisitt er tilfelle ved normale avskrivninger, 

— uttak av dyr fra en produksjonsbesetning kan skyldes økonomiske forhold (endringer i prisene på 

slaktede dyr, prisene på fôr osv.).


Nr. 26/479 

3.106. Selv om disse vurderingene ikke gjør det umulig å beregne kapitalslitet for husdyr, fører de til at 

beregningene blir svært kompliserte fordi det er vanskelig å definere en passende gjennomsnittlig levetid 

og takten på kapitalslitet. Ellers ville det være vanskelig å sikre konsistens mellom dyrenes forventede og 

faktiske gjennomsnittlige avskrivning. Denne framgangsmåten garanterer dessuten forenlighet mellom EAA 

og ENS 95 (jf. ENS 95, 6.03) og de mikroøkonomiske kontoene i informasjonsnettet for regnskapsdata i 

landbruket, og dermed kan man unngå å skille mellom dyr som anses som faste realkapitalvarer, og dyr 

som anses som lager. 

IV. ARBEIDSKRAFTINNSATS I LANDBRUKET 

4.01. Sysselsettingen i landbruket omfatter alle personer – både lønnstakere og selvstendige – som stiller lønnet 

og ulønnet arbeidskraft til rådighet for hjemmehørende enheter som utfører aktiviteter (landbruksaktiviteter 

og ikke-utskillbare sekundære ikke-landbruksaktiviteter) som er karakteristiske for landbruksnæringen i 

EAA. 

Alle personer som har nådd pensjonsalderen, men som fortsetter å arbeide på driftsenheten, tas med under 

sysselsetting i landbruket. 

Personer i skolepliktig alder tas ikke med. 

4.02. Lønnstakere defineres som alle personer som ifølge en avtale arbeider for en annen hjemmehørende 

institusjonell enhet (som er en landbruksenhet) og mottar avlønning (registreres som lønnskostnader, 

jf. del C i kapittel III). Den arbeidskraftinnsatsen som lønnstakerne stiller til rådighet, kalles lønnet 

arbeidskraftinnsats. Arbeid som utføres av personer som ikke er familiemedlemmer, klassifiseres ved 

konvensjon som lønnet arbeidskraftinnsats. Når en landbruksenhet drives som et tradisjonelt selskap 

(jf. 5.09), klassifiseres hele arbeidskraftinnsatsen som lønnet arbeidskraftinnsats. 

4.03. Selvstendige defineres som personer som er eiere, alene eller sammen med andre, i de personlige 

foretakene der de arbeider. Den arbeidskraftinnsatsen som selvstendige stiller til rådighet, kalles ulønnet 

arbeidskraftinnsats. Medlemmer av foretaksinnehaverens familie som ikke mottar lønn som er fastsatt på 

forhånd og beregnet etter deres faktisk utførte arbeid, klassifiseres som selvstendige. 

4.04. Når det gjelder særlige selskaper (jf. del B i kapittel V), klassifiseres arbeidstakernes arbeidskraftinnsats 

på samme måte som for personlige foretak (enkeltmannsforetak). Styremedlemmene/aksjonærene har en 

andel i enhetens blandede inntekt (ulønnet arbeidskraftinnsats), mens deres lønnstakere mottar lønn (lønnet 

arbeidskraftinnsats). 

4.05. Utførte timeverk angir det samlede antall timer som faktisk er utført av en lønnstaker eller en selvstendig 

for hjemmehørende landbruksenheter i regnskapsperioden. 

4.06. ENS 95 (11.27 og 11.28) inneholder en beskrivelse av hva som inngår og hva som ikke inngår i utførte 

timeverk. Utførte timeverk omfatter ikke arbeid utført i foretaksinnehaverens eller driftslederens private 

husholdning. 

4.07. Årsverk (annual work units, AWU) defineres som sysselsatte normalårsverk (som svarer til antallet 

heltidsjobber), dvs. utførte timeverk delt på det gjennomsnittlige årlige antall arbeidstimer i heltidsjobber 

innenfor det økonomiske territoriet. 

4.08. En person kan ikke representere mer enn ett årsverk. Dette gjelder selv om noen arbeider i landbruksnæringen 

i mer enn det antall timer som anses som en heltidsjobb. 

4.09. Arbeidskraftinnsatsen i landbruket for personer som ikke arbeider heltid på driftsenheter i landbruket, 

beregnes som forholdet mellom antallet faktisk utførte arbeidstimer (per uke eller per år) og antallet faktisk 

utførte arbeidstimer (per uke eller per år) i en heltidsjobb. 

4.10. Antallet faktisk utførte arbeidstimer i en heltidsjobb er ikke nødvendigvis det samme for alle kategorier 

arbeidskraft. En heltidsjobb kan for selvstendige omfatte flere arbeidstimer enn for lønnstakere. I det 

sistnevnte tilfellet er det største antall arbeidstimer fastsatt i en kontrakt.


7.6.2007 

4.11. Antallet arbeidstimer som utføres av en person, skal ikke justeres med en bestemt koeffisient på grunn av 

alder (dvs. under 16 eller over 65) eller kjønn. Likhetsprinsippet skal benyttes. Heltidsjobb defineres ut fra 

antallet utførte arbeidstimer, og ikke ut fra den mengden som produseres og/eller kvalitet. 

4.12. Med mindre det er grunn til å foretrekke alternative kilder, skal de årsverkene som representerer 

heltidsjobb i landbruket, baseres på den gjeldende definisjonen i fellesskapsundersøkelsene om strukturen 

til driftsenheter i landbruket, dvs. det antall timer som minst kreves i de nasjonale bestemmelsene om 

arbeidsavtaler. Dersom disse ikke oppgir antallet arbeidstimer per år, skal 1 800 arbeidstimer anses som et 

minimum (225 arbeidsdager og åtte timer per dag). 

V. INDIKATORER FOR LANDBRUKETS INNTEKTER 

5.01. Ett av hovedmålene for EAA er å måle landbrukets inntekter og hvordan disse utvikler seg. 

A. DEFINISJON AV INNTEKT OG SALDOPOSTER 

5.02. Inntekt kan defineres som det høyeste beløpet som mottakeren kan konsumere i en gitt periode uten at 

mengden av hans/hennes eiendeler reduseres. Den kan også defineres som summen av konsumet og 

endringen i eiendelenes verdi i en gitt periode, når alt annet er det samme, siden inntekt er det som kunne 

ha blitt konsumert. Skillet i ENS 95 mellom løpende kontoer og kapitalkontoen gjør det mulig å undersøke 

det største potensielle konsumet ved å benytte mål på konsum og sparing på de løpende kontoene og mål 

på endringen i eiendelenes verdi på kapitalkontoen. 

5.03. Ved hjelp av kontosystemet for landbruksnæringen (jf. 1.43) lar det seg gjøre å beregne tre saldoposter som 

kan benyttes som inntektsaggregat for landbruksnæringen: nettoprodukt, netto driftsresultat (netto blandet 

inntekt) og netto næringsinntekt. Forholdet mellom disse postene er satt opp nedenfor: 

Produksjonskonto Konto for inntektsopptjening Konto for næringsinntekt 

P.1 Produksjon B.1n Nettoprodukt B.2n 

B.3n 

Netto driftsresultat/ 

netto blandet 

inntekt 

P.2 − Produktinnsats D.1 − Lønnskostnader D.41 + Mottatt rente(*) 

K.1 − Kapitalslit D.29 − Næringsskatter D.41 − Betalt rente 

B.1n = Nettoprodukt B.2n 

B.3n 

D.29 − Næringsskatter 

D.39 + Næringssubsidier 

= Nettoprodukt til 

faktorkostnad/ faktorinntekt 

D.39 + Næringssubsidier D.45 − Betalt grunnrente 

mv. 

= Netto driftsresultat/ 

netto blandet 

inntekt 

(*) Bare rente mottatt av landbruksenheter som er organisert som selskaper. 

B.4n = «Netto næringsinntekt» 

5.04. Næringens nettoprodukt måler den verdien som skapes av alle lokale bransjeenheter etter at kapitalslitet er 

trukket fra. Siden produksjonen verdisettes til basispriser og produktinnsatsen verdisettes til kjøperpriser, 

inngår produktsubsidier minus produktskatter i nettoproduktet. Nettoproduktet til faktorkostnad (definert


Nr. 26/481 

som nettoprodukt til basispriser fratrukket næringsskatter med tillegg av næringssubsidier) måler godtgjøringen 

til alle produksjonsfaktorene (jord, kapital, arbeidskraft) og kan kalles «landbrukets faktorinntekt», 

siden den utgjør hele den verdien som skapes av en enhet som utøver en produksjonsaktivitet. 

5.05. Netto driftsresultat måler avkastningen på jord, kapital og ulønnet arbeidskraft. Det er saldoen på kontoen 

for inntektsopptjening som angir fordelingen av inntekt mellom produksjonsfaktorene og sektoren offentlig 

forvaltning. Nettoprodukt og netto driftsresultat beregnes for de enkelte næringene. 

5.06. Netto næringsinntekt, som framkommer ved å legge den renten som landbruksenheter organisert som 

selskaper har mottatt, til netto driftsresultat og deretter trekke fra leie (dvs. gårds- og jordleie) og betalt rente, 

er et mål for godtgjøring for ulønnet arbeidskraft, godtgjøring for jord som tilhører enhetene og kapital. 

Den svarer til begrepet løpende overskudd før fordeling og inntektsskatt som benyttes i foretaksregnskaper. 

Selv om netto næringsinntekt ikke vanligvis beregnes for næringer, er det generelt sett mulig å beregne 

den for landbruksnæringen, siden det lar seg gjøre å fastsette den delen av rente og grunnrente mv. som 

utelukkende er knyttet til landbruksaktiviteten (og til sekundære ikke-landbruksaktiviteter). 

5.07. Når det gjelder enkeltmannsforetak, utgjør næringsinntekten dels lønn for gårdbrukerens arbeid (og 

ulønnede familiemedlemmers arbeid), dels den inntekten som blir værende i foretaket og der det ikke er 

mulig å skille disse to komponentene (termen «gårdbruker» er naturligvis her brukt om alle personer som 

leder enkeltmannsforetak i næringen). Det dreier seg derfor om en blandet inntekt. Som alle andre næringer 

omfatter imidlertid landbruksnæringen produksjonsenheter som tilhører forskjellige typer institusjonelle 

enheter: selskaper og enkeltmannsforetak. Det er en forskjell mellom den næringsinntekten som skapes av 

enkeltmannsforetak, og den som skapes av enheter som er organisert som selskaper. I det sistnevnte tilfellet 

utgjør den en «ren» næringsinntekt, siden all arbeidsinntekt er utelatt (lønn for arbeid skal anses som lønn 

for lønnet arbeidskraft selv om den gjelder ledelsen og aksjonærene i selskapet). 

5.08. Vær oppmerksom på at inntektsaggregatene, som framkommer som saldoposter i kontosystemet for 

næringen, ikke er indikatorer på den samlede inntekten eller på den disponible inntekten til husholdninger 

som er sysselsatt i landbruket, siden disse i tillegg til den rent landbruksmessige inntekten også kan ha 

inntekt fra andre kilder (ikke-landbruksaktiviteter, lønn, sosiale ytelser, formuesinntekt). Med andre 

ord skal landbrukets inntekt ikke likestilles med gårdbrukerens inntekt. Dette målet for inntekt svarer 

dessuten til den inntekten som skapes av landbruksaktiviteter (og ikke-utskillbare sekundære ikkelandbruksaktiviteter) 

i en gitt regnskapsperiode, selv om selve inntekten i visse tilfeller først mottas senere. 

Det dreier seg altså ikke om den inntekten som faktisk mottas i regnskapsperioden. 

B. BEHANDLING AV INNTEKT FRA ENHETER ORGANISERT SOM SELSKAPER 

5.09. Enkeltmannsforetak (eller familieforetak) er den vanligste formen for landbruksenheter i Den europeiske 

union. Noen landbruksproduksjonsenheter kan imidlertid være organisert som selskaper, dels i form av 

tradisjonelle selskaper (dvs. deres organisasjonsstruktur likner strukturen i de selskapene som finnes i andre 

sektorer av økonomien), dels som selskaper med mer spesifikke karaktertrekk (som f.eks. en gårdbruker 

som av skattemessige hensyn oppretter et særskilt, frittstående selskap til den kommersielle delen av sin 

økonomiske aktivitet, eller en gruppe gårdbrukere som danner en sammenslutning i den hensikt å slå 

sammen sin jord og arbeidskraft innenfor rammen av forskjellige former for samvirke). 

5.10. Landbruksnæringens netto næringsinntekt består dermed av følgende tre komponenter: 

— enkeltmannsforetakenes (de personlige foretakenes) «blandede» næringsinntekt,


7.6.2007 

— de «tradisjonelle» selskapenes «rene» næringsinntekt, 

— den «blandede» næringsinntekten til selskaper som er spesifikke for landbruksnæringen. 

Disse tre komponentene er satt opp i diagrammet i 5.11. 

5.11. I den «rene» næringsinntekten inngår ikke lønnskostnader og grunnrente mv. betalt før fortjenesten 

fordeles. For de fleste selskaper som er spesifikke for landbruket, er det imidlertid vanskelig å skille 

godtgjøring til aksjonærene for deres innsats av jord og arbeidskraft fra fordelingen av fortjeneste. Det 

anbefales derfor å la referansemålestokken for landbrukets næringsinntekt være den «blandede» inntekten 

for denne typen landbruksenhet, dvs. at den omfatter lønn til aksjeeiende lønnstakere for deres arbeid samt 

grunnrente mv. Lønn og grunnrente mv. skal altså ikke trekkes fra ved beregningen av næringsinntekt når 

det gjelder disse spesifikke selskapene. Ved beregningen av næringsinntekt sidestilles de derfor med en 

gruppe enkeltmannsforetak. Når det gjelder «tradisjonelle» selskaper, skal det derimot være et klart skille 

mellom lønn og fordeling av fortjeneste. 

C. DEFINISJON AV INDIKATORER FOR LANDBRUKETS INNTEKTER 

5.12. Det tre indikatorene for landbrukets inntekter kan beskrives slik: 

— indikator A: indeks for den reelle faktorinntekten i landbruket per årsverk 

Dette målet svarer til det reelle nettoproduktet til faktorkostnad i landbruket per samlet årsverk( 1 ). 

— indikator B: indeks for landbrukets reelle netto næringsinntekt per ulønnet årsverk 

Denne indikatoren viser forandringene over tid i netto næringsinntekt per ulønnet årsverk. Når den omregnes 

til en indeks for hver medlemsstat, gir den opplysninger om tendenser heller enn om inntektsnivåer. Den 

( 1 ) For å ta hensyn til deltids- og sesongarbeid, måles sysselsetting i landbruket eller endringer i dette, i årsverk (se kapittel IV for flere 

opplysninger om dette). Det skilles mellom ulønnede og lønnede årsverk, som til sammen utgjør det samlede antall årsverk.


Nr. 26/483 

er mest anvendelig i land der landbruket er organisert i form av enkeltmannsforetak. Siden det finnes 

«tradisjonelle» selskaper som skaper næringsinntekt utelukkende med lønnet arbeidskraft, er imidlertid 

indikator B overvurdert i forhold til begrepet personlig inntekt. Denne ulempen kan gjøre det umulig å 

sammenligne inntektsnivået medlemsstatene imellom dersom andelen «tradisjonelle» selskaper er svært 

forskjellig. 

— indikator C: landbrukets netto næringsinntekt 

Dette inntektsaggregatet angis i absolutte tall( 1 ) (eller i form av en indeks i reelle tall). Det gjør det mulig 

å sammenligne landbruksnæringens inntekt over tid mellom medlemsstatene. 

D. AGGREGERING AV INNTEKTSINDIKATORENE FOR DEN EUROPEISKE UNION 

5.13. Indeksene og endringstakten for hele Den europeiske union kan beregnes enten som veide gjennomsnitt av 

de nasjonale indeksene eller endringstaktene, eller direkte på grunnlag av EU-aggregater som framkommer 

ved at de nasjonale dataene omregnes til euro eller til kjøpekraftsstandarder (PPS). I begge tilfeller er det 

nødvendig å velge et basisår; enten det året som benyttes for å fastsette de forskjellige landenes andel i 

fellesskapsgjennomsnittet, eller året hvis valutakurs benyttes for å beregne aggregatene. 

5.14. Det benyttes litt forskjellige metoder og forskjellige basisår alt etter om beregningene tilsvarer en analyse 

av utviklingen på kort sikt (endringer for år «n» sammenlignet med år «n-1») eller på lang sikt (allmenn 

utvikling fra 1980 til år n). 

5.15. For en analyse av utviklingen på kort sikt beregnes endringene i indikatorene for nominell eller reell 

inntekt i Den europeiske union for år n sammenlignet med år n-1 som veide gjennomsnitt av den 

tilsvarende endringen som beregnes i medlemsstatene, idet vekten (en koeffisient) beregnes på grunnlag 

av inntektsaggregatene for år n-1, omregnet til euro til valutakursen for år n-1; disse koeffisientene er 

selvfølgelig spesifikke for hvert aggregat. Denne metoden, som er basert på år n-1, synes å være den 

som egner seg best til en analyse på kort sikt, og den som stemmer best overens med den som benyttes i 


5.16. For en analyse av utviklingen på lang sikt beregnes indeksene og endringene i inntektsindikatorene for Den 

europeiske union på grunnlag av EU-aggregater uttrykt i euro til en fast valutakurs for år 1995; dersom 

verdiene uttrykkes i reelle tall (dvs. etter at virkningen av den gjennomsnittlige prisstigningen er trukket 

fra), baseres de deflasjonsfaktorene som benyttes, også på 1995 = 100. Denne metoden som er basert på 

1995, synes å være den som egner seg best til å beskrive og analysere utviklingen for hele perioden fra 

1980 til år n. 

E. DEFLATERING AV INNTEKTSINDIKATORENE 

5.17. For hver medlemsstat framkommer indeksene og verdiendringene i reelle tall for inntektsindikatorene ved 

å deflatere de tilsvarende nominelle dataene med den implisitte prisindeksen for bruttonasjonalproduktet. 

5.18. Viktige faktorer som pålitelighet og sammenlignbarhet taler for at denne deflasjonsfaktoren benyttes. Den 

implisitte prisindeksen for bruttonasjonalprodukt er en indikator for det allmenne prisnivået for alle varer, 

produkter og tjenester i hele økonomien. Det skulle også være mulig å benytte prisindeksen for nasjonale 

sluttanvendelser som deflasjonsfaktor. Til forskjell fra prisindeksen for bruttonasjonalprodukt tar denne 

indeksen også direkte hensyn til utenrikshandelens innflytelse og reagerer dermed hurtigere og tydeligere 

på endringer i importprisene (f.eks. endringer i energiprisene). For å bevare sammenlignbarheten med 

andre statistikker fra Europakommisjonen, er det imidlertid ikke innført noen ny deflasjonsfaktor. 

( 1 ) Dette målet for inntekt tilsvarer det tidligere målet «nettoinntekt av familiearbeidskraftens landbruksaktivitet for 

enkeltmannsforetak».


7.6.2007 

5.19. Inntektsaggregater i reelle tall for hele Den europeiske union framkommer ved først å deflatere de 

nominelle verdiene (i løpende priser) som er registrert i de forskjellige medlemsstatene, med den implisitte 

prisindeksen for bruttonasjonalproduktet til den aktuelle medlemsstaten, og deretter regne dem om til euro 

(med valutakursen for 1995 for langsiktige analyser og kursen for år n-1 for den kortsiktige utviklingen, 

som angitt ovenfor). Resultatene legges deretter sammen for å få de reelle verdiene for Den europeiske 

union. Det er på grunnlag av disse aggregatene i reelle tall at indeksene og endringstaktene for Den 

europeiske union beregnes, noe som innebærer at en «EU-deflasjonsfaktor» aldri eksplisitt benyttes. 

VI. VERDISETTING AV EAA TIL FASTE PRISER 

A. PRIS- OG VOLUMMÅL 

(jf. ENS 95, kapittel 10) 

6.01. For økonomiske analyser av endringer i verdier er det nyttig å kunne skille mellom de verdiendringene 

som skyldes volumendringer, og de som skyldes prisendringer. I ENS 95 (10.15-10.23) går det klart fram at 

priskomponenten skal omfatte bare prisendringer, og at alle andre endringer skal inngå i volumkomponenten. 

Forskjeller i kvalitet mellom produkter (fysiske egenskaper, forskjellige typer detaljsalgssteder osv.) skal 

anses som forskjeller i volum, og ikke som forskjeller i pris. 

6.02. For et stort antall varer og tjenester finnes det flere forskjellige kvaliteter. I ENS 95 er det satt opp flere 

faktorer som fører til kvalitetsforskjeller, men for EAA er den viktigste faktoren de fysiske egenskapene. 

For et gitt produkt kan det være fysiske forskjeller som innebærer at de fysiske enhetene (f.eks. ett tonn) 

ikke er identiske i økonomisk forstand. Et eksempel på dette er to tonn korn som selges i to etterfølgende 

år. Det første året er alt kornet av en slik kvalitet at det kan males til mel, mens under halvparten av kornet 

er av en slik kvalitet det andre året, slik at resten må selges som fôr. Dette medfører at den gjennomsnittlige 

kvaliteten på kornet har falt. Den andre viktige kvalitetsforskjellen for EAA er den som skyldes at et 

produkt selges på forskjellige markeder med forskjellige priser, f.eks. innenlandske kontra utenlandske 

eller industrielle anvendelser kontra markeder for konsumvarer (jf. ENS 95, 10.15-10.18). 

6.03. I indikatorene volum og pris som benyttes for å utarbeide data i faste priser, må det også tas hensyn 

til endringer i kvalitet. Arbeidet bør derfor gjennomføres på et så detaljert nivå som mulig for å få så 

homogene elementære produkter som mulig. Dersom de elementære produktene er fullstendig homogene, 

kan endringer i volum beregnes på grunnlag av endringer i kvantitet. 

6.04. Statistiske opplysninger foreligger imidlertid ofte bare på et mer aggregert nivå og gjelder da ikke lenger 

strengt homogene produkter. I dette tilfellet hevder ENS 95 (10.32) at det er mest hensiktsmessig å 

deflatere verdien for inneværende år med en egnet prisindeks for å beregne volumendringene. 

6.05. Det detaljnivået som den anvendte indeksen antas å være en elementærindeks for (det aktuelle 

produktet anses dermed som homogent), kalles det laveste aggregeringsnivået. I EAA svarer det laveste 

aggregeringsnivået minst til det mest detaljerte klassifiseringsnivået i tabellen for oversending av 

opplysninger. Det er imidlertid ønskelig med et mer detaljert nivå for å utarbeide prisindekser. 

6.06. For hvert aggregat av varer og tjenester som opptrer på kontoene, må pris- og volummål konstrueres 

slik at 

verdiindeks = prisindeks × volumindeks 

Dette betyr at enhver endring i verdien av en gitt strøm må tilskrives enten en prisendring eller en 

volumendring eller en kombinasjon av disse (jf. ENS 95, 10.13). 

6.07. Den systematiske oppdelingen av endringer i løpende verdier i komponentene «prisendringer» og 

«volumendringer» er begrenset til strømmer som tilsvarer transaksjoner med varer og tjenester, og til 

elementer som inngår i verdisettingen av disse transaksjonene (produksjon, produktinnsats, kapitalslit, 

bruttoprodukt, nettoprodukt, bruttoinvestering i fast realkapital, endringer i beholdninger, skatter og 

produktsubsidier).


Nr. 26/485 

B. PRINSIPPER OG METODER FOR Å UTARBEIDE EAA I FASTE PRISER 

1. Valg av indeksformler 

6.08. I ENS 95 (10.62) anbefales det å benytte Fisher-indeksene. Det er imidlertid en rekke ulemper knyttet til 

disse indeksene, for eksempel at de ikke er additive, og at de krever en stor mengde basisopplysninger. 

Derfor er det i henhold til ENS 95 et akseptabelt alternativ å benytte en volumindeks av Laspeyres-typen 

og en prisindeks av Paasche-typen. 

6.09. I samsvar med anbefalingene i ENS 95 blir volumendringer i EAA målt ved hjelp av indekser av Laspeyrestypen, 

og prisendringer blir målt ved hjelp av indekser av Paasche-typen. 

2. Basisår 

Laspeyres volumindeks: 

Paasches prisindeks: 

For hvert elementært produkt er: 

— p0: prisen som registreres i basisår 0, 

— pn: prisen som registreres i år n, 

— q0: mengden som registreres i basisår 0, 

— qn: mengden som registreres i år n, 

— V0: verdien som registreres i basisår 0: (V0 = p0q0). 

6.10. Volumendringer måles ved hjelp av indekser av Laspeyres-typen: mengdeendringer i indeksseriene vektes 

derfor ved hjelp av verdien i basisåret. Prisendringer måles ved hjelp av indekser av Paasche-typen: 

prisendringer i indeksseriene vektes derfor ved hjelp av verdien i inneværende år i basisårets priser. 

6.11. Basisåret er det året hvis priser benyttes til å utarbeide vektene. 

6.12. Den mest nøyaktige måten å måle volumendringer på fra ett år til et annet, er å benytte tallene fra det 

seneste basisåret. På denne måten sikrer man at vektene er noenlunde ajour, og dermed unngår man 

problemer i forbindelse med vekting av produkter som ikke lenger produseres, og nye produkter som er 

kommet på markedet. I EAA måles derfor volumendringer ved hjelp av vektene fra det foregående året. 

3. Framlegging av serier ut fra et referanseår 

6.13. Det året som benyttes til å oversende og framlegge data i faste priser, kan være forskjellig fra basisåret og 

kalles referanseåret. I en indeksserie er referanseåret det året som har verdien 100. 

6.14. Serier av volumindekser angitt i referanseårets priser, utledes ved å sammenkjede indekser som beregnes 

ved hjelp av prisene fra det foregående året (jf. ENS 95, 10.64). 

6.15. Det er viktig at et skifte av referanseår ikke påvirker volumendringene i forhold til det foregående året. 

Derfor utarbeides data i EAA i forhold til et fast referanseår ved å endre referanseåret separat for hver 

enkelt variabel, uansett om disse er aggregater eller elementærindekser.


7.6.2007 

6.16. Eksempel: 

La oss se på de to homogene elementære produktene A og B. Følgende serier er basert på prisstrukturen 

for det foregående året: 

Volum- og prisindeksen for den samlede verdien (A+B) avhenger av den vekten hvert av produktene A og 

B har fått. 

90P90 

90-91 

volumindeks 

91P90 

90-91 

prisindeks 

91P91 

91-92 

volumindeks 

92P91 

92-91 

prisindeks 

A 100 105,0 105 110,0 115 102,0 117 108,0 126 

B 300 110,0 330 95,0 314 90,0 283 105,0 297 

I alt 400 108,8 435 98,6 429 93,2 400 105,8 423 

92P92 

Dersom disse seriene uttrykkes med et fast referanseår (f.eks. 1990), er en separat sammenkjeding av 

indeksene den eneste måten å beholde den samme volumindeksen n/n-1 på. Dette gir følgende serier 

(1990=100): 

1990 1991 1992 

A 100 105,0 107,1 

B 100 110,0 99,0 

I alt 100 108,8 101,4 

Verdiene i faste priser uttrykt med referanseåret 1990 er: 

1990 1991 1992 

A 100 105 107,1 

B 300 330 297,0 

I alt 400 435 405,6 

(101,4 = 108,8*93,2/100) 

(405,6 = 400*101,4/100) 

Dette medfører at verdiene ikke lenger er additive. Summen av verdiene i faste priser for A og B gir 

følgende serie: 

1990 1991 1992 

A + B 400 435 404,1 

Bortsett fra året etter referanseåret, er serier med nytt referanseår ikke additive. 

6.17. I henhold til ENS 95 (10.67) offentliggjøres de ikke-additive dataene i faste priser uten noen form for 

justering( 1 ). Denne framgangsmåten benyttes også i EAA. Det er imidlertid nødvendig å forklare for 

brukerne at tabellene ikke er additive. 

4. Beregning av bruttoproduktet i faste priser 

6.18. Bruttoproduktet er saldoposten på produksjonskontoen. Det er derfor ikke mulig å dele bruttoproduktet 

direkte opp i en priskomponent og en volumkomponent. Den teoretisk korrekte metoden for å beregne 

bruttoproduktet i faste priser er dobbeltdeflatering (jf. ENS 95, 10.27-10.28). 

( 1 ) Dette utelukker ikke at det kan forekomme omstendigheter der de som har ansvar for utarbeidingen av dataene, anser det 

hensiktsmessig å fjerne avvikene for å forbedre den samlede konsistensen i dataene.


Nr. 26/487 

6.19. Bruttoproduktet uttrykt i foregående års priser defineres derfor som forskjellen mellom produksjonen målt 

i foregående års priser og produktinnsatsen målt i foregående års priser. Nettoproduktet i foregående års 

priser defineres som forskjellen mellom bruttoproduktet i foregående års priser og kapitalslitet i foregående 

års priser. Bruttoproduktet i et fast referanseårs priser utledes ved å endre referanseår. 


Nedenfor er det satt opp en serie med løpende verdier og verdier i foregående års priser (volumer) for 

produksjon og produktinnsats: 

95P95 96P95 96P96 97P96 97P97 

Produksjon 150 160 170 180 200 

Produktinnsats 40 30 35 40 45 

Bruttoproduktet uttrykt i volum beregnes ved å trekke volumet av produktinnsatsen fra produksjonsvolumet. 

Resultatet er følgende serie: 

95P95 96P95 96P96 97P96 97P97 

Bruttoprodukt 110 130 135 140 155 

På denne måten beregnes følgende volumindekser i foregående års priser: 

1996 1997 

Bruttoprodukt 118,2 103,7 

(118,2 = 130/110*100) (103,7 = 140/135*100) 

Bruttoproduktet i år n i 1995-priser beregnes ved å multiplisere den løpende verdien for 1995 med 

kjedeindeksen for volum. 

Bruttoprodukt 96 (i 1995-priser) = 110*1,182 = 130 

Bruttoprodukt 97 (i 1996-priser) = 110*1,182*1,037 = 135 

5. Oppdeling av produktskatter og produktsubsidier i volum- og priskomponenter 

6.21. For at verdien i basispriser skal kunne deles opp i volum- og priskomponenter, forutsettes det at denne 

oppdelingen også gjelder for produktskatter og produktsubsidier. I EAA er følgende valgt: 

6.22. Volumindeksen for produktsubsidien (eller produktskatten) er identisk med volumindeksen for produksjonen 

i produsentpriser. I dette tilfellet er volumindeksen for produksjonen den samme uansett om den uttrykkes i 

produsentpriser eller i basispriser. 

6.23. Denne løsningen har en annen fordel: volumindeksen er uavhengig av verdisettingsmetoden. Derfor 

er det enkelt å tolke pris- og volumindekser i basispriser: for et fullstendig homogent basisprodukt 

vil volumindeksen være identisk med mengdeindeksen; prisindeksen gjenspeiler endringen i den 

gjennomsnittlige basisprisen. 


For et gitt produkt er verdien av produksjonen i produsentpriser i år n 1 000, mens verdien av produksjonen 

i år n+1 er 900. Volumindeksen for produksjonen er 102. 

Dette produktet er subsidiert. Verdien av subsidien i år n er 100, mens verdien av subsidien i år n + 1 

er 150.


7.6.2007 

Oppdelingen av subsidien i volum-/priskomponenter kan gjøres på følgende måte: 

Verdi n 

n+1/n volumindeks 

Volum n+1 

n+1/n prisindeks 

Verdi n+1 

Produksjon i produsentpriser 1000 102,0 1020 88,2 900 

Produktsubsidie 100 102,0 102 147,0 150 

Produksjon i basispriser 1100 102,0 1122 93,6 1050 

Volumindeksen for subsidien er den samme som for produksjonen i produsentpriser.


Nr. 26/489 

VEDLEGG II 

PROGRAM FOR OVERSENDING AV OPPLYSNINGER TIL EAA 

For hver produksjonspost (post 01-18, inkludert underposter) skal verdien i basispriser samt dens enkelte komponenter 

(verdien i produsentpriser, produktsubsidier og produktskatter) oversendes. 

Opplysningene til produksjonskontoen og til bruttoinvestering i fast realkapital skal oversendes både i løpende og faste 

priser. 

Alle verdiene skal oppgis i millioner enheter i den nasjonale valutaen. Arbeidskraftinnsats skal uttrykkes i 

1 000 årsverk. 

1. Produksjonskonto 

Post Liste over variabler 

November 

år n 

(anslag) 

Oversending for referanseår n 

Januar 

år n+1 (anslag) 

September 

år n+1 

01 Korn (herunder frø) X X X 

01.1 Hvete og spelthvete X X X 

01.1/1 Vanlig hvete og spelthvete — — X 

01.1/2 Durumhvete — — X 

01.2 Rug og blandingskorn X X X 

01.3 Bygg X X X 

01.4 Havre og sommerkornblanding X X X 

01.5 Maiskorn X X X 

01.6 Ris X X X 

01.7 Andre kornslag X X X 

02 Planter til industriell bruk X X X 

02.1 Oljefrø og oljeholdige frukter (herunder frø) X X X 

02.1/1 Rapsfrø og rybsfrø — — X 

02.1/2 Solsikkefrø — — X 

02.1/3 Soyabønner — — X 

02.1/4 Andre oljeholdige frø og frukter — — X 

02.2 Proteinvekster (herunder frø) X X X 

02.3 Råtobakk X X X 

02.4 Sukkerbete X X X 

02.5 Andre planter til industriell bruk X X X 

02.5/1 Fibervekster — — X 

02.5/2 Humle — — X 

02.5/3 Andre planter til industriell bruk: andre — — X


7.6.2007 


November 

år n 

(anslag) 


Januar 


September 

år n+1 

03 Fôrvekster X X X 

03.1 Fôrmais — — X 

03.2 Fôrrotvekster (herunder fôrbete) — — X 

03.3 Andre fôrvekster — — X 

04 Grønnsaker og hagebruksprodukter X X X 

04.1 Friske grønnsaker X X X 

04.1/1 Blomkål — — X 

04.1/2 Tomater — — X 

04.1/3 Andre friske grønnsaker — — X 

04.2 Planter og blomster X X X 

04.2/1 Planteskoleplanter — — X 

04.2/2 Blomster og prydplanter (herunder juletrær) — — X 

04.2/3 Beplantninger — — X 

05 Poteter (herunder settepoteter) X X X 

06 Frukt X X X 

06.1 Frisk frukt X X X 

06.1/1 Bordepler — — X 

06.1/2 Bordpærer — — X 

06.1/3 Ferskener — — X 

06.1/4 Annen frisk frukt — — X 

06.2 Sitrusfrukter X X X 

06.2/1 Appelsiner — — X 

06.2/2 Mandariner — — X 

06.2/3 Sitroner — — X 

06.2/4 Andre sitrusfrukter — — X 

06.3 Tropiske frukter X X X 

06.4 Druer X X X 

06.4/1 Borddruer — — X 

06.4/2 Andre druer — — X 

06.5 Oliven X X X 

06.5/1 Bordoliven — — X 

06.5/2 Andre oliven — — X


Nr. 26/491 


November 

år n 

(anslag) 


Januar 


September 

år n+1 

07 Vin X X X 

07.1 Bordvin — — X 

07.2 Kvalitetsvin — — X 

08 Olivenolje X X X 

09 Andre planteprodukter X X X 

09.1 Vegetabilsk materiale til fletting — — X 

09.2 Frø — — X 

09.3 Andre planteprodukter: andre — — X 

10 Vegetabilsk produksjon (01-09) X X X 

11 Dyr X X X 

11.1 Storfe X X X 

11.2 Svin X X X 

11.3 Dyr av hestefamilien X X X 

11.4 Sauer og geiter X X X 

11.5 Fjørfe X X X 

11.6 Andre dyr X X X 

12 Animalske produkter X X X 

12.1 Melk X X X 

12.2 Egg X X X 

12.3 Andre animalske produkter X X X 

12.3/1 Råull — — X 

12.3/2 Silkeormkokonger — — X 

12.3/3 Andre animalske produkter: andre — — X 

13 Animalsk produksjon (11+12) X X X 

14 Produksjon av landbruksvarer (10+13) X X X 

15 Produksjon av landbrukstjenester X X X 

15.1 Landbrukstjenester — — X 

15.2 Utleie av melkekvoter — — X


7.6.2007 


November 

år n 

(anslag) 


Januar 


September 

år n+1 

16 Landbruksproduksjon (14+15) X X X 

17 Sekundære ikke-landbruksaktiviteter (ikkeutskillbare) 

X X X 

17.1 Bearbeiding av landbruksvarer X X X 

17.2 Andre ikke-utskillbare sekundære aktiviteter (varer 

og tjenester) 

X X X 

18 Landbruksnæringens produksjon (16+17) X X X 

19 Samlet produktinnsats X X X 

19.01 Frø og formeringsmateriale X X X 

19.02 Energi; smøremidler X X X 

19.02/1 — elektrisitet — — X 

19.02/2 — gass — — X 

19.02/3 — andre drivstoffer og drivmidler — — X 

19.02/4 — annet — — X 

19.03 Gjødsel og jordforbedringsmidler X X X 

19.04 Plantevernmidler X X X 

19.05 Veterinærutgifter X X X 

19.06 Fôr X X X 

19.06/1 — fôrvarer kjøpt hos andre driftsenheter i 

landbruket 

X X X 

19.06/2 — fôrvarer kjøpt utenfor landbruksnæringen X X X 

19.06/3 — fôrvarer produsert og konsumert av samme 

driftsenhet 

X X X 

19.07 Vedlikehold av materiell X X X 

19.08 Vedlikehold av bygninger X X X 

19.09 Landbrukstjenester X X X 

19.10 Andre varer og tjenester X X X


Nr. 26/493 


November 

år n 

(anslag) 


Januar 


September 

år n+1 

20 Bruttoprodukt i basispriser (18-19) X X X 

21 Kapitalslit X X X 

21.1 Utstyr — — X 

21.2 Bygninger — — X 

21.3 Beplantninger — — X 

21.4 Annet — — X 

22 Nettoprodukt i basispriser (20-21) X X X 

2. Konto for inntektsopptjening 


November 

år n 

(anslag) 


Januar 

år n+1 

(anslag) 

September 

år n+1 

23 Lønnskostnader X X X 

24 Næringsskatter X X X 

25 Næringssubsidier X X X 

26 Faktorinntekt (22−24+25) X X X 

27 Driftsresultat/blandet inntekt (22-23-24+25) X X X 

3. Konto for næringsinntekt 


November 

år n 

(anslag) 


Januar 

år n+1 

(anslag) 

September 

år n+1 

28 Betalt grunnrente mv. X X X 

29 Betalt rente X X X 

30 Mottatt rente X X X 

31 Næringsinntekt (27-28-29+30) X X X


7.6.2007 

4. Poster på kapitalkontoen 


November 

år n 

(anslag) 


Januar 

år n+1 

(anslag) 

September 

år n+1 

32 Bruttoinvestering i fast realkapital i landbruksvarer — — X 

32.1 Bruttoinvestering i fast realkapital i beplantninger — — X 

32.2 Bruttoinvestering i fast realkapital i dyr — — X 

33 Bruttoinvestering i fast realkapital i ikkelandbruksvarer 

— — X 

33.1 Bruttoinvestering i fast realkapital i materiell — — X 

33.2 Bruttoinvestering i fast realkapital i bygninger — — X 

33.3 Annen bruttoinvestering i fast realkapital — — X 

34 Bruttoinvestering i fast realkapital (uten 

fradragsberettiget mva) (32+33) 

35 Nettoinvestering i fast realkapital (uten 

fradragsberettiget mva) (34-21) 

— — X 

— — X 

36 Lagerendringer — — X 

37 Kapitaloverføringer — — X 

37.1 Investeringstilskudd — — X 

37.2 Andre kapitaloverføringer — — X 

5. Arbeidskraftinnsats i landbruket 


November 

år n 

(anslag) 


Januar 

år n+1 

(anslag) 

September 

år n+1 

38 Samlet arbeidskraftinnsats i landbruket X X X 

38.1 Ulønnet arbeidskraftinnsats i landbruket X X X 

38.2 Lønnet arbeidskraftinnsats i landbruket X X X


Nr. 26/495 

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 501/2004 






under henvisning til uttalelse fra Den europeiske 

sentralbank( 1 ), 



1) Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om 

det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem 

i Fellesskapet( 3 ) utgjør referanserammen for de 

felles standarder, definisjoner, klassifiseringer og 

regnskapsregler som skal brukes ved utarbeidingen av 

medlemsstatenes regnskaper for å oppfylle Fellesskapets 

statistikkbehov, slik at det kan oppnås sammenlignbare 

resultater medlemsstatene imellom. 

2) I Den monetære komités rapport om informasjonskrav, 

som ble godkjent av Økofin-rådet 18. januar 1999, ble 

det understreket at effektiv overvåking og samordning 

av den økonomiske politikken er av største betydning 

for at Den økonomiske og monetære union og det felles 

marked skal virke tilfredsstillende, og at dette krever 

et omfattende system for statistiske opplysninger som 

kan gi politiske beslutningstakere de opplysningene de 

trenger som grunnlag for sine beslutninger. I rapporten 

ble det også lagt vekt på at korttidsstatistikk over 

medlemsstatenes offentlige finanser burde prioriteres, 

særlig de medlemsstatene som deltar i Den økonomiske 

og monetære union, og at formålet var gradvis å 

utarbeide kvartalsvise finansregnskaper for den offentlige 

forvaltning. 



om endring av EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til 


( 1 ) EUT C 165 av 16.7.2003, s. 6. 

( 2 ) Europaparlamentsuttalelse av 21. oktober 2003 (ennå ikke offentliggjort i 

EUT), Rådets felles holdning av 22. desember 2003 (ennå ikke offentliggjort 

i EUT) og Europaparlamentets holdning av 10. februar 2004 (ennå ikke 

offentliggjort i EUT). 

( 3 ) EFT L 310 av 30.11.1996, s. 1. Forordningen sist endret ved europaparlaments- 

og rådsforordning (EF) nr. 1267/2003 (EUT L 180 av 18.7.2003, s. 1). 

av 10. mars 2004 

om offentlig forvaltnings kvartalsvise finansregnskaper(*) 


3) Kvartalsvise nasjonale data fra finansregnskaper 

(transaksjoner og balanser) i sektoren for offentlig 

forvaltning utgjør en stor del av alle finansielle 

transaksjoner og balanser i euro-området og er et 

viktig informasjonsgrunnlag ved gjennomføringen 

av pengepolitikken. I denne sammenheng og for eget 

formål har hovedstyret i Den europeiske sentralbank 

vedtatt forordninger og retningslinjer for oversending 

av korttidsdata om finansstatistikk og nasjonale 

finansregnskaper til Den europeiske sentralbank. 

4) For å kunne foreta en omfattende analyse av den 

offentlige forvaltnings finansiering og finansinvesteringer 

oppdelt på motpartssektor og finansielt instrument, er 

det nødvendig med opplysninger fra motpartssektoren 

om den offentlige forvaltnings finanstransaksjoner og 

balanser. 

5) I kommisjonsforordning (EF) nr. 264/2000 av 3. februar 

2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 

2223/96 med omsyn til korttidsstatistikkar over offentlege 

finansar( 4 ) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) 

nr. 1221/2002 av 10. juni 2002 om ikke-finansielle 

kvartalsregnskaper for offentlig forvaltning( 5 ) oppgis de 

ikke-finansielle kvartalsvise dataene for den offentlige 

forvaltning som medlemsstatene skal oversende 

Kommisjonen (Eurostat). 

6) I artikkel 2 og 3 i forordning (EF) nr. 2223/96 er det 

fastsatt under hvilke omstendigheter Kommisjonen kan 

vedta endringer i metodikken for det europeiske nasjonal- 

og regionalregnskapssystem for å avklare og forbedre 

innholdet. Utarbeidingen av kvartalsvise finansregnskaper 

for offentlig forvaltning vil kreve ytterligere ressurser 

i medlemsstatene, og kan derfor ikke behandles i et 

kommisjonsvedtak, men bør heller vedtas ved en særskilt 

europaparlaments- og rådsforordning. 

( 4 ) EFT L 29 av 4.2.2000, s. 4. 

( 5 ) EFT L 179 av 9.7.2002, s. 1.


7.6.2007 

7) Komiteen for statistikkprogrammet (SPC), nedsatt ved 

rådsbeslutning 89/382/EØF, Euratom( 1 ), og Komiteen for 

penge-, finans- og betalingsbalansestatistikk, nedsatt ved 

rådsbeslutning 91/115/EØF( 2 ), har avgitt positiv uttalelse 

om utkastet til denne forordning — 


Artikkel 1 

Mål 

Målet med denne forordning er å fastsette og definere de 

viktigste kjennetegnene ved de kategorier i det europeiske 

nasjonalregnskapssystem (ENS 95) som gjelder finansielle 

transaksjoner og finansielle eiendeler og forpliktelser i 

sektoren for offentlig forvaltning og hver av undersektorene 

innenfor offentlig forvaltning, som det gradvis skal oversendes 

kvartalsvise data om til Kommisjonen (Eurostat). 

Artikkel 2 

Utarbeiding av kvartalsvise data: kilder og metoder 

1. For å sikre statistikk av høy kvalitet, skal kvartalsvise 

data om finansielle transaksjoner og finansielle eiendeler og 

forpliktelser så langt det er mulig baseres på opplysninger 

som er direkte tilgjengelige innenfor offentlig forvaltning. 

Kvartalsvise data om offentlige enheters ikke-børsnoterte 

aksjer (AF.512) og annen egenkapital (AF.513), som definert og 

klassifisert i ESA 95, kan imidlertid beregnes ved interpolering 

og ekstrapolering av opplysninger om de respektive årlige 

data. 

2. Utarbeiding av kvartalsvise data om finansielle 

transaksjoner og finansielle eiendeler og forpliktelser 

skal være i samsvar med reglene i ENS 95, særlig med 

hensyn til sektorklassifisering av institusjonelle enheter, 

konsolideringsregler, klassifisering av finansielle transaksjoner 

og finansielle eiendeler og forpliktelser, registreringstidspunkt 

og verdsettingsregler. 

3. Det skal være samsvar mellom de kvartalsvise dataene og 

de tilsvarende årlige dataene som oversendes Kommisjonen i 

samsvar med forordning (EF) nr. 2223/96. 

4. De kvartalsvise dataene om finansielle eiendeler og 

forpliktelser viser til utestående finansielle eiendeler og 

forpliktelser ved utgangen av hvert kvartal. 

Artikkel 3 

Oversending av kvartalsvise data om finansielle 

transaksjoner og finansielle eiendeler og forpliktelser 

1. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen (Eurostat) 

kvartalsvise data om finansielle transaksjoner (F.) og finansielle 

eiendeler og forpliktelser (AF.) for følgende instrumenter, som 

definert og klassifisert i ENS 95: 

a) monetært gull og spesielle trekkrettigheter (SDR) (F.1 og 

AF.1), 

( 1 ) EFT L 181 av 28.6.1989, s. 47. 

( 2 ) EFT L 59 av 6.3.1991, s. 19. Beslutningen endret ved beslutning 96/174/EF 

(EFT L 51 av 1.3.1996, s. 48). 

b) sedler og bankinnskudd (F.2 og AF.2), 

c) kortsiktige verdipapirer utenom aksjer, unntatt finansielle 

derivater (F.331 og AF.331), 

d) langsiktige verdipapirer utenom aksjer, unntatt finansielle 

derivater (F.332 og AF.332), 

e) finansielle derivater (F.34 og AF.34), 

f) kortsiktige lån (F.41 og AF.41), 

g) langsiktige lån (F.42 og AF.42), 

h) aksjer og annen egenkapital (F.5 og AF.5), 

i) husholdningenes nettoformue i livsforsikringsreserver og 

pensjonskasser (F.61 og AF.61), 

j) forskuddsbetalinger av forsikringspremier og reserver mot 

utestående krav (F.62 og AF.62), 

k) andre fordringer/gjeld (F.7 og AF.7). 

2. Medlemsstatene skal også oversende Kommisjonen 

(Eurostat) kvartalsvise data for undersektoren statsforvaltning 

(S.1311) som nevnt i artikkel 4: 

a) børsnoterte aksjer (F.511 og AF.511), med hensyn til 

finansielle transaksjoner med eiendeler samt finansielle 

eiendeler, 

b) sedler (F.21 and AF.21), med hensyn til transaksjoner med 

forpliktelser samt forpliktelser. 

Artikkel 4 

Dekning av offentlig sektor og undersektorer 

Medlemsstatene skal oversende kvartalsvise data for offentlig 

sektor og dens undersektorer, som definert og klassifisert i 

ENS 95, under offentlig forvaltning (S.13), som omfatter: 

— statsforvaltning (S.1311), 

— delstatsforvaltning (S.1312), 

— kommuneforvaltning (S.1313), 

— trygdeforvaltning (S.1314). 

Artikkel 5 

Beskrivelse av de kvartalsvise dataene som skal 

oversendes 

1. De kvartalsvise dataene som er nevnt i artikkel 3, skal 

oversendes i konsolidert form for undersektorer i offentlig 

forvaltning som nevnt i artikkel 4.


Nr. 26/497 

2. De kvartalsvise dataene som er nevnt i artikkel 3, skal 

oversendes i både konsolidert og ikke-konsolidert form 

for sektoren for offentlig forvaltning (S.13) som nevnt i 

artikkel 4. 

3. Kvartalsvise data oppdelt på motpartssektor skal 

oversendes for undersektorene statsforvaltning (S.1311) og 

trygdeforvaltning (S.1314) som nevnt i artikkel 4 og beskrevet 

i vedlegget til denne forordning. 

Artikkel 6 

Tidsplan for oversending av kvartalsvise data 

1. Kvartalsvise data som nevnt i artikkel 3, 4 og 5 skal 

oversendes Kommisjonen (Eurostat) senest tre måneder etter 

utgangen av det kvartal dataene gjelder for. 

2. Eventuelle endringer i kvartalsvise data for tidligere 

kvartaler skal oversendes samtidig. 

3. Den første oversendingen av kvartalsvise data som nevnt 

i artikkel 3, med unntak av andre fordringer/gjeld (F.7 og 

AF.7), og i artikkel 4 og 5 skal skje etter følgende tidsplan: 

a) for undersektoren statsforvaltning (S.1311) og 

undersektoren trygdeforvaltning (S.1314), senest 30. juni 

2004; dersom nasjonale statistikksystemer krever større 

tilpasninger, kan Kommisjonen forlenge fristen med høyst 

18 måneder for første oversending av data oppdelt på 

motpartssektor og visse data om finansielle transaksjoner 

og finansielle eiendeler og forpliktelser, 

b) for undersektorene delstatsforvaltning (S.1312) og 

kommuneforvaltning (S.1313): 

i) senest 30. juni 2004 for transaksjoner med forpliktelser 

og forpliktelser som omhandlet i artikkel 3 nr. 1; 

dersom nasjonale statistikksystemer krever større 

tilpasninger, kan Kommisjonen forlenge fristen med 

høyst 18 måneder for disse dataene, 

ii) senest 30. juni 2005 for transaksjoner med finansielle 

eiendeler og eiendeler som omhandlet i artikkel 3 

nr. 1; dersom nasjonale statistikksystemer krever større 

tilpasninger, kan Kommisjonen forlenge fristen med 

høyst seks måneder for disse dataene, 

c) for offentlig forvaltning (S.13), senest 30. juni 2005; dersom 

nasjonale statistikksystemer krever større tilpasninger, kan 

Kommisjonen forlenge fristen med høyst seks måneder for 

disse dataene. 

4. Den første oversendingen til Kommisjonen (Eurostat) av 

kvartalsvise data for andre fordringer/gjeld (F.7 og AF.7) og 

offentlig forvaltning (S.13) og dens undersektorer, som nevnt 

i artikkel 4, skal skje senest 30. juni 2005. Dersom nasjonale 

statistikksystemer krever større tilpasninger, kan Kommisjonen 

forlenge fristen med høyst seks måneder for disse dataene. 

Artikkel 7 

Bestemmelser om data fra tidligere perioder 

1. Ved den første oversendingen av data skal de kvartalsvise 

dataene nevnt i artikkel 6 omfatte data fra tidligere perioder 

for finansielle transaksjoner fra første kvartal i 1999 og for 

finansielle balanser fra fjerde kvartal i 1998, i samsvar med 

tidsplanen fastsatt i artikkel 6 nr. 3 og 4. 

2. Om nødvendig kan data fra tidligere perioder baseres 

på «beste overslag», samtidig som særlig bestemmelsene i 

artikkel 2 nr. 2 og 3 overholdes. 

Artikkel 8 

Gjennomføring 

1. Samtidig som medlemsstatene begynner å oversende 

kvartalsvise data i henhold til tidsplanen nevnt i artikkel 6 nr. 3 

og 4, skal de sende Kommisjonen (Eurostat) en beskrivelse av 

kildene og metodene som er brukt til å utarbeide de kvartalsvise 

dataene nevnt i artikkel 3 (første beskrivelse). 

2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen (Eurostat) 

om eventuelle endringer i den første beskrivelsen samtidig som 

de sender de endrede dataene. 

3. Kommisjonen (Eurostat) skal holde Komiteen for 

statistikkprogrammet (SPC) og Komiteen for penge-, finans- 

og betalingsbalansestatistikk (CMFB) underrettet om de kilder 

og metoder hver medlemsstat bruker. 

Artikkel 9 

Rapport 

Kommisjonen (Eurostat) skal innen 31. desember 2005, på 

grunnlag av oversending av dataene nevnt i artikkel 3, 4 og 5, 

og etter samråd med Komiteen for statistikkprogrammet, sende 

Europaparlamentet og Rådet en rapport med en vurdering 

av påliteligheten til de kvartalsvise dataene framlagt av 

medlemsstatene.


7.6.2007 

Artikkel 10 


Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. 


Utferdiget i Strasbourg, 10. mars 2004. 


P. COX. D. ROCHE 

President Formann


Nr. 26/499 

VEDLEGG 

OPPDELING PÅ MOTPARTSSEKTOR ( 1 ) 

Statsforvaltning (S.1311) og trygdeforvaltning (S.1314) finansielle transaksjoner og finansielle balanser( 2 ) 

( 1 ) De innrammede feltene angir hvilke data som skal oversendes. 

( 2 ) Kodene er fra ENS 95 og betyr: S: sektorer/undersektorer, F: finansielle transaksjoner og AF: finansielle balanseposter.

2007/EØS/26/22 Kommisjonsdirektiv 2003/113/EF av 3. desember 2003 om endring av vedleggene 

til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til fastsettelse 

av grenseverdier for rester av visse plantevernmidler i og på korn, næringsmidler av 

animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt 

og grønnsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 

2007/EØS/26/23 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2174/2003 av 12. desember 2003 om endring av 

forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til aflatoksiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 

2007/EØS/26/24 Kommisjonsdirektiv 2003/121/EF av 15. desember 2003 om endring av direktiv 

98/53/EF om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll 

av innholdet av visse forurensende stoffer i næringsmidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 

2007/EØS/26/25 Kommisjonsdirektiv 2004/1/EF av 6. januar 2004 om endring av direktiv 2002/72/EF 

med hensyn til oppheving av bruk av asodikarbonamid som ekspansjonsmiddel. . . . . . . 265 

2007/EØS/26/26 Kommisjonsdirektiv 2004/2/EF av 9. januar 2004 om endring av rådsdirektiv 

86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for rester 

av fenamifos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 


for å oppføre visse stoffer i vedlegget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 


om unntak fra visse bestemmelser i rådsdirektiv 93/43/EØF om næringsmiddelhygiene 

med hensyn til sjøtransport av flytende oljer og fettstoffer i bulk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 

2007/EØS/26/29 Kommisjonsdirektiv 2004/6/EF av 20. januar 2004 om unntak frå direktiv 2001/15/EF 

for å utsetje bruken av forbodet mot handel med visse produkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 

2007/EØS/26/30 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/114/EF av 22. desember 2003 om endring 

av direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og 

søtstoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 


av direktiv 94/35/EF om søtstoffer til bruk i næringsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 


om bruk av visse epoksyderivater i materialer og gjenstander beregnet på å komme i 

kontakt med næringsmidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 

2007/EØS/26/33 Kommisjonsdirektiv 2004/14/EF av 29. januar 2004 om endring av direktiv 93/10/EØF 

om materialer og gjenstander av regenerert cellulosefilm beregnet på å komme i 

kontakt med næringsmidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 

2007/EØS/26/34 Kommisjonsforordning (EF) nr. 242/2004 av 12. februar 2004 om endring 

av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til uorganisk tinn i næringsmidler . . . . . . . 307 

2007/EØS/26/35 Kommisjonsdirektiv 2004/16/EF av 12. februar 2004 om fastsettelse av prøvetakings- 

og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av tinn i konserverte 

næringsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 

2007/EØS/26/36 Rådsforordning (EF) nr. 392/2004 av 24. februar 2004 om endring av forordning 

(EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og 

slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316

2007/EØS/26/37 Rådsforordning (EF) nr. 1647/2003 av 18. juni 2003 om endring av forordning (EØF) 

nr. 2309/93 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet for godkjenning og 

overvåking av legemidler for mennesker og dyr og om opprettelse av et europeisk 

kontor for legemiddelvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 

2007/EØS/26/38 Kommisjonsvedtak 2000/147/EF av 8. februar 2000 om gjennomføring av rådsdirektiv 

89/106/EØF med omsyn til klassifisering av byggjevarer når det gjeld ytinga deira ved 

brannpåverknad [meldt under nummeret K(2000) 133]. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 

2007/EØS/26/39 Kommisjonsvedtak 2003/632/EF av 26. august 2003 om endring av vedtak 

2000/147/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 89/106/EØF med omsyn til 

klassifisering av byggjevarer når det gjeld ytinga deira ved brannpåverknad 


2007/EØS/26/40 Kommisjonsdirektiv 2003/127/EF av 23. desember 2003 om endring av rådsdirektiv 

1999/37/EF om registreringsdokumenter for kjøretøyer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 

2007/EØS/26/41 Rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av 

konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 

2007/EØS/26/42 Kommisjonsforordning (EF) nr. 363/2004 av 25. februar 2004 om endring av 

forordning (EF) nr. 68/2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 

på opplæringsstøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379 

2007/EØS/26/43 Kommisjonsforordning (EF) nr. 364/2004 av 25. februar 2004 om endring av 

forordning (EF) nr. 70/2001 for å utvide dens virkeområde til å omfatte støtte til 

forskning og utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 381 

2007/EØS/26/44 Kommisjonsvedtak 2004/214/EF av 3. mars 2004 om endring av vedtak 2000/40/EF 

med omsyn til det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljø- 

merket til kjøleskap, skal gjelde [meldt under nummeret K(2004) 310] . . . . . . . . . . . . . . 389 

2007/EØS/26/45 Kommisjonsvedtak 2004/214/EF av 3. mars 2004 om endring av vedtak 2000/40/EF 

med omsyn til det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljø- 

merket til kjøleskap, skal gjelde [meldt under nummeret K(2004) 310] . . . . . . . . . . . . . . 390 


av direktiv 2002/96/EF om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) . . . . . . . . . 392 

2007/EØS/26/47 Kommisjonsvedtak 2004/249/EF av 11. mars 2004 om et spørreskjema til medlems- 

statenes rapporter om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 

2002/96/EF om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) [meddelt 

under nummer K(2004) 714] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394 

2007/EØS/26/48 Kommisjonsvedtak 2004/279/EF av 19. mars 2004 om veiledning for gjennom- 

føringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/3/EF om ozon i omgivelses- 

luft [meddelt under nummer K(2004) 764] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398 

2007/EØS/26/49 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 138/2004 av 5. desember 2003 om 

landbruksregnskaper i Fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 408 

2007/EØS/26/50 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 501/2004 av 10. mars 2004 om 

offentlig forvaltnings kvartalsvise finansregnskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 495 

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 

4. Den rådgivende komité for EØS

II EFTA-ORGANER 

1. EFTA-statenes faste komité 

2. EFTAs overvåkningsorgan 

3. EFTA-domstolen 

III EF-ORGANER 

1. Rådet 

2. Kommisjonen 

3. Domstolen

EØS-tillegget - EFTA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?