You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
6 Nyheter<br />
kvalitetsreformen<br />
Raskere hovedfag<br />
Fra neste år blir det mer hektisk å<br />
være hovedfagsstudent.<br />
Oppgavedelen skal ta maksimalt<br />
ett år, krever departementet.<br />
AV EIRIK BJØRSNØS<br />
bjorsnos@underdusken.no<br />
– De fleste av våre institutter har selv<br />
foreslått å begrense hovedoppgaven til<br />
ett år, opplyser professor og leder av<br />
gradsutvalget for Historisk-filosofisk<br />
fakultet, Gunhild Vidén. Hun mener<br />
dagens hovedoppgaver er for omfattende.<br />
Også i dag er normert tid ett år, men<br />
nesten ingen studenter leverer innen<br />
denne fristen. Fra høsten 2003 må<br />
studentene bli mer effektive, og det krever<br />
bedre oppfølging fra universitetet.<br />
– Før ble man kanskje bare tildelt en<br />
sitteplass, og så «værsågod». Nå skal vi<br />
forberede hovedfagsstudentene bedre,<br />
lover Vidén.<br />
I Trondheim ser fagmiljøet ut til å<br />
ønske ordningen velkommen. Fra<br />
Historisk institutt ved Universitetet i Oslo<br />
protesteres det derimot mot forskriften<br />
fra departementet. I et innlegg i<br />
Aftenposten frykter førsteamauensis<br />
Hilde Sandvik at begrensingen vil skade<br />
det faglige innholdet i hovedfaget.<br />
Gunhild Vidén er ikke enig.<br />
– Det å bli ferdig er en del av læringen,<br />
ellers gjør man ikke jobben sin, mener<br />
professoren.<br />
En hovedoppgave skal være et<br />
lærestykke, ikke en doktorgrad, fastslår<br />
Vidén.<br />
Sparer penger<br />
Også økonomisk er det mye å tjene på<br />
en begrenset hovedoppgave. Med den nye<br />
finansieringsmodellen blir det mer<br />
lønnsomt å få studentene raskt gjennom<br />
utdanningen. Men universitetet tenker<br />
ikke bare på egen lommebok, sier<br />
Gunnhild Vidén. Hvert ekstra semester<br />
koster penger også for studentene,<br />
vektlegger professoren.<br />
– Noen steder er det nok en kultur der<br />
man ikke evner å begrense hovedfaget,<br />
sier avdelingsdirektør i Utdannings og<br />
forskningsdepartementet (UFD), Rolf<br />
Larsen. Han forteller at forskriften kom<br />
etter en gjennomgang av doktorgradsutdanningen<br />
i Norge.<br />
– Forskriften er et resultat av denne<br />
gjennomgangen, opplyser avdelingsdirektøren.<br />
Norske doktorgradere er for<br />
omfattende, det samme gjelder<br />
hovedoppgavene.<br />
Fornøyde studenter<br />
Kristin Ese og Jarle Rotås har lange dager<br />
på lesesalen i sommervarmen. Begge<br />
jobber med hovedfagsoppgaven i historie,<br />
men ingen av dem greier å fullføre på den<br />
normerte tiden.<br />
– Det er det nesten ingen som gjør,<br />
selv om de fleste vi kjenner jobber fulltid<br />
med hovedfaget, sier Kristin.<br />
De nye reglene vil ikke gjelde for<br />
Jarle og Kristin, likevel er de helt klart<br />
positive til å begrense hovedoppgaven til<br />
ett år. Kristin håper den nye mastergraden<br />
vil bli bedre tilpasset samfunnet og<br />
studentenes behov.<br />
– Hovedfag har blitt en smal utdanning<br />
som veldig mange tar, sier Jarle.<br />
Han mener langt flere nå tar hovedfag,<br />
ikke bare de som satser på en<br />
forskerkarriere.<br />
– Hvorfor tror dere mange bruker så<br />
lang tid på å fullføre hovedfaget?<br />
– Oppgavene er for abisiøse og man<br />
NYTER SOMMEREN: Det ble ikke mye sol i<br />
sommer for hovedfagsstudentene Kristin Ese<br />
og Jarle Rotås. (Foto: Eivind Yggeseth)<br />
står for fritt til å tolke dem. Hovedfaget<br />
er ikke tilpasset de to årene det skal ta,<br />
understreker Kristin.<br />
Dårlig forberedt<br />
Jarle vektlegger den store forskjellen<br />
på mellom- og hovedfag.<br />
– Mange er nok for dårlig forberedt<br />
når de begynner på hovedoppgaven, sier<br />
Jarle. Det er høye krav til resultater og<br />
studentene er interessert i å gjøre det best<br />
mulig. Derfor oppfordres de gjerne av<br />
veilederen til å ta et ekstra semester for<br />
å gjøre oppgaven bedre.<br />
– Man kan ikke bare skylde på treige<br />
studenter, det er også systemet det er noe<br />
galt med, sier han.<br />
Historiestudentene er enige om at<br />
studiet i dag er for lite relevant for det<br />
yrket de skal ut i. Dessuten er det i for<br />
stor grad rettet mot en forskerkarriere.<br />
– Nesten ingen av de som tar hovedfag<br />
i dag blir forskere, folk blir lærere eller<br />
får andre yrker, utdyper Kristin.<br />
Den nye mastergraden avhenger av mer<br />
ressurser til veiledning til studentene for<br />
å bli vellykket.<br />
Får vi det er dette er absolutt et steg i<br />
riktig retning, fastslår Jarle.<br />
– De fleste studentene er veldig<br />
positive til endringene, trorJarle.<br />
Hovedfagsstudenten ser likevel ikke<br />
bare fordeler med en mer effektiv<br />
mastergrad.<br />
– Det man skriver i begynnelsen av<br />
hovedfaget er gjerne dårligere enn det<br />
man skriver på slutten. Hovedoppgaven<br />
er en modningsprosess, avslutter<br />
studentene.UD<br />
Har du spørsmål om Kvalitetsreformen<br />
kan du sende det til ud@underdusken.no.<br />
FAKTA KVALITETSREFORMEN<br />
Fra høsten 2003 innføres mastergrad ved<br />
NTNU som en del av kvalitetsreformen for høyere<br />
utdanning<br />
For de fleste fag ved NTNU er normert tid<br />
for hovedoppgaven ett år, men i praksis er det svært<br />
få studenter som fullfører på denne tiden<br />
I juli bestemte departementet at selvstendig<br />
arbeid i mastergraden skal begrenses oppad til ett år
Change language