Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå
Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå
Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Seniorer</strong> i <strong>Norge</strong> Sammendrag<br />
Sammendrag<br />
Demografi<br />
Forventet levealder har økt jevnt og trutt<br />
i mange år og vil mest sannsynlig øke i<br />
lang tid fremover, så en aldring av <strong>Norge</strong>s<br />
befolkning er uunngåelig. De store fødselskullene<br />
etter 2. verdenskrig blir eldre<br />
og vil fronte den mye omtalte eldrebølgen<br />
som kommer fra 2010 og utover.<br />
Andelen personer 67 år og over er på 13<br />
prosent i dag, og vil trolig stige til et sted<br />
mellom 15 og 28 prosent i 2050. På sikt<br />
vil også antallet personer i yrkesaktiv<br />
alder synke sett i forhold til de som må<br />
forsørges. I 1950 var det 7 yrkesaktive<br />
per yrkespassiv. I dag ligger denne fordelingen<br />
på 4,4 og vil fortsette å synke til<br />
omtrentlig 2 yrkesaktive per yrkespassiv i<br />
2050. Vi står overfor en del utfordringer<br />
med hensyn til betjeningen av fremtidens<br />
pensjoner, men <strong>Norge</strong> er mye heldigere<br />
stilt en mange andre europeiske land.<br />
Utfordringene for <strong>Norge</strong> blir å gjøre den<br />
yrkesaktive perioden lengre, samt å øke<br />
yrkesdeltakelsen blant undersysselsatte<br />
grupper som kvinner, innvandrere og<br />
uføre.<br />
Økonomiske ressurser<br />
Samlet inntekt etter skatt er høyest for<br />
husholdninger hvor hovedinntektstakeren<br />
er under 55 år, men det antas at aldersgruppen<br />
55 til 66 år kommer bedre ut<br />
økonomisk. Personer under 55 år har i<br />
større grad høyere utgifter til familie og<br />
for eksempel boliglån enn personer 55<br />
år og eldre. Personer i midten av 50årene<br />
og over er ofte etablert på boligmarkedet,<br />
forsørger i liten grad barn og<br />
har i gjennomsnitt bra inntekt. Etter<br />
pensjonsalderen <strong>red</strong>useres husholdningsinntekten.<br />
Dette er en følge av at<br />
pensjonsinntektene er lavere enn yrkesinntekten<br />
og at få over 67 år er yrkesaktive.<br />
Når vi ser på hvilke materielle goder de<br />
ulike aldersgruppene disponerer, finner<br />
vi bare små ikke-signifikante forskjeller.<br />
Ikke uventet finner vi også at middelaldrende<br />
og eldre i liten grad har vanskelig,<br />
eller svært vanskelig, for å få endene<br />
til å møtes sammenlignet med den yngste<br />
aldersgruppen. Husholdninger hvor<br />
hovedinntektstakeren er mellom 50 og<br />
66 år er i liten grad lavinntektshusholdninger.<br />
Dårligst ut kommer aleneboende<br />
minstepensjonister. I 2002 hadde så<br />
mange som 75 prosent av de enslige<br />
minstepensjonistene inntekt under<br />
lavinntektsgrensen. Utviklingen har<br />
likevel vært gunstig for denne gruppen<br />
når vi ser på utviklingen fra 1996.<br />
Boforhold<br />
For 25 år siden var eldre blant de grupper<br />
som oftest bodde i umoderne og<br />
11