Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

Innledning Seniorer i Norge arbeidsmiljø og trygdebruk er viktige forhold som påvirker levekårssituasjonen til den enkelte. For å belyse dette, gis det en oversikt over yrkesaktivitetens utvikling og hvilke kjennetegn som kan ha betydning for om en er yrkesaktiv eller trygdet samt seniorenes arbeidsmiljø. Seniorenes økonomiske situasjon, boforhold, aktivitet og deltakelse innenfor ulike arenaer er også områder vi berører. 18 Aldersgrupper: Seniorer Med seniorer menes personer i alderen 50 år og over. Statistisk sentralbyrå har ikke én undersøkelse som belyser alle disse områdene. Datakildene tas fra flere ulike utvalgsundersøkelser og registre, og det er derfor mest hensiktsmessig at informasjonen om datagrunnlaget presenteres i de enkelte kapitlene. Med unntak av noen tilfeller er aldersgruppering og utdanningsnivå gjennomgående for hele publikasjonen og defineres her. Andre definisjoner som er spesifikke for de enkelte kapitlenes analyser, omtales etter hvert som de blir introdusert. Middelaldrende Med middelaldrende mener vi i denne publikasjonen personer i aldersspennet 50 til 66 år, når ikke annet er sagt. Der det er mulig med en finere aldersinndeling, refererer yngre middelaldrende til personer i alderen 50 til 59 år og eldre middelaldrende til personer i alderen 60 til 66 år. Eldre Med eldre mener vi personer som er 67 år og over. Der det er mulig skiller vi ut personer som er 80 år og over, denne gruppen omtales som eldste eldre. Utdanningsnivå: Opplysning om utdanning er hentet fra registeret over befolkningens høyeste fullførte utdanning og er kodet etter Norsk standard for utdanningsgruppering. Utdanning på grunnskolenivå, det vil si ingen utdanning på mer enn to år utover 7-årig folkeskole. Utdanning på videregående skolenivå, det vil si utdanning som normalt varer 10 til 12 år. Utdanning på universitets- og høyskolenivå, det vil si utdanning som normalt vil være av minst 13 års varighet.
Seniorer i Norge Demografisk utvikling Elisabeth Ugreninov 1. Demografisk utvikling 1.1. Befolkningsutviklingen, hvordan vil den bli i fremtiden? Hvor mange vi blir og hvor i landet vi velger å bo om 50 år, er usikkert. Noe vi derimot er sikre på er at forventet levealder fortsatt vil stige, og aldringen av befolkningen startet for et par hundre år siden. Hvor mange vi blir i fremtiden avhenger av befolkningens aldersstruktur som igjen hovedsakelig påvirkes av dødelighet, fruktbarhet og innvandring/utvandring. Variasjoner i fødselskullene og en økning i levealder har hittil vært de viktigste faktorene for befolkningsvekst og endringer i aldersstrukturen. Effekten av inn- og utvandring har hatt en mindre betydning de siste 100 årene, men i årene som kommer vil innvandringen bli en viktig faktor, og kanskje den eneste, for en eventuell befolkningsvekst. Mekanismene som påvirker befolkningsveksten og aldersstrukturen virker noe forskjellig. Dødeligheten vil i stor grad påvirke antallet gamle og har stor betydning for forventet levealder. Fruktbarheten vil i første omgang ha betydning for størrelsen på fødselskullene, deretter unge og voksne, og først etter 70 år påvirke andelen eldre. Hovedandelen av innvandrerne består av yngre personer og vil av den grunn først og fremst påvirke andelen unge voksne, dernest barn og etter hvert andelen eldre (Østby 2004:4). Befolkningens alderssammensetning vil i løpet av de neste 50 årene endres kraftig. Uavhengig av hvilke forutsetninger som gjøres viser alle befolkningsfremskrivninger at befolkningen blir eldre. Figur 1.1 viser forventet gjenstående levetid for nyfødte gutter og jenter fra 1971 til 2003. Vi ser av figuren at forventet levealder har økt jevnt og trutt i mange år og vil mest sannsynlig øke i lang tid fremover. På midten av 1970-tallet var den forventede levetiden for nyfødte gutter 72 år og 78 år for nyfødte jenter. Fra slutten av 1980-tallet har den forventede levetiden for nyfødte gutter økt relativt raskere enn for nyfødte jenter. I 2003 var forventet levetid for nyfødte gutter på 77 år og tilsvarende for nyfødte jenter var 82 år. Datagrunnlaget: Befolkningstall er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk som med få unntak bygger på folkeregisteropplysninger. Deler av befolkningsstatistikken presenteres kvartalsvis, mens andre data publiseres hvert halvår, årlig eller sjeldnere. Laveste geografiske nivå er normalt kommune, men det lages også noe statistikk for bydeler. I tillegg til folkeregisteropplysninger fra Det sentrale folkeregister i Skattedirektoratet, er de viktigste datakildene folke- og boligtellinger og intervjuundersøkelser. Bearbeiding og analyser foretas av Statistisk sentralbyrå. 19
Page 1 and 2: 72 Statistiske analyser Statistical
Page 3: Forord Seniorer i Norge beskriver l
Page 6 and 7: Innhold Seniorer i Norge Figurregis
Page 8 and 9: Innhold Seniorer i Norge 3. Boforho
Page 10 and 11: Innhold Seniorer i Norge 6.18. AFP-
Page 12 and 13: Sammendrag Seniorer i Norge dårlig
Page 14 and 15: Sammendrag Seniorer i Norge 2003 er
Page 16 and 17: Sammendrag Seniorer i Norge arbeids
Page 20 and 21: Demografisk utvikling Seniorer i No
Page 31 and 32: Seniorer i Norge Økonomiske ressur
Page 37: Seniorer i Norge Økonomiske ressur
Page 40 and 41: Boforhold og nærmiljø Seniorer i
Page 50 and 51: Tidsbruk og aktiviteter Seniorer i
Page 68 and 69:
Politisk deltakelse blant seniorer
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Yrkesdeltakelse, arbeidsmiljø og t
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Helse Seniorer i Norge Tabell 7.1.
Page 108 and 109:
Helse Seniorer i Norge Utviklingen
Page 110 and 111:
Helse Seniorer i Norge øker derimo
Page 112 and 113:
Helse Seniorer i Norge det er forbr
Page 114 and 115:
Helse Seniorer i Norge Livsstil og
Page 116 and 117:
Helse Seniorer i Norge Figur 7.5. B
Page 118 and 119:
Helse Seniorer i Norge Boks 7.6. M
Page 120 and 121:
Helse Seniorer i Norge Tabell 7.9.
Page 122 and 123:
Helse Seniorer i Norge lårhalsbrud
Page 124 and 125:
Hjelpebehov og tjenestetilbud Senio
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Ikke-vestlige innvandrere Seniorer
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Oppsummering Seniorer i Norge kapit
Page 160 and 161:
Oppsummering Seniorer i Norge utdan
Page 162 and 163:
Vedleggstabeller Seniorer i Norge T
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 171 and 172:
Seniorer i Norge Referanser Referan
Page 173 and 174:
Seniorer i Norge Referanser Statist
Page 175:
Seniorer i Norge De sist utgitte pu
show all

Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?