Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

Demografisk utvikling Seniorer i Norge 1.2. Mange pensjonister i 2010 De store fødselskullene fra etterkrigstiden vil føre til en kraftig endring i befolkningens alderssammensetning i løpet av de neste 50 år. Fødselskullene fra årene etter den annen verdenskrig vil om noen år nå pensjonsalder, og vil etter all sannsynlighet leve lenger i og med at forventet levetid fortsatt vil øke. Antall fødte i 1946 er hittil det største fødselskullet i Norge og vil fronte den mye omtalte eldrebølgen som vil komme fra 2010 og utover. Andre forhold som også er med på å skape eldrebølgen, men i mindre grad, er nedgangen i dødelighet blant personer i alderen 50 år og over samt et stabilt fruktbarhetsnivå på 1,8 barn per kvinne (Brunborg 2004:19; Østby 2004:3). Ordet eldrebølgen kan være misvisende i og med at en økning av andelen eldre i befolkningen ikke er forbigående, men derimot står vi overfor en permanent aldring av befolkningen. Figur 1.3. Levendefødte 1870-2002, og overlevelse til 70 år Antall i 1 000 80 60 40 20 0 1870 22 Levendefødte Overlevelse til 70 år 1880 1890 1900 1910 1920 Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 1930 1940 Figur 1.4 viser omtrentlig hvordan eldrebølgen ser ut. Den øverste grafen viser antall levendefødte i tidsrommet 1870- 2002. Med unntak av mellomkrigstiden har kurven svingt rundt 60 000 fødte. Den nederste kurven viser forventet antall overlevende til 70 år blant de fødte i det gitte tidsrommet. Tallene kommer frem ved å multiplisere tallet på fødte hvert femte år med dette årskullets sannsynlighet for å leve i minst 70 år (Østby 2004:3). Av figur 1.4 ser vi at antallet som forventes å leve til de blir 70 år øker kraftig i etterkrigstiden, for siden å stabilisere seg på et forholdsvis høyt nivå. I 1870 var dødeligheten stor, og bare en av tre kunne forvente å bli 70 år. Mot 1950 ble det en kraftig nedgang i dødeligheten som førte til at to av tre kunne forvente å bli 70 år. En ytterligere nedgang i dødelighet fra 1950 fører til at mer enn åtte av ti kan 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010
Seniorer i Norge Demografisk utvikling forvente å bli 70 år i dagens samfunn (Østby 2004:3). 1.3. Regionale forskjeller blant eldre Befolkningsveksten og aldersstrukturen i de ulike regionene er avgjørende for det fremtidige omsorgsbehovet for kommunene i Norge. Hvis tilveksten av personer i yrkesaktiv og fruktbar alder er forholdsvis høy, vil problemer med å dekke omsorgsbehovet for de kommende pensjonister bli mindre enn i kommuner med en skjev aldersstruktur. Kommuner med høy andel pensjonister i dag behøver ikke nødvendigvis å få en høy vekst av antall pensjonister noen år frem i tid. Før vi ser på det kommende omsorgsbehovet til kommunene, vil vi se nærmere på hvordan befolkningsveksten i ulike regioner kan arte seg. Dette er fruktbart for å gi et innblikk i hvordan den fremtidige aldersstrukturen kan se ut. Frem til 2010 vil det totale folketallet i Norge stige, mens kommunene vil få en ulik vekst i folketallet. Den nasjonale veksten påvirkes av innvandringsoverskudd, fruktbarhet og dødelighet, mens befolkningsveksten i kommunene i tillegg avhenger av aldersstrukturen og innenlands flytting. Her tar vi utgangspunkt i to ulike fremskrivningsalternativer. Alternativet (MMLM) viser til middels fruktbarhet, middels levealder, lavt innenlands flyttenivå og middels nettoinnvandring, mens (MMHM) betyr middels fruktbarhet, middels levealder, høyt innenlands flyttenivå og middels nettoinnvandring. Forskjellene mellom alternativene er henholdsvis lav og høy mobilitet. I alternativet med lav mobilitet er utgangspunktet flyttemønsteret slik det var i perioden 1991-1995, mens alternativet med høy mobilitet er flyttemønsteret i perioden 1996-2001. Beregningene det tas utgangspunkt i er nærmere beskrevet i artikkelen til Helge Brunborg og Inger Texmon i Økonomiske analyser 4/2003 (Brunborg og Texmon 2003b). I alternativet med lav innenlands mobilitet vil det bli en befolkningsvekst i alle fylker. Sterkest vekst vil det bli i Oslo, Akershus og Rogaland. Den årlige befolkningsveksten vil her stige med henholdsvis 0,90, 0,84 og 0,81 prosent. Svakest befolkningsvekst vil det bli i Hedmark og Telemark hvor vekstprosenten er på 0,13 og 0,17. Hvis det blir en høy innenlands mobilitet, vil det bli større forskjeller mellom fylkene enn med lav innenlands mobilitet. Akershus skiller seg ut med en årlig befolkningsvekst på 1,13 prosent. Akershus hadde imidlertid en sterk vekst også i alternativet med lav mobilitet. Vestfold, Rogaland og Østfold er også fylker som vil få en forholdsvis sterk befolkningsvekst hvis den innenlandske mobiliteten blir lik den fra 1996 til 2001. Hvis vi tar utgangspunkt i de to befolkningsalternativene som nevnt tidligere i dette avsnittet, kan vi ved hjelp av kartene i figur 1.6 se hvordan den fremtidige veksten i kommunene vil bli. En del kommuner vil avvike fra den generelle trenden på grunn av spesielle lokale forhold. Av den grunn bør det for de aktuelle kommunene vurderes hvilket flyttemønster som er mest sannsynlig (Brunborg og Texmon 2003b:59). Uavhengig av hvilket alternativ som velges vil kommuner som Oslo, Oppegård og Bærum få en vekst på mer enn 1 prosent per år i tidsrommet 2002-2010. I fylkene Akershus og Vestfold vil omtrent samtlige kommuner også vokse, uavhengig av innenlands mobilitet. Flyttemønsteret har derimot større betydning for kommunene i Østfold, Nordland og 23
Page 1 and 2: 72 Statistiske analyser Statistical
Page 3: Forord Seniorer i Norge beskriver l
Page 6 and 7: Innhold Seniorer i Norge Figurregis
Page 8 and 9: Innhold Seniorer i Norge 3. Boforho
Page 10 and 11: Innhold Seniorer i Norge 6.18. AFP-
Page 12 and 13: Sammendrag Seniorer i Norge dårlig
Page 14 and 15: Sammendrag Seniorer i Norge 2003 er
Page 16 and 17: Sammendrag Seniorer i Norge arbeids
Page 18 and 19: Innledning Seniorer i Norge arbeids
Page 20 and 21: Demografisk utvikling Seniorer i No
Page 31 and 32: Seniorer i Norge Økonomiske ressur
Page 37: Seniorer i Norge Økonomiske ressur
Page 40 and 41: Boforhold og nærmiljø Seniorer i
Page 50 and 51: Tidsbruk og aktiviteter Seniorer i
Page 68 and 69: Politisk deltakelse blant seniorer
Page 70 and 71: Politisk deltakelse blant seniorer
Page 72 and 73:
Politisk deltakelse blant seniorer
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Yrkesdeltakelse, arbeidsmiljø og t
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Helse Seniorer i Norge Tabell 7.1.
Page 108 and 109:
Helse Seniorer i Norge Utviklingen
Page 110 and 111:
Helse Seniorer i Norge øker derimo
Page 112 and 113:
Helse Seniorer i Norge det er forbr
Page 114 and 115:
Helse Seniorer i Norge Livsstil og
Page 116 and 117:
Helse Seniorer i Norge Figur 7.5. B
Page 118 and 119:
Helse Seniorer i Norge Boks 7.6. M
Page 120 and 121:
Helse Seniorer i Norge Tabell 7.9.
Page 122 and 123:
Helse Seniorer i Norge lårhalsbrud
Page 124 and 125:
Hjelpebehov og tjenestetilbud Senio
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Ikke-vestlige innvandrere Seniorer
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Oppsummering Seniorer i Norge kapit
Page 160 and 161:
Oppsummering Seniorer i Norge utdan
Page 162 and 163:
Vedleggstabeller Seniorer i Norge T
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 171 and 172:
Seniorer i Norge Referanser Referan
Page 173 and 174:
Seniorer i Norge Referanser Statist
Page 175:
Seniorer i Norge De sist utgitte pu
show all

Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?