Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå
Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå
Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Seniorer</strong> i <strong>Norge</strong> Demografisk utvikling<br />
Tabell 1.3. Befolkning etter pensjonsstatus.<br />
Absolutte tall i 1 000<br />
Pensjonsstatus 1995 1999 2010 2030<br />
I alt ........................... 4 295 4 477 4 705 5 099<br />
Alderspensjonister ..... 616 613 612 942<br />
Uførepensjonister ...... 226 265 385 412<br />
AFP-pensjonister ........ 9 26 57 62<br />
Etterlattepensjonister 27 24 19 18<br />
Attføringspensjonister 74 85 90 85<br />
Ikke-pensjonister ....... 3 417 3 464 3 542 3 580<br />
Kilde: Rønningen og F<strong>red</strong>riksen "Beskatning av pensjonister"<br />
(2002/17).<br />
det vanskelig å si hvor mye pensjonsalderen<br />
egentlig har økt. I dag er mindre enn<br />
halve befolkningen fra 62-årsalderen<br />
sysselsatt (<strong>Statistisk</strong> <strong>sentralbyrå</strong> 2003b).<br />
Hvis yrkesdeltakelsen hadde vært slik den<br />
var for 30 år siden, ville det vært 50 000<br />
flere menn i aldersgruppen 60-69 år i<br />
arbeid. Imidlertid er det flere kvinner i<br />
arbeid nå en den gang. Forhold som kan<br />
bidra til å få flere over 60 år i arbeid er<br />
en innstramning av AFP og øke insentivene<br />
for å fortsette å jobbe, for eksempel<br />
ved et mer inkluderende arbeidsliv for<br />
personer over 60 år.<br />
I dagens <strong>Norge</strong> er det mange utstøtte<br />
eller undersysselsatte grupper hvor det<br />
finnes muligheter for å øke yrkesdeltakelsen.<br />
Kvinner har en lavere yrkesdeltakelse<br />
og jobber oftere deltid enn menn.<br />
Hvis kvinner hadde økt yrkesdeltakelsen<br />
opp til nivået for menn, ville det vært<br />
120 000 flere årsverk. Andelen kvinner<br />
som jobber deltid tilsvarer også 250 000<br />
årsverk. Yrkesaktiviteten blant innvandrere<br />
er lav sammenlignet med befolkningen<br />
ellers. Hvis innvandrere hadde hatt sysselsetting<br />
som resten av befolkningen,<br />
ville antallet yrkesaktive økt med 30 000<br />
personer. Antallet uføre i <strong>Norge</strong> har også<br />
steget fra 150 000 til 300 000 på 20 år.<br />
Mange uføre kan ikke fortsette i sin<br />
gamle jobb for fullt, men har likevel en<br />
Tabell 1.4. Personer 60 år og over i europeiske<br />
land. 1980, 2000 og framskrevet for<br />
2050. Prosent<br />
1980 2000 2050<br />
Irland ................... 14,8 15,2 30,2<br />
Spania .................. 14,9 21,2 40,9<br />
Nederland ............ 15,7 18,3 30,7<br />
Finland ................. 16,4 19,9 32,6<br />
Italia ..................... 17,0 24,1 40,6<br />
Frankrike .............. 17,2 20,5 32,3<br />
Tyskland ............... 19,3 23,2 34,5<br />
Danmark .............. 19,5 20,0 30,6<br />
Storbritannia ........ 20,1 20,7 29,6<br />
Sverige ................. 21,9 22,3 33,6<br />
<strong>Norge</strong> ................... 20,3 19,5 32,2<br />
Tsjekkia ................ 16,8 18,3 39,5<br />
Estland ................. 16,0 21,2 41,4<br />
Litauen ................. 14,3 19,3 32,7<br />
Ungarn ................. 17,2 19,7 36,0<br />
Polen .................... 13,2 16,6 36,2<br />
Slovakia ............... 13,4 15,4 34,8<br />
Romania ............... 13,3 18,9 34,9<br />
Kilde: World Population Prospects 2002, FN. Her Østby 1/<br />
2004:7.<br />
arbeidsevne som kan utnyttes til glede for<br />
seg selv og samfunnet. Det har blitt gjort<br />
tiltak for å <strong>red</strong>usere sykefraværet, men<br />
dagens sykefravær utgjør likevel 150 000<br />
årsverk. I Østby (2004:6-8) diskuteres<br />
også hvorvidt innvandring kan bidra til å<br />
bedre forsørgerbrøken (Østby 2004:7).<br />
29