Seniorer i Norge Elisabeth Ugreninov (red.) - Statistisk sentralbyrå

Seniorer i Norge Innledning
Innledning
Formålet med publikasjonen er hovedsakelig
å gi en oversikt over situasjonen til
dagens seniorer i Norge samt vise til den
generelle levekårssituasjonen. Statistisk
sentralbyrå har tidligere publisert en
statistisk analyse om eldre i Norge (Birkeland,
Skretting Lunde, Otnes og Vigran
1999). Denne publikasjonen skal hovedsakelig
være en utvidelse og oppdatering
av den forrige publikasjonen. I den tidligere
utgaven var alderen hovedsakelig
avgrenset til 67 år og over, i denne utgaven
har vi imidlertid utvidet til 50 år og
over. Vi har også belyst flere områder
som valgdeltakelse, sosial ulikhet samt et
eget kapitel om ikke-vestlige innvandrere.
Seniorer i Norge er helt klart ingen
homogen gruppe, så et hovedanliggende
er å differensiere gruppen for å få frem
forhold som kan forklare ulikheter i viktige
levekårskomponenter. Interessante
kjennetegn er alder, kjønn, utdanning og
sivilstand.
De siste årene er det fokusert mye på
hvordan pensjonskostnadene skal finansieres
når den store eldrebølgen kommer.
Forventet levealder har økt jevnt og trutt
i mange år og vil mest sannsynlig øke i
lang tid fremover, så en aldring av Norges
befolkning er uunngåelig. De store fødselskullene
etter 2. verdenskrig blir eldre
og vil fronte den mye omtalte eldrebøl-
gen som kommer fra 2010 og utover. På
sikt vil også antallet personer i yrkesaktiv
alder synke sett i forhold til de som må
forsørges. Samtidig med at andelen eldre
blir større, vil også behovet for arbeidskraft
i pleie- og omsorgssektoren øke.
Utfordringene for Norge ligger helt klart i
å holde på de yrkesaktive samt å øke
yrkesdeltakelsen blant undersysselsatte
grupper som kvinner, innvandrere og
uføre. Generelt er det også en interesse
for seniorbefolkningens levekår og deres
deltakelse innenfor ulike aktiviteter.
Publikasjonen belyser den demografiske
utviklingen av seniorbefolkningen frem til
2050 hvor vi også ser på utviklingen av
forholdet mellom yrkesaktive og yrkespassive,
samt sammenligner med andre
europeiske land. Helse er en viktig levekårskomponent
fordi den i liten grad kan
kompenseres av andre ressurser og vil
ofte forverre den generelle livssituasjonen
til den berørte. Helsetilstand er svært
aldersavhengig og derfor viktig for gruppen
vi ønsker å studere. Noen områder vi
ser nærmere på er egenvurdert helse,
hvilke sykdommer som er vanlige og de
vanligste dødsårsakene blant seniorbefolkningen.
Vi kommer også inn på helseproblemer
som påvirker hverdagen og
generelt om hjelpebehov og tjenestetilbud.
Områder som yrkesdeltakelse,
17