Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
36 Torsdag 6. desember 2012<br />
FRILUFTSLIV<br />
Fra skog til by<br />
FROST: Dagens tur starter i skogen...<br />
ÅDNE NORHEIM<br />
Friluftsmedarbeider<br />
<strong>Lillehammer</strong><br />
FRILUFTSLIV<br />
LILLEHAMMER: Mellom<br />
Åsmarkveien og Messenliveien<br />
ligger et<br />
område som er godt<br />
egnet for friluftsliv både<br />
sommer og vinter.<br />
Området har aldri vært blant de<br />
mest benyttede turområdene rundt<br />
byen, men den store boligbyggingen<br />
i Røyslimoen på 80-tallet har<br />
gjort det mer tilgjengelig og dermed<br />
mer attraktivt.<br />
Dagens tur går fra Åsmarkveien.<br />
Like etter nedkjøringen til Roverudmyra,<br />
hvor det ligger noen<br />
bolighus går det en merket sti<br />
nordover. Bebyggelsen består av<br />
flere villaer samt brukene Bolstad,<br />
Spikerud og Spiten. Mange av<br />
disse brukene var engang husmannsplasser<br />
under gårder i Søre<br />
Ål. Mye har endret seg når det<br />
gjelder eiendomsforholdene. Blant<br />
annet var det tre Spikerudbruk,<br />
Øvre, Nedre og Haugen. De var<br />
plasser under hhv. Bakke, Ånnerud<br />
og Roverud. Navnet er på kartet<br />
modernisert til Spikkerud, selv om<br />
det aldri har vært uttalt slik. Tidlig<br />
på 1800-tallet er brukene omtalt<br />
som Spegerud, senere Spikerud<br />
som lokalt ble, og blir, uttalt Spikjerud.<br />
Hvor ble de av?<br />
Veien fører oss gjennom tett<br />
skog mot Gjørlihagen og Gjørlien.<br />
Like ved stien passeres en åpen<br />
plass. Her har det også ligget en<br />
husmannsplass en gang i tiden;<br />
Beritsveen under Gjørlien. Den var<br />
nevnt allerede i 1750, men i folketellingen<br />
fra 1875 er den ikke<br />
nevnt.<br />
I løpet av de mellomliggende<br />
125 år har plassen opphørt å være<br />
et lite hjem i skogen. Hva som har<br />
skjedd er i dag et åpent spørsmål.<br />
Har de emigrert, er de omkommet<br />
som følge av sykdom eller ulykke,<br />
eller er plassen ganske enkelt forlatt?<br />
Neste plass eksisterer derimot,<br />
og framstår som veldrevet og<br />
godt vedlikeholdt. Det gjelder<br />
Gjørlihagen, tidligere husmannsplass<br />
under Gjørlien, selvstendig<br />
bruk fra 1896. Vi fortsetter gjennom<br />
skogen og passerer Gjørlien.<br />
Her ble det drevet gårdspensjonat<br />
fram til krigen med opptil 30 sommergjester.<br />
Vi fortsetter nordover<br />
gjennom skogen på en bred kjerrevei.<br />
Dette er tydeligvis en meget<br />
gammel vei med solide steinsettinger<br />
i skråningene. Gjørlien<br />
hadde en gang engmark i Roterud,<br />
og buskapen ble sikkert drevet<br />
langs denne veien. Veien skal<br />
visstnok også ha vært hovedvei<br />
SENTRUM: ...og ender i byen<br />
fram til Gjørlien før Åsmarkveien<br />
ble åpnet.<br />
Frisbeegolf<br />
Vi har gått i til dels tett skog,<br />
men lett føre da det er barfrost i<br />
skogen i dag. Men nå åpner skogen<br />
seg, og vi ser ned på hustakene i<br />
Røyslimoen og opp i den tett<br />
bebygde Vårsetergrenda. Ved<br />
Røyslimoen skole er det en nyhet,<br />
nemlig en frisbeegolfbane. Den ble<br />
åpnet i september med mye festivitas.<br />
Banen har ni ”hull”, eller<br />
kurver for å fange opp frisbeeplatene.<br />
Reglene er som i golf. Det<br />
står skilt ved hvert utkaststed med<br />
kart over banen, avstand, og hvor<br />
mange kast som regnes som ”Par”<br />
for hver bane. Banen ligger i friområdet<br />
mellom skolen og kjøpesentret<br />
på Røyslimoen. Den er<br />
anlagt i regi av skolen, med støtte<br />
fra tippemidler. Rektor ved Røyslimoen<br />
skole, Erland Sandvik, har<br />
vært primus motor i prosjektet.<br />
Han forteller at skolen gikk til innkjøp<br />
av 40 frisbee’er i høst, og<br />
disse har stort sett alle vært i bruk<br />
samtidig. Ungene spiller i friminuttene,<br />
og mange andre finner<br />
også veien til banen utenom skoletiden.<br />
Den er selvsagt åpen for<br />
alle, understreker Sandvik. På<br />
Jørstadmoen har det vært en lignende<br />
bane i flere år. Det kommer<br />
også en bane med seks kurver på<br />
Strandpromenaden, men den ble<br />
ikke ferdig før vinteren kom.<br />
Forstmann, forfatter og<br />
Birkebeinerrennets far<br />
Ved utbyggingen i Røyslimoen<br />
og Vårsetergrenda var navnekomitéen<br />
konsekvent. Bortsett fra de få<br />
gamle veiene som fikk beholde<br />
navnet sitt fikk de nye veiene i<br />
Vårsetergrenda blomsternavn<br />
mens man i Røyslimoen valgte<br />
mineralnavn. Der finnes glimmer,<br />
kleber, marmor, skifer, porfyr, feltspat,<br />
gabbro, sparagmitt, granitt og<br />
gneis. Fra Røyslimoen følger vi<br />
Langbakken nedover langs Åretta<br />
og Skogforvalter Lies vei. Vet alle<br />
hvem denne skogforvalter Lie var?<br />
Jo, Haakon Lie ble født Fyresdal i<br />
1884 og utdannet seg som forstmann.<br />
Han var skogforvalter og<br />
lærer ved Storhove landbruksskole<br />
1910 – 1918. Etter et opphold i<br />
Steinkjer kom han i 1923 tilbake<br />
til <strong>Lillehammer</strong> som skogforvalter<br />
i Sør-Gudbrandsdal, og var det til<br />
1947. Han var også en meget produktiv<br />
forfatter med bl.a. åtte barnebøker,<br />
flere diktsamlinger,<br />
naturskildringer og reisebeskrivelser.<br />
Og så er han Birkebeinerren-<br />
nets far! I en avisartikkel i 1930<br />
lanserte han idéen om et historiemotivert<br />
skirenn langs den unge<br />
kong Haakons fluktrute i 1206.<br />
Som kjent ble idéen grepet av <strong>Lillehammer</strong><br />
Skiklubb som i samarbeid<br />
med Åmot IF arrangerte det<br />
første rennet i 1932.<br />
Monumentene<br />
Fra Langbakken kommer vi ned<br />
i et boligfelt fra tidlig 80-tall hvor<br />
veinavnene er preget av landskapet.<br />
Her ligger Bratta, Rabben,<br />
Røysa, Knausen og Tveita. Vi har<br />
selv bodd i Bratta, og med en lett<br />
bil med bakhjulsdrift erfarte vi mer<br />
en én gang at navnet var velvalgt!<br />
Vi fortsetter gjennom Måsåhaugen<br />
forbi Ole Edvardsens vei, oppkalt<br />
etter byoriginalen Pulver-Ola.<br />
Etter all oppmerksomheten knyttet<br />
til den nye lavvo’en i området må<br />
vi ta byggverket i øyesyn. Det var<br />
som vi tenkte: Dette kan da umulig<br />
være noe å gremmes over. Veien<br />
går videre ned Ringsvegutua, over<br />
Maihaugen og ut ved ”monumentet”.<br />
Vi ser ham ikke i dag heller!<br />
Fra Maihaugen følger vi Emma<br />
Gjelens vei fram til kraftstasjonen,<br />
og kan fastslå at nå er vi kommet<br />
til byen. Det ble en tur på 7.5 km.,<br />
på tørre, fine veier. Men i det vi<br />
låser oss inn hjemme faller de første<br />
snøfnuggene. Når dette leses<br />
har kanskje julesnøen lagt seg over<br />
skog og by.<br />
Kilder: Fåberg Historielag: Husmannsplasser<br />
i Fåberg, Wikipedia.<br />
”Vi har selv bodd i Bratta, og med en lett bil med bakhjulsdrift erfarte vi mer en én gang<br />
at navnet var velvalgt!