550,Y - Lillehammer Byavis

More documents

Recommendations

Info

36 Torsdag 6. desember 2012 FRILUFTSLIV Fra skog til by FROST: Dagens tur starter i skogen... ÅDNE NORHEIM Friluftsmedarbeider Lillehammer FRILUFTSLIV LILLEHAMMER: Mellom Åsmarkveien og Messenliveien ligger et område som er godt egnet for friluftsliv både sommer og vinter. Området har aldri vært blant de mest benyttede turområdene rundt byen, men den store boligbyggingen i Røyslimoen på 80-tallet har gjort det mer tilgjengelig og dermed mer attraktivt. Dagens tur går fra Åsmarkveien. Like etter nedkjøringen til Roverudmyra, hvor det ligger noen bolighus går det en merket sti nordover. Bebyggelsen består av flere villaer samt brukene Bolstad, Spikerud og Spiten. Mange av disse brukene var engang husmannsplasser under gårder i Søre Ål. Mye har endret seg når det gjelder eiendomsforholdene. Blant annet var det tre Spikerudbruk, Øvre, Nedre og Haugen. De var plasser under hhv. Bakke, Ånnerud og Roverud. Navnet er på kartet modernisert til Spikkerud, selv om det aldri har vært uttalt slik. Tidlig på 1800-tallet er brukene omtalt som Spegerud, senere Spikerud som lokalt ble, og blir, uttalt Spikjerud. Hvor ble de av? Veien fører oss gjennom tett skog mot Gjørlihagen og Gjørlien. Like ved stien passeres en åpen plass. Her har det også ligget en husmannsplass en gang i tiden; Beritsveen under Gjørlien. Den var nevnt allerede i 1750, men i folketellingen fra 1875 er den ikke nevnt. I løpet av de mellomliggende 125 år har plassen opphørt å være et lite hjem i skogen. Hva som har skjedd er i dag et åpent spørsmål. Har de emigrert, er de omkommet som følge av sykdom eller ulykke, eller er plassen ganske enkelt forlatt? Neste plass eksisterer derimot, og framstår som veldrevet og godt vedlikeholdt. Det gjelder Gjørlihagen, tidligere husmannsplass under Gjørlien, selvstendig bruk fra 1896. Vi fortsetter gjennom skogen og passerer Gjørlien. Her ble det drevet gårdspensjonat fram til krigen med opptil 30 sommergjester. Vi fortsetter nordover gjennom skogen på en bred kjerrevei. Dette er tydeligvis en meget gammel vei med solide steinsettinger i skråningene. Gjørlien hadde en gang engmark i Roterud, og buskapen ble sikkert drevet langs denne veien. Veien skal visstnok også ha vært hovedvei SENTRUM: ...og ender i byen fram til Gjørlien før Åsmarkveien ble åpnet. Frisbeegolf Vi har gått i til dels tett skog, men lett føre da det er barfrost i skogen i dag. Men nå åpner skogen seg, og vi ser ned på hustakene i Røyslimoen og opp i den tett bebygde Vårsetergrenda. Ved Røyslimoen skole er det en nyhet, nemlig en frisbeegolfbane. Den ble åpnet i september med mye festivitas. Banen har ni ”hull”, eller kurver for å fange opp frisbeeplatene. Reglene er som i golf. Det står skilt ved hvert utkaststed med kart over banen, avstand, og hvor mange kast som regnes som ”Par” for hver bane. Banen ligger i friområdet mellom skolen og kjøpesentret på Røyslimoen. Den er anlagt i regi av skolen, med støtte fra tippemidler. Rektor ved Røyslimoen skole, Erland Sandvik, har vært primus motor i prosjektet. Han forteller at skolen gikk til innkjøp av 40 frisbee’er i høst, og disse har stort sett alle vært i bruk samtidig. Ungene spiller i friminuttene, og mange andre finner også veien til banen utenom skoletiden. Den er selvsagt åpen for alle, understreker Sandvik. På Jørstadmoen har det vært en lignende bane i flere år. Det kommer også en bane med seks kurver på Strandpromenaden, men den ble ikke ferdig før vinteren kom. Forstmann, forfatter og Birkebeinerrennets far Ved utbyggingen i Røyslimoen og Vårsetergrenda var navnekomitéen konsekvent. Bortsett fra de få gamle veiene som fikk beholde navnet sitt fikk de nye veiene i Vårsetergrenda blomsternavn mens man i Røyslimoen valgte mineralnavn. Der finnes glimmer, kleber, marmor, skifer, porfyr, feltspat, gabbro, sparagmitt, granitt og gneis. Fra Røyslimoen følger vi Langbakken nedover langs Åretta og Skogforvalter Lies vei. Vet alle hvem denne skogforvalter Lie var? Jo, Haakon Lie ble født Fyresdal i 1884 og utdannet seg som forstmann. Han var skogforvalter og lærer ved Storhove landbruksskole 1910 – 1918. Etter et opphold i Steinkjer kom han i 1923 tilbake til Lillehammer som skogforvalter i Sør-Gudbrandsdal, og var det til 1947. Han var også en meget produktiv forfatter med bl.a. åtte barnebøker, flere diktsamlinger, naturskildringer og reisebeskrivelser. Og så er han Birkebeinerren- nets far! I en avisartikkel i 1930 lanserte han idéen om et historiemotivert skirenn langs den unge kong Haakons fluktrute i 1206. Som kjent ble idéen grepet av Lillehammer Skiklubb som i samarbeid med Åmot IF arrangerte det første rennet i 1932. Monumentene Fra Langbakken kommer vi ned i et boligfelt fra tidlig 80-tall hvor veinavnene er preget av landskapet. Her ligger Bratta, Rabben, Røysa, Knausen og Tveita. Vi har selv bodd i Bratta, og med en lett bil med bakhjulsdrift erfarte vi mer en én gang at navnet var velvalgt! Vi fortsetter gjennom Måsåhaugen forbi Ole Edvardsens vei, oppkalt etter byoriginalen Pulver-Ola. Etter all oppmerksomheten knyttet til den nye lavvo’en i området må vi ta byggverket i øyesyn. Det var som vi tenkte: Dette kan da umulig være noe å gremmes over. Veien går videre ned Ringsvegutua, over Maihaugen og ut ved ”monumentet”. Vi ser ham ikke i dag heller! Fra Maihaugen følger vi Emma Gjelens vei fram til kraftstasjonen, og kan fastslå at nå er vi kommet til byen. Det ble en tur på 7.5 km., på tørre, fine veier. Men i det vi låser oss inn hjemme faller de første snøfnuggene. Når dette leses har kanskje julesnøen lagt seg over skog og by. Kilder: Fåberg Historielag: Husmannsplasser i Fåberg, Wikipedia. ”Vi har selv bodd i Bratta, og med en lett bil med bakhjulsdrift erfarte vi mer en én gang at navnet var velvalgt!
BYHISTORIE Forskjeller i mat og klær TROND FEIRING Førstelektor, Høgskolen i Lillehammer trond.feiring@hil.no BYHISTORIE LILLEHAMMER: Den siste halvdelen av 1800-tallet kalles gjerne det store hamskiftet i norsk historie. Kjernen i hamskiftet var en overgang fra naturalhushold til pengehushold. Dette er en så grov forenkling at det nesten er usant, i hvert fall når det gjelder mye av bygde-Norge. Felles for fattig og rik i mellomkrigstida var at mat og klær fortsatt i stor grad ble tilvirket i hjemmet. Mye lå altså på husmora, enten hun hadde leid hjelp eller måtte gjøre det meste sjøl. I Fåberg skulle også det meste komme fra egen jord eller eget bruk. Fortsatt var det derfor nokså lite penger som ble brukt. Kjøpevarer og byttevarer Kaffe, sukker, salt, svisker og rosiner var kjøpevarer; ellers ble mye hentet fra egen avling. Egne produkter kunne tjene primært som byttemiddel. Flere småbrukerunger forteller at egg hadde en slik funksjon. Derfor var det sjelden de fikk spise det sjøl. Men også på større garder var ofte egg først og fremst et byttemiddel. For mange gardkoner var ”eggpenger” eneste mulighet for egne kontanter. Forskjeller på hva en spiste På småbruk og plasser gikk det mye i grøt, velling, suppe og litt kjøtt og flesk. Og ikke minst i poteter. Ole H. Rønningen forteller at det var poteter de overlevde på. Ofte var det poteter uten noe ved siden av. Varianter var potetsuppe eller potetbiter dyppet i en blanding av salt og pepper, kalt ”spark.” Oskar Skogly forteller om flesk, ”kål”( suppe med kjøtt, salt flesk grønnsaker), vassgraut og melkegraut. Og ettersom Skogly lå ved Lågen, var ikke minst fisk - avgjørende både som mat og som kilde til kontanter. Maten var ikke så ulik på de større gardene. Men den var naturligvis langt mer variert. Det var mer mjølkeprodukter, men kanskje først og fremst mere kjøtt. Ingen sult, men knapphet Ingen av dem som har fortalt om barndommen sin, har fortalt om sult. Men de har fortalt om knapphet: To skiver brød om morgenen, ikke smør hvis det var syltetøy, middagsmat som alltid ble utporsjonert av moren. Skrittet er langt til Liv Almås sine fortellinger om fødselsdagsselskaper i Storgata, der hele nabolaget ble bedt til sjokolade, kringle og boller. Likevel en trygg og god oppvekst Det virker likevel som de fleste minnes maten i oppveksten som både tilstrekkelig og god. Mange, også i sentrale deler av Lillehammer, hadde ei ku eller en gris og en liten potetåker. I tillegg kom lågåsilda som god og nærende vintermat. Slik bidro natur og tradisjoner til en god oppvekst for de fleste. Vissheten om å ha mat nok var grunnleggende for følelsen av å ha en trygg barndom. Og noen minneverdige høydepunkter opplevde de fleste: Som når også kona og ungene på plassene fikk smake rømmegrøten som feiret at slått- onna var over. Klær og sosiale forskjeller Klær viste sosiale forskjeller tydeligere. Oskar Skogly forteller at de hadde det nødvendige, pluggsko til hverdags og et par sko til pent. Moren sydde, reparerte og strikka strømper. Slik var det vanlige på bygda, og kanskje var ikke forskjellen mellom fattig og rik så avgjørende her. Barbeint om sommeren gikk vel de fleste, og klærne ble laget hjemme uansett. Rønnaug Bleken Rud forteller at de som skilte seg ut med fine klær i Rudsbygd var døtrene til butikkeierne, Lund og Tollersrud. De var ”et litt annet slag.” Men i byen var nok de sosiale forskjellene tydeligere. Når mer skulle kjøpes, ville sjølsagt forskjellen mellom fattig og rik stå klarere fram. Det gjorde den nok også i Lillehammer. Særlig på skolen ble forskjellene synlige. Lærerne så lett på klærne om ungene kom fra arbeiderhjem eller ikke. Noen måtte bruke finkjolen som skolekjole, og i et knipetak kanskje låne sko av en bror eller søster. Det kunne vel være greit nok. Men forskjellene ble synlige under de andres blikk: ”Det var stort sett to grupper (i friminuttene), og en visste hvor en hørte hjemme. Vi ønsket oss nok over til den andre siden, der de alltid var litt penere kledt blant annet,” forteller Ingrid Christensen, som begynte på Lillehammer folkeskole rundt 1910. Hun oppfattet også at barna fra Berget og Busmoen kom fra ”fattige strøk” og ofte var dårlig stelt. ”I tillegg kom lågåsilda som god og nærende vinter-mat. Slik bidro natur og tradisjoner til en god oppvekst for de fleste. Vissheten om å ha mat nok var Torsdag 6. desember 2012 Lokalhistorie på Lillehammer Dølaringen Boklag har stort utval i lokallitteratur frå Lillehammer og Gudbrandsdalen. Representant for Norsk Folkeminnelags skrifter. Også antikvariske bøker. Dølaringen Boklag Kirkegata 51, 2609 Lillehammer. Tlf.: 61 25 12 55 E-post: anne.hosar@combitel.no www.dolaringenboklag.no 37 KARRIG: Karrig jord, karrig mat og karrige klær var husmannens lodd
Page 1 and 2: SviSSvax center SviSSvax LiLLehamme
Page 3 and 4: SIDE 3 PIKEN TONE MATHISEN TEKST OG
Page 5 and 6: 199 00 Fersk reinsdyrstek Surret. P
Page 7 and 8: DESIGNJULETRE: Gunnar Torvund fikk
Page 9 and 10: NYHETER monument FÅR KJEFT: Sivila
Page 11 and 12: UKE 49 • 6. DESEMBER 2012 SKAL DU
Page 13 and 14: Merete Fjeldavlie Megler Mobil: 92
Page 15 and 16: AMERIKABREVET: SANNA SARROMAA Lille
Page 17 and 18: : En uventet reise, som har premier
Page 19 and 20: Vestoppland LUCIAKONSERT Torsdag 13
Page 21 and 22: Noen valg er enkle Kampanjepris kr
Page 23 and 24: BIL Torsdag 6. desember 2012 - En M
Page 25 and 26: JUL I BYEN Torsdag 6. desember 2012
Page 27 and 28: ALT I ULL 3 par tykke ULLSTRØMPER
Page 29 and 30: VERSACE PRADA ARMANI Yves Saint lau
Page 31 and 32: ANNONSER Månedens Månedens ovn ov
Page 33 and 34: Nå 5 998,- Før 8 998,- Halssmykke
Page 35: Tapte med syv mot Follo LILLEHAMMER
Page 39 and 40: ■GRATIS HILSENER OG GRATULASJONER

550,Y - Lillehammer Byavis

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?