Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

skatteetaten.no

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

Skattedirektoratets

arbeidsgiverhefter1

Del 1:

Forskuddstrekk

Påleggstrekk

Regnskap

Oppgjør

Ansvar


Innhold

Forord Side 6

A. FORSKUDDSTREKK 7

1. Innledning 7

1.1 Skattebetalingsordningen 7

1.2 Forskuddsordningen 7

1.3 Forskuddstrekk og forskuddsskatt 7

2. Arbeidsgivere. Trekkplikt. Næringsvirksomhet mv. 7

2.1 Arbeidsgiverbegrepet. Private arbeidsgivere 7

2.2 Trekkplikten 8

2.3 Gjennomføring av forskuddstrekk 8

2.4 Selvstendig næringsvirksomhet 9

2.5 Tjenesteforhold 10

3. Utland 10

3.1 Utenlandske arbeidsgivere 10

3.2 Utenlandske arbeidstakere i Norge 10

3.3 Arbeidstakere i utlandet 11

3.4 Utenlandske aksjonærer 11

3.5 Utenlandske sjømenn 11

3.6 Svalbard og Jan Mayen 11

4. Gjennomføring av forskuddstrekk 11

4.1 Skattebetalingsloven 11

4.2 Skattekort 12

4.2.1 Utskriving 12

4.2.2 Tabellkort, prosentkort, frikort og frikort med beløpsgrense 12

4.2.3 Trekktabeller 12

4.3 Forskuddstrekkreglene 13

§ 1. Virkeområdet for reglene 13

§ 2. Skattekortene. Trekktabeller 14

§ 3. Levering av skattekort til arbeidsgiver 14

§ 4. Tilbakelevering av skattekort 14

§ 5. Skattekort fra flere kommuner 15

§ 6. Ytelser som omfatter godtgjørelse til dekning av utgifter 15

§ 7. Drikkepenger 15

§ 8. Naturalytelser 16

§ 9. Arbeidsgiverfradrag 16


§ 10. Forskuddstrekk etter tabell. Alminnelige bestemmelser Side 17

§ 11. Tabelltrekk i tilleggsytelser 18

§ 12. Tabelltrekk når det er utbetalte forskudd på lønn eller godtgjørelse 19

§ 13. Beregning av forskuddstrekk etter tabell 19

§ 14. Forskuddstrekk med en viss prosent av lønn eller godtgjørelse 21

§ 15. Når den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk 21

§ 16. Om tidspunktet for gjennomføring av forskuddstrekk 22

§ 17. Fritaking for forskuddstrekk i feriepenger og i lønn mv. før jul 23

§ 18. Minstegrenser for forskuddstrekk 25

4.4 Forskrift av 23. desember 1976 nr. 9835 om forskuddstrekk i januar når

nytt skattekort ikke er levert - korrigering av feilberegnet forskuddstrekk mv. 26

5. Trekkpliktige ytelser. Trekkfritak 28

5.1 Sammenheng mellom skatteplikt og trekkplikt 28

5.2 Godtgjørelse for arbeid, oppdrag eller verv mv. 28

5.3 Pensjoner. Trygdeytelser 28

5.4 Fiske og fangst 28

5.5 Utgiftsgodtgjørelser

Forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i

29

utgiftsgodtgjørelser 29

5.6 Naturalytelser 33

5.6.1 Generelt om naturalytelser 33

5.6.2 Skattepliktige naturalytelser 33

5.6.3 Forskuddstrekk i naturalytelser 39

5.7 Forskrift av 7. januar 1977 nr. 9861 om omfanget av

plikten til å gjennomføre forskuddstrekk 46

5.8 Forskrift av 27. mai 1977 nr. 9984 om fradrag for

fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk

og ved ligningen (utdrag) 47

5.9 Forskrift av 3. september 1981 nr. 9075 om gjennomføring

og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av

lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 47

5.10 Forskrift av 10. oktober 1956 nr. 9856 om fritaking for

forskuddstrekk i sportler, visse barnepensjoner og visse

ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet 47

5.11 Forskrift av 30. juni 1999 nr. 764 om visse godtgjørelser

det skal gjennomføres forskuddstrekk i og begrensninger

i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i visse godtgjørelser

utenfor tjenesteforhold 49

3

INNHOLD


4

INNHOLD

5.12 Forskrift av 8. april 1960 nr. 9855 om fritaking for

forskuddstrekk i godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl. Side 49

5.13 Forskrift av 29. juni 1956 nr. 2 om fritaking for forskuddstrekk i

lønn til regulativlønt personale ved de utenrikske stasjoner og om

fullmakt til å fastsette særlige minstegrenser for trekkplikt 50

5.14 Forskrift av 1. februar 1963 nr. 6 om skattetrekk i vederlag

for tang og tare 50

5.15 Forskrift av 12. juni 1962 nr. 9828 om fritaking for forskuddstrekk

i lønn som foreldre betaler sine barn 50

5.16 Forskrift av 5. desember 1997 nr. 1261 om forskuddstrekk for

sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt

av Sentralskattekontoret for utenlandssaker 50

B. PÅLEGGSTREKK 52

1. Lovbestemmelser 52

2. Utdrag av skattebetalingsloven 52

3. Utfyllende regler 53

4. Trekkplikten 53

5. Forskrift av 21. august 1981 nr. 8989 om påleggstrekk 53

§ 1. Virkeområdet for forskriften 53

§ 2. Definisjoner 54

§ 3. Hvilke ytelser det kan trekkes i 54

§ 4. Generell begrensning av påleggstrekk 55

§ 5. Spesiell begrensning av påleggstrekk 56

§ 6. Trekkpålegget 56

§ 7. Avtale om trekk 57

§ 8. Tidspunktet for gjennomføring av påleggstrekk 59

§ 9. Trekkgrunnlaget - avrunding av trekkbeløp 59

§ 10. Trekkprioriteten 59

§ 11. Korrigering av trekk 60

§ 12. Endringer i trekkpålegg 60

§ 13. Klage over trekkpålegg 60

§ 14. Fritaking for påleggstrekk i feriegodtgjørelse mv. 60

§ 15. Underretning fra arbeidsgiver til den som har pålagt trekket 61

§ 16. Ikrafttreden mv. 61

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR

FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK 62

1. Utdrag av skattebetalingsloven 62

2. Forskrift av 22. desember 1998 nr. 1263 om arbeidsgivernes

regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. 63

§ 1. Forskriftens virkeområde 63

§ 2. Definisjoner 63

§ 3. (Opphevet) 64

§ 4. Arbeidsgiver som ikke er regnskapspliktig 64

§ 5. Kvittering for foretatt skattetrekk 64

§ 6. Oppbevaring av trekkbeløp, regnskapsbilag mv. 65

§ 7. Terminoppgaven 65


§ 8. Innleveringssted - norsk arbeidsgiver Side 66

§ 9. Innleveringssted - utenlandsk arbeidsgiver 66

§ 10. Flytting mv. 66

§ 11. Arbeidsgiver med maskinelle lønnsrutiner 66

§ 12. Trekkoppgaven 66

§ 13. Alminnelig oppgjør 67

§ 14. Skjerpet oppgjør 67

§ 15. Alminnelig oppgjør (påleggstrekk) 68

§ 16. Skjerpet oppgjør (påleggstrekk) 68

§ 17. Meldinger til arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret mv. 68

§ 18. Fastsettelse av blanketter og ekspedisjonsmåten for meldinger 68

§ 19. Opplysningsregler 68

§ 20. Oppsetting av lottoppgjør og trekkberegning 69

§ 21. Kvittering for gjennomført skattetrekk 69

§ 22. Oppbevaring av trekkbeløp 70

§ 23. Innsending av trekkoppgjør 70

§ 24. Melding om inntaking i lag 70

§ 25. Lag uten bestemt leder 70

§ 26. Lønn som blir dekket av fartøy- eller redskapspart 70

§ 27. Fullmaktsbestemmelser 70

§ 28. Overgangsbestemmelser 70

3. Forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om arbeidsgiverog

arbeidstakerregisteret 70

4. Forskrift av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering,

dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger 74

D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M. 76

1. Arbeidsgivernes økonomiske ansvar 76

1.1 Skattebetalingslovens § 49 76

2. Arbeidsgivernes strafferettslige ansvar 77

2.1 Skattebetalingslovens § 50 77

2.2 Skattebetalingslovens § 51 77

2.3 Skattebetalingslovens § 52 78

3. Andre ansvars- og straffebestemmelser 78

3.1 Lønnsoppgaveplikten 78

3.2 Arbeidsgiveravgiften 78

5

INNHOLD


6

FORORD

Forord

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter er

utarbeidet i tre deler: Del 1 "Forskuddstrekk.

Påleggstrekk. Regnskap. Oppgjør.

Ansvar", Del 2 "Arbeidsgiveravgiften.

Beregning og oppgjør" og Del 3 "Lønnsog

trekkoppgaver".

Heftenes formål er å gi arbeidsgivere

og andre interesserte en oversikt over de

forskrifter, regler og retningslinjer mv.

som gjelder på de nevnte områder, samt

noen lovbestemmelser som inneholder

regler av direkte praktisk betydning.

Regelverket er hjemlet i skattebetalingsloven,

folketrygdloven, ligningsloven og

skatteloven.

Heftene forutsettes å kunne brukes

separat, men det er i noen tilfeller gjort

henvisning fra et hefte til et annet.

Ytterligere eksemplarer av heftene

kan fåes ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret.

Dette heftet (Del 1) avløser utgaven

fra 1995. Heftet er à jour pr. 1. november

2000. For senere forskriftsendringer mv.

vises det til aktuell informasjon i

Skattedirektoratets årlige kunngjøringer

i dagspressen (i desember/januar).

Skattedirektoratets meldinger gir

utfyllende informasjon om viktige

endringer. Enkelteksemplarer av

meldinger kan fåes fra skatteoppkrevereller

ligningskontoret. En kan også

abonnere på meldingene gjennom

Akademika, Postboks 8134 Dep, 0033

Oslo - tlf. 22 11 67 70.

Skattedirektoratet har utgitt enkelte

brosjyrer om spesielle emner. Disse kan

en også få på skatteoppkrever- eller

ligningskontoret.

Når det gjelder del 1, er denne inndelt i

4 hovedavsnitt (bokstav A-D) etter de

emner den omfatter. Det vises til

innholdsfortegnelsen foran. I

hovedavsnitt A (forskuddstrekk) er det i

avsnittene 1-3, 4.1 og 4.2 gitt en mer

generell oversikt som med fordel kan

leses av alle. Forøvrig inneholder del 1 i

det vesentlige lovbestemmelser,

forskrifter og regler med merknader.


A. Forskuddstrekk

1. Innledning

1.1 Skattebetalingsordningen

Ordningen med å betale skattene etter

hvert som inntekten tjenes opp ("skatt av

årets inntekt"), gjelder bare for personlig

skattepliktige, altså ikke for aksjeselskaper,

foreninger, institusjoner eller

lignende.

I sammenheng med denne ordningen er

det felles innkreving av inntekts- og

formuesskatter. Dette gjelder for alle

skattepliktige. Også avgiftene til folketrygden

(trygdeavgift og arbeidsgiveravgift)

er innlemmet i skattebetalingsordningen.

Således er den trygdeavgiften

som skal betales, innpasset i forskuddsordningen,

men arbeidsgiveravgiften

innbetales for seg.

Lovreglene om gjeldende skattebetalingsordning

finner en i skattebetalingsloven

av 21. november 1952 nr. 2.

Skattebetalingsloven omfatter inntektsskattene

til stat, fylkeskommune, og

kommune samt formuesskatt til stat og

kommune. Disse regler gjelder også for

trygdeavgiften, jf. § 24-4 sjette ledd i lov

av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd,

og så langt de passer også for arbeidsgiveravgiften.

De omfatter derimot ikke

eiendomsskatt, kommunale avgifter og

lignende.

1.2 Forskuddsordningen

Ordningen etter skattebetalingsloven går

ut på at skatten så vidt mulig skal

betales i det året inntekten erverves.

Dette blir gjennomført på den måten at

skattyterne i inntektsåret betaler skatten

av den løpende inntekten (og av

formuen ved årets slutt) på forskudd -

mot senere avregning i den skatten som

blir utlignet. Avregningen blir foretatt

når inntektsåret er ute og skattyteren på

vanlig måte er lignet etter selvangivelse,

næringsoppgave osv. I de fleste tilfeller

vil den skattepliktige enten få noe

tilbakebetalt som tilgodebeløp, eller

måtte betale en restskatt.

Forskudd på skatt blir beregnet på

grunnlag av skattesatser og avgiftssatser

som Stortinget, fylkestingene og

kommunestyrene har vedtatt forut for

inntektsåret, og som normalt vil bli

gjeldende også for den etterfølgende

ligning for samme år.

1.3 Forskuddstrekk og

forskuddsskatt

Forskuddsbetalingen foregår på to måter:

a. Forskudd på skatt av godtgjørelse for

arbeid eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet

betales ved at arbeidsgiveren

foretar forskuddstrekk ved

utbetaling av lønn mv., normalt på

grunnlag av skattyters skattekort.

b. Av annen inntekt og av formue skal

det som hovedregel skrives ut en

forskuddsskatt som skattyteren selv

skal innbetale i løpet av inntektsåret.

Skattytere som både har lønnsinntekt og

annen inntekt (f.eks. av selvstendig

næringsvirksomhet) eller formue, vil få

forskuddstrekk i lønnen og etter hovedregelen

(for utskriving av forskuddsskatt)

dessuten forskuddsskatt av den

øvrige inntekten og av formuen.

Ligningssjefen kan imidlertid - "i den

utstrekning han finner det rimelig" - gi

et tabellkort eller fastsette en så høy

trekkprosent at forskuddstrekket helt

eller delvis kommer til å dekke også

skatten av "annen inntekt og av

formue". Dermed blir det enten ikke

aktuelt å skrive ut forskuddsskatt, eller

forskuddsskatten blir satt tilsvarende

lavere.

Bestemmelsene om utskrivingen av

forskuddsskatt blir ikke behandlet i dette

heftet. En viser særlig til kapittel III i

skattebetalingsloven og særskilt

informasjon til skattyterne i forbindelse

med forskuddsskatteseddelen.

Om ligningssjefen har skrevet ut forskuddsskatt

for en skattyter, har han

ikke dermed gitt uttrykk for at skattyteren

ikke kommer til å få trekkpliktige

ytelser i inntektsåret.

Foreligger det tvil om oppdragstakeren

er næringsdrivende kan oppdragsgiveren

ta opp spørsmålet med det aktuelle

ligningskontor før utbetaling finner sted.

Ligningskontoret plikter å opplyse om

skattyteren blir lignet som næringsdrivende

eller ikke. Ligningskontoret kan

utstede erklæring om hvilken type næringsinntekt

det er skrevet ut forskuddsskatt

for når skattyteren ber om dette.

2. Arbeidsgivere. Trekkplikt.

Næringsvirksomhet mv.

2.1 Arbeidsgiverbegrepet.

Private arbeidsgivere

Etter § 4, jf. §§ 5 og 6, i skattebetalingsloven

plikter arbeidsgiverne av

7

A. FORSKUDDSTREKK


8

A. FORSKUDDSTREKK

eget tiltak å foreta forskuddstrekk ved

utbetaling av godtgjørelse for arbeid

eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet

og ytelser som det etter loven med

utfyllende regler skal foretas

forskuddstrekk i.

Arbeidsgiver er etter skattebetalingsloven

"den som selv eller ved fullmektig

utbetaler lønn eller annen godtgjørelse

eller ytelse som skal gjøres til gjenstand

for forskottstrekk eller kan gjøres til

gjenstand for trekk etter pålegg" (§ 3

bokstav b). Etter dette er det ikke bare

arbeidsgivere i vanlig mening som har

plikt til å foreta forskuddstrekk.

Privatpersoner og skattefrie

institusjoner mv. vil også kunne være

arbeidsgivere når det engasjeres noen til

å utføre et arbeid. I utgangspunktet

gjelder de vanlige reglene også for disse,

men det er gitt en del forenklede regler

for "private arbeidsgivere" og "skattefrie

selskaper mv.". Disse omtales ikke i

dette heftet. Det vises til særskilt

informasjon fra skattemyndighetene.

Skattedirektoratet har utgitt brosjyren

"Når en privatperson blir arbeidsgiver"

og brosjyren "Skatt for ideelle

organisasjoner og institusjoner". Disse

kan fåes på skatteoppkreverkontorene og

ligningskontorene.

2.2 Trekkplikten

Når en ytelse etter gjeldende bestemmelser

er gjenstand for forskuddstrekk,

har den som selv eller ved fullmektig

betaler ut ytelsen, plikt til å foreta

forskuddstrekk i beløpet av eget tiltak

(jf. skattebetalingsloven § 4).

Bestemmelsene om hva slags ytelser

det skal foretas forskuddstrekk i, er

inntatt og forklart i det følgende. Det

som blir sagt om "lønn", "lønnsbeløp",

"lønnsinntekt" osv., gjelder i

alminnelighet for alle slags ytelser som

det skal foretas forskuddstrekk i.

Forskuddstrekk gjennomføres ved at

arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og

holder dette tilbake i oppgjøret med

arbeidstakeren. Trekket skal foretas på

det tidspunkt det oppstår adgang (rett

for arbeidstakeren) til å få godtgjørelsen

utbetalt, selv om oppgjør for denne først

finner sted på et senere tidspunkt, jf.

skattebetalingsloven § 10 nr. 1 første

ledd.

Medmindre det stilles sikkerhet, skal

det trukne beløp settes inn på særskilt

bankkonto for skattetrekk. Sikkerhet kan

stilles ved bankgaranti eller ved å ha et

fast beløp innestående på den særskilte

kontoen (skattebetalingsloven § 11 nr.

4). Om arbeidsgiverens regnskapsføring

og oppgjør for skattetrekk vises det til

avsnitt C i dette heftet.

Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for

at det blir gjennomført forskuddstrekk

også i tilfelle der arbeidstakeren selv

innkrever sin godtgjørelse i forbindelse

med innkasseringen av salgsbeløp,

premie eller lignende. Arbeidstakeren

plikter da å innbetale forskuddstrekket

til arbeidsgiveren sammen med de beløp

han har innkassert for denne (skattebetalingsloven

§ 10 nr. 1 annet ledd).

I tilfelle hvor arbeidstakere av en

person (utleier) stilles til rådighet for en

annen person (brukeren) for å utføre

arbeid i sistnevntes virksomhet uten at

den førstnevnte har ansvaret og risikoen

for arbeidsresultatet, svarer i utgangspunktet

både utleier og bruker for at

pliktene og ansvaret etter loven

oppfylles (skattebetalingsloven § 3

annet ledd). Trekkplikt omfatter også

utenlandske utleiere av arbeidskraft.

Hvor utbetalingen gjelder utenlandske

arbeidstakere som må ha arbeidstillatelse

i medhold av utlendingsloven

(lov av 24. juni 1988 nr. 64), er trekkplikt

også pålagt den som i forbindelse

med slik sak har oppgitt å være arbeidsgiver.

Etter § 49 i skattebetalingsloven er

arbeidsgiveren økonomisk ansvarlig blant

annet for at skattetrekk blir foretatt og

oppgjør gitt i samsvar med gjeldende

bestemmelser. Men unnlatelse av å

foreta pliktig trekk medfører ikke ansvar

når det blir godtgjort at forholdet ikke

skyldes forsømmelighet eller mangel på

tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren

eller noen som er tilsatt i hans tjeneste.

Ansvarsbeløp kan drives inn ved utlegg

eller ved pålegg om trekk i lønn mv.

Loven har også bestemmelser om

straff, blant annet for arbeidsgivere som

forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å

foreta eller å sørge for at det blir

foretatt skattetrekk etter gjeldende

bestemmelser, se avsnitt D.

2.3 Gjennomføring av

forskuddstrekk

Med hjemmel i skattebetalingsloven er

det fastsatt forskrifter og regler om

gjennomføring av forskuddstrekk. Disse

reglene er tatt inn i avsnitt 4 og 5

nedenfor.

Bestemmelser i skattebetalingsloven

og forskrifter gitt i medhold av denne

forplikter arbeidsgiveren både overfor

det offentlige og overfor arbeidstakeren.

Bestemmelser som tar sikte på å hindre

for høyt trekk, har imidlertid bare

arbeidstakeren interesse av å påberope

seg. Fra skattemyndighetenes side vil

det ikke være noe i veien for at

arbeidsgiveren i forståelse med

arbeidstakeren beregner forskuddstrekket

slik at det blir høyere enn det skal være

etter reglene. Etter skattebetalingsloven

(§ 11 nr. 2) har arbeidsgiveren plikt til å

foreta forskuddstrekk med høyere beløp

enn etter det som fremgår av

skattekortet når arbeidstakeren reiser

krav om det i god tid før trekket skal

foretas.

Om arbeidstakeren for en tid har latt

seg trekke med høyere beløp enn etter

skattekortet, kan arbeidsgiveren likevel

ikke senere foreta trekk med lavere beløp

enn etter skattekortet. Arbeidsgiveren

kan ikke i noe tilfelle foreta


forskuddstrekk med lavere beløp enn det

som følger av skattekortet.

På enkelte punkter gir reglene arbeidsgiveren

valget mellom flere fremgangsmåter

ved beregningen av trekket.

Etter skattebetalingsloven skal

skatteoppkreveren føre kontroll med at

arbeidsgiverne i kommunen foretar

skattetrekk i samsvar med gjeldende

bestemmelser. Han kan gi opplysning om

hvilke bestemmelser som til enhver tid

gjelder for gjennomføring av skattetrekk,

oppgjør for trekk osv. Hvis arbeidsgiveren

er i tvil om det skal foretas trekk

i en ytelse, kan han henvende seg til

skatteoppkreveren.

2.4 Selvstendig

næringsvirksomhet

Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1

bokstav a skal det foretas forskuddstrekk

i "godtgjørelse for arbeid eller oppdrag -

herunder drikkepenger - når arbeidet

eller oppdraget ikke er utført som ledd i

selvstendig næringsvirksomhet".

Skattedirektoratet har utgitt brosjyren

"Lønnstaker eller Næringsdrivende?",

som gjør nærmere rede for dette. Denne

kan fåes ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret

eller ligningskontoret.

Nedenfor gjøres likevel nærmere rede for

en del forhold.

Selvstendig næringsvirksomhet

Som næringsvirksomhet anses vanligvis

en vedvarende virksomhet, drevet for

skattyterens egen regning og risiko med

erverv for øye (i økonomisk hensikt).

Som regel er det klart om et arbeid er

utført i næringsvirksomhet. Hvor det

foreligger tvil, vil avgjørelsene måtte

treffes etter en samlet vurdering av de

foreliggende forhold. Nedenfor nevnes

noen momenter til veiledning for

vurderingen.

Den næringsdrivende har vanligvis et

større ansvar for arbeidsresultatet enn

lønnstakeren. Til gjengjeld står han

friere under utførelsen av arbeidet, såvel

faglig som administrativt. Bl.a. kan han

som regel overlate til andre å utføre

arbeidet når han har tilsyn med det.

Dersom det er avtalt timebetaling, vil

dette kunne tyde på at det foreligger et

lønnstakerforhold, mens en avtalt fastpris

vil tyde på at det dreier seg om

oppdrag i næring. Dette vil spesielt

gjelde hvor vederlaget også omfatter

materialer, bruk av tyngre utstyr (driftsmidler)

mv. I enkelte bransjer er det dog

vanlig å beregne timepris for selve

arbeidet også for næringsdrivende.

For at det skal anses å foreligge

selvstendig næringsvirksomhet, må det

kreves at virksomheten har hatt eller tar

sikte på å ha et visst omfang og en viss

varighet. Påtar vedkommende seg bare

enkelte mer tilfeldige oppdrag, foreligger

ikke næringsvirksomhet.

Selvstendig næringsvirksomhet foreligger

vanligvis bare når vedkommende tar

oppdrag hos forskjellige oppdragsgivere.

Ofte markedsføres slik virksomhet ved

annonsering. En må imidlertid her ha for

øye at næringsdrivende fra tid til annen

vil kunne påta seg oppdrag av lengre

varighet overfor én oppdragsgiver uten

at hans virksomhet derfor mister karakter

av å være selvstendig næringsdrift. Slike

tilfeller vil måtte vurderes konkret, bl.a.

under hensyn til hvorledes hans

situasjon har vært og ventes å bli.

Når vedkommende påtar seg arbeid på

- eller fra - et fast etablert forretningssted

(kontor, verksted), taler det for at

arbeidet eller oppdraget er utført i

selvstendig næringsvirksomhet. Fast

forretningssted er imidlertid ikke noe

vilkår for at et arbeid skal regnes for å

være utført i selvstendig næringsvirksomhet.

Også personer som ordner

sine forretninger fra hjemmet kan bli å

anse som selvstendig næringsdrivende.

Selv om oppdragstakeren er registrert i

merverdiavgiftsmanntallet eller har fått

organisasjonsnummer, må det med

hensyn til trekkplikten for hvert enkelt

oppdrag vurderes selvstendig om

inntekten skal anses opptjent i eller

utenfor næring.

At oppdragstakeren har fått skrevet ut

forskuddsskatt fra ligningskontoret har

ingen betydning i forhold til spørsmålet

om det, i forbindelse med det aktuelle

oppdraget, drives selvstendig næringsvirksomhet,

jf. avsnitt 1.3 ovenfor.

Arbeid/oppdrag som ledd

i næringsvirksomhet

Som regel vil det være klart om den som

mottar vederlaget har utført arbeidet

eller oppdraget som ledd i selvstendig

næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller

kan spørsmålet likevel være tvilsomt.

Et arbeid eller oppdrag som ikke er

næringsvirksomhet i seg selv, kan være

ledd i annen næringsvirksomhet. F.eks.

må det vanligvis anses som et ledd i

næringsvirksomheten at en privatpraktiserende

advokat påtar seg oppdrag

som sekretær for en forening, mens en

lønnstaker som påtar seg sekretærarbeid,

må anses å opptjene vederlaget utenfor

næring.

Når en selvstendig næringsdrivende

utfører arbeid eller oppdrag som ikke kan

sies å være ledd i næringsvirksomheten,

skal det foretas forskuddstrekk i godtgjørelsen.

Som eksempel kan nevnes en

privatpraktiserende lege som mottar

godtgjørelse for enkelte forelesninger

ved skole eller universitet. Det forekommer

imidlertid tilfeller hvor samme

person driver flere næringer.

Arbeid/oppdrag ved siden av

lønnstakerarbeid

Noen ganger driver en lønnstaker selvstendig

næringsvirksomhet ved siden av

sitt faste arbeid. Eksempelvis kan han for

egen regning og risiko ta på seg spilleoppdrag

som musiker i fritiden hos

forskjellige oppdragsgivere i et slikt

omfang og på en slik måte at virksom-

9

A. FORSKUDDSTREKK


10

A. FORSKUDDSTREKK

heten må anses som egen næring.

Leilighetsvis arbeid eller enkeltstående

forretningstiltak, er derimot ikke selvstendig

næringsvirksomhet. For at et

arbeid skal være utøvet som ledd i selvstendig

næringsvirksomhet, kreves det en

vedvarende virksomhet for utøverens egen

regning, gjerne slik at den næringsdrivende

yter en innsats av materialer,

arbeidslokaler, leid hjelp, maskiner,

verktøy, instrumenter eller andre driftsmidler.

Når lønnstakere tar tilfeldig ekstraarbeid,

f.eks. om kvelden eller i ferien, blir

det derfor i alminnelighet ikke å anse som

selvstendig næringsvirksomhet.

Når f.eks. en praktiserende advokat

setter opp et kontraktsformular for en

kjøpmann som selger på avbetaling, blir

advokatens arbeid utført som ledd i selvstendig

næringsvirksomhet. Hvis kjøpmannen

derimot ikke går til advokaten,

men får hans fullmektig til å sette opp

formularet i sin fritid, blir arbeidet i

alminnelighet ikke ansett å være utført i

selvstendig næringsvirksomhet.

Dersom en arkitekt som er i statens

tjeneste tar på seg arkitektarbeid for

andre i fritiden, blir ekstraarbeidene ikke

utført som selvstendig næringsvirksomhet

når det ikke er tale om en vedvarende

virksomhet for egen regning. Det samme

gjelder når f.eks. ingeniører, siviløkonomer

eller andre yrkesutøvere hvor

yrket tradisjonelt også utøves som selvstendig

næring, er i en arbeidsgivers

tjeneste, men i fritiden leilighetsvis

utfører oppdrag for andre.

Enkelte andre spørsmål. Særregler mv.

En ektefelles inntekt i bedrift som den

andre ektefellen eier (enmannsforetak),

anses som næringsinntekt. Det samme

gjelder når bedriften eies sammen med

andre. Dette gjelder også når den ene

ektefellen har deltagerinteresser i

kompaniskap, ansvarlig selskap o.l.

Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i

deltakerlignet selskap, herunder arbeids-

godtgjørelse til kommandittist som ikke er

klassifisert og innberettet som lønnsinntekt,

anses som næringsinntekt.

Når en næringsvirksomhet drives i

aksjeselskaps form, vil godtgjørelse som

tilfaller disponenten for arbeid i selskapet

ikke være næringsinntekt for disponenten,

selv om vedkommende er hovedaksjonær

og enestyre.

Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1

bokstav b skal det alltid foretas forskuddstrekk

i godtgjørelse som medlem av styre,

representantskap, utvalg, råd o.l.

For en del yrkesgrupper har Skattedirektoratet

gitt nærmere orientering i

rundskriv og meldinger som en kan få ved

henvendelse til skatteoppkreverkontoret

eller ligningskontoret. Dette gjelder bl.a.

innen bygge- og anleggsvirksomhet, for

agenter, dagmammaer, forfattere, håndverks-

og husflidsarbeidere i hjemmet,

musikere, oversettere og salgsrepresentanter.

På enkelte områder foreligger særregler

om trekkplikt. Det vises i denne

forbindelse til avsnitt 5 nedenfor.

2.5 Tjenesteforhold

Skattebetalingsloven sondrer ikke lenger

mellom arbeid i eller utenfor tjeneste.

Sondringen har likevel en begrenset

betydning i forbindelse med enkelte

forskrifter. Det gjelder unntak fra

trekkplikt for:

- godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold"

til medlem av styre, representantskap,

utvalg, råd o.l. når mottakeren hverken

er bosatt i riket etter skatteloven § 2-1

eller midlertidig oppholder seg i riket,

jf. § 3 nr. 1 i forskrift tatt inn i avsnitt

5.10 nedenfor,

- godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold"

for transport med hest eller maskinkraft

når mottakeren holder transportmiddelet,

jf. § 2 bokstav a i forskrift

tatt inn i avsnitt 5.11 nedenfor,

- godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold"

når oppdraget er utført med maskin og

en betydelig del av godtgjørelsen er

vederlag for maskinhold, jf. § 2 bokstav

b i forskrift tatt inn i avsnitt 5.11

nedenfor, og

- godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold"

når det til oppdraget har gått med

materialer og en betydelig del av godtgjørelsen

er vederlag for materialene, jf.

§ 2 bokstav c i forskrift tatt inn i avsnitt

5.11 nedenfor.

Når det oppstår spørsmål om arbeid eller

oppdrag som nevnt ovenfor, må dette

avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Det

anbefales derfor i disse tilfellene å ta opp

spørsmålet om trekkplikt med det aktuelle

skatteoppkreverkontor.

3. Utland

3.1 Utenlandske arbeidsgivere

Skattebetalingslovens bestemmelser om

trekkplikt gjelder også for arbeidsgivere

som er bosatt/hjemmehørende i utlandet

(det vil i alminnelighet si at de har sitt

hovedkontor i utlandet). Det vises til

heftet "Veiledning for utenlandske

arbeidsgivere og arbeidstakere", utgitt av

Sentralskattekontoret for utenlandssaker

(i Sandnes).

3.2 Utenlandske arbeidstakere

i Norge

Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til

utenlandske arbeidstakere som utfører

arbeid/oppdrag i Norge under midlertidig

opphold her. Det skal trekkes forskudd på

skatt på grunnlag av skattekort utskrevet

av norske ligningsmyndigheter. Hvis en

utenlandsk arbeidstaker ikke leverer

skattekort, skal det trekkes forskudd på

skatt med den lovbestemte prosentsatsen

(f.t. 50 pst.). Hvis ligningssjefen finner

at den inntekt som en utenlandsk

arbeidstaker opptjener her i landet ikke

vil være skattepliktig til Norge, kan han

gi individuelt fritak for trekk, jf. § 3 i

forskriften inntatt i avsnitt 5.10.


For arbeidstakere fra de andre nordiske

land foreligger det særskilte bestemmelser

i den nordiske trekkavtalen. En utenlandsk

arbeidsgiver skal trekke forskudd på skatt

enten i Norge eller arbeidstakerens

bostedsland. For at arbeidsgiveren skal

kunne unnlate å trekke forskudd på skatt i

Norge i slike tilfeller, må det fremlegges

dokumentasjon som viser at trekk foretas i

arbeidstakerens bostedsland. Sentralskattekontoret

for utenlandssaker (i

Sandnes) kan gi nærmere opplysninger.

Disse reglene gjelder ikke hvis arbeidsgiveren

er norsk.

Det skal ikke trekkes forskudd på skatt

i lønn som utbetales til grensegjengere

bosatt i en grensekommune i Sverige

eller Finland for arbeid utført i en norsk

kommune som grenser direkte til riksgrensen

med arbeidstakerens bostedsland.

Dette gjelder lønnsarbeid i både

privat og offentlig virksomhet. Bare

personer som regelmessig oppholder seg

på sin faste bopel i Sverige eller Finland,

kan ha status som grensegjenger. Hvis

det oppstår tvil om plikten til å trekke

forskudd på skatt i lønn til grensegjengere,

skal arbeidsgiveren henvende

seg til ligningskontoret som kan gi

individuelt fritak for trekk, jf. § 3 i

forskriften inntatt i avsnitt 5.10.

3.3 Arbeidstakere i utlandet

Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til

personer som har arbeidsoppdrag i

utlandet. For arbeidstakere som er

skattepliktige som bosatt i Norge, skal

det trekkes forskudd på skatt på grunnlag

av arbeidstakerens skattekort. Hvis

det ikke er fremlagt skattekort, skal det

gjennomføres forskuddstrekk med den

lovbestemte prosentsatsen (f.t. 50 pst.).

Hvis det er grunn til å anta at den

inntekt som opptjenes i utlandet ikke er

skattepliktig i Norge, kan arbeidstakeren

be ligningskontoret om et nytt skattekort

med lavere skattetrekk eller fritak

for trekk i arbeidsperioden i utlandet.

For utenlandske arbeidstakere som

utfører arbeid i utlandet, kan arbeidsgiveren

unnlate å trekke forskudd på

skatt dersom arbeidstakeren verken er

skattemessig bosatt i Norge eller

midlertidig oppholder seg her når det

oppstår adgang til å få beløpet utbetalt,

jf. § 3 i forskriften inntatt i avsnitt 5.10.

3.4 Utenlandske aksjonærer

Etter skattebetalingsloven § 5 A

foreligger trekkplikt i utbytte til

utenlandske aksjonærer. Ordningen er

nærmere omtalt i Skattedirektoratets

melding Sk nr. 3/1984.

Det er etablert en sentral ordning for

refusjon av for mye trukket kildeskatt.

Søknader om refusjon av kildeskatt skal

sendes til Skattedirektoratet. Denne

ordningen erstatter ordningen som er

beskrevet i pkt. 7 i nevnte melding.

3.5 Utenlandske sjømenn

Arbeidsgiveren skal uten særskilt pålegg

gjennomføre forskuddstrekk i lønn mv.

til utenlandske sjømenn som er

skattepliktige til Norge etter skatteloven

§ 2-3 første ledd h, eller som er medlem

i norsk folketrygd. Sentralskattekontoret

for utenlandssaker (i Sandnes) kan gi

nærmere opplysninger. Se også

forskriften inntatt i avsnitt 5.16.

3.6 Svalbard og Jan Mayen

Svalbard

Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende

lønnsinntekter, pensjoner mv. som er

skattepliktige etter svalbardskatteloven,

skal innbetales til Skattefogden i Troms

som er skatteoppkrever for Svalbard.

Innbetalingen skal skje for hvert halvår,

dvs. 1. januar - 30. juni og 1. juli - 31.

desember, og foretas innen 30 dager

etter utgangen av vedkommende halvår.

Arbeidsgivere som hører hjemme på

Svalbard skal innbetale forskuddstrekk

og arbeidsgiveravgift for personer som

ikke er skattepliktige etter

svalbardskatteloven, til kemneren i

Stavanger, kommune 2312

sokkel/utland. Oppgjør skal skje etter de

samme terminer og på de samme

blanketter som på fastlandet.

Jan Mayen

Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende

lønnsinntekter som er skattepliktige

etter Jan Mayen-skatteloven, skal

arbeidsgiveren innbetale til skatteoppkreveren

i skattyterens bostedskommune

på fastlandet. Arbeidsgiveren

må merke innbetalingskortet "Jan

Mayen-skatt".

For hver innbetaling må

arbeidsgiveren sende oppgave som

inneholder opplysninger om den enkelte

arbeidstakers fødselsnummer og navn,

trukket "Jan Mayen-skatt", trukket

trygdeavgift og eventuelt påleggstrekk.

Reglene blir også omtalt i

Skattedirektoratets årlige melding om

skatt og skattetrekk mv. vedrørende

godtgjørelse for arbeid på Svalbard og

Jan Mayen. Det vises til meldingen for

det enkelte år.

4. Gjennomføring av

forskuddstrekk

4.1 Skattebetalingsloven

Bestemmelser om utskriving og

gjennomføring av forskuddstrekk er gitt

i skattebetalingsloven §§ 7, 8, 10 og 11.

Reglene om utskriving av skattekort

og om trekktabeller er omtalt i avsnitt

4.2 nedenfor.

Forskrifter om arbeidsgiverens

behandling av skattekort og gjennomføring

av forskuddstrekk, gitt med

hjemmel i skattebetalingsloven, er tatt

inn i avsnitt 4.3 og 4.4 nedenfor.

11

A. FORSKUDDSTREKK


12

A. FORSKUDDSTREKK

4.2 Skattekort

4.2.1 Utskriving

Forskuddstrekk skal foruten skatter dekke

eventuell trygdeavgift, jf. nærmere

avsnitt 1 foran.

Forskuddstrekk skal foretas på

grunnlag av arbeidstakers skattekort. Et

skattekort gjelder bare for den personen

som det lyder på. Når arbeidstakeren

ikke legger fram skattekort gjelder

særskilte regler, jf. forskuddstrekkreglene

§ 14 (avsnitt 4.3 nedenfor), og

forskrifter av 23. desember 1976 (avsnitt

4.4 nedenfor).

Før inntektsårets begynnelse skrives

det ut skattekort for alle skattepliktige

som må forutsettes å få trekkpliktig

inntekt av betydning i det kommende

året. Skattekortet skrives normalt ut på

grunnlag av inntekt, fradrag osv. fra sist

kjente ligning. Grunnlaget for den

enkeltes skattekort vil i de fleste tilfeller

være angitt på skattekortet.

Skattekort kan også skrives ut i

inntektsåret. Hvis en arbeidstaker ikke

har fått skattekort, og han har eller

venter å få lønnsinntekt som ikke er

uvesentlig, bør han snarest mulig

henvende seg til ligningskontoret og be

om skattekort. Ikke sjelden kan en

arbeidstaker ha fått et skattekort som vil

gi et for lavt/høyt skattetrekk i forhold

til endelig skatt. Ofte bør han da

henvende seg til ligningskontoret og be

om et nytt skattekort. Hvis trekket etter

skattekortet blir for lavt, kan han i

stedet be arbeidsgiver foreta et høyere

trekk.

Ved utskriving av skattekort i løpet av

inntektsåret skal skattyteren på en

fastsatt blankett (RF-1102) gi

opplysning om forventet lønnsinntekt,

annen inntekt (f.eks. næringsinntekt,

renteinntekt), formue, fradrag osv.

Skattekort skal skrives ut i den

kommunen hvor den skattepliktige bor

1. november i året forut for inntektsåret.

4.2.2 Tabellkort, prosentkort, frikort

og frikort med beløpsgrense

Av skattekort er det fire slag: "tabellkort",

"prosentkort", "frikort" og "frikort

med beløpsgrense".

Forskuddstrekk skal beregnes etter

trekktabell ("tabelltrekk") eller med en

viss prosent av lønnsbeløpet ("prosenttrekk").

Har arbeidstakeren levert tabellkort,

skal arbeidsgiveren som regel

beregne forskuddstrekket etter tabell.

Har lønnstakeren levert prosentkort, skal

arbeidsgiveren trekke med den prosenten

som står på kortet.

En arbeidstaker kan bare få ett tabellkort.

Når arbeidstakeren har flere

arbeidsgivere i samme tidsrom, kan han

bare trekkes etter tabell hos én av dem.

Skattedirektoratet har likevel anbefalt at

tabelltrekk kan foretas i samlet ytelse

når det samtidig utbetales dagpenger

under arbeidsledighet og lønn ved

redusert arbeidsuke. Tabelltrekket

fordeles da forholdsmessig på

utbetalingene.

Man prøver i størst mulig

utstrekning å gi skattyterne tabellkort.

Dette skyldes at tabellkort (i motsetning

til prosentkort) vil gi et riktig

skattetrekk selv om arbeidstakeren går

opp eller ned i lønn i forhold til

grunnlaget for skattekortutskrivingen.

Når en lønnstaker "åpenbart" ikke vil

få så stor inntekt at han får inntektsskatt

eller trygdeavgift ved ligningen,

kan han fritas for forskuddstrekk. I slike

tilfeller blir det skrevet ut frikort -

eventuelt frikort med beløpsgrense.

Om de forskjellige typer skattekort, se

forskuddstrekkreglenes § 2 (avsnitt 4.3

nedenfor).

4.2.3 Trekktabeller

Trekktabeller blir det bare bruk for når

det foreligger et tabellkort. Slike skattekort

er påført et tabellnummer, og trekk

skal da foretas etter trekktabell med

samme tabellnummer.

Tabellnummeret er et firesifret

nummer, der første siffer er en kode for

den kommunale skattøren, annet siffer

viser skattyterens skatteklasse og de to

siste siffer er kode for hvor stort fradrag

eller tillegg som er innarbeidet i

vedkommende tabell.

En vanlig trekktabell inneholder

månedstabell, 14-dagerstabell, uketabell

og dagtabeller. Hvilken av disse tabellene

som skal nyttes i det enkelte tilfelle

avhenger av hvor langt tidsrom lønnen

gjelder for, se tekstene på trekktabellene

og § 13 i forskuddstrekkreglene (avsnitt

4.3 nedenfor). Trekktabellene for

pensjon inneholder bare månedstabell.

Trekktabellene skal etter loven være

innrettet slik at de beløpene som blir

trukket i inntektsåret, så vidt mulig

kommer til å svare til den samlede

skatten og trygdeavgiften som blir

fastsatt ved ligningen. Ved utarbeidelsen

av tabellene for lønnstakere er det derfor

tatt hensyn til skattesatser, personfradrag,

minstefradraget for utgifter

vedkommende lønnsinntekten og til at

lønnstakeren etter § 17 i forskuddstrekkreglene

(avsnitt 4.3 nedenfor) er fritatt

for trekk i ferielønn og lønn før jul.

Det finnes også særskilte trekktabeller

for utenlandske arbeidstakere

som har krav på 15 pst. standardfradrag

og for utenlandske sjømenn. Ligningskontoret

eller skatteoppkreverkontoret

kan gi nærmere opplysninger.

Om levering av skattekort til arbeidsgiveren

mv., se forskuddstrekkreglene

§ 3 (avsnitt 4.3 nedenfor).

Enkelte arbeidsgivere med mange

arbeidstakere kan få tillatelse av

skatteoppkreveren til å beregne

forskuddstrekk for arbeidstakere med

tabellkort etter særregler av 25. oktober

1956. Forskuddstrekket vil da kunne bli

litt høyere eller lavere enn når det blir

beregnet etter de alminnelige reglene.

Skatteoppkreverne vil kunne gi nærmere

opplysninger om denne særordningen.


Følgende trekktabellsystem gjelder fra inntektsåret 2000:

Fradrag/tillegg i inntekt som inn- Trekktabellnummer Intervaller

arbeides i trekktabellene utenom

personfradrag og minstefradrag

(trinn)

Kr Klasse 1 Klasse 2 Kr

Intet (normaltabell) 7 100 7 200 4 000

4 000 7101 7201

8 000 7102 7202

12 000 7103 7203

16 000 7104 7204

20 000 7105 7205

24 000 7106 7206

28 000 7107 7207

32 000 7108 7208

Fradrag 36 000 7109 7209

41 000 7110 7210 5 000

46 000 7111 7211

53 000 7112 7212 7 000

60 000 7113 7213

70 000 7114 7214 10 000

80 000 7115 7215

90 000 7116 7216

100 000 7117 7217

4 000 7120 7220 4 000

8 000 7121 7221

12 000 7122 7222

16 000 7123 7223

20 000 7124 7224

Tillegg 24 000 7125 7225

28 000 7126 7226

32 000 7127 7227

36 000 7128 7228

41 000 7129 7229 5 000

46 000 7130 7230

53 000 7131 7231 7 000

4.3 Forskrift av 14. september

1956 nr. 9866 om gjennomføring

av forskuddstrekk

(forskuddstrekkreglene)

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel i lov av 21. november 1952 nr.

2 om betaling og innkreving av skatt

(skattebetalingsloven), jf. Finansdepartementets

delegeringsvedtak av

21. september 1955.

Kapittel I. Innledning.

§ 1. Virkeområdet for reglene

1. Disse reglene gjelder for gjennomføring

av forskuddstrekk etter

skattebetalingsloven av 21. november

1952 med senere endringer. Det som er

sagt om lønn, gjelder også for andre

godtgjørelser og ytelser som det skal

foretas forskuddstrekk i.

2. For gjennomføring av forskuddstrekk

ved fiske og fangstvirksomhet

gjelder særlige regler.

Merknader

Skattedirektoratet bestemte i regler av

5. oktober 1966 at forskudd på trygdeavgift

skal fastsettes og betales inn under

ett med forskuddstrekk og forskuddsskatt

etter bestemmelsene i skattebetalingsloven.

Som i skattebetalingsloven menes i disse

reglene med arbeidsgiver den som selv eller

ved fullmektig utbetaler lønn eller annen

godtgjørelse eller ytelse "som skal gjøres til

gjenstand for forskottstrekk eller kan gjøres

til gjenstand for trekk etter pålegg". Med

lønnstaker, den skattepliktige og arbeidstaker

menes den som mottar lønn eller

annen godtgjørelse eller ytelse som nevnt.

Til annet ledd:

Det vises til det særskilte heftet om

skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet

som kan fåes på skatteoppkreverkontorene

i fiskerikommunene.

13

A. FORSKUDDSTREKK


14

A. FORSKUDDSTREKK

Kapittel II.

Skattekort og trekktabeller.

§ 2. Skattekortene.

Trekktabeller.

1. Skjema for skattekort fastsettes av

Skattedirektoratet.

2. Tabellkort er skattekort med påført

tabellnummer. Tabellkort skal også være

påført prosentsats til bruk ved forskuddstrekk

i ytelser som det ikke kan trekkes i

etter tabell.

3. Prosentkort er skattekort bare påført

prosentsats.

4. Frikort er skattekort med påtegning

om at den skattepliktige er fritatt for

forskuddstrekk.

5. Frikort med beløpsgrense er

skattekort med påtegning om at den

skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk

inntil beløpsgrensen.

Merknader

Arbeidstakeren skal straks levere hoveddelen

(del 1) til arbeidsgiveren (hovedarbeidsgiveren).

Talongen (del 2) skal

arbeidstakeren legge fram for andre som

han får lønn fra i året (biarbeidsgiver).

Se §§ 3 og 4 nedenfor.

Hoveddelen er tabellkort når dette

angis på kortet og den er påført

tabellnummer. Hoveddelen er prosentkort

når dette angis på kortet og den er påført

prosentsats, men ikke tabellnummer.

Talongen skal være påført prosentsats

og gjelder da som prosentkort.

Frikort skal være utskrevet på et vanlig

skattekortskjema som er stemplet eller

påtrykt FRIKORT, men er uten tabellnummer

og prosentsats. Tilsvarende

gjelder for frikort med beløpsgrense.

Trekktabeller blir det bare bruk for i

samband med tabellkort. Arbeidsgiveren

skal i tilfelle trekke etter tabell med det

samme tabellnummeret som er påført

skattekortet. Om trekktabeller vises det

ellers til avsnitt 4.2.3 foran i dette heftet.

Skattekort som er skrevet ut sentralt

har én del i tillegg til hoveddel og talong.

På del 3 gis opplysning om grunnlag for

utskriving av skattekort og forskuddsskatt.

Når skattekortet er et tabellkort er det her

tatt inn et utdrag av trekktabellen

tilpasset den enkelte lønnstaker.

§ 3. Levering av skattekort til

arbeidsgiver.

1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet

skal den skattepliktige straks levere til

arbeidsgiveren. Venter han å få lønn

eller godtgjørelse fra flere arbeidsgivere

i samme tidsrom, bør han levere hoveddelen

der han vanligvis tjener mest

(hovedarbeidsgiveren).

2. Talongen (Del 2) skal den skattepliktige

selv ha for å vise fram for alle

andre som han får lønn eller godtgjørelse

fra i året (biarbeidsgivere).

3. (Opphevet ved forskrift 5. sep. 1989

nr. 926.)

Merknader

Skattekortet blir skrevet ut sentralt i

desember før inntektsåret og blir i

alminnelighet sendt direkte til

skattyteren.

Det er av stor betydning at arbeidsgiverne

får skattekortene i god tid før den

første lønnsutbetalingen de skal beregne

trekk av. Arbeidstakeren må derfor levere

inn skattekortet straks han får det.

Enkelte har flere stillinger samtidig,

andre arbeider fast hos en arbeidsgiver og

tar av og til ekstraarbeid hos andre. Noen

har pensjon fra ett hold og samtidig

vanlig arbeidslønn fra andre hold. I slike

tilfeller skal arbeidstakeren levere hoveddelen

av skattekortet til hovedarbeidsgiveren

og legge fram talongen for

biarbeidsgiverne.

Arbeidstakeren kan levere hoveddelen

av skattekortet til den arbeidsgiveren han

selv regner som sin hovedarbeidsgiver. Når

hoveddelen er tabellkort, kan det bli for

høyt samlet forskuddstrekk hvis ikke

hoveddelen blir levert der arbeidstakeren

får mest lønn som det kan trekkes i etter

tabell. Har skattyteren fått tabellkort, vil

det nemlig normalt bli trukket en mindre

del av lønnsbeløpene ved tabelltrekk enn

ved prosenttrekk. Dette henger sammen

med at det i trekktabellene blant annet er

tatt hensyn til personfradrag og

progresjon i skattesatsene, mens prosentsatsene

på talongen skal være fastsatt

med tanke på eventuelt trekk i tilleggslønn

"på toppen av" hovedlønnen (skattesatsene

adderes sammen). - Har skattyteren

fått prosentkort, blir han derimot

trukket med samme prosent i alle trekkpliktige

utbetalinger eller godtgjørelser.

Ved den maskinelle utskrivingen av

skattekort før trekkårets begynnelse er det

på del 3 av skattekortet - når kortet er et

tabellkort - tatt inn et utdrag av den

aktuelle trekktabell. Ved nyutskriving av

skattekort og endringer i løpet av året tas

det også inn et utdrag av den trekktabell

som svarer til tabellkortet. Arbeidsgiveren

får tilsendt samtlige trekktabeller

(trekktabellhefte) og må påse at trekket

blir foretatt etter riktig tabell.

Mange arbeidsgivere med maskinelle

lønnssystemer får før trekkårets

begynnelse overført skattekortopplysninger

for samtlige ansatte direkte.

Denne ordningen gjelder ikke ved

nyutskriving eller endring av skattekort i

løpet av året. Selv om en arbeidsgiver har

fått skattekortopplysninger overført

maskinelt, er det plikt til å kreve

skattekort innlevert.

Om bruk av fjorårets skattekort i januar

mv., se avsnitt 4.4 nedenfor.

§ 4. Tilbakelevering av

skattekort.

1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet

skal ligge hos arbeidsgiveren. Hvis ikke

ligningskontoret har gitt kortet påskrift

om noe annet, skal det leveres tilbake til

den skattepliktige når arbeidsforholdet

opphører i trekkåret og siste trekkberegning

er foretatt. Det samme gjelder


når den skattepliktige ellers skriftlig

krever kortet tilbake i trekkåret.

2. Talongen (Del 2) av skattekortet

skal leveres tilbake til den skattepliktige

så snart arbeidsgiveren har gjort de

nødvendige notater. Arbeidsgiveren kan

beholde talongen når den skattepliktige

samtykker i det.

3. Skattekort (hoveddeler og talonger)

som arbeidsgiveren har ved utgangen av

trekkåret, skal han oppbevare videre i

minst 1 år.

4. Ligningskontoret kan til enhver tid

kreve tilbakesendt skattekort som

kontoret har skrevet ut.

Merknader

Hvis skattyteren i trekkåret begynner hos en

ny arbeidsgiver før han har fått sluttoppgjør

fra den tidligere, kan han ha bruk for å få

skattekort (hoveddelen) utlevert straks, så

han kan gi det til den nye arbeidsgiveren i

god tid før han får lønn der. Det kan også

tenkes at skattyteren får ny hovedarbeidsgiver

uten å slutte hos den gamle. Har

skattyteren fått tabellkort, kan han ha

interesse av å flytte dette over til den nye

hovedarbeidsgiveren, slik at han får

tabelltrekk der og prosenttrekk hos den

gamle. - I slike tilfeller må skattyteren

skriftlig be den tidligere arbeidsgiveren om

å få hoveddelen tilbake. Også slike krav om

utlevering av skattekort bør arbeidsgiveren

oppbevare i minst 1 år.

Ved utlevering av skattekort skal arbeidsgiverne

gi visse påtegninger på baksiden av

kortene, se §§ 10, 14 og 15 i disse reglene.

§ 5. Skattekort fra flere

kommuner.

Når det for en skattepliktig er skrevet

ut skattekort i flere kommuner, skal han

nytte skattekortet fra den kommunen som

han mener han er skattepliktig til for

vedkommende år. Er det ikke skrevet ut

skattekort i denne kommunen, skal han

nytte skattekortet fra en annen kommune

etter eget valg. Skattekort som den

skattepliktige etter disse bestemmelsene

ikke bruker, skal han straks sende tilbake

til vedkommende ligningskontor med

påskrift om hvilken kommune han mener

seg skattepliktig til. Er skattekortet

allerede innlevert til en arbeidsgiver,

plikter denne å sørge for tilbakesendingen

med påskrift som nevnt.

Merknader

Hvis det for en skattyter er skrevet ut

skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiveren

etter skattebetalingsloven § 11

nr. 3 foreta forskuddstrekk etter skattekortet

fra den kommunen som arbeidstakeren

mener han er skattepliktig til.

Etter § 5 ovenfor skal arbeidstakeren

levere dette skattekortet (hoveddelen eller

talongen) til arbeidsgiveren.

Arbeidstakeren er skattepliktig til den

kommunen som han var bosatt i

1. november i året før inntektsåret,

jf. skatteloven § 3-1. Familieforsørgere

regnes som bosatt i den kommunen der de

har sitt hjem, selv om de har arbeid i en

annen kommune og derfor i lengre tid må

oppholde seg der. Det er gitt særlige

forskrifter om skattemessig bosted for

pendlere (Skattedirektoratets melding

Sk nr. 20/1979).

Er skattyteren i tvil om hvor han skal

regnes som bosatt, bør han henvende seg

til et av de aktuelle ligningskontorene.

Skattyterens valg blir ikke avgjørende for

hvilken kommune han endelig skal skattlegges

til. Når dette er avgjort, vil han i

alle tilfeller få forskuddstrekket avregnet

i den utlignede skatten.

Skattekort som ikke brukes, skal

returneres snarest slik at ligningskontorene

straks kan ta opp spørsmålet

om rett skattested.

Kapittel III. Trekkgrunnlaget.

Merknader

Trekkgrunnlaget er det beløpet skattetrekket

skal beregnes av. Forskuddstrekket

skal beregnes av brutto pengelønn med

eventuelt tillegg for verdien av trekkpliktige

naturalytelser, se avsnitt 5.6

nedenfor, og fradrag for fradragsberettigede

pensjonsinnskudd,

bidragstrekk, fagforeningskontingenter og

sjømannsfradrag som nevnt i § 9.

§ 6. Ytelser som omfatter

godtgjørelse til dekning av

utgifter.

1. - - -

2. - - -

3. Ved beregning av forskuddstrekk

skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i

bruttovederlaget for merverdiavgift, når

det går fram av regning, kvittering eller

lignende at slik avgift er beregnet.

Merknader

§ 6 nr. 1 og 2 er opphevet, se nå

Skattedirektoratets forskrift om forskuddstrekk

i utgiftsgodtgjørelser av 14. oktober

1976, inntatt i avsnitt 5.5 nedenfor.

Til nr. 3:

Bestemmelsen er bare aktuell i de tilfeller

der en arbeidstaker må likestilles med

selvstendig næringsdrivende etter reglene

i avgiftsvedtaket, men ikke etter

skattebetalingsloven.

§ 7. Drikkepenger.

Ved beregning av forskuddstrekk hos

prosentlønnet serveringspersonale skal

arbeidsgiveren sette brutto kontantytelse

lik prosentgodtgjørelsen med

tillegg av 1% av omsetningen, samt

mulig annen kontantytelse enn prosentgodtgjørelsen.

Ligningssjefen i bedriftskommunen

kan med virkning for det

enkelte serveringssted eller for den

enkelte stasjon eller stilling fastsette

høyere eller lavere prosentsats for

tillegget, eller bestemme at tillegg ikke

skal gjøres. Tillegget skal bare beregnes

av omsetning som serveringspersonalet

innkasserer betaling for.

15

A. FORSKUDDSTREKK


16

A. FORSKUDDSTREKK

Merknader

Etter § 5 i skattebetalingsloven er drikkepenger

en trekkpliktig godtgjørelse.

§ 10 nr. 1 annet ledd i loven inneholder

dessuten følgende bestemmelse:

"Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at

det blir gjennomført forskottstrekk også i

tilfelle der den skattepliktige selv innkrever

sin godtgjørelse. Den skattepliktige

plikter da å innbetale forskottstrekket til

arbeidsgiveren."

Drikkepenger som servitører (kelnere)

mottar fra publikum utover de serveringspenger

som går inn i arbeidsavtalen, skal

regnes med ved trekkberegningen. I § 7

er det gitt nærmere regler om i hvilke

tilfeller drikkepenger skal regnes med i

trekkgrunnlaget og med hvilke beløp.

Bestemmelsene gjelder bare for trekkberegningen.

Drikkepenger skal således

regnes med i inntekten ved ligningen også

i tilfeller der de ikke skal legges til ved

trekkberegningen. Drikkepengene kan også

bli medregnet ved ligningen med andre

beløp, eventuelt etter andre satser, enn

de som er lagt til grunn ved

trekkberegningen.

Ordene "samt mulig annen kontantytelse

enn prosentgodtgjørelse" skal gjøre

det klart at det - i samsvar med de

reglene som ellers gjelder - skal foretas

forskuddstrekk også i overtidsgodtgjørelse,

minstelønnstillegg og annen tilleggs- eller

ekstralønn som arbeidsgiveren utbetaler

til serveringspersonalet (det prosentlønte).

På grunn av siste setning i § 7 må

arbeidsgiveren skille mellom omsetning

som serveringspersonalet (det prosentlønte)

innkasserer betaling for og

omsetning som gjestene gjør opp for på

annen måte, som f.eks. ved buffetsalg.

Det skal ikke beregnes tillegg av

omsetning som gjestene leverer kuponger

for (forutsatt at kupongen også gjelder

for serveringspenger) eller som serveringspersonalet

bare får kvittering for på

regning som betales direkte til arbeids-

giveren. Dette gjelder også når salgsbeløpet

og serveringspengene blir ført på

hotellregning.

§ 8. Naturalytelser.

- - -

Merknader

§ 8 er opphevet, se nå Skattedirektoratets

forskrift om forskuddstrekk i naturalytelser

og om verdsettelse av naturalytelser ved

forskuddstrekket av 21. juni 1993 inntatt

i avsnitt 5.6 nedenfor.

Forskrift om skattefritak for visse gaver

i og utenfor ansettelsesforhold, personalrabatter,

velferdstiltak, fri telefon, fri

uniform og annet spesielt arbeidstøy mv.

er gitt i Finansdepartementets forskrift til

skatteloven av 19. november 1999 nr.

1158. Forskriften er tatt inn i avsnitt 5.6.

Ligningskontoret kan også gi nærmere

opplysninger.

§ 9. Arbeidsgiverfradrag.

Ved beregning av forskuddstrekk skal

arbeidsgiveren gjøre fradrag i brutto

pengelønn for:

a. Pensjonsinnskudd som arbeidsgiveren

avkorter i lønnen og som den

skattepliktige vil ha krav på fradrag

for i ligningen etter skattelovens §

44, første ledd, bokstav h, nr. 2,

unntatt premie til Pensjonstrygden

for skogsarbeidere.

b. Underholdsbidrag som arbeidsgiveren

trekker i lønnen etter pålegg fra

bidragsfogden.

c. Fagforeningskontingent som omfattes

av skattedirektørens forskrifter om

fradrag for fagforeningskontingent

ved beregning av forskuddstrekk og

ved ligningen av 27. mai 1977.

d. Fradrag etter skatteloven § 44,

syttende ledd forsåvidt gjelder

sjømenn bosatt i Norge. Fradraget

skal være 29 pst., begrenset til kr.

3.700 pr. måned.

Merknader

Før arbeidsgiveren regner ut forskuddstrekket,

skal han ikke gjøre fradrag i

bruttolønnen for noe annet enn pensjonsinnskudd,

bidragstrekk, fagforeningskontingent

og sjømannsfradrag, som går

inn under § 9 i disse reglene (arbeidsgiverfradrag).

Andre fradrag i inntekten,

herunder personfradrag, er det tatt

hensyn til ved utskrivingen av

skattekortet.

Til bokstav a:

Etter den nå aktuelle bestemmelsen,

skatteloven av 26. mars 1999 § 6-47

bokstav a og b, skal det ved ligningen

gjøres fradrag for "den trygdedes tilskudd

til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold"

og for "den trygdedes tilskudd til

privat tjenestepensjonsordning i arbeidsforhold,

som omhandlet i § 6-46 første

ledd a og tredje ledd".

Avgift til pensjonstrygden for sjømenn

går inn under denne bestemmelsen.

Skattyteren har ved ligningen krav på

fradrag i lønnen for premie til Pensjonstrygden

for skogsarbeidere. Men da

premiebeløpene er små, har Skattedirektoratet

av praktiske grunner funnet å

burde frita arbeidsgiverne for å gjøre

fradrag i trekkgrunnlaget for premiebeløpene

ved beregningen av skattetrekket.

Til bokstav b:

Bare underholdsbidrag som avkortes i

lønnen etter pålegg fra trygdeetatens

innkrevingssentral, skal gå til fradrag ved

beregningen av trekkgrunnlaget etter

denne bestemmelsen.

Til bokstav c:

Etter den nå aktuelle bestemmelsen,

skatteloven av 26. mars 1999 § 6-20, kan

det kreves fradrag slik:

"(1) ... for kontingent til landsomfattende

arbeidstakerorganisasjon som

har forhandlingsrett etter lov om


offentlige tjenestetvister, eller har inngått

tariffavtale på vegne av medlemmene. Det

samme gjelder kontingent til Norges

Fiskarlag.

(2) Departementet kan bestemme at

kontingent til enkelte organisasjoner skal

kunne trekkes fra selv om vedkommende

organisasjon ikke er landsomfattende.

(3) Kontingent til arbeidstakerorganisasjon

opprettet etter 1. juli 1977

kan bare kreves fratrukket når

organisasjonen står tilsluttet en

hovedsammenslutning. Departementet

kan samtykke i at også kontingent til

annen organisasjon som er opprettet etter

det nevnte tidspunkt, kan føres til

fradrag.

(4) Fradrag er betinget av at skattyter

er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler

slik kontingent. Fradrag kan samlet gis

med inntil 900 kroner, eller med en

forholdsmessig del av dette beløpet når

fradragsberettiget kontingent er betalt for

bare en del av inntektsåret.

(5) Innbefatter kontingent som nevnt i

første ledd forsikringspremie, kommer

også denne delen av kontingenten til

fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde

ledd i den utstrekning premien ikke

overstiger grenser som fastsettes av

departementet."

Når fagforeningskontingenten er

fradragsberettiget, vil også

forsikringspremie inkludert i kontingenten

være fradragsberettiget når beløpet er

innenfor departementets fastsatte

grenser, og den samlede kontingent er

innenfor det fastsatte maksimalbeløp kr

900 pr. år. Det gjelder for tiden ingen slik

særskilt beløpsgrense for

fradragsberettiget forsikringspremie som

inngår i kontingenten.

Kapittel 1 (om beregning av forskuddstrekk)

i Skattedirektoratets forskrift om

fradrag for fagforeningskontingent av

27. mai 1977 er tatt inn i avsnitt 5.8.

Ordningen med fradragsrett for

kontingenter er nærmere behandlet i

Riksskattestyrets rundskriv nr. 568/avd. I

av 27. mai 1977. Melding Sk nr. 24/1980

omhandler forhøyelse og utvidelse av retten

til fradrag for fagforeningskontingent.

Til bokstav d:

Etter den nå aktuelle bestemmelsen,

skatteloven av 26. mars 1999 § 6-61, kan

sjøfolk kreve fradrag slik:

"(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30

prosent av inntekten ombord, begrenset

til 70.000 kroner.

(2) Sjøfolk er personer som har arbeid

om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse

såfremt arbeidet varer

til sammen minst 130 dager i samme

inntektsår. Statsloser anses ikke som

sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis

ikke for inntekt ved arbeid om bord på

ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk

mellom norske havner når rutens distanse

mellom første og siste anløp er under 300

nautiske mil.

(3) Inntekt om bord omfatter

a. enhver godtgjørelse som utbetales av

arbeidsgiver, samt serveringspenger,

drikkepenger m.v.,

b. fortjeneste ved salgsvirksomhet om

bord,

c. sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved

sykdom eller skade og som trer i stedet

for inntekt om bord.

(4) Skattyter som har minst 130 dagers

arbeid, dels ved arbeid om bord som

omfattes av annet ledd, dels som fisker,

gis fradrag etter første ledd, selv om

kravet om 130 dagers arbeid om bord i

samme inntektsår etter annet ledd ikke er

oppfylt."

Da sjømannsfradraget skal gis som et

inntektsfradrag, og bare vil redusere

grunnlaget for skatt av alminnelig inntekt

(nettoskatten), er det fastsatt en lavere

prosentsats og maksimalgrense for

arbeidsgiverfradraget enn den prosentsats

og det maksimalbeløp sjømannen har krav

på ved ligningen.

Kapittel IV.

Beregning av forskuddstrekk.

§ 10. Forskuddstrekk etter

tabell. Alminnelige

bestemmelser.

1. Når arbeidsgiveren har fått tabellkort

for den skattepliktige, skal

forskuddstrekket beregnes etter tabell,

men bare i lønn eller annen godtgjørelse

for tidsrom i trekkåret og for tidsrom i

desember året før trekket blir foretatt.

Når den skattepliktige er trukket etter

tabell i godtgjørelse for et visst tidsrom,

kan han ikke senere trekkes etter tabell

i annen godtgjørelse for det samme

tidsrommet.

2. Før arbeidsgiveren gir fra seg et

tabellkort, skal han gi kortet påskrift om

opptjeningstiden for godtgjørelse som

han har trukket i etter tabell. Ved

påskriften skal også feriefravær regnes

med, likeså den tid den skattepliktige

etter § 17 i disse reglene har vært fritatt

for forskuddstrekk før jul. Opptjeningstid

før tabellkortet blir utlevert, kan føres på

selv om godtgjørelsen ikke er utbetalt

når kortet blir utlevert. Etter at tabellkortet

er utlevert, kan arbeidsgiveren

bare trekke etter tabell i godtgjørelse for

tidsrom som han har ført på kortet. Før

utleveringen skal arbeidsgiveren notere

seg utleveringsdagen og den opptjeningstid

han har ført på kortet.

Merknader

Trekkgrunnlaget avrundes nedover slik det

følger av trekktabellene. Trekkbeløpet skal

i tilfelle avrundes nedover til nærmeste

hele kronebeløp.

Til nr. 1:

Arbeidsgiveren skal normalt foreta

forskuddstrekk når "det oppstår adgang til

å få godtgjørelsen utbetalt, selv om

oppgjør for denne først finner sted på et

senere tidspunkt", se skattebetalingsloven

§ 10 nr. 1 og § 16 i disse reglene. Etter

17

A. FORSKUDDSTREKK


18

A. FORSKUDDSTREKK

dette kan det f.eks. bli tale om å foreta

forskuddstrekk i januar 2001 i lønn for

siste uke av desember 2000 eller i lønn

for et lengre tidsrom i 2000. Når det

foreligger tabellkort for arbeidstakeren for

2001, skal han trekkes etter tabell i

godtgjørelse for tidsrom etter 30.

november 2000. Men hvis arbeidsgiveren i

2001 utbetaler godtgjørelse for november

2000 eller tidligere, skal forskuddstrekk

foretas med den prosentsatsen som står

på skattekortet.

I trekktabellene for måneds-, 14dagers-,

uke- og daglønn er det

innarbeidet en forholdsmessig del av

personfradraget for året, og det er tatt

hensyn til progresjonen i skattesatsene

mv. Hvis arbeidstaker arbeider hos to

arbeidsgivere i samme tidsrom og får

forskuddstrekket regnet ut etter tabell hos

begge, vil derfor forskuddstrekket i den

samlede lønn for tidsrommet bli for lavt.

Når det gjelder tabelltrekk i redusert

arbeidslønn ved bedriftsinnskrenkninger

(permitteringer) og i dagpenger under

arbeidsløshet, er det gitt nærmere

retningslinjer i Skattedirektoratets

melding Sk nr. 11/1981.

For tilfeller der flere godtgjørelser blir

utbetalt av samme arbeidsgiver (f.eks.

fast lønn og overtidsbetaling for samme

måned), er det gitt nærmere

bestemmelser i § 11 i disse reglene.

Til nr. 2:

Bestemmelsene om påskrift på skattekort

mv. skal hindre at arbeidstakeren blir

trukket etter tabell hos flere arbeidsgivere

i godtgjørelse for det samme tidsrommet.

Etter § 4 nr. 1 i disse reglene skal

arbeidstakeren ha skattekortet tilbake i

trekkåret når han skriftlig krever det og

senest når arbeidsforholdet opphører og

siste trekkberegning er foretatt. Om

arbeidstakeren f.eks. skal slutte 31. mars

og får skattekortet utlevert i mars før han

har fått siste lønnsoppgjør, bør arbeidsgiveren

normalt gi kortet påtegning om

"tabelltrekk for perioden" til og med mars

måned og foreta tabelltrekk når lønnen

senere blir utbetalt.

Det kan imidlertid tenkes at skattyteren

får ny hovedarbeidsgiver allerede fra

1. mars, men fortsetter hos den gamle

arbeidsgiveren med kveldsarbeid eller

lignende. Hvis den gamle arbeidsgiveren

foretar tabelltrekk siste gang i februarlønnen

og påfører tidsrommet til og med

februar, kan arbeidstakeren bli trukket

etter tabell i lønnen fra den nye hovedarbeidsgiveren

for mars. I lønn for mars

hos den gamle arbeidsgiveren må det da

trekkes med den prosenten som står på

skattekortet.

§ 11. Tabelltrekk i

tilleggsytelser.

1. Når akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse

eller annen tilleggsytelse

blir utbetalt samtidig med annen lønn

eller godtgjørelse som det skal trekkes i

etter tabell, og tilleggsytelsen ikke er

opptjent over et vesentlig lengre tidsrom

enn lønnsbeløpet, skal tilleggsytelsen

undergis tabelltrekk sammen med

lønnsbeløpet.

2. Hvis slike tilleggsytelser som nevnt

i nr. 1 blir utbetalt til en annen tid enn

lønn eller godtgjørelse, men ikke for

vesentlig lengre tidsrom enn denne, kan

arbeidsgiveren velge mellom tabelltrekk

og prosenttrekk. Velger han tabelltrekk,

skal han legge tilleggsytelsen sammen

med den sist utbetalte lønn for

tilsvarende tidsrom, finne trekkbeløpet i

tabellen og gjøre fradrag for tabelltrekket

av lønnen.

3. Forskuddstrekk i akkordoverskudd,

overtidsgodtgjørelse og andre tilleggsytelser

kan ikke beregnes etter tabell i

andre tilfeller enn de som går inn under

nr. 1 og 2, med mindre

Skattedirektoratet i det enkelte tilfelle

skulle treffe annen bestemmelse.

Merknader

Etterbetalt lønn på grunn av lønnsforhøyelse

betraktes som tilleggsytelse.

Feriegodtgjørelse som utbetales i opptjeningsåret

betraktes som en tilleggsytelse.

§ 11 nr. 1 handler om tilleggsytelser

som blir utbetalt samtidig med annen

lønn eller godtgjørelse, og § 11 nr. 2

handler om tilleggsytelser som blir

utbetalt før eller etter annen lønn eller

godtgjørelse.

I de følgende merknader er det

forutsatt at den skattepliktige har levert

tabellkort og at også de øvrige vilkårene i

§ 10 i reglene for å foreta tabelltrekk er

til stede.

Til nr. 1:

Eksempel: Hvis arbeidstakeren 20. april

får kr 15 000 i fast lønn for april måned

og kr 800 i overtidsgodtgjørelse for mars

måned, skal forskuddstrekket etter nr. 1

beregnes av kr 15 800 etter månedstabellen.

Det samme gjelder om overtidsgodtgjørelsen

er opptjent f.eks. i tiden fra

og med 14. mars til og med 16. april.

Overtidsgodtgjørelsen er her opptjent over

et tidsrom på 1 måned og 2-3 dager, men

dette er ikke "et vesentlig lengre tidsrom"

enn den faste lønnen er opptjent i.

På samme måte er det med akkordoverskudd.

Hvis akkordoverskudd som er

opptjent over et tidsrom på 1 uke og 1

dag, blir utbetalt sammen med timelønn

for en uke, skal forskuddstrekk beregnes

under ett av den samlede utbetaling og

etter uketabellen. Det samme gjelder om

akkordoverskudd som er opptjent over et

tidsrom på 1 til 6 dager, blir utbetalt

sammen med timelønnen for 1 uke.

I tilfeller som nevnt ovenfor skal

arbeidsgiveren legge tilleggsvederlaget

sammen med den vanlige lønnen og

beregne forskuddstrekket av summen.

Dette gjelder selv om f.eks. overtidsgodtgjørelsen

for vedkommende tidsrom er

vesentlig høyere enn ellers i året, slik at

trekket av den grunn kan bli for høyt.


Til nr. 2:

Blir tilleggsytelsen utbetalt til en annen

tid enn utbetalingen av lønnen, kan

arbeidsgiveren velge om han vil foreta

prosenttrekk eller tabelltrekk. Velger han

det siste, skal han legge tilleggsytelsen

sammen med den sist utbetalte lønnen,

finne trekkbeløpet i tabellen og gjøre

fradrag for tidligere foretatt trekk.

Eksempel: Arbeidsgiveren utbetaler

20. mars kr 16 000, som utgjør fast lønn

for mars måned, og foretar tabelltrekk

med kr 5 035. 5. april utbetaler arbeidsgiveren

kr 1 200, som utgjør overtidsbetaling

for mars måned og for de siste

par dagene i februar. Forskuddstrekk i

overtidsgodtgjørelsen kan da beregnes

slik:

Vanlig lønn for mars kr 16 000

Overtidsgodtgjørelse kr 1 200

Sum kr 17 200

Trekk etter månedstabell

i kr 17 200 kr 5 531

- Tidligere trukket i

vanlig lønn kr 5 035

Forskuddstrekk i

overtidsgodtgjørelse kr 496

Hadde overtidsgodtgjørelsen f.eks. vært

opptjent over et tidsrom på 6 uker, kunne

arbeidsgiveren ikke ha foretatt tabelltrekk

i tilleggsvederlaget, idet 6 uker er et

"vesentlig lengre tidsrom" enn 1 måned,

som den vanlige lønnen gjaldt for.

Hvis tilleggsytelsen er opptjent over

flere lønnsperioder, kan tabelltrekk føre til

for høyt trekk. Forskuddstrekk i tilleggsytelsen

skal da foretas med den prosenten

som står på tabellkortet, jf. nr. 3.

Til nr. 3:

Når bestemmelsene i § 11 nr. 1 og 2 ikke

gjelder, skal akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse

og andre tilleggsytelser som

f.eks. etterbetaling av lønn for vesentlig

lengre tidsrom enn den ordinære lønnen,

julegratialer og produksjonspremie

undergis prosenttrekk. Forskuddstrekk i

tilleggsytelsen skal foretas med den

prosenten som er ført på skattekortet.

Eksempel: Timelønnen blir avregnet for

lønningsterminer på 2 uker, og annenhver

lønning blir det betalt ut akkordetterskudd

eller forskudd på akkordetterskuddet. For

arbeidstakere med tabellkort skal det

gjennomføres forskuddstrekk i timelønnen

etter 14-dagers tabellen, mens det skal

trekkes med prosent i akkordetterskuddet

(eventuelt forskudd på akkordetterskudd).

Skattedirektoratet kan imidlertid i det

enkelte tilfelle samtykke i at det trekkes

etter tabell. Arbeidsgiver kan ikke regne

med dispensasjon med mindre forholdene

er slik at gjeldende regler fører til

uforholdsmessig stort arbeid med trekket,

eller til urimelige resultater som ikke godt

kan avhjelpes på annen måte. Med ordene

"det enkelte tilfelle" er det ikke tatt sikte

på enkelte lønnsutbetalinger, men på mer

varige forhold.

Søknad om dispensasjon sendes i tilfelle

til Skattedirektoratet, Avdeling person,

Postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo,

gjennom skatteoppkreveren i arbeidsgiverens

kontorkommune.

Enkelte større bedrifter som benytter

EDB i lønningsarbeidet, har på visse vilkår

fått dispensasjon fra bestemmelsene i §

11 om tabelltrekk i tilleggsytelser

(sirkulærer av 26. februar 1970 og 11. juli

1977).

§ 12. Tabelltrekk når det er

utbetalt forskudd på lønn eller

godtgjørelse.

Når det er foretatt forskuddstrekk i

forskudd på lønn eller godtgjørelse, skal

arbeidsgiveren ved beregning av

forskuddstrekk etter tabell i restlønnen

legge forskuddet sammen med

restlønnen, finne trekkbeløpet av

summen og gjøre fradrag for det beløpet

som tidligere er trukket i forskuddet.

Merknader

Eksempel:

Forskudd på

lønn for mai kr 7 000

trekk etter

månedstabell kr 1 457

Restlønn for

mai kr 9 000

Samlet lønn

for mai kr 16 000

trekk etter

månedstabell kr 5 035

- tidligere trukket kr 1 457

Trekket i restlønnen blir kr 3 578

Nærmere om trekkplikten når det er

utbetalt forskudd på lønn, se merknadene

til forskuddstrekkreglene § 16 nr. 2-4.

§ 13. Beregning av

forskuddstrekk etter tabell.

1. Tabelltrekk skal beregnes etter

trekktabell med det tabellnummeret som

er ført på den skattepliktiges skattekort.

Trekktabellene skal nyttes slik:

a. I lønn for høyst 4 dager skal arbeidsgiveren

trekke etter den nærmest

passende dagtabell.

b. I lønn for 5-10 dager (første og siste

dag medregnet) skal han trekke etter

uketabellen.

c. I lønn for 11-17 dager skal han trekke

etter 14-dagers-tabellen. Når det

gjelder lønn for en halv måned, skal

arbeidsgiveren dog bruke månedstabellen

på det dobbelte lønnsbeløp

og dele trekkbeløpet med 2.

d. I lønn for 18-24 dager skal arbeidsgiveren

bruke uketabellen på en

tredjedel av lønnsbeløpet og

multiplisere trekkbeløpet med 3.

e. I lønn for minst 25 dager og høyst

1 måned og 3 dager skal han trekke

etter månedstabellen. Når lønnen

gjelder 4 uker, og den skattepliktige

regelmessig får lønnen avregnet for

4 uker, skal arbeidsgiveren dog bruke

19

A. FORSKUDDSTREKK


20

A. FORSKUDDSTREKK

14-dagers-tabellen på halvdelen av

lønnsbeløpet og multiplisere

trekkbeløpet med 2.

f. Gjelder det lønn for flere måneder,

eller hele måneder pluss minst 25

dager eller pluss høyst en uke, skal

arbeidsgiveren dele lønnsbeløpet med

nærmeste månedstall, lese av trekkbeløpet

i månedstabellen og

multiplisere dette med samme

månedstall.

g. I lønn for en måned pluss 4-24 dager,

eller flere måneder pluss 8-24 dager

skal lønnsbeløpet deles med nærmeste

uketall, og trekkbeløpet skal avleses i

uketabellen og multipliseres med

samme uketall.

2. Når en avgjør hvor langt tidsrom

lønnen gjelder for, skal alle dager i

tidsrommet regnes med, også fraværsdager

(når ikke utbetaling fra trygdekontoret

erstatter lønnen), lørdager og

søndager, hellig- og høytidsdager.

Tidsrom som det etter § 17 i disse

reglene ikke skal trekkes i lønn for, skal

ikke medregnes. Når den skattepliktige

ikke har lønn i ferien, skal feriedager

ikke medregnes. Det samme gjelder når

feriegodtgjørelse er utbetalt i en

tidligere lønnsperiode.

Når trekkpliktig feriegodtgjørelse til

arbeidstakere over 60 år utbetales etter

31. desember i opptjeningsåret, går

godtgjørelsen inn under bestemmelsene i

nr. 1.

Ved valg mellom dagtabellene og

mellom uke- og dagtabell etter nr. 1,

bokstav a-b, skal arbeidsgiveren heller

ikke regne med fraværsdager som han

ikke betaler lønn eller godtgjørelse for.

3. Ved beregning av tabelltrekk i

pensjoner, livrenter, attføringspenger,

vartpenger samt lønn mv til arbeidstaker

som fyller 70 år eller mer i løpet av

inntektsåret, som det skal svares trygdeavgift

av etter lav sats, benyttes den

særskilte månedstabell "Kun pensjon".

Foreligger det slike utbetalinger for

tidsrom som ikke lar seg lese av månedstabellen,

skal pensjonsutbetaleren benytte

tabellene for lønnstakere. Trekkbeløpet

som trekktabellen viser skal da reduseres

med den prosenten av trekkgrunnlaget

som Skattedirektoratet fastsetter.

Merknader

Til nr. 1:

Hvis det bare gjelder lønn for en del av en

dag, skal trekket regnes ut etter 1dagstabellen.

Ved utbetaling av lønn for torsdag,

fredag, lørdag og mandag skal trekket

regnes etter 4-dagers-tabellen. Bare hvis

det betales lønn også for søndagen, skal

trekket regnes ut etter uketabellen.

Trekk i lønn for tiden fra og med

mandag til og med torsdag i uken etter

(10 arbeidsdager og 1 søndag) skal

beregnes etter 14-dagers-tabellen. Ved

valg mellom uke-, 14-dagers- og månedstabell

skal nemlig søndager regnes med i

alle tilfeller.

Når arbeidstakeren har månedslønn,

men får forskudd på månedslønnen og

senere avregning (oppgjør) for hele

måneden, skal tabelltrekket regnes ut

etter måneds-tabellen. Under visse forutsetninger

kan arbeidsgiveren la være å

foreta trekk ved utbetalingen av forskuddet,

se § 16 i disse reglene. Ved

oppgjøret for måneden skal da trekket

beregnes av hele månedslønnen

(forskuddet og restlønnen). Hvis arbeidsgiveren

foretar forskuddstrekk ved

utbetalingen av forskuddet, må han ved

oppgjøret for måneden gå fram etter

reglene i § 12 foran.

Eksempel på trekkberegning når en ikke

kan bruke noen av tabellene direkte: Lønn

for 20 dager kr 9 900, som delt på 3 er

kr 3 300. Trekk av kr 3 300 etter

uketabellen er f.eks. kr 988. Trekket av

kr 9 900 blir kr 988 x 3 = kr 2 964.

Når arbeidsgiveren ved spesielle

kombinasjoner av tidsrom/lønnsperioder

har grunn til å tro at en annen frem-

gangsmåte enn den reglene i nr. 1 gir

anvisning på vil gi et bedre resultat, har

Skattedirektoratet antatt at han bør

kunne stilles forholdsvis fritt med hensyn

til valg av hvilke(n) tabell(er) som skal

benyttes. En månedslønnet arbeidstaker

får f.eks. oppgjør for juli måned (31

dager) og 1 uke (7 dager) i august. Det

vil ventelig her gi best samsvar mellom

forskuddet og den utlignede skatten å

trekke særskilt i månedslønnen og ukelønnen,

istedenfor å bruke uketabellen på

1/5 av lønnen for 5 uker og 3 dager, da

avrundingen til "nærmeste uketall"

(jf. nr. 1 bokstav g) kan gjøre trekket

unøyaktig. En antar at forskuddstrekket

i slike og lignende tilfeller bør regnes ut

særskilt for hvert tidsrom.

Til nr. 2:

Trekkpliktig feriegodtgjørelse til arbeidstakere

over 60 år (jf. § 17 nr. 4 bokstav b

i disse reglene) skal undergis tabelltrekk

når den utbetales etter 31. desember i

opptjeningsåret. Utbetales godtgjørelsen

når "den femte ferieuken" tas, skal godtgjørelsen,

og eventuell lønn for samme

lønnsperiode, undergis tabelltrekk.

Utbetales godtgjørelsen samtidig med

trekkfri feriegodtgjørelse, skal den undergis

tabelltrekk etter reglene i nr. 1. Det vil

si at det i feriegodtgjørelse for "den femte

ferieuken" vanligvis skal trekkes etter uketabellen

(nr. 1 bokstav b). Når slik ferie

senere tas, skal disse feriedagene ikke

regnes med ved valg av tabell for

lønnsperioden.

Til nr. 3:

Da pensjonistene bare har en måneds

trekkfritaking og de bare skal svare

laveste trygdeavgift av pensjonen, vil

trekk etter tabell for lønnstakere gi et

overskytende forskudd. Av denne grunn er

det fra og med 1993 laget egne månedstabeller

for pensjonister (merket med "P"

bak tabellnummeret). Disse månedstabellene

erstatter pensjonsutbetalers


eduksjon i trekkbeløpet med den

fastsatte prosenten av trekkgrunnlaget.

Får pensjonisten utbetalt pensjonen for en

halv måned, skal månedstabellen brukes

på det dobbelte trekkgrunnlaget og

trekket deles med 2.

Foreligger det utbetalinger som etter

dette ikke lar seg lese av i månedstabellen,

skal pensjonsutbetaleren benytte

tabellene for lønnstakere og redusere

trekkbeløpet med den fastsatte prosenten

av trekkgrunnlaget (som beskrevet i

forskriften).

Pr. 1.1.2000 er den fastsatte prosenten

6. Skattedirektoratet har utarbeidet en

hjelpetabell som viser hva nedsettelsen

skal utgjøre for de vanlige månedspensjoner

(jf. melding Sk nr. 1/1992).

Trygdekontorene og alle andre kjente

pensjonsutbetalere har fått tabellen.

Pensjonsutbetalere som ikke har fått

tabellen, kan få den hos

skatteoppkreveren.

Månedstabellen for pensjonister

(eventuelt reduksjon i trekkbeløpet)

benyttes f.eks. også på pensjoner fra

Statens Pensjonskasse og fra andre

vanlige tjenestepensjonsordninger.

Vanlig lønnsinntekt til pensjonist skal

trekkes etter tabell for lønn. For skattytere

som er over 69 år, skal det imidlertid

svares trygdeavgift etter lav sats. For disse

vil derfor trekk i lønnsinntekt etter Ptabellen

gi riktigere trekk enn etter lønnstabellen.

For skattytere over 69 år (for

inntektsåret 2000 skattytere som er født

i 1930 eller tidligere) skal derfor arbeidsgiveren

trekke i lønn etter P-tabellen og

ikke etter lønnstabellen.

§ 14. Forskuddstrekk med en

viss prosent av lønn eller

godtgjørelse.

1. Forskuddstrekk som ikke kan

beregnes etter tabell, jfr. §§ 10 og 11,

skal regnes ut med en viss prosent av

lønnen eller godtgjørelsen. Har

arbeidsgiveren mottatt eller fått fremlagt

prosentkort for den skattepliktige for

trekkåret, eller tabellkort med påført

trekkprosent, skal han trekke med den

prosenten som kortet lyder på. Har den

skattepliktige ikke lagt fram skattekort,

skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk

med 50%. Det samme gjelder når det

skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter

kapittel 3 (sykepenger og fødselspenger)

og kapittel 4 (dagpenger under arbeidsløyse)

i folketrygdloven av 17. juni

1966. Forskuddstrekk i pensjons- og

andre trygdeytelser skal likevel i slike

tilfeller foretas med 30%.

2. Ved utregning av prosenttrekk skal

trekkgrunnlaget rundes av nedover til

nærmeste hele krone. Når beløpet er

over kr. 200, kan det rundes av nedover

til nærmeste hele 5 kroner. Er beløpet

over kr. 500, kan det rundes av nedover

til nærmeste hele 10 kroner.

Trekkbeløpet skal rundes av nedover til

nærmeste hele krone.

3. Før arbeidsgiveren gir et mottatt

eller fremlagt prosentkort fra seg, skal

han gi kortet påtegning om at han har

sett det. Kommer arbeidsgiverens

notater vekk etter at kortet er utlevert,

kan han kreve det lagt fram på nytt.

Merknader

Til nr. 1:

I følgende tilfeller skal forskuddstrekk

regnes ut med en viss prosent:

a. Det er ikke levert eller lagt fram

skattekort for arbeidstakeren. Trekket

skal da alltid regnes ut med den

lovbestemte prosenten. For trekk i

januar når nytt skattekort ikke er levert

er det gitt særlige bestemmelser.

Skattedirektoratets forskrifter om dette

er inntatt i avsnitt 4.4 nedenfor.

b. Arbeidstakeren har levert eller lagt

fram prosentkort. Trekk skal foretas

med den prosenten som er ført på

kortet.

c. Arbeidstakeren har levert tabellkort,

men vilkårene for tabelltrekk i lønns-

beløpet er ikke til stede, se §§ 10 og

11 i disse reglene. Trekk skal i tilfelle

foretas med den prosenten som er ført

på kortet. Når det gjelder

tilleggsytelser, kan arbeidsgiveren i

visse tilfeller velge mellom tabelltrekk

og prosenttrekk, se § 11 nr. 2.

I folketrygdloven av 28. februar 1997 nr.

19 er sykepenger omhandlet i kapittel 8,

fødselspenger i kapittel 14 og dagpenger

under arbeidsløshet i kapittel 4.

Til nr. 2:

Både trekkgrunnlaget og trekkbeløpet skal

rundes av nedover. Med trekkgrunnlaget

menes det beløpet som trekket skal

beregnes av, se merknader til kapittel III i

disse reglene.

§ 15. Når den skattepliktige er

fritatt for forskuddstrekk.

1. Har arbeidsgiveren mottatt eller

fått fremlagt skattekort som går ut på at

den skattepliktige er fritatt for

forskuddstrekk i trekkåret, i resten av

året eller for et bestemt kortere tidsrom

(frikort), skal han ikke foreta forskuddstrekk

i fritakingstiden. Dette gjelder selv

om arbeidsgiveren har mottatt eller fått

fremlagt tidligere utskrevet tabellkort

eller prosentkort for den skattepliktige

for samme trekkår. Før arbeidsgiveren gir

et frikort fra seg, skal han gi kortet

påtegning om at han har sett det.

2. Hvis arbeidsgiveren mottar eller får

fremlagt skattekort som går ut på at den

skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk

for et bestemt beløp (frikort med

beløpsgrense), gjelder fritakingen for all

lønn eller godtgjørelse som arbeidsgiveren

- etter at han har mottatt

skattekortet - utbetaler til den skattepliktige,

inntil han i alt har utbetalt det

fritatte beløpet. All lønn eller godtgjørelse

som arbeidsgiveren lar være å

foreta forskuddstrekk i etter denne

bestemmelsen, skal han føre på

skattekortet før det utleveres.

21

A. FORSKUDDSTREKK


22

A. FORSKUDDSTREKK

Merknader

Til nr. 1:

Frikort blir skrevet ut på et vanlig skattekortskjema

som er påtrykt FRIKORT og

ikke er påført tabellnummer eller prosentsats.

Fritakingen gjelder for forskuddstrekk

som skulle ha vært foretatt i året,

eventuelt i vedkommende kortere tidsrom

- og etter at arbeidsgiveren har mottatt

frikortet. Det spiller altså ingen rolle om

lønnen eller godtgjørelsen helt eller delvis

er opptjent i tidligere tidsrom, men

arbeidsgiveren bør være oppmerksom på

at forskuddstrekket skal gjennomføres så

snart det blir adgang til å få lønnen

utbetalt, jf. § 16 nr. 1. Arbeidsgiveren

skal ikke gjøre om trekk som er gjennomført

før han fikk framlagt frikortet.

Til nr. 2:

Det som er sagt i merknadene til nr. 1

gjelder tilsvarende for frikort med

beløpsgrense.

Virker forskuddstrekket "særlig ubillig

eller uforholdsmessig trykkende", kan

formannskapet i inntektsåret med

hjemmel i skattebetalingslovens §§ 41-42

frita for forskuddstrekk.

Kapittel V.

Forskudd på lønn eller

godtgjørelse, ferielønn,

minstegrenser m.v.

§ 16. Om tidspunktet for

gjennomføring av

forskuddstrekk.

1. Arbeidsgiveren skal foreta

forskuddstrekk når han utbetaler eller på

annen måte gir oppgjør for lønnsbeløpet

m.v., eller på det tidligere tidspunktet

da det oppstår adgang for den

skattepliktige til å få beløpet utbetalt.

2. Arbeidsgiveren kan la være å foreta

forskuddstrekk ved utbetalingen av

forskudd på månedslønn, ukelønn, timelønn

eller annen tidslønn som blir regelmessig

avregnet for like lange tidsrom

på høyst en måned, når beløpet er forskudd

for løpende eller utløpt

avregningstidsrom. Bestemmelsen

gjelder bare dersom lønnsoppgjør skal

foretas i samme år og forskuddet ikke er

større enn at den skattepliktige etter et

forsvarlig skjønn må ventes å ville ha

nok til gode ved lønnsoppgjøret til

dekning av forskuddstrekk i den samlede

lønn m.v. for tidsrommet.

3. Hvis det ikke er foretatt forskuddstrekk

ved utbetaling av forskudd på lønn

m.v., skal forskuddslønnen medregnes i

trekkgrunnlaget ved første lønnsoppgjør.

Om dette ikke finner sted til forutsatt tid,

skal arbeidsgiveren likevel senest på den

forutsatte oppgjørsdag beregne

forskuddstrekk av forskuddslønnen og

behandle og gjøre opp trekkbeløpet i

samsvar med skattebetalingsloven § 11 nr.

4 og § 12. På samme måte skal han foreta

forskuddstrekk i den samlede forskuddsog

restlønn når lønnsoppgjøret blir

foretatt til forutsatt tid, men restlønnen

ikke gir dekning for trekkbeløpet.

Trekkbeløp som i slike tilfeller ikke kan

avkortes med det samme, kan

arbeidsgiveren så snart det er adgang til

det, avkorte i annen lønn m.v. etter at det

er foretatt pliktig skattetrekk i denne.

4. Dersom kommunekassereren i den

kommunen hvor arbeidsgiveren hører

hjemme eller har sitt kontor (hovedkontor),

finner det nødvendig for å sikre

forskuddstrekk i forskudd på lønn m.v.,

kan han gi arbeidsgiveren pålegg om å

foreta forskuddstrekk ved enhver

utbetaling av forskudd på lønn.

Merknader

Til nr. 1:

Etter skatteloven av 26. mars 1999 § 14-2

første ledd skal fordel tas til inntekt i det

året da fordelen tilflyter skattyteren.

Pengebeløp og annen ytelse til lønnsmottaker

anses oppebåret når beløpet

utbetales eller ytelsen erlegges, eller i

tilfelle på det tidligere tidspunkt da det

oppstår adgang for vedkommende til å få

beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt, jf.

skatteloven § 14-3 (1).

Bestemmelsen i § 16 nr. 1 er i samsvar

med skattebetalingsloven § 10 nr. 1, som

tar sikte på å sikre at det blir foretatt

forskuddstrekk i lønnsbeløpet i det

inntektsåret da beløpet skal regnes som

oppebåret etter skatteloven. Om det f.eks.

i januar 2001 blir utbetalt lønn for et

tidsrom i 2000, skal arbeidsgiveren foreta

forskuddstrekk i beløpet ved utbetalingen.

Trekket skal foretas etter arbeidstakerens

skattekort for 2001, eller med den

lovbestemte prosenten (se for øvrig § 14

foran med merknader).

Hvis beløpet derimot forfaller til

betaling allerede i 2000, og

arbeidstakeren har adgang til å få det

utbetalt da, men av en eller annen grunn

lar være å heve beløpet før 1. januar, skal

det likevel foretas forskuddstrekk i 2000.

Se arbeidsgiverhefte del 3 avsnitt 2.8

om hvilket lønnsbeløp som skal tas med

på lønnsoppgaven i slike tilfeller.

Til nr. 2:

Også når arbeidsgiveren utbetaler forskudd

på lønn mv., skal han etter § 16 nr. 1,

foreta forskuddstrekk ved utbetalingen. Det

ville imidlertid kunne bli tungvint for

mange arbeidsgivere om de alltid måtte

beregne og gjennomføre forskuddstrekk i

forskudd på lønn på vanlig måte allerede

ved utbetalingen av forskuddet. Særlig

gjelder dette når den skattepliktige skal

trekkes etter tabell, se § 12 i disse reglene.

I § 16 nr. 2, er derfor arbeidsgiveren på

visse vilkår gitt anledning til "på eget

ansvar" å la være å foreta forskuddstrekk

ved utbetalingen av forskuddet.

Bestemmelsene gjelder bare når det blir

utbetalt forskudd på "tidslønn som blir

regelmessig avregnet for like lange

tidsrom på høyst en måned", og beløpet

må være forskudd for løpende eller utløpt

avregningstidsrom. Med avregningstidsrom

menes her det tidsrommet lønnen gjelder


for. Når lønnen f.eks. blir avregnet for

hver måned, og det blir utbetalt forskudd

på lønn for en måned som ikke er

påbegynt, må det således alltid foretas

forskuddstrekk ved utbetalingen. Om

lønnen blir avregnet etterskuddsvis, f.eks.

den 10. i påfølgende måned, kan en la

være å trekke ved forskuddsutbetalinger i

den måneden lønnen gjelder for og inntil

avregningsdagen.

Til nr. 3:

Om lønnsoppgjøret ikke finner sted til

forutsatt tid, skal arbeidsgiveren likevel

senest på den forutsatte oppgjørsdag

beregne forskuddstrekk av forskuddslønnen

og sette trekkbeløpet inn på en særskilt

bankkonto for skattetrekk (skattetrekkkonto).

Bankgaranti eller oppfylt skattetrekkonto

kan tre i stedet for innsetting.

(Se nærmere hovedavsnitt C avsnitt 1 i

dette heftet om skattebetalingsloven § 11

nr. 4.) Hvis det viser seg at den skattepliktige

på den forutsatte oppgjørsdag ikke

har nok til gode til dekning av

trekkbeløpet må arbeidsgiveren selv betale

det manglende. Beløp som arbeidsgiveren i

et slikt tilfelle må betale selv, har han rett

til å avkorte ved senere lønnsoppgjør.

Til nr. 4:

Bestemmelsen i § 16 nr. 2 om adgang til

å la være å foreta forskuddstrekk ved

utbetaling av forskudd på lønn mv., kan

innebære en viss risiko for det offentlige.

Det er derfor tatt inn en bestemmelse om

at skatteoppkreveren kan gi en arbeidsgiver

pålegg om å foreta forskuddstrekk

ved utbetaling av forskudd på lønn.

§ 17. Fritaking for forskuddstrekk

i feriepenger og i lønn

mv. før jul

1. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:

a. Feriepenger som utbetales i ferieåret

(kalenderåret etter opptjeningsåret)

og som er beregnet etter § 10 (2), jf

(1), i ferieloven (lov av 29. april 1988

nr. 21).

b. Avtalefestede feriepenger eller avtalefestet

lønn for opptjent feriefritid som

utbetales i ferieåret når ytelsene er

opptjent i opptjeningsåret. Overstiger

utbetalingen feriepenger beregnet

etter ferieloven med mer enn 10 %,

skal det foretas forskuddstrekk i det

overskytende beløp.

c. Feriepenger som arbeidsgiveren ifølge

overenskomst utbetaler regelmessig

ved hver lønnsutbetaling eller ved

andre avsluttede lønnsperioder. Dette

gjelder selv om utbetalingen foretas i

opptjeningsåret. Det samme gjelder

slik regelmessig utbetaling av avtalefestet

lønn for opptjent feriefritid.

d. Opptjente feriepenger som forfaller til

utbetaling ved dødsfall.

e. Feriegodtgjørelse fra Feriefondet for

fiskere.

f. Ferietillegg etter folketrygdloven § 4-

3 nr. 5 til mottaker av dagpenger eller

stønad under arbeidsløyse.

2. Når ikke annet er forutsatt, jf nr. 1

c-f, eller avtalt, jf ferieloven § 11 (8),

skal trekkfritak etter nr. 1 gis i

feriepenger eller lønn som utbetales

siste vanlige lønningsdag før ferien.

3. For månedslønte som har hatt lønn

hos arbeidsgiveren i hele opptjeningsåret,

kan trekkfritak i stedet for etter nr.

1 a eller b gjennomføres for en vanlig

månedslønn. Det skal likevel ikke foretas

trekk i eventuelt tillegg til månedslønnen

som følger av ferieloven § 10 (2).

4. Det skal foretas forskuddstrekk i:

a. De feriepenger som er opptjent i inneværende

år når utbetaling skjer før

utgangen av samme år (opptjeningsår)

på grunn av fratreden. Det samme

gjelder avtalefestede feriepenger eller

avtalefestet lønn for opptjent

feriefritid.

b. Tillegg til feriepenger eller lønn for

ekstra ferie for arbeidstakere over

60 år.

c. Feriepenger til arbeidstakere med

"Frikort med beløpsgrense" når eller

så langt feriepengene ikke dekkes av

ubenyttet fribeløp på skattekortet.

5. Skattepliktige med månedslønn skal

være fritatt for forskuddstrekk i lønn

eller godtgjørelse for første halvdel av

desember måned. Dersom desember

lønnen ikke forfaller til utbetaling før i

neste trekkår, gjelder fritakingen lønn

eller godtgjørelse for siste halvdel av

november måned.

6. Skattepliktige med time-, dag- eller

ukelønn skal være fritatt for forskuddstrekk

i lønn eller godtgjørelse for den

siste kalender- eller lønnsuken som løper

ut i november og for den første i

desember måned. For skattepliktige med

14-daglig lønnsavregning skal julefritakingen

gjennomføres i lønn eller

godtgjørelse med første utlønning i

desember måned.

7. Fritaking for forskuddstrekk for

tidsrom i november-desember skal også

omfatte akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse

og lignende tilleggsytelse,

som blir avregnet sammen med annen

lønn for tidsrommet, selv om tilleggsytelsene

helt eller delvis er opptjent i et

annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare

så langt den samlede godtgjørelse ikke

overstiger den skattepliktiges gjennomsnittsfortjeneste

hos arbeidsgiveren i

den forløpne del av trekkåret.

8. Livrente, attføringspenger, pensjon

og vartpenger for desember måned skal

være fritatt for forskuddstrekk.

Fritakingen gjelder ikke beløp som først

kan heves etter årets utgang.

Merknader

Bestemmelsene i § 17 er gitt etter skattebetalingsloven

§ 10 nr. 2, som lyder slik:

"Lovbestemt feriegodtgjøring og vanlig

lønn i ferien skal være fritatt for forskottstrekk.

Skattepliktige med månedsbetaling

kan fritas for trekk for en måned i

ferietiden om sommeren og for en halv

23

A. FORSKUDDSTREKK


24

A. FORSKUDDSTREKK

måned før jul. Skattepliktige med uke-,

dag- eller timebetaling kan fritas for trekk

i 4 uker i ferietiden om sommeren og for

2 uker før jul. Vedkommende departement

kan gi nærmere regler om gjennomføring

av trekkfritakingen, herunder regler om at

fritaking i visse tilfelle skal gis for andre

tidsrom enn de foran nevnte. Departementet

kan videre bestemme at det for

arbeidstakere som har kortvarig tilknytning

til riket skal foretas forskuddstrekk

gjennom hele året uten noen trekkfrie

perioder."

Forskuddstrekkordningen er basert på at

det gjennom trekk over de øvrige 10 1/2

måneder skal betales tilstrekkelig forskudd

til dekning av forventet skatt for året.

Bemyndigelsen til å gi nærmere

gjennomføringsregler er av Finansdepartementet

overdratt til

Skattedirektoratet.

Om lovbestemt feriegodtgjørelse og

"opptjeningsår" for feriegodtgjørelse vises

det til ferieloven av 29. april 1988 nr. 21.

F.o.m. ferieåret 1982/83 ble det

innført en ekstra feriedag.

Skattedirektoratet har kommet til at en

ikke skal endre reglene om trekk i

feriegodtgjørelse mv. på dette grunnlag.

Dette innebærer at arbeidstakere med 14dagers-,

uke- og timelønn som har vanlig

lønn i ferien, ikke vil få trekkfritak for den

25. feriedagen.

§ 17 ble endret 12. februar 1990 med

virkning fra og med 1. januar 1990.

Endringen er omtalt i melding Sk nr.

16/1990.

Til nr. 1-3:

Ordinær utbetaling av lovbestemt feriegodtgjørelse,

utbetalt i ferieåret, er trekkfri

(§ 17 nr. 1 a). Forutsetningen er at

dette gjelder feriegodtgjørelse opptjent

året før.

Utbetaling av feriegodtgjørelse opptjent

et tidligere år (to år tidligere enn

ferieåret, jf. ferieloven § 11 (2)) ved

oppspart ferie, er likevel trekkpliktig

dersom samlet feriegodtgjørelse utbetalt i

samme ferieår vil overstige omlag en

månedslønn. Det skal imidlertid ikke

foretas forskuddstrekk i feriegodtgjørelse

oppspart fra tidligere år dersom dette

kombineres med overføring til neste år av

en tilsvarende andel av årets

feriegodtgjørelse.

Ferietillegg til dagpenger eller stønad

under arbeidsløshet er fritatt for

forskuddsrekk uavhengig av opptjeningsår

og utbetalingstidspunkt.

For månedslønte kan arbeidsgiver iht.

§ 17 nr. 3 i stedet for å gjennomføre

trekkfritak etter nr. 1 a eller b, velge å gi

trekkfritak for en vanlig månedslønn

dersom arbeidstaker har mottatt lønn hos

samme arbeidsgiver hele det aktuelle

opptjeningsåret. Ved fritaket for trekk i en

vanlig månedslønn, omfatter trekkfritaket

også verdi av bolig i arbeidsforhold, fordel

ved privat bruk av arbeidsgivers bil og

verdien av andre løpende naturalytelser.

Fritakingen omfatter ikke akkordoverskudd,

overtidsgodtgjørelse eller

lignende tilleggsytelser. I og med at

forskuddsordningen er basert på at trekk

over de øvrige 10 1/2 månedene skal gi

tilstrekkelig forskudd til dekning av

forventet skatt for året, vil unnlatt

forskuddstrekk i tilleggsytelser gi for lite

forskudd og resultere i restskatt.

Bestemmelsene i reglenes nr. 1-3 er

basert på at arbeidsforholdet består over

tid. Nyansatte, som ikke har krav på fulle

feriepenger etter ferieloven eller etter

arbeidsavtalen, og som derfor bl.a. ikke

kan få en ordinær månedslønn utbetalt

trekkfritt etter § 17 nr. 3, vil - særlig

dersom de arbeider istedenfor å ta ferie -

kunne få et for høyt forskuddstrekk etter

gjeldende regelverk og tabeller. Slike

skattytere må i tilfelle kontakte sitt

ligningskontor for utskriving av korrigert

skattekort dersom de ønsker et mer

korrekt forskuddstrekk.

Til nr. 4:

Når det er inngått tariffavtale eller annen

forhåndsavtale etter ferieloven § 11 nr. 8

om at feriegodtgjørelse på grunn av

fratreden mv. før 31. desember i opptjeningsåret

skal utbetales først etter

1. januar, antar Skattedirektoratet at det

ikke skal gjennomføres forskuddstrekk når

utbetaling skjer.

Til nr. 5 og 6:

Bestemmelsene her gjelder bare julefritaking.

Sykepenger omfattes av

julefritakingen. Julefritakingen gjelder

også skattepliktige som bare hjelper til i

tiden før jul. Skattepliktige som ikke har

lagt fram skattekort og som skal trekkes

med den lovbestemte prosenten, jf. § 14

nr. 1, omfattes også av julefritakingen. Er

det grunn til å regne med at trekkfritakingen

fører til restskatt, bør den

skattepliktige be arbeidsgiveren om å

gjennomføre forskuddstrekk.

Reglene i nr. 6 er gitt for at trekkfritakingen

skal gis i god tid før jul.

Julefritakingen omfatter også løpende

trekkpliktige naturalytelser.

Dersom bestemmelsene vil gi urimelige

resultater, bør arbeidsgiveren ta spørsmålet

opp med skatteoppkreveren, slik at

det eventuelt kan bli gitt anvisning på

trekkfritak i andre perioder f.eks. ved

arbeidsledighet, permittering uten lønn

mv.

Til nr. 7:

Enkelte større bedrifter som benytter EDB

i lønningsarbeidet, har på visse vilkår fått

dispensasjon fra bestemmelsen i § 17 nr.

7 siste punktum (sirkulærer av 26. februar

1970 og 11. juli 1977).

Til nr. 8:

Bestemmelsene gjelder slike utbetalinger

for hele desember. Pensjonister og mottakere

av attføringspenger er imidlertid

ikke fritatt for trekk i ferietiden om

sommeren.


§ 18. Minstegrenser for

forskuddstrekk.

1. Arbeidsgiveren kan la være å foreta

forskuddstrekk når han har forsvarlig

grunn til å gå ut fra at hans samlede

forskuddstrekk hos den skattepliktige i

oppgjørsperioden ikke kommer til å

utgjøre mer enn kr 200.

2. Arbeidsgiveren kan også la være å

foreta forskuddstrekk når han har

forsvarlig grunn til å gå ut fra at hans

samlede trekkpliktige ytelser til den

skattepliktige i oppgjørsperioden ikke

kommer til å overstige kr 1.000.

3. Med oppgjørsperiode menes i denne

paragrafen skattebetalingslovens

normale oppgjørsperioder på to

kalendermåneder (januar-februar, marsapril,

mai-juni, juli-august, septemberoktober

og november-desember).

4. I ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning

etter § 1 tredje eller femte

ledd og i ytelser som omfattes av § 2 i

forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974

om begrensning av lønnsoppgaveplikten,

kan utbetaleren la være å gjennomføre

forskuddstrekk.

Merknader

I enkelte tilfeller kan bestemmelsene både

i nr. 1 og i nr. 2 føre til trekkfritaking. Men

det er nok at en av bestemmelsene fører til

fritaking, f.eks. prosent 30 og lønn kr

1 000, eller prosent 10 og lønn kr 1 800.

Minstegrensebestemmelsene gir bare

arbeidsgiveren rett til å la være å foreta

forskuddstrekk. Lønnstakerne har således

ikke noe krav på å slippe trekk i beløp

under minstegrensene.

Selv om arbeidsgiveren etter reglene i

§ 18 er fritatt for å foreta forskuddstrekk,

har han fremdeles plikt til ukrevet å

lønnsinnberette utbetalinger når summen

av utbetalinger i årets løp til den enkelte

mottaker er over den grensen som er

fastsatt for lønnsoppgaveplikten. Har

arbeidsgiver foretatt trekk på utbetalinger

som ikke er lønnsinnberetningspliktig skal

han sende en lønns- og trekkoppgave hvor

bare trekket innberettes. Lønnsbeløpene

føres ikke på.

Arbeidsgiveren må ha "forsvarlig grunn

til å gå ut fra" at det samlede trekkbeløp

i nr. 1 eller lønnsbeløp i nr. 2 i

oppgjørsperioden eller samlet lønnsutbetaling

i løpet av året i nr. 4 ikke

kommer til å overstige grensen. Når han

er i tvil om vilkårene for å la være å

foreta forskuddstrekk er til stede eller

ikke, bør han foreta trekk.

§ 18 nr. 4 ble tilføyd med virkning fra

og med inntektsåret 1992 og senere

endret med virkning fra 1. februar 1993.

Endringene er nærmere omtalt i

merknadene til nr. 4.

Til nr. 1:

Bestemmelsen i § 18 nr. 1 om 200kronersgrensen

i trekkbeløp gjelder for all

slags lønn og alle andre ytelser som er

undergitt forskuddstrekk, og for alle

grupper av arbeidsgivere.

Når den skattepliktige ikke har levert

skattekort, skal han trekkes med 50 pst.,

bortsett fra for visse pensjons- og

trygdeytelser. Skal trekkbeløpet da ikke bli

større enn kr 200, må lønnsbeløpet ikke

være større enn kr 400. Har den

skattepliktige f.eks. prosentkort på

20 pst., må lønnsbeløpet ikke være større

enn kr 1 000.

Ved avgjørelsen av om forskuddstrekket

kommer til å utgjøre mer enn kr 200 i

oppgjørsperioden, skal arbeidsgiveren

regne med trekk som allerede er foretatt.

Han må også ta hensyn til mulig senere

trekk i oppgjørsperioden.

Til nr. 2:

Mens grensen i nr. 1 er knyttet til

trekkbeløpet, går avgrensningen i nr. 2

på lønnsbeløpet (trekkpliktige ytelser i

oppgjørsperioden).

Første punktum i nr. 2 gjelder alle

godtgjørelser og alle grupper av

arbeidsgivere.

Til nr. 4:

Bestemmelsen gjelder med virkning fra og

med inntektsåret 1992. Når samlet lønnsutbetaling

fra skattefrie selskaper,

foreninger og institusjoner til en person

i løpet av året ikke overstiger kr 2 000

(forskriften av 30. desember 1983 § 1

tredje ledd), kan arbeidsgiver unnlate å

trekke i utbetalingen. I naturalytelser i

form av fri transport til og fra arrangementer

(ikke fri bil), kost og losji ved slike,

fritt utstyr mv. når slikt ytes i organisasjonens

interesse (nevnte forskrift § 1

femte ledd), kan det også unnlates å

gjennomføre trekk (uten hensyn til om det

er utbetalt trekkfri lønn som ikke overstiger

kr 2 000 eller lønn som overstiger denne

grensen).

Fritaket for trekk i samsvar med § 2 i

forskriften av 30. desember 1983 (arbeidspenger

som er betalt ut fra terapeutiske

hensyn fra kursteder for alkoholikere mv.,

når utbetalingene til klienten i løpet av

inntektsåret ikke overstiger kr 2 000)

erstatter tidligere forskrift av 16. juni 1980

om dispensasjon fra plikten til å gjennomføre

forskuddstrekk.

Forskriften av 30. desember 1983 med

merknader er tatt inn i arbeidsgiverhefte

del 3 avsnitt 2.2.

25

A. FORSKUDDSTREKK


26

A. FORSKUDDSTREKK

4.4 Forskrift av 23. desember

1976 nr. 9835 om forskuddstrekk

i januar når nytt skattekort

ikke er levert - korrigering

av feilberegnet forskuddstrekk

m.v.

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel i lov om betaling og innkreving

av skatt av 21. november 1952 nr. 2

§ 56, jf. Finansdepartementets

delegeringsvedtak av 13. mars 1958.

§ 1. Forskuddstrekk i januar

når nytt skattekort ikke er

levert.

1. Når skattekort for det nye året ikke

er levert og arbeidsgiveren heller ikke på

annen måte har fått de opplysninger som

fremgår av skattekortet, skal forskuddstrekk

i januar gjennomføres etter det

skattekortet som arbeidstakeren

(pensjonisten) fremla for arbeidsgiveren

året før.

2. Forskuddstrekk etter bestemmelsen

i nr. 1 skal arbeidsgiveren korrigere i

senere lønnsutbetalinger og på grunnlag

av årets skattekort. Slik korreksjon skal

foretas så snart det nye skattekortet er

levert og senest innen utløpet av februar.

3. Dersom skattekortet for det nye

året ikke blir levert, skal korreksjon som

nevnt i nr. 2 gjennomføres etter bestemmelsene

om 50 pst. trekk i lønnsbeløp

eller 30 pst. trekk i pensjons- eller

trygdeytelser (skattebetalingslovens

§ 11, nr. 1).

4. Korreksjoner som nevnt i nr. 2 og

nr. 3 skal framgå av arbeidsgiverens

lønningsregnskap. For arbeidsgivere som

ikke har regnskapsplikt skal

korreksjonene gå frem av oppgjørsliste.

Merknader

Til nr. 1:

Regelen er begrunnet i det forhold at

arbeidsgiveren - uten at arbeidstakeren

(pensjonisten) kan lastes for det - i noen

tilfeller får det nye skattekortet så sent at

det ikke er mulig å legge det til grunn ved

utlønning i januar. I de fleste tilfeller vil

da trekk etter fjorårets skattekort gi

"riktigere" trekk enn om det skulle trekkes

med 50 pst. (30 pst. i pensjonsytelser)

etter § 11 nr. 1 i skattebetalingsloven.

Dersom fjorårets skattekort var et frikort,

skal arbeidsgiveren likevel legge dette til

grunn. Bestemmelsen gjelder bare

forskuddstrekk i januar måned.

Det er ikke forutsetningen at arbeidsgiveren

skal vurdere hvorvidt arbeidstakeren

(pensjonisten) er skyld i at det

nye skattekortet ikke ble levert i tide.

Skattekortet skal anses levert når

arbeidsgiveren har fått skattekortopplysninger

på annen måte enn ved fremleggelse

av skattekort, f.eks. ved maskinell

overføring. Arbeidsgiveren bør likevel

utvise en viss forsiktighet ved bruk av

maskinelt overførte skattekortopplysninger

dersom han har fått opplysninger om at

det utskrevne skattekortet er galt og

eventuelt at krav om endring av kortet er

fremsatt. I et slikt tilfelle er skattyteren

ofte bedre tjent med at arbeidsgiveren

benytter fjorårets skattekort.

Det understrekes at arbeidsgiveren

alltid må påse at skattekort (hoveddelen)

blir levert, selv om han har fått overført

skattekortopplysninger maskinelt.

Til nr. 2:

Dersom fjorårets skattekort gir et høyere

trekk enn årets skattekort, er bestemmelsen

ikke til hinder for at arbeidsgiveren

straks det nye skattekortet er

levert tilbakebetaler til arbeidstakeren

(pensjonisten) det for høyt beregnede

trekkbeløp. Men arbeidstakeren har ikke

krav på å få korreksjon før i forbindelse

med den første etterfølgende

lønnsutbetaling.

I noen tilfeller vil arbeidsgiveren være

avskåret fra å foreta korreksjon, f.eks. når

arbeidsforholdet er opphørt før det nye

skattekortet er levert.

Til nr. 3:

Det vises til merknaden til nr. 1 siste

avsnitt.

Til nr. 4:

Korreksjoner skal fremgå av arbeidsgiverens

lønningsregnskap på en slik måte

at de kan kontrolleres ved et eventuelt

trekkettersyn.

§ 2. Korreksjon av

forskuddstrekk for nyansatt

arbeidstaker (ny pensjonist)

som ikke har levert skattekort.

1. Når forskuddstrekk er gjennomført

med 50 pst. hos nyansatt arbeidstaker

eller med 30 pst. hos ny pensjonist, kan

arbeidsgiveren korrigere dette så snart

skattekortet blir levert.

2. Korreksjon som nevnt i nr. 1 kan

bare foretas i forskuddstrekk for samme

inntektsår. § 1, nr. 4 gjelder tilsvarende.

Merknader

Til nr. 1:

Også ved nye ansettelses- eller pensjonsforhold

kan det forekomme at arbeidstakeren

(pensjonisten) ikke har skyld i at

skattekortet kommer arbeidsgiveren for

sent i hende. Trekk skal imidlertid da i

første omgang beregnes med 50 pst.

(30 pst.). Men arbeidsgiveren kan,

dersom han finner det rimelig og

arbeidstakeren ønsker det, korrigere

trekket når skattekortet blir levert.

Til nr. 2:

Korreksjon kan bare foretas i forskuddstrekkbeløp

som for det samme inntektsår

innbetales til samme skatteoppkrever.

Dersom arbeidsgiveren av denne grunn

ikke kan foreta korreksjon, vil arbeidstakeren

i særlige tilfeller kunne få et for

høyt trekkbeløp tilbakebetalt fra skatteoppkreveren

etter reglene i § 5.


§ 3. Korreksjon av

forskuddstrekk som ved en feil

e.l. er beregnet for høyt.

1. Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon

når forskuddstrekk ved en feil er

beregnet for høyt eller når det er trukket

i ytelse som ikke er trekkpliktig. Det

samme gjelder når ligningsmyndighetene

setter ned verdien av en naturalytelse

som skal tas med i trekkgrunnlaget, jfr.

§ 3-2 nr. 6 og 8 i forskrift av 21. juni

1993 nr. 546 om forskuddstrekk i

naturalytelser og om verdsettelse av

naturalytelser ved forskuddstrekket.

2. For korreksjoner etter nr. 1 gjelder

bestemmelsene i § 1, nr. 4 og § 2, nr. 2

tilsvarende.

Merknader

Til nr. 1:

Reglene tar først og fremst sikte på klare

feil som arbeidsgiveren har begått ved

gjennomføringen av forskuddstrekket.

Feilen kan bestå i at arbeidsgiveren har

avlest trekktabellen feilaktig eller

forvekslet skattetabeller eller skattekort,

gjort seg skyldig i skrive- eller regnefeil,

f.eks. ved utregningen av trekkgrunnlaget,

eller misforstått trekkreglene. Når arbeidsgiveren

har foretatt trekk i ytelse som det

ikke skulle ha vært trukket i, vil dette ofte

skyldes uriktig forståelse av loven eller

regler gitt i medhold av loven.

Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende når

ligningsmyndighetene setter ned verdien

av en naturalytelse.

Arbeidstakeren (pensjonisten) vil i

disse tilfeller ha krav på at arbeidsgiveren

foretar korreksjon såfremt dette kan skje i

forskuddstrekk for samme inntektsår.

Til nr. 2:

Se merknadene til § 1 nr. 4 og til § 2 nr. 2.

§ 4. Korreksjon av påleggstrekk

som ved en feil e.l. er beregnet

for høyt.

Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon

når påleggstrekk (herunder avtaletrekk)

ved en feil er beregnet for høyt eller når

det er trukket i ytelse som ikke er trekkpliktig.

Korreksjoner foretatt etter at

trekkbeløpet er sendt kommunekassereren

må gå frem av oppgjørsliste.

Merknader

En arbeidsgiver som ved gjennomføringen

av påleggstrekk har gjort lignende feil

som nevnt i merknadene til § 3 nr. 1, skal

på samme måte som når det gjelder

forskuddstrekk foreta korreksjon når det er

trukket for meget. I tilfeller der det

foreligger trekkpålegg fra flere skatteoppkrevere

må korreksjonen bare omfatte

det trekkpålegget som er berørt av feilen.

§ 5. Tilbakebetaling av trekkbeløp

fra kommunekassereren til

arbeidstakeren (pensjonisten) i

særlige tilfeller.

1. Kommunekassereren kan etter krav

fra arbeidstakeren (pensjonisten) foreta

tilbakebetaling av trekkbeløp når

arbeidsgiveren er avskåret fra å foreta

korreksjon etter bestemmelsene i §§ 1-4.

2. Tilbakebetaling av forskuddstrekk

skal bare foretas når det vil virke urimelig

å utsette tilbakebetalingen til

avregningen for vedkommende inntektsår.

Ellers kan tilbakebetaling av forskuddstrekk

vanligvis ikke foretas når det dreier

seg om trekkbeløp på mindre enn kr. 100.

3. Tilbakebetaling etter reglene i nr. 1

og 2 foretas mot lønnstakerens kvittering

som vedlegges skatteregnskapet.

4. Kommunekassereren skal sende

melding til ligningssjefen og arbeidsgiveren

om foretatt tilbakebetaling etter

disse reglene.

Merknader

Til nr. 1:

Bare når arbeidsgiveren ikke kan foreta

korreksjon, bør det bli aktuelt å kreve

tilbakebetaling av forskuddstrekk fra

skatteoppkreveren.

Arbeidsgiverens korreksjoner av

forskuddstrekk etter §§ 1-3 vil normalt

måtte foretas i forbindelse med senere

utbetalinger for det samme inntektsår.

Men i noen tilfeller vil arbeidsgiveren

kunne korrigere et for høyt forskuddstrekk

ved en direkte utbetaling til arbeidstakeren

(pensjonisten). Dette siste kan

være aktuelt når arbeidsforholdet

(pensjonsforholdet) er opphørt, men

forutsetningen er at arbeidsgiveren kan

trekke fra det tilbakebetalte forskuddstrekk

i senere oppgjør for forskuddstrekk

til vedkommende skatteoppkrever for

samme inntektsår.

Arbeidsgiveren kan i noen tilfeller være

avskåret fra å kunne rette et påleggstrekk

som feilaktig er foretatt med for høyt

beløp. I så fall bør skatteoppkreveren

foreta tilbakebetaling til arbeidstakeren

(pensjonisten).

Til nr. 2:

Ofte vil forutsetningen for å fremsette

krav om tilbakebetaling overfor skatteoppkreveren

bare være tilstede etter at

arbeidsgiveren har sendt oppgjør for

skattetrekk for sjette (siste) termin.

Dreier det seg om mindre beløp, vil det da

vanligvis ikke være urimelig å utsette

tilbakebetalingen til avregningsoppgjøret

for vedkommende inntektsår.

§ 6. Ikrafttredelse.

Bestemmelsene i disse forskrifter

gjelder for forskuddstrekk som foretas fra

og med inntektsåret 1977 og for

påleggstrekk (herunder avtaletrekk) som

foretas i ytelser som utbetales etter 1.

januar 1977 - - -.

27

A. FORSKUDDSTREKK


28

A. FORSKUDDSTREKK

5. Trekkpliktige ytelser.

Trekkfritak

5.1 Sammenheng mellom

skatteplikt og trekkplikt

I teorien antas det at godtgjørelse som

ikke anses som skattepliktig inntekt

etter skatteloven, heller ikke vil være

trekkpliktig. Bl.a. er etter skatteloven

§ 5-15 første ledd bokstav i følgende

godtgjørelse skattefri inntekt: "arbeidsvederlag

som ikke er virksomhetsinntekt,

når beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt

etter forskrift gitt

med hjemmel i ligningsloven § 6-16 a,

jf. § 6-2".

Se § 18 i forskuddstrekkreglene når

det gjelder trekkplikten. Reglene er tatt

inn i avsnitt 4.3.

5.2 Godtgjørelse for arbeid,

oppdrag eller verv mv.

Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1

bokstav a og b skal det foretas

forskuddstrekk i:

a) Godtgjørelse for arbeid eller oppdrag -

herunder drikkepenger - når arbeidet

eller oppdraget ikke er utført som

ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

b) Godtgjørelse som medlem av styre,

representantskap, utvalg, råd o.l.

Bokstav a omfatter lønn og all annen

arbeidsgodtgjørelse, eksempelvis

godtgjørelse for overtid, akkordarbeid,

skifttillegg og andre ulempetillegg.

Om når arbeid eller oppdrag er utført

som ledd i selvstendig næringsvirksomhet

vises det til avsnitt 2.4 foran.

Godtgjørelse som nevnt under bokstav b

er trekkpliktig selv om vervet er utført

som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

Om utgiftsgodtgjørelser vises til avsnitt

5.5 nedenfor. Dekning av private utgifter

går inn under bokstav a.

Om naturalytelser vises det til avsnitt

5.6 nedenfor.

Om begrensninger i trekkplikten etter

§ 5 vises det til avsnitt 5.7 flg. nedenfor.

Om omfanget av trekkplikten kan det

ellers vises til avsnitt 2 foran.

5.3 Pensjoner. Trygdeytelser

Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1

bokstav e skal det foretas forskuddstrekk i:

e) Skattepliktige trygdeytelser,

pensjoner, vartpenger, livrenter og

liknende stønader og ytelser, unntatt

føderåd og underholdsbidrag.

I prinsippet vil alle kontantytelser som

er ment å erstatte bortfall av inntekt ved

sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alder

være skattepliktige.

Alle løpende ytelser fra folketrygden

(jf. lov av 28. februar 1997 nr. 19) er

skattepliktige dersom de ikke er spesielt

unntatt fra skattlegging etter skatteloven

eller forskrift.

Eksempelvis er følgende ytelser skattefrie

for mottakeren iht. skatteloven

(ytelsene er her stort sett ment å dekke

spesielle kostnader i forbindelse med

sykdom, dødsfall, tap av forsørger,

yrkesskade, svangerskap mv.):

Sktl. § 5-15 første ledd bokstav b:

følgende ytelser etter lov om tiltak til å

fremme sysselsetting kapittel III:

- tilskudd under opplæring med sikte på

høvelig arbeid

- tilskudd i forbindelse med yrkesrettet

attføring,

Sktl. § 5-15 første ledd bokstav h nr. 2:

menerstatning ved yrkesskade etter

folketrygdloven § 13-17,

Sktl. § 5-43 første ledd bokstav d:

følgende ytelser etter folketrygdloven:

1. stønad ved helsetjenester etter

kapittel 5

2. grunnstønad og hjelpestønad etter

kapittel 6

3. gravferdsstønad etter § 7-2

4. stønad etter § 10-5, jf. § 10-7

5. attføringsstønad etter § 11-7

6. engangsstønad ved fødsel etter § 14-12

7. engangsstønad ved adopsjon etter

§ 14-20

8. stønad til barnetilsyn etter §§ 15-11,

17-9 og 17-10

9. utdanningsstønad mv. etter §§ 15-12,

15-13, 16-9, 17-9 og 17-10,

Andre stønader og ytelser som er skattefrie

for mottakeren og dermed ikke

trekkpliktige, er bl.a.:

- Sluttvederlag ved oppsigelse på visse

vilkår, jf. nærmere sktl. § 5-15 første

ledd bokstav a.

- Dagpenger som utbetales i privat sykeog

ulykkesforsikring med inntil 20

kroner pr. dag, jf. sktl. § 5-15 første

ledd bokstav j nr. 4.

- Barnetrygd etter lov om barnetrygd,

jf. sktl. § 5-43 første ledd bokstav a.

- Kontantstøtte etter kontantstøtteloven,

jf. sktl. § 5-43 første ledd

bokstav b.

- Bidrag til livsopphold etter lov om

sosiale tjenester mv., jf. sktl. § 5-43

første ledd bokstav c.

5.4 Fiske og fangst

Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1

bokstav d skal det foretas forskuddstrekk i:

d) Lott eller part som utbetales til aktiv

deltaker i fiske- og fangstvirksomhet -

herunder høvedsmann - og er vederlag

for arbeid eller for bruken av redskap

som deltakeren holder.

Høvedsmannen (notbas, skipper osv.)

skal foreta forskuddstrekk både i lotter

og vanlig arbeidslønn til lottakere og

leiefolk, og i lott og annet vederlag han

som leder for laget utbetaler til seg selv.

Når aktiv deltaker holder redskap, skal

det trekkes i redskapslotten både når

denne beregnes særskilt og sammen med

mannslotten.

Forskuddstrekk skal derimot - etter § 4


i regler av 20. desember 1956 om

gjennomføring av skattetrekk ved fiske

og fangstvirksomhet - ikke foretas i lott

eller part som er vederlag for bruken av

not og heller ikke i lott eller part for

bruken av annen redskap når all redskap

av vedkommende slag tilhører fartøyet.

Dette gjelder enten redskapen får part

for seg eller sammen med fartøyet.

Det vises til det særskilte heftet om

skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet

som fåes hos skatteoppkreverne

i fiskerikommunene.

5.5 Utgiftsgodtgjørelser

Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1

bokstav c skal det foretas forskuddstrekk i:

c) Godtgjørelse til dekning av utgifter i

forbindelse med utførelse av arbeid,

oppdrag eller verv som nevnt under a

og b når departementet ikke

bestemmer noe annet, jf. § 6, 3.

Når det gjelder henvisningen til "a og b"

vises det til avsnitt 5.2 ovenfor.

Med hjemmel i skattebetalingsloven

§ 6 nr. 3 har Skattedirektoratet

14. oktober 1976 fastsatt forskrift om

forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser.

Forskriften, med direktoratets

merknader, er tatt inn nedenfor.

Forskrift av 14. oktober 1976

nr. 9830 om forskuddstrekk i

utgiftsgodtgjørelser

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel i lov av 21. november 1952

nr. 2 § 6.

Merknader

For å lette bruken av forskriften er de

enkelte "ledd" (avsnitt) i paragrafene her

nummerert i hakeparentes: [1], [2] osv.

Disse numrene inngår ikke i den formelle

forskriftsteksten.

§ 1. Hovedregelen om forskuddstrekk

i utgiftsgodtgjørelser.

Godtgjørelser til dekning av utgifter i

forbindelse med utførelsen av arbeid,

oppdrag eller verv som nevnt i skattebetalingsloven

§ 5, 1, bokstav a og b er i

sin helhet gjenstand for forskuddstrekk

med mindre noe annet er fastsatt

nedenfor.

Merknader

Skattebetalingsloven § 5 nr. 1, bokstav

a-c, lyder:

"Det skal foretas forskottstrekk i:

a) Godtgjørelse for arbeid eller oppdrag -

herunder drikkepenger - når arbeidet

eller oppdraget ikke er utført som ledd i

selvstendig næringsvirksomhet.

b) Godtgjørelse som medlem av styre,

representantskap, utvalg, råd o.l.

c) Godtgjørelse til dekning av utgifter i

forbindelse med utførelse av arbeid,

oppdrag eller verv som nevnt under a og

b når departementet ikke bestemmer

noe annet, jfr. § 6, 3."

Det er de godtgjørelser som faller inn

under bestemmelsens bokstav c som i disse

forskriftene kalles "utgiftsgodtgjørelser".

Regelen i § 1 ovenfor er i samsvar med

den hovedregelen som kommer til uttrykk i

skattebetalingsloven § 5. Reglene nedenfor

i §§ 2-6 er alle unntak fra denne hovedregelen.

Unntakene er gitt med hjemmel

i skattebetalingsloven § 6 nr. 3.

Godtgjørelser til dekning av andre

utgifter enn de som er pådratt i forbindelse

med utførelsen av arbeid, oppdrag eller

verv, vil alltid være trekkpliktige. Det en

her særlig tenker på er det som skatterettslig

bedømmes som privatutgifter.

Godtgjørelser som skal dekke utgifter til

f.eks. daglige reiser mellom hjem og

arbeidssted eller andre private utgifter vil

således alltid være trekkpliktige. Ser man

bort fra godtgjørelse for utgifter til daglig

reise mellom hjem og arbeidssted vil

tjenesteutgifter i relasjon til disse

forskrifter normalt være utgifter som etter

sin art går inn under minstefradraget.

Godtgjørelse til dekning av utgifter som

ikke går inn under minstefradraget, men

som likevel skatterettslig vanskelig kan

bedømmes som privatutgifter, vil imidlertid

også falle inn under begrepet utgiftsgodtgjørelse

slik det er nyttet i forskriftene.

Dette gjelder godtgjørelse til merutgifter

ved arbeidsopphold borte fra hjemmet,

herunder godtgjørelse til dekning av

pendleres reiseutgifter. Hvor arbeidsgiver

utbetaler godtgjørelse til dekning av

pendleres bilutgifter ved besøksreiser i

hjemmet gjelder imidlertid særlige regler.

Se nærmere om dette i forskriften § 4 med

merknader.

"Arbeidsgiver" er i det følgende benyttet

i overensstemmelse med definisjonen i

skattebetalingsloven § 3. Den som mottar

godtgjørelsen er kalt "mottaker".

§ 2. Trekkfritak for utgiftsrefusjoner.

[1] Det skal ikke foretas forskuddstrekk

i utbetalinger som kun dekker mottakerens

utgifter når utgiftene

dokumenteres med kvittering eller annet

originalbilag som vedlegges arbeidsgiverens

regnskaper. Dette gjelder også

ved refusjon av pendleres reiseutgifter

ved besøk i hjemmet, herunder også

refusjon av utgifter til kost og losji

under reisene. Opplysninger om formålet

med utgiftsdekningen og navnet på

arbeidstakeren skal fremgå av bilaget

eller av vedlegg til dette, eventuelt av

reiseregning.

[2] For at utbetaling til dekning av

reiseutgifter med fly eller jernbane på

1 klasse skal anses trekkfrie etter denne

bestemmelse, må utgiftene legitimeres

ved flybillettstamme eller 1 klasses

jernbanebillett. For billettløse reiser må

utgiftene legitimeres ved reisebeskrivelse

fra reiseselskapet som gir opplysninger

om foretatte reiser med angivelse av

29

A. FORSKUDDSTREKK


30

A. FORSKUDDSTREKK

arbeidstakers navn og adresse, tid og

sted for avreise og ankomst samt pris.

Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp

av billettløse reiser i form av kort som

gjelder et begrenset antall reiser må også

legitimeres med faktura fra reiseselskapet.

Refusjon til dekning av

utgifter ved kjøp av billettløse flyreiser

i form av kort som gjelder et ubegrenset

antall reiser i et begrenset tidsrom,

Travel Pass o.l. ordninger, skal anses

trekkfrie når utgiftene legitimeres med

faktura fra reiseselskapet og arbeidstaker

også sender fortløpende reisebeskrivelser

over alle foretatte reiser i det tidsrom

kortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal ha

et tilsvarende innhold som etter annet

punktum med unntak for opplysninger

om pris. I andre tilfelle må utgiftene

dokumenteres ved underskrevet reiseregning

fra arbeidstakeren som angir

hvilket kommunikasjonsmiddel som er

nyttet og billettpris på strekningen.

[3] Som utgiftsrefusjon etter denne

bestemmelse regnes også dekning av

diverse småutgifter uten bilag som

utgifter til bompassering, parkometer

o.l. når disse kan anses som nødvendige

utgifter i forbindelse med arbeidet/oppdraget

og utgiftene fremgår av

reiseregning.

Merknader

Bestemmelsen unntar rene refusjoner fra

trekkplikten. Fordi en refusjon ikke er

noen "godtgjørelse" følger dette egentlig

av loven, men er presisert her for å unngå

misforståelser. Unntaket gjelder bare

utbetalinger til dekning av utgifter som er

pådratt under utførelsen av arbeid,

oppdrag eller verv. Se om dette i

merknadene til § 1.

§ 3. Trekkfritak for regulativog

tariffbestemte godtgjørelser

og etter Skattedirektoratets

forskuddssatser og

legitimasjonskrav

[1] Utgiftsgodtgjørelse til kost til

arbeidstaker som av hensyn til sitt

arbeid må bo utenfor sitt hjem, herunder

ved tjenestereiser med overnatting, er i

sin helhet fritatt for forskuddstrekk

dersom:

a. arbeidstaker har bodd på hotell, og

kostgodtgjørelsen

- er utbetalt i samsvar med bestemmelser

i statlig regulativ eller

tariffavtale,

- ikke overstiger satser i statlig

regulativ, og

- følger legitimasjonskravene i annet

ledd, eller

b. arbeidstaker har bodd på pensjonat

eller hybel/brakke uten kokemuligheter

og kostgodtgjørelsen er utbetalt i

samsvar med Skattedirektoratets

forskuddssats (eller lavere) og

legitimasjonskravene i annet ledd, eller

c. arbeidstaker har bodd på hybel/brakke

med kokemuligheter eller har overnattet

privat og kostgodtgjørelsen er

utbetalt i samsvar med Skattedirektoratets

forskuddssats (eller

lavere) og legitimasjonskravene i annet

ledd.

[2] Utgiftsgodtgjørelse til kost etter

første ledd skal legitimeres ved en

fortløpende oppstilling (reiseregning)

over hvordan arbeidstaker har innrettet

seg under arbeidsoppholdet/tjenestereisen.

Oppstillingen (reiseregningen)

skal inneholde følgende opplysninger:

- arbeidstakers navn og adresse og

underskrift,

- dato og klokkeslett for avreise og

hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise

eller pendlers reiser ved besøk i

hjemmet,

- formålet med reisen,

- navn og adresse på overnattingssted/-

utleier, og ved flere overnattingssteder

også dato for overnattingene.

Godtgjørelse som ikke overstiger

Skattedirektoratets forskuddssats for

hybel/brakke med kokemuligheter er i

sin helhet fritatt for forskuddstrekk

selv om navn og adresse på overnattingssted/utleier

ikke oppgis, og

- type losji fordelt på hotell, pensjonat

eller annet nærmere angitt.

[3] Andre utgiftsgodtgjørelser enn de

som omfattes av første ledd er i sin

helhet fritatt for forskuddstrekk dersom

godtgjørelsen utbetales i samsvar med

satser og legitimasjonskrav i tariffavtale

eller statlig regulativ, og godtgjørelsen

ikke for noen del er fastsatt for å gi

arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen.

[4] Bilgodtgjørelse er etter denne

paragraf trekkfri bare når godtgjørelsen

utbetales for yrkes- eller tjenestekjøring

som kilometergodtgjørelse etter statens

reiseregulativ og i samsvar med legitimasjonskravene

i femte ledd.

[5] Bilgodtgjørelse etter fjerde ledd

skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling

(reiseregning) som utarbeides av

arbeidstakeren. Reiseregningen må minst

inneholde følgende opplysninger:

- arbeidstakers navn, adresse og

underskrift,

- dato for avreise og hjemkomst for hver

yrkes-/tjenestereise,

- formålet med reisen,

- fremstilling av reiseruten med angivelse

av lokal kjøring på oppdragsstedet og

årsaken til eventuelle omkjøringer, og

- totalt utkjørt distanse beregnet på

grunnlag av bilens kilometerteller (evnt

trip-teller) ved begynnelsen og slutten

av hver yrkes-/tjenestereise.

[6] Alle oppstillinger og reiseregninger

etter denne bestemmelse skal

oppbevares som bilag til arbeidsgiverens

regnskaper.

[7] For kostbesparelse i hjemmet

gjelder, selv om refusjon er trekkfri etter


denne forskrift, bestemmelsene om

trekkplikt i § 2-4 i forskrift av 21. juni

1993 nr. 546 om forskuddstrekk i

naturalytelser og om verdsettelse av

naturalytelser ved forskuddstrekket.

Merknader

Det er fastsatt særskilte regler om trekkfritak

og legitimasjonskrav for godtgjørelse

til dekning av kost for arbeidstakere

som av hensyn til sitt arbeid må bo

utenfor hjemmet, herunder ved tjenestereiser

med overnatting (se paragrafens

første og annet ledd med merknader).

Det er også fastsatt særskilte regler om

trekkfritak og legitimasjonskrav for bilgodtgjørelse

etter denne paragraf (se

fjerde og femte ledd med merknader).

Til første og annet ledd:

Disse bestemmelser gjelder utgiftsgodtgjørelse

til kost til arbeidstaker som

av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor

hjemmet. Disse tilfellene er delt i tre

kategorier (bokstav a-c). Se merknadene

til tredje ledd om "tariffavtale" som nevnt

i bokstav a. I alle tilfeller må

legitimasjonskravene i annet ledd være

oppfylt for å oppnå trekkfritak.

Til tredje ledd:

Denne bestemmelsen oppstiller vilkårene

for trekkfritak for andre utgiftsgodtgjørelser

enn for kost til arbeidstakere

som må bo utenfor hjemmet eller er på

tjenestereise med overnatting, når disse er

knyttet til tariffavtale eller statlig

regulativ. Tredje ledd gjelder således bl.a.

for godtgjørelse til dekning av losjiutgifter.

Se også fjerde og femte ledd om

bilgodtgjørelse og § 4 om utgiftsgodtgjørelser

som ikke er knyttet til

tariffavtale mv.

For utgiftsgodtgjørelse som utbetales

i samsvar med satser og legitimasjonskrav

i tariffavtale eller statlig regulativ, er det

avgjørende for trekkplikten hvorvidt

meningen bak avtalen/regulativet for

noen del har vært at mottakeren skal gis

arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen.

Arbeidsgiveren skal ikke

vurdere om mottakeren ved ligningen blir

beskattet for overskudd på godtgjørelsen.

Det er bare når han vet - eller må vite -at

han utbetaler godtgjørelser som dekker

mer enn utgiftene gir grunnlag for, at

godtgjørelsen blir trekkpliktig.

Om forståelsen av "tariffavtale" mv.

etter denne forskriften, se definisjoner i

arbeidstvistloven av 5. mai 1927 nr. 1 §

1. Tariffavtale vil også omfatte avtale

mellom arbeidstakerorganisasjon og en

enkelt arbeidsgiver. Også i private arbeidsforhold

uten tariffavtale kan trekkfritak

oppnås dersom tariff- eller regulativbestemmelser

for tilsvarende arbeidsforhold

følges. Disse tariff- eller regulativbestemmelser

må da følges helt ut,

således både med hensyn til forutsetninger

for utbetaling av godtgjørelsen,

godtgjørelsens størrelse og hvordan

utgifter skal dokumenteres.

Til fjerde og femte ledd:

Om bilgodtgjørelse er det særskilte regler i

fjerde og femte ledd. Det er bare bilgodtgjørelse

som utbetales i samsvar med

legitimasjonskravene og etter kilometersatsene

i statens reiseregulativ som vil

oppnå trekkfritak etter denne paragraf.

I de tilfeller der det ytes faste bilgodtgjørelser

vil trekkplikten bero på de

nærmere vilkår i forskriftens § 4. Det

samme gjelder andre former for kilometergodtgjørelse

eller hvor godtgjørelsen

utbetales som kombinasjon av fast

godtgjørelse og kilometergodtgjørelse.

I forskriften presiseres det at

trekkfritaket etter fjerde ledd gjelder

godtgjørelse for yrkes- eller tjenestekjøring.

Godtgjørelse til dekning av pendlers

bilutgifter ved besøksreiser til hjemmet vil

ikke være trekkfri etter § 3. Vilkårene for

trekkfritak i slike godtgjørelser er gitt i

femte ledd i § 4.

Til syvende ledd:

Om behandlingen av kostbesparelse til

pendlere må det vises til reglene for

naturalytelser. Se nærmere § 2-4 i den

nevnte forskriften i avsnitt 5.6 nedenfor.

§ 4. Trekkfritak for andre

utgiftsgodtgjørelser.

[1] Andre utgiftsgodtgjørelser enn de

som er nevnt i § 3 kan i sin helhet

holdes utenfor ved forskuddstrekket

dersom mottakeren utarbeider og underskriver

en oppgave over størrelsen og

arten av den pådratte utgiften og

arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta

at utbetalingen gir overskudd.

[2] Dersom utbetalingen skjer før

utgiften pådras, kan forskuddstrekk bare

unnlates dersom mottakeren før

utbetalingen har levert et anslag over

størrelsen og arten av de forventede

utgiftene. Etter at utgiftene er pådratt

må mottakeren snarest - og senest ved

neste lønnsoppgjør - levere endelig

oppgave til arbeidsgiveren slik som

fastsatt i første ledd. Kvitteringer eller

andre originalbilag som nevnt i § 2 skal

følge som vedlegg til oppgaven. Viser

oppgaven et mindre beløp enn det

utbetalte skal forskuddstrekk gjennomføres

i hele godtgjørelsen med mindre

det skjer et oppgjør med arbeidsgiveren.

[3] Regelen i annet ledd gjelder også

for godtgjørelse til dekning av løpende

utgifter, men slik at det er tilstrekkelig

at det skjer et oppgjør mellom arbeidsgiver

og arbeidstaker før årets utgang.

[4] Ved anvendelsen av reglene i

denne bestemmelsen skal utgifter til

bilhold beregnes etter statens satser for

bilgodtgjørelse, og på grunnlag av

oppgave som mottakeren utarbeider over

tjenestekjøringen. Oppgaven må følge

legitimasjonskravene i § 3 femte ledd.

[5] Utbetales det bilgodtgjørelse til

dekning av pendleres besøksreiser i

hjemmet er disse bare trekkfrie såfremt

godtgjørelsene utbetales som kilometer-

31

A. FORSKUDDSTREKK


32

A. FORSKUDDSTREKK

godtgjørelse som ikke overstiger den

sats Riksskattestyret har fastsatt for

fradrag for slike reiser og såfremt

mottakeren utarbeider og underskriver

oppgave over den reise som er foretatt.

Av oppgaven skal framgå hvilke reiser

som er foretatt, samt dato og

kjørelengde for den enkelte reise.

[6] Uten krav om utgiftsoppgave etter

første ledd er telefongodtgjørelse som

utbetales utover den generelle ordningen

for tjenestemenn i staten, til arbeidstaker

som har et yrke som tilsier høye

telefonutgifter, fritatt for forskuddstrekk

i den utstrekning arbeidsgiver

skjønnsmessig anslår godtgjørelsen til å

dekke tjenestesamtaler.

[7] Alle anslag og oppgaver etter

denne bestemmelse skal oppbevares som

bilag til arbeidsgiverens regnskaper.

Merknader

Utgiftsgodtgjørelser som ikke kommer inn

under reglene i § 3 er bare fritatt for forskuddstrekk

dersom kravene til utgiftsoppgave

mv. i denne bestemmelsen er

oppfylt. Om mindre godtgjørelser, se § 6.

Til første ledd:

Når utbetalingen skjer etter at utgiften er

pådratt er det bestemmelsens første ledd

som gjelder. Følgende betingelser må da

være oppfylt:

1) Arbeidsgiveren må ha en utgiftsoppgave

som bilag til sine regnskaper.

2) Denne oppgaven må være utarbeidet

og underskrevet av mottakeren.

3) Arbeidsgiveren må ikke ha grunn til å

anta at han dekker mer enn den reelle

utgiften.

Grunn til å anta at utbetalingen gir

overskudd vil arbeidsgiveren ha i de

tilfellene der det foreligger forhold som

gjør det tydelig for enhver at godtgjørelsen

er for høy. Arbeidsgiveren kan

da ikke hevde at han ikke innså dette.

Han vil kunne bli gjort ansvarlig for

unnlatt forskuddstrekk etter skatte-

betalingsloven § 49. Dersom mottakeren

i sin oppgave gir uriktige opplysninger,

vil hans forhold rammes av straffeloven

§ 372 første ledd.

Til annet og tredje ledd:

Når utbetalingen skjer før utgiftene

pådras gjelder annet og tredje ledd i

bestemmelsen. Før han mottar pengene

må mottakeren ha levert et anslag over

den forventede utgiften til arbeidsgiveren.

Dette skal vedlegges arbeidsgiverens regnskaper.

Er ikke disse kravene oppfylt, skal

det gjennomføres forskuddstrekk i hele

utbetalingen. Endelig utgiftsoppgave (av

samme slag som krevet i første ledd) skal

leveres etter at utgiftene er pådratt.

Det er et vilkår for endelig trekkfritak at

det foretas et oppgjør mellom arbeidsgiver

og arbeidstaker dersom oppgaven viser et

mindre beløp enn det utbetalte. Oppgjøret

kan skje ved tilbakebetaling eller ved

avregning i første passende lønnsutbetaling

og/eller utbetalinger av godtgjørelse,

men før årets utgang.

Når arbeidsgiveren betaler ut beløp som

skal dekke fremtidige løpende utgifter

gjelder særregelen i tredje ledd.

Når det utbetales godtgjørelse til dekning

av løpende utgifter, er det uten betydning

for trekkplikten om det utbetales et større

forskudd eller om godtgjørelsen utbetales

parallelt med at utgiften påløper. Det må

skje et oppgjør før årets utgang.

Bestemmelsen har særlig praktisk betydning

når det utbetales faste godtgjørelser.

Til fjerde og femte ledd:

Bestemmelsen i fjerde ledd gjelder når

det utbetales bilgodtgjørelse som ikke

omfattes av § 3 fjerde ledd, f.eks. fast

bilgodtgjørelse. Utbetalt bilgodtgjørelse

må sammenholdes med kilometersatsene

i statens regulativ og antall kjørte

kilometer ifølge oppgave som fyller

vilkårene etter § 3 femte ledd, og det må

skje et oppgjør før årets utgang, jf. § 4

tredje ledd.

Femte ledd innebærer at arbeidsgiverne

trekkfritt kan utbetale godtgjørelse til

pendleres besøksreiser i hjemmet med den

sats som Skattedirektoratet har godkjent til

fradrag for slike utgifter. Satsen for

inntektsåret 2000 er kr 1,40 pr. km inntil

35 000 km og kr 0,70 for det overskytende.

Til sjette ledd:

Arbeidsgiveren må være forberedt på å

kunne sannsynliggjøre berettigelsen av et

slikt utvidet trekkfritak for telefongodtgjørelse.

Det vises ellers til 7. utgave

av "Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver"

(kodene 130-A og 849).

§ 5. Oppsplitting av

utgiftsgodtgjørelse.

Utgiftsgodtgjørelse kan splittes opp i

en trekkfri del som i tilfelle må fylle

betingelsene for trekkfritak etter

bestemmelsene i foregående paragrafer,

og en overskytende del som fullt ut

behandles som lønn.

Merknader

Forskriften har i § 5 en bestemmelse om

at utgiftsgodtgjørelse som ikke er trekkfri,

kan splittes opp i en trekkfri og en overskytende

trekkpliktig del som behandles

som lønn. Slik oppsplitting kan foretas

når godtgjørelsen overstiger det som kan

utbetales trekkfritt etter §§ 3 og 4. Det vil

derimot ikke være adgang til oppsplitting

av rene lønnsutbetalinger i lønnsdel og

utgiftsgodtgjørelse med virkning for trekk

og avgiftsplikt.

§ 6. Trekkfritak for

godtgjørelser under kr. 7,per

dag

Utgiftsgodtgjørelser som utbetales

med faste beløp per time, dag, uke,

måned eller år og som tilsammen ikke

overstiger kr 7,- per arbeidsdag, kan

arbeidsgiveren - dersom han finner det

mest hensiktsmessig - alltid holde

utenfor trekkgrunnlaget.


Merknader

Regelen er ment som en lettelse i forhold

til de øvrige regler for arbeidsgivere som

betaler ut småbeløp i utgiftsgodtgjørelser.

Arbeidsgiveren slipper å innhente oppgave

fra mottakeren og å vurdere mottakerens

utgifter. Innen denne grense kan han

ordne seg slik han finner det mest

praktisk for sin bokføring mv. uten å ta

stilling til om godtgjørelsen også

inneholder arbeidsvederlag.

§ 7. Gjennomføring av

bestemmelsene.

Bestemmelsene i disse forskriftene

gjelder første gang ved beregning av

forskuddstrekk for inntektsåret 1977.

Skattedirektøren kan gi utfyllende

forskrifter for gjennomføringen.

Merknader

Ved endringsforskrifter av 16. desember

1994 og 15. februar 1995 er §§ 2-4

endret. Se merknadene til de aktuelle

bestemmelsene om ikrafttredelse.

Endringene er innarbeidet her.

5.6 Naturalytelser

5.6.1. Generelt om naturalytelser

Med naturalytelse forstås enhver ytelse

som ikke gis i form av penger o.l., men i

form av varer, aksjer, rimelige lån,

tjenester, bruksrettigheter eller andre

goder. Dette gjelder enten ytelsen stilles

til disposisjon for mottakeren vederlagsfritt

eller til underpris.

Likestilt med penger (ikke naturalytelser)

er:

- utenlandsk valuta,

- sjekker, herunder reisesjekker,

- gavebrev som kan innløses i kontanter,

- gjeldsbrev.

Som naturalytelse anses heller ikke

ytelser hvor f.eks.:

- arbeidsgiverens betaling til tredjemann

for ytelser foretatt på vegne av

arbeidstakeren, f.eks. mot avkorting

i lønn,

- arbeidstakeren etter lønnsavtalen har

krav på å få ta ut slike ytelser hos

arbeidsgiveren eller hos andre inntil et

bestemt beløp i tillegg til kontantlønnen,

og arbeidstakeren kan velge

hvilke gjenstander han vil ta ut, eller

- arbeidsgiver refunderer utlegg som

arbeidstaker har hatt til rene

privatutgifter.

5.6.2 Skattepliktige naturalytelser

Skattepliktige naturalytelser i arbeidsforhold

er i utgangspunktet trekkpliktige

ytelser. Nedenfor gjengis derfor til

orientering et utdrag av Finansdepartementets

forskrift bl.a. om hvilke

naturalytelser som er skattepliktige.

Når det gjelder trekkpliktige naturalytelser,

vises det til avsnitt 5.6.3 nedenfor.

Naturalytelser som i sin helhet er

skattefrie, kreves ikke lønnsinnberettet.

Se § 3 i forskrift tatt inn i arbeidsgiverhefte

del 3 avsnitt 2.2.

Utdrag fra kapittel 5 i Finansdepartementets

forskrift til

skatteloven av 19. november

1999 nr. 1158

Fastsatt av Finansdepartementet med

hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om

skatt av formue og inntekt (skatteloven).

§ 5-12. Naturalytelse

Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold

§ 5-12-1. Rimelig lån i deler av

året

Ved rimelig lån i deler av et inntektsår,

gjennomføres fordelsbeskatningen

forholdsmessig for det antall måneder

arbeidstakeren har hatt lånet. Del av

måned regnes som hel måned.

§ 5-12-2. Långiver

Som långiver i arbeidsforhold regnes

arbeidsgiver som yter lån til låntaker som

nevnt i § 5-12-3. Arbeidsgiveren regnes

også som långiver når vedkommende er

formidler av lånet eller lånet er

foranlediget av arbeidsforholdet. Som lån

i arbeidsforhold anses dermed også lån fra

a. andre selskaper i et konsern,

b. andre virksomheter som drives av

arbeidsgiveren eller i fellesskap med

andre,

c. andre hvor arbeidsgiveren garanterer

for lånet,

d. pensjonskasser, fondsinnretninger o.l.

som arbeidsgiver har opprettet, eller

som følger av arbeidsavtale.

§ 5-12-3. Låntaker

[1] Som låntaker i arbeidsforhold

regnes arbeidstaker, tidligere arbeidstaker,

nåværende og tidligere medlem av

styre, representantskap, utvalg, råd o.l.

samt gjenlevende ektefelle eller

dødsboet til noen av disse.

[2] Er rimelig lån fra långiver som nevnt

i § 5-12-2 opptatt i navnet til arbeidstakerens

ektefelle, familiemedlemmer,

samboer eller andre, skal arbeidstakeren

skattlegges for rentefordelen.

§ 5-12-4. Tidligere

arbeidsforhold

Som skattepliktig inntekt anses rentefordel

av rimelig lån som

a. fortsetter å bestå etter arbeidsforholdets

opphør, eller

b. er opptatt hos tidligere arbeidsgiver.

§ 5-13. Særlig om privat bruk

av arbeidsgivers bil

§ 5-13-1. Hvilke biler

bestemmelsene gjelder for

Bestemmelsene i § 5-13 i denne

forskrift gjelder for alle typer biler

herunder varebiler, kombinerte biler,

lastebiler og busser.

Bestemmelsene gjelder likevel ikke for

følgende biler:

a. lastebiler med totalvekt på 7.500 kg

33

A. FORSKUDDSTREKK


34

A. FORSKUDDSTREKK

eller mer og busser med mer enn 15

passasjerplasser.

b. biler som etter sin konstruksjon eller

innredning i liten grad er egnet og

heller ikke ment for privat bruk og som

ikke brukes privat utover arbeidsreise.

c. biler som det i lov eller i medhold av

lov er fastsatt forbud mot å benytte til

annen privatkjøring enn arbeidsreise.

d. biler som er registrert for ni

passasjerer eller mer såfremt de brukes

i kjøreordning organisert av arbeidsgiver

for transport av ansatte på

arbeidsreise og ikke brukes privat

utover arbeidsreise.

Fordelen ved bruk av biler som nevnt i

annet ledd fastsettes på grunnlag av

faktisk bruk etter skatteloven § 5-10.

§ 5-13-2. Sporadisk

bruksadgang

Adgang til sporadisk bruk skal ikke

utløse fordelsbeskatning etter disse

bestemmelser. Adgang til bruk med en

viss regularitet eller varighet anses ikke

som sporadisk.

Har arbeidstakeren adgang til mer

omfattende bruk av arbeidsgivers bil,

utløses fordelsbeskatning etter disse

bestemmelser selv om den faktiske

bruken er sporadisk.

§ 5-13-3. Hovedregel om

fastsettelse av fordelen

Når ikke annet følger av bestemmelsene

i § 5-13 i denne forskrift, skal

fordel ved privat bruk av arbeidsgivers

bil fastsettes på grunnlag av en årlig

privat kjørelengde på 10.000 km med

tillegg av faktisk arbeidsreise,

multiplisert med kilometersatser fastsatt

i medhold av § 5-13-4. Besøksreise til

hjemmet når skattyteren på grunn av sitt

arbeid må bo utenfor sitt hjem,

likestilles med arbeidsreise.

Fordelen fastsatt etter første ledd

omfatter arbeidsgivers dekning av alle

bilutgifter vedrørende skattyter og hans

husstands private bruk av bilen. Arbeidsgivers

dekning av bilutgifter som skattyter

selv utreder omfattes dersom skattyter

leverer arbeidsgiver originalbilag

som vedlegges arbeidsgivers regnskap.

Utgifter som ikke har direkte tilknytning

til bilen, som utgifter til ferge, bompenger,

parkering og trafikkbøter/gebyrer

omfattes ikke.

Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil

påvirker ikke fordelsansettelsen.

Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv

betaler bilutgifter.

§ 5-13-4. Kilometersatser

Skattedirektoratet fastsetter kilometersatser

gradert etter prisklasser hvor bilens

opprinnelige listepris som ny legges til

grunn.

I særlige tilfelle hvor listeprisen klart ikke

står i forhold til fordelen ved den private

bruk, kan fordelen beregnes på grunnlag av

satsen i en annen prisklasse enn bilens

opprinnelige listepris tilsier. For kjøretøy

som drives kun med elektrisk kraft (el-biler)

beregnes fordelen på grunnlag av

kilometersatsen som ligger to prisklasser

lavere enn det opprinnelig listepris tilsier,

dog ikke under laveste sats.

For arbeidsreise som overstiger 4.000

km årlig, nyttes den sats som gjelder for

fradrag for arbeidsreise.

§ 5-13-5. Listepris m.m.

Bilens listepris settes til bilimportørens

listepris på tidspunktet for første gangs

registrering, inklusive merverdiavgift og

vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger.

Listeprisen tillegges

listepris for ekstrautstyr som ikke

bare har verdi for yrkesbruken, uavhengig

av om ekstrautstyret er kjøpt samtidig

med bilen eller på et annet tidspunkt.

Oppholder arbeidstakeren seg i

utlandet og bilen ikke er anskaffet i

Norge, settes listepris til opprinnelig

listepris som ny i oppholdslandet. Det

kan kreves fremlagt dokumentasjon for

den listepris som er lagt til grunn ved

beregning av fordelen.

Kan listeprisen ikke fremskaffes,

fastsettes den ved skjønn.

§ 5-13-6. Særlig omfattende

yrkeskjøring

Når skattyter godtgjør at yrkeskjøringen

overstiger 40.000 km i

inntektsåret, beregnes fordelen etter

satser for bil som ligger to prisklasser

lavere enn den som disponeres, dog ikke

under laveste sats.

Skattedirektoratet fastsetter en særskilt

og høyere beløpsgrense for når tillegg

etter § 5-13-7 skal komme til anvendelse

for tilfelle som nevnt i første ledd.

§ 5-13-7. Særlig kostbar bil

For skattyter som disponerer særlig

kostbar bil gis et tillegg til fordelen

beregnet etter § 5-13-3 og § 5-13-4.

Tillegget settes til 10 prosent av den del

av bilens opprinnelige listepris som ny

som overstiger beløpsgrensen fastsatt i

medhold av denne paragrafs tredje ledd.

Tillegget unnlates hvor listeprisen klart

ikke står i forhold til fordelen ved den

private bruk, og det av den grunn er

nyttet en lavere prisklasse etter § 5-13-4

annet ledd.

Skattedirektoratet fastsetter beløpsgrense

for hva som skal anses som særlig

kostbar bil.

§ 5-13-8. Bruk av firmabil i del

av inntektsåret

Har skattyter hatt firmabilordning

deler av inntektsåret, gjennomføres

fordelsbeskatningen forholdsmessig for

det antall hele og påbegynte måneder

bilen har stått til disposisjon.

Brukshindringer pga. forhold ved

bilen, herunder verkstedopphold, skal

ikke redusere fordelsbeskatningen på

grunnlag av årlig privat kjørelengde på

10.000 km.


Individuelle brukshindringer, herunder

feriefravær eller sykdom, tas ikke i

betraktning.

Første til tredje ledd gjelder ikke

arbeidsreise.

§ 5-13-9. Flere biler, skifte av

bil

Disponerer skattyter flere biler privat

samtidig, gjelder i utgangspunktet den

standardiserte kjørelengde på 10.000 km

for hver bil, forutsatt at bilene faktisk

brukes privat. Dette gjelder likevel ikke

når skattyters forhold tilsier at bare en bil

kan benyttes privat om gangen.

Skiftes den bil som brukes privat i løpet

av året med en bil i en annen prisklasse,

skal den standardiserte kilometerlengde

fordeles mellom bilene etter hele

kalendermåneder, dvs. 833 km pr. måned.

For den kalendermåned bilskiftet skjer

skal fordelen beregnes bare på grunnlag

av listeprisen til den bil som skattyter

disponerte på det vanlige tidspunkt for

siste trekkberegning i vedkommende

måned, som om skattyter har disponert

bilen hele måneden.

§ 5-14. Særlig om aksjer og

opsjoner mv. i arbeidsforhold

Merknader

Skatteloven § 5-14 tredje ledd - om

opsjoner i arbeidsforhold - ble endret

23. juni 2000. Endringen medførte at ikkebørsnoterte

opsjoner ikke skal skattlegges

ved tildelingen, men bare ved innløsning/salg.

Etter endringen er Finansdepartementets

forskrift således ikke lenger

ajour på dette området. Forskriften vil

ventelig bli endret i løpet av høsten 2000.

A. Aksjer og grunnfondsbevis i

arbeidsforhold

§ 5-14-1. Verdsettelse av

aksjer og grunnfondsbevis i

arbeidsforhold

Dersom en aksjes reelle salgsverdi ikke

med rimelig sikkerhet kan fastsettes på

annen måte, kan den beregnes ut fra

børsverdi, notering på meglerliste, eller

settes lik aksjens likvidasjonsverdi.

B. Opsjoner i arbeidsforhold

§ 5-14-10. Anvendelsesområde

for bestemmelsene om

opsjoner i arbeidsforhold

(1) Bestemmelsene i denne forskrift

§ 5-14 del B gjelder aksjeopsjon og grunnfondsbevisopsjon

ervervet i arbeidsforhold.

Med aksjeopsjon menes rett til

erverv eller salg av underliggende aksje til

en fastsatt pris. Rett til tegning av aksjer

ved senere emisjon anses som

aksjeopsjon. Med grunnfondsbevisopsjon

menes tilsvarende rett vedrørende

underliggende grunnfondsbevis.

(2) Rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis

regnes som opsjon også når

retten er knyttet til at rettighetshaveren

yter lån eller forskudd til utsteder. Det

samme gjelder når retten er knyttet til et

verdipapir. For slike tilfeller gjelder

særregler om verdsettelse etter § 5-14-13.

(3) Rett til erverv av aksje eller

grunnfondsbevis regnes ikke som opsjon

dersom retten må utnyttes innen to

måneder fra ervervstidspunktet.

§ 5-14-11. Erverv av opsjon

(1) Tildelt opsjon anses ervervet med

mindre mottakeren omgående gir

skriftlig underretning til utsteder om at

opsjonen ikke aksepteres. Det ses bort

fra lengre, avtalt akseptfrist, med mindre

mottakeren skal yte et opsjonsvederlag

på minst to tredjedeler av opsjonens

verdi beregnet etter § 5-14-12.

(2) En opsjon anses ervervet selv om

den inneholder klausul om bortfall på

grunn av arbeidsforholdets opphør eller

andre fremtidige omstendigheter.

§ 5-14-12. Verdsettelse og

skattlegging ved erverv av

kjøpsopsjon

(1) Verdien av kjøpsopsjon på ervervstidspunktet

(ervervsbeløpet) fastsettes

etter reglene i denne paragraf. Den

skattepliktige fordelen settes til

differansen mellom den fastsatte verdien

og vederlaget for opsjonen.

(2) Verdien av børsnotert kjøpsopsjon

fastsettes til børskursen.

(3) Ikke børsnotert kjøpsopsjon verdsettes

i prosent av markedsverdien av

underliggende aksje eller grunnfondsbevis.

Denne verdiprosenten er 1 pr. hel

og påbegynt måned fra opsjonservervet

til det seneste tidspunktet opsjonen kan

innløses på. Verdiprosenten skal ikke

overstige 100. Er det ikke fastsatt en

bestemt dato for når opsjonen senest

kan innløses, skal verdiprosenten settes

til 100. Er den fastsatte innløsningsprisen

lavere enn det underliggende

objektets verdi ved opsjonservervet,

legges differansen til opsjonsverdien.

Er den fastsatte innløsningsprisen

høyere, trekkes differansen fra opsjonsverdien.

Dersom det ikke skal betales

innløsningspris, skal opsjonen verdsettes

til markedsverdien på det underliggende

objektet. Rett til å motta aksje eller

grunnfondsbevis til en verdi tilsvarende

verdistigningen på aksje eller grunnfondsbevis

over en periode, verdsettes

likevel tilsvarende som rett til kjøp av

aksje eller grunnfondsbevis.

(4) Er det underliggende objektet

børsnotert, verdsettes det til den sist

noterte børskursen før det tidspunktet

opsjonen erverves. Dersom det underliggende

objektet ikke er børsnotert,

legges den antatte salgsverdien til

grunn. For ikke-børsnoterte aksjer kan

35

A. FORSKUDDSTREKK


36

A. FORSKUDDSTREKK

aksjene, dersom en ikke med rimelig

grad av sikkerhet kan fastsette salgsverdien,

verdsettes etter deres andel av

selskapets fulle skattemessige formuesverdi.

(5) Dersom den fastsatte innløsningsprisen

er avhengig av hvilket tidspunkt

skattyter innløser opsjonen på, beregnes

verdiprosenten pr. hele og påbegynte

måned fra opsjonservervet til det tidspunktet

som gir den høyeste verdsettelsen

av opsjonen.

(6) Dersom den fastsatte innløsningsprisen

for det underliggende objektet

bare er fastsatt til en andel av objektets

markedsverdi på et senere tidspunkt enn

ved ervervet av retten, anses

innløsningsprisen å være en tilsvarende

andel av summen av markedsverdien på

det underliggende objektet ved

tildelingen av retten og denne verdien

multiplisert med 1 prosent pr. hel og

påbegynt måned frem til tidspunktet for

fastsettelsen av innløsningsprisen.

(7) Gir innløsning av opsjonen den

samme fordelen uavhengig av kursutviklingen

på underliggende aksje eller

grunnfondsbevis, verdsettes opsjonen til

den fordelen opsjonen vil gi ved

innløsning.

(8) Ved verdsettelsen ses det bort fra

klausul om bortfall eller reduksjon av

retten etter opsjonsavtalen på grunn av

arbeidsforholdets opphør eller andre

fremtidige omstendigheter.

§ 5-14-13. Verdsettelse i

særlige tilfeller

(1) Ved verdsettelse av en opsjon som

nevnt i § 5-14-10 annet ledd gjelder

verdsettelsesreglene i § 5-14-12

tilsvarende. Dersom det vederlaget

skattyter har betalt for et verdipapir som

gir rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis,

overstiger verdien for et

tilsvarende verdipapir uten en slik rett,

skal differansen anses som vederlag for

opsjonen. Tilsvarende gjelder for lån mv.

som ikke har form av et verdipapir.

(2) Dersom lån, forskudd mv. som

nevnt i § 5-14-10 annet ledd skal ytes

over flere inntektsår, skal retten likevel

verdsettes og beskattes i det inntektsåret

avtalen inngås.

§ 5-14-14. Verdsettelse og

skattlegging ved erverv av

salgsopsjon

(1) Fordel vunnet ved salgsopsjon

skattlegges ved ervervet bare når

opsjonen er børsnotert. Børskursen for

opsjonen er verdsettingsgrunnlag, og

fordelen reduseres med betalt vederlag

for opsjonen.

(2) Fordel vunnet ved ikke børsnotert

salgsopsjon skattlegges ikke ved erverv,

bare ved innløsning eller salg av

opsjonen.

§ 5-14-15. Unntak fra

skatteplikt ved opsjonservervet

(1) Dersom fordelen ved ervervet av

opsjoner ikke overstiger 600.000 kroner i

inntektsåret, regnes fordelen ikke som

skattepliktig inntekt. Overstiger fordelen

600.000 kroner, regnes hele fordelen som

skattepliktig inntekt.

(2) Det er et vilkår for skattefritaket at

minst en firedel eller minst fem av de

heltidsansatte hos arbeidsgiver i inntektsåret

får tilbud om aksje- eller grunnfondsbevisopsjon.

Vilkåret anses bare oppfylt

dersom ingen i denne gruppen ansatte

mottar tilbud om en lavere opsjonsfordel

enn 50 prosent av opsjonsfordelen som er

tilbudt noen annen i gruppen. Likt med

arbeidsgiver etter første punktum kan

regnes aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

som inngår i samme konsern og

morselskapet eier mer enn ni tideler av

aksjene i datterselskapet samt har en

tilsvarende del av de stemmer som kan

avgis på generalforsamlingen. Som

heltidsansatte regnes personer som

arbeider i full stilling på det tidspunktet

tilbudet blir gitt.

(3) Er vilkåret i annet ledd oppfylt,

gjelder skattefritaket også for de øvrige

ansatte og tillitsvalgte i bedriften.

Skattefritaket gjelder likevel ikke for

ansatte eller tillitsvalgte som får opsjonsfordel

som overstiger opsjonsfordelen

som er tilbudt noen i den

gruppen ansatte som må tilbys opsjoner

for å oppfylle vilkåret i annet ledd.

(4) Vilkåret i annet ledd gjelder ikke

dersom arbeidsgiver har ti eller færre

heltidsansatte ved tildelingen av

opsjonen.

(5) Skattefritaket gjelder ikke børsnoterte

opsjoner.

§ 5-14-16. Skatteplikt ved

innløsning eller salg av opsjon

(1) Fordel ved innløsning eller salg av

opsjon skattlegges etter reglene i skatteloven

§ 5-14 tredje ledd b nr. 2 - 4. Med

(allerede) skattlagt fordel etter disse

lovbestemmelsene menes bare beløp som

faktisk er medtatt ved ligningen for

utstedelsesåret.

(2) § 5-14-1 gjelder når aksjer og

grunnfondsbevis erverves ved at en

opsjon innløses.

(3) I tilfelle hvor utstedelse og innløsning

eller salg skjer i samme år, skal

fordelsberegningen likevel skje separat

for de to transaksjonene.

(4) Inngangsverdien på det underliggende

objektet som erverves ved

innløsning av opsjonen, settes til

objektets markedsverdi på innløsningstidspunktet.

§ 5-14-17. Fradrag for tidligere

beskattede beløp og for tap

(1) Det gis fradrag etter skatteloven

§ 5-14 tredje ledd c for tidligere

beskattede beløp. Fradraget inngår ikke i

minstefradraget etter skatteloven § 6-30.

Tap på opsjonen kan likeledes føres til

fradrag, jf. skatteloven § 9-10.


§ 5-15. Skattefri

arbeidsinntekt

A. Forskjellige ytelser

§ 5-15-1. Gaver i

ansettelsesforhold

(1) Gave fra arbeidsgiver i anledning

av mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års

tjenestetid i bedriften regnes ikke som

skattepliktig inntekt når gaven består i

annet enn pengebeløp. Dette gjelder

bare for verdier inntil 8.000 kroner. Når

gaven består i gullklokke med

inskripsjon, regnes verdi inntil 12.000

kroner ikke som skattepliktig inntekt.

(2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgave

fra arbeidsgiver regnes ikke som

skattepliktig inntekt når gaven består av

annet enn pengebeløp. Dette gjelder

bare for verdier inntil 3.000 kroner. Som

jubileums- eller oppmerksomhetsgave

etter disse bestemmelsene regnes gave

fra arbeidsgiver i anledning av at

a. bedriften har bestått i 25 år eller i et

antall år som er delelig med 25,

b. mottakeren gifter seg eller fyller 50,

60, 70, 75 eller 80 år,

c. mottakeren går av med pensjon eller

slutter av annen grunn etter minst ti

år i bedriften.

(3) Dersom jubileums- eller oppmerksomhetsgave

mv. som nevnt ovenfor er

gitt i anledning av at bedriften har

bestått i 50 år eller et antall år som er

delelig med 50, regnes verdien inntil

ytterligere 50 prosent av nevnte beløp

ikke som skattepliktig inntekt.

(4) Premie fra arbeidsgiver for forslag

til forbedring av organisasjon og

arbeidsmetoder i bedriften regnes ikke

som skattepliktig for mottakeren når

premien består av annet enn

pengebeløp. Dette gjelder bare for

verdier inntil 2.500 kroner.

(5) Gaver fra arbeidsgiver til ansatt

regnes ikke som skattepliktig inntekt for

mottakeren så langt arbeidsgiverens

utgifter i løpet av inntektsåret ikke

overstiger 500 kroner for den enkelte

lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever

fradrag for kostnadene. Bestemmelsen

gjelder bare gaver i form av gjenstander.

(6) Skattefritak etter denne paragraf

gjelder bare for gaver som gis etter en

generell ordning i bedriften.

§ 5-15-2. Gaver utenfor

ansettelsesforhold

Erkjentlighetsgave for enkeltstående

arbeidsprestasjon regnes ikke som

skattepliktig inntekt når verdien av

gaven ikke overstiger 500 kroner.

Skattefritaket gjelder bare når gaven

består av annet enn pengebeløp.

§ 5-15-3. Personalrabatter

Personalrabatt på varer som

produseres eller omsettes i arbeidsgivers

virksomhet, regnes ikke som skattepliktig

inntekt når rabatten må anses

som rimelig og vareuttaket må anses å

dekke et vanlig privat forbruk.

§ 5-15-4. Fordel ved privat bruk

av datautstyr utlånt fra

arbeidsgiver

(1) Fordel ved privat bruk av datautstyr

utlånt fra arbeidsgiver regnes ikke som

skattepliktig inntekt når utlånet er

begrunnet i tjenestlig bruk.

(2) Som tjenestlig bruk regnes all bruk

som leder til leveranse av tekster,

beregninger, tegninger og andre

maskinelle produkter fra den ansatte til

arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på

økt ferdighet til å utøve slik produksjon

på hjemmemaskin regnes også som

tjenestebruk. Datatreningen må være

egnet til å gi den ansatte en ITkompetanse

som arbeidsgiveren har nytte

av i den ansattes nåværende stilling, eller

i fremtidig stilling i samme foretak eller

konsern når det foreligger konkrete

holdepunkter for et slikt skifte av stilling.

(3) Skattefritaket skal omfatte utstyr

som følger med arbeidsgivers installasjon,

for eksempel programvare, Internettabonnement,

installering av ekstra

telefonlinje o.l. Arbeidsgivers dekning av

utgifter til telefonabonnement omfattes

ikke av denne paragraf.

§ 5-15-5. Arbeidsgivers tilskudd

til barnehage for ansattes barn

(1) Arbeidsgivers tilskudd til

barnehage for de ansattes barn er ikke

skattepliktig på den ansattes hånd når

foreldrenes egenbetaling utgjør minst

18.000 kroner for ett barn og 9.000

kroner for hvert ytterligere barn pr. år.

Er foreldrenes egenbetaling lavere enn

grensebeløpet, skattlegges differansen.

Ved kortere opphold i barnehagen enn

full dag avkortes beløpsgrensene

forholdsmessig.

(2) Skattefritaket i første ledd gjelder

for tilskudd til plass i barnehage hvor

arbeidsgiver gjennom eierandel eller ved

kapitalinnskudd disponerer reserverte

plasser. Antall reserverte plasser må stå i

rimelig forhold til eierandel eller kapitalinnskudd.

Kapitalinnskuddet kan være et

engangsinnskudd eller årlige, forskuddsbetalte

innskudd. Eierandelen eller

kapitalinnskuddene må gi arbeidsgiver

innflytelse over barnehagens drift i

forhold til antall reserverte plasser samt

gi rett til innsyn i barnehagens regnskaper

og andre dokumenter knyttet til

driften. Arbeidsgivers rett til reserverte

plasser, innsyn og innflytelse må fremgå

av barnehagens vedtekter.

§ 5-15-6. Enkelte andre

naturalytelser mv.

(1) Naturalytelser som kan anses som

rimelige velferdstiltak for alle eller en

betydelig gruppe ansatte i bedriften, for

eksempel rimelig mat i bedriftskantine,

bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l.,

regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(2) Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av

matkuponger for ansatte, regnes ikke

37

A. FORSKUDDSTREKK


38

A. FORSKUDDSTREKK

som skattepliktig inntekt når kupongordningen

er generell for alle eller en

betydelig gruppe ansatte i bedriften.

Matkupongenes pålydende må ikke

overstige 50 kroner for hver arbeidsdag,

og arbeidsgiverens tilskudd må maksimalt

utgjøre 50 prosent av dette. En enkelt

kupong må ikke være pålydende mer enn

50 kroner. Den ansatte må ikke ha tilbud

om bedriftskantine eller annen mulighet

for å spise til subsidierte priser

foranlediget av arbeidsforholdet.

Matkupongene kan bare anvendes til kjøp

av vanlig mat og drikke i forbindelse med

arbeidet. Den ansatte kan ikke motta

veksling i kontanter eller i annen form

ved innløsning av kuponger. Kupongene

skal være påstemplet bedriftens navn. De

kafeer mv. som mottar kupong som

vederlag for servering, skal returnere

denne til utsteder sammen med kopi av

regning hvor det fremgår hvilke varer

som er utlevert på kupongen. Kupongene

kan bare benyttes av ansatt som har sin

hovedbeskjeftigelse i bedriften i vedkommendes

arbeidstid. Skattefritaket

gjelder ikke for vedkommende arbeidstaker

i det aktuelle inntektsår dersom

noen av de ovennevnte vilkår for

kupongordning brytes.

(3) Fordel ved helt eller delvis fri

telefon regnes ikke som skattepliktig

inntekt når mottakeren antas å ha behov

for telefon av hensyn til sitt arbeid, og

ytelsen ikke overstiger de utgifter som

dekkes av det offentlige etter de

generelle bestemmelser som gjelder for

statstjenestemenn.

(4) Fordel ved uniform eller annet

spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær)

stillet til disposisjon av arbeidsgiver,

regnes ikke som skattepliktig inntekt.

Arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller

forretningsvirksomhet, regnes som

skattepliktig fordel med den verdi som

tilsvarer 60 prosent av kostpris.

(5) Lønnsmottakere på tjenestereise

med overnatting skattlegges ikke for

kostbesparelse i hjemmet når kost

dekkes etter regning eller ved

administrativ forpleining.

(6) Fordel i form av arbeidsgivers

dekning av reise mellom hjem og

arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig

inntekt når reisen skyldes

ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved

vurderingen av dette legges det vekt på

om reisen er uforutsigbar, om den skjer

til uvanlig tid eller under tidsnød etter

forsinkelse på arbeidsstedet, og om

alternativ transport ikke finnes. Det kan

også legges vekt på behov for skjermet

transport (sikkerhetskjøring).

(7) Fordel ved redusert årsavgift på

betalingskort i arbeidsforhold regnes

ikke som skattepliktig inntekt. Det

samme gjelder fordel ved at arbeidsgiver

helt eller delvis dekker årsavgiften.

Skattefritaket gjelder bare kort som det

er et tjenestlig behov for, og hvor privat

bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra

kostnader.

(8) Forsvarets dekning av inntil to

besøksreiser årlig for personer som nevnt

i bestemmelser for transporttjenesten i

Forsvaret (BTF 4-002) av 1. februar 1995

pkt. 29, regnes ikke som skattepliktig

inntekt.

(9) Fordel i form av arbeidsgivers

dekning av ansattes røykeavvenningskurs

regnes ikke som skattepliktig inntekt.

§ 5-15-7. Inntekt av naturproduksjon

utenfor virksomhet

(1) Som skattepliktig inntekt regnes

ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det

samme gjelder avkastning av hage- og

naturprodukter som kan høstes fritt. For

salgsinntekter av slike produkter er

skattefritaket begrenset til et beløp på

4.000 kroner.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder

ikke når inntekten er innvunnet som

ledd i virksomhet.

B. Særlig om fri utdanning

§ 5-15-10. Anvendelsesområde

for bestemmelsene om skattefritak

for utdanning i

arbeidsforhold

Denne forskrift § 5-15 del B gjelder

vilkår for skattefritak for ytelse i form av

utdanning i arbeidsforhold.

§ 5-15-11. Skattefrie ytelser til

utdanning

(1) Skattefritaket omfatter arbeidsgivers

dekning av kostnader til

a. undervisning, eksamensavgift mv.,

skolebøker og annet materiell knyttet

direkte til utdanningen,

b. reise til undervisningsstedet og

merkostnader til opphold utenfor

hjemmet, herunder kostnader til

besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller

skattyter på grunn av utdanningen må

bo utenfor sitt egentlige hjem.

Reglene i skatteloven § 6-13 gjelder

tilsvarende.

(2) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse

til dekning av utdanning, omfatter

skattefritaket den del av godtgjørelsen

som dekker ovennevnte kostnader. Det er

et vilkår at arbeidstaker utarbeider og

underskriver en oppgave til arbeidsgiver

over størrelsen og arten av den pådratte

kostnaden og at arbeidsgiver ikke har

grunn til å anta at utbetalingen gir

overskudd. Dersom utbetalingen foretas

før kostnaden pådras, må arbeidstaker

før utbetalingen levere et anslag over

størrelsen og arten av de forventede

kostnadene. Etter at kostnaden er

pådratt, må arbeidstaker snarest levere

endelig oppgave til arbeidsgiver.

(3) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse

for at skattyter skal gjennomføre en

utdanning uten at legitimasjonskravene i

annet ledd er oppfylt, skal godtgjørelsen

inntektsføres i sin helhet. Skattyter kan

ved fastsettelsen av alminnelig inntekt

kreve fradrag for kostnader som nevnt i


første ledd. Fradraget er begrenset til

denne godtgjørelsen. Kostnader som

nevnt i første ledd a inngår i minstefradraget

etter skatteloven § 6-30.

§ 5-15-12. Utdanningens

tilknytning til skattyters arbeid

(1) Skattefritaket gjelder bare dersom

utdanningen

a. gir kompetanse som kan benyttes i

nåværende eller fremtidig arbeid hos

nåværende arbeidsgiver, eller

b. dekkes i forbindelse med opphør av

arbeidsforhold og gir kompetanse som

kan nyttiggjøres ved søking av nytt

arbeid hos annen arbeidsgiver.

(2) Skattefritak etter første ledd b

begrenses til folketrygdens grunnbeløp

(G).

§ 5-15-13. Særlig om intern

utdanning

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt,

regnes ytelse i form av intern utdanning

som skattefri.

(2) En utdanning anses som intern

dersom den arrangeres av arbeidsgiver

og i det alt vesentligste bare tilbys til

arbeidstakere hos arbeidsgiver.

Utdanning arrangert av annet foretak

enn det arbeidstaker er ansatt i skal

anses arrangert av arbeidsgiver dersom

vilkårene i forskrift av 4. desember 1997

nr. 1255 § 3 er oppfylt. For ansatte i

kommuner og fylkeskommuner anses

utdanning som er arrangert av den

kommune eller fylkeskommune vedkommende

er ansatt i som arrangert av

arbeidsgiver. For ansatte i staten anses

utdanning arrangert av enhet underlagt

samme departement som den enhet

vedkommende er ansatt i, som arrangert

av arbeidsgiver.

§ 5-15-14. Særlig om annen

utdanning

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt,

regnes utdanning som ikke omfattes av

§ 5-15-13 som skattefri etter reglene i

denne paragraf.

(2) Ytelsen regnes som skattefri

dersom utdanningen er beregnet til

normalt å skulle gjennomføres på inntil

fire semester, maksimalt 20 måneder,

ved full tids studium mv. Er utdanningen

beregnet til normalt å skulle gjennomføres

på mer enn 20 måneder ved full

tids studium mv., begrenses skattefritaket

til ytelser for de første 20

måneder av utdanningen som dekkes.

Arbeidsgivers dekning av flere, kortere,

uavhengige kurs mv., anses som skattefri

selv om disse til sammen har en varighet

på over 20 måneder. Kurs som bygger på

hverandre, eller som alene eller sammen

med andre kurs kan lede til en grad,

regnes ikke som uavhengige.

(3) For kurs med varighet over to

måneder, er det et vilkår for skattefritaket

etter denne paragraf at arbeidstakeren

har arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver

i minst ett år ved oppstart av

utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges

kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

(4) Skattefritaket gjelder uavhengig av

om arbeidstakeren har fått dekket

utdanning hos tidligere arbeidsgiver.

(5) For vurderingen av hvem som er

skattyters arbeidsgiver gjelder

bestemmelsene i § 5-15-13 annet ledd

annet til fjerde punktum tilsvarende.

5.6.3 Forskuddstrekk i naturalytelser

Etter skattebetalingsloven § 6 nr. 2 skal

ved trekkberegningen:

2. Naturalytelser medregnes i den

utstrekning og med de beløp som fremgår

av departementets forskrifter.

Departementet kan også gi forskrifter om

individuell verdsetting av naturalytelser.

Med hjemmel i denne bestemmelsen og

delegeringsvedtak fra Finansdepartementet

har Skattedirektoratet 21. juni

1993 fastsatt forskrift som nevnt.

Forskriften med direktoratets merknader er

tatt inn nedenfor. Av praktiske grunner er

også merknader som bl.a. gjelder lønnsinnberetningen

tatt med her, men om

disse spørsmål må det også vises til

"Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver"

(7. utgave).

Forskrift av 21. juni 1993 nr.

546 om forskuddstrekk i

naturalytelser og om verdsettelse

av naturalytelser ved

forskuddstrekket

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2

om betaling og innkreving av skatt § 6 nr.

2, jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak

av 22. januar 1982.

Kapittel 1. Hvilke naturalytelser

som er gjenstand for

forskuddstrekk

§ 1-1. Hovedregel

Skattepliktig naturalytelse som er

godtgjørelse for arbeid, oppdrag, verv

mv. som nevnt i skattebetalingsloven § 5

nr. 1 skal være med i grunnlaget for

beregning av forskuddstrekk med mindre

noe annet er fastsatt i denne forskrift.

Merknader

Bestemmelsen henviser til hele § 5 nr. 1

i skattebetalingsloven. Loven fastsetter

i hvilke tilfeller et oppgjør eller en godtgjørelse

utløser trekkplikt. Den tar ikke

hensyn til om oppgjøret skjer i kontanter

eller med naturalytelser. Alle skattepliktige

naturalytelser er trekkpliktige hvis

ikke annet er bestemt i denne forskrift.

Trekkplikten omfatter således ikke

skattefrie naturalytelser.

Føderåd - som i stor utstrekning bare

består av naturalytelser - er unntatt fra

forskuddstrekk etter uttrykkelig

bestemmelse i skattebetalingsloven § 5

nr. 1 bokstav e.

39

A. FORSKUDDSTREKK


40

A. FORSKUDDSTREKK

Den som mottar en naturalytelse er i

det følgende kalt "arbeidstakeren" eller

"pendler". "Arbeidsgiver" er brukt i

overensstemmelse med skattebetalingsloven

§ 3 første ledd bokstav b.

Generelle unntak fra trekkplikten er

fastsatt i § 1-2. Unntaksregler er ellers

gitt i § 2-1 femte til syvende ledd og § 4-

1 tredje ledd første punktum.

§ 1-2. Unntak

Følgende naturalytelser skal ikke være

med i grunnlaget for beregning av

forskuddstrekk:

a) (Opphevet ved forskrift 25. juli 2000

nr. 806)

b) (Opphevet ved forskrift 22. des 1995

nr. 1155)

c) Fri transport ved reise til og fra

arbeidet og for pendler ved besøksreise

til hjemmet. Jf. dog § 2-2 tredje

ledd ved bruk av arbeidsgivers bil på

slik reise.

d) Naturalytelse i form av helt eller delvis

fri bruk/utlån av kapitalgjenstander

mv. til arbeidstakeren uten overdragelse

av eiendomsretten - dog ikke

bil og bolig. Full disposisjonsrett i den

vesentlige del av gjenstandens

økonomiske levetid likestilles likevel

med eiendomsrett.

Merknader

Paragrafen inneholder en uttømmende

oppregning av de generelle unntakene fra

den alminnelige trekkplikten.

Til bokstav c:

Fordel ved fri transport mellom hjem og

arbeidssted er i praksis foreløpig skattefri

for arbeidstakeren. Ytelsen skal lønnsinnberettes

i kode 518, men bare med

antall dager.

Hvor arbeidsgiver bekoster pendlers

besøksreiser til hjemmet, enten ved at

han selv besørger transport eller ved at

arbeidstakeren får hjemreisebilletten,

skattelegges i praksis intet hos arbeids-

takeren. Pendlerreiser (også i form av

naturalytelse) skal av praktiske grunner

lønnsinnberettes i kode 723 Dekning av

besøksreiser til hjemmet - refusjon eller

naturalytelse, jf. veiledning til kode 723 i

"Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver"

(7. utgave).

Til bokstav d:

Tvilsspørsmål bør forelegges for

ligningskontoret.

Kapittel 2. Naturalytelser som

det er fastsatt satser for

§ 2-1. Kost og losji

Skattedirektoratet fastsetter før

begynnelsen av hvert inntektsår satser

for verdien av følgende naturalytelser:

- Fritt opphold (kost og losji)

- Fri kost (alle måltider)

- Fri kost (to måltider)

- Fri kost (ett måltid)

- Fritt losji (ett eller delt rom).

Skattedirektoratets satser skal legges

til grunn av arbeidsgiveren ved

beregningen av forskuddstrekk. Ved

beregningen skal det regnes med det

antall dager som arbeidstakeren faktisk

mottar ytelsene.

Satsene gjelder ikke når ytelsen gis

mot at lønnen avkortes med beløp fastsatt

i tariffavtale. Forskuddstrekk skal da

gjennomføres i bruttolønnen før

avkorting.

Avkortes lønnen med et lavere beløp

enn fastsatt i tariffavtale og beløpet

dessuten er lavere enn Skattedirektoratets

satser, skal trekkgrunnlaget være bruttolønnen

tillagt differansen mellom

Skattedirektoratets satser og det

avkortede beløp.

Verdien av fritt losji under arbeidsfravær

fra hjemmet skal ikke regnes med

i trekkgrunnlaget for arbeidstaker som

har egen husholdning på sitt hjemsted.

Verdien av fri kost skal ikke regnes

med i trekkgrunnlaget for arbeidstaker

som har krav på fradrag for merutgifter

til kost ved arbeidsopphold utenfor

hjemmet.

Verdien av fritt opphold om bord på

skip og oljeboringsplattformer og

tariffmessig hyretillegg for egen kost

skal ikke regnes med i trekkgrunnlaget.

Merknader

Arbeidsgiveren skal enten bruke satser

fastsatt av Skattedirektoratet eller i tariffavtale.

Benyttes Skattedirektoratets satser,

skal disse gjelde for alle ansatte ved beregning

av trekk og arbeidsgiveravgift, ved

bokføringen og ved lønnsinnberetningen.

Arbeidsgiverne må kjenne satsene

allerede ved den første trekkberegningen i

inntektsåret. Skattedirektoratet skal derfor

gjøre sitt vedtak før årets begynnelse, og

forutsetningen er at det skjer så tidlig at

satsene kan kunngjøres i rimelig god tid.

Ved beregningen er det faktiske antall

dager arbeidstakeren har mottatt ytelsen

avgjørende. Det vil derfor bero på

forholdene i det enkelte tilfelle hvorvidt

f.eks. fridager og sykedager skal regnes

med eller ikke.

Satsene for fri kost skal benyttes uansett

ytelsesmottakerens stilling i bedriften, og

særskilt for hvert familiemedlem som

mottar ytelsen. For barn som ikke har fylt

10 år innen utgangen av inntektsåret, har

Skattedirektoratet i sitt årlige vedtak hittil

bestemt at satsene for fri kost skal

halveres.

Blir arbeidstakeren trukket for verdien

av kost og losji etter satser fastsatt enten

av Skattedirektoratet eller i tariffavtale,

skal skattetrekk og arbeidsgiveravgift

beregnes av brutto lønn.

Ifølge fjerde ledd skal trekkgrunnlaget

korrigeres i alle tilfeller hvor arbeidstakerens

lønn avkortes med et lavere beløp

for kost og losji enn det som er fastsatt i

tariffavtale og beløpet dessuten er lavere

enn de satser Skattedirektoratet har fastsatt.

Tilsvarende korrigering av trekkgrunnlaget

vil måtte foretas også i tilfelle


hvor betaling til arbeidsgiver ordnes på

annen måte enn ved trekk i lønn.

Fri kost i forbindelse med tjenestereise/arbeidsopphold

for arbeidstaker som

har krav på fradrag for merutgifter til kost

ved opphold utenfor hjemmet, er i praksis

skattefri. Når et slikt forhold foreligger, skal

det ikke foretas forskuddstrekk. Det kan i

denne sammenheng vises til melding Sk nr.

5/1993.

Dersom kost og losji ytes i privat

husholdning, skal satsene også legges til

grunn for arbeidsgiverens fradrag dersom

arbeidsgiveren har krav på slike fradrag.

Regelen i siste ledd henger sammen med

at disse ytelsene ikke regnes som

skattepliktig inntekt etter skatteloven.

§ 2-2. Privat bruk av

arbeidsgivers bil

Skattedirektoratet fastsetter før

begynnelsen av hvert inntektsår kilometersatser

for beregning av verdien av

bil stilt til rådighet av eller gjennom

arbeidsgiver.

Satsene skal legges til grunn av arbeidsgiveren

ved beregning av forskuddstrekk.

Ved beregningen skal det regnes med en

årlig privat kjørelengde på 10 000 km som

samt faktisk antall kjørte kilometer

mellom hjem og arbeidssted, herunder

pendlers besøksreise til hjemmet. Ved

beregningen av kjørelengden mellom hjem

og arbeidssted (arbeidsreise), kan

arbeidsgiveren legge til grunn et skriftlig

anslag over total slik kjørelengde for året

som arbeidstakeren leverer. Den samlede

kjørelenge fordeles forholdsmessig på

årets måneder.

Når det er overveiende sannsynlig at

yrkeskjøring vil overstige 40 000 km i

inntektsåret, kan forskuddstrekket

beregnes etter angitt lavere sats allerede

fra begynnelsen av trekkåret. Etter skifte

av arbeidsgiver må arbeidstakeren selv

dokumentere antallet kjørte kilometer

yrkeskjøring i trekkåret hos tidligere

arbeidsgivere.

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers

bil verdsettes etter Finansdepartementets

forskrift til skatteloven av 19. november

1999 nr. 1158 § 5-13-1 flg.

Merknader

Forskriften er inntatt under avsnitt 5.6.2

foran.

Ved årets begynnelse, eventuelt når

arbeidstakeren får stilt fri bil til

disposisjon, bør arbeidsgiveren innhente

et skriftlig anslag fra arbeidstakeren over

antatt total kjørelengde mellom hjem og

arbeidssted for året. Perioder hvor

arbeidstakeren vet at bilen ikke blir

benyttet til slik kjøring, f.eks. i

forbindelse med ferier, på forhånd kjente

tjenestereiser o.l. tas ikke med.

Dersom arbeidstakerens faktiske kjøring

mellom hjem og arbeidssted i løpet av

året viser seg å avvike fra det som er lagt

til grunn ved forskuddstrekket, må

arbeidstakeren gi skriftlig melding til

arbeidsgiveren om den totale faktiske

kjørelengde. Disse opplysningene skal

arbeidsgiveren legge til grunn i lønns- og

trekkoppgaven og i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Dersom arbeidstakerens

kjøring mellom hjem og arbeidssted i

løpet av året blir vesentlig mindre enn det

som er lagt til grunn ved forskuddstrekket,

kan arbeidsgiveren (senest) ved siste

lønnsutbetaling i året eller i forbindelse

med fratreden, redusere trekket

tilsvarende.

§ 2-3. Rentefordel ved rimelige

lån i arbeidsforhold

Når det er gitt lån til rimelig rente i

arbeidsforhold, skal arbeidsgiveren øke

trekkgrunnlaget med forskjellen mellom

det rentebeløp som følger av normalrentesatsen

for disse lån (skatteloven

§ 5-12 fjerde ledd) og det rentebeløp

(inklusive gebyrer) som arbeidstakeren

selv skal dekke. Arbeidsgiveren skal for

hver enkelt måned beregne rentefordelen

til forskjellen mellom

a) lånets saldo ved begynnelsen av hver

måned multiplisert med normalrentesatsen

delt på 12 og

b) den faktiske rente (inklusive gebyrer)

som i samsvar med låneavtalen

beregnes å falle på den samme

måned.

Ved beregningen under bokstav a,

regnes del av måned som hel måned.

Summen av de månedlige beregninger

fordeles likt ved økingen av trekkgrunnlaget

for de måneder i trekkåret

som lånet løper. Ved låneopptak etter

den 1. i måneden medtas fordelen for

denne måned ved beregningen av trekkgrunnlaget

for den påfølgende måned.

Som lån i arbeidsforhold regnes også

lån som arbeidsgiveren har formidlet.

Det samme gjelder når tilknytningsforholdet

mellom arbeidsgiver og

låntaker har vært avgjørende for at det

er gitt rimelig lån eller lånet er

foranlediget av arbeidsforholdet.

Bestemmelsene om rimelig lån i

arbeidsforhold gjelder også når lånet er

gitt til arbeidstakerens ektefelle, barn

eller andre nærstående.

Merknader

Hvem som anses som långiver og låntaker

fremgår av Finansdepartementets forskrift

§§ 5-12-2 og 5-12-3 inntatt i avsnitt

5.6.2. foran.

Har arbeidstaker flere lån i arbeidsforhold

med rentefot dels over og dels

under normalsatsen, vurderes hvert lån for

seg i forhold til forskriften.

Stortinget fastsetter normalrentesatsen

til bruk ved beregning av fordel ved lån i

arbeidsforhold. For inntektsåret 2000 er

satsen 5 pst.

Skatteloven § 5-12 fjerde ledd tredje

punktum lyder: "Fordel ved rimelig lån fra

arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når

lånet - når det blir gitt ikke overstiger 3/5

av grunnbeløpet i folketrygden og

tilbakebetalingstiden er høyst ett år."

41

A. FORSKUDDSTREKK


42

A. FORSKUDDSTREKK

§ 2-4. Fordel ved

kostbesparelse i hjemmet

Arbeidsgiveren skal medta i trekkgrunnlaget

verdien av skattepliktig

kostbesparelse i hjemmet når kost til

arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid

må bo utenfor sitt hjem (pendlere) er

dekket etter regning eller ved

administrativ forpleining.

Plikten etter første ledd gjelder bare i

de tilfellene hvor det løpende eller for

det oppdrag arbeidsoppholdet er

tilknyttet også utbetales lønn eller annen

trekkpliktig godtgjørelse for arbeid.

Verdien som nevnt i første ledd

beregnes etter Skattedirektoratets sats

fastsatt for vedkommende inntektsår for

fri kost (alle måltider) etter § 2-1 første

ledd i denne forskrift og for det antall

døgn som pliktes innberettet for

arbeidsoppholdet.

Skattefrie selskaper, foreninger og

institusjoner som nevnt i skatteloven

§ 2-32 første ledd er i alle tilfeller fritatt

for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk

for verdien av kostbesparelse i

hjemmet etter første til tredje ledd når

samlet lønnsutbetaling mv. eksklusive

beregnet kostbesparelse til en person

i løpet av inntektsåret ikke overstiger

kr 2 000. Trekkplikten inntrer fra og med

det tidspunkt hvor lønn mv. overstiger

kr 2 000.

Merknader

Det er bare i de tilfeller som er omfattet

av første ledd det skal beregnes kostbesparelse

ved forskuddstrekket. Kostbesparelsen

skal tas med i trekkgrunnlaget

med den verdien som er bestemt i tredje

ledd (for inntektsåret 2000 med kr 66).

Trekket skal gjennomføres ved

utbetaling av lønn mv. Ved arbeidsopphold

av lengre varighet skal trekket

gjennomføres fortløpende (periodevis)

ved hver utbetaling av lønn mv.

Annet ledd fastsetter visse generelle

begrensninger i plikten til å beregne

kostbesparelse som gjelder for alle

arbeidsgivere.

Begrensningen i annet ledd er praktisk

begrunnet. Det typiske eksempel vil være

når en annen oppdragsgiver enn den

ordinære arbeidsgiver foranlediger og

dekker oppholdet, og denne oppdragsgiver

ikke foretar noen trekkpliktig utbetaling

av godtgjørelse for arbeid. Det understrekes

at også kontantgodtgjørelse til

dekning av utgifter ved oppholdet i slike

tilfeller vil kunne være trekkpliktig etter

de alminnelige regler i denne forskrift.

I så fall skal det også regnes

kostbesparelse.

Den spesielle begrensningen i fjerde

ledd gjelder bare for institusjoner som

nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd,

og bare så langt utbetalt lønn mv. er

innenfor beløpsgrensen.

Beregnet kostbesparelse er grunnlag

for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven

§ 23-2 tredje ledd, og skal innberettes på

lønnsoppgaven under kode 143-A, jf.

heftet "Kodeoversikt for lønns- og

trekkoppgaver" (7. utgave).

Om den nærmere forståelsen av denne

bestemmelsen, avgrensninger og andre

spesielle spørsmål må det vises til annen

særskilt informasjon.

Kapittel 3. Naturalytelser som

skal verdsettes individuelt av

ligningsmyndighetene

Merknad

Om tjenesteboliger vises det til

Skattedirektoratets melding Sk nr. 7/1990

pkt. 8.3.

§ 3-1. Bolig i arbeidsforhold

Bolig som arbeidstakeren får stilt til

disposisjon og som arbeidsgiveren eier

eller leier, plikter arbeidsgiveren å

medregne i trekkgrunnlaget med den

leieverdi ligningsmyndighetene fastsetter

ved en individuell verdsettelse.

Verdsettelsen skal også omfatte verdien

av helt eller delvis fritt lys, varme og

andre tilleggsytelser til boligen.

Dersom det kan dokumenteres at

arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen,

skal dette før trekkberegningen trekkes

fra den fastsatte verdien. Det betalte må

være inntektsført hos arbeidsgiveren.

Merknader

Det er bare bolig og tilleggsytelser til

bolig som skal verdsettes av ligningsmyndighetene

individuelt på forskuddsstadiet.

Arbeidsgiveren må kreve verdsettelse

etter reglene i § 3-2 nedenfor.

Bolig som arbeidstakeren "får stilt til

disposisjon" (selv om han ikke personlig

benytter den) omfattes av trekkplikten.

"Bolig" er for det første ment som en

motsetning til den slags "losji" som

omhandles i § 2-1 (ett eller delt rom), og

som det er fastsatt en generell sats for.

Når det dreier seg om midlertidig

innkvartering pga. et arbeidsforhold,

skattlegges ikke denne fordelen så lenge

arbeidstakeren har fast bolig et annet

sted som ikke er leiet ut. I slike tilfeller

foreligger heller ikke "bolig". For arbeidstakere

som er familieforsørgere vil

eksempelvis ordningen med brakker på

bedriftsområdet ikke utløse noen verdsettelsesplikt

for arbeidsgiveren etter

forskriftens § 3-2. For enslige arbeidstakere

vil forholdet kunne stille seg

annerledes. At de er pendlere indikerer

imidlertid at de har bolig annet sted dvs.

at bedriftens brakker ikke er deres

"bolig". Gjelder det enslige arbeidstakere

uten annen bolig, vil derimot forskriften

komme til anvendelse - enten § 2-1 eller

§ 3-1 og § 3-2.

Også når arbeidsgiveren leier den boligen

som en ansatt benytter, skal han kreve den

verdsatt. Det er bare det beløp som skal tas

med ved trekkberegningen - dvs. etter

fradrag for det mottakeren betaler for

ytelsen - som arbeidsgiveren skal bokføre.

Tilleggsytelse i form av fri kost skal ikke

tas med i bruttobeløpet. Slike ytelser skal


eventuelt medregnes etter de satser som

fastsettes i medhold av § 2-1.

§ 3-2. Ligningsmyndighetenes

verdsettelse

1. Krav om individuell verdsettelse

Når en arbeidsgiver stiller bolig som

nevnt i § 3-1 til disposisjon, skal han

snarest mulig - og senest når den tas i

bruk - kreve leieverdien fastsatt. Dette

gjelder også om verdsettelsen ikke antas

å ville overstige avtalt husleie til

arbeidsgiver. Skattedirektoratet kan

gjøre unntak for verdsettelsesplikten for

særskilte grupper.

Kravet skal fremsettes på særskilt

blankett. Arbeidsgiveren skal gi alle

opplysninger som må antas å være av

betydning for verdsettelsen. Han skal

dessuten oppgi hva arbeidstakeren

eventuelt skal betale i leie.

2. Stedet for verdsettelse

Verdsettelsen skal foretas av ligningsmyndighetene

i den kommune hvor

arbeidsgiveren hører hjemme eller har

sitt kontor (hovedkontor). Blanketten

skal sendes dit.

3. Ligningskontorets foreløpige

verdsettelse

Ligningskontoret skal straks foreta en

foreløpig fastsettelse av leieverdien.

Leieverdien skal normalt ansettes til et

månedsbeløp dersom ikke arbeidsgiveren

har oppgitt en annen lønnstermin.

Gjenparten av verdsettelsesblanketten

hvor avgjørelsen fremgår sendes til

arbeidsgiveren, til skatteoppkreveren og

til arbeidstakeren.

4. Virkninger av ligningskontorets

foreløpige verdsettelse

Leieverdien medregnes ved trekkberegningen

fra og med første hele

måned etter at arbeidsgiver har mottatt

melding om avgjørelsen og boligen er

tatt i bruk.

Dersom arbeidsgiver oversitter fristene

i nr. 1 og nr. 9 får avgjørelsen virkning

fra første hele måned etter at boligen er

tatt i bruk. Arbeidsgiveren skal ikke

korrigere allerede gjennomførte

forskuddstrekk.

5. Ligningsnemndas verdsettelse

Ligningskontoret skal forelegge sin

avgjørelse for ligningsnemnda, som

snarest mulig foretar den endelige

verdsettelse.

Dersom ligningsnemndas vedtak

avviker fra ligningskontorets foreløpige

avgjørelse, skal melding om dette straks

sendes til arbeidsgiveren, skatteoppkreveren

og arbeidstakeren.

6. Virkninger av ligningsnemndas

fastsettelse

Fastsetter ligningsnemnda en høyere

verdi for boligen enn den ligningskontoret

har fastsatt etter nr. 3, får dette

bare virkning fra arbeidsgiveren mottar

melding om forhøyelsen. Nr. 4 første ledd

gjelder tilsvarende.

Fastsetter ligningsnemnda en lavere

verdi enn ligningskontoret, får nedsettelsen

virkning også for de foretatte

lønnsoppgjør der boligen er medregnet

med den høyere verdien. Gjennomførte

forskuddstrekk innenfor samme inntektsår

skal arbeidsgiveren korrigere ved det

første lønnsoppgjør etter at han har fått

melding om nedsettelsen.

7. Omgjøring på grunn av uriktige

faktiske forutsetninger

Ligningsnemnda kan når som helst

endre sitt tidligere vedtak dersom den

finner at dette bygger på uriktige

faktiske forutsetninger.

Det sendes melding om avgjørelsen til

arbeidsgiveren, skatteoppkreveren og

arbeidstakeren.

8. Virkninger av omgjøring etter nr. 7

Når en tidligere verdsettelse omgjøres

etter nr. 7 og verdien settes høyere enn

tidligere får dette bare virkning fra

arbeidsgiveren mottar meldingen om

forhøyelsen, jf. nr. 4 første ledd.

Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren

tidligere har gitt uriktige eller

mangelfulle opplysninger, kan

omgjøringen gis virkning fra det tidspunkt

boligen ble tatt i bruk. Allerede

gjennomførte forskuddstrekk skal likevel

ikke korrigeres.

Settes verdien ned ved omgjøringen

gjelder regelen i nr. 6 annet ledd.

9. Nytt krav fra arbeidsgiveren

Forandres boligen på en slik måte at

det kan ha betydning for leieverdien,

plikter arbeidsgiveren å kreve ny

verdsettelse. Bestemmelsene i nr. 1 og

nr. 2 gjelder tilsvarende.

Når en bolig som tidligere har vært

verdsatt overtas av en annen arbeidstaker,

kan arbeidsgiveren unnlate å kreve

den verdsatt på nytt dersom bruken løper

uendret og heller ikke andre grunner

taler for en ny verdsettelse. I slike tilfelle

legges den tidligere verdsettelse til

grunn fra og med første lønnsutbetaling

etter overtakelsen. Arbeidsgiveren har i

disse tilfellene plikt til å vise arbeidstakeren

de vedtak som ligningsmyndighetene

har fattet med hensyn til

leieverdien.

10. Justering av verdsettelser på grunn av

endring i prisnivå

Ligningsmyndighetene kan fastsette ny

leieverdi når det har skjedd en endring av

betydning i det generelle prisnivå. I så

fall gjelder nr. 3 og nr. 5 tilsvarende.

11. Oppbevaring av meldinger

Alle meldinger arbeidsgiveren mottar

vedrørende ligningsmyndighetenes

individuelle fastsettelse av leieverdi av

bolig, plikter han å vedlegge sine

regnskaper.

Merknader

Til nr. 1 og nr. 2:

Arbeidsgiveren skal fylle ut den fastsatte

blanketten i fem eksemplarer (blankett

RF-1158). Disse er sammenheftet og har

karbongjennomslag. Blanketten fåes ved

henvendelse til ligningskontoret eller

skatteoppkreverkontoret. I tilfelle hvor

arbeidsgiveren krever verdsettelse av et

større antall boliger i arbeidsforhold vil

43

A. FORSKUDDSTREKK


44

A. FORSKUDDSTREKK

arbeidsgiveren og ligningskontoret kunne

avtale at opplysningene gis på annen

måte, f.eks. i listeform.

Til nr. 3:

Fordi arbeidsgiveren raskt trenger å vite

hvilket beløp han skal legge til grunn ved

forskuddstrekket, er det nødvendig at

ligningskontoret foretar en foreløpig

verdsettelse av leieverdien.

Utgangspunktet er at verdsettelsen skal

gi uttrykk for boligens fulle verdi.

Ved verdsettelsen er det brutto leieverdi

som skal legges til grunn. Dette skal

forstås som den verdi boligen utgjør på

mottakerens hånd når standard, det

alminnelige prisnivå på stedet mv. er tatt i

betraktning. Bare dersom det er opplyst at

mottakeren helt eller delvis skal bære

vedlikeholds- eller andre driftsutgifter, skal

dette tas hensyn til ved verdsettelsen.

Først dersom det foreligger særlige

forhold kan verdien settes lavere, f.eks. i

tilfelle hvor en underordnet arbeidstaker

midlertidig innlosjeres i bedriftens

direktørbolig. Slike særlige forhold vil også

kunne foreligge for arbeidstakere med

boplikt, idet en ved verdsettelsen bør

vurdere boligens størrelse og innredning i

forhold til arbeidstakeren og hans families

faktiske behov. Finansdepartementet har

uttalt at fordelsbeskatning av fri bolig i

arbeidsforhold som utgangspunkt bør

unnlates for prester som bor i tjenestebolig

og som betaler husleie ved lønnstrekk

etter offentlig regulativ (boligfradrag).

Også for andre offentlige

tjenestemenn med boplikt vil tilsvarende

forhold kunne tilsi at fordelsbeskatning

ikke bør finne sted, eller at leieverdien

settes lavere enn markedsverdien.

Finansdepartementet har antatt at prester

som bor i tjenestebolig som et utgangspunkt

må antas å ha gjort fullt opp for seg

i og med boligfradraget og at beskatning

av fordel ved bruk av tjenestebolig bare

bør foretas i særlige tilfelle.

Departementet har antatt at det kan være

grunn til å se nærmere på verdsettelsen

også av andre offentlige tjenestemenns

tjenestebolig hvis de har boplikt. Også her

kan forhold som er nevnt foran, tilsi at

fordelsbeskatning ikke finner sted eller at

verdien av boligen for tjenestemannen

settes lavere enn markedsverdien.

Skattedirektoratet viser til departementets

uttalelse og antar at retningslinjene

forutsettes gitt tilsvarende anvendelse for

boliger med boplikt stillet til disposisjon

av kirkesamfunn utenfor statskirken for

samfunnets prester eller forstandere.

Skattedirektoratet har uttalt at en boligs

beliggenhet f.eks. innenfor en institusjons

område, når dette medfører en utvidet

arbeidsbelastning for den ansatte som bor

der, ikke har innvirkning ved fastsettelsen

av boligens leieverdi. Dette forhold bør

eventuelt tas i betraktning ved fastsettelsen

av den ansattes ordinære lønn.

Ved verdsettelse av bolig i arbeidsforhold

kan fordelen ikke fastsettes høyere enn

gjeldende maksimalleier hvor slike foreligger,

idet den lave leie ikke kan anses for å være

en fordel som tilflyter spesielt ansatte, men

alle som disponerer slike boliger.

Til nr. 4:

Det fremgår ikke direkte av disse

bestemmelsene, men de avgjørelsene som

ligningsmyndighetene fatter om boligens

leieverdi ved forskuddstrekket, får virkning

også for beregningen av arbeidsgiveravgift

og for hva som skal innberettes på

arbeidstakeren.

Når arbeidsgiveren sender krav om

verdsettelse innen fristen (senest når

boligen stilles til disposisjon for den

skattepliktige), skal han benytte den

fastsatte verdien fra og med første hele

måned etter at han mottar ligningskontorets

foreløpige avgjørelse. Fra dette

tidspunkt skal verdien også benyttes ved

beregning av arbeidsgiveravgift og i

relasjon til lønnsinnberetningen.

Dersom arbeidsgiveren oversitter fristen

er regelen at ligningskontorets avgjørelse

får tilbakevirkende kraft, men ikke for

selve forskuddstrekket. Arbeidsgiveren skal

svare arbeidsgiveravgift av verdien fra og

med første hele måned etter at ytelsen

begynte å løpe, og lønnsinnberetningen på

arbeidstakeren skal omfatte det samme

tidsrom. For inntektsår der lønns- og

trekkoppgave allerede er sendt, må

arbeidsgiveren sende korrigert oppgave.

Selv om det ikke er trukket i verdien fordi

arbeidsgiveren ikke har krevet boligen

verdsatt, blir altså innberetningen (og

dermed skattleggingen) av mottakeren

riktig. Dette kan medføre en restskatt for

arbeidstakeren og gjøre at arbeidsgiveren

blir holdt ansvarlig for unnlatt forskuddstrekk

etter skattebetalingsloven § 49.

Til nr. 5:

Det er ikke etablert noen klageadgang på

forskuddsstadiet, men arbeidstakeren kan

klage i forbindelse med ligningen. Klager

over ligningsnemndas verdsettelse i

forbindelse med ligningen skal behandles av

ligningsnemnda i bostedskommunen. Feil

kan imidlertid rettes på forskuddsstadiet, jf.

nr. 7, og det er da ligningsmyndighetene i

bedriftskommunen som kan endre verdsettelsen.

Dette kan være en annen

ligningsmyndighet enn den som skal ligne

vedkommende skattyter.

Adgangen til å påklage beregningsgrunnlaget

for arbeidsgiveravgiften

reguleres av kapittel 24 i lov om folketrygd.

Til nr. 6:

Når ligningsnemnda setter leieverdien av

boligen ned, gis vedtaket tilbakevirkende

kraft. Dette skal arbeidsgiveren gjennomføre

ved at han tar hensyn til nedsettelsen

ved det (de) første etterfølgende lønnsoppgjør.

Dersom dette ikke er mulig fordi

skattyteren ikke lenger er ansatt hos ham,

må tilbakebetalingen utstå til

avregningen. Dette gjelder også dersom

nedsettelsen kommer så sent i inntektsåret

at det ikke er flere trekkberegninger å

gjennomføre korreksjonen i.


Dersom lønnsoppgave allerede er sendt

på grunnlag av den for høye verdien, må

arbeidsgiveren sende inn korrigert oppgave.

Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, vil

det for meget innbetalte kunne godskrives

ved senere innbetalinger. Korreksjonen kan

skje i senere terminoppgaver i samme år.

Dersom dette ikke lar seg gjøre, må det for

meget innbetalte tilbakebetales. Gjelder

det et annet år, må korreksjonen skje ved

at ligningsnemnda fastsetter avgiftsgrunnlaget

etter lov om folketrygd § 24-5.

Til nr. 8:

Settes leieverdien opp ved omgjøringen er

hovedregelen at dette bare får virkning fra

arbeidsgiveren mottar melding om

forhøyelsen.

Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren

har gitt uriktige eller mangelfulle

opplysninger får omgjøringen imidlertid

visse tilbakevirkende konsekvenser.

Arbeidsgiveren skal ikke korrigere allerede

foretatte trekkberegninger og trekkoppgjør,

men for lønnsinnberetningen på arbeidstakeren

og for arbeidsgiveravgiften får

avgjørelsen tilbakevirkende kraft. Dette

medfører at ligningen av arbeidstakeren blir

riktig (eventuelt ved endringssak) og at det

vil bli etterberegnet arbeidsgiveravgift.

Settes leieverdien ned ved omgjøringen

gjelder nr. 6 annet ledd tilsvarende. Fordi

det her regelmessig vil ha gått noe lenger

tid før nedsettelsen skjer enn etter nr. 6,

vil begrensningen av korreksjonsadgangen

for forskuddstrekket til inntektsåret ofte

bli aktuell. Rettelser for tidligere år må

skje ved at arbeidsgiveren sender

korrigerte lønnsoppgaver.

Til nr. 9:

Endring av det beløp arbeidstakeren

eventuelt skal betale for boligen medfører

ikke plikt til å kreve ny verdsettelse.

Regelen i annet ledd har særlig interesse

for arbeidsgivere som disponerer mange og

relativt enkle boliger - f.eks. hybelleiligheter

- og der boligene stadig skifter bruker.

Kapittel 4. Naturalytelser som

skal verdsettes av

arbeidsgiveren

§ 4-1. Hovedregel

Naturalytelser som ikke faller inn

under § 1-2, kapittel 2 eller 3, plikter

arbeidsgiveren å medregne i trekkgrunnlaget

med følgende verdi:

a) Egentilvirkede varer/driftsmidler mv.

verdsettes til full verdi inklusive

eventuell merverdiavgift (omsetningsverdi).

Med full verdi skal forstås den

pris som arbeidsgiveren ville ha oppnådd

ved salg om han hadde solgt

varen på den måte som er vanlig for

hans bedrift.

b) Varer og tjenester mv. innkjøpt

spesielt for arbeidstakerne verdsettes

normalt til anskaffelsesverdi med tillegg

for eventuell merverdiavgift.

Varer, driftsmidler og tjenester innkjøpt

til driften hos arbeidsgiver verdsettes

til omsetningsverdi, jf. bokstav

a, når de utdeles til arbeidstakerne.

c) Tjenester utført av arbeidsgiver

verdsettes til hva det ville koste for

regulære kunder å få utført

tilsvarende tjeneste.

d) Opsjoner mv. i arbeidsforhold vedrørende

aksje og grunnfondsbevis

verdsettes etter skatteloven § 5-14

tredje ledd bokstav a og b. For verdsettelse

av ikke- børsnoterte opsjoner,

vedrørende aksje og grunnfondsbevis,

ervervet i arbeidsforhold i

inntektsårene 1996-1999 gjelder

overgangsreglene i skatteloven § 19-2

femte ledd.

e) Fordel ved privat reise ved bruk av

kort betalt av arbeidsgiver hvor kortet

gjelder et ubegrenset antall reiser i et

begrenset tidsrom, Travel Pass o.l.

ordninger, verdsettes til normal

rabattpris som oppnås i reiseselskapet

for tilsvarende reise.

Dersom naturalytelsens omsetningsverdi

ved salg til uavhengig tredjemann

er påviselig lavere som følge av sesongsvingning,

ukurans mv., kan naturalytelsen

likevel verdsettes til denne

lavere verdi. Arbeidsgiver må kunne

godtgjøre lavere verdi på overdragelsestidspunktet.

Gis det personalrabatt som går inn

under skattefrie personalrabatter etter

Finansdepartementets forskrift til

skatteloven av 19. november 1999 nr.

1158 § 5-15-3, i forbindelse med at

arbeidstakeren betaler for ytelsen,

plikter ikke arbeidsgiveren å medregne

noen fordel ved dette i trekkgrunnlaget.

Betales det ikke noe for ytelsen, eller gis

det rabatt som overstiger den skattefrie

grense, skal naturalytelsens verdi

fastsettes fullt ut etter første ledd.

Merknader

Paragrafen gir regler om verdsettelse av

alle andre trekkpliktige naturalytelser enn

kost og losji, bil, rimelig lån og bolig.

Verdsettelsen skal foretas av arbeidsgiveren,

jf. § 4-3. Vær oppmerksom

på § 4-7 om oppbevaring av all

dokumentasjon av betydning for

verdsettelsen.

Til første ledd bokstav b:

For varer og tjenester mv. innkjøpt

spesielt for arbeidstakeren skal verdien

settes til selgerens omsetningsverdi hvis

den pris arbeidsgiveren oppnår er

unormalt lav.

Til tredje ledd:

Se Finansdepartementets forskrift § 5-15-

3 inntatt under avsnitt 5.6.2. foran.

§ 4-2. Vederlag fra arbeidstaker

Dersom det kan dokumenteres at

arbeidstakeren har betalt noe for

ytelsen, skal dette trekkes fra den

fastsatte verdien før trekkberegningen.

Det betalte må være inntektsført hos

arbeidsgiveren.

45

A. FORSKUDDSTREKK


46

A. FORSKUDDSTREKK

§ 4-3. Tidspunktet for

verdsettelsen

Når arbeidsgiver skal gi en naturalytelse

som faller inn under § 4-1 skal

han snarest mulig, og senest når

arbeidstakeren får adgang til å motta

ytelsen, verdsette den. Gis en løpende

naturalytelse som faktureres fra tredjemann,

kan arbeidsgiver likevel vente

med å verdsette den til faktura er

mottatt.

§ 4-4. På hvilket tidspunkt

ytelsen skal medregnes ved

trekkberegningen

Naturalytelser etter kapittel 4

medregnes ved trekkberegningen på det

tidspunkt ytelsen gis eller på det

tidligere tidspunktet da det oppstår

adgang for arbeidstakeren til å motta

ytelsen. Gis en løpende naturalytelse

som faktureres fra tredjemann kan den

likevel medregnes ved trekkberegningen

på det senere tidspunkt fakturaen

forfaller til betaling.

§ 4-5. Gjennomføring av

forskuddstrekket

Arbeidsgiver skal gjennomføre

forskuddstrekk så langt de kontante

ytelser rekker. Er det ikke dekning for

det samlede beregnede trekk i kontantytelsene,

skal arbeidsgiver straks melde

fra om dette til ligningskontoret i

arbeidstakerens skattekommune.

Merknader

Paragrafen tilsvarer § 10 nr. 1 tredje ledd

i skattebetalingsloven. Ligningskontoret

kan da bl.a. skrive ut forskuddskatt for

arbeidstakeren.

§ 4-6. Endring av en løpende

ytelse

Forandres verdien av en løpende ytelse

ikke ubetydelig eller har det skjedd en

endring av betydning i det generelle

prisnivå, plikter arbeidsgiveren å foreta

ny verdsettelse. Bestemmelsen i § 4-3

annet punktum gjelder tilsvarende. Den

nye verdsettelsen legges til grunn fra

førstkommende trekkberegning. Tidligere

trekkberegninger korrigeres ikke.

§ 4-7. Opplysninger vedrørende

verdsettelsen

All nødvendig dokumentasjon mv av

betydning for verdsettelsen, plikter

arbeidsgiver å vedlegge sine regnskaper.

Kapittel 5.

Gjennomføringsbestemmelser

§ 5-1. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli

1993. Samtidig oppheves forskrift av

3. august 1987 nr. 734 om forskuddstrekk

i naturalytelser og om verdsettelse

av naturalytelser ved forskuddstrekket.

5.7 Forskrift av 7. januar 1977

nr. 9861 om omfanget av

plikten til å gjennomføre

forskuddstrekk

Fastsatt ved kgl. res. av 7. januar 1977

med hjemmel i lov av 21. november 1952

nr. 2 om betaling og innkreving av skatt

§ 5 nr. 2.

1. Begrensninger av

trekkplikten

§ 1-1. Visse pensjoner,

stønader og andre ytelser

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:

1. Sykepenger, fødselspenger eller

omsorgspenger ved adopsjon etter lov om

folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12 §§ 3-

10, 3-21 eller 3-21 A som ytes på

grunnlag av ervervsinntekt som nevnt i

§ 6-4 første ledd nr. 2 i samme lov, med

mindre ervervsinntekten er trekkpliktig

etter særlige bestemmelser.

Videre skal arbeidsgiver som utbetaler

full lønn og får refundert fødselspenger

eller omsorgspenger ved adopsjon etter

folketrygdloven § 15-7, ikke foreta

forskuddstrekk i et beløp svarende til full

engangsstønad etter samme lovs § 3-21

nr. 6, jfr. § 3-21 A nr. 4.

2. Barnepensjoner etter § 10-11 i lov

om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12.

3. Andre barnepensjoner enn de som er

nevnt i 2 med mindre det etter samme

arbeidstaker og fra samme innretning også

blir utbetalt etterlattepensjon til den som

har foreldremyndigheten over barnet.

4. Barnetillegg til folketrygdpensjoner,

når tillegget utbetales til en annen enn

den pensjonsberettigede.

5. Kommunalt tillegg til folketrygdpensjon

når dette tillegget utbetales av

sosialkontoret eller annen kommunal

kasse. Foretas utbetalingen gjennom

trygdekontoret eller sammen med annen

trekkpliktig ytelse, skal forskuddstrekk

likevel gjennomføres.

6. Pensjon etter "egen pensjonsforsikring".

7. Pensjon som er avtalt ved

overdragelse av næring e.l.

8. Livrenter som ikke har sammenheng

med et tidligere arbeidsforhold.

9. Utdelinger fra legater, milde

stiftelser o.l. når utbetalingen ikke har

sammenheng med tidligere arbeidsforhold.

10. Utbetalinger til idrettsutøvere fra

bedrifter og sponsorer når midlene

settes inn i fond godkjent av

Finansdepartementet.

- - -

Disse bestemmelser trer i kraft fra

1. januar 1977 - - -.

Merknader

Til nr. 1:

Det foreligger i utgangspunktet ikke trekkplikt

i sykepenger, fødselspenger eller

omsorgspenger ved adopsjon til selvstendig

næringsdrivende (se nå folketrygdloven

av 28. februar 1997 §§ 8-34,

8-36 eller kapittel 14). Det foreligger


trekkplikt i sykepenger som erstatter

næringsinntekt av fiske og fangst, tangog

taresanking, samt skiferdriving i Alta.

5.8 Forskrift av 27. mai 1977

nr. 9984 om fradrag for

fagforeningskontingent ved

beregning av forskuddstrekk og

ved ligningen (utdrag)

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel i bl.a. lov av 21. november

1952 nr. 2 om betaling og innkreving av

skatt § 7 nr. 3, jf. Finansdepartementets

delegeringsvedtak av 13. mars 1958.

Kapittel 1. Beregning av

forskuddstrekk.

§ 1-1. Lønnstaker som trekkes

for fagforeningskontingent.

Når arbeidsgiveren etter avtale trekker

fagforeningskontingenten i lønnen,

reduseres grunnlaget for beregning av

skattetrekk med den trukne fagforeningskontingent,

likevel begrenset

til den delen av kontingenten som vil

være fradragsberettiget ved ligningen av

lønnstakeren. Grunnlaget for beregning

av forskuddstrekk reduseres med fradragsberettiget

kontingent avrundet opp

til nærmeste hele krone. Trekkgrunnlaget

avrundes deretter på vanlig måte.

§ 1-2. Lønnstaker som selv

betaler fagforeningskontingent

direkte til foreningen.

For lønnstakere som selv betaler sin

fagforeningskontingent direkte til

foreningen, skal fagforeningskassereren

utarbeide en oppgave til arbeidsgiver

som legitimasjon for den fagforeningskontingent

som betales og er fradragsberettiget.

Den oppgitte årskontingent

skal komme til fradrag i grunnlaget for

beregningen av forskuddstrekk med en

forholdsmessig del ved hver ordinær

lønnsutbetaling. Den forholdsmessige

del beregnes på grunnlag av det oppgitte

årsbeløp, og den lønnsperiode som

er aktuell, og avrundes opp til nærmeste

hele krone.

§ 1-3. Meldinger til arbeidsgiveren

om endringer m.v.

Fagforeningskassereren plikter å melde

fra til arbeidsgiveren når en lønnstaker

misligholder betalingen, melder seg ut

av foreningen eller når medlemsskapet

opphører av andre grunner. Det samme

gjelder når størrelsen av kontingenten

endres.

5.9 Forskrift av 3. september

1981 nr. 9075 om gjennomføring

og oppgjør av skattetrekk

i beløp som utbetales i

medhold av lov om statsgaranti

for lønnskrav ved konkurs m.v.

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2

om betaling og innkreving av skatt § 56,

jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak

av 13. mars 1958.

§ 1.

I utbetalinger av lønn mv. inntil

kr. 4.000 etter § 1 i lov av 14. desember

1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav

ved konkurs mv. kan forskuddstrekk

unnlates. Overstiger utbetalingen denne

minstegrensen, skal forskuddstrekk

beregnes av hele lønnsbeløpet. Dersom

arbeidstakeren setter fram ønske om det,

skal det gjennomføres forskuddstrekk selv

om utbetalingen utgjør et lavere beløp

enn nevnt.

§ 2.

Det skal ikke gjennomføres forskuddstrekk

i feriepenger. For øvrig gjennomføres

trekket etter gjeldende regler.

§ 3.

Oppgjør for forskuddstrekk etter § 13 i

forskrift av 22. desember 1998 nr. 1263

pr. 15. mars, 15. mai, 15. juli,

15. september og 15. november kan

unnlates. Oppgjør pr. 15. januar skal i

tilfelle omfatte det samlede skattetrekk

som er foretatt i det foregående

inntektsår.

§ 4.

Disse bestemmelsene trer i kraft straks.

5.10 Forskrift av 10. oktober

1956 nr. 9856 om fritaking for

forskuddstrekk i sportler, visse

barnepensjoner og visse ytelser

som skal skattlegges i Norge

eller i utlandet

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel i Kronprinsregentens resolusjon

av 29. juni 1956 pkt. 2.

§ 1. Sportler m.v.

1. Minstegrensebestemmelsen i § 18,

nr. 1, og § 18, nr. 2, tredje punktum, i

forskuddstrekkreglene av 14. september

1956 gjelder tilsvarende for salærer for

takster og skjønn og for lovbestemte,

særskilte godtgjørelser for offentlige

forretninger.

2. Det skal ikke foretas forskuddstrekk

i

a) lovbestemte, særskilte godtgjørelser

for offentlige forretninger og særskilt

godtgjørelse for offentlig oppebørsel,

som lensmenn, underfogder, namnsmenn,

bidragsfogder, stevnevitner og

statens skatteoppkrevere selv

oppebærer i stillingen,

b) godtgjørelse fra Norges Brannkasse

til branntakstbestyrere og

kommisjonærer.

§ 2. Visse barnepensjoner

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i

barnepensjon, med mindre det etter

samme arbeidstaker også blir utbetalt

enke- eller enkemannspensjon til barnets

47

A. FORSKUDDSTREKK


48

A. FORSKUDDSTREKK

mor eller far, eller barnepensjonen blir

utbetalt til annen person som det blir

utbetalt enke- eller enkemannspensjon

til etter samme arbeidstaker.

§ 3. Ytelser som skal skattlegges

i Norge eller i utlandet,

men som er fritatt for

forskuddstrekk

1. I følgende ytelser skal det ikke

foretas forskuddstrekk, dersom

mottakeren hverken er bosatt innen riket

etter § 17 i skatteloven, eller midlertidig

oppholder seg her, når det oppstår

adgang til å få beløpet utbetalt:

a) Vartpenger, pensjoner og livrenter,

b) godtgjørelse utenfor tjenesteforhold

for arbeid eller oppdrag eller til

medlem av styre, representantskap,

utvalg, råd og lignende,

c) godtgjørelse fra andre enn staten for

arbeid i tjeneste når arbeidet ikke er

utført her i riket.

2. Når det er forsvarlig grunn til å

regne med at inntekten ikke skal skattlegges

i Norge, kan ligningssjefen

utstede en erklæring om at lønnstakeren

i et bestemt tidsrom skal være fritatt for

forskuddstrekk i visse slags ytelser eller

i godtgjørelse i bestemt arbeidsforhold.

Ligningssjefen skal sende gjenpart av

erklæringen til kommunekassereren.

3. Det skal ikke foretas forskuddstrekk

i ytelser til utenlandske kunstnere m.v.

når det gjelder inntekt som det blir

trukket avgift av etter bestemmelsene i

lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på

honorarer til utenlandske kunstnere m.v.

Merknader

Til § 1:

Henvisningen i reglenes § 1 nr. 1 til

minstegrensebestemmelsene i § 18 nr. 1

og 2 i forskuddstrekkreglene skal gjøre det

klart at de alminnelige minstegrensebestemmelsene

i § 18 nå også gjelder de

her nevnte salærer og godtgjørelser.

Etter § 1 nr. 2 er sportler mv. som en

bestemt gruppe av stillingsinnehavere selv

oppebærer i stillingen, i alle tilfeller

fritatt for forskuddstrekk.

Til § 2:

Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1

bokstav e skal det foretas forskuddstrekk i

"skattepliktige trygdeytelser, pensjoner,

vartpenger, livrenter og liknende stønader

og ytelser, unntatt føderåd og underholdsbidrag",

se avsnitt 5.3. Trekkplikten i

barnepensjoner mv. er nå dessuten

regulert i resolusjon av 7. januar 1977

med senere endringer, jf. avsnitt 5.7.

Fritaksbestemmelsen gjelder både

barnepensjon fra en pensjonsinnretning

og barnepensjon som ytes direkte fra

avdødes arbeidsgiver. Det er ikke

meningen at pensjonsinnretningen skal ta

hensyn til mulig enke- eller enkemannspensjon

fra andre pensjonsinnretninger

eller direkte fra avdødes arbeidsgiver. Når

barnepensjonen ytes direkte av avdødes

arbeidsgiver, plikter han heller ikke å ta

hensyn til mulig enke- eller enkemannspensjon

fra andre hold.

Når det skal foretas forskuddstrekk i

barnepensjon, skal trekket i alminnelighet

foretas etter forsørgerens skattekort, med

mindre barnet har levert eget skattekort

som viser at forskuddet er skrevet ut med

tanke på særskilt ligning av barnet, eller

ligningssjefen har underrettet arbeidsgiveren

(pensjonsinnretningen) om at

barnepensjonen skal undergis særskilt

forskuddstrekk etter barnets skattekort.

Til § 3:

Etter § 4 i skattebetalingsloven plikter

arbeidsgivere "av eget tiltak" å gjennomføre

forskuddstrekk ved utbetaling av lønn

mv. - også til utlendinger (som ikke er

grensegjengere) på samme måten som når

det gjelder personer som bor her i landet -

dersom ikke noe annet følger av særlige

bestemmelser. Slike unntaksbestemmelser

er gitt i § 3 i disse fritakingsreglene.

Det gjelder særskilte bestemmelser om

gjennomføring av trekk for arbeidstakere

fra de andre nordiske land og for svenske

og finske grensegjengere, se avsnitt 3.2

foran.

Etter § 3 nr. 1 i reglene kan arbeidsgiveren

i visse tilfeller unnlate å gjennomføre

forskuddstrekk hos utlendinger.

Tanken er at bestemmelsen skal dekke

tilfeller der det er på det rene at ytelsen

ikke skal skattlegges i Norge. Etter § 3 nr.

2 i reglene kan ligningssjefen i andre, mer

tvilsomme eller kompliserte tilfeller frita

for forskuddstrekk når "det er forsvarlig

grunn til å regne med at inntekten ikke

skal skattlegges i Norge".

Utlendinger som tar midlertidig opphold

innen riket og mottar lønn eller annen

godtgjørelse fra kilder i riket for arbeid

utført her for offentlig eller privat

tjeneste, blir normalt skattepliktige etter

§ 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd

i skatteloven, selv om oppholdet varer

mindre enn 6 måneder. Ligningssjefen kan

derfor i slike tilfeller ikke skrive ut

fritakingserklæring etter § 3 nr. 2 i

reglene med mindre inntekten er skattefri

i Norge f.eks. etter bestemmelsene i

skatteavtalen med arbeidstakerens

bostedsstat.

Gjelder det vederlag for arbeid utenfor

tjenesteforhold, kan det oftere være grunn

for ligningssjefen til å skrive ut fritakingserklæring,

særlig når oppholdet her i

landet er helt kortvarig.

Når det gjelder litt mer langvarige

opphold her i landet, må ligningssjefene

vise stor forsiktighet med å skrive ut

fritakingserklæringer for arbeidsvederlag

utenfor tjenesteforhold også når det gjelder

utlendinger, jf. bestemmelsen i § 2-1 annet

ledd i skatteloven om at opphold av minst

6 måneders varighet skal anses som bosettelse,

selv om oppholdet er midlertidig.

Når det gjelder fritakingsbestemmelsen i

reglenes § 3 nr. 2 kan arbeidstakeren

henvende seg til ligningskontoret i

kommunen der han oppholder seg eller sist

oppholdt seg her i landet. Han må gjøre


utførlig greie for hvor han har oppholdt seg

eller i tilfelle har vært bosatt her i landet i

tiden fra og med 1. november i året før

trekkåret. På grunnlag av disse opplysningene

vil ligningssjefen kunne avgjøre

om erklæring om fritaking for forskuddstrekk

i tilfelle kan skrives ut av ham,

eventuelt i motsatt fall kunne henvise

arbeidstakeren til et annet ligningskontor.

I § 3 nr. 3 henvises det til lov av 5. april

1963 nr. 10 om avgift på honorarer til

utenlandske kunstnere mv. Loven er opphevet

og erstattet av lov av 13. desember

1996 nr. 87 om skatt på honorar til

utenlandske artister mv. Det er egen

oppgjørsblankett for skatt på honorar til

utenlandske artister mv., jf. blankett

RF-1092.

5.11 Forskrift av 30. juni 1999

nr. 764 om visse godtgjørelser

det skal gjennomføres forskuddstrekk

i og begrensninger

i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk

i visse godtgjørelser

utenfor tjenesteforhold

Fastsatt av Finans- og tolldepartementet

30. juni 1999 med hjemmel i lov av

21. november 1952 nr. 2 om betaling og

innkreving av skatt § 5.

I

§ 1. Godtgjørelser det skal

foretas forskuddstrekk i

Det skal gjennomføres forskuddstrekk i

følgende ytelser:

a) Godtgjørelse til forfattere av artikler,

kronikker, inserater o.l. som er skrevet

med sikte på å bli tatt inn i avis,

ukeblad, tidsskrift eller annen

publikasjon, herunder godtgjørelse for

fotografier, tegninger o.l. som leveres

sammen med artikkel mv.

b) Godtgjørelse for nyhetsmeldinger,

fotografier o.l. som leveres til presseog

telegrambyråer, aviser, ukeblad og

tidsskrifter av andre enn byråer.

c) Godtgjørelse som A/L Alta Skiferbrudd

utbetaler personlige skiferdrivere for

levert skifer.

Bestemmelsen i første ledd bokstav c

skal ikke gjelde når skiferdriveren for

vedkommende år har lagt frem skattekort

som er utstedt i en annen kommune enn

Alta, eller erklæring fra ligningssjefen i

Alta om at han ikke etter skattelovene

anses bosatt i Alta 1. november i året

forut for inntektsåret.

Før skattetrekk beregnes etter første

ledd bokstav c, skal det gjøres fradrag i

godtgjørelsen med 20% av beløpet.

§ 2. Begrensninger i plikten til

å gjennomføre forskuddstrekk i

godtgjørelse utenfor

tjenesteforhold

Det skal ikke gjennomføres forskuddstrekk

i godtgjørelse utenfor tjenesteforhold

for arbeid eller oppdrag:

a) når arbeidet eller oppdraget gjelder

transport med hest eller ved maskinkraft,

og den som har tatt på seg

transporten, holder transportmidlet,

b) når arbeidet eller oppdraget er utført

med maskin og en betydelig del av

godtgjørelsen er vederlag for

maskinhold,

c) når det til utføringen av arbeidet eller

oppdraget har gått med materialer og

en betydelig del av godtgjørelsen er

vederlag for materialene.

II

Forskriften under I trer i kraft med

virkning for trekk fra og med 1. juli 1999.

Merknader

Til § 1:

Bestemmelsene i bokstavene a og b

gjelder vederlag for hel eller delvis overdragelse

av opphavsrett til åndsverk. Er

det tale om godtgjørelse for arbeidet med

en artikkel e.l., må hjemmelen for trekkplikt

søkes i skattebetalingsloven § 5 nr. 1

bokstav a.

Plikten til å foreta forskuddstrekk etter

§ 1 første ledd bokstav c er etter annet

ledd innskrenket til å gjelde godtgjørelse

som skal skattlegges i Alta kommune.

Til § 2:

Bestemmelsen i § 2 gjør unntak fra

trekkplikten i tre grupper av arbeidsforhold,

men disse unntaksreglene gjelder

ikke når arbeidet, oppdraget eller vervet

blir utført i tjeneste.

Bestemmelsen i bokstav b kommer

f.eks. til anvendelse når en mann med

egen traktor gjør våronnarbeider for

andre, og bestemmelsen i bokstav c kan

f.eks. komme til å gjelde når en snekker

får en rund sum for å lage en butikkdisk

eller en skrivepult av egne materialer.

5.12 Forskrift av 8. april 1960

nr. 9855 om fritaking for

forskuddstrekk i godtgjørelse

til domsmenn, vitner m.fl.

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel Kronprinsregentens resolusjon

av 29. juni 1956 pkt. 2.

Det skal ikke foretas forskuddstrekk

i følgende godtgjørelser:

1. Betaling til lagrettemenn, domsmenn,

skjønnsmenn og jordskiftemenn

når betalingen ikke overstiger den sats

som er fastsatt i departementets

forskrift.

2. Betaling til rettsvitner,

registreringsvitner m.fl. etter

sportellovens § 89.

3. Vitnegodtgjørelse etter lov av

21. juli 1916 om vitners og sakkyndiges

godtgjørelser m.v.

4. Bestemmelsene overfor gjelder fra

1. april 1960 - - -.

Merknader

Til nr. 2:

Sportelloven er opphevet. Se nå § 105a i

domstolsloven av 13. august 1915 nr. 5.

49

A. FORSKUDDSTREKK


50

A. FORSKUDDSTREKK

5.13 Forskrift av 29. juni 1956

nr. 2 om fritaking for

forskuddstrekk i lønn til

regulativlønt personale ved de

utenrikske stasjoner og om

fullmakt til å fastsette særlige

minstegrenser for trekkplikt

Fastsatt ved Kronprinsregentens

resolusjon av 29. juni 1956 med hjemmel

i lov av 21. november 1952 nr. 2 om

betaling og innkreving av skatt § 6.

1. - - -

2. Finansdepartementet eller den

dette gir fullmakt, kan bestemme at det

ikke skal foretas forskottstrekk i spesielle

former for vederlag for tjenesteytelser og

at det skal gjelde særlige bestemmelser

om minstegrenser.

Merknader

Forskriften åpner for dispensasjoner fra

trekkplikten og for egne forskrifter om

trekkfritak.

5.14 Forskrift av 1. februar

1963 nr. 6 om skattetrekk i

vederlag for tang og tare

Fastsatt av Finansdepartementet med

hjemmel i lov av 21. november 1952 nr.

2 om betaling og innkreving av skatt § 6

nr. 3 og § 33 nr. 1 bokstav b.

§ 1.

Næringsdrivende skal foreta forskuddstrekk

i vederlag som utbetales for

levering av tang og tare. Dette gjelder

dog ikke i tilfelle hvor trekk er foretatt i

forbindelse med en tidligere omsetning.

§ 2.

- - -

§ 3.

Finansdepartementet, eller den

departementet gir fullmakt, kan treffe

bestemmelse om innskrenkning i den

trekkplikt som er fastsatt under

§§ 1 og 2.

§ 4.

Bestemmelsene trer i kraft fra det

tidspunkt som blir fastsatt av

Finansdepartementet eller den

departementet gir fullmakt.

Merknader

For gjennomføringen av forskuddstrekket i

vederlaget som utbetales for levering av

tang og tare, gjelder de vanlige regler om

forskuddstrekk, jf. forskriften tatt inn i

avsnitt 4.3 foran m.fl. Dersom

leverandøren ikke legger frem skattekort,

skal det gjennomføres forskuddstrekk med

50 pst. i salgsvederlaget.

Plikten til å gjennomføre forskuddstrekk

gjelder uten hensyn til om leverandøren

av tang og tare er næringsdrivende, og

uten hensyn til om han selv har utført

sankingen som ledd i selvstendig

næringsvirksomhet. Trekkplikten gjelder

imidlertid bare når den som utbetaler

salgsvederlaget - eller for hvis regning

vederlaget blir utbetalt - er

næringsdrivende.

Den som kjøper tang eller tare som

tidligere har vært omsatt, må for å unngå

mulig ansvar for trekk kunne godtgjøre at

det er gjennomført skattetrekk ved en

tidligere omsetning.

5.15 Forskrift av 12. juni 1962

nr. 9828 om fritaking for

forskuddstrekk i lønn som

foreldre betaler sine barn

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel i Kronprinsregentens resolusjon

av 29. juni 1956 pkt. 2.

§ 1.

Ligningssjefen kan frita for forskuddstrekk

i lønn og annen godtgjørelse som

foreldre utbetaler til egne barn, adoptiv-

barn og pleiebarn

a) når barnet blir avlønnet på en slik

måte at gjennomføringen av

forskuddstrekket volder særlige

vanskeligheter eller krever

uforholdsmessig stort arbeid,

b) når trekkfritakingen vil gjøre det

lettere å skrive ut forskuddet på en

slik måte at det gir grunnlag for

noenlunde samsvar mellom forskudd

og skatt,

c) når det ellers på grunn av forholdet

mellom foreldrene og barnet og

karakteren av arbeidsforholdet og

avlønningen vil virke urimelig å

holde fast ved trekkplikten.

§ 2.

Fritakingen skal gis i form av en

skriftlig erklæring og kan ikke gis for

mer enn ett inntektsår om gangen.

Fritakingen kan avgrenses til en del av

inntektsåret og ligningssjefen kan kalle

fritakingen tilbake når hensynet til

skatteinnkrevingen eller andre forhold

taler for det.

§ 3.

Disse bestemmelsene gjelder fra og

med forskuddsutskrivingen for

inntektsåret 1963.

5.16 Forskrift av 5. desember

1997 nr. 1261 om forskuddstrekk

for sjømenn bosatt i

utlandet og innkreving av

trygdeavgift fastsatt av

Sentralskattekontoret for

utenlandssaker

Fastsatt av Skattedirektoratet med

hjemmel i lov av 21. november 1952 nr.

2 om betaling og innkreving av skatt §

56 (skattebetalingsloven) og lov av 28.

februar 1997 nr. 19 om folketrygd

(folketrygdloven) § 24-5 første ledd, jf.

delegeringsvedtak av 31. oktober 1988

og 18. november 1997.


I

§ 1.

Arbeidsgiver skal uten særskilt pålegg

foreta beregning og trekk av skatt og

trygdeavgift for sjømenn som er

skattepliktige etter lov av 17. juni 1988

nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn

bosatt i utlandet. Ved beregningen skal

de regler og satser som er fastsatt for

vedkommende inntektsår følges.

For sjømenn som etter nevnte lov er

fritatt for å svare skatt til Norge, men

som er pliktig medlem i folketrygden,

skal arbeidsgiver uten særskilt pålegg

foreta beregning og trekk av trygdeavgift

etter det årlige avgiftsvedtaket.

§ 2.

Det skrives ikke ut skattekort for

sjømenn bosatt i utlandet. For sjømenn

nevnt i § 1 første ledd fastsetter

Skattedirektoratet egne trekktabeller for

klasse 1 og klasse 2. For sjømenn nevnt i

§ 1 annet ledd fastsettes ikke

trekktabeller.

§ 3.

Ved trekk av skatt og trygdeavgift

etter § 1 første ledd, jf. § 2 annet

punktum, tar arbeidsgiveren eller hans

representant om bord standpunkt til

klassen. Gift sjømann settes i klasse 2,

med mindre han er separert. Sjømann

som er enslig og har omsorg for barn

som ikke har fylt 18 år ved utgangen av

inntektsåret, eller har andre barn som

han faktisk forsørger, settes i klasse 2.

Andre sjømenn settes i klasse 1.

§ 4.

Trygdeavgift som er fastsatt av

Sentralskattekontoret for utenlandssaker

for sjømenn bosatt i utlandet som er

trygdet, men ikke skattepliktig i Norge,

innkreves etter de samme regler som for

skatter bestemt.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 1998.

Den avløser forskrift av 1. oktober 1991

nr. 636 om forskuddstrekk for sjømenn

bosatt i utlandet og innkreving av

trygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret

for utenlandssaker, som er

opphevet fra samme tidspunkt, jf.

kgl.res. av 25. april 1997 nr. 378.

Merknader

Lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av

inntekt for sjømenn bosatt i utlandet er

opphevet fra 1. januar 2000 og erstattet

av skatteloven av 26. mars 1999 § 2-3

første ledd h.

51

A. FORSKUDDSTREKK


52

B. PÅLEGGSTREKK

B. Påleggstrekk

1. Lovbestemmelser

Bestemmelsene om forfall og innbetaling

av skatt og oppgjør for skattetrekk er

fastsatt i skattebetalingsloven og

utfyllende regler gitt med hjemmel i

loven. Hvis skatten eller trekkoppgjøret

ikke blir betalt i rett tid, kan skatteoppkreveren

gjøre bruk av tvangsmidler,

f.eks. trekk i lønn etter pålegg

(utleggstrekk), for å få inn restansen.

Etter § 33 i skattebetalingsloven kan

forskuddsskatt, restskatt, etterskuddsskatt

eller annen utlignet skatt som ikke

blir betalt i rett tid, pålegges trukket i

lønn eller andre liknende ytelser etter

reglene i dekningsloven § 2-7.

Inndriving av restanser kan også

foretas ved trekk i godtgjørelser m.m.

som utbetales til den som er ansvarlig

for andres skatt. Vedkommende kan være

ansvarlig:

1) som arbeidsgiver

2) etter bestemmelsene i skattebetalingsloven

§ 37 nr. 2 (foreldres ansvar for

skatt ilagt hjemmeværende barn som

arbeider i foreldrenes bedrift)

3) etter bestemmelsene i skattebetalingsloven

§ 37 nr. 4 (ansvar som

fullmektig for utlending eller

utenlandsk selskap eller innretning,

"der i nogen kommune her i riket

driver nogen virksomhet, som er

gjenstand for beskatning" m.fl.) og

skattebetalingsloven § 37 nr. 7

(skifteforvalteres ansvar for skatt ilagt

boet mv.).

En viser her ellers til § 49 nr. 3 og § 35 i

skattebetalingsloven.

Skattepliktige som mottar regelmessig

oppgjør for solgte varer, tjenesteoppdrag

m.m., kan slutte avtale med skatteoppkreveren

om skattetrekk i oppgjørene

(skattebetalingsloven § 34). Trekket kan

være til dekning av den skattepliktiges

egen skatt og skatt som han er ansvarlig

for, f.eks. som arbeidsgiver. Den som

leverer oppgjørene, har da etter pålegg

fra skatteoppkreveren i samsvar med

avtalen plikt til å foreta trekket og gi

trekkoppgjør etter reglene for vanlig

påleggstrekk.

Etter folketrygdloven 28. februar 1997

nr. 19 § 24-4 sjette ledd gjelder, når

ikke annet er bestemt, reglene i skattebetalingsloven

med utfyllende regler

og forskrifter om bl.a. påleggstrekk

tilsvarende for trygdeavgift og

arbeidsgiveravgift til folketrygden.

2. Utdrag av

skattebetalingsloven

§ 33.

1. Forskottsskatt, restskatt,

etterskottsskatt eller annen utliknet

skatt som ikke blir betalt i rett tid, kan -

i tilfelle med renter og kostnader -

inndrives av skatteoppkreveren ved trekk

i lønn eller andre liknende ytelser etter

reglene i dekningsloven § 2-7. Ved fiskeog

fangstvirksomhet kan trekk også

foretas i fartøypart og i annen

redskapspart enn nevnt i § 5, 1 d.

Departementet kan gi nærmere regler om

at trekk kan foretas også i andre ytelser.

2. Skattetrekk etter bestemmelsene i

denne paragraf settes i verk ved at det

i rekommandert brev eller på annen

påviselig måte gis arbeidsgiveren eller

den som foretar utbetalingen på vegne

av arbeidsgiveren, pålegg om å holde

trekkbeløpet tilbake. Under sykdom

gjelder trekkpålegget til arbeidsgiveren

også for trygdekontoret når dette

utbetaler sykepenger etter folketrygdloven

kapittel 8. Trekkpålegget gjelder

for trygdekontoret også når dette

utbetaler dagpenger under arbeidsløyse

etter kapittel 4 i folketrygdloven.

3. Når pålegg om skattetrekk er gitt,

er arbeidsgiveren forpliktet til - i

samsvar med de forskrifter som er gitt i

pålegget - å trekke skattebeløpet og

sende dette til vedkommende skatteoppkrever.

Reglene i § 11, 4, og § 12

gjelder også ved gjennomføring av trekk

etter pålegg.

4. Pålegg om trekk kan også gis i

tilfelle der lønnstakeren selv innkrever

sin godtgjørelse i samband med

innkassering av vedkommende salgsbeløp,

premie eller liknende. Lønnstakeren

plikter da å innbetale trekkbeløpet

til arbeidsgiveren sammen med

de beløp han har innkassert for denne.

5. Trekk etter denne paragraf

gjennomføres ved siden av mulig

forskuddstrekk. Dersom det er gitt

pålegg om trekk for flere krav hos samme

skattyter, har kravene prioritet etter

reglene i dekningsloven § 2-8.

6. Departementet fastsetter nærmere

regler om gjennomføringen av trekk etter

denne paragraf.


Merknader

Skattebetalingsloven § 5 er behandlet i

avsnitt A pkt. 5.1-5.4. § 11 nr. 4 og § 12

nr. 1, 2 og 4 første punktum er tatt inn i

avsnitt C pkt. 1 i dette heftet.

§ 34.

1. Når en skattepliktig regelmessig

mottar oppgjør for solgte varer, eller for

varer som er levert til omsetning eller

foredling, fra et lag eller en ervervsdrivende

som kjøper, omsetter eller

foredler varer, kan han slutte avtale med

skatteoppkreveren om at det skal foretas

trekk i oppgjørene til dekning av hans

egen skatt og skatt han er ansvarlig for.

Den som utbetaler oppgjørene plikter

etter pålegg fra skatteoppkreveren å

foreta trekk i samsvar med avtalen.

Bestemmelsene i § 33 nr. 3 gjelder

tilsvarende for trekk etter denne

paragraf.

2. Bestemmelsene i foregående ledd

får tilsvarende anvendelse ved avtaler

om trekk som blir inngått mellom

skatteoppkrever og skattepliktig som

regelmessig mottar oppgjør for utførelse

av transport eller andre tjenester.

Merknader

Trekkbeløp skal oppbevares i overensstemmelse

med lovens § 11 nr. 4. Se

avsnitt C pkt. 1 i dette heftet.

§ 35.

Inndriving ved trekk i lønn eller ved

forretning for utleggspant kan også skje

hos den som er ansvarlig for skatten, jfr

§ 37, nr. 2-10. Bestemmelsene om

motregning i § 32, 2-5 får tilsvarende

anvendelse.

§ 37.

- - -

2. Foreldre er ansvarlig for skatt ilagt

hjemmeværende barn som arbeider i

foreldrenes bedrift.

3. Utfyllende regler

Med hjemmel i skattebetalingsloven ble

det ved kongelig resolusjon av

21. august 1981 gitt forskrifter om

gjennomføring av skattetrekk etter

pålegg. Forskriften med senere endringer,

og merknader, er tatt inn under pkt. 5

nedenfor. Et utdrag av reglene er tatt inn

på baksiden av påleggstrekkblanketten.

Forskriften av 21. august 1981 om

gjennomføring av skattetrekk etter

pålegg gjelder også ved fiske og

fangstvirksomhet, men i tillegg kommer

her særregler om gjennomføring av

påleggstrekk i lotter og parter. Disse

særreglene er tatt inn i kapittel IV i

forskrift av 20. desember 1956 om

gjennomføring av skattetrekk ved fiske og

fangstvirksomhet, jf. pkt. 5.4 i avsnitt A

foran.

4. Trekkplikten

Når pålegg om skattetrekk (utleggstrekk)

er gitt, er arbeidsgiveren etter skattebetalingsloven

§ 33 nr. 3 pliktig til , i

samsvar med de bestemmelser som er

gitt i pålegget, å trekke skattebeløpet og

sende dette til vedkommende

skatteoppkrever.

Trekket blir gjennomført ved at

arbeidsgiveren beregner beløpet (trekk

med prosent) og holder dette tilbake. På

samme måte som ved forskuddstrekk skal

beløp som er trukket etter pålegg fra

skatteoppkreveren, oppbevares i

overensstemmelse med reglene i

skattebetalingsloven § 11 nr. 4. Om

arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør

for påleggstrekk viser en til kapitlene I,

II og IV i forskrift av 22. desember 1998

nr. 1263 med senere endringer, tatt inn i

avsnitt C i dette heftet.

5. Forskrift av 21. august 1981

nr. 8989 om påleggstrekk

Fastsatt ved kgl. res. av 21. november

1952 nr. 2 om betaling og innkreving av

skatt § 33, jf. lov av 28. februar 1997 nr.

19 om folketrygd (folketrygdloven) § 24-

4, endret senest ved kgl. res. av 25. april

1997 nr. 382, i kraft 1. mai 1997.

§ 1. Virkeområdet for

forskriften

Denne forskriften gjelder for trekk i

lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse

som pålegges med hjemmel i skattebetalingsloven

§§ 33 og 34, jf. § 35 og

§ 49 nr. 3. Forskriften gjelder også for

trekk av skatt mv. når skattebetalingsloven

er gitt tilsvarende anvendelse.

Merknader

Denne forskrift gjelder når det i en av

ovennevnte bestemmelser i skattebetalingsloven

er hjemlet adgang til å

innkreve skattekrav ved trekk. Forskriftens

anvendelsesområde omfatter således alle

skattekrav m.m. som omfattes av skattebetalingslovens

regler om betaling og

innkreving av skattekrav. Det vil si

trekkansvarskrav hjemlet i skattebetalingsloven

§ 49, skatt ilignet etter lov av

28. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue

og inntekt, skatteloven, eller lov av

13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning,

ligningsloven, og dessuten

skatt etter lov av 20. juli 1991 nr. 65,

selskapsskatteloven, jf § 8-1.

Dernest gjelder forskriften når skattebetalingslovens

regler om betaling og

innkreving skal gjelde tilsvarende for

andre krav. Etter folketrygdloven § 24-4

sjette ledd gjelder skattebetalingsloven

med utfyllende regler og forskrifter

tilsvarende for avgifter til folketrygden.

Slike avgifter er trygdeavgift § 23-3, som

betales og innkreves sammen med skatt

etter skatteloven, og arbeidsgiveravgift

§ 23-2, som betales og innkreves særskilt.

53

B. PÅLEGGSTREKK


54

B. PÅLEGGSTREKK

Forskriften gjelder videre ved skattefogdens

inndrivelse av krav som tilkommer

staten og som det foreligger tvangsgrunnlag

for, jf. lov av 21. juli 1894 om

delvis Omordning af det civile Embetsværk

§ 5. De betydeligste krav som herved

omfattes er merverdiavgift, investeringsavgift

og arveavgift.

Forskriften får også anvendelse for

innkreving av kommunale krav hvor

skatteoppkreveren i lov er gitt kompetanse

til å innkreve kravet etter reglene for

innkreving av skatt. Slik kompetanse er

gitt i en rekke særlover som hjemler kravet

eller sier noe om innkrevingen. Slik

hjemmel er gitt i lov av 18. juni 1965 nr.

4, vegtrafikkloven § 38 annet ledd

(parkeringsgebyr), lov av 31. mai 1974

nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter

§ 4 (årsavgift, tilknytningsavgift),

lov av 6. juni 1975 nr. 29 om

eigedomsskatt til kommunane § 27 første

ledd, lov av 5. juni 1987 nr. 26 om

brannvern § 28 fjerde ledd (feieavgift) og

lov av 13. mars 1981 nr. 6 om forurensing

§ 34 (avfallsgebyr), jf. lov av 6. juni

1975 nr. 29 om eigedomsskatt § 27.

§ 2. Definisjoner

I denne forskrift forstås med:

Arbeidsgiver: Den som selv eller ved

fullmektig utbetaler eller på annen måte

gir oppgjør for lønn eller annen godtgjørelse

eller ytelse som kan gjøres til

gjenstand for skattetrekk etter pålegg.

Avgift: Arbeidsgiveravgift, eller

trygdeavgift etter lov av 28. februar

1997 nr. 19 om folketrygd §§ 23-2 og

23-3.

Skatt: De skatter av formue og inntekt

til stat, fylkeskommune og kommune

som skal fastsettes ved ligning etter

utgangen av inntektsåret.

Skyldner: Den som selv skylder eller

for øvrig er ansvarlig for skatt eller for

ansvarsbeløp eller avgift.

Merknader

Anvendelsesområdet for forskriften er

videre enn de her gitte definisjoner av

skatt og avgift, idet anvendelsen for

andre krav er særlig hjemlet, jf. § 1.

Definisjonen av arbeidsgiver er videre enn

begrepet slik det brukes i dagligtale, idet

det også omfatter filial- eller avdelingskontor

som fører lønningsregnskap,

foretar beregning av skattetrekk og gir

trekkoppgjør. Pålegg om trekk kan imidlertid

også rettes til oppdragsgivere som

utbetaler godtgjørelse til næringsdrivende,

jf. § 3 nr. 2.

§ 3. Hvilke ytelser det kan

trekkes i

1. Det kan pålegges trekk i lønn og

andre godtgjørelser og ytelser som nevnt

i dekningsloven § 2-7.

Ved fiske- og fangstvirksomhet kan

trekk foretas i fartøypart og i annen

redskapspart uten hensyn til om parten

utbetales til passiv deltaker.

2. Det kan pålegges trekk i godtgjørelse

for arbeid eller oppdrag utført som ledd i

selvstendig næringsvirksomhet.

3. Det kan pålegges trekk i oppgjør for

varer når det overensstemmende med vilkårene

i skattebetalingsloven § 34 er inngått

avtale om slikt trekk med skyldneren.

Merknader

Angivelsen av hvilke ytelser det kan trekkes

i har betydning i to relasjoner. For det

første i hvilke ytelser skatteoppkreveren

kan pålegge trekk, for det andre i hvilke

ytelser arbeidsgiver skal gjennomføre

påleggstrekket. Arbeidsgiver skal gjennomføre

trekket i overensstemmelse med

pålegget, men dette vil sjelden spesifisere

de enkelte ytelsene og det kan således

oppstå spørsmål om noen særlige ytelser

skal være unntatt fra påleggstrekk.

Til nr. 1 første setning:

Det kan trekkes i lønnskrav og lignende

ytelser som er oppregnet i dekningsloven

§ 2-7. Bakgrunnen for oppregningen er

lovgivers ønske om å beskytte skyldners

evne til selv å sørge for sitt underhold.

Lønn og lignende ytelser utgjør normalt

skyldners evne til å dekke løpende utgifter

til klær, mat, bolig osv og det er derfor

begrensninger i kreditorenes adgang til å ta

beslag i slike inntekter, jf. nærmere om

begrensningene i forskriftens §§ 4 og 5. I

tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 er det

bestemt at utlegg i de ytelsene som er

undergitt et slikt særlig vern skal tas ved

pålegg om trekk (utleggstrekk). Utlegg i

pengekrav som ikke er undergitt et slikt

vern skjer ved at det stiftes en panterett i

kravet.

Trekk kan pålegges gjennomført i skyldnerens

forfalte eller uforfalte krav på lønn.

Tilsvarende gjelder for ytelsene oppregnet i

dekningsloven § 2-7 annet ledd som lyder

slik:

a) annet vederlag for personlig arbeid,

herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse

for utnytting av skyldnerens åndsverk,

oppfinnelse m m;

b) pensjon eller vartpenger som

arbeidsgiver betaler eller har sikret sine

ansatte eller deres etterlatte ved eller

uten fradrag i lønnen;

c) annen pensjon, stønad, livrente eller

føderåd; er rettigheten ervervet mot

vederlag fra skyldneren, gjelder dette

ikke når den er ervervet etter at det krav

ble pådratt som utlegg søkes for;

d) underholdsbidrag som tilkommer

ektefelle, barn eller et barns mor;

e) pensjon eller annen ytelse etter

lovgivningen om trygd eller lignende;

f) erstatning eller oppreisning for skade på

legeme eller helse eller for tap av

forsørger;

g) midler innsamlet offentlig til

skyldneren;

h) æresgaver som består i penger.

Sammenfatningsvis kan og skal trekkbeføyelsen

anvendes ved beslag i lønn

eller ytelser som kommer i stedet for

lønn eller erstatter lønn som grunnlag


for evnen til å dekke utgifter til livsopphold.

Feriegodtgjørelse er lønn.

Skattefrie utgiftsgodtgjørelser vil falle

utenfor.

Unntaket i dekningsloven § 2-7 annet

ledd bokstav c) begrenser skyldners

mulighet til å bytte et ordinært formuesgode

inn i en pensjon e.l. for å oppnå det

dekningsvern som gjelder etter bestemmelsen.

Ytelser som omfattes av unntaket

i bokstav c) er gjenstand for utleggspant.

I dekningsloven § 2-4 gis en regel om

beslagsfrihet for stipendier, offentlige

bidrag o.l. som nettopp ikke har karakter av

personlig lønn. Bestemmelsen illustrerer

snarere hvilke ytelser § 2-7 omfatter enn å

gjøre vesentlige unntak. Eksempelvis vil

attføringshjelp etter folketrygdloven § 10-7

og attføringsstønad etter samme lovs

§ 11-7 være unntatt fra beslag fordi

ytelsene er tilstått til fremme av særskilte

formål. Generelt anbefales varsomhet med

hensyn til å nedlegge påleggstrekk i ytelser

som etter skatteloven § 5-43 første ledd

litra a, b, e, f, g, h, nr. 1 og nr. 2, jf. nr 4,

k samt § 5-15 første ledd litra a til e og

annet ledd ikke blir å regne som

skattepliktig inntekt.

Til nr. 1 annen setning:

Det kan pålegges trekk i fartøy- og annen

redskapspart enten skyldner er aktiv

deltaker ved fisket eller ikke. Hvorvidt

disse kravene er forskuddstrekkpliktig eller

ikke etter skattebetalingsloven § 5 er

altså ikke avgjørende.

Til nr. 2:

Det er en generell adgang til å pålegge

trekk i næringsdrivendes krav på godtgjørelse

for utføring av tjenester. Det

samme gjelder i prinsippet også etter den

alminnelige lovgivning, idet dekningsloven

§ 2-7 beskytter skyldnerens krav på

vederlag for personlig arbeid enten

skyldneren er ansatt eller selvstendig

næringsdrivende. Dersom skyldners krav

ikke gjelder vederlag for arbeid, eller

derved likestilte krav, kan hele kravet

gjøres til gjenstand for utleggspant uten

hensyn til skyldners livsoppholdsutgifter.

Det er derfor ingen grunn til å tolke kravet

om at godtgjørelsen skal gjelde en

tjeneste for begrensende i forhold til

trekkadgangen. Hertil hører også at

trekket skal gjennomføres i den næringsdrivendes

bruttogodtgjørelse, jf. § 9 nr. 1

tredje setning. Således skal prosenttrekk

gjennomføres også i den del av vederlaget

som er godtgjørelse for driftsmidler,

materialer mv. Adgangen til å trekke i

ytelser som for en stor del representerer

vederlag for kapitalinnsats blir derfor et

spørsmål om trekkets størrelse, jf. § 4

nedenfor.

Til nr. 3:

Trekk i oppgjør for varer kan foretas etter

avtale med skyldner, jf. skattebetalingsloven

§ 34.

§ 4. Generell begrensning av

påleggstrekk

1. Trekket fastsettes på grunnlag av

skyldnerens samlede inntekt i det

tidsrom trekket regnes å ville pågå. Det

kan videre tas hensyn til inntekt som

hans ektefelle har og inntekt som oppebæres

av hjemmeværende barn som

lignes under ett med skyldneren.

2. Den som pålegger trekket, skal

alltid påse at det blir så meget igjen av

inntekten at det sammen med annen

inntekt er tilstrekkelig til livsopphold for

skyldneren og hans familie. Avgjørelsen

treffes etter de stedlige forhold og under

hensyn til skyldnerens forsørgelsesbyrde

og øvrige økonomiske forhold.

Merknader

Lovgrunnlaget for bestemmelsen er

dekningsloven §§ 2-7.

Det er et vilkår for å kunne pålegge

trekk at bruttolønnen, med fradrag av

forskuddstrekk og besluttede trekk med

bedre prioritet, overstiger det "som med

rimelighet trengs til underhold av

skyldneren og skyldnerens husstand".

I bruttolønnen skal det altså først

gjøres fradrag for vanlig forskuddstrekk for

ennå ikke utliknet skatt. Dernest skal det

gjøres fradrag for bedre prioriterte trekk

arbeidsgiver allerede er pålagt å

gjennomføre. Trekk som har bedre

prioritet enn skatt eller offentlig avgift

fremgår av dekningsloven § 2-8 første

ledd a-c. Det er a) bidragstrekk, b)

erstatning for skade ved straffbar

handling og c) bøtetrekk. Dessuten vil

trekk for skatt og offentlig avgift som

løper og er pålagt først ha prioritet foran

et senere trekk for krav på skatt eller

offentlig avgift. Begrepet "offentlig

avgift" sikter til offentligrettslige krav

som ikke er skatt. Krav som er ren

betaling for tjenester faller utenfor.

Innenfor begrepet faller bl.a. toll,

merverdiavgift, investeringsavgift, vannog

kloakkavgift (årsavgift og tilknytningsavgift),

eiendomsskatt, avfallsgebyr,

feieavgift. Derimot faller f.eks.

lisensavgift til NRK, elektrisitetsavgift,

telefonavgift og parkometeravgift utenfor.

Sistnevnte krav er som øvrige

privatrettslige krav uten særskilt prioritet.

Løpende trekk for slike krav skal ikke

hensyntas ved pålegg om trekk for skatt

eller offentlig avgift, uansett om det er

pålagt først.

Som nevnt kan det bare gjennomføres

trekk i den del av skyldners inntekt, som

med fradrag av forskuddstrekk og øvrige

trekk med bedre prioritet, overstiger det

skyldner med rimelighet trenger til

underhold av seg selv og sin husstand. I

regnestykket for å fastslå om et overskudd

foreligger, skal det på inntektssiden medtas

inntekt som oppebæres av ektefelle og

hjemmeværende barn som lignes under ett

med skyldneren.

Inntekt fra øvrige personer i skyldnerens

husstand vil dessuten redusere utgiftssiden

i regnestykket, idet deler av husstanden da

helt eller delvis selv sørger for sitt under-

55

B. PÅLEGGSTREKK


56

B. PÅLEGGSTREKK

hold. Inntektssiden i regnestykket blir med

dette videre enn de ytelser det kan

nedlegges trekk i.

Utgiftssiden, "det som med rimelighet

trengs til underhold av skyldneren og

skyldnerens husstand", er utgifter til

husleie, mat, drikke, strøm, klær, helse,

osv. Barne- og familiedepartementets

satser for personer under gjeldsordning

kan anses som retningsgivende for hvilket

nivå "det som med rimelighet trengs"

innebærer, og er således vektlagt i flere

domstolsavgjørelser.

Skyldner må få beholde midler til å dekke

nødvendige utgifter i forbindelse med

inntektsgivende arbeid, f.eks. reiseutgifter.

Ved inndriving av krav som nevnt i

dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav ad,

herunder skattekrav, trengs ikke

hensyntas større boligutgifter enn

gjennomsnittlig for en rimelig standard

utfra husstandens behov, eventuelt

leiebolig, dersom denne ligger lavere enn

reelle boligutgifter. Ved vurderingen av

hvilke personer som omfattes av

skyldnerens husstand må det legges vekt

på den reelle forsørgelsesbyrde skyldneren

har påtatt seg selv om denne ikke

sammenfaller med noen rettslig plikt.

Trekk i bruttogodtgjørelse til næringsdrivende

reiser spørsmål om hvorledes det

skal hensyntas at bruttogodtgjørelsen

omfatter godtgjørelse for utgifter,

materialforbruk og annen kapitalinnsats.

På den ene side er det ikke gitt at renteomkostninger

og avdrag på driftsmidler

skal prioriteres foran skattekravet. På den

annen side vil inntektsstrømmen fort

stoppe opp og dekningskilden bortfalle,

medmindre den næringsdrivende, slik det

gjelder for lønnstakere, får beholde

tilstrekkelig til å dekke nødvendige

utgifter for å oppnå den inntekt det

trekkes i. Avveiningen av disse

motstridende forhold må gjøres ved at

trekkets størrelse fastsettes individuelt i

den konkrete sak. Det innebærer ikke at

det skal finregnes på de faktiske utgifter.

Fordelen ved å kunne trekke i bruttogodtgjørelsen

er reell. Det er kun det

alminnelige utgiftsnivå i bransjen som

eventuelt skal hensyntas. Motsatt gjelder

likevel når det trekkes i enkeltgodtgjørelser

og det foreligger kunnskap

om at godtgjørelsen for en vesentlig del

gjelder f.eks en levert og innstallert

kapitalgjenstand.

§ 5. Spesiell begrensning av

påleggstrekk

1. Påleggstrekk etter § 3 nr. 1 må -

sammen med mulig forskuddstrekk - i

alminnelighet ikke overstige 60 prosent

av lønnen, godtgjørelsen eller ytelsen.

Denne begrensningen gjelder dog ikke

når den samlede inntekt etter de

stedlige forhold og skattyterens

forsørgelsesbyrde må anses for rommelig.

Heller ikke gjelder begrensningen for

trekk i biinntekt eller annen tilfeldig

inntekt som ikke finnes å være av

vesentlig betydning for skyldnerens eller

hans families livsopphold, eller ved trekk

hos foreldre til dekning av ansvar for

skatt ilagt hjemmeværende barn som

arbeider i foreldrenes bedrift.

2. Påleggstrekk etter § 3 nr. 2 må ikke

uten skyldnerens samtykke overstige 20

prosent av godtgjørelsen.

Merknader

I § 5 er det tatt sikte på å samle reglene

om spesiell begrensning av trekket.

Påleggstrekket skal etter skattebetalingsloven

§ 33 nr. 5 første punktum gjennomføres

"ved siden av mulig forskottstrekk",

se også § 10 nedenfor. Meningen med

denne bestemmelse er at påleggstrekk skal

kunne gjennomføres samtidig som det

foretas forskuddstrekk hos samme skyldner,

men påleggstrekket må reduseres eller faller

bort hvis begge arter av trekk ikke kan

gjennomføres fullt ut.

Hovedregelen er at summen av påleggstrekk

og forskuddstrekk ikke må overstige

60 prosent av lønnen. For vurderinger innen

denne grensen vises til § 4 (med merknader)

og dekningsloven § 2-7 første ledd.

Under særlige omstendigheter kan det

trekkes mer enn 60 prosent. Dette gjelder

i tre tilfeller:

a) "når den samlede inntekt etter de

stedlige forhold og den skattepliktiges

forsørgelsesbyrde må anses rommelig"

b) ved "trekk i biinntekt eller annen

tilfeldig inntekt som ikke finnes å være

av vesentlig betydning for den skattepliktiges

eller hans families

livsopphold"

c) ved "trekk hos foreldre til dekning av

ansvar for skatt ilagt hjemmeværende

barn som arbeider i foreldrenes

bedrift". Med "foreldrenes bedrift"

menes bedrift som eies eller drives av

foreldrene.

§ 6. Trekkpålegget

1. Trekkpålegget skal inneholde:

a) opplysninger om hvem som har pålagt

trekket, dennes adresse, telefonnummer,

rett kontonummer for innbetaling

av kravet og hvem henvendelser

vedrørende trekket skal

rettes til,

b) arbeidsgivers navn, adresse og

arbeidsgivernummer,

c) skyldnerens navn, fødselsnummer og

adresse,

d) hvilke bestemmelser som er

hjemmelen for trekket,

e) hvilke skatter, trekkansvarsbeløp eller

avgifter det trekkes for, herunder en

nøyaktig beregning av det samlede

krav med sakskostnader og renter

fram til framsettelsestidspunktet for

trekkpålegget,

f) nøyaktige opplysninger om beregningen

av renter fra framsettelsestidspunktet,

medmindre oppgave hvor

disse rentene er beregnet framsettes

separat,

g) den prosentsats eller det beløp (i hele

kroner) pr. uke, måned etc. det skal

trekkes med,


h) i hvilken periode trekk skal

gjennomføres, og

i) andre opplysninger av betydning for

gjennomføring av trekket.

2. Skatteoppkreveren beholder et

eksemplar av trekkpålegget. Dersom

trekket får bedre prioritet enn et trekk

som allerede løper og som er besluttet

av en annen namsmyndighet, sendes et

eksemplar til denne namsmyndigheten.

Tre eksemplarer skal sendes arbeidsgiveren

som skal gi påtegning om når de

er mottatt. Arbeidsgiveren skal straks

levere ett eksemplar videre til

skyldneren. Ved opphør av trekket skal

arbeidsgiveren i tillegg gi skyldneren et

eksemplar som skal tjene som samlekvittering

og vise det samlede trekk som

arbeidsgiveren har foretatt.

3. Er det tvil om når arbeidsgiveren

har mottatt pålegg i rekommandert brev,

anses pålegget mottatt 8 dager etter at

det er innlevert til poststed til

forsendelse.

4. Hvis et krav som det er nedlagt

trekk for, faller bort eller reduseres av

andre grunner enn at kravet dekkes ved

trekk etter det pålegg som arbeidsgiveren

har mottatt, skal den som har

gitt trekkpålegget, straks tilbakekalle

pålegget eller underrette arbeidsgiveren

om eventuelle endringer i pålegget.

Merknader

Skattedirektoratet har bidratt til

utarbeidelsen av en standardblankett til

bruk ved gjennomføring av påleggstrekk

for skatt m.m. Blanketten forhandles av

skjemaforlagene. Den kan brukes både ved

vanlig påleggstrekk, herunder påleggstrekk

i lott eller part ved fiske og fangstvirksomhet,

ved avtaletrekk, ved trekk til

dekning av andres skatt og ved

skattetrekkansvar.

Trekkpålegget skal inneholde bankkonto

for skatt, jf. § 6 nr. 1 a, eller annet

relevant kontonummer når trekket er

pålagt for annet enn skatt.

Standardblanketten har tilstrekkelige

hjemmelshenvisninger på baksiden når

påleggstrekket gjelder skattekrav og

avgifter til folketrygden, jf. kravet i § 6

nr. 1 d. Gjelder påleggstrekket andre krav

må det påses at tilsvarende hjemmelshenvisning

finnes.

Forsinkelsesrenter fram til tidspunktet

for framsettelse av trekkpålegget skal

beregnes og tas med i pålegget. Kravet på

påløpte forsinkelsesrenter kan være

vesentlig i forhold til hovedstolen og det

gjelder ved all tvangsfullbyrdelse at de skal

spesifiseres. Selv om det vil påløpe nye

forsinkelsesrenter i trekkperioden, gjelder

kravet også pålegg om trekk. Forsinkelsesrenter

fra framsettelsestidspunktet og ut

trekkperioden kan beregnes og medtas i

trekkpålegget dersom det er praktisk

mulig, f.eks. når restansen skal dekkes

gjennom få trekkterminer og med faste

beløp. Skal trekket løpe over lang tid og

med prosent av en varierende ytelse, vil en

nøyaktig beregning av rentene ikke være

praktisk mulig allerede på framsettelsestidspunktet.

Da kan i stedet arbeidsgiver

få nøyaktige opplysninger om beregningsmåten

og selv gjøre den endelige

beregning av disse rentene. Det anbefalte

alternativ er imidlertid at skatteoppkreveren

opplyser om rentesatsen

i trekkpålegget, men selv foretar

beregningen og sender egen oppgave over

rentene mot slutten av trekkperioden, se

om prioritet for disse renter under § 10 nr.

3 tredje ledd.

Påleggstrekket skal alltid fastsettes

enten til en bestemt prosent eller til ett

bestemt beløp pr. dag, uke, halvmåned

eller måned. Brøker eller desimaler av

prosenter skal ikke brukes. Når lønnsutbetaling

foretas for en annen lønnstermin

enn oppgitt i pålegget, må

arbeidsgiveren regne om trekkbeløpet til

den termin som lønnen utbetales for. I

slike tilfelle omregnes 1 måned til 4 uker

eller 20 dager, halv måned til 2 uker eller

10 dager og 1 uke til 5 dager.

Trekkpålegget skal inneholde opplysninger

om trekkperiode, dvs. hvilken

måned trekket skal starte og hvilken

måned trekket skal stanse. Er oppstartmåned

ikke angitt må det forstås som om

trekket skal settes i verk straks. Skal

trekket løpe over lang tid vil det kunne

være vanskelig å beregne nøyaktig når

restansen vil være inntrukket. Det kan

derfor forekomme at angitt måned for

trekkets avslutning ennå ikke er kommet

når restansen er dekket. Trekket skal

likevel avsluttes når restansen er dekket.

Arbeidsgiver skal alltid gjennomføre

trekket i henhold til pålegget. Skatteoppkreveren

eller den ordinære namsmann

forutsettes å ha tatt tilbørlig hensyn til

løpende trekk med bedre prioritet ved

utferdigelse av pålegg om nytt trekk. Har

løpende trekk dårligere prioritet enn det

nye skal skatteoppkreveren sende gjenpart

av det nye pålegget til den namsmann

som har iverksatt det trekket som løper.

Denne namsmannen forutsettes deretter

omgående å tilpasse det løpende trekket

til det nye slik at det totale trekket ikke

går utover de grenser dekningsloven § 2-7

setter. Skatteoppkreveren kan i denne

sammenheng bestemme at et pålegg om

trekk av skatt skal settes ned, utsettes til

det nye kravet med bedre prioritet er

ferdig inntrukket eller oppheves helt.

Utsettelse vil være aktuelt hvor det bedre

prioriterte trekket ikke skal løpe så lenge.

§ 7. Avtale om trekk

1. Skyldneren kan ved skriftlig avtale

med skatteoppkreveren samtykke i at det

trekkes i oppgjør som nevnt i skattebetalingsloven

§ 34. Slik avtale skal

opprettes i minst tre eksemplarer.

Skyldneren og den som er pliktig til å

foreta trekket skal ha ett eksemplar hver,

og skatteoppkreveren beholder dessuten

minst ett eksemplar.

2. Avtalen skal inneholde:

a) skyldnerens navn, fødselsnummer og

adresse,

57

B. PÅLEGGSTREKK


58

B. PÅLEGGSTREKK

b) hvilken skatteoppkrever avtalen er

inngått med,

c) navn og adresse på den som skal

foreta trekket,

d) hvilke ytelser det skal trekkes i,

e) hvor store beløp som etter avtalen i

alt skal kunne trekkes,

f) hvorledes trekket skal gjennomføres

og

g) fra hvilket tidspunkt trekket skal

foretas.

3. Så lenge avtalen står ved makt, skal

de krav som omfattes av avtalen ikke

inndrives ved forretning for utleggspant

etter skattebetalingsloven §§ 32, 35 og

49 med mindre skyldneren samtykker i

det.

4. Avtalen kan med 14 dagers varsel

endres eller sies opp. Skatteoppkreveren

kan bare kreve endring eller oppsigelse

dersom krav som omfattes av avtalen

ikke blir dekket som forutsatt da avtalen

ble inngått.

5. Krav om endring eller oppsigelse

som nevnt i nr. 4 skal framsettes

skriftlig. Er det tvil om når kravet er

mottatt i rekommandert brev, anses

kravet mottatt 8 dager etter at melding

om kravet er innlevert til poststed til

forsendelse.

6. Blir avtalen sagt opp eller endret,

skal trekkpålegget straks tilbakekalles

eller underretning gis den trekkpliktige

om eventuelle endringer i pålegget.

Merknader

Trekket etter denne paragrafen bygger på

en avtale mellom skatteoppkreveren og

skyldneren, men gjennomføres som et

vanlig påleggstrekk. Den som utbetaler

oppgjørene plikter å rette seg etter

påleggstrekket. Denne plikten foreligger

bare i de tilfeller som skattebetalingsloven

§ 34 nevner. Trekket må gjelde oppgjør fra

lag eller ervervsdrivende for varer som

mottas til eie, omsetning eller foredling.

Ved salg av varer til forbruker, ved

oppgjør gjennom offentlig refusjons-

ordning eller tilskuddsordning eller ved

legers utbetaling fra folketrygden skaper

avtale mellom skyldner og skatteoppkrever

ingen plikt for den som forestår oppgjøret

til å rette seg etter påleggstrekket. Det er

et vilkår at de oppgjørene som det skal

trekkes i, mottas "regelmessig". Regelmessigheten

kan knytte seg til den enkelte

tidsenhet (år, måned, uke, etc.) eller bare

til en bestemt sesong, f.eks. under

innhøstningen.

Avtaletrekk kan ikke bare gjennomføres

til dekning av skatterestanser og ansvarsbeløp

(skattebetalingsloven § 49) slik som

ved vanlig påleggstrekk. Avtaletrekk kan

også gjennomføres på forskuddsstadiet

som "forskuddstrekk" til dekning av

utskrevet, men uforfalt forskuddsskatt.

Det kan avtales og pålegges trekk etter

§ 34 også til dekning av skatteansvar etter

bestemmelsene i lovens § 37 nr. 2, nr. 4

og nr. 7. Når det gjelder dekning av ansvar

etter § 49, må aktuelt ansvar være

oppstått. Det er således ikke adgang til å

utskyte forfallstidene for trekkoppgjør

etter skattebetalingsloven § 12 nr. 1, ved

avtale om at ansvar etter § 49 skal dekkes

gjennom trekk etter § 34.

Skatteoppkreveren kan tenkes å ha

behov for selv å beholde 2 eksemplarer av

avtalen. I så fall må avtalen opprettes i 4

eksemplarer, jf. nr. 1. Alle eksemplarene

må undertegnes av skatteoppkreveren og

skyldneren. Det ene eksemplaret legges

ved trekkpålegget når skatteoppkreveren

sender dette til den som skal foreta

trekket (den trekkpliktige).

Beløpet i nr. 2 bokstav e skal i hele

kroner omfatte skattebeløp

(ansvarsbeløp), forsinkelsesrenter og

omkostninger som er påløpt til den dag

avtalen opprettes. Hvis det ytterligere

påløper renter og omkostninger, bør

skatteoppkreveren ta forbehold om

dekning også av disse.

Det kan avtales at trekket skal gjennomføres

med en bestemt prosent av den

ytelse det skal trekkes i, eller med et

bestemt beløp pr. måned, uke etc. Trekk

med bestemt beløp, vil i alminnelighet

trolig være å foretrekke.

Gjelder avtalen dekning av forskuddsskatt,

bør avtalen i alminnelighet ikke gå

ut på lengre trekkperiode enn til utgangen

av det inntektsåret forskuddet gjelder.

Skattedirektoratet har utarbeidet

blankett for inngåelse av avtaler om

skattetrekk. Blanketten er overlatt

skjemaforlagene til forhandling.

Trekkgrunnlaget omfatter selvsagt bare

ytelser som det etter § 7 nr. 2 bokstav d

kan trekkes i. Utbetales det forskudd på

oppgjøret, skal det alltid trekkes i

forskuddet.

Skyldneren vil ofte stå i mellomregnskapsforhold

til den trekkpliktige. Det

skal f.eks. trekkes i oppgjør for melk som

er levert til et meieri, og

melkeleverandøren kjøper varer hos

meieriet som samtidig driver handel.

Meieriet kan her selvsagt bringe i

motregning butikkgjeld som den skattepliktige

(melkeleverandøren) har pådratt

seg før meieriet mottok trekkpålegget fra

skatteoppkreveren, men kan ikke til

fortrengsel for trekket sette fram motkrav

som er oppstått etter at pålegget er

mottatt, f.eks. for varer som melkeleverandøren

har kjøpt etter dette

tidspunktet.

Transport av oppgjøret som skyldneren

foretar etter at den trekkpliktige har

mottatt trekkpålegget, må også stå tilbake

for dette.

Når skyldneren går med på en avtale om

skattetrekk, er det ofte for å unngå

forretning for utleggspant. Forutsetningen

må derfor være at slikt tvangsskritt

unnlates, hvis avtaleforholdet utvikler seg

som forutsatt. Hvis dette ikke er tilfelle og

den skattepliktige ikke vil gå med på at

det tas utlegg, må skatteoppkreveren si

opp avtalen, jf. § 7 nr. 4.

Skattedirektoratet vil råde skatteoppkreveren

til å sende trekkpålegg direkte

til det lag eller den ervervsdrivende som


kjøper, omsetter eller foredler varene.

Mottakeren av trekkpålegget vil da bli

direkte ansvarlig overfor det offentlige for

at trekk blir foretatt etter utferdiget

pålegg og oppgjør gitt i samsvar med

skattebetalingsloven og de forskrifter som

er gitt med hjemmel i den.

For ordens skyld nevnes det at

begrensningene i adgangen til påleggstrekk

etter avtale mellom skyldneren og

skatteoppkreveren (som er kommentert i

første avsnitt) ikke gjelder trekk hvor den

som forestår oppgjør er trukket med i

avtalen.

§ 8. Tidspunktet for

gjennomføring av påleggstrekk

1. Arbeidsgiveren skal foreta påleggstrekk

i samsvar med det mottatte pålegg

når han utbetaler eller på annen måte

gir oppgjør for lønn eller annen

godtgjørelse eller ytelse.

2. Ved forskuddsbetalinger gjelder

forskrift av 14. september 1956 nr. 9866

om gjennomføring av forskuddstrekk

§ 16 nr. 2 til 4 tilsvarende for påleggstrekk

i lønn som der nevnt.

Merknader

De bestemmelsene som er nevnt i § 8 nr.

2 er tatt inn i avsnitt A pkt. 4.3 i dette

heftet.

§ 9. Trekkgrunnlaget -

avrunding av trekkbeløp

1. Ved påleggstrekk med prosent i lønn

eller annen godtgjørelse eller ytelse som

kan gjøres til gjenstand for forskuddstrekk,

gjelder §§ 6 nr. 3, 7 og 9 om

trekkgrunnlaget i regler om gjennomføring

av forskuddstrekk av

14. september 1956 nr. 9866 tilsvarende.

Forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 gitt i

medhold av skattebetalingsloven § 6 nr.

2 og § 3 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser

og naturalytelser gjelder

også tilsvarende. Ved påleggstrekk i

godtgjørelse eller ytelse som ikke kan

gjøres til gjenstand for forskuddstrekk,

foretas påleggstrekket i bruttogodtgjørelsen

uten fradrag av noen art.

2. Ved påleggstrekk med prosent

gjelder § 14 nr. 2 om avrunding av trekkgrunnlag

og trekkbeløp i regler om

gjennomføring av forskuddstrekk av

14. september 1956 nr. 9866 tilsvarende.

Merknader

Godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende

er ikke gjenstand for forskuddstrekk.

Påleggstrekket gjennomføres derfor

i bruttoytelsen, jf. nr. 1 siste setning.

Bruttoytelsen vil si det fulle fakturabeløp

og i utgangspunktet inklusive eventuell

merverdiavgift. Det er imidlertid ingen

ting i veien for at skatteoppkreveren

begrenser beregningsgrunnlaget for en

fastsatt trekkprosent til fakturabeløpet

eksklusive eventuell merverdiavgift.

Nevnte forskrifter er tatt inn i avsnitt A

foran i dette heftet. Dette gjelder forskrift

av 14. september 1956 nr. 9866 i pkt 4.3,

forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om

forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser i pkt

5.5 og forskrift av 21. juni 1993 i pkt

5.6.3.

§ 10. Trekkprioriteten

1. Påleggstrekk skal gjennomføres ved

siden av mulig forskuddstrekk. Den som

har pålagt trekket, skal uten ugrunnet

opphold stanse eller sette ned trekket

hvis det ikke kan gjennomføres fullt ut

ved siden av forskuddstrekket.

2. I skyldners lønnskrav mv. kan det

pålegges trekk som skal løpe parallelt

med allerede pålagte trekk med bedre

prioritet dersom ytelsen etter fradrag av

forskuddstrekk og løpende trekk med

bedre prioritet overstiger det som med

rimelighet trengs til underhold av

skyldneren og hans husstand, jfr.

dekningsloven § 2-7.

3. Dersom flere løpende trekk til

sammen utgjør mer enn den del av

ytelsen som kan gjøres til gjenstand for

trekk, må trekk for krav etter dekningsloven

§ 2-8 første ledd d) vike for trekk

for krav etter bestemmelsens a) - c).

Mellom flere trekk for krav etter

dekningsloven § 2-8 første ledd d) må

først det trekk vike som arbeidsgiver har

mottatt sist, dog med unntak som nevnt

i nr. 5.

Forsinkelsesrenter påløpt i trekkperioden

beholder hovedstolens tidsprioritet

under forutsetning av at renteoppgave,

jfr. forskriften § 6 nr. 1

bokstav f, sendes arbeidsgiver senest 1

måned etter at øvrig restanse er ferdig

innbetalt.

Løpende trekk beholder opprinnelig

tidsprioritet ved forlengelse av trekkperioden.

4. Hvis flere pålegg om trekk for

samme skyldner mottas av arbeidsgiveren

samme dag, gjennomføres

påleggstrekket med den høyeste

prosentsats eller beløp som er benyttet

i noen av trekkene. Arbeidsgiveren

fordeler det trukne beløp forholdsmessig

på restansene etter deres størrelse.

5. Trekk hos foreldre til dekning av

ansvar for skatt ilagt hjemmeværende

barn som arbeider i foreldrenes bedrift,

skal alltid gjennomføres fremfor andre

påleggstrekk etter denne forskrift.

Merknader

Forskuddstrekk skal hensyntas før man

foretar vurderingen av om skyldnerens

økonomi gir rom for tvangsinnfordring ved

påleggstrekk, jf. annet avsnitt i

merknadene til § 4. Dersom trekk

pålegges i forskuddspliktige ytelser skal

det således gjennomføres ved siden av

forskuddstrekket. Begrensningsregelen i

dekningsloven § 2-7, jf. forskriftens § 4,

gjelder tvangsinnfordring. Forskuddstrekk

er ikke tvangsinnfordring. Dersom

skyldners lønn etter fradrag for

forskuddstrekk og påleggstrekk blir

utilstrekkelig til rimelig livsopphold, er det

således påleggstrekket som må reduseres.

59

B. PÅLEGGSTREKK


60

B. PÅLEGGSTREKK

Er det rom for det i skyldnerens

økonomi kan det pålegges trekk ved siden

av andre løpende trekk slik at disse løper

parallelt, jf. dekningsloven § 2-7 første

avsnitt: "etter fradrag av forskuddstrekk"

og "etter allerede besluttede trekk". Ved

nye trekkpålegg skal bare hensyntas

løpende trekk med bedre prioritet.

Løpende trekk med dårligere prioritet enn

et nytt trekk vil eventuelt måtte settes

ned eller stanses dersom det ikke er rom

for begge. Trekkenes innbyrdes prioritet,

dvs. hvilket trekk som må vike dersom det

ikke er rom for begge, reguleres i nr. 3.

Et trekk for skatt og offentlig avgift må

vike for trekk som nevnt i dekningsloven §

2-8, jf. merknadene til forskriftens § 4. Av

to trekk for skatt og offentlig avgift må

det trekk vike som arbeidsgiver senest har

mottatt pålegg om.

§ 11. Korrigering av trekk

1. Arbeidsgiveren skal foreta

korreksjon når påleggstrekk ved en feil

er beregnet for høyt eller når det er

trukket i en godtgjørelse eller ytelse som

ikke omfattes av trekkpålegget.

Korreksjoner foretatt etter at

trekkbeløpet er sendt den som har pålagt

trekket, må gå fram av oppgjørsliste.

2. Skatteoppkreveren skal - når

skyldneren krever det - foreta tilbakebetaling

av trekkbeløp når arbeidsgiveren

er avskåret fra å foreta

korreksjon etter nr. 1.

Merknader

Bestemmelsene her svarer stort sett til

forskrifter fastsatt av Skattedirektoratet

23. desember 1976 nr. 9835 om forskuddstrekk

i januar når nytt skattekort ikke er

levert og om korrigering av feilberegnet

forskuddstrekk og påleggstrekk mv., tatt

inn foran i avsnitt A pkt. 4.4. Dersom det

er trukket mer enn det som er nødvendig

for å dekke hele det skyldige beløp, skal

skatteoppkreveren selvsagt tilbakebetale

det overskytende uten krav fra skyldneren.

§ 12. Endringer i trekkpålegg

1. Andre endringer i trekkpålegget enn

det som følger av §§ 7, 10 nr. 4 og 11,

kan bare foretas av den som har gitt

pålegget.

2. Søknad om stansing, nedsetting

eller annen endring av påleggstrekk

sendes den skatteoppkrever som har gitt

pålegget. Søknaden skal uten ugrunnet

opphold tas under behandling, og

melding om avgjørelsen i saken skal

straks sendes søkeren. Medfører

avgjørelsen endringer i trekkpålegget,

skal arbeidsgiveren ha underretning.

3. Skatteoppkreveren skal av eget

tiltak ta opp spørsmålet om regulering

av trekket når han blir oppmerksom på at

det er nedlagt et nytt trekk med bedre

prioritet, jfr. § 10 nr. 3 ovenfor.

Merknader

Skatteoppkreveren er gitt kompetanse til

å pålegge arbeidsgiver eller oppdragsgiver

å trekke i lønn, vederlag m.m. Pålegget er

tvingende for mottaker og skal etter sitt

innhold etterkommes uten andre unntak

enn de nevnt i nr. 1. Det er imidlertid

adgang til å søke om stansing, nedsetting

osv. Når grunnlaget for søknaden er at det

etter foretatt trekk blir for lite igjen til

skyldners livsopphold, bør søknaden inneholde

en dokumentert oppstilling over

inntekter og utgifter. Skatteoppkreveren

skal behandle søknaden så fort som

mulig.

Det gjelder generelt ved trekk, og ikke

bare etter denne forskrift § 6 nr. 2, at

den som ved pålegg om trekk fortrenger et

løpende trekk med dårligere prioritet, skal

varsle den som har pålagt dette trekket.

Skatteoppkrevere, eventuelt andre oppkrevere,

skal således motta varsel når

trekk for skatt og offentlig avgift fortrenges

av et trekk for krav med bedre

prioritet, jf. dekningsloven § 2-8. Etter et

slikt mottatt varsel forutsettes det at

skatteoppkreveren raskt endrer sitt trekk

slik at den totale belastning for skyldner

ikke overstiger grensene som settes i §§ 4

og 5, jf. dekningsloven § 2-7.

§ 13. Klage over trekkpålegg

Skyldneren eller arbeidsgiver kan klage

til namsretten over pålagt trekk så lenge

trekkperioden ikke er utløpt, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven

§ 7-26. Klagen settes

fram for skatteoppkreveren, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven

§ 5-16.

Merknader

Dersom søknad om stansing eller nedsettelse,

jf. § 12 nr. 2, ikke har ført fram,

kan det være aktuelt å prøve trekket for

namsretten. På de fleste steder er namsretten

en funksjon av den alminnelige byeller

herredsrett.

§ 14. Fritaking for påleggstrekk

i feriegodtgjørelse mv.

Skatteoppkreveren bestemmer om og

i tilfelle i hvilken utstrekning påleggstrekket

skal stanses i ferietiden og før

jul og ellers når det utbetales

feriegodtgjørelse.

Merknader

Det var tidligere slik at trekk etter pålegg

skulle gjennomføres i de samme ytelser

som var gjenstand for ordinært forskuddstrekk.

Dermed ble det ikke gjennomført

trekk etter pålegg i feriegodtgjørelse m.m.

som var fritatt for forskuddstrekk. Det er

ikke lenger noen direkte sammenheng

mellom hvilke ytelser som skal gjøres til

gjenstand for trekk etter pålegg og

forskuddstrekkpliktige ytelser. Det skal

derfor gjennomføres trekk etter pålegg i

feriegodtgjørelser m.m. med mindre

skatteoppkreveren gjør uttrykkelig unntak.


§ 15. Underretning fra arbeidsgiver

til den som har pålagt

trekket

Arbeidsgiveren plikter straks å underrette

skatteoppkreveren dersom:

a) et trekkforhold opphører fordi

skyldneren slutter. Foruten sluttdato,

oppgis samlet beløp som måtte være

trukket etter pålegget uten å være

oppgjort, samt - om mulig -

skyldnerens nye arbeidsgiver,

b) arbeidsgiveren får pålegg om trekk for

en skyldner som ikke har krav på eller

regelmessig mottar lønn eller annen

godtgjørelse eller ytelse som kan

gjøres til gjenstand for påleggstrekk,

c) et mottatt trekkpålegg må stå tilbake

for et bedre prioritert skatte- eller

avgiftskrav. Om mulig bør arbeidsgiveren

samtidig gi opplysning om fra

hvilket tidspunkt trekket antas å

kunne bli satt i verk.

Merknader

Når et trekk opphører fordi arbeidsforholdet

opphører, skal arbeidsgiver gi

samlekvittering til skyldner og på vanlig

måte og innen ordinær frist sende oppgjørsliste

til skatteoppkreveren. I tillegg

plikter arbeidsgiver, umiddelbart etter

opphøret, å gi melding til skatteoppkreveren

om sluttdato og trukket,

uoppgjort beløp.

Arbeidsgivere plikter ellers straks å

melde fra dersom de mener å ha fått et

trekkpålegg vedrørende en skyldner de ikke

foretar slik utbetaling til at den er gjenstand

for trekk. Vilkåret om regelmessig

utbetaling av ytelser må sees i forhold til

arbeidsgiver og ikke skyldner. Overfor

skyldner kan det trekkes i enkeltutbetalinger.

Det kan imidlertid ikke

pålegges arbeidsgiver å ha liggende trekkpålegg

i påvente av fremtidige hypotetiske

oppdrag. I et etablert oppdragsforhold kan

det imidlertid pålegges oppdragsgiver å

gjennomføre trekk i vederlaget selv om

dette erlegges ved en engangsutbetaling.

Den som utferdiger et trekkpålegg skal i

utgangspunktet på forhånd ha undersøkt

om det løper trekk med bedre prioritet og

eventuelt tatt stilling til om det er rom for

det nye trekket i skyldners økonomi. Det

kan imidlertid uforskyldt oppstå kollisjonstilfeller

når trekkpålegg fra ulike kreditorer

kommer tett i tid, uten at regelen i § 10

nr. 4 kommer til anvendelse. Er det

åpenbart at trekkene ikke er tenkt å skulle

løpe parallelt bør derfor arbeidsgiver melde

fra til dem som har utferdiget trekk.

§ 16. Ikrafttreden mv.

1. Disse forskrifter trer i kraft fra

1. september 1981. Fra samme tidspunkt

oppheves: - - -

2. Finansdepartementet eller den

departementet gir fullmakt kan gi

nærmere bestemmelser til utfylling og

gjennomføring av forskriftene, dispensere

fra forskriftene når særlige hensyn krever

det og fastsette de nødvendige

blanketter.

3. Finansdepartementet eller den

departementet gir fullmakt, kan fastsette

særregler om gjennomføring av påleggstrekk

ved fiske og fangstvirksomhet, herunder

beregning av trekkgrunnlag og om

trekkfritt minstebeløp av lott eller part.

61

B. PÅLEGGSTREKK


62

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK

C. Regnskaps- og oppgjørsregler mv. for forskuddstrekk

og påleggstrekk

1. Utdrag av

skattebetalingsloven

Merk at det bare er gjengitt de deler av

lovteksten som er aktuelle i forbindelse

med dette avsnittet. Lovtekst som ikke

er tatt med her, er markert med streker.

§ 11.

- - -

4. De trukne beløp tilhører skatte- og

avgiftskreditorene. Beløpene holdes

innsatt på særskilt bankkonto (skattetrekkonto).

Det kan i stedet stilles en

bankgaranti for trekkansvar, eller

skattetrekkontoen kan til enhver tid

holdes på et nivå som dekker løpende

trekkansvar. Dekkes ikke det trukne

beløp av bankgarantien eller av tidligere

oppfylling av skattetrekkonto, må

overskytende beløp innsettes på

skattetrekkonto.

Innsetting på skattetrekkonto skal

skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling.

Bankgaranti eller oppfylt

skattetrekkonto som trer i stedet for

innsetting, skal foreligge ved

lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens

samtykke kan kontohaver

ikke disponere over skattetrekkontoen på

annen måte enn ved overføring til

skatteoppkreveren eller ved å overføre

midlene til tilsvarende konto i annen

bank. Eventuell renteavkastning på slik

bankkonto tilfaller den som foretar

trekket (kontohaver). Bankene plikter å

hindre ulovlig disponering av

skattetrekkonto.

Merknader

Skattebetalingsloven § 11 nr. 4 er ellers

nærmere omtalt nedenfor i merknadene til

§ 6 i forskrift om arbeidsgivernes regnskapsføring

og oppgjør for skattetrekk

m.v., fastsatt av Finans- og tolldepartementet

22. desember 1998.

Skattedirektoratets melding Sk nr.

12/1992 av 7. juli 1992 gir nærmere

omtale av lovens § 11 nr. 4.

§ 12.

1. Arbeidsgiveren skal hver 15. januar,

15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september

og 15. november sende oppgjør for

forskottstrekk i de to foregående måneder

til skatteoppkreveren i den kommune hvor

arbeidsgiveren hører hjemme eller har sitt

hovedkontor. Selskap som nevnt i § 5A

skal sende oppgjør for forskottstrekk til

tid som bestemt i første punktum til

skatteoppkreveren i den kommune der

selskapet har sitt kontor eller styret har

sitt sete. Utenlandsk arbeidsgiver som har

arbeidstakere på den norske kontinentalsokkelen,

skal sende oppgjøret til skatteoppkreveren

i den kommune og til slik tid

som Skattedirektoratet bestemmer.

I forbindelse med oppgjør som nevnt

skal leveres oppgave over fordelingen av

forskottstrekket til den enkelte kommune

(kommunevis spesifikasjon) for hvert

terminoppgjør. Skattedirektoratet kan

kreve at slik spesifikasjon skal gis på et

tidligere tidspunkt enn forfallstidspunktet

for trekkbeløpet etter foregående ledd.

Arbeidsgiver m.v. som benytter

maskinelle lønnsrutiner, skal levere

spesifikasjonene på et maskinlesbart

medium (magnetbånd/diskett) og med

den standard som Skattedirektoratet

bestemmer.

Departementet kan gi bestemmelser

som fraviker reglene om oppgjør og

innberetning.

2. Departementet gir nærmere regler

om arbeidsgivers plikt til å føre lønningsregnskap

og om de opplysninger om lønn

og andre ytelser, trekkbeløp m.v. som skal

sendes inn i forbindelse med trekkoppgjøret.

Herunder kan fastsettes særregler

om innbetaling av trekkoppgjør fra

arbeidsgiver som har vist vesentlig forsømmelse

av sine plikter etter denne lov.

3. Innbetaling av oppgjør for forskottstrekk

kan foretas til skatteoppkreverens

kontor eller til bank. Departementet

fastsetter nærmere regler om innbetalingsordningen

for skatt og om

myndigheten til å råde over innbetalte

midler. Departementet kan herunder

fastsette nærmere regler om plikt for

skatteoppkrever og banker til å overføre

mottatte beløp til særskilte kontoer for

skatt og om hvilke banker som kan føre

disse kontoene.

4. Departementet fastsetter særregler

om oppgjør for forskottstrekk i lott eller

part som nevnt i § 5 nr 1 d og om til

hvilken offentlig myndighet oppgjøret skal

innbetales. Som ledd i oppgjørsordningen

kan det pålegges organisasjon for

omsetning av fisk og fangst på sjøen og

kjøper av fisk og fangst på første hånd,

å holde tilbake en nærmere bestemt

prosentvis del av salgsoppgjøret. Prosentsatsen

fastsettes av vedkommende

departement. Satsen skal søkes fastsatt


slik at de beløp som blir holdt tilbake,

så vidt mulig kommer til å svare til hva

oppgjørene for forskottstrekk gjennomsnittlig

utgjør i forhold til fangstinntekten

ved de forskjellige slags fiske og fangst og

for de forskjellige redskapsklasser.

Departementet kan til enhver tid forhøye

eller sette ned prosentsatsen.

De beløp som blir holdt tilbake i salgsoppgjør

som nevnt, skal godskrives

arbeidsgiveren (oppgjørsmottakeren) etter

nærmere regler som blir gitt av

departementet. Departementet fastsetter

også regler om til hvilken offentlig

myndighet godskrevne beløp skal

innbetales, og om avregningen av

beløpene i oppgjøret fra arbeidsgiveren

(oppgjørsmottakeren) for forskottstrekk.

Bestemmelsene i § 11 nr 4 og denne

paragraf nr 2 og 3 kan gis tilsvarende

anvendelse. Departementet kan gi regler

om frigiving av forskottstrekk i salgsoppgjør

for fiske og fangst når det

samlede utbytte ligger under visse

minstegrenser.

5. Det skal foretas trekk i salgsoppgjør

etter bestemmelsene i forrige nummer

også for oppgjørsmottakere som ikke er

arbeidsgivere. Beløpet skal godskrives

den skattepliktige som forskottstrekk eller

avregnes i forskottsskatt etter nærmere

bestemmelser som fastsettes av

departementet.

§ 33.

- - -

3. Når pålegg om skattetrekk er gitt,

er arbeidsgiveren forpliktet til - i samsvar

med de forskrifter som er gitt i

pålegget - å trekke skattebeløpet og

sende dette til vedkommende skatteoppkrever.

Reglene i § 11,4 og § 12

gjelder også ved gjennomføring av trekk

etter pålegg.

- - -

Merknader

Fullstendig lovtekst til § 33 er gjengitt

under avsnitt B pkt. 2 foran i dette

heftet. Se også § 34 samme sted, som gir

lovens § 33 nr. 3 tilsvarende anvendelse

for "avtaletrekk".

§ 46.

1. Skattepliktige, arbeidsgivere og

offentlige tjenestemenn plikter å sende

de meldinger og å gi de opplysninger som

er nødvendige for at likningssjefen skal få

fastsatt og regulert forskottstrekk og

forskottsskatt i samsvar med forskriftene i

kapitel II og III og for at skatteoppkreveren

skal få utferdiget pålegg om

trekk av restanser. Departementet gir

nærmere regler om meldeplikten.

- - -

Merknader

Se om opplysningsplikt også § 19 i

forskrift av 22. desember 1998 nr. 1263

som er tatt inn i avsnitt 2 nedenfor.

2. Forskrift av 22. desember

1998 nr. 1263 om arbeidsgivers

regnskapsføring og

oppgjør for skattetrekk m.v.

Fastsatt av Finans- og tolldepartementet

med hjemmel i lov av 21. november 1952

nr. 2 om betaling og innkreving av skatt

§§ 12, 33, 46 og 56, jf. lov av 28. februar

1997 nr. 19 om folketrygd § 24-4.

Kapittel I. Alminnelige

bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområde

1. Forskriften gjelder for forskuddstrekk

og for påleggstrekk til dekning av

restanser på skatt og restanser på ansvar

for skatt og skattetrekk.

2. Forskriften gjelder ikke skattetrekk i

utbytte til utenlandske aksjonærer etter

skattebetalingsloven § 5 A.

Merknader

Til nr. 1:

Skattebetalingsloven innførte felles

innkreving av stats- og kommuneskatt fra

1. januar 1957 med skatteoppkreverne

som oppkrevere. Fra 1. januar 1967 ble

avgiftene til folketrygden innlemmet i

ordningen. Ordningen omfatter fra

1. januar 1977 også direkte utlignet

fylkesskatt.

Til nr. 2:

Trekk- og innbetalingsordningen for skatt

av utbytte fra selskaper i Norge til

aksjonærer hjemmehørende i utlandet er

nærmere omtalt i Skattedirektoratets

melding Sk nr. 3/1984 av 1. februar 1984.

§ 2. Definisjoner

1. Med arbeidsgiver menes den som

selv eller ved fullmektig utbetaler eller

på annen måte gir oppgjør for lønn eller

annen godtgjørelse eller ytelse som etter

skattebetalingsloven eller forskrift gitt i

medhold av loven skal gjøres til gjenstand

for forskuddstrekk eller kan gjøres til

gjenstand for påleggstrekk.

2. Med lønnstaker menes den som

mottar lønn eller annen godtgjørelse eller

ytelse som nevnt i nr. 1.

Merknader

Til nr. 1:

Ordet "arbeidsgiver" er i disse reglene brukt

i samme mening som i skattebetalingsloven

(§ 3, bokstav b og annet ledd). Arbeidsgiveren

kan imidlertid på eget ansvar

overlate til et filial- eller avdelingskontor

eller en annen fullmektig å utføre sine

funksjoner på dette området. Dersom filialeller

avdelingskontoret fører lønningsregnskap,

foretar beregning av skattetrekk

og gir trekkoppgjør, skal kontoret regnes

for å være selvstendig arbeidsgiver i

relasjon til denne forskrift.

Arbeidsgiveren skal tildeles

organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret

i Brønnøysund.

63

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK


64

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK

Arbeidsgiveren (filialen, avdelingskontoret)

skal føre det samme nummeret

på terminoppgaver, betalingskort,

meldinger og korrespondanse med skatteoppkreveren,

skattefogden og andre

kontrollmyndigheter. Dette sikrer korrekt

identifisering og behandling av

opplysninger og innbetalinger m.v.

Når ytelsen ikke er gjenstand for

forskuddstrekk, vil arbeidsgiverens plikter

etter bestemmelsene om regnskapsføring

og trekkoppgjør ikke bli aktuelle med

mindre han har mottatt pålegg om

skattetrekk i ytelsen.

Trygdekontoret overtar normalt

utbetalingen av fødselspenger fra første

dag og sykepenger etter 2 ukers fravær

regnet fra første fraværsdag (arbeidsgiverperioden).

Pliktene som arbeidsgiver går

da over på trygdekontoret. Dersom

arbeidsgiveren - mot refusjon fra trygdekontoret

- fortsetter å utbetale sykepenger/fødselspenger

(lønn under

sykdom/fødsel) ut over arbeidsgiverperioden,

enten frivillig eller med

grunnlag i tariffavtale, vil plikten som

arbeidsgiver hvile på arbeidsgiveren så

lenge dette varer.

Til nr. 2:

Ordet "lønnstaker" er i disse reglene brukt

i betydelig videre mening enn det som

vanligvis forstås med en lønnstaker.

Lønnstaker i denne sammenheng er

enhver som oppebærer lønn, trygdeytelse,

provisjon, underholdsbidrag og andre

godtgjørelser undergitt trekkplikt for

forskuddstrekk eller påleggstrekk.

Kapittel II. Regnskapsregler

§ 3.

- - -

Merknader

Bestemmelsen er opphevet ved forskrift av

6. mai 1999 nr. 560 (i kraft 1 juli 1999)

og er erstattet av § 3-3 i forskrift av 6.

mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem,

registrering, dokumentasjon og

oppbevaring av regnskapsopplysninger.

Årsaken til dette er at det ble ansett som

ønskelig å få flest mulig regnskapsregler

samlet i forskriftsverket i tilknytning til

regnskapsloven. Bestemmelsen er inntatt

under pkt. 4 nedenfor i dette avsnittet.

§ 4. Arbeidsgiver som ikke er

regnskapspliktig

1. Fører en arbeidsgiver ikke lønnsregnskap

som tilfredsstiller kravene i

§ 3, skal han føre lønnsliste m.v. på

fastsatt skjema (lønnsliste for ikke

regnskapspliktige arbeidsgivere) eller

på tilsvarende måte for hver lønnstaker.

2. Vanlig lønn i ferien,

feriegodtgjørelse og lønn før jul skal

føres i listen, selv om lønnstaker er

fritatt for skattetrekk etter særskilte

regler.

3. Lønn m.v. som nevnt i nr. 1 og 2,

skal føres i listen senest ved

utbetalingen. Tillegg for verdien av

naturalytelser skal føres i listen for hvert

trekktilfelle.

Merknader

Paragraf 3 som det vises til i nr. 1, ble

opphevet 6. mai 1999 uten at ordlyden i

§ 4 ble endret. Paragraf 4 har betydning

for de som ikke er regnskapspliktige etter

§ 1-2 i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om

årsregnskap m.v. (regnskapsloven). De

regnskapspliktige har plikt til å føre lønnsregnskap

i samsvar med § 3-3 i forskrift

av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem,

registrering, dokumentasjon og

oppbevaring av regnskapsopplysninger.

Det er ikke fastsatt noe skjema for

lønnsliste for ikke regnskapspliktige

arbeidsgivere.

§ 5. Kvittering for foretatt

skattetrekk

1. Arbeidsgiver skal gi lønnstakeren

kvittering for foretatt forskuddstrekk og

påleggstrekk hver for seg for hver

utbetaling. Kvitteringen skal inneholde

arbeidsgivernummer og navn, og lønnstakerens

navn eller faste nummer hos

arbeidsgiveren.

2. Plikten til å gi skriftlig kvittering

faller bort dersom lønnstakeren kvitterer

på lønnskort eller lønnsliste som inneholder

opplysninger om det foretatte

forskudds- og påleggstrekk. Arbeidsgiver

skal da gi lønnstakeren adgang til å

skrive av trekkberegningen.

3. Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiveren

gi lønnstakeren kvittering for det

samlede forskuddstrekket i vedkommende

trekkår. Kvittering kan gis på blankett for

lønns- og trekkoppgave. Opphører

arbeids- eller kontraktsforholdet i

inntektsåret, skal samlekvittering gis når

lønnstakeren krever det. Samlekvittering

for påleggstrekk skal gis skyldneren når

påleggstrekket opphører.

4. Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger

som nevnt i folketrygdloven

§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller

allmennyttig institusjon eller

organisasjon som nevnt i folketrygdloven

§ 23-2 syvende ledd, fritas for plikten til

å sende kvittering for det samlede

forskuddstrekket etter nr. 3.

5. Kvitteringer må ikke sendes i åpen

konvolutt, på postkort e.l.

Merknader

Til nr. 1-2:

Kvitteringen for trekk er lønnstakerens

dokumentasjon overfor skatteoppkreveren

for det trekk som er foretatt.

Kvitteringene bør derfor oppbevares av

lønnstakeren, i hvert fall til lønns- og

trekkoppgave er mottatt.

Bestemmelsene i nr. 2 medfører ikke at

plikten til å gi kvittering etter nr. 3

(lønns- og trekkoppgave) faller bort.

Om kvitteringsordningen i fiske- og

fangstvirksomhet vises det til § 21 med

merknader.


Til nr. 3:

For forskuddstrekk er det forutsatt at

arbeidsgiveren gir samlekvittering i form

av en gjenpart (lønnstakerens eksemplar)

av lønns- og trekkoppgaven. Se § 12 i

denne forskriften med merknader.

For påleggstrekk skal kvittering gis på ett

av eksemplarene av det trekkpålegget som

arbeidsgiveren har mottatt fra

skatteoppkreveren.

Til nr. 4:

Privat arbeidsgiver som nevnt i folketrygdloven

§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller

allmennyttig institusjon eller organisasjon

som nevnt i folketrygdloven § 23-2

syvende ledd, kan benytte en forenklet

oppgjørsordning. Det er utarbeidet

særskilte blanketter som skal brukes for

de som velger forenklet oppgjørsordning.

For nærmere informasjon om ordningene

vises det til heftene "Når en privatperson

blir arbeidsgiver" og "Skatt for ideelle

organisasjoner og institusjoner", begge

utgitt av Skattedirektoratet.

§ 6. Oppbevaring av

trekkbeløp, regnskapsbilag mv.

1. Trukne beløp på særskilt bank eller

postgirokonto for skattetrekk skal holdes

innsatt inntil de innbetales til

kommunekassereren. Kontoen skal gis

påtegning om at den gjelder skattetrekk.

2. Alle regnskaper og bilag som angår

skattetrekk, skal oppbevares i 10 år av

regnskapspliktig og i 3 år av annen

arbeidsgiver.

Merknader

Til nr. 1:

Det vises også til skattebetalingsloven

§ 11 nr. 4 som er gjengitt i pkt. 1 foran

denne forskrift.

De trukne beløp tilhører skatte- og avgiftskreditorene.

Forutsatt at skattetrekkmidlene

er separert i overensstemmelse

med gjeldende regelverk, er det skatte- og

avgiftskreditorene som bærer risikoen for

eventuelt helt eller delvis tap av disse

midlene.

Regelen har også betydning i konkurs,

idet midler som er holdt atskilt (separerte

midler) ikke skal gå inn i boets masse.

Finansdepartementet har bestemt at

reglene om å holde trukne skattebeløp

atskilt ikke skal gjelde for visse statsinstitusjoner

og statsbedrifter. En viser

her til Skattedirektoratets melding Sk nr.

5/1978. Dette er det eneste unntak som

gjelder fra bestemmelsen i § 6 nr. 1.

Overtredelse av oppbevaringsbestemmelsene

eller medvirking hertil er

straffbar etter skattebetalingsloven § 52,

se avsnitt D i dette heftet.

Til nr. 2:

Om oppbevaring og sikkerhetskopiering av

regnskapsmateriale og regnskapsdata

vises det til kapittel 6 i forskrift av 6. mai

1999 nr. 544 om regnskapssystem,

registrering, dokumentasjon og

oppbevaring av regnskapsopplysninger.

Forskriftens kapittel 6 er inntatt under

pkt. 4 nedenfor i dette avsnittet.

Kapittel III. Innsending av

oppgjør for forskuddstrekk

a. Innsending av terminoppgave

og trekkoppgave

§ 7. Terminoppgaven

1. Hver 15. januar, 8. mars, 8. mai,

8. juli, 8. september og 8. november skal

arbeidsgiver sende terminoppgave som

viser forskuddstrekket i de foregående

2 måneder, samt ved årets slutt sende

oppgave over samlet trekk i året, jfr.

§ 12. Terminoppgave skal sendes selv om

det ikke er foretatt trekk i terminen (0oppgave).

Skatteoppkreveren kan frita

den enkelte arbeidsgiver for å sende 0oppgave.

2. Terminoppgaven skal inneholde

kommunevis spesifikasjon over

forskuddstrekket. Denne skal vise

summen av forskuddstrekk fordelt på

lønnstakernes skattekommuner.

Terminoppgaven skal gis på fastsatt

blankett, jfr. dog § 11.

3. Skattedirektoratet eller den dette

gir fullmakt, kan i særlige tilfeller

pålegge den enkelte arbeidsgiver eller

grupper av arbeidsgivere å spesifisere

forskuddstrekket på den enkelte

lønnstaker og med sum trekk for hver

kommune. Det kan fastsettes særskilt

blankett for slik oppgave.

4. Arbeidsgivere som bare har lønnsutbetalinger

som ikke gjelder næringsvirksomhet

eller utleie av hus, fritas for

plikten til å sende terminoppgave så

langt de omfattes av fritaket fra å foreta

terminvis innbetaling etter § 13 nr. 2.

Fritaket begrenses, med unntak av

utbetalinger som gjelder pass og stell av

barn, til utbetalinger som ikke er

fradragsberettiget ved ligningen.

5. Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger

som nevnt i folketrygdloven

§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller

allmennyttig institusjon eller

organisasjon som nevnt i folketrygdloven

§ 23-2 syvende ledd, fritas for plikten til

å sende terminoppgave når det foretas

oppgjør etter § 13 nr. 3.

Merknader

Den kombinerte blanketten "Terminoppgave

for forskuddstrekk. Beregningsoppgave

for arbeidsgiveravgift" (RF-1037)

skal benyttes, og må utfylles nøyaktig og

fullstendig. Arbeidsgivere som etter

forskriftens § 11 sender oppgaven på

maskinlesbart medium, skal ikke sende

inn blanketten.

Arbeidsgiver som ikke kan overholde

oppgavefristen, må straks ta kontakt med

skatteoppkreveren. Det må gjøres rede for

hvorfor fristen ikke kan holdes, og det kan

i tilfelle bare påregnes en helt kort

utsettelse.

Se § 13 i denne forskrift om innbetaling

av trekkbeløp.

65

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK


66

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK

§ 8. Innleveringssted - norsk

arbeidsgiver

Arbeidsgiveren skal levere terminoppgave

til skatteoppkreveren i den

kommune hvor han har sitt hovedkontor.

Arbeidsgiver som ikke har hovedkontor,

skal levere oppgaven til skatteoppkreveren

i den kommune hvor han

hører hjemme.

§ 9. Innleveringssted -

utenlandsk arbeidsgiver

1. Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller

hjemmehørende i Norge (dvs. arbeidsgiver

som ikke omfattes av skatteloven

§ 15 første ledd a eller b), skal levere

terminoppgaven til skatteoppkreverenen

i den kommune hvor han har hovedkontor

for virksomheten i Norge.

2. Arbeidsgiver som driver varig

næringsvirksomhet her i landet uten å

ha hovedkontor for denne virksomheten

i Norge, skal levere terminoppgaven til

skatteoppkreveren i den kommune hvor

han driver varig næringsvirksomhet.

Arbeidsgiver som nevnt i første punktum

som driver næringsvirksomhet i flere

kommuner, skal levere oppgaven til

skatteoppkreveren i kommune 2312

Sokkelen ved kemneren i Stavanger.

3. Arbeidsgiver som ikke driver varig

næringsvirksomhet i noen kommune her

i landet, og arbeidsgiver som ikke driver

noen virksomhet her i landet, skal sende

terminoppgaven til skatteoppkreveren i

kommune 2312 Sokkelen ved kemneren i

Stavanger.

4. Arbeidsgiver som bare driver

virksomhet på den norske kontinentalsokkelen,

skal levere oppgaven til

skatteoppkreveren i kommune 2312

Sokkelen ved kemneren i Stavanger.

5. Sentralskattekontoret for

utenlandssaker kan i det enkelte tilfelle

bestemme at arbeidsgiver som nevnt i

denne paragraf skal levere

terminoppgaven til skatteoppkreveren i

en annen kommune, herunder kommune

2312 Sokkelen ved kemneren i

Stavanger.

Merknader

I nr. 1 vises det til § 15 første ledd a eller

b i gammel skattelov av 18. august 1911

nr. 8. Bestemmelsen tilsvarer § 2-1 første

ledd og § 2-2 første ledd i den nye skatteloven

av 26. mars 1999 nr. 14.

Spørsmål om hvilke utenlandske

selskaper m.v. som skal anses for å drive

"varig næringsvirksomhet" i Norge, kan

forelegges for Sentralskattekontoret for

utenlandssaker.

Det kan også vises til heftet

"Veiledning for utenlandske arbeidsgivere

og arbeidstakere" utgitt av Sentralskattekontoret

for utenlandssaker.

§ 10. Flytting m.v.

Terminoppgaven sendes til samme

skatteoppkrever hele trekkåret, selv om

arbeidsgiver flytter til annen kommune i

løpet av trekkåret.

Merknader

Arbeidsgivere som flytter fra en kommune

til en annen i trekkåret, skal resten av

året fortsette å sende terminoppgave og

innbetale til skatteoppkreveren i den

kommune han flyttet fra. Dit skal også

lønns- og trekkoppgavene sendes, se

likevel nærmere i arbeidsgiverhefte del 3

om leveringen av slike oppgaver.

§ 11. Arbeidsgiver med

maskinelle lønnsrutiner

1. Arbeidsgiver som har maskinelle

lønnsrutiner, skal levere terminoppgaven

på maskinlesbart medium (magnetbånd/diskett)

med den standard Skattedirektoratet

bestemmer. § 7 gjelder

tilsvarende.

2. Terminoppgaven skal leveres til

skatteoppkreveren etter reglene i §§ 8-

10 eller til den datasentral som Skattedirektoratet

eller den dette gir fullmakt,

bestemmer.

Merknader

Til nr. 1:

Etter skattebetalingsloven § 12 nr. 1

tredje ledd skal arbeidsgivere som

benytter maskinelle lønnsrutiner, levere

spesifikasjonen på terminoppgaven

maskinelt. Skattedirektoratet har

utarbeidet en recordbeskrivelse som må

følges ved levering av maskinelle terminoppgaver.

Tilsvarende regler gjelder for slike

arbeidsgivere ved innsending av lønns- og

trekkoppgavene. Dette omtales nærmere i

arbeidsgiverhefte del 3, jf. også

merknadene til § 12 nedenfor.

Til nr. 2:

Arbeidsgiveren vil ved henvendelse til

skatteoppkreveren i kontorkommunen få

oppgitt til hvilken datasentral eller skatteoppkrever

den maskinelle innberetningen

av terminoppgaven skal sendes.

§ 12. Trekkoppgaven

1. Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiver

for hver lønnstaker sende trekkoppgave

over summen av det forskuddstrekk

som er foretatt i trekkåret.

2. Trekkoppgaven sendes sammen med

lønnsoppgaven på fastsatt blankett

(blankett for lønns- og trekkoppgave)

etter de regler som gjelder for

innsending av lønnsoppgaven.

3. For privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger

som nevnt i folketrygdloven

§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller

allmennyttig institusjon eller

organisasjon som nevnt i folketrygdloven

§ 23-2 syvende ledd, gjelder

bestemmelsene i § 5 tredje ledd i

forskrift av 23. desember 1988 nr. 1083

om levering av lønnsoppgave tilsvarende

for trekkoppgave.

Merknader

Se også § 5 nr. 3 i denne forskriften

med merknader. Det er ikke særskilt

blankett for denne trekkoppgaven.


Trekkoppgaven er kode 950 (forskuddstrekk)

på blanketten for lønns- og

trekkoppgave. Trekkoppgaven gis således

ved at denne posten utfylles, og lønns- og

trekkoppgavene leveres etter de regler som

gjelder for levering av lønnsoppgaver. En

oversikt over disse reglene gis nedenfor,

og er nærmere omtalt i del 3 av

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter.

Arbeidsgiverne skal innberette alle

lønns- og trekkoppgavene samlet til

skatteoppkreveren i egen kontorkommune,

uansett om arbeidstakers skattekommune

er en annen. Sammen med lønns- og

trekkoppgavene plikter alle arbeidsgivere å

levere et følgeskriv - på blanketten

"Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/-

Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver"

(RF-1025). Nærmere rettledning om

frister m.v. er gitt på blanketten.

"Manuelle" lønns- og trekkoppgaver

(blanketter) skal leveres til skatteoppkreveren

innen 20. januar. Disse blir

omgående registrert og overført til en

database.

Maskinelle lønns- og trekkoppgaver

(magnetbånd, diskett, cd-rom, streamertape

o.l.) skal leveres til en datasentral

(skatteoppkreveren kan gi nærmere

opplysninger) innen 20. januar.

Skatteoppkreveren (for manuelle

oppgaver) eller Skattedirektoratet (for

maskinelle oppgaver) kan gi utsettelse av

leveringsfristen inntil 31. januar dersom

særlige grunner foreligger.

Forskrift av 19. desember 1986 om hvor

og når lønnsoppgave skal leveres er

nærmere omtalt i arbeidsgiverhefte del 3.

b. Innsending av trekkbeløp

§ 13. Alminnelig oppgjør

1. Arbeidsgiver skal hver 15. januar,

15. mars, 15. mai, 15. juli,

15. september og 15. november sende

beløp som er trukket de foregående 2

måneder til skatteoppkreveren. Reglene i

§ 8, § 9 § 10 gjelder tilsvarende.

2. Arbeidsgiver som bare har lønnsutbetalinger

som ikke gjelder næringsvirksomhet

eller utleie av hus, kan hver

15. januar samlet betale beløp som er

trukket i det foregående år når arbeidsgiverens

samlede lønnsutbetalinger i

foregående år ikke overstiger kr. 30.000.

Gjelder lønnsutbetalingene pass i

barnets hjem av barn som ikke har fylt

12 år i inntektsåret eller som har

særskilt behov for omsorg og pleie, skal

denne grense være kr. 60.000.

Overskrides beløpsgrensen i løpet av

året, skal arbeidsgiveren samlet betale

beløp som til da er trukket ved førstkommende

forfallstidspunkt etter nr. 1.

For senere terminer i året gjelder da

bestemmelsene i nr. 1.

3. Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger

som nevnt i folketrygdloven

§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller

allmennyttig institusjon eller

organisasjon som nevnt i folketrygdloven

§ 23-2 syvende ledd, som ikke foretar

oppgjør etter nr. 1 eller 2, jf. § 7 nr. 1

til 4, skal senest første virkedag etter

den enkelte lønnsutbetaling:

a. betale beløp som er trukket til skatteoppkreveren

i sin bostedskommune, og

b. sende utfylt oppgjørsblankett fastsatt

av Skattedirektoratet til samme

skatteoppkrever.

Merknader

Trekkbeløp kan etter arbeidsgiverens valg

betales til skatteoppkreverens kontor eller

til bank.

For hver kommune er det opprettet en

særskilt bankkonto for skatt. Opplysning

om kontonummer kan fås ved skatteoppkreverkontoret.

Arbeidsgiver vil normalt motta ferdig

utfylt betalingsblankett for betaling av

forskuddstrekk. Betalingsblankett kan fås

ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret.

Betalingsblanketten må alltid

utfylles så nøyaktig som mulig, blant

annet med organisasjonsnummer. Dersom

arbeidsgiver betaler på annen måte enn

ved bruk av blanketten, må kundeidentifikasjon

(KID) oppgis.

Hvis arbeidsgiveren har forsømt trekkeller

oppgjørsplikten og det kan bli tale

om utlegg, realisasjon av utlegg m.v. hos

ham for ansvarsbeløp, bør han betale til

skatteoppkreverkontoret, slik at skatteoppkreveren

får kjennskap til innbetalingen

med det samme. I motsatt fall

kan arbeidsgiveren risikere å bli påført

ulemper på grunn av den tiden det tar før

skatteoppkreveren mottar underretning

om betaling av ansvarsbeløpet til bank.

Forskuddstrekk skal sendes til den

samme skatteoppkreveren som

terminoppgaven, se §§ 8-10 med

merknader foran. Oppgjør for påleggstrekk

sendes alltid til den skatteoppkrever som

har utferdiget trekkpålegget, se nærmere

forskriftens kapittel IV nedenfor.

Forskrift av 23. desember 1976 om bl.a.

tilbakebetaling og korreksjon av trekkbeløp

er tatt inn i avsnitt A pkt. 4.4

foran.

For innsending av trekkoppgjør i fiske

og fangstvirksomhet på oppgjørsskjema C

gjelder det særlige regler, se kapittel VI i

denne forskrift.

For utenlandske arbeidsgivere, og for

arbeidsgivere på den norske kontinentalsokkelen,

gjelder det særbestemmelser om

stedet for innbetaling av forskuddstrekk

m.v., se § 9 i denne forskrift.

For nærmere informasjon om oppgjør

fra private arbeidsgivere og veldedig eller

allmennyttig institusjon, vises det til

heftene "Når en privatperson bli arbeidsgiver"

og "Skatt for ideelle organisasjoner

og institusjoner", begge utgitt av

Skattedirektoratet.

§ 14. Skjerpet oppgjør

1. Har arbeidsgiveren vist vesentlig

forsømmelse av sine plikter etter skattebetalingsloven

eller forskrift gitt i

medhold av loven, kan vedkommende

skatteoppkrever (jfr. § 8, § 9 § 10) gi

67

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK


68

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK

arbeidsgiveren pålegg om skjerpet

oppgjør for forskuddstrekk. Skattefogden

kan anmode skatteoppkreveren om å gi

en bestemt arbeidsgiver pålegg om

skjerpet oppgjør.

2. I pålegget om skjerpet oppgjør skal

skatteoppkreveren opplyse fra hvilket

tidspunkt pålegget gjelder og hvilket

omfang det har, jf. § 15. Pålegget skal

sendes arbeidsgiveren i rekommandert

brev eller på annen påviselig måte.

Oppstår det tvil om når meldingen er

mottatt, anses den mottatt 8 dager etter

at skatteoppkreveren har innlevert den

til poststedet. Gjenpart av pålegget

sendes skattefogden.

3. Arbeidsgiveren skal sende de trukne

beløp til skatteoppkreveren til de tider

som er fastsatt i pålegget.

4. Skatteoppkreveren kan til enhver

tid endre eller trekke tilbake pålegg om

skjerpet oppgjør. Skriftlig melding skal i

tilfelle sendes til arbeidsgiveren og

skattefogden.

Merknader

Et pålegg om skjerpet oppgjør fra

skatteoppkreveren vil som regel gå ut på

at arbeidsgiveren skal foreta innbetaling

av trekk oftere enn normalt, eksempelvis

ved hver utlønning.

Finner skatteoppkreveren det hensiktsmessig,

kan han også bestemme at

terminoppgave skal sendes oftere.

Kapittel IV. Innsending av

oppgjør for påleggstrekk

§ 15. Alminnelig oppgjør

1. Arbeidsgiveren skal hver 15. januar,

15. mars, 15. mai, 15. juli,

15. september og 15. november sende

beløp som er trukket som påleggstrekk

de foregående 2 måneder til skatteoppkreveren

har pålagt trekket.

2. Samtidig med trekkbeløpet skal

arbeidsgiveren sende oppgave på

fastsatt blankett (oppgjørsliste for

påleggstrekk). Arbeidsgiver som av

bokføringstekniske grunner ikke kan

benytte blanketten, kan gi oppgave på

annen måte, med de samme

opplysninger.

Merknader

Pålegg om trekk utferdiges av skatteoppkreveren

i arbeidstakerens skattekommune,

og oppgjør for påleggstrekk

skal sendes til denne skatteoppkreveren.

Se merknadene til § 13 generelt om

innbetaling av trekk.

Blanketten "Oppgjørsliste for påleggstrekk"

(RF-1035) skal i utgangspunktet

benyttes.

Forskriften om gjennomføring av påleggstrekk

er tatt inn i avsnitt B i dette heftet.

§ 16. Skjerpet oppgjør

Når det er gitt pålegg om skjerpet

oppgjør for forskuddstrekk, jf. § 14, skal

dette alltid omfatte oppgjør for

eventuelt påleggstrekk.

Kapittel V. Melde- og

opplysningsregler

§ 17. Meldinger til

arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret

m.v.

1. Arbeidsgiver plikter å sende

meldinger til arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret

i samsvar med

folketrygdloven § 25-1.

2. Finansdepartementet eller den

departementet gir fullmakt, kan

bestemme at arbeidsgiver, oppdragsgiver

og mellommann skal gi melding til

skatteoppkreveren.

Merknader

Til nr. 1:

Arbeidsgiver plikter å registrere seg i

arbeidsgiverregisteret. Slik registrering

skal skje innen fredag i uken etter at

vedkommende har tatt en person i sin

tjeneste. Melding om registrering kan

sendes enten til trygdekontoret i

arbeidsgiverens kontorkommune eller

direkte til Enhetsregisteret.

Den som er arbeidsgiver, plikter å sende

melding til arbeidstakerregisteret om

inntak av en arbeidstaker og om opphør

av et arbeidsforhold innen fredag i uken

etter. Plikten til å sende melding gjelder

bare dersom det er meningen at arbeidsforholdet

skal vare i minst sju dager og

det trolig vil innebære gjennomsnittlig

minst fire timers arbeid pr. uke.

Meldingen skal sendes til trygdekontoret i

arbeidsgiverens kontorkommune eller

arbeidsstedskommune.

Se forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om

arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret,

inntatt under pkt. 3 nedenfor.

Til nr. 2:

I denne forbindelse minner en om

oppdragsgivers og oppdragstakers

opplysningsplikt til skattemyndighetene

vedrørende bygge- og anleggsarbeid m.v.

etter ligningsloven § 6-10 og Finansdepartementets

forskrift av 30. desember

1983. Bestemmelsene er tatt inn og

nærmere omtalt i Skattedirektoratets

melding Sk nr. 8/1985.

Når det gjelder melding om inntaking i lag

i fiske og fangst, viser en til § 24 i denne

forskrift.

§ 18. Fastsettelse av blanketter

og ekspedisjonsmåten for

meldinger

Finansdepartementet eller den dette

gir fullmakt, treffer vedtak om meldinger

etter § 17 nr. 2.

§ 19. Opplysningsregler

1. Arbeidsgiver plikter å gi de

opplysninger som skatteoppkreveren

anmoder om og som er nødvendige for å

kontrollere at arbeidsgiveren gjennomfører

skattetrekk, innretter sin bokføring,

sender inn trukne beløp og oppgjør for

trekk og gir meldinger i samsvar med


gjeldende bestemmelser. Det samme

gjelder når skattefogden, kommunerevisoren

eller Riksrevisjonen krever slike

opplysninger.

2. I aksjeselskaper og skattemessig

likestilte selskaper, foreninger, stiftelser

m.v. påhviler opplysningsplikten enhver

ledende tillitsmann eller funksjonær som

har myndighet til å gi bokholder,

regnskapsfører eller kasserer ordre eller

direktiver om arbeidsoppgaver som er

nevnt i nr. 1. I private arbeidsforhold

har begge ektefeller opplysningsplikt.

3. Ved bokettersyn etter skattebetalingsloven

§ 47 skal arbeidsgiveren

eller den som har ansvaret for regnskapsføringen,

være til stede og legge fram de

regnskaper og dokumenter og gi de

opplysninger som kontrolløren finner har

betydning for gjennomføringen av

ettersynet.

4. Arbeidsgiver plikter å gi de

opplysninger som ligningssjefen eller

skatteoppkreveren anmoder om og som

er nødvendig for at forskuddstrekk og

forskuddsskatt kan bli fastsatt eller

regulert etter gjeldende bestemmelser.

Merknader

Til nr. 1:

Bestemmelsen i § 19 nr. 1 første punktum

etablerer en alminnelig plikt for arbeidsgiverne

til på anmodning fra skatteoppkreveren

å gi alle de opplysningene

denne trenger til kontroll av at arbeidsgiverne

oppfyller sine plikter i forbindelse

med trekkordningen.

Hensikten med bestemmelsen er å sikre

skatteoppkreveren adgang til i det enkelte

tilfellet å få tilleggsopplysninger, når de

generelle meldinger og oppgaver som

arbeidsgiverne plikter å gi etter fastsatte

regler og forskrifter ikke gir tilfredsstillende

opplysninger.

Til nr. 3:

Her er det gitt særregler om opplysningsplikt

m.v. under bokettersyn hos en arbeidsgiver.

Arbeidsgiveren selv, den som i tilfelle

møter som fullmektig for ham, og den

som har ansvaret for regnskapsføringen,

kan avkreves opplysninger under bokettersynet.

Lønnstakere vil alltid kunne

spørres om egne lønns- og trekkforhold.

Advokater og andre som kan påberope

seg taushetsplikt, antas å ha plikt til å

innrette sin bokføring slik at det ved

stedlig kontroll hos dem er mulig å

kontrollere at de har sendt meldinger og

foretatt forskuddstrekk og påleggstrekk i

samsvar med lov og forskrifter og de

pålegg som er gitt. De vil imidlertid

utenom de egentlige regnskaper kunne ha

bøker eller dokumenter vedrørende sin

virksomhet som de under henvisning til

sin taushetsplikt kan nekte å legge fram.

Det som er sagt foran om bøker og

dokumenter utenom selve regnskapet,

gjelder også for politiske partier, frimurerlosjer

og andre som kan sies å ha

berettiget krav på at uvedkommende ikke

får mer kjennskap til virksomhetens art og

omfang enn det som er absolutt

nødvendig for å kunne gjennomføre et

forsvarlig bokettersyn. Når det gjelder

politiske partier, antar Skattedirektoratet

at en kontrollør som under stedlig kontroll

er i tvil om det skulle ha vært foretatt

skattetrekk i en utbetalt godtgjørelse, kan

kreve påvist i møtebok (styreprotokoll)

hva slags godtgjørelse det dreier seg om.

Vedkommende antas derimot ikke å kunne

kreve møteboken utlevert for selv å foreta

undersøkelsen. Om gjennomføringen av

ettersyn hos politiske partier, foreninger

og lignende arbeidsgivere som ikke er

regnskapspliktige, er det gitt nærmere

orientering i sirkulæret av 9. november

1970.

Den som foretar stedlig kontroll hos en

arbeidsgiver, har etter § 47 nr. 2 i skattebetalingsloven

taushetsplikt overfor

uvedkommende om det han har fått

kjennskap til under utføringen av

ettersynet.

Kapittel VI. Fiske og

fangstvirksomhet

Merknader

Dette kapitlet gjelder ved fiske og fangstvirksomhet.

En viser ellers til et eget hefte

inneholdende regler om skattetrekk ved

fiske og fangstvirksomhet med merknader

og til rettledningen til oppgjørsskjema C,

når det gjelder særordningen ved fiske og

fangstvirksomhet. Nevnte trykksaker er

utlagt hos skatteoppkreverne i fiskeridistriktene.

Se også merknadene til § 28

om alternativ oppgjørsordning som det er

gitt adgang til.

§ 20. Oppsetting av lottoppgjør

og trekkberegning

1. Ved fiske og fangstvirksomhet skal

arbeidsgiveren (høvedsmann, rederi)

sette opp fiske- eller fangstoppgjør på

fastsatt skjema (oppgjørsskjema C).

Oppgjøret skal minst inneholde

spesifikasjon over solgt fangst, tilbakeholdt

sikringstrekk og oppgjort lott, hyre

og andre arbeidspenger med foretatt

skattetrekk.

2. Når det forut for lottoppgjøret blir

utbetalt hyre, andre arbeidspenger eller

forskudd på lott, plikter høvedsmannen å

beregne og holde tilbake skattetrekk i

oppgjøret.

3. Når en høvedsmann ber om det,

plikter skatteoppkreveren å hjelpe ham

med å fylle ut oppgjørsskjemaet.

§ 21. Kvittering for

gjennomført skattetrekk

Ved hver avregning for lott, part eller

arbeidspenger, som det er foretatt

skattetrekk i, skal arbeidsgiveren gi

lottakeren (lønnstakeren) datert

kvittering på fastsatt blankett for det

forskuddstrekk og påleggstrekk som er

foretatt i beløpet. Kvitteringen skal,

foruten lottakerens (lønnstakerens) forog

etternavn, skattekommune og

fødselsnummer, også gi opplysning om

69

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK


70

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK

høvedsmannens (rederiets) arbeidsgivernummer,

navn, skattekommune og

båtens navn og merke. § 5 nr. 4 gjelder

tilsvarende.

Merknader

Til kvitteringen bør nyttes skjema for

"Lott- og hyreavregning med skattetrekk",

som er å få hos skatteoppkrevere i fiskerikommuner

i blokker på 25 dobbeltskjemaer.

I tillegg skal det ved årets slutt

gis lønns- og trekkoppgave etter de

vanlige reglene, se merknadene til § 12

ovenfor.

§ 22. Oppbevaring av

trekkbeløp

Trekkbeløp som ikke dekkes av

sikringstrekk, holdt tilbake i salgsoppgjørene,

skal oppbevares i samsvar

med bestemmelsene i skattebetalingsloven

§ 11 nr. 4.

§ 23. Innsending av

trekkoppgjør

1. Oppgjørsskjema C skal fylles ut ved

hvert oppgjør med avregning til

lottakerne, og senest når vedkommende

fiske eller fangst er slutt og oppgjør er

mottatt for solgt fangst. Skjemaet skal

straks sendes til skatteoppkreveren i

høvedsmannens skattekommune eller

rederiselskapets kontorkommune.

2. Skattetrekk som ikke dekkes av

tilbakeholdt sikringstrekk, skal høvedsmann/rederi

innbetale til skatteoppkreveren

samtidig som han leverer

oppgjøret.

§ 24. Melding om inntaking

ilag

Når arbeidsgiveren tar inn medlem i

lag for fiske eller fangst, skal han innen

8 dager sende melding om inntakingen

på fastsatt skjema. Meldingen skal

sendes til skatteoppkreveren på det sted

hvor arbeidsgiveren bor, eller om han

har forretningskontor, der dette er.

Dersom det er gått mer enn et halvt år

siden laget sist avsluttet fiske eller

fangst, skal det sendes ny melding for

alle medlemmer i laget.

Merknader

Melding skal sendes selv om turen

forutsettes å ville bli av kort varighet.

Meldeplikten påligger den som skal

beregne og utbetale lotter eller parter og

foreta skattetrekk, altså vanligvis

høvedsmannen. Når det er rederiet som

tar inn folk og beregner og utbetaler

lotter og parter, påligger meldeplikten

rederiet, se også § 25 nedenfor.

§ 25. Lag uten bestemt leder

Hvis et lag ikke har noen bestemt

leder, har den som selger og får oppgjør

for fangsten, samme plikter som

høvedsmann.

§ 26. Lønn som blir dekket av

fartøy- eller redskapspart

For skattetrekk i hyre og andre

arbeidspenger, som i sin helhet blir

dekket av fartøy- eller redskapsparten,

kan arbeidsgiveren gi trekkoppgjør etter

bestemmelsene i kapittel II til V.

Kapittel VII. Overgangs- og

fullmaktsbestemmelser

§ 27. Fullmaktsbestemmelser

1. Finansdepartementet eller den

dette gir fullmakt, kan gi nærmere

bestemmelser til utfylling og gjennomføring

av forskriften og dispensere fra

forskriften når særlige hensyn krever det.

Ved fangstvirksomhet og annen

virksomhet der særlige forhold gjør det

påkrevet, kan departementet eller den

dette gir fullmakt, også dispensere fra

oppgjørsfristene i § 12 nr. 1.

2. Når ikke annet er bestemt, fastsetter

Skattedirektoratet de nødvendige

skjemaer.

Merknader

Henvisningen i nr. 1 gjelder skattebetalingsloven

§ 12 nr. 1, se under

avsnitt 1 ovenfor.

§ 28. Overgangsbestemmelser

Skattedirektoratet kan fastsette

midlertidige overgangsbestemmelser til

utfylling av kapittel VI, jfr. § 1 nr. 2.

Merknader

Det er ikke fastsatt formelle overgangsbestemmelser

til utfylling av dette

kapittel.

Oppgjørsordningen i fiske og fangstvirksomhet

er under vurdering, med sikte

på en nærmere tilpasning til den

alminnelige oppgjørsordningen.

Som en forberedelse til en eventuell

endring har Skattedirektoratet fastsatt

blanketten "Terminoppgave for fiske og

fangst" (RF-1036), som etter arbeidsgiverens

valg kan benyttes ved oppgjør til

skatteoppkreveren. Nærmere informasjon

kan gis fra skatteoppkreveren i

fiskerikommunene.

Henvisningen "jfr. § 1 nr. 2" er kommet

inn ved en feil, og kan ses bort fra.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 1999,

med virkning fra og med innberetning av

skattetrekk for 6. termin 1998. Den

avløser forskrift av 23. januar 1987 nr.

21 om arbeidsgivers regnskapsføring og

oppgjør for skattetrekk m.v., som er

opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl.

res. av 18. desember 1998 nr. 1202.

3. Forskrift av 4. juli 1991

nr. 454 om arbeidsgiver- og

arbeidstakerregisteret

Fastsatt ved Regjeringens res. 4. juli

1991 med hjemmel i lov 28. februar

1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

§ 25-1 fjerde ledd og § 25-3

andre ledd og sjømannsloven 30. mai


1975 nr. 18 § 54a. Fremmet av Sosialdepartementet.

Endret ved forskrift 28.

desember 1995 nr. 1178, 16. jan 1998 nr.

37 (ny hjemmel), 20. april 1998 nr. 340.

I. Innledning.

§ 1. Registeransvarlig

Rikstrygdeverket er registeransvarlig

myndighet

§ 2. Formål

Registeret skal ha til oppgave å tjene

trygdeetatens og andre offentlige

myndigheters behov for opplysninger i

forbindelse med deres oppgaveløsning.

§ 3. Definisjoner

1. Enhver som benytter seg av arbeidstaker

i Norge for utførelse av arbeid mot

vederlag, er å anse som arbeidsgiver etter

denne forskriften. Det samme gjelder den

som benytter seg av arbeidstaker i

forbindelse med undersøkelse etter og

utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster

på den norske kontinentalsokkel

og dertil knyttet virksomhet og

arbeid.

Som arbeidsgiver anses i alle tilfeller

den som selv eller ved fullmektig

utbetaler vederlag som det skal betales

arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven

§ 16-3. Dette gjelder også for

arbeid som utføres på Svalbard, Jan

Mayen, norske biland og i utlandet.

2. Med arbeidstaker menes enhver som

arbeider i annens tjeneste for lønn eller

annen godtgjørelse.

Ektefelle som arbeider i den annen

ektefelles personlige foretagende, skal

ikke regnes som arbeidstaker, se likevel

§ 6 fjerde ledd.

Som arbeidstaker regnes også norske og

utenlandske sjømenn på NOR- og NISregistrerte

fartøy og flyttbare innretninger

og sjømenn som arbeider for norsk

arbeidsgiver på utenlandsregistrerte fartøy

og flyttbare innretninger.

Unntatt er mannskap på Forsvarets

fartøyer, likevel ikke sivilt personell på

fartøyer som befraktes av Forsvaret.

Unntatt er også fisker eller fangstmann

som er tatt opp i det manntall som er

opprettet i medhold av lov om

rettledningstjenesten i fiskerinæringen §

8, jfr. § 5. Det samme gjelder lott-taker og

reder i stilling ombord på fiske- eller

fangstfartøy, selv om vedkommende ikke

er tatt opp i manntallet.

Unntatt er likeledes utenlandsk arbeidstaker

i internasjonale organisasjoner med

sete i Norge.

3. Med offentlige myndigheter menes

statlige, fylkeskommunale og kommunale

organer som blant annet har til oppgave å

fatte enkeltvedtak, utgi forskrifter,

inndrive gjeld, utarbeide forkynnelser mv,

utskrive personell, kartlegge/lage planer

for befolkningen og utarbeide statistiske

oppgaver.

Høgskolesentra og forskningssentra

regnes ikke som offentlige myndigheter

selv om de eies av det offentlige eller er

opprettet med offentlige midler eller

gjennomfører prosjekter initiert av det

offentlige.

Merknader

I nr. 1 vises det til folketrygdloven § 16-3.

Bestemmelsen tilsvarer § 23-2 i ny

folketrygdlov av 28. februar 1997 nr. 19.

II. Om melding til registeret.

§ 4. Melding om arbeidsgiver

Enhver arbeidsgiver plikter å sende

melding om virksomheten til arbeidsgiverregisteret,

jfr. § 8. Unntatt fra meldeplikten

er arbeidsgiver som utbetaler lønn

som nevnt i folketrygdloven § 16-3 første

ledd sjette til niende punktum.

Meldeplikten gjelder også ved utvidelse

av virksomheten i form av spredning på

flere næringer eller ved etablering av

filialer i andre kommuner, samt ved

opphør av virksomheten. Melding skal

sendes senest fredag i uken etter at første

meldingspliktige arbeidsforhold tar til

eller virksomheten opphører, jfr § 5 annet

og sjette ledd.

Arbeidsgiver plikter også å sende

melding som nevnt i første ledd om

endringer i:

- arbeidsgivers navn

- arbeidsgivers adresse

- arbeidsstedets beliggenhet, når dette

flyttes til en annen kommune, til norsk

kontinentalsokkel, Svalbard eller til

utlandet.

Meldingsfristen er den samme som i

andre ledd.

Merknader

§ 16-3 første ledd sjette til niende punktum

i gammel foketrygdlov tilsvarer § 23-2

femte og sjette ledd i ny folketrygdlov av

28. februar 1997 nr. 19.

§ 5. Melding om arbeidstaker

på land

Arbeidsgiver plikter å sende melding

om arbeidstaker som nevnt i § 3 nr. 2 til

arbeidstakerregisteret, jf § 8. Arbeidsgiver

har ikke meldeplikt for en arbeidstaker

når lønnsutbetalingene til arbeidstakeren

er fritatt for arbeidsgiveravgift

etter bestemmelsene i folketrygdloven

§ 23-2 sjette og syvende ledd.

Melding om inntak i tjeneste skal

sendes når arbeidsforholdet antas å ville

vare i mer enn seks dager og antas å

ville innebære mer enn gjennomsnittlig

tre timers arbeid pr uke.

Melding om opphør av tjeneste skal

sendes når arbeidsforholdet opphører

eller ved permisjoner med eller uten lønn

utover 14 dager. Dette gjelder likevel

ikke der den permitterte bekler tillitsverv

med lønn fra sin opprinnelige arbeidsgiver

i permisjonstiden. Opphørsmelding

skal også sendes når gjennomsnittlig

arbeidstid pr uke i et sammenhengende

tidsrom på minst to uker er lavere enn

grensen i foregående ledd. Dessuten skal

71

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK


72

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK

opphørsmelding sendes når arbeidstaker

overføres til arbeid som ikke omfattes av

denne forskriften.

Hvis en arbeidstaker som er bosatt i

Norge forlater landet for mer enn tolv

måneder i forbindelse med tjenesten,

skal arbeidsgiveren gi særskilt melding

om dette.

Det samme gjelder selv om oppholdet i

utlandet varer mindre enn tolv måneder,

men lønnen fra Norge opphører.

Unntatt fra meldeplikt er utenlandsk

arbeidstaker ansatt av arbeidsgiver på

plass for bygge- eller monteringsarbeid

her i riket.

Fristen for å sende melding er senest

fredag i uken etter at arbeidsforholdet

tar til eller opphører. Arbeidsforholdet

tar til den første dag arbeidstakeren har

rett eller plikt til å arbeide. Arbeidsforholdet

opphører fra det tidspunkt

arbeidstakeren ikke lenger har rett eller

plikt til å utføre arbeid.

§ 6. Spesielle bestemmelser

vedrørende melding om

arbeidstaker til sjøs

Melding om arbeidstaker til sjøs skal

sendes senest fredag i uken etter:

- ansettelse (arbeidsgiver begynner å

betale hyre)

- tiltredelse på fartøy (arbeidstakeren

reiser hjemmefra for å tiltre tjenesten)

- fratredelse fra fartøy (arbeidstakeren

fysisk går fra fartøyet)

- opphør av arbeidsforholdet (i henhold

til avtale).

Ansettelse og første tiltredelse meldes

normalt i samme melding. Likeledes

meldes siste fratredelse og opphør

normalt i samme melding.

Det skal ikke sendes melding når en

arbeidstaker er i land på grunn av ferie,

fritid eller avspasering for så å vende

tilbake til samme fartøy.

Meldingsplikten omfatter også ektefelle

som arbeider i den annen ektefelles

personlige foretakende når arbeids-

forholdet gjelder tjeneste på fartøy.

For arbeidstaker til sjøs skal det også

sendes meldinger ved skifte av stilling,

ved skifte av fartøy og når fartøyet

endrer fartsområde eller register.

Innsendelse av melding om skifte av

fartøy kan unnlates når de fartøy

tjenesten gjelder går i innenriks

passasjerfart. For fartøy i utenriks

passasjerfart kan tillatelse til å unnlate

og sende melding ved skifte av fartøy gis

etter søknad til Rikstrygdeverket, som

kan gi bestemmelser om vilkår som må

oppfylles. Det er en forutsetning for

forenklet registrering at arbeidstakeren

har en turnusordning som ikke overstiger

en måned ombord, og tjenestegjør på

fartøy som er registrert i samme fartsområde

(utenriks/ innenriks), og i

samme register.

§ 7. Melding om arbeidstaker

på faste innretninger i oljevirksomhet

på norsk

kontinentalsokkel eller plass

for bygge- eller monteringsarbeid

i riket

Melding om inntak og opphør av

tjeneste for arbeidstaker på faste

innretninger i oljevirksomhet på norsk

kontinentalsokkel skal gis på RTVblankett

18-00. Bestemmelsene i § 5 får

tilsvarende anvendelse, med de unntak

som følger av annet ledd.

Unntatt fra meldeplikten er næringsdrivende

som har gitt personer bosatt

i utlandet eller selskaper hjemmehørende

i utlandet oppdrag på norsk sokkel eller

plass for bygge- eller monteringsarbeid

i riket.

§ 8. Om blanketter og hvor

de skal sendes

Melding etter §§ 4-7 skal sendes på

blanketter fastsatt av Rikstrygdeverket.

Melding etter § 4 skal sendes til trygdekontoret

i arbeidsgiverens kontorkommune.

Melding etter § 5 og § 7 skal

sendes til trygdekontoret i arbeidsgiverens

kontorkommune eller arbeidsstedskommune.

Melding etter § 6 skal sendes til

Maritimt arbeidsgiver/arbeidstakerregister.

For arbeidstaker som er

underlagt offentlig kontroll i henhold til

forskrift om kontroll av maritim tjeneste

fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, skal

melding ved ansettelse sendes via

offentlig kontrollorgan, dvs utenriksstasjon

eller spesielt bemyndiget

arbeidskontor.

Med kontorkommune menes i denne

forskriften den kommune hvor arbeidsgiveravgiften

til folketrygden skal

fastsettes og innbetales.

Melding fra arbeidsgiver uten

tilknytning til Norge skal sendes til

Stavanger trygdekontor. Melding fra

utenlandsk rederi eller annen utenlandsk

virksomhet som driver næringsvirksomhet

ombord, skal sendes til Maritimt arbeidsgiver/arbeidstakerregister.

Melding om arbeidstaker på Svalbard

og Jan Mayen skal sendes til Harstad

trygdekontor.

§ 9. Årlig kontroll av

opplysningene i registeret

For å sikre kvaliteten på opplysningene

i registeret foretas det en årlig kontroll.

Arbeidsgiver får tilsendt utskrift fra

registeret som skal kontrolleres og

returneres til trygdekontoret innen en

fastsatt tidsfrist. Årskontrollen skal i

tillegg fange opp endringer som arbeidsgiver

ikke er pliktig til å melde i løpet

av året.

§ 10. Adgang til dispensasjon

Rikstrygdeverket eller den det

bemyndiger kan gi arbeidsgiver

anledning til å fravike bestemmelsene

i dette kapittel.


III. Om opplysninger fra

registeret.

§ 11. Hvem har adgang til

opplysninger fra registeret

Foruten Rikstrygdeverket og dets

organer, skal Skattedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet

og Statistisk Sentralbyrå ha

generell adgang til opplysninger i

registeret. Også kommunekasserer- og

kemnerkontorene skal ha slik adgang.

Andre offentlige myndigheter som

trenger opplysningene i sin oppgaveløsning,

kan etter søknad få adgang til

registeret, jfr § 3 nr 3. Dette gjelder også

for utenlandske offentlige myndigheter.

Opplysninger kan også gis til private i

forskningsøyemed hvor allmenne

interesser tilsier at disse gis og departementet

samtykker i dette, jfr lov om

folketrygd § 18-4 nr 2.

Adgang til registeret etter søknad kan

gis generelt eller etter behov i hvert

enkelt tilfelle.

§ 12. Framgangsmåte ved

søknad

Det skal skilles mellom fire typer

søknader om adgang til opplysninger i

registeret:

1. Søknad om generell adgang til

opplysninger som kan identifisere

arbeidstakere og/eller arbeidsgivere.

2. Søknad om generell adgang til

anonymiserte opplysninger.

I begge tilfelle innebærer dette en

fast avtale om overføring av

opplysninger.

3. Søknad om etter behov å få adgang

til opplysninger som nevnt i nr 1.

4. Søknad om etter behov å få adgang

til opplysninger som nevnt i nr 2.

§ 13. Søknadens innhold

Søknaden må inneholde opplysninger

om:

- hva slags registeradgang som ønskes

(§ 13 nr 1-4)

- eventuell hjemmel for innhenting av

opplysningene

- hvordan og i hvilken sammenheng

opplysningene vil bli brukt

- hvordan opplysningene vil bli

oppbevart

- i hvilken form opplysningene ønskes

overført.

Formen for presentasjon av statisitiske

resultater med grunnlag i opplysninger

fra registeret må godkjennes av

Rikstrygdeverket på forhånd.

§ 14. Avgjørelsesmyndighet

Søknad om adgang til opplysninger fra

registeret skal avgjøres av

Rikstrygdeverket.

IV. Tiltak overfor arbeidsgiver

som ikke har sendt pliktig

melding.

§ 15. Manglende melding

Arbeidsgiver som ikke har etterkommet

plikten til å sende melding i

samsvar med forskriftens kap II, jfr lov

om folketrygd § 18-2 annet ledd, skal

skriftlig varsles om dette av trygdekontoret

og gis en kort frist til å rette

på forholdet.

Hvis arbeidsgiveren likevel ikke etterkommer

sin meldeplikt, kan trygdekontoret

ilegge ham daglig løpende

tvangsmulkt, som løper fra fristens utløp

og til forholdet er rettet.

Trygdekontoret skal gi melding til

Rikstrygdeverket om tvangsmulkt som

løper i lengre tid enn tre uker.

§ 16. Tvangsmulktens størrelse

Tvangsmulkten fastsettes til 3 promille

av folketrygdens grunnbeløp (G) pr dag

for hver melding etter kap II som ikke er

innberettet.

V. Alminnelige bestemmelser.

§ 17. Gjennomføring av

forskriften

Rikstrygdeverket kan fastsette nærmere

bestemmelser om gjennomføring av

denne forskriften, herunder bestemmelser

om registerets innhold og hvilke

opplysninger meldingene skal inneholde.

§ 18. Taushetsplikt

Enhver som i medhold av denne forskriften

har høve til å bli kjent med

noens private forhold eller med en

virksomhets innretninger eller forretningsforhold,

er pliktig til taushet om

det han har fått kjennskap til, jfr lov om

folketrygd § 18-4.

§ 19. Behandling av

opplysninger fra registeret

Når noen i medhold av denne

forskriften har fått utlevert opplysninger

som kan identifisere arbeidstakere

og/eller arbeidsgivere, skal

opplysningene makuleres når de ikke

lenger er aktuelle for det formål de er

innhentet for.

Statistikker eller publikasjoner med

registeropplysninger som kilde, må ikke

offentliggjøres slik at enkeltpersoner kan

identifiseres.

§ 20. Klage på vedtak

Vedtak truffet med hjemmel i denne

forskriften kan innklages for overordnet

organ, jfr forvaltningslovens kap VI.

Grunngitt klage må være fremsatt for

det organ som har fattet vedtaket innen

tre uker etter at skriftlig melding om

vedtaket er kommet fram til

vedkommende part.

Klage på vedtak truffet av trygdekontoret

avgjøres av Rikstrygdeverket.

Klage over ilagt tvangsmulkt har

oppsettende virkning.

73

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK


74

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK

§ 21. Straffebestemmelse

Overtredelse av bestemmelsene i

denne forskriften straffes med bøter, jfr

lov om folketrygd § 18-6 og

straffelovens § 339 nr 2.

§ 22. Endringer i forskriften

Sosialdepartementet kan gjøre

tilføyelser og endringer i denne

forskriften.

§ 23. Ikrafttreden

Forskriften her trer i kraft straks.

4. Forskrift av 6. mai 1999

nr. 544 om regnskapssystem,

registrering, dokumentasjon

og oppbevaring av

regnsopplysninger

Fastsatt av Finans- og tolldepartementet

med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr.

8 om skatt av formue og inntekt

(skatteloven) § 50 annet ledd bokstav

a) annet avsnitt annet punktum, lov av

19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

§ 45 og § 75, lov av 19. juni 1969 nr. 67

om avgift på investeringer m.v. § 7, lov

av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging

av undersjøiske petroleumsforekomster

m.v. § 8, lov av 13. juni 1980 nr. 24 om

ligningsforvaltning (ligningsloven) § 5-2,

lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap

m.v. (regnskapsloven) § 1-7 første ledd

annet punktum, § 8-2 tredje ledd, § 9-1

første ledd, § 9-1 annet ledd og § 2-2

fjerde ledd fjerde punktum. Endret ved

forskrift 10. juni 1999 nr. 573.

Utdrag av forskriften:

Kapittel 3. Registrering av

inntekter og kostnader

§ 3-3. Registrering av lønn mv.

på hver motpart

Lønn og andre oppgavepliktige ytelser,

samt forskuddstrekk og påleggstrekk, skal

spesifiseres på motpart. Dette gjelder

også når det er gitt pålegg om trekk i en

ytelse som ikke er gjenstand for

forskuddstrekk. Følgende opplysninger

skal registreres:

a) fødselsnummer

b) navn og stilling

c) skattekommune

d) tabellnummer og/eller den

trekkprosent som står på skattekortet.

Dersom skattekortet ikke er levert, og

opplysninger som skal fremgå av skattekortet

ikke på annen måte er kommet til

arbeidsgiverens kunnskap, skal arbeidsgiveren

registrere navn og nummer på

den kommunen hvor mottakeren av

ytelsen (motparten) oppgir at vedkommende

var bosatt 1. november i året før

trekkåret. Dersom mottaker av ytelsen

(motparten) er utenlandsk og ikke var

bosatt i Norge 1. november i året før

trekkåret, skal det registreres hvilken

kommune vedkommende bosatte seg i ved

ankomsten til Norge.

Har arbeidsgiveren mottatt pålegg om

trekk, i medhold av skattebetalingslovens

kapittel VI, skal registreringen også

inneholde opplysninger om:

a) hvem som har utferdiget pålegget

b) når pålegget er mottatt

c) det beløp som skal dekkes ved trekket

d) inntektsåret som pålegget om trekk

gjelder

e) trekkprosenten eller det beløp som skal

trekkes for hver utbetalingsperiode.

For hver periode med pliktig rapportering

av forskuddstrekk og påleggstrekk skal

følgende opplysninger spesifiseres på

motpart:

a) dato for utbetaling av ytelser og om

mulig det tidsrom ytelsen knytter seg

til

b) brutto ytelse

c) eventuelt tillegg for naturalytelser som

det skal foretas trekk i

d) fradrag for pensjonsinnskudd, bidragstrekk

og trekkfri

fagforeningskontingent

e) trekkgrunnlaget

f) størrelsen av det foretatte

forskuddstrekk og påleggstrekk.

§ 3-4. Avgiftspliktige ytelser

Når det skal betales arbeidsgiveravgift

av ytelser, skal de avgiftspliktige

ytelsene kunne gjengis samlet og

kommunevis.


Kapittel 6: Oppbevaring og

sikkerhetskopiering

§ 6-1. Oppbevaring

Regnskapsmateriale og regnskapsdata

skal oppbevares på et medium som

opprettholder lesekvaliteten i hele

oppbevaringsperioden.

§ 6-2. Sikkerhetskopiering

Det skal lages en sikkerhetskopi av de

opplysninger og det regnskapsmateriale

som oppbevares elektronisk. Sikkerhetskopien

skal oppbevares adskilt fra

originalen.

§ 6-3. Unntak fra

oppbevaringsplikten

Regnskapspliktige som fører regnskap i

utlandet skal overføre regnskapsmateriale

til oppbevaring i Norge innen

en måned etter fastsetting av årsregnskapet

og senest før 1. august i året

etter regnskapsåret.

For utenlandske foretak som ikke

lenger har regnskapsplikt til Norge er

plikten til oppbevaring av regnskapsmateriale

i Norge begrenset til 3 år etter

regnskapsårets slutt.

Regnskapspliktige som driver

virksomhet i utlandet kan oppbevare

originalt regnskapsmateriale knyttet til

denne virksomheten i dette land, dersom

de er pliktige til det etter det aktuelle

lands lovgivning.

Regnskapsmateriale skal til tross for

det som følger av de foregående ledd

kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet

i Norge i hele oppbevaringstiden.

Departementet kan ved enkeltvedtak

gjøre ytterligere unntak fra oppbevaringsplikten

i Norge.

For regnskapspliktige som nevnt i

regnskapsloven § 1-2 annet ledd kan

departementet ved enkeltvedtak gjøre

unntak fra kravene til oppbevaringstid.

75

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK


76

D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M.

D. Ansvars- og straffebestemmelser m.m.

1. Arbeidsgivernes økonomiske

ansvar

1.1 Skattebetalingsloven § 49:

1. Den som er pliktig til å gjennomføre

forskottstrekk etter § 4, jf. § 5, eller

trekk etter pålegg som nevnt i §§ 33 og

34, er overfor det offentlige ansvarlig for

at forskottstrekk og annet skattetrekk

blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar

med denne lov og de forskrifter som blir

gitt med hjemmel i den. Unnlatelse av å

foreta pliktig trekk medfører dog ikke

ansvar når det godtgjøres at forholdet

ikke skyldes forsømmelighet eller mangel

på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren

eller noen som er tilsatt i hans tjeneste.

Samme ansvar har omsetningsorganisasjon

og fiskekjøper som plikter å

foreta trekk i salgsoppgjør etter

bestemmelse gitt i medhold av § 12, 4

og 5.

Selskap som er pålagt trekkplikt i § 5

A er overfor det offentlige ansvarlig for

at forskottstrekk blir foretatt og oppgjør

gitt i samsvar med denne lov og

forskrifter gitt med hjemmel i den.

2. Arbeidsgiver som unnlater å sende

pliktig melding om inntaking i tjeneste

eller som gir uriktige eller ufullstendige

opplysninger i melding eller på annen

måte, er ansvarlig for de beløp som

kunne vært trukket etter § 33, dersom

melding eller opplysninger var gitt på

riktig måte. Bestemmelsene i første

ledds annet punktum gjelder tilsvarende.

Ved fastsettelsen av ansvaret legges til

grunn at trekk ville blitt satt i verk 14

dager etter tjenesteforholdets begyn-

nelse med den normalsats som vedkommende

departement bestemmer.

3. Ansvarsbeløp som omhandlet i

denne paragraf med renter etter § 31 nr.

1, er tvangsgrunnlag ved forretning for

utleggspant. Beløpet kan også drives inn

ved trekk etter § 33. Renter beregnes

som om rettidig trekk er foretatt av den

ansvarlige. Bestemmelsene om motregning

i § 32 nr. 2 til 5 får tilsvarende

anvendelse og slik at felles ansvarskrav

fra flere kommuner kan motregnes

overfor krav som arbeidsgiveren har på

hver enkelt av skattekreditorene. Lov av

18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av

fordringer §§ 9 og 11 gjelder tilsvarende

for ansvarskravet.

4. Bestemmelsene i nr. 3 gjelder

tilsvarende for løpende mulkt etter

ligningslovens § 10-6, for ansvarsbeløp

etter § 10-7 og gebyr etter § 10-8.

Merknader

Til nr. 1:

Bestemmelsene i skattebetalingslovens § 49

nr. 1 om økonomisk ansvar gjelder både for

arbeidsgivere som ikke foretar forskuddstrekk

etter gjeldende bestemmelser, og for

arbeidsgivere som ikke gjennomfører

påleggstrekk (herunder avtaletrekk) i

samsvar med de reglene som er gitt for

dette trekket, og det pålegget som

skatteoppkreveren har utferdighet i hvert

enkelt tilfelle. Arbeidsgiveren har det

økonomiske ansvaret for riktig gjennomføring

og oppgjør av pliktig skattetrekk også

når han overlater til en mer eller mindre

selvstendig "fullmektig" å utbetale lønn,

føre lønningsregnskap, foreta skattetrekk og

gi oppgjør for trekket, jf. skattebetalingsloven

§ 3 første ledd bokstav b.

Hvis arbeidsgiveren helt eller delvis har

unnlatt å foreta pliktig skattetrekk for en

lønningsperiode, har han ikke anledning til

å rette på dette ved å foreta trekket i en

senere lønningsperiode, men er i tilfelle selv

økonomisk ansvarlig for det unnlatte

skattetrekket. Arbeidsgiveren kan imidlertid

fri seg for dette ansvaret ved å godtgjøre

"at forholdet ikke skyldes forsømmelighet

eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra

arbeidsgiveren eller noen som er tilsatt i

hans tjeneste". Det er således arbeidsgiveren

som har bevisbyrden for at slike

ansvarsbefriende omstendigheter foreligger.

Hvis arbeidsgiveren etter bestemmelsene

i § 49 nr. 1 har dekket ansvar for å ha

unnlatt å foreta pliktig skattetrekk i

oppgjøret med lønnstakeren, antas han

etter vanlige rettsgrunnsetninger å kunne

søke regress hos lønnstakeren. Slike krav er

i en viss utstrekning berettiget til dekning i

forbindelse med avregningen for den

skattepliktige for vedkommende inntektsår,

jf. § 14 i forskrift av 30. april 1958 om

gjennomføringen av avregning. I andre

tilfeller antas arbeidsgiveren å måtte

innfordre sitt regresskrav overfor lønnstakeren

på vanlig måte som bestemt for

alminnelige gjeldskrav.

Om arbeidsgiverens adgang til å dekke

regresskravet ved fradrag i lønn viser en til

§ 55 nr. 3 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om

arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Når det gjelder avtaletrekk (se avsnitt B

foran), har Skattedirektoratet - for at det

ikke skal kunne oppstå tvil om ansvaret

etter § 49 nr. 1 - rådet skatteoppkreverne


til å sende trekkpålegget direkte til det

laget eller den ervervsdrivende som kjøper,

omsetter eller foredler varene, og ikke til

den institusjonen m.m. som i tilfelle

fungerer som "oppgjørskontor". Mottakeren

av pålegget vil da bli direkte ansvarlig for

at trekket blir foretatt etter utferdiget

pålegg og oppgjør gitt i samsvar med

skattebetalingsloven og de forskriftene som

er gitt med hjemmel i den.

Det økonomiske ansvar for skattetrekk

etter § 49 er rettet mot den som er

arbeidsgiver i skattebetalingslovens

forstand, se lovens § 3 første ledd bokstav

b. Skatteoppkreveren vil imidlertid ofte

kunne søke erstatningsansvar gjort

gjeldende mot personer i ledende posisjoner

hos arbeidsgiver. Ansvar som nevnt vil i

tilfelle måtte statueres i medhold av

alminnelige erstatningsrettslige regler

utenfor skattebetalingslovens system.

Således vil ansvarsgrunnlaget måtte bygge

på det ulovfestede culpaansvar, jf. også

ansvarsbestemmelsen i aksjeloven § 15-1.

Erstatningskrav kan være aktuelt å fremsette

på dette grunnlag dersom trekkansvaret

ikke kan påregnes oppgjort fra

arbeidsgiver, eksempelvis hvor virksomheten

har opphørt som følge av konkurs eller på

annen måte. Dersom slikt krav fremmes, må

det skaffes tvangsgrunnlag på vanlig måte

gjennom søksmål, eventuelt at det

pådømmes som borgerlig rettskrav i

forbindelse med straffesak.

Til nr. 2:

Etter skattedirektørens vedtak 8. desember

1959 skal det ved fastsettelsen av ansvar

som nevnt i § 49 nr. 2 siste punktum

legges til grunn at påleggstrekk ville ha blitt

satt i verk med 10 prosent av trekkgrunnlaget

for vedkommende lønnstaker.

Til nr. 3:

Spørsmålet om det foreligger et ansvarskrav,

og størrelsen av dette, hører i siste

instans under domstolene. Mener arbeidsgiveren

at et ansvarskrav som skatte-

oppkreveren har satt fram ikke er riktig, kan

han vente til det blir satt i verk tvangsinnfordring

og så klage til namsretten over

forretning for utleggspant, trekkpålegg eller

beslutning om motregning.

Arbeidsgivere kan søke om å få ansvarskravet,

påløpne forsinkelsesrenter og

innfordringsutgifter ettergitt eller satt ned

av billighetsgrunner. Beløpsgrenser,

kompetansefordeling m.m. fremgår av

forskrift 4. januar 1991 inntatt i Finansdepartementets

rundskriv R-4/91 datert

1. februar 1991, og av departementets

rundskriv R-17/93 datert 16. juli 1993.

2. Arbeidsgivernes

strafferettslige ansvar

2.1 Skattebetalingsloven § 50:

1. Den som unnlater å sende pliktig

melding eller som ikke etterkommer krav

om opplysninger, eller som gir uriktige

eller ufullstendige opplysninger til noen

likningsmyndighet eller innkrevingsmyndighet

og derved forsettlig bevirker

eller søker å bevirke

a) at forskottstrekk ikke blir foretatt

eller at forskottsskatt ikke blir skrevet

ut med det beløp som pliktes,

b) at innkreving av skatt eller forskott på

skatt, av oppgjør for forskottstrekk

eller av ansvarsbeløp etter § 49, blir

hindret eller vesentlig vanskeliggjort,

straffes med bøter og i gjentakelsestilfelle

med bøter eller fengsel inntil

6 måneder.

2. Den som ved grov uaktsomhet har

forøvd handling som nevnt under 1,

straffes med bøter.

Merknader

Straffansvar etter § 50 retter seg mot

enhver som gir uriktige eller ufullstendige

opplysninger m.m. Således vil såvel

arbeidsgiver som ansatte hos arbeidsgiver

kunne gjøres ansvarlig for handlinger som

nevnt under § 50 nr. 1.

2.2 Skattebetalingsloven § 51:

1. Den som er pliktig til å gjennomføre

forskottstrekk etter § 4, jf. § 5, § 5 A

eller trekk etter pålegg som nevnt i §§

33 og 34, eller som plikter å foreta trekk

i salgsoppgjør etter bestemmelse gitt i

medhold av § 12, 4 og 5, og som

forsettlig eller ved grov uaktsomhet

unnlater å foreta eller sørge for at det

blir foretatt beregning og trekk etter

denne lovs kapittel II, eller trekk som er

pålagt etter §§ 33 eller 34, straffes med

bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

På samme måte straffes medvirkning.

2. For gjentakelse av forsettlig

handling som nevnt under 1 er straffen

bøter eller fengsel inntil 1 år.

3. Straff kommer ikke til anvendelse

på handling som nevnt i denne paragraf

hvis de beløp som er eller skulle vært

trukket, likevel blir innbetalt i rett tid.

Merknader

Ved Høyesteretts kjennelse av 21. januar

1961 (Norsk Retstidende 1961 s. 68) ble

det avgjort at en arbeidsgiver rammes for

overtredelse av straffebestemmelsen i

skattebetalingslovens § 51 dersom han

beregner forskuddstrekk av lønn uten å

holde tilbake midler til dekning av

forskuddstrekket. Arbeidsgiveren antas

nemlig under enhver omstendighet å ha

plikt til å beregne og holde tilbake skattetrekk

av det lønnsbeløpet han faktisk har

til rådighet til utbetaling til lønnstakeren.

Det vil si at det forskuddstrekket som

arbeidsgiveren i et tilfelle som dette skal

holde tilbake ved utbetaling av redusert

lønn, skal beregnes av den reduserte

lønnen.

- Eksempel: Hvis en arbeidstaker har en

månedslønn på kr 12 000 og forskuddstrekket

skal utgjøre 25 prosent, skulle

trekket bli kr 3 000. "Nettolønnen" blir her

kr 9 000. Arbeidsgiveren er imidlertid ved

utbetalingen av lønninger for en måned i

betalingsvanskeligheter og klarer bare å

skaffe dekning for kr 9 000. Arbeidsgiveren

77

D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M.


78

D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M.

skal her trekke 25 prosent av kr 9 000,

mao. kr 2 250. Dette er fastslått også ved

en rekke senere rettsavgjørelser.

2.3 Skattebetalingsloven § 52:

Den som på annen måte enn nevnt i

§§ 50 eller 51 forsettlig eller grovt

uaktsomt overtrer bestemmelsene i

denne lov eller forskrifter gitt med

hjemmel i loven, straffes med bøter for

så vidt forholdet ikke rammes av noen

strengere straffebestemmelser.

Medvirkning straffes på samme måte.

Merknader

"Strengere straffebestemmelser" som

nevnt i skattebetalingsloven § 52 er bl.a.

straffeloven § 255, jf. § 256, om

underslag. Ved Høyesteretts kjennelse av

30. mars 1960 (Norsk Retstidende 1960 s.

501) ble et aksjeselskaps styreformann og

daglige leder dømt for underslag av

skattetrekkbeløp fordi det ble funnet

bevist at det ved utbetalingen av

nettolønnen til arbeiderne var til stede

tilstrekkelige midler til hel eller delvis

dekning også av skattetrekket, og at disse

senere var brukt til dekning av

driftsutgifter. Også her foreligger det en

rekke senere rettsavgjørelser som stort

sett går i samme retning.

Ved lovendring 10. april 1992 nr. 31

ble også medvirkning gjort straffbar etter

§ 52. Bakgrunnen for regelen er blant

annet endringen i § 11 nr. 4 om at

banker nå har fått en selvstendig plikt til

å hindre urettmessige disposisjoner over

skattetrekkonti. Brudd på denne plikten

kan føre til straff for de ansvarlige

personer i bank.

3. Andre ansvars- og

straffebestemmelser

3.1 Lønnsoppgaveplikten

Den som unnlater å sende

lønnsoppgaver etter ligningsloven § 6-2,

kan straffes med bøter eller fengsel etter

ligningsloven § 12-1. Den som sender

uriktige eller ufullstendige lønnsoppgaver

kan etter omstendighetene også straffes

etter ligningsloven §§ 12-1 eller 12-2.

Dessuten kan skatteoppkreveren eller

Skattedirektoratet etter ligningsloven

§ 10-8 ilegge gebyr når lønnsoppgave

ikke er gitt, er mangelfull eller levert

for sent.

Når arbeidsgiver har levert uriktige eller

ufullstendige oppgaver over ytelser til

ansatte, og det medfører uforholdsmessig

byrde å gjennomføre ordinære

endringssaker for den enkelte, kan

ligningsnemnda gjøre vedtak om at det,

i stedet for å foreta endring av ligning

på den enkelte ansattes hånd, skal

foretas et summarisk oppgjør av skatt og

arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens

hånd (summarisk fellesoppgjør), jf.

ligningsloven § 9-5 nr. 8. Beregningsgrunnlaget,

som er grunnlaget for

beregning av kravene mot arbeidsgiver,

skal fastsettes til det dobbelte av

verdien av de skattepliktige ytelser som

den ansatte har mottatt og som ikke er

innberettet. Skattesatsen som skal

anvendes på beregningsgrunnlaget skal

normalt fastsettes til 50 prosent.

3.2 Arbeidsgiveravgiften

Etter folketrygdloven § 24-4 femte

ledd kan den som gir eller medvirker til

å gi uriktig eller ufullstendig opplysning,

herunder unnlater å innsende pliktig

oppgave, i forbindelse med beregning,

fastsettelse eller endring av arbeidsgiveravgift,

straffes etter bestemmelsene

i ligningsloven kapittel 12 med bøter

eller fengsel. Skattebetalingslovens

innfordringsbestemmelser gjelder

tilsvarende for arbeidsgiveravgift, jf.

§ 24-4 sjette ledd.

Se også arbeidsgiverhefte del 2, avsnitt

1.22, og orientering gitt på betalingsblanketten

for arbeidsgiveravgift.


Utgitt av Skattedirektoratet

Boks 6300 Etterstad

0603 Oslo

Desember 2000

Opplag: 170 000

Grafisk utforming: Stork Design as

Foto: Tony Stone Images

Trykk: Ålgård Offset A/S

RF-2001

Informasjon om skatt og avgift finner du også på:

Internett: www.skatteetaten.no

Servicetelefon: 815 00 799

NRK 1 Tekst-TV side 818

More magazines by this user
Similar magazines