Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten
Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten
Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Skattedirektoratets</strong><br />
<strong>arbeidsgiverhefter</strong>1<br />
Del 1:<br />
Forskuddstrekk<br />
Påleggstrekk<br />
Regnskap<br />
Oppgjør<br />
Ansvar
Innhold<br />
Forord Side 6<br />
A. FORSKUDDSTREKK 7<br />
1. Innledning 7<br />
1.1 Skattebetalingsordningen 7<br />
1.2 Forskuddsordningen 7<br />
1.3 Forskuddstrekk og forskuddsskatt 7<br />
2. Arbeidsgivere. Trekkplikt. Næringsvirksomhet mv. 7<br />
2.1 Arbeidsgiverbegrepet. Private arbeidsgivere 7<br />
2.2 Trekkplikten 8<br />
2.3 Gjennomføring av forskuddstrekk 8<br />
2.4 Selvstendig næringsvirksomhet 9<br />
2.5 Tjenesteforhold 10<br />
3. Utland 10<br />
3.1 Utenlandske arbeidsgivere 10<br />
3.2 Utenlandske arbeidstakere i Norge 10<br />
3.3 Arbeidstakere i utlandet 11<br />
3.4 Utenlandske aksjonærer 11<br />
3.5 Utenlandske sjømenn 11<br />
3.6 Svalbard og Jan Mayen 11<br />
4. Gjennomføring av forskuddstrekk 11<br />
4.1 Skattebetalingsloven 11<br />
4.2 Skattekort 12<br />
4.2.1 Utskriving 12<br />
4.2.2 Tabellkort, prosentkort, frikort og frikort med beløpsgrense 12<br />
4.2.3 Trekktabeller 12<br />
4.3 Forskuddstrekkreglene 13<br />
§ 1. Virkeområdet for reglene 13<br />
§ 2. Skattekortene. Trekktabeller 14<br />
§ 3. Levering av skattekort til arbeidsgiver 14<br />
§ 4. Tilbakelevering av skattekort 14<br />
§ 5. Skattekort fra flere kommuner 15<br />
§ 6. Ytelser som omfatter godtgjørelse til dekning av utgifter 15<br />
§ 7. Drikkepenger 15<br />
§ 8. Naturalytelser 16<br />
§ 9. Arbeidsgiverfradrag 16
§ 10. Forskuddstrekk etter tabell. Alminnelige bestemmelser Side 17<br />
§ 11. Tabelltrekk i tilleggsytelser 18<br />
§ 12. Tabelltrekk når det er utbetalte forskudd på lønn eller godtgjørelse 19<br />
§ 13. Beregning av forskuddstrekk etter tabell 19<br />
§ 14. Forskuddstrekk med en viss prosent av lønn eller godtgjørelse 21<br />
§ 15. Når den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk 21<br />
§ 16. Om tidspunktet for gjennomføring av forskuddstrekk 22<br />
§ 17. Fritaking for forskuddstrekk i feriepenger og i lønn mv. før jul 23<br />
§ 18. Minstegrenser for forskuddstrekk 25<br />
4.4 Forskrift av 23. desember 1976 nr. 9835 om forskuddstrekk i januar når<br />
nytt skattekort ikke er levert - korrigering av feilberegnet forskuddstrekk mv. 26<br />
5. Trekkpliktige ytelser. Trekkfritak 28<br />
5.1 Sammenheng mellom skatteplikt og trekkplikt 28<br />
5.2 Godtgjørelse for arbeid, oppdrag eller verv mv. 28<br />
5.3 Pensjoner. Trygdeytelser 28<br />
5.4 Fiske og fangst 28<br />
5.5 Utgiftsgodtgjørelser<br />
Forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i<br />
29<br />
utgiftsgodtgjørelser 29<br />
5.6 Naturalytelser 33<br />
5.6.1 Generelt om naturalytelser 33<br />
5.6.2 Skattepliktige naturalytelser 33<br />
5.6.3 Forskuddstrekk i naturalytelser 39<br />
5.7 Forskrift av 7. januar 1977 nr. 9861 om omfanget av<br />
plikten til å gjennomføre forskuddstrekk 46<br />
5.8 Forskrift av 27. mai 1977 nr. 9984 om fradrag for<br />
fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk<br />
og ved ligningen (utdrag) 47<br />
5.9 Forskrift av 3. september 1981 nr. 9075 om gjennomføring<br />
og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av<br />
lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 47<br />
5.10 Forskrift av 10. oktober 1956 nr. 9856 om fritaking for<br />
forskuddstrekk i sportler, visse barnepensjoner og visse<br />
ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet 47<br />
5.11 Forskrift av 30. juni 1999 nr. 764 om visse godtgjørelser<br />
det skal gjennomføres forskuddstrekk i og begrensninger<br />
i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i visse godtgjørelser<br />
utenfor tjenesteforhold 49<br />
3<br />
INNHOLD
4<br />
INNHOLD<br />
5.12 Forskrift av 8. april 1960 nr. 9855 om fritaking for<br />
forskuddstrekk i godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl. Side 49<br />
5.13 Forskrift av 29. juni 1956 nr. 2 om fritaking for forskuddstrekk i<br />
lønn til regulativlønt personale ved de utenrikske stasjoner og om<br />
fullmakt til å fastsette særlige minstegrenser for trekkplikt 50<br />
5.14 Forskrift av 1. februar 1963 nr. 6 om skattetrekk i vederlag<br />
for tang og tare 50<br />
5.15 Forskrift av 12. juni 1962 nr. 9828 om fritaking for forskuddstrekk<br />
i lønn som foreldre betaler sine barn 50<br />
5.16 Forskrift av 5. desember 1997 nr. 1261 om forskuddstrekk for<br />
sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt<br />
av Sentralskattekontoret for utenlandssaker 50<br />
B. PÅLEGGSTREKK 52<br />
1. Lovbestemmelser 52<br />
2. Utdrag av skattebetalingsloven 52<br />
3. Utfyllende regler 53<br />
4. Trekkplikten 53<br />
5. Forskrift av 21. august 1981 nr. 8989 om påleggstrekk 53<br />
§ 1. Virkeområdet for forskriften 53<br />
§ 2. Definisjoner 54<br />
§ 3. Hvilke ytelser det kan trekkes i 54<br />
§ 4. Generell begrensning av påleggstrekk 55<br />
§ 5. Spesiell begrensning av påleggstrekk 56<br />
§ 6. Trekkpålegget 56<br />
§ 7. Avtale om trekk 57<br />
§ 8. Tidspunktet for gjennomføring av påleggstrekk 59<br />
§ 9. Trekkgrunnlaget - avrunding av trekkbeløp 59<br />
§ 10. Trekkprioriteten 59<br />
§ 11. Korrigering av trekk 60<br />
§ 12. Endringer i trekkpålegg 60<br />
§ 13. Klage over trekkpålegg 60<br />
§ 14. Fritaking for påleggstrekk i feriegodtgjørelse mv. 60<br />
§ 15. Underretning fra arbeidsgiver til den som har pålagt trekket 61<br />
§ 16. Ikrafttreden mv. 61<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR<br />
FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK 62<br />
1. Utdrag av skattebetalingsloven 62<br />
2. Forskrift av 22. desember 1998 nr. 1263 om arbeidsgivernes<br />
regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. 63<br />
§ 1. Forskriftens virkeområde 63<br />
§ 2. Definisjoner 63<br />
§ 3. (Opphevet) 64<br />
§ 4. Arbeidsgiver som ikke er regnskapspliktig 64<br />
§ 5. Kvittering for foretatt skattetrekk 64<br />
§ 6. Oppbevaring av trekkbeløp, regnskapsbilag mv. 65<br />
§ 7. Terminoppgaven 65
§ 8. Innleveringssted - norsk arbeidsgiver Side 66<br />
§ 9. Innleveringssted - utenlandsk arbeidsgiver 66<br />
§ 10. Flytting mv. 66<br />
§ 11. Arbeidsgiver med maskinelle lønnsrutiner 66<br />
§ 12. Trekkoppgaven 66<br />
§ 13. Alminnelig oppgjør 67<br />
§ 14. Skjerpet oppgjør 67<br />
§ 15. Alminnelig oppgjør (påleggstrekk) 68<br />
§ 16. Skjerpet oppgjør (påleggstrekk) 68<br />
§ 17. Meldinger til arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret mv. 68<br />
§ 18. Fastsettelse av blanketter og ekspedisjonsmåten for meldinger 68<br />
§ 19. Opplysningsregler 68<br />
§ 20. Oppsetting av lottoppgjør og trekkberegning 69<br />
§ 21. Kvittering for gjennomført skattetrekk 69<br />
§ 22. Oppbevaring av trekkbeløp 70<br />
§ 23. Innsending av trekkoppgjør 70<br />
§ 24. Melding om inntaking i lag 70<br />
§ 25. Lag uten bestemt leder 70<br />
§ 26. Lønn som blir dekket av fartøy- eller redskapspart 70<br />
§ 27. Fullmaktsbestemmelser 70<br />
§ 28. Overgangsbestemmelser 70<br />
3. Forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om arbeidsgiverog<br />
arbeidstakerregisteret 70<br />
4. Forskrift av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering,<br />
dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger 74<br />
D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M. 76<br />
1. Arbeidsgivernes økonomiske ansvar 76<br />
1.1 Skattebetalingslovens § 49 76<br />
2. Arbeidsgivernes strafferettslige ansvar 77<br />
2.1 Skattebetalingslovens § 50 77<br />
2.2 Skattebetalingslovens § 51 77<br />
2.3 Skattebetalingslovens § 52 78<br />
3. Andre ansvars- og straffebestemmelser 78<br />
3.1 Lønnsoppgaveplikten 78<br />
3.2 Arbeidsgiveravgiften 78<br />
5<br />
INNHOLD
6<br />
FORORD<br />
Forord<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> <strong>arbeidsgiverhefter</strong> er<br />
utarbeidet i tre deler: Del 1 "Forskuddstrekk.<br />
Påleggstrekk. Regnskap. Oppgjør.<br />
Ansvar", Del 2 "Arbeidsgiveravgiften.<br />
Beregning og oppgjør" og Del 3 "Lønnsog<br />
trekkoppgaver".<br />
Heftenes formål er å gi arbeidsgivere<br />
og andre interesserte en oversikt over de<br />
forskrifter, regler og retningslinjer mv.<br />
som gjelder på de nevnte områder, samt<br />
noen lovbestemmelser som inneholder<br />
regler av direkte praktisk betydning.<br />
Regelverket er hjemlet i skattebetalingsloven,<br />
folketrygdloven, ligningsloven og<br />
skatteloven.<br />
Heftene forutsettes å kunne brukes<br />
separat, men det er i noen tilfeller gjort<br />
henvisning fra et hefte til et annet.<br />
Ytterligere eksemplarer av heftene<br />
kan fåes ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret.<br />
Dette heftet (Del 1) avløser utgaven<br />
fra 1995. Heftet er à jour pr. 1. november<br />
2000. For senere forskriftsendringer mv.<br />
vises det til aktuell informasjon i<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> årlige kunngjøringer<br />
i dagspressen (i desember/januar).<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> meldinger gir<br />
utfyllende informasjon om viktige<br />
endringer. Enkelteksemplarer av<br />
meldinger kan fåes fra skatteoppkrevereller<br />
ligningskontoret. En kan også<br />
abonnere på meldingene gjennom<br />
Akademika, Postboks 8134 Dep, 0033<br />
Oslo - tlf. 22 11 67 70.<br />
Skattedirektoratet har utgitt enkelte<br />
brosjyrer om spesielle emner. Disse kan<br />
en også få på skatteoppkrever- eller<br />
ligningskontoret.<br />
Når det gjelder del 1, er denne inndelt i<br />
4 hovedavsnitt (bokstav A-D) etter de<br />
emner den omfatter. Det vises til<br />
innholdsfortegnelsen foran. I<br />
hovedavsnitt A (forskuddstrekk) er det i<br />
avsnittene 1-3, 4.1 og 4.2 gitt en mer<br />
generell oversikt som med fordel kan<br />
leses av alle. Forøvrig inneholder del 1 i<br />
det vesentlige lovbestemmelser,<br />
forskrifter og regler med merknader.
A. Forskuddstrekk<br />
1. Innledning<br />
1.1 Skattebetalingsordningen<br />
Ordningen med å betale skattene etter<br />
hvert som inntekten tjenes opp ("skatt av<br />
årets inntekt"), gjelder bare for personlig<br />
skattepliktige, altså ikke for aksjeselskaper,<br />
foreninger, institusjoner eller<br />
lignende.<br />
I sammenheng med denne ordningen er<br />
det felles innkreving av inntekts- og<br />
formuesskatter. Dette gjelder for alle<br />
skattepliktige. Også avgiftene til folketrygden<br />
(trygdeavgift og arbeidsgiveravgift)<br />
er innlemmet i skattebetalingsordningen.<br />
Således er den trygdeavgiften<br />
som skal betales, innpasset i forskuddsordningen,<br />
men arbeidsgiveravgiften<br />
innbetales for seg.<br />
Lovreglene om gjeldende skattebetalingsordning<br />
finner en i skattebetalingsloven<br />
av 21. november 1952 nr. 2.<br />
Skattebetalingsloven omfatter inntektsskattene<br />
til stat, fylkeskommune, og<br />
kommune samt formuesskatt til stat og<br />
kommune. Disse regler gjelder også for<br />
trygdeavgiften, jf. § 24-4 sjette ledd i lov<br />
av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd,<br />
og så langt de passer også for arbeidsgiveravgiften.<br />
De omfatter derimot ikke<br />
eiendomsskatt, kommunale avgifter og<br />
lignende.<br />
1.2 Forskuddsordningen<br />
Ordningen etter skattebetalingsloven går<br />
ut på at skatten så vidt mulig skal<br />
betales i det året inntekten erverves.<br />
Dette blir gjennomført på den måten at<br />
skattyterne i inntektsåret betaler skatten<br />
av den løpende inntekten (og av<br />
formuen ved årets slutt) på forskudd -<br />
mot senere avregning i den skatten som<br />
blir utlignet. Avregningen blir foretatt<br />
når inntektsåret er ute og skattyteren på<br />
vanlig måte er lignet etter selvangivelse,<br />
næringsoppgave osv. I de fleste tilfeller<br />
vil den skattepliktige enten få noe<br />
tilbakebetalt som tilgodebeløp, eller<br />
måtte betale en restskatt.<br />
Forskudd på skatt blir beregnet på<br />
grunnlag av skattesatser og avgiftssatser<br />
som Stortinget, fylkestingene og<br />
kommunestyrene har vedtatt forut for<br />
inntektsåret, og som normalt vil bli<br />
gjeldende også for den etterfølgende<br />
ligning for samme år.<br />
1.3 Forskuddstrekk og<br />
forskuddsskatt<br />
Forskuddsbetalingen foregår på to måter:<br />
a. Forskudd på skatt av godtgjørelse for<br />
arbeid eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet<br />
betales ved at arbeidsgiveren<br />
foretar forskuddstrekk ved<br />
utbetaling av lønn mv., normalt på<br />
grunnlag av skattyters skattekort.<br />
b. Av annen inntekt og av formue skal<br />
det som hovedregel skrives ut en<br />
forskuddsskatt som skattyteren selv<br />
skal innbetale i løpet av inntektsåret.<br />
Skattytere som både har lønnsinntekt og<br />
annen inntekt (f.eks. av selvstendig<br />
næringsvirksomhet) eller formue, vil få<br />
forskuddstrekk i lønnen og etter hovedregelen<br />
(for utskriving av forskuddsskatt)<br />
dessuten forskuddsskatt av den<br />
øvrige inntekten og av formuen.<br />
Ligningssjefen kan imidlertid - "i den<br />
utstrekning han finner det rimelig" - gi<br />
et tabellkort eller fastsette en så høy<br />
trekkprosent at forskuddstrekket helt<br />
eller delvis kommer til å dekke også<br />
skatten av "annen inntekt og av<br />
formue". Dermed blir det enten ikke<br />
aktuelt å skrive ut forskuddsskatt, eller<br />
forskuddsskatten blir satt tilsvarende<br />
lavere.<br />
Bestemmelsene om utskrivingen av<br />
forskuddsskatt blir ikke behandlet i dette<br />
heftet. En viser særlig til kapittel III i<br />
skattebetalingsloven og særskilt<br />
informasjon til skattyterne i forbindelse<br />
med forskuddsskatteseddelen.<br />
Om ligningssjefen har skrevet ut forskuddsskatt<br />
for en skattyter, har han<br />
ikke dermed gitt uttrykk for at skattyteren<br />
ikke kommer til å få trekkpliktige<br />
ytelser i inntektsåret.<br />
Foreligger det tvil om oppdragstakeren<br />
er næringsdrivende kan oppdragsgiveren<br />
ta opp spørsmålet med det aktuelle<br />
ligningskontor før utbetaling finner sted.<br />
Ligningskontoret plikter å opplyse om<br />
skattyteren blir lignet som næringsdrivende<br />
eller ikke. Ligningskontoret kan<br />
utstede erklæring om hvilken type næringsinntekt<br />
det er skrevet ut forskuddsskatt<br />
for når skattyteren ber om dette.<br />
2. Arbeidsgivere. Trekkplikt.<br />
Næringsvirksomhet mv.<br />
2.1 Arbeidsgiverbegrepet.<br />
Private arbeidsgivere<br />
Etter § 4, jf. §§ 5 og 6, i skattebetalingsloven<br />
plikter arbeidsgiverne av<br />
7<br />
A. FORSKUDDSTREKK
8<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
eget tiltak å foreta forskuddstrekk ved<br />
utbetaling av godtgjørelse for arbeid<br />
eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet<br />
og ytelser som det etter loven med<br />
utfyllende regler skal foretas<br />
forskuddstrekk i.<br />
Arbeidsgiver er etter skattebetalingsloven<br />
"den som selv eller ved fullmektig<br />
utbetaler lønn eller annen godtgjørelse<br />
eller ytelse som skal gjøres til gjenstand<br />
for forskottstrekk eller kan gjøres til<br />
gjenstand for trekk etter pålegg" (§ 3<br />
bokstav b). Etter dette er det ikke bare<br />
arbeidsgivere i vanlig mening som har<br />
plikt til å foreta forskuddstrekk.<br />
Privatpersoner og skattefrie<br />
institusjoner mv. vil også kunne være<br />
arbeidsgivere når det engasjeres noen til<br />
å utføre et arbeid. I utgangspunktet<br />
gjelder de vanlige reglene også for disse,<br />
men det er gitt en del forenklede regler<br />
for "private arbeidsgivere" og "skattefrie<br />
selskaper mv.". Disse omtales ikke i<br />
dette heftet. Det vises til særskilt<br />
informasjon fra skattemyndighetene.<br />
Skattedirektoratet har utgitt brosjyren<br />
"Når en privatperson blir arbeidsgiver"<br />
og brosjyren "Skatt for ideelle<br />
organisasjoner og institusjoner". Disse<br />
kan fåes på skatteoppkreverkontorene og<br />
ligningskontorene.<br />
2.2 Trekkplikten<br />
Når en ytelse etter gjeldende bestemmelser<br />
er gjenstand for forskuddstrekk,<br />
har den som selv eller ved fullmektig<br />
betaler ut ytelsen, plikt til å foreta<br />
forskuddstrekk i beløpet av eget tiltak<br />
(jf. skattebetalingsloven § 4).<br />
Bestemmelsene om hva slags ytelser<br />
det skal foretas forskuddstrekk i, er<br />
inntatt og forklart i det følgende. Det<br />
som blir sagt om "lønn", "lønnsbeløp",<br />
"lønnsinntekt" osv., gjelder i<br />
alminnelighet for alle slags ytelser som<br />
det skal foretas forskuddstrekk i.<br />
Forskuddstrekk gjennomføres ved at<br />
arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og<br />
holder dette tilbake i oppgjøret med<br />
arbeidstakeren. Trekket skal foretas på<br />
det tidspunkt det oppstår adgang (rett<br />
for arbeidstakeren) til å få godtgjørelsen<br />
utbetalt, selv om oppgjør for denne først<br />
finner sted på et senere tidspunkt, jf.<br />
skattebetalingsloven § 10 nr. 1 første<br />
ledd.<br />
Medmindre det stilles sikkerhet, skal<br />
det trukne beløp settes inn på særskilt<br />
bankkonto for skattetrekk. Sikkerhet kan<br />
stilles ved bankgaranti eller ved å ha et<br />
fast beløp innestående på den særskilte<br />
kontoen (skattebetalingsloven § 11 nr.<br />
4). Om arbeidsgiverens regnskapsføring<br />
og oppgjør for skattetrekk vises det til<br />
avsnitt C i dette heftet.<br />
Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for<br />
at det blir gjennomført forskuddstrekk<br />
også i tilfelle der arbeidstakeren selv<br />
innkrever sin godtgjørelse i forbindelse<br />
med innkasseringen av salgsbeløp,<br />
premie eller lignende. Arbeidstakeren<br />
plikter da å innbetale forskuddstrekket<br />
til arbeidsgiveren sammen med de beløp<br />
han har innkassert for denne (skattebetalingsloven<br />
§ 10 nr. 1 annet ledd).<br />
I tilfelle hvor arbeidstakere av en<br />
person (utleier) stilles til rådighet for en<br />
annen person (brukeren) for å utføre<br />
arbeid i sistnevntes virksomhet uten at<br />
den førstnevnte har ansvaret og risikoen<br />
for arbeidsresultatet, svarer i utgangspunktet<br />
både utleier og bruker for at<br />
pliktene og ansvaret etter loven<br />
oppfylles (skattebetalingsloven § 3<br />
annet ledd). Trekkplikt omfatter også<br />
utenlandske utleiere av arbeidskraft.<br />
Hvor utbetalingen gjelder utenlandske<br />
arbeidstakere som må ha arbeidstillatelse<br />
i medhold av utlendingsloven<br />
(lov av 24. juni 1988 nr. 64), er trekkplikt<br />
også pålagt den som i forbindelse<br />
med slik sak har oppgitt å være arbeidsgiver.<br />
Etter § 49 i skattebetalingsloven er<br />
arbeidsgiveren økonomisk ansvarlig blant<br />
annet for at skattetrekk blir foretatt og<br />
oppgjør gitt i samsvar med gjeldende<br />
bestemmelser. Men unnlatelse av å<br />
foreta pliktig trekk medfører ikke ansvar<br />
når det blir godtgjort at forholdet ikke<br />
skyldes forsømmelighet eller mangel på<br />
tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren<br />
eller noen som er tilsatt i hans tjeneste.<br />
Ansvarsbeløp kan drives inn ved utlegg<br />
eller ved pålegg om trekk i lønn mv.<br />
Loven har også bestemmelser om<br />
straff, blant annet for arbeidsgivere som<br />
forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å<br />
foreta eller å sørge for at det blir<br />
foretatt skattetrekk etter gjeldende<br />
bestemmelser, se avsnitt D.<br />
2.3 Gjennomføring av<br />
forskuddstrekk<br />
Med hjemmel i skattebetalingsloven er<br />
det fastsatt forskrifter og regler om<br />
gjennomføring av forskuddstrekk. Disse<br />
reglene er tatt inn i avsnitt 4 og 5<br />
nedenfor.<br />
Bestemmelser i skattebetalingsloven<br />
og forskrifter gitt i medhold av denne<br />
forplikter arbeidsgiveren både overfor<br />
det offentlige og overfor arbeidstakeren.<br />
Bestemmelser som tar sikte på å hindre<br />
for høyt trekk, har imidlertid bare<br />
arbeidstakeren interesse av å påberope<br />
seg. Fra skattemyndighetenes side vil<br />
det ikke være noe i veien for at<br />
arbeidsgiveren i forståelse med<br />
arbeidstakeren beregner forskuddstrekket<br />
slik at det blir høyere enn det skal være<br />
etter reglene. Etter skattebetalingsloven<br />
(§ 11 nr. 2) har arbeidsgiveren plikt til å<br />
foreta forskuddstrekk med høyere beløp<br />
enn etter det som fremgår av<br />
skattekortet når arbeidstakeren reiser<br />
krav om det i god tid før trekket skal<br />
foretas.<br />
Om arbeidstakeren for en tid har latt<br />
seg trekke med høyere beløp enn etter<br />
skattekortet, kan arbeidsgiveren likevel<br />
ikke senere foreta trekk med lavere beløp<br />
enn etter skattekortet. Arbeidsgiveren<br />
kan ikke i noe tilfelle foreta
forskuddstrekk med lavere beløp enn det<br />
som følger av skattekortet.<br />
På enkelte punkter gir reglene arbeidsgiveren<br />
valget mellom flere fremgangsmåter<br />
ved beregningen av trekket.<br />
Etter skattebetalingsloven skal<br />
skatteoppkreveren føre kontroll med at<br />
arbeidsgiverne i kommunen foretar<br />
skattetrekk i samsvar med gjeldende<br />
bestemmelser. Han kan gi opplysning om<br />
hvilke bestemmelser som til enhver tid<br />
gjelder for gjennomføring av skattetrekk,<br />
oppgjør for trekk osv. Hvis arbeidsgiveren<br />
er i tvil om det skal foretas trekk<br />
i en ytelse, kan han henvende seg til<br />
skatteoppkreveren.<br />
2.4 Selvstendig<br />
næringsvirksomhet<br />
Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1<br />
bokstav a skal det foretas forskuddstrekk<br />
i "godtgjørelse for arbeid eller oppdrag -<br />
herunder drikkepenger - når arbeidet<br />
eller oppdraget ikke er utført som ledd i<br />
selvstendig næringsvirksomhet".<br />
Skattedirektoratet har utgitt brosjyren<br />
"Lønnstaker eller Næringsdrivende?",<br />
som gjør nærmere rede for dette. Denne<br />
kan fåes ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret<br />
eller ligningskontoret.<br />
Nedenfor gjøres likevel nærmere rede for<br />
en del forhold.<br />
Selvstendig næringsvirksomhet<br />
Som næringsvirksomhet anses vanligvis<br />
en vedvarende virksomhet, drevet for<br />
skattyterens egen regning og risiko med<br />
erverv for øye (i økonomisk hensikt).<br />
Som regel er det klart om et arbeid er<br />
utført i næringsvirksomhet. Hvor det<br />
foreligger tvil, vil avgjørelsene måtte<br />
treffes etter en samlet vurdering av de<br />
foreliggende forhold. Nedenfor nevnes<br />
noen momenter til veiledning for<br />
vurderingen.<br />
Den næringsdrivende har vanligvis et<br />
større ansvar for arbeidsresultatet enn<br />
lønnstakeren. Til gjengjeld står han<br />
friere under utførelsen av arbeidet, såvel<br />
faglig som administrativt. Bl.a. kan han<br />
som regel overlate til andre å utføre<br />
arbeidet når han har tilsyn med det.<br />
Dersom det er avtalt timebetaling, vil<br />
dette kunne tyde på at det foreligger et<br />
lønnstakerforhold, mens en avtalt fastpris<br />
vil tyde på at det dreier seg om<br />
oppdrag i næring. Dette vil spesielt<br />
gjelde hvor vederlaget også omfatter<br />
materialer, bruk av tyngre utstyr (driftsmidler)<br />
mv. I enkelte bransjer er det dog<br />
vanlig å beregne timepris for selve<br />
arbeidet også for næringsdrivende.<br />
For at det skal anses å foreligge<br />
selvstendig næringsvirksomhet, må det<br />
kreves at virksomheten har hatt eller tar<br />
sikte på å ha et visst omfang og en viss<br />
varighet. Påtar vedkommende seg bare<br />
enkelte mer tilfeldige oppdrag, foreligger<br />
ikke næringsvirksomhet.<br />
Selvstendig næringsvirksomhet foreligger<br />
vanligvis bare når vedkommende tar<br />
oppdrag hos forskjellige oppdragsgivere.<br />
Ofte markedsføres slik virksomhet ved<br />
annonsering. En må imidlertid her ha for<br />
øye at næringsdrivende fra tid til annen<br />
vil kunne påta seg oppdrag av lengre<br />
varighet overfor én oppdragsgiver uten<br />
at hans virksomhet derfor mister karakter<br />
av å være selvstendig næringsdrift. Slike<br />
tilfeller vil måtte vurderes konkret, bl.a.<br />
under hensyn til hvorledes hans<br />
situasjon har vært og ventes å bli.<br />
Når vedkommende påtar seg arbeid på<br />
- eller fra - et fast etablert forretningssted<br />
(kontor, verksted), taler det for at<br />
arbeidet eller oppdraget er utført i<br />
selvstendig næringsvirksomhet. Fast<br />
forretningssted er imidlertid ikke noe<br />
vilkår for at et arbeid skal regnes for å<br />
være utført i selvstendig næringsvirksomhet.<br />
Også personer som ordner<br />
sine forretninger fra hjemmet kan bli å<br />
anse som selvstendig næringsdrivende.<br />
Selv om oppdragstakeren er registrert i<br />
merverdiavgiftsmanntallet eller har fått<br />
organisasjonsnummer, må det med<br />
hensyn til trekkplikten for hvert enkelt<br />
oppdrag vurderes selvstendig om<br />
inntekten skal anses opptjent i eller<br />
utenfor næring.<br />
At oppdragstakeren har fått skrevet ut<br />
forskuddsskatt fra ligningskontoret har<br />
ingen betydning i forhold til spørsmålet<br />
om det, i forbindelse med det aktuelle<br />
oppdraget, drives selvstendig næringsvirksomhet,<br />
jf. avsnitt 1.3 ovenfor.<br />
Arbeid/oppdrag som ledd<br />
i næringsvirksomhet<br />
Som regel vil det være klart om den som<br />
mottar vederlaget har utført arbeidet<br />
eller oppdraget som ledd i selvstendig<br />
næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller<br />
kan spørsmålet likevel være tvilsomt.<br />
Et arbeid eller oppdrag som ikke er<br />
næringsvirksomhet i seg selv, kan være<br />
ledd i annen næringsvirksomhet. F.eks.<br />
må det vanligvis anses som et ledd i<br />
næringsvirksomheten at en privatpraktiserende<br />
advokat påtar seg oppdrag<br />
som sekretær for en forening, mens en<br />
lønnstaker som påtar seg sekretærarbeid,<br />
må anses å opptjene vederlaget utenfor<br />
næring.<br />
Når en selvstendig næringsdrivende<br />
utfører arbeid eller oppdrag som ikke kan<br />
sies å være ledd i næringsvirksomheten,<br />
skal det foretas forskuddstrekk i godtgjørelsen.<br />
Som eksempel kan nevnes en<br />
privatpraktiserende lege som mottar<br />
godtgjørelse for enkelte forelesninger<br />
ved skole eller universitet. Det forekommer<br />
imidlertid tilfeller hvor samme<br />
person driver flere næringer.<br />
Arbeid/oppdrag ved siden av<br />
lønnstakerarbeid<br />
Noen ganger driver en lønnstaker selvstendig<br />
næringsvirksomhet ved siden av<br />
sitt faste arbeid. Eksempelvis kan han for<br />
egen regning og risiko ta på seg spilleoppdrag<br />
som musiker i fritiden hos<br />
forskjellige oppdragsgivere i et slikt<br />
omfang og på en slik måte at virksom-<br />
9<br />
A. FORSKUDDSTREKK
10<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
heten må anses som egen næring.<br />
Leilighetsvis arbeid eller enkeltstående<br />
forretningstiltak, er derimot ikke selvstendig<br />
næringsvirksomhet. For at et<br />
arbeid skal være utøvet som ledd i selvstendig<br />
næringsvirksomhet, kreves det en<br />
vedvarende virksomhet for utøverens egen<br />
regning, gjerne slik at den næringsdrivende<br />
yter en innsats av materialer,<br />
arbeidslokaler, leid hjelp, maskiner,<br />
verktøy, instrumenter eller andre driftsmidler.<br />
Når lønnstakere tar tilfeldig ekstraarbeid,<br />
f.eks. om kvelden eller i ferien, blir<br />
det derfor i alminnelighet ikke å anse som<br />
selvstendig næringsvirksomhet.<br />
Når f.eks. en praktiserende advokat<br />
setter opp et kontraktsformular for en<br />
kjøpmann som selger på avbetaling, blir<br />
advokatens arbeid utført som ledd i selvstendig<br />
næringsvirksomhet. Hvis kjøpmannen<br />
derimot ikke går til advokaten,<br />
men får hans fullmektig til å sette opp<br />
formularet i sin fritid, blir arbeidet i<br />
alminnelighet ikke ansett å være utført i<br />
selvstendig næringsvirksomhet.<br />
Dersom en arkitekt som er i statens<br />
tjeneste tar på seg arkitektarbeid for<br />
andre i fritiden, blir ekstraarbeidene ikke<br />
utført som selvstendig næringsvirksomhet<br />
når det ikke er tale om en vedvarende<br />
virksomhet for egen regning. Det samme<br />
gjelder når f.eks. ingeniører, siviløkonomer<br />
eller andre yrkesutøvere hvor<br />
yrket tradisjonelt også utøves som selvstendig<br />
næring, er i en arbeidsgivers<br />
tjeneste, men i fritiden leilighetsvis<br />
utfører oppdrag for andre.<br />
Enkelte andre spørsmål. Særregler mv.<br />
En ektefelles inntekt i bedrift som den<br />
andre ektefellen eier (enmannsforetak),<br />
anses som næringsinntekt. Det samme<br />
gjelder når bedriften eies sammen med<br />
andre. Dette gjelder også når den ene<br />
ektefellen har deltagerinteresser i<br />
kompaniskap, ansvarlig selskap o.l.<br />
Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i<br />
deltakerlignet selskap, herunder arbeids-<br />
godtgjørelse til kommandittist som ikke er<br />
klassifisert og innberettet som lønnsinntekt,<br />
anses som næringsinntekt.<br />
Når en næringsvirksomhet drives i<br />
aksjeselskaps form, vil godtgjørelse som<br />
tilfaller disponenten for arbeid i selskapet<br />
ikke være næringsinntekt for disponenten,<br />
selv om vedkommende er hovedaksjonær<br />
og enestyre.<br />
Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1<br />
bokstav b skal det alltid foretas forskuddstrekk<br />
i godtgjørelse som medlem av styre,<br />
representantskap, utvalg, råd o.l.<br />
For en del yrkesgrupper har Skattedirektoratet<br />
gitt nærmere orientering i<br />
rundskriv og meldinger som en kan få ved<br />
henvendelse til skatteoppkreverkontoret<br />
eller ligningskontoret. Dette gjelder bl.a.<br />
innen bygge- og anleggsvirksomhet, for<br />
agenter, dagmammaer, forfattere, håndverks-<br />
og husflidsarbeidere i hjemmet,<br />
musikere, oversettere og salgsrepresentanter.<br />
På enkelte områder foreligger særregler<br />
om trekkplikt. Det vises i denne<br />
forbindelse til avsnitt 5 nedenfor.<br />
2.5 Tjenesteforhold<br />
Skattebetalingsloven sondrer ikke lenger<br />
mellom arbeid i eller utenfor tjeneste.<br />
Sondringen har likevel en begrenset<br />
betydning i forbindelse med enkelte<br />
forskrifter. Det gjelder unntak fra<br />
trekkplikt for:<br />
- godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold"<br />
til medlem av styre, representantskap,<br />
utvalg, råd o.l. når mottakeren hverken<br />
er bosatt i riket etter skatteloven § 2-1<br />
eller midlertidig oppholder seg i riket,<br />
jf. § 3 nr. 1 i forskrift tatt inn i avsnitt<br />
5.10 nedenfor,<br />
- godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold"<br />
for transport med hest eller maskinkraft<br />
når mottakeren holder transportmiddelet,<br />
jf. § 2 bokstav a i forskrift<br />
tatt inn i avsnitt 5.11 nedenfor,<br />
- godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold"<br />
når oppdraget er utført med maskin og<br />
en betydelig del av godtgjørelsen er<br />
vederlag for maskinhold, jf. § 2 bokstav<br />
b i forskrift tatt inn i avsnitt 5.11<br />
nedenfor, og<br />
- godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold"<br />
når det til oppdraget har gått med<br />
materialer og en betydelig del av godtgjørelsen<br />
er vederlag for materialene, jf.<br />
§ 2 bokstav c i forskrift tatt inn i avsnitt<br />
5.11 nedenfor.<br />
Når det oppstår spørsmål om arbeid eller<br />
oppdrag som nevnt ovenfor, må dette<br />
avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Det<br />
anbefales derfor i disse tilfellene å ta opp<br />
spørsmålet om trekkplikt med det aktuelle<br />
skatteoppkreverkontor.<br />
3. Utland<br />
3.1 Utenlandske arbeidsgivere<br />
Skattebetalingslovens bestemmelser om<br />
trekkplikt gjelder også for arbeidsgivere<br />
som er bosatt/hjemmehørende i utlandet<br />
(det vil i alminnelighet si at de har sitt<br />
hovedkontor i utlandet). Det vises til<br />
heftet "Veiledning for utenlandske<br />
arbeidsgivere og arbeidstakere", utgitt av<br />
Sentralskattekontoret for utenlandssaker<br />
(i Sandnes).<br />
3.2 Utenlandske arbeidstakere<br />
i Norge<br />
Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til<br />
utenlandske arbeidstakere som utfører<br />
arbeid/oppdrag i Norge under midlertidig<br />
opphold her. Det skal trekkes forskudd på<br />
skatt på grunnlag av skattekort utskrevet<br />
av norske ligningsmyndigheter. Hvis en<br />
utenlandsk arbeidstaker ikke leverer<br />
skattekort, skal det trekkes forskudd på<br />
skatt med den lovbestemte prosentsatsen<br />
(f.t. 50 pst.). Hvis ligningssjefen finner<br />
at den inntekt som en utenlandsk<br />
arbeidstaker opptjener her i landet ikke<br />
vil være skattepliktig til Norge, kan han<br />
gi individuelt fritak for trekk, jf. § 3 i<br />
forskriften inntatt i avsnitt 5.10.
For arbeidstakere fra de andre nordiske<br />
land foreligger det særskilte bestemmelser<br />
i den nordiske trekkavtalen. En utenlandsk<br />
arbeidsgiver skal trekke forskudd på skatt<br />
enten i Norge eller arbeidstakerens<br />
bostedsland. For at arbeidsgiveren skal<br />
kunne unnlate å trekke forskudd på skatt i<br />
Norge i slike tilfeller, må det fremlegges<br />
dokumentasjon som viser at trekk foretas i<br />
arbeidstakerens bostedsland. Sentralskattekontoret<br />
for utenlandssaker (i<br />
Sandnes) kan gi nærmere opplysninger.<br />
Disse reglene gjelder ikke hvis arbeidsgiveren<br />
er norsk.<br />
Det skal ikke trekkes forskudd på skatt<br />
i lønn som utbetales til grensegjengere<br />
bosatt i en grensekommune i Sverige<br />
eller Finland for arbeid utført i en norsk<br />
kommune som grenser direkte til riksgrensen<br />
med arbeidstakerens bostedsland.<br />
Dette gjelder lønnsarbeid i både<br />
privat og offentlig virksomhet. Bare<br />
personer som regelmessig oppholder seg<br />
på sin faste bopel i Sverige eller Finland,<br />
kan ha status som grensegjenger. Hvis<br />
det oppstår tvil om plikten til å trekke<br />
forskudd på skatt i lønn til grensegjengere,<br />
skal arbeidsgiveren henvende<br />
seg til ligningskontoret som kan gi<br />
individuelt fritak for trekk, jf. § 3 i<br />
forskriften inntatt i avsnitt 5.10.<br />
3.3 Arbeidstakere i utlandet<br />
Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til<br />
personer som har arbeidsoppdrag i<br />
utlandet. For arbeidstakere som er<br />
skattepliktige som bosatt i Norge, skal<br />
det trekkes forskudd på skatt på grunnlag<br />
av arbeidstakerens skattekort. Hvis<br />
det ikke er fremlagt skattekort, skal det<br />
gjennomføres forskuddstrekk med den<br />
lovbestemte prosentsatsen (f.t. 50 pst.).<br />
Hvis det er grunn til å anta at den<br />
inntekt som opptjenes i utlandet ikke er<br />
skattepliktig i Norge, kan arbeidstakeren<br />
be ligningskontoret om et nytt skattekort<br />
med lavere skattetrekk eller fritak<br />
for trekk i arbeidsperioden i utlandet.<br />
For utenlandske arbeidstakere som<br />
utfører arbeid i utlandet, kan arbeidsgiveren<br />
unnlate å trekke forskudd på<br />
skatt dersom arbeidstakeren verken er<br />
skattemessig bosatt i Norge eller<br />
midlertidig oppholder seg her når det<br />
oppstår adgang til å få beløpet utbetalt,<br />
jf. § 3 i forskriften inntatt i avsnitt 5.10.<br />
3.4 Utenlandske aksjonærer<br />
Etter skattebetalingsloven § 5 A<br />
foreligger trekkplikt i utbytte til<br />
utenlandske aksjonærer. Ordningen er<br />
nærmere omtalt i <strong>Skattedirektoratets</strong><br />
melding Sk nr. 3/1984.<br />
Det er etablert en sentral ordning for<br />
refusjon av for mye trukket kildeskatt.<br />
Søknader om refusjon av kildeskatt skal<br />
sendes til Skattedirektoratet. Denne<br />
ordningen erstatter ordningen som er<br />
beskrevet i pkt. 7 i nevnte melding.<br />
3.5 Utenlandske sjømenn<br />
Arbeidsgiveren skal uten særskilt pålegg<br />
gjennomføre forskuddstrekk i lønn mv.<br />
til utenlandske sjømenn som er<br />
skattepliktige til Norge etter skatteloven<br />
§ 2-3 første ledd h, eller som er medlem<br />
i norsk folketrygd. Sentralskattekontoret<br />
for utenlandssaker (i Sandnes) kan gi<br />
nærmere opplysninger. Se også<br />
forskriften inntatt i avsnitt 5.16.<br />
3.6 Svalbard og Jan Mayen<br />
Svalbard<br />
Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende<br />
lønnsinntekter, pensjoner mv. som er<br />
skattepliktige etter svalbardskatteloven,<br />
skal innbetales til Skattefogden i Troms<br />
som er skatteoppkrever for Svalbard.<br />
Innbetalingen skal skje for hvert halvår,<br />
dvs. 1. januar - 30. juni og 1. juli - 31.<br />
desember, og foretas innen 30 dager<br />
etter utgangen av vedkommende halvår.<br />
Arbeidsgivere som hører hjemme på<br />
Svalbard skal innbetale forskuddstrekk<br />
og arbeidsgiveravgift for personer som<br />
ikke er skattepliktige etter<br />
svalbardskatteloven, til kemneren i<br />
Stavanger, kommune 2312<br />
sokkel/utland. Oppgjør skal skje etter de<br />
samme terminer og på de samme<br />
blanketter som på fastlandet.<br />
Jan Mayen<br />
Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende<br />
lønnsinntekter som er skattepliktige<br />
etter Jan Mayen-skatteloven, skal<br />
arbeidsgiveren innbetale til skatteoppkreveren<br />
i skattyterens bostedskommune<br />
på fastlandet. Arbeidsgiveren<br />
må merke innbetalingskortet "Jan<br />
Mayen-skatt".<br />
For hver innbetaling må<br />
arbeidsgiveren sende oppgave som<br />
inneholder opplysninger om den enkelte<br />
arbeidstakers fødselsnummer og navn,<br />
trukket "Jan Mayen-skatt", trukket<br />
trygdeavgift og eventuelt påleggstrekk.<br />
Reglene blir også omtalt i<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> årlige melding om<br />
skatt og skattetrekk mv. vedrørende<br />
godtgjørelse for arbeid på Svalbard og<br />
Jan Mayen. Det vises til meldingen for<br />
det enkelte år.<br />
4. Gjennomføring av<br />
forskuddstrekk<br />
4.1 Skattebetalingsloven<br />
Bestemmelser om utskriving og<br />
gjennomføring av forskuddstrekk er gitt<br />
i skattebetalingsloven §§ 7, 8, 10 og 11.<br />
Reglene om utskriving av skattekort<br />
og om trekktabeller er omtalt i avsnitt<br />
4.2 nedenfor.<br />
Forskrifter om arbeidsgiverens<br />
behandling av skattekort og gjennomføring<br />
av forskuddstrekk, gitt med<br />
hjemmel i skattebetalingsloven, er tatt<br />
inn i avsnitt 4.3 og 4.4 nedenfor.<br />
11<br />
A. FORSKUDDSTREKK
12<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
4.2 Skattekort<br />
4.2.1 Utskriving<br />
Forskuddstrekk skal foruten skatter dekke<br />
eventuell trygdeavgift, jf. nærmere<br />
avsnitt 1 foran.<br />
Forskuddstrekk skal foretas på<br />
grunnlag av arbeidstakers skattekort. Et<br />
skattekort gjelder bare for den personen<br />
som det lyder på. Når arbeidstakeren<br />
ikke legger fram skattekort gjelder<br />
særskilte regler, jf. forskuddstrekkreglene<br />
§ 14 (avsnitt 4.3 nedenfor), og<br />
forskrifter av 23. desember 1976 (avsnitt<br />
4.4 nedenfor).<br />
Før inntektsårets begynnelse skrives<br />
det ut skattekort for alle skattepliktige<br />
som må forutsettes å få trekkpliktig<br />
inntekt av betydning i det kommende<br />
året. Skattekortet skrives normalt ut på<br />
grunnlag av inntekt, fradrag osv. fra sist<br />
kjente ligning. Grunnlaget for den<br />
enkeltes skattekort vil i de fleste tilfeller<br />
være angitt på skattekortet.<br />
Skattekort kan også skrives ut i<br />
inntektsåret. Hvis en arbeidstaker ikke<br />
har fått skattekort, og han har eller<br />
venter å få lønnsinntekt som ikke er<br />
uvesentlig, bør han snarest mulig<br />
henvende seg til ligningskontoret og be<br />
om skattekort. Ikke sjelden kan en<br />
arbeidstaker ha fått et skattekort som vil<br />
gi et for lavt/høyt skattetrekk i forhold<br />
til endelig skatt. Ofte bør han da<br />
henvende seg til ligningskontoret og be<br />
om et nytt skattekort. Hvis trekket etter<br />
skattekortet blir for lavt, kan han i<br />
stedet be arbeidsgiver foreta et høyere<br />
trekk.<br />
Ved utskriving av skattekort i løpet av<br />
inntektsåret skal skattyteren på en<br />
fastsatt blankett (RF-1102) gi<br />
opplysning om forventet lønnsinntekt,<br />
annen inntekt (f.eks. næringsinntekt,<br />
renteinntekt), formue, fradrag osv.<br />
Skattekort skal skrives ut i den<br />
kommunen hvor den skattepliktige bor<br />
1. november i året forut for inntektsåret.<br />
4.2.2 Tabellkort, prosentkort, frikort<br />
og frikort med beløpsgrense<br />
Av skattekort er det fire slag: "tabellkort",<br />
"prosentkort", "frikort" og "frikort<br />
med beløpsgrense".<br />
Forskuddstrekk skal beregnes etter<br />
trekktabell ("tabelltrekk") eller med en<br />
viss prosent av lønnsbeløpet ("prosenttrekk").<br />
Har arbeidstakeren levert tabellkort,<br />
skal arbeidsgiveren som regel<br />
beregne forskuddstrekket etter tabell.<br />
Har lønnstakeren levert prosentkort, skal<br />
arbeidsgiveren trekke med den prosenten<br />
som står på kortet.<br />
En arbeidstaker kan bare få ett tabellkort.<br />
Når arbeidstakeren har flere<br />
arbeidsgivere i samme tidsrom, kan han<br />
bare trekkes etter tabell hos én av dem.<br />
Skattedirektoratet har likevel anbefalt at<br />
tabelltrekk kan foretas i samlet ytelse<br />
når det samtidig utbetales dagpenger<br />
under arbeidsledighet og lønn ved<br />
redusert arbeidsuke. Tabelltrekket<br />
fordeles da forholdsmessig på<br />
utbetalingene.<br />
Man prøver i størst mulig<br />
utstrekning å gi skattyterne tabellkort.<br />
Dette skyldes at tabellkort (i motsetning<br />
til prosentkort) vil gi et riktig<br />
skattetrekk selv om arbeidstakeren går<br />
opp eller ned i lønn i forhold til<br />
grunnlaget for skattekortutskrivingen.<br />
Når en lønnstaker "åpenbart" ikke vil<br />
få så stor inntekt at han får inntektsskatt<br />
eller trygdeavgift ved ligningen,<br />
kan han fritas for forskuddstrekk. I slike<br />
tilfeller blir det skrevet ut frikort -<br />
eventuelt frikort med beløpsgrense.<br />
Om de forskjellige typer skattekort, se<br />
forskuddstrekkreglenes § 2 (avsnitt 4.3<br />
nedenfor).<br />
4.2.3 Trekktabeller<br />
Trekktabeller blir det bare bruk for når<br />
det foreligger et tabellkort. Slike skattekort<br />
er påført et tabellnummer, og trekk<br />
skal da foretas etter trekktabell med<br />
samme tabellnummer.<br />
Tabellnummeret er et firesifret<br />
nummer, der første siffer er en kode for<br />
den kommunale skattøren, annet siffer<br />
viser skattyterens skatteklasse og de to<br />
siste siffer er kode for hvor stort fradrag<br />
eller tillegg som er innarbeidet i<br />
vedkommende tabell.<br />
En vanlig trekktabell inneholder<br />
månedstabell, 14-dagerstabell, uketabell<br />
og dagtabeller. Hvilken av disse tabellene<br />
som skal nyttes i det enkelte tilfelle<br />
avhenger av hvor langt tidsrom lønnen<br />
gjelder for, se tekstene på trekktabellene<br />
og § 13 i forskuddstrekkreglene (avsnitt<br />
4.3 nedenfor). Trekktabellene for<br />
pensjon inneholder bare månedstabell.<br />
Trekktabellene skal etter loven være<br />
innrettet slik at de beløpene som blir<br />
trukket i inntektsåret, så vidt mulig<br />
kommer til å svare til den samlede<br />
skatten og trygdeavgiften som blir<br />
fastsatt ved ligningen. Ved utarbeidelsen<br />
av tabellene for lønnstakere er det derfor<br />
tatt hensyn til skattesatser, personfradrag,<br />
minstefradraget for utgifter<br />
vedkommende lønnsinntekten og til at<br />
lønnstakeren etter § 17 i forskuddstrekkreglene<br />
(avsnitt 4.3 nedenfor) er fritatt<br />
for trekk i ferielønn og lønn før jul.<br />
Det finnes også særskilte trekktabeller<br />
for utenlandske arbeidstakere<br />
som har krav på 15 pst. standardfradrag<br />
og for utenlandske sjømenn. Ligningskontoret<br />
eller skatteoppkreverkontoret<br />
kan gi nærmere opplysninger.<br />
Om levering av skattekort til arbeidsgiveren<br />
mv., se forskuddstrekkreglene<br />
§ 3 (avsnitt 4.3 nedenfor).<br />
Enkelte arbeidsgivere med mange<br />
arbeidstakere kan få tillatelse av<br />
skatteoppkreveren til å beregne<br />
forskuddstrekk for arbeidstakere med<br />
tabellkort etter særregler av 25. oktober<br />
1956. Forskuddstrekket vil da kunne bli<br />
litt høyere eller lavere enn når det blir<br />
beregnet etter de alminnelige reglene.<br />
Skatteoppkreverne vil kunne gi nærmere<br />
opplysninger om denne særordningen.
Følgende trekktabellsystem gjelder fra inntektsåret 2000:<br />
Fradrag/tillegg i inntekt som inn- Trekktabellnummer Intervaller<br />
arbeides i trekktabellene utenom<br />
personfradrag og minstefradrag<br />
(trinn)<br />
Kr Klasse 1 Klasse 2 Kr<br />
Intet (normaltabell) 7 100 7 200 4 000<br />
4 000 7101 7201<br />
8 000 7102 7202<br />
12 000 7103 7203<br />
16 000 7104 7204<br />
20 000 7105 7205<br />
24 000 7106 7206<br />
28 000 7107 7207<br />
32 000 7108 7208<br />
Fradrag 36 000 7109 7209<br />
41 000 7110 7210 5 000<br />
46 000 7111 7211<br />
53 000 7112 7212 7 000<br />
60 000 7113 7213<br />
70 000 7114 7214 10 000<br />
80 000 7115 7215<br />
90 000 7116 7216<br />
100 000 7117 7217<br />
4 000 7120 7220 4 000<br />
8 000 7121 7221<br />
12 000 7122 7222<br />
16 000 7123 7223<br />
20 000 7124 7224<br />
Tillegg 24 000 7125 7225<br />
28 000 7126 7226<br />
32 000 7127 7227<br />
36 000 7128 7228<br />
41 000 7129 7229 5 000<br />
46 000 7130 7230<br />
53 000 7131 7231 7 000<br />
4.3 Forskrift av 14. september<br />
1956 nr. 9866 om gjennomføring<br />
av forskuddstrekk<br />
(forskuddstrekkreglene)<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel i lov av 21. november 1952 nr.<br />
2 om betaling og innkreving av skatt<br />
(skattebetalingsloven), jf. Finansdepartementets<br />
delegeringsvedtak av<br />
21. september 1955.<br />
Kapittel I. Innledning.<br />
§ 1. Virkeområdet for reglene<br />
1. Disse reglene gjelder for gjennomføring<br />
av forskuddstrekk etter<br />
skattebetalingsloven av 21. november<br />
1952 med senere endringer. Det som er<br />
sagt om lønn, gjelder også for andre<br />
godtgjørelser og ytelser som det skal<br />
foretas forskuddstrekk i.<br />
2. For gjennomføring av forskuddstrekk<br />
ved fiske og fangstvirksomhet<br />
gjelder særlige regler.<br />
Merknader<br />
Skattedirektoratet bestemte i regler av<br />
5. oktober 1966 at forskudd på trygdeavgift<br />
skal fastsettes og betales inn under<br />
ett med forskuddstrekk og forskuddsskatt<br />
etter bestemmelsene i skattebetalingsloven.<br />
Som i skattebetalingsloven menes i disse<br />
reglene med arbeidsgiver den som selv eller<br />
ved fullmektig utbetaler lønn eller annen<br />
godtgjørelse eller ytelse "som skal gjøres til<br />
gjenstand for forskottstrekk eller kan gjøres<br />
til gjenstand for trekk etter pålegg". Med<br />
lønnstaker, den skattepliktige og arbeidstaker<br />
menes den som mottar lønn eller<br />
annen godtgjørelse eller ytelse som nevnt.<br />
Til annet ledd:<br />
Det vises til det særskilte heftet om<br />
skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet<br />
som kan fåes på skatteoppkreverkontorene<br />
i fiskerikommunene.<br />
13<br />
A. FORSKUDDSTREKK
14<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
Kapittel II.<br />
Skattekort og trekktabeller.<br />
§ 2. Skattekortene.<br />
Trekktabeller.<br />
1. Skjema for skattekort fastsettes av<br />
Skattedirektoratet.<br />
2. Tabellkort er skattekort med påført<br />
tabellnummer. Tabellkort skal også være<br />
påført prosentsats til bruk ved forskuddstrekk<br />
i ytelser som det ikke kan trekkes i<br />
etter tabell.<br />
3. Prosentkort er skattekort bare påført<br />
prosentsats.<br />
4. Frikort er skattekort med påtegning<br />
om at den skattepliktige er fritatt for<br />
forskuddstrekk.<br />
5. Frikort med beløpsgrense er<br />
skattekort med påtegning om at den<br />
skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk<br />
inntil beløpsgrensen.<br />
Merknader<br />
Arbeidstakeren skal straks levere hoveddelen<br />
(del 1) til arbeidsgiveren (hovedarbeidsgiveren).<br />
Talongen (del 2) skal<br />
arbeidstakeren legge fram for andre som<br />
han får lønn fra i året (biarbeidsgiver).<br />
Se §§ 3 og 4 nedenfor.<br />
Hoveddelen er tabellkort når dette<br />
angis på kortet og den er påført<br />
tabellnummer. Hoveddelen er prosentkort<br />
når dette angis på kortet og den er påført<br />
prosentsats, men ikke tabellnummer.<br />
Talongen skal være påført prosentsats<br />
og gjelder da som prosentkort.<br />
Frikort skal være utskrevet på et vanlig<br />
skattekortskjema som er stemplet eller<br />
påtrykt FRIKORT, men er uten tabellnummer<br />
og prosentsats. Tilsvarende<br />
gjelder for frikort med beløpsgrense.<br />
Trekktabeller blir det bare bruk for i<br />
samband med tabellkort. Arbeidsgiveren<br />
skal i tilfelle trekke etter tabell med det<br />
samme tabellnummeret som er påført<br />
skattekortet. Om trekktabeller vises det<br />
ellers til avsnitt 4.2.3 foran i dette heftet.<br />
Skattekort som er skrevet ut sentralt<br />
har én del i tillegg til hoveddel og talong.<br />
På del 3 gis opplysning om grunnlag for<br />
utskriving av skattekort og forskuddsskatt.<br />
Når skattekortet er et tabellkort er det her<br />
tatt inn et utdrag av trekktabellen<br />
tilpasset den enkelte lønnstaker.<br />
§ 3. Levering av skattekort til<br />
arbeidsgiver.<br />
1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet<br />
skal den skattepliktige straks levere til<br />
arbeidsgiveren. Venter han å få lønn<br />
eller godtgjørelse fra flere arbeidsgivere<br />
i samme tidsrom, bør han levere hoveddelen<br />
der han vanligvis tjener mest<br />
(hovedarbeidsgiveren).<br />
2. Talongen (Del 2) skal den skattepliktige<br />
selv ha for å vise fram for alle<br />
andre som han får lønn eller godtgjørelse<br />
fra i året (biarbeidsgivere).<br />
3. (Opphevet ved forskrift 5. sep. 1989<br />
nr. 926.)<br />
Merknader<br />
Skattekortet blir skrevet ut sentralt i<br />
desember før inntektsåret og blir i<br />
alminnelighet sendt direkte til<br />
skattyteren.<br />
Det er av stor betydning at arbeidsgiverne<br />
får skattekortene i god tid før den<br />
første lønnsutbetalingen de skal beregne<br />
trekk av. Arbeidstakeren må derfor levere<br />
inn skattekortet straks han får det.<br />
Enkelte har flere stillinger samtidig,<br />
andre arbeider fast hos en arbeidsgiver og<br />
tar av og til ekstraarbeid hos andre. Noen<br />
har pensjon fra ett hold og samtidig<br />
vanlig arbeidslønn fra andre hold. I slike<br />
tilfeller skal arbeidstakeren levere hoveddelen<br />
av skattekortet til hovedarbeidsgiveren<br />
og legge fram talongen for<br />
biarbeidsgiverne.<br />
Arbeidstakeren kan levere hoveddelen<br />
av skattekortet til den arbeidsgiveren han<br />
selv regner som sin hovedarbeidsgiver. Når<br />
hoveddelen er tabellkort, kan det bli for<br />
høyt samlet forskuddstrekk hvis ikke<br />
hoveddelen blir levert der arbeidstakeren<br />
får mest lønn som det kan trekkes i etter<br />
tabell. Har skattyteren fått tabellkort, vil<br />
det nemlig normalt bli trukket en mindre<br />
del av lønnsbeløpene ved tabelltrekk enn<br />
ved prosenttrekk. Dette henger sammen<br />
med at det i trekktabellene blant annet er<br />
tatt hensyn til personfradrag og<br />
progresjon i skattesatsene, mens prosentsatsene<br />
på talongen skal være fastsatt<br />
med tanke på eventuelt trekk i tilleggslønn<br />
"på toppen av" hovedlønnen (skattesatsene<br />
adderes sammen). - Har skattyteren<br />
fått prosentkort, blir han derimot<br />
trukket med samme prosent i alle trekkpliktige<br />
utbetalinger eller godtgjørelser.<br />
Ved den maskinelle utskrivingen av<br />
skattekort før trekkårets begynnelse er det<br />
på del 3 av skattekortet - når kortet er et<br />
tabellkort - tatt inn et utdrag av den<br />
aktuelle trekktabell. Ved nyutskriving av<br />
skattekort og endringer i løpet av året tas<br />
det også inn et utdrag av den trekktabell<br />
som svarer til tabellkortet. Arbeidsgiveren<br />
får tilsendt samtlige trekktabeller<br />
(trekktabellhefte) og må påse at trekket<br />
blir foretatt etter riktig tabell.<br />
Mange arbeidsgivere med maskinelle<br />
lønnssystemer får før trekkårets<br />
begynnelse overført skattekortopplysninger<br />
for samtlige ansatte direkte.<br />
Denne ordningen gjelder ikke ved<br />
nyutskriving eller endring av skattekort i<br />
løpet av året. Selv om en arbeidsgiver har<br />
fått skattekortopplysninger overført<br />
maskinelt, er det plikt til å kreve<br />
skattekort innlevert.<br />
Om bruk av fjorårets skattekort i januar<br />
mv., se avsnitt 4.4 nedenfor.<br />
§ 4. Tilbakelevering av<br />
skattekort.<br />
1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet<br />
skal ligge hos arbeidsgiveren. Hvis ikke<br />
ligningskontoret har gitt kortet påskrift<br />
om noe annet, skal det leveres tilbake til<br />
den skattepliktige når arbeidsforholdet<br />
opphører i trekkåret og siste trekkberegning<br />
er foretatt. Det samme gjelder
når den skattepliktige ellers skriftlig<br />
krever kortet tilbake i trekkåret.<br />
2. Talongen (Del 2) av skattekortet<br />
skal leveres tilbake til den skattepliktige<br />
så snart arbeidsgiveren har gjort de<br />
nødvendige notater. Arbeidsgiveren kan<br />
beholde talongen når den skattepliktige<br />
samtykker i det.<br />
3. Skattekort (hoveddeler og talonger)<br />
som arbeidsgiveren har ved utgangen av<br />
trekkåret, skal han oppbevare videre i<br />
minst 1 år.<br />
4. Ligningskontoret kan til enhver tid<br />
kreve tilbakesendt skattekort som<br />
kontoret har skrevet ut.<br />
Merknader<br />
Hvis skattyteren i trekkåret begynner hos en<br />
ny arbeidsgiver før han har fått sluttoppgjør<br />
fra den tidligere, kan han ha bruk for å få<br />
skattekort (hoveddelen) utlevert straks, så<br />
han kan gi det til den nye arbeidsgiveren i<br />
god tid før han får lønn der. Det kan også<br />
tenkes at skattyteren får ny hovedarbeidsgiver<br />
uten å slutte hos den gamle. Har<br />
skattyteren fått tabellkort, kan han ha<br />
interesse av å flytte dette over til den nye<br />
hovedarbeidsgiveren, slik at han får<br />
tabelltrekk der og prosenttrekk hos den<br />
gamle. - I slike tilfeller må skattyteren<br />
skriftlig be den tidligere arbeidsgiveren om<br />
å få hoveddelen tilbake. Også slike krav om<br />
utlevering av skattekort bør arbeidsgiveren<br />
oppbevare i minst 1 år.<br />
Ved utlevering av skattekort skal arbeidsgiverne<br />
gi visse påtegninger på baksiden av<br />
kortene, se §§ 10, 14 og 15 i disse reglene.<br />
§ 5. Skattekort fra flere<br />
kommuner.<br />
Når det for en skattepliktig er skrevet<br />
ut skattekort i flere kommuner, skal han<br />
nytte skattekortet fra den kommunen som<br />
han mener han er skattepliktig til for<br />
vedkommende år. Er det ikke skrevet ut<br />
skattekort i denne kommunen, skal han<br />
nytte skattekortet fra en annen kommune<br />
etter eget valg. Skattekort som den<br />
skattepliktige etter disse bestemmelsene<br />
ikke bruker, skal han straks sende tilbake<br />
til vedkommende ligningskontor med<br />
påskrift om hvilken kommune han mener<br />
seg skattepliktig til. Er skattekortet<br />
allerede innlevert til en arbeidsgiver,<br />
plikter denne å sørge for tilbakesendingen<br />
med påskrift som nevnt.<br />
Merknader<br />
Hvis det for en skattyter er skrevet ut<br />
skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiveren<br />
etter skattebetalingsloven § 11<br />
nr. 3 foreta forskuddstrekk etter skattekortet<br />
fra den kommunen som arbeidstakeren<br />
mener han er skattepliktig til.<br />
Etter § 5 ovenfor skal arbeidstakeren<br />
levere dette skattekortet (hoveddelen eller<br />
talongen) til arbeidsgiveren.<br />
Arbeidstakeren er skattepliktig til den<br />
kommunen som han var bosatt i<br />
1. november i året før inntektsåret,<br />
jf. skatteloven § 3-1. Familieforsørgere<br />
regnes som bosatt i den kommunen der de<br />
har sitt hjem, selv om de har arbeid i en<br />
annen kommune og derfor i lengre tid må<br />
oppholde seg der. Det er gitt særlige<br />
forskrifter om skattemessig bosted for<br />
pendlere (<strong>Skattedirektoratets</strong> melding<br />
Sk nr. 20/1979).<br />
Er skattyteren i tvil om hvor han skal<br />
regnes som bosatt, bør han henvende seg<br />
til et av de aktuelle ligningskontorene.<br />
Skattyterens valg blir ikke avgjørende for<br />
hvilken kommune han endelig skal skattlegges<br />
til. Når dette er avgjort, vil han i<br />
alle tilfeller få forskuddstrekket avregnet<br />
i den utlignede skatten.<br />
Skattekort som ikke brukes, skal<br />
returneres snarest slik at ligningskontorene<br />
straks kan ta opp spørsmålet<br />
om rett skattested.<br />
Kapittel III. Trekkgrunnlaget.<br />
Merknader<br />
Trekkgrunnlaget er det beløpet skattetrekket<br />
skal beregnes av. Forskuddstrekket<br />
skal beregnes av brutto pengelønn med<br />
eventuelt tillegg for verdien av trekkpliktige<br />
naturalytelser, se avsnitt 5.6<br />
nedenfor, og fradrag for fradragsberettigede<br />
pensjonsinnskudd,<br />
bidragstrekk, fagforeningskontingenter og<br />
sjømannsfradrag som nevnt i § 9.<br />
§ 6. Ytelser som omfatter<br />
godtgjørelse til dekning av<br />
utgifter.<br />
1. - - -<br />
2. - - -<br />
3. Ved beregning av forskuddstrekk<br />
skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i<br />
bruttovederlaget for merverdiavgift, når<br />
det går fram av regning, kvittering eller<br />
lignende at slik avgift er beregnet.<br />
Merknader<br />
§ 6 nr. 1 og 2 er opphevet, se nå<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> forskrift om forskuddstrekk<br />
i utgiftsgodtgjørelser av 14. oktober<br />
1976, inntatt i avsnitt 5.5 nedenfor.<br />
Til nr. 3:<br />
Bestemmelsen er bare aktuell i de tilfeller<br />
der en arbeidstaker må likestilles med<br />
selvstendig næringsdrivende etter reglene<br />
i avgiftsvedtaket, men ikke etter<br />
skattebetalingsloven.<br />
§ 7. Drikkepenger.<br />
Ved beregning av forskuddstrekk hos<br />
prosentlønnet serveringspersonale skal<br />
arbeidsgiveren sette brutto kontantytelse<br />
lik prosentgodtgjørelsen med<br />
tillegg av 1% av omsetningen, samt<br />
mulig annen kontantytelse enn prosentgodtgjørelsen.<br />
Ligningssjefen i bedriftskommunen<br />
kan med virkning for det<br />
enkelte serveringssted eller for den<br />
enkelte stasjon eller stilling fastsette<br />
høyere eller lavere prosentsats for<br />
tillegget, eller bestemme at tillegg ikke<br />
skal gjøres. Tillegget skal bare beregnes<br />
av omsetning som serveringspersonalet<br />
innkasserer betaling for.<br />
15<br />
A. FORSKUDDSTREKK
16<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
Merknader<br />
Etter § 5 i skattebetalingsloven er drikkepenger<br />
en trekkpliktig godtgjørelse.<br />
§ 10 nr. 1 annet ledd i loven inneholder<br />
dessuten følgende bestemmelse:<br />
"Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at<br />
det blir gjennomført forskottstrekk også i<br />
tilfelle der den skattepliktige selv innkrever<br />
sin godtgjørelse. Den skattepliktige<br />
plikter da å innbetale forskottstrekket til<br />
arbeidsgiveren."<br />
Drikkepenger som servitører (kelnere)<br />
mottar fra publikum utover de serveringspenger<br />
som går inn i arbeidsavtalen, skal<br />
regnes med ved trekkberegningen. I § 7<br />
er det gitt nærmere regler om i hvilke<br />
tilfeller drikkepenger skal regnes med i<br />
trekkgrunnlaget og med hvilke beløp.<br />
Bestemmelsene gjelder bare for trekkberegningen.<br />
Drikkepenger skal således<br />
regnes med i inntekten ved ligningen også<br />
i tilfeller der de ikke skal legges til ved<br />
trekkberegningen. Drikkepengene kan også<br />
bli medregnet ved ligningen med andre<br />
beløp, eventuelt etter andre satser, enn<br />
de som er lagt til grunn ved<br />
trekkberegningen.<br />
Ordene "samt mulig annen kontantytelse<br />
enn prosentgodtgjørelse" skal gjøre<br />
det klart at det - i samsvar med de<br />
reglene som ellers gjelder - skal foretas<br />
forskuddstrekk også i overtidsgodtgjørelse,<br />
minstelønnstillegg og annen tilleggs- eller<br />
ekstralønn som arbeidsgiveren utbetaler<br />
til serveringspersonalet (det prosentlønte).<br />
På grunn av siste setning i § 7 må<br />
arbeidsgiveren skille mellom omsetning<br />
som serveringspersonalet (det prosentlønte)<br />
innkasserer betaling for og<br />
omsetning som gjestene gjør opp for på<br />
annen måte, som f.eks. ved buffetsalg.<br />
Det skal ikke beregnes tillegg av<br />
omsetning som gjestene leverer kuponger<br />
for (forutsatt at kupongen også gjelder<br />
for serveringspenger) eller som serveringspersonalet<br />
bare får kvittering for på<br />
regning som betales direkte til arbeids-<br />
giveren. Dette gjelder også når salgsbeløpet<br />
og serveringspengene blir ført på<br />
hotellregning.<br />
§ 8. Naturalytelser.<br />
- - -<br />
Merknader<br />
§ 8 er opphevet, se nå <strong>Skattedirektoratets</strong><br />
forskrift om forskuddstrekk i naturalytelser<br />
og om verdsettelse av naturalytelser ved<br />
forskuddstrekket av 21. juni 1993 inntatt<br />
i avsnitt 5.6 nedenfor.<br />
Forskrift om skattefritak for visse gaver<br />
i og utenfor ansettelsesforhold, personalrabatter,<br />
velferdstiltak, fri telefon, fri<br />
uniform og annet spesielt arbeidstøy mv.<br />
er gitt i Finansdepartementets forskrift til<br />
skatteloven av 19. november 1999 nr.<br />
1158. Forskriften er tatt inn i avsnitt 5.6.<br />
Ligningskontoret kan også gi nærmere<br />
opplysninger.<br />
§ 9. Arbeidsgiverfradrag.<br />
Ved beregning av forskuddstrekk skal<br />
arbeidsgiveren gjøre fradrag i brutto<br />
pengelønn for:<br />
a. Pensjonsinnskudd som arbeidsgiveren<br />
avkorter i lønnen og som den<br />
skattepliktige vil ha krav på fradrag<br />
for i ligningen etter skattelovens §<br />
44, første ledd, bokstav h, nr. 2,<br />
unntatt premie til Pensjonstrygden<br />
for skogsarbeidere.<br />
b. Underholdsbidrag som arbeidsgiveren<br />
trekker i lønnen etter pålegg fra<br />
bidragsfogden.<br />
c. Fagforeningskontingent som omfattes<br />
av skattedirektørens forskrifter om<br />
fradrag for fagforeningskontingent<br />
ved beregning av forskuddstrekk og<br />
ved ligningen av 27. mai 1977.<br />
d. Fradrag etter skatteloven § 44,<br />
syttende ledd forsåvidt gjelder<br />
sjømenn bosatt i Norge. Fradraget<br />
skal være 29 pst., begrenset til kr.<br />
3.700 pr. måned.<br />
Merknader<br />
Før arbeidsgiveren regner ut forskuddstrekket,<br />
skal han ikke gjøre fradrag i<br />
bruttolønnen for noe annet enn pensjonsinnskudd,<br />
bidragstrekk, fagforeningskontingent<br />
og sjømannsfradrag, som går<br />
inn under § 9 i disse reglene (arbeidsgiverfradrag).<br />
Andre fradrag i inntekten,<br />
herunder personfradrag, er det tatt<br />
hensyn til ved utskrivingen av<br />
skattekortet.<br />
Til bokstav a:<br />
Etter den nå aktuelle bestemmelsen,<br />
skatteloven av 26. mars 1999 § 6-47<br />
bokstav a og b, skal det ved ligningen<br />
gjøres fradrag for "den trygdedes tilskudd<br />
til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold"<br />
og for "den trygdedes tilskudd til<br />
privat tjenestepensjonsordning i arbeidsforhold,<br />
som omhandlet i § 6-46 første<br />
ledd a og tredje ledd".<br />
Avgift til pensjonstrygden for sjømenn<br />
går inn under denne bestemmelsen.<br />
Skattyteren har ved ligningen krav på<br />
fradrag i lønnen for premie til Pensjonstrygden<br />
for skogsarbeidere. Men da<br />
premiebeløpene er små, har Skattedirektoratet<br />
av praktiske grunner funnet å<br />
burde frita arbeidsgiverne for å gjøre<br />
fradrag i trekkgrunnlaget for premiebeløpene<br />
ved beregningen av skattetrekket.<br />
Til bokstav b:<br />
Bare underholdsbidrag som avkortes i<br />
lønnen etter pålegg fra trygdeetatens<br />
innkrevingssentral, skal gå til fradrag ved<br />
beregningen av trekkgrunnlaget etter<br />
denne bestemmelsen.<br />
Til bokstav c:<br />
Etter den nå aktuelle bestemmelsen,<br />
skatteloven av 26. mars 1999 § 6-20, kan<br />
det kreves fradrag slik:<br />
"(1) ... for kontingent til landsomfattende<br />
arbeidstakerorganisasjon som<br />
har forhandlingsrett etter lov om
offentlige tjenestetvister, eller har inngått<br />
tariffavtale på vegne av medlemmene. Det<br />
samme gjelder kontingent til Norges<br />
Fiskarlag.<br />
(2) Departementet kan bestemme at<br />
kontingent til enkelte organisasjoner skal<br />
kunne trekkes fra selv om vedkommende<br />
organisasjon ikke er landsomfattende.<br />
(3) Kontingent til arbeidstakerorganisasjon<br />
opprettet etter 1. juli 1977<br />
kan bare kreves fratrukket når<br />
organisasjonen står tilsluttet en<br />
hovedsammenslutning. Departementet<br />
kan samtykke i at også kontingent til<br />
annen organisasjon som er opprettet etter<br />
det nevnte tidspunkt, kan føres til<br />
fradrag.<br />
(4) Fradrag er betinget av at skattyter<br />
er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler<br />
slik kontingent. Fradrag kan samlet gis<br />
med inntil 900 kroner, eller med en<br />
forholdsmessig del av dette beløpet når<br />
fradragsberettiget kontingent er betalt for<br />
bare en del av inntektsåret.<br />
(5) Innbefatter kontingent som nevnt i<br />
første ledd forsikringspremie, kommer<br />
også denne delen av kontingenten til<br />
fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde<br />
ledd i den utstrekning premien ikke<br />
overstiger grenser som fastsettes av<br />
departementet."<br />
Når fagforeningskontingenten er<br />
fradragsberettiget, vil også<br />
forsikringspremie inkludert i kontingenten<br />
være fradragsberettiget når beløpet er<br />
innenfor departementets fastsatte<br />
grenser, og den samlede kontingent er<br />
innenfor det fastsatte maksimalbeløp kr<br />
900 pr. år. Det gjelder for tiden ingen slik<br />
særskilt beløpsgrense for<br />
fradragsberettiget forsikringspremie som<br />
inngår i kontingenten.<br />
Kapittel 1 (om beregning av forskuddstrekk)<br />
i <strong>Skattedirektoratets</strong> forskrift om<br />
fradrag for fagforeningskontingent av<br />
27. mai 1977 er tatt inn i avsnitt 5.8.<br />
Ordningen med fradragsrett for<br />
kontingenter er nærmere behandlet i<br />
Riksskattestyrets rundskriv nr. 568/avd. I<br />
av 27. mai 1977. Melding Sk nr. 24/1980<br />
omhandler forhøyelse og utvidelse av retten<br />
til fradrag for fagforeningskontingent.<br />
Til bokstav d:<br />
Etter den nå aktuelle bestemmelsen,<br />
skatteloven av 26. mars 1999 § 6-61, kan<br />
sjøfolk kreve fradrag slik:<br />
"(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30<br />
prosent av inntekten ombord, begrenset<br />
til 70.000 kroner.<br />
(2) Sjøfolk er personer som har arbeid<br />
om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse<br />
såfremt arbeidet varer<br />
til sammen minst 130 dager i samme<br />
inntektsår. Statsloser anses ikke som<br />
sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis<br />
ikke for inntekt ved arbeid om bord på<br />
ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk<br />
mellom norske havner når rutens distanse<br />
mellom første og siste anløp er under 300<br />
nautiske mil.<br />
(3) Inntekt om bord omfatter<br />
a. enhver godtgjørelse som utbetales av<br />
arbeidsgiver, samt serveringspenger,<br />
drikkepenger m.v.,<br />
b. fortjeneste ved salgsvirksomhet om<br />
bord,<br />
c. sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved<br />
sykdom eller skade og som trer i stedet<br />
for inntekt om bord.<br />
(4) Skattyter som har minst 130 dagers<br />
arbeid, dels ved arbeid om bord som<br />
omfattes av annet ledd, dels som fisker,<br />
gis fradrag etter første ledd, selv om<br />
kravet om 130 dagers arbeid om bord i<br />
samme inntektsår etter annet ledd ikke er<br />
oppfylt."<br />
Da sjømannsfradraget skal gis som et<br />
inntektsfradrag, og bare vil redusere<br />
grunnlaget for skatt av alminnelig inntekt<br />
(nettoskatten), er det fastsatt en lavere<br />
prosentsats og maksimalgrense for<br />
arbeidsgiverfradraget enn den prosentsats<br />
og det maksimalbeløp sjømannen har krav<br />
på ved ligningen.<br />
Kapittel IV.<br />
Beregning av forskuddstrekk.<br />
§ 10. Forskuddstrekk etter<br />
tabell. Alminnelige<br />
bestemmelser.<br />
1. Når arbeidsgiveren har fått tabellkort<br />
for den skattepliktige, skal<br />
forskuddstrekket beregnes etter tabell,<br />
men bare i lønn eller annen godtgjørelse<br />
for tidsrom i trekkåret og for tidsrom i<br />
desember året før trekket blir foretatt.<br />
Når den skattepliktige er trukket etter<br />
tabell i godtgjørelse for et visst tidsrom,<br />
kan han ikke senere trekkes etter tabell<br />
i annen godtgjørelse for det samme<br />
tidsrommet.<br />
2. Før arbeidsgiveren gir fra seg et<br />
tabellkort, skal han gi kortet påskrift om<br />
opptjeningstiden for godtgjørelse som<br />
han har trukket i etter tabell. Ved<br />
påskriften skal også feriefravær regnes<br />
med, likeså den tid den skattepliktige<br />
etter § 17 i disse reglene har vært fritatt<br />
for forskuddstrekk før jul. Opptjeningstid<br />
før tabellkortet blir utlevert, kan føres på<br />
selv om godtgjørelsen ikke er utbetalt<br />
når kortet blir utlevert. Etter at tabellkortet<br />
er utlevert, kan arbeidsgiveren<br />
bare trekke etter tabell i godtgjørelse for<br />
tidsrom som han har ført på kortet. Før<br />
utleveringen skal arbeidsgiveren notere<br />
seg utleveringsdagen og den opptjeningstid<br />
han har ført på kortet.<br />
Merknader<br />
Trekkgrunnlaget avrundes nedover slik det<br />
følger av trekktabellene. Trekkbeløpet skal<br />
i tilfelle avrundes nedover til nærmeste<br />
hele kronebeløp.<br />
Til nr. 1:<br />
Arbeidsgiveren skal normalt foreta<br />
forskuddstrekk når "det oppstår adgang til<br />
å få godtgjørelsen utbetalt, selv om<br />
oppgjør for denne først finner sted på et<br />
senere tidspunkt", se skattebetalingsloven<br />
§ 10 nr. 1 og § 16 i disse reglene. Etter<br />
17<br />
A. FORSKUDDSTREKK
18<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
dette kan det f.eks. bli tale om å foreta<br />
forskuddstrekk i januar 2001 i lønn for<br />
siste uke av desember 2000 eller i lønn<br />
for et lengre tidsrom i 2000. Når det<br />
foreligger tabellkort for arbeidstakeren for<br />
2001, skal han trekkes etter tabell i<br />
godtgjørelse for tidsrom etter 30.<br />
november 2000. Men hvis arbeidsgiveren i<br />
2001 utbetaler godtgjørelse for november<br />
2000 eller tidligere, skal forskuddstrekk<br />
foretas med den prosentsatsen som står<br />
på skattekortet.<br />
I trekktabellene for måneds-, 14dagers-,<br />
uke- og daglønn er det<br />
innarbeidet en forholdsmessig del av<br />
personfradraget for året, og det er tatt<br />
hensyn til progresjonen i skattesatsene<br />
mv. Hvis arbeidstaker arbeider hos to<br />
arbeidsgivere i samme tidsrom og får<br />
forskuddstrekket regnet ut etter tabell hos<br />
begge, vil derfor forskuddstrekket i den<br />
samlede lønn for tidsrommet bli for lavt.<br />
Når det gjelder tabelltrekk i redusert<br />
arbeidslønn ved bedriftsinnskrenkninger<br />
(permitteringer) og i dagpenger under<br />
arbeidsløshet, er det gitt nærmere<br />
retningslinjer i <strong>Skattedirektoratets</strong><br />
melding Sk nr. 11/1981.<br />
For tilfeller der flere godtgjørelser blir<br />
utbetalt av samme arbeidsgiver (f.eks.<br />
fast lønn og overtidsbetaling for samme<br />
måned), er det gitt nærmere<br />
bestemmelser i § 11 i disse reglene.<br />
Til nr. 2:<br />
Bestemmelsene om påskrift på skattekort<br />
mv. skal hindre at arbeidstakeren blir<br />
trukket etter tabell hos flere arbeidsgivere<br />
i godtgjørelse for det samme tidsrommet.<br />
Etter § 4 nr. 1 i disse reglene skal<br />
arbeidstakeren ha skattekortet tilbake i<br />
trekkåret når han skriftlig krever det og<br />
senest når arbeidsforholdet opphører og<br />
siste trekkberegning er foretatt. Om<br />
arbeidstakeren f.eks. skal slutte 31. mars<br />
og får skattekortet utlevert i mars før han<br />
har fått siste lønnsoppgjør, bør arbeidsgiveren<br />
normalt gi kortet påtegning om<br />
"tabelltrekk for perioden" til og med mars<br />
måned og foreta tabelltrekk når lønnen<br />
senere blir utbetalt.<br />
Det kan imidlertid tenkes at skattyteren<br />
får ny hovedarbeidsgiver allerede fra<br />
1. mars, men fortsetter hos den gamle<br />
arbeidsgiveren med kveldsarbeid eller<br />
lignende. Hvis den gamle arbeidsgiveren<br />
foretar tabelltrekk siste gang i februarlønnen<br />
og påfører tidsrommet til og med<br />
februar, kan arbeidstakeren bli trukket<br />
etter tabell i lønnen fra den nye hovedarbeidsgiveren<br />
for mars. I lønn for mars<br />
hos den gamle arbeidsgiveren må det da<br />
trekkes med den prosenten som står på<br />
skattekortet.<br />
§ 11. Tabelltrekk i<br />
tilleggsytelser.<br />
1. Når akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse<br />
eller annen tilleggsytelse<br />
blir utbetalt samtidig med annen lønn<br />
eller godtgjørelse som det skal trekkes i<br />
etter tabell, og tilleggsytelsen ikke er<br />
opptjent over et vesentlig lengre tidsrom<br />
enn lønnsbeløpet, skal tilleggsytelsen<br />
undergis tabelltrekk sammen med<br />
lønnsbeløpet.<br />
2. Hvis slike tilleggsytelser som nevnt<br />
i nr. 1 blir utbetalt til en annen tid enn<br />
lønn eller godtgjørelse, men ikke for<br />
vesentlig lengre tidsrom enn denne, kan<br />
arbeidsgiveren velge mellom tabelltrekk<br />
og prosenttrekk. Velger han tabelltrekk,<br />
skal han legge tilleggsytelsen sammen<br />
med den sist utbetalte lønn for<br />
tilsvarende tidsrom, finne trekkbeløpet i<br />
tabellen og gjøre fradrag for tabelltrekket<br />
av lønnen.<br />
3. Forskuddstrekk i akkordoverskudd,<br />
overtidsgodtgjørelse og andre tilleggsytelser<br />
kan ikke beregnes etter tabell i<br />
andre tilfeller enn de som går inn under<br />
nr. 1 og 2, med mindre<br />
Skattedirektoratet i det enkelte tilfelle<br />
skulle treffe annen bestemmelse.<br />
Merknader<br />
Etterbetalt lønn på grunn av lønnsforhøyelse<br />
betraktes som tilleggsytelse.<br />
Feriegodtgjørelse som utbetales i opptjeningsåret<br />
betraktes som en tilleggsytelse.<br />
§ 11 nr. 1 handler om tilleggsytelser<br />
som blir utbetalt samtidig med annen<br />
lønn eller godtgjørelse, og § 11 nr. 2<br />
handler om tilleggsytelser som blir<br />
utbetalt før eller etter annen lønn eller<br />
godtgjørelse.<br />
I de følgende merknader er det<br />
forutsatt at den skattepliktige har levert<br />
tabellkort og at også de øvrige vilkårene i<br />
§ 10 i reglene for å foreta tabelltrekk er<br />
til stede.<br />
Til nr. 1:<br />
Eksempel: Hvis arbeidstakeren 20. april<br />
får kr 15 000 i fast lønn for april måned<br />
og kr 800 i overtidsgodtgjørelse for mars<br />
måned, skal forskuddstrekket etter nr. 1<br />
beregnes av kr 15 800 etter månedstabellen.<br />
Det samme gjelder om overtidsgodtgjørelsen<br />
er opptjent f.eks. i tiden fra<br />
og med 14. mars til og med 16. april.<br />
Overtidsgodtgjørelsen er her opptjent over<br />
et tidsrom på 1 måned og 2-3 dager, men<br />
dette er ikke "et vesentlig lengre tidsrom"<br />
enn den faste lønnen er opptjent i.<br />
På samme måte er det med akkordoverskudd.<br />
Hvis akkordoverskudd som er<br />
opptjent over et tidsrom på 1 uke og 1<br />
dag, blir utbetalt sammen med timelønn<br />
for en uke, skal forskuddstrekk beregnes<br />
under ett av den samlede utbetaling og<br />
etter uketabellen. Det samme gjelder om<br />
akkordoverskudd som er opptjent over et<br />
tidsrom på 1 til 6 dager, blir utbetalt<br />
sammen med timelønnen for 1 uke.<br />
I tilfeller som nevnt ovenfor skal<br />
arbeidsgiveren legge tilleggsvederlaget<br />
sammen med den vanlige lønnen og<br />
beregne forskuddstrekket av summen.<br />
Dette gjelder selv om f.eks. overtidsgodtgjørelsen<br />
for vedkommende tidsrom er<br />
vesentlig høyere enn ellers i året, slik at<br />
trekket av den grunn kan bli for høyt.
Til nr. 2:<br />
Blir tilleggsytelsen utbetalt til en annen<br />
tid enn utbetalingen av lønnen, kan<br />
arbeidsgiveren velge om han vil foreta<br />
prosenttrekk eller tabelltrekk. Velger han<br />
det siste, skal han legge tilleggsytelsen<br />
sammen med den sist utbetalte lønnen,<br />
finne trekkbeløpet i tabellen og gjøre<br />
fradrag for tidligere foretatt trekk.<br />
Eksempel: Arbeidsgiveren utbetaler<br />
20. mars kr 16 000, som utgjør fast lønn<br />
for mars måned, og foretar tabelltrekk<br />
med kr 5 035. 5. april utbetaler arbeidsgiveren<br />
kr 1 200, som utgjør overtidsbetaling<br />
for mars måned og for de siste<br />
par dagene i februar. Forskuddstrekk i<br />
overtidsgodtgjørelsen kan da beregnes<br />
slik:<br />
Vanlig lønn for mars kr 16 000<br />
Overtidsgodtgjørelse kr 1 200<br />
Sum kr 17 200<br />
Trekk etter månedstabell<br />
i kr 17 200 kr 5 531<br />
- Tidligere trukket i<br />
vanlig lønn kr 5 035<br />
Forskuddstrekk i<br />
overtidsgodtgjørelse kr 496<br />
Hadde overtidsgodtgjørelsen f.eks. vært<br />
opptjent over et tidsrom på 6 uker, kunne<br />
arbeidsgiveren ikke ha foretatt tabelltrekk<br />
i tilleggsvederlaget, idet 6 uker er et<br />
"vesentlig lengre tidsrom" enn 1 måned,<br />
som den vanlige lønnen gjaldt for.<br />
Hvis tilleggsytelsen er opptjent over<br />
flere lønnsperioder, kan tabelltrekk føre til<br />
for høyt trekk. Forskuddstrekk i tilleggsytelsen<br />
skal da foretas med den prosenten<br />
som står på tabellkortet, jf. nr. 3.<br />
Til nr. 3:<br />
Når bestemmelsene i § 11 nr. 1 og 2 ikke<br />
gjelder, skal akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse<br />
og andre tilleggsytelser som<br />
f.eks. etterbetaling av lønn for vesentlig<br />
lengre tidsrom enn den ordinære lønnen,<br />
julegratialer og produksjonspremie<br />
undergis prosenttrekk. Forskuddstrekk i<br />
tilleggsytelsen skal foretas med den<br />
prosenten som er ført på skattekortet.<br />
Eksempel: Timelønnen blir avregnet for<br />
lønningsterminer på 2 uker, og annenhver<br />
lønning blir det betalt ut akkordetterskudd<br />
eller forskudd på akkordetterskuddet. For<br />
arbeidstakere med tabellkort skal det<br />
gjennomføres forskuddstrekk i timelønnen<br />
etter 14-dagers tabellen, mens det skal<br />
trekkes med prosent i akkordetterskuddet<br />
(eventuelt forskudd på akkordetterskudd).<br />
Skattedirektoratet kan imidlertid i det<br />
enkelte tilfelle samtykke i at det trekkes<br />
etter tabell. Arbeidsgiver kan ikke regne<br />
med dispensasjon med mindre forholdene<br />
er slik at gjeldende regler fører til<br />
uforholdsmessig stort arbeid med trekket,<br />
eller til urimelige resultater som ikke godt<br />
kan avhjelpes på annen måte. Med ordene<br />
"det enkelte tilfelle" er det ikke tatt sikte<br />
på enkelte lønnsutbetalinger, men på mer<br />
varige forhold.<br />
Søknad om dispensasjon sendes i tilfelle<br />
til Skattedirektoratet, Avdeling person,<br />
Postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo,<br />
gjennom skatteoppkreveren i arbeidsgiverens<br />
kontorkommune.<br />
Enkelte større bedrifter som benytter<br />
EDB i lønningsarbeidet, har på visse vilkår<br />
fått dispensasjon fra bestemmelsene i §<br />
11 om tabelltrekk i tilleggsytelser<br />
(sirkulærer av 26. februar 1970 og 11. juli<br />
1977).<br />
§ 12. Tabelltrekk når det er<br />
utbetalt forskudd på lønn eller<br />
godtgjørelse.<br />
Når det er foretatt forskuddstrekk i<br />
forskudd på lønn eller godtgjørelse, skal<br />
arbeidsgiveren ved beregning av<br />
forskuddstrekk etter tabell i restlønnen<br />
legge forskuddet sammen med<br />
restlønnen, finne trekkbeløpet av<br />
summen og gjøre fradrag for det beløpet<br />
som tidligere er trukket i forskuddet.<br />
Merknader<br />
Eksempel:<br />
Forskudd på<br />
lønn for mai kr 7 000<br />
trekk etter<br />
månedstabell kr 1 457<br />
Restlønn for<br />
mai kr 9 000<br />
Samlet lønn<br />
for mai kr 16 000<br />
trekk etter<br />
månedstabell kr 5 035<br />
- tidligere trukket kr 1 457<br />
Trekket i restlønnen blir kr 3 578<br />
Nærmere om trekkplikten når det er<br />
utbetalt forskudd på lønn, se merknadene<br />
til forskuddstrekkreglene § 16 nr. 2-4.<br />
§ 13. Beregning av<br />
forskuddstrekk etter tabell.<br />
1. Tabelltrekk skal beregnes etter<br />
trekktabell med det tabellnummeret som<br />
er ført på den skattepliktiges skattekort.<br />
Trekktabellene skal nyttes slik:<br />
a. I lønn for høyst 4 dager skal arbeidsgiveren<br />
trekke etter den nærmest<br />
passende dagtabell.<br />
b. I lønn for 5-10 dager (første og siste<br />
dag medregnet) skal han trekke etter<br />
uketabellen.<br />
c. I lønn for 11-17 dager skal han trekke<br />
etter 14-dagers-tabellen. Når det<br />
gjelder lønn for en halv måned, skal<br />
arbeidsgiveren dog bruke månedstabellen<br />
på det dobbelte lønnsbeløp<br />
og dele trekkbeløpet med 2.<br />
d. I lønn for 18-24 dager skal arbeidsgiveren<br />
bruke uketabellen på en<br />
tredjedel av lønnsbeløpet og<br />
multiplisere trekkbeløpet med 3.<br />
e. I lønn for minst 25 dager og høyst<br />
1 måned og 3 dager skal han trekke<br />
etter månedstabellen. Når lønnen<br />
gjelder 4 uker, og den skattepliktige<br />
regelmessig får lønnen avregnet for<br />
4 uker, skal arbeidsgiveren dog bruke<br />
19<br />
A. FORSKUDDSTREKK
20<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
14-dagers-tabellen på halvdelen av<br />
lønnsbeløpet og multiplisere<br />
trekkbeløpet med 2.<br />
f. Gjelder det lønn for flere måneder,<br />
eller hele måneder pluss minst 25<br />
dager eller pluss høyst en uke, skal<br />
arbeidsgiveren dele lønnsbeløpet med<br />
nærmeste månedstall, lese av trekkbeløpet<br />
i månedstabellen og<br />
multiplisere dette med samme<br />
månedstall.<br />
g. I lønn for en måned pluss 4-24 dager,<br />
eller flere måneder pluss 8-24 dager<br />
skal lønnsbeløpet deles med nærmeste<br />
uketall, og trekkbeløpet skal avleses i<br />
uketabellen og multipliseres med<br />
samme uketall.<br />
2. Når en avgjør hvor langt tidsrom<br />
lønnen gjelder for, skal alle dager i<br />
tidsrommet regnes med, også fraværsdager<br />
(når ikke utbetaling fra trygdekontoret<br />
erstatter lønnen), lørdager og<br />
søndager, hellig- og høytidsdager.<br />
Tidsrom som det etter § 17 i disse<br />
reglene ikke skal trekkes i lønn for, skal<br />
ikke medregnes. Når den skattepliktige<br />
ikke har lønn i ferien, skal feriedager<br />
ikke medregnes. Det samme gjelder når<br />
feriegodtgjørelse er utbetalt i en<br />
tidligere lønnsperiode.<br />
Når trekkpliktig feriegodtgjørelse til<br />
arbeidstakere over 60 år utbetales etter<br />
31. desember i opptjeningsåret, går<br />
godtgjørelsen inn under bestemmelsene i<br />
nr. 1.<br />
Ved valg mellom dagtabellene og<br />
mellom uke- og dagtabell etter nr. 1,<br />
bokstav a-b, skal arbeidsgiveren heller<br />
ikke regne med fraværsdager som han<br />
ikke betaler lønn eller godtgjørelse for.<br />
3. Ved beregning av tabelltrekk i<br />
pensjoner, livrenter, attføringspenger,<br />
vartpenger samt lønn mv til arbeidstaker<br />
som fyller 70 år eller mer i løpet av<br />
inntektsåret, som det skal svares trygdeavgift<br />
av etter lav sats, benyttes den<br />
særskilte månedstabell "Kun pensjon".<br />
Foreligger det slike utbetalinger for<br />
tidsrom som ikke lar seg lese av månedstabellen,<br />
skal pensjonsutbetaleren benytte<br />
tabellene for lønnstakere. Trekkbeløpet<br />
som trekktabellen viser skal da reduseres<br />
med den prosenten av trekkgrunnlaget<br />
som Skattedirektoratet fastsetter.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Hvis det bare gjelder lønn for en del av en<br />
dag, skal trekket regnes ut etter 1dagstabellen.<br />
Ved utbetaling av lønn for torsdag,<br />
fredag, lørdag og mandag skal trekket<br />
regnes etter 4-dagers-tabellen. Bare hvis<br />
det betales lønn også for søndagen, skal<br />
trekket regnes ut etter uketabellen.<br />
Trekk i lønn for tiden fra og med<br />
mandag til og med torsdag i uken etter<br />
(10 arbeidsdager og 1 søndag) skal<br />
beregnes etter 14-dagers-tabellen. Ved<br />
valg mellom uke-, 14-dagers- og månedstabell<br />
skal nemlig søndager regnes med i<br />
alle tilfeller.<br />
Når arbeidstakeren har månedslønn,<br />
men får forskudd på månedslønnen og<br />
senere avregning (oppgjør) for hele<br />
måneden, skal tabelltrekket regnes ut<br />
etter måneds-tabellen. Under visse forutsetninger<br />
kan arbeidsgiveren la være å<br />
foreta trekk ved utbetalingen av forskuddet,<br />
se § 16 i disse reglene. Ved<br />
oppgjøret for måneden skal da trekket<br />
beregnes av hele månedslønnen<br />
(forskuddet og restlønnen). Hvis arbeidsgiveren<br />
foretar forskuddstrekk ved<br />
utbetalingen av forskuddet, må han ved<br />
oppgjøret for måneden gå fram etter<br />
reglene i § 12 foran.<br />
Eksempel på trekkberegning når en ikke<br />
kan bruke noen av tabellene direkte: Lønn<br />
for 20 dager kr 9 900, som delt på 3 er<br />
kr 3 300. Trekk av kr 3 300 etter<br />
uketabellen er f.eks. kr 988. Trekket av<br />
kr 9 900 blir kr 988 x 3 = kr 2 964.<br />
Når arbeidsgiveren ved spesielle<br />
kombinasjoner av tidsrom/lønnsperioder<br />
har grunn til å tro at en annen frem-<br />
gangsmåte enn den reglene i nr. 1 gir<br />
anvisning på vil gi et bedre resultat, har<br />
Skattedirektoratet antatt at han bør<br />
kunne stilles forholdsvis fritt med hensyn<br />
til valg av hvilke(n) tabell(er) som skal<br />
benyttes. En månedslønnet arbeidstaker<br />
får f.eks. oppgjør for juli måned (31<br />
dager) og 1 uke (7 dager) i august. Det<br />
vil ventelig her gi best samsvar mellom<br />
forskuddet og den utlignede skatten å<br />
trekke særskilt i månedslønnen og ukelønnen,<br />
istedenfor å bruke uketabellen på<br />
1/5 av lønnen for 5 uker og 3 dager, da<br />
avrundingen til "nærmeste uketall"<br />
(jf. nr. 1 bokstav g) kan gjøre trekket<br />
unøyaktig. En antar at forskuddstrekket<br />
i slike og lignende tilfeller bør regnes ut<br />
særskilt for hvert tidsrom.<br />
Til nr. 2:<br />
Trekkpliktig feriegodtgjørelse til arbeidstakere<br />
over 60 år (jf. § 17 nr. 4 bokstav b<br />
i disse reglene) skal undergis tabelltrekk<br />
når den utbetales etter 31. desember i<br />
opptjeningsåret. Utbetales godtgjørelsen<br />
når "den femte ferieuken" tas, skal godtgjørelsen,<br />
og eventuell lønn for samme<br />
lønnsperiode, undergis tabelltrekk.<br />
Utbetales godtgjørelsen samtidig med<br />
trekkfri feriegodtgjørelse, skal den undergis<br />
tabelltrekk etter reglene i nr. 1. Det vil<br />
si at det i feriegodtgjørelse for "den femte<br />
ferieuken" vanligvis skal trekkes etter uketabellen<br />
(nr. 1 bokstav b). Når slik ferie<br />
senere tas, skal disse feriedagene ikke<br />
regnes med ved valg av tabell for<br />
lønnsperioden.<br />
Til nr. 3:<br />
Da pensjonistene bare har en måneds<br />
trekkfritaking og de bare skal svare<br />
laveste trygdeavgift av pensjonen, vil<br />
trekk etter tabell for lønnstakere gi et<br />
overskytende forskudd. Av denne grunn er<br />
det fra og med 1993 laget egne månedstabeller<br />
for pensjonister (merket med "P"<br />
bak tabellnummeret). Disse månedstabellene<br />
erstatter pensjonsutbetalers
eduksjon i trekkbeløpet med den<br />
fastsatte prosenten av trekkgrunnlaget.<br />
Får pensjonisten utbetalt pensjonen for en<br />
halv måned, skal månedstabellen brukes<br />
på det dobbelte trekkgrunnlaget og<br />
trekket deles med 2.<br />
Foreligger det utbetalinger som etter<br />
dette ikke lar seg lese av i månedstabellen,<br />
skal pensjonsutbetaleren benytte<br />
tabellene for lønnstakere og redusere<br />
trekkbeløpet med den fastsatte prosenten<br />
av trekkgrunnlaget (som beskrevet i<br />
forskriften).<br />
Pr. 1.1.2000 er den fastsatte prosenten<br />
6. Skattedirektoratet har utarbeidet en<br />
hjelpetabell som viser hva nedsettelsen<br />
skal utgjøre for de vanlige månedspensjoner<br />
(jf. melding Sk nr. 1/1992).<br />
Trygdekontorene og alle andre kjente<br />
pensjonsutbetalere har fått tabellen.<br />
Pensjonsutbetalere som ikke har fått<br />
tabellen, kan få den hos<br />
skatteoppkreveren.<br />
Månedstabellen for pensjonister<br />
(eventuelt reduksjon i trekkbeløpet)<br />
benyttes f.eks. også på pensjoner fra<br />
Statens Pensjonskasse og fra andre<br />
vanlige tjenestepensjonsordninger.<br />
Vanlig lønnsinntekt til pensjonist skal<br />
trekkes etter tabell for lønn. For skattytere<br />
som er over 69 år, skal det imidlertid<br />
svares trygdeavgift etter lav sats. For disse<br />
vil derfor trekk i lønnsinntekt etter Ptabellen<br />
gi riktigere trekk enn etter lønnstabellen.<br />
For skattytere over 69 år (for<br />
inntektsåret 2000 skattytere som er født<br />
i 1930 eller tidligere) skal derfor arbeidsgiveren<br />
trekke i lønn etter P-tabellen og<br />
ikke etter lønnstabellen.<br />
§ 14. Forskuddstrekk med en<br />
viss prosent av lønn eller<br />
godtgjørelse.<br />
1. Forskuddstrekk som ikke kan<br />
beregnes etter tabell, jfr. §§ 10 og 11,<br />
skal regnes ut med en viss prosent av<br />
lønnen eller godtgjørelsen. Har<br />
arbeidsgiveren mottatt eller fått fremlagt<br />
prosentkort for den skattepliktige for<br />
trekkåret, eller tabellkort med påført<br />
trekkprosent, skal han trekke med den<br />
prosenten som kortet lyder på. Har den<br />
skattepliktige ikke lagt fram skattekort,<br />
skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk<br />
med 50%. Det samme gjelder når det<br />
skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter<br />
kapittel 3 (sykepenger og fødselspenger)<br />
og kapittel 4 (dagpenger under arbeidsløyse)<br />
i folketrygdloven av 17. juni<br />
1966. Forskuddstrekk i pensjons- og<br />
andre trygdeytelser skal likevel i slike<br />
tilfeller foretas med 30%.<br />
2. Ved utregning av prosenttrekk skal<br />
trekkgrunnlaget rundes av nedover til<br />
nærmeste hele krone. Når beløpet er<br />
over kr. 200, kan det rundes av nedover<br />
til nærmeste hele 5 kroner. Er beløpet<br />
over kr. 500, kan det rundes av nedover<br />
til nærmeste hele 10 kroner.<br />
Trekkbeløpet skal rundes av nedover til<br />
nærmeste hele krone.<br />
3. Før arbeidsgiveren gir et mottatt<br />
eller fremlagt prosentkort fra seg, skal<br />
han gi kortet påtegning om at han har<br />
sett det. Kommer arbeidsgiverens<br />
notater vekk etter at kortet er utlevert,<br />
kan han kreve det lagt fram på nytt.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
I følgende tilfeller skal forskuddstrekk<br />
regnes ut med en viss prosent:<br />
a. Det er ikke levert eller lagt fram<br />
skattekort for arbeidstakeren. Trekket<br />
skal da alltid regnes ut med den<br />
lovbestemte prosenten. For trekk i<br />
januar når nytt skattekort ikke er levert<br />
er det gitt særlige bestemmelser.<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> forskrifter om dette<br />
er inntatt i avsnitt 4.4 nedenfor.<br />
b. Arbeidstakeren har levert eller lagt<br />
fram prosentkort. Trekk skal foretas<br />
med den prosenten som er ført på<br />
kortet.<br />
c. Arbeidstakeren har levert tabellkort,<br />
men vilkårene for tabelltrekk i lønns-<br />
beløpet er ikke til stede, se §§ 10 og<br />
11 i disse reglene. Trekk skal i tilfelle<br />
foretas med den prosenten som er ført<br />
på kortet. Når det gjelder<br />
tilleggsytelser, kan arbeidsgiveren i<br />
visse tilfeller velge mellom tabelltrekk<br />
og prosenttrekk, se § 11 nr. 2.<br />
I folketrygdloven av 28. februar 1997 nr.<br />
19 er sykepenger omhandlet i kapittel 8,<br />
fødselspenger i kapittel 14 og dagpenger<br />
under arbeidsløshet i kapittel 4.<br />
Til nr. 2:<br />
Både trekkgrunnlaget og trekkbeløpet skal<br />
rundes av nedover. Med trekkgrunnlaget<br />
menes det beløpet som trekket skal<br />
beregnes av, se merknader til kapittel III i<br />
disse reglene.<br />
§ 15. Når den skattepliktige er<br />
fritatt for forskuddstrekk.<br />
1. Har arbeidsgiveren mottatt eller<br />
fått fremlagt skattekort som går ut på at<br />
den skattepliktige er fritatt for<br />
forskuddstrekk i trekkåret, i resten av<br />
året eller for et bestemt kortere tidsrom<br />
(frikort), skal han ikke foreta forskuddstrekk<br />
i fritakingstiden. Dette gjelder selv<br />
om arbeidsgiveren har mottatt eller fått<br />
fremlagt tidligere utskrevet tabellkort<br />
eller prosentkort for den skattepliktige<br />
for samme trekkår. Før arbeidsgiveren gir<br />
et frikort fra seg, skal han gi kortet<br />
påtegning om at han har sett det.<br />
2. Hvis arbeidsgiveren mottar eller får<br />
fremlagt skattekort som går ut på at den<br />
skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk<br />
for et bestemt beløp (frikort med<br />
beløpsgrense), gjelder fritakingen for all<br />
lønn eller godtgjørelse som arbeidsgiveren<br />
- etter at han har mottatt<br />
skattekortet - utbetaler til den skattepliktige,<br />
inntil han i alt har utbetalt det<br />
fritatte beløpet. All lønn eller godtgjørelse<br />
som arbeidsgiveren lar være å<br />
foreta forskuddstrekk i etter denne<br />
bestemmelsen, skal han føre på<br />
skattekortet før det utleveres.<br />
21<br />
A. FORSKUDDSTREKK
22<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Frikort blir skrevet ut på et vanlig skattekortskjema<br />
som er påtrykt FRIKORT og<br />
ikke er påført tabellnummer eller prosentsats.<br />
Fritakingen gjelder for forskuddstrekk<br />
som skulle ha vært foretatt i året,<br />
eventuelt i vedkommende kortere tidsrom<br />
- og etter at arbeidsgiveren har mottatt<br />
frikortet. Det spiller altså ingen rolle om<br />
lønnen eller godtgjørelsen helt eller delvis<br />
er opptjent i tidligere tidsrom, men<br />
arbeidsgiveren bør være oppmerksom på<br />
at forskuddstrekket skal gjennomføres så<br />
snart det blir adgang til å få lønnen<br />
utbetalt, jf. § 16 nr. 1. Arbeidsgiveren<br />
skal ikke gjøre om trekk som er gjennomført<br />
før han fikk framlagt frikortet.<br />
Til nr. 2:<br />
Det som er sagt i merknadene til nr. 1<br />
gjelder tilsvarende for frikort med<br />
beløpsgrense.<br />
Virker forskuddstrekket "særlig ubillig<br />
eller uforholdsmessig trykkende", kan<br />
formannskapet i inntektsåret med<br />
hjemmel i skattebetalingslovens §§ 41-42<br />
frita for forskuddstrekk.<br />
Kapittel V.<br />
Forskudd på lønn eller<br />
godtgjørelse, ferielønn,<br />
minstegrenser m.v.<br />
§ 16. Om tidspunktet for<br />
gjennomføring av<br />
forskuddstrekk.<br />
1. Arbeidsgiveren skal foreta<br />
forskuddstrekk når han utbetaler eller på<br />
annen måte gir oppgjør for lønnsbeløpet<br />
m.v., eller på det tidligere tidspunktet<br />
da det oppstår adgang for den<br />
skattepliktige til å få beløpet utbetalt.<br />
2. Arbeidsgiveren kan la være å foreta<br />
forskuddstrekk ved utbetalingen av<br />
forskudd på månedslønn, ukelønn, timelønn<br />
eller annen tidslønn som blir regelmessig<br />
avregnet for like lange tidsrom<br />
på høyst en måned, når beløpet er forskudd<br />
for løpende eller utløpt<br />
avregningstidsrom. Bestemmelsen<br />
gjelder bare dersom lønnsoppgjør skal<br />
foretas i samme år og forskuddet ikke er<br />
større enn at den skattepliktige etter et<br />
forsvarlig skjønn må ventes å ville ha<br />
nok til gode ved lønnsoppgjøret til<br />
dekning av forskuddstrekk i den samlede<br />
lønn m.v. for tidsrommet.<br />
3. Hvis det ikke er foretatt forskuddstrekk<br />
ved utbetaling av forskudd på lønn<br />
m.v., skal forskuddslønnen medregnes i<br />
trekkgrunnlaget ved første lønnsoppgjør.<br />
Om dette ikke finner sted til forutsatt tid,<br />
skal arbeidsgiveren likevel senest på den<br />
forutsatte oppgjørsdag beregne<br />
forskuddstrekk av forskuddslønnen og<br />
behandle og gjøre opp trekkbeløpet i<br />
samsvar med skattebetalingsloven § 11 nr.<br />
4 og § 12. På samme måte skal han foreta<br />
forskuddstrekk i den samlede forskuddsog<br />
restlønn når lønnsoppgjøret blir<br />
foretatt til forutsatt tid, men restlønnen<br />
ikke gir dekning for trekkbeløpet.<br />
Trekkbeløp som i slike tilfeller ikke kan<br />
avkortes med det samme, kan<br />
arbeidsgiveren så snart det er adgang til<br />
det, avkorte i annen lønn m.v. etter at det<br />
er foretatt pliktig skattetrekk i denne.<br />
4. Dersom kommunekassereren i den<br />
kommunen hvor arbeidsgiveren hører<br />
hjemme eller har sitt kontor (hovedkontor),<br />
finner det nødvendig for å sikre<br />
forskuddstrekk i forskudd på lønn m.v.,<br />
kan han gi arbeidsgiveren pålegg om å<br />
foreta forskuddstrekk ved enhver<br />
utbetaling av forskudd på lønn.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Etter skatteloven av 26. mars 1999 § 14-2<br />
første ledd skal fordel tas til inntekt i det<br />
året da fordelen tilflyter skattyteren.<br />
Pengebeløp og annen ytelse til lønnsmottaker<br />
anses oppebåret når beløpet<br />
utbetales eller ytelsen erlegges, eller i<br />
tilfelle på det tidligere tidspunkt da det<br />
oppstår adgang for vedkommende til å få<br />
beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt, jf.<br />
skatteloven § 14-3 (1).<br />
Bestemmelsen i § 16 nr. 1 er i samsvar<br />
med skattebetalingsloven § 10 nr. 1, som<br />
tar sikte på å sikre at det blir foretatt<br />
forskuddstrekk i lønnsbeløpet i det<br />
inntektsåret da beløpet skal regnes som<br />
oppebåret etter skatteloven. Om det f.eks.<br />
i januar 2001 blir utbetalt lønn for et<br />
tidsrom i 2000, skal arbeidsgiveren foreta<br />
forskuddstrekk i beløpet ved utbetalingen.<br />
Trekket skal foretas etter arbeidstakerens<br />
skattekort for 2001, eller med den<br />
lovbestemte prosenten (se for øvrig § 14<br />
foran med merknader).<br />
Hvis beløpet derimot forfaller til<br />
betaling allerede i 2000, og<br />
arbeidstakeren har adgang til å få det<br />
utbetalt da, men av en eller annen grunn<br />
lar være å heve beløpet før 1. januar, skal<br />
det likevel foretas forskuddstrekk i 2000.<br />
Se arbeidsgiverhefte del 3 avsnitt 2.8<br />
om hvilket lønnsbeløp som skal tas med<br />
på lønnsoppgaven i slike tilfeller.<br />
Til nr. 2:<br />
Også når arbeidsgiveren utbetaler forskudd<br />
på lønn mv., skal han etter § 16 nr. 1,<br />
foreta forskuddstrekk ved utbetalingen. Det<br />
ville imidlertid kunne bli tungvint for<br />
mange arbeidsgivere om de alltid måtte<br />
beregne og gjennomføre forskuddstrekk i<br />
forskudd på lønn på vanlig måte allerede<br />
ved utbetalingen av forskuddet. Særlig<br />
gjelder dette når den skattepliktige skal<br />
trekkes etter tabell, se § 12 i disse reglene.<br />
I § 16 nr. 2, er derfor arbeidsgiveren på<br />
visse vilkår gitt anledning til "på eget<br />
ansvar" å la være å foreta forskuddstrekk<br />
ved utbetalingen av forskuddet.<br />
Bestemmelsene gjelder bare når det blir<br />
utbetalt forskudd på "tidslønn som blir<br />
regelmessig avregnet for like lange<br />
tidsrom på høyst en måned", og beløpet<br />
må være forskudd for løpende eller utløpt<br />
avregningstidsrom. Med avregningstidsrom<br />
menes her det tidsrommet lønnen gjelder
for. Når lønnen f.eks. blir avregnet for<br />
hver måned, og det blir utbetalt forskudd<br />
på lønn for en måned som ikke er<br />
påbegynt, må det således alltid foretas<br />
forskuddstrekk ved utbetalingen. Om<br />
lønnen blir avregnet etterskuddsvis, f.eks.<br />
den 10. i påfølgende måned, kan en la<br />
være å trekke ved forskuddsutbetalinger i<br />
den måneden lønnen gjelder for og inntil<br />
avregningsdagen.<br />
Til nr. 3:<br />
Om lønnsoppgjøret ikke finner sted til<br />
forutsatt tid, skal arbeidsgiveren likevel<br />
senest på den forutsatte oppgjørsdag<br />
beregne forskuddstrekk av forskuddslønnen<br />
og sette trekkbeløpet inn på en særskilt<br />
bankkonto for skattetrekk (skattetrekkkonto).<br />
Bankgaranti eller oppfylt skattetrekkonto<br />
kan tre i stedet for innsetting.<br />
(Se nærmere hovedavsnitt C avsnitt 1 i<br />
dette heftet om skattebetalingsloven § 11<br />
nr. 4.) Hvis det viser seg at den skattepliktige<br />
på den forutsatte oppgjørsdag ikke<br />
har nok til gode til dekning av<br />
trekkbeløpet må arbeidsgiveren selv betale<br />
det manglende. Beløp som arbeidsgiveren i<br />
et slikt tilfelle må betale selv, har han rett<br />
til å avkorte ved senere lønnsoppgjør.<br />
Til nr. 4:<br />
Bestemmelsen i § 16 nr. 2 om adgang til<br />
å la være å foreta forskuddstrekk ved<br />
utbetaling av forskudd på lønn mv., kan<br />
innebære en viss risiko for det offentlige.<br />
Det er derfor tatt inn en bestemmelse om<br />
at skatteoppkreveren kan gi en arbeidsgiver<br />
pålegg om å foreta forskuddstrekk<br />
ved utbetaling av forskudd på lønn.<br />
§ 17. Fritaking for forskuddstrekk<br />
i feriepenger og i lønn<br />
mv. før jul<br />
1. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:<br />
a. Feriepenger som utbetales i ferieåret<br />
(kalenderåret etter opptjeningsåret)<br />
og som er beregnet etter § 10 (2), jf<br />
(1), i ferieloven (lov av 29. april 1988<br />
nr. 21).<br />
b. Avtalefestede feriepenger eller avtalefestet<br />
lønn for opptjent feriefritid som<br />
utbetales i ferieåret når ytelsene er<br />
opptjent i opptjeningsåret. Overstiger<br />
utbetalingen feriepenger beregnet<br />
etter ferieloven med mer enn 10 %,<br />
skal det foretas forskuddstrekk i det<br />
overskytende beløp.<br />
c. Feriepenger som arbeidsgiveren ifølge<br />
overenskomst utbetaler regelmessig<br />
ved hver lønnsutbetaling eller ved<br />
andre avsluttede lønnsperioder. Dette<br />
gjelder selv om utbetalingen foretas i<br />
opptjeningsåret. Det samme gjelder<br />
slik regelmessig utbetaling av avtalefestet<br />
lønn for opptjent feriefritid.<br />
d. Opptjente feriepenger som forfaller til<br />
utbetaling ved dødsfall.<br />
e. Feriegodtgjørelse fra Feriefondet for<br />
fiskere.<br />
f. Ferietillegg etter folketrygdloven § 4-<br />
3 nr. 5 til mottaker av dagpenger eller<br />
stønad under arbeidsløyse.<br />
2. Når ikke annet er forutsatt, jf nr. 1<br />
c-f, eller avtalt, jf ferieloven § 11 (8),<br />
skal trekkfritak etter nr. 1 gis i<br />
feriepenger eller lønn som utbetales<br />
siste vanlige lønningsdag før ferien.<br />
3. For månedslønte som har hatt lønn<br />
hos arbeidsgiveren i hele opptjeningsåret,<br />
kan trekkfritak i stedet for etter nr.<br />
1 a eller b gjennomføres for en vanlig<br />
månedslønn. Det skal likevel ikke foretas<br />
trekk i eventuelt tillegg til månedslønnen<br />
som følger av ferieloven § 10 (2).<br />
4. Det skal foretas forskuddstrekk i:<br />
a. De feriepenger som er opptjent i inneværende<br />
år når utbetaling skjer før<br />
utgangen av samme år (opptjeningsår)<br />
på grunn av fratreden. Det samme<br />
gjelder avtalefestede feriepenger eller<br />
avtalefestet lønn for opptjent<br />
feriefritid.<br />
b. Tillegg til feriepenger eller lønn for<br />
ekstra ferie for arbeidstakere over<br />
60 år.<br />
c. Feriepenger til arbeidstakere med<br />
"Frikort med beløpsgrense" når eller<br />
så langt feriepengene ikke dekkes av<br />
ubenyttet fribeløp på skattekortet.<br />
5. Skattepliktige med månedslønn skal<br />
være fritatt for forskuddstrekk i lønn<br />
eller godtgjørelse for første halvdel av<br />
desember måned. Dersom desember<br />
lønnen ikke forfaller til utbetaling før i<br />
neste trekkår, gjelder fritakingen lønn<br />
eller godtgjørelse for siste halvdel av<br />
november måned.<br />
6. Skattepliktige med time-, dag- eller<br />
ukelønn skal være fritatt for forskuddstrekk<br />
i lønn eller godtgjørelse for den<br />
siste kalender- eller lønnsuken som løper<br />
ut i november og for den første i<br />
desember måned. For skattepliktige med<br />
14-daglig lønnsavregning skal julefritakingen<br />
gjennomføres i lønn eller<br />
godtgjørelse med første utlønning i<br />
desember måned.<br />
7. Fritaking for forskuddstrekk for<br />
tidsrom i november-desember skal også<br />
omfatte akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse<br />
og lignende tilleggsytelse,<br />
som blir avregnet sammen med annen<br />
lønn for tidsrommet, selv om tilleggsytelsene<br />
helt eller delvis er opptjent i et<br />
annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare<br />
så langt den samlede godtgjørelse ikke<br />
overstiger den skattepliktiges gjennomsnittsfortjeneste<br />
hos arbeidsgiveren i<br />
den forløpne del av trekkåret.<br />
8. Livrente, attføringspenger, pensjon<br />
og vartpenger for desember måned skal<br />
være fritatt for forskuddstrekk.<br />
Fritakingen gjelder ikke beløp som først<br />
kan heves etter årets utgang.<br />
Merknader<br />
Bestemmelsene i § 17 er gitt etter skattebetalingsloven<br />
§ 10 nr. 2, som lyder slik:<br />
"Lovbestemt feriegodtgjøring og vanlig<br />
lønn i ferien skal være fritatt for forskottstrekk.<br />
Skattepliktige med månedsbetaling<br />
kan fritas for trekk for en måned i<br />
ferietiden om sommeren og for en halv<br />
23<br />
A. FORSKUDDSTREKK
24<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
måned før jul. Skattepliktige med uke-,<br />
dag- eller timebetaling kan fritas for trekk<br />
i 4 uker i ferietiden om sommeren og for<br />
2 uker før jul. Vedkommende departement<br />
kan gi nærmere regler om gjennomføring<br />
av trekkfritakingen, herunder regler om at<br />
fritaking i visse tilfelle skal gis for andre<br />
tidsrom enn de foran nevnte. Departementet<br />
kan videre bestemme at det for<br />
arbeidstakere som har kortvarig tilknytning<br />
til riket skal foretas forskuddstrekk<br />
gjennom hele året uten noen trekkfrie<br />
perioder."<br />
Forskuddstrekkordningen er basert på at<br />
det gjennom trekk over de øvrige 10 1/2<br />
måneder skal betales tilstrekkelig forskudd<br />
til dekning av forventet skatt for året.<br />
Bemyndigelsen til å gi nærmere<br />
gjennomføringsregler er av Finansdepartementet<br />
overdratt til<br />
Skattedirektoratet.<br />
Om lovbestemt feriegodtgjørelse og<br />
"opptjeningsår" for feriegodtgjørelse vises<br />
det til ferieloven av 29. april 1988 nr. 21.<br />
F.o.m. ferieåret 1982/83 ble det<br />
innført en ekstra feriedag.<br />
Skattedirektoratet har kommet til at en<br />
ikke skal endre reglene om trekk i<br />
feriegodtgjørelse mv. på dette grunnlag.<br />
Dette innebærer at arbeidstakere med 14dagers-,<br />
uke- og timelønn som har vanlig<br />
lønn i ferien, ikke vil få trekkfritak for den<br />
25. feriedagen.<br />
§ 17 ble endret 12. februar 1990 med<br />
virkning fra og med 1. januar 1990.<br />
Endringen er omtalt i melding Sk nr.<br />
16/1990.<br />
Til nr. 1-3:<br />
Ordinær utbetaling av lovbestemt feriegodtgjørelse,<br />
utbetalt i ferieåret, er trekkfri<br />
(§ 17 nr. 1 a). Forutsetningen er at<br />
dette gjelder feriegodtgjørelse opptjent<br />
året før.<br />
Utbetaling av feriegodtgjørelse opptjent<br />
et tidligere år (to år tidligere enn<br />
ferieåret, jf. ferieloven § 11 (2)) ved<br />
oppspart ferie, er likevel trekkpliktig<br />
dersom samlet feriegodtgjørelse utbetalt i<br />
samme ferieår vil overstige omlag en<br />
månedslønn. Det skal imidlertid ikke<br />
foretas forskuddstrekk i feriegodtgjørelse<br />
oppspart fra tidligere år dersom dette<br />
kombineres med overføring til neste år av<br />
en tilsvarende andel av årets<br />
feriegodtgjørelse.<br />
Ferietillegg til dagpenger eller stønad<br />
under arbeidsløshet er fritatt for<br />
forskuddsrekk uavhengig av opptjeningsår<br />
og utbetalingstidspunkt.<br />
For månedslønte kan arbeidsgiver iht.<br />
§ 17 nr. 3 i stedet for å gjennomføre<br />
trekkfritak etter nr. 1 a eller b, velge å gi<br />
trekkfritak for en vanlig månedslønn<br />
dersom arbeidstaker har mottatt lønn hos<br />
samme arbeidsgiver hele det aktuelle<br />
opptjeningsåret. Ved fritaket for trekk i en<br />
vanlig månedslønn, omfatter trekkfritaket<br />
også verdi av bolig i arbeidsforhold, fordel<br />
ved privat bruk av arbeidsgivers bil og<br />
verdien av andre løpende naturalytelser.<br />
Fritakingen omfatter ikke akkordoverskudd,<br />
overtidsgodtgjørelse eller<br />
lignende tilleggsytelser. I og med at<br />
forskuddsordningen er basert på at trekk<br />
over de øvrige 10 1/2 månedene skal gi<br />
tilstrekkelig forskudd til dekning av<br />
forventet skatt for året, vil unnlatt<br />
forskuddstrekk i tilleggsytelser gi for lite<br />
forskudd og resultere i restskatt.<br />
Bestemmelsene i reglenes nr. 1-3 er<br />
basert på at arbeidsforholdet består over<br />
tid. Nyansatte, som ikke har krav på fulle<br />
feriepenger etter ferieloven eller etter<br />
arbeidsavtalen, og som derfor bl.a. ikke<br />
kan få en ordinær månedslønn utbetalt<br />
trekkfritt etter § 17 nr. 3, vil - særlig<br />
dersom de arbeider istedenfor å ta ferie -<br />
kunne få et for høyt forskuddstrekk etter<br />
gjeldende regelverk og tabeller. Slike<br />
skattytere må i tilfelle kontakte sitt<br />
ligningskontor for utskriving av korrigert<br />
skattekort dersom de ønsker et mer<br />
korrekt forskuddstrekk.<br />
Til nr. 4:<br />
Når det er inngått tariffavtale eller annen<br />
forhåndsavtale etter ferieloven § 11 nr. 8<br />
om at feriegodtgjørelse på grunn av<br />
fratreden mv. før 31. desember i opptjeningsåret<br />
skal utbetales først etter<br />
1. januar, antar Skattedirektoratet at det<br />
ikke skal gjennomføres forskuddstrekk når<br />
utbetaling skjer.<br />
Til nr. 5 og 6:<br />
Bestemmelsene her gjelder bare julefritaking.<br />
Sykepenger omfattes av<br />
julefritakingen. Julefritakingen gjelder<br />
også skattepliktige som bare hjelper til i<br />
tiden før jul. Skattepliktige som ikke har<br />
lagt fram skattekort og som skal trekkes<br />
med den lovbestemte prosenten, jf. § 14<br />
nr. 1, omfattes også av julefritakingen. Er<br />
det grunn til å regne med at trekkfritakingen<br />
fører til restskatt, bør den<br />
skattepliktige be arbeidsgiveren om å<br />
gjennomføre forskuddstrekk.<br />
Reglene i nr. 6 er gitt for at trekkfritakingen<br />
skal gis i god tid før jul.<br />
Julefritakingen omfatter også løpende<br />
trekkpliktige naturalytelser.<br />
Dersom bestemmelsene vil gi urimelige<br />
resultater, bør arbeidsgiveren ta spørsmålet<br />
opp med skatteoppkreveren, slik at<br />
det eventuelt kan bli gitt anvisning på<br />
trekkfritak i andre perioder f.eks. ved<br />
arbeidsledighet, permittering uten lønn<br />
mv.<br />
Til nr. 7:<br />
Enkelte større bedrifter som benytter EDB<br />
i lønningsarbeidet, har på visse vilkår fått<br />
dispensasjon fra bestemmelsen i § 17 nr.<br />
7 siste punktum (sirkulærer av 26. februar<br />
1970 og 11. juli 1977).<br />
Til nr. 8:<br />
Bestemmelsene gjelder slike utbetalinger<br />
for hele desember. Pensjonister og mottakere<br />
av attføringspenger er imidlertid<br />
ikke fritatt for trekk i ferietiden om<br />
sommeren.
§ 18. Minstegrenser for<br />
forskuddstrekk.<br />
1. Arbeidsgiveren kan la være å foreta<br />
forskuddstrekk når han har forsvarlig<br />
grunn til å gå ut fra at hans samlede<br />
forskuddstrekk hos den skattepliktige i<br />
oppgjørsperioden ikke kommer til å<br />
utgjøre mer enn kr 200.<br />
2. Arbeidsgiveren kan også la være å<br />
foreta forskuddstrekk når han har<br />
forsvarlig grunn til å gå ut fra at hans<br />
samlede trekkpliktige ytelser til den<br />
skattepliktige i oppgjørsperioden ikke<br />
kommer til å overstige kr 1.000.<br />
3. Med oppgjørsperiode menes i denne<br />
paragrafen skattebetalingslovens<br />
normale oppgjørsperioder på to<br />
kalendermåneder (januar-februar, marsapril,<br />
mai-juni, juli-august, septemberoktober<br />
og november-desember).<br />
4. I ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning<br />
etter § 1 tredje eller femte<br />
ledd og i ytelser som omfattes av § 2 i<br />
forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974<br />
om begrensning av lønnsoppgaveplikten,<br />
kan utbetaleren la være å gjennomføre<br />
forskuddstrekk.<br />
Merknader<br />
I enkelte tilfeller kan bestemmelsene både<br />
i nr. 1 og i nr. 2 føre til trekkfritaking. Men<br />
det er nok at en av bestemmelsene fører til<br />
fritaking, f.eks. prosent 30 og lønn kr<br />
1 000, eller prosent 10 og lønn kr 1 800.<br />
Minstegrensebestemmelsene gir bare<br />
arbeidsgiveren rett til å la være å foreta<br />
forskuddstrekk. Lønnstakerne har således<br />
ikke noe krav på å slippe trekk i beløp<br />
under minstegrensene.<br />
Selv om arbeidsgiveren etter reglene i<br />
§ 18 er fritatt for å foreta forskuddstrekk,<br />
har han fremdeles plikt til ukrevet å<br />
lønnsinnberette utbetalinger når summen<br />
av utbetalinger i årets løp til den enkelte<br />
mottaker er over den grensen som er<br />
fastsatt for lønnsoppgaveplikten. Har<br />
arbeidsgiver foretatt trekk på utbetalinger<br />
som ikke er lønnsinnberetningspliktig skal<br />
han sende en lønns- og trekkoppgave hvor<br />
bare trekket innberettes. Lønnsbeløpene<br />
føres ikke på.<br />
Arbeidsgiveren må ha "forsvarlig grunn<br />
til å gå ut fra" at det samlede trekkbeløp<br />
i nr. 1 eller lønnsbeløp i nr. 2 i<br />
oppgjørsperioden eller samlet lønnsutbetaling<br />
i løpet av året i nr. 4 ikke<br />
kommer til å overstige grensen. Når han<br />
er i tvil om vilkårene for å la være å<br />
foreta forskuddstrekk er til stede eller<br />
ikke, bør han foreta trekk.<br />
§ 18 nr. 4 ble tilføyd med virkning fra<br />
og med inntektsåret 1992 og senere<br />
endret med virkning fra 1. februar 1993.<br />
Endringene er nærmere omtalt i<br />
merknadene til nr. 4.<br />
Til nr. 1:<br />
Bestemmelsen i § 18 nr. 1 om 200kronersgrensen<br />
i trekkbeløp gjelder for all<br />
slags lønn og alle andre ytelser som er<br />
undergitt forskuddstrekk, og for alle<br />
grupper av arbeidsgivere.<br />
Når den skattepliktige ikke har levert<br />
skattekort, skal han trekkes med 50 pst.,<br />
bortsett fra for visse pensjons- og<br />
trygdeytelser. Skal trekkbeløpet da ikke bli<br />
større enn kr 200, må lønnsbeløpet ikke<br />
være større enn kr 400. Har den<br />
skattepliktige f.eks. prosentkort på<br />
20 pst., må lønnsbeløpet ikke være større<br />
enn kr 1 000.<br />
Ved avgjørelsen av om forskuddstrekket<br />
kommer til å utgjøre mer enn kr 200 i<br />
oppgjørsperioden, skal arbeidsgiveren<br />
regne med trekk som allerede er foretatt.<br />
Han må også ta hensyn til mulig senere<br />
trekk i oppgjørsperioden.<br />
Til nr. 2:<br />
Mens grensen i nr. 1 er knyttet til<br />
trekkbeløpet, går avgrensningen i nr. 2<br />
på lønnsbeløpet (trekkpliktige ytelser i<br />
oppgjørsperioden).<br />
Første punktum i nr. 2 gjelder alle<br />
godtgjørelser og alle grupper av<br />
arbeidsgivere.<br />
Til nr. 4:<br />
Bestemmelsen gjelder med virkning fra og<br />
med inntektsåret 1992. Når samlet lønnsutbetaling<br />
fra skattefrie selskaper,<br />
foreninger og institusjoner til en person<br />
i løpet av året ikke overstiger kr 2 000<br />
(forskriften av 30. desember 1983 § 1<br />
tredje ledd), kan arbeidsgiver unnlate å<br />
trekke i utbetalingen. I naturalytelser i<br />
form av fri transport til og fra arrangementer<br />
(ikke fri bil), kost og losji ved slike,<br />
fritt utstyr mv. når slikt ytes i organisasjonens<br />
interesse (nevnte forskrift § 1<br />
femte ledd), kan det også unnlates å<br />
gjennomføre trekk (uten hensyn til om det<br />
er utbetalt trekkfri lønn som ikke overstiger<br />
kr 2 000 eller lønn som overstiger denne<br />
grensen).<br />
Fritaket for trekk i samsvar med § 2 i<br />
forskriften av 30. desember 1983 (arbeidspenger<br />
som er betalt ut fra terapeutiske<br />
hensyn fra kursteder for alkoholikere mv.,<br />
når utbetalingene til klienten i løpet av<br />
inntektsåret ikke overstiger kr 2 000)<br />
erstatter tidligere forskrift av 16. juni 1980<br />
om dispensasjon fra plikten til å gjennomføre<br />
forskuddstrekk.<br />
Forskriften av 30. desember 1983 med<br />
merknader er tatt inn i arbeidsgiverhefte<br />
del 3 avsnitt 2.2.<br />
25<br />
A. FORSKUDDSTREKK
26<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
4.4 Forskrift av 23. desember<br />
1976 nr. 9835 om forskuddstrekk<br />
i januar når nytt skattekort<br />
ikke er levert - korrigering<br />
av feilberegnet forskuddstrekk<br />
m.v.<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel i lov om betaling og innkreving<br />
av skatt av 21. november 1952 nr. 2<br />
§ 56, jf. Finansdepartementets<br />
delegeringsvedtak av 13. mars 1958.<br />
§ 1. Forskuddstrekk i januar<br />
når nytt skattekort ikke er<br />
levert.<br />
1. Når skattekort for det nye året ikke<br />
er levert og arbeidsgiveren heller ikke på<br />
annen måte har fått de opplysninger som<br />
fremgår av skattekortet, skal forskuddstrekk<br />
i januar gjennomføres etter det<br />
skattekortet som arbeidstakeren<br />
(pensjonisten) fremla for arbeidsgiveren<br />
året før.<br />
2. Forskuddstrekk etter bestemmelsen<br />
i nr. 1 skal arbeidsgiveren korrigere i<br />
senere lønnsutbetalinger og på grunnlag<br />
av årets skattekort. Slik korreksjon skal<br />
foretas så snart det nye skattekortet er<br />
levert og senest innen utløpet av februar.<br />
3. Dersom skattekortet for det nye<br />
året ikke blir levert, skal korreksjon som<br />
nevnt i nr. 2 gjennomføres etter bestemmelsene<br />
om 50 pst. trekk i lønnsbeløp<br />
eller 30 pst. trekk i pensjons- eller<br />
trygdeytelser (skattebetalingslovens<br />
§ 11, nr. 1).<br />
4. Korreksjoner som nevnt i nr. 2 og<br />
nr. 3 skal framgå av arbeidsgiverens<br />
lønningsregnskap. For arbeidsgivere som<br />
ikke har regnskapsplikt skal<br />
korreksjonene gå frem av oppgjørsliste.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Regelen er begrunnet i det forhold at<br />
arbeidsgiveren - uten at arbeidstakeren<br />
(pensjonisten) kan lastes for det - i noen<br />
tilfeller får det nye skattekortet så sent at<br />
det ikke er mulig å legge det til grunn ved<br />
utlønning i januar. I de fleste tilfeller vil<br />
da trekk etter fjorårets skattekort gi<br />
"riktigere" trekk enn om det skulle trekkes<br />
med 50 pst. (30 pst. i pensjonsytelser)<br />
etter § 11 nr. 1 i skattebetalingsloven.<br />
Dersom fjorårets skattekort var et frikort,<br />
skal arbeidsgiveren likevel legge dette til<br />
grunn. Bestemmelsen gjelder bare<br />
forskuddstrekk i januar måned.<br />
Det er ikke forutsetningen at arbeidsgiveren<br />
skal vurdere hvorvidt arbeidstakeren<br />
(pensjonisten) er skyld i at det<br />
nye skattekortet ikke ble levert i tide.<br />
Skattekortet skal anses levert når<br />
arbeidsgiveren har fått skattekortopplysninger<br />
på annen måte enn ved fremleggelse<br />
av skattekort, f.eks. ved maskinell<br />
overføring. Arbeidsgiveren bør likevel<br />
utvise en viss forsiktighet ved bruk av<br />
maskinelt overførte skattekortopplysninger<br />
dersom han har fått opplysninger om at<br />
det utskrevne skattekortet er galt og<br />
eventuelt at krav om endring av kortet er<br />
fremsatt. I et slikt tilfelle er skattyteren<br />
ofte bedre tjent med at arbeidsgiveren<br />
benytter fjorårets skattekort.<br />
Det understrekes at arbeidsgiveren<br />
alltid må påse at skattekort (hoveddelen)<br />
blir levert, selv om han har fått overført<br />
skattekortopplysninger maskinelt.<br />
Til nr. 2:<br />
Dersom fjorårets skattekort gir et høyere<br />
trekk enn årets skattekort, er bestemmelsen<br />
ikke til hinder for at arbeidsgiveren<br />
straks det nye skattekortet er<br />
levert tilbakebetaler til arbeidstakeren<br />
(pensjonisten) det for høyt beregnede<br />
trekkbeløp. Men arbeidstakeren har ikke<br />
krav på å få korreksjon før i forbindelse<br />
med den første etterfølgende<br />
lønnsutbetaling.<br />
I noen tilfeller vil arbeidsgiveren være<br />
avskåret fra å foreta korreksjon, f.eks. når<br />
arbeidsforholdet er opphørt før det nye<br />
skattekortet er levert.<br />
Til nr. 3:<br />
Det vises til merknaden til nr. 1 siste<br />
avsnitt.<br />
Til nr. 4:<br />
Korreksjoner skal fremgå av arbeidsgiverens<br />
lønningsregnskap på en slik måte<br />
at de kan kontrolleres ved et eventuelt<br />
trekkettersyn.<br />
§ 2. Korreksjon av<br />
forskuddstrekk for nyansatt<br />
arbeidstaker (ny pensjonist)<br />
som ikke har levert skattekort.<br />
1. Når forskuddstrekk er gjennomført<br />
med 50 pst. hos nyansatt arbeidstaker<br />
eller med 30 pst. hos ny pensjonist, kan<br />
arbeidsgiveren korrigere dette så snart<br />
skattekortet blir levert.<br />
2. Korreksjon som nevnt i nr. 1 kan<br />
bare foretas i forskuddstrekk for samme<br />
inntektsår. § 1, nr. 4 gjelder tilsvarende.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Også ved nye ansettelses- eller pensjonsforhold<br />
kan det forekomme at arbeidstakeren<br />
(pensjonisten) ikke har skyld i at<br />
skattekortet kommer arbeidsgiveren for<br />
sent i hende. Trekk skal imidlertid da i<br />
første omgang beregnes med 50 pst.<br />
(30 pst.). Men arbeidsgiveren kan,<br />
dersom han finner det rimelig og<br />
arbeidstakeren ønsker det, korrigere<br />
trekket når skattekortet blir levert.<br />
Til nr. 2:<br />
Korreksjon kan bare foretas i forskuddstrekkbeløp<br />
som for det samme inntektsår<br />
innbetales til samme skatteoppkrever.<br />
Dersom arbeidsgiveren av denne grunn<br />
ikke kan foreta korreksjon, vil arbeidstakeren<br />
i særlige tilfeller kunne få et for<br />
høyt trekkbeløp tilbakebetalt fra skatteoppkreveren<br />
etter reglene i § 5.
§ 3. Korreksjon av<br />
forskuddstrekk som ved en feil<br />
e.l. er beregnet for høyt.<br />
1. Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon<br />
når forskuddstrekk ved en feil er<br />
beregnet for høyt eller når det er trukket<br />
i ytelse som ikke er trekkpliktig. Det<br />
samme gjelder når ligningsmyndighetene<br />
setter ned verdien av en naturalytelse<br />
som skal tas med i trekkgrunnlaget, jfr.<br />
§ 3-2 nr. 6 og 8 i forskrift av 21. juni<br />
1993 nr. 546 om forskuddstrekk i<br />
naturalytelser og om verdsettelse av<br />
naturalytelser ved forskuddstrekket.<br />
2. For korreksjoner etter nr. 1 gjelder<br />
bestemmelsene i § 1, nr. 4 og § 2, nr. 2<br />
tilsvarende.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Reglene tar først og fremst sikte på klare<br />
feil som arbeidsgiveren har begått ved<br />
gjennomføringen av forskuddstrekket.<br />
Feilen kan bestå i at arbeidsgiveren har<br />
avlest trekktabellen feilaktig eller<br />
forvekslet skattetabeller eller skattekort,<br />
gjort seg skyldig i skrive- eller regnefeil,<br />
f.eks. ved utregningen av trekkgrunnlaget,<br />
eller misforstått trekkreglene. Når arbeidsgiveren<br />
har foretatt trekk i ytelse som det<br />
ikke skulle ha vært trukket i, vil dette ofte<br />
skyldes uriktig forståelse av loven eller<br />
regler gitt i medhold av loven.<br />
Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende når<br />
ligningsmyndighetene setter ned verdien<br />
av en naturalytelse.<br />
Arbeidstakeren (pensjonisten) vil i<br />
disse tilfeller ha krav på at arbeidsgiveren<br />
foretar korreksjon såfremt dette kan skje i<br />
forskuddstrekk for samme inntektsår.<br />
Til nr. 2:<br />
Se merknadene til § 1 nr. 4 og til § 2 nr. 2.<br />
§ 4. Korreksjon av påleggstrekk<br />
som ved en feil e.l. er beregnet<br />
for høyt.<br />
Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon<br />
når påleggstrekk (herunder avtaletrekk)<br />
ved en feil er beregnet for høyt eller når<br />
det er trukket i ytelse som ikke er trekkpliktig.<br />
Korreksjoner foretatt etter at<br />
trekkbeløpet er sendt kommunekassereren<br />
må gå frem av oppgjørsliste.<br />
Merknader<br />
En arbeidsgiver som ved gjennomføringen<br />
av påleggstrekk har gjort lignende feil<br />
som nevnt i merknadene til § 3 nr. 1, skal<br />
på samme måte som når det gjelder<br />
forskuddstrekk foreta korreksjon når det er<br />
trukket for meget. I tilfeller der det<br />
foreligger trekkpålegg fra flere skatteoppkrevere<br />
må korreksjonen bare omfatte<br />
det trekkpålegget som er berørt av feilen.<br />
§ 5. Tilbakebetaling av trekkbeløp<br />
fra kommunekassereren til<br />
arbeidstakeren (pensjonisten) i<br />
særlige tilfeller.<br />
1. Kommunekassereren kan etter krav<br />
fra arbeidstakeren (pensjonisten) foreta<br />
tilbakebetaling av trekkbeløp når<br />
arbeidsgiveren er avskåret fra å foreta<br />
korreksjon etter bestemmelsene i §§ 1-4.<br />
2. Tilbakebetaling av forskuddstrekk<br />
skal bare foretas når det vil virke urimelig<br />
å utsette tilbakebetalingen til<br />
avregningen for vedkommende inntektsår.<br />
Ellers kan tilbakebetaling av forskuddstrekk<br />
vanligvis ikke foretas når det dreier<br />
seg om trekkbeløp på mindre enn kr. 100.<br />
3. Tilbakebetaling etter reglene i nr. 1<br />
og 2 foretas mot lønnstakerens kvittering<br />
som vedlegges skatteregnskapet.<br />
4. Kommunekassereren skal sende<br />
melding til ligningssjefen og arbeidsgiveren<br />
om foretatt tilbakebetaling etter<br />
disse reglene.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Bare når arbeidsgiveren ikke kan foreta<br />
korreksjon, bør det bli aktuelt å kreve<br />
tilbakebetaling av forskuddstrekk fra<br />
skatteoppkreveren.<br />
Arbeidsgiverens korreksjoner av<br />
forskuddstrekk etter §§ 1-3 vil normalt<br />
måtte foretas i forbindelse med senere<br />
utbetalinger for det samme inntektsår.<br />
Men i noen tilfeller vil arbeidsgiveren<br />
kunne korrigere et for høyt forskuddstrekk<br />
ved en direkte utbetaling til arbeidstakeren<br />
(pensjonisten). Dette siste kan<br />
være aktuelt når arbeidsforholdet<br />
(pensjonsforholdet) er opphørt, men<br />
forutsetningen er at arbeidsgiveren kan<br />
trekke fra det tilbakebetalte forskuddstrekk<br />
i senere oppgjør for forskuddstrekk<br />
til vedkommende skatteoppkrever for<br />
samme inntektsår.<br />
Arbeidsgiveren kan i noen tilfeller være<br />
avskåret fra å kunne rette et påleggstrekk<br />
som feilaktig er foretatt med for høyt<br />
beløp. I så fall bør skatteoppkreveren<br />
foreta tilbakebetaling til arbeidstakeren<br />
(pensjonisten).<br />
Til nr. 2:<br />
Ofte vil forutsetningen for å fremsette<br />
krav om tilbakebetaling overfor skatteoppkreveren<br />
bare være tilstede etter at<br />
arbeidsgiveren har sendt oppgjør for<br />
skattetrekk for sjette (siste) termin.<br />
Dreier det seg om mindre beløp, vil det da<br />
vanligvis ikke være urimelig å utsette<br />
tilbakebetalingen til avregningsoppgjøret<br />
for vedkommende inntektsår.<br />
§ 6. Ikrafttredelse.<br />
Bestemmelsene i disse forskrifter<br />
gjelder for forskuddstrekk som foretas fra<br />
og med inntektsåret 1977 og for<br />
påleggstrekk (herunder avtaletrekk) som<br />
foretas i ytelser som utbetales etter 1.<br />
januar 1977 - - -.<br />
27<br />
A. FORSKUDDSTREKK
28<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
5. Trekkpliktige ytelser.<br />
Trekkfritak<br />
5.1 Sammenheng mellom<br />
skatteplikt og trekkplikt<br />
I teorien antas det at godtgjørelse som<br />
ikke anses som skattepliktig inntekt<br />
etter skatteloven, heller ikke vil være<br />
trekkpliktig. Bl.a. er etter skatteloven<br />
§ 5-15 første ledd bokstav i følgende<br />
godtgjørelse skattefri inntekt: "arbeidsvederlag<br />
som ikke er virksomhetsinntekt,<br />
når beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt<br />
etter forskrift gitt<br />
med hjemmel i ligningsloven § 6-16 a,<br />
jf. § 6-2".<br />
Se § 18 i forskuddstrekkreglene når<br />
det gjelder trekkplikten. Reglene er tatt<br />
inn i avsnitt 4.3.<br />
5.2 Godtgjørelse for arbeid,<br />
oppdrag eller verv mv.<br />
Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1<br />
bokstav a og b skal det foretas<br />
forskuddstrekk i:<br />
a) Godtgjørelse for arbeid eller oppdrag -<br />
herunder drikkepenger - når arbeidet<br />
eller oppdraget ikke er utført som<br />
ledd i selvstendig næringsvirksomhet.<br />
b) Godtgjørelse som medlem av styre,<br />
representantskap, utvalg, råd o.l.<br />
Bokstav a omfatter lønn og all annen<br />
arbeidsgodtgjørelse, eksempelvis<br />
godtgjørelse for overtid, akkordarbeid,<br />
skifttillegg og andre ulempetillegg.<br />
Om når arbeid eller oppdrag er utført<br />
som ledd i selvstendig næringsvirksomhet<br />
vises det til avsnitt 2.4 foran.<br />
Godtgjørelse som nevnt under bokstav b<br />
er trekkpliktig selv om vervet er utført<br />
som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.<br />
Om utgiftsgodtgjørelser vises til avsnitt<br />
5.5 nedenfor. Dekning av private utgifter<br />
går inn under bokstav a.<br />
Om naturalytelser vises det til avsnitt<br />
5.6 nedenfor.<br />
Om begrensninger i trekkplikten etter<br />
§ 5 vises det til avsnitt 5.7 flg. nedenfor.<br />
Om omfanget av trekkplikten kan det<br />
ellers vises til avsnitt 2 foran.<br />
5.3 Pensjoner. Trygdeytelser<br />
Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1<br />
bokstav e skal det foretas forskuddstrekk i:<br />
e) Skattepliktige trygdeytelser,<br />
pensjoner, vartpenger, livrenter og<br />
liknende stønader og ytelser, unntatt<br />
føderåd og underholdsbidrag.<br />
I prinsippet vil alle kontantytelser som<br />
er ment å erstatte bortfall av inntekt ved<br />
sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alder<br />
være skattepliktige.<br />
Alle løpende ytelser fra folketrygden<br />
(jf. lov av 28. februar 1997 nr. 19) er<br />
skattepliktige dersom de ikke er spesielt<br />
unntatt fra skattlegging etter skatteloven<br />
eller forskrift.<br />
Eksempelvis er følgende ytelser skattefrie<br />
for mottakeren iht. skatteloven<br />
(ytelsene er her stort sett ment å dekke<br />
spesielle kostnader i forbindelse med<br />
sykdom, dødsfall, tap av forsørger,<br />
yrkesskade, svangerskap mv.):<br />
Sktl. § 5-15 første ledd bokstav b:<br />
følgende ytelser etter lov om tiltak til å<br />
fremme sysselsetting kapittel III:<br />
- tilskudd under opplæring med sikte på<br />
høvelig arbeid<br />
- tilskudd i forbindelse med yrkesrettet<br />
attføring,<br />
Sktl. § 5-15 første ledd bokstav h nr. 2:<br />
menerstatning ved yrkesskade etter<br />
folketrygdloven § 13-17,<br />
Sktl. § 5-43 første ledd bokstav d:<br />
følgende ytelser etter folketrygdloven:<br />
1. stønad ved helsetjenester etter<br />
kapittel 5<br />
2. grunnstønad og hjelpestønad etter<br />
kapittel 6<br />
3. gravferdsstønad etter § 7-2<br />
4. stønad etter § 10-5, jf. § 10-7<br />
5. attføringsstønad etter § 11-7<br />
6. engangsstønad ved fødsel etter § 14-12<br />
7. engangsstønad ved adopsjon etter<br />
§ 14-20<br />
8. stønad til barnetilsyn etter §§ 15-11,<br />
17-9 og 17-10<br />
9. utdanningsstønad mv. etter §§ 15-12,<br />
15-13, 16-9, 17-9 og 17-10,<br />
Andre stønader og ytelser som er skattefrie<br />
for mottakeren og dermed ikke<br />
trekkpliktige, er bl.a.:<br />
- Sluttvederlag ved oppsigelse på visse<br />
vilkår, jf. nærmere sktl. § 5-15 første<br />
ledd bokstav a.<br />
- Dagpenger som utbetales i privat sykeog<br />
ulykkesforsikring med inntil 20<br />
kroner pr. dag, jf. sktl. § 5-15 første<br />
ledd bokstav j nr. 4.<br />
- Barnetrygd etter lov om barnetrygd,<br />
jf. sktl. § 5-43 første ledd bokstav a.<br />
- Kontantstøtte etter kontantstøtteloven,<br />
jf. sktl. § 5-43 første ledd<br />
bokstav b.<br />
- Bidrag til livsopphold etter lov om<br />
sosiale tjenester mv., jf. sktl. § 5-43<br />
første ledd bokstav c.<br />
5.4 Fiske og fangst<br />
Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1<br />
bokstav d skal det foretas forskuddstrekk i:<br />
d) Lott eller part som utbetales til aktiv<br />
deltaker i fiske- og fangstvirksomhet -<br />
herunder høvedsmann - og er vederlag<br />
for arbeid eller for bruken av redskap<br />
som deltakeren holder.<br />
Høvedsmannen (notbas, skipper osv.)<br />
skal foreta forskuddstrekk både i lotter<br />
og vanlig arbeidslønn til lottakere og<br />
leiefolk, og i lott og annet vederlag han<br />
som leder for laget utbetaler til seg selv.<br />
Når aktiv deltaker holder redskap, skal<br />
det trekkes i redskapslotten både når<br />
denne beregnes særskilt og sammen med<br />
mannslotten.<br />
Forskuddstrekk skal derimot - etter § 4
i regler av 20. desember 1956 om<br />
gjennomføring av skattetrekk ved fiske<br />
og fangstvirksomhet - ikke foretas i lott<br />
eller part som er vederlag for bruken av<br />
not og heller ikke i lott eller part for<br />
bruken av annen redskap når all redskap<br />
av vedkommende slag tilhører fartøyet.<br />
Dette gjelder enten redskapen får part<br />
for seg eller sammen med fartøyet.<br />
Det vises til det særskilte heftet om<br />
skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet<br />
som fåes hos skatteoppkreverne<br />
i fiskerikommunene.<br />
5.5 Utgiftsgodtgjørelser<br />
Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1<br />
bokstav c skal det foretas forskuddstrekk i:<br />
c) Godtgjørelse til dekning av utgifter i<br />
forbindelse med utførelse av arbeid,<br />
oppdrag eller verv som nevnt under a<br />
og b når departementet ikke<br />
bestemmer noe annet, jf. § 6, 3.<br />
Når det gjelder henvisningen til "a og b"<br />
vises det til avsnitt 5.2 ovenfor.<br />
Med hjemmel i skattebetalingsloven<br />
§ 6 nr. 3 har Skattedirektoratet<br />
14. oktober 1976 fastsatt forskrift om<br />
forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser.<br />
Forskriften, med direktoratets<br />
merknader, er tatt inn nedenfor.<br />
Forskrift av 14. oktober 1976<br />
nr. 9830 om forskuddstrekk i<br />
utgiftsgodtgjørelser<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel i lov av 21. november 1952<br />
nr. 2 § 6.<br />
Merknader<br />
For å lette bruken av forskriften er de<br />
enkelte "ledd" (avsnitt) i paragrafene her<br />
nummerert i hakeparentes: [1], [2] osv.<br />
Disse numrene inngår ikke i den formelle<br />
forskriftsteksten.<br />
§ 1. Hovedregelen om forskuddstrekk<br />
i utgiftsgodtgjørelser.<br />
Godtgjørelser til dekning av utgifter i<br />
forbindelse med utførelsen av arbeid,<br />
oppdrag eller verv som nevnt i skattebetalingsloven<br />
§ 5, 1, bokstav a og b er i<br />
sin helhet gjenstand for forskuddstrekk<br />
med mindre noe annet er fastsatt<br />
nedenfor.<br />
Merknader<br />
Skattebetalingsloven § 5 nr. 1, bokstav<br />
a-c, lyder:<br />
"Det skal foretas forskottstrekk i:<br />
a) Godtgjørelse for arbeid eller oppdrag -<br />
herunder drikkepenger - når arbeidet<br />
eller oppdraget ikke er utført som ledd i<br />
selvstendig næringsvirksomhet.<br />
b) Godtgjørelse som medlem av styre,<br />
representantskap, utvalg, råd o.l.<br />
c) Godtgjørelse til dekning av utgifter i<br />
forbindelse med utførelse av arbeid,<br />
oppdrag eller verv som nevnt under a og<br />
b når departementet ikke bestemmer<br />
noe annet, jfr. § 6, 3."<br />
Det er de godtgjørelser som faller inn<br />
under bestemmelsens bokstav c som i disse<br />
forskriftene kalles "utgiftsgodtgjørelser".<br />
Regelen i § 1 ovenfor er i samsvar med<br />
den hovedregelen som kommer til uttrykk i<br />
skattebetalingsloven § 5. Reglene nedenfor<br />
i §§ 2-6 er alle unntak fra denne hovedregelen.<br />
Unntakene er gitt med hjemmel<br />
i skattebetalingsloven § 6 nr. 3.<br />
Godtgjørelser til dekning av andre<br />
utgifter enn de som er pådratt i forbindelse<br />
med utførelsen av arbeid, oppdrag eller<br />
verv, vil alltid være trekkpliktige. Det en<br />
her særlig tenker på er det som skatterettslig<br />
bedømmes som privatutgifter.<br />
Godtgjørelser som skal dekke utgifter til<br />
f.eks. daglige reiser mellom hjem og<br />
arbeidssted eller andre private utgifter vil<br />
således alltid være trekkpliktige. Ser man<br />
bort fra godtgjørelse for utgifter til daglig<br />
reise mellom hjem og arbeidssted vil<br />
tjenesteutgifter i relasjon til disse<br />
forskrifter normalt være utgifter som etter<br />
sin art går inn under minstefradraget.<br />
Godtgjørelse til dekning av utgifter som<br />
ikke går inn under minstefradraget, men<br />
som likevel skatterettslig vanskelig kan<br />
bedømmes som privatutgifter, vil imidlertid<br />
også falle inn under begrepet utgiftsgodtgjørelse<br />
slik det er nyttet i forskriftene.<br />
Dette gjelder godtgjørelse til merutgifter<br />
ved arbeidsopphold borte fra hjemmet,<br />
herunder godtgjørelse til dekning av<br />
pendleres reiseutgifter. Hvor arbeidsgiver<br />
utbetaler godtgjørelse til dekning av<br />
pendleres bilutgifter ved besøksreiser i<br />
hjemmet gjelder imidlertid særlige regler.<br />
Se nærmere om dette i forskriften § 4 med<br />
merknader.<br />
"Arbeidsgiver" er i det følgende benyttet<br />
i overensstemmelse med definisjonen i<br />
skattebetalingsloven § 3. Den som mottar<br />
godtgjørelsen er kalt "mottaker".<br />
§ 2. Trekkfritak for utgiftsrefusjoner.<br />
[1] Det skal ikke foretas forskuddstrekk<br />
i utbetalinger som kun dekker mottakerens<br />
utgifter når utgiftene<br />
dokumenteres med kvittering eller annet<br />
originalbilag som vedlegges arbeidsgiverens<br />
regnskaper. Dette gjelder også<br />
ved refusjon av pendleres reiseutgifter<br />
ved besøk i hjemmet, herunder også<br />
refusjon av utgifter til kost og losji<br />
under reisene. Opplysninger om formålet<br />
med utgiftsdekningen og navnet på<br />
arbeidstakeren skal fremgå av bilaget<br />
eller av vedlegg til dette, eventuelt av<br />
reiseregning.<br />
[2] For at utbetaling til dekning av<br />
reiseutgifter med fly eller jernbane på<br />
1 klasse skal anses trekkfrie etter denne<br />
bestemmelse, må utgiftene legitimeres<br />
ved flybillettstamme eller 1 klasses<br />
jernbanebillett. For billettløse reiser må<br />
utgiftene legitimeres ved reisebeskrivelse<br />
fra reiseselskapet som gir opplysninger<br />
om foretatte reiser med angivelse av<br />
29<br />
A. FORSKUDDSTREKK
30<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
arbeidstakers navn og adresse, tid og<br />
sted for avreise og ankomst samt pris.<br />
Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp<br />
av billettløse reiser i form av kort som<br />
gjelder et begrenset antall reiser må også<br />
legitimeres med faktura fra reiseselskapet.<br />
Refusjon til dekning av<br />
utgifter ved kjøp av billettløse flyreiser<br />
i form av kort som gjelder et ubegrenset<br />
antall reiser i et begrenset tidsrom,<br />
Travel Pass o.l. ordninger, skal anses<br />
trekkfrie når utgiftene legitimeres med<br />
faktura fra reiseselskapet og arbeidstaker<br />
også sender fortløpende reisebeskrivelser<br />
over alle foretatte reiser i det tidsrom<br />
kortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal ha<br />
et tilsvarende innhold som etter annet<br />
punktum med unntak for opplysninger<br />
om pris. I andre tilfelle må utgiftene<br />
dokumenteres ved underskrevet reiseregning<br />
fra arbeidstakeren som angir<br />
hvilket kommunikasjonsmiddel som er<br />
nyttet og billettpris på strekningen.<br />
[3] Som utgiftsrefusjon etter denne<br />
bestemmelse regnes også dekning av<br />
diverse småutgifter uten bilag som<br />
utgifter til bompassering, parkometer<br />
o.l. når disse kan anses som nødvendige<br />
utgifter i forbindelse med arbeidet/oppdraget<br />
og utgiftene fremgår av<br />
reiseregning.<br />
Merknader<br />
Bestemmelsen unntar rene refusjoner fra<br />
trekkplikten. Fordi en refusjon ikke er<br />
noen "godtgjørelse" følger dette egentlig<br />
av loven, men er presisert her for å unngå<br />
misforståelser. Unntaket gjelder bare<br />
utbetalinger til dekning av utgifter som er<br />
pådratt under utførelsen av arbeid,<br />
oppdrag eller verv. Se om dette i<br />
merknadene til § 1.<br />
§ 3. Trekkfritak for regulativog<br />
tariffbestemte godtgjørelser<br />
og etter <strong>Skattedirektoratets</strong><br />
forskuddssatser og<br />
legitimasjonskrav<br />
[1] Utgiftsgodtgjørelse til kost til<br />
arbeidstaker som av hensyn til sitt<br />
arbeid må bo utenfor sitt hjem, herunder<br />
ved tjenestereiser med overnatting, er i<br />
sin helhet fritatt for forskuddstrekk<br />
dersom:<br />
a. arbeidstaker har bodd på hotell, og<br />
kostgodtgjørelsen<br />
- er utbetalt i samsvar med bestemmelser<br />
i statlig regulativ eller<br />
tariffavtale,<br />
- ikke overstiger satser i statlig<br />
regulativ, og<br />
- følger legitimasjonskravene i annet<br />
ledd, eller<br />
b. arbeidstaker har bodd på pensjonat<br />
eller hybel/brakke uten kokemuligheter<br />
og kostgodtgjørelsen er utbetalt i<br />
samsvar med <strong>Skattedirektoratets</strong><br />
forskuddssats (eller lavere) og<br />
legitimasjonskravene i annet ledd, eller<br />
c. arbeidstaker har bodd på hybel/brakke<br />
med kokemuligheter eller har overnattet<br />
privat og kostgodtgjørelsen er<br />
utbetalt i samsvar med <strong>Skattedirektoratets</strong><br />
forskuddssats (eller<br />
lavere) og legitimasjonskravene i annet<br />
ledd.<br />
[2] Utgiftsgodtgjørelse til kost etter<br />
første ledd skal legitimeres ved en<br />
fortløpende oppstilling (reiseregning)<br />
over hvordan arbeidstaker har innrettet<br />
seg under arbeidsoppholdet/tjenestereisen.<br />
Oppstillingen (reiseregningen)<br />
skal inneholde følgende opplysninger:<br />
- arbeidstakers navn og adresse og<br />
underskrift,<br />
- dato og klokkeslett for avreise og<br />
hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise<br />
eller pendlers reiser ved besøk i<br />
hjemmet,<br />
- formålet med reisen,<br />
- navn og adresse på overnattingssted/-<br />
utleier, og ved flere overnattingssteder<br />
også dato for overnattingene.<br />
Godtgjørelse som ikke overstiger<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> forskuddssats for<br />
hybel/brakke med kokemuligheter er i<br />
sin helhet fritatt for forskuddstrekk<br />
selv om navn og adresse på overnattingssted/utleier<br />
ikke oppgis, og<br />
- type losji fordelt på hotell, pensjonat<br />
eller annet nærmere angitt.<br />
[3] Andre utgiftsgodtgjørelser enn de<br />
som omfattes av første ledd er i sin<br />
helhet fritatt for forskuddstrekk dersom<br />
godtgjørelsen utbetales i samsvar med<br />
satser og legitimasjonskrav i tariffavtale<br />
eller statlig regulativ, og godtgjørelsen<br />
ikke for noen del er fastsatt for å gi<br />
arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen.<br />
[4] Bilgodtgjørelse er etter denne<br />
paragraf trekkfri bare når godtgjørelsen<br />
utbetales for yrkes- eller tjenestekjøring<br />
som kilometergodtgjørelse etter statens<br />
reiseregulativ og i samsvar med legitimasjonskravene<br />
i femte ledd.<br />
[5] Bilgodtgjørelse etter fjerde ledd<br />
skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling<br />
(reiseregning) som utarbeides av<br />
arbeidstakeren. Reiseregningen må minst<br />
inneholde følgende opplysninger:<br />
- arbeidstakers navn, adresse og<br />
underskrift,<br />
- dato for avreise og hjemkomst for hver<br />
yrkes-/tjenestereise,<br />
- formålet med reisen,<br />
- fremstilling av reiseruten med angivelse<br />
av lokal kjøring på oppdragsstedet og<br />
årsaken til eventuelle omkjøringer, og<br />
- totalt utkjørt distanse beregnet på<br />
grunnlag av bilens kilometerteller (evnt<br />
trip-teller) ved begynnelsen og slutten<br />
av hver yrkes-/tjenestereise.<br />
[6] Alle oppstillinger og reiseregninger<br />
etter denne bestemmelse skal<br />
oppbevares som bilag til arbeidsgiverens<br />
regnskaper.<br />
[7] For kostbesparelse i hjemmet<br />
gjelder, selv om refusjon er trekkfri etter
denne forskrift, bestemmelsene om<br />
trekkplikt i § 2-4 i forskrift av 21. juni<br />
1993 nr. 546 om forskuddstrekk i<br />
naturalytelser og om verdsettelse av<br />
naturalytelser ved forskuddstrekket.<br />
Merknader<br />
Det er fastsatt særskilte regler om trekkfritak<br />
og legitimasjonskrav for godtgjørelse<br />
til dekning av kost for arbeidstakere<br />
som av hensyn til sitt arbeid må bo<br />
utenfor hjemmet, herunder ved tjenestereiser<br />
med overnatting (se paragrafens<br />
første og annet ledd med merknader).<br />
Det er også fastsatt særskilte regler om<br />
trekkfritak og legitimasjonskrav for bilgodtgjørelse<br />
etter denne paragraf (se<br />
fjerde og femte ledd med merknader).<br />
Til første og annet ledd:<br />
Disse bestemmelser gjelder utgiftsgodtgjørelse<br />
til kost til arbeidstaker som<br />
av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor<br />
hjemmet. Disse tilfellene er delt i tre<br />
kategorier (bokstav a-c). Se merknadene<br />
til tredje ledd om "tariffavtale" som nevnt<br />
i bokstav a. I alle tilfeller må<br />
legitimasjonskravene i annet ledd være<br />
oppfylt for å oppnå trekkfritak.<br />
Til tredje ledd:<br />
Denne bestemmelsen oppstiller vilkårene<br />
for trekkfritak for andre utgiftsgodtgjørelser<br />
enn for kost til arbeidstakere<br />
som må bo utenfor hjemmet eller er på<br />
tjenestereise med overnatting, når disse er<br />
knyttet til tariffavtale eller statlig<br />
regulativ. Tredje ledd gjelder således bl.a.<br />
for godtgjørelse til dekning av losjiutgifter.<br />
Se også fjerde og femte ledd om<br />
bilgodtgjørelse og § 4 om utgiftsgodtgjørelser<br />
som ikke er knyttet til<br />
tariffavtale mv.<br />
For utgiftsgodtgjørelse som utbetales<br />
i samsvar med satser og legitimasjonskrav<br />
i tariffavtale eller statlig regulativ, er det<br />
avgjørende for trekkplikten hvorvidt<br />
meningen bak avtalen/regulativet for<br />
noen del har vært at mottakeren skal gis<br />
arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen.<br />
Arbeidsgiveren skal ikke<br />
vurdere om mottakeren ved ligningen blir<br />
beskattet for overskudd på godtgjørelsen.<br />
Det er bare når han vet - eller må vite -at<br />
han utbetaler godtgjørelser som dekker<br />
mer enn utgiftene gir grunnlag for, at<br />
godtgjørelsen blir trekkpliktig.<br />
Om forståelsen av "tariffavtale" mv.<br />
etter denne forskriften, se definisjoner i<br />
arbeidstvistloven av 5. mai 1927 nr. 1 §<br />
1. Tariffavtale vil også omfatte avtale<br />
mellom arbeidstakerorganisasjon og en<br />
enkelt arbeidsgiver. Også i private arbeidsforhold<br />
uten tariffavtale kan trekkfritak<br />
oppnås dersom tariff- eller regulativbestemmelser<br />
for tilsvarende arbeidsforhold<br />
følges. Disse tariff- eller regulativbestemmelser<br />
må da følges helt ut,<br />
således både med hensyn til forutsetninger<br />
for utbetaling av godtgjørelsen,<br />
godtgjørelsens størrelse og hvordan<br />
utgifter skal dokumenteres.<br />
Til fjerde og femte ledd:<br />
Om bilgodtgjørelse er det særskilte regler i<br />
fjerde og femte ledd. Det er bare bilgodtgjørelse<br />
som utbetales i samsvar med<br />
legitimasjonskravene og etter kilometersatsene<br />
i statens reiseregulativ som vil<br />
oppnå trekkfritak etter denne paragraf.<br />
I de tilfeller der det ytes faste bilgodtgjørelser<br />
vil trekkplikten bero på de<br />
nærmere vilkår i forskriftens § 4. Det<br />
samme gjelder andre former for kilometergodtgjørelse<br />
eller hvor godtgjørelsen<br />
utbetales som kombinasjon av fast<br />
godtgjørelse og kilometergodtgjørelse.<br />
I forskriften presiseres det at<br />
trekkfritaket etter fjerde ledd gjelder<br />
godtgjørelse for yrkes- eller tjenestekjøring.<br />
Godtgjørelse til dekning av pendlers<br />
bilutgifter ved besøksreiser til hjemmet vil<br />
ikke være trekkfri etter § 3. Vilkårene for<br />
trekkfritak i slike godtgjørelser er gitt i<br />
femte ledd i § 4.<br />
Til syvende ledd:<br />
Om behandlingen av kostbesparelse til<br />
pendlere må det vises til reglene for<br />
naturalytelser. Se nærmere § 2-4 i den<br />
nevnte forskriften i avsnitt 5.6 nedenfor.<br />
§ 4. Trekkfritak for andre<br />
utgiftsgodtgjørelser.<br />
[1] Andre utgiftsgodtgjørelser enn de<br />
som er nevnt i § 3 kan i sin helhet<br />
holdes utenfor ved forskuddstrekket<br />
dersom mottakeren utarbeider og underskriver<br />
en oppgave over størrelsen og<br />
arten av den pådratte utgiften og<br />
arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta<br />
at utbetalingen gir overskudd.<br />
[2] Dersom utbetalingen skjer før<br />
utgiften pådras, kan forskuddstrekk bare<br />
unnlates dersom mottakeren før<br />
utbetalingen har levert et anslag over<br />
størrelsen og arten av de forventede<br />
utgiftene. Etter at utgiftene er pådratt<br />
må mottakeren snarest - og senest ved<br />
neste lønnsoppgjør - levere endelig<br />
oppgave til arbeidsgiveren slik som<br />
fastsatt i første ledd. Kvitteringer eller<br />
andre originalbilag som nevnt i § 2 skal<br />
følge som vedlegg til oppgaven. Viser<br />
oppgaven et mindre beløp enn det<br />
utbetalte skal forskuddstrekk gjennomføres<br />
i hele godtgjørelsen med mindre<br />
det skjer et oppgjør med arbeidsgiveren.<br />
[3] Regelen i annet ledd gjelder også<br />
for godtgjørelse til dekning av løpende<br />
utgifter, men slik at det er tilstrekkelig<br />
at det skjer et oppgjør mellom arbeidsgiver<br />
og arbeidstaker før årets utgang.<br />
[4] Ved anvendelsen av reglene i<br />
denne bestemmelsen skal utgifter til<br />
bilhold beregnes etter statens satser for<br />
bilgodtgjørelse, og på grunnlag av<br />
oppgave som mottakeren utarbeider over<br />
tjenestekjøringen. Oppgaven må følge<br />
legitimasjonskravene i § 3 femte ledd.<br />
[5] Utbetales det bilgodtgjørelse til<br />
dekning av pendleres besøksreiser i<br />
hjemmet er disse bare trekkfrie såfremt<br />
godtgjørelsene utbetales som kilometer-<br />
31<br />
A. FORSKUDDSTREKK
32<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
godtgjørelse som ikke overstiger den<br />
sats Riksskattestyret har fastsatt for<br />
fradrag for slike reiser og såfremt<br />
mottakeren utarbeider og underskriver<br />
oppgave over den reise som er foretatt.<br />
Av oppgaven skal framgå hvilke reiser<br />
som er foretatt, samt dato og<br />
kjørelengde for den enkelte reise.<br />
[6] Uten krav om utgiftsoppgave etter<br />
første ledd er telefongodtgjørelse som<br />
utbetales utover den generelle ordningen<br />
for tjenestemenn i staten, til arbeidstaker<br />
som har et yrke som tilsier høye<br />
telefonutgifter, fritatt for forskuddstrekk<br />
i den utstrekning arbeidsgiver<br />
skjønnsmessig anslår godtgjørelsen til å<br />
dekke tjenestesamtaler.<br />
[7] Alle anslag og oppgaver etter<br />
denne bestemmelse skal oppbevares som<br />
bilag til arbeidsgiverens regnskaper.<br />
Merknader<br />
Utgiftsgodtgjørelser som ikke kommer inn<br />
under reglene i § 3 er bare fritatt for forskuddstrekk<br />
dersom kravene til utgiftsoppgave<br />
mv. i denne bestemmelsen er<br />
oppfylt. Om mindre godtgjørelser, se § 6.<br />
Til første ledd:<br />
Når utbetalingen skjer etter at utgiften er<br />
pådratt er det bestemmelsens første ledd<br />
som gjelder. Følgende betingelser må da<br />
være oppfylt:<br />
1) Arbeidsgiveren må ha en utgiftsoppgave<br />
som bilag til sine regnskaper.<br />
2) Denne oppgaven må være utarbeidet<br />
og underskrevet av mottakeren.<br />
3) Arbeidsgiveren må ikke ha grunn til å<br />
anta at han dekker mer enn den reelle<br />
utgiften.<br />
Grunn til å anta at utbetalingen gir<br />
overskudd vil arbeidsgiveren ha i de<br />
tilfellene der det foreligger forhold som<br />
gjør det tydelig for enhver at godtgjørelsen<br />
er for høy. Arbeidsgiveren kan<br />
da ikke hevde at han ikke innså dette.<br />
Han vil kunne bli gjort ansvarlig for<br />
unnlatt forskuddstrekk etter skatte-<br />
betalingsloven § 49. Dersom mottakeren<br />
i sin oppgave gir uriktige opplysninger,<br />
vil hans forhold rammes av straffeloven<br />
§ 372 første ledd.<br />
Til annet og tredje ledd:<br />
Når utbetalingen skjer før utgiftene<br />
pådras gjelder annet og tredje ledd i<br />
bestemmelsen. Før han mottar pengene<br />
må mottakeren ha levert et anslag over<br />
den forventede utgiften til arbeidsgiveren.<br />
Dette skal vedlegges arbeidsgiverens regnskaper.<br />
Er ikke disse kravene oppfylt, skal<br />
det gjennomføres forskuddstrekk i hele<br />
utbetalingen. Endelig utgiftsoppgave (av<br />
samme slag som krevet i første ledd) skal<br />
leveres etter at utgiftene er pådratt.<br />
Det er et vilkår for endelig trekkfritak at<br />
det foretas et oppgjør mellom arbeidsgiver<br />
og arbeidstaker dersom oppgaven viser et<br />
mindre beløp enn det utbetalte. Oppgjøret<br />
kan skje ved tilbakebetaling eller ved<br />
avregning i første passende lønnsutbetaling<br />
og/eller utbetalinger av godtgjørelse,<br />
men før årets utgang.<br />
Når arbeidsgiveren betaler ut beløp som<br />
skal dekke fremtidige løpende utgifter<br />
gjelder særregelen i tredje ledd.<br />
Når det utbetales godtgjørelse til dekning<br />
av løpende utgifter, er det uten betydning<br />
for trekkplikten om det utbetales et større<br />
forskudd eller om godtgjørelsen utbetales<br />
parallelt med at utgiften påløper. Det må<br />
skje et oppgjør før årets utgang.<br />
Bestemmelsen har særlig praktisk betydning<br />
når det utbetales faste godtgjørelser.<br />
Til fjerde og femte ledd:<br />
Bestemmelsen i fjerde ledd gjelder når<br />
det utbetales bilgodtgjørelse som ikke<br />
omfattes av § 3 fjerde ledd, f.eks. fast<br />
bilgodtgjørelse. Utbetalt bilgodtgjørelse<br />
må sammenholdes med kilometersatsene<br />
i statens regulativ og antall kjørte<br />
kilometer ifølge oppgave som fyller<br />
vilkårene etter § 3 femte ledd, og det må<br />
skje et oppgjør før årets utgang, jf. § 4<br />
tredje ledd.<br />
Femte ledd innebærer at arbeidsgiverne<br />
trekkfritt kan utbetale godtgjørelse til<br />
pendleres besøksreiser i hjemmet med den<br />
sats som Skattedirektoratet har godkjent til<br />
fradrag for slike utgifter. Satsen for<br />
inntektsåret 2000 er kr 1,40 pr. km inntil<br />
35 000 km og kr 0,70 for det overskytende.<br />
Til sjette ledd:<br />
Arbeidsgiveren må være forberedt på å<br />
kunne sannsynliggjøre berettigelsen av et<br />
slikt utvidet trekkfritak for telefongodtgjørelse.<br />
Det vises ellers til 7. utgave<br />
av "Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver"<br />
(kodene 130-A og 849).<br />
§ 5. Oppsplitting av<br />
utgiftsgodtgjørelse.<br />
Utgiftsgodtgjørelse kan splittes opp i<br />
en trekkfri del som i tilfelle må fylle<br />
betingelsene for trekkfritak etter<br />
bestemmelsene i foregående paragrafer,<br />
og en overskytende del som fullt ut<br />
behandles som lønn.<br />
Merknader<br />
Forskriften har i § 5 en bestemmelse om<br />
at utgiftsgodtgjørelse som ikke er trekkfri,<br />
kan splittes opp i en trekkfri og en overskytende<br />
trekkpliktig del som behandles<br />
som lønn. Slik oppsplitting kan foretas<br />
når godtgjørelsen overstiger det som kan<br />
utbetales trekkfritt etter §§ 3 og 4. Det vil<br />
derimot ikke være adgang til oppsplitting<br />
av rene lønnsutbetalinger i lønnsdel og<br />
utgiftsgodtgjørelse med virkning for trekk<br />
og avgiftsplikt.<br />
§ 6. Trekkfritak for<br />
godtgjørelser under kr. 7,per<br />
dag<br />
Utgiftsgodtgjørelser som utbetales<br />
med faste beløp per time, dag, uke,<br />
måned eller år og som tilsammen ikke<br />
overstiger kr 7,- per arbeidsdag, kan<br />
arbeidsgiveren - dersom han finner det<br />
mest hensiktsmessig - alltid holde<br />
utenfor trekkgrunnlaget.
Merknader<br />
Regelen er ment som en lettelse i forhold<br />
til de øvrige regler for arbeidsgivere som<br />
betaler ut småbeløp i utgiftsgodtgjørelser.<br />
Arbeidsgiveren slipper å innhente oppgave<br />
fra mottakeren og å vurdere mottakerens<br />
utgifter. Innen denne grense kan han<br />
ordne seg slik han finner det mest<br />
praktisk for sin bokføring mv. uten å ta<br />
stilling til om godtgjørelsen også<br />
inneholder arbeidsvederlag.<br />
§ 7. Gjennomføring av<br />
bestemmelsene.<br />
Bestemmelsene i disse forskriftene<br />
gjelder første gang ved beregning av<br />
forskuddstrekk for inntektsåret 1977.<br />
Skattedirektøren kan gi utfyllende<br />
forskrifter for gjennomføringen.<br />
Merknader<br />
Ved endringsforskrifter av 16. desember<br />
1994 og 15. februar 1995 er §§ 2-4<br />
endret. Se merknadene til de aktuelle<br />
bestemmelsene om ikrafttredelse.<br />
Endringene er innarbeidet her.<br />
5.6 Naturalytelser<br />
5.6.1. Generelt om naturalytelser<br />
Med naturalytelse forstås enhver ytelse<br />
som ikke gis i form av penger o.l., men i<br />
form av varer, aksjer, rimelige lån,<br />
tjenester, bruksrettigheter eller andre<br />
goder. Dette gjelder enten ytelsen stilles<br />
til disposisjon for mottakeren vederlagsfritt<br />
eller til underpris.<br />
Likestilt med penger (ikke naturalytelser)<br />
er:<br />
- utenlandsk valuta,<br />
- sjekker, herunder reisesjekker,<br />
- gavebrev som kan innløses i kontanter,<br />
- gjeldsbrev.<br />
Som naturalytelse anses heller ikke<br />
ytelser hvor f.eks.:<br />
- arbeidsgiverens betaling til tredjemann<br />
for ytelser foretatt på vegne av<br />
arbeidstakeren, f.eks. mot avkorting<br />
i lønn,<br />
- arbeidstakeren etter lønnsavtalen har<br />
krav på å få ta ut slike ytelser hos<br />
arbeidsgiveren eller hos andre inntil et<br />
bestemt beløp i tillegg til kontantlønnen,<br />
og arbeidstakeren kan velge<br />
hvilke gjenstander han vil ta ut, eller<br />
- arbeidsgiver refunderer utlegg som<br />
arbeidstaker har hatt til rene<br />
privatutgifter.<br />
5.6.2 Skattepliktige naturalytelser<br />
Skattepliktige naturalytelser i arbeidsforhold<br />
er i utgangspunktet trekkpliktige<br />
ytelser. Nedenfor gjengis derfor til<br />
orientering et utdrag av Finansdepartementets<br />
forskrift bl.a. om hvilke<br />
naturalytelser som er skattepliktige.<br />
Når det gjelder trekkpliktige naturalytelser,<br />
vises det til avsnitt 5.6.3 nedenfor.<br />
Naturalytelser som i sin helhet er<br />
skattefrie, kreves ikke lønnsinnberettet.<br />
Se § 3 i forskrift tatt inn i arbeidsgiverhefte<br />
del 3 avsnitt 2.2.<br />
Utdrag fra kapittel 5 i Finansdepartementets<br />
forskrift til<br />
skatteloven av 19. november<br />
1999 nr. 1158<br />
Fastsatt av Finansdepartementet med<br />
hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om<br />
skatt av formue og inntekt (skatteloven).<br />
§ 5-12. Naturalytelse<br />
Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold<br />
§ 5-12-1. Rimelig lån i deler av<br />
året<br />
Ved rimelig lån i deler av et inntektsår,<br />
gjennomføres fordelsbeskatningen<br />
forholdsmessig for det antall måneder<br />
arbeidstakeren har hatt lånet. Del av<br />
måned regnes som hel måned.<br />
§ 5-12-2. Långiver<br />
Som långiver i arbeidsforhold regnes<br />
arbeidsgiver som yter lån til låntaker som<br />
nevnt i § 5-12-3. Arbeidsgiveren regnes<br />
også som långiver når vedkommende er<br />
formidler av lånet eller lånet er<br />
foranlediget av arbeidsforholdet. Som lån<br />
i arbeidsforhold anses dermed også lån fra<br />
a. andre selskaper i et konsern,<br />
b. andre virksomheter som drives av<br />
arbeidsgiveren eller i fellesskap med<br />
andre,<br />
c. andre hvor arbeidsgiveren garanterer<br />
for lånet,<br />
d. pensjonskasser, fondsinnretninger o.l.<br />
som arbeidsgiver har opprettet, eller<br />
som følger av arbeidsavtale.<br />
§ 5-12-3. Låntaker<br />
[1] Som låntaker i arbeidsforhold<br />
regnes arbeidstaker, tidligere arbeidstaker,<br />
nåværende og tidligere medlem av<br />
styre, representantskap, utvalg, råd o.l.<br />
samt gjenlevende ektefelle eller<br />
dødsboet til noen av disse.<br />
[2] Er rimelig lån fra långiver som nevnt<br />
i § 5-12-2 opptatt i navnet til arbeidstakerens<br />
ektefelle, familiemedlemmer,<br />
samboer eller andre, skal arbeidstakeren<br />
skattlegges for rentefordelen.<br />
§ 5-12-4. Tidligere<br />
arbeidsforhold<br />
Som skattepliktig inntekt anses rentefordel<br />
av rimelig lån som<br />
a. fortsetter å bestå etter arbeidsforholdets<br />
opphør, eller<br />
b. er opptatt hos tidligere arbeidsgiver.<br />
§ 5-13. Særlig om privat bruk<br />
av arbeidsgivers bil<br />
§ 5-13-1. Hvilke biler<br />
bestemmelsene gjelder for<br />
Bestemmelsene i § 5-13 i denne<br />
forskrift gjelder for alle typer biler<br />
herunder varebiler, kombinerte biler,<br />
lastebiler og busser.<br />
Bestemmelsene gjelder likevel ikke for<br />
følgende biler:<br />
a. lastebiler med totalvekt på 7.500 kg<br />
33<br />
A. FORSKUDDSTREKK
34<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
eller mer og busser med mer enn 15<br />
passasjerplasser.<br />
b. biler som etter sin konstruksjon eller<br />
innredning i liten grad er egnet og<br />
heller ikke ment for privat bruk og som<br />
ikke brukes privat utover arbeidsreise.<br />
c. biler som det i lov eller i medhold av<br />
lov er fastsatt forbud mot å benytte til<br />
annen privatkjøring enn arbeidsreise.<br />
d. biler som er registrert for ni<br />
passasjerer eller mer såfremt de brukes<br />
i kjøreordning organisert av arbeidsgiver<br />
for transport av ansatte på<br />
arbeidsreise og ikke brukes privat<br />
utover arbeidsreise.<br />
Fordelen ved bruk av biler som nevnt i<br />
annet ledd fastsettes på grunnlag av<br />
faktisk bruk etter skatteloven § 5-10.<br />
§ 5-13-2. Sporadisk<br />
bruksadgang<br />
Adgang til sporadisk bruk skal ikke<br />
utløse fordelsbeskatning etter disse<br />
bestemmelser. Adgang til bruk med en<br />
viss regularitet eller varighet anses ikke<br />
som sporadisk.<br />
Har arbeidstakeren adgang til mer<br />
omfattende bruk av arbeidsgivers bil,<br />
utløses fordelsbeskatning etter disse<br />
bestemmelser selv om den faktiske<br />
bruken er sporadisk.<br />
§ 5-13-3. Hovedregel om<br />
fastsettelse av fordelen<br />
Når ikke annet følger av bestemmelsene<br />
i § 5-13 i denne forskrift, skal<br />
fordel ved privat bruk av arbeidsgivers<br />
bil fastsettes på grunnlag av en årlig<br />
privat kjørelengde på 10.000 km med<br />
tillegg av faktisk arbeidsreise,<br />
multiplisert med kilometersatser fastsatt<br />
i medhold av § 5-13-4. Besøksreise til<br />
hjemmet når skattyteren på grunn av sitt<br />
arbeid må bo utenfor sitt hjem,<br />
likestilles med arbeidsreise.<br />
Fordelen fastsatt etter første ledd<br />
omfatter arbeidsgivers dekning av alle<br />
bilutgifter vedrørende skattyter og hans<br />
husstands private bruk av bilen. Arbeidsgivers<br />
dekning av bilutgifter som skattyter<br />
selv utreder omfattes dersom skattyter<br />
leverer arbeidsgiver originalbilag<br />
som vedlegges arbeidsgivers regnskap.<br />
Utgifter som ikke har direkte tilknytning<br />
til bilen, som utgifter til ferge, bompenger,<br />
parkering og trafikkbøter/gebyrer<br />
omfattes ikke.<br />
Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil<br />
påvirker ikke fordelsansettelsen.<br />
Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv<br />
betaler bilutgifter.<br />
§ 5-13-4. Kilometersatser<br />
Skattedirektoratet fastsetter kilometersatser<br />
gradert etter prisklasser hvor bilens<br />
opprinnelige listepris som ny legges til<br />
grunn.<br />
I særlige tilfelle hvor listeprisen klart ikke<br />
står i forhold til fordelen ved den private<br />
bruk, kan fordelen beregnes på grunnlag av<br />
satsen i en annen prisklasse enn bilens<br />
opprinnelige listepris tilsier. For kjøretøy<br />
som drives kun med elektrisk kraft (el-biler)<br />
beregnes fordelen på grunnlag av<br />
kilometersatsen som ligger to prisklasser<br />
lavere enn det opprinnelig listepris tilsier,<br />
dog ikke under laveste sats.<br />
For arbeidsreise som overstiger 4.000<br />
km årlig, nyttes den sats som gjelder for<br />
fradrag for arbeidsreise.<br />
§ 5-13-5. Listepris m.m.<br />
Bilens listepris settes til bilimportørens<br />
listepris på tidspunktet for første gangs<br />
registrering, inklusive merverdiavgift og<br />
vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger.<br />
Listeprisen tillegges<br />
listepris for ekstrautstyr som ikke<br />
bare har verdi for yrkesbruken, uavhengig<br />
av om ekstrautstyret er kjøpt samtidig<br />
med bilen eller på et annet tidspunkt.<br />
Oppholder arbeidstakeren seg i<br />
utlandet og bilen ikke er anskaffet i<br />
Norge, settes listepris til opprinnelig<br />
listepris som ny i oppholdslandet. Det<br />
kan kreves fremlagt dokumentasjon for<br />
den listepris som er lagt til grunn ved<br />
beregning av fordelen.<br />
Kan listeprisen ikke fremskaffes,<br />
fastsettes den ved skjønn.<br />
§ 5-13-6. Særlig omfattende<br />
yrkeskjøring<br />
Når skattyter godtgjør at yrkeskjøringen<br />
overstiger 40.000 km i<br />
inntektsåret, beregnes fordelen etter<br />
satser for bil som ligger to prisklasser<br />
lavere enn den som disponeres, dog ikke<br />
under laveste sats.<br />
Skattedirektoratet fastsetter en særskilt<br />
og høyere beløpsgrense for når tillegg<br />
etter § 5-13-7 skal komme til anvendelse<br />
for tilfelle som nevnt i første ledd.<br />
§ 5-13-7. Særlig kostbar bil<br />
For skattyter som disponerer særlig<br />
kostbar bil gis et tillegg til fordelen<br />
beregnet etter § 5-13-3 og § 5-13-4.<br />
Tillegget settes til 10 prosent av den del<br />
av bilens opprinnelige listepris som ny<br />
som overstiger beløpsgrensen fastsatt i<br />
medhold av denne paragrafs tredje ledd.<br />
Tillegget unnlates hvor listeprisen klart<br />
ikke står i forhold til fordelen ved den<br />
private bruk, og det av den grunn er<br />
nyttet en lavere prisklasse etter § 5-13-4<br />
annet ledd.<br />
Skattedirektoratet fastsetter beløpsgrense<br />
for hva som skal anses som særlig<br />
kostbar bil.<br />
§ 5-13-8. Bruk av firmabil i del<br />
av inntektsåret<br />
Har skattyter hatt firmabilordning<br />
deler av inntektsåret, gjennomføres<br />
fordelsbeskatningen forholdsmessig for<br />
det antall hele og påbegynte måneder<br />
bilen har stått til disposisjon.<br />
Brukshindringer pga. forhold ved<br />
bilen, herunder verkstedopphold, skal<br />
ikke redusere fordelsbeskatningen på<br />
grunnlag av årlig privat kjørelengde på<br />
10.000 km.
Individuelle brukshindringer, herunder<br />
feriefravær eller sykdom, tas ikke i<br />
betraktning.<br />
Første til tredje ledd gjelder ikke<br />
arbeidsreise.<br />
§ 5-13-9. Flere biler, skifte av<br />
bil<br />
Disponerer skattyter flere biler privat<br />
samtidig, gjelder i utgangspunktet den<br />
standardiserte kjørelengde på 10.000 km<br />
for hver bil, forutsatt at bilene faktisk<br />
brukes privat. Dette gjelder likevel ikke<br />
når skattyters forhold tilsier at bare en bil<br />
kan benyttes privat om gangen.<br />
Skiftes den bil som brukes privat i løpet<br />
av året med en bil i en annen prisklasse,<br />
skal den standardiserte kilometerlengde<br />
fordeles mellom bilene etter hele<br />
kalendermåneder, dvs. 833 km pr. måned.<br />
For den kalendermåned bilskiftet skjer<br />
skal fordelen beregnes bare på grunnlag<br />
av listeprisen til den bil som skattyter<br />
disponerte på det vanlige tidspunkt for<br />
siste trekkberegning i vedkommende<br />
måned, som om skattyter har disponert<br />
bilen hele måneden.<br />
§ 5-14. Særlig om aksjer og<br />
opsjoner mv. i arbeidsforhold<br />
Merknader<br />
Skatteloven § 5-14 tredje ledd - om<br />
opsjoner i arbeidsforhold - ble endret<br />
23. juni 2000. Endringen medførte at ikkebørsnoterte<br />
opsjoner ikke skal skattlegges<br />
ved tildelingen, men bare ved innløsning/salg.<br />
Etter endringen er Finansdepartementets<br />
forskrift således ikke lenger<br />
ajour på dette området. Forskriften vil<br />
ventelig bli endret i løpet av høsten 2000.<br />
A. Aksjer og grunnfondsbevis i<br />
arbeidsforhold<br />
§ 5-14-1. Verdsettelse av<br />
aksjer og grunnfondsbevis i<br />
arbeidsforhold<br />
Dersom en aksjes reelle salgsverdi ikke<br />
med rimelig sikkerhet kan fastsettes på<br />
annen måte, kan den beregnes ut fra<br />
børsverdi, notering på meglerliste, eller<br />
settes lik aksjens likvidasjonsverdi.<br />
B. Opsjoner i arbeidsforhold<br />
§ 5-14-10. Anvendelsesområde<br />
for bestemmelsene om<br />
opsjoner i arbeidsforhold<br />
(1) Bestemmelsene i denne forskrift<br />
§ 5-14 del B gjelder aksjeopsjon og grunnfondsbevisopsjon<br />
ervervet i arbeidsforhold.<br />
Med aksjeopsjon menes rett til<br />
erverv eller salg av underliggende aksje til<br />
en fastsatt pris. Rett til tegning av aksjer<br />
ved senere emisjon anses som<br />
aksjeopsjon. Med grunnfondsbevisopsjon<br />
menes tilsvarende rett vedrørende<br />
underliggende grunnfondsbevis.<br />
(2) Rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis<br />
regnes som opsjon også når<br />
retten er knyttet til at rettighetshaveren<br />
yter lån eller forskudd til utsteder. Det<br />
samme gjelder når retten er knyttet til et<br />
verdipapir. For slike tilfeller gjelder<br />
særregler om verdsettelse etter § 5-14-13.<br />
(3) Rett til erverv av aksje eller<br />
grunnfondsbevis regnes ikke som opsjon<br />
dersom retten må utnyttes innen to<br />
måneder fra ervervstidspunktet.<br />
§ 5-14-11. Erverv av opsjon<br />
(1) Tildelt opsjon anses ervervet med<br />
mindre mottakeren omgående gir<br />
skriftlig underretning til utsteder om at<br />
opsjonen ikke aksepteres. Det ses bort<br />
fra lengre, avtalt akseptfrist, med mindre<br />
mottakeren skal yte et opsjonsvederlag<br />
på minst to tredjedeler av opsjonens<br />
verdi beregnet etter § 5-14-12.<br />
(2) En opsjon anses ervervet selv om<br />
den inneholder klausul om bortfall på<br />
grunn av arbeidsforholdets opphør eller<br />
andre fremtidige omstendigheter.<br />
§ 5-14-12. Verdsettelse og<br />
skattlegging ved erverv av<br />
kjøpsopsjon<br />
(1) Verdien av kjøpsopsjon på ervervstidspunktet<br />
(ervervsbeløpet) fastsettes<br />
etter reglene i denne paragraf. Den<br />
skattepliktige fordelen settes til<br />
differansen mellom den fastsatte verdien<br />
og vederlaget for opsjonen.<br />
(2) Verdien av børsnotert kjøpsopsjon<br />
fastsettes til børskursen.<br />
(3) Ikke børsnotert kjøpsopsjon verdsettes<br />
i prosent av markedsverdien av<br />
underliggende aksje eller grunnfondsbevis.<br />
Denne verdiprosenten er 1 pr. hel<br />
og påbegynt måned fra opsjonservervet<br />
til det seneste tidspunktet opsjonen kan<br />
innløses på. Verdiprosenten skal ikke<br />
overstige 100. Er det ikke fastsatt en<br />
bestemt dato for når opsjonen senest<br />
kan innløses, skal verdiprosenten settes<br />
til 100. Er den fastsatte innløsningsprisen<br />
lavere enn det underliggende<br />
objektets verdi ved opsjonservervet,<br />
legges differansen til opsjonsverdien.<br />
Er den fastsatte innløsningsprisen<br />
høyere, trekkes differansen fra opsjonsverdien.<br />
Dersom det ikke skal betales<br />
innløsningspris, skal opsjonen verdsettes<br />
til markedsverdien på det underliggende<br />
objektet. Rett til å motta aksje eller<br />
grunnfondsbevis til en verdi tilsvarende<br />
verdistigningen på aksje eller grunnfondsbevis<br />
over en periode, verdsettes<br />
likevel tilsvarende som rett til kjøp av<br />
aksje eller grunnfondsbevis.<br />
(4) Er det underliggende objektet<br />
børsnotert, verdsettes det til den sist<br />
noterte børskursen før det tidspunktet<br />
opsjonen erverves. Dersom det underliggende<br />
objektet ikke er børsnotert,<br />
legges den antatte salgsverdien til<br />
grunn. For ikke-børsnoterte aksjer kan<br />
35<br />
A. FORSKUDDSTREKK
36<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
aksjene, dersom en ikke med rimelig<br />
grad av sikkerhet kan fastsette salgsverdien,<br />
verdsettes etter deres andel av<br />
selskapets fulle skattemessige formuesverdi.<br />
(5) Dersom den fastsatte innløsningsprisen<br />
er avhengig av hvilket tidspunkt<br />
skattyter innløser opsjonen på, beregnes<br />
verdiprosenten pr. hele og påbegynte<br />
måned fra opsjonservervet til det tidspunktet<br />
som gir den høyeste verdsettelsen<br />
av opsjonen.<br />
(6) Dersom den fastsatte innløsningsprisen<br />
for det underliggende objektet<br />
bare er fastsatt til en andel av objektets<br />
markedsverdi på et senere tidspunkt enn<br />
ved ervervet av retten, anses<br />
innløsningsprisen å være en tilsvarende<br />
andel av summen av markedsverdien på<br />
det underliggende objektet ved<br />
tildelingen av retten og denne verdien<br />
multiplisert med 1 prosent pr. hel og<br />
påbegynt måned frem til tidspunktet for<br />
fastsettelsen av innløsningsprisen.<br />
(7) Gir innløsning av opsjonen den<br />
samme fordelen uavhengig av kursutviklingen<br />
på underliggende aksje eller<br />
grunnfondsbevis, verdsettes opsjonen til<br />
den fordelen opsjonen vil gi ved<br />
innløsning.<br />
(8) Ved verdsettelsen ses det bort fra<br />
klausul om bortfall eller reduksjon av<br />
retten etter opsjonsavtalen på grunn av<br />
arbeidsforholdets opphør eller andre<br />
fremtidige omstendigheter.<br />
§ 5-14-13. Verdsettelse i<br />
særlige tilfeller<br />
(1) Ved verdsettelse av en opsjon som<br />
nevnt i § 5-14-10 annet ledd gjelder<br />
verdsettelsesreglene i § 5-14-12<br />
tilsvarende. Dersom det vederlaget<br />
skattyter har betalt for et verdipapir som<br />
gir rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis,<br />
overstiger verdien for et<br />
tilsvarende verdipapir uten en slik rett,<br />
skal differansen anses som vederlag for<br />
opsjonen. Tilsvarende gjelder for lån mv.<br />
som ikke har form av et verdipapir.<br />
(2) Dersom lån, forskudd mv. som<br />
nevnt i § 5-14-10 annet ledd skal ytes<br />
over flere inntektsår, skal retten likevel<br />
verdsettes og beskattes i det inntektsåret<br />
avtalen inngås.<br />
§ 5-14-14. Verdsettelse og<br />
skattlegging ved erverv av<br />
salgsopsjon<br />
(1) Fordel vunnet ved salgsopsjon<br />
skattlegges ved ervervet bare når<br />
opsjonen er børsnotert. Børskursen for<br />
opsjonen er verdsettingsgrunnlag, og<br />
fordelen reduseres med betalt vederlag<br />
for opsjonen.<br />
(2) Fordel vunnet ved ikke børsnotert<br />
salgsopsjon skattlegges ikke ved erverv,<br />
bare ved innløsning eller salg av<br />
opsjonen.<br />
§ 5-14-15. Unntak fra<br />
skatteplikt ved opsjonservervet<br />
(1) Dersom fordelen ved ervervet av<br />
opsjoner ikke overstiger 600.000 kroner i<br />
inntektsåret, regnes fordelen ikke som<br />
skattepliktig inntekt. Overstiger fordelen<br />
600.000 kroner, regnes hele fordelen som<br />
skattepliktig inntekt.<br />
(2) Det er et vilkår for skattefritaket at<br />
minst en firedel eller minst fem av de<br />
heltidsansatte hos arbeidsgiver i inntektsåret<br />
får tilbud om aksje- eller grunnfondsbevisopsjon.<br />
Vilkåret anses bare oppfylt<br />
dersom ingen i denne gruppen ansatte<br />
mottar tilbud om en lavere opsjonsfordel<br />
enn 50 prosent av opsjonsfordelen som er<br />
tilbudt noen annen i gruppen. Likt med<br />
arbeidsgiver etter første punktum kan<br />
regnes aksjeselskap eller allmennaksjeselskap<br />
som inngår i samme konsern og<br />
morselskapet eier mer enn ni tideler av<br />
aksjene i datterselskapet samt har en<br />
tilsvarende del av de stemmer som kan<br />
avgis på generalforsamlingen. Som<br />
heltidsansatte regnes personer som<br />
arbeider i full stilling på det tidspunktet<br />
tilbudet blir gitt.<br />
(3) Er vilkåret i annet ledd oppfylt,<br />
gjelder skattefritaket også for de øvrige<br />
ansatte og tillitsvalgte i bedriften.<br />
Skattefritaket gjelder likevel ikke for<br />
ansatte eller tillitsvalgte som får opsjonsfordel<br />
som overstiger opsjonsfordelen<br />
som er tilbudt noen i den<br />
gruppen ansatte som må tilbys opsjoner<br />
for å oppfylle vilkåret i annet ledd.<br />
(4) Vilkåret i annet ledd gjelder ikke<br />
dersom arbeidsgiver har ti eller færre<br />
heltidsansatte ved tildelingen av<br />
opsjonen.<br />
(5) Skattefritaket gjelder ikke børsnoterte<br />
opsjoner.<br />
§ 5-14-16. Skatteplikt ved<br />
innløsning eller salg av opsjon<br />
(1) Fordel ved innløsning eller salg av<br />
opsjon skattlegges etter reglene i skatteloven<br />
§ 5-14 tredje ledd b nr. 2 - 4. Med<br />
(allerede) skattlagt fordel etter disse<br />
lovbestemmelsene menes bare beløp som<br />
faktisk er medtatt ved ligningen for<br />
utstedelsesåret.<br />
(2) § 5-14-1 gjelder når aksjer og<br />
grunnfondsbevis erverves ved at en<br />
opsjon innløses.<br />
(3) I tilfelle hvor utstedelse og innløsning<br />
eller salg skjer i samme år, skal<br />
fordelsberegningen likevel skje separat<br />
for de to transaksjonene.<br />
(4) Inngangsverdien på det underliggende<br />
objektet som erverves ved<br />
innløsning av opsjonen, settes til<br />
objektets markedsverdi på innløsningstidspunktet.<br />
§ 5-14-17. Fradrag for tidligere<br />
beskattede beløp og for tap<br />
(1) Det gis fradrag etter skatteloven<br />
§ 5-14 tredje ledd c for tidligere<br />
beskattede beløp. Fradraget inngår ikke i<br />
minstefradraget etter skatteloven § 6-30.<br />
Tap på opsjonen kan likeledes føres til<br />
fradrag, jf. skatteloven § 9-10.
§ 5-15. Skattefri<br />
arbeidsinntekt<br />
A. Forskjellige ytelser<br />
§ 5-15-1. Gaver i<br />
ansettelsesforhold<br />
(1) Gave fra arbeidsgiver i anledning<br />
av mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års<br />
tjenestetid i bedriften regnes ikke som<br />
skattepliktig inntekt når gaven består i<br />
annet enn pengebeløp. Dette gjelder<br />
bare for verdier inntil 8.000 kroner. Når<br />
gaven består i gullklokke med<br />
inskripsjon, regnes verdi inntil 12.000<br />
kroner ikke som skattepliktig inntekt.<br />
(2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgave<br />
fra arbeidsgiver regnes ikke som<br />
skattepliktig inntekt når gaven består av<br />
annet enn pengebeløp. Dette gjelder<br />
bare for verdier inntil 3.000 kroner. Som<br />
jubileums- eller oppmerksomhetsgave<br />
etter disse bestemmelsene regnes gave<br />
fra arbeidsgiver i anledning av at<br />
a. bedriften har bestått i 25 år eller i et<br />
antall år som er delelig med 25,<br />
b. mottakeren gifter seg eller fyller 50,<br />
60, 70, 75 eller 80 år,<br />
c. mottakeren går av med pensjon eller<br />
slutter av annen grunn etter minst ti<br />
år i bedriften.<br />
(3) Dersom jubileums- eller oppmerksomhetsgave<br />
mv. som nevnt ovenfor er<br />
gitt i anledning av at bedriften har<br />
bestått i 50 år eller et antall år som er<br />
delelig med 50, regnes verdien inntil<br />
ytterligere 50 prosent av nevnte beløp<br />
ikke som skattepliktig inntekt.<br />
(4) Premie fra arbeidsgiver for forslag<br />
til forbedring av organisasjon og<br />
arbeidsmetoder i bedriften regnes ikke<br />
som skattepliktig for mottakeren når<br />
premien består av annet enn<br />
pengebeløp. Dette gjelder bare for<br />
verdier inntil 2.500 kroner.<br />
(5) Gaver fra arbeidsgiver til ansatt<br />
regnes ikke som skattepliktig inntekt for<br />
mottakeren så langt arbeidsgiverens<br />
utgifter i løpet av inntektsåret ikke<br />
overstiger 500 kroner for den enkelte<br />
lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever<br />
fradrag for kostnadene. Bestemmelsen<br />
gjelder bare gaver i form av gjenstander.<br />
(6) Skattefritak etter denne paragraf<br />
gjelder bare for gaver som gis etter en<br />
generell ordning i bedriften.<br />
§ 5-15-2. Gaver utenfor<br />
ansettelsesforhold<br />
Erkjentlighetsgave for enkeltstående<br />
arbeidsprestasjon regnes ikke som<br />
skattepliktig inntekt når verdien av<br />
gaven ikke overstiger 500 kroner.<br />
Skattefritaket gjelder bare når gaven<br />
består av annet enn pengebeløp.<br />
§ 5-15-3. Personalrabatter<br />
Personalrabatt på varer som<br />
produseres eller omsettes i arbeidsgivers<br />
virksomhet, regnes ikke som skattepliktig<br />
inntekt når rabatten må anses<br />
som rimelig og vareuttaket må anses å<br />
dekke et vanlig privat forbruk.<br />
§ 5-15-4. Fordel ved privat bruk<br />
av datautstyr utlånt fra<br />
arbeidsgiver<br />
(1) Fordel ved privat bruk av datautstyr<br />
utlånt fra arbeidsgiver regnes ikke som<br />
skattepliktig inntekt når utlånet er<br />
begrunnet i tjenestlig bruk.<br />
(2) Som tjenestlig bruk regnes all bruk<br />
som leder til leveranse av tekster,<br />
beregninger, tegninger og andre<br />
maskinelle produkter fra den ansatte til<br />
arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på<br />
økt ferdighet til å utøve slik produksjon<br />
på hjemmemaskin regnes også som<br />
tjenestebruk. Datatreningen må være<br />
egnet til å gi den ansatte en ITkompetanse<br />
som arbeidsgiveren har nytte<br />
av i den ansattes nåværende stilling, eller<br />
i fremtidig stilling i samme foretak eller<br />
konsern når det foreligger konkrete<br />
holdepunkter for et slikt skifte av stilling.<br />
(3) Skattefritaket skal omfatte utstyr<br />
som følger med arbeidsgivers installasjon,<br />
for eksempel programvare, Internettabonnement,<br />
installering av ekstra<br />
telefonlinje o.l. Arbeidsgivers dekning av<br />
utgifter til telefonabonnement omfattes<br />
ikke av denne paragraf.<br />
§ 5-15-5. Arbeidsgivers tilskudd<br />
til barnehage for ansattes barn<br />
(1) Arbeidsgivers tilskudd til<br />
barnehage for de ansattes barn er ikke<br />
skattepliktig på den ansattes hånd når<br />
foreldrenes egenbetaling utgjør minst<br />
18.000 kroner for ett barn og 9.000<br />
kroner for hvert ytterligere barn pr. år.<br />
Er foreldrenes egenbetaling lavere enn<br />
grensebeløpet, skattlegges differansen.<br />
Ved kortere opphold i barnehagen enn<br />
full dag avkortes beløpsgrensene<br />
forholdsmessig.<br />
(2) Skattefritaket i første ledd gjelder<br />
for tilskudd til plass i barnehage hvor<br />
arbeidsgiver gjennom eierandel eller ved<br />
kapitalinnskudd disponerer reserverte<br />
plasser. Antall reserverte plasser må stå i<br />
rimelig forhold til eierandel eller kapitalinnskudd.<br />
Kapitalinnskuddet kan være et<br />
engangsinnskudd eller årlige, forskuddsbetalte<br />
innskudd. Eierandelen eller<br />
kapitalinnskuddene må gi arbeidsgiver<br />
innflytelse over barnehagens drift i<br />
forhold til antall reserverte plasser samt<br />
gi rett til innsyn i barnehagens regnskaper<br />
og andre dokumenter knyttet til<br />
driften. Arbeidsgivers rett til reserverte<br />
plasser, innsyn og innflytelse må fremgå<br />
av barnehagens vedtekter.<br />
§ 5-15-6. Enkelte andre<br />
naturalytelser mv.<br />
(1) Naturalytelser som kan anses som<br />
rimelige velferdstiltak for alle eller en<br />
betydelig gruppe ansatte i bedriften, for<br />
eksempel rimelig mat i bedriftskantine,<br />
bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l.,<br />
regnes ikke som skattepliktig inntekt.<br />
(2) Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av<br />
matkuponger for ansatte, regnes ikke<br />
37<br />
A. FORSKUDDSTREKK
38<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
som skattepliktig inntekt når kupongordningen<br />
er generell for alle eller en<br />
betydelig gruppe ansatte i bedriften.<br />
Matkupongenes pålydende må ikke<br />
overstige 50 kroner for hver arbeidsdag,<br />
og arbeidsgiverens tilskudd må maksimalt<br />
utgjøre 50 prosent av dette. En enkelt<br />
kupong må ikke være pålydende mer enn<br />
50 kroner. Den ansatte må ikke ha tilbud<br />
om bedriftskantine eller annen mulighet<br />
for å spise til subsidierte priser<br />
foranlediget av arbeidsforholdet.<br />
Matkupongene kan bare anvendes til kjøp<br />
av vanlig mat og drikke i forbindelse med<br />
arbeidet. Den ansatte kan ikke motta<br />
veksling i kontanter eller i annen form<br />
ved innløsning av kuponger. Kupongene<br />
skal være påstemplet bedriftens navn. De<br />
kafeer mv. som mottar kupong som<br />
vederlag for servering, skal returnere<br />
denne til utsteder sammen med kopi av<br />
regning hvor det fremgår hvilke varer<br />
som er utlevert på kupongen. Kupongene<br />
kan bare benyttes av ansatt som har sin<br />
hovedbeskjeftigelse i bedriften i vedkommendes<br />
arbeidstid. Skattefritaket<br />
gjelder ikke for vedkommende arbeidstaker<br />
i det aktuelle inntektsår dersom<br />
noen av de ovennevnte vilkår for<br />
kupongordning brytes.<br />
(3) Fordel ved helt eller delvis fri<br />
telefon regnes ikke som skattepliktig<br />
inntekt når mottakeren antas å ha behov<br />
for telefon av hensyn til sitt arbeid, og<br />
ytelsen ikke overstiger de utgifter som<br />
dekkes av det offentlige etter de<br />
generelle bestemmelser som gjelder for<br />
statstjenestemenn.<br />
(4) Fordel ved uniform eller annet<br />
spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær)<br />
stillet til disposisjon av arbeidsgiver,<br />
regnes ikke som skattepliktig inntekt.<br />
Arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller<br />
forretningsvirksomhet, regnes som<br />
skattepliktig fordel med den verdi som<br />
tilsvarer 60 prosent av kostpris.<br />
(5) Lønnsmottakere på tjenestereise<br />
med overnatting skattlegges ikke for<br />
kostbesparelse i hjemmet når kost<br />
dekkes etter regning eller ved<br />
administrativ forpleining.<br />
(6) Fordel i form av arbeidsgivers<br />
dekning av reise mellom hjem og<br />
arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig<br />
inntekt når reisen skyldes<br />
ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved<br />
vurderingen av dette legges det vekt på<br />
om reisen er uforutsigbar, om den skjer<br />
til uvanlig tid eller under tidsnød etter<br />
forsinkelse på arbeidsstedet, og om<br />
alternativ transport ikke finnes. Det kan<br />
også legges vekt på behov for skjermet<br />
transport (sikkerhetskjøring).<br />
(7) Fordel ved redusert årsavgift på<br />
betalingskort i arbeidsforhold regnes<br />
ikke som skattepliktig inntekt. Det<br />
samme gjelder fordel ved at arbeidsgiver<br />
helt eller delvis dekker årsavgiften.<br />
Skattefritaket gjelder bare kort som det<br />
er et tjenestlig behov for, og hvor privat<br />
bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra<br />
kostnader.<br />
(8) Forsvarets dekning av inntil to<br />
besøksreiser årlig for personer som nevnt<br />
i bestemmelser for transporttjenesten i<br />
Forsvaret (BTF 4-002) av 1. februar 1995<br />
pkt. 29, regnes ikke som skattepliktig<br />
inntekt.<br />
(9) Fordel i form av arbeidsgivers<br />
dekning av ansattes røykeavvenningskurs<br />
regnes ikke som skattepliktig inntekt.<br />
§ 5-15-7. Inntekt av naturproduksjon<br />
utenfor virksomhet<br />
(1) Som skattepliktig inntekt regnes<br />
ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det<br />
samme gjelder avkastning av hage- og<br />
naturprodukter som kan høstes fritt. For<br />
salgsinntekter av slike produkter er<br />
skattefritaket begrenset til et beløp på<br />
4.000 kroner.<br />
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder<br />
ikke når inntekten er innvunnet som<br />
ledd i virksomhet.<br />
B. Særlig om fri utdanning<br />
§ 5-15-10. Anvendelsesområde<br />
for bestemmelsene om skattefritak<br />
for utdanning i<br />
arbeidsforhold<br />
Denne forskrift § 5-15 del B gjelder<br />
vilkår for skattefritak for ytelse i form av<br />
utdanning i arbeidsforhold.<br />
§ 5-15-11. Skattefrie ytelser til<br />
utdanning<br />
(1) Skattefritaket omfatter arbeidsgivers<br />
dekning av kostnader til<br />
a. undervisning, eksamensavgift mv.,<br />
skolebøker og annet materiell knyttet<br />
direkte til utdanningen,<br />
b. reise til undervisningsstedet og<br />
merkostnader til opphold utenfor<br />
hjemmet, herunder kostnader til<br />
besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller<br />
skattyter på grunn av utdanningen må<br />
bo utenfor sitt egentlige hjem.<br />
Reglene i skatteloven § 6-13 gjelder<br />
tilsvarende.<br />
(2) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse<br />
til dekning av utdanning, omfatter<br />
skattefritaket den del av godtgjørelsen<br />
som dekker ovennevnte kostnader. Det er<br />
et vilkår at arbeidstaker utarbeider og<br />
underskriver en oppgave til arbeidsgiver<br />
over størrelsen og arten av den pådratte<br />
kostnaden og at arbeidsgiver ikke har<br />
grunn til å anta at utbetalingen gir<br />
overskudd. Dersom utbetalingen foretas<br />
før kostnaden pådras, må arbeidstaker<br />
før utbetalingen levere et anslag over<br />
størrelsen og arten av de forventede<br />
kostnadene. Etter at kostnaden er<br />
pådratt, må arbeidstaker snarest levere<br />
endelig oppgave til arbeidsgiver.<br />
(3) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse<br />
for at skattyter skal gjennomføre en<br />
utdanning uten at legitimasjonskravene i<br />
annet ledd er oppfylt, skal godtgjørelsen<br />
inntektsføres i sin helhet. Skattyter kan<br />
ved fastsettelsen av alminnelig inntekt<br />
kreve fradrag for kostnader som nevnt i
første ledd. Fradraget er begrenset til<br />
denne godtgjørelsen. Kostnader som<br />
nevnt i første ledd a inngår i minstefradraget<br />
etter skatteloven § 6-30.<br />
§ 5-15-12. Utdanningens<br />
tilknytning til skattyters arbeid<br />
(1) Skattefritaket gjelder bare dersom<br />
utdanningen<br />
a. gir kompetanse som kan benyttes i<br />
nåværende eller fremtidig arbeid hos<br />
nåværende arbeidsgiver, eller<br />
b. dekkes i forbindelse med opphør av<br />
arbeidsforhold og gir kompetanse som<br />
kan nyttiggjøres ved søking av nytt<br />
arbeid hos annen arbeidsgiver.<br />
(2) Skattefritak etter første ledd b<br />
begrenses til folketrygdens grunnbeløp<br />
(G).<br />
§ 5-15-13. Særlig om intern<br />
utdanning<br />
(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt,<br />
regnes ytelse i form av intern utdanning<br />
som skattefri.<br />
(2) En utdanning anses som intern<br />
dersom den arrangeres av arbeidsgiver<br />
og i det alt vesentligste bare tilbys til<br />
arbeidstakere hos arbeidsgiver.<br />
Utdanning arrangert av annet foretak<br />
enn det arbeidstaker er ansatt i skal<br />
anses arrangert av arbeidsgiver dersom<br />
vilkårene i forskrift av 4. desember 1997<br />
nr. 1255 § 3 er oppfylt. For ansatte i<br />
kommuner og fylkeskommuner anses<br />
utdanning som er arrangert av den<br />
kommune eller fylkeskommune vedkommende<br />
er ansatt i som arrangert av<br />
arbeidsgiver. For ansatte i staten anses<br />
utdanning arrangert av enhet underlagt<br />
samme departement som den enhet<br />
vedkommende er ansatt i, som arrangert<br />
av arbeidsgiver.<br />
§ 5-15-14. Særlig om annen<br />
utdanning<br />
(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt,<br />
regnes utdanning som ikke omfattes av<br />
§ 5-15-13 som skattefri etter reglene i<br />
denne paragraf.<br />
(2) Ytelsen regnes som skattefri<br />
dersom utdanningen er beregnet til<br />
normalt å skulle gjennomføres på inntil<br />
fire semester, maksimalt 20 måneder,<br />
ved full tids studium mv. Er utdanningen<br />
beregnet til normalt å skulle gjennomføres<br />
på mer enn 20 måneder ved full<br />
tids studium mv., begrenses skattefritaket<br />
til ytelser for de første 20<br />
måneder av utdanningen som dekkes.<br />
Arbeidsgivers dekning av flere, kortere,<br />
uavhengige kurs mv., anses som skattefri<br />
selv om disse til sammen har en varighet<br />
på over 20 måneder. Kurs som bygger på<br />
hverandre, eller som alene eller sammen<br />
med andre kurs kan lede til en grad,<br />
regnes ikke som uavhengige.<br />
(3) For kurs med varighet over to<br />
måneder, er det et vilkår for skattefritaket<br />
etter denne paragraf at arbeidstakeren<br />
har arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver<br />
i minst ett år ved oppstart av<br />
utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges<br />
kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.<br />
(4) Skattefritaket gjelder uavhengig av<br />
om arbeidstakeren har fått dekket<br />
utdanning hos tidligere arbeidsgiver.<br />
(5) For vurderingen av hvem som er<br />
skattyters arbeidsgiver gjelder<br />
bestemmelsene i § 5-15-13 annet ledd<br />
annet til fjerde punktum tilsvarende.<br />
5.6.3 Forskuddstrekk i naturalytelser<br />
Etter skattebetalingsloven § 6 nr. 2 skal<br />
ved trekkberegningen:<br />
2. Naturalytelser medregnes i den<br />
utstrekning og med de beløp som fremgår<br />
av departementets forskrifter.<br />
Departementet kan også gi forskrifter om<br />
individuell verdsetting av naturalytelser.<br />
Med hjemmel i denne bestemmelsen og<br />
delegeringsvedtak fra Finansdepartementet<br />
har Skattedirektoratet 21. juni<br />
1993 fastsatt forskrift som nevnt.<br />
Forskriften med direktoratets merknader er<br />
tatt inn nedenfor. Av praktiske grunner er<br />
også merknader som bl.a. gjelder lønnsinnberetningen<br />
tatt med her, men om<br />
disse spørsmål må det også vises til<br />
"Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver"<br />
(7. utgave).<br />
Forskrift av 21. juni 1993 nr.<br />
546 om forskuddstrekk i<br />
naturalytelser og om verdsettelse<br />
av naturalytelser ved<br />
forskuddstrekket<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2<br />
om betaling og innkreving av skatt § 6 nr.<br />
2, jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak<br />
av 22. januar 1982.<br />
Kapittel 1. Hvilke naturalytelser<br />
som er gjenstand for<br />
forskuddstrekk<br />
§ 1-1. Hovedregel<br />
Skattepliktig naturalytelse som er<br />
godtgjørelse for arbeid, oppdrag, verv<br />
mv. som nevnt i skattebetalingsloven § 5<br />
nr. 1 skal være med i grunnlaget for<br />
beregning av forskuddstrekk med mindre<br />
noe annet er fastsatt i denne forskrift.<br />
Merknader<br />
Bestemmelsen henviser til hele § 5 nr. 1<br />
i skattebetalingsloven. Loven fastsetter<br />
i hvilke tilfeller et oppgjør eller en godtgjørelse<br />
utløser trekkplikt. Den tar ikke<br />
hensyn til om oppgjøret skjer i kontanter<br />
eller med naturalytelser. Alle skattepliktige<br />
naturalytelser er trekkpliktige hvis<br />
ikke annet er bestemt i denne forskrift.<br />
Trekkplikten omfatter således ikke<br />
skattefrie naturalytelser.<br />
Føderåd - som i stor utstrekning bare<br />
består av naturalytelser - er unntatt fra<br />
forskuddstrekk etter uttrykkelig<br />
bestemmelse i skattebetalingsloven § 5<br />
nr. 1 bokstav e.<br />
39<br />
A. FORSKUDDSTREKK
40<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
Den som mottar en naturalytelse er i<br />
det følgende kalt "arbeidstakeren" eller<br />
"pendler". "Arbeidsgiver" er brukt i<br />
overensstemmelse med skattebetalingsloven<br />
§ 3 første ledd bokstav b.<br />
Generelle unntak fra trekkplikten er<br />
fastsatt i § 1-2. Unntaksregler er ellers<br />
gitt i § 2-1 femte til syvende ledd og § 4-<br />
1 tredje ledd første punktum.<br />
§ 1-2. Unntak<br />
Følgende naturalytelser skal ikke være<br />
med i grunnlaget for beregning av<br />
forskuddstrekk:<br />
a) (Opphevet ved forskrift 25. juli 2000<br />
nr. 806)<br />
b) (Opphevet ved forskrift 22. des 1995<br />
nr. 1155)<br />
c) Fri transport ved reise til og fra<br />
arbeidet og for pendler ved besøksreise<br />
til hjemmet. Jf. dog § 2-2 tredje<br />
ledd ved bruk av arbeidsgivers bil på<br />
slik reise.<br />
d) Naturalytelse i form av helt eller delvis<br />
fri bruk/utlån av kapitalgjenstander<br />
mv. til arbeidstakeren uten overdragelse<br />
av eiendomsretten - dog ikke<br />
bil og bolig. Full disposisjonsrett i den<br />
vesentlige del av gjenstandens<br />
økonomiske levetid likestilles likevel<br />
med eiendomsrett.<br />
Merknader<br />
Paragrafen inneholder en uttømmende<br />
oppregning av de generelle unntakene fra<br />
den alminnelige trekkplikten.<br />
Til bokstav c:<br />
Fordel ved fri transport mellom hjem og<br />
arbeidssted er i praksis foreløpig skattefri<br />
for arbeidstakeren. Ytelsen skal lønnsinnberettes<br />
i kode 518, men bare med<br />
antall dager.<br />
Hvor arbeidsgiver bekoster pendlers<br />
besøksreiser til hjemmet, enten ved at<br />
han selv besørger transport eller ved at<br />
arbeidstakeren får hjemreisebilletten,<br />
skattelegges i praksis intet hos arbeids-<br />
takeren. Pendlerreiser (også i form av<br />
naturalytelse) skal av praktiske grunner<br />
lønnsinnberettes i kode 723 Dekning av<br />
besøksreiser til hjemmet - refusjon eller<br />
naturalytelse, jf. veiledning til kode 723 i<br />
"Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver"<br />
(7. utgave).<br />
Til bokstav d:<br />
Tvilsspørsmål bør forelegges for<br />
ligningskontoret.<br />
Kapittel 2. Naturalytelser som<br />
det er fastsatt satser for<br />
§ 2-1. Kost og losji<br />
Skattedirektoratet fastsetter før<br />
begynnelsen av hvert inntektsår satser<br />
for verdien av følgende naturalytelser:<br />
- Fritt opphold (kost og losji)<br />
- Fri kost (alle måltider)<br />
- Fri kost (to måltider)<br />
- Fri kost (ett måltid)<br />
- Fritt losji (ett eller delt rom).<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> satser skal legges<br />
til grunn av arbeidsgiveren ved<br />
beregningen av forskuddstrekk. Ved<br />
beregningen skal det regnes med det<br />
antall dager som arbeidstakeren faktisk<br />
mottar ytelsene.<br />
Satsene gjelder ikke når ytelsen gis<br />
mot at lønnen avkortes med beløp fastsatt<br />
i tariffavtale. Forskuddstrekk skal da<br />
gjennomføres i bruttolønnen før<br />
avkorting.<br />
Avkortes lønnen med et lavere beløp<br />
enn fastsatt i tariffavtale og beløpet<br />
dessuten er lavere enn <strong>Skattedirektoratets</strong><br />
satser, skal trekkgrunnlaget være bruttolønnen<br />
tillagt differansen mellom<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> satser og det<br />
avkortede beløp.<br />
Verdien av fritt losji under arbeidsfravær<br />
fra hjemmet skal ikke regnes med<br />
i trekkgrunnlaget for arbeidstaker som<br />
har egen husholdning på sitt hjemsted.<br />
Verdien av fri kost skal ikke regnes<br />
med i trekkgrunnlaget for arbeidstaker<br />
som har krav på fradrag for merutgifter<br />
til kost ved arbeidsopphold utenfor<br />
hjemmet.<br />
Verdien av fritt opphold om bord på<br />
skip og oljeboringsplattformer og<br />
tariffmessig hyretillegg for egen kost<br />
skal ikke regnes med i trekkgrunnlaget.<br />
Merknader<br />
Arbeidsgiveren skal enten bruke satser<br />
fastsatt av Skattedirektoratet eller i tariffavtale.<br />
Benyttes <strong>Skattedirektoratets</strong> satser,<br />
skal disse gjelde for alle ansatte ved beregning<br />
av trekk og arbeidsgiveravgift, ved<br />
bokføringen og ved lønnsinnberetningen.<br />
Arbeidsgiverne må kjenne satsene<br />
allerede ved den første trekkberegningen i<br />
inntektsåret. Skattedirektoratet skal derfor<br />
gjøre sitt vedtak før årets begynnelse, og<br />
forutsetningen er at det skjer så tidlig at<br />
satsene kan kunngjøres i rimelig god tid.<br />
Ved beregningen er det faktiske antall<br />
dager arbeidstakeren har mottatt ytelsen<br />
avgjørende. Det vil derfor bero på<br />
forholdene i det enkelte tilfelle hvorvidt<br />
f.eks. fridager og sykedager skal regnes<br />
med eller ikke.<br />
Satsene for fri kost skal benyttes uansett<br />
ytelsesmottakerens stilling i bedriften, og<br />
særskilt for hvert familiemedlem som<br />
mottar ytelsen. For barn som ikke har fylt<br />
10 år innen utgangen av inntektsåret, har<br />
Skattedirektoratet i sitt årlige vedtak hittil<br />
bestemt at satsene for fri kost skal<br />
halveres.<br />
Blir arbeidstakeren trukket for verdien<br />
av kost og losji etter satser fastsatt enten<br />
av Skattedirektoratet eller i tariffavtale,<br />
skal skattetrekk og arbeidsgiveravgift<br />
beregnes av brutto lønn.<br />
Ifølge fjerde ledd skal trekkgrunnlaget<br />
korrigeres i alle tilfeller hvor arbeidstakerens<br />
lønn avkortes med et lavere beløp<br />
for kost og losji enn det som er fastsatt i<br />
tariffavtale og beløpet dessuten er lavere<br />
enn de satser Skattedirektoratet har fastsatt.<br />
Tilsvarende korrigering av trekkgrunnlaget<br />
vil måtte foretas også i tilfelle
hvor betaling til arbeidsgiver ordnes på<br />
annen måte enn ved trekk i lønn.<br />
Fri kost i forbindelse med tjenestereise/arbeidsopphold<br />
for arbeidstaker som<br />
har krav på fradrag for merutgifter til kost<br />
ved opphold utenfor hjemmet, er i praksis<br />
skattefri. Når et slikt forhold foreligger, skal<br />
det ikke foretas forskuddstrekk. Det kan i<br />
denne sammenheng vises til melding Sk nr.<br />
5/1993.<br />
Dersom kost og losji ytes i privat<br />
husholdning, skal satsene også legges til<br />
grunn for arbeidsgiverens fradrag dersom<br />
arbeidsgiveren har krav på slike fradrag.<br />
Regelen i siste ledd henger sammen med<br />
at disse ytelsene ikke regnes som<br />
skattepliktig inntekt etter skatteloven.<br />
§ 2-2. Privat bruk av<br />
arbeidsgivers bil<br />
Skattedirektoratet fastsetter før<br />
begynnelsen av hvert inntektsår kilometersatser<br />
for beregning av verdien av<br />
bil stilt til rådighet av eller gjennom<br />
arbeidsgiver.<br />
Satsene skal legges til grunn av arbeidsgiveren<br />
ved beregning av forskuddstrekk.<br />
Ved beregningen skal det regnes med en<br />
årlig privat kjørelengde på 10 000 km som<br />
samt faktisk antall kjørte kilometer<br />
mellom hjem og arbeidssted, herunder<br />
pendlers besøksreise til hjemmet. Ved<br />
beregningen av kjørelengden mellom hjem<br />
og arbeidssted (arbeidsreise), kan<br />
arbeidsgiveren legge til grunn et skriftlig<br />
anslag over total slik kjørelengde for året<br />
som arbeidstakeren leverer. Den samlede<br />
kjørelenge fordeles forholdsmessig på<br />
årets måneder.<br />
Når det er overveiende sannsynlig at<br />
yrkeskjøring vil overstige 40 000 km i<br />
inntektsåret, kan forskuddstrekket<br />
beregnes etter angitt lavere sats allerede<br />
fra begynnelsen av trekkåret. Etter skifte<br />
av arbeidsgiver må arbeidstakeren selv<br />
dokumentere antallet kjørte kilometer<br />
yrkeskjøring i trekkåret hos tidligere<br />
arbeidsgivere.<br />
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers<br />
bil verdsettes etter Finansdepartementets<br />
forskrift til skatteloven av 19. november<br />
1999 nr. 1158 § 5-13-1 flg.<br />
Merknader<br />
Forskriften er inntatt under avsnitt 5.6.2<br />
foran.<br />
Ved årets begynnelse, eventuelt når<br />
arbeidstakeren får stilt fri bil til<br />
disposisjon, bør arbeidsgiveren innhente<br />
et skriftlig anslag fra arbeidstakeren over<br />
antatt total kjørelengde mellom hjem og<br />
arbeidssted for året. Perioder hvor<br />
arbeidstakeren vet at bilen ikke blir<br />
benyttet til slik kjøring, f.eks. i<br />
forbindelse med ferier, på forhånd kjente<br />
tjenestereiser o.l. tas ikke med.<br />
Dersom arbeidstakerens faktiske kjøring<br />
mellom hjem og arbeidssted i løpet av<br />
året viser seg å avvike fra det som er lagt<br />
til grunn ved forskuddstrekket, må<br />
arbeidstakeren gi skriftlig melding til<br />
arbeidsgiveren om den totale faktiske<br />
kjørelengde. Disse opplysningene skal<br />
arbeidsgiveren legge til grunn i lønns- og<br />
trekkoppgaven og i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.<br />
Dersom arbeidstakerens<br />
kjøring mellom hjem og arbeidssted i<br />
løpet av året blir vesentlig mindre enn det<br />
som er lagt til grunn ved forskuddstrekket,<br />
kan arbeidsgiveren (senest) ved siste<br />
lønnsutbetaling i året eller i forbindelse<br />
med fratreden, redusere trekket<br />
tilsvarende.<br />
§ 2-3. Rentefordel ved rimelige<br />
lån i arbeidsforhold<br />
Når det er gitt lån til rimelig rente i<br />
arbeidsforhold, skal arbeidsgiveren øke<br />
trekkgrunnlaget med forskjellen mellom<br />
det rentebeløp som følger av normalrentesatsen<br />
for disse lån (skatteloven<br />
§ 5-12 fjerde ledd) og det rentebeløp<br />
(inklusive gebyrer) som arbeidstakeren<br />
selv skal dekke. Arbeidsgiveren skal for<br />
hver enkelt måned beregne rentefordelen<br />
til forskjellen mellom<br />
a) lånets saldo ved begynnelsen av hver<br />
måned multiplisert med normalrentesatsen<br />
delt på 12 og<br />
b) den faktiske rente (inklusive gebyrer)<br />
som i samsvar med låneavtalen<br />
beregnes å falle på den samme<br />
måned.<br />
Ved beregningen under bokstav a,<br />
regnes del av måned som hel måned.<br />
Summen av de månedlige beregninger<br />
fordeles likt ved økingen av trekkgrunnlaget<br />
for de måneder i trekkåret<br />
som lånet løper. Ved låneopptak etter<br />
den 1. i måneden medtas fordelen for<br />
denne måned ved beregningen av trekkgrunnlaget<br />
for den påfølgende måned.<br />
Som lån i arbeidsforhold regnes også<br />
lån som arbeidsgiveren har formidlet.<br />
Det samme gjelder når tilknytningsforholdet<br />
mellom arbeidsgiver og<br />
låntaker har vært avgjørende for at det<br />
er gitt rimelig lån eller lånet er<br />
foranlediget av arbeidsforholdet.<br />
Bestemmelsene om rimelig lån i<br />
arbeidsforhold gjelder også når lånet er<br />
gitt til arbeidstakerens ektefelle, barn<br />
eller andre nærstående.<br />
Merknader<br />
Hvem som anses som långiver og låntaker<br />
fremgår av Finansdepartementets forskrift<br />
§§ 5-12-2 og 5-12-3 inntatt i avsnitt<br />
5.6.2. foran.<br />
Har arbeidstaker flere lån i arbeidsforhold<br />
med rentefot dels over og dels<br />
under normalsatsen, vurderes hvert lån for<br />
seg i forhold til forskriften.<br />
Stortinget fastsetter normalrentesatsen<br />
til bruk ved beregning av fordel ved lån i<br />
arbeidsforhold. For inntektsåret 2000 er<br />
satsen 5 pst.<br />
Skatteloven § 5-12 fjerde ledd tredje<br />
punktum lyder: "Fordel ved rimelig lån fra<br />
arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når<br />
lånet - når det blir gitt ikke overstiger 3/5<br />
av grunnbeløpet i folketrygden og<br />
tilbakebetalingstiden er høyst ett år."<br />
41<br />
A. FORSKUDDSTREKK
42<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
§ 2-4. Fordel ved<br />
kostbesparelse i hjemmet<br />
Arbeidsgiveren skal medta i trekkgrunnlaget<br />
verdien av skattepliktig<br />
kostbesparelse i hjemmet når kost til<br />
arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid<br />
må bo utenfor sitt hjem (pendlere) er<br />
dekket etter regning eller ved<br />
administrativ forpleining.<br />
Plikten etter første ledd gjelder bare i<br />
de tilfellene hvor det løpende eller for<br />
det oppdrag arbeidsoppholdet er<br />
tilknyttet også utbetales lønn eller annen<br />
trekkpliktig godtgjørelse for arbeid.<br />
Verdien som nevnt i første ledd<br />
beregnes etter <strong>Skattedirektoratets</strong> sats<br />
fastsatt for vedkommende inntektsår for<br />
fri kost (alle måltider) etter § 2-1 første<br />
ledd i denne forskrift og for det antall<br />
døgn som pliktes innberettet for<br />
arbeidsoppholdet.<br />
Skattefrie selskaper, foreninger og<br />
institusjoner som nevnt i skatteloven<br />
§ 2-32 første ledd er i alle tilfeller fritatt<br />
for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk<br />
for verdien av kostbesparelse i<br />
hjemmet etter første til tredje ledd når<br />
samlet lønnsutbetaling mv. eksklusive<br />
beregnet kostbesparelse til en person<br />
i løpet av inntektsåret ikke overstiger<br />
kr 2 000. Trekkplikten inntrer fra og med<br />
det tidspunkt hvor lønn mv. overstiger<br />
kr 2 000.<br />
Merknader<br />
Det er bare i de tilfeller som er omfattet<br />
av første ledd det skal beregnes kostbesparelse<br />
ved forskuddstrekket. Kostbesparelsen<br />
skal tas med i trekkgrunnlaget<br />
med den verdien som er bestemt i tredje<br />
ledd (for inntektsåret 2000 med kr 66).<br />
Trekket skal gjennomføres ved<br />
utbetaling av lønn mv. Ved arbeidsopphold<br />
av lengre varighet skal trekket<br />
gjennomføres fortløpende (periodevis)<br />
ved hver utbetaling av lønn mv.<br />
Annet ledd fastsetter visse generelle<br />
begrensninger i plikten til å beregne<br />
kostbesparelse som gjelder for alle<br />
arbeidsgivere.<br />
Begrensningen i annet ledd er praktisk<br />
begrunnet. Det typiske eksempel vil være<br />
når en annen oppdragsgiver enn den<br />
ordinære arbeidsgiver foranlediger og<br />
dekker oppholdet, og denne oppdragsgiver<br />
ikke foretar noen trekkpliktig utbetaling<br />
av godtgjørelse for arbeid. Det understrekes<br />
at også kontantgodtgjørelse til<br />
dekning av utgifter ved oppholdet i slike<br />
tilfeller vil kunne være trekkpliktig etter<br />
de alminnelige regler i denne forskrift.<br />
I så fall skal det også regnes<br />
kostbesparelse.<br />
Den spesielle begrensningen i fjerde<br />
ledd gjelder bare for institusjoner som<br />
nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd,<br />
og bare så langt utbetalt lønn mv. er<br />
innenfor beløpsgrensen.<br />
Beregnet kostbesparelse er grunnlag<br />
for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven<br />
§ 23-2 tredje ledd, og skal innberettes på<br />
lønnsoppgaven under kode 143-A, jf.<br />
heftet "Kodeoversikt for lønns- og<br />
trekkoppgaver" (7. utgave).<br />
Om den nærmere forståelsen av denne<br />
bestemmelsen, avgrensninger og andre<br />
spesielle spørsmål må det vises til annen<br />
særskilt informasjon.<br />
Kapittel 3. Naturalytelser som<br />
skal verdsettes individuelt av<br />
ligningsmyndighetene<br />
Merknad<br />
Om tjenesteboliger vises det til<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> melding Sk nr. 7/1990<br />
pkt. 8.3.<br />
§ 3-1. Bolig i arbeidsforhold<br />
Bolig som arbeidstakeren får stilt til<br />
disposisjon og som arbeidsgiveren eier<br />
eller leier, plikter arbeidsgiveren å<br />
medregne i trekkgrunnlaget med den<br />
leieverdi ligningsmyndighetene fastsetter<br />
ved en individuell verdsettelse.<br />
Verdsettelsen skal også omfatte verdien<br />
av helt eller delvis fritt lys, varme og<br />
andre tilleggsytelser til boligen.<br />
Dersom det kan dokumenteres at<br />
arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen,<br />
skal dette før trekkberegningen trekkes<br />
fra den fastsatte verdien. Det betalte må<br />
være inntektsført hos arbeidsgiveren.<br />
Merknader<br />
Det er bare bolig og tilleggsytelser til<br />
bolig som skal verdsettes av ligningsmyndighetene<br />
individuelt på forskuddsstadiet.<br />
Arbeidsgiveren må kreve verdsettelse<br />
etter reglene i § 3-2 nedenfor.<br />
Bolig som arbeidstakeren "får stilt til<br />
disposisjon" (selv om han ikke personlig<br />
benytter den) omfattes av trekkplikten.<br />
"Bolig" er for det første ment som en<br />
motsetning til den slags "losji" som<br />
omhandles i § 2-1 (ett eller delt rom), og<br />
som det er fastsatt en generell sats for.<br />
Når det dreier seg om midlertidig<br />
innkvartering pga. et arbeidsforhold,<br />
skattlegges ikke denne fordelen så lenge<br />
arbeidstakeren har fast bolig et annet<br />
sted som ikke er leiet ut. I slike tilfeller<br />
foreligger heller ikke "bolig". For arbeidstakere<br />
som er familieforsørgere vil<br />
eksempelvis ordningen med brakker på<br />
bedriftsområdet ikke utløse noen verdsettelsesplikt<br />
for arbeidsgiveren etter<br />
forskriftens § 3-2. For enslige arbeidstakere<br />
vil forholdet kunne stille seg<br />
annerledes. At de er pendlere indikerer<br />
imidlertid at de har bolig annet sted dvs.<br />
at bedriftens brakker ikke er deres<br />
"bolig". Gjelder det enslige arbeidstakere<br />
uten annen bolig, vil derimot forskriften<br />
komme til anvendelse - enten § 2-1 eller<br />
§ 3-1 og § 3-2.<br />
Også når arbeidsgiveren leier den boligen<br />
som en ansatt benytter, skal han kreve den<br />
verdsatt. Det er bare det beløp som skal tas<br />
med ved trekkberegningen - dvs. etter<br />
fradrag for det mottakeren betaler for<br />
ytelsen - som arbeidsgiveren skal bokføre.<br />
Tilleggsytelse i form av fri kost skal ikke<br />
tas med i bruttobeløpet. Slike ytelser skal
eventuelt medregnes etter de satser som<br />
fastsettes i medhold av § 2-1.<br />
§ 3-2. Ligningsmyndighetenes<br />
verdsettelse<br />
1. Krav om individuell verdsettelse<br />
Når en arbeidsgiver stiller bolig som<br />
nevnt i § 3-1 til disposisjon, skal han<br />
snarest mulig - og senest når den tas i<br />
bruk - kreve leieverdien fastsatt. Dette<br />
gjelder også om verdsettelsen ikke antas<br />
å ville overstige avtalt husleie til<br />
arbeidsgiver. Skattedirektoratet kan<br />
gjøre unntak for verdsettelsesplikten for<br />
særskilte grupper.<br />
Kravet skal fremsettes på særskilt<br />
blankett. Arbeidsgiveren skal gi alle<br />
opplysninger som må antas å være av<br />
betydning for verdsettelsen. Han skal<br />
dessuten oppgi hva arbeidstakeren<br />
eventuelt skal betale i leie.<br />
2. Stedet for verdsettelse<br />
Verdsettelsen skal foretas av ligningsmyndighetene<br />
i den kommune hvor<br />
arbeidsgiveren hører hjemme eller har<br />
sitt kontor (hovedkontor). Blanketten<br />
skal sendes dit.<br />
3. Ligningskontorets foreløpige<br />
verdsettelse<br />
Ligningskontoret skal straks foreta en<br />
foreløpig fastsettelse av leieverdien.<br />
Leieverdien skal normalt ansettes til et<br />
månedsbeløp dersom ikke arbeidsgiveren<br />
har oppgitt en annen lønnstermin.<br />
Gjenparten av verdsettelsesblanketten<br />
hvor avgjørelsen fremgår sendes til<br />
arbeidsgiveren, til skatteoppkreveren og<br />
til arbeidstakeren.<br />
4. Virkninger av ligningskontorets<br />
foreløpige verdsettelse<br />
Leieverdien medregnes ved trekkberegningen<br />
fra og med første hele<br />
måned etter at arbeidsgiver har mottatt<br />
melding om avgjørelsen og boligen er<br />
tatt i bruk.<br />
Dersom arbeidsgiver oversitter fristene<br />
i nr. 1 og nr. 9 får avgjørelsen virkning<br />
fra første hele måned etter at boligen er<br />
tatt i bruk. Arbeidsgiveren skal ikke<br />
korrigere allerede gjennomførte<br />
forskuddstrekk.<br />
5. Ligningsnemndas verdsettelse<br />
Ligningskontoret skal forelegge sin<br />
avgjørelse for ligningsnemnda, som<br />
snarest mulig foretar den endelige<br />
verdsettelse.<br />
Dersom ligningsnemndas vedtak<br />
avviker fra ligningskontorets foreløpige<br />
avgjørelse, skal melding om dette straks<br />
sendes til arbeidsgiveren, skatteoppkreveren<br />
og arbeidstakeren.<br />
6. Virkninger av ligningsnemndas<br />
fastsettelse<br />
Fastsetter ligningsnemnda en høyere<br />
verdi for boligen enn den ligningskontoret<br />
har fastsatt etter nr. 3, får dette<br />
bare virkning fra arbeidsgiveren mottar<br />
melding om forhøyelsen. Nr. 4 første ledd<br />
gjelder tilsvarende.<br />
Fastsetter ligningsnemnda en lavere<br />
verdi enn ligningskontoret, får nedsettelsen<br />
virkning også for de foretatte<br />
lønnsoppgjør der boligen er medregnet<br />
med den høyere verdien. Gjennomførte<br />
forskuddstrekk innenfor samme inntektsår<br />
skal arbeidsgiveren korrigere ved det<br />
første lønnsoppgjør etter at han har fått<br />
melding om nedsettelsen.<br />
7. Omgjøring på grunn av uriktige<br />
faktiske forutsetninger<br />
Ligningsnemnda kan når som helst<br />
endre sitt tidligere vedtak dersom den<br />
finner at dette bygger på uriktige<br />
faktiske forutsetninger.<br />
Det sendes melding om avgjørelsen til<br />
arbeidsgiveren, skatteoppkreveren og<br />
arbeidstakeren.<br />
8. Virkninger av omgjøring etter nr. 7<br />
Når en tidligere verdsettelse omgjøres<br />
etter nr. 7 og verdien settes høyere enn<br />
tidligere får dette bare virkning fra<br />
arbeidsgiveren mottar meldingen om<br />
forhøyelsen, jf. nr. 4 første ledd.<br />
Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren<br />
tidligere har gitt uriktige eller<br />
mangelfulle opplysninger, kan<br />
omgjøringen gis virkning fra det tidspunkt<br />
boligen ble tatt i bruk. Allerede<br />
gjennomførte forskuddstrekk skal likevel<br />
ikke korrigeres.<br />
Settes verdien ned ved omgjøringen<br />
gjelder regelen i nr. 6 annet ledd.<br />
9. Nytt krav fra arbeidsgiveren<br />
Forandres boligen på en slik måte at<br />
det kan ha betydning for leieverdien,<br />
plikter arbeidsgiveren å kreve ny<br />
verdsettelse. Bestemmelsene i nr. 1 og<br />
nr. 2 gjelder tilsvarende.<br />
Når en bolig som tidligere har vært<br />
verdsatt overtas av en annen arbeidstaker,<br />
kan arbeidsgiveren unnlate å kreve<br />
den verdsatt på nytt dersom bruken løper<br />
uendret og heller ikke andre grunner<br />
taler for en ny verdsettelse. I slike tilfelle<br />
legges den tidligere verdsettelse til<br />
grunn fra og med første lønnsutbetaling<br />
etter overtakelsen. Arbeidsgiveren har i<br />
disse tilfellene plikt til å vise arbeidstakeren<br />
de vedtak som ligningsmyndighetene<br />
har fattet med hensyn til<br />
leieverdien.<br />
10. Justering av verdsettelser på grunn av<br />
endring i prisnivå<br />
Ligningsmyndighetene kan fastsette ny<br />
leieverdi når det har skjedd en endring av<br />
betydning i det generelle prisnivå. I så<br />
fall gjelder nr. 3 og nr. 5 tilsvarende.<br />
11. Oppbevaring av meldinger<br />
Alle meldinger arbeidsgiveren mottar<br />
vedrørende ligningsmyndighetenes<br />
individuelle fastsettelse av leieverdi av<br />
bolig, plikter han å vedlegge sine<br />
regnskaper.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1 og nr. 2:<br />
Arbeidsgiveren skal fylle ut den fastsatte<br />
blanketten i fem eksemplarer (blankett<br />
RF-1158). Disse er sammenheftet og har<br />
karbongjennomslag. Blanketten fåes ved<br />
henvendelse til ligningskontoret eller<br />
skatteoppkreverkontoret. I tilfelle hvor<br />
arbeidsgiveren krever verdsettelse av et<br />
større antall boliger i arbeidsforhold vil<br />
43<br />
A. FORSKUDDSTREKK
44<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
arbeidsgiveren og ligningskontoret kunne<br />
avtale at opplysningene gis på annen<br />
måte, f.eks. i listeform.<br />
Til nr. 3:<br />
Fordi arbeidsgiveren raskt trenger å vite<br />
hvilket beløp han skal legge til grunn ved<br />
forskuddstrekket, er det nødvendig at<br />
ligningskontoret foretar en foreløpig<br />
verdsettelse av leieverdien.<br />
Utgangspunktet er at verdsettelsen skal<br />
gi uttrykk for boligens fulle verdi.<br />
Ved verdsettelsen er det brutto leieverdi<br />
som skal legges til grunn. Dette skal<br />
forstås som den verdi boligen utgjør på<br />
mottakerens hånd når standard, det<br />
alminnelige prisnivå på stedet mv. er tatt i<br />
betraktning. Bare dersom det er opplyst at<br />
mottakeren helt eller delvis skal bære<br />
vedlikeholds- eller andre driftsutgifter, skal<br />
dette tas hensyn til ved verdsettelsen.<br />
Først dersom det foreligger særlige<br />
forhold kan verdien settes lavere, f.eks. i<br />
tilfelle hvor en underordnet arbeidstaker<br />
midlertidig innlosjeres i bedriftens<br />
direktørbolig. Slike særlige forhold vil også<br />
kunne foreligge for arbeidstakere med<br />
boplikt, idet en ved verdsettelsen bør<br />
vurdere boligens størrelse og innredning i<br />
forhold til arbeidstakeren og hans families<br />
faktiske behov. Finansdepartementet har<br />
uttalt at fordelsbeskatning av fri bolig i<br />
arbeidsforhold som utgangspunkt bør<br />
unnlates for prester som bor i tjenestebolig<br />
og som betaler husleie ved lønnstrekk<br />
etter offentlig regulativ (boligfradrag).<br />
Også for andre offentlige<br />
tjenestemenn med boplikt vil tilsvarende<br />
forhold kunne tilsi at fordelsbeskatning<br />
ikke bør finne sted, eller at leieverdien<br />
settes lavere enn markedsverdien.<br />
Finansdepartementet har antatt at prester<br />
som bor i tjenestebolig som et utgangspunkt<br />
må antas å ha gjort fullt opp for seg<br />
i og med boligfradraget og at beskatning<br />
av fordel ved bruk av tjenestebolig bare<br />
bør foretas i særlige tilfelle.<br />
Departementet har antatt at det kan være<br />
grunn til å se nærmere på verdsettelsen<br />
også av andre offentlige tjenestemenns<br />
tjenestebolig hvis de har boplikt. Også her<br />
kan forhold som er nevnt foran, tilsi at<br />
fordelsbeskatning ikke finner sted eller at<br />
verdien av boligen for tjenestemannen<br />
settes lavere enn markedsverdien.<br />
Skattedirektoratet viser til departementets<br />
uttalelse og antar at retningslinjene<br />
forutsettes gitt tilsvarende anvendelse for<br />
boliger med boplikt stillet til disposisjon<br />
av kirkesamfunn utenfor statskirken for<br />
samfunnets prester eller forstandere.<br />
Skattedirektoratet har uttalt at en boligs<br />
beliggenhet f.eks. innenfor en institusjons<br />
område, når dette medfører en utvidet<br />
arbeidsbelastning for den ansatte som bor<br />
der, ikke har innvirkning ved fastsettelsen<br />
av boligens leieverdi. Dette forhold bør<br />
eventuelt tas i betraktning ved fastsettelsen<br />
av den ansattes ordinære lønn.<br />
Ved verdsettelse av bolig i arbeidsforhold<br />
kan fordelen ikke fastsettes høyere enn<br />
gjeldende maksimalleier hvor slike foreligger,<br />
idet den lave leie ikke kan anses for å være<br />
en fordel som tilflyter spesielt ansatte, men<br />
alle som disponerer slike boliger.<br />
Til nr. 4:<br />
Det fremgår ikke direkte av disse<br />
bestemmelsene, men de avgjørelsene som<br />
ligningsmyndighetene fatter om boligens<br />
leieverdi ved forskuddstrekket, får virkning<br />
også for beregningen av arbeidsgiveravgift<br />
og for hva som skal innberettes på<br />
arbeidstakeren.<br />
Når arbeidsgiveren sender krav om<br />
verdsettelse innen fristen (senest når<br />
boligen stilles til disposisjon for den<br />
skattepliktige), skal han benytte den<br />
fastsatte verdien fra og med første hele<br />
måned etter at han mottar ligningskontorets<br />
foreløpige avgjørelse. Fra dette<br />
tidspunkt skal verdien også benyttes ved<br />
beregning av arbeidsgiveravgift og i<br />
relasjon til lønnsinnberetningen.<br />
Dersom arbeidsgiveren oversitter fristen<br />
er regelen at ligningskontorets avgjørelse<br />
får tilbakevirkende kraft, men ikke for<br />
selve forskuddstrekket. Arbeidsgiveren skal<br />
svare arbeidsgiveravgift av verdien fra og<br />
med første hele måned etter at ytelsen<br />
begynte å løpe, og lønnsinnberetningen på<br />
arbeidstakeren skal omfatte det samme<br />
tidsrom. For inntektsår der lønns- og<br />
trekkoppgave allerede er sendt, må<br />
arbeidsgiveren sende korrigert oppgave.<br />
Selv om det ikke er trukket i verdien fordi<br />
arbeidsgiveren ikke har krevet boligen<br />
verdsatt, blir altså innberetningen (og<br />
dermed skattleggingen) av mottakeren<br />
riktig. Dette kan medføre en restskatt for<br />
arbeidstakeren og gjøre at arbeidsgiveren<br />
blir holdt ansvarlig for unnlatt forskuddstrekk<br />
etter skattebetalingsloven § 49.<br />
Til nr. 5:<br />
Det er ikke etablert noen klageadgang på<br />
forskuddsstadiet, men arbeidstakeren kan<br />
klage i forbindelse med ligningen. Klager<br />
over ligningsnemndas verdsettelse i<br />
forbindelse med ligningen skal behandles av<br />
ligningsnemnda i bostedskommunen. Feil<br />
kan imidlertid rettes på forskuddsstadiet, jf.<br />
nr. 7, og det er da ligningsmyndighetene i<br />
bedriftskommunen som kan endre verdsettelsen.<br />
Dette kan være en annen<br />
ligningsmyndighet enn den som skal ligne<br />
vedkommende skattyter.<br />
Adgangen til å påklage beregningsgrunnlaget<br />
for arbeidsgiveravgiften<br />
reguleres av kapittel 24 i lov om folketrygd.<br />
Til nr. 6:<br />
Når ligningsnemnda setter leieverdien av<br />
boligen ned, gis vedtaket tilbakevirkende<br />
kraft. Dette skal arbeidsgiveren gjennomføre<br />
ved at han tar hensyn til nedsettelsen<br />
ved det (de) første etterfølgende lønnsoppgjør.<br />
Dersom dette ikke er mulig fordi<br />
skattyteren ikke lenger er ansatt hos ham,<br />
må tilbakebetalingen utstå til<br />
avregningen. Dette gjelder også dersom<br />
nedsettelsen kommer så sent i inntektsåret<br />
at det ikke er flere trekkberegninger å<br />
gjennomføre korreksjonen i.
Dersom lønnsoppgave allerede er sendt<br />
på grunnlag av den for høye verdien, må<br />
arbeidsgiveren sende inn korrigert oppgave.<br />
Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, vil<br />
det for meget innbetalte kunne godskrives<br />
ved senere innbetalinger. Korreksjonen kan<br />
skje i senere terminoppgaver i samme år.<br />
Dersom dette ikke lar seg gjøre, må det for<br />
meget innbetalte tilbakebetales. Gjelder<br />
det et annet år, må korreksjonen skje ved<br />
at ligningsnemnda fastsetter avgiftsgrunnlaget<br />
etter lov om folketrygd § 24-5.<br />
Til nr. 8:<br />
Settes leieverdien opp ved omgjøringen er<br />
hovedregelen at dette bare får virkning fra<br />
arbeidsgiveren mottar melding om<br />
forhøyelsen.<br />
Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren<br />
har gitt uriktige eller mangelfulle<br />
opplysninger får omgjøringen imidlertid<br />
visse tilbakevirkende konsekvenser.<br />
Arbeidsgiveren skal ikke korrigere allerede<br />
foretatte trekkberegninger og trekkoppgjør,<br />
men for lønnsinnberetningen på arbeidstakeren<br />
og for arbeidsgiveravgiften får<br />
avgjørelsen tilbakevirkende kraft. Dette<br />
medfører at ligningen av arbeidstakeren blir<br />
riktig (eventuelt ved endringssak) og at det<br />
vil bli etterberegnet arbeidsgiveravgift.<br />
Settes leieverdien ned ved omgjøringen<br />
gjelder nr. 6 annet ledd tilsvarende. Fordi<br />
det her regelmessig vil ha gått noe lenger<br />
tid før nedsettelsen skjer enn etter nr. 6,<br />
vil begrensningen av korreksjonsadgangen<br />
for forskuddstrekket til inntektsåret ofte<br />
bli aktuell. Rettelser for tidligere år må<br />
skje ved at arbeidsgiveren sender<br />
korrigerte lønnsoppgaver.<br />
Til nr. 9:<br />
Endring av det beløp arbeidstakeren<br />
eventuelt skal betale for boligen medfører<br />
ikke plikt til å kreve ny verdsettelse.<br />
Regelen i annet ledd har særlig interesse<br />
for arbeidsgivere som disponerer mange og<br />
relativt enkle boliger - f.eks. hybelleiligheter<br />
- og der boligene stadig skifter bruker.<br />
Kapittel 4. Naturalytelser som<br />
skal verdsettes av<br />
arbeidsgiveren<br />
§ 4-1. Hovedregel<br />
Naturalytelser som ikke faller inn<br />
under § 1-2, kapittel 2 eller 3, plikter<br />
arbeidsgiveren å medregne i trekkgrunnlaget<br />
med følgende verdi:<br />
a) Egentilvirkede varer/driftsmidler mv.<br />
verdsettes til full verdi inklusive<br />
eventuell merverdiavgift (omsetningsverdi).<br />
Med full verdi skal forstås den<br />
pris som arbeidsgiveren ville ha oppnådd<br />
ved salg om han hadde solgt<br />
varen på den måte som er vanlig for<br />
hans bedrift.<br />
b) Varer og tjenester mv. innkjøpt<br />
spesielt for arbeidstakerne verdsettes<br />
normalt til anskaffelsesverdi med tillegg<br />
for eventuell merverdiavgift.<br />
Varer, driftsmidler og tjenester innkjøpt<br />
til driften hos arbeidsgiver verdsettes<br />
til omsetningsverdi, jf. bokstav<br />
a, når de utdeles til arbeidstakerne.<br />
c) Tjenester utført av arbeidsgiver<br />
verdsettes til hva det ville koste for<br />
regulære kunder å få utført<br />
tilsvarende tjeneste.<br />
d) Opsjoner mv. i arbeidsforhold vedrørende<br />
aksje og grunnfondsbevis<br />
verdsettes etter skatteloven § 5-14<br />
tredje ledd bokstav a og b. For verdsettelse<br />
av ikke- børsnoterte opsjoner,<br />
vedrørende aksje og grunnfondsbevis,<br />
ervervet i arbeidsforhold i<br />
inntektsårene 1996-1999 gjelder<br />
overgangsreglene i skatteloven § 19-2<br />
femte ledd.<br />
e) Fordel ved privat reise ved bruk av<br />
kort betalt av arbeidsgiver hvor kortet<br />
gjelder et ubegrenset antall reiser i et<br />
begrenset tidsrom, Travel Pass o.l.<br />
ordninger, verdsettes til normal<br />
rabattpris som oppnås i reiseselskapet<br />
for tilsvarende reise.<br />
Dersom naturalytelsens omsetningsverdi<br />
ved salg til uavhengig tredjemann<br />
er påviselig lavere som følge av sesongsvingning,<br />
ukurans mv., kan naturalytelsen<br />
likevel verdsettes til denne<br />
lavere verdi. Arbeidsgiver må kunne<br />
godtgjøre lavere verdi på overdragelsestidspunktet.<br />
Gis det personalrabatt som går inn<br />
under skattefrie personalrabatter etter<br />
Finansdepartementets forskrift til<br />
skatteloven av 19. november 1999 nr.<br />
1158 § 5-15-3, i forbindelse med at<br />
arbeidstakeren betaler for ytelsen,<br />
plikter ikke arbeidsgiveren å medregne<br />
noen fordel ved dette i trekkgrunnlaget.<br />
Betales det ikke noe for ytelsen, eller gis<br />
det rabatt som overstiger den skattefrie<br />
grense, skal naturalytelsens verdi<br />
fastsettes fullt ut etter første ledd.<br />
Merknader<br />
Paragrafen gir regler om verdsettelse av<br />
alle andre trekkpliktige naturalytelser enn<br />
kost og losji, bil, rimelig lån og bolig.<br />
Verdsettelsen skal foretas av arbeidsgiveren,<br />
jf. § 4-3. Vær oppmerksom<br />
på § 4-7 om oppbevaring av all<br />
dokumentasjon av betydning for<br />
verdsettelsen.<br />
Til første ledd bokstav b:<br />
For varer og tjenester mv. innkjøpt<br />
spesielt for arbeidstakeren skal verdien<br />
settes til selgerens omsetningsverdi hvis<br />
den pris arbeidsgiveren oppnår er<br />
unormalt lav.<br />
Til tredje ledd:<br />
Se Finansdepartementets forskrift § 5-15-<br />
3 inntatt under avsnitt 5.6.2. foran.<br />
§ 4-2. Vederlag fra arbeidstaker<br />
Dersom det kan dokumenteres at<br />
arbeidstakeren har betalt noe for<br />
ytelsen, skal dette trekkes fra den<br />
fastsatte verdien før trekkberegningen.<br />
Det betalte må være inntektsført hos<br />
arbeidsgiveren.<br />
45<br />
A. FORSKUDDSTREKK
46<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
§ 4-3. Tidspunktet for<br />
verdsettelsen<br />
Når arbeidsgiver skal gi en naturalytelse<br />
som faller inn under § 4-1 skal<br />
han snarest mulig, og senest når<br />
arbeidstakeren får adgang til å motta<br />
ytelsen, verdsette den. Gis en løpende<br />
naturalytelse som faktureres fra tredjemann,<br />
kan arbeidsgiver likevel vente<br />
med å verdsette den til faktura er<br />
mottatt.<br />
§ 4-4. På hvilket tidspunkt<br />
ytelsen skal medregnes ved<br />
trekkberegningen<br />
Naturalytelser etter kapittel 4<br />
medregnes ved trekkberegningen på det<br />
tidspunkt ytelsen gis eller på det<br />
tidligere tidspunktet da det oppstår<br />
adgang for arbeidstakeren til å motta<br />
ytelsen. Gis en løpende naturalytelse<br />
som faktureres fra tredjemann kan den<br />
likevel medregnes ved trekkberegningen<br />
på det senere tidspunkt fakturaen<br />
forfaller til betaling.<br />
§ 4-5. Gjennomføring av<br />
forskuddstrekket<br />
Arbeidsgiver skal gjennomføre<br />
forskuddstrekk så langt de kontante<br />
ytelser rekker. Er det ikke dekning for<br />
det samlede beregnede trekk i kontantytelsene,<br />
skal arbeidsgiver straks melde<br />
fra om dette til ligningskontoret i<br />
arbeidstakerens skattekommune.<br />
Merknader<br />
Paragrafen tilsvarer § 10 nr. 1 tredje ledd<br />
i skattebetalingsloven. Ligningskontoret<br />
kan da bl.a. skrive ut forskuddskatt for<br />
arbeidstakeren.<br />
§ 4-6. Endring av en løpende<br />
ytelse<br />
Forandres verdien av en løpende ytelse<br />
ikke ubetydelig eller har det skjedd en<br />
endring av betydning i det generelle<br />
prisnivå, plikter arbeidsgiveren å foreta<br />
ny verdsettelse. Bestemmelsen i § 4-3<br />
annet punktum gjelder tilsvarende. Den<br />
nye verdsettelsen legges til grunn fra<br />
førstkommende trekkberegning. Tidligere<br />
trekkberegninger korrigeres ikke.<br />
§ 4-7. Opplysninger vedrørende<br />
verdsettelsen<br />
All nødvendig dokumentasjon mv av<br />
betydning for verdsettelsen, plikter<br />
arbeidsgiver å vedlegge sine regnskaper.<br />
Kapittel 5.<br />
Gjennomføringsbestemmelser<br />
§ 5-1. Ikrafttredelse<br />
Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli<br />
1993. Samtidig oppheves forskrift av<br />
3. august 1987 nr. 734 om forskuddstrekk<br />
i naturalytelser og om verdsettelse<br />
av naturalytelser ved forskuddstrekket.<br />
5.7 Forskrift av 7. januar 1977<br />
nr. 9861 om omfanget av<br />
plikten til å gjennomføre<br />
forskuddstrekk<br />
Fastsatt ved kgl. res. av 7. januar 1977<br />
med hjemmel i lov av 21. november 1952<br />
nr. 2 om betaling og innkreving av skatt<br />
§ 5 nr. 2.<br />
1. Begrensninger av<br />
trekkplikten<br />
§ 1-1. Visse pensjoner,<br />
stønader og andre ytelser<br />
Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:<br />
1. Sykepenger, fødselspenger eller<br />
omsorgspenger ved adopsjon etter lov om<br />
folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12 §§ 3-<br />
10, 3-21 eller 3-21 A som ytes på<br />
grunnlag av ervervsinntekt som nevnt i<br />
§ 6-4 første ledd nr. 2 i samme lov, med<br />
mindre ervervsinntekten er trekkpliktig<br />
etter særlige bestemmelser.<br />
Videre skal arbeidsgiver som utbetaler<br />
full lønn og får refundert fødselspenger<br />
eller omsorgspenger ved adopsjon etter<br />
folketrygdloven § 15-7, ikke foreta<br />
forskuddstrekk i et beløp svarende til full<br />
engangsstønad etter samme lovs § 3-21<br />
nr. 6, jfr. § 3-21 A nr. 4.<br />
2. Barnepensjoner etter § 10-11 i lov<br />
om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12.<br />
3. Andre barnepensjoner enn de som er<br />
nevnt i 2 med mindre det etter samme<br />
arbeidstaker og fra samme innretning også<br />
blir utbetalt etterlattepensjon til den som<br />
har foreldremyndigheten over barnet.<br />
4. Barnetillegg til folketrygdpensjoner,<br />
når tillegget utbetales til en annen enn<br />
den pensjonsberettigede.<br />
5. Kommunalt tillegg til folketrygdpensjon<br />
når dette tillegget utbetales av<br />
sosialkontoret eller annen kommunal<br />
kasse. Foretas utbetalingen gjennom<br />
trygdekontoret eller sammen med annen<br />
trekkpliktig ytelse, skal forskuddstrekk<br />
likevel gjennomføres.<br />
6. Pensjon etter "egen pensjonsforsikring".<br />
7. Pensjon som er avtalt ved<br />
overdragelse av næring e.l.<br />
8. Livrenter som ikke har sammenheng<br />
med et tidligere arbeidsforhold.<br />
9. Utdelinger fra legater, milde<br />
stiftelser o.l. når utbetalingen ikke har<br />
sammenheng med tidligere arbeidsforhold.<br />
10. Utbetalinger til idrettsutøvere fra<br />
bedrifter og sponsorer når midlene<br />
settes inn i fond godkjent av<br />
Finansdepartementet.<br />
- - -<br />
Disse bestemmelser trer i kraft fra<br />
1. januar 1977 - - -.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Det foreligger i utgangspunktet ikke trekkplikt<br />
i sykepenger, fødselspenger eller<br />
omsorgspenger ved adopsjon til selvstendig<br />
næringsdrivende (se nå folketrygdloven<br />
av 28. februar 1997 §§ 8-34,<br />
8-36 eller kapittel 14). Det foreligger
trekkplikt i sykepenger som erstatter<br />
næringsinntekt av fiske og fangst, tangog<br />
taresanking, samt skiferdriving i Alta.<br />
5.8 Forskrift av 27. mai 1977<br />
nr. 9984 om fradrag for<br />
fagforeningskontingent ved<br />
beregning av forskuddstrekk og<br />
ved ligningen (utdrag)<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel i bl.a. lov av 21. november<br />
1952 nr. 2 om betaling og innkreving av<br />
skatt § 7 nr. 3, jf. Finansdepartementets<br />
delegeringsvedtak av 13. mars 1958.<br />
Kapittel 1. Beregning av<br />
forskuddstrekk.<br />
§ 1-1. Lønnstaker som trekkes<br />
for fagforeningskontingent.<br />
Når arbeidsgiveren etter avtale trekker<br />
fagforeningskontingenten i lønnen,<br />
reduseres grunnlaget for beregning av<br />
skattetrekk med den trukne fagforeningskontingent,<br />
likevel begrenset<br />
til den delen av kontingenten som vil<br />
være fradragsberettiget ved ligningen av<br />
lønnstakeren. Grunnlaget for beregning<br />
av forskuddstrekk reduseres med fradragsberettiget<br />
kontingent avrundet opp<br />
til nærmeste hele krone. Trekkgrunnlaget<br />
avrundes deretter på vanlig måte.<br />
§ 1-2. Lønnstaker som selv<br />
betaler fagforeningskontingent<br />
direkte til foreningen.<br />
For lønnstakere som selv betaler sin<br />
fagforeningskontingent direkte til<br />
foreningen, skal fagforeningskassereren<br />
utarbeide en oppgave til arbeidsgiver<br />
som legitimasjon for den fagforeningskontingent<br />
som betales og er fradragsberettiget.<br />
Den oppgitte årskontingent<br />
skal komme til fradrag i grunnlaget for<br />
beregningen av forskuddstrekk med en<br />
forholdsmessig del ved hver ordinær<br />
lønnsutbetaling. Den forholdsmessige<br />
del beregnes på grunnlag av det oppgitte<br />
årsbeløp, og den lønnsperiode som<br />
er aktuell, og avrundes opp til nærmeste<br />
hele krone.<br />
§ 1-3. Meldinger til arbeidsgiveren<br />
om endringer m.v.<br />
Fagforeningskassereren plikter å melde<br />
fra til arbeidsgiveren når en lønnstaker<br />
misligholder betalingen, melder seg ut<br />
av foreningen eller når medlemsskapet<br />
opphører av andre grunner. Det samme<br />
gjelder når størrelsen av kontingenten<br />
endres.<br />
5.9 Forskrift av 3. september<br />
1981 nr. 9075 om gjennomføring<br />
og oppgjør av skattetrekk<br />
i beløp som utbetales i<br />
medhold av lov om statsgaranti<br />
for lønnskrav ved konkurs m.v.<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2<br />
om betaling og innkreving av skatt § 56,<br />
jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak<br />
av 13. mars 1958.<br />
§ 1.<br />
I utbetalinger av lønn mv. inntil<br />
kr. 4.000 etter § 1 i lov av 14. desember<br />
1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav<br />
ved konkurs mv. kan forskuddstrekk<br />
unnlates. Overstiger utbetalingen denne<br />
minstegrensen, skal forskuddstrekk<br />
beregnes av hele lønnsbeløpet. Dersom<br />
arbeidstakeren setter fram ønske om det,<br />
skal det gjennomføres forskuddstrekk selv<br />
om utbetalingen utgjør et lavere beløp<br />
enn nevnt.<br />
§ 2.<br />
Det skal ikke gjennomføres forskuddstrekk<br />
i feriepenger. For øvrig gjennomføres<br />
trekket etter gjeldende regler.<br />
§ 3.<br />
Oppgjør for forskuddstrekk etter § 13 i<br />
forskrift av 22. desember 1998 nr. 1263<br />
pr. 15. mars, 15. mai, 15. juli,<br />
15. september og 15. november kan<br />
unnlates. Oppgjør pr. 15. januar skal i<br />
tilfelle omfatte det samlede skattetrekk<br />
som er foretatt i det foregående<br />
inntektsår.<br />
§ 4.<br />
Disse bestemmelsene trer i kraft straks.<br />
5.10 Forskrift av 10. oktober<br />
1956 nr. 9856 om fritaking for<br />
forskuddstrekk i sportler, visse<br />
barnepensjoner og visse ytelser<br />
som skal skattlegges i Norge<br />
eller i utlandet<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel i Kronprinsregentens resolusjon<br />
av 29. juni 1956 pkt. 2.<br />
§ 1. Sportler m.v.<br />
1. Minstegrensebestemmelsen i § 18,<br />
nr. 1, og § 18, nr. 2, tredje punktum, i<br />
forskuddstrekkreglene av 14. september<br />
1956 gjelder tilsvarende for salærer for<br />
takster og skjønn og for lovbestemte,<br />
særskilte godtgjørelser for offentlige<br />
forretninger.<br />
2. Det skal ikke foretas forskuddstrekk<br />
i<br />
a) lovbestemte, særskilte godtgjørelser<br />
for offentlige forretninger og særskilt<br />
godtgjørelse for offentlig oppebørsel,<br />
som lensmenn, underfogder, namnsmenn,<br />
bidragsfogder, stevnevitner og<br />
statens skatteoppkrevere selv<br />
oppebærer i stillingen,<br />
b) godtgjørelse fra Norges Brannkasse<br />
til branntakstbestyrere og<br />
kommisjonærer.<br />
§ 2. Visse barnepensjoner<br />
Det skal ikke foretas forskuddstrekk i<br />
barnepensjon, med mindre det etter<br />
samme arbeidstaker også blir utbetalt<br />
enke- eller enkemannspensjon til barnets<br />
47<br />
A. FORSKUDDSTREKK
48<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
mor eller far, eller barnepensjonen blir<br />
utbetalt til annen person som det blir<br />
utbetalt enke- eller enkemannspensjon<br />
til etter samme arbeidstaker.<br />
§ 3. Ytelser som skal skattlegges<br />
i Norge eller i utlandet,<br />
men som er fritatt for<br />
forskuddstrekk<br />
1. I følgende ytelser skal det ikke<br />
foretas forskuddstrekk, dersom<br />
mottakeren hverken er bosatt innen riket<br />
etter § 17 i skatteloven, eller midlertidig<br />
oppholder seg her, når det oppstår<br />
adgang til å få beløpet utbetalt:<br />
a) Vartpenger, pensjoner og livrenter,<br />
b) godtgjørelse utenfor tjenesteforhold<br />
for arbeid eller oppdrag eller til<br />
medlem av styre, representantskap,<br />
utvalg, råd og lignende,<br />
c) godtgjørelse fra andre enn staten for<br />
arbeid i tjeneste når arbeidet ikke er<br />
utført her i riket.<br />
2. Når det er forsvarlig grunn til å<br />
regne med at inntekten ikke skal skattlegges<br />
i Norge, kan ligningssjefen<br />
utstede en erklæring om at lønnstakeren<br />
i et bestemt tidsrom skal være fritatt for<br />
forskuddstrekk i visse slags ytelser eller<br />
i godtgjørelse i bestemt arbeidsforhold.<br />
Ligningssjefen skal sende gjenpart av<br />
erklæringen til kommunekassereren.<br />
3. Det skal ikke foretas forskuddstrekk<br />
i ytelser til utenlandske kunstnere m.v.<br />
når det gjelder inntekt som det blir<br />
trukket avgift av etter bestemmelsene i<br />
lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på<br />
honorarer til utenlandske kunstnere m.v.<br />
Merknader<br />
Til § 1:<br />
Henvisningen i reglenes § 1 nr. 1 til<br />
minstegrensebestemmelsene i § 18 nr. 1<br />
og 2 i forskuddstrekkreglene skal gjøre det<br />
klart at de alminnelige minstegrensebestemmelsene<br />
i § 18 nå også gjelder de<br />
her nevnte salærer og godtgjørelser.<br />
Etter § 1 nr. 2 er sportler mv. som en<br />
bestemt gruppe av stillingsinnehavere selv<br />
oppebærer i stillingen, i alle tilfeller<br />
fritatt for forskuddstrekk.<br />
Til § 2:<br />
Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1<br />
bokstav e skal det foretas forskuddstrekk i<br />
"skattepliktige trygdeytelser, pensjoner,<br />
vartpenger, livrenter og liknende stønader<br />
og ytelser, unntatt føderåd og underholdsbidrag",<br />
se avsnitt 5.3. Trekkplikten i<br />
barnepensjoner mv. er nå dessuten<br />
regulert i resolusjon av 7. januar 1977<br />
med senere endringer, jf. avsnitt 5.7.<br />
Fritaksbestemmelsen gjelder både<br />
barnepensjon fra en pensjonsinnretning<br />
og barnepensjon som ytes direkte fra<br />
avdødes arbeidsgiver. Det er ikke<br />
meningen at pensjonsinnretningen skal ta<br />
hensyn til mulig enke- eller enkemannspensjon<br />
fra andre pensjonsinnretninger<br />
eller direkte fra avdødes arbeidsgiver. Når<br />
barnepensjonen ytes direkte av avdødes<br />
arbeidsgiver, plikter han heller ikke å ta<br />
hensyn til mulig enke- eller enkemannspensjon<br />
fra andre hold.<br />
Når det skal foretas forskuddstrekk i<br />
barnepensjon, skal trekket i alminnelighet<br />
foretas etter forsørgerens skattekort, med<br />
mindre barnet har levert eget skattekort<br />
som viser at forskuddet er skrevet ut med<br />
tanke på særskilt ligning av barnet, eller<br />
ligningssjefen har underrettet arbeidsgiveren<br />
(pensjonsinnretningen) om at<br />
barnepensjonen skal undergis særskilt<br />
forskuddstrekk etter barnets skattekort.<br />
Til § 3:<br />
Etter § 4 i skattebetalingsloven plikter<br />
arbeidsgivere "av eget tiltak" å gjennomføre<br />
forskuddstrekk ved utbetaling av lønn<br />
mv. - også til utlendinger (som ikke er<br />
grensegjengere) på samme måten som når<br />
det gjelder personer som bor her i landet -<br />
dersom ikke noe annet følger av særlige<br />
bestemmelser. Slike unntaksbestemmelser<br />
er gitt i § 3 i disse fritakingsreglene.<br />
Det gjelder særskilte bestemmelser om<br />
gjennomføring av trekk for arbeidstakere<br />
fra de andre nordiske land og for svenske<br />
og finske grensegjengere, se avsnitt 3.2<br />
foran.<br />
Etter § 3 nr. 1 i reglene kan arbeidsgiveren<br />
i visse tilfeller unnlate å gjennomføre<br />
forskuddstrekk hos utlendinger.<br />
Tanken er at bestemmelsen skal dekke<br />
tilfeller der det er på det rene at ytelsen<br />
ikke skal skattlegges i Norge. Etter § 3 nr.<br />
2 i reglene kan ligningssjefen i andre, mer<br />
tvilsomme eller kompliserte tilfeller frita<br />
for forskuddstrekk når "det er forsvarlig<br />
grunn til å regne med at inntekten ikke<br />
skal skattlegges i Norge".<br />
Utlendinger som tar midlertidig opphold<br />
innen riket og mottar lønn eller annen<br />
godtgjørelse fra kilder i riket for arbeid<br />
utført her for offentlig eller privat<br />
tjeneste, blir normalt skattepliktige etter<br />
§ 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd<br />
i skatteloven, selv om oppholdet varer<br />
mindre enn 6 måneder. Ligningssjefen kan<br />
derfor i slike tilfeller ikke skrive ut<br />
fritakingserklæring etter § 3 nr. 2 i<br />
reglene med mindre inntekten er skattefri<br />
i Norge f.eks. etter bestemmelsene i<br />
skatteavtalen med arbeidstakerens<br />
bostedsstat.<br />
Gjelder det vederlag for arbeid utenfor<br />
tjenesteforhold, kan det oftere være grunn<br />
for ligningssjefen til å skrive ut fritakingserklæring,<br />
særlig når oppholdet her i<br />
landet er helt kortvarig.<br />
Når det gjelder litt mer langvarige<br />
opphold her i landet, må ligningssjefene<br />
vise stor forsiktighet med å skrive ut<br />
fritakingserklæringer for arbeidsvederlag<br />
utenfor tjenesteforhold også når det gjelder<br />
utlendinger, jf. bestemmelsen i § 2-1 annet<br />
ledd i skatteloven om at opphold av minst<br />
6 måneders varighet skal anses som bosettelse,<br />
selv om oppholdet er midlertidig.<br />
Når det gjelder fritakingsbestemmelsen i<br />
reglenes § 3 nr. 2 kan arbeidstakeren<br />
henvende seg til ligningskontoret i<br />
kommunen der han oppholder seg eller sist<br />
oppholdt seg her i landet. Han må gjøre
utførlig greie for hvor han har oppholdt seg<br />
eller i tilfelle har vært bosatt her i landet i<br />
tiden fra og med 1. november i året før<br />
trekkåret. På grunnlag av disse opplysningene<br />
vil ligningssjefen kunne avgjøre<br />
om erklæring om fritaking for forskuddstrekk<br />
i tilfelle kan skrives ut av ham,<br />
eventuelt i motsatt fall kunne henvise<br />
arbeidstakeren til et annet ligningskontor.<br />
I § 3 nr. 3 henvises det til lov av 5. april<br />
1963 nr. 10 om avgift på honorarer til<br />
utenlandske kunstnere mv. Loven er opphevet<br />
og erstattet av lov av 13. desember<br />
1996 nr. 87 om skatt på honorar til<br />
utenlandske artister mv. Det er egen<br />
oppgjørsblankett for skatt på honorar til<br />
utenlandske artister mv., jf. blankett<br />
RF-1092.<br />
5.11 Forskrift av 30. juni 1999<br />
nr. 764 om visse godtgjørelser<br />
det skal gjennomføres forskuddstrekk<br />
i og begrensninger<br />
i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk<br />
i visse godtgjørelser<br />
utenfor tjenesteforhold<br />
Fastsatt av Finans- og tolldepartementet<br />
30. juni 1999 med hjemmel i lov av<br />
21. november 1952 nr. 2 om betaling og<br />
innkreving av skatt § 5.<br />
I<br />
§ 1. Godtgjørelser det skal<br />
foretas forskuddstrekk i<br />
Det skal gjennomføres forskuddstrekk i<br />
følgende ytelser:<br />
a) Godtgjørelse til forfattere av artikler,<br />
kronikker, inserater o.l. som er skrevet<br />
med sikte på å bli tatt inn i avis,<br />
ukeblad, tidsskrift eller annen<br />
publikasjon, herunder godtgjørelse for<br />
fotografier, tegninger o.l. som leveres<br />
sammen med artikkel mv.<br />
b) Godtgjørelse for nyhetsmeldinger,<br />
fotografier o.l. som leveres til presseog<br />
telegrambyråer, aviser, ukeblad og<br />
tidsskrifter av andre enn byråer.<br />
c) Godtgjørelse som A/L Alta Skiferbrudd<br />
utbetaler personlige skiferdrivere for<br />
levert skifer.<br />
Bestemmelsen i første ledd bokstav c<br />
skal ikke gjelde når skiferdriveren for<br />
vedkommende år har lagt frem skattekort<br />
som er utstedt i en annen kommune enn<br />
Alta, eller erklæring fra ligningssjefen i<br />
Alta om at han ikke etter skattelovene<br />
anses bosatt i Alta 1. november i året<br />
forut for inntektsåret.<br />
Før skattetrekk beregnes etter første<br />
ledd bokstav c, skal det gjøres fradrag i<br />
godtgjørelsen med 20% av beløpet.<br />
§ 2. Begrensninger i plikten til<br />
å gjennomføre forskuddstrekk i<br />
godtgjørelse utenfor<br />
tjenesteforhold<br />
Det skal ikke gjennomføres forskuddstrekk<br />
i godtgjørelse utenfor tjenesteforhold<br />
for arbeid eller oppdrag:<br />
a) når arbeidet eller oppdraget gjelder<br />
transport med hest eller ved maskinkraft,<br />
og den som har tatt på seg<br />
transporten, holder transportmidlet,<br />
b) når arbeidet eller oppdraget er utført<br />
med maskin og en betydelig del av<br />
godtgjørelsen er vederlag for<br />
maskinhold,<br />
c) når det til utføringen av arbeidet eller<br />
oppdraget har gått med materialer og<br />
en betydelig del av godtgjørelsen er<br />
vederlag for materialene.<br />
II<br />
Forskriften under I trer i kraft med<br />
virkning for trekk fra og med 1. juli 1999.<br />
Merknader<br />
Til § 1:<br />
Bestemmelsene i bokstavene a og b<br />
gjelder vederlag for hel eller delvis overdragelse<br />
av opphavsrett til åndsverk. Er<br />
det tale om godtgjørelse for arbeidet med<br />
en artikkel e.l., må hjemmelen for trekkplikt<br />
søkes i skattebetalingsloven § 5 nr. 1<br />
bokstav a.<br />
Plikten til å foreta forskuddstrekk etter<br />
§ 1 første ledd bokstav c er etter annet<br />
ledd innskrenket til å gjelde godtgjørelse<br />
som skal skattlegges i Alta kommune.<br />
Til § 2:<br />
Bestemmelsen i § 2 gjør unntak fra<br />
trekkplikten i tre grupper av arbeidsforhold,<br />
men disse unntaksreglene gjelder<br />
ikke når arbeidet, oppdraget eller vervet<br />
blir utført i tjeneste.<br />
Bestemmelsen i bokstav b kommer<br />
f.eks. til anvendelse når en mann med<br />
egen traktor gjør våronnarbeider for<br />
andre, og bestemmelsen i bokstav c kan<br />
f.eks. komme til å gjelde når en snekker<br />
får en rund sum for å lage en butikkdisk<br />
eller en skrivepult av egne materialer.<br />
5.12 Forskrift av 8. april 1960<br />
nr. 9855 om fritaking for<br />
forskuddstrekk i godtgjørelse<br />
til domsmenn, vitner m.fl.<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel Kronprinsregentens resolusjon<br />
av 29. juni 1956 pkt. 2.<br />
Det skal ikke foretas forskuddstrekk<br />
i følgende godtgjørelser:<br />
1. Betaling til lagrettemenn, domsmenn,<br />
skjønnsmenn og jordskiftemenn<br />
når betalingen ikke overstiger den sats<br />
som er fastsatt i departementets<br />
forskrift.<br />
2. Betaling til rettsvitner,<br />
registreringsvitner m.fl. etter<br />
sportellovens § 89.<br />
3. Vitnegodtgjørelse etter lov av<br />
21. juli 1916 om vitners og sakkyndiges<br />
godtgjørelser m.v.<br />
4. Bestemmelsene overfor gjelder fra<br />
1. april 1960 - - -.<br />
Merknader<br />
Til nr. 2:<br />
Sportelloven er opphevet. Se nå § 105a i<br />
domstolsloven av 13. august 1915 nr. 5.<br />
49<br />
A. FORSKUDDSTREKK
50<br />
A. FORSKUDDSTREKK<br />
5.13 Forskrift av 29. juni 1956<br />
nr. 2 om fritaking for<br />
forskuddstrekk i lønn til<br />
regulativlønt personale ved de<br />
utenrikske stasjoner og om<br />
fullmakt til å fastsette særlige<br />
minstegrenser for trekkplikt<br />
Fastsatt ved Kronprinsregentens<br />
resolusjon av 29. juni 1956 med hjemmel<br />
i lov av 21. november 1952 nr. 2 om<br />
betaling og innkreving av skatt § 6.<br />
1. - - -<br />
2. Finansdepartementet eller den<br />
dette gir fullmakt, kan bestemme at det<br />
ikke skal foretas forskottstrekk i spesielle<br />
former for vederlag for tjenesteytelser og<br />
at det skal gjelde særlige bestemmelser<br />
om minstegrenser.<br />
Merknader<br />
Forskriften åpner for dispensasjoner fra<br />
trekkplikten og for egne forskrifter om<br />
trekkfritak.<br />
5.14 Forskrift av 1. februar<br />
1963 nr. 6 om skattetrekk i<br />
vederlag for tang og tare<br />
Fastsatt av Finansdepartementet med<br />
hjemmel i lov av 21. november 1952 nr.<br />
2 om betaling og innkreving av skatt § 6<br />
nr. 3 og § 33 nr. 1 bokstav b.<br />
§ 1.<br />
Næringsdrivende skal foreta forskuddstrekk<br />
i vederlag som utbetales for<br />
levering av tang og tare. Dette gjelder<br />
dog ikke i tilfelle hvor trekk er foretatt i<br />
forbindelse med en tidligere omsetning.<br />
§ 2.<br />
- - -<br />
§ 3.<br />
Finansdepartementet, eller den<br />
departementet gir fullmakt, kan treffe<br />
bestemmelse om innskrenkning i den<br />
trekkplikt som er fastsatt under<br />
§§ 1 og 2.<br />
§ 4.<br />
Bestemmelsene trer i kraft fra det<br />
tidspunkt som blir fastsatt av<br />
Finansdepartementet eller den<br />
departementet gir fullmakt.<br />
Merknader<br />
For gjennomføringen av forskuddstrekket i<br />
vederlaget som utbetales for levering av<br />
tang og tare, gjelder de vanlige regler om<br />
forskuddstrekk, jf. forskriften tatt inn i<br />
avsnitt 4.3 foran m.fl. Dersom<br />
leverandøren ikke legger frem skattekort,<br />
skal det gjennomføres forskuddstrekk med<br />
50 pst. i salgsvederlaget.<br />
Plikten til å gjennomføre forskuddstrekk<br />
gjelder uten hensyn til om leverandøren<br />
av tang og tare er næringsdrivende, og<br />
uten hensyn til om han selv har utført<br />
sankingen som ledd i selvstendig<br />
næringsvirksomhet. Trekkplikten gjelder<br />
imidlertid bare når den som utbetaler<br />
salgsvederlaget - eller for hvis regning<br />
vederlaget blir utbetalt - er<br />
næringsdrivende.<br />
Den som kjøper tang eller tare som<br />
tidligere har vært omsatt, må for å unngå<br />
mulig ansvar for trekk kunne godtgjøre at<br />
det er gjennomført skattetrekk ved en<br />
tidligere omsetning.<br />
5.15 Forskrift av 12. juni 1962<br />
nr. 9828 om fritaking for<br />
forskuddstrekk i lønn som<br />
foreldre betaler sine barn<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel i Kronprinsregentens resolusjon<br />
av 29. juni 1956 pkt. 2.<br />
§ 1.<br />
Ligningssjefen kan frita for forskuddstrekk<br />
i lønn og annen godtgjørelse som<br />
foreldre utbetaler til egne barn, adoptiv-<br />
barn og pleiebarn<br />
a) når barnet blir avlønnet på en slik<br />
måte at gjennomføringen av<br />
forskuddstrekket volder særlige<br />
vanskeligheter eller krever<br />
uforholdsmessig stort arbeid,<br />
b) når trekkfritakingen vil gjøre det<br />
lettere å skrive ut forskuddet på en<br />
slik måte at det gir grunnlag for<br />
noenlunde samsvar mellom forskudd<br />
og skatt,<br />
c) når det ellers på grunn av forholdet<br />
mellom foreldrene og barnet og<br />
karakteren av arbeidsforholdet og<br />
avlønningen vil virke urimelig å<br />
holde fast ved trekkplikten.<br />
§ 2.<br />
Fritakingen skal gis i form av en<br />
skriftlig erklæring og kan ikke gis for<br />
mer enn ett inntektsår om gangen.<br />
Fritakingen kan avgrenses til en del av<br />
inntektsåret og ligningssjefen kan kalle<br />
fritakingen tilbake når hensynet til<br />
skatteinnkrevingen eller andre forhold<br />
taler for det.<br />
§ 3.<br />
Disse bestemmelsene gjelder fra og<br />
med forskuddsutskrivingen for<br />
inntektsåret 1963.<br />
5.16 Forskrift av 5. desember<br />
1997 nr. 1261 om forskuddstrekk<br />
for sjømenn bosatt i<br />
utlandet og innkreving av<br />
trygdeavgift fastsatt av<br />
Sentralskattekontoret for<br />
utenlandssaker<br />
Fastsatt av Skattedirektoratet med<br />
hjemmel i lov av 21. november 1952 nr.<br />
2 om betaling og innkreving av skatt §<br />
56 (skattebetalingsloven) og lov av 28.<br />
februar 1997 nr. 19 om folketrygd<br />
(folketrygdloven) § 24-5 første ledd, jf.<br />
delegeringsvedtak av 31. oktober 1988<br />
og 18. november 1997.
I<br />
§ 1.<br />
Arbeidsgiver skal uten særskilt pålegg<br />
foreta beregning og trekk av skatt og<br />
trygdeavgift for sjømenn som er<br />
skattepliktige etter lov av 17. juni 1988<br />
nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn<br />
bosatt i utlandet. Ved beregningen skal<br />
de regler og satser som er fastsatt for<br />
vedkommende inntektsår følges.<br />
For sjømenn som etter nevnte lov er<br />
fritatt for å svare skatt til Norge, men<br />
som er pliktig medlem i folketrygden,<br />
skal arbeidsgiver uten særskilt pålegg<br />
foreta beregning og trekk av trygdeavgift<br />
etter det årlige avgiftsvedtaket.<br />
§ 2.<br />
Det skrives ikke ut skattekort for<br />
sjømenn bosatt i utlandet. For sjømenn<br />
nevnt i § 1 første ledd fastsetter<br />
Skattedirektoratet egne trekktabeller for<br />
klasse 1 og klasse 2. For sjømenn nevnt i<br />
§ 1 annet ledd fastsettes ikke<br />
trekktabeller.<br />
§ 3.<br />
Ved trekk av skatt og trygdeavgift<br />
etter § 1 første ledd, jf. § 2 annet<br />
punktum, tar arbeidsgiveren eller hans<br />
representant om bord standpunkt til<br />
klassen. Gift sjømann settes i klasse 2,<br />
med mindre han er separert. Sjømann<br />
som er enslig og har omsorg for barn<br />
som ikke har fylt 18 år ved utgangen av<br />
inntektsåret, eller har andre barn som<br />
han faktisk forsørger, settes i klasse 2.<br />
Andre sjømenn settes i klasse 1.<br />
§ 4.<br />
Trygdeavgift som er fastsatt av<br />
Sentralskattekontoret for utenlandssaker<br />
for sjømenn bosatt i utlandet som er<br />
trygdet, men ikke skattepliktig i Norge,<br />
innkreves etter de samme regler som for<br />
skatter bestemt.<br />
II<br />
Forskriften trer i kraft 1. januar 1998.<br />
Den avløser forskrift av 1. oktober 1991<br />
nr. 636 om forskuddstrekk for sjømenn<br />
bosatt i utlandet og innkreving av<br />
trygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret<br />
for utenlandssaker, som er<br />
opphevet fra samme tidspunkt, jf.<br />
kgl.res. av 25. april 1997 nr. 378.<br />
Merknader<br />
Lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av<br />
inntekt for sjømenn bosatt i utlandet er<br />
opphevet fra 1. januar 2000 og erstattet<br />
av skatteloven av 26. mars 1999 § 2-3<br />
første ledd h.<br />
51<br />
A. FORSKUDDSTREKK
52<br />
B. PÅLEGGSTREKK<br />
B. Påleggstrekk<br />
1. Lovbestemmelser<br />
Bestemmelsene om forfall og innbetaling<br />
av skatt og oppgjør for skattetrekk er<br />
fastsatt i skattebetalingsloven og<br />
utfyllende regler gitt med hjemmel i<br />
loven. Hvis skatten eller trekkoppgjøret<br />
ikke blir betalt i rett tid, kan skatteoppkreveren<br />
gjøre bruk av tvangsmidler,<br />
f.eks. trekk i lønn etter pålegg<br />
(utleggstrekk), for å få inn restansen.<br />
Etter § 33 i skattebetalingsloven kan<br />
forskuddsskatt, restskatt, etterskuddsskatt<br />
eller annen utlignet skatt som ikke<br />
blir betalt i rett tid, pålegges trukket i<br />
lønn eller andre liknende ytelser etter<br />
reglene i dekningsloven § 2-7.<br />
Inndriving av restanser kan også<br />
foretas ved trekk i godtgjørelser m.m.<br />
som utbetales til den som er ansvarlig<br />
for andres skatt. Vedkommende kan være<br />
ansvarlig:<br />
1) som arbeidsgiver<br />
2) etter bestemmelsene i skattebetalingsloven<br />
§ 37 nr. 2 (foreldres ansvar for<br />
skatt ilagt hjemmeværende barn som<br />
arbeider i foreldrenes bedrift)<br />
3) etter bestemmelsene i skattebetalingsloven<br />
§ 37 nr. 4 (ansvar som<br />
fullmektig for utlending eller<br />
utenlandsk selskap eller innretning,<br />
"der i nogen kommune her i riket<br />
driver nogen virksomhet, som er<br />
gjenstand for beskatning" m.fl.) og<br />
skattebetalingsloven § 37 nr. 7<br />
(skifteforvalteres ansvar for skatt ilagt<br />
boet mv.).<br />
En viser her ellers til § 49 nr. 3 og § 35 i<br />
skattebetalingsloven.<br />
Skattepliktige som mottar regelmessig<br />
oppgjør for solgte varer, tjenesteoppdrag<br />
m.m., kan slutte avtale med skatteoppkreveren<br />
om skattetrekk i oppgjørene<br />
(skattebetalingsloven § 34). Trekket kan<br />
være til dekning av den skattepliktiges<br />
egen skatt og skatt som han er ansvarlig<br />
for, f.eks. som arbeidsgiver. Den som<br />
leverer oppgjørene, har da etter pålegg<br />
fra skatteoppkreveren i samsvar med<br />
avtalen plikt til å foreta trekket og gi<br />
trekkoppgjør etter reglene for vanlig<br />
påleggstrekk.<br />
Etter folketrygdloven 28. februar 1997<br />
nr. 19 § 24-4 sjette ledd gjelder, når<br />
ikke annet er bestemt, reglene i skattebetalingsloven<br />
med utfyllende regler<br />
og forskrifter om bl.a. påleggstrekk<br />
tilsvarende for trygdeavgift og<br />
arbeidsgiveravgift til folketrygden.<br />
2. Utdrag av<br />
skattebetalingsloven<br />
§ 33.<br />
1. Forskottsskatt, restskatt,<br />
etterskottsskatt eller annen utliknet<br />
skatt som ikke blir betalt i rett tid, kan -<br />
i tilfelle med renter og kostnader -<br />
inndrives av skatteoppkreveren ved trekk<br />
i lønn eller andre liknende ytelser etter<br />
reglene i dekningsloven § 2-7. Ved fiskeog<br />
fangstvirksomhet kan trekk også<br />
foretas i fartøypart og i annen<br />
redskapspart enn nevnt i § 5, 1 d.<br />
Departementet kan gi nærmere regler om<br />
at trekk kan foretas også i andre ytelser.<br />
2. Skattetrekk etter bestemmelsene i<br />
denne paragraf settes i verk ved at det<br />
i rekommandert brev eller på annen<br />
påviselig måte gis arbeidsgiveren eller<br />
den som foretar utbetalingen på vegne<br />
av arbeidsgiveren, pålegg om å holde<br />
trekkbeløpet tilbake. Under sykdom<br />
gjelder trekkpålegget til arbeidsgiveren<br />
også for trygdekontoret når dette<br />
utbetaler sykepenger etter folketrygdloven<br />
kapittel 8. Trekkpålegget gjelder<br />
for trygdekontoret også når dette<br />
utbetaler dagpenger under arbeidsløyse<br />
etter kapittel 4 i folketrygdloven.<br />
3. Når pålegg om skattetrekk er gitt,<br />
er arbeidsgiveren forpliktet til - i<br />
samsvar med de forskrifter som er gitt i<br />
pålegget - å trekke skattebeløpet og<br />
sende dette til vedkommende skatteoppkrever.<br />
Reglene i § 11, 4, og § 12<br />
gjelder også ved gjennomføring av trekk<br />
etter pålegg.<br />
4. Pålegg om trekk kan også gis i<br />
tilfelle der lønnstakeren selv innkrever<br />
sin godtgjørelse i samband med<br />
innkassering av vedkommende salgsbeløp,<br />
premie eller liknende. Lønnstakeren<br />
plikter da å innbetale trekkbeløpet<br />
til arbeidsgiveren sammen med<br />
de beløp han har innkassert for denne.<br />
5. Trekk etter denne paragraf<br />
gjennomføres ved siden av mulig<br />
forskuddstrekk. Dersom det er gitt<br />
pålegg om trekk for flere krav hos samme<br />
skattyter, har kravene prioritet etter<br />
reglene i dekningsloven § 2-8.<br />
6. Departementet fastsetter nærmere<br />
regler om gjennomføringen av trekk etter<br />
denne paragraf.
Merknader<br />
Skattebetalingsloven § 5 er behandlet i<br />
avsnitt A pkt. 5.1-5.4. § 11 nr. 4 og § 12<br />
nr. 1, 2 og 4 første punktum er tatt inn i<br />
avsnitt C pkt. 1 i dette heftet.<br />
§ 34.<br />
1. Når en skattepliktig regelmessig<br />
mottar oppgjør for solgte varer, eller for<br />
varer som er levert til omsetning eller<br />
foredling, fra et lag eller en ervervsdrivende<br />
som kjøper, omsetter eller<br />
foredler varer, kan han slutte avtale med<br />
skatteoppkreveren om at det skal foretas<br />
trekk i oppgjørene til dekning av hans<br />
egen skatt og skatt han er ansvarlig for.<br />
Den som utbetaler oppgjørene plikter<br />
etter pålegg fra skatteoppkreveren å<br />
foreta trekk i samsvar med avtalen.<br />
Bestemmelsene i § 33 nr. 3 gjelder<br />
tilsvarende for trekk etter denne<br />
paragraf.<br />
2. Bestemmelsene i foregående ledd<br />
får tilsvarende anvendelse ved avtaler<br />
om trekk som blir inngått mellom<br />
skatteoppkrever og skattepliktig som<br />
regelmessig mottar oppgjør for utførelse<br />
av transport eller andre tjenester.<br />
Merknader<br />
Trekkbeløp skal oppbevares i overensstemmelse<br />
med lovens § 11 nr. 4. Se<br />
avsnitt C pkt. 1 i dette heftet.<br />
§ 35.<br />
Inndriving ved trekk i lønn eller ved<br />
forretning for utleggspant kan også skje<br />
hos den som er ansvarlig for skatten, jfr<br />
§ 37, nr. 2-10. Bestemmelsene om<br />
motregning i § 32, 2-5 får tilsvarende<br />
anvendelse.<br />
§ 37.<br />
- - -<br />
2. Foreldre er ansvarlig for skatt ilagt<br />
hjemmeværende barn som arbeider i<br />
foreldrenes bedrift.<br />
3. Utfyllende regler<br />
Med hjemmel i skattebetalingsloven ble<br />
det ved kongelig resolusjon av<br />
21. august 1981 gitt forskrifter om<br />
gjennomføring av skattetrekk etter<br />
pålegg. Forskriften med senere endringer,<br />
og merknader, er tatt inn under pkt. 5<br />
nedenfor. Et utdrag av reglene er tatt inn<br />
på baksiden av påleggstrekkblanketten.<br />
Forskriften av 21. august 1981 om<br />
gjennomføring av skattetrekk etter<br />
pålegg gjelder også ved fiske og<br />
fangstvirksomhet, men i tillegg kommer<br />
her særregler om gjennomføring av<br />
påleggstrekk i lotter og parter. Disse<br />
særreglene er tatt inn i kapittel IV i<br />
forskrift av 20. desember 1956 om<br />
gjennomføring av skattetrekk ved fiske og<br />
fangstvirksomhet, jf. pkt. 5.4 i avsnitt A<br />
foran.<br />
4. Trekkplikten<br />
Når pålegg om skattetrekk (utleggstrekk)<br />
er gitt, er arbeidsgiveren etter skattebetalingsloven<br />
§ 33 nr. 3 pliktig til , i<br />
samsvar med de bestemmelser som er<br />
gitt i pålegget, å trekke skattebeløpet og<br />
sende dette til vedkommende<br />
skatteoppkrever.<br />
Trekket blir gjennomført ved at<br />
arbeidsgiveren beregner beløpet (trekk<br />
med prosent) og holder dette tilbake. På<br />
samme måte som ved forskuddstrekk skal<br />
beløp som er trukket etter pålegg fra<br />
skatteoppkreveren, oppbevares i<br />
overensstemmelse med reglene i<br />
skattebetalingsloven § 11 nr. 4. Om<br />
arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør<br />
for påleggstrekk viser en til kapitlene I,<br />
II og IV i forskrift av 22. desember 1998<br />
nr. 1263 med senere endringer, tatt inn i<br />
avsnitt C i dette heftet.<br />
5. Forskrift av 21. august 1981<br />
nr. 8989 om påleggstrekk<br />
Fastsatt ved kgl. res. av 21. november<br />
1952 nr. 2 om betaling og innkreving av<br />
skatt § 33, jf. lov av 28. februar 1997 nr.<br />
19 om folketrygd (folketrygdloven) § 24-<br />
4, endret senest ved kgl. res. av 25. april<br />
1997 nr. 382, i kraft 1. mai 1997.<br />
§ 1. Virkeområdet for<br />
forskriften<br />
Denne forskriften gjelder for trekk i<br />
lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse<br />
som pålegges med hjemmel i skattebetalingsloven<br />
§§ 33 og 34, jf. § 35 og<br />
§ 49 nr. 3. Forskriften gjelder også for<br />
trekk av skatt mv. når skattebetalingsloven<br />
er gitt tilsvarende anvendelse.<br />
Merknader<br />
Denne forskrift gjelder når det i en av<br />
ovennevnte bestemmelser i skattebetalingsloven<br />
er hjemlet adgang til å<br />
innkreve skattekrav ved trekk. Forskriftens<br />
anvendelsesområde omfatter således alle<br />
skattekrav m.m. som omfattes av skattebetalingslovens<br />
regler om betaling og<br />
innkreving av skattekrav. Det vil si<br />
trekkansvarskrav hjemlet i skattebetalingsloven<br />
§ 49, skatt ilignet etter lov av<br />
28. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue<br />
og inntekt, skatteloven, eller lov av<br />
13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning,<br />
ligningsloven, og dessuten<br />
skatt etter lov av 20. juli 1991 nr. 65,<br />
selskapsskatteloven, jf § 8-1.<br />
Dernest gjelder forskriften når skattebetalingslovens<br />
regler om betaling og<br />
innkreving skal gjelde tilsvarende for<br />
andre krav. Etter folketrygdloven § 24-4<br />
sjette ledd gjelder skattebetalingsloven<br />
med utfyllende regler og forskrifter<br />
tilsvarende for avgifter til folketrygden.<br />
Slike avgifter er trygdeavgift § 23-3, som<br />
betales og innkreves sammen med skatt<br />
etter skatteloven, og arbeidsgiveravgift<br />
§ 23-2, som betales og innkreves særskilt.<br />
53<br />
B. PÅLEGGSTREKK
54<br />
B. PÅLEGGSTREKK<br />
Forskriften gjelder videre ved skattefogdens<br />
inndrivelse av krav som tilkommer<br />
staten og som det foreligger tvangsgrunnlag<br />
for, jf. lov av 21. juli 1894 om<br />
delvis Omordning af det civile Embetsværk<br />
§ 5. De betydeligste krav som herved<br />
omfattes er merverdiavgift, investeringsavgift<br />
og arveavgift.<br />
Forskriften får også anvendelse for<br />
innkreving av kommunale krav hvor<br />
skatteoppkreveren i lov er gitt kompetanse<br />
til å innkreve kravet etter reglene for<br />
innkreving av skatt. Slik kompetanse er<br />
gitt i en rekke særlover som hjemler kravet<br />
eller sier noe om innkrevingen. Slik<br />
hjemmel er gitt i lov av 18. juni 1965 nr.<br />
4, vegtrafikkloven § 38 annet ledd<br />
(parkeringsgebyr), lov av 31. mai 1974<br />
nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter<br />
§ 4 (årsavgift, tilknytningsavgift),<br />
lov av 6. juni 1975 nr. 29 om<br />
eigedomsskatt til kommunane § 27 første<br />
ledd, lov av 5. juni 1987 nr. 26 om<br />
brannvern § 28 fjerde ledd (feieavgift) og<br />
lov av 13. mars 1981 nr. 6 om forurensing<br />
§ 34 (avfallsgebyr), jf. lov av 6. juni<br />
1975 nr. 29 om eigedomsskatt § 27.<br />
§ 2. Definisjoner<br />
I denne forskrift forstås med:<br />
Arbeidsgiver: Den som selv eller ved<br />
fullmektig utbetaler eller på annen måte<br />
gir oppgjør for lønn eller annen godtgjørelse<br />
eller ytelse som kan gjøres til<br />
gjenstand for skattetrekk etter pålegg.<br />
Avgift: Arbeidsgiveravgift, eller<br />
trygdeavgift etter lov av 28. februar<br />
1997 nr. 19 om folketrygd §§ 23-2 og<br />
23-3.<br />
Skatt: De skatter av formue og inntekt<br />
til stat, fylkeskommune og kommune<br />
som skal fastsettes ved ligning etter<br />
utgangen av inntektsåret.<br />
Skyldner: Den som selv skylder eller<br />
for øvrig er ansvarlig for skatt eller for<br />
ansvarsbeløp eller avgift.<br />
Merknader<br />
Anvendelsesområdet for forskriften er<br />
videre enn de her gitte definisjoner av<br />
skatt og avgift, idet anvendelsen for<br />
andre krav er særlig hjemlet, jf. § 1.<br />
Definisjonen av arbeidsgiver er videre enn<br />
begrepet slik det brukes i dagligtale, idet<br />
det også omfatter filial- eller avdelingskontor<br />
som fører lønningsregnskap,<br />
foretar beregning av skattetrekk og gir<br />
trekkoppgjør. Pålegg om trekk kan imidlertid<br />
også rettes til oppdragsgivere som<br />
utbetaler godtgjørelse til næringsdrivende,<br />
jf. § 3 nr. 2.<br />
§ 3. Hvilke ytelser det kan<br />
trekkes i<br />
1. Det kan pålegges trekk i lønn og<br />
andre godtgjørelser og ytelser som nevnt<br />
i dekningsloven § 2-7.<br />
Ved fiske- og fangstvirksomhet kan<br />
trekk foretas i fartøypart og i annen<br />
redskapspart uten hensyn til om parten<br />
utbetales til passiv deltaker.<br />
2. Det kan pålegges trekk i godtgjørelse<br />
for arbeid eller oppdrag utført som ledd i<br />
selvstendig næringsvirksomhet.<br />
3. Det kan pålegges trekk i oppgjør for<br />
varer når det overensstemmende med vilkårene<br />
i skattebetalingsloven § 34 er inngått<br />
avtale om slikt trekk med skyldneren.<br />
Merknader<br />
Angivelsen av hvilke ytelser det kan trekkes<br />
i har betydning i to relasjoner. For det<br />
første i hvilke ytelser skatteoppkreveren<br />
kan pålegge trekk, for det andre i hvilke<br />
ytelser arbeidsgiver skal gjennomføre<br />
påleggstrekket. Arbeidsgiver skal gjennomføre<br />
trekket i overensstemmelse med<br />
pålegget, men dette vil sjelden spesifisere<br />
de enkelte ytelsene og det kan således<br />
oppstå spørsmål om noen særlige ytelser<br />
skal være unntatt fra påleggstrekk.<br />
Til nr. 1 første setning:<br />
Det kan trekkes i lønnskrav og lignende<br />
ytelser som er oppregnet i dekningsloven<br />
§ 2-7. Bakgrunnen for oppregningen er<br />
lovgivers ønske om å beskytte skyldners<br />
evne til selv å sørge for sitt underhold.<br />
Lønn og lignende ytelser utgjør normalt<br />
skyldners evne til å dekke løpende utgifter<br />
til klær, mat, bolig osv og det er derfor<br />
begrensninger i kreditorenes adgang til å ta<br />
beslag i slike inntekter, jf. nærmere om<br />
begrensningene i forskriftens §§ 4 og 5. I<br />
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 er det<br />
bestemt at utlegg i de ytelsene som er<br />
undergitt et slikt særlig vern skal tas ved<br />
pålegg om trekk (utleggstrekk). Utlegg i<br />
pengekrav som ikke er undergitt et slikt<br />
vern skjer ved at det stiftes en panterett i<br />
kravet.<br />
Trekk kan pålegges gjennomført i skyldnerens<br />
forfalte eller uforfalte krav på lønn.<br />
Tilsvarende gjelder for ytelsene oppregnet i<br />
dekningsloven § 2-7 annet ledd som lyder<br />
slik:<br />
a) annet vederlag for personlig arbeid,<br />
herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse<br />
for utnytting av skyldnerens åndsverk,<br />
oppfinnelse m m;<br />
b) pensjon eller vartpenger som<br />
arbeidsgiver betaler eller har sikret sine<br />
ansatte eller deres etterlatte ved eller<br />
uten fradrag i lønnen;<br />
c) annen pensjon, stønad, livrente eller<br />
føderåd; er rettigheten ervervet mot<br />
vederlag fra skyldneren, gjelder dette<br />
ikke når den er ervervet etter at det krav<br />
ble pådratt som utlegg søkes for;<br />
d) underholdsbidrag som tilkommer<br />
ektefelle, barn eller et barns mor;<br />
e) pensjon eller annen ytelse etter<br />
lovgivningen om trygd eller lignende;<br />
f) erstatning eller oppreisning for skade på<br />
legeme eller helse eller for tap av<br />
forsørger;<br />
g) midler innsamlet offentlig til<br />
skyldneren;<br />
h) æresgaver som består i penger.<br />
Sammenfatningsvis kan og skal trekkbeføyelsen<br />
anvendes ved beslag i lønn<br />
eller ytelser som kommer i stedet for<br />
lønn eller erstatter lønn som grunnlag
for evnen til å dekke utgifter til livsopphold.<br />
Feriegodtgjørelse er lønn.<br />
Skattefrie utgiftsgodtgjørelser vil falle<br />
utenfor.<br />
Unntaket i dekningsloven § 2-7 annet<br />
ledd bokstav c) begrenser skyldners<br />
mulighet til å bytte et ordinært formuesgode<br />
inn i en pensjon e.l. for å oppnå det<br />
dekningsvern som gjelder etter bestemmelsen.<br />
Ytelser som omfattes av unntaket<br />
i bokstav c) er gjenstand for utleggspant.<br />
I dekningsloven § 2-4 gis en regel om<br />
beslagsfrihet for stipendier, offentlige<br />
bidrag o.l. som nettopp ikke har karakter av<br />
personlig lønn. Bestemmelsen illustrerer<br />
snarere hvilke ytelser § 2-7 omfatter enn å<br />
gjøre vesentlige unntak. Eksempelvis vil<br />
attføringshjelp etter folketrygdloven § 10-7<br />
og attføringsstønad etter samme lovs<br />
§ 11-7 være unntatt fra beslag fordi<br />
ytelsene er tilstått til fremme av særskilte<br />
formål. Generelt anbefales varsomhet med<br />
hensyn til å nedlegge påleggstrekk i ytelser<br />
som etter skatteloven § 5-43 første ledd<br />
litra a, b, e, f, g, h, nr. 1 og nr. 2, jf. nr 4,<br />
k samt § 5-15 første ledd litra a til e og<br />
annet ledd ikke blir å regne som<br />
skattepliktig inntekt.<br />
Til nr. 1 annen setning:<br />
Det kan pålegges trekk i fartøy- og annen<br />
redskapspart enten skyldner er aktiv<br />
deltaker ved fisket eller ikke. Hvorvidt<br />
disse kravene er forskuddstrekkpliktig eller<br />
ikke etter skattebetalingsloven § 5 er<br />
altså ikke avgjørende.<br />
Til nr. 2:<br />
Det er en generell adgang til å pålegge<br />
trekk i næringsdrivendes krav på godtgjørelse<br />
for utføring av tjenester. Det<br />
samme gjelder i prinsippet også etter den<br />
alminnelige lovgivning, idet dekningsloven<br />
§ 2-7 beskytter skyldnerens krav på<br />
vederlag for personlig arbeid enten<br />
skyldneren er ansatt eller selvstendig<br />
næringsdrivende. Dersom skyldners krav<br />
ikke gjelder vederlag for arbeid, eller<br />
derved likestilte krav, kan hele kravet<br />
gjøres til gjenstand for utleggspant uten<br />
hensyn til skyldners livsoppholdsutgifter.<br />
Det er derfor ingen grunn til å tolke kravet<br />
om at godtgjørelsen skal gjelde en<br />
tjeneste for begrensende i forhold til<br />
trekkadgangen. Hertil hører også at<br />
trekket skal gjennomføres i den næringsdrivendes<br />
bruttogodtgjørelse, jf. § 9 nr. 1<br />
tredje setning. Således skal prosenttrekk<br />
gjennomføres også i den del av vederlaget<br />
som er godtgjørelse for driftsmidler,<br />
materialer mv. Adgangen til å trekke i<br />
ytelser som for en stor del representerer<br />
vederlag for kapitalinnsats blir derfor et<br />
spørsmål om trekkets størrelse, jf. § 4<br />
nedenfor.<br />
Til nr. 3:<br />
Trekk i oppgjør for varer kan foretas etter<br />
avtale med skyldner, jf. skattebetalingsloven<br />
§ 34.<br />
§ 4. Generell begrensning av<br />
påleggstrekk<br />
1. Trekket fastsettes på grunnlag av<br />
skyldnerens samlede inntekt i det<br />
tidsrom trekket regnes å ville pågå. Det<br />
kan videre tas hensyn til inntekt som<br />
hans ektefelle har og inntekt som oppebæres<br />
av hjemmeværende barn som<br />
lignes under ett med skyldneren.<br />
2. Den som pålegger trekket, skal<br />
alltid påse at det blir så meget igjen av<br />
inntekten at det sammen med annen<br />
inntekt er tilstrekkelig til livsopphold for<br />
skyldneren og hans familie. Avgjørelsen<br />
treffes etter de stedlige forhold og under<br />
hensyn til skyldnerens forsørgelsesbyrde<br />
og øvrige økonomiske forhold.<br />
Merknader<br />
Lovgrunnlaget for bestemmelsen er<br />
dekningsloven §§ 2-7.<br />
Det er et vilkår for å kunne pålegge<br />
trekk at bruttolønnen, med fradrag av<br />
forskuddstrekk og besluttede trekk med<br />
bedre prioritet, overstiger det "som med<br />
rimelighet trengs til underhold av<br />
skyldneren og skyldnerens husstand".<br />
I bruttolønnen skal det altså først<br />
gjøres fradrag for vanlig forskuddstrekk for<br />
ennå ikke utliknet skatt. Dernest skal det<br />
gjøres fradrag for bedre prioriterte trekk<br />
arbeidsgiver allerede er pålagt å<br />
gjennomføre. Trekk som har bedre<br />
prioritet enn skatt eller offentlig avgift<br />
fremgår av dekningsloven § 2-8 første<br />
ledd a-c. Det er a) bidragstrekk, b)<br />
erstatning for skade ved straffbar<br />
handling og c) bøtetrekk. Dessuten vil<br />
trekk for skatt og offentlig avgift som<br />
løper og er pålagt først ha prioritet foran<br />
et senere trekk for krav på skatt eller<br />
offentlig avgift. Begrepet "offentlig<br />
avgift" sikter til offentligrettslige krav<br />
som ikke er skatt. Krav som er ren<br />
betaling for tjenester faller utenfor.<br />
Innenfor begrepet faller bl.a. toll,<br />
merverdiavgift, investeringsavgift, vannog<br />
kloakkavgift (årsavgift og tilknytningsavgift),<br />
eiendomsskatt, avfallsgebyr,<br />
feieavgift. Derimot faller f.eks.<br />
lisensavgift til NRK, elektrisitetsavgift,<br />
telefonavgift og parkometeravgift utenfor.<br />
Sistnevnte krav er som øvrige<br />
privatrettslige krav uten særskilt prioritet.<br />
Løpende trekk for slike krav skal ikke<br />
hensyntas ved pålegg om trekk for skatt<br />
eller offentlig avgift, uansett om det er<br />
pålagt først.<br />
Som nevnt kan det bare gjennomføres<br />
trekk i den del av skyldners inntekt, som<br />
med fradrag av forskuddstrekk og øvrige<br />
trekk med bedre prioritet, overstiger det<br />
skyldner med rimelighet trenger til<br />
underhold av seg selv og sin husstand. I<br />
regnestykket for å fastslå om et overskudd<br />
foreligger, skal det på inntektssiden medtas<br />
inntekt som oppebæres av ektefelle og<br />
hjemmeværende barn som lignes under ett<br />
med skyldneren.<br />
Inntekt fra øvrige personer i skyldnerens<br />
husstand vil dessuten redusere utgiftssiden<br />
i regnestykket, idet deler av husstanden da<br />
helt eller delvis selv sørger for sitt under-<br />
55<br />
B. PÅLEGGSTREKK
56<br />
B. PÅLEGGSTREKK<br />
hold. Inntektssiden i regnestykket blir med<br />
dette videre enn de ytelser det kan<br />
nedlegges trekk i.<br />
Utgiftssiden, "det som med rimelighet<br />
trengs til underhold av skyldneren og<br />
skyldnerens husstand", er utgifter til<br />
husleie, mat, drikke, strøm, klær, helse,<br />
osv. Barne- og familiedepartementets<br />
satser for personer under gjeldsordning<br />
kan anses som retningsgivende for hvilket<br />
nivå "det som med rimelighet trengs"<br />
innebærer, og er således vektlagt i flere<br />
domstolsavgjørelser.<br />
Skyldner må få beholde midler til å dekke<br />
nødvendige utgifter i forbindelse med<br />
inntektsgivende arbeid, f.eks. reiseutgifter.<br />
Ved inndriving av krav som nevnt i<br />
dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav ad,<br />
herunder skattekrav, trengs ikke<br />
hensyntas større boligutgifter enn<br />
gjennomsnittlig for en rimelig standard<br />
utfra husstandens behov, eventuelt<br />
leiebolig, dersom denne ligger lavere enn<br />
reelle boligutgifter. Ved vurderingen av<br />
hvilke personer som omfattes av<br />
skyldnerens husstand må det legges vekt<br />
på den reelle forsørgelsesbyrde skyldneren<br />
har påtatt seg selv om denne ikke<br />
sammenfaller med noen rettslig plikt.<br />
Trekk i bruttogodtgjørelse til næringsdrivende<br />
reiser spørsmål om hvorledes det<br />
skal hensyntas at bruttogodtgjørelsen<br />
omfatter godtgjørelse for utgifter,<br />
materialforbruk og annen kapitalinnsats.<br />
På den ene side er det ikke gitt at renteomkostninger<br />
og avdrag på driftsmidler<br />
skal prioriteres foran skattekravet. På den<br />
annen side vil inntektsstrømmen fort<br />
stoppe opp og dekningskilden bortfalle,<br />
medmindre den næringsdrivende, slik det<br />
gjelder for lønnstakere, får beholde<br />
tilstrekkelig til å dekke nødvendige<br />
utgifter for å oppnå den inntekt det<br />
trekkes i. Avveiningen av disse<br />
motstridende forhold må gjøres ved at<br />
trekkets størrelse fastsettes individuelt i<br />
den konkrete sak. Det innebærer ikke at<br />
det skal finregnes på de faktiske utgifter.<br />
Fordelen ved å kunne trekke i bruttogodtgjørelsen<br />
er reell. Det er kun det<br />
alminnelige utgiftsnivå i bransjen som<br />
eventuelt skal hensyntas. Motsatt gjelder<br />
likevel når det trekkes i enkeltgodtgjørelser<br />
og det foreligger kunnskap<br />
om at godtgjørelsen for en vesentlig del<br />
gjelder f.eks en levert og innstallert<br />
kapitalgjenstand.<br />
§ 5. Spesiell begrensning av<br />
påleggstrekk<br />
1. Påleggstrekk etter § 3 nr. 1 må -<br />
sammen med mulig forskuddstrekk - i<br />
alminnelighet ikke overstige 60 prosent<br />
av lønnen, godtgjørelsen eller ytelsen.<br />
Denne begrensningen gjelder dog ikke<br />
når den samlede inntekt etter de<br />
stedlige forhold og skattyterens<br />
forsørgelsesbyrde må anses for rommelig.<br />
Heller ikke gjelder begrensningen for<br />
trekk i biinntekt eller annen tilfeldig<br />
inntekt som ikke finnes å være av<br />
vesentlig betydning for skyldnerens eller<br />
hans families livsopphold, eller ved trekk<br />
hos foreldre til dekning av ansvar for<br />
skatt ilagt hjemmeværende barn som<br />
arbeider i foreldrenes bedrift.<br />
2. Påleggstrekk etter § 3 nr. 2 må ikke<br />
uten skyldnerens samtykke overstige 20<br />
prosent av godtgjørelsen.<br />
Merknader<br />
I § 5 er det tatt sikte på å samle reglene<br />
om spesiell begrensning av trekket.<br />
Påleggstrekket skal etter skattebetalingsloven<br />
§ 33 nr. 5 første punktum gjennomføres<br />
"ved siden av mulig forskottstrekk",<br />
se også § 10 nedenfor. Meningen med<br />
denne bestemmelse er at påleggstrekk skal<br />
kunne gjennomføres samtidig som det<br />
foretas forskuddstrekk hos samme skyldner,<br />
men påleggstrekket må reduseres eller faller<br />
bort hvis begge arter av trekk ikke kan<br />
gjennomføres fullt ut.<br />
Hovedregelen er at summen av påleggstrekk<br />
og forskuddstrekk ikke må overstige<br />
60 prosent av lønnen. For vurderinger innen<br />
denne grensen vises til § 4 (med merknader)<br />
og dekningsloven § 2-7 første ledd.<br />
Under særlige omstendigheter kan det<br />
trekkes mer enn 60 prosent. Dette gjelder<br />
i tre tilfeller:<br />
a) "når den samlede inntekt etter de<br />
stedlige forhold og den skattepliktiges<br />
forsørgelsesbyrde må anses rommelig"<br />
b) ved "trekk i biinntekt eller annen<br />
tilfeldig inntekt som ikke finnes å være<br />
av vesentlig betydning for den skattepliktiges<br />
eller hans families<br />
livsopphold"<br />
c) ved "trekk hos foreldre til dekning av<br />
ansvar for skatt ilagt hjemmeværende<br />
barn som arbeider i foreldrenes<br />
bedrift". Med "foreldrenes bedrift"<br />
menes bedrift som eies eller drives av<br />
foreldrene.<br />
§ 6. Trekkpålegget<br />
1. Trekkpålegget skal inneholde:<br />
a) opplysninger om hvem som har pålagt<br />
trekket, dennes adresse, telefonnummer,<br />
rett kontonummer for innbetaling<br />
av kravet og hvem henvendelser<br />
vedrørende trekket skal<br />
rettes til,<br />
b) arbeidsgivers navn, adresse og<br />
arbeidsgivernummer,<br />
c) skyldnerens navn, fødselsnummer og<br />
adresse,<br />
d) hvilke bestemmelser som er<br />
hjemmelen for trekket,<br />
e) hvilke skatter, trekkansvarsbeløp eller<br />
avgifter det trekkes for, herunder en<br />
nøyaktig beregning av det samlede<br />
krav med sakskostnader og renter<br />
fram til framsettelsestidspunktet for<br />
trekkpålegget,<br />
f) nøyaktige opplysninger om beregningen<br />
av renter fra framsettelsestidspunktet,<br />
medmindre oppgave hvor<br />
disse rentene er beregnet framsettes<br />
separat,<br />
g) den prosentsats eller det beløp (i hele<br />
kroner) pr. uke, måned etc. det skal<br />
trekkes med,
h) i hvilken periode trekk skal<br />
gjennomføres, og<br />
i) andre opplysninger av betydning for<br />
gjennomføring av trekket.<br />
2. Skatteoppkreveren beholder et<br />
eksemplar av trekkpålegget. Dersom<br />
trekket får bedre prioritet enn et trekk<br />
som allerede løper og som er besluttet<br />
av en annen namsmyndighet, sendes et<br />
eksemplar til denne namsmyndigheten.<br />
Tre eksemplarer skal sendes arbeidsgiveren<br />
som skal gi påtegning om når de<br />
er mottatt. Arbeidsgiveren skal straks<br />
levere ett eksemplar videre til<br />
skyldneren. Ved opphør av trekket skal<br />
arbeidsgiveren i tillegg gi skyldneren et<br />
eksemplar som skal tjene som samlekvittering<br />
og vise det samlede trekk som<br />
arbeidsgiveren har foretatt.<br />
3. Er det tvil om når arbeidsgiveren<br />
har mottatt pålegg i rekommandert brev,<br />
anses pålegget mottatt 8 dager etter at<br />
det er innlevert til poststed til<br />
forsendelse.<br />
4. Hvis et krav som det er nedlagt<br />
trekk for, faller bort eller reduseres av<br />
andre grunner enn at kravet dekkes ved<br />
trekk etter det pålegg som arbeidsgiveren<br />
har mottatt, skal den som har<br />
gitt trekkpålegget, straks tilbakekalle<br />
pålegget eller underrette arbeidsgiveren<br />
om eventuelle endringer i pålegget.<br />
Merknader<br />
Skattedirektoratet har bidratt til<br />
utarbeidelsen av en standardblankett til<br />
bruk ved gjennomføring av påleggstrekk<br />
for skatt m.m. Blanketten forhandles av<br />
skjemaforlagene. Den kan brukes både ved<br />
vanlig påleggstrekk, herunder påleggstrekk<br />
i lott eller part ved fiske og fangstvirksomhet,<br />
ved avtaletrekk, ved trekk til<br />
dekning av andres skatt og ved<br />
skattetrekkansvar.<br />
Trekkpålegget skal inneholde bankkonto<br />
for skatt, jf. § 6 nr. 1 a, eller annet<br />
relevant kontonummer når trekket er<br />
pålagt for annet enn skatt.<br />
Standardblanketten har tilstrekkelige<br />
hjemmelshenvisninger på baksiden når<br />
påleggstrekket gjelder skattekrav og<br />
avgifter til folketrygden, jf. kravet i § 6<br />
nr. 1 d. Gjelder påleggstrekket andre krav<br />
må det påses at tilsvarende hjemmelshenvisning<br />
finnes.<br />
Forsinkelsesrenter fram til tidspunktet<br />
for framsettelse av trekkpålegget skal<br />
beregnes og tas med i pålegget. Kravet på<br />
påløpte forsinkelsesrenter kan være<br />
vesentlig i forhold til hovedstolen og det<br />
gjelder ved all tvangsfullbyrdelse at de skal<br />
spesifiseres. Selv om det vil påløpe nye<br />
forsinkelsesrenter i trekkperioden, gjelder<br />
kravet også pålegg om trekk. Forsinkelsesrenter<br />
fra framsettelsestidspunktet og ut<br />
trekkperioden kan beregnes og medtas i<br />
trekkpålegget dersom det er praktisk<br />
mulig, f.eks. når restansen skal dekkes<br />
gjennom få trekkterminer og med faste<br />
beløp. Skal trekket løpe over lang tid og<br />
med prosent av en varierende ytelse, vil en<br />
nøyaktig beregning av rentene ikke være<br />
praktisk mulig allerede på framsettelsestidspunktet.<br />
Da kan i stedet arbeidsgiver<br />
få nøyaktige opplysninger om beregningsmåten<br />
og selv gjøre den endelige<br />
beregning av disse rentene. Det anbefalte<br />
alternativ er imidlertid at skatteoppkreveren<br />
opplyser om rentesatsen<br />
i trekkpålegget, men selv foretar<br />
beregningen og sender egen oppgave over<br />
rentene mot slutten av trekkperioden, se<br />
om prioritet for disse renter under § 10 nr.<br />
3 tredje ledd.<br />
Påleggstrekket skal alltid fastsettes<br />
enten til en bestemt prosent eller til ett<br />
bestemt beløp pr. dag, uke, halvmåned<br />
eller måned. Brøker eller desimaler av<br />
prosenter skal ikke brukes. Når lønnsutbetaling<br />
foretas for en annen lønnstermin<br />
enn oppgitt i pålegget, må<br />
arbeidsgiveren regne om trekkbeløpet til<br />
den termin som lønnen utbetales for. I<br />
slike tilfelle omregnes 1 måned til 4 uker<br />
eller 20 dager, halv måned til 2 uker eller<br />
10 dager og 1 uke til 5 dager.<br />
Trekkpålegget skal inneholde opplysninger<br />
om trekkperiode, dvs. hvilken<br />
måned trekket skal starte og hvilken<br />
måned trekket skal stanse. Er oppstartmåned<br />
ikke angitt må det forstås som om<br />
trekket skal settes i verk straks. Skal<br />
trekket løpe over lang tid vil det kunne<br />
være vanskelig å beregne nøyaktig når<br />
restansen vil være inntrukket. Det kan<br />
derfor forekomme at angitt måned for<br />
trekkets avslutning ennå ikke er kommet<br />
når restansen er dekket. Trekket skal<br />
likevel avsluttes når restansen er dekket.<br />
Arbeidsgiver skal alltid gjennomføre<br />
trekket i henhold til pålegget. Skatteoppkreveren<br />
eller den ordinære namsmann<br />
forutsettes å ha tatt tilbørlig hensyn til<br />
løpende trekk med bedre prioritet ved<br />
utferdigelse av pålegg om nytt trekk. Har<br />
løpende trekk dårligere prioritet enn det<br />
nye skal skatteoppkreveren sende gjenpart<br />
av det nye pålegget til den namsmann<br />
som har iverksatt det trekket som løper.<br />
Denne namsmannen forutsettes deretter<br />
omgående å tilpasse det løpende trekket<br />
til det nye slik at det totale trekket ikke<br />
går utover de grenser dekningsloven § 2-7<br />
setter. Skatteoppkreveren kan i denne<br />
sammenheng bestemme at et pålegg om<br />
trekk av skatt skal settes ned, utsettes til<br />
det nye kravet med bedre prioritet er<br />
ferdig inntrukket eller oppheves helt.<br />
Utsettelse vil være aktuelt hvor det bedre<br />
prioriterte trekket ikke skal løpe så lenge.<br />
§ 7. Avtale om trekk<br />
1. Skyldneren kan ved skriftlig avtale<br />
med skatteoppkreveren samtykke i at det<br />
trekkes i oppgjør som nevnt i skattebetalingsloven<br />
§ 34. Slik avtale skal<br />
opprettes i minst tre eksemplarer.<br />
Skyldneren og den som er pliktig til å<br />
foreta trekket skal ha ett eksemplar hver,<br />
og skatteoppkreveren beholder dessuten<br />
minst ett eksemplar.<br />
2. Avtalen skal inneholde:<br />
a) skyldnerens navn, fødselsnummer og<br />
adresse,<br />
57<br />
B. PÅLEGGSTREKK
58<br />
B. PÅLEGGSTREKK<br />
b) hvilken skatteoppkrever avtalen er<br />
inngått med,<br />
c) navn og adresse på den som skal<br />
foreta trekket,<br />
d) hvilke ytelser det skal trekkes i,<br />
e) hvor store beløp som etter avtalen i<br />
alt skal kunne trekkes,<br />
f) hvorledes trekket skal gjennomføres<br />
og<br />
g) fra hvilket tidspunkt trekket skal<br />
foretas.<br />
3. Så lenge avtalen står ved makt, skal<br />
de krav som omfattes av avtalen ikke<br />
inndrives ved forretning for utleggspant<br />
etter skattebetalingsloven §§ 32, 35 og<br />
49 med mindre skyldneren samtykker i<br />
det.<br />
4. Avtalen kan med 14 dagers varsel<br />
endres eller sies opp. Skatteoppkreveren<br />
kan bare kreve endring eller oppsigelse<br />
dersom krav som omfattes av avtalen<br />
ikke blir dekket som forutsatt da avtalen<br />
ble inngått.<br />
5. Krav om endring eller oppsigelse<br />
som nevnt i nr. 4 skal framsettes<br />
skriftlig. Er det tvil om når kravet er<br />
mottatt i rekommandert brev, anses<br />
kravet mottatt 8 dager etter at melding<br />
om kravet er innlevert til poststed til<br />
forsendelse.<br />
6. Blir avtalen sagt opp eller endret,<br />
skal trekkpålegget straks tilbakekalles<br />
eller underretning gis den trekkpliktige<br />
om eventuelle endringer i pålegget.<br />
Merknader<br />
Trekket etter denne paragrafen bygger på<br />
en avtale mellom skatteoppkreveren og<br />
skyldneren, men gjennomføres som et<br />
vanlig påleggstrekk. Den som utbetaler<br />
oppgjørene plikter å rette seg etter<br />
påleggstrekket. Denne plikten foreligger<br />
bare i de tilfeller som skattebetalingsloven<br />
§ 34 nevner. Trekket må gjelde oppgjør fra<br />
lag eller ervervsdrivende for varer som<br />
mottas til eie, omsetning eller foredling.<br />
Ved salg av varer til forbruker, ved<br />
oppgjør gjennom offentlig refusjons-<br />
ordning eller tilskuddsordning eller ved<br />
legers utbetaling fra folketrygden skaper<br />
avtale mellom skyldner og skatteoppkrever<br />
ingen plikt for den som forestår oppgjøret<br />
til å rette seg etter påleggstrekket. Det er<br />
et vilkår at de oppgjørene som det skal<br />
trekkes i, mottas "regelmessig". Regelmessigheten<br />
kan knytte seg til den enkelte<br />
tidsenhet (år, måned, uke, etc.) eller bare<br />
til en bestemt sesong, f.eks. under<br />
innhøstningen.<br />
Avtaletrekk kan ikke bare gjennomføres<br />
til dekning av skatterestanser og ansvarsbeløp<br />
(skattebetalingsloven § 49) slik som<br />
ved vanlig påleggstrekk. Avtaletrekk kan<br />
også gjennomføres på forskuddsstadiet<br />
som "forskuddstrekk" til dekning av<br />
utskrevet, men uforfalt forskuddsskatt.<br />
Det kan avtales og pålegges trekk etter<br />
§ 34 også til dekning av skatteansvar etter<br />
bestemmelsene i lovens § 37 nr. 2, nr. 4<br />
og nr. 7. Når det gjelder dekning av ansvar<br />
etter § 49, må aktuelt ansvar være<br />
oppstått. Det er således ikke adgang til å<br />
utskyte forfallstidene for trekkoppgjør<br />
etter skattebetalingsloven § 12 nr. 1, ved<br />
avtale om at ansvar etter § 49 skal dekkes<br />
gjennom trekk etter § 34.<br />
Skatteoppkreveren kan tenkes å ha<br />
behov for selv å beholde 2 eksemplarer av<br />
avtalen. I så fall må avtalen opprettes i 4<br />
eksemplarer, jf. nr. 1. Alle eksemplarene<br />
må undertegnes av skatteoppkreveren og<br />
skyldneren. Det ene eksemplaret legges<br />
ved trekkpålegget når skatteoppkreveren<br />
sender dette til den som skal foreta<br />
trekket (den trekkpliktige).<br />
Beløpet i nr. 2 bokstav e skal i hele<br />
kroner omfatte skattebeløp<br />
(ansvarsbeløp), forsinkelsesrenter og<br />
omkostninger som er påløpt til den dag<br />
avtalen opprettes. Hvis det ytterligere<br />
påløper renter og omkostninger, bør<br />
skatteoppkreveren ta forbehold om<br />
dekning også av disse.<br />
Det kan avtales at trekket skal gjennomføres<br />
med en bestemt prosent av den<br />
ytelse det skal trekkes i, eller med et<br />
bestemt beløp pr. måned, uke etc. Trekk<br />
med bestemt beløp, vil i alminnelighet<br />
trolig være å foretrekke.<br />
Gjelder avtalen dekning av forskuddsskatt,<br />
bør avtalen i alminnelighet ikke gå<br />
ut på lengre trekkperiode enn til utgangen<br />
av det inntektsåret forskuddet gjelder.<br />
Skattedirektoratet har utarbeidet<br />
blankett for inngåelse av avtaler om<br />
skattetrekk. Blanketten er overlatt<br />
skjemaforlagene til forhandling.<br />
Trekkgrunnlaget omfatter selvsagt bare<br />
ytelser som det etter § 7 nr. 2 bokstav d<br />
kan trekkes i. Utbetales det forskudd på<br />
oppgjøret, skal det alltid trekkes i<br />
forskuddet.<br />
Skyldneren vil ofte stå i mellomregnskapsforhold<br />
til den trekkpliktige. Det<br />
skal f.eks. trekkes i oppgjør for melk som<br />
er levert til et meieri, og<br />
melkeleverandøren kjøper varer hos<br />
meieriet som samtidig driver handel.<br />
Meieriet kan her selvsagt bringe i<br />
motregning butikkgjeld som den skattepliktige<br />
(melkeleverandøren) har pådratt<br />
seg før meieriet mottok trekkpålegget fra<br />
skatteoppkreveren, men kan ikke til<br />
fortrengsel for trekket sette fram motkrav<br />
som er oppstått etter at pålegget er<br />
mottatt, f.eks. for varer som melkeleverandøren<br />
har kjøpt etter dette<br />
tidspunktet.<br />
Transport av oppgjøret som skyldneren<br />
foretar etter at den trekkpliktige har<br />
mottatt trekkpålegget, må også stå tilbake<br />
for dette.<br />
Når skyldneren går med på en avtale om<br />
skattetrekk, er det ofte for å unngå<br />
forretning for utleggspant. Forutsetningen<br />
må derfor være at slikt tvangsskritt<br />
unnlates, hvis avtaleforholdet utvikler seg<br />
som forutsatt. Hvis dette ikke er tilfelle og<br />
den skattepliktige ikke vil gå med på at<br />
det tas utlegg, må skatteoppkreveren si<br />
opp avtalen, jf. § 7 nr. 4.<br />
Skattedirektoratet vil råde skatteoppkreveren<br />
til å sende trekkpålegg direkte<br />
til det lag eller den ervervsdrivende som
kjøper, omsetter eller foredler varene.<br />
Mottakeren av trekkpålegget vil da bli<br />
direkte ansvarlig overfor det offentlige for<br />
at trekk blir foretatt etter utferdiget<br />
pålegg og oppgjør gitt i samsvar med<br />
skattebetalingsloven og de forskrifter som<br />
er gitt med hjemmel i den.<br />
For ordens skyld nevnes det at<br />
begrensningene i adgangen til påleggstrekk<br />
etter avtale mellom skyldneren og<br />
skatteoppkreveren (som er kommentert i<br />
første avsnitt) ikke gjelder trekk hvor den<br />
som forestår oppgjør er trukket med i<br />
avtalen.<br />
§ 8. Tidspunktet for<br />
gjennomføring av påleggstrekk<br />
1. Arbeidsgiveren skal foreta påleggstrekk<br />
i samsvar med det mottatte pålegg<br />
når han utbetaler eller på annen måte<br />
gir oppgjør for lønn eller annen<br />
godtgjørelse eller ytelse.<br />
2. Ved forskuddsbetalinger gjelder<br />
forskrift av 14. september 1956 nr. 9866<br />
om gjennomføring av forskuddstrekk<br />
§ 16 nr. 2 til 4 tilsvarende for påleggstrekk<br />
i lønn som der nevnt.<br />
Merknader<br />
De bestemmelsene som er nevnt i § 8 nr.<br />
2 er tatt inn i avsnitt A pkt. 4.3 i dette<br />
heftet.<br />
§ 9. Trekkgrunnlaget -<br />
avrunding av trekkbeløp<br />
1. Ved påleggstrekk med prosent i lønn<br />
eller annen godtgjørelse eller ytelse som<br />
kan gjøres til gjenstand for forskuddstrekk,<br />
gjelder §§ 6 nr. 3, 7 og 9 om<br />
trekkgrunnlaget i regler om gjennomføring<br />
av forskuddstrekk av<br />
14. september 1956 nr. 9866 tilsvarende.<br />
Forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 gitt i<br />
medhold av skattebetalingsloven § 6 nr.<br />
2 og § 3 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser<br />
og naturalytelser gjelder<br />
også tilsvarende. Ved påleggstrekk i<br />
godtgjørelse eller ytelse som ikke kan<br />
gjøres til gjenstand for forskuddstrekk,<br />
foretas påleggstrekket i bruttogodtgjørelsen<br />
uten fradrag av noen art.<br />
2. Ved påleggstrekk med prosent<br />
gjelder § 14 nr. 2 om avrunding av trekkgrunnlag<br />
og trekkbeløp i regler om<br />
gjennomføring av forskuddstrekk av<br />
14. september 1956 nr. 9866 tilsvarende.<br />
Merknader<br />
Godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende<br />
er ikke gjenstand for forskuddstrekk.<br />
Påleggstrekket gjennomføres derfor<br />
i bruttoytelsen, jf. nr. 1 siste setning.<br />
Bruttoytelsen vil si det fulle fakturabeløp<br />
og i utgangspunktet inklusive eventuell<br />
merverdiavgift. Det er imidlertid ingen<br />
ting i veien for at skatteoppkreveren<br />
begrenser beregningsgrunnlaget for en<br />
fastsatt trekkprosent til fakturabeløpet<br />
eksklusive eventuell merverdiavgift.<br />
Nevnte forskrifter er tatt inn i avsnitt A<br />
foran i dette heftet. Dette gjelder forskrift<br />
av 14. september 1956 nr. 9866 i pkt 4.3,<br />
forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om<br />
forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser i pkt<br />
5.5 og forskrift av 21. juni 1993 i pkt<br />
5.6.3.<br />
§ 10. Trekkprioriteten<br />
1. Påleggstrekk skal gjennomføres ved<br />
siden av mulig forskuddstrekk. Den som<br />
har pålagt trekket, skal uten ugrunnet<br />
opphold stanse eller sette ned trekket<br />
hvis det ikke kan gjennomføres fullt ut<br />
ved siden av forskuddstrekket.<br />
2. I skyldners lønnskrav mv. kan det<br />
pålegges trekk som skal løpe parallelt<br />
med allerede pålagte trekk med bedre<br />
prioritet dersom ytelsen etter fradrag av<br />
forskuddstrekk og løpende trekk med<br />
bedre prioritet overstiger det som med<br />
rimelighet trengs til underhold av<br />
skyldneren og hans husstand, jfr.<br />
dekningsloven § 2-7.<br />
3. Dersom flere løpende trekk til<br />
sammen utgjør mer enn den del av<br />
ytelsen som kan gjøres til gjenstand for<br />
trekk, må trekk for krav etter dekningsloven<br />
§ 2-8 første ledd d) vike for trekk<br />
for krav etter bestemmelsens a) - c).<br />
Mellom flere trekk for krav etter<br />
dekningsloven § 2-8 første ledd d) må<br />
først det trekk vike som arbeidsgiver har<br />
mottatt sist, dog med unntak som nevnt<br />
i nr. 5.<br />
Forsinkelsesrenter påløpt i trekkperioden<br />
beholder hovedstolens tidsprioritet<br />
under forutsetning av at renteoppgave,<br />
jfr. forskriften § 6 nr. 1<br />
bokstav f, sendes arbeidsgiver senest 1<br />
måned etter at øvrig restanse er ferdig<br />
innbetalt.<br />
Løpende trekk beholder opprinnelig<br />
tidsprioritet ved forlengelse av trekkperioden.<br />
4. Hvis flere pålegg om trekk for<br />
samme skyldner mottas av arbeidsgiveren<br />
samme dag, gjennomføres<br />
påleggstrekket med den høyeste<br />
prosentsats eller beløp som er benyttet<br />
i noen av trekkene. Arbeidsgiveren<br />
fordeler det trukne beløp forholdsmessig<br />
på restansene etter deres størrelse.<br />
5. Trekk hos foreldre til dekning av<br />
ansvar for skatt ilagt hjemmeværende<br />
barn som arbeider i foreldrenes bedrift,<br />
skal alltid gjennomføres fremfor andre<br />
påleggstrekk etter denne forskrift.<br />
Merknader<br />
Forskuddstrekk skal hensyntas før man<br />
foretar vurderingen av om skyldnerens<br />
økonomi gir rom for tvangsinnfordring ved<br />
påleggstrekk, jf. annet avsnitt i<br />
merknadene til § 4. Dersom trekk<br />
pålegges i forskuddspliktige ytelser skal<br />
det således gjennomføres ved siden av<br />
forskuddstrekket. Begrensningsregelen i<br />
dekningsloven § 2-7, jf. forskriftens § 4,<br />
gjelder tvangsinnfordring. Forskuddstrekk<br />
er ikke tvangsinnfordring. Dersom<br />
skyldners lønn etter fradrag for<br />
forskuddstrekk og påleggstrekk blir<br />
utilstrekkelig til rimelig livsopphold, er det<br />
således påleggstrekket som må reduseres.<br />
59<br />
B. PÅLEGGSTREKK
60<br />
B. PÅLEGGSTREKK<br />
Er det rom for det i skyldnerens<br />
økonomi kan det pålegges trekk ved siden<br />
av andre løpende trekk slik at disse løper<br />
parallelt, jf. dekningsloven § 2-7 første<br />
avsnitt: "etter fradrag av forskuddstrekk"<br />
og "etter allerede besluttede trekk". Ved<br />
nye trekkpålegg skal bare hensyntas<br />
løpende trekk med bedre prioritet.<br />
Løpende trekk med dårligere prioritet enn<br />
et nytt trekk vil eventuelt måtte settes<br />
ned eller stanses dersom det ikke er rom<br />
for begge. Trekkenes innbyrdes prioritet,<br />
dvs. hvilket trekk som må vike dersom det<br />
ikke er rom for begge, reguleres i nr. 3.<br />
Et trekk for skatt og offentlig avgift må<br />
vike for trekk som nevnt i dekningsloven §<br />
2-8, jf. merknadene til forskriftens § 4. Av<br />
to trekk for skatt og offentlig avgift må<br />
det trekk vike som arbeidsgiver senest har<br />
mottatt pålegg om.<br />
§ 11. Korrigering av trekk<br />
1. Arbeidsgiveren skal foreta<br />
korreksjon når påleggstrekk ved en feil<br />
er beregnet for høyt eller når det er<br />
trukket i en godtgjørelse eller ytelse som<br />
ikke omfattes av trekkpålegget.<br />
Korreksjoner foretatt etter at<br />
trekkbeløpet er sendt den som har pålagt<br />
trekket, må gå fram av oppgjørsliste.<br />
2. Skatteoppkreveren skal - når<br />
skyldneren krever det - foreta tilbakebetaling<br />
av trekkbeløp når arbeidsgiveren<br />
er avskåret fra å foreta<br />
korreksjon etter nr. 1.<br />
Merknader<br />
Bestemmelsene her svarer stort sett til<br />
forskrifter fastsatt av Skattedirektoratet<br />
23. desember 1976 nr. 9835 om forskuddstrekk<br />
i januar når nytt skattekort ikke er<br />
levert og om korrigering av feilberegnet<br />
forskuddstrekk og påleggstrekk mv., tatt<br />
inn foran i avsnitt A pkt. 4.4. Dersom det<br />
er trukket mer enn det som er nødvendig<br />
for å dekke hele det skyldige beløp, skal<br />
skatteoppkreveren selvsagt tilbakebetale<br />
det overskytende uten krav fra skyldneren.<br />
§ 12. Endringer i trekkpålegg<br />
1. Andre endringer i trekkpålegget enn<br />
det som følger av §§ 7, 10 nr. 4 og 11,<br />
kan bare foretas av den som har gitt<br />
pålegget.<br />
2. Søknad om stansing, nedsetting<br />
eller annen endring av påleggstrekk<br />
sendes den skatteoppkrever som har gitt<br />
pålegget. Søknaden skal uten ugrunnet<br />
opphold tas under behandling, og<br />
melding om avgjørelsen i saken skal<br />
straks sendes søkeren. Medfører<br />
avgjørelsen endringer i trekkpålegget,<br />
skal arbeidsgiveren ha underretning.<br />
3. Skatteoppkreveren skal av eget<br />
tiltak ta opp spørsmålet om regulering<br />
av trekket når han blir oppmerksom på at<br />
det er nedlagt et nytt trekk med bedre<br />
prioritet, jfr. § 10 nr. 3 ovenfor.<br />
Merknader<br />
Skatteoppkreveren er gitt kompetanse til<br />
å pålegge arbeidsgiver eller oppdragsgiver<br />
å trekke i lønn, vederlag m.m. Pålegget er<br />
tvingende for mottaker og skal etter sitt<br />
innhold etterkommes uten andre unntak<br />
enn de nevnt i nr. 1. Det er imidlertid<br />
adgang til å søke om stansing, nedsetting<br />
osv. Når grunnlaget for søknaden er at det<br />
etter foretatt trekk blir for lite igjen til<br />
skyldners livsopphold, bør søknaden inneholde<br />
en dokumentert oppstilling over<br />
inntekter og utgifter. Skatteoppkreveren<br />
skal behandle søknaden så fort som<br />
mulig.<br />
Det gjelder generelt ved trekk, og ikke<br />
bare etter denne forskrift § 6 nr. 2, at<br />
den som ved pålegg om trekk fortrenger et<br />
løpende trekk med dårligere prioritet, skal<br />
varsle den som har pålagt dette trekket.<br />
Skatteoppkrevere, eventuelt andre oppkrevere,<br />
skal således motta varsel når<br />
trekk for skatt og offentlig avgift fortrenges<br />
av et trekk for krav med bedre<br />
prioritet, jf. dekningsloven § 2-8. Etter et<br />
slikt mottatt varsel forutsettes det at<br />
skatteoppkreveren raskt endrer sitt trekk<br />
slik at den totale belastning for skyldner<br />
ikke overstiger grensene som settes i §§ 4<br />
og 5, jf. dekningsloven § 2-7.<br />
§ 13. Klage over trekkpålegg<br />
Skyldneren eller arbeidsgiver kan klage<br />
til namsretten over pålagt trekk så lenge<br />
trekkperioden ikke er utløpt, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven<br />
§ 7-26. Klagen settes<br />
fram for skatteoppkreveren, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven<br />
§ 5-16.<br />
Merknader<br />
Dersom søknad om stansing eller nedsettelse,<br />
jf. § 12 nr. 2, ikke har ført fram,<br />
kan det være aktuelt å prøve trekket for<br />
namsretten. På de fleste steder er namsretten<br />
en funksjon av den alminnelige byeller<br />
herredsrett.<br />
§ 14. Fritaking for påleggstrekk<br />
i feriegodtgjørelse mv.<br />
Skatteoppkreveren bestemmer om og<br />
i tilfelle i hvilken utstrekning påleggstrekket<br />
skal stanses i ferietiden og før<br />
jul og ellers når det utbetales<br />
feriegodtgjørelse.<br />
Merknader<br />
Det var tidligere slik at trekk etter pålegg<br />
skulle gjennomføres i de samme ytelser<br />
som var gjenstand for ordinært forskuddstrekk.<br />
Dermed ble det ikke gjennomført<br />
trekk etter pålegg i feriegodtgjørelse m.m.<br />
som var fritatt for forskuddstrekk. Det er<br />
ikke lenger noen direkte sammenheng<br />
mellom hvilke ytelser som skal gjøres til<br />
gjenstand for trekk etter pålegg og<br />
forskuddstrekkpliktige ytelser. Det skal<br />
derfor gjennomføres trekk etter pålegg i<br />
feriegodtgjørelser m.m. med mindre<br />
skatteoppkreveren gjør uttrykkelig unntak.
§ 15. Underretning fra arbeidsgiver<br />
til den som har pålagt<br />
trekket<br />
Arbeidsgiveren plikter straks å underrette<br />
skatteoppkreveren dersom:<br />
a) et trekkforhold opphører fordi<br />
skyldneren slutter. Foruten sluttdato,<br />
oppgis samlet beløp som måtte være<br />
trukket etter pålegget uten å være<br />
oppgjort, samt - om mulig -<br />
skyldnerens nye arbeidsgiver,<br />
b) arbeidsgiveren får pålegg om trekk for<br />
en skyldner som ikke har krav på eller<br />
regelmessig mottar lønn eller annen<br />
godtgjørelse eller ytelse som kan<br />
gjøres til gjenstand for påleggstrekk,<br />
c) et mottatt trekkpålegg må stå tilbake<br />
for et bedre prioritert skatte- eller<br />
avgiftskrav. Om mulig bør arbeidsgiveren<br />
samtidig gi opplysning om fra<br />
hvilket tidspunkt trekket antas å<br />
kunne bli satt i verk.<br />
Merknader<br />
Når et trekk opphører fordi arbeidsforholdet<br />
opphører, skal arbeidsgiver gi<br />
samlekvittering til skyldner og på vanlig<br />
måte og innen ordinær frist sende oppgjørsliste<br />
til skatteoppkreveren. I tillegg<br />
plikter arbeidsgiver, umiddelbart etter<br />
opphøret, å gi melding til skatteoppkreveren<br />
om sluttdato og trukket,<br />
uoppgjort beløp.<br />
Arbeidsgivere plikter ellers straks å<br />
melde fra dersom de mener å ha fått et<br />
trekkpålegg vedrørende en skyldner de ikke<br />
foretar slik utbetaling til at den er gjenstand<br />
for trekk. Vilkåret om regelmessig<br />
utbetaling av ytelser må sees i forhold til<br />
arbeidsgiver og ikke skyldner. Overfor<br />
skyldner kan det trekkes i enkeltutbetalinger.<br />
Det kan imidlertid ikke<br />
pålegges arbeidsgiver å ha liggende trekkpålegg<br />
i påvente av fremtidige hypotetiske<br />
oppdrag. I et etablert oppdragsforhold kan<br />
det imidlertid pålegges oppdragsgiver å<br />
gjennomføre trekk i vederlaget selv om<br />
dette erlegges ved en engangsutbetaling.<br />
Den som utferdiger et trekkpålegg skal i<br />
utgangspunktet på forhånd ha undersøkt<br />
om det løper trekk med bedre prioritet og<br />
eventuelt tatt stilling til om det er rom for<br />
det nye trekket i skyldners økonomi. Det<br />
kan imidlertid uforskyldt oppstå kollisjonstilfeller<br />
når trekkpålegg fra ulike kreditorer<br />
kommer tett i tid, uten at regelen i § 10<br />
nr. 4 kommer til anvendelse. Er det<br />
åpenbart at trekkene ikke er tenkt å skulle<br />
løpe parallelt bør derfor arbeidsgiver melde<br />
fra til dem som har utferdiget trekk.<br />
§ 16. Ikrafttreden mv.<br />
1. Disse forskrifter trer i kraft fra<br />
1. september 1981. Fra samme tidspunkt<br />
oppheves: - - -<br />
2. Finansdepartementet eller den<br />
departementet gir fullmakt kan gi<br />
nærmere bestemmelser til utfylling og<br />
gjennomføring av forskriftene, dispensere<br />
fra forskriftene når særlige hensyn krever<br />
det og fastsette de nødvendige<br />
blanketter.<br />
3. Finansdepartementet eller den<br />
departementet gir fullmakt, kan fastsette<br />
særregler om gjennomføring av påleggstrekk<br />
ved fiske og fangstvirksomhet, herunder<br />
beregning av trekkgrunnlag og om<br />
trekkfritt minstebeløp av lott eller part.<br />
61<br />
B. PÅLEGGSTREKK
62<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK<br />
C. Regnskaps- og oppgjørsregler mv. for forskuddstrekk<br />
og påleggstrekk<br />
1. Utdrag av<br />
skattebetalingsloven<br />
Merk at det bare er gjengitt de deler av<br />
lovteksten som er aktuelle i forbindelse<br />
med dette avsnittet. Lovtekst som ikke<br />
er tatt med her, er markert med streker.<br />
§ 11.<br />
- - -<br />
4. De trukne beløp tilhører skatte- og<br />
avgiftskreditorene. Beløpene holdes<br />
innsatt på særskilt bankkonto (skattetrekkonto).<br />
Det kan i stedet stilles en<br />
bankgaranti for trekkansvar, eller<br />
skattetrekkontoen kan til enhver tid<br />
holdes på et nivå som dekker løpende<br />
trekkansvar. Dekkes ikke det trukne<br />
beløp av bankgarantien eller av tidligere<br />
oppfylling av skattetrekkonto, må<br />
overskytende beløp innsettes på<br />
skattetrekkonto.<br />
Innsetting på skattetrekkonto skal<br />
skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling.<br />
Bankgaranti eller oppfylt<br />
skattetrekkonto som trer i stedet for<br />
innsetting, skal foreligge ved<br />
lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens<br />
samtykke kan kontohaver<br />
ikke disponere over skattetrekkontoen på<br />
annen måte enn ved overføring til<br />
skatteoppkreveren eller ved å overføre<br />
midlene til tilsvarende konto i annen<br />
bank. Eventuell renteavkastning på slik<br />
bankkonto tilfaller den som foretar<br />
trekket (kontohaver). Bankene plikter å<br />
hindre ulovlig disponering av<br />
skattetrekkonto.<br />
Merknader<br />
Skattebetalingsloven § 11 nr. 4 er ellers<br />
nærmere omtalt nedenfor i merknadene til<br />
§ 6 i forskrift om arbeidsgivernes regnskapsføring<br />
og oppgjør for skattetrekk<br />
m.v., fastsatt av Finans- og tolldepartementet<br />
22. desember 1998.<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> melding Sk nr.<br />
12/1992 av 7. juli 1992 gir nærmere<br />
omtale av lovens § 11 nr. 4.<br />
§ 12.<br />
1. Arbeidsgiveren skal hver 15. januar,<br />
15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september<br />
og 15. november sende oppgjør for<br />
forskottstrekk i de to foregående måneder<br />
til skatteoppkreveren i den kommune hvor<br />
arbeidsgiveren hører hjemme eller har sitt<br />
hovedkontor. Selskap som nevnt i § 5A<br />
skal sende oppgjør for forskottstrekk til<br />
tid som bestemt i første punktum til<br />
skatteoppkreveren i den kommune der<br />
selskapet har sitt kontor eller styret har<br />
sitt sete. Utenlandsk arbeidsgiver som har<br />
arbeidstakere på den norske kontinentalsokkelen,<br />
skal sende oppgjøret til skatteoppkreveren<br />
i den kommune og til slik tid<br />
som Skattedirektoratet bestemmer.<br />
I forbindelse med oppgjør som nevnt<br />
skal leveres oppgave over fordelingen av<br />
forskottstrekket til den enkelte kommune<br />
(kommunevis spesifikasjon) for hvert<br />
terminoppgjør. Skattedirektoratet kan<br />
kreve at slik spesifikasjon skal gis på et<br />
tidligere tidspunkt enn forfallstidspunktet<br />
for trekkbeløpet etter foregående ledd.<br />
Arbeidsgiver m.v. som benytter<br />
maskinelle lønnsrutiner, skal levere<br />
spesifikasjonene på et maskinlesbart<br />
medium (magnetbånd/diskett) og med<br />
den standard som Skattedirektoratet<br />
bestemmer.<br />
Departementet kan gi bestemmelser<br />
som fraviker reglene om oppgjør og<br />
innberetning.<br />
2. Departementet gir nærmere regler<br />
om arbeidsgivers plikt til å føre lønningsregnskap<br />
og om de opplysninger om lønn<br />
og andre ytelser, trekkbeløp m.v. som skal<br />
sendes inn i forbindelse med trekkoppgjøret.<br />
Herunder kan fastsettes særregler<br />
om innbetaling av trekkoppgjør fra<br />
arbeidsgiver som har vist vesentlig forsømmelse<br />
av sine plikter etter denne lov.<br />
3. Innbetaling av oppgjør for forskottstrekk<br />
kan foretas til skatteoppkreverens<br />
kontor eller til bank. Departementet<br />
fastsetter nærmere regler om innbetalingsordningen<br />
for skatt og om<br />
myndigheten til å råde over innbetalte<br />
midler. Departementet kan herunder<br />
fastsette nærmere regler om plikt for<br />
skatteoppkrever og banker til å overføre<br />
mottatte beløp til særskilte kontoer for<br />
skatt og om hvilke banker som kan føre<br />
disse kontoene.<br />
4. Departementet fastsetter særregler<br />
om oppgjør for forskottstrekk i lott eller<br />
part som nevnt i § 5 nr 1 d og om til<br />
hvilken offentlig myndighet oppgjøret skal<br />
innbetales. Som ledd i oppgjørsordningen<br />
kan det pålegges organisasjon for<br />
omsetning av fisk og fangst på sjøen og<br />
kjøper av fisk og fangst på første hånd,<br />
å holde tilbake en nærmere bestemt<br />
prosentvis del av salgsoppgjøret. Prosentsatsen<br />
fastsettes av vedkommende<br />
departement. Satsen skal søkes fastsatt
slik at de beløp som blir holdt tilbake,<br />
så vidt mulig kommer til å svare til hva<br />
oppgjørene for forskottstrekk gjennomsnittlig<br />
utgjør i forhold til fangstinntekten<br />
ved de forskjellige slags fiske og fangst og<br />
for de forskjellige redskapsklasser.<br />
Departementet kan til enhver tid forhøye<br />
eller sette ned prosentsatsen.<br />
De beløp som blir holdt tilbake i salgsoppgjør<br />
som nevnt, skal godskrives<br />
arbeidsgiveren (oppgjørsmottakeren) etter<br />
nærmere regler som blir gitt av<br />
departementet. Departementet fastsetter<br />
også regler om til hvilken offentlig<br />
myndighet godskrevne beløp skal<br />
innbetales, og om avregningen av<br />
beløpene i oppgjøret fra arbeidsgiveren<br />
(oppgjørsmottakeren) for forskottstrekk.<br />
Bestemmelsene i § 11 nr 4 og denne<br />
paragraf nr 2 og 3 kan gis tilsvarende<br />
anvendelse. Departementet kan gi regler<br />
om frigiving av forskottstrekk i salgsoppgjør<br />
for fiske og fangst når det<br />
samlede utbytte ligger under visse<br />
minstegrenser.<br />
5. Det skal foretas trekk i salgsoppgjør<br />
etter bestemmelsene i forrige nummer<br />
også for oppgjørsmottakere som ikke er<br />
arbeidsgivere. Beløpet skal godskrives<br />
den skattepliktige som forskottstrekk eller<br />
avregnes i forskottsskatt etter nærmere<br />
bestemmelser som fastsettes av<br />
departementet.<br />
§ 33.<br />
- - -<br />
3. Når pålegg om skattetrekk er gitt,<br />
er arbeidsgiveren forpliktet til - i samsvar<br />
med de forskrifter som er gitt i<br />
pålegget - å trekke skattebeløpet og<br />
sende dette til vedkommende skatteoppkrever.<br />
Reglene i § 11,4 og § 12<br />
gjelder også ved gjennomføring av trekk<br />
etter pålegg.<br />
- - -<br />
Merknader<br />
Fullstendig lovtekst til § 33 er gjengitt<br />
under avsnitt B pkt. 2 foran i dette<br />
heftet. Se også § 34 samme sted, som gir<br />
lovens § 33 nr. 3 tilsvarende anvendelse<br />
for "avtaletrekk".<br />
§ 46.<br />
1. Skattepliktige, arbeidsgivere og<br />
offentlige tjenestemenn plikter å sende<br />
de meldinger og å gi de opplysninger som<br />
er nødvendige for at likningssjefen skal få<br />
fastsatt og regulert forskottstrekk og<br />
forskottsskatt i samsvar med forskriftene i<br />
kapitel II og III og for at skatteoppkreveren<br />
skal få utferdiget pålegg om<br />
trekk av restanser. Departementet gir<br />
nærmere regler om meldeplikten.<br />
- - -<br />
Merknader<br />
Se om opplysningsplikt også § 19 i<br />
forskrift av 22. desember 1998 nr. 1263<br />
som er tatt inn i avsnitt 2 nedenfor.<br />
2. Forskrift av 22. desember<br />
1998 nr. 1263 om arbeidsgivers<br />
regnskapsføring og<br />
oppgjør for skattetrekk m.v.<br />
Fastsatt av Finans- og tolldepartementet<br />
med hjemmel i lov av 21. november 1952<br />
nr. 2 om betaling og innkreving av skatt<br />
§§ 12, 33, 46 og 56, jf. lov av 28. februar<br />
1997 nr. 19 om folketrygd § 24-4.<br />
Kapittel I. Alminnelige<br />
bestemmelser<br />
§ 1. Forskriftens virkeområde<br />
1. Forskriften gjelder for forskuddstrekk<br />
og for påleggstrekk til dekning av<br />
restanser på skatt og restanser på ansvar<br />
for skatt og skattetrekk.<br />
2. Forskriften gjelder ikke skattetrekk i<br />
utbytte til utenlandske aksjonærer etter<br />
skattebetalingsloven § 5 A.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Skattebetalingsloven innførte felles<br />
innkreving av stats- og kommuneskatt fra<br />
1. januar 1957 med skatteoppkreverne<br />
som oppkrevere. Fra 1. januar 1967 ble<br />
avgiftene til folketrygden innlemmet i<br />
ordningen. Ordningen omfatter fra<br />
1. januar 1977 også direkte utlignet<br />
fylkesskatt.<br />
Til nr. 2:<br />
Trekk- og innbetalingsordningen for skatt<br />
av utbytte fra selskaper i Norge til<br />
aksjonærer hjemmehørende i utlandet er<br />
nærmere omtalt i <strong>Skattedirektoratets</strong><br />
melding Sk nr. 3/1984 av 1. februar 1984.<br />
§ 2. Definisjoner<br />
1. Med arbeidsgiver menes den som<br />
selv eller ved fullmektig utbetaler eller<br />
på annen måte gir oppgjør for lønn eller<br />
annen godtgjørelse eller ytelse som etter<br />
skattebetalingsloven eller forskrift gitt i<br />
medhold av loven skal gjøres til gjenstand<br />
for forskuddstrekk eller kan gjøres til<br />
gjenstand for påleggstrekk.<br />
2. Med lønnstaker menes den som<br />
mottar lønn eller annen godtgjørelse eller<br />
ytelse som nevnt i nr. 1.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Ordet "arbeidsgiver" er i disse reglene brukt<br />
i samme mening som i skattebetalingsloven<br />
(§ 3, bokstav b og annet ledd). Arbeidsgiveren<br />
kan imidlertid på eget ansvar<br />
overlate til et filial- eller avdelingskontor<br />
eller en annen fullmektig å utføre sine<br />
funksjoner på dette området. Dersom filialeller<br />
avdelingskontoret fører lønningsregnskap,<br />
foretar beregning av skattetrekk<br />
og gir trekkoppgjør, skal kontoret regnes<br />
for å være selvstendig arbeidsgiver i<br />
relasjon til denne forskrift.<br />
Arbeidsgiveren skal tildeles<br />
organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret<br />
i Brønnøysund.<br />
63<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK
64<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK<br />
Arbeidsgiveren (filialen, avdelingskontoret)<br />
skal føre det samme nummeret<br />
på terminoppgaver, betalingskort,<br />
meldinger og korrespondanse med skatteoppkreveren,<br />
skattefogden og andre<br />
kontrollmyndigheter. Dette sikrer korrekt<br />
identifisering og behandling av<br />
opplysninger og innbetalinger m.v.<br />
Når ytelsen ikke er gjenstand for<br />
forskuddstrekk, vil arbeidsgiverens plikter<br />
etter bestemmelsene om regnskapsføring<br />
og trekkoppgjør ikke bli aktuelle med<br />
mindre han har mottatt pålegg om<br />
skattetrekk i ytelsen.<br />
Trygdekontoret overtar normalt<br />
utbetalingen av fødselspenger fra første<br />
dag og sykepenger etter 2 ukers fravær<br />
regnet fra første fraværsdag (arbeidsgiverperioden).<br />
Pliktene som arbeidsgiver går<br />
da over på trygdekontoret. Dersom<br />
arbeidsgiveren - mot refusjon fra trygdekontoret<br />
- fortsetter å utbetale sykepenger/fødselspenger<br />
(lønn under<br />
sykdom/fødsel) ut over arbeidsgiverperioden,<br />
enten frivillig eller med<br />
grunnlag i tariffavtale, vil plikten som<br />
arbeidsgiver hvile på arbeidsgiveren så<br />
lenge dette varer.<br />
Til nr. 2:<br />
Ordet "lønnstaker" er i disse reglene brukt<br />
i betydelig videre mening enn det som<br />
vanligvis forstås med en lønnstaker.<br />
Lønnstaker i denne sammenheng er<br />
enhver som oppebærer lønn, trygdeytelse,<br />
provisjon, underholdsbidrag og andre<br />
godtgjørelser undergitt trekkplikt for<br />
forskuddstrekk eller påleggstrekk.<br />
Kapittel II. Regnskapsregler<br />
§ 3.<br />
- - -<br />
Merknader<br />
Bestemmelsen er opphevet ved forskrift av<br />
6. mai 1999 nr. 560 (i kraft 1 juli 1999)<br />
og er erstattet av § 3-3 i forskrift av 6.<br />
mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem,<br />
registrering, dokumentasjon og<br />
oppbevaring av regnskapsopplysninger.<br />
Årsaken til dette er at det ble ansett som<br />
ønskelig å få flest mulig regnskapsregler<br />
samlet i forskriftsverket i tilknytning til<br />
regnskapsloven. Bestemmelsen er inntatt<br />
under pkt. 4 nedenfor i dette avsnittet.<br />
§ 4. Arbeidsgiver som ikke er<br />
regnskapspliktig<br />
1. Fører en arbeidsgiver ikke lønnsregnskap<br />
som tilfredsstiller kravene i<br />
§ 3, skal han føre lønnsliste m.v. på<br />
fastsatt skjema (lønnsliste for ikke<br />
regnskapspliktige arbeidsgivere) eller<br />
på tilsvarende måte for hver lønnstaker.<br />
2. Vanlig lønn i ferien,<br />
feriegodtgjørelse og lønn før jul skal<br />
føres i listen, selv om lønnstaker er<br />
fritatt for skattetrekk etter særskilte<br />
regler.<br />
3. Lønn m.v. som nevnt i nr. 1 og 2,<br />
skal føres i listen senest ved<br />
utbetalingen. Tillegg for verdien av<br />
naturalytelser skal føres i listen for hvert<br />
trekktilfelle.<br />
Merknader<br />
Paragraf 3 som det vises til i nr. 1, ble<br />
opphevet 6. mai 1999 uten at ordlyden i<br />
§ 4 ble endret. Paragraf 4 har betydning<br />
for de som ikke er regnskapspliktige etter<br />
§ 1-2 i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om<br />
årsregnskap m.v. (regnskapsloven). De<br />
regnskapspliktige har plikt til å føre lønnsregnskap<br />
i samsvar med § 3-3 i forskrift<br />
av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem,<br />
registrering, dokumentasjon og<br />
oppbevaring av regnskapsopplysninger.<br />
Det er ikke fastsatt noe skjema for<br />
lønnsliste for ikke regnskapspliktige<br />
arbeidsgivere.<br />
§ 5. Kvittering for foretatt<br />
skattetrekk<br />
1. Arbeidsgiver skal gi lønnstakeren<br />
kvittering for foretatt forskuddstrekk og<br />
påleggstrekk hver for seg for hver<br />
utbetaling. Kvitteringen skal inneholde<br />
arbeidsgivernummer og navn, og lønnstakerens<br />
navn eller faste nummer hos<br />
arbeidsgiveren.<br />
2. Plikten til å gi skriftlig kvittering<br />
faller bort dersom lønnstakeren kvitterer<br />
på lønnskort eller lønnsliste som inneholder<br />
opplysninger om det foretatte<br />
forskudds- og påleggstrekk. Arbeidsgiver<br />
skal da gi lønnstakeren adgang til å<br />
skrive av trekkberegningen.<br />
3. Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiveren<br />
gi lønnstakeren kvittering for det<br />
samlede forskuddstrekket i vedkommende<br />
trekkår. Kvittering kan gis på blankett for<br />
lønns- og trekkoppgave. Opphører<br />
arbeids- eller kontraktsforholdet i<br />
inntektsåret, skal samlekvittering gis når<br />
lønnstakeren krever det. Samlekvittering<br />
for påleggstrekk skal gis skyldneren når<br />
påleggstrekket opphører.<br />
4. Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger<br />
som nevnt i folketrygdloven<br />
§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller<br />
allmennyttig institusjon eller<br />
organisasjon som nevnt i folketrygdloven<br />
§ 23-2 syvende ledd, fritas for plikten til<br />
å sende kvittering for det samlede<br />
forskuddstrekket etter nr. 3.<br />
5. Kvitteringer må ikke sendes i åpen<br />
konvolutt, på postkort e.l.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1-2:<br />
Kvitteringen for trekk er lønnstakerens<br />
dokumentasjon overfor skatteoppkreveren<br />
for det trekk som er foretatt.<br />
Kvitteringene bør derfor oppbevares av<br />
lønnstakeren, i hvert fall til lønns- og<br />
trekkoppgave er mottatt.<br />
Bestemmelsene i nr. 2 medfører ikke at<br />
plikten til å gi kvittering etter nr. 3<br />
(lønns- og trekkoppgave) faller bort.<br />
Om kvitteringsordningen i fiske- og<br />
fangstvirksomhet vises det til § 21 med<br />
merknader.
Til nr. 3:<br />
For forskuddstrekk er det forutsatt at<br />
arbeidsgiveren gir samlekvittering i form<br />
av en gjenpart (lønnstakerens eksemplar)<br />
av lønns- og trekkoppgaven. Se § 12 i<br />
denne forskriften med merknader.<br />
For påleggstrekk skal kvittering gis på ett<br />
av eksemplarene av det trekkpålegget som<br />
arbeidsgiveren har mottatt fra<br />
skatteoppkreveren.<br />
Til nr. 4:<br />
Privat arbeidsgiver som nevnt i folketrygdloven<br />
§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller<br />
allmennyttig institusjon eller organisasjon<br />
som nevnt i folketrygdloven § 23-2<br />
syvende ledd, kan benytte en forenklet<br />
oppgjørsordning. Det er utarbeidet<br />
særskilte blanketter som skal brukes for<br />
de som velger forenklet oppgjørsordning.<br />
For nærmere informasjon om ordningene<br />
vises det til heftene "Når en privatperson<br />
blir arbeidsgiver" og "Skatt for ideelle<br />
organisasjoner og institusjoner", begge<br />
utgitt av Skattedirektoratet.<br />
§ 6. Oppbevaring av<br />
trekkbeløp, regnskapsbilag mv.<br />
1. Trukne beløp på særskilt bank eller<br />
postgirokonto for skattetrekk skal holdes<br />
innsatt inntil de innbetales til<br />
kommunekassereren. Kontoen skal gis<br />
påtegning om at den gjelder skattetrekk.<br />
2. Alle regnskaper og bilag som angår<br />
skattetrekk, skal oppbevares i 10 år av<br />
regnskapspliktig og i 3 år av annen<br />
arbeidsgiver.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Det vises også til skattebetalingsloven<br />
§ 11 nr. 4 som er gjengitt i pkt. 1 foran<br />
denne forskrift.<br />
De trukne beløp tilhører skatte- og avgiftskreditorene.<br />
Forutsatt at skattetrekkmidlene<br />
er separert i overensstemmelse<br />
med gjeldende regelverk, er det skatte- og<br />
avgiftskreditorene som bærer risikoen for<br />
eventuelt helt eller delvis tap av disse<br />
midlene.<br />
Regelen har også betydning i konkurs,<br />
idet midler som er holdt atskilt (separerte<br />
midler) ikke skal gå inn i boets masse.<br />
Finansdepartementet har bestemt at<br />
reglene om å holde trukne skattebeløp<br />
atskilt ikke skal gjelde for visse statsinstitusjoner<br />
og statsbedrifter. En viser<br />
her til <strong>Skattedirektoratets</strong> melding Sk nr.<br />
5/1978. Dette er det eneste unntak som<br />
gjelder fra bestemmelsen i § 6 nr. 1.<br />
Overtredelse av oppbevaringsbestemmelsene<br />
eller medvirking hertil er<br />
straffbar etter skattebetalingsloven § 52,<br />
se avsnitt D i dette heftet.<br />
Til nr. 2:<br />
Om oppbevaring og sikkerhetskopiering av<br />
regnskapsmateriale og regnskapsdata<br />
vises det til kapittel 6 i forskrift av 6. mai<br />
1999 nr. 544 om regnskapssystem,<br />
registrering, dokumentasjon og<br />
oppbevaring av regnskapsopplysninger.<br />
Forskriftens kapittel 6 er inntatt under<br />
pkt. 4 nedenfor i dette avsnittet.<br />
Kapittel III. Innsending av<br />
oppgjør for forskuddstrekk<br />
a. Innsending av terminoppgave<br />
og trekkoppgave<br />
§ 7. Terminoppgaven<br />
1. Hver 15. januar, 8. mars, 8. mai,<br />
8. juli, 8. september og 8. november skal<br />
arbeidsgiver sende terminoppgave som<br />
viser forskuddstrekket i de foregående<br />
2 måneder, samt ved årets slutt sende<br />
oppgave over samlet trekk i året, jfr.<br />
§ 12. Terminoppgave skal sendes selv om<br />
det ikke er foretatt trekk i terminen (0oppgave).<br />
Skatteoppkreveren kan frita<br />
den enkelte arbeidsgiver for å sende 0oppgave.<br />
2. Terminoppgaven skal inneholde<br />
kommunevis spesifikasjon over<br />
forskuddstrekket. Denne skal vise<br />
summen av forskuddstrekk fordelt på<br />
lønnstakernes skattekommuner.<br />
Terminoppgaven skal gis på fastsatt<br />
blankett, jfr. dog § 11.<br />
3. Skattedirektoratet eller den dette<br />
gir fullmakt, kan i særlige tilfeller<br />
pålegge den enkelte arbeidsgiver eller<br />
grupper av arbeidsgivere å spesifisere<br />
forskuddstrekket på den enkelte<br />
lønnstaker og med sum trekk for hver<br />
kommune. Det kan fastsettes særskilt<br />
blankett for slik oppgave.<br />
4. Arbeidsgivere som bare har lønnsutbetalinger<br />
som ikke gjelder næringsvirksomhet<br />
eller utleie av hus, fritas for<br />
plikten til å sende terminoppgave så<br />
langt de omfattes av fritaket fra å foreta<br />
terminvis innbetaling etter § 13 nr. 2.<br />
Fritaket begrenses, med unntak av<br />
utbetalinger som gjelder pass og stell av<br />
barn, til utbetalinger som ikke er<br />
fradragsberettiget ved ligningen.<br />
5. Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger<br />
som nevnt i folketrygdloven<br />
§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller<br />
allmennyttig institusjon eller<br />
organisasjon som nevnt i folketrygdloven<br />
§ 23-2 syvende ledd, fritas for plikten til<br />
å sende terminoppgave når det foretas<br />
oppgjør etter § 13 nr. 3.<br />
Merknader<br />
Den kombinerte blanketten "Terminoppgave<br />
for forskuddstrekk. Beregningsoppgave<br />
for arbeidsgiveravgift" (RF-1037)<br />
skal benyttes, og må utfylles nøyaktig og<br />
fullstendig. Arbeidsgivere som etter<br />
forskriftens § 11 sender oppgaven på<br />
maskinlesbart medium, skal ikke sende<br />
inn blanketten.<br />
Arbeidsgiver som ikke kan overholde<br />
oppgavefristen, må straks ta kontakt med<br />
skatteoppkreveren. Det må gjøres rede for<br />
hvorfor fristen ikke kan holdes, og det kan<br />
i tilfelle bare påregnes en helt kort<br />
utsettelse.<br />
Se § 13 i denne forskrift om innbetaling<br />
av trekkbeløp.<br />
65<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK
66<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK<br />
§ 8. Innleveringssted - norsk<br />
arbeidsgiver<br />
Arbeidsgiveren skal levere terminoppgave<br />
til skatteoppkreveren i den<br />
kommune hvor han har sitt hovedkontor.<br />
Arbeidsgiver som ikke har hovedkontor,<br />
skal levere oppgaven til skatteoppkreveren<br />
i den kommune hvor han<br />
hører hjemme.<br />
§ 9. Innleveringssted -<br />
utenlandsk arbeidsgiver<br />
1. Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller<br />
hjemmehørende i Norge (dvs. arbeidsgiver<br />
som ikke omfattes av skatteloven<br />
§ 15 første ledd a eller b), skal levere<br />
terminoppgaven til skatteoppkreverenen<br />
i den kommune hvor han har hovedkontor<br />
for virksomheten i Norge.<br />
2. Arbeidsgiver som driver varig<br />
næringsvirksomhet her i landet uten å<br />
ha hovedkontor for denne virksomheten<br />
i Norge, skal levere terminoppgaven til<br />
skatteoppkreveren i den kommune hvor<br />
han driver varig næringsvirksomhet.<br />
Arbeidsgiver som nevnt i første punktum<br />
som driver næringsvirksomhet i flere<br />
kommuner, skal levere oppgaven til<br />
skatteoppkreveren i kommune 2312<br />
Sokkelen ved kemneren i Stavanger.<br />
3. Arbeidsgiver som ikke driver varig<br />
næringsvirksomhet i noen kommune her<br />
i landet, og arbeidsgiver som ikke driver<br />
noen virksomhet her i landet, skal sende<br />
terminoppgaven til skatteoppkreveren i<br />
kommune 2312 Sokkelen ved kemneren i<br />
Stavanger.<br />
4. Arbeidsgiver som bare driver<br />
virksomhet på den norske kontinentalsokkelen,<br />
skal levere oppgaven til<br />
skatteoppkreveren i kommune 2312<br />
Sokkelen ved kemneren i Stavanger.<br />
5. Sentralskattekontoret for<br />
utenlandssaker kan i det enkelte tilfelle<br />
bestemme at arbeidsgiver som nevnt i<br />
denne paragraf skal levere<br />
terminoppgaven til skatteoppkreveren i<br />
en annen kommune, herunder kommune<br />
2312 Sokkelen ved kemneren i<br />
Stavanger.<br />
Merknader<br />
I nr. 1 vises det til § 15 første ledd a eller<br />
b i gammel skattelov av 18. august 1911<br />
nr. 8. Bestemmelsen tilsvarer § 2-1 første<br />
ledd og § 2-2 første ledd i den nye skatteloven<br />
av 26. mars 1999 nr. 14.<br />
Spørsmål om hvilke utenlandske<br />
selskaper m.v. som skal anses for å drive<br />
"varig næringsvirksomhet" i Norge, kan<br />
forelegges for Sentralskattekontoret for<br />
utenlandssaker.<br />
Det kan også vises til heftet<br />
"Veiledning for utenlandske arbeidsgivere<br />
og arbeidstakere" utgitt av Sentralskattekontoret<br />
for utenlandssaker.<br />
§ 10. Flytting m.v.<br />
Terminoppgaven sendes til samme<br />
skatteoppkrever hele trekkåret, selv om<br />
arbeidsgiver flytter til annen kommune i<br />
løpet av trekkåret.<br />
Merknader<br />
Arbeidsgivere som flytter fra en kommune<br />
til en annen i trekkåret, skal resten av<br />
året fortsette å sende terminoppgave og<br />
innbetale til skatteoppkreveren i den<br />
kommune han flyttet fra. Dit skal også<br />
lønns- og trekkoppgavene sendes, se<br />
likevel nærmere i arbeidsgiverhefte del 3<br />
om leveringen av slike oppgaver.<br />
§ 11. Arbeidsgiver med<br />
maskinelle lønnsrutiner<br />
1. Arbeidsgiver som har maskinelle<br />
lønnsrutiner, skal levere terminoppgaven<br />
på maskinlesbart medium (magnetbånd/diskett)<br />
med den standard Skattedirektoratet<br />
bestemmer. § 7 gjelder<br />
tilsvarende.<br />
2. Terminoppgaven skal leveres til<br />
skatteoppkreveren etter reglene i §§ 8-<br />
10 eller til den datasentral som Skattedirektoratet<br />
eller den dette gir fullmakt,<br />
bestemmer.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Etter skattebetalingsloven § 12 nr. 1<br />
tredje ledd skal arbeidsgivere som<br />
benytter maskinelle lønnsrutiner, levere<br />
spesifikasjonen på terminoppgaven<br />
maskinelt. Skattedirektoratet har<br />
utarbeidet en recordbeskrivelse som må<br />
følges ved levering av maskinelle terminoppgaver.<br />
Tilsvarende regler gjelder for slike<br />
arbeidsgivere ved innsending av lønns- og<br />
trekkoppgavene. Dette omtales nærmere i<br />
arbeidsgiverhefte del 3, jf. også<br />
merknadene til § 12 nedenfor.<br />
Til nr. 2:<br />
Arbeidsgiveren vil ved henvendelse til<br />
skatteoppkreveren i kontorkommunen få<br />
oppgitt til hvilken datasentral eller skatteoppkrever<br />
den maskinelle innberetningen<br />
av terminoppgaven skal sendes.<br />
§ 12. Trekkoppgaven<br />
1. Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiver<br />
for hver lønnstaker sende trekkoppgave<br />
over summen av det forskuddstrekk<br />
som er foretatt i trekkåret.<br />
2. Trekkoppgaven sendes sammen med<br />
lønnsoppgaven på fastsatt blankett<br />
(blankett for lønns- og trekkoppgave)<br />
etter de regler som gjelder for<br />
innsending av lønnsoppgaven.<br />
3. For privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger<br />
som nevnt i folketrygdloven<br />
§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller<br />
allmennyttig institusjon eller<br />
organisasjon som nevnt i folketrygdloven<br />
§ 23-2 syvende ledd, gjelder<br />
bestemmelsene i § 5 tredje ledd i<br />
forskrift av 23. desember 1988 nr. 1083<br />
om levering av lønnsoppgave tilsvarende<br />
for trekkoppgave.<br />
Merknader<br />
Se også § 5 nr. 3 i denne forskriften<br />
med merknader. Det er ikke særskilt<br />
blankett for denne trekkoppgaven.
Trekkoppgaven er kode 950 (forskuddstrekk)<br />
på blanketten for lønns- og<br />
trekkoppgave. Trekkoppgaven gis således<br />
ved at denne posten utfylles, og lønns- og<br />
trekkoppgavene leveres etter de regler som<br />
gjelder for levering av lønnsoppgaver. En<br />
oversikt over disse reglene gis nedenfor,<br />
og er nærmere omtalt i del 3 av<br />
<strong>Skattedirektoratets</strong> <strong>arbeidsgiverhefter</strong>.<br />
Arbeidsgiverne skal innberette alle<br />
lønns- og trekkoppgavene samlet til<br />
skatteoppkreveren i egen kontorkommune,<br />
uansett om arbeidstakers skattekommune<br />
er en annen. Sammen med lønns- og<br />
trekkoppgavene plikter alle arbeidsgivere å<br />
levere et følgeskriv - på blanketten<br />
"Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/-<br />
Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver"<br />
(RF-1025). Nærmere rettledning om<br />
frister m.v. er gitt på blanketten.<br />
"Manuelle" lønns- og trekkoppgaver<br />
(blanketter) skal leveres til skatteoppkreveren<br />
innen 20. januar. Disse blir<br />
omgående registrert og overført til en<br />
database.<br />
Maskinelle lønns- og trekkoppgaver<br />
(magnetbånd, diskett, cd-rom, streamertape<br />
o.l.) skal leveres til en datasentral<br />
(skatteoppkreveren kan gi nærmere<br />
opplysninger) innen 20. januar.<br />
Skatteoppkreveren (for manuelle<br />
oppgaver) eller Skattedirektoratet (for<br />
maskinelle oppgaver) kan gi utsettelse av<br />
leveringsfristen inntil 31. januar dersom<br />
særlige grunner foreligger.<br />
Forskrift av 19. desember 1986 om hvor<br />
og når lønnsoppgave skal leveres er<br />
nærmere omtalt i arbeidsgiverhefte del 3.<br />
b. Innsending av trekkbeløp<br />
§ 13. Alminnelig oppgjør<br />
1. Arbeidsgiver skal hver 15. januar,<br />
15. mars, 15. mai, 15. juli,<br />
15. september og 15. november sende<br />
beløp som er trukket de foregående 2<br />
måneder til skatteoppkreveren. Reglene i<br />
§ 8, § 9 § 10 gjelder tilsvarende.<br />
2. Arbeidsgiver som bare har lønnsutbetalinger<br />
som ikke gjelder næringsvirksomhet<br />
eller utleie av hus, kan hver<br />
15. januar samlet betale beløp som er<br />
trukket i det foregående år når arbeidsgiverens<br />
samlede lønnsutbetalinger i<br />
foregående år ikke overstiger kr. 30.000.<br />
Gjelder lønnsutbetalingene pass i<br />
barnets hjem av barn som ikke har fylt<br />
12 år i inntektsåret eller som har<br />
særskilt behov for omsorg og pleie, skal<br />
denne grense være kr. 60.000.<br />
Overskrides beløpsgrensen i løpet av<br />
året, skal arbeidsgiveren samlet betale<br />
beløp som til da er trukket ved førstkommende<br />
forfallstidspunkt etter nr. 1.<br />
For senere terminer i året gjelder da<br />
bestemmelsene i nr. 1.<br />
3. Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger<br />
som nevnt i folketrygdloven<br />
§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller<br />
allmennyttig institusjon eller<br />
organisasjon som nevnt i folketrygdloven<br />
§ 23-2 syvende ledd, som ikke foretar<br />
oppgjør etter nr. 1 eller 2, jf. § 7 nr. 1<br />
til 4, skal senest første virkedag etter<br />
den enkelte lønnsutbetaling:<br />
a. betale beløp som er trukket til skatteoppkreveren<br />
i sin bostedskommune, og<br />
b. sende utfylt oppgjørsblankett fastsatt<br />
av Skattedirektoratet til samme<br />
skatteoppkrever.<br />
Merknader<br />
Trekkbeløp kan etter arbeidsgiverens valg<br />
betales til skatteoppkreverens kontor eller<br />
til bank.<br />
For hver kommune er det opprettet en<br />
særskilt bankkonto for skatt. Opplysning<br />
om kontonummer kan fås ved skatteoppkreverkontoret.<br />
Arbeidsgiver vil normalt motta ferdig<br />
utfylt betalingsblankett for betaling av<br />
forskuddstrekk. Betalingsblankett kan fås<br />
ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret.<br />
Betalingsblanketten må alltid<br />
utfylles så nøyaktig som mulig, blant<br />
annet med organisasjonsnummer. Dersom<br />
arbeidsgiver betaler på annen måte enn<br />
ved bruk av blanketten, må kundeidentifikasjon<br />
(KID) oppgis.<br />
Hvis arbeidsgiveren har forsømt trekkeller<br />
oppgjørsplikten og det kan bli tale<br />
om utlegg, realisasjon av utlegg m.v. hos<br />
ham for ansvarsbeløp, bør han betale til<br />
skatteoppkreverkontoret, slik at skatteoppkreveren<br />
får kjennskap til innbetalingen<br />
med det samme. I motsatt fall<br />
kan arbeidsgiveren risikere å bli påført<br />
ulemper på grunn av den tiden det tar før<br />
skatteoppkreveren mottar underretning<br />
om betaling av ansvarsbeløpet til bank.<br />
Forskuddstrekk skal sendes til den<br />
samme skatteoppkreveren som<br />
terminoppgaven, se §§ 8-10 med<br />
merknader foran. Oppgjør for påleggstrekk<br />
sendes alltid til den skatteoppkrever som<br />
har utferdiget trekkpålegget, se nærmere<br />
forskriftens kapittel IV nedenfor.<br />
Forskrift av 23. desember 1976 om bl.a.<br />
tilbakebetaling og korreksjon av trekkbeløp<br />
er tatt inn i avsnitt A pkt. 4.4<br />
foran.<br />
For innsending av trekkoppgjør i fiske<br />
og fangstvirksomhet på oppgjørsskjema C<br />
gjelder det særlige regler, se kapittel VI i<br />
denne forskrift.<br />
For utenlandske arbeidsgivere, og for<br />
arbeidsgivere på den norske kontinentalsokkelen,<br />
gjelder det særbestemmelser om<br />
stedet for innbetaling av forskuddstrekk<br />
m.v., se § 9 i denne forskrift.<br />
For nærmere informasjon om oppgjør<br />
fra private arbeidsgivere og veldedig eller<br />
allmennyttig institusjon, vises det til<br />
heftene "Når en privatperson bli arbeidsgiver"<br />
og "Skatt for ideelle organisasjoner<br />
og institusjoner", begge utgitt av<br />
Skattedirektoratet.<br />
§ 14. Skjerpet oppgjør<br />
1. Har arbeidsgiveren vist vesentlig<br />
forsømmelse av sine plikter etter skattebetalingsloven<br />
eller forskrift gitt i<br />
medhold av loven, kan vedkommende<br />
skatteoppkrever (jfr. § 8, § 9 § 10) gi<br />
67<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK
68<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK<br />
arbeidsgiveren pålegg om skjerpet<br />
oppgjør for forskuddstrekk. Skattefogden<br />
kan anmode skatteoppkreveren om å gi<br />
en bestemt arbeidsgiver pålegg om<br />
skjerpet oppgjør.<br />
2. I pålegget om skjerpet oppgjør skal<br />
skatteoppkreveren opplyse fra hvilket<br />
tidspunkt pålegget gjelder og hvilket<br />
omfang det har, jf. § 15. Pålegget skal<br />
sendes arbeidsgiveren i rekommandert<br />
brev eller på annen påviselig måte.<br />
Oppstår det tvil om når meldingen er<br />
mottatt, anses den mottatt 8 dager etter<br />
at skatteoppkreveren har innlevert den<br />
til poststedet. Gjenpart av pålegget<br />
sendes skattefogden.<br />
3. Arbeidsgiveren skal sende de trukne<br />
beløp til skatteoppkreveren til de tider<br />
som er fastsatt i pålegget.<br />
4. Skatteoppkreveren kan til enhver<br />
tid endre eller trekke tilbake pålegg om<br />
skjerpet oppgjør. Skriftlig melding skal i<br />
tilfelle sendes til arbeidsgiveren og<br />
skattefogden.<br />
Merknader<br />
Et pålegg om skjerpet oppgjør fra<br />
skatteoppkreveren vil som regel gå ut på<br />
at arbeidsgiveren skal foreta innbetaling<br />
av trekk oftere enn normalt, eksempelvis<br />
ved hver utlønning.<br />
Finner skatteoppkreveren det hensiktsmessig,<br />
kan han også bestemme at<br />
terminoppgave skal sendes oftere.<br />
Kapittel IV. Innsending av<br />
oppgjør for påleggstrekk<br />
§ 15. Alminnelig oppgjør<br />
1. Arbeidsgiveren skal hver 15. januar,<br />
15. mars, 15. mai, 15. juli,<br />
15. september og 15. november sende<br />
beløp som er trukket som påleggstrekk<br />
de foregående 2 måneder til skatteoppkreveren<br />
har pålagt trekket.<br />
2. Samtidig med trekkbeløpet skal<br />
arbeidsgiveren sende oppgave på<br />
fastsatt blankett (oppgjørsliste for<br />
påleggstrekk). Arbeidsgiver som av<br />
bokføringstekniske grunner ikke kan<br />
benytte blanketten, kan gi oppgave på<br />
annen måte, med de samme<br />
opplysninger.<br />
Merknader<br />
Pålegg om trekk utferdiges av skatteoppkreveren<br />
i arbeidstakerens skattekommune,<br />
og oppgjør for påleggstrekk<br />
skal sendes til denne skatteoppkreveren.<br />
Se merknadene til § 13 generelt om<br />
innbetaling av trekk.<br />
Blanketten "Oppgjørsliste for påleggstrekk"<br />
(RF-1035) skal i utgangspunktet<br />
benyttes.<br />
Forskriften om gjennomføring av påleggstrekk<br />
er tatt inn i avsnitt B i dette heftet.<br />
§ 16. Skjerpet oppgjør<br />
Når det er gitt pålegg om skjerpet<br />
oppgjør for forskuddstrekk, jf. § 14, skal<br />
dette alltid omfatte oppgjør for<br />
eventuelt påleggstrekk.<br />
Kapittel V. Melde- og<br />
opplysningsregler<br />
§ 17. Meldinger til<br />
arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret<br />
m.v.<br />
1. Arbeidsgiver plikter å sende<br />
meldinger til arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret<br />
i samsvar med<br />
folketrygdloven § 25-1.<br />
2. Finansdepartementet eller den<br />
departementet gir fullmakt, kan<br />
bestemme at arbeidsgiver, oppdragsgiver<br />
og mellommann skal gi melding til<br />
skatteoppkreveren.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Arbeidsgiver plikter å registrere seg i<br />
arbeidsgiverregisteret. Slik registrering<br />
skal skje innen fredag i uken etter at<br />
vedkommende har tatt en person i sin<br />
tjeneste. Melding om registrering kan<br />
sendes enten til trygdekontoret i<br />
arbeidsgiverens kontorkommune eller<br />
direkte til Enhetsregisteret.<br />
Den som er arbeidsgiver, plikter å sende<br />
melding til arbeidstakerregisteret om<br />
inntak av en arbeidstaker og om opphør<br />
av et arbeidsforhold innen fredag i uken<br />
etter. Plikten til å sende melding gjelder<br />
bare dersom det er meningen at arbeidsforholdet<br />
skal vare i minst sju dager og<br />
det trolig vil innebære gjennomsnittlig<br />
minst fire timers arbeid pr. uke.<br />
Meldingen skal sendes til trygdekontoret i<br />
arbeidsgiverens kontorkommune eller<br />
arbeidsstedskommune.<br />
Se forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om<br />
arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret,<br />
inntatt under pkt. 3 nedenfor.<br />
Til nr. 2:<br />
I denne forbindelse minner en om<br />
oppdragsgivers og oppdragstakers<br />
opplysningsplikt til skattemyndighetene<br />
vedrørende bygge- og anleggsarbeid m.v.<br />
etter ligningsloven § 6-10 og Finansdepartementets<br />
forskrift av 30. desember<br />
1983. Bestemmelsene er tatt inn og<br />
nærmere omtalt i <strong>Skattedirektoratets</strong><br />
melding Sk nr. 8/1985.<br />
Når det gjelder melding om inntaking i lag<br />
i fiske og fangst, viser en til § 24 i denne<br />
forskrift.<br />
§ 18. Fastsettelse av blanketter<br />
og ekspedisjonsmåten for<br />
meldinger<br />
Finansdepartementet eller den dette<br />
gir fullmakt, treffer vedtak om meldinger<br />
etter § 17 nr. 2.<br />
§ 19. Opplysningsregler<br />
1. Arbeidsgiver plikter å gi de<br />
opplysninger som skatteoppkreveren<br />
anmoder om og som er nødvendige for å<br />
kontrollere at arbeidsgiveren gjennomfører<br />
skattetrekk, innretter sin bokføring,<br />
sender inn trukne beløp og oppgjør for<br />
trekk og gir meldinger i samsvar med
gjeldende bestemmelser. Det samme<br />
gjelder når skattefogden, kommunerevisoren<br />
eller Riksrevisjonen krever slike<br />
opplysninger.<br />
2. I aksjeselskaper og skattemessig<br />
likestilte selskaper, foreninger, stiftelser<br />
m.v. påhviler opplysningsplikten enhver<br />
ledende tillitsmann eller funksjonær som<br />
har myndighet til å gi bokholder,<br />
regnskapsfører eller kasserer ordre eller<br />
direktiver om arbeidsoppgaver som er<br />
nevnt i nr. 1. I private arbeidsforhold<br />
har begge ektefeller opplysningsplikt.<br />
3. Ved bokettersyn etter skattebetalingsloven<br />
§ 47 skal arbeidsgiveren<br />
eller den som har ansvaret for regnskapsføringen,<br />
være til stede og legge fram de<br />
regnskaper og dokumenter og gi de<br />
opplysninger som kontrolløren finner har<br />
betydning for gjennomføringen av<br />
ettersynet.<br />
4. Arbeidsgiver plikter å gi de<br />
opplysninger som ligningssjefen eller<br />
skatteoppkreveren anmoder om og som<br />
er nødvendig for at forskuddstrekk og<br />
forskuddsskatt kan bli fastsatt eller<br />
regulert etter gjeldende bestemmelser.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Bestemmelsen i § 19 nr. 1 første punktum<br />
etablerer en alminnelig plikt for arbeidsgiverne<br />
til på anmodning fra skatteoppkreveren<br />
å gi alle de opplysningene<br />
denne trenger til kontroll av at arbeidsgiverne<br />
oppfyller sine plikter i forbindelse<br />
med trekkordningen.<br />
Hensikten med bestemmelsen er å sikre<br />
skatteoppkreveren adgang til i det enkelte<br />
tilfellet å få tilleggsopplysninger, når de<br />
generelle meldinger og oppgaver som<br />
arbeidsgiverne plikter å gi etter fastsatte<br />
regler og forskrifter ikke gir tilfredsstillende<br />
opplysninger.<br />
Til nr. 3:<br />
Her er det gitt særregler om opplysningsplikt<br />
m.v. under bokettersyn hos en arbeidsgiver.<br />
Arbeidsgiveren selv, den som i tilfelle<br />
møter som fullmektig for ham, og den<br />
som har ansvaret for regnskapsføringen,<br />
kan avkreves opplysninger under bokettersynet.<br />
Lønnstakere vil alltid kunne<br />
spørres om egne lønns- og trekkforhold.<br />
Advokater og andre som kan påberope<br />
seg taushetsplikt, antas å ha plikt til å<br />
innrette sin bokføring slik at det ved<br />
stedlig kontroll hos dem er mulig å<br />
kontrollere at de har sendt meldinger og<br />
foretatt forskuddstrekk og påleggstrekk i<br />
samsvar med lov og forskrifter og de<br />
pålegg som er gitt. De vil imidlertid<br />
utenom de egentlige regnskaper kunne ha<br />
bøker eller dokumenter vedrørende sin<br />
virksomhet som de under henvisning til<br />
sin taushetsplikt kan nekte å legge fram.<br />
Det som er sagt foran om bøker og<br />
dokumenter utenom selve regnskapet,<br />
gjelder også for politiske partier, frimurerlosjer<br />
og andre som kan sies å ha<br />
berettiget krav på at uvedkommende ikke<br />
får mer kjennskap til virksomhetens art og<br />
omfang enn det som er absolutt<br />
nødvendig for å kunne gjennomføre et<br />
forsvarlig bokettersyn. Når det gjelder<br />
politiske partier, antar Skattedirektoratet<br />
at en kontrollør som under stedlig kontroll<br />
er i tvil om det skulle ha vært foretatt<br />
skattetrekk i en utbetalt godtgjørelse, kan<br />
kreve påvist i møtebok (styreprotokoll)<br />
hva slags godtgjørelse det dreier seg om.<br />
Vedkommende antas derimot ikke å kunne<br />
kreve møteboken utlevert for selv å foreta<br />
undersøkelsen. Om gjennomføringen av<br />
ettersyn hos politiske partier, foreninger<br />
og lignende arbeidsgivere som ikke er<br />
regnskapspliktige, er det gitt nærmere<br />
orientering i sirkulæret av 9. november<br />
1970.<br />
Den som foretar stedlig kontroll hos en<br />
arbeidsgiver, har etter § 47 nr. 2 i skattebetalingsloven<br />
taushetsplikt overfor<br />
uvedkommende om det han har fått<br />
kjennskap til under utføringen av<br />
ettersynet.<br />
Kapittel VI. Fiske og<br />
fangstvirksomhet<br />
Merknader<br />
Dette kapitlet gjelder ved fiske og fangstvirksomhet.<br />
En viser ellers til et eget hefte<br />
inneholdende regler om skattetrekk ved<br />
fiske og fangstvirksomhet med merknader<br />
og til rettledningen til oppgjørsskjema C,<br />
når det gjelder særordningen ved fiske og<br />
fangstvirksomhet. Nevnte trykksaker er<br />
utlagt hos skatteoppkreverne i fiskeridistriktene.<br />
Se også merknadene til § 28<br />
om alternativ oppgjørsordning som det er<br />
gitt adgang til.<br />
§ 20. Oppsetting av lottoppgjør<br />
og trekkberegning<br />
1. Ved fiske og fangstvirksomhet skal<br />
arbeidsgiveren (høvedsmann, rederi)<br />
sette opp fiske- eller fangstoppgjør på<br />
fastsatt skjema (oppgjørsskjema C).<br />
Oppgjøret skal minst inneholde<br />
spesifikasjon over solgt fangst, tilbakeholdt<br />
sikringstrekk og oppgjort lott, hyre<br />
og andre arbeidspenger med foretatt<br />
skattetrekk.<br />
2. Når det forut for lottoppgjøret blir<br />
utbetalt hyre, andre arbeidspenger eller<br />
forskudd på lott, plikter høvedsmannen å<br />
beregne og holde tilbake skattetrekk i<br />
oppgjøret.<br />
3. Når en høvedsmann ber om det,<br />
plikter skatteoppkreveren å hjelpe ham<br />
med å fylle ut oppgjørsskjemaet.<br />
§ 21. Kvittering for<br />
gjennomført skattetrekk<br />
Ved hver avregning for lott, part eller<br />
arbeidspenger, som det er foretatt<br />
skattetrekk i, skal arbeidsgiveren gi<br />
lottakeren (lønnstakeren) datert<br />
kvittering på fastsatt blankett for det<br />
forskuddstrekk og påleggstrekk som er<br />
foretatt i beløpet. Kvitteringen skal,<br />
foruten lottakerens (lønnstakerens) forog<br />
etternavn, skattekommune og<br />
fødselsnummer, også gi opplysning om<br />
69<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK
70<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK<br />
høvedsmannens (rederiets) arbeidsgivernummer,<br />
navn, skattekommune og<br />
båtens navn og merke. § 5 nr. 4 gjelder<br />
tilsvarende.<br />
Merknader<br />
Til kvitteringen bør nyttes skjema for<br />
"Lott- og hyreavregning med skattetrekk",<br />
som er å få hos skatteoppkrevere i fiskerikommuner<br />
i blokker på 25 dobbeltskjemaer.<br />
I tillegg skal det ved årets slutt<br />
gis lønns- og trekkoppgave etter de<br />
vanlige reglene, se merknadene til § 12<br />
ovenfor.<br />
§ 22. Oppbevaring av<br />
trekkbeløp<br />
Trekkbeløp som ikke dekkes av<br />
sikringstrekk, holdt tilbake i salgsoppgjørene,<br />
skal oppbevares i samsvar<br />
med bestemmelsene i skattebetalingsloven<br />
§ 11 nr. 4.<br />
§ 23. Innsending av<br />
trekkoppgjør<br />
1. Oppgjørsskjema C skal fylles ut ved<br />
hvert oppgjør med avregning til<br />
lottakerne, og senest når vedkommende<br />
fiske eller fangst er slutt og oppgjør er<br />
mottatt for solgt fangst. Skjemaet skal<br />
straks sendes til skatteoppkreveren i<br />
høvedsmannens skattekommune eller<br />
rederiselskapets kontorkommune.<br />
2. Skattetrekk som ikke dekkes av<br />
tilbakeholdt sikringstrekk, skal høvedsmann/rederi<br />
innbetale til skatteoppkreveren<br />
samtidig som han leverer<br />
oppgjøret.<br />
§ 24. Melding om inntaking<br />
ilag<br />
Når arbeidsgiveren tar inn medlem i<br />
lag for fiske eller fangst, skal han innen<br />
8 dager sende melding om inntakingen<br />
på fastsatt skjema. Meldingen skal<br />
sendes til skatteoppkreveren på det sted<br />
hvor arbeidsgiveren bor, eller om han<br />
har forretningskontor, der dette er.<br />
Dersom det er gått mer enn et halvt år<br />
siden laget sist avsluttet fiske eller<br />
fangst, skal det sendes ny melding for<br />
alle medlemmer i laget.<br />
Merknader<br />
Melding skal sendes selv om turen<br />
forutsettes å ville bli av kort varighet.<br />
Meldeplikten påligger den som skal<br />
beregne og utbetale lotter eller parter og<br />
foreta skattetrekk, altså vanligvis<br />
høvedsmannen. Når det er rederiet som<br />
tar inn folk og beregner og utbetaler<br />
lotter og parter, påligger meldeplikten<br />
rederiet, se også § 25 nedenfor.<br />
§ 25. Lag uten bestemt leder<br />
Hvis et lag ikke har noen bestemt<br />
leder, har den som selger og får oppgjør<br />
for fangsten, samme plikter som<br />
høvedsmann.<br />
§ 26. Lønn som blir dekket av<br />
fartøy- eller redskapspart<br />
For skattetrekk i hyre og andre<br />
arbeidspenger, som i sin helhet blir<br />
dekket av fartøy- eller redskapsparten,<br />
kan arbeidsgiveren gi trekkoppgjør etter<br />
bestemmelsene i kapittel II til V.<br />
Kapittel VII. Overgangs- og<br />
fullmaktsbestemmelser<br />
§ 27. Fullmaktsbestemmelser<br />
1. Finansdepartementet eller den<br />
dette gir fullmakt, kan gi nærmere<br />
bestemmelser til utfylling og gjennomføring<br />
av forskriften og dispensere fra<br />
forskriften når særlige hensyn krever det.<br />
Ved fangstvirksomhet og annen<br />
virksomhet der særlige forhold gjør det<br />
påkrevet, kan departementet eller den<br />
dette gir fullmakt, også dispensere fra<br />
oppgjørsfristene i § 12 nr. 1.<br />
2. Når ikke annet er bestemt, fastsetter<br />
Skattedirektoratet de nødvendige<br />
skjemaer.<br />
Merknader<br />
Henvisningen i nr. 1 gjelder skattebetalingsloven<br />
§ 12 nr. 1, se under<br />
avsnitt 1 ovenfor.<br />
§ 28. Overgangsbestemmelser<br />
Skattedirektoratet kan fastsette<br />
midlertidige overgangsbestemmelser til<br />
utfylling av kapittel VI, jfr. § 1 nr. 2.<br />
Merknader<br />
Det er ikke fastsatt formelle overgangsbestemmelser<br />
til utfylling av dette<br />
kapittel.<br />
Oppgjørsordningen i fiske og fangstvirksomhet<br />
er under vurdering, med sikte<br />
på en nærmere tilpasning til den<br />
alminnelige oppgjørsordningen.<br />
Som en forberedelse til en eventuell<br />
endring har Skattedirektoratet fastsatt<br />
blanketten "Terminoppgave for fiske og<br />
fangst" (RF-1036), som etter arbeidsgiverens<br />
valg kan benyttes ved oppgjør til<br />
skatteoppkreveren. Nærmere informasjon<br />
kan gis fra skatteoppkreveren i<br />
fiskerikommunene.<br />
Henvisningen "jfr. § 1 nr. 2" er kommet<br />
inn ved en feil, og kan ses bort fra.<br />
II<br />
Forskriften trer i kraft 1. januar 1999,<br />
med virkning fra og med innberetning av<br />
skattetrekk for 6. termin 1998. Den<br />
avløser forskrift av 23. januar 1987 nr.<br />
21 om arbeidsgivers regnskapsføring og<br />
oppgjør for skattetrekk m.v., som er<br />
opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl.<br />
res. av 18. desember 1998 nr. 1202.<br />
3. Forskrift av 4. juli 1991<br />
nr. 454 om arbeidsgiver- og<br />
arbeidstakerregisteret<br />
Fastsatt ved Regjeringens res. 4. juli<br />
1991 med hjemmel i lov 28. februar<br />
1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)<br />
§ 25-1 fjerde ledd og § 25-3<br />
andre ledd og sjømannsloven 30. mai
1975 nr. 18 § 54a. Fremmet av Sosialdepartementet.<br />
Endret ved forskrift 28.<br />
desember 1995 nr. 1178, 16. jan 1998 nr.<br />
37 (ny hjemmel), 20. april 1998 nr. 340.<br />
I. Innledning.<br />
§ 1. Registeransvarlig<br />
Rikstrygdeverket er registeransvarlig<br />
myndighet<br />
§ 2. Formål<br />
Registeret skal ha til oppgave å tjene<br />
trygdeetatens og andre offentlige<br />
myndigheters behov for opplysninger i<br />
forbindelse med deres oppgaveløsning.<br />
§ 3. Definisjoner<br />
1. Enhver som benytter seg av arbeidstaker<br />
i Norge for utførelse av arbeid mot<br />
vederlag, er å anse som arbeidsgiver etter<br />
denne forskriften. Det samme gjelder den<br />
som benytter seg av arbeidstaker i<br />
forbindelse med undersøkelse etter og<br />
utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster<br />
på den norske kontinentalsokkel<br />
og dertil knyttet virksomhet og<br />
arbeid.<br />
Som arbeidsgiver anses i alle tilfeller<br />
den som selv eller ved fullmektig<br />
utbetaler vederlag som det skal betales<br />
arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven<br />
§ 16-3. Dette gjelder også for<br />
arbeid som utføres på Svalbard, Jan<br />
Mayen, norske biland og i utlandet.<br />
2. Med arbeidstaker menes enhver som<br />
arbeider i annens tjeneste for lønn eller<br />
annen godtgjørelse.<br />
Ektefelle som arbeider i den annen<br />
ektefelles personlige foretagende, skal<br />
ikke regnes som arbeidstaker, se likevel<br />
§ 6 fjerde ledd.<br />
Som arbeidstaker regnes også norske og<br />
utenlandske sjømenn på NOR- og NISregistrerte<br />
fartøy og flyttbare innretninger<br />
og sjømenn som arbeider for norsk<br />
arbeidsgiver på utenlandsregistrerte fartøy<br />
og flyttbare innretninger.<br />
Unntatt er mannskap på Forsvarets<br />
fartøyer, likevel ikke sivilt personell på<br />
fartøyer som befraktes av Forsvaret.<br />
Unntatt er også fisker eller fangstmann<br />
som er tatt opp i det manntall som er<br />
opprettet i medhold av lov om<br />
rettledningstjenesten i fiskerinæringen §<br />
8, jfr. § 5. Det samme gjelder lott-taker og<br />
reder i stilling ombord på fiske- eller<br />
fangstfartøy, selv om vedkommende ikke<br />
er tatt opp i manntallet.<br />
Unntatt er likeledes utenlandsk arbeidstaker<br />
i internasjonale organisasjoner med<br />
sete i Norge.<br />
3. Med offentlige myndigheter menes<br />
statlige, fylkeskommunale og kommunale<br />
organer som blant annet har til oppgave å<br />
fatte enkeltvedtak, utgi forskrifter,<br />
inndrive gjeld, utarbeide forkynnelser mv,<br />
utskrive personell, kartlegge/lage planer<br />
for befolkningen og utarbeide statistiske<br />
oppgaver.<br />
Høgskolesentra og forskningssentra<br />
regnes ikke som offentlige myndigheter<br />
selv om de eies av det offentlige eller er<br />
opprettet med offentlige midler eller<br />
gjennomfører prosjekter initiert av det<br />
offentlige.<br />
Merknader<br />
I nr. 1 vises det til folketrygdloven § 16-3.<br />
Bestemmelsen tilsvarer § 23-2 i ny<br />
folketrygdlov av 28. februar 1997 nr. 19.<br />
II. Om melding til registeret.<br />
§ 4. Melding om arbeidsgiver<br />
Enhver arbeidsgiver plikter å sende<br />
melding om virksomheten til arbeidsgiverregisteret,<br />
jfr. § 8. Unntatt fra meldeplikten<br />
er arbeidsgiver som utbetaler lønn<br />
som nevnt i folketrygdloven § 16-3 første<br />
ledd sjette til niende punktum.<br />
Meldeplikten gjelder også ved utvidelse<br />
av virksomheten i form av spredning på<br />
flere næringer eller ved etablering av<br />
filialer i andre kommuner, samt ved<br />
opphør av virksomheten. Melding skal<br />
sendes senest fredag i uken etter at første<br />
meldingspliktige arbeidsforhold tar til<br />
eller virksomheten opphører, jfr § 5 annet<br />
og sjette ledd.<br />
Arbeidsgiver plikter også å sende<br />
melding som nevnt i første ledd om<br />
endringer i:<br />
- arbeidsgivers navn<br />
- arbeidsgivers adresse<br />
- arbeidsstedets beliggenhet, når dette<br />
flyttes til en annen kommune, til norsk<br />
kontinentalsokkel, Svalbard eller til<br />
utlandet.<br />
Meldingsfristen er den samme som i<br />
andre ledd.<br />
Merknader<br />
§ 16-3 første ledd sjette til niende punktum<br />
i gammel foketrygdlov tilsvarer § 23-2<br />
femte og sjette ledd i ny folketrygdlov av<br />
28. februar 1997 nr. 19.<br />
§ 5. Melding om arbeidstaker<br />
på land<br />
Arbeidsgiver plikter å sende melding<br />
om arbeidstaker som nevnt i § 3 nr. 2 til<br />
arbeidstakerregisteret, jf § 8. Arbeidsgiver<br />
har ikke meldeplikt for en arbeidstaker<br />
når lønnsutbetalingene til arbeidstakeren<br />
er fritatt for arbeidsgiveravgift<br />
etter bestemmelsene i folketrygdloven<br />
§ 23-2 sjette og syvende ledd.<br />
Melding om inntak i tjeneste skal<br />
sendes når arbeidsforholdet antas å ville<br />
vare i mer enn seks dager og antas å<br />
ville innebære mer enn gjennomsnittlig<br />
tre timers arbeid pr uke.<br />
Melding om opphør av tjeneste skal<br />
sendes når arbeidsforholdet opphører<br />
eller ved permisjoner med eller uten lønn<br />
utover 14 dager. Dette gjelder likevel<br />
ikke der den permitterte bekler tillitsverv<br />
med lønn fra sin opprinnelige arbeidsgiver<br />
i permisjonstiden. Opphørsmelding<br />
skal også sendes når gjennomsnittlig<br />
arbeidstid pr uke i et sammenhengende<br />
tidsrom på minst to uker er lavere enn<br />
grensen i foregående ledd. Dessuten skal<br />
71<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK
72<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK<br />
opphørsmelding sendes når arbeidstaker<br />
overføres til arbeid som ikke omfattes av<br />
denne forskriften.<br />
Hvis en arbeidstaker som er bosatt i<br />
Norge forlater landet for mer enn tolv<br />
måneder i forbindelse med tjenesten,<br />
skal arbeidsgiveren gi særskilt melding<br />
om dette.<br />
Det samme gjelder selv om oppholdet i<br />
utlandet varer mindre enn tolv måneder,<br />
men lønnen fra Norge opphører.<br />
Unntatt fra meldeplikt er utenlandsk<br />
arbeidstaker ansatt av arbeidsgiver på<br />
plass for bygge- eller monteringsarbeid<br />
her i riket.<br />
Fristen for å sende melding er senest<br />
fredag i uken etter at arbeidsforholdet<br />
tar til eller opphører. Arbeidsforholdet<br />
tar til den første dag arbeidstakeren har<br />
rett eller plikt til å arbeide. Arbeidsforholdet<br />
opphører fra det tidspunkt<br />
arbeidstakeren ikke lenger har rett eller<br />
plikt til å utføre arbeid.<br />
§ 6. Spesielle bestemmelser<br />
vedrørende melding om<br />
arbeidstaker til sjøs<br />
Melding om arbeidstaker til sjøs skal<br />
sendes senest fredag i uken etter:<br />
- ansettelse (arbeidsgiver begynner å<br />
betale hyre)<br />
- tiltredelse på fartøy (arbeidstakeren<br />
reiser hjemmefra for å tiltre tjenesten)<br />
- fratredelse fra fartøy (arbeidstakeren<br />
fysisk går fra fartøyet)<br />
- opphør av arbeidsforholdet (i henhold<br />
til avtale).<br />
Ansettelse og første tiltredelse meldes<br />
normalt i samme melding. Likeledes<br />
meldes siste fratredelse og opphør<br />
normalt i samme melding.<br />
Det skal ikke sendes melding når en<br />
arbeidstaker er i land på grunn av ferie,<br />
fritid eller avspasering for så å vende<br />
tilbake til samme fartøy.<br />
Meldingsplikten omfatter også ektefelle<br />
som arbeider i den annen ektefelles<br />
personlige foretakende når arbeids-<br />
forholdet gjelder tjeneste på fartøy.<br />
For arbeidstaker til sjøs skal det også<br />
sendes meldinger ved skifte av stilling,<br />
ved skifte av fartøy og når fartøyet<br />
endrer fartsområde eller register.<br />
Innsendelse av melding om skifte av<br />
fartøy kan unnlates når de fartøy<br />
tjenesten gjelder går i innenriks<br />
passasjerfart. For fartøy i utenriks<br />
passasjerfart kan tillatelse til å unnlate<br />
og sende melding ved skifte av fartøy gis<br />
etter søknad til Rikstrygdeverket, som<br />
kan gi bestemmelser om vilkår som må<br />
oppfylles. Det er en forutsetning for<br />
forenklet registrering at arbeidstakeren<br />
har en turnusordning som ikke overstiger<br />
en måned ombord, og tjenestegjør på<br />
fartøy som er registrert i samme fartsområde<br />
(utenriks/ innenriks), og i<br />
samme register.<br />
§ 7. Melding om arbeidstaker<br />
på faste innretninger i oljevirksomhet<br />
på norsk<br />
kontinentalsokkel eller plass<br />
for bygge- eller monteringsarbeid<br />
i riket<br />
Melding om inntak og opphør av<br />
tjeneste for arbeidstaker på faste<br />
innretninger i oljevirksomhet på norsk<br />
kontinentalsokkel skal gis på RTVblankett<br />
18-00. Bestemmelsene i § 5 får<br />
tilsvarende anvendelse, med de unntak<br />
som følger av annet ledd.<br />
Unntatt fra meldeplikten er næringsdrivende<br />
som har gitt personer bosatt<br />
i utlandet eller selskaper hjemmehørende<br />
i utlandet oppdrag på norsk sokkel eller<br />
plass for bygge- eller monteringsarbeid<br />
i riket.<br />
§ 8. Om blanketter og hvor<br />
de skal sendes<br />
Melding etter §§ 4-7 skal sendes på<br />
blanketter fastsatt av Rikstrygdeverket.<br />
Melding etter § 4 skal sendes til trygdekontoret<br />
i arbeidsgiverens kontorkommune.<br />
Melding etter § 5 og § 7 skal<br />
sendes til trygdekontoret i arbeidsgiverens<br />
kontorkommune eller arbeidsstedskommune.<br />
Melding etter § 6 skal sendes til<br />
Maritimt arbeidsgiver/arbeidstakerregister.<br />
For arbeidstaker som er<br />
underlagt offentlig kontroll i henhold til<br />
forskrift om kontroll av maritim tjeneste<br />
fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, skal<br />
melding ved ansettelse sendes via<br />
offentlig kontrollorgan, dvs utenriksstasjon<br />
eller spesielt bemyndiget<br />
arbeidskontor.<br />
Med kontorkommune menes i denne<br />
forskriften den kommune hvor arbeidsgiveravgiften<br />
til folketrygden skal<br />
fastsettes og innbetales.<br />
Melding fra arbeidsgiver uten<br />
tilknytning til Norge skal sendes til<br />
Stavanger trygdekontor. Melding fra<br />
utenlandsk rederi eller annen utenlandsk<br />
virksomhet som driver næringsvirksomhet<br />
ombord, skal sendes til Maritimt arbeidsgiver/arbeidstakerregister.<br />
Melding om arbeidstaker på Svalbard<br />
og Jan Mayen skal sendes til Harstad<br />
trygdekontor.<br />
§ 9. Årlig kontroll av<br />
opplysningene i registeret<br />
For å sikre kvaliteten på opplysningene<br />
i registeret foretas det en årlig kontroll.<br />
Arbeidsgiver får tilsendt utskrift fra<br />
registeret som skal kontrolleres og<br />
returneres til trygdekontoret innen en<br />
fastsatt tidsfrist. Årskontrollen skal i<br />
tillegg fange opp endringer som arbeidsgiver<br />
ikke er pliktig til å melde i løpet<br />
av året.<br />
§ 10. Adgang til dispensasjon<br />
Rikstrygdeverket eller den det<br />
bemyndiger kan gi arbeidsgiver<br />
anledning til å fravike bestemmelsene<br />
i dette kapittel.
III. Om opplysninger fra<br />
registeret.<br />
§ 11. Hvem har adgang til<br />
opplysninger fra registeret<br />
Foruten Rikstrygdeverket og dets<br />
organer, skal Skattedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet<br />
og Statistisk Sentralbyrå ha<br />
generell adgang til opplysninger i<br />
registeret. Også kommunekasserer- og<br />
kemnerkontorene skal ha slik adgang.<br />
Andre offentlige myndigheter som<br />
trenger opplysningene i sin oppgaveløsning,<br />
kan etter søknad få adgang til<br />
registeret, jfr § 3 nr 3. Dette gjelder også<br />
for utenlandske offentlige myndigheter.<br />
Opplysninger kan også gis til private i<br />
forskningsøyemed hvor allmenne<br />
interesser tilsier at disse gis og departementet<br />
samtykker i dette, jfr lov om<br />
folketrygd § 18-4 nr 2.<br />
Adgang til registeret etter søknad kan<br />
gis generelt eller etter behov i hvert<br />
enkelt tilfelle.<br />
§ 12. Framgangsmåte ved<br />
søknad<br />
Det skal skilles mellom fire typer<br />
søknader om adgang til opplysninger i<br />
registeret:<br />
1. Søknad om generell adgang til<br />
opplysninger som kan identifisere<br />
arbeidstakere og/eller arbeidsgivere.<br />
2. Søknad om generell adgang til<br />
anonymiserte opplysninger.<br />
I begge tilfelle innebærer dette en<br />
fast avtale om overføring av<br />
opplysninger.<br />
3. Søknad om etter behov å få adgang<br />
til opplysninger som nevnt i nr 1.<br />
4. Søknad om etter behov å få adgang<br />
til opplysninger som nevnt i nr 2.<br />
§ 13. Søknadens innhold<br />
Søknaden må inneholde opplysninger<br />
om:<br />
- hva slags registeradgang som ønskes<br />
(§ 13 nr 1-4)<br />
- eventuell hjemmel for innhenting av<br />
opplysningene<br />
- hvordan og i hvilken sammenheng<br />
opplysningene vil bli brukt<br />
- hvordan opplysningene vil bli<br />
oppbevart<br />
- i hvilken form opplysningene ønskes<br />
overført.<br />
Formen for presentasjon av statisitiske<br />
resultater med grunnlag i opplysninger<br />
fra registeret må godkjennes av<br />
Rikstrygdeverket på forhånd.<br />
§ 14. Avgjørelsesmyndighet<br />
Søknad om adgang til opplysninger fra<br />
registeret skal avgjøres av<br />
Rikstrygdeverket.<br />
IV. Tiltak overfor arbeidsgiver<br />
som ikke har sendt pliktig<br />
melding.<br />
§ 15. Manglende melding<br />
Arbeidsgiver som ikke har etterkommet<br />
plikten til å sende melding i<br />
samsvar med forskriftens kap II, jfr lov<br />
om folketrygd § 18-2 annet ledd, skal<br />
skriftlig varsles om dette av trygdekontoret<br />
og gis en kort frist til å rette<br />
på forholdet.<br />
Hvis arbeidsgiveren likevel ikke etterkommer<br />
sin meldeplikt, kan trygdekontoret<br />
ilegge ham daglig løpende<br />
tvangsmulkt, som løper fra fristens utløp<br />
og til forholdet er rettet.<br />
Trygdekontoret skal gi melding til<br />
Rikstrygdeverket om tvangsmulkt som<br />
løper i lengre tid enn tre uker.<br />
§ 16. Tvangsmulktens størrelse<br />
Tvangsmulkten fastsettes til 3 promille<br />
av folketrygdens grunnbeløp (G) pr dag<br />
for hver melding etter kap II som ikke er<br />
innberettet.<br />
V. Alminnelige bestemmelser.<br />
§ 17. Gjennomføring av<br />
forskriften<br />
Rikstrygdeverket kan fastsette nærmere<br />
bestemmelser om gjennomføring av<br />
denne forskriften, herunder bestemmelser<br />
om registerets innhold og hvilke<br />
opplysninger meldingene skal inneholde.<br />
§ 18. Taushetsplikt<br />
Enhver som i medhold av denne forskriften<br />
har høve til å bli kjent med<br />
noens private forhold eller med en<br />
virksomhets innretninger eller forretningsforhold,<br />
er pliktig til taushet om<br />
det han har fått kjennskap til, jfr lov om<br />
folketrygd § 18-4.<br />
§ 19. Behandling av<br />
opplysninger fra registeret<br />
Når noen i medhold av denne<br />
forskriften har fått utlevert opplysninger<br />
som kan identifisere arbeidstakere<br />
og/eller arbeidsgivere, skal<br />
opplysningene makuleres når de ikke<br />
lenger er aktuelle for det formål de er<br />
innhentet for.<br />
Statistikker eller publikasjoner med<br />
registeropplysninger som kilde, må ikke<br />
offentliggjøres slik at enkeltpersoner kan<br />
identifiseres.<br />
§ 20. Klage på vedtak<br />
Vedtak truffet med hjemmel i denne<br />
forskriften kan innklages for overordnet<br />
organ, jfr forvaltningslovens kap VI.<br />
Grunngitt klage må være fremsatt for<br />
det organ som har fattet vedtaket innen<br />
tre uker etter at skriftlig melding om<br />
vedtaket er kommet fram til<br />
vedkommende part.<br />
Klage på vedtak truffet av trygdekontoret<br />
avgjøres av Rikstrygdeverket.<br />
Klage over ilagt tvangsmulkt har<br />
oppsettende virkning.<br />
73<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK
74<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK<br />
§ 21. Straffebestemmelse<br />
Overtredelse av bestemmelsene i<br />
denne forskriften straffes med bøter, jfr<br />
lov om folketrygd § 18-6 og<br />
straffelovens § 339 nr 2.<br />
§ 22. Endringer i forskriften<br />
Sosialdepartementet kan gjøre<br />
tilføyelser og endringer i denne<br />
forskriften.<br />
§ 23. Ikrafttreden<br />
Forskriften her trer i kraft straks.<br />
4. Forskrift av 6. mai 1999<br />
nr. 544 om regnskapssystem,<br />
registrering, dokumentasjon<br />
og oppbevaring av<br />
regnsopplysninger<br />
Fastsatt av Finans- og tolldepartementet<br />
med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr.<br />
8 om skatt av formue og inntekt<br />
(skatteloven) § 50 annet ledd bokstav<br />
a) annet avsnitt annet punktum, lov av<br />
19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift<br />
§ 45 og § 75, lov av 19. juni 1969 nr. 67<br />
om avgift på investeringer m.v. § 7, lov<br />
av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging<br />
av undersjøiske petroleumsforekomster<br />
m.v. § 8, lov av 13. juni 1980 nr. 24 om<br />
ligningsforvaltning (ligningsloven) § 5-2,<br />
lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap<br />
m.v. (regnskapsloven) § 1-7 første ledd<br />
annet punktum, § 8-2 tredje ledd, § 9-1<br />
første ledd, § 9-1 annet ledd og § 2-2<br />
fjerde ledd fjerde punktum. Endret ved<br />
forskrift 10. juni 1999 nr. 573.<br />
Utdrag av forskriften:<br />
Kapittel 3. Registrering av<br />
inntekter og kostnader<br />
§ 3-3. Registrering av lønn mv.<br />
på hver motpart<br />
Lønn og andre oppgavepliktige ytelser,<br />
samt forskuddstrekk og påleggstrekk, skal<br />
spesifiseres på motpart. Dette gjelder<br />
også når det er gitt pålegg om trekk i en<br />
ytelse som ikke er gjenstand for<br />
forskuddstrekk. Følgende opplysninger<br />
skal registreres:<br />
a) fødselsnummer<br />
b) navn og stilling<br />
c) skattekommune<br />
d) tabellnummer og/eller den<br />
trekkprosent som står på skattekortet.<br />
Dersom skattekortet ikke er levert, og<br />
opplysninger som skal fremgå av skattekortet<br />
ikke på annen måte er kommet til<br />
arbeidsgiverens kunnskap, skal arbeidsgiveren<br />
registrere navn og nummer på<br />
den kommunen hvor mottakeren av<br />
ytelsen (motparten) oppgir at vedkommende<br />
var bosatt 1. november i året før<br />
trekkåret. Dersom mottaker av ytelsen<br />
(motparten) er utenlandsk og ikke var<br />
bosatt i Norge 1. november i året før<br />
trekkåret, skal det registreres hvilken<br />
kommune vedkommende bosatte seg i ved<br />
ankomsten til Norge.<br />
Har arbeidsgiveren mottatt pålegg om<br />
trekk, i medhold av skattebetalingslovens<br />
kapittel VI, skal registreringen også<br />
inneholde opplysninger om:<br />
a) hvem som har utferdiget pålegget<br />
b) når pålegget er mottatt<br />
c) det beløp som skal dekkes ved trekket<br />
d) inntektsåret som pålegget om trekk<br />
gjelder<br />
e) trekkprosenten eller det beløp som skal<br />
trekkes for hver utbetalingsperiode.<br />
For hver periode med pliktig rapportering<br />
av forskuddstrekk og påleggstrekk skal<br />
følgende opplysninger spesifiseres på<br />
motpart:<br />
a) dato for utbetaling av ytelser og om<br />
mulig det tidsrom ytelsen knytter seg<br />
til<br />
b) brutto ytelse<br />
c) eventuelt tillegg for naturalytelser som<br />
det skal foretas trekk i<br />
d) fradrag for pensjonsinnskudd, bidragstrekk<br />
og trekkfri<br />
fagforeningskontingent<br />
e) trekkgrunnlaget<br />
f) størrelsen av det foretatte<br />
forskuddstrekk og påleggstrekk.<br />
§ 3-4. Avgiftspliktige ytelser<br />
Når det skal betales arbeidsgiveravgift<br />
av ytelser, skal de avgiftspliktige<br />
ytelsene kunne gjengis samlet og<br />
kommunevis.
Kapittel 6: Oppbevaring og<br />
sikkerhetskopiering<br />
§ 6-1. Oppbevaring<br />
Regnskapsmateriale og regnskapsdata<br />
skal oppbevares på et medium som<br />
opprettholder lesekvaliteten i hele<br />
oppbevaringsperioden.<br />
§ 6-2. Sikkerhetskopiering<br />
Det skal lages en sikkerhetskopi av de<br />
opplysninger og det regnskapsmateriale<br />
som oppbevares elektronisk. Sikkerhetskopien<br />
skal oppbevares adskilt fra<br />
originalen.<br />
§ 6-3. Unntak fra<br />
oppbevaringsplikten<br />
Regnskapspliktige som fører regnskap i<br />
utlandet skal overføre regnskapsmateriale<br />
til oppbevaring i Norge innen<br />
en måned etter fastsetting av årsregnskapet<br />
og senest før 1. august i året<br />
etter regnskapsåret.<br />
For utenlandske foretak som ikke<br />
lenger har regnskapsplikt til Norge er<br />
plikten til oppbevaring av regnskapsmateriale<br />
i Norge begrenset til 3 år etter<br />
regnskapsårets slutt.<br />
Regnskapspliktige som driver<br />
virksomhet i utlandet kan oppbevare<br />
originalt regnskapsmateriale knyttet til<br />
denne virksomheten i dette land, dersom<br />
de er pliktige til det etter det aktuelle<br />
lands lovgivning.<br />
Regnskapsmateriale skal til tross for<br />
det som følger av de foregående ledd<br />
kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet<br />
i Norge i hele oppbevaringstiden.<br />
Departementet kan ved enkeltvedtak<br />
gjøre ytterligere unntak fra oppbevaringsplikten<br />
i Norge.<br />
For regnskapspliktige som nevnt i<br />
regnskapsloven § 1-2 annet ledd kan<br />
departementet ved enkeltvedtak gjøre<br />
unntak fra kravene til oppbevaringstid.<br />
75<br />
C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK
76<br />
D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M.<br />
D. Ansvars- og straffebestemmelser m.m.<br />
1. Arbeidsgivernes økonomiske<br />
ansvar<br />
1.1 Skattebetalingsloven § 49:<br />
1. Den som er pliktig til å gjennomføre<br />
forskottstrekk etter § 4, jf. § 5, eller<br />
trekk etter pålegg som nevnt i §§ 33 og<br />
34, er overfor det offentlige ansvarlig for<br />
at forskottstrekk og annet skattetrekk<br />
blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar<br />
med denne lov og de forskrifter som blir<br />
gitt med hjemmel i den. Unnlatelse av å<br />
foreta pliktig trekk medfører dog ikke<br />
ansvar når det godtgjøres at forholdet<br />
ikke skyldes forsømmelighet eller mangel<br />
på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren<br />
eller noen som er tilsatt i hans tjeneste.<br />
Samme ansvar har omsetningsorganisasjon<br />
og fiskekjøper som plikter å<br />
foreta trekk i salgsoppgjør etter<br />
bestemmelse gitt i medhold av § 12, 4<br />
og 5.<br />
Selskap som er pålagt trekkplikt i § 5<br />
A er overfor det offentlige ansvarlig for<br />
at forskottstrekk blir foretatt og oppgjør<br />
gitt i samsvar med denne lov og<br />
forskrifter gitt med hjemmel i den.<br />
2. Arbeidsgiver som unnlater å sende<br />
pliktig melding om inntaking i tjeneste<br />
eller som gir uriktige eller ufullstendige<br />
opplysninger i melding eller på annen<br />
måte, er ansvarlig for de beløp som<br />
kunne vært trukket etter § 33, dersom<br />
melding eller opplysninger var gitt på<br />
riktig måte. Bestemmelsene i første<br />
ledds annet punktum gjelder tilsvarende.<br />
Ved fastsettelsen av ansvaret legges til<br />
grunn at trekk ville blitt satt i verk 14<br />
dager etter tjenesteforholdets begyn-<br />
nelse med den normalsats som vedkommende<br />
departement bestemmer.<br />
3. Ansvarsbeløp som omhandlet i<br />
denne paragraf med renter etter § 31 nr.<br />
1, er tvangsgrunnlag ved forretning for<br />
utleggspant. Beløpet kan også drives inn<br />
ved trekk etter § 33. Renter beregnes<br />
som om rettidig trekk er foretatt av den<br />
ansvarlige. Bestemmelsene om motregning<br />
i § 32 nr. 2 til 5 får tilsvarende<br />
anvendelse og slik at felles ansvarskrav<br />
fra flere kommuner kan motregnes<br />
overfor krav som arbeidsgiveren har på<br />
hver enkelt av skattekreditorene. Lov av<br />
18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av<br />
fordringer §§ 9 og 11 gjelder tilsvarende<br />
for ansvarskravet.<br />
4. Bestemmelsene i nr. 3 gjelder<br />
tilsvarende for løpende mulkt etter<br />
ligningslovens § 10-6, for ansvarsbeløp<br />
etter § 10-7 og gebyr etter § 10-8.<br />
Merknader<br />
Til nr. 1:<br />
Bestemmelsene i skattebetalingslovens § 49<br />
nr. 1 om økonomisk ansvar gjelder både for<br />
arbeidsgivere som ikke foretar forskuddstrekk<br />
etter gjeldende bestemmelser, og for<br />
arbeidsgivere som ikke gjennomfører<br />
påleggstrekk (herunder avtaletrekk) i<br />
samsvar med de reglene som er gitt for<br />
dette trekket, og det pålegget som<br />
skatteoppkreveren har utferdighet i hvert<br />
enkelt tilfelle. Arbeidsgiveren har det<br />
økonomiske ansvaret for riktig gjennomføring<br />
og oppgjør av pliktig skattetrekk også<br />
når han overlater til en mer eller mindre<br />
selvstendig "fullmektig" å utbetale lønn,<br />
føre lønningsregnskap, foreta skattetrekk og<br />
gi oppgjør for trekket, jf. skattebetalingsloven<br />
§ 3 første ledd bokstav b.<br />
Hvis arbeidsgiveren helt eller delvis har<br />
unnlatt å foreta pliktig skattetrekk for en<br />
lønningsperiode, har han ikke anledning til<br />
å rette på dette ved å foreta trekket i en<br />
senere lønningsperiode, men er i tilfelle selv<br />
økonomisk ansvarlig for det unnlatte<br />
skattetrekket. Arbeidsgiveren kan imidlertid<br />
fri seg for dette ansvaret ved å godtgjøre<br />
"at forholdet ikke skyldes forsømmelighet<br />
eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra<br />
arbeidsgiveren eller noen som er tilsatt i<br />
hans tjeneste". Det er således arbeidsgiveren<br />
som har bevisbyrden for at slike<br />
ansvarsbefriende omstendigheter foreligger.<br />
Hvis arbeidsgiveren etter bestemmelsene<br />
i § 49 nr. 1 har dekket ansvar for å ha<br />
unnlatt å foreta pliktig skattetrekk i<br />
oppgjøret med lønnstakeren, antas han<br />
etter vanlige rettsgrunnsetninger å kunne<br />
søke regress hos lønnstakeren. Slike krav er<br />
i en viss utstrekning berettiget til dekning i<br />
forbindelse med avregningen for den<br />
skattepliktige for vedkommende inntektsår,<br />
jf. § 14 i forskrift av 30. april 1958 om<br />
gjennomføringen av avregning. I andre<br />
tilfeller antas arbeidsgiveren å måtte<br />
innfordre sitt regresskrav overfor lønnstakeren<br />
på vanlig måte som bestemt for<br />
alminnelige gjeldskrav.<br />
Om arbeidsgiverens adgang til å dekke<br />
regresskravet ved fradrag i lønn viser en til<br />
§ 55 nr. 3 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om<br />
arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.<br />
Når det gjelder avtaletrekk (se avsnitt B<br />
foran), har Skattedirektoratet - for at det<br />
ikke skal kunne oppstå tvil om ansvaret<br />
etter § 49 nr. 1 - rådet skatteoppkreverne
til å sende trekkpålegget direkte til det<br />
laget eller den ervervsdrivende som kjøper,<br />
omsetter eller foredler varene, og ikke til<br />
den institusjonen m.m. som i tilfelle<br />
fungerer som "oppgjørskontor". Mottakeren<br />
av pålegget vil da bli direkte ansvarlig for<br />
at trekket blir foretatt etter utferdiget<br />
pålegg og oppgjør gitt i samsvar med<br />
skattebetalingsloven og de forskriftene som<br />
er gitt med hjemmel i den.<br />
Det økonomiske ansvar for skattetrekk<br />
etter § 49 er rettet mot den som er<br />
arbeidsgiver i skattebetalingslovens<br />
forstand, se lovens § 3 første ledd bokstav<br />
b. Skatteoppkreveren vil imidlertid ofte<br />
kunne søke erstatningsansvar gjort<br />
gjeldende mot personer i ledende posisjoner<br />
hos arbeidsgiver. Ansvar som nevnt vil i<br />
tilfelle måtte statueres i medhold av<br />
alminnelige erstatningsrettslige regler<br />
utenfor skattebetalingslovens system.<br />
Således vil ansvarsgrunnlaget måtte bygge<br />
på det ulovfestede culpaansvar, jf. også<br />
ansvarsbestemmelsen i aksjeloven § 15-1.<br />
Erstatningskrav kan være aktuelt å fremsette<br />
på dette grunnlag dersom trekkansvaret<br />
ikke kan påregnes oppgjort fra<br />
arbeidsgiver, eksempelvis hvor virksomheten<br />
har opphørt som følge av konkurs eller på<br />
annen måte. Dersom slikt krav fremmes, må<br />
det skaffes tvangsgrunnlag på vanlig måte<br />
gjennom søksmål, eventuelt at det<br />
pådømmes som borgerlig rettskrav i<br />
forbindelse med straffesak.<br />
Til nr. 2:<br />
Etter skattedirektørens vedtak 8. desember<br />
1959 skal det ved fastsettelsen av ansvar<br />
som nevnt i § 49 nr. 2 siste punktum<br />
legges til grunn at påleggstrekk ville ha blitt<br />
satt i verk med 10 prosent av trekkgrunnlaget<br />
for vedkommende lønnstaker.<br />
Til nr. 3:<br />
Spørsmålet om det foreligger et ansvarskrav,<br />
og størrelsen av dette, hører i siste<br />
instans under domstolene. Mener arbeidsgiveren<br />
at et ansvarskrav som skatte-<br />
oppkreveren har satt fram ikke er riktig, kan<br />
han vente til det blir satt i verk tvangsinnfordring<br />
og så klage til namsretten over<br />
forretning for utleggspant, trekkpålegg eller<br />
beslutning om motregning.<br />
Arbeidsgivere kan søke om å få ansvarskravet,<br />
påløpne forsinkelsesrenter og<br />
innfordringsutgifter ettergitt eller satt ned<br />
av billighetsgrunner. Beløpsgrenser,<br />
kompetansefordeling m.m. fremgår av<br />
forskrift 4. januar 1991 inntatt i Finansdepartementets<br />
rundskriv R-4/91 datert<br />
1. februar 1991, og av departementets<br />
rundskriv R-17/93 datert 16. juli 1993.<br />
2. Arbeidsgivernes<br />
strafferettslige ansvar<br />
2.1 Skattebetalingsloven § 50:<br />
1. Den som unnlater å sende pliktig<br />
melding eller som ikke etterkommer krav<br />
om opplysninger, eller som gir uriktige<br />
eller ufullstendige opplysninger til noen<br />
likningsmyndighet eller innkrevingsmyndighet<br />
og derved forsettlig bevirker<br />
eller søker å bevirke<br />
a) at forskottstrekk ikke blir foretatt<br />
eller at forskottsskatt ikke blir skrevet<br />
ut med det beløp som pliktes,<br />
b) at innkreving av skatt eller forskott på<br />
skatt, av oppgjør for forskottstrekk<br />
eller av ansvarsbeløp etter § 49, blir<br />
hindret eller vesentlig vanskeliggjort,<br />
straffes med bøter og i gjentakelsestilfelle<br />
med bøter eller fengsel inntil<br />
6 måneder.<br />
2. Den som ved grov uaktsomhet har<br />
forøvd handling som nevnt under 1,<br />
straffes med bøter.<br />
Merknader<br />
Straffansvar etter § 50 retter seg mot<br />
enhver som gir uriktige eller ufullstendige<br />
opplysninger m.m. Således vil såvel<br />
arbeidsgiver som ansatte hos arbeidsgiver<br />
kunne gjøres ansvarlig for handlinger som<br />
nevnt under § 50 nr. 1.<br />
2.2 Skattebetalingsloven § 51:<br />
1. Den som er pliktig til å gjennomføre<br />
forskottstrekk etter § 4, jf. § 5, § 5 A<br />
eller trekk etter pålegg som nevnt i §§<br />
33 og 34, eller som plikter å foreta trekk<br />
i salgsoppgjør etter bestemmelse gitt i<br />
medhold av § 12, 4 og 5, og som<br />
forsettlig eller ved grov uaktsomhet<br />
unnlater å foreta eller sørge for at det<br />
blir foretatt beregning og trekk etter<br />
denne lovs kapittel II, eller trekk som er<br />
pålagt etter §§ 33 eller 34, straffes med<br />
bøter eller fengsel inntil 6 måneder.<br />
På samme måte straffes medvirkning.<br />
2. For gjentakelse av forsettlig<br />
handling som nevnt under 1 er straffen<br />
bøter eller fengsel inntil 1 år.<br />
3. Straff kommer ikke til anvendelse<br />
på handling som nevnt i denne paragraf<br />
hvis de beløp som er eller skulle vært<br />
trukket, likevel blir innbetalt i rett tid.<br />
Merknader<br />
Ved Høyesteretts kjennelse av 21. januar<br />
1961 (Norsk Retstidende 1961 s. 68) ble<br />
det avgjort at en arbeidsgiver rammes for<br />
overtredelse av straffebestemmelsen i<br />
skattebetalingslovens § 51 dersom han<br />
beregner forskuddstrekk av lønn uten å<br />
holde tilbake midler til dekning av<br />
forskuddstrekket. Arbeidsgiveren antas<br />
nemlig under enhver omstendighet å ha<br />
plikt til å beregne og holde tilbake skattetrekk<br />
av det lønnsbeløpet han faktisk har<br />
til rådighet til utbetaling til lønnstakeren.<br />
Det vil si at det forskuddstrekket som<br />
arbeidsgiveren i et tilfelle som dette skal<br />
holde tilbake ved utbetaling av redusert<br />
lønn, skal beregnes av den reduserte<br />
lønnen.<br />
- Eksempel: Hvis en arbeidstaker har en<br />
månedslønn på kr 12 000 og forskuddstrekket<br />
skal utgjøre 25 prosent, skulle<br />
trekket bli kr 3 000. "Nettolønnen" blir her<br />
kr 9 000. Arbeidsgiveren er imidlertid ved<br />
utbetalingen av lønninger for en måned i<br />
betalingsvanskeligheter og klarer bare å<br />
skaffe dekning for kr 9 000. Arbeidsgiveren<br />
77<br />
D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M.
78<br />
D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M.<br />
skal her trekke 25 prosent av kr 9 000,<br />
mao. kr 2 250. Dette er fastslått også ved<br />
en rekke senere rettsavgjørelser.<br />
2.3 Skattebetalingsloven § 52:<br />
Den som på annen måte enn nevnt i<br />
§§ 50 eller 51 forsettlig eller grovt<br />
uaktsomt overtrer bestemmelsene i<br />
denne lov eller forskrifter gitt med<br />
hjemmel i loven, straffes med bøter for<br />
så vidt forholdet ikke rammes av noen<br />
strengere straffebestemmelser.<br />
Medvirkning straffes på samme måte.<br />
Merknader<br />
"Strengere straffebestemmelser" som<br />
nevnt i skattebetalingsloven § 52 er bl.a.<br />
straffeloven § 255, jf. § 256, om<br />
underslag. Ved Høyesteretts kjennelse av<br />
30. mars 1960 (Norsk Retstidende 1960 s.<br />
501) ble et aksjeselskaps styreformann og<br />
daglige leder dømt for underslag av<br />
skattetrekkbeløp fordi det ble funnet<br />
bevist at det ved utbetalingen av<br />
nettolønnen til arbeiderne var til stede<br />
tilstrekkelige midler til hel eller delvis<br />
dekning også av skattetrekket, og at disse<br />
senere var brukt til dekning av<br />
driftsutgifter. Også her foreligger det en<br />
rekke senere rettsavgjørelser som stort<br />
sett går i samme retning.<br />
Ved lovendring 10. april 1992 nr. 31<br />
ble også medvirkning gjort straffbar etter<br />
§ 52. Bakgrunnen for regelen er blant<br />
annet endringen i § 11 nr. 4 om at<br />
banker nå har fått en selvstendig plikt til<br />
å hindre urettmessige disposisjoner over<br />
skattetrekkonti. Brudd på denne plikten<br />
kan føre til straff for de ansvarlige<br />
personer i bank.<br />
3. Andre ansvars- og<br />
straffebestemmelser<br />
3.1 Lønnsoppgaveplikten<br />
Den som unnlater å sende<br />
lønnsoppgaver etter ligningsloven § 6-2,<br />
kan straffes med bøter eller fengsel etter<br />
ligningsloven § 12-1. Den som sender<br />
uriktige eller ufullstendige lønnsoppgaver<br />
kan etter omstendighetene også straffes<br />
etter ligningsloven §§ 12-1 eller 12-2.<br />
Dessuten kan skatteoppkreveren eller<br />
Skattedirektoratet etter ligningsloven<br />
§ 10-8 ilegge gebyr når lønnsoppgave<br />
ikke er gitt, er mangelfull eller levert<br />
for sent.<br />
Når arbeidsgiver har levert uriktige eller<br />
ufullstendige oppgaver over ytelser til<br />
ansatte, og det medfører uforholdsmessig<br />
byrde å gjennomføre ordinære<br />
endringssaker for den enkelte, kan<br />
ligningsnemnda gjøre vedtak om at det,<br />
i stedet for å foreta endring av ligning<br />
på den enkelte ansattes hånd, skal<br />
foretas et summarisk oppgjør av skatt og<br />
arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens<br />
hånd (summarisk fellesoppgjør), jf.<br />
ligningsloven § 9-5 nr. 8. Beregningsgrunnlaget,<br />
som er grunnlaget for<br />
beregning av kravene mot arbeidsgiver,<br />
skal fastsettes til det dobbelte av<br />
verdien av de skattepliktige ytelser som<br />
den ansatte har mottatt og som ikke er<br />
innberettet. Skattesatsen som skal<br />
anvendes på beregningsgrunnlaget skal<br />
normalt fastsettes til 50 prosent.<br />
3.2 Arbeidsgiveravgiften<br />
Etter folketrygdloven § 24-4 femte<br />
ledd kan den som gir eller medvirker til<br />
å gi uriktig eller ufullstendig opplysning,<br />
herunder unnlater å innsende pliktig<br />
oppgave, i forbindelse med beregning,<br />
fastsettelse eller endring av arbeidsgiveravgift,<br />
straffes etter bestemmelsene<br />
i ligningsloven kapittel 12 med bøter<br />
eller fengsel. Skattebetalingslovens<br />
innfordringsbestemmelser gjelder<br />
tilsvarende for arbeidsgiveravgift, jf.<br />
§ 24-4 sjette ledd.<br />
Se også arbeidsgiverhefte del 2, avsnitt<br />
1.22, og orientering gitt på betalingsblanketten<br />
for arbeidsgiveravgift.
Utgitt av Skattedirektoratet<br />
Boks 6300 Etterstad<br />
0603 Oslo<br />
Desember 2000<br />
Opplag: 170 000<br />
Grafisk utforming: Stork Design as<br />
Foto: Tony Stone Images<br />
Trykk: Ålgård Offset A/S<br />
RF-2001<br />
Informasjon om skatt og avgift finner du også på:<br />
Internett: www.skatteetaten.no<br />
Servicetelefon: 815 00 799<br />
NRK 1 Tekst-TV side 818