Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

More documents

Recommendations

Info

8 A. FORSKUDDSTREKK eget tiltak å foreta forskuddstrekk ved utbetaling av godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet og ytelser som det etter loven med utfyllende regler skal foretas forskuddstrekk i. Arbeidsgiver er etter skattebetalingsloven "den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som skal gjøres til gjenstand for forskottstrekk eller kan gjøres til gjenstand for trekk etter pålegg" (§ 3 bokstav b). Etter dette er det ikke bare arbeidsgivere i vanlig mening som har plikt til å foreta forskuddstrekk. Privatpersoner og skattefrie institusjoner mv. vil også kunne være arbeidsgivere når det engasjeres noen til å utføre et arbeid. I utgangspunktet gjelder de vanlige reglene også for disse, men det er gitt en del forenklede regler for "private arbeidsgivere" og "skattefrie selskaper mv.". Disse omtales ikke i dette heftet. Det vises til særskilt informasjon fra skattemyndighetene. Skattedirektoratet har utgitt brosjyren "Når en privatperson blir arbeidsgiver" og brosjyren "Skatt for ideelle organisasjoner og institusjoner". Disse kan fåes på skatteoppkreverkontorene og ligningskontorene. 2.2 Trekkplikten Når en ytelse etter gjeldende bestemmelser er gjenstand for forskuddstrekk, har den som selv eller ved fullmektig betaler ut ytelsen, plikt til å foreta forskuddstrekk i beløpet av eget tiltak (jf. skattebetalingsloven § 4). Bestemmelsene om hva slags ytelser det skal foretas forskuddstrekk i, er inntatt og forklart i det følgende. Det som blir sagt om "lønn", "lønnsbeløp", "lønnsinntekt" osv., gjelder i alminnelighet for alle slags ytelser som det skal foretas forskuddstrekk i. Forskuddstrekk gjennomføres ved at arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med arbeidstakeren. Trekket skal foretas på det tidspunkt det oppstår adgang (rett for arbeidstakeren) til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør for denne først finner sted på et senere tidspunkt, jf. skattebetalingsloven § 10 nr. 1 første ledd. Medmindre det stilles sikkerhet, skal det trukne beløp settes inn på særskilt bankkonto for skattetrekk. Sikkerhet kan stilles ved bankgaranti eller ved å ha et fast beløp innestående på den særskilte kontoen (skattebetalingsloven § 11 nr. 4). Om arbeidsgiverens regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk vises det til avsnitt C i dette heftet. Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at det blir gjennomført forskuddstrekk også i tilfelle der arbeidstakeren selv innkrever sin godtgjørelse i forbindelse med innkasseringen av salgsbeløp, premie eller lignende. Arbeidstakeren plikter da å innbetale forskuddstrekket til arbeidsgiveren sammen med de beløp han har innkassert for denne (skattebetalingsloven § 10 nr. 1 annet ledd). I tilfelle hvor arbeidstakere av en person (utleier) stilles til rådighet for en annen person (brukeren) for å utføre arbeid i sistnevntes virksomhet uten at den førstnevnte har ansvaret og risikoen for arbeidsresultatet, svarer i utgangspunktet både utleier og bruker for at pliktene og ansvaret etter loven oppfylles (skattebetalingsloven § 3 annet ledd). Trekkplikt omfatter også utenlandske utleiere av arbeidskraft. Hvor utbetalingen gjelder utenlandske arbeidstakere som må ha arbeidstillatelse i medhold av utlendingsloven (lov av 24. juni 1988 nr. 64), er trekkplikt også pålagt den som i forbindelse med slik sak har oppgitt å være arbeidsgiver. Etter § 49 i skattebetalingsloven er arbeidsgiveren økonomisk ansvarlig blant annet for at skattetrekk blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar med gjeldende bestemmelser. Men unnlatelse av å foreta pliktig trekk medfører ikke ansvar når det blir godtgjort at forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren eller noen som er tilsatt i hans tjeneste. Ansvarsbeløp kan drives inn ved utlegg eller ved pålegg om trekk i lønn mv. Loven har også bestemmelser om straff, blant annet for arbeidsgivere som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å foreta eller å sørge for at det blir foretatt skattetrekk etter gjeldende bestemmelser, se avsnitt D. 2.3 Gjennomføring av forskuddstrekk Med hjemmel i skattebetalingsloven er det fastsatt forskrifter og regler om gjennomføring av forskuddstrekk. Disse reglene er tatt inn i avsnitt 4 og 5 nedenfor. Bestemmelser i skattebetalingsloven og forskrifter gitt i medhold av denne forplikter arbeidsgiveren både overfor det offentlige og overfor arbeidstakeren. Bestemmelser som tar sikte på å hindre for høyt trekk, har imidlertid bare arbeidstakeren interesse av å påberope seg. Fra skattemyndighetenes side vil det ikke være noe i veien for at arbeidsgiveren i forståelse med arbeidstakeren beregner forskuddstrekket slik at det blir høyere enn det skal være etter reglene. Etter skattebetalingsloven (§ 11 nr. 2) har arbeidsgiveren plikt til å foreta forskuddstrekk med høyere beløp enn etter det som fremgår av skattekortet når arbeidstakeren reiser krav om det i god tid før trekket skal foretas. Om arbeidstakeren for en tid har latt seg trekke med høyere beløp enn etter skattekortet, kan arbeidsgiveren likevel ikke senere foreta trekk med lavere beløp enn etter skattekortet. Arbeidsgiveren kan ikke i noe tilfelle foreta
forskuddstrekk med lavere beløp enn det som følger av skattekortet. På enkelte punkter gir reglene arbeidsgiveren valget mellom flere fremgangsmåter ved beregningen av trekket. Etter skattebetalingsloven skal skatteoppkreveren føre kontroll med at arbeidsgiverne i kommunen foretar skattetrekk i samsvar med gjeldende bestemmelser. Han kan gi opplysning om hvilke bestemmelser som til enhver tid gjelder for gjennomføring av skattetrekk, oppgjør for trekk osv. Hvis arbeidsgiveren er i tvil om det skal foretas trekk i en ytelse, kan han henvende seg til skatteoppkreveren. 2.4 Selvstendig næringsvirksomhet Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1 bokstav a skal det foretas forskuddstrekk i "godtgjørelse for arbeid eller oppdrag - herunder drikkepenger - når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet". Skattedirektoratet har utgitt brosjyren "Lønnstaker eller Næringsdrivende?", som gjør nærmere rede for dette. Denne kan fåes ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret eller ligningskontoret. Nedenfor gjøres likevel nærmere rede for en del forhold. Selvstendig næringsvirksomhet Som næringsvirksomhet anses vanligvis en vedvarende virksomhet, drevet for skattyterens egen regning og risiko med erverv for øye (i økonomisk hensikt). Som regel er det klart om et arbeid er utført i næringsvirksomhet. Hvor det foreligger tvil, vil avgjørelsene måtte treffes etter en samlet vurdering av de foreliggende forhold. Nedenfor nevnes noen momenter til veiledning for vurderingen. Den næringsdrivende har vanligvis et større ansvar for arbeidsresultatet enn lønnstakeren. Til gjengjeld står han friere under utførelsen av arbeidet, såvel faglig som administrativt. Bl.a. kan han som regel overlate til andre å utføre arbeidet når han har tilsyn med det. Dersom det er avtalt timebetaling, vil dette kunne tyde på at det foreligger et lønnstakerforhold, mens en avtalt fastpris vil tyde på at det dreier seg om oppdrag i næring. Dette vil spesielt gjelde hvor vederlaget også omfatter materialer, bruk av tyngre utstyr (driftsmidler) mv. I enkelte bransjer er det dog vanlig å beregne timepris for selve arbeidet også for næringsdrivende. For at det skal anses å foreligge selvstendig næringsvirksomhet, må det kreves at virksomheten har hatt eller tar sikte på å ha et visst omfang og en viss varighet. Påtar vedkommende seg bare enkelte mer tilfeldige oppdrag, foreligger ikke næringsvirksomhet. Selvstendig næringsvirksomhet foreligger vanligvis bare når vedkommende tar oppdrag hos forskjellige oppdragsgivere. Ofte markedsføres slik virksomhet ved annonsering. En må imidlertid her ha for øye at næringsdrivende fra tid til annen vil kunne påta seg oppdrag av lengre varighet overfor én oppdragsgiver uten at hans virksomhet derfor mister karakter av å være selvstendig næringsdrift. Slike tilfeller vil måtte vurderes konkret, bl.a. under hensyn til hvorledes hans situasjon har vært og ventes å bli. Når vedkommende påtar seg arbeid på - eller fra - et fast etablert forretningssted (kontor, verksted), taler det for at arbeidet eller oppdraget er utført i selvstendig næringsvirksomhet. Fast forretningssted er imidlertid ikke noe vilkår for at et arbeid skal regnes for å være utført i selvstendig næringsvirksomhet. Også personer som ordner sine forretninger fra hjemmet kan bli å anse som selvstendig næringsdrivende. Selv om oppdragstakeren er registrert i merverdiavgiftsmanntallet eller har fått organisasjonsnummer, må det med hensyn til trekkplikten for hvert enkelt oppdrag vurderes selvstendig om inntekten skal anses opptjent i eller utenfor næring. At oppdragstakeren har fått skrevet ut forskuddsskatt fra ligningskontoret har ingen betydning i forhold til spørsmålet om det, i forbindelse med det aktuelle oppdraget, drives selvstendig næringsvirksomhet, jf. avsnitt 1.3 ovenfor. Arbeid/oppdrag som ledd i næringsvirksomhet Som regel vil det være klart om den som mottar vederlaget har utført arbeidet eller oppdraget som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller kan spørsmålet likevel være tvilsomt. Et arbeid eller oppdrag som ikke er næringsvirksomhet i seg selv, kan være ledd i annen næringsvirksomhet. F.eks. må det vanligvis anses som et ledd i næringsvirksomheten at en privatpraktiserende advokat påtar seg oppdrag som sekretær for en forening, mens en lønnstaker som påtar seg sekretærarbeid, må anses å opptjene vederlaget utenfor næring. Når en selvstendig næringsdrivende utfører arbeid eller oppdrag som ikke kan sies å være ledd i næringsvirksomheten, skal det foretas forskuddstrekk i godtgjørelsen. Som eksempel kan nevnes en privatpraktiserende lege som mottar godtgjørelse for enkelte forelesninger ved skole eller universitet. Det forekommer imidlertid tilfeller hvor samme person driver flere næringer. Arbeid/oppdrag ved siden av lønnstakerarbeid Noen ganger driver en lønnstaker selvstendig næringsvirksomhet ved siden av sitt faste arbeid. Eksempelvis kan han for egen regning og risiko ta på seg spilleoppdrag som musiker i fritiden hos forskjellige oppdragsgivere i et slikt omfang og på en slik måte at virksom- 9 A. FORSKUDDSTREKK
Page 1 and 2: Skattedirektoratets arbeidsgiverhef
Page 3 and 4: § 10. Forskuddstrekk etter tabell.
Page 5 and 6: § 8. Innleveringssted - norsk arbe
Page 7: A. Forskuddstrekk 1. Innledning 1.1
Page 11 and 12: For arbeidstakere fra de andre nord
Page 13 and 14: Følgende trekktabellsystem gjelder
Page 15 and 16: når den skattepliktige ellers skri
Page 17 and 18: offentlige tjenestetvister, eller h
Page 19 and 20: Til nr. 2: Blir tilleggsytelsen utb
Page 21 and 22: eduksjon i trekkbeløpet med den fa
Page 23 and 24: for. Når lønnen f.eks. blir avreg
Page 25 and 26: § 18. Minstegrenser for forskuddst
Page 27 and 28: § 3. Korreksjon av forskuddstrekk
Page 29 and 30: i regler av 20. desember 1956 om gj
Page 31 and 32: denne forskrift, bestemmelsene om t
Page 33 and 34: Merknader Regelen er ment som en le
Page 35 and 36: Individuelle brukshindringer, herun
Page 37 and 38: § 5-15. Skattefri arbeidsinntekt A
Page 39 and 40: første ledd. Fradraget er begrense
Page 41 and 42: hvor betaling til arbeidsgiver ordn
Page 43 and 44: eventuelt medregnes etter de satser
Page 45 and 46: Dersom lønnsoppgave allerede er se
Page 47 and 48: trekkplikt i sykepenger som erstatt
Page 49 and 50: utførlig greie for hvor han har op
Page 51 and 52: I § 1. Arbeidsgiver skal uten sær
Page 53 and 54: Merknader Skattebetalingsloven § 5
Page 55 and 56: for evnen til å dekke utgifter til
Page 57 and 58: h) i hvilken periode trekk skal gje
Page 59 and 60:
kjøper, omsetter eller foredler va
Page 61 and 62:
§ 15. Underretning fra arbeidsgive
Page 63 and 64:
slik at de beløp som blir holdt ti
Page 65 and 66:
Til nr. 3: For forskuddstrekk er de
Page 67 and 68:
Trekkoppgaven er kode 950 (forskudd
Page 69 and 70:
gjeldende bestemmelser. Det samme g
Page 71 and 72:
1975 nr. 18 § 54a. Fremmet av Sosi
Page 73 and 74:
III. Om opplysninger fra registeret
Page 75 and 76:
Kapittel 6: Oppbevaring og sikkerhe
Page 77 and 78:
til å sende trekkpålegget direkte
Page 79:
Utgitt av Skattedirektoratet Boks 6
show all

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?