Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

More documents

Recommendations

Info

40 A. FORSKUDDSTREKK Den som mottar en naturalytelse er i det følgende kalt "arbeidstakeren" eller "pendler". "Arbeidsgiver" er brukt i overensstemmelse med skattebetalingsloven § 3 første ledd bokstav b. Generelle unntak fra trekkplikten er fastsatt i § 1-2. Unntaksregler er ellers gitt i § 2-1 femte til syvende ledd og § 4- 1 tredje ledd første punktum. § 1-2. Unntak Følgende naturalytelser skal ikke være med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk: a) (Opphevet ved forskrift 25. juli 2000 nr. 806) b) (Opphevet ved forskrift 22. des 1995 nr. 1155) c) Fri transport ved reise til og fra arbeidet og for pendler ved besøksreise til hjemmet. Jf. dog § 2-2 tredje ledd ved bruk av arbeidsgivers bil på slik reise. d) Naturalytelse i form av helt eller delvis fri bruk/utlån av kapitalgjenstander mv. til arbeidstakeren uten overdragelse av eiendomsretten - dog ikke bil og bolig. Full disposisjonsrett i den vesentlige del av gjenstandens økonomiske levetid likestilles likevel med eiendomsrett. Merknader Paragrafen inneholder en uttømmende oppregning av de generelle unntakene fra den alminnelige trekkplikten. Til bokstav c: Fordel ved fri transport mellom hjem og arbeidssted er i praksis foreløpig skattefri for arbeidstakeren. Ytelsen skal lønnsinnberettes i kode 518, men bare med antall dager. Hvor arbeidsgiver bekoster pendlers besøksreiser til hjemmet, enten ved at han selv besørger transport eller ved at arbeidstakeren får hjemreisebilletten, skattelegges i praksis intet hos arbeidstakeren. Pendlerreiser (også i form av naturalytelse) skal av praktiske grunner lønnsinnberettes i kode 723 Dekning av besøksreiser til hjemmet - refusjon eller naturalytelse, jf. veiledning til kode 723 i "Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver" (7. utgave). Til bokstav d: Tvilsspørsmål bør forelegges for ligningskontoret. Kapittel 2. Naturalytelser som det er fastsatt satser for § 2-1. Kost og losji Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår satser for verdien av følgende naturalytelser: - Fritt opphold (kost og losji) - Fri kost (alle måltider) - Fri kost (to måltider) - Fri kost (ett måltid) - Fritt losji (ett eller delt rom). Skattedirektoratets satser skal legges til grunn av arbeidsgiveren ved beregningen av forskuddstrekk. Ved beregningen skal det regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar ytelsene. Satsene gjelder ikke når ytelsen gis mot at lønnen avkortes med beløp fastsatt i tariffavtale. Forskuddstrekk skal da gjennomføres i bruttolønnen før avkorting. Avkortes lønnen med et lavere beløp enn fastsatt i tariffavtale og beløpet dessuten er lavere enn Skattedirektoratets satser, skal trekkgrunnlaget være bruttolønnen tillagt differansen mellom Skattedirektoratets satser og det avkortede beløp. Verdien av fritt losji under arbeidsfravær fra hjemmet skal ikke regnes med i trekkgrunnlaget for arbeidstaker som har egen husholdning på sitt hjemsted. Verdien av fri kost skal ikke regnes med i trekkgrunnlaget for arbeidstaker som har krav på fradrag for merutgifter til kost ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. Verdien av fritt opphold om bord på skip og oljeboringsplattformer og tariffmessig hyretillegg for egen kost skal ikke regnes med i trekkgrunnlaget. Merknader Arbeidsgiveren skal enten bruke satser fastsatt av Skattedirektoratet eller i tariffavtale. Benyttes Skattedirektoratets satser, skal disse gjelde for alle ansatte ved beregning av trekk og arbeidsgiveravgift, ved bokføringen og ved lønnsinnberetningen. Arbeidsgiverne må kjenne satsene allerede ved den første trekkberegningen i inntektsåret. Skattedirektoratet skal derfor gjøre sitt vedtak før årets begynnelse, og forutsetningen er at det skjer så tidlig at satsene kan kunngjøres i rimelig god tid. Ved beregningen er det faktiske antall dager arbeidstakeren har mottatt ytelsen avgjørende. Det vil derfor bero på forholdene i det enkelte tilfelle hvorvidt f.eks. fridager og sykedager skal regnes med eller ikke. Satsene for fri kost skal benyttes uansett ytelsesmottakerens stilling i bedriften, og særskilt for hvert familiemedlem som mottar ytelsen. For barn som ikke har fylt 10 år innen utgangen av inntektsåret, har Skattedirektoratet i sitt årlige vedtak hittil bestemt at satsene for fri kost skal halveres. Blir arbeidstakeren trukket for verdien av kost og losji etter satser fastsatt enten av Skattedirektoratet eller i tariffavtale, skal skattetrekk og arbeidsgiveravgift beregnes av brutto lønn. Ifølge fjerde ledd skal trekkgrunnlaget korrigeres i alle tilfeller hvor arbeidstakerens lønn avkortes med et lavere beløp for kost og losji enn det som er fastsatt i tariffavtale og beløpet dessuten er lavere enn de satser Skattedirektoratet har fastsatt. Tilsvarende korrigering av trekkgrunnlaget vil måtte foretas også i tilfelle
hvor betaling til arbeidsgiver ordnes på annen måte enn ved trekk i lønn. Fri kost i forbindelse med tjenestereise/arbeidsopphold for arbeidstaker som har krav på fradrag for merutgifter til kost ved opphold utenfor hjemmet, er i praksis skattefri. Når et slikt forhold foreligger, skal det ikke foretas forskuddstrekk. Det kan i denne sammenheng vises til melding Sk nr. 5/1993. Dersom kost og losji ytes i privat husholdning, skal satsene også legges til grunn for arbeidsgiverens fradrag dersom arbeidsgiveren har krav på slike fradrag. Regelen i siste ledd henger sammen med at disse ytelsene ikke regnes som skattepliktig inntekt etter skatteloven. § 2-2. Privat bruk av arbeidsgivers bil Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår kilometersatser for beregning av verdien av bil stilt til rådighet av eller gjennom arbeidsgiver. Satsene skal legges til grunn av arbeidsgiveren ved beregning av forskuddstrekk. Ved beregningen skal det regnes med en årlig privat kjørelengde på 10 000 km som samt faktisk antall kjørte kilometer mellom hjem og arbeidssted, herunder pendlers besøksreise til hjemmet. Ved beregningen av kjørelengden mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreise), kan arbeidsgiveren legge til grunn et skriftlig anslag over total slik kjørelengde for året som arbeidstakeren leverer. Den samlede kjørelenge fordeles forholdsmessig på årets måneder. Når det er overveiende sannsynlig at yrkeskjøring vil overstige 40 000 km i inntektsåret, kan forskuddstrekket beregnes etter angitt lavere sats allerede fra begynnelsen av trekkåret. Etter skifte av arbeidsgiver må arbeidstakeren selv dokumentere antallet kjørte kilometer yrkeskjøring i trekkåret hos tidligere arbeidsgivere. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil verdsettes etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-1 flg. Merknader Forskriften er inntatt under avsnitt 5.6.2 foran. Ved årets begynnelse, eventuelt når arbeidstakeren får stilt fri bil til disposisjon, bør arbeidsgiveren innhente et skriftlig anslag fra arbeidstakeren over antatt total kjørelengde mellom hjem og arbeidssted for året. Perioder hvor arbeidstakeren vet at bilen ikke blir benyttet til slik kjøring, f.eks. i forbindelse med ferier, på forhånd kjente tjenestereiser o.l. tas ikke med. Dersom arbeidstakerens faktiske kjøring mellom hjem og arbeidssted i løpet av året viser seg å avvike fra det som er lagt til grunn ved forskuddstrekket, må arbeidstakeren gi skriftlig melding til arbeidsgiveren om den totale faktiske kjørelengde. Disse opplysningene skal arbeidsgiveren legge til grunn i lønns- og trekkoppgaven og i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Dersom arbeidstakerens kjøring mellom hjem og arbeidssted i løpet av året blir vesentlig mindre enn det som er lagt til grunn ved forskuddstrekket, kan arbeidsgiveren (senest) ved siste lønnsutbetaling i året eller i forbindelse med fratreden, redusere trekket tilsvarende. § 2-3. Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold Når det er gitt lån til rimelig rente i arbeidsforhold, skal arbeidsgiveren øke trekkgrunnlaget med forskjellen mellom det rentebeløp som følger av normalrentesatsen for disse lån (skatteloven § 5-12 fjerde ledd) og det rentebeløp (inklusive gebyrer) som arbeidstakeren selv skal dekke. Arbeidsgiveren skal for hver enkelt måned beregne rentefordelen til forskjellen mellom a) lånets saldo ved begynnelsen av hver måned multiplisert med normalrentesatsen delt på 12 og b) den faktiske rente (inklusive gebyrer) som i samsvar med låneavtalen beregnes å falle på den samme måned. Ved beregningen under bokstav a, regnes del av måned som hel måned. Summen av de månedlige beregninger fordeles likt ved økingen av trekkgrunnlaget for de måneder i trekkåret som lånet løper. Ved låneopptak etter den 1. i måneden medtas fordelen for denne måned ved beregningen av trekkgrunnlaget for den påfølgende måned. Som lån i arbeidsforhold regnes også lån som arbeidsgiveren har formidlet. Det samme gjelder når tilknytningsforholdet mellom arbeidsgiver og låntaker har vært avgjørende for at det er gitt rimelig lån eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet. Bestemmelsene om rimelig lån i arbeidsforhold gjelder også når lånet er gitt til arbeidstakerens ektefelle, barn eller andre nærstående. Merknader Hvem som anses som långiver og låntaker fremgår av Finansdepartementets forskrift §§ 5-12-2 og 5-12-3 inntatt i avsnitt 5.6.2. foran. Har arbeidstaker flere lån i arbeidsforhold med rentefot dels over og dels under normalsatsen, vurderes hvert lån for seg i forhold til forskriften. Stortinget fastsetter normalrentesatsen til bruk ved beregning av fordel ved lån i arbeidsforhold. For inntektsåret 2000 er satsen 5 pst. Skatteloven § 5-12 fjerde ledd tredje punktum lyder: "Fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når lånet - når det blir gitt ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er høyst ett år." 41 A. FORSKUDDSTREKK
Page 1 and 2: Skattedirektoratets arbeidsgiverhef
Page 3 and 4: § 10. Forskuddstrekk etter tabell.
Page 5 and 6: § 8. Innleveringssted - norsk arbe
Page 7 and 8: A. Forskuddstrekk 1. Innledning 1.1
Page 9 and 10: forskuddstrekk med lavere beløp en
Page 11 and 12: For arbeidstakere fra de andre nord
Page 13 and 14: Følgende trekktabellsystem gjelder
Page 15 and 16: når den skattepliktige ellers skri
Page 17 and 18: offentlige tjenestetvister, eller h
Page 19 and 20: Til nr. 2: Blir tilleggsytelsen utb
Page 21 and 22: eduksjon i trekkbeløpet med den fa
Page 23 and 24: for. Når lønnen f.eks. blir avreg
Page 25 and 26: § 18. Minstegrenser for forskuddst
Page 27 and 28: § 3. Korreksjon av forskuddstrekk
Page 29 and 30: i regler av 20. desember 1956 om gj
Page 31 and 32: denne forskrift, bestemmelsene om t
Page 33 and 34: Merknader Regelen er ment som en le
Page 35 and 36: Individuelle brukshindringer, herun
Page 37 and 38: § 5-15. Skattefri arbeidsinntekt A
Page 39: første ledd. Fradraget er begrense
Page 43 and 44: eventuelt medregnes etter de satser
Page 45 and 46: Dersom lønnsoppgave allerede er se
Page 47 and 48: trekkplikt i sykepenger som erstatt
Page 49 and 50: utførlig greie for hvor han har op
Page 51 and 52: I § 1. Arbeidsgiver skal uten sær
Page 53 and 54: Merknader Skattebetalingsloven § 5
Page 55 and 56: for evnen til å dekke utgifter til
Page 57 and 58: h) i hvilken periode trekk skal gje
Page 59 and 60: kjøper, omsetter eller foredler va
Page 61 and 62: § 15. Underretning fra arbeidsgive
Page 63 and 64: slik at de beløp som blir holdt ti
Page 65 and 66: Til nr. 3: For forskuddstrekk er de
Page 67 and 68: Trekkoppgaven er kode 950 (forskudd
Page 69 and 70: gjeldende bestemmelser. Det samme g
Page 71 and 72: 1975 nr. 18 § 54a. Fremmet av Sosi
Page 73 and 74: III. Om opplysninger fra registeret
Page 75 and 76: Kapittel 6: Oppbevaring og sikkerhe
Page 77 and 78: til å sende trekkpålegget direkte
Page 79: Utgitt av Skattedirektoratet Boks 6

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?