Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

Skattedirektoratets 

arbeidsgiverhefter1 

Del 1: 

Forskuddstrekk 

Påleggstrekk 

Regnskap 

Oppgjør 

Ansvar

Innhold 

Forord Side 6 

A. FORSKUDDSTREKK 7 

1. Innledning 7 

1.1 Skattebetalingsordningen 7 

1.2 Forskuddsordningen 7 

1.3 Forskuddstrekk og forskuddsskatt 7 

2. Arbeidsgivere. Trekkplikt. Næringsvirksomhet mv. 7 

2.1 Arbeidsgiverbegrepet. Private arbeidsgivere 7 

2.2 Trekkplikten 8 

2.3 Gjennomføring av forskuddstrekk 8 

2.4 Selvstendig næringsvirksomhet 9 

2.5 Tjenesteforhold 10 

3. Utland 10 

3.1 Utenlandske arbeidsgivere 10 

3.2 Utenlandske arbeidstakere i Norge 10 

3.3 Arbeidstakere i utlandet 11 

3.4 Utenlandske aksjonærer 11 

3.5 Utenlandske sjømenn 11 

3.6 Svalbard og Jan Mayen 11 

4. Gjennomføring av forskuddstrekk 11 

4.1 Skattebetalingsloven 11 

4.2 Skattekort 12 

4.2.1 Utskriving 12 

4.2.2 Tabellkort, prosentkort, frikort og frikort med beløpsgrense 12 

4.2.3 Trekktabeller 12 

4.3 Forskuddstrekkreglene 13 

§ 1. Virkeområdet for reglene 13 

§ 2. Skattekortene. Trekktabeller 14 

§ 3. Levering av skattekort til arbeidsgiver 14 

§ 4. Tilbakelevering av skattekort 14 

§ 5. Skattekort fra flere kommuner 15 

§ 6. Ytelser som omfatter godtgjørelse til dekning av utgifter 15 

§ 7. Drikkepenger 15 

§ 8. Naturalytelser 16 

§ 9. Arbeidsgiverfradrag 16

§ 10. Forskuddstrekk etter tabell. Alminnelige bestemmelser Side 17 

§ 11. Tabelltrekk i tilleggsytelser 18 

§ 12. Tabelltrekk når det er utbetalte forskudd på lønn eller godtgjørelse 19 

§ 13. Beregning av forskuddstrekk etter tabell 19 

§ 14. Forskuddstrekk med en viss prosent av lønn eller godtgjørelse 21 

§ 15. Når den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk 21 

§ 16. Om tidspunktet for gjennomføring av forskuddstrekk 22 

§ 17. Fritaking for forskuddstrekk i feriepenger og i lønn mv. før jul 23 

§ 18. Minstegrenser for forskuddstrekk 25 

4.4 Forskrift av 23. desember 1976 nr. 9835 om forskuddstrekk i januar når 

nytt skattekort ikke er levert - korrigering av feilberegnet forskuddstrekk mv. 26 

5. Trekkpliktige ytelser. Trekkfritak 28 

5.1 Sammenheng mellom skatteplikt og trekkplikt 28 

5.2 Godtgjørelse for arbeid, oppdrag eller verv mv. 28 

5.3 Pensjoner. Trygdeytelser 28 

5.4 Fiske og fangst 28 

5.5 Utgiftsgodtgjørelser 

Forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i 

29 

utgiftsgodtgjørelser 29 

5.6 Naturalytelser 33 

5.6.1 Generelt om naturalytelser 33 

5.6.2 Skattepliktige naturalytelser 33 

5.6.3 Forskuddstrekk i naturalytelser 39 

5.7 Forskrift av 7. januar 1977 nr. 9861 om omfanget av 

plikten til å gjennomføre forskuddstrekk 46 

5.8 Forskrift av 27. mai 1977 nr. 9984 om fradrag for 

fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk 

og ved ligningen (utdrag) 47 

5.9 Forskrift av 3. september 1981 nr. 9075 om gjennomføring 

og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av 

lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 47 

5.10 Forskrift av 10. oktober 1956 nr. 9856 om fritaking for 

forskuddstrekk i sportler, visse barnepensjoner og visse 

ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet 47 

5.11 Forskrift av 30. juni 1999 nr. 764 om visse godtgjørelser 

det skal gjennomføres forskuddstrekk i og begrensninger 

i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i visse godtgjørelser 

utenfor tjenesteforhold 49 

3 

INNHOLD

4 

INNHOLD 

5.12 Forskrift av 8. april 1960 nr. 9855 om fritaking for 

forskuddstrekk i godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl. Side 49 

5.13 Forskrift av 29. juni 1956 nr. 2 om fritaking for forskuddstrekk i 

lønn til regulativlønt personale ved de utenrikske stasjoner og om 

fullmakt til å fastsette særlige minstegrenser for trekkplikt 50 

5.14 Forskrift av 1. februar 1963 nr. 6 om skattetrekk i vederlag 

for tang og tare 50 

5.15 Forskrift av 12. juni 1962 nr. 9828 om fritaking for forskuddstrekk 

i lønn som foreldre betaler sine barn 50 

5.16 Forskrift av 5. desember 1997 nr. 1261 om forskuddstrekk for 

sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt 

av Sentralskattekontoret for utenlandssaker 50 

B. PÅLEGGSTREKK 52 

1. Lovbestemmelser 52 

2. Utdrag av skattebetalingsloven 52 

3. Utfyllende regler 53 

4. Trekkplikten 53 

5. Forskrift av 21. august 1981 nr. 8989 om påleggstrekk 53 

§ 1. Virkeområdet for forskriften 53 

§ 2. Definisjoner 54 

§ 3. Hvilke ytelser det kan trekkes i 54 

§ 4. Generell begrensning av påleggstrekk 55 

§ 5. Spesiell begrensning av påleggstrekk 56 

§ 6. Trekkpålegget 56 

§ 7. Avtale om trekk 57 

§ 8. Tidspunktet for gjennomføring av påleggstrekk 59 

§ 9. Trekkgrunnlaget - avrunding av trekkbeløp 59 

§ 10. Trekkprioriteten 59 

§ 11. Korrigering av trekk 60 

§ 12. Endringer i trekkpålegg 60 

§ 13. Klage over trekkpålegg 60 

§ 14. Fritaking for påleggstrekk i feriegodtgjørelse mv. 60 

§ 15. Underretning fra arbeidsgiver til den som har pålagt trekket 61 

§ 16. Ikrafttreden mv. 61 

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR 

FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK 62 

1. Utdrag av skattebetalingsloven 62 

2. Forskrift av 22. desember 1998 nr. 1263 om arbeidsgivernes 

regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. 63 

§ 1. Forskriftens virkeområde 63 

§ 2. Definisjoner 63 

§ 3. (Opphevet) 64 

§ 4. Arbeidsgiver som ikke er regnskapspliktig 64 

§ 5. Kvittering for foretatt skattetrekk 64 

§ 6. Oppbevaring av trekkbeløp, regnskapsbilag mv. 65 

§ 7. Terminoppgaven 65

§ 8. Innleveringssted - norsk arbeidsgiver Side 66 

§ 9. Innleveringssted - utenlandsk arbeidsgiver 66 

§ 10. Flytting mv. 66 

§ 11. Arbeidsgiver med maskinelle lønnsrutiner 66 

§ 12. Trekkoppgaven 66 

§ 13. Alminnelig oppgjør 67 

§ 14. Skjerpet oppgjør 67 

§ 15. Alminnelig oppgjør (påleggstrekk) 68 

§ 16. Skjerpet oppgjør (påleggstrekk) 68 

§ 17. Meldinger til arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret mv. 68 

§ 18. Fastsettelse av blanketter og ekspedisjonsmåten for meldinger 68 

§ 19. Opplysningsregler 68 

§ 20. Oppsetting av lottoppgjør og trekkberegning 69 

§ 21. Kvittering for gjennomført skattetrekk 69 

§ 22. Oppbevaring av trekkbeløp 70 

§ 23. Innsending av trekkoppgjør 70 

§ 24. Melding om inntaking i lag 70 

§ 25. Lag uten bestemt leder 70 

§ 26. Lønn som blir dekket av fartøy- eller redskapspart 70 

§ 27. Fullmaktsbestemmelser 70 

§ 28. Overgangsbestemmelser 70 

3. Forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om arbeidsgiverog 

arbeidstakerregisteret 70 

4. Forskrift av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, 

dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger 74 

D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M. 76 

1. Arbeidsgivernes økonomiske ansvar 76 

1.1 Skattebetalingslovens § 49 76 

2. Arbeidsgivernes strafferettslige ansvar 77 




3. Andre ansvars- og straffebestemmelser 78 

3.1 Lønnsoppgaveplikten 78 

3.2 Arbeidsgiveravgiften 78 

5 

INNHOLD

6 

FORORD 

Forord 

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter er 

utarbeidet i tre deler: Del 1 "Forskuddstrekk. 

Påleggstrekk. Regnskap. Oppgjør. 

Ansvar", Del 2 "Arbeidsgiveravgiften. 

Beregning og oppgjør" og Del 3 "Lønnsog 

trekkoppgaver". 

Heftenes formål er å gi arbeidsgivere 

og andre interesserte en oversikt over de 

forskrifter, regler og retningslinjer mv. 

som gjelder på de nevnte områder, samt 

noen lovbestemmelser som inneholder 

regler av direkte praktisk betydning. 

Regelverket er hjemlet i skattebetalingsloven, 

folketrygdloven, ligningsloven og 

skatteloven. 

Heftene forutsettes å kunne brukes 

separat, men det er i noen tilfeller gjort 

henvisning fra et hefte til et annet. 

Ytterligere eksemplarer av heftene 

kan fåes ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret. 

Dette heftet (Del 1) avløser utgaven 

fra 1995. Heftet er à jour pr. 1. november 

2000. For senere forskriftsendringer mv. 

vises det til aktuell informasjon i 

Skattedirektoratets årlige kunngjøringer 

i dagspressen (i desember/januar). 

Skattedirektoratets meldinger gir 

utfyllende informasjon om viktige 

endringer. Enkelteksemplarer av 

meldinger kan fåes fra skatteoppkrevereller 

ligningskontoret. En kan også 

abonnere på meldingene gjennom 

Akademika, Postboks 8134 Dep, 0033 

Oslo - tlf. 22 11 67 70. 

Skattedirektoratet har utgitt enkelte 

brosjyrer om spesielle emner. Disse kan 

en også få på skatteoppkrevereller 

ligningskontoret. 

Når det gjelder del 1, er denne inndelt i 

4 hovedavsnitt (bokstav A-D) etter de 

emner den omfatter. Det vises til 

innholdsfortegnelsen foran. I 

hovedavsnitt A (forskuddstrekk) er det i 

avsnittene 1-3, 4.1 og 4.2 gitt en mer 

generell oversikt som med fordel kan 

leses av alle. Forøvrig inneholder del 1 i 

det vesentlige lovbestemmelser, 

forskrifter og regler med merknader.

A. Forskuddstrekk 

1. Innledning 

1.1 Skattebetalingsordningen 

Ordningen med å betale skattene etter 

hvert som inntekten tjenes opp ("skatt av 

årets inntekt"), gjelder bare for personlig 

skattepliktige, altså ikke for aksjeselskaper, 

foreninger, institusjoner eller 

lignende. 

I sammenheng med denne ordningen er 

det felles innkreving av inntekts- og 

formuesskatter. Dette gjelder for alle 

skattepliktige. Også avgiftene til folketrygden 

(trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) 

er innlemmet i skattebetalingsordningen. 

Således er den trygdeavgiften 

som skal betales, innpasset i forskuddsordningen, 

men arbeidsgiveravgiften 

innbetales for seg. 

Lovreglene om gjeldende skattebetalingsordning 

finner en i skattebetalingsloven 

av 21. november 1952 nr. 2. 

Skattebetalingsloven omfatter inntektsskattene 

til stat, fylkeskommune, og 

kommune samt formuesskatt til stat og 

kommune. Disse regler gjelder også for 

trygdeavgiften, jf. § 24-4 sjette ledd i lov 

av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, 

og så langt de passer også for arbeidsgiveravgiften. 

De omfatter derimot ikke 

eiendomsskatt, kommunale avgifter og 

lignende. 

1.2 Forskuddsordningen 

Ordningen etter skattebetalingsloven går 

ut på at skatten så vidt mulig skal 

betales i det året inntekten erverves. 

Dette blir gjennomført på den måten at 

skattyterne i inntektsåret betaler skatten 

av den løpende inntekten (og av 

formuen ved årets slutt) på forskudd - 

mot senere avregning i den skatten som 

blir utlignet. Avregningen blir foretatt 

når inntektsåret er ute og skattyteren på 

vanlig måte er lignet etter selvangivelse, 

næringsoppgave osv. I de fleste tilfeller 

vil den skattepliktige enten få noe 

tilbakebetalt som tilgodebeløp, eller 

måtte betale en restskatt. 

Forskudd på skatt blir beregnet på 

grunnlag av skattesatser og avgiftssatser 

som Stortinget, fylkestingene og 

kommunestyrene har vedtatt forut for 

inntektsåret, og som normalt vil bli 

gjeldende også for den etterfølgende 

ligning for samme år. 

1.3 Forskuddstrekk og 

forskuddsskatt 

Forskuddsbetalingen foregår på to måter: 

a. Forskudd på skatt av godtgjørelse for 

arbeid eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet 

betales ved at arbeidsgiveren 

foretar forskuddstrekk ved 

utbetaling av lønn mv., normalt på 

grunnlag av skattyters skattekort. 

b. Av annen inntekt og av formue skal 

det som hovedregel skrives ut en 

forskuddsskatt som skattyteren selv 

skal innbetale i løpet av inntektsåret. 

Skattytere som både har lønnsinntekt og 

annen inntekt (f.eks. av selvstendig 

næringsvirksomhet) eller formue, vil få 

forskuddstrekk i lønnen og etter hovedregelen 

(for utskriving av forskuddsskatt) 

dessuten forskuddsskatt av den 

øvrige inntekten og av formuen. 

Ligningssjefen kan imidlertid - "i den 

utstrekning han finner det rimelig" - gi 

et tabellkort eller fastsette en så høy 

trekkprosent at forskuddstrekket helt 

eller delvis kommer til å dekke også 

skatten av "annen inntekt og av 

formue". Dermed blir det enten ikke 

aktuelt å skrive ut forskuddsskatt, eller 

forskuddsskatten blir satt tilsvarende 

lavere. 

Bestemmelsene om utskrivingen av 

forskuddsskatt blir ikke behandlet i dette 

heftet. En viser særlig til kapittel III i 

skattebetalingsloven og særskilt 

informasjon til skattyterne i forbindelse 

med forskuddsskatteseddelen. 

Om ligningssjefen har skrevet ut forskuddsskatt 

for en skattyter, har han 

ikke dermed gitt uttrykk for at skattyteren 

ikke kommer til å få trekkpliktige 

ytelser i inntektsåret. 

Foreligger det tvil om oppdragstakeren 

er næringsdrivende kan oppdragsgiveren 

ta opp spørsmålet med det aktuelle 

ligningskontor før utbetaling finner sted. 

Ligningskontoret plikter å opplyse om 

skattyteren blir lignet som næringsdrivende 

eller ikke. Ligningskontoret kan 

utstede erklæring om hvilken type næringsinntekt 

det er skrevet ut forskuddsskatt 

for når skattyteren ber om dette. 

2. Arbeidsgivere. Trekkplikt. 

Næringsvirksomhet mv. 

2.1 Arbeidsgiverbegrepet. 

Private arbeidsgivere 

Etter § 4, jf. §§ 5 og 6, i skattebetalingsloven 

plikter arbeidsgiverne av 

7 

A. FORSKUDDSTREKK

8 

A. FORSKUDDSTREKK 

eget tiltak å foreta forskuddstrekk ved 

utbetaling av godtgjørelse for arbeid 

eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet 

og ytelser som det etter loven med 

utfyllende regler skal foretas 

forskuddstrekk i. 

Arbeidsgiver er etter skattebetalingsloven 

"den som selv eller ved fullmektig 

utbetaler lønn eller annen godtgjørelse 

eller ytelse som skal gjøres til gjenstand 

for forskottstrekk eller kan gjøres til 

gjenstand for trekk etter pålegg" (§ 3 

bokstav b). Etter dette er det ikke bare 

arbeidsgivere i vanlig mening som har 

plikt til å foreta forskuddstrekk. 

Privatpersoner og skattefrie 

institusjoner mv. vil også kunne være 

arbeidsgivere når det engasjeres noen til 

å utføre et arbeid. I utgangspunktet 

gjelder de vanlige reglene også for disse, 

men det er gitt en del forenklede regler 

for "private arbeidsgivere" og "skattefrie 

selskaper mv.". Disse omtales ikke i 

dette heftet. Det vises til særskilt 

informasjon fra skattemyndighetene. 

Skattedirektoratet har utgitt brosjyren 

"Når en privatperson blir arbeidsgiver" 

og brosjyren "Skatt for ideelle 

organisasjoner og institusjoner". Disse 

kan fåes på skatteoppkreverkontorene og 

ligningskontorene. 

2.2 Trekkplikten 

Når en ytelse etter gjeldende bestemmelser 

er gjenstand for forskuddstrekk, 

har den som selv eller ved fullmektig 

betaler ut ytelsen, plikt til å foreta 

forskuddstrekk i beløpet av eget tiltak 

(jf. skattebetalingsloven § 4). 

Bestemmelsene om hva slags ytelser 

det skal foretas forskuddstrekk i, er 

inntatt og forklart i det følgende. Det 

som blir sagt om "lønn", "lønnsbeløp", 

"lønnsinntekt" osv., gjelder i 

alminnelighet for alle slags ytelser som 

det skal foretas forskuddstrekk i. 

Forskuddstrekk gjennomføres ved at 

arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og 

holder dette tilbake i oppgjøret med 

arbeidstakeren. Trekket skal foretas på 

det tidspunkt det oppstår adgang (rett 

for arbeidstakeren) til å få godtgjørelsen 

utbetalt, selv om oppgjør for denne først 

finner sted på et senere tidspunkt, jf. 

skattebetalingsloven § 10 nr. 1 første 

ledd. 

Medmindre det stilles sikkerhet, skal 

det trukne beløp settes inn på særskilt 

bankkonto for skattetrekk. Sikkerhet kan 

stilles ved bankgaranti eller ved å ha et 

fast beløp innestående på den særskilte 

kontoen (skattebetalingsloven § 11 nr. 

4). Om arbeidsgiverens regnskapsføring 

og oppgjør for skattetrekk vises det til 

avsnitt C i dette heftet. 

Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for 

at det blir gjennomført forskuddstrekk 

også i tilfelle der arbeidstakeren selv 

innkrever sin godtgjørelse i forbindelse 

med innkasseringen av salgsbeløp, 

premie eller lignende. Arbeidstakeren 

plikter da å innbetale forskuddstrekket 

til arbeidsgiveren sammen med de beløp 

han har innkassert for denne (skattebetalingsloven 

§ 10 nr. 1 annet ledd). 

I tilfelle hvor arbeidstakere av en 

person (utleier) stilles til rådighet for en 

annen person (brukeren) for å utføre 

arbeid i sistnevntes virksomhet uten at 

den førstnevnte har ansvaret og risikoen 

for arbeidsresultatet, svarer i utgangspunktet 

både utleier og bruker for at 

pliktene og ansvaret etter loven 

oppfylles (skattebetalingsloven § 3 

annet ledd). Trekkplikt omfatter også 

utenlandske utleiere av arbeidskraft. 

Hvor utbetalingen gjelder utenlandske 

arbeidstakere som må ha arbeidstillatelse 

i medhold av utlendingsloven 

(lov av 24. juni 1988 nr. 64), er trekkplikt 

også pålagt den som i forbindelse 

med slik sak har oppgitt å være arbeidsgiver. 

Etter § 49 i skattebetalingsloven er 

arbeidsgiveren økonomisk ansvarlig blant 

annet for at skattetrekk blir foretatt og 

oppgjør gitt i samsvar med gjeldende 

bestemmelser. Men unnlatelse av å 

foreta pliktig trekk medfører ikke ansvar 

når det blir godtgjort at forholdet ikke 

skyldes forsømmelighet eller mangel på 

tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren 

eller noen som er tilsatt i hans tjeneste. 

Ansvarsbeløp kan drives inn ved utlegg 

eller ved pålegg om trekk i lønn mv. 

Loven har også bestemmelser om 

straff, blant annet for arbeidsgivere som 

forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å 

foreta eller å sørge for at det blir 

foretatt skattetrekk etter gjeldende 

bestemmelser, se avsnitt D. 

2.3 Gjennomføring av 

forskuddstrekk 

Med hjemmel i skattebetalingsloven er 

det fastsatt forskrifter og regler om 

gjennomføring av forskuddstrekk. Disse 

reglene er tatt inn i avsnitt 4 og 5 

nedenfor. 

Bestemmelser i skattebetalingsloven 

og forskrifter gitt i medhold av denne 

forplikter arbeidsgiveren både overfor 

det offentlige og overfor arbeidstakeren. 

Bestemmelser som tar sikte på å hindre 

for høyt trekk, har imidlertid bare 

arbeidstakeren interesse av å påberope 

seg. Fra skattemyndighetenes side vil 

det ikke være noe i veien for at 

arbeidsgiveren i forståelse med 

arbeidstakeren beregner forskuddstrekket 

slik at det blir høyere enn det skal være 

etter reglene. Etter skattebetalingsloven 

(§ 11 nr. 2) har arbeidsgiveren plikt til å 

foreta forskuddstrekk med høyere beløp 

enn etter det som fremgår av 

skattekortet når arbeidstakeren reiser 

krav om det i god tid før trekket skal 

foretas. 

Om arbeidstakeren for en tid har latt 

seg trekke med høyere beløp enn etter 

skattekortet, kan arbeidsgiveren likevel 

ikke senere foreta trekk med lavere beløp 

enn etter skattekortet. Arbeidsgiveren 

kan ikke i noe tilfelle foreta

forskuddstrekk med lavere beløp enn det 

som følger av skattekortet. 

På enkelte punkter gir reglene arbeidsgiveren 

valget mellom flere fremgangsmåter 

ved beregningen av trekket. 

Etter skattebetalingsloven skal 

skatteoppkreveren føre kontroll med at 

arbeidsgiverne i kommunen foretar 

skattetrekk i samsvar med gjeldende 

bestemmelser. Han kan gi opplysning om 

hvilke bestemmelser som til enhver tid 

gjelder for gjennomføring av skattetrekk, 

oppgjør for trekk osv. Hvis arbeidsgiveren 

er i tvil om det skal foretas trekk 

i en ytelse, kan han henvende seg til 

skatteoppkreveren. 

2.4 Selvstendig 

næringsvirksomhet 

Etter skattebetalingsloven § 5 nr. 1 

bokstav a skal det foretas forskuddstrekk 

i "godtgjørelse for arbeid eller oppdrag - 

herunder drikkepenger - når arbeidet 

eller oppdraget ikke er utført som ledd i 

selvstendig næringsvirksomhet". 

Skattedirektoratet har utgitt brosjyren 

"Lønnstaker eller Næringsdrivende?", 

som gjør nærmere rede for dette. Denne 

kan fåes ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret 

eller ligningskontoret. 

Nedenfor gjøres likevel nærmere rede for 

en del forhold. 

Selvstendig næringsvirksomhet 

Som næringsvirksomhet anses vanligvis 

en vedvarende virksomhet, drevet for 

skattyterens egen regning og risiko med 

erverv for øye (i økonomisk hensikt). 

Som regel er det klart om et arbeid er 

utført i næringsvirksomhet. Hvor det 

foreligger tvil, vil avgjørelsene måtte 

treffes etter en samlet vurdering av de 

foreliggende forhold. Nedenfor nevnes 

noen momenter til veiledning for 

vurderingen. 

Den næringsdrivende har vanligvis et 

større ansvar for arbeidsresultatet enn 

lønnstakeren. Til gjengjeld står han 

friere under utførelsen av arbeidet, såvel 

faglig som administrativt. Bl.a. kan han 

som regel overlate til andre å utføre 

arbeidet når han har tilsyn med det. 

Dersom det er avtalt timebetaling, vil 

dette kunne tyde på at det foreligger et 

lønnstakerforhold, mens en avtalt fastpris 

vil tyde på at det dreier seg om 

oppdrag i næring. Dette vil spesielt 

gjelde hvor vederlaget også omfatter 

materialer, bruk av tyngre utstyr (driftsmidler) 

mv. I enkelte bransjer er det dog 

vanlig å beregne timepris for selve 

arbeidet også for næringsdrivende. 

For at det skal anses å foreligge 

selvstendig næringsvirksomhet, må det 

kreves at virksomheten har hatt eller tar 

sikte på å ha et visst omfang og en viss 

varighet. Påtar vedkommende seg bare 

enkelte mer tilfeldige oppdrag, foreligger 

ikke næringsvirksomhet. 

Selvstendig næringsvirksomhet foreligger 

vanligvis bare når vedkommende tar 

oppdrag hos forskjellige oppdragsgivere. 

Ofte markedsføres slik virksomhet ved 

annonsering. En må imidlertid her ha for 

øye at næringsdrivende fra tid til annen 

vil kunne påta seg oppdrag av lengre 

varighet overfor én oppdragsgiver uten 

at hans virksomhet derfor mister karakter 

av å være selvstendig næringsdrift. Slike 

tilfeller vil måtte vurderes konkret, bl.a. 

under hensyn til hvorledes hans 

situasjon har vært og ventes å bli. 

Når vedkommende påtar seg arbeid på 

- eller fra - et fast etablert forretningssted 

(kontor, verksted), taler det for at 

arbeidet eller oppdraget er utført i 

selvstendig næringsvirksomhet. Fast 

forretningssted er imidlertid ikke noe 

vilkår for at et arbeid skal regnes for å 

være utført i selvstendig næringsvirksomhet. 

Også personer som ordner 

sine forretninger fra hjemmet kan bli å 

anse som selvstendig næringsdrivende. 

Selv om oppdragstakeren er registrert i 

merverdiavgiftsmanntallet eller har fått 

organisasjonsnummer, må det med 

hensyn til trekkplikten for hvert enkelt 

oppdrag vurderes selvstendig om 

inntekten skal anses opptjent i eller 

utenfor næring. 

At oppdragstakeren har fått skrevet ut 

forskuddsskatt fra ligningskontoret har 

ingen betydning i forhold til spørsmålet 

om det, i forbindelse med det aktuelle 

oppdraget, drives selvstendig næringsvirksomhet, 

jf. avsnitt 1.3 ovenfor. 

Arbeid/oppdrag som ledd 

i næringsvirksomhet 

Som regel vil det være klart om den som 

mottar vederlaget har utført arbeidet 

eller oppdraget som ledd i selvstendig 

næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller 

kan spørsmålet likevel være tvilsomt. 

Et arbeid eller oppdrag som ikke er 

næringsvirksomhet i seg selv, kan være 

ledd i annen næringsvirksomhet. F.eks. 

må det vanligvis anses som et ledd i 

næringsvirksomheten at en privatpraktiserende 

advokat påtar seg oppdrag 

som sekretær for en forening, mens en 

lønnstaker som påtar seg sekretærarbeid, 

må anses å opptjene vederlaget utenfor 

næring. 

Når en selvstendig næringsdrivende 

utfører arbeid eller oppdrag som ikke kan 

sies å være ledd i næringsvirksomheten, 

skal det foretas forskuddstrekk i godtgjørelsen. 

Som eksempel kan nevnes en 

privatpraktiserende lege som mottar 

godtgjørelse for enkelte forelesninger 

ved skole eller universitet. Det forekommer 

imidlertid tilfeller hvor samme 

person driver flere næringer. 

Arbeid/oppdrag ved siden av 

lønnstakerarbeid 

Noen ganger driver en lønnstaker selvstendig 

næringsvirksomhet ved siden av 

sitt faste arbeid. Eksempelvis kan han for 

egen regning og risiko ta på seg spilleoppdrag 

som musiker i fritiden hos 

forskjellige oppdragsgivere i et slikt 

omfang og på en slik måte at virksom- 

9 

A. FORSKUDDSTREKK

10 


heten må anses som egen næring. 

Leilighetsvis arbeid eller enkeltstående 

forretningstiltak, er derimot ikke selvstendig 

næringsvirksomhet. For at et 

arbeid skal være utøvet som ledd i selvstendig 

næringsvirksomhet, kreves det en 

vedvarende virksomhet for utøverens egen 

regning, gjerne slik at den næringsdrivende 

yter en innsats av materialer, 

arbeidslokaler, leid hjelp, maskiner, 

verktøy, instrumenter eller andre driftsmidler. 

Når lønnstakere tar tilfeldig ekstraarbeid, 

f.eks. om kvelden eller i ferien, blir 

det derfor i alminnelighet ikke å anse som 

selvstendig næringsvirksomhet. 

Når f.eks. en praktiserende advokat 

setter opp et kontraktsformular for en 

kjøpmann som selger på avbetaling, blir 

advokatens arbeid utført som ledd i selvstendig 

næringsvirksomhet. Hvis kjøpmannen 

derimot ikke går til advokaten, 

men får hans fullmektig til å sette opp 

formularet i sin fritid, blir arbeidet i 

alminnelighet ikke ansett å være utført i 


Dersom en arkitekt som er i statens 

tjeneste tar på seg arkitektarbeid for 

andre i fritiden, blir ekstraarbeidene ikke 

utført som selvstendig næringsvirksomhet 

når det ikke er tale om en vedvarende 

virksomhet for egen regning. Det samme 

gjelder når f.eks. ingeniører, siviløkonomer 

eller andre yrkesutøvere hvor 

yrket tradisjonelt også utøves som selvstendig 

næring, er i en arbeidsgivers 

tjeneste, men i fritiden leilighetsvis 

utfører oppdrag for andre. 

Enkelte andre spørsmål. Særregler mv. 

En ektefelles inntekt i bedrift som den 

andre ektefellen eier (enmannsforetak), 

anses som næringsinntekt. Det samme 

gjelder når bedriften eies sammen med 

andre. Dette gjelder også når den ene 

ektefellen har deltagerinteresser i 

kompaniskap, ansvarlig selskap o.l. 

Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i 

deltakerlignet selskap, herunder arbeids- 

godtgjørelse til kommandittist som ikke er 

klassifisert og innberettet som lønnsinntekt, 

anses som næringsinntekt. 

Når en næringsvirksomhet drives i 

aksjeselskaps form, vil godtgjørelse som 

tilfaller disponenten for arbeid i selskapet 

ikke være næringsinntekt for disponenten, 

selv om vedkommende er hovedaksjonær 

og enestyre. 


bokstav b skal det alltid foretas forskuddstrekk 

i godtgjørelse som medlem av styre, 

representantskap, utvalg, råd o.l. 

For en del yrkesgrupper har Skattedirektoratet 

gitt nærmere orientering i 

rundskriv og meldinger som en kan få ved 

henvendelse til skatteoppkreverkontoret 

eller ligningskontoret. Dette gjelder bl.a. 

innen bygge- og anleggsvirksomhet, for 

agenter, dagmammaer, forfattere, håndverks- 

og husflidsarbeidere i hjemmet, 

musikere, oversettere og salgsrepresentanter. 

På enkelte områder foreligger særregler 

om trekkplikt. Det vises i denne 

forbindelse til avsnitt 5 nedenfor. 

2.5 Tjenesteforhold 

Skattebetalingsloven sondrer ikke lenger 

mellom arbeid i eller utenfor tjeneste. 

Sondringen har likevel en begrenset 

betydning i forbindelse med enkelte 

forskrifter. Det gjelder unntak fra 

trekkplikt for: 

- godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold" 

til medlem av styre, representantskap, 

utvalg, råd o.l. når mottakeren hverken 

er bosatt i riket etter skatteloven § 2-1 

eller midlertidig oppholder seg i riket, 

jf. § 3 nr. 1 i forskrift tatt inn i avsnitt 

5.10 nedenfor, 


for transport med hest eller maskinkraft 

når mottakeren holder transportmiddelet, 

jf. § 2 bokstav a i forskrift 

tatt inn i avsnitt 5.11 nedenfor, 


når oppdraget er utført med maskin og 

en betydelig del av godtgjørelsen er 

vederlag for maskinhold, jf. § 2 bokstav 

b i forskrift tatt inn i avsnitt 5.11 

nedenfor, og 


når det til oppdraget har gått med 

materialer og en betydelig del av godtgjørelsen 

er vederlag for materialene, jf. 

§ 2 bokstav c i forskrift tatt inn i avsnitt 

5.11 nedenfor. 

Når det oppstår spørsmål om arbeid eller 

oppdrag som nevnt ovenfor, må dette 

avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Det 

anbefales derfor i disse tilfellene å ta opp 

spørsmålet om trekkplikt med det aktuelle 

skatteoppkreverkontor. 

3. Utland 

3.1 Utenlandske arbeidsgivere 

Skattebetalingslovens bestemmelser om 

trekkplikt gjelder også for arbeidsgivere 

som er bosatt/hjemmehørende i utlandet 

(det vil i alminnelighet si at de har sitt 

hovedkontor i utlandet). Det vises til 

heftet "Veiledning for utenlandske 

arbeidsgivere og arbeidstakere", utgitt av 

Sentralskattekontoret for utenlandssaker 

(i Sandnes). 

3.2 Utenlandske arbeidstakere 

i Norge 

Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til 

utenlandske arbeidstakere som utfører 

arbeid/oppdrag i Norge under midlertidig 

opphold her. Det skal trekkes forskudd på 

skatt på grunnlag av skattekort utskrevet 

av norske ligningsmyndigheter. Hvis en 

utenlandsk arbeidstaker ikke leverer 

skattekort, skal det trekkes forskudd på 

skatt med den lovbestemte prosentsatsen 

(f.t. 50 pst.). Hvis ligningssjefen finner 

at den inntekt som en utenlandsk 

arbeidstaker opptjener her i landet ikke 

vil være skattepliktig til Norge, kan han 

gi individuelt fritak for trekk, jf. § 3 i 

forskriften inntatt i avsnitt 5.10.

For arbeidstakere fra de andre nordiske 

land foreligger det særskilte bestemmelser 

i den nordiske trekkavtalen. En utenlandsk 

arbeidsgiver skal trekke forskudd på skatt 

enten i Norge eller arbeidstakerens 

bostedsland. For at arbeidsgiveren skal 

kunne unnlate å trekke forskudd på skatt i 

Norge i slike tilfeller, må det fremlegges 

dokumentasjon som viser at trekk foretas i 

arbeidstakerens bostedsland. Sentralskattekontoret 

for utenlandssaker (i 

Sandnes) kan gi nærmere opplysninger. 

Disse reglene gjelder ikke hvis arbeidsgiveren 

er norsk. 

Det skal ikke trekkes forskudd på skatt 

i lønn som utbetales til grensegjengere 

bosatt i en grensekommune i Sverige 

eller Finland for arbeid utført i en norsk 

kommune som grenser direkte til riksgrensen 

med arbeidstakerens bostedsland. 

Dette gjelder lønnsarbeid i både 

privat og offentlig virksomhet. Bare 

personer som regelmessig oppholder seg 

på sin faste bopel i Sverige eller Finland, 

kan ha status som grensegjenger. Hvis 

det oppstår tvil om plikten til å trekke 

forskudd på skatt i lønn til grensegjengere, 

skal arbeidsgiveren henvende 

seg til ligningskontoret som kan gi 

individuelt fritak for trekk, jf. § 3 i 

forskriften inntatt i avsnitt 5.10. 

3.3 Arbeidstakere i utlandet 

Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til 

personer som har arbeidsoppdrag i 

utlandet. For arbeidstakere som er 

skattepliktige som bosatt i Norge, skal 

det trekkes forskudd på skatt på grunnlag 

av arbeidstakerens skattekort. Hvis 

det ikke er fremlagt skattekort, skal det 

gjennomføres forskuddstrekk med den 

lovbestemte prosentsatsen (f.t. 50 pst.). 

Hvis det er grunn til å anta at den 

inntekt som opptjenes i utlandet ikke er 

skattepliktig i Norge, kan arbeidstakeren 

be ligningskontoret om et nytt skattekort 

med lavere skattetrekk eller fritak 

for trekk i arbeidsperioden i utlandet. 

For utenlandske arbeidstakere som 

utfører arbeid i utlandet, kan arbeidsgiveren 

unnlate å trekke forskudd på 

skatt dersom arbeidstakeren verken er 

skattemessig bosatt i Norge eller 

midlertidig oppholder seg her når det 

oppstår adgang til å få beløpet utbetalt, 

jf. § 3 i forskriften inntatt i avsnitt 5.10. 

3.4 Utenlandske aksjonærer 

Etter skattebetalingsloven § 5 A 

foreligger trekkplikt i utbytte til 

utenlandske aksjonærer. Ordningen er 

nærmere omtalt i Skattedirektoratets 

melding Sk nr. 3/1984. 

Det er etablert en sentral ordning for 

refusjon av for mye trukket kildeskatt. 

Søknader om refusjon av kildeskatt skal 

sendes til Skattedirektoratet. Denne 

ordningen erstatter ordningen som er 

beskrevet i pkt. 7 i nevnte melding. 

3.5 Utenlandske sjømenn 

Arbeidsgiveren skal uten særskilt pålegg 

gjennomføre forskuddstrekk i lønn mv. 

til utenlandske sjømenn som er 

skattepliktige til Norge etter skatteloven 

§ 2-3 første ledd h, eller som er medlem 

i norsk folketrygd. Sentralskattekontoret 

for utenlandssaker (i Sandnes) kan gi 

nærmere opplysninger. Se også 

forskriften inntatt i avsnitt 5.16. 

3.6 Svalbard og Jan Mayen 

Svalbard 

Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende 

lønnsinntekter, pensjoner mv. som er 

skattepliktige etter svalbardskatteloven, 

skal innbetales til Skattefogden i Troms 

som er skatteoppkrever for Svalbard. 

Innbetalingen skal skje for hvert halvår, 

dvs. 1. januar - 30. juni og 1. juli - 31. 

desember, og foretas innen 30 dager 

etter utgangen av vedkommende halvår. 

Arbeidsgivere som hører hjemme på 

Svalbard skal innbetale forskuddstrekk 

og arbeidsgiveravgift for personer som 

ikke er skattepliktige etter 

svalbardskatteloven, til kemneren i 

Stavanger, kommune 2312 

sokkel/utland. Oppgjør skal skje etter de 

samme terminer og på de samme 

blanketter som på fastlandet. 

Jan Mayen 

Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende 

lønnsinntekter som er skattepliktige 

etter Jan Mayen-skatteloven, skal 

arbeidsgiveren innbetale til skatteoppkreveren 

i skattyterens bostedskommune 

på fastlandet. Arbeidsgiveren 

må merke innbetalingskortet "Jan 

Mayen-skatt". 

For hver innbetaling må 

arbeidsgiveren sende oppgave som 

inneholder opplysninger om den enkelte 

arbeidstakers fødselsnummer og navn, 

trukket "Jan Mayen-skatt", trukket 

trygdeavgift og eventuelt påleggstrekk. 

Reglene blir også omtalt i 

Skattedirektoratets årlige melding om 

skatt og skattetrekk mv. vedrørende 

godtgjørelse for arbeid på Svalbard og 

Jan Mayen. Det vises til meldingen for 

det enkelte år. 

4. Gjennomføring av 


4.1 Skattebetalingsloven 

Bestemmelser om utskriving og 

gjennomføring av forskuddstrekk er gitt 

i skattebetalingsloven §§ 7, 8, 10 og 11. 

Reglene om utskriving av skattekort 

og om trekktabeller er omtalt i avsnitt 

4.2 nedenfor. 

Forskrifter om arbeidsgiverens 

behandling av skattekort og gjennomføring 

av forskuddstrekk, gitt med 

hjemmel i skattebetalingsloven, er tatt 

inn i avsnitt 4.3 og 4.4 nedenfor. 

11 

A. FORSKUDDSTREKK

12 


4.2 Skattekort 

4.2.1 Utskriving 

Forskuddstrekk skal foruten skatter dekke 

eventuell trygdeavgift, jf. nærmere 

avsnitt 1 foran. 

Forskuddstrekk skal foretas på 

grunnlag av arbeidstakers skattekort. Et 

skattekort gjelder bare for den personen 

som det lyder på. Når arbeidstakeren 

ikke legger fram skattekort gjelder 

særskilte regler, jf. forskuddstrekkreglene 

§ 14 (avsnitt 4.3 nedenfor), og 

forskrifter av 23. desember 1976 (avsnitt 

4.4 nedenfor). 

Før inntektsårets begynnelse skrives 

det ut skattekort for alle skattepliktige 

som må forutsettes å få trekkpliktig 

inntekt av betydning i det kommende 

året. Skattekortet skrives normalt ut på 

grunnlag av inntekt, fradrag osv. fra sist 

kjente ligning. Grunnlaget for den 

enkeltes skattekort vil i de fleste tilfeller 

være angitt på skattekortet. 

Skattekort kan også skrives ut i 

inntektsåret. Hvis en arbeidstaker ikke 

har fått skattekort, og han har eller 

venter å få lønnsinntekt som ikke er 

uvesentlig, bør han snarest mulig 

henvende seg til ligningskontoret og be 

om skattekort. Ikke sjelden kan en 

arbeidstaker ha fått et skattekort som vil 

gi et for lavt/høyt skattetrekk i forhold 

til endelig skatt. Ofte bør han da 

henvende seg til ligningskontoret og be 

om et nytt skattekort. Hvis trekket etter 

skattekortet blir for lavt, kan han i 

stedet be arbeidsgiver foreta et høyere 

trekk. 

Ved utskriving av skattekort i løpet av 

inntektsåret skal skattyteren på en 

fastsatt blankett (RF-1102) gi 

opplysning om forventet lønnsinntekt, 

annen inntekt (f.eks. næringsinntekt, 

renteinntekt), formue, fradrag osv. 

Skattekort skal skrives ut i den 

kommunen hvor den skattepliktige bor 

1. november i året forut for inntektsåret. 

4.2.2 Tabellkort, prosentkort, frikort 

og frikort med beløpsgrense 

Av skattekort er det fire slag: "tabellkort", 

"prosentkort", "frikort" og "frikort 

med beløpsgrense". 

Forskuddstrekk skal beregnes etter 

trekktabell ("tabelltrekk") eller med en 

viss prosent av lønnsbeløpet ("prosenttrekk"). 

Har arbeidstakeren levert tabellkort, 

skal arbeidsgiveren som regel 

beregne forskuddstrekket etter tabell. 

Har lønnstakeren levert prosentkort, skal 

arbeidsgiveren trekke med den prosenten 

som står på kortet. 

En arbeidstaker kan bare få ett tabellkort. 

Når arbeidstakeren har flere 

arbeidsgivere i samme tidsrom, kan han 

bare trekkes etter tabell hos én av dem. 

Skattedirektoratet har likevel anbefalt at 

tabelltrekk kan foretas i samlet ytelse 

når det samtidig utbetales dagpenger 

under arbeidsledighet og lønn ved 

redusert arbeidsuke. Tabelltrekket 

fordeles da forholdsmessig på 

utbetalingene. 

Man prøver i størst mulig 

utstrekning å gi skattyterne tabellkort. 

Dette skyldes at tabellkort (i motsetning 

til prosentkort) vil gi et riktig 

skattetrekk selv om arbeidstakeren går 

opp eller ned i lønn i forhold til 

grunnlaget for skattekortutskrivingen. 

Når en lønnstaker "åpenbart" ikke vil 

få så stor inntekt at han får inntektsskatt 

eller trygdeavgift ved ligningen, 

kan han fritas for forskuddstrekk. I slike 

tilfeller blir det skrevet ut frikort - 

eventuelt frikort med beløpsgrense. 

Om de forskjellige typer skattekort, se 

forskuddstrekkreglenes § 2 (avsnitt 4.3 

nedenfor). 

4.2.3 Trekktabeller 

Trekktabeller blir det bare bruk for når 

det foreligger et tabellkort. Slike skattekort 

er påført et tabellnummer, og trekk 

skal da foretas etter trekktabell med 

samme tabellnummer. 

Tabellnummeret er et firesifret 

nummer, der første siffer er en kode for 

den kommunale skattøren, annet siffer 

viser skattyterens skatteklasse og de to 

siste siffer er kode for hvor stort fradrag 

eller tillegg som er innarbeidet i 

vedkommende tabell. 

En vanlig trekktabell inneholder 

månedstabell, 14-dagerstabell, uketabell 

og dagtabeller. Hvilken av disse tabellene 

som skal nyttes i det enkelte tilfelle 

avhenger av hvor langt tidsrom lønnen 

gjelder for, se tekstene på trekktabellene 

og § 13 i forskuddstrekkreglene (avsnitt 

4.3 nedenfor). Trekktabellene for 

pensjon inneholder bare månedstabell. 

Trekktabellene skal etter loven være 

innrettet slik at de beløpene som blir 

trukket i inntektsåret, så vidt mulig 

kommer til å svare til den samlede 

skatten og trygdeavgiften som blir 

fastsatt ved ligningen. Ved utarbeidelsen 

av tabellene for lønnstakere er det derfor 

tatt hensyn til skattesatser, personfradrag, 

minstefradraget for utgifter 

vedkommende lønnsinntekten og til at 

lønnstakeren etter § 17 i forskuddstrekkreglene 

(avsnitt 4.3 nedenfor) er fritatt 

for trekk i ferielønn og lønn før jul. 

Det finnes også særskilte trekktabeller 

for utenlandske arbeidstakere 

som har krav på 15 pst. standardfradrag 

og for utenlandske sjømenn. Ligningskontoret 

eller skatteoppkreverkontoret 

kan gi nærmere opplysninger. 

Om levering av skattekort til arbeidsgiveren 

mv., se forskuddstrekkreglene 

§ 3 (avsnitt 4.3 nedenfor). 

Enkelte arbeidsgivere med mange 

arbeidstakere kan få tillatelse av 

skatteoppkreveren til å beregne 

forskuddstrekk for arbeidstakere med 

tabellkort etter særregler av 25. oktober 

1956. Forskuddstrekket vil da kunne bli 

litt høyere eller lavere enn når det blir 

beregnet etter de alminnelige reglene. 

Skatteoppkreverne vil kunne gi nærmere 

opplysninger om denne særordningen.

Følgende trekktabellsystem gjelder fra inntektsåret 2000: 

Fradrag/tillegg i inntekt som inn- Trekktabellnummer Intervaller 

arbeides i trekktabellene utenom 

personfradrag og minstefradrag 

(trinn) 

Kr Klasse 1 Klasse 2 Kr 

Intet (normaltabell) 7 100 7 200 4 000 

4 000 7101 7201 

8 000 7102 7202 

12 000 7103 7203 

16 000 7104 7204 

20 000 7105 7205 

24 000 7106 7206 

28 000 7107 7207 

32 000 7108 7208 

Fradrag 36 000 7109 7209 

41 000 7110 7210 5 000 

46 000 7111 7211 

53 000 7112 7212 7 000 

60 000 7113 7213 

70 000 7114 7214 10 000 

80 000 7115 7215 

90 000 7116 7216 

100 000 7117 7217 

4 000 7120 7220 4 000 

8 000 7121 7221 

12 000 7122 7222 

16 000 7123 7223 

20 000 7124 7224 

Tillegg 24 000 7125 7225 

28 000 7126 7226 

32 000 7127 7227 

36 000 7128 7228 

41 000 7129 7229 5 000 

46 000 7130 7230 

53 000 7131 7231 7 000 

4.3 Forskrift av 14. september 

1956 nr. 9866 om gjennomføring 

av forskuddstrekk 

(forskuddstrekkreglene) 

Fastsatt av Skattedirektoratet med 

hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 

2 om betaling og innkreving av skatt 

(skattebetalingsloven), jf. Finansdepartementets 

delegeringsvedtak av 

21. september 1955. 

Kapittel I. Innledning. 

§ 1. Virkeområdet for reglene 

1. Disse reglene gjelder for gjennomføring 

av forskuddstrekk etter 

skattebetalingsloven av 21. november 

1952 med senere endringer. Det som er 

sagt om lønn, gjelder også for andre 

godtgjørelser og ytelser som det skal 

foretas forskuddstrekk i. 

2. For gjennomføring av forskuddstrekk 

ved fiske og fangstvirksomhet 

gjelder særlige regler. 

Merknader 

Skattedirektoratet bestemte i regler av 

5. oktober 1966 at forskudd på trygdeavgift 

skal fastsettes og betales inn under 

ett med forskuddstrekk og forskuddsskatt 

etter bestemmelsene i skattebetalingsloven. 

Som i skattebetalingsloven menes i disse 

reglene med arbeidsgiver den som selv eller 

ved fullmektig utbetaler lønn eller annen 

godtgjørelse eller ytelse "som skal gjøres til 

gjenstand for forskottstrekk eller kan gjøres 

til gjenstand for trekk etter pålegg". Med 

lønnstaker, den skattepliktige og arbeidstaker 

menes den som mottar lønn eller 

annen godtgjørelse eller ytelse som nevnt. 

Til annet ledd: 

Det vises til det særskilte heftet om 

skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet 

som kan fåes på skatteoppkreverkontorene 

i fiskerikommunene. 

13 

A. FORSKUDDSTREKK

14 


Kapittel II. 

Skattekort og trekktabeller. 

§ 2. Skattekortene. 

Trekktabeller. 

1. Skjema for skattekort fastsettes av 

Skattedirektoratet. 

2. Tabellkort er skattekort med påført 

tabellnummer. Tabellkort skal også være 

påført prosentsats til bruk ved forskuddstrekk 

i ytelser som det ikke kan trekkes i 

etter tabell. 

3. Prosentkort er skattekort bare påført 

prosentsats. 

4. Frikort er skattekort med påtegning 

om at den skattepliktige er fritatt for 

forskuddstrekk. 

5. Frikort med beløpsgrense er 

skattekort med påtegning om at den 

skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk 

inntil beløpsgrensen. 

Merknader 

Arbeidstakeren skal straks levere hoveddelen 

(del 1) til arbeidsgiveren (hovedarbeidsgiveren). 

Talongen (del 2) skal 

arbeidstakeren legge fram for andre som 

han får lønn fra i året (biarbeidsgiver). 

Se §§ 3 og 4 nedenfor. 

Hoveddelen er tabellkort når dette 

angis på kortet og den er påført 

tabellnummer. Hoveddelen er prosentkort 

når dette angis på kortet og den er påført 

prosentsats, men ikke tabellnummer. 

Talongen skal være påført prosentsats 

og gjelder da som prosentkort. 

Frikort skal være utskrevet på et vanlig 

skattekortskjema som er stemplet eller 

påtrykt FRIKORT, men er uten tabellnummer 

og prosentsats. Tilsvarende 

gjelder for frikort med beløpsgrense. 

Trekktabeller blir det bare bruk for i 

samband med tabellkort. Arbeidsgiveren 

skal i tilfelle trekke etter tabell med det 

samme tabellnummeret som er påført 

skattekortet. Om trekktabeller vises det 

ellers til avsnitt 4.2.3 foran i dette heftet. 

Skattekort som er skrevet ut sentralt 

har én del i tillegg til hoveddel og talong. 

På del 3 gis opplysning om grunnlag for 

utskriving av skattekort og forskuddsskatt. 

Når skattekortet er et tabellkort er det her 

tatt inn et utdrag av trekktabellen 

tilpasset den enkelte lønnstaker. 

§ 3. Levering av skattekort til 

arbeidsgiver. 

1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet 

skal den skattepliktige straks levere til 

arbeidsgiveren. Venter han å få lønn 

eller godtgjørelse fra flere arbeidsgivere 

i samme tidsrom, bør han levere hoveddelen 

der han vanligvis tjener mest 

(hovedarbeidsgiveren). 

2. Talongen (Del 2) skal den skattepliktige 

selv ha for å vise fram for alle 

andre som han får lønn eller godtgjørelse 

fra i året (biarbeidsgivere). 

3. (Opphevet ved forskrift 5. sep. 1989 

nr. 926.) 

Merknader 

Skattekortet blir skrevet ut sentralt i 

desember før inntektsåret og blir i 

alminnelighet sendt direkte til 

skattyteren. 

Det er av stor betydning at arbeidsgiverne 

får skattekortene i god tid før den 

første lønnsutbetalingen de skal beregne 

trekk av. Arbeidstakeren må derfor levere 

inn skattekortet straks han får det. 

Enkelte har flere stillinger samtidig, 

andre arbeider fast hos en arbeidsgiver og 

tar av og til ekstraarbeid hos andre. Noen 

har pensjon fra ett hold og samtidig 

vanlig arbeidslønn fra andre hold. I slike 

tilfeller skal arbeidstakeren levere hoveddelen 

av skattekortet til hovedarbeidsgiveren 

og legge fram talongen for 

biarbeidsgiverne. 

Arbeidstakeren kan levere hoveddelen 

av skattekortet til den arbeidsgiveren han 

selv regner som sin hovedarbeidsgiver. Når 

hoveddelen er tabellkort, kan det bli for 

høyt samlet forskuddstrekk hvis ikke 

hoveddelen blir levert der arbeidstakeren 

får mest lønn som det kan trekkes i etter 

tabell. Har skattyteren fått tabellkort, vil 

det nemlig normalt bli trukket en mindre 

del av lønnsbeløpene ved tabelltrekk enn 

ved prosenttrekk. Dette henger sammen 

med at det i trekktabellene blant annet er 

tatt hensyn til personfradrag og 

progresjon i skattesatsene, mens prosentsatsene 

på talongen skal være fastsatt 

med tanke på eventuelt trekk i tilleggslønn 

"på toppen av" hovedlønnen (skattesatsene 

adderes sammen). - Har skattyteren 

fått prosentkort, blir han derimot 

trukket med samme prosent i alle trekkpliktige 

utbetalinger eller godtgjørelser. 

Ved den maskinelle utskrivingen av 

skattekort før trekkårets begynnelse er det 

på del 3 av skattekortet - når kortet er et 

tabellkort - tatt inn et utdrag av den 

aktuelle trekktabell. Ved nyutskriving av 

skattekort og endringer i løpet av året tas 

det også inn et utdrag av den trekktabell 

som svarer til tabellkortet. Arbeidsgiveren 

får tilsendt samtlige trekktabeller 

(trekktabellhefte) og må påse at trekket 

blir foretatt etter riktig tabell. 

Mange arbeidsgivere med maskinelle 

lønnssystemer får før trekkårets 

begynnelse overført skattekortopplysninger 

for samtlige ansatte direkte. 

Denne ordningen gjelder ikke ved 

nyutskriving eller endring av skattekort i 

løpet av året. Selv om en arbeidsgiver har 

fått skattekortopplysninger overført 

maskinelt, er det plikt til å kreve 

skattekort innlevert. 

Om bruk av fjorårets skattekort i januar 

mv., se avsnitt 4.4 nedenfor. 

§ 4. Tilbakelevering av 

skattekort. 

1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet 

skal ligge hos arbeidsgiveren. Hvis ikke 

ligningskontoret har gitt kortet påskrift 

om noe annet, skal det leveres tilbake til 

den skattepliktige når arbeidsforholdet 

opphører i trekkåret og siste trekkberegning 

er foretatt. Det samme gjelder

når den skattepliktige ellers skriftlig 

krever kortet tilbake i trekkåret. 

2. Talongen (Del 2) av skattekortet 

skal leveres tilbake til den skattepliktige 

så snart arbeidsgiveren har gjort de 

nødvendige notater. Arbeidsgiveren kan 

beholde talongen når den skattepliktige 

samtykker i det. 

3. Skattekort (hoveddeler og talonger) 

som arbeidsgiveren har ved utgangen av 

trekkåret, skal han oppbevare videre i 

minst 1 år. 

4. Ligningskontoret kan til enhver tid 

kreve tilbakesendt skattekort som 

kontoret har skrevet ut. 

Merknader 

Hvis skattyteren i trekkåret begynner hos en 

ny arbeidsgiver før han har fått sluttoppgjør 

fra den tidligere, kan han ha bruk for å få 

skattekort (hoveddelen) utlevert straks, så 

han kan gi det til den nye arbeidsgiveren i 

god tid før han får lønn der. Det kan også 

tenkes at skattyteren får ny hovedarbeidsgiver 

uten å slutte hos den gamle. Har 

skattyteren fått tabellkort, kan han ha 

interesse av å flytte dette over til den nye 

hovedarbeidsgiveren, slik at han får 

tabelltrekk der og prosenttrekk hos den 

gamle. - I slike tilfeller må skattyteren 

skriftlig be den tidligere arbeidsgiveren om 

å få hoveddelen tilbake. Også slike krav om 

utlevering av skattekort bør arbeidsgiveren 

oppbevare i minst 1 år. 

Ved utlevering av skattekort skal arbeidsgiverne 

gi visse påtegninger på baksiden av 

kortene, se §§ 10, 14 og 15 i disse reglene. 

§ 5. Skattekort fra flere 

kommuner. 

Når det for en skattepliktig er skrevet 

ut skattekort i flere kommuner, skal han 

nytte skattekortet fra den kommunen som 

han mener han er skattepliktig til for 

vedkommende år. Er det ikke skrevet ut 

skattekort i denne kommunen, skal han 

nytte skattekortet fra en annen kommune 

etter eget valg. Skattekort som den 

skattepliktige etter disse bestemmelsene 

ikke bruker, skal han straks sende tilbake 

til vedkommende ligningskontor med 

påskrift om hvilken kommune han mener 

seg skattepliktig til. Er skattekortet 

allerede innlevert til en arbeidsgiver, 

plikter denne å sørge for tilbakesendingen 

med påskrift som nevnt. 

Merknader 

Hvis det for en skattyter er skrevet ut 

skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiveren 

etter skattebetalingsloven § 11 

nr. 3 foreta forskuddstrekk etter skattekortet 

fra den kommunen som arbeidstakeren 

mener han er skattepliktig til. 

Etter § 5 ovenfor skal arbeidstakeren 

levere dette skattekortet (hoveddelen eller 

talongen) til arbeidsgiveren. 

Arbeidstakeren er skattepliktig til den 

kommunen som han var bosatt i 

1. november i året før inntektsåret, 

jf. skatteloven § 3-1. Familieforsørgere 

regnes som bosatt i den kommunen der de 

har sitt hjem, selv om de har arbeid i en 

annen kommune og derfor i lengre tid må 

oppholde seg der. Det er gitt særlige 

forskrifter om skattemessig bosted for 

pendlere (Skattedirektoratets melding 

Sk nr. 20/1979). 

Er skattyteren i tvil om hvor han skal 

regnes som bosatt, bør han henvende seg 

til et av de aktuelle ligningskontorene. 

Skattyterens valg blir ikke avgjørende for 

hvilken kommune han endelig skal skattlegges 

til. Når dette er avgjort, vil han i 

alle tilfeller få forskuddstrekket avregnet 

i den utlignede skatten. 

Skattekort som ikke brukes, skal 

returneres snarest slik at ligningskontorene 

straks kan ta opp spørsmålet 

om rett skattested. 

Kapittel III. Trekkgrunnlaget. 

Merknader 

Trekkgrunnlaget er det beløpet skattetrekket 

skal beregnes av. Forskuddstrekket 

skal beregnes av brutto pengelønn med 

eventuelt tillegg for verdien av trekkpliktige 

naturalytelser, se avsnitt 5.6 

nedenfor, og fradrag for fradragsberettigede 

pensjonsinnskudd, 

bidragstrekk, fagforeningskontingenter og 

sjømannsfradrag som nevnt i § 9. 

§ 6. Ytelser som omfatter 

godtgjørelse til dekning av 

utgifter. 

1. - - - 

2. - - - 

3. Ved beregning av forskuddstrekk 

skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i 

bruttovederlaget for merverdiavgift, når 

det går fram av regning, kvittering eller 

lignende at slik avgift er beregnet. 

Merknader 

§ 6 nr. 1 og 2 er opphevet, se nå 

Skattedirektoratets forskrift om forskuddstrekk 

i utgiftsgodtgjørelser av 14. oktober 

1976, inntatt i avsnitt 5.5 nedenfor. 

Til nr. 3: 

Bestemmelsen er bare aktuell i de tilfeller 

der en arbeidstaker må likestilles med 

selvstendig næringsdrivende etter reglene 

i avgiftsvedtaket, men ikke etter 

skattebetalingsloven. 

§ 7. Drikkepenger. 

Ved beregning av forskuddstrekk hos 

prosentlønnet serveringspersonale skal 

arbeidsgiveren sette brutto kontantytelse 

lik prosentgodtgjørelsen med 

tillegg av 1% av omsetningen, samt 

mulig annen kontantytelse enn prosentgodtgjørelsen. 

Ligningssjefen i bedriftskommunen 

kan med virkning for det 

enkelte serveringssted eller for den 

enkelte stasjon eller stilling fastsette 

høyere eller lavere prosentsats for 

tillegget, eller bestemme at tillegg ikke 

skal gjøres. Tillegget skal bare beregnes 

av omsetning som serveringspersonalet 

innkasserer betaling for. 

15 

A. FORSKUDDSTREKK

16 


Merknader 

Etter § 5 i skattebetalingsloven er drikkepenger 

en trekkpliktig godtgjørelse. 

§ 10 nr. 1 annet ledd i loven inneholder 

dessuten følgende bestemmelse: 

"Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at 

det blir gjennomført forskottstrekk også i 

tilfelle der den skattepliktige selv innkrever 

sin godtgjørelse. Den skattepliktige 

plikter da å innbetale forskottstrekket til 

arbeidsgiveren." 

Drikkepenger som servitører (kelnere) 

mottar fra publikum utover de serveringspenger 

som går inn i arbeidsavtalen, skal 

regnes med ved trekkberegningen. I § 7 

er det gitt nærmere regler om i hvilke 

tilfeller drikkepenger skal regnes med i 

trekkgrunnlaget og med hvilke beløp. 

Bestemmelsene gjelder bare for trekkberegningen. 

Drikkepenger skal således 

regnes med i inntekten ved ligningen også 

i tilfeller der de ikke skal legges til ved 

trekkberegningen. Drikkepengene kan også 

bli medregnet ved ligningen med andre 

beløp, eventuelt etter andre satser, enn 

de som er lagt til grunn ved 

trekkberegningen. 

Ordene "samt mulig annen kontantytelse 

enn prosentgodtgjørelse" skal gjøre 

det klart at det - i samsvar med de 

reglene som ellers gjelder - skal foretas 

forskuddstrekk også i overtidsgodtgjørelse, 

minstelønnstillegg og annen tilleggs- eller 

ekstralønn som arbeidsgiveren utbetaler 

til serveringspersonalet (det prosentlønte). 

På grunn av siste setning i § 7 må 

arbeidsgiveren skille mellom omsetning 

som serveringspersonalet (det prosentlønte) 

innkasserer betaling for og 

omsetning som gjestene gjør opp for på 

annen måte, som f.eks. ved buffetsalg. 

Det skal ikke beregnes tillegg av 

omsetning som gjestene leverer kuponger 

for (forutsatt at kupongen også gjelder 

for serveringspenger) eller som serveringspersonalet 

bare får kvittering for på 

regning som betales direkte til arbeids- 

giveren. Dette gjelder også når salgsbeløpet 

og serveringspengene blir ført på 

hotellregning. 

§ 8. Naturalytelser. 

- - - 

Merknader 

§ 8 er opphevet, se nå Skattedirektoratets 

forskrift om forskuddstrekk i naturalytelser 

og om verdsettelse av naturalytelser ved 

forskuddstrekket av 21. juni 1993 inntatt 

i avsnitt 5.6 nedenfor. 

Forskrift om skattefritak for visse gaver 

i og utenfor ansettelsesforhold, personalrabatter, 

velferdstiltak, fri telefon, fri 

uniform og annet spesielt arbeidstøy mv. 

er gitt i Finansdepartementets forskrift til 

skatteloven av 19. november 1999 nr. 

1158. Forskriften er tatt inn i avsnitt 5.6. 

Ligningskontoret kan også gi nærmere 

opplysninger. 

§ 9. Arbeidsgiverfradrag. 

Ved beregning av forskuddstrekk skal 

arbeidsgiveren gjøre fradrag i brutto 

pengelønn for: 

a. Pensjonsinnskudd som arbeidsgiveren 

avkorter i lønnen og som den 

skattepliktige vil ha krav på fradrag 

for i ligningen etter skattelovens § 

44, første ledd, bokstav h, nr. 2, 

unntatt premie til Pensjonstrygden 

for skogsarbeidere. 

b. Underholdsbidrag som arbeidsgiveren 

trekker i lønnen etter pålegg fra 

bidragsfogden. 

c. Fagforeningskontingent som omfattes 

av skattedirektørens forskrifter om 

fradrag for fagforeningskontingent 

ved beregning av forskuddstrekk og 

ved ligningen av 27. mai 1977. 

d. Fradrag etter skatteloven § 44, 

syttende ledd forsåvidt gjelder 

sjømenn bosatt i Norge. Fradraget 

skal være 29 pst., begrenset til kr. 

3.700 pr. måned. 

Merknader 

Før arbeidsgiveren regner ut forskuddstrekket, 

skal han ikke gjøre fradrag i 

bruttolønnen for noe annet enn pensjonsinnskudd, 

bidragstrekk, fagforeningskontingent 

og sjømannsfradrag, som går 

inn under § 9 i disse reglene (arbeidsgiverfradrag). 

Andre fradrag i inntekten, 

herunder personfradrag, er det tatt 

hensyn til ved utskrivingen av 

skattekortet. 

Til bokstav a: 

Etter den nå aktuelle bestemmelsen, 

skatteloven av 26. mars 1999 § 6-47 

bokstav a og b, skal det ved ligningen 

gjøres fradrag for "den trygdedes tilskudd 

til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold" 

og for "den trygdedes tilskudd til 

privat tjenestepensjonsordning i arbeidsforhold, 

som omhandlet i § 6-46 første 

ledd a og tredje ledd". 

Avgift til pensjonstrygden for sjømenn 

går inn under denne bestemmelsen. 

Skattyteren har ved ligningen krav på 

fradrag i lønnen for premie til Pensjonstrygden 

for skogsarbeidere. Men da 

premiebeløpene er små, har Skattedirektoratet 

av praktiske grunner funnet å 

burde frita arbeidsgiverne for å gjøre 

fradrag i trekkgrunnlaget for premiebeløpene 

ved beregningen av skattetrekket. 

Til bokstav b: 

Bare underholdsbidrag som avkortes i 

lønnen etter pålegg fra trygdeetatens 

innkrevingssentral, skal gå til fradrag ved 

beregningen av trekkgrunnlaget etter 

denne bestemmelsen. 

Til bokstav c: 


skatteloven av 26. mars 1999 § 6-20, kan 

det kreves fradrag slik: 

"(1) ... for kontingent til landsomfattende 

arbeidstakerorganisasjon som 

har forhandlingsrett etter lov om

offentlige tjenestetvister, eller har inngått 

tariffavtale på vegne av medlemmene. Det 

samme gjelder kontingent til Norges 

Fiskarlag. 

(2) Departementet kan bestemme at 

kontingent til enkelte organisasjoner skal 

kunne trekkes fra selv om vedkommende 

organisasjon ikke er landsomfattende. 

(3) Kontingent til arbeidstakerorganisasjon 

opprettet etter 1. juli 1977 

kan bare kreves fratrukket når 

organisasjonen står tilsluttet en 

hovedsammenslutning. Departementet 

kan samtykke i at også kontingent til 

annen organisasjon som er opprettet etter 

det nevnte tidspunkt, kan føres til 

fradrag. 

(4) Fradrag er betinget av at skattyter 

er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler 

slik kontingent. Fradrag kan samlet gis 

med inntil 900 kroner, eller med en 

forholdsmessig del av dette beløpet når 

fradragsberettiget kontingent er betalt for 

bare en del av inntektsåret. 

(5) Innbefatter kontingent som nevnt i 

første ledd forsikringspremie, kommer 

også denne delen av kontingenten til 

fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde 

ledd i den utstrekning premien ikke 

overstiger grenser som fastsettes av 

departementet." 

Når fagforeningskontingenten er 

fradragsberettiget, vil også 

forsikringspremie inkludert i kontingenten 

være fradragsberettiget når beløpet er 

innenfor departementets fastsatte 

grenser, og den samlede kontingent er 

innenfor det fastsatte maksimalbeløp kr 

900 pr. år. Det gjelder for tiden ingen slik 

særskilt beløpsgrense for 

fradragsberettiget forsikringspremie som 

inngår i kontingenten. 

Kapittel 1 (om beregning av forskuddstrekk) 

i Skattedirektoratets forskrift om 

fradrag for fagforeningskontingent av 

27. mai 1977 er tatt inn i avsnitt 5.8. 

Ordningen med fradragsrett for 

kontingenter er nærmere behandlet i 

Riksskattestyrets rundskriv nr. 568/avd. I 

av 27. mai 1977. Melding Sk nr. 24/1980 

omhandler forhøyelse og utvidelse av retten 

til fradrag for fagforeningskontingent. 

Til bokstav d: 


skatteloven av 26. mars 1999 § 6-61, kan 

sjøfolk kreve fradrag slik: 

"(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 

prosent av inntekten ombord, begrenset 

til 70.000 kroner. 

(2) Sjøfolk er personer som har arbeid 

om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse 

såfremt arbeidet varer 

til sammen minst 130 dager i samme 

inntektsår. Statsloser anses ikke som 

sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis 

ikke for inntekt ved arbeid om bord på 

ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk 

mellom norske havner når rutens distanse 

mellom første og siste anløp er under 300 

nautiske mil. 

(3) Inntekt om bord omfatter 

a. enhver godtgjørelse som utbetales av 

arbeidsgiver, samt serveringspenger, 

drikkepenger m.v., 

b. fortjeneste ved salgsvirksomhet om 

bord, 

c. sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved 

sykdom eller skade og som trer i stedet 

for inntekt om bord. 

(4) Skattyter som har minst 130 dagers 

arbeid, dels ved arbeid om bord som 

omfattes av annet ledd, dels som fisker, 

gis fradrag etter første ledd, selv om 

kravet om 130 dagers arbeid om bord i 

samme inntektsår etter annet ledd ikke er 

oppfylt." 

Da sjømannsfradraget skal gis som et 

inntektsfradrag, og bare vil redusere 

grunnlaget for skatt av alminnelig inntekt 

(nettoskatten), er det fastsatt en lavere 

prosentsats og maksimalgrense for 

arbeidsgiverfradraget enn den prosentsats 

og det maksimalbeløp sjømannen har krav 

på ved ligningen. 

Kapittel IV. 

Beregning av forskuddstrekk. 

§ 10. Forskuddstrekk etter 

tabell. Alminnelige 

bestemmelser. 

1. Når arbeidsgiveren har fått tabellkort 

for den skattepliktige, skal 

forskuddstrekket beregnes etter tabell, 

men bare i lønn eller annen godtgjørelse 

for tidsrom i trekkåret og for tidsrom i 

desember året før trekket blir foretatt. 

Når den skattepliktige er trukket etter 

tabell i godtgjørelse for et visst tidsrom, 

kan han ikke senere trekkes etter tabell 

i annen godtgjørelse for det samme 

tidsrommet. 

2. Før arbeidsgiveren gir fra seg et 

tabellkort, skal han gi kortet påskrift om 

opptjeningstiden for godtgjørelse som 

han har trukket i etter tabell. Ved 

påskriften skal også feriefravær regnes 

med, likeså den tid den skattepliktige 

etter § 17 i disse reglene har vært fritatt 

for forskuddstrekk før jul. Opptjeningstid 

før tabellkortet blir utlevert, kan føres på 

selv om godtgjørelsen ikke er utbetalt 

når kortet blir utlevert. Etter at tabellkortet 

er utlevert, kan arbeidsgiveren 

bare trekke etter tabell i godtgjørelse for 

tidsrom som han har ført på kortet. Før 

utleveringen skal arbeidsgiveren notere 

seg utleveringsdagen og den opptjeningstid 

han har ført på kortet. 

Merknader 

Trekkgrunnlaget avrundes nedover slik det 

følger av trekktabellene. Trekkbeløpet skal 

i tilfelle avrundes nedover til nærmeste 

hele kronebeløp. 

Til nr. 1: 

Arbeidsgiveren skal normalt foreta 

forskuddstrekk når "det oppstår adgang til 

å få godtgjørelsen utbetalt, selv om 

oppgjør for denne først finner sted på et 

senere tidspunkt", se skattebetalingsloven 

§ 10 nr. 1 og § 16 i disse reglene. Etter 

17 

A. FORSKUDDSTREKK

18 


dette kan det f.eks. bli tale om å foreta 

forskuddstrekk i januar 2001 i lønn for 

siste uke av desember 2000 eller i lønn 

for et lengre tidsrom i 2000. Når det 

foreligger tabellkort for arbeidstakeren for 

2001, skal han trekkes etter tabell i 

godtgjørelse for tidsrom etter 30. 

november 2000. Men hvis arbeidsgiveren i 

2001 utbetaler godtgjørelse for november 

2000 eller tidligere, skal forskuddstrekk 

foretas med den prosentsatsen som står 

på skattekortet. 

I trekktabellene for måneds-, 14dagers-, 

uke- og daglønn er det 

innarbeidet en forholdsmessig del av 

personfradraget for året, og det er tatt 

hensyn til progresjonen i skattesatsene 

mv. Hvis arbeidstaker arbeider hos to 

arbeidsgivere i samme tidsrom og får 

forskuddstrekket regnet ut etter tabell hos 

begge, vil derfor forskuddstrekket i den 

samlede lønn for tidsrommet bli for lavt. 

Når det gjelder tabelltrekk i redusert 

arbeidslønn ved bedriftsinnskrenkninger 

(permitteringer) og i dagpenger under 

arbeidsløshet, er det gitt nærmere 

retningslinjer i Skattedirektoratets 


For tilfeller der flere godtgjørelser blir 

utbetalt av samme arbeidsgiver (f.eks. 

fast lønn og overtidsbetaling for samme 

måned), er det gitt nærmere 

bestemmelser i § 11 i disse reglene. 

Til nr. 2: 

Bestemmelsene om påskrift på skattekort 

mv. skal hindre at arbeidstakeren blir 

trukket etter tabell hos flere arbeidsgivere 

i godtgjørelse for det samme tidsrommet. 

Etter § 4 nr. 1 i disse reglene skal 

arbeidstakeren ha skattekortet tilbake i 

trekkåret når han skriftlig krever det og 

senest når arbeidsforholdet opphører og 

siste trekkberegning er foretatt. Om 

arbeidstakeren f.eks. skal slutte 31. mars 

og får skattekortet utlevert i mars før han 

har fått siste lønnsoppgjør, bør arbeidsgiveren 

normalt gi kortet påtegning om 

"tabelltrekk for perioden" til og med mars 

måned og foreta tabelltrekk når lønnen 

senere blir utbetalt. 

Det kan imidlertid tenkes at skattyteren 

får ny hovedarbeidsgiver allerede fra 

1. mars, men fortsetter hos den gamle 

arbeidsgiveren med kveldsarbeid eller 

lignende. Hvis den gamle arbeidsgiveren 

foretar tabelltrekk siste gang i februarlønnen 

og påfører tidsrommet til og med 

februar, kan arbeidstakeren bli trukket 

etter tabell i lønnen fra den nye hovedarbeidsgiveren 

for mars. I lønn for mars 

hos den gamle arbeidsgiveren må det da 

trekkes med den prosenten som står på 

skattekortet. 

§ 11. Tabelltrekk i 

tilleggsytelser. 

1. Når akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse 

eller annen tilleggsytelse 

blir utbetalt samtidig med annen lønn 

eller godtgjørelse som det skal trekkes i 

etter tabell, og tilleggsytelsen ikke er 

opptjent over et vesentlig lengre tidsrom 

enn lønnsbeløpet, skal tilleggsytelsen 

undergis tabelltrekk sammen med 

lønnsbeløpet. 

2. Hvis slike tilleggsytelser som nevnt 

i nr. 1 blir utbetalt til en annen tid enn 

lønn eller godtgjørelse, men ikke for 

vesentlig lengre tidsrom enn denne, kan 

arbeidsgiveren velge mellom tabelltrekk 

og prosenttrekk. Velger han tabelltrekk, 

skal han legge tilleggsytelsen sammen 

med den sist utbetalte lønn for 

tilsvarende tidsrom, finne trekkbeløpet i 

tabellen og gjøre fradrag for tabelltrekket 

av lønnen. 

3. Forskuddstrekk i akkordoverskudd, 

overtidsgodtgjørelse og andre tilleggsytelser 

kan ikke beregnes etter tabell i 

andre tilfeller enn de som går inn under 

nr. 1 og 2, med mindre 

Skattedirektoratet i det enkelte tilfelle 

skulle treffe annen bestemmelse. 

Merknader 

Etterbetalt lønn på grunn av lønnsforhøyelse 

betraktes som tilleggsytelse. 

Feriegodtgjørelse som utbetales i opptjeningsåret 

betraktes som en tilleggsytelse. 

§ 11 nr. 1 handler om tilleggsytelser 

som blir utbetalt samtidig med annen 

lønn eller godtgjørelse, og § 11 nr. 2 

handler om tilleggsytelser som blir 

utbetalt før eller etter annen lønn eller 

godtgjørelse. 

I de følgende merknader er det 

forutsatt at den skattepliktige har levert 

tabellkort og at også de øvrige vilkårene i 

§ 10 i reglene for å foreta tabelltrekk er 

til stede. 

Til nr. 1: 

Eksempel: Hvis arbeidstakeren 20. april 

får kr 15 000 i fast lønn for april måned 

og kr 800 i overtidsgodtgjørelse for mars 

måned, skal forskuddstrekket etter nr. 1 

beregnes av kr 15 800 etter månedstabellen. 

Det samme gjelder om overtidsgodtgjørelsen 

er opptjent f.eks. i tiden fra 

og med 14. mars til og med 16. april. 

Overtidsgodtgjørelsen er her opptjent over 

et tidsrom på 1 måned og 2-3 dager, men 

dette er ikke "et vesentlig lengre tidsrom" 

enn den faste lønnen er opptjent i. 

På samme måte er det med akkordoverskudd. 

Hvis akkordoverskudd som er 

opptjent over et tidsrom på 1 uke og 1 

dag, blir utbetalt sammen med timelønn 

for en uke, skal forskuddstrekk beregnes 

under ett av den samlede utbetaling og 

etter uketabellen. Det samme gjelder om 

akkordoverskudd som er opptjent over et 

tidsrom på 1 til 6 dager, blir utbetalt 

sammen med timelønnen for 1 uke. 

I tilfeller som nevnt ovenfor skal 

arbeidsgiveren legge tilleggsvederlaget 

sammen med den vanlige lønnen og 

beregne forskuddstrekket av summen. 

Dette gjelder selv om f.eks. overtidsgodtgjørelsen 

for vedkommende tidsrom er 

vesentlig høyere enn ellers i året, slik at 

trekket av den grunn kan bli for høyt.

Til nr. 2: 

Blir tilleggsytelsen utbetalt til en annen 

tid enn utbetalingen av lønnen, kan 

arbeidsgiveren velge om han vil foreta 

prosenttrekk eller tabelltrekk. Velger han 

det siste, skal han legge tilleggsytelsen 

sammen med den sist utbetalte lønnen, 

finne trekkbeløpet i tabellen og gjøre 

fradrag for tidligere foretatt trekk. 

Eksempel: Arbeidsgiveren utbetaler 

20. mars kr 16 000, som utgjør fast lønn 

for mars måned, og foretar tabelltrekk 

med kr 5 035. 5. april utbetaler arbeidsgiveren 

kr 1 200, som utgjør overtidsbetaling 

for mars måned og for de siste 

par dagene i februar. Forskuddstrekk i 

overtidsgodtgjørelsen kan da beregnes 

slik: 

Vanlig lønn for mars kr 16 000 

Overtidsgodtgjørelse kr 1 200 

Sum kr 17 200 

Trekk etter månedstabell 

i kr 17 200 kr 5 531 

- Tidligere trukket i 

vanlig lønn kr 5 035 

Forskuddstrekk i 

overtidsgodtgjørelse kr 496 

Hadde overtidsgodtgjørelsen f.eks. vært 

opptjent over et tidsrom på 6 uker, kunne 

arbeidsgiveren ikke ha foretatt tabelltrekk 

i tilleggsvederlaget, idet 6 uker er et 

"vesentlig lengre tidsrom" enn 1 måned, 

som den vanlige lønnen gjaldt for. 

Hvis tilleggsytelsen er opptjent over 

flere lønnsperioder, kan tabelltrekk føre til 

for høyt trekk. Forskuddstrekk i tilleggsytelsen 

skal da foretas med den prosenten 

som står på tabellkortet, jf. nr. 3. 

Til nr. 3: 

Når bestemmelsene i § 11 nr. 1 og 2 ikke 

gjelder, skal akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse 

og andre tilleggsytelser som 

f.eks. etterbetaling av lønn for vesentlig 

lengre tidsrom enn den ordinære lønnen, 

julegratialer og produksjonspremie 

undergis prosenttrekk. Forskuddstrekk i 

tilleggsytelsen skal foretas med den 

prosenten som er ført på skattekortet. 

Eksempel: Timelønnen blir avregnet for 

lønningsterminer på 2 uker, og annenhver 

lønning blir det betalt ut akkordetterskudd 

eller forskudd på akkordetterskuddet. For 

arbeidstakere med tabellkort skal det 

gjennomføres forskuddstrekk i timelønnen 

etter 14-dagers tabellen, mens det skal 

trekkes med prosent i akkordetterskuddet 

(eventuelt forskudd på akkordetterskudd). 

Skattedirektoratet kan imidlertid i det 

enkelte tilfelle samtykke i at det trekkes 

etter tabell. Arbeidsgiver kan ikke regne 

med dispensasjon med mindre forholdene 

er slik at gjeldende regler fører til 

uforholdsmessig stort arbeid med trekket, 

eller til urimelige resultater som ikke godt 

kan avhjelpes på annen måte. Med ordene 

"det enkelte tilfelle" er det ikke tatt sikte 

på enkelte lønnsutbetalinger, men på mer 

varige forhold. 

Søknad om dispensasjon sendes i tilfelle 

til Skattedirektoratet, Avdeling person, 

Postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo, 

gjennom skatteoppkreveren i arbeidsgiverens 

kontorkommune. 

Enkelte større bedrifter som benytter 

EDB i lønningsarbeidet, har på visse vilkår 

fått dispensasjon fra bestemmelsene i § 

11 om tabelltrekk i tilleggsytelser 

(sirkulærer av 26. februar 1970 og 11. juli 

1977). 

§ 12. Tabelltrekk når det er 

utbetalt forskudd på lønn eller 


Når det er foretatt forskuddstrekk i 

forskudd på lønn eller godtgjørelse, skal 

arbeidsgiveren ved beregning av 

forskuddstrekk etter tabell i restlønnen 

legge forskuddet sammen med 

restlønnen, finne trekkbeløpet av 

summen og gjøre fradrag for det beløpet 

som tidligere er trukket i forskuddet. 

Merknader 

Eksempel: 

Forskudd på 

lønn for mai kr 7 000 

trekk etter 

månedstabell kr 1 457 

Restlønn for 

mai kr 9 000 

Samlet lønn 

for mai kr 16 000 

trekk etter 

månedstabell kr 5 035 

- tidligere trukket kr 1 457 

Trekket i restlønnen blir kr 3 578 

Nærmere om trekkplikten når det er 

utbetalt forskudd på lønn, se merknadene 

til forskuddstrekkreglene § 16 nr. 2-4. 

§ 13. Beregning av 

forskuddstrekk etter tabell. 

1. Tabelltrekk skal beregnes etter 

trekktabell med det tabellnummeret som 

er ført på den skattepliktiges skattekort. 

Trekktabellene skal nyttes slik: 

a. I lønn for høyst 4 dager skal arbeidsgiveren 

trekke etter den nærmest 

passende dagtabell. 

b. I lønn for 5-10 dager (første og siste 

dag medregnet) skal han trekke etter 

uketabellen. 

c. I lønn for 11-17 dager skal han trekke 

etter 14-dagers-tabellen. Når det 

gjelder lønn for en halv måned, skal 

arbeidsgiveren dog bruke månedstabellen 

på det dobbelte lønnsbeløp 

og dele trekkbeløpet med 2. 

d. I lønn for 18-24 dager skal arbeidsgiveren 

bruke uketabellen på en 

tredjedel av lønnsbeløpet og 

multiplisere trekkbeløpet med 3. 

e. I lønn for minst 25 dager og høyst 

1 måned og 3 dager skal han trekke 

etter månedstabellen. Når lønnen 

gjelder 4 uker, og den skattepliktige 

regelmessig får lønnen avregnet for 

4 uker, skal arbeidsgiveren dog bruke 

19 

A. FORSKUDDSTREKK

20 


14-dagers-tabellen på halvdelen av 

lønnsbeløpet og multiplisere 

trekkbeløpet med 2. 

f. Gjelder det lønn for flere måneder, 

eller hele måneder pluss minst 25 

dager eller pluss høyst en uke, skal 

arbeidsgiveren dele lønnsbeløpet med 

nærmeste månedstall, lese av trekkbeløpet 

i månedstabellen og 

multiplisere dette med samme 

månedstall. 

g. I lønn for en måned pluss 4-24 dager, 

eller flere måneder pluss 8-24 dager 

skal lønnsbeløpet deles med nærmeste 

uketall, og trekkbeløpet skal avleses i 

uketabellen og multipliseres med 

samme uketall. 

2. Når en avgjør hvor langt tidsrom 

lønnen gjelder for, skal alle dager i 

tidsrommet regnes med, også fraværsdager 

(når ikke utbetaling fra trygdekontoret 

erstatter lønnen), lørdager og 

søndager, hellig- og høytidsdager. 

Tidsrom som det etter § 17 i disse 

reglene ikke skal trekkes i lønn for, skal 

ikke medregnes. Når den skattepliktige 

ikke har lønn i ferien, skal feriedager 

ikke medregnes. Det samme gjelder når 

feriegodtgjørelse er utbetalt i en 

tidligere lønnsperiode. 

Når trekkpliktig feriegodtgjørelse til 

arbeidstakere over 60 år utbetales etter 

31. desember i opptjeningsåret, går 

godtgjørelsen inn under bestemmelsene i 

nr. 1. 

Ved valg mellom dagtabellene og 

mellom uke- og dagtabell etter nr. 1, 

bokstav a-b, skal arbeidsgiveren heller 

ikke regne med fraværsdager som han 

ikke betaler lønn eller godtgjørelse for. 

3. Ved beregning av tabelltrekk i 

pensjoner, livrenter, attføringspenger, 

vartpenger samt lønn mv til arbeidstaker 

som fyller 70 år eller mer i løpet av 

inntektsåret, som det skal svares trygdeavgift 

av etter lav sats, benyttes den 

særskilte månedstabell "Kun pensjon". 

Foreligger det slike utbetalinger for 

tidsrom som ikke lar seg lese av månedstabellen, 

skal pensjonsutbetaleren benytte 

tabellene for lønnstakere. Trekkbeløpet 

som trekktabellen viser skal da reduseres 

med den prosenten av trekkgrunnlaget 

som Skattedirektoratet fastsetter. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Hvis det bare gjelder lønn for en del av en 

dag, skal trekket regnes ut etter 1dagstabellen. 

Ved utbetaling av lønn for torsdag, 

fredag, lørdag og mandag skal trekket 

regnes etter 4-dagers-tabellen. Bare hvis 

det betales lønn også for søndagen, skal 

trekket regnes ut etter uketabellen. 

Trekk i lønn for tiden fra og med 

mandag til og med torsdag i uken etter 

(10 arbeidsdager og 1 søndag) skal 

beregnes etter 14-dagers-tabellen. Ved 

valg mellom uke-, 14-dagers- og månedstabell 

skal nemlig søndager regnes med i 

alle tilfeller. 

Når arbeidstakeren har månedslønn, 

men får forskudd på månedslønnen og 

senere avregning (oppgjør) for hele 

måneden, skal tabelltrekket regnes ut 

etter måneds-tabellen. Under visse forutsetninger 

kan arbeidsgiveren la være å 

foreta trekk ved utbetalingen av forskuddet, 

se § 16 i disse reglene. Ved 

oppgjøret for måneden skal da trekket 

beregnes av hele månedslønnen 

(forskuddet og restlønnen). Hvis arbeidsgiveren 

foretar forskuddstrekk ved 

utbetalingen av forskuddet, må han ved 

oppgjøret for måneden gå fram etter 

reglene i § 12 foran. 

Eksempel på trekkberegning når en ikke 

kan bruke noen av tabellene direkte: Lønn 

for 20 dager kr 9 900, som delt på 3 er 

kr 3 300. Trekk av kr 3 300 etter 

uketabellen er f.eks. kr 988. Trekket av 

kr 9 900 blir kr 988 x 3 = kr 2 964. 

Når arbeidsgiveren ved spesielle 

kombinasjoner av tidsrom/lønnsperioder 

har grunn til å tro at en annen frem- 

gangsmåte enn den reglene i nr. 1 gir 

anvisning på vil gi et bedre resultat, har 

Skattedirektoratet antatt at han bør 

kunne stilles forholdsvis fritt med hensyn 

til valg av hvilke(n) tabell(er) som skal 

benyttes. En månedslønnet arbeidstaker 

får f.eks. oppgjør for juli måned (31 

dager) og 1 uke (7 dager) i august. Det 

vil ventelig her gi best samsvar mellom 

forskuddet og den utlignede skatten å 

trekke særskilt i månedslønnen og ukelønnen, 

istedenfor å bruke uketabellen på 

1/5 av lønnen for 5 uker og 3 dager, da 

avrundingen til "nærmeste uketall" 

(jf. nr. 1 bokstav g) kan gjøre trekket 

unøyaktig. En antar at forskuddstrekket 

i slike og lignende tilfeller bør regnes ut 

særskilt for hvert tidsrom. 

Til nr. 2: 

Trekkpliktig feriegodtgjørelse til arbeidstakere 

over 60 år (jf. § 17 nr. 4 bokstav b 

i disse reglene) skal undergis tabelltrekk 

når den utbetales etter 31. desember i 

opptjeningsåret. Utbetales godtgjørelsen 

når "den femte ferieuken" tas, skal godtgjørelsen, 

og eventuell lønn for samme 

lønnsperiode, undergis tabelltrekk. 

Utbetales godtgjørelsen samtidig med 

trekkfri feriegodtgjørelse, skal den undergis 

tabelltrekk etter reglene i nr. 1. Det vil 

si at det i feriegodtgjørelse for "den femte 

ferieuken" vanligvis skal trekkes etter uketabellen 

(nr. 1 bokstav b). Når slik ferie 

senere tas, skal disse feriedagene ikke 

regnes med ved valg av tabell for 

lønnsperioden. 

Til nr. 3: 

Da pensjonistene bare har en måneds 

trekkfritaking og de bare skal svare 

laveste trygdeavgift av pensjonen, vil 

trekk etter tabell for lønnstakere gi et 

overskytende forskudd. Av denne grunn er 

det fra og med 1993 laget egne månedstabeller 

for pensjonister (merket med "P" 

bak tabellnummeret). Disse månedstabellene 

erstatter pensjonsutbetalers

eduksjon i trekkbeløpet med den 

fastsatte prosenten av trekkgrunnlaget. 

Får pensjonisten utbetalt pensjonen for en 

halv måned, skal månedstabellen brukes 

på det dobbelte trekkgrunnlaget og 

trekket deles med 2. 

Foreligger det utbetalinger som etter 

dette ikke lar seg lese av i månedstabellen, 

skal pensjonsutbetaleren benytte 

tabellene for lønnstakere og redusere 

trekkbeløpet med den fastsatte prosenten 

av trekkgrunnlaget (som beskrevet i 

forskriften). 

Pr. 1.1.2000 er den fastsatte prosenten 

6. Skattedirektoratet har utarbeidet en 

hjelpetabell som viser hva nedsettelsen 

skal utgjøre for de vanlige månedspensjoner 

(jf. melding Sk nr. 1/1992). 

Trygdekontorene og alle andre kjente 

pensjonsutbetalere har fått tabellen. 

Pensjonsutbetalere som ikke har fått 

tabellen, kan få den hos 


Månedstabellen for pensjonister 

(eventuelt reduksjon i trekkbeløpet) 

benyttes f.eks. også på pensjoner fra 

Statens Pensjonskasse og fra andre 

vanlige tjenestepensjonsordninger. 

Vanlig lønnsinntekt til pensjonist skal 

trekkes etter tabell for lønn. For skattytere 

som er over 69 år, skal det imidlertid 

svares trygdeavgift etter lav sats. For disse 

vil derfor trekk i lønnsinntekt etter Ptabellen 

gi riktigere trekk enn etter lønnstabellen. 

For skattytere over 69 år (for 

inntektsåret 2000 skattytere som er født 

i 1930 eller tidligere) skal derfor arbeidsgiveren 

trekke i lønn etter P-tabellen og 

ikke etter lønnstabellen. 

§ 14. Forskuddstrekk med en 

viss prosent av lønn eller 


1. Forskuddstrekk som ikke kan 

beregnes etter tabell, jfr. §§ 10 og 11, 

skal regnes ut med en viss prosent av 

lønnen eller godtgjørelsen. Har 

arbeidsgiveren mottatt eller fått fremlagt 

prosentkort for den skattepliktige for 

trekkåret, eller tabellkort med påført 

trekkprosent, skal han trekke med den 

prosenten som kortet lyder på. Har den 

skattepliktige ikke lagt fram skattekort, 

skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk 

med 50%. Det samme gjelder når det 

skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter 

kapittel 3 (sykepenger og fødselspenger) 

og kapittel 4 (dagpenger under arbeidsløyse) 

i folketrygdloven av 17. juni 

1966. Forskuddstrekk i pensjons- og 

andre trygdeytelser skal likevel i slike 

tilfeller foretas med 30%. 

2. Ved utregning av prosenttrekk skal 

trekkgrunnlaget rundes av nedover til 

nærmeste hele krone. Når beløpet er 

over kr. 200, kan det rundes av nedover 

til nærmeste hele 5 kroner. Er beløpet 

over kr. 500, kan det rundes av nedover 

til nærmeste hele 10 kroner. 

Trekkbeløpet skal rundes av nedover til 

nærmeste hele krone. 

3. Før arbeidsgiveren gir et mottatt 

eller fremlagt prosentkort fra seg, skal 

han gi kortet påtegning om at han har 

sett det. Kommer arbeidsgiverens 

notater vekk etter at kortet er utlevert, 

kan han kreve det lagt fram på nytt. 

Merknader 

Til nr. 1: 

I følgende tilfeller skal forskuddstrekk 

regnes ut med en viss prosent: 

a. Det er ikke levert eller lagt fram 

skattekort for arbeidstakeren. Trekket 

skal da alltid regnes ut med den 

lovbestemte prosenten. For trekk i 

januar når nytt skattekort ikke er levert 

er det gitt særlige bestemmelser. 

Skattedirektoratets forskrifter om dette 

er inntatt i avsnitt 4.4 nedenfor. 

b. Arbeidstakeren har levert eller lagt 

fram prosentkort. Trekk skal foretas 

med den prosenten som er ført på 

kortet. 

c. Arbeidstakeren har levert tabellkort, 

men vilkårene for tabelltrekk i lønns- 

beløpet er ikke til stede, se §§ 10 og 

11 i disse reglene. Trekk skal i tilfelle 

foretas med den prosenten som er ført 

på kortet. Når det gjelder 

tilleggsytelser, kan arbeidsgiveren i 

visse tilfeller velge mellom tabelltrekk 

og prosenttrekk, se § 11 nr. 2. 

I folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 

19 er sykepenger omhandlet i kapittel 8, 

fødselspenger i kapittel 14 og dagpenger 

under arbeidsløshet i kapittel 4. 

Til nr. 2: 

Både trekkgrunnlaget og trekkbeløpet skal 

rundes av nedover. Med trekkgrunnlaget 

menes det beløpet som trekket skal 

beregnes av, se merknader til kapittel III i 

disse reglene. 

§ 15. Når den skattepliktige er 

fritatt for forskuddstrekk. 

1. Har arbeidsgiveren mottatt eller 

fått fremlagt skattekort som går ut på at 

den skattepliktige er fritatt for 

forskuddstrekk i trekkåret, i resten av 

året eller for et bestemt kortere tidsrom 

(frikort), skal han ikke foreta forskuddstrekk 

i fritakingstiden. Dette gjelder selv 

om arbeidsgiveren har mottatt eller fått 

fremlagt tidligere utskrevet tabellkort 

eller prosentkort for den skattepliktige 

for samme trekkår. Før arbeidsgiveren gir 

et frikort fra seg, skal han gi kortet 

påtegning om at han har sett det. 

2. Hvis arbeidsgiveren mottar eller får 

fremlagt skattekort som går ut på at den 

skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk 

for et bestemt beløp (frikort med 

beløpsgrense), gjelder fritakingen for all 

lønn eller godtgjørelse som arbeidsgiveren 

- etter at han har mottatt 

skattekortet - utbetaler til den skattepliktige, 

inntil han i alt har utbetalt det 

fritatte beløpet. All lønn eller godtgjørelse 

som arbeidsgiveren lar være å 

foreta forskuddstrekk i etter denne 

bestemmelsen, skal han føre på 

skattekortet før det utleveres. 

21 

A. FORSKUDDSTREKK

22 


Merknader 

Til nr. 1: 

Frikort blir skrevet ut på et vanlig skattekortskjema 

som er påtrykt FRIKORT og 

ikke er påført tabellnummer eller prosentsats. 

Fritakingen gjelder for forskuddstrekk 

som skulle ha vært foretatt i året, 

eventuelt i vedkommende kortere tidsrom 

- og etter at arbeidsgiveren har mottatt 

frikortet. Det spiller altså ingen rolle om 

lønnen eller godtgjørelsen helt eller delvis 

er opptjent i tidligere tidsrom, men 

arbeidsgiveren bør være oppmerksom på 

at forskuddstrekket skal gjennomføres så 

snart det blir adgang til å få lønnen 

utbetalt, jf. § 16 nr. 1. Arbeidsgiveren 

skal ikke gjøre om trekk som er gjennomført 

før han fikk framlagt frikortet. 

Til nr. 2: 

Det som er sagt i merknadene til nr. 1 

gjelder tilsvarende for frikort med 

beløpsgrense. 

Virker forskuddstrekket "særlig ubillig 

eller uforholdsmessig trykkende", kan 

formannskapet i inntektsåret med 

hjemmel i skattebetalingslovens §§ 41-42 

frita for forskuddstrekk. 

Kapittel V. 

Forskudd på lønn eller 

godtgjørelse, ferielønn, 

minstegrenser m.v. 

§ 16. Om tidspunktet for 

gjennomføring av 


1. Arbeidsgiveren skal foreta 

forskuddstrekk når han utbetaler eller på 

annen måte gir oppgjør for lønnsbeløpet 

m.v., eller på det tidligere tidspunktet 

da det oppstår adgang for den 

skattepliktige til å få beløpet utbetalt. 

2. Arbeidsgiveren kan la være å foreta 

forskuddstrekk ved utbetalingen av 

forskudd på månedslønn, ukelønn, timelønn 

eller annen tidslønn som blir regelmessig 

avregnet for like lange tidsrom 

på høyst en måned, når beløpet er forskudd 

for løpende eller utløpt 

avregningstidsrom. Bestemmelsen 

gjelder bare dersom lønnsoppgjør skal 

foretas i samme år og forskuddet ikke er 

større enn at den skattepliktige etter et 

forsvarlig skjønn må ventes å ville ha 

nok til gode ved lønnsoppgjøret til 

dekning av forskuddstrekk i den samlede 

lønn m.v. for tidsrommet. 

3. Hvis det ikke er foretatt forskuddstrekk 

ved utbetaling av forskudd på lønn 

m.v., skal forskuddslønnen medregnes i 

trekkgrunnlaget ved første lønnsoppgjør. 

Om dette ikke finner sted til forutsatt tid, 

skal arbeidsgiveren likevel senest på den 

forutsatte oppgjørsdag beregne 

forskuddstrekk av forskuddslønnen og 

behandle og gjøre opp trekkbeløpet i 

samsvar med skattebetalingsloven § 11 nr. 

4 og § 12. På samme måte skal han foreta 

forskuddstrekk i den samlede forskuddsog 

restlønn når lønnsoppgjøret blir 

foretatt til forutsatt tid, men restlønnen 

ikke gir dekning for trekkbeløpet. 

Trekkbeløp som i slike tilfeller ikke kan 

avkortes med det samme, kan 

arbeidsgiveren så snart det er adgang til 

det, avkorte i annen lønn m.v. etter at det 

er foretatt pliktig skattetrekk i denne. 

4. Dersom kommunekassereren i den 

kommunen hvor arbeidsgiveren hører 

hjemme eller har sitt kontor (hovedkontor), 

finner det nødvendig for å sikre 

forskuddstrekk i forskudd på lønn m.v., 

kan han gi arbeidsgiveren pålegg om å 

foreta forskuddstrekk ved enhver 

utbetaling av forskudd på lønn. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Etter skatteloven av 26. mars 1999 § 14-2 

første ledd skal fordel tas til inntekt i det 

året da fordelen tilflyter skattyteren. 

Pengebeløp og annen ytelse til lønnsmottaker 

anses oppebåret når beløpet 

utbetales eller ytelsen erlegges, eller i 

tilfelle på det tidligere tidspunkt da det 

oppstår adgang for vedkommende til å få 

beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt, jf. 

skatteloven § 14-3 (1). 

Bestemmelsen i § 16 nr. 1 er i samsvar 

med skattebetalingsloven § 10 nr. 1, som 

tar sikte på å sikre at det blir foretatt 

forskuddstrekk i lønnsbeløpet i det 

inntektsåret da beløpet skal regnes som 

oppebåret etter skatteloven. Om det f.eks. 

i januar 2001 blir utbetalt lønn for et 

tidsrom i 2000, skal arbeidsgiveren foreta 

forskuddstrekk i beløpet ved utbetalingen. 

Trekket skal foretas etter arbeidstakerens 

skattekort for 2001, eller med den 

lovbestemte prosenten (se for øvrig § 14 

foran med merknader). 

Hvis beløpet derimot forfaller til 

betaling allerede i 2000, og 

arbeidstakeren har adgang til å få det 

utbetalt da, men av en eller annen grunn 

lar være å heve beløpet før 1. januar, skal 

det likevel foretas forskuddstrekk i 2000. 

Se arbeidsgiverhefte del 3 avsnitt 2.8 

om hvilket lønnsbeløp som skal tas med 

på lønnsoppgaven i slike tilfeller. 

Til nr. 2: 

Også når arbeidsgiveren utbetaler forskudd 

på lønn mv., skal han etter § 16 nr. 1, 

foreta forskuddstrekk ved utbetalingen. Det 

ville imidlertid kunne bli tungvint for 

mange arbeidsgivere om de alltid måtte 

beregne og gjennomføre forskuddstrekk i 

forskudd på lønn på vanlig måte allerede 

ved utbetalingen av forskuddet. Særlig 

gjelder dette når den skattepliktige skal 

trekkes etter tabell, se § 12 i disse reglene. 

I § 16 nr. 2, er derfor arbeidsgiveren på 

visse vilkår gitt anledning til "på eget 

ansvar" å la være å foreta forskuddstrekk 

ved utbetalingen av forskuddet. 

Bestemmelsene gjelder bare når det blir 

utbetalt forskudd på "tidslønn som blir 

regelmessig avregnet for like lange 

tidsrom på høyst en måned", og beløpet 

må være forskudd for løpende eller utløpt 

avregningstidsrom. Med avregningstidsrom 

menes her det tidsrommet lønnen gjelder

for. Når lønnen f.eks. blir avregnet for 

hver måned, og det blir utbetalt forskudd 

på lønn for en måned som ikke er 

påbegynt, må det således alltid foretas 

forskuddstrekk ved utbetalingen. Om 

lønnen blir avregnet etterskuddsvis, f.eks. 

den 10. i påfølgende måned, kan en la 

være å trekke ved forskuddsutbetalinger i 

den måneden lønnen gjelder for og inntil 

avregningsdagen. 

Til nr. 3: 

Om lønnsoppgjøret ikke finner sted til 

forutsatt tid, skal arbeidsgiveren likevel 

senest på den forutsatte oppgjørsdag 

beregne forskuddstrekk av forskuddslønnen 

og sette trekkbeløpet inn på en særskilt 

bankkonto for skattetrekk (skattetrekkkonto). 

Bankgaranti eller oppfylt skattetrekkonto 

kan tre i stedet for innsetting. 

(Se nærmere hovedavsnitt C avsnitt 1 i 

dette heftet om skattebetalingsloven § 11 

nr. 4.) Hvis det viser seg at den skattepliktige 

på den forutsatte oppgjørsdag ikke 

har nok til gode til dekning av 

trekkbeløpet må arbeidsgiveren selv betale 

det manglende. Beløp som arbeidsgiveren i 

et slikt tilfelle må betale selv, har han rett 

til å avkorte ved senere lønnsoppgjør. 

Til nr. 4: 

Bestemmelsen i § 16 nr. 2 om adgang til 

å la være å foreta forskuddstrekk ved 

utbetaling av forskudd på lønn mv., kan 

innebære en viss risiko for det offentlige. 

Det er derfor tatt inn en bestemmelse om 

at skatteoppkreveren kan gi en arbeidsgiver 

pålegg om å foreta forskuddstrekk 

ved utbetaling av forskudd på lønn. 

§ 17. Fritaking for forskuddstrekk 

i feriepenger og i lønn 

mv. før jul 

1. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i: 

a. Feriepenger som utbetales i ferieåret 

(kalenderåret etter opptjeningsåret) 

og som er beregnet etter § 10 (2), jf 

(1), i ferieloven (lov av 29. april 1988 

nr. 21). 

b. Avtalefestede feriepenger eller avtalefestet 

lønn for opptjent feriefritid som 

utbetales i ferieåret når ytelsene er 

opptjent i opptjeningsåret. Overstiger 

utbetalingen feriepenger beregnet 

etter ferieloven med mer enn 10 %, 

skal det foretas forskuddstrekk i det 

overskytende beløp. 

c. Feriepenger som arbeidsgiveren ifølge 

overenskomst utbetaler regelmessig 

ved hver lønnsutbetaling eller ved 

andre avsluttede lønnsperioder. Dette 

gjelder selv om utbetalingen foretas i 

opptjeningsåret. Det samme gjelder 

slik regelmessig utbetaling av avtalefestet 

lønn for opptjent feriefritid. 

d. Opptjente feriepenger som forfaller til 

utbetaling ved dødsfall. 

e. Feriegodtgjørelse fra Feriefondet for 

fiskere. 

f. Ferietillegg etter folketrygdloven § 4- 

3 nr. 5 til mottaker av dagpenger eller 

stønad under arbeidsløyse. 

2. Når ikke annet er forutsatt, jf nr. 1 

c-f, eller avtalt, jf ferieloven § 11 (8), 

skal trekkfritak etter nr. 1 gis i 

feriepenger eller lønn som utbetales 

siste vanlige lønningsdag før ferien. 

3. For månedslønte som har hatt lønn 

hos arbeidsgiveren i hele opptjeningsåret, 

kan trekkfritak i stedet for etter nr. 

1 a eller b gjennomføres for en vanlig 

månedslønn. Det skal likevel ikke foretas 

trekk i eventuelt tillegg til månedslønnen 

som følger av ferieloven § 10 (2). 

4. Det skal foretas forskuddstrekk i: 

a. De feriepenger som er opptjent i inneværende 

år når utbetaling skjer før 

utgangen av samme år (opptjeningsår) 

på grunn av fratreden. Det samme 

gjelder avtalefestede feriepenger eller 

avtalefestet lønn for opptjent 

feriefritid. 

b. Tillegg til feriepenger eller lønn for 

ekstra ferie for arbeidstakere over 

60 år. 

c. Feriepenger til arbeidstakere med 

"Frikort med beløpsgrense" når eller 

så langt feriepengene ikke dekkes av 

ubenyttet fribeløp på skattekortet. 

5. Skattepliktige med månedslønn skal 

være fritatt for forskuddstrekk i lønn 

eller godtgjørelse for første halvdel av 

desember måned. Dersom desember 

lønnen ikke forfaller til utbetaling før i 

neste trekkår, gjelder fritakingen lønn 

eller godtgjørelse for siste halvdel av 

november måned. 

6. Skattepliktige med time-, dag- eller 

ukelønn skal være fritatt for forskuddstrekk 

i lønn eller godtgjørelse for den 

siste kalender- eller lønnsuken som løper 

ut i november og for den første i 

desember måned. For skattepliktige med 

14-daglig lønnsavregning skal julefritakingen 

gjennomføres i lønn eller 

godtgjørelse med første utlønning i 

desember måned. 

7. Fritaking for forskuddstrekk for 

tidsrom i november-desember skal også 

omfatte akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse 

og lignende tilleggsytelse, 

som blir avregnet sammen med annen 

lønn for tidsrommet, selv om tilleggsytelsene 

helt eller delvis er opptjent i et 

annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare 

så langt den samlede godtgjørelse ikke 

overstiger den skattepliktiges gjennomsnittsfortjeneste 

hos arbeidsgiveren i 

den forløpne del av trekkåret. 

8. Livrente, attføringspenger, pensjon 

og vartpenger for desember måned skal 

være fritatt for forskuddstrekk. 

Fritakingen gjelder ikke beløp som først 

kan heves etter årets utgang. 

Merknader 

Bestemmelsene i § 17 er gitt etter skattebetalingsloven 

§ 10 nr. 2, som lyder slik: 

"Lovbestemt feriegodtgjøring og vanlig 

lønn i ferien skal være fritatt for forskottstrekk. 

Skattepliktige med månedsbetaling 

kan fritas for trekk for en måned i 

ferietiden om sommeren og for en halv 

23 

A. FORSKUDDSTREKK

24 


måned før jul. Skattepliktige med uke-, 

dag- eller timebetaling kan fritas for trekk 

i 4 uker i ferietiden om sommeren og for 

2 uker før jul. Vedkommende departement 

kan gi nærmere regler om gjennomføring 

av trekkfritakingen, herunder regler om at 

fritaking i visse tilfelle skal gis for andre 

tidsrom enn de foran nevnte. Departementet 

kan videre bestemme at det for 

arbeidstakere som har kortvarig tilknytning 

til riket skal foretas forskuddstrekk 

gjennom hele året uten noen trekkfrie 

perioder." 

Forskuddstrekkordningen er basert på at 

det gjennom trekk over de øvrige 10 1/2 

måneder skal betales tilstrekkelig forskudd 

til dekning av forventet skatt for året. 

Bemyndigelsen til å gi nærmere 

gjennomføringsregler er av Finansdepartementet 

overdratt til 


Om lovbestemt feriegodtgjørelse og 

"opptjeningsår" for feriegodtgjørelse vises 

det til ferieloven av 29. april 1988 nr. 21. 

F.o.m. ferieåret 1982/83 ble det 

innført en ekstra feriedag. 

Skattedirektoratet har kommet til at en 

ikke skal endre reglene om trekk i 

feriegodtgjørelse mv. på dette grunnlag. 

Dette innebærer at arbeidstakere med 14dagers-, 

uke- og timelønn som har vanlig 

lønn i ferien, ikke vil få trekkfritak for den 

25. feriedagen. 

§ 17 ble endret 12. februar 1990 med 

virkning fra og med 1. januar 1990. 

Endringen er omtalt i melding Sk nr. 

16/1990. 

Til nr. 1-3: 

Ordinær utbetaling av lovbestemt feriegodtgjørelse, 

utbetalt i ferieåret, er trekkfri 

(§ 17 nr. 1 a). Forutsetningen er at 

dette gjelder feriegodtgjørelse opptjent 

året før. 

Utbetaling av feriegodtgjørelse opptjent 

et tidligere år (to år tidligere enn 

ferieåret, jf. ferieloven § 11 (2)) ved 

oppspart ferie, er likevel trekkpliktig 

dersom samlet feriegodtgjørelse utbetalt i 

samme ferieår vil overstige omlag en 

månedslønn. Det skal imidlertid ikke 

foretas forskuddstrekk i feriegodtgjørelse 

oppspart fra tidligere år dersom dette 

kombineres med overføring til neste år av 

en tilsvarende andel av årets 

feriegodtgjørelse. 

Ferietillegg til dagpenger eller stønad 

under arbeidsløshet er fritatt for 

forskuddsrekk uavhengig av opptjeningsår 

og utbetalingstidspunkt. 

For månedslønte kan arbeidsgiver iht. 

§ 17 nr. 3 i stedet for å gjennomføre 

trekkfritak etter nr. 1 a eller b, velge å gi 

trekkfritak for en vanlig månedslønn 

dersom arbeidstaker har mottatt lønn hos 

samme arbeidsgiver hele det aktuelle 

opptjeningsåret. Ved fritaket for trekk i en 

vanlig månedslønn, omfatter trekkfritaket 

også verdi av bolig i arbeidsforhold, fordel 

ved privat bruk av arbeidsgivers bil og 

verdien av andre løpende naturalytelser. 

Fritakingen omfatter ikke akkordoverskudd, 

overtidsgodtgjørelse eller 

lignende tilleggsytelser. I og med at 

forskuddsordningen er basert på at trekk 

over de øvrige 10 1/2 månedene skal gi 

tilstrekkelig forskudd til dekning av 

forventet skatt for året, vil unnlatt 

forskuddstrekk i tilleggsytelser gi for lite 

forskudd og resultere i restskatt. 

Bestemmelsene i reglenes nr. 1-3 er 

basert på at arbeidsforholdet består over 

tid. Nyansatte, som ikke har krav på fulle 

feriepenger etter ferieloven eller etter 

arbeidsavtalen, og som derfor bl.a. ikke 

kan få en ordinær månedslønn utbetalt 

trekkfritt etter § 17 nr. 3, vil - særlig 

dersom de arbeider istedenfor å ta ferie - 

kunne få et for høyt forskuddstrekk etter 

gjeldende regelverk og tabeller. Slike 

skattytere må i tilfelle kontakte sitt 

ligningskontor for utskriving av korrigert 

skattekort dersom de ønsker et mer 

korrekt forskuddstrekk. 

Til nr. 4: 

Når det er inngått tariffavtale eller annen 

forhåndsavtale etter ferieloven § 11 nr. 8 

om at feriegodtgjørelse på grunn av 

fratreden mv. før 31. desember i opptjeningsåret 

skal utbetales først etter 

1. januar, antar Skattedirektoratet at det 

ikke skal gjennomføres forskuddstrekk når 

utbetaling skjer. 

Til nr. 5 og 6: 

Bestemmelsene her gjelder bare julefritaking. 

Sykepenger omfattes av 

julefritakingen. Julefritakingen gjelder 

også skattepliktige som bare hjelper til i 

tiden før jul. Skattepliktige som ikke har 

lagt fram skattekort og som skal trekkes 

med den lovbestemte prosenten, jf. § 14 

nr. 1, omfattes også av julefritakingen. Er 

det grunn til å regne med at trekkfritakingen 

fører til restskatt, bør den 

skattepliktige be arbeidsgiveren om å 

gjennomføre forskuddstrekk. 

Reglene i nr. 6 er gitt for at trekkfritakingen 

skal gis i god tid før jul. 

Julefritakingen omfatter også løpende 

trekkpliktige naturalytelser. 

Dersom bestemmelsene vil gi urimelige 

resultater, bør arbeidsgiveren ta spørsmålet 

opp med skatteoppkreveren, slik at 

det eventuelt kan bli gitt anvisning på 

trekkfritak i andre perioder f.eks. ved 

arbeidsledighet, permittering uten lønn 

mv. 

Til nr. 7: 

Enkelte større bedrifter som benytter EDB 

i lønningsarbeidet, har på visse vilkår fått 

dispensasjon fra bestemmelsen i § 17 nr. 

7 siste punktum (sirkulærer av 26. februar 

1970 og 11. juli 1977). 

Til nr. 8: 

Bestemmelsene gjelder slike utbetalinger 

for hele desember. Pensjonister og mottakere 

av attføringspenger er imidlertid 

ikke fritatt for trekk i ferietiden om 

sommeren.

§ 18. Minstegrenser for 


1. Arbeidsgiveren kan la være å foreta 

forskuddstrekk når han har forsvarlig 

grunn til å gå ut fra at hans samlede 

forskuddstrekk hos den skattepliktige i 

oppgjørsperioden ikke kommer til å 

utgjøre mer enn kr 200. 

2. Arbeidsgiveren kan også la være å 

foreta forskuddstrekk når han har 

forsvarlig grunn til å gå ut fra at hans 

samlede trekkpliktige ytelser til den 

skattepliktige i oppgjørsperioden ikke 

kommer til å overstige kr 1.000. 

3. Med oppgjørsperiode menes i denne 

paragrafen skattebetalingslovens 

normale oppgjørsperioder på to 

kalendermåneder (januar-februar, marsapril, 

mai-juni, juli-august, septemberoktober 

og november-desember). 

4. I ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning 

etter § 1 tredje eller femte 

ledd og i ytelser som omfattes av § 2 i 

forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 

om begrensning av lønnsoppgaveplikten, 

kan utbetaleren la være å gjennomføre 


Merknader 

I enkelte tilfeller kan bestemmelsene både 

i nr. 1 og i nr. 2 føre til trekkfritaking. Men 

det er nok at en av bestemmelsene fører til 

fritaking, f.eks. prosent 30 og lønn kr 

1 000, eller prosent 10 og lønn kr 1 800. 

Minstegrensebestemmelsene gir bare 

arbeidsgiveren rett til å la være å foreta 

forskuddstrekk. Lønnstakerne har således 

ikke noe krav på å slippe trekk i beløp 

under minstegrensene. 

Selv om arbeidsgiveren etter reglene i 

§ 18 er fritatt for å foreta forskuddstrekk, 

har han fremdeles plikt til ukrevet å 

lønnsinnberette utbetalinger når summen 

av utbetalinger i årets løp til den enkelte 

mottaker er over den grensen som er 

fastsatt for lønnsoppgaveplikten. Har 

arbeidsgiver foretatt trekk på utbetalinger 

som ikke er lønnsinnberetningspliktig skal 

han sende en lønns- og trekkoppgave hvor 

bare trekket innberettes. Lønnsbeløpene 

føres ikke på. 

Arbeidsgiveren må ha "forsvarlig grunn 

til å gå ut fra" at det samlede trekkbeløp 

i nr. 1 eller lønnsbeløp i nr. 2 i 

oppgjørsperioden eller samlet lønnsutbetaling 

i løpet av året i nr. 4 ikke 

kommer til å overstige grensen. Når han 

er i tvil om vilkårene for å la være å 

foreta forskuddstrekk er til stede eller 

ikke, bør han foreta trekk. 

§ 18 nr. 4 ble tilføyd med virkning fra 

og med inntektsåret 1992 og senere 

endret med virkning fra 1. februar 1993. 

Endringene er nærmere omtalt i 

merknadene til nr. 4. 

Til nr. 1: 

Bestemmelsen i § 18 nr. 1 om 200kronersgrensen 

i trekkbeløp gjelder for all 

slags lønn og alle andre ytelser som er 

undergitt forskuddstrekk, og for alle 

grupper av arbeidsgivere. 

Når den skattepliktige ikke har levert 

skattekort, skal han trekkes med 50 pst., 

bortsett fra for visse pensjons- og 

trygdeytelser. Skal trekkbeløpet da ikke bli 

større enn kr 200, må lønnsbeløpet ikke 

være større enn kr 400. Har den 

skattepliktige f.eks. prosentkort på 

20 pst., må lønnsbeløpet ikke være større 

enn kr 1 000. 

Ved avgjørelsen av om forskuddstrekket 

kommer til å utgjøre mer enn kr 200 i 

oppgjørsperioden, skal arbeidsgiveren 

regne med trekk som allerede er foretatt. 

Han må også ta hensyn til mulig senere 

trekk i oppgjørsperioden. 

Til nr. 2: 

Mens grensen i nr. 1 er knyttet til 

trekkbeløpet, går avgrensningen i nr. 2 

på lønnsbeløpet (trekkpliktige ytelser i 

oppgjørsperioden). 

Første punktum i nr. 2 gjelder alle 

godtgjørelser og alle grupper av 

arbeidsgivere. 

Til nr. 4: 

Bestemmelsen gjelder med virkning fra og 

med inntektsåret 1992. Når samlet lønnsutbetaling 

fra skattefrie selskaper, 

foreninger og institusjoner til en person 

i løpet av året ikke overstiger kr 2 000 

(forskriften av 30. desember 1983 § 1 

tredje ledd), kan arbeidsgiver unnlate å 

trekke i utbetalingen. I naturalytelser i 

form av fri transport til og fra arrangementer 

(ikke fri bil), kost og losji ved slike, 

fritt utstyr mv. når slikt ytes i organisasjonens 

interesse (nevnte forskrift § 1 

femte ledd), kan det også unnlates å 

gjennomføre trekk (uten hensyn til om det 

er utbetalt trekkfri lønn som ikke overstiger 

kr 2 000 eller lønn som overstiger denne 

grensen). 

Fritaket for trekk i samsvar med § 2 i 

forskriften av 30. desember 1983 (arbeidspenger 

som er betalt ut fra terapeutiske 

hensyn fra kursteder for alkoholikere mv., 

når utbetalingene til klienten i løpet av 

inntektsåret ikke overstiger kr 2 000) 

erstatter tidligere forskrift av 16. juni 1980 

om dispensasjon fra plikten til å gjennomføre 


Forskriften av 30. desember 1983 med 

merknader er tatt inn i arbeidsgiverhefte 

del 3 avsnitt 2.2. 

25 

A. FORSKUDDSTREKK

26 


4.4 Forskrift av 23. desember 

1976 nr. 9835 om forskuddstrekk 

i januar når nytt skattekort 

ikke er levert - korrigering 

av feilberegnet forskuddstrekk 

m.v. 


hjemmel i lov om betaling og innkreving 

av skatt av 21. november 1952 nr. 2 

§ 56, jf. Finansdepartementets 

delegeringsvedtak av 13. mars 1958. 

§ 1. Forskuddstrekk i januar 

når nytt skattekort ikke er 

levert. 

1. Når skattekort for det nye året ikke 

er levert og arbeidsgiveren heller ikke på 

annen måte har fått de opplysninger som 

fremgår av skattekortet, skal forskuddstrekk 

i januar gjennomføres etter det 

skattekortet som arbeidstakeren 

(pensjonisten) fremla for arbeidsgiveren 

året før. 

2. Forskuddstrekk etter bestemmelsen 

i nr. 1 skal arbeidsgiveren korrigere i 

senere lønnsutbetalinger og på grunnlag 

av årets skattekort. Slik korreksjon skal 

foretas så snart det nye skattekortet er 

levert og senest innen utløpet av februar. 

3. Dersom skattekortet for det nye 

året ikke blir levert, skal korreksjon som 

nevnt i nr. 2 gjennomføres etter bestemmelsene 

om 50 pst. trekk i lønnsbeløp 

eller 30 pst. trekk i pensjons- eller 

trygdeytelser (skattebetalingslovens 

§ 11, nr. 1). 

4. Korreksjoner som nevnt i nr. 2 og 

nr. 3 skal framgå av arbeidsgiverens 

lønningsregnskap. For arbeidsgivere som 

ikke har regnskapsplikt skal 

korreksjonene gå frem av oppgjørsliste. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Regelen er begrunnet i det forhold at 

arbeidsgiveren - uten at arbeidstakeren 

(pensjonisten) kan lastes for det - i noen 

tilfeller får det nye skattekortet så sent at 

det ikke er mulig å legge det til grunn ved 

utlønning i januar. I de fleste tilfeller vil 

da trekk etter fjorårets skattekort gi 

"riktigere" trekk enn om det skulle trekkes 

med 50 pst. (30 pst. i pensjonsytelser) 

etter § 11 nr. 1 i skattebetalingsloven. 

Dersom fjorårets skattekort var et frikort, 

skal arbeidsgiveren likevel legge dette til 

grunn. Bestemmelsen gjelder bare 

forskuddstrekk i januar måned. 

Det er ikke forutsetningen at arbeidsgiveren 

skal vurdere hvorvidt arbeidstakeren 

(pensjonisten) er skyld i at det 

nye skattekortet ikke ble levert i tide. 

Skattekortet skal anses levert når 

arbeidsgiveren har fått skattekortopplysninger 

på annen måte enn ved fremleggelse 

av skattekort, f.eks. ved maskinell 

overføring. Arbeidsgiveren bør likevel 

utvise en viss forsiktighet ved bruk av 

maskinelt overførte skattekortopplysninger 

dersom han har fått opplysninger om at 

det utskrevne skattekortet er galt og 

eventuelt at krav om endring av kortet er 

fremsatt. I et slikt tilfelle er skattyteren 

ofte bedre tjent med at arbeidsgiveren 

benytter fjorårets skattekort. 

Det understrekes at arbeidsgiveren 

alltid må påse at skattekort (hoveddelen) 

blir levert, selv om han har fått overført 

skattekortopplysninger maskinelt. 

Til nr. 2: 

Dersom fjorårets skattekort gir et høyere 

trekk enn årets skattekort, er bestemmelsen 

ikke til hinder for at arbeidsgiveren 

straks det nye skattekortet er 

levert tilbakebetaler til arbeidstakeren 

(pensjonisten) det for høyt beregnede 

trekkbeløp. Men arbeidstakeren har ikke 

krav på å få korreksjon før i forbindelse 

med den første etterfølgende 

lønnsutbetaling. 

I noen tilfeller vil arbeidsgiveren være 

avskåret fra å foreta korreksjon, f.eks. når 

arbeidsforholdet er opphørt før det nye 

skattekortet er levert. 

Til nr. 3: 

Det vises til merknaden til nr. 1 siste 

avsnitt. 

Til nr. 4: 

Korreksjoner skal fremgå av arbeidsgiverens 

lønningsregnskap på en slik måte 

at de kan kontrolleres ved et eventuelt 

trekkettersyn. 

§ 2. Korreksjon av 

forskuddstrekk for nyansatt 

arbeidstaker (ny pensjonist) 

som ikke har levert skattekort. 

1. Når forskuddstrekk er gjennomført 

med 50 pst. hos nyansatt arbeidstaker 

eller med 30 pst. hos ny pensjonist, kan 

arbeidsgiveren korrigere dette så snart 

skattekortet blir levert. 

2. Korreksjon som nevnt i nr. 1 kan 

bare foretas i forskuddstrekk for samme 

inntektsår. § 1, nr. 4 gjelder tilsvarende. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Også ved nye ansettelses- eller pensjonsforhold 

kan det forekomme at arbeidstakeren 

(pensjonisten) ikke har skyld i at 

skattekortet kommer arbeidsgiveren for 

sent i hende. Trekk skal imidlertid da i 

første omgang beregnes med 50 pst. 

(30 pst.). Men arbeidsgiveren kan, 

dersom han finner det rimelig og 

arbeidstakeren ønsker det, korrigere 

trekket når skattekortet blir levert. 

Til nr. 2: 

Korreksjon kan bare foretas i forskuddstrekkbeløp 

som for det samme inntektsår 

innbetales til samme skatteoppkrever. 

Dersom arbeidsgiveren av denne grunn 

ikke kan foreta korreksjon, vil arbeidstakeren 

i særlige tilfeller kunne få et for 

høyt trekkbeløp tilbakebetalt fra skatteoppkreveren 

etter reglene i § 5.

§ 3. Korreksjon av 

forskuddstrekk som ved en feil 

e.l. er beregnet for høyt. 

1. Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon 

når forskuddstrekk ved en feil er 

beregnet for høyt eller når det er trukket 

i ytelse som ikke er trekkpliktig. Det 

samme gjelder når ligningsmyndighetene 

setter ned verdien av en naturalytelse 

som skal tas med i trekkgrunnlaget, jfr. 

§ 3-2 nr. 6 og 8 i forskrift av 21. juni 

1993 nr. 546 om forskuddstrekk i 

naturalytelser og om verdsettelse av 

naturalytelser ved forskuddstrekket. 

2. For korreksjoner etter nr. 1 gjelder 

bestemmelsene i § 1, nr. 4 og § 2, nr. 2 

tilsvarende. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Reglene tar først og fremst sikte på klare 

feil som arbeidsgiveren har begått ved 

gjennomføringen av forskuddstrekket. 

Feilen kan bestå i at arbeidsgiveren har 

avlest trekktabellen feilaktig eller 

forvekslet skattetabeller eller skattekort, 

gjort seg skyldig i skrive- eller regnefeil, 

f.eks. ved utregningen av trekkgrunnlaget, 

eller misforstått trekkreglene. Når arbeidsgiveren 

har foretatt trekk i ytelse som det 

ikke skulle ha vært trukket i, vil dette ofte 

skyldes uriktig forståelse av loven eller 

regler gitt i medhold av loven. 

Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende når 

ligningsmyndighetene setter ned verdien 

av en naturalytelse. 

Arbeidstakeren (pensjonisten) vil i 

disse tilfeller ha krav på at arbeidsgiveren 

foretar korreksjon såfremt dette kan skje i 

forskuddstrekk for samme inntektsår. 

Til nr. 2: 

Se merknadene til § 1 nr. 4 og til § 2 nr. 2. 

§ 4. Korreksjon av påleggstrekk 

som ved en feil e.l. er beregnet 

for høyt. 

Arbeidsgiveren skal foreta korreksjon 

når påleggstrekk (herunder avtaletrekk) 

ved en feil er beregnet for høyt eller når 

det er trukket i ytelse som ikke er trekkpliktig. 

Korreksjoner foretatt etter at 

trekkbeløpet er sendt kommunekassereren 

må gå frem av oppgjørsliste. 

Merknader 

En arbeidsgiver som ved gjennomføringen 

av påleggstrekk har gjort lignende feil 

som nevnt i merknadene til § 3 nr. 1, skal 

på samme måte som når det gjelder 

forskuddstrekk foreta korreksjon når det er 

trukket for meget. I tilfeller der det 

foreligger trekkpålegg fra flere skatteoppkrevere 

må korreksjonen bare omfatte 

det trekkpålegget som er berørt av feilen. 

§ 5. Tilbakebetaling av trekkbeløp 

fra kommunekassereren til 

arbeidstakeren (pensjonisten) i 

særlige tilfeller. 

1. Kommunekassereren kan etter krav 

fra arbeidstakeren (pensjonisten) foreta 

tilbakebetaling av trekkbeløp når 

arbeidsgiveren er avskåret fra å foreta 

korreksjon etter bestemmelsene i §§ 1-4. 

2. Tilbakebetaling av forskuddstrekk 

skal bare foretas når det vil virke urimelig 

å utsette tilbakebetalingen til 

avregningen for vedkommende inntektsår. 

Ellers kan tilbakebetaling av forskuddstrekk 

vanligvis ikke foretas når det dreier 

seg om trekkbeløp på mindre enn kr. 100. 

3. Tilbakebetaling etter reglene i nr. 1 

og 2 foretas mot lønnstakerens kvittering 

som vedlegges skatteregnskapet. 

4. Kommunekassereren skal sende 

melding til ligningssjefen og arbeidsgiveren 

om foretatt tilbakebetaling etter 

disse reglene. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Bare når arbeidsgiveren ikke kan foreta 

korreksjon, bør det bli aktuelt å kreve 

tilbakebetaling av forskuddstrekk fra 


Arbeidsgiverens korreksjoner av 

forskuddstrekk etter §§ 1-3 vil normalt 

måtte foretas i forbindelse med senere 

utbetalinger for det samme inntektsår. 

Men i noen tilfeller vil arbeidsgiveren 

kunne korrigere et for høyt forskuddstrekk 

ved en direkte utbetaling til arbeidstakeren 

(pensjonisten). Dette siste kan 

være aktuelt når arbeidsforholdet 

(pensjonsforholdet) er opphørt, men 

forutsetningen er at arbeidsgiveren kan 

trekke fra det tilbakebetalte forskuddstrekk 

i senere oppgjør for forskuddstrekk 

til vedkommende skatteoppkrever for 

samme inntektsår. 

Arbeidsgiveren kan i noen tilfeller være 

avskåret fra å kunne rette et påleggstrekk 

som feilaktig er foretatt med for høyt 

beløp. I så fall bør skatteoppkreveren 

foreta tilbakebetaling til arbeidstakeren 

(pensjonisten). 

Til nr. 2: 

Ofte vil forutsetningen for å fremsette 

krav om tilbakebetaling overfor skatteoppkreveren 

bare være tilstede etter at 

arbeidsgiveren har sendt oppgjør for 

skattetrekk for sjette (siste) termin. 

Dreier det seg om mindre beløp, vil det da 

vanligvis ikke være urimelig å utsette 

tilbakebetalingen til avregningsoppgjøret 

for vedkommende inntektsår. 

§ 6. Ikrafttredelse. 

Bestemmelsene i disse forskrifter 

gjelder for forskuddstrekk som foretas fra 

og med inntektsåret 1977 og for 

påleggstrekk (herunder avtaletrekk) som 

foretas i ytelser som utbetales etter 1. 

januar 1977 - - -. 

27 

A. FORSKUDDSTREKK

28 


5. Trekkpliktige ytelser. 

Trekkfritak 

5.1 Sammenheng mellom 

skatteplikt og trekkplikt 

I teorien antas det at godtgjørelse som 

ikke anses som skattepliktig inntekt 

etter skatteloven, heller ikke vil være 

trekkpliktig. Bl.a. er etter skatteloven 

§ 5-15 første ledd bokstav i følgende 

godtgjørelse skattefri inntekt: "arbeidsvederlag 

som ikke er virksomhetsinntekt, 

når beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt 

etter forskrift gitt 

med hjemmel i ligningsloven § 6-16 a, 

jf. § 6-2". 

Se § 18 i forskuddstrekkreglene når 

det gjelder trekkplikten. Reglene er tatt 

inn i avsnitt 4.3. 

5.2 Godtgjørelse for arbeid, 

oppdrag eller verv mv. 


bokstav a og b skal det foretas 

forskuddstrekk i: 

a) Godtgjørelse for arbeid eller oppdrag - 


eller oppdraget ikke er utført som 

ledd i selvstendig næringsvirksomhet. 

b) Godtgjørelse som medlem av styre, 


Bokstav a omfatter lønn og all annen 

arbeidsgodtgjørelse, eksempelvis 

godtgjørelse for overtid, akkordarbeid, 

skifttillegg og andre ulempetillegg. 

Om når arbeid eller oppdrag er utført 

som ledd i selvstendig næringsvirksomhet 

vises det til avsnitt 2.4 foran. 

Godtgjørelse som nevnt under bokstav b 

er trekkpliktig selv om vervet er utført 

som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. 

Om utgiftsgodtgjørelser vises til avsnitt 

5.5 nedenfor. Dekning av private utgifter 

går inn under bokstav a. 

Om naturalytelser vises det til avsnitt 

5.6 nedenfor. 

Om begrensninger i trekkplikten etter 

§ 5 vises det til avsnitt 5.7 flg. nedenfor. 

Om omfanget av trekkplikten kan det 

ellers vises til avsnitt 2 foran. 

5.3 Pensjoner. Trygdeytelser 


bokstav e skal det foretas forskuddstrekk i: 

e) Skattepliktige trygdeytelser, 

pensjoner, vartpenger, livrenter og 

liknende stønader og ytelser, unntatt 

føderåd og underholdsbidrag. 

I prinsippet vil alle kontantytelser som 

er ment å erstatte bortfall av inntekt ved 

sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alder 

være skattepliktige. 

Alle løpende ytelser fra folketrygden 

(jf. lov av 28. februar 1997 nr. 19) er 

skattepliktige dersom de ikke er spesielt 

unntatt fra skattlegging etter skatteloven 

eller forskrift. 

Eksempelvis er følgende ytelser skattefrie 

for mottakeren iht. skatteloven 

(ytelsene er her stort sett ment å dekke 

spesielle kostnader i forbindelse med 

sykdom, dødsfall, tap av forsørger, 

yrkesskade, svangerskap mv.): 

Sktl. § 5-15 første ledd bokstav b: 

følgende ytelser etter lov om tiltak til å 

fremme sysselsetting kapittel III: 

- tilskudd under opplæring med sikte på 

høvelig arbeid 

- tilskudd i forbindelse med yrkesrettet 

attføring, 

Sktl. § 5-15 første ledd bokstav h nr. 2: 

menerstatning ved yrkesskade etter 

folketrygdloven § 13-17, 

Sktl. § 5-43 første ledd bokstav d: 

følgende ytelser etter folketrygdloven: 

1. stønad ved helsetjenester etter 

kapittel 5 

2. grunnstønad og hjelpestønad etter 

kapittel 6 

3. gravferdsstønad etter § 7-2 

4. stønad etter § 10-5, jf. § 10-7 

5. attføringsstønad etter § 11-7 

6. engangsstønad ved fødsel etter § 14-12 

7. engangsstønad ved adopsjon etter 

§ 14-20 

8. stønad til barnetilsyn etter §§ 15-11, 

17-9 og 17-10 

9. utdanningsstønad mv. etter §§ 15-12, 

15-13, 16-9, 17-9 og 17-10, 

Andre stønader og ytelser som er skattefrie 

for mottakeren og dermed ikke 

trekkpliktige, er bl.a.: 

- Sluttvederlag ved oppsigelse på visse 

vilkår, jf. nærmere sktl. § 5-15 første 

ledd bokstav a. 

- Dagpenger som utbetales i privat sykeog 

ulykkesforsikring med inntil 20 

kroner pr. dag, jf. sktl. § 5-15 første 

ledd bokstav j nr. 4. 

- Barnetrygd etter lov om barnetrygd, 

jf. sktl. § 5-43 første ledd bokstav a. 

- Kontantstøtte etter kontantstøtteloven, 

jf. sktl. § 5-43 første ledd 

bokstav b. 

- Bidrag til livsopphold etter lov om 

sosiale tjenester mv., jf. sktl. § 5-43 

første ledd bokstav c. 

5.4 Fiske og fangst 


bokstav d skal det foretas forskuddstrekk i: 

d) Lott eller part som utbetales til aktiv 

deltaker i fiskeog fangstvirksomhet - 

herunder høvedsmann - og er vederlag 

for arbeid eller for bruken av redskap 

som deltakeren holder. 

Høvedsmannen (notbas, skipper osv.) 

skal foreta forskuddstrekk både i lotter 

og vanlig arbeidslønn til lottakere og 

leiefolk, og i lott og annet vederlag han 

som leder for laget utbetaler til seg selv. 

Når aktiv deltaker holder redskap, skal 

det trekkes i redskapslotten både når 

denne beregnes særskilt og sammen med 

mannslotten. 

Forskuddstrekk skal derimot - etter § 4

i regler av 20. desember 1956 om 

gjennomføring av skattetrekk ved fiske 

og fangstvirksomhet - ikke foretas i lott 

eller part som er vederlag for bruken av 

not og heller ikke i lott eller part for 

bruken av annen redskap når all redskap 

av vedkommende slag tilhører fartøyet. 

Dette gjelder enten redskapen får part 

for seg eller sammen med fartøyet. 

Det vises til det særskilte heftet om 

skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet 

som fåes hos skatteoppkreverne 

i fiskerikommunene. 

5.5 Utgiftsgodtgjørelser 


bokstav c skal det foretas forskuddstrekk i: 

c) Godtgjørelse til dekning av utgifter i 

forbindelse med utførelse av arbeid, 

oppdrag eller verv som nevnt under a 

og b når departementet ikke 

bestemmer noe annet, jf. § 6, 3. 

Når det gjelder henvisningen til "a og b" 

vises det til avsnitt 5.2 ovenfor. 

Med hjemmel i skattebetalingsloven 

§ 6 nr. 3 har Skattedirektoratet 

14. oktober 1976 fastsatt forskrift om 

forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser. 

Forskriften, med direktoratets 

merknader, er tatt inn nedenfor. 

Forskrift av 14. oktober 1976 

nr. 9830 om forskuddstrekk i 

utgiftsgodtgjørelser 


hjemmel i lov av 21. november 1952 

nr. 2 § 6. 

Merknader 

For å lette bruken av forskriften er de 

enkelte "ledd" (avsnitt) i paragrafene her 

nummerert i hakeparentes: [1], [2] osv. 

Disse numrene inngår ikke i den formelle 

forskriftsteksten. 

§ 1. Hovedregelen om forskuddstrekk 

i utgiftsgodtgjørelser. 

Godtgjørelser til dekning av utgifter i 

forbindelse med utførelsen av arbeid, 

oppdrag eller verv som nevnt i skattebetalingsloven 

§ 5, 1, bokstav a og b er i 

sin helhet gjenstand for forskuddstrekk 

med mindre noe annet er fastsatt 

nedenfor. 

Merknader 

Skattebetalingsloven § 5 nr. 1, bokstav 

a-c, lyder: 

"Det skal foretas forskottstrekk i: 

a) Godtgjørelse for arbeid eller oppdrag - 


eller oppdraget ikke er utført som ledd i 


b) Godtgjørelse som medlem av styre, 


c) Godtgjørelse til dekning av utgifter i 

forbindelse med utførelse av arbeid, 

oppdrag eller verv som nevnt under a og 

b når departementet ikke bestemmer 

noe annet, jfr. § 6, 3." 

Det er de godtgjørelser som faller inn 

under bestemmelsens bokstav c som i disse 

forskriftene kalles "utgiftsgodtgjørelser". 

Regelen i § 1 ovenfor er i samsvar med 

den hovedregelen som kommer til uttrykk i 

skattebetalingsloven § 5. Reglene nedenfor 

i §§ 2-6 er alle unntak fra denne hovedregelen. 

Unntakene er gitt med hjemmel 

i skattebetalingsloven § 6 nr. 3. 

Godtgjørelser til dekning av andre 

utgifter enn de som er pådratt i forbindelse 

med utførelsen av arbeid, oppdrag eller 

verv, vil alltid være trekkpliktige. Det en 

her særlig tenker på er det som skatterettslig 

bedømmes som privatutgifter. 

Godtgjørelser som skal dekke utgifter til 

f.eks. daglige reiser mellom hjem og 

arbeidssted eller andre private utgifter vil 

således alltid være trekkpliktige. Ser man 

bort fra godtgjørelse for utgifter til daglig 

reise mellom hjem og arbeidssted vil 

tjenesteutgifter i relasjon til disse 

forskrifter normalt være utgifter som etter 

sin art går inn under minstefradraget. 

Godtgjørelse til dekning av utgifter som 

ikke går inn under minstefradraget, men 

som likevel skatterettslig vanskelig kan 

bedømmes som privatutgifter, vil imidlertid 

også falle inn under begrepet utgiftsgodtgjørelse 

slik det er nyttet i forskriftene. 

Dette gjelder godtgjørelse til merutgifter 

ved arbeidsopphold borte fra hjemmet, 

herunder godtgjørelse til dekning av 

pendleres reiseutgifter. Hvor arbeidsgiver 

utbetaler godtgjørelse til dekning av 

pendleres bilutgifter ved besøksreiser i 

hjemmet gjelder imidlertid særlige regler. 

Se nærmere om dette i forskriften § 4 med 

merknader. 

"Arbeidsgiver" er i det følgende benyttet 

i overensstemmelse med definisjonen i 

skattebetalingsloven § 3. Den som mottar 

godtgjørelsen er kalt "mottaker". 

§ 2. Trekkfritak for utgiftsrefusjoner. 

[1] Det skal ikke foretas forskuddstrekk 

i utbetalinger som kun dekker mottakerens 

utgifter når utgiftene 

dokumenteres med kvittering eller annet 

originalbilag som vedlegges arbeidsgiverens 

regnskaper. Dette gjelder også 

ved refusjon av pendleres reiseutgifter 

ved besøk i hjemmet, herunder også 

refusjon av utgifter til kost og losji 

under reisene. Opplysninger om formålet 

med utgiftsdekningen og navnet på 

arbeidstakeren skal fremgå av bilaget 

eller av vedlegg til dette, eventuelt av 

reiseregning. 

[2] For at utbetaling til dekning av 

reiseutgifter med fly eller jernbane på 

1 klasse skal anses trekkfrie etter denne 

bestemmelse, må utgiftene legitimeres 

ved flybillettstamme eller 1 klasses 

jernbanebillett. For billettløse reiser må 

utgiftene legitimeres ved reisebeskrivelse 

fra reiseselskapet som gir opplysninger 

om foretatte reiser med angivelse av 

29 

A. FORSKUDDSTREKK

30 


arbeidstakers navn og adresse, tid og 

sted for avreise og ankomst samt pris. 

Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp 

av billettløse reiser i form av kort som 

gjelder et begrenset antall reiser må også 

legitimeres med faktura fra reiseselskapet. 

Refusjon til dekning av 

utgifter ved kjøp av billettløse flyreiser 

i form av kort som gjelder et ubegrenset 

antall reiser i et begrenset tidsrom, 

Travel Pass o.l. ordninger, skal anses 

trekkfrie når utgiftene legitimeres med 

faktura fra reiseselskapet og arbeidstaker 

også sender fortløpende reisebeskrivelser 

over alle foretatte reiser i det tidsrom 

kortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal ha 

et tilsvarende innhold som etter annet 

punktum med unntak for opplysninger 

om pris. I andre tilfelle må utgiftene 

dokumenteres ved underskrevet reiseregning 

fra arbeidstakeren som angir 

hvilket kommunikasjonsmiddel som er 

nyttet og billettpris på strekningen. 

[3] Som utgiftsrefusjon etter denne 

bestemmelse regnes også dekning av 

diverse småutgifter uten bilag som 

utgifter til bompassering, parkometer 

o.l. når disse kan anses som nødvendige 

utgifter i forbindelse med arbeidet/oppdraget 

og utgiftene fremgår av 

reiseregning. 

Merknader 

Bestemmelsen unntar rene refusjoner fra 

trekkplikten. Fordi en refusjon ikke er 

noen "godtgjørelse" følger dette egentlig 

av loven, men er presisert her for å unngå 

misforståelser. Unntaket gjelder bare 

utbetalinger til dekning av utgifter som er 

pådratt under utførelsen av arbeid, 

oppdrag eller verv. Se om dette i 

merknadene til § 1. 

§ 3. Trekkfritak for regulativog 

tariffbestemte godtgjørelser 

og etter Skattedirektoratets 

forskuddssatser og 

legitimasjonskrav 

[1] Utgiftsgodtgjørelse til kost til 

arbeidstaker som av hensyn til sitt 

arbeid må bo utenfor sitt hjem, herunder 

ved tjenestereiser med overnatting, er i 

sin helhet fritatt for forskuddstrekk 

dersom: 

a. arbeidstaker har bodd på hotell, og 

kostgodtgjørelsen 

- er utbetalt i samsvar med bestemmelser 

i statlig regulativ eller 

tariffavtale, 

- ikke overstiger satser i statlig 

regulativ, og 

- følger legitimasjonskravene i annet 

ledd, eller 

b. arbeidstaker har bodd på pensjonat 

eller hybel/brakke uten kokemuligheter 

og kostgodtgjørelsen er utbetalt i 

samsvar med Skattedirektoratets 

forskuddssats (eller lavere) og 

legitimasjonskravene i annet ledd, eller 

c. arbeidstaker har bodd på hybel/brakke 

med kokemuligheter eller har overnattet 

privat og kostgodtgjørelsen er 

utbetalt i samsvar med Skattedirektoratets 

forskuddssats (eller 

lavere) og legitimasjonskravene i annet 

ledd. 

[2] Utgiftsgodtgjørelse til kost etter 

første ledd skal legitimeres ved en 

fortløpende oppstilling (reiseregning) 

over hvordan arbeidstaker har innrettet 

seg under arbeidsoppholdet/tjenestereisen. 

Oppstillingen (reiseregningen) 

skal inneholde følgende opplysninger: 

- arbeidstakers navn og adresse og 

underskrift, 

- dato og klokkeslett for avreise og 

hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise 

eller pendlers reiser ved besøk i 

hjemmet, 

- formålet med reisen, 

- navn og adresse på overnattingssted/- 

utleier, og ved flere overnattingssteder 

også dato for overnattingene. 

Godtgjørelse som ikke overstiger 

Skattedirektoratets forskuddssats for 

hybel/brakke med kokemuligheter er i 

sin helhet fritatt for forskuddstrekk 

selv om navn og adresse på overnattingssted/utleier 

ikke oppgis, og 

- type losji fordelt på hotell, pensjonat 

eller annet nærmere angitt. 

[3] Andre utgiftsgodtgjørelser enn de 

som omfattes av første ledd er i sin 

helhet fritatt for forskuddstrekk dersom 

godtgjørelsen utbetales i samsvar med 

satser og legitimasjonskrav i tariffavtale 

eller statlig regulativ, og godtgjørelsen 

ikke for noen del er fastsatt for å gi 

arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. 

[4] Bilgodtgjørelse er etter denne 

paragraf trekkfri bare når godtgjørelsen 

utbetales for yrkes- eller tjenestekjøring 

som kilometergodtgjørelse etter statens 

reiseregulativ og i samsvar med legitimasjonskravene 

i femte ledd. 

[5] Bilgodtgjørelse etter fjerde ledd 

skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling 

(reiseregning) som utarbeides av 

arbeidstakeren. Reiseregningen må minst 

inneholde følgende opplysninger: 

- arbeidstakers navn, adresse og 

underskrift, 

- dato for avreise og hjemkomst for hver 

yrkes-/tjenestereise, 

- formålet med reisen, 

- fremstilling av reiseruten med angivelse 

av lokal kjøring på oppdragsstedet og 

årsaken til eventuelle omkjøringer, og 

- totalt utkjørt distanse beregnet på 

grunnlag av bilens kilometerteller (evnt 

trip-teller) ved begynnelsen og slutten 

av hver yrkes-/tjenestereise. 

[6] Alle oppstillinger og reiseregninger 

etter denne bestemmelse skal 

oppbevares som bilag til arbeidsgiverens 

regnskaper. 

[7] For kostbesparelse i hjemmet 

gjelder, selv om refusjon er trekkfri etter

denne forskrift, bestemmelsene om 

trekkplikt i § 2-4 i forskrift av 21. juni 

1993 nr. 546 om forskuddstrekk i 

naturalytelser og om verdsettelse av 

naturalytelser ved forskuddstrekket. 

Merknader 

Det er fastsatt særskilte regler om trekkfritak 

og legitimasjonskrav for godtgjørelse 

til dekning av kost for arbeidstakere 

som av hensyn til sitt arbeid må bo 

utenfor hjemmet, herunder ved tjenestereiser 

med overnatting (se paragrafens 

første og annet ledd med merknader). 

Det er også fastsatt særskilte regler om 

trekkfritak og legitimasjonskrav for bilgodtgjørelse 

etter denne paragraf (se 

fjerde og femte ledd med merknader). 

Til første og annet ledd: 

Disse bestemmelser gjelder utgiftsgodtgjørelse 

til kost til arbeidstaker som 

av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor 

hjemmet. Disse tilfellene er delt i tre 

kategorier (bokstav a-c). Se merknadene 

til tredje ledd om "tariffavtale" som nevnt 

i bokstav a. I alle tilfeller må 

legitimasjonskravene i annet ledd være 

oppfylt for å oppnå trekkfritak. 

Til tredje ledd: 

Denne bestemmelsen oppstiller vilkårene 

for trekkfritak for andre utgiftsgodtgjørelser 

enn for kost til arbeidstakere 

som må bo utenfor hjemmet eller er på 

tjenestereise med overnatting, når disse er 

knyttet til tariffavtale eller statlig 

regulativ. Tredje ledd gjelder således bl.a. 

for godtgjørelse til dekning av losjiutgifter. 

Se også fjerde og femte ledd om 

bilgodtgjørelse og § 4 om utgiftsgodtgjørelser 

som ikke er knyttet til 

tariffavtale mv. 

For utgiftsgodtgjørelse som utbetales 

i samsvar med satser og legitimasjonskrav 

i tariffavtale eller statlig regulativ, er det 

avgjørende for trekkplikten hvorvidt 

meningen bak avtalen/regulativet for 

noen del har vært at mottakeren skal gis 

arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. 

Arbeidsgiveren skal ikke 

vurdere om mottakeren ved ligningen blir 

beskattet for overskudd på godtgjørelsen. 

Det er bare når han vet - eller må vite -at 

han utbetaler godtgjørelser som dekker 

mer enn utgiftene gir grunnlag for, at 

godtgjørelsen blir trekkpliktig. 

Om forståelsen av "tariffavtale" mv. 

etter denne forskriften, se definisjoner i 

arbeidstvistloven av 5. mai 1927 nr. 1 § 

1. Tariffavtale vil også omfatte avtale 

mellom arbeidstakerorganisasjon og en 

enkelt arbeidsgiver. Også i private arbeidsforhold 

uten tariffavtale kan trekkfritak 

oppnås dersom tariff- eller regulativbestemmelser 

for tilsvarende arbeidsforhold 

følges. Disse tariff- eller regulativbestemmelser 

må da følges helt ut, 

således både med hensyn til forutsetninger 

for utbetaling av godtgjørelsen, 

godtgjørelsens størrelse og hvordan 

utgifter skal dokumenteres. 

Til fjerde og femte ledd: 

Om bilgodtgjørelse er det særskilte regler i 

fjerde og femte ledd. Det er bare bilgodtgjørelse 

som utbetales i samsvar med 

legitimasjonskravene og etter kilometersatsene 

i statens reiseregulativ som vil 

oppnå trekkfritak etter denne paragraf. 

I de tilfeller der det ytes faste bilgodtgjørelser 

vil trekkplikten bero på de 

nærmere vilkår i forskriftens § 4. Det 

samme gjelder andre former for kilometergodtgjørelse 

eller hvor godtgjørelsen 

utbetales som kombinasjon av fast 

godtgjørelse og kilometergodtgjørelse. 

I forskriften presiseres det at 

trekkfritaket etter fjerde ledd gjelder 

godtgjørelse for yrkes- eller tjenestekjøring. 

Godtgjørelse til dekning av pendlers 

bilutgifter ved besøksreiser til hjemmet vil 

ikke være trekkfri etter § 3. Vilkårene for 

trekkfritak i slike godtgjørelser er gitt i 

femte ledd i § 4. 

Til syvende ledd: 

Om behandlingen av kostbesparelse til 

pendlere må det vises til reglene for 

naturalytelser. Se nærmere § 2-4 i den 

nevnte forskriften i avsnitt 5.6 nedenfor. 

§ 4. Trekkfritak for andre 

utgiftsgodtgjørelser. 

[1] Andre utgiftsgodtgjørelser enn de 

som er nevnt i § 3 kan i sin helhet 

holdes utenfor ved forskuddstrekket 

dersom mottakeren utarbeider og underskriver 

en oppgave over størrelsen og 

arten av den pådratte utgiften og 

arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta 

at utbetalingen gir overskudd. 

[2] Dersom utbetalingen skjer før 

utgiften pådras, kan forskuddstrekk bare 

unnlates dersom mottakeren før 

utbetalingen har levert et anslag over 

størrelsen og arten av de forventede 

utgiftene. Etter at utgiftene er pådratt 

må mottakeren snarest - og senest ved 

neste lønnsoppgjør - levere endelig 

oppgave til arbeidsgiveren slik som 

fastsatt i første ledd. Kvitteringer eller 

andre originalbilag som nevnt i § 2 skal 

følge som vedlegg til oppgaven. Viser 

oppgaven et mindre beløp enn det 

utbetalte skal forskuddstrekk gjennomføres 

i hele godtgjørelsen med mindre 

det skjer et oppgjør med arbeidsgiveren. 

[3] Regelen i annet ledd gjelder også 

for godtgjørelse til dekning av løpende 

utgifter, men slik at det er tilstrekkelig 

at det skjer et oppgjør mellom arbeidsgiver 

og arbeidstaker før årets utgang. 

[4] Ved anvendelsen av reglene i 

denne bestemmelsen skal utgifter til 

bilhold beregnes etter statens satser for 

bilgodtgjørelse, og på grunnlag av 

oppgave som mottakeren utarbeider over 

tjenestekjøringen. Oppgaven må følge 

legitimasjonskravene i § 3 femte ledd. 

[5] Utbetales det bilgodtgjørelse til 

dekning av pendleres besøksreiser i 

hjemmet er disse bare trekkfrie såfremt 

godtgjørelsene utbetales som kilometer- 

31 

A. FORSKUDDSTREKK

32 


godtgjørelse som ikke overstiger den 

sats Riksskattestyret har fastsatt for 

fradrag for slike reiser og såfremt 

mottakeren utarbeider og underskriver 

oppgave over den reise som er foretatt. 

Av oppgaven skal framgå hvilke reiser 

som er foretatt, samt dato og 

kjørelengde for den enkelte reise. 

[6] Uten krav om utgiftsoppgave etter 

første ledd er telefongodtgjørelse som 

utbetales utover den generelle ordningen 

for tjenestemenn i staten, til arbeidstaker 

som har et yrke som tilsier høye 

telefonutgifter, fritatt for forskuddstrekk 

i den utstrekning arbeidsgiver 

skjønnsmessig anslår godtgjørelsen til å 

dekke tjenestesamtaler. 

[7] Alle anslag og oppgaver etter 

denne bestemmelse skal oppbevares som 

bilag til arbeidsgiverens regnskaper. 

Merknader 

Utgiftsgodtgjørelser som ikke kommer inn 

under reglene i § 3 er bare fritatt for forskuddstrekk 

dersom kravene til utgiftsoppgave 

mv. i denne bestemmelsen er 

oppfylt. Om mindre godtgjørelser, se § 6. 

Til første ledd: 

Når utbetalingen skjer etter at utgiften er 

pådratt er det bestemmelsens første ledd 

som gjelder. Følgende betingelser må da 

være oppfylt: 

1) Arbeidsgiveren må ha en utgiftsoppgave 

som bilag til sine regnskaper. 

2) Denne oppgaven må være utarbeidet 

og underskrevet av mottakeren. 

3) Arbeidsgiveren må ikke ha grunn til å 

anta at han dekker mer enn den reelle 

utgiften. 

Grunn til å anta at utbetalingen gir 

overskudd vil arbeidsgiveren ha i de 

tilfellene der det foreligger forhold som 

gjør det tydelig for enhver at godtgjørelsen 

er for høy. Arbeidsgiveren kan 

da ikke hevde at han ikke innså dette. 

Han vil kunne bli gjort ansvarlig for 

unnlatt forskuddstrekk etter skatte- 

betalingsloven § 49. Dersom mottakeren 

i sin oppgave gir uriktige opplysninger, 

vil hans forhold rammes av straffeloven 

§ 372 første ledd. 

Til annet og tredje ledd: 

Når utbetalingen skjer før utgiftene 

pådras gjelder annet og tredje ledd i 

bestemmelsen. Før han mottar pengene 

må mottakeren ha levert et anslag over 

den forventede utgiften til arbeidsgiveren. 

Dette skal vedlegges arbeidsgiverens regnskaper. 

Er ikke disse kravene oppfylt, skal 

det gjennomføres forskuddstrekk i hele 

utbetalingen. Endelig utgiftsoppgave (av 

samme slag som krevet i første ledd) skal 

leveres etter at utgiftene er pådratt. 

Det er et vilkår for endelig trekkfritak at 

det foretas et oppgjør mellom arbeidsgiver 

og arbeidstaker dersom oppgaven viser et 

mindre beløp enn det utbetalte. Oppgjøret 

kan skje ved tilbakebetaling eller ved 

avregning i første passende lønnsutbetaling 

og/eller utbetalinger av godtgjørelse, 

men før årets utgang. 

Når arbeidsgiveren betaler ut beløp som 

skal dekke fremtidige løpende utgifter 

gjelder særregelen i tredje ledd. 

Når det utbetales godtgjørelse til dekning 

av løpende utgifter, er det uten betydning 

for trekkplikten om det utbetales et større 

forskudd eller om godtgjørelsen utbetales 

parallelt med at utgiften påløper. Det må 

skje et oppgjør før årets utgang. 

Bestemmelsen har særlig praktisk betydning 

når det utbetales faste godtgjørelser. 

Til fjerde og femte ledd: 

Bestemmelsen i fjerde ledd gjelder når 

det utbetales bilgodtgjørelse som ikke 

omfattes av § 3 fjerde ledd, f.eks. fast 

bilgodtgjørelse. Utbetalt bilgodtgjørelse 

må sammenholdes med kilometersatsene 

i statens regulativ og antall kjørte 

kilometer ifølge oppgave som fyller 

vilkårene etter § 3 femte ledd, og det må 

skje et oppgjør før årets utgang, jf. § 4 

tredje ledd. 

Femte ledd innebærer at arbeidsgiverne 

trekkfritt kan utbetale godtgjørelse til 

pendleres besøksreiser i hjemmet med den 

sats som Skattedirektoratet har godkjent til 

fradrag for slike utgifter. Satsen for 

inntektsåret 2000 er kr 1,40 pr. km inntil 

35 000 km og kr 0,70 for det overskytende. 

Til sjette ledd: 

Arbeidsgiveren må være forberedt på å 

kunne sannsynliggjøre berettigelsen av et 

slikt utvidet trekkfritak for telefongodtgjørelse. 

Det vises ellers til 7. utgave 

av "Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver" 

(kodene 130-A og 849). 

§ 5. Oppsplitting av 

utgiftsgodtgjørelse. 

Utgiftsgodtgjørelse kan splittes opp i 

en trekkfri del som i tilfelle må fylle 

betingelsene for trekkfritak etter 

bestemmelsene i foregående paragrafer, 

og en overskytende del som fullt ut 

behandles som lønn. 

Merknader 

Forskriften har i § 5 en bestemmelse om 

at utgiftsgodtgjørelse som ikke er trekkfri, 

kan splittes opp i en trekkfri og en overskytende 

trekkpliktig del som behandles 

som lønn. Slik oppsplitting kan foretas 

når godtgjørelsen overstiger det som kan 

utbetales trekkfritt etter §§ 3 og 4. Det vil 

derimot ikke være adgang til oppsplitting 

av rene lønnsutbetalinger i lønnsdel og 

utgiftsgodtgjørelse med virkning for trekk 

og avgiftsplikt. 

§ 6. Trekkfritak for 

godtgjørelser under kr. 7,per 

dag 

Utgiftsgodtgjørelser som utbetales 

med faste beløp per time, dag, uke, 

måned eller år og som tilsammen ikke 

overstiger kr 7,- per arbeidsdag, kan 

arbeidsgiveren - dersom han finner det 

mest hensiktsmessig - alltid holde 

utenfor trekkgrunnlaget.

Merknader 

Regelen er ment som en lettelse i forhold 

til de øvrige regler for arbeidsgivere som 

betaler ut småbeløp i utgiftsgodtgjørelser. 

Arbeidsgiveren slipper å innhente oppgave 

fra mottakeren og å vurdere mottakerens 

utgifter. Innen denne grense kan han 

ordne seg slik han finner det mest 

praktisk for sin bokføring mv. uten å ta 

stilling til om godtgjørelsen også 

inneholder arbeidsvederlag. 

§ 7. Gjennomføring av 

bestemmelsene. 

Bestemmelsene i disse forskriftene 

gjelder første gang ved beregning av 

forskuddstrekk for inntektsåret 1977. 

Skattedirektøren kan gi utfyllende 

forskrifter for gjennomføringen. 

Merknader 

Ved endringsforskrifter av 16. desember 

1994 og 15. februar 1995 er §§ 2-4 

endret. Se merknadene til de aktuelle 

bestemmelsene om ikrafttredelse. 

Endringene er innarbeidet her. 

5.6 Naturalytelser 

5.6.1. Generelt om naturalytelser 

Med naturalytelse forstås enhver ytelse 

som ikke gis i form av penger o.l., men i 

form av varer, aksjer, rimelige lån, 

tjenester, bruksrettigheter eller andre 

goder. Dette gjelder enten ytelsen stilles 

til disposisjon for mottakeren vederlagsfritt 

eller til underpris. 

Likestilt med penger (ikke naturalytelser) 

er: 

- utenlandsk valuta, 

- sjekker, herunder reisesjekker, 

- gavebrev som kan innløses i kontanter, 

- gjeldsbrev. 

Som naturalytelse anses heller ikke 

ytelser hvor f.eks.: 

- arbeidsgiverens betaling til tredjemann 

for ytelser foretatt på vegne av 

arbeidstakeren, f.eks. mot avkorting 

i lønn, 

- arbeidstakeren etter lønnsavtalen har 

krav på å få ta ut slike ytelser hos 

arbeidsgiveren eller hos andre inntil et 

bestemt beløp i tillegg til kontantlønnen, 

og arbeidstakeren kan velge 

hvilke gjenstander han vil ta ut, eller 

- arbeidsgiver refunderer utlegg som 

arbeidstaker har hatt til rene 

privatutgifter. 

5.6.2 Skattepliktige naturalytelser 

Skattepliktige naturalytelser i arbeidsforhold 

er i utgangspunktet trekkpliktige 

ytelser. Nedenfor gjengis derfor til 

orientering et utdrag av Finansdepartementets 

forskrift bl.a. om hvilke 

naturalytelser som er skattepliktige. 

Når det gjelder trekkpliktige naturalytelser, 

vises det til avsnitt 5.6.3 nedenfor. 

Naturalytelser som i sin helhet er 

skattefrie, kreves ikke lønnsinnberettet. 

Se § 3 i forskrift tatt inn i arbeidsgiverhefte 

del 3 avsnitt 2.2. 

Utdrag fra kapittel 5 i Finansdepartementets 

forskrift til 

skatteloven av 19. november 

1999 nr. 1158 

Fastsatt av Finansdepartementet med 

hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om 

skatt av formue og inntekt (skatteloven). 

§ 5-12. Naturalytelse 

Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold 

§ 5-12-1. Rimelig lån i deler av 

året 

Ved rimelig lån i deler av et inntektsår, 

gjennomføres fordelsbeskatningen 

forholdsmessig for det antall måneder 

arbeidstakeren har hatt lånet. Del av 

måned regnes som hel måned. 

§ 5-12-2. Långiver 

Som långiver i arbeidsforhold regnes 

arbeidsgiver som yter lån til låntaker som 

nevnt i § 5-12-3. Arbeidsgiveren regnes 

også som långiver når vedkommende er 

formidler av lånet eller lånet er 

foranlediget av arbeidsforholdet. Som lån 

i arbeidsforhold anses dermed også lån fra 

a. andre selskaper i et konsern, 

b. andre virksomheter som drives av 

arbeidsgiveren eller i fellesskap med 

andre, 

c. andre hvor arbeidsgiveren garanterer 

for lånet, 

d. pensjonskasser, fondsinnretninger o.l. 

som arbeidsgiver har opprettet, eller 

som følger av arbeidsavtale. 

§ 5-12-3. Låntaker 

[1] Som låntaker i arbeidsforhold 

regnes arbeidstaker, tidligere arbeidstaker, 

nåværende og tidligere medlem av 

styre, representantskap, utvalg, råd o.l. 

samt gjenlevende ektefelle eller 

dødsboet til noen av disse. 

[2] Er rimelig lån fra långiver som nevnt 

i § 5-12-2 opptatt i navnet til arbeidstakerens 

ektefelle, familiemedlemmer, 

samboer eller andre, skal arbeidstakeren 

skattlegges for rentefordelen. 

§ 5-12-4. Tidligere 

arbeidsforhold 

Som skattepliktig inntekt anses rentefordel 

av rimelig lån som 

a. fortsetter å bestå etter arbeidsforholdets 

opphør, eller 

b. er opptatt hos tidligere arbeidsgiver. 

§ 5-13. Særlig om privat bruk 

av arbeidsgivers bil 

§ 5-13-1. Hvilke biler 

bestemmelsene gjelder for 

Bestemmelsene i § 5-13 i denne 

forskrift gjelder for alle typer biler 

herunder varebiler, kombinerte biler, 

lastebiler og busser. 

Bestemmelsene gjelder likevel ikke for 

følgende biler: 

a. lastebiler med totalvekt på 7.500 kg 

33 

A. FORSKUDDSTREKK

34 


eller mer og busser med mer enn 15 

passasjerplasser. 

b. biler som etter sin konstruksjon eller 

innredning i liten grad er egnet og 

heller ikke ment for privat bruk og som 

ikke brukes privat utover arbeidsreise. 

c. biler som det i lov eller i medhold av 

lov er fastsatt forbud mot å benytte til 

annen privatkjøring enn arbeidsreise. 

d. biler som er registrert for ni 

passasjerer eller mer såfremt de brukes 

i kjøreordning organisert av arbeidsgiver 

for transport av ansatte på 

arbeidsreise og ikke brukes privat 

utover arbeidsreise. 

Fordelen ved bruk av biler som nevnt i 

annet ledd fastsettes på grunnlag av 

faktisk bruk etter skatteloven § 5-10. 

§ 5-13-2. Sporadisk 

bruksadgang 

Adgang til sporadisk bruk skal ikke 

utløse fordelsbeskatning etter disse 

bestemmelser. Adgang til bruk med en 

viss regularitet eller varighet anses ikke 

som sporadisk. 

Har arbeidstakeren adgang til mer 

omfattende bruk av arbeidsgivers bil, 

utløses fordelsbeskatning etter disse 

bestemmelser selv om den faktiske 

bruken er sporadisk. 

§ 5-13-3. Hovedregel om 

fastsettelse av fordelen 

Når ikke annet følger av bestemmelsene 

i § 5-13 i denne forskrift, skal 

fordel ved privat bruk av arbeidsgivers 

bil fastsettes på grunnlag av en årlig 

privat kjørelengde på 10.000 km med 

tillegg av faktisk arbeidsreise, 

multiplisert med kilometersatser fastsatt 

i medhold av § 5-13-4. Besøksreise til 

hjemmet når skattyteren på grunn av sitt 

arbeid må bo utenfor sitt hjem, 

likestilles med arbeidsreise. 

Fordelen fastsatt etter første ledd 

omfatter arbeidsgivers dekning av alle 

bilutgifter vedrørende skattyter og hans 

husstands private bruk av bilen. Arbeidsgivers 

dekning av bilutgifter som skattyter 

selv utreder omfattes dersom skattyter 

leverer arbeidsgiver originalbilag 

som vedlegges arbeidsgivers regnskap. 

Utgifter som ikke har direkte tilknytning 

til bilen, som utgifter til ferge, bompenger, 

parkering og trafikkbøter/gebyrer 

omfattes ikke. 

Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil 

påvirker ikke fordelsansettelsen. 

Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv 

betaler bilutgifter. 

§ 5-13-4. Kilometersatser 

Skattedirektoratet fastsetter kilometersatser 

gradert etter prisklasser hvor bilens 

opprinnelige listepris som ny legges til 

grunn. 

I særlige tilfelle hvor listeprisen klart ikke 

står i forhold til fordelen ved den private 

bruk, kan fordelen beregnes på grunnlag av 

satsen i en annen prisklasse enn bilens 

opprinnelige listepris tilsier. For kjøretøy 

som drives kun med elektrisk kraft (el-biler) 

beregnes fordelen på grunnlag av 

kilometersatsen som ligger to prisklasser 

lavere enn det opprinnelig listepris tilsier, 

dog ikke under laveste sats. 

For arbeidsreise som overstiger 4.000 

km årlig, nyttes den sats som gjelder for 

fradrag for arbeidsreise. 

§ 5-13-5. Listepris m.m. 

Bilens listepris settes til bilimportørens 

listepris på tidspunktet for første gangs 

registrering, inklusive merverdiavgift og 

vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. 

Listeprisen tillegges 

listepris for ekstrautstyr som ikke 

bare har verdi for yrkesbruken, uavhengig 

av om ekstrautstyret er kjøpt samtidig 

med bilen eller på et annet tidspunkt. 

Oppholder arbeidstakeren seg i 

utlandet og bilen ikke er anskaffet i 

Norge, settes listepris til opprinnelig 

listepris som ny i oppholdslandet. Det 

kan kreves fremlagt dokumentasjon for 

den listepris som er lagt til grunn ved 

beregning av fordelen. 

Kan listeprisen ikke fremskaffes, 

fastsettes den ved skjønn. 

§ 5-13-6. Særlig omfattende 

yrkeskjøring 

Når skattyter godtgjør at yrkeskjøringen 

overstiger 40.000 km i 

inntektsåret, beregnes fordelen etter 

satser for bil som ligger to prisklasser 

lavere enn den som disponeres, dog ikke 

under laveste sats. 

Skattedirektoratet fastsetter en særskilt 

og høyere beløpsgrense for når tillegg 

etter § 5-13-7 skal komme til anvendelse 

for tilfelle som nevnt i første ledd. 

§ 5-13-7. Særlig kostbar bil 

For skattyter som disponerer særlig 

kostbar bil gis et tillegg til fordelen 

beregnet etter § 5-13-3 og § 5-13-4. 

Tillegget settes til 10 prosent av den del 

av bilens opprinnelige listepris som ny 

som overstiger beløpsgrensen fastsatt i 

medhold av denne paragrafs tredje ledd. 

Tillegget unnlates hvor listeprisen klart 

ikke står i forhold til fordelen ved den 

private bruk, og det av den grunn er 

nyttet en lavere prisklasse etter § 5-13-4 

annet ledd. 

Skattedirektoratet fastsetter beløpsgrense 

for hva som skal anses som særlig 

kostbar bil. 

§ 5-13-8. Bruk av firmabil i del 

av inntektsåret 

Har skattyter hatt firmabilordning 

deler av inntektsåret, gjennomføres 

fordelsbeskatningen forholdsmessig for 

det antall hele og påbegynte måneder 

bilen har stått til disposisjon. 

Brukshindringer pga. forhold ved 

bilen, herunder verkstedopphold, skal 

ikke redusere fordelsbeskatningen på 

grunnlag av årlig privat kjørelengde på 

10.000 km.

Individuelle brukshindringer, herunder 

feriefravær eller sykdom, tas ikke i 

betraktning. 

Første til tredje ledd gjelder ikke 

arbeidsreise. 

§ 5-13-9. Flere biler, skifte av 

bil 

Disponerer skattyter flere biler privat 

samtidig, gjelder i utgangspunktet den 

standardiserte kjørelengde på 10.000 km 

for hver bil, forutsatt at bilene faktisk 

brukes privat. Dette gjelder likevel ikke 

når skattyters forhold tilsier at bare en bil 

kan benyttes privat om gangen. 

Skiftes den bil som brukes privat i løpet 

av året med en bil i en annen prisklasse, 

skal den standardiserte kilometerlengde 

fordeles mellom bilene etter hele 

kalendermåneder, dvs. 833 km pr. måned. 

For den kalendermåned bilskiftet skjer 

skal fordelen beregnes bare på grunnlag 

av listeprisen til den bil som skattyter 

disponerte på det vanlige tidspunkt for 

siste trekkberegning i vedkommende 

måned, som om skattyter har disponert 

bilen hele måneden. 

§ 5-14. Særlig om aksjer og 

opsjoner mv. i arbeidsforhold 

Merknader 

Skatteloven § 5-14 tredje ledd - om 

opsjoner i arbeidsforhold - ble endret 

23. juni 2000. Endringen medførte at ikkebørsnoterte 

opsjoner ikke skal skattlegges 

ved tildelingen, men bare ved innløsning/salg. 

Etter endringen er Finansdepartementets 

forskrift således ikke lenger 

ajour på dette området. Forskriften vil 

ventelig bli endret i løpet av høsten 2000. 

A. Aksjer og grunnfondsbevis i 


§ 5-14-1. Verdsettelse av 

aksjer og grunnfondsbevis i 


Dersom en aksjes reelle salgsverdi ikke 

med rimelig sikkerhet kan fastsettes på 

annen måte, kan den beregnes ut fra 

børsverdi, notering på meglerliste, eller 

settes lik aksjens likvidasjonsverdi. 

B. Opsjoner i arbeidsforhold 

§ 5-14-10. Anvendelsesområde 

for bestemmelsene om 

opsjoner i arbeidsforhold 

(1) Bestemmelsene i denne forskrift 

§ 5-14 del B gjelder aksjeopsjon og grunnfondsbevisopsjon 

ervervet i arbeidsforhold. 

Med aksjeopsjon menes rett til 

erverv eller salg av underliggende aksje til 

en fastsatt pris. Rett til tegning av aksjer 

ved senere emisjon anses som 

aksjeopsjon. Med grunnfondsbevisopsjon 

menes tilsvarende rett vedrørende 

underliggende grunnfondsbevis. 

(2) Rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis 

regnes som opsjon også når 

retten er knyttet til at rettighetshaveren 

yter lån eller forskudd til utsteder. Det 

samme gjelder når retten er knyttet til et 

verdipapir. For slike tilfeller gjelder 

særregler om verdsettelse etter § 5-14-13. 

(3) Rett til erverv av aksje eller 

grunnfondsbevis regnes ikke som opsjon 

dersom retten må utnyttes innen to 

måneder fra ervervstidspunktet. 

§ 5-14-11. Erverv av opsjon 

(1) Tildelt opsjon anses ervervet med 

mindre mottakeren omgående gir 

skriftlig underretning til utsteder om at 

opsjonen ikke aksepteres. Det ses bort 

fra lengre, avtalt akseptfrist, med mindre 

mottakeren skal yte et opsjonsvederlag 

på minst to tredjedeler av opsjonens 

verdi beregnet etter § 5-14-12. 

(2) En opsjon anses ervervet selv om 

den inneholder klausul om bortfall på 

grunn av arbeidsforholdets opphør eller 

andre fremtidige omstendigheter. 

§ 5-14-12. Verdsettelse og 

skattlegging ved erverv av 

kjøpsopsjon 

(1) Verdien av kjøpsopsjon på ervervstidspunktet 

(ervervsbeløpet) fastsettes 

etter reglene i denne paragraf. Den 

skattepliktige fordelen settes til 

differansen mellom den fastsatte verdien 

og vederlaget for opsjonen. 

(2) Verdien av børsnotert kjøpsopsjon 

fastsettes til børskursen. 

(3) Ikke børsnotert kjøpsopsjon verdsettes 

i prosent av markedsverdien av 

underliggende aksje eller grunnfondsbevis. 

Denne verdiprosenten er 1 pr. hel 

og påbegynt måned fra opsjonservervet 

til det seneste tidspunktet opsjonen kan 

innløses på. Verdiprosenten skal ikke 

overstige 100. Er det ikke fastsatt en 

bestemt dato for når opsjonen senest 

kan innløses, skal verdiprosenten settes 

til 100. Er den fastsatte innløsningsprisen 

lavere enn det underliggende 

objektets verdi ved opsjonservervet, 

legges differansen til opsjonsverdien. 

Er den fastsatte innløsningsprisen 

høyere, trekkes differansen fra opsjonsverdien. 

Dersom det ikke skal betales 

innløsningspris, skal opsjonen verdsettes 

til markedsverdien på det underliggende 

objektet. Rett til å motta aksje eller 

grunnfondsbevis til en verdi tilsvarende 

verdistigningen på aksje eller grunnfondsbevis 

over en periode, verdsettes 

likevel tilsvarende som rett til kjøp av 

aksje eller grunnfondsbevis. 

(4) Er det underliggende objektet 

børsnotert, verdsettes det til den sist 

noterte børskursen før det tidspunktet 

opsjonen erverves. Dersom det underliggende 

objektet ikke er børsnotert, 

legges den antatte salgsverdien til 

grunn. For ikke-børsnoterte aksjer kan 

35 

A. FORSKUDDSTREKK

36 


aksjene, dersom en ikke med rimelig 

grad av sikkerhet kan fastsette salgsverdien, 

verdsettes etter deres andel av 

selskapets fulle skattemessige formuesverdi. 

(5) Dersom den fastsatte innløsningsprisen 

er avhengig av hvilket tidspunkt 

skattyter innløser opsjonen på, beregnes 

verdiprosenten pr. hele og påbegynte 

måned fra opsjonservervet til det tidspunktet 

som gir den høyeste verdsettelsen 

av opsjonen. 

(6) Dersom den fastsatte innløsningsprisen 

for det underliggende objektet 

bare er fastsatt til en andel av objektets 

markedsverdi på et senere tidspunkt enn 

ved ervervet av retten, anses 

innløsningsprisen å være en tilsvarende 

andel av summen av markedsverdien på 

det underliggende objektet ved 

tildelingen av retten og denne verdien 

multiplisert med 1 prosent pr. hel og 

påbegynt måned frem til tidspunktet for 

fastsettelsen av innløsningsprisen. 

(7) Gir innløsning av opsjonen den 

samme fordelen uavhengig av kursutviklingen 

på underliggende aksje eller 

grunnfondsbevis, verdsettes opsjonen til 

den fordelen opsjonen vil gi ved 

innløsning. 

(8) Ved verdsettelsen ses det bort fra 

klausul om bortfall eller reduksjon av 

retten etter opsjonsavtalen på grunn av 

arbeidsforholdets opphør eller andre 

fremtidige omstendigheter. 

§ 5-14-13. Verdsettelse i 

særlige tilfeller 

(1) Ved verdsettelse av en opsjon som 

nevnt i § 5-14-10 annet ledd gjelder 

verdsettelsesreglene i § 5-14-12 

tilsvarende. Dersom det vederlaget 

skattyter har betalt for et verdipapir som 

gir rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis, 

overstiger verdien for et 

tilsvarende verdipapir uten en slik rett, 

skal differansen anses som vederlag for 

opsjonen. Tilsvarende gjelder for lån mv. 

som ikke har form av et verdipapir. 

(2) Dersom lån, forskudd mv. som 

nevnt i § 5-14-10 annet ledd skal ytes 

over flere inntektsår, skal retten likevel 

verdsettes og beskattes i det inntektsåret 

avtalen inngås. 

§ 5-14-14. Verdsettelse og 

skattlegging ved erverv av 

salgsopsjon 

(1) Fordel vunnet ved salgsopsjon 

skattlegges ved ervervet bare når 

opsjonen er børsnotert. Børskursen for 

opsjonen er verdsettingsgrunnlag, og 

fordelen reduseres med betalt vederlag 

for opsjonen. 

(2) Fordel vunnet ved ikke børsnotert 

salgsopsjon skattlegges ikke ved erverv, 

bare ved innløsning eller salg av 

opsjonen. 

§ 5-14-15. Unntak fra 

skatteplikt ved opsjonservervet 

(1) Dersom fordelen ved ervervet av 

opsjoner ikke overstiger 600.000 kroner i 

inntektsåret, regnes fordelen ikke som 

skattepliktig inntekt. Overstiger fordelen 

600.000 kroner, regnes hele fordelen som 

skattepliktig inntekt. 

(2) Det er et vilkår for skattefritaket at 

minst en firedel eller minst fem av de 

heltidsansatte hos arbeidsgiver i inntektsåret 

får tilbud om aksje- eller grunnfondsbevisopsjon. 

Vilkåret anses bare oppfylt 

dersom ingen i denne gruppen ansatte 

mottar tilbud om en lavere opsjonsfordel 

enn 50 prosent av opsjonsfordelen som er 

tilbudt noen annen i gruppen. Likt med 

arbeidsgiver etter første punktum kan 

regnes aksjeselskap eller allmennaksjeselskap 

som inngår i samme konsern og 

morselskapet eier mer enn ni tideler av 

aksjene i datterselskapet samt har en 

tilsvarende del av de stemmer som kan 

avgis på generalforsamlingen. Som 

heltidsansatte regnes personer som 

arbeider i full stilling på det tidspunktet 

tilbudet blir gitt. 

(3) Er vilkåret i annet ledd oppfylt, 

gjelder skattefritaket også for de øvrige 

ansatte og tillitsvalgte i bedriften. 

Skattefritaket gjelder likevel ikke for 

ansatte eller tillitsvalgte som får opsjonsfordel 

som overstiger opsjonsfordelen 

som er tilbudt noen i den 

gruppen ansatte som må tilbys opsjoner 

for å oppfylle vilkåret i annet ledd. 

(4) Vilkåret i annet ledd gjelder ikke 

dersom arbeidsgiver har ti eller færre 

heltidsansatte ved tildelingen av 

opsjonen. 

(5) Skattefritaket gjelder ikke børsnoterte 

opsjoner. 

§ 5-14-16. Skatteplikt ved 

innløsning eller salg av opsjon 

(1) Fordel ved innløsning eller salg av 

opsjon skattlegges etter reglene i skatteloven 

§ 5-14 tredje ledd b nr. 2 - 4. Med 

(allerede) skattlagt fordel etter disse 

lovbestemmelsene menes bare beløp som 

faktisk er medtatt ved ligningen for 

utstedelsesåret. 

(2) § 5-14-1 gjelder når aksjer og 

grunnfondsbevis erverves ved at en 

opsjon innløses. 

(3) I tilfelle hvor utstedelse og innløsning 

eller salg skjer i samme år, skal 

fordelsberegningen likevel skje separat 

for de to transaksjonene. 

(4) Inngangsverdien på det underliggende 

objektet som erverves ved 

innløsning av opsjonen, settes til 

objektets markedsverdi på innløsningstidspunktet. 

§ 5-14-17. Fradrag for tidligere 

beskattede beløp og for tap 

(1) Det gis fradrag etter skatteloven 

§ 5-14 tredje ledd c for tidligere 

beskattede beløp. Fradraget inngår ikke i 

minstefradraget etter skatteloven § 6-30. 

Tap på opsjonen kan likeledes føres til 

fradrag, jf. skatteloven § 9-10.

§ 5-15. Skattefri 

arbeidsinntekt 

A. Forskjellige ytelser 

§ 5-15-1. Gaver i 

ansettelsesforhold 

(1) Gave fra arbeidsgiver i anledning 

av mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års 

tjenestetid i bedriften regnes ikke som 

skattepliktig inntekt når gaven består i 

annet enn pengebeløp. Dette gjelder 

bare for verdier inntil 8.000 kroner. Når 

gaven består i gullklokke med 

inskripsjon, regnes verdi inntil 12.000 

kroner ikke som skattepliktig inntekt. 

(2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgave 

fra arbeidsgiver regnes ikke som 

skattepliktig inntekt når gaven består av 

annet enn pengebeløp. Dette gjelder 

bare for verdier inntil 3.000 kroner. Som 

jubileums- eller oppmerksomhetsgave 

etter disse bestemmelsene regnes gave 

fra arbeidsgiver i anledning av at 

a. bedriften har bestått i 25 år eller i et 

antall år som er delelig med 25, 

b. mottakeren gifter seg eller fyller 50, 

60, 70, 75 eller 80 år, 

c. mottakeren går av med pensjon eller 

slutter av annen grunn etter minst ti 

år i bedriften. 

(3) Dersom jubileums- eller oppmerksomhetsgave 

mv. som nevnt ovenfor er 

gitt i anledning av at bedriften har 

bestått i 50 år eller et antall år som er 

delelig med 50, regnes verdien inntil 

ytterligere 50 prosent av nevnte beløp 

ikke som skattepliktig inntekt. 

(4) Premie fra arbeidsgiver for forslag 

til forbedring av organisasjon og 

arbeidsmetoder i bedriften regnes ikke 

som skattepliktig for mottakeren når 

premien består av annet enn 

pengebeløp. Dette gjelder bare for 

verdier inntil 2.500 kroner. 

(5) Gaver fra arbeidsgiver til ansatt 

regnes ikke som skattepliktig inntekt for 

mottakeren så langt arbeidsgiverens 

utgifter i løpet av inntektsåret ikke 

overstiger 500 kroner for den enkelte 

lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever 

fradrag for kostnadene. Bestemmelsen 

gjelder bare gaver i form av gjenstander. 

(6) Skattefritak etter denne paragraf 

gjelder bare for gaver som gis etter en 

generell ordning i bedriften. 

§ 5-15-2. Gaver utenfor 

ansettelsesforhold 

Erkjentlighetsgave for enkeltstående 

arbeidsprestasjon regnes ikke som 

skattepliktig inntekt når verdien av 

gaven ikke overstiger 500 kroner. 

Skattefritaket gjelder bare når gaven 

består av annet enn pengebeløp. 

§ 5-15-3. Personalrabatter 

Personalrabatt på varer som 

produseres eller omsettes i arbeidsgivers 

virksomhet, regnes ikke som skattepliktig 

inntekt når rabatten må anses 

som rimelig og vareuttaket må anses å 

dekke et vanlig privat forbruk. 

§ 5-15-4. Fordel ved privat bruk 

av datautstyr utlånt fra 

arbeidsgiver 

(1) Fordel ved privat bruk av datautstyr 

utlånt fra arbeidsgiver regnes ikke som 

skattepliktig inntekt når utlånet er 

begrunnet i tjenestlig bruk. 

(2) Som tjenestlig bruk regnes all bruk 

som leder til leveranse av tekster, 

beregninger, tegninger og andre 

maskinelle produkter fra den ansatte til 

arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på 

økt ferdighet til å utøve slik produksjon 

på hjemmemaskin regnes også som 

tjenestebruk. Datatreningen må være 

egnet til å gi den ansatte en ITkompetanse 

som arbeidsgiveren har nytte 

av i den ansattes nåværende stilling, eller 

i fremtidig stilling i samme foretak eller 

konsern når det foreligger konkrete 

holdepunkter for et slikt skifte av stilling. 

(3) Skattefritaket skal omfatte utstyr 

som følger med arbeidsgivers installasjon, 

for eksempel programvare, Internettabonnement, 

installering av ekstra 

telefonlinje o.l. Arbeidsgivers dekning av 

utgifter til telefonabonnement omfattes 

ikke av denne paragraf. 

§ 5-15-5. Arbeidsgivers tilskudd 

til barnehage for ansattes barn 

(1) Arbeidsgivers tilskudd til 

barnehage for de ansattes barn er ikke 

skattepliktig på den ansattes hånd når 

foreldrenes egenbetaling utgjør minst 

18.000 kroner for ett barn og 9.000 

kroner for hvert ytterligere barn pr. år. 

Er foreldrenes egenbetaling lavere enn 

grensebeløpet, skattlegges differansen. 

Ved kortere opphold i barnehagen enn 

full dag avkortes beløpsgrensene 

forholdsmessig. 

(2) Skattefritaket i første ledd gjelder 

for tilskudd til plass i barnehage hvor 

arbeidsgiver gjennom eierandel eller ved 

kapitalinnskudd disponerer reserverte 

plasser. Antall reserverte plasser må stå i 

rimelig forhold til eierandel eller kapitalinnskudd. 

Kapitalinnskuddet kan være et 

engangsinnskudd eller årlige, forskuddsbetalte 

innskudd. Eierandelen eller 

kapitalinnskuddene må gi arbeidsgiver 

innflytelse over barnehagens drift i 

forhold til antall reserverte plasser samt 

gi rett til innsyn i barnehagens regnskaper 

og andre dokumenter knyttet til 

driften. Arbeidsgivers rett til reserverte 

plasser, innsyn og innflytelse må fremgå 

av barnehagens vedtekter. 

§ 5-15-6. Enkelte andre 

naturalytelser mv. 

(1) Naturalytelser som kan anses som 

rimelige velferdstiltak for alle eller en 

betydelig gruppe ansatte i bedriften, for 

eksempel rimelig mat i bedriftskantine, 

bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., 

regnes ikke som skattepliktig inntekt. 

(2) Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av 

matkuponger for ansatte, regnes ikke 

37 

A. FORSKUDDSTREKK

38 


som skattepliktig inntekt når kupongordningen 

er generell for alle eller en 

betydelig gruppe ansatte i bedriften. 

Matkupongenes pålydende må ikke 

overstige 50 kroner for hver arbeidsdag, 

og arbeidsgiverens tilskudd må maksimalt 

utgjøre 50 prosent av dette. En enkelt 

kupong må ikke være pålydende mer enn 

50 kroner. Den ansatte må ikke ha tilbud 

om bedriftskantine eller annen mulighet 

for å spise til subsidierte priser 

foranlediget av arbeidsforholdet. 

Matkupongene kan bare anvendes til kjøp 

av vanlig mat og drikke i forbindelse med 

arbeidet. Den ansatte kan ikke motta 

veksling i kontanter eller i annen form 

ved innløsning av kuponger. Kupongene 

skal være påstemplet bedriftens navn. De 

kafeer mv. som mottar kupong som 

vederlag for servering, skal returnere 

denne til utsteder sammen med kopi av 

regning hvor det fremgår hvilke varer 

som er utlevert på kupongen. Kupongene 

kan bare benyttes av ansatt som har sin 

hovedbeskjeftigelse i bedriften i vedkommendes 

arbeidstid. Skattefritaket 

gjelder ikke for vedkommende arbeidstaker 

i det aktuelle inntektsår dersom 

noen av de ovennevnte vilkår for 

kupongordning brytes. 

(3) Fordel ved helt eller delvis fri 

telefon regnes ikke som skattepliktig 

inntekt når mottakeren antas å ha behov 

for telefon av hensyn til sitt arbeid, og 

ytelsen ikke overstiger de utgifter som 

dekkes av det offentlige etter de 

generelle bestemmelser som gjelder for 

statstjenestemenn. 

(4) Fordel ved uniform eller annet 

spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) 

stillet til disposisjon av arbeidsgiver, 


Arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller 

forretningsvirksomhet, regnes som 

skattepliktig fordel med den verdi som 

tilsvarer 60 prosent av kostpris. 

(5) Lønnsmottakere på tjenestereise 

med overnatting skattlegges ikke for 

kostbesparelse i hjemmet når kost 

dekkes etter regning eller ved 

administrativ forpleining. 

(6) Fordel i form av arbeidsgivers 

dekning av reise mellom hjem og 

arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig 

inntekt når reisen skyldes 

ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved 

vurderingen av dette legges det vekt på 

om reisen er uforutsigbar, om den skjer 

til uvanlig tid eller under tidsnød etter 

forsinkelse på arbeidsstedet, og om 

alternativ transport ikke finnes. Det kan 

også legges vekt på behov for skjermet 

transport (sikkerhetskjøring). 

(7) Fordel ved redusert årsavgift på 

betalingskort i arbeidsforhold regnes 

ikke som skattepliktig inntekt. Det 

samme gjelder fordel ved at arbeidsgiver 

helt eller delvis dekker årsavgiften. 

Skattefritaket gjelder bare kort som det 

er et tjenestlig behov for, og hvor privat 

bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra 

kostnader. 

(8) Forsvarets dekning av inntil to 

besøksreiser årlig for personer som nevnt 

i bestemmelser for transporttjenesten i 

Forsvaret (BTF 4-002) av 1. februar 1995 

pkt. 29, regnes ikke som skattepliktig 

inntekt. 

(9) Fordel i form av arbeidsgivers 

dekning av ansattes røykeavvenningskurs 


§ 5-15-7. Inntekt av naturproduksjon 

utenfor virksomhet 

(1) Som skattepliktig inntekt regnes 

ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det 

samme gjelder avkastning av hage- og 

naturprodukter som kan høstes fritt. For 

salgsinntekter av slike produkter er 

skattefritaket begrenset til et beløp på 

4.000 kroner. 

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder 

ikke når inntekten er innvunnet som 

ledd i virksomhet. 

B. Særlig om fri utdanning 

§ 5-15-10. Anvendelsesområde 

for bestemmelsene om skattefritak 

for utdanning i 


Denne forskrift § 5-15 del B gjelder 

vilkår for skattefritak for ytelse i form av 

utdanning i arbeidsforhold. 

§ 5-15-11. Skattefrie ytelser til 

utdanning 

(1) Skattefritaket omfatter arbeidsgivers 

dekning av kostnader til 

a. undervisning, eksamensavgift mv., 

skolebøker og annet materiell knyttet 

direkte til utdanningen, 

b. reise til undervisningsstedet og 

merkostnader til opphold utenfor 

hjemmet, herunder kostnader til 

besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller 

skattyter på grunn av utdanningen må 

bo utenfor sitt egentlige hjem. 

Reglene i skatteloven § 6-13 gjelder 

tilsvarende. 

(2) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse 

til dekning av utdanning, omfatter 

skattefritaket den del av godtgjørelsen 

som dekker ovennevnte kostnader. Det er 

et vilkår at arbeidstaker utarbeider og 

underskriver en oppgave til arbeidsgiver 

over størrelsen og arten av den pådratte 

kostnaden og at arbeidsgiver ikke har 

grunn til å anta at utbetalingen gir 

overskudd. Dersom utbetalingen foretas 

før kostnaden pådras, må arbeidstaker 

før utbetalingen levere et anslag over 

størrelsen og arten av de forventede 

kostnadene. Etter at kostnaden er 

pådratt, må arbeidstaker snarest levere 

endelig oppgave til arbeidsgiver. 

(3) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse 

for at skattyter skal gjennomføre en 

utdanning uten at legitimasjonskravene i 

annet ledd er oppfylt, skal godtgjørelsen 

inntektsføres i sin helhet. Skattyter kan 

ved fastsettelsen av alminnelig inntekt 

kreve fradrag for kostnader som nevnt i

første ledd. Fradraget er begrenset til 

denne godtgjørelsen. Kostnader som 

nevnt i første ledd a inngår i minstefradraget 

etter skatteloven § 6-30. 

§ 5-15-12. Utdanningens 

tilknytning til skattyters arbeid 

(1) Skattefritaket gjelder bare dersom 

utdanningen 

a. gir kompetanse som kan benyttes i 

nåværende eller fremtidig arbeid hos 

nåværende arbeidsgiver, eller 

b. dekkes i forbindelse med opphør av 

arbeidsforhold og gir kompetanse som 

kan nyttiggjøres ved søking av nytt 

arbeid hos annen arbeidsgiver. 

(2) Skattefritak etter første ledd b 

begrenses til folketrygdens grunnbeløp 

(G). 

§ 5-15-13. Særlig om intern 

utdanning 

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt, 

regnes ytelse i form av intern utdanning 

som skattefri. 

(2) En utdanning anses som intern 

dersom den arrangeres av arbeidsgiver 

og i det alt vesentligste bare tilbys til 

arbeidstakere hos arbeidsgiver. 

Utdanning arrangert av annet foretak 

enn det arbeidstaker er ansatt i skal 

anses arrangert av arbeidsgiver dersom 

vilkårene i forskrift av 4. desember 1997 

nr. 1255 § 3 er oppfylt. For ansatte i 

kommuner og fylkeskommuner anses 

utdanning som er arrangert av den 

kommune eller fylkeskommune vedkommende 

er ansatt i som arrangert av 

arbeidsgiver. For ansatte i staten anses 

utdanning arrangert av enhet underlagt 

samme departement som den enhet 

vedkommende er ansatt i, som arrangert 

av arbeidsgiver. 

§ 5-15-14. Særlig om annen 

utdanning 

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt, 

regnes utdanning som ikke omfattes av 

§ 5-15-13 som skattefri etter reglene i 

denne paragraf. 

(2) Ytelsen regnes som skattefri 

dersom utdanningen er beregnet til 

normalt å skulle gjennomføres på inntil 

fire semester, maksimalt 20 måneder, 

ved full tids studium mv. Er utdanningen 

beregnet til normalt å skulle gjennomføres 

på mer enn 20 måneder ved full 

tids studium mv., begrenses skattefritaket 

til ytelser for de første 20 

måneder av utdanningen som dekkes. 

Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, 

uavhengige kurs mv., anses som skattefri 

selv om disse til sammen har en varighet 

på over 20 måneder. Kurs som bygger på 

hverandre, eller som alene eller sammen 

med andre kurs kan lede til en grad, 

regnes ikke som uavhengige. 

(3) For kurs med varighet over to 

måneder, er det et vilkår for skattefritaket 

etter denne paragraf at arbeidstakeren 

har arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver 

i minst ett år ved oppstart av 

utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges 

kravet om arbeidsperiode forholdsmessig. 

(4) Skattefritaket gjelder uavhengig av 

om arbeidstakeren har fått dekket 

utdanning hos tidligere arbeidsgiver. 

(5) For vurderingen av hvem som er 

skattyters arbeidsgiver gjelder 

bestemmelsene i § 5-15-13 annet ledd 

annet til fjerde punktum tilsvarende. 

5.6.3 Forskuddstrekk i naturalytelser 

Etter skattebetalingsloven § 6 nr. 2 skal 

ved trekkberegningen: 

2. Naturalytelser medregnes i den 

utstrekning og med de beløp som fremgår 

av departementets forskrifter. 

Departementet kan også gi forskrifter om 

individuell verdsetting av naturalytelser. 

Med hjemmel i denne bestemmelsen og 

delegeringsvedtak fra Finansdepartementet 

har Skattedirektoratet 21. juni 

1993 fastsatt forskrift som nevnt. 

Forskriften med direktoratets merknader er 

tatt inn nedenfor. Av praktiske grunner er 

også merknader som bl.a. gjelder lønnsinnberetningen 

tatt med her, men om 

disse spørsmål må det også vises til 

"Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver" 

(7. utgave). 

Forskrift av 21. juni 1993 nr. 

546 om forskuddstrekk i 

naturalytelser og om verdsettelse 

av naturalytelser ved 

forskuddstrekket 


hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 

om betaling og innkreving av skatt § 6 nr. 

2, jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak 

av 22. januar 1982. 

Kapittel 1. Hvilke naturalytelser 

som er gjenstand for 


§ 1-1. Hovedregel 

Skattepliktig naturalytelse som er 

godtgjørelse for arbeid, oppdrag, verv 

mv. som nevnt i skattebetalingsloven § 5 

nr. 1 skal være med i grunnlaget for 

beregning av forskuddstrekk med mindre 

noe annet er fastsatt i denne forskrift. 

Merknader 

Bestemmelsen henviser til hele § 5 nr. 1 

i skattebetalingsloven. Loven fastsetter 

i hvilke tilfeller et oppgjør eller en godtgjørelse 

utløser trekkplikt. Den tar ikke 

hensyn til om oppgjøret skjer i kontanter 

eller med naturalytelser. Alle skattepliktige 

naturalytelser er trekkpliktige hvis 

ikke annet er bestemt i denne forskrift. 

Trekkplikten omfatter således ikke 

skattefrie naturalytelser. 

Føderåd - som i stor utstrekning bare 

består av naturalytelser - er unntatt fra 

forskuddstrekk etter uttrykkelig 

bestemmelse i skattebetalingsloven § 5 

nr. 1 bokstav e. 

39 

A. FORSKUDDSTREKK

40 


Den som mottar en naturalytelse er i 

det følgende kalt "arbeidstakeren" eller 

"pendler". "Arbeidsgiver" er brukt i 

overensstemmelse med skattebetalingsloven 

§ 3 første ledd bokstav b. 

Generelle unntak fra trekkplikten er 

fastsatt i § 1-2. Unntaksregler er ellers 

gitt i § 2-1 femte til syvende ledd og § 4- 

1 tredje ledd første punktum. 

§ 1-2. Unntak 

Følgende naturalytelser skal ikke være 

med i grunnlaget for beregning av 

forskuddstrekk: 

a) (Opphevet ved forskrift 25. juli 2000 

nr. 806) 

b) (Opphevet ved forskrift 22. des 1995 

nr. 1155) 

c) Fri transport ved reise til og fra 

arbeidet og for pendler ved besøksreise 

til hjemmet. Jf. dog § 2-2 tredje 

ledd ved bruk av arbeidsgivers bil på 

slik reise. 

d) Naturalytelse i form av helt eller delvis 

fri bruk/utlån av kapitalgjenstander 

mv. til arbeidstakeren uten overdragelse 

av eiendomsretten - dog ikke 

bil og bolig. Full disposisjonsrett i den 

vesentlige del av gjenstandens 

økonomiske levetid likestilles likevel 

med eiendomsrett. 

Merknader 

Paragrafen inneholder en uttømmende 

oppregning av de generelle unntakene fra 

den alminnelige trekkplikten. 

Til bokstav c: 

Fordel ved fri transport mellom hjem og 

arbeidssted er i praksis foreløpig skattefri 

for arbeidstakeren. Ytelsen skal lønnsinnberettes 

i kode 518, men bare med 

antall dager. 

Hvor arbeidsgiver bekoster pendlers 

besøksreiser til hjemmet, enten ved at 

han selv besørger transport eller ved at 

arbeidstakeren får hjemreisebilletten, 

skattelegges i praksis intet hos arbeids- 

takeren. Pendlerreiser (også i form av 

naturalytelse) skal av praktiske grunner 

lønnsinnberettes i kode 723 Dekning av 

besøksreiser til hjemmet - refusjon eller 

naturalytelse, jf. veiledning til kode 723 i 

"Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver" 

(7. utgave). 

Til bokstav d: 

Tvilsspørsmål bør forelegges for 

ligningskontoret. 

Kapittel 2. Naturalytelser som 

det er fastsatt satser for 

§ 2-1. Kost og losji 

Skattedirektoratet fastsetter før 

begynnelsen av hvert inntektsår satser 

for verdien av følgende naturalytelser: 

- Fritt opphold (kost og losji) 

- Fri kost (alle måltider) 

- Fri kost (to måltider) 

- Fri kost (ett måltid) 

- Fritt losji (ett eller delt rom). 

Skattedirektoratets satser skal legges 

til grunn av arbeidsgiveren ved 

beregningen av forskuddstrekk. Ved 

beregningen skal det regnes med det 

antall dager som arbeidstakeren faktisk 

mottar ytelsene. 

Satsene gjelder ikke når ytelsen gis 

mot at lønnen avkortes med beløp fastsatt 

i tariffavtale. Forskuddstrekk skal da 

gjennomføres i bruttolønnen før 

avkorting. 

Avkortes lønnen med et lavere beløp 

enn fastsatt i tariffavtale og beløpet 

dessuten er lavere enn Skattedirektoratets 

satser, skal trekkgrunnlaget være bruttolønnen 

tillagt differansen mellom 

Skattedirektoratets satser og det 

avkortede beløp. 

Verdien av fritt losji under arbeidsfravær 

fra hjemmet skal ikke regnes med 

i trekkgrunnlaget for arbeidstaker som 

har egen husholdning på sitt hjemsted. 

Verdien av fri kost skal ikke regnes 

med i trekkgrunnlaget for arbeidstaker 

som har krav på fradrag for merutgifter 

til kost ved arbeidsopphold utenfor 

hjemmet. 

Verdien av fritt opphold om bord på 

skip og oljeboringsplattformer og 

tariffmessig hyretillegg for egen kost 

skal ikke regnes med i trekkgrunnlaget. 

Merknader 

Arbeidsgiveren skal enten bruke satser 

fastsatt av Skattedirektoratet eller i tariffavtale. 

Benyttes Skattedirektoratets satser, 

skal disse gjelde for alle ansatte ved beregning 

av trekk og arbeidsgiveravgift, ved 

bokføringen og ved lønnsinnberetningen. 

Arbeidsgiverne må kjenne satsene 

allerede ved den første trekkberegningen i 

inntektsåret. Skattedirektoratet skal derfor 

gjøre sitt vedtak før årets begynnelse, og 

forutsetningen er at det skjer så tidlig at 

satsene kan kunngjøres i rimelig god tid. 

Ved beregningen er det faktiske antall 

dager arbeidstakeren har mottatt ytelsen 

avgjørende. Det vil derfor bero på 

forholdene i det enkelte tilfelle hvorvidt 

f.eks. fridager og sykedager skal regnes 

med eller ikke. 

Satsene for fri kost skal benyttes uansett 

ytelsesmottakerens stilling i bedriften, og 

særskilt for hvert familiemedlem som 

mottar ytelsen. For barn som ikke har fylt 

10 år innen utgangen av inntektsåret, har 

Skattedirektoratet i sitt årlige vedtak hittil 

bestemt at satsene for fri kost skal 

halveres. 

Blir arbeidstakeren trukket for verdien 

av kost og losji etter satser fastsatt enten 

av Skattedirektoratet eller i tariffavtale, 

skal skattetrekk og arbeidsgiveravgift 

beregnes av brutto lønn. 

Ifølge fjerde ledd skal trekkgrunnlaget 

korrigeres i alle tilfeller hvor arbeidstakerens 

lønn avkortes med et lavere beløp 

for kost og losji enn det som er fastsatt i 

tariffavtale og beløpet dessuten er lavere 

enn de satser Skattedirektoratet har fastsatt. 

Tilsvarende korrigering av trekkgrunnlaget 

vil måtte foretas også i tilfelle

hvor betaling til arbeidsgiver ordnes på 

annen måte enn ved trekk i lønn. 

Fri kost i forbindelse med tjenestereise/arbeidsopphold 

for arbeidstaker som 

har krav på fradrag for merutgifter til kost 

ved opphold utenfor hjemmet, er i praksis 

skattefri. Når et slikt forhold foreligger, skal 

det ikke foretas forskuddstrekk. Det kan i 

denne sammenheng vises til melding Sk nr. 

5/1993. 

Dersom kost og losji ytes i privat 

husholdning, skal satsene også legges til 

grunn for arbeidsgiverens fradrag dersom 

arbeidsgiveren har krav på slike fradrag. 

Regelen i siste ledd henger sammen med 

at disse ytelsene ikke regnes som 

skattepliktig inntekt etter skatteloven. 

§ 2-2. Privat bruk av 

arbeidsgivers bil 

Skattedirektoratet fastsetter før 

begynnelsen av hvert inntektsår kilometersatser 

for beregning av verdien av 

bil stilt til rådighet av eller gjennom 

arbeidsgiver. 

Satsene skal legges til grunn av arbeidsgiveren 

ved beregning av forskuddstrekk. 

Ved beregningen skal det regnes med en 

årlig privat kjørelengde på 10 000 km som 

samt faktisk antall kjørte kilometer 

mellom hjem og arbeidssted, herunder 

pendlers besøksreise til hjemmet. Ved 

beregningen av kjørelengden mellom hjem 

og arbeidssted (arbeidsreise), kan 

arbeidsgiveren legge til grunn et skriftlig 

anslag over total slik kjørelengde for året 

som arbeidstakeren leverer. Den samlede 

kjørelenge fordeles forholdsmessig på 

årets måneder. 

Når det er overveiende sannsynlig at 

yrkeskjøring vil overstige 40 000 km i 

inntektsåret, kan forskuddstrekket 

beregnes etter angitt lavere sats allerede 

fra begynnelsen av trekkåret. Etter skifte 

av arbeidsgiver må arbeidstakeren selv 

dokumentere antallet kjørte kilometer 

yrkeskjøring i trekkåret hos tidligere 


Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers 

bil verdsettes etter Finansdepartementets 

forskrift til skatteloven av 19. november 

1999 nr. 1158 § 5-13-1 flg. 

Merknader 

Forskriften er inntatt under avsnitt 5.6.2 

foran. 

Ved årets begynnelse, eventuelt når 

arbeidstakeren får stilt fri bil til 

disposisjon, bør arbeidsgiveren innhente 

et skriftlig anslag fra arbeidstakeren over 

antatt total kjørelengde mellom hjem og 

arbeidssted for året. Perioder hvor 

arbeidstakeren vet at bilen ikke blir 

benyttet til slik kjøring, f.eks. i 

forbindelse med ferier, på forhånd kjente 

tjenestereiser o.l. tas ikke med. 

Dersom arbeidstakerens faktiske kjøring 

mellom hjem og arbeidssted i løpet av 

året viser seg å avvike fra det som er lagt 

til grunn ved forskuddstrekket, må 

arbeidstakeren gi skriftlig melding til 

arbeidsgiveren om den totale faktiske 

kjørelengde. Disse opplysningene skal 

arbeidsgiveren legge til grunn i lønns- og 

trekkoppgaven og i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. 

Dersom arbeidstakerens 

kjøring mellom hjem og arbeidssted i 

løpet av året blir vesentlig mindre enn det 

som er lagt til grunn ved forskuddstrekket, 

kan arbeidsgiveren (senest) ved siste 

lønnsutbetaling i året eller i forbindelse 

med fratreden, redusere trekket 

tilsvarende. 

§ 2-3. Rentefordel ved rimelige 

lån i arbeidsforhold 

Når det er gitt lån til rimelig rente i 

arbeidsforhold, skal arbeidsgiveren øke 

trekkgrunnlaget med forskjellen mellom 

det rentebeløp som følger av normalrentesatsen 

for disse lån (skatteloven 

§ 5-12 fjerde ledd) og det rentebeløp 

(inklusive gebyrer) som arbeidstakeren 

selv skal dekke. Arbeidsgiveren skal for 

hver enkelt måned beregne rentefordelen 

til forskjellen mellom 

a) lånets saldo ved begynnelsen av hver 

måned multiplisert med normalrentesatsen 

delt på 12 og 

b) den faktiske rente (inklusive gebyrer) 

som i samsvar med låneavtalen 

beregnes å falle på den samme 

måned. 

Ved beregningen under bokstav a, 

regnes del av måned som hel måned. 

Summen av de månedlige beregninger 

fordeles likt ved økingen av trekkgrunnlaget 

for de måneder i trekkåret 

som lånet løper. Ved låneopptak etter 

den 1. i måneden medtas fordelen for 

denne måned ved beregningen av trekkgrunnlaget 

for den påfølgende måned. 

Som lån i arbeidsforhold regnes også 

lån som arbeidsgiveren har formidlet. 

Det samme gjelder når tilknytningsforholdet 

mellom arbeidsgiver og 

låntaker har vært avgjørende for at det 

er gitt rimelig lån eller lånet er 

foranlediget av arbeidsforholdet. 

Bestemmelsene om rimelig lån i 

arbeidsforhold gjelder også når lånet er 

gitt til arbeidstakerens ektefelle, barn 

eller andre nærstående. 

Merknader 

Hvem som anses som långiver og låntaker 

fremgår av Finansdepartementets forskrift 

§§ 5-12-2 og 5-12-3 inntatt i avsnitt 

5.6.2. foran. 

Har arbeidstaker flere lån i arbeidsforhold 

med rentefot dels over og dels 

under normalsatsen, vurderes hvert lån for 

seg i forhold til forskriften. 

Stortinget fastsetter normalrentesatsen 

til bruk ved beregning av fordel ved lån i 

arbeidsforhold. For inntektsåret 2000 er 

satsen 5 pst. 

Skatteloven § 5-12 fjerde ledd tredje 

punktum lyder: "Fordel ved rimelig lån fra 

arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når 

lånet - når det blir gitt ikke overstiger 3/5 

av grunnbeløpet i folketrygden og 

tilbakebetalingstiden er høyst ett år." 

41 

A. FORSKUDDSTREKK

42 


§ 2-4. Fordel ved 

kostbesparelse i hjemmet 

Arbeidsgiveren skal medta i trekkgrunnlaget 

verdien av skattepliktig 

kostbesparelse i hjemmet når kost til 

arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid 

må bo utenfor sitt hjem (pendlere) er 

dekket etter regning eller ved 

administrativ forpleining. 

Plikten etter første ledd gjelder bare i 

de tilfellene hvor det løpende eller for 

det oppdrag arbeidsoppholdet er 

tilknyttet også utbetales lønn eller annen 

trekkpliktig godtgjørelse for arbeid. 

Verdien som nevnt i første ledd 

beregnes etter Skattedirektoratets sats 

fastsatt for vedkommende inntektsår for 

fri kost (alle måltider) etter § 2-1 første 

ledd i denne forskrift og for det antall 

døgn som pliktes innberettet for 

arbeidsoppholdet. 

Skattefrie selskaper, foreninger og 

institusjoner som nevnt i skatteloven 

§ 2-32 første ledd er i alle tilfeller fritatt 

for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk 

for verdien av kostbesparelse i 

hjemmet etter første til tredje ledd når 

samlet lønnsutbetaling mv. eksklusive 

beregnet kostbesparelse til en person 

i løpet av inntektsåret ikke overstiger 

kr 2 000. Trekkplikten inntrer fra og med 

det tidspunkt hvor lønn mv. overstiger 

kr 2 000. 

Merknader 

Det er bare i de tilfeller som er omfattet 

av første ledd det skal beregnes kostbesparelse 

ved forskuddstrekket. Kostbesparelsen 

skal tas med i trekkgrunnlaget 

med den verdien som er bestemt i tredje 

ledd (for inntektsåret 2000 med kr 66). 

Trekket skal gjennomføres ved 

utbetaling av lønn mv. Ved arbeidsopphold 

av lengre varighet skal trekket 

gjennomføres fortløpende (periodevis) 

ved hver utbetaling av lønn mv. 

Annet ledd fastsetter visse generelle 

begrensninger i plikten til å beregne 

kostbesparelse som gjelder for alle 


Begrensningen i annet ledd er praktisk 

begrunnet. Det typiske eksempel vil være 

når en annen oppdragsgiver enn den 

ordinære arbeidsgiver foranlediger og 

dekker oppholdet, og denne oppdragsgiver 

ikke foretar noen trekkpliktig utbetaling 

av godtgjørelse for arbeid. Det understrekes 

at også kontantgodtgjørelse til 

dekning av utgifter ved oppholdet i slike 

tilfeller vil kunne være trekkpliktig etter 

de alminnelige regler i denne forskrift. 

I så fall skal det også regnes 

kostbesparelse. 

Den spesielle begrensningen i fjerde 

ledd gjelder bare for institusjoner som 

nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd, 

og bare så langt utbetalt lønn mv. er 

innenfor beløpsgrensen. 

Beregnet kostbesparelse er grunnlag 

for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven 

§ 23-2 tredje ledd, og skal innberettes på 

lønnsoppgaven under kode 143-A, jf. 

heftet "Kodeoversikt for lønns- og 

trekkoppgaver" (7. utgave). 

Om den nærmere forståelsen av denne 

bestemmelsen, avgrensninger og andre 

spesielle spørsmål må det vises til annen 

særskilt informasjon. 


skal verdsettes individuelt av 

ligningsmyndighetene 

Merknad 

Om tjenesteboliger vises det til 

Skattedirektoratets melding Sk nr. 7/1990 

pkt. 8.3. 

§ 3-1. Bolig i arbeidsforhold 

Bolig som arbeidstakeren får stilt til 

disposisjon og som arbeidsgiveren eier 

eller leier, plikter arbeidsgiveren å 

medregne i trekkgrunnlaget med den 

leieverdi ligningsmyndighetene fastsetter 

ved en individuell verdsettelse. 

Verdsettelsen skal også omfatte verdien 

av helt eller delvis fritt lys, varme og 

andre tilleggsytelser til boligen. 

Dersom det kan dokumenteres at 

arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, 

skal dette før trekkberegningen trekkes 

fra den fastsatte verdien. Det betalte må 

være inntektsført hos arbeidsgiveren. 

Merknader 

Det er bare bolig og tilleggsytelser til 

bolig som skal verdsettes av ligningsmyndighetene 

individuelt på forskuddsstadiet. 

Arbeidsgiveren må kreve verdsettelse 

etter reglene i § 3-2 nedenfor. 

Bolig som arbeidstakeren "får stilt til 

disposisjon" (selv om han ikke personlig 

benytter den) omfattes av trekkplikten. 

"Bolig" er for det første ment som en 

motsetning til den slags "losji" som 

omhandles i § 2-1 (ett eller delt rom), og 

som det er fastsatt en generell sats for. 

Når det dreier seg om midlertidig 

innkvartering pga. et arbeidsforhold, 

skattlegges ikke denne fordelen så lenge 

arbeidstakeren har fast bolig et annet 

sted som ikke er leiet ut. I slike tilfeller 

foreligger heller ikke "bolig". For arbeidstakere 

som er familieforsørgere vil 

eksempelvis ordningen med brakker på 

bedriftsområdet ikke utløse noen verdsettelsesplikt 

for arbeidsgiveren etter 

forskriftens § 3-2. For enslige arbeidstakere 

vil forholdet kunne stille seg 

annerledes. At de er pendlere indikerer 

imidlertid at de har bolig annet sted dvs. 

at bedriftens brakker ikke er deres 

"bolig". Gjelder det enslige arbeidstakere 

uten annen bolig, vil derimot forskriften 

komme til anvendelse - enten § 2-1 eller 

§ 3-1 og § 3-2. 

Også når arbeidsgiveren leier den boligen 

som en ansatt benytter, skal han kreve den 

verdsatt. Det er bare det beløp som skal tas 

med ved trekkberegningen - dvs. etter 

fradrag for det mottakeren betaler for 

ytelsen - som arbeidsgiveren skal bokføre. 

Tilleggsytelse i form av fri kost skal ikke 

tas med i bruttobeløpet. Slike ytelser skal

eventuelt medregnes etter de satser som 

fastsettes i medhold av § 2-1. 

§ 3-2. Ligningsmyndighetenes 

verdsettelse 

1. Krav om individuell verdsettelse 

Når en arbeidsgiver stiller bolig som 

nevnt i § 3-1 til disposisjon, skal han 

snarest mulig - og senest når den tas i 

bruk - kreve leieverdien fastsatt. Dette 

gjelder også om verdsettelsen ikke antas 

å ville overstige avtalt husleie til 

arbeidsgiver. Skattedirektoratet kan 

gjøre unntak for verdsettelsesplikten for 

særskilte grupper. 

Kravet skal fremsettes på særskilt 

blankett. Arbeidsgiveren skal gi alle 

opplysninger som må antas å være av 

betydning for verdsettelsen. Han skal 

dessuten oppgi hva arbeidstakeren 

eventuelt skal betale i leie. 

2. Stedet for verdsettelse 

Verdsettelsen skal foretas av ligningsmyndighetene 

i den kommune hvor 

arbeidsgiveren hører hjemme eller har 

sitt kontor (hovedkontor). Blanketten 

skal sendes dit. 

3. Ligningskontorets foreløpige 

verdsettelse 

Ligningskontoret skal straks foreta en 

foreløpig fastsettelse av leieverdien. 

Leieverdien skal normalt ansettes til et 

månedsbeløp dersom ikke arbeidsgiveren 

har oppgitt en annen lønnstermin. 

Gjenparten av verdsettelsesblanketten 

hvor avgjørelsen fremgår sendes til 

arbeidsgiveren, til skatteoppkreveren og 

til arbeidstakeren. 

4. Virkninger av ligningskontorets 

foreløpige verdsettelse 

Leieverdien medregnes ved trekkberegningen 

fra og med første hele 

måned etter at arbeidsgiver har mottatt 

melding om avgjørelsen og boligen er 

tatt i bruk. 

Dersom arbeidsgiver oversitter fristene 

i nr. 1 og nr. 9 får avgjørelsen virkning 

fra første hele måned etter at boligen er 

tatt i bruk. Arbeidsgiveren skal ikke 

korrigere allerede gjennomførte 


5. Ligningsnemndas verdsettelse 

Ligningskontoret skal forelegge sin 

avgjørelse for ligningsnemnda, som 

snarest mulig foretar den endelige 

verdsettelse. 

Dersom ligningsnemndas vedtak 

avviker fra ligningskontorets foreløpige 

avgjørelse, skal melding om dette straks 

sendes til arbeidsgiveren, skatteoppkreveren 

og arbeidstakeren. 

6. Virkninger av ligningsnemndas 

fastsettelse 

Fastsetter ligningsnemnda en høyere 

verdi for boligen enn den ligningskontoret 

har fastsatt etter nr. 3, får dette 

bare virkning fra arbeidsgiveren mottar 

melding om forhøyelsen. Nr. 4 første ledd 

gjelder tilsvarende. 

Fastsetter ligningsnemnda en lavere 

verdi enn ligningskontoret, får nedsettelsen 

virkning også for de foretatte 

lønnsoppgjør der boligen er medregnet 

med den høyere verdien. Gjennomførte 

forskuddstrekk innenfor samme inntektsår 

skal arbeidsgiveren korrigere ved det 

første lønnsoppgjør etter at han har fått 

melding om nedsettelsen. 

7. Omgjøring på grunn av uriktige 

faktiske forutsetninger 

Ligningsnemnda kan når som helst 

endre sitt tidligere vedtak dersom den 

finner at dette bygger på uriktige 

faktiske forutsetninger. 

Det sendes melding om avgjørelsen til 

arbeidsgiveren, skatteoppkreveren og 

arbeidstakeren. 

8. Virkninger av omgjøring etter nr. 7 

Når en tidligere verdsettelse omgjøres 

etter nr. 7 og verdien settes høyere enn 

tidligere får dette bare virkning fra 

arbeidsgiveren mottar meldingen om 

forhøyelsen, jf. nr. 4 første ledd. 

Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren 

tidligere har gitt uriktige eller 

mangelfulle opplysninger, kan 

omgjøringen gis virkning fra det tidspunkt 

boligen ble tatt i bruk. Allerede 

gjennomførte forskuddstrekk skal likevel 

ikke korrigeres. 

Settes verdien ned ved omgjøringen 

gjelder regelen i nr. 6 annet ledd. 

9. Nytt krav fra arbeidsgiveren 

Forandres boligen på en slik måte at 

det kan ha betydning for leieverdien, 

plikter arbeidsgiveren å kreve ny 

verdsettelse. Bestemmelsene i nr. 1 og 

nr. 2 gjelder tilsvarende. 

Når en bolig som tidligere har vært 

verdsatt overtas av en annen arbeidstaker, 

kan arbeidsgiveren unnlate å kreve 

den verdsatt på nytt dersom bruken løper 

uendret og heller ikke andre grunner 

taler for en ny verdsettelse. I slike tilfelle 

legges den tidligere verdsettelse til 

grunn fra og med første lønnsutbetaling 

etter overtakelsen. Arbeidsgiveren har i 

disse tilfellene plikt til å vise arbeidstakeren 

de vedtak som ligningsmyndighetene 

har fattet med hensyn til 

leieverdien. 

10. Justering av verdsettelser på grunn av 

endring i prisnivå 

Ligningsmyndighetene kan fastsette ny 

leieverdi når det har skjedd en endring av 

betydning i det generelle prisnivå. I så 

fall gjelder nr. 3 og nr. 5 tilsvarende. 

11. Oppbevaring av meldinger 

Alle meldinger arbeidsgiveren mottar 

vedrørende ligningsmyndighetenes 

individuelle fastsettelse av leieverdi av 

bolig, plikter han å vedlegge sine 

regnskaper. 

Merknader 

Til nr. 1 og nr. 2: 

Arbeidsgiveren skal fylle ut den fastsatte 

blanketten i fem eksemplarer (blankett 

RF-1158). Disse er sammenheftet og har 

karbongjennomslag. Blanketten fåes ved 

henvendelse til ligningskontoret eller 

skatteoppkreverkontoret. I tilfelle hvor 

arbeidsgiveren krever verdsettelse av et 

større antall boliger i arbeidsforhold vil 

43 

A. FORSKUDDSTREKK

44 


arbeidsgiveren og ligningskontoret kunne 

avtale at opplysningene gis på annen 

måte, f.eks. i listeform. 

Til nr. 3: 

Fordi arbeidsgiveren raskt trenger å vite 

hvilket beløp han skal legge til grunn ved 

forskuddstrekket, er det nødvendig at 

ligningskontoret foretar en foreløpig 

verdsettelse av leieverdien. 

Utgangspunktet er at verdsettelsen skal 

gi uttrykk for boligens fulle verdi. 

Ved verdsettelsen er det brutto leieverdi 

som skal legges til grunn. Dette skal 

forstås som den verdi boligen utgjør på 

mottakerens hånd når standard, det 

alminnelige prisnivå på stedet mv. er tatt i 

betraktning. Bare dersom det er opplyst at 

mottakeren helt eller delvis skal bære 

vedlikeholds- eller andre driftsutgifter, skal 

dette tas hensyn til ved verdsettelsen. 

Først dersom det foreligger særlige 

forhold kan verdien settes lavere, f.eks. i 

tilfelle hvor en underordnet arbeidstaker 

midlertidig innlosjeres i bedriftens 

direktørbolig. Slike særlige forhold vil også 

kunne foreligge for arbeidstakere med 

boplikt, idet en ved verdsettelsen bør 

vurdere boligens størrelse og innredning i 

forhold til arbeidstakeren og hans families 

faktiske behov. Finansdepartementet har 

uttalt at fordelsbeskatning av fri bolig i 

arbeidsforhold som utgangspunkt bør 

unnlates for prester som bor i tjenestebolig 

og som betaler husleie ved lønnstrekk 

etter offentlig regulativ (boligfradrag). 

Også for andre offentlige 

tjenestemenn med boplikt vil tilsvarende 

forhold kunne tilsi at fordelsbeskatning 

ikke bør finne sted, eller at leieverdien 

settes lavere enn markedsverdien. 

Finansdepartementet har antatt at prester 

som bor i tjenestebolig som et utgangspunkt 

må antas å ha gjort fullt opp for seg 

i og med boligfradraget og at beskatning 

av fordel ved bruk av tjenestebolig bare 

bør foretas i særlige tilfelle. 

Departementet har antatt at det kan være 

grunn til å se nærmere på verdsettelsen 

også av andre offentlige tjenestemenns 

tjenestebolig hvis de har boplikt. Også her 

kan forhold som er nevnt foran, tilsi at 

fordelsbeskatning ikke finner sted eller at 

verdien av boligen for tjenestemannen 

settes lavere enn markedsverdien. 

Skattedirektoratet viser til departementets 

uttalelse og antar at retningslinjene 

forutsettes gitt tilsvarende anvendelse for 

boliger med boplikt stillet til disposisjon 

av kirkesamfunn utenfor statskirken for 

samfunnets prester eller forstandere. 

Skattedirektoratet har uttalt at en boligs 

beliggenhet f.eks. innenfor en institusjons 

område, når dette medfører en utvidet 

arbeidsbelastning for den ansatte som bor 

der, ikke har innvirkning ved fastsettelsen 

av boligens leieverdi. Dette forhold bør 

eventuelt tas i betraktning ved fastsettelsen 

av den ansattes ordinære lønn. 

Ved verdsettelse av bolig i arbeidsforhold 

kan fordelen ikke fastsettes høyere enn 

gjeldende maksimalleier hvor slike foreligger, 

idet den lave leie ikke kan anses for å være 

en fordel som tilflyter spesielt ansatte, men 

alle som disponerer slike boliger. 

Til nr. 4: 

Det fremgår ikke direkte av disse 

bestemmelsene, men de avgjørelsene som 

ligningsmyndighetene fatter om boligens 

leieverdi ved forskuddstrekket, får virkning 

også for beregningen av arbeidsgiveravgift 

og for hva som skal innberettes på 


Når arbeidsgiveren sender krav om 

verdsettelse innen fristen (senest når 

boligen stilles til disposisjon for den 

skattepliktige), skal han benytte den 

fastsatte verdien fra og med første hele 

måned etter at han mottar ligningskontorets 

foreløpige avgjørelse. Fra dette 

tidspunkt skal verdien også benyttes ved 

beregning av arbeidsgiveravgift og i 

relasjon til lønnsinnberetningen. 

Dersom arbeidsgiveren oversitter fristen 

er regelen at ligningskontorets avgjørelse 

får tilbakevirkende kraft, men ikke for 

selve forskuddstrekket. Arbeidsgiveren skal 

svare arbeidsgiveravgift av verdien fra og 

med første hele måned etter at ytelsen 

begynte å løpe, og lønnsinnberetningen på 

arbeidstakeren skal omfatte det samme 

tidsrom. For inntektsår der lønns- og 

trekkoppgave allerede er sendt, må 

arbeidsgiveren sende korrigert oppgave. 

Selv om det ikke er trukket i verdien fordi 

arbeidsgiveren ikke har krevet boligen 

verdsatt, blir altså innberetningen (og 

dermed skattleggingen) av mottakeren 

riktig. Dette kan medføre en restskatt for 

arbeidstakeren og gjøre at arbeidsgiveren 

blir holdt ansvarlig for unnlatt forskuddstrekk 

etter skattebetalingsloven § 49. 

Til nr. 5: 

Det er ikke etablert noen klageadgang på 

forskuddsstadiet, men arbeidstakeren kan 

klage i forbindelse med ligningen. Klager 

over ligningsnemndas verdsettelse i 

forbindelse med ligningen skal behandles av 

ligningsnemnda i bostedskommunen. Feil 

kan imidlertid rettes på forskuddsstadiet, jf. 

nr. 7, og det er da ligningsmyndighetene i 

bedriftskommunen som kan endre verdsettelsen. 

Dette kan være en annen 

ligningsmyndighet enn den som skal ligne 

vedkommende skattyter. 

Adgangen til å påklage beregningsgrunnlaget 

for arbeidsgiveravgiften 

reguleres av kapittel 24 i lov om folketrygd. 

Til nr. 6: 

Når ligningsnemnda setter leieverdien av 

boligen ned, gis vedtaket tilbakevirkende 

kraft. Dette skal arbeidsgiveren gjennomføre 

ved at han tar hensyn til nedsettelsen 

ved det (de) første etterfølgende lønnsoppgjør. 

Dersom dette ikke er mulig fordi 

skattyteren ikke lenger er ansatt hos ham, 

må tilbakebetalingen utstå til 

avregningen. Dette gjelder også dersom 

nedsettelsen kommer så sent i inntektsåret 

at det ikke er flere trekkberegninger å 

gjennomføre korreksjonen i.

Dersom lønnsoppgave allerede er sendt 

på grunnlag av den for høye verdien, må 

arbeidsgiveren sende inn korrigert oppgave. 

Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, vil 

det for meget innbetalte kunne godskrives 

ved senere innbetalinger. Korreksjonen kan 

skje i senere terminoppgaver i samme år. 

Dersom dette ikke lar seg gjøre, må det for 

meget innbetalte tilbakebetales. Gjelder 

det et annet år, må korreksjonen skje ved 

at ligningsnemnda fastsetter avgiftsgrunnlaget 

etter lov om folketrygd § 24-5. 

Til nr. 8: 

Settes leieverdien opp ved omgjøringen er 

hovedregelen at dette bare får virkning fra 

arbeidsgiveren mottar melding om 

forhøyelsen. 

Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren 

har gitt uriktige eller mangelfulle 

opplysninger får omgjøringen imidlertid 

visse tilbakevirkende konsekvenser. 

Arbeidsgiveren skal ikke korrigere allerede 

foretatte trekkberegninger og trekkoppgjør, 

men for lønnsinnberetningen på arbeidstakeren 

og for arbeidsgiveravgiften får 

avgjørelsen tilbakevirkende kraft. Dette 

medfører at ligningen av arbeidstakeren blir 

riktig (eventuelt ved endringssak) og at det 

vil bli etterberegnet arbeidsgiveravgift. 

Settes leieverdien ned ved omgjøringen 

gjelder nr. 6 annet ledd tilsvarende. Fordi 

det her regelmessig vil ha gått noe lenger 

tid før nedsettelsen skjer enn etter nr. 6, 

vil begrensningen av korreksjonsadgangen 

for forskuddstrekket til inntektsåret ofte 

bli aktuell. Rettelser for tidligere år må 

skje ved at arbeidsgiveren sender 

korrigerte lønnsoppgaver. 

Til nr. 9: 

Endring av det beløp arbeidstakeren 

eventuelt skal betale for boligen medfører 

ikke plikt til å kreve ny verdsettelse. 

Regelen i annet ledd har særlig interesse 

for arbeidsgivere som disponerer mange og 

relativt enkle boliger - f.eks. hybelleiligheter 

- og der boligene stadig skifter bruker. 


skal verdsettes av 

arbeidsgiveren 

§ 4-1. Hovedregel 

Naturalytelser som ikke faller inn 

under § 1-2, kapittel 2 eller 3, plikter 

arbeidsgiveren å medregne i trekkgrunnlaget 

med følgende verdi: 

a) Egentilvirkede varer/driftsmidler mv. 

verdsettes til full verdi inklusive 

eventuell merverdiavgift (omsetningsverdi). 

Med full verdi skal forstås den 

pris som arbeidsgiveren ville ha oppnådd 

ved salg om han hadde solgt 

varen på den måte som er vanlig for 

hans bedrift. 

b) Varer og tjenester mv. innkjøpt 

spesielt for arbeidstakerne verdsettes 

normalt til anskaffelsesverdi med tillegg 

for eventuell merverdiavgift. 

Varer, driftsmidler og tjenester innkjøpt 

til driften hos arbeidsgiver verdsettes 

til omsetningsverdi, jf. bokstav 

a, når de utdeles til arbeidstakerne. 

c) Tjenester utført av arbeidsgiver 

verdsettes til hva det ville koste for 

regulære kunder å få utført 

tilsvarende tjeneste. 

d) Opsjoner mv. i arbeidsforhold vedrørende 

aksje og grunnfondsbevis 

verdsettes etter skatteloven § 5-14 

tredje ledd bokstav a og b. For verdsettelse 

av ikke- børsnoterte opsjoner, 

vedrørende aksje og grunnfondsbevis, 

ervervet i arbeidsforhold i 

inntektsårene 1996-1999 gjelder 

overgangsreglene i skatteloven § 19-2 

femte ledd. 

e) Fordel ved privat reise ved bruk av 

kort betalt av arbeidsgiver hvor kortet 

gjelder et ubegrenset antall reiser i et 

begrenset tidsrom, Travel Pass o.l. 

ordninger, verdsettes til normal 

rabattpris som oppnås i reiseselskapet 

for tilsvarende reise. 

Dersom naturalytelsens omsetningsverdi 

ved salg til uavhengig tredjemann 

er påviselig lavere som følge av sesongsvingning, 

ukurans mv., kan naturalytelsen 

likevel verdsettes til denne 

lavere verdi. Arbeidsgiver må kunne 

godtgjøre lavere verdi på overdragelsestidspunktet. 

Gis det personalrabatt som går inn 

under skattefrie personalrabatter etter 

Finansdepartementets forskrift til 

skatteloven av 19. november 1999 nr. 

1158 § 5-15-3, i forbindelse med at 

arbeidstakeren betaler for ytelsen, 

plikter ikke arbeidsgiveren å medregne 

noen fordel ved dette i trekkgrunnlaget. 

Betales det ikke noe for ytelsen, eller gis 

det rabatt som overstiger den skattefrie 

grense, skal naturalytelsens verdi 

fastsettes fullt ut etter første ledd. 

Merknader 

Paragrafen gir regler om verdsettelse av 

alle andre trekkpliktige naturalytelser enn 

kost og losji, bil, rimelig lån og bolig. 

Verdsettelsen skal foretas av arbeidsgiveren, 

jf. § 4-3. Vær oppmerksom 

på § 4-7 om oppbevaring av all 

dokumentasjon av betydning for 

verdsettelsen. 

Til første ledd bokstav b: 

For varer og tjenester mv. innkjøpt 

spesielt for arbeidstakeren skal verdien 

settes til selgerens omsetningsverdi hvis 

den pris arbeidsgiveren oppnår er 

unormalt lav. 

Til tredje ledd: 

Se Finansdepartementets forskrift § 5-15- 

3 inntatt under avsnitt 5.6.2. foran. 

§ 4-2. Vederlag fra arbeidstaker 

Dersom det kan dokumenteres at 

arbeidstakeren har betalt noe for 

ytelsen, skal dette trekkes fra den 

fastsatte verdien før trekkberegningen. 

Det betalte må være inntektsført hos 

arbeidsgiveren. 

45 

A. FORSKUDDSTREKK

46 


§ 4-3. Tidspunktet for 

verdsettelsen 

Når arbeidsgiver skal gi en naturalytelse 

som faller inn under § 4-1 skal 

han snarest mulig, og senest når 

arbeidstakeren får adgang til å motta 

ytelsen, verdsette den. Gis en løpende 

naturalytelse som faktureres fra tredjemann, 

kan arbeidsgiver likevel vente 

med å verdsette den til faktura er 

mottatt. 

§ 4-4. På hvilket tidspunkt 

ytelsen skal medregnes ved 

trekkberegningen 

Naturalytelser etter kapittel 4 

medregnes ved trekkberegningen på det 

tidspunkt ytelsen gis eller på det 

tidligere tidspunktet da det oppstår 

adgang for arbeidstakeren til å motta 

ytelsen. Gis en løpende naturalytelse 

som faktureres fra tredjemann kan den 

likevel medregnes ved trekkberegningen 

på det senere tidspunkt fakturaen 

forfaller til betaling. 

§ 4-5. Gjennomføring av 

forskuddstrekket 

Arbeidsgiver skal gjennomføre 

forskuddstrekk så langt de kontante 

ytelser rekker. Er det ikke dekning for 

det samlede beregnede trekk i kontantytelsene, 

skal arbeidsgiver straks melde 

fra om dette til ligningskontoret i 

arbeidstakerens skattekommune. 

Merknader 

Paragrafen tilsvarer § 10 nr. 1 tredje ledd 

i skattebetalingsloven. Ligningskontoret 

kan da bl.a. skrive ut forskuddskatt for 


§ 4-6. Endring av en løpende 

ytelse 

Forandres verdien av en løpende ytelse 

ikke ubetydelig eller har det skjedd en 

endring av betydning i det generelle 

prisnivå, plikter arbeidsgiveren å foreta 

ny verdsettelse. Bestemmelsen i § 4-3 

annet punktum gjelder tilsvarende. Den 

nye verdsettelsen legges til grunn fra 

førstkommende trekkberegning. Tidligere 

trekkberegninger korrigeres ikke. 

§ 4-7. Opplysninger vedrørende 

verdsettelsen 

All nødvendig dokumentasjon mv av 

betydning for verdsettelsen, plikter 

arbeidsgiver å vedlegge sine regnskaper. 

Kapittel 5. 

Gjennomføringsbestemmelser 

§ 5-1. Ikrafttredelse 

Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 

1993. Samtidig oppheves forskrift av 

3. august 1987 nr. 734 om forskuddstrekk 

i naturalytelser og om verdsettelse 

av naturalytelser ved forskuddstrekket. 

5.7 Forskrift av 7. januar 1977 

nr. 9861 om omfanget av 

plikten til å gjennomføre 


Fastsatt ved kgl. res. av 7. januar 1977 

med hjemmel i lov av 21. november 1952 

nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 

§ 5 nr. 2. 

1. Begrensninger av 

trekkplikten 

§ 1-1. Visse pensjoner, 

stønader og andre ytelser 

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i: 

1. Sykepenger, fødselspenger eller 

omsorgspenger ved adopsjon etter lov om 

folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12 §§ 3- 

10, 3-21 eller 3-21 A som ytes på 

grunnlag av ervervsinntekt som nevnt i 

§ 6-4 første ledd nr. 2 i samme lov, med 

mindre ervervsinntekten er trekkpliktig 

etter særlige bestemmelser. 

Videre skal arbeidsgiver som utbetaler 

full lønn og får refundert fødselspenger 

eller omsorgspenger ved adopsjon etter 

folketrygdloven § 15-7, ikke foreta 

forskuddstrekk i et beløp svarende til full 

engangsstønad etter samme lovs § 3-21 

nr. 6, jfr. § 3-21 A nr. 4. 

2. Barnepensjoner etter § 10-11 i lov 

om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12. 

3. Andre barnepensjoner enn de som er 

nevnt i 2 med mindre det etter samme 

arbeidstaker og fra samme innretning også 

blir utbetalt etterlattepensjon til den som 

har foreldremyndigheten over barnet. 

4. Barnetillegg til folketrygdpensjoner, 

når tillegget utbetales til en annen enn 

den pensjonsberettigede. 

5. Kommunalt tillegg til folketrygdpensjon 

når dette tillegget utbetales av 

sosialkontoret eller annen kommunal 

kasse. Foretas utbetalingen gjennom 

trygdekontoret eller sammen med annen 

trekkpliktig ytelse, skal forskuddstrekk 

likevel gjennomføres. 

6. Pensjon etter "egen pensjonsforsikring". 

7. Pensjon som er avtalt ved 

overdragelse av næring e.l. 

8. Livrenter som ikke har sammenheng 

med et tidligere arbeidsforhold. 

9. Utdelinger fra legater, milde 

stiftelser o.l. når utbetalingen ikke har 

sammenheng med tidligere arbeidsforhold. 

10. Utbetalinger til idrettsutøvere fra 

bedrifter og sponsorer når midlene 

settes inn i fond godkjent av 

Finansdepartementet. 

- - - 

Disse bestemmelser trer i kraft fra 

1. januar 1977 - - -. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Det foreligger i utgangspunktet ikke trekkplikt 

i sykepenger, fødselspenger eller 

omsorgspenger ved adopsjon til selvstendig 

næringsdrivende (se nå folketrygdloven 

av 28. februar 1997 §§ 8-34, 

8-36 eller kapittel 14). Det foreligger

trekkplikt i sykepenger som erstatter 

næringsinntekt av fiske og fangst, tangog 

taresanking, samt skiferdriving i Alta. 

5.8 Forskrift av 27. mai 1977 

nr. 9984 om fradrag for 

fagforeningskontingent ved 

beregning av forskuddstrekk og 

ved ligningen (utdrag) 


hjemmel i bl.a. lov av 21. november 

1952 nr. 2 om betaling og innkreving av 

skatt § 7 nr. 3, jf. Finansdepartementets 

delegeringsvedtak av 13. mars 1958. 

Kapittel 1. Beregning av 


§ 1-1. Lønnstaker som trekkes 

for fagforeningskontingent. 

Når arbeidsgiveren etter avtale trekker 

fagforeningskontingenten i lønnen, 

reduseres grunnlaget for beregning av 

skattetrekk med den trukne fagforeningskontingent, 

likevel begrenset 

til den delen av kontingenten som vil 

være fradragsberettiget ved ligningen av 

lønnstakeren. Grunnlaget for beregning 

av forskuddstrekk reduseres med fradragsberettiget 

kontingent avrundet opp 

til nærmeste hele krone. Trekkgrunnlaget 

avrundes deretter på vanlig måte. 

§ 1-2. Lønnstaker som selv 

betaler fagforeningskontingent 

direkte til foreningen. 

For lønnstakere som selv betaler sin 

fagforeningskontingent direkte til 

foreningen, skal fagforeningskassereren 

utarbeide en oppgave til arbeidsgiver 

som legitimasjon for den fagforeningskontingent 

som betales og er fradragsberettiget. 

Den oppgitte årskontingent 

skal komme til fradrag i grunnlaget for 

beregningen av forskuddstrekk med en 

forholdsmessig del ved hver ordinær 

lønnsutbetaling. Den forholdsmessige 

del beregnes på grunnlag av det oppgitte 

årsbeløp, og den lønnsperiode som 

er aktuell, og avrundes opp til nærmeste 

hele krone. 

§ 1-3. Meldinger til arbeidsgiveren 

om endringer m.v. 

Fagforeningskassereren plikter å melde 

fra til arbeidsgiveren når en lønnstaker 

misligholder betalingen, melder seg ut 

av foreningen eller når medlemsskapet 

opphører av andre grunner. Det samme 

gjelder når størrelsen av kontingenten 

endres. 

5.9 Forskrift av 3. september 

1981 nr. 9075 om gjennomføring 

og oppgjør av skattetrekk 

i beløp som utbetales i 

medhold av lov om statsgaranti 

for lønnskrav ved konkurs m.v. 


hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 

om betaling og innkreving av skatt § 56, 

jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak 

av 13. mars 1958. 

§ 1. 

I utbetalinger av lønn mv. inntil 

kr. 4.000 etter § 1 i lov av 14. desember 

1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav 

ved konkurs mv. kan forskuddstrekk 

unnlates. Overstiger utbetalingen denne 

minstegrensen, skal forskuddstrekk 

beregnes av hele lønnsbeløpet. Dersom 

arbeidstakeren setter fram ønske om det, 

skal det gjennomføres forskuddstrekk selv 

om utbetalingen utgjør et lavere beløp 

enn nevnt. 

§ 2. 

Det skal ikke gjennomføres forskuddstrekk 

i feriepenger. For øvrig gjennomføres 

trekket etter gjeldende regler. 

§ 3. 

Oppgjør for forskuddstrekk etter § 13 i 


pr. 15. mars, 15. mai, 15. juli, 

15. september og 15. november kan 

unnlates. Oppgjør pr. 15. januar skal i 

tilfelle omfatte det samlede skattetrekk 

som er foretatt i det foregående 

inntektsår. 

§ 4. 

Disse bestemmelsene trer i kraft straks. 

5.10 Forskrift av 10. oktober 

1956 nr. 9856 om fritaking for 

forskuddstrekk i sportler, visse 

barnepensjoner og visse ytelser 

som skal skattlegges i Norge 

eller i utlandet 


hjemmel i Kronprinsregentens resolusjon 

av 29. juni 1956 pkt. 2. 

§ 1. Sportler m.v. 

1. Minstegrensebestemmelsen i § 18, 

nr. 1, og § 18, nr. 2, tredje punktum, i 

forskuddstrekkreglene av 14. september 

1956 gjelder tilsvarende for salærer for 

takster og skjønn og for lovbestemte, 

særskilte godtgjørelser for offentlige 

forretninger. 

2. Det skal ikke foretas forskuddstrekk 

i 

a) lovbestemte, særskilte godtgjørelser 

for offentlige forretninger og særskilt 

godtgjørelse for offentlig oppebørsel, 

som lensmenn, underfogder, namnsmenn, 

bidragsfogder, stevnevitner og 

statens skatteoppkrevere selv 

oppebærer i stillingen, 

b) godtgjørelse fra Norges Brannkasse 

til branntakstbestyrere og 

kommisjonærer. 

§ 2. Visse barnepensjoner 

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i 

barnepensjon, med mindre det etter 

samme arbeidstaker også blir utbetalt 

enke- eller enkemannspensjon til barnets 

47 

A. FORSKUDDSTREKK

48 


mor eller far, eller barnepensjonen blir 

utbetalt til annen person som det blir 

utbetalt enke- eller enkemannspensjon 

til etter samme arbeidstaker. 

§ 3. Ytelser som skal skattlegges 

i Norge eller i utlandet, 

men som er fritatt for 


1. I følgende ytelser skal det ikke 

foretas forskuddstrekk, dersom 

mottakeren hverken er bosatt innen riket 

etter § 17 i skatteloven, eller midlertidig 

oppholder seg her, når det oppstår 

adgang til å få beløpet utbetalt: 

a) Vartpenger, pensjoner og livrenter, 

b) godtgjørelse utenfor tjenesteforhold 

for arbeid eller oppdrag eller til 

medlem av styre, representantskap, 

utvalg, råd og lignende, 

c) godtgjørelse fra andre enn staten for 

arbeid i tjeneste når arbeidet ikke er 

utført her i riket. 

2. Når det er forsvarlig grunn til å 

regne med at inntekten ikke skal skattlegges 

i Norge, kan ligningssjefen 

utstede en erklæring om at lønnstakeren 

i et bestemt tidsrom skal være fritatt for 

forskuddstrekk i visse slags ytelser eller 

i godtgjørelse i bestemt arbeidsforhold. 

Ligningssjefen skal sende gjenpart av 

erklæringen til kommunekassereren. 

3. Det skal ikke foretas forskuddstrekk 

i ytelser til utenlandske kunstnere m.v. 

når det gjelder inntekt som det blir 

trukket avgift av etter bestemmelsene i 

lov av 5. april 1963 nr. 10 om avgift på 

honorarer til utenlandske kunstnere m.v. 

Merknader 

Til § 1: 

Henvisningen i reglenes § 1 nr. 1 til 

minstegrensebestemmelsene i § 18 nr. 1 

og 2 i forskuddstrekkreglene skal gjøre det 

klart at de alminnelige minstegrensebestemmelsene 

i § 18 nå også gjelder de 

her nevnte salærer og godtgjørelser. 

Etter § 1 nr. 2 er sportler mv. som en 

bestemt gruppe av stillingsinnehavere selv 

oppebærer i stillingen, i alle tilfeller 

fritatt for forskuddstrekk. 

Til § 2: 


bokstav e skal det foretas forskuddstrekk i 

"skattepliktige trygdeytelser, pensjoner, 

vartpenger, livrenter og liknende stønader 

og ytelser, unntatt føderåd og underholdsbidrag", 

se avsnitt 5.3. Trekkplikten i 

barnepensjoner mv. er nå dessuten 

regulert i resolusjon av 7. januar 1977 

med senere endringer, jf. avsnitt 5.7. 

Fritaksbestemmelsen gjelder både 

barnepensjon fra en pensjonsinnretning 

og barnepensjon som ytes direkte fra 

avdødes arbeidsgiver. Det er ikke 

meningen at pensjonsinnretningen skal ta 

hensyn til mulig enke- eller enkemannspensjon 

fra andre pensjonsinnretninger 

eller direkte fra avdødes arbeidsgiver. Når 

barnepensjonen ytes direkte av avdødes 

arbeidsgiver, plikter han heller ikke å ta 

hensyn til mulig enke- eller enkemannspensjon 

fra andre hold. 

Når det skal foretas forskuddstrekk i 

barnepensjon, skal trekket i alminnelighet 

foretas etter forsørgerens skattekort, med 

mindre barnet har levert eget skattekort 

som viser at forskuddet er skrevet ut med 

tanke på særskilt ligning av barnet, eller 

ligningssjefen har underrettet arbeidsgiveren 

(pensjonsinnretningen) om at 

barnepensjonen skal undergis særskilt 

forskuddstrekk etter barnets skattekort. 

Til § 3: 

Etter § 4 i skattebetalingsloven plikter 

arbeidsgivere "av eget tiltak" å gjennomføre 

forskuddstrekk ved utbetaling av lønn 

mv. - også til utlendinger (som ikke er 

grensegjengere) på samme måten som når 

det gjelder personer som bor her i landet - 

dersom ikke noe annet følger av særlige 

bestemmelser. Slike unntaksbestemmelser 

er gitt i § 3 i disse fritakingsreglene. 

Det gjelder særskilte bestemmelser om 

gjennomføring av trekk for arbeidstakere 

fra de andre nordiske land og for svenske 

og finske grensegjengere, se avsnitt 3.2 

foran. 

Etter § 3 nr. 1 i reglene kan arbeidsgiveren 

i visse tilfeller unnlate å gjennomføre 

forskuddstrekk hos utlendinger. 

Tanken er at bestemmelsen skal dekke 

tilfeller der det er på det rene at ytelsen 

ikke skal skattlegges i Norge. Etter § 3 nr. 

2 i reglene kan ligningssjefen i andre, mer 

tvilsomme eller kompliserte tilfeller frita 

for forskuddstrekk når "det er forsvarlig 

grunn til å regne med at inntekten ikke 

skal skattlegges i Norge". 

Utlendinger som tar midlertidig opphold 

innen riket og mottar lønn eller annen 

godtgjørelse fra kilder i riket for arbeid 

utført her for offentlig eller privat 

tjeneste, blir normalt skattepliktige etter 

§ 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd 

i skatteloven, selv om oppholdet varer 

mindre enn 6 måneder. Ligningssjefen kan 

derfor i slike tilfeller ikke skrive ut 

fritakingserklæring etter § 3 nr. 2 i 

reglene med mindre inntekten er skattefri 

i Norge f.eks. etter bestemmelsene i 

skatteavtalen med arbeidstakerens 

bostedsstat. 

Gjelder det vederlag for arbeid utenfor 

tjenesteforhold, kan det oftere være grunn 

for ligningssjefen til å skrive ut fritakingserklæring, 

særlig når oppholdet her i 

landet er helt kortvarig. 

Når det gjelder litt mer langvarige 

opphold her i landet, må ligningssjefene 

vise stor forsiktighet med å skrive ut 

fritakingserklæringer for arbeidsvederlag 

utenfor tjenesteforhold også når det gjelder 

utlendinger, jf. bestemmelsen i § 2-1 annet 

ledd i skatteloven om at opphold av minst 

6 måneders varighet skal anses som bosettelse, 

selv om oppholdet er midlertidig. 

Når det gjelder fritakingsbestemmelsen i 

reglenes § 3 nr. 2 kan arbeidstakeren 

henvende seg til ligningskontoret i 

kommunen der han oppholder seg eller sist 

oppholdt seg her i landet. Han må gjøre

utførlig greie for hvor han har oppholdt seg 

eller i tilfelle har vært bosatt her i landet i 

tiden fra og med 1. november i året før 

trekkåret. På grunnlag av disse opplysningene 

vil ligningssjefen kunne avgjøre 

om erklæring om fritaking for forskuddstrekk 

i tilfelle kan skrives ut av ham, 

eventuelt i motsatt fall kunne henvise 

arbeidstakeren til et annet ligningskontor. 

I § 3 nr. 3 henvises det til lov av 5. april 

1963 nr. 10 om avgift på honorarer til 

utenlandske kunstnere mv. Loven er opphevet 

og erstattet av lov av 13. desember 

1996 nr. 87 om skatt på honorar til 

utenlandske artister mv. Det er egen 

oppgjørsblankett for skatt på honorar til 

utenlandske artister mv., jf. blankett 

RF-1092. 

5.11 Forskrift av 30. juni 1999 

nr. 764 om visse godtgjørelser 

det skal gjennomføres forskuddstrekk 

i og begrensninger 

i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk 

i visse godtgjørelser 

utenfor tjenesteforhold 

Fastsatt av Finans- og tolldepartementet 

30. juni 1999 med hjemmel i lov av 

21. november 1952 nr. 2 om betaling og 

innkreving av skatt § 5. 

I 

§ 1. Godtgjørelser det skal 

foretas forskuddstrekk i 

Det skal gjennomføres forskuddstrekk i 

følgende ytelser: 

a) Godtgjørelse til forfattere av artikler, 

kronikker, inserater o.l. som er skrevet 

med sikte på å bli tatt inn i avis, 

ukeblad, tidsskrift eller annen 

publikasjon, herunder godtgjørelse for 

fotografier, tegninger o.l. som leveres 

sammen med artikkel mv. 

b) Godtgjørelse for nyhetsmeldinger, 

fotografier o.l. som leveres til presseog 

telegrambyråer, aviser, ukeblad og 

tidsskrifter av andre enn byråer. 

c) Godtgjørelse som A/L Alta Skiferbrudd 

utbetaler personlige skiferdrivere for 

levert skifer. 

Bestemmelsen i første ledd bokstav c 

skal ikke gjelde når skiferdriveren for 

vedkommende år har lagt frem skattekort 

som er utstedt i en annen kommune enn 

Alta, eller erklæring fra ligningssjefen i 

Alta om at han ikke etter skattelovene 

anses bosatt i Alta 1. november i året 

forut for inntektsåret. 

Før skattetrekk beregnes etter første 

ledd bokstav c, skal det gjøres fradrag i 

godtgjørelsen med 20% av beløpet. 

§ 2. Begrensninger i plikten til 

å gjennomføre forskuddstrekk i 

godtgjørelse utenfor 

tjenesteforhold 

Det skal ikke gjennomføres forskuddstrekk 

i godtgjørelse utenfor tjenesteforhold 

for arbeid eller oppdrag: 

a) når arbeidet eller oppdraget gjelder 

transport med hest eller ved maskinkraft, 

og den som har tatt på seg 

transporten, holder transportmidlet, 

b) når arbeidet eller oppdraget er utført 

med maskin og en betydelig del av 

godtgjørelsen er vederlag for 

maskinhold, 

c) når det til utføringen av arbeidet eller 

oppdraget har gått med materialer og 

en betydelig del av godtgjørelsen er 

vederlag for materialene. 

II 

Forskriften under I trer i kraft med 

virkning for trekk fra og med 1. juli 1999. 

Merknader 

Til § 1: 

Bestemmelsene i bokstavene a og b 

gjelder vederlag for hel eller delvis overdragelse 

av opphavsrett til åndsverk. Er 

det tale om godtgjørelse for arbeidet med 

en artikkel e.l., må hjemmelen for trekkplikt 

søkes i skattebetalingsloven § 5 nr. 1 

bokstav a. 

Plikten til å foreta forskuddstrekk etter 

§ 1 første ledd bokstav c er etter annet 

ledd innskrenket til å gjelde godtgjørelse 

som skal skattlegges i Alta kommune. 

Til § 2: 

Bestemmelsen i § 2 gjør unntak fra 

trekkplikten i tre grupper av arbeidsforhold, 

men disse unntaksreglene gjelder 

ikke når arbeidet, oppdraget eller vervet 

blir utført i tjeneste. 

Bestemmelsen i bokstav b kommer 

f.eks. til anvendelse når en mann med 

egen traktor gjør våronnarbeider for 

andre, og bestemmelsen i bokstav c kan 

f.eks. komme til å gjelde når en snekker 

får en rund sum for å lage en butikkdisk 

eller en skrivepult av egne materialer. 

5.12 Forskrift av 8. april 1960 

nr. 9855 om fritaking for 

forskuddstrekk i godtgjørelse 

til domsmenn, vitner m.fl. 


hjemmel Kronprinsregentens resolusjon 

av 29. juni 1956 pkt. 2. 

Det skal ikke foretas forskuddstrekk 

i følgende godtgjørelser: 

1. Betaling til lagrettemenn, domsmenn, 

skjønnsmenn og jordskiftemenn 

når betalingen ikke overstiger den sats 

som er fastsatt i departementets 

forskrift. 

2. Betaling til rettsvitner, 

registreringsvitner m.fl. etter 

sportellovens § 89. 

3. Vitnegodtgjørelse etter lov av 

21. juli 1916 om vitners og sakkyndiges 

godtgjørelser m.v. 

4. Bestemmelsene overfor gjelder fra 

1. april 1960 - - -. 

Merknader 

Til nr. 2: 

Sportelloven er opphevet. Se nå § 105a i 

domstolsloven av 13. august 1915 nr. 5. 

49 

A. FORSKUDDSTREKK

50 




forskuddstrekk i lønn til 

regulativlønt personale ved de 

utenrikske stasjoner og om 

fullmakt til å fastsette særlige 

minstegrenser for trekkplikt 

Fastsatt ved Kronprinsregentens 

resolusjon av 29. juni 1956 med hjemmel 

i lov av 21. november 1952 nr. 2 om 

betaling og innkreving av skatt § 6. 

1. - - - 

2. Finansdepartementet eller den 

dette gir fullmakt, kan bestemme at det 

ikke skal foretas forskottstrekk i spesielle 

former for vederlag for tjenesteytelser og 

at det skal gjelde særlige bestemmelser 

om minstegrenser. 

Merknader 

Forskriften åpner for dispensasjoner fra 

trekkplikten og for egne forskrifter om 

trekkfritak. 

5.14 Forskrift av 1. februar 

1963 nr. 6 om skattetrekk i 

vederlag for tang og tare 

Fastsatt av Finansdepartementet med 


2 om betaling og innkreving av skatt § 6 

nr. 3 og § 33 nr. 1 bokstav b. 

§ 1. 

Næringsdrivende skal foreta forskuddstrekk 

i vederlag som utbetales for 

levering av tang og tare. Dette gjelder 

dog ikke i tilfelle hvor trekk er foretatt i 

forbindelse med en tidligere omsetning. 

§ 2. 

- - - 

§ 3. 

Finansdepartementet, eller den 

departementet gir fullmakt, kan treffe 

bestemmelse om innskrenkning i den 

trekkplikt som er fastsatt under 

§§ 1 og 2. 

§ 4. 

Bestemmelsene trer i kraft fra det 

tidspunkt som blir fastsatt av 

Finansdepartementet eller den 

departementet gir fullmakt. 

Merknader 

For gjennomføringen av forskuddstrekket i 

vederlaget som utbetales for levering av 

tang og tare, gjelder de vanlige regler om 

forskuddstrekk, jf. forskriften tatt inn i 

avsnitt 4.3 foran m.fl. Dersom 

leverandøren ikke legger frem skattekort, 

skal det gjennomføres forskuddstrekk med 

50 pst. i salgsvederlaget. 

Plikten til å gjennomføre forskuddstrekk 

gjelder uten hensyn til om leverandøren 

av tang og tare er næringsdrivende, og 

uten hensyn til om han selv har utført 

sankingen som ledd i selvstendig 

næringsvirksomhet. Trekkplikten gjelder 

imidlertid bare når den som utbetaler 

salgsvederlaget - eller for hvis regning 

vederlaget blir utbetalt - er 

næringsdrivende. 

Den som kjøper tang eller tare som 

tidligere har vært omsatt, må for å unngå 

mulig ansvar for trekk kunne godtgjøre at 

det er gjennomført skattetrekk ved en 

tidligere omsetning. 



forskuddstrekk i lønn som 

foreldre betaler sine barn 


hjemmel i Kronprinsregentens resolusjon 

av 29. juni 1956 pkt. 2. 

§ 1. 

Ligningssjefen kan frita for forskuddstrekk 

i lønn og annen godtgjørelse som 

foreldre utbetaler til egne barn, adoptiv- 

barn og pleiebarn 

a) når barnet blir avlønnet på en slik 

måte at gjennomføringen av 

forskuddstrekket volder særlige 

vanskeligheter eller krever 

uforholdsmessig stort arbeid, 

b) når trekkfritakingen vil gjøre det 

lettere å skrive ut forskuddet på en 

slik måte at det gir grunnlag for 

noenlunde samsvar mellom forskudd 

og skatt, 

c) når det ellers på grunn av forholdet 

mellom foreldrene og barnet og 

karakteren av arbeidsforholdet og 

avlønningen vil virke urimelig å 

holde fast ved trekkplikten. 

§ 2. 

Fritakingen skal gis i form av en 

skriftlig erklæring og kan ikke gis for 

mer enn ett inntektsår om gangen. 

Fritakingen kan avgrenses til en del av 

inntektsåret og ligningssjefen kan kalle 

fritakingen tilbake når hensynet til 

skatteinnkrevingen eller andre forhold 

taler for det. 

§ 3. 

Disse bestemmelsene gjelder fra og 

med forskuddsutskrivingen for 

inntektsåret 1963. 

5.16 Forskrift av 5. desember 

1997 nr. 1261 om forskuddstrekk 

for sjømenn bosatt i 

utlandet og innkreving av 

trygdeavgift fastsatt av 

Sentralskattekontoret for 

utenlandssaker 



2 om betaling og innkreving av skatt § 

56 (skattebetalingsloven) og lov av 28. 

februar 1997 nr. 19 om folketrygd 

(folketrygdloven) § 24-5 første ledd, jf. 

delegeringsvedtak av 31. oktober 1988 

og 18. november 1997.

I 

§ 1. 

Arbeidsgiver skal uten særskilt pålegg 

foreta beregning og trekk av skatt og 

trygdeavgift for sjømenn som er 

skattepliktige etter lov av 17. juni 1988 

nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn 

bosatt i utlandet. Ved beregningen skal 

de regler og satser som er fastsatt for 

vedkommende inntektsår følges. 

For sjømenn som etter nevnte lov er 

fritatt for å svare skatt til Norge, men 

som er pliktig medlem i folketrygden, 

skal arbeidsgiver uten særskilt pålegg 

foreta beregning og trekk av trygdeavgift 

etter det årlige avgiftsvedtaket. 

§ 2. 

Det skrives ikke ut skattekort for 

sjømenn bosatt i utlandet. For sjømenn 

nevnt i § 1 første ledd fastsetter 

Skattedirektoratet egne trekktabeller for 

klasse 1 og klasse 2. For sjømenn nevnt i 

§ 1 annet ledd fastsettes ikke 

trekktabeller. 

§ 3. 

Ved trekk av skatt og trygdeavgift 

etter § 1 første ledd, jf. § 2 annet 

punktum, tar arbeidsgiveren eller hans 

representant om bord standpunkt til 

klassen. Gift sjømann settes i klasse 2, 

med mindre han er separert. Sjømann 

som er enslig og har omsorg for barn 

som ikke har fylt 18 år ved utgangen av 

inntektsåret, eller har andre barn som 

han faktisk forsørger, settes i klasse 2. 

Andre sjømenn settes i klasse 1. 

§ 4. 

Trygdeavgift som er fastsatt av 

Sentralskattekontoret for utenlandssaker 

for sjømenn bosatt i utlandet som er 

trygdet, men ikke skattepliktig i Norge, 

innkreves etter de samme regler som for 

skatter bestemt. 

II 

Forskriften trer i kraft 1. januar 1998. 

Den avløser forskrift av 1. oktober 1991 

nr. 636 om forskuddstrekk for sjømenn 

bosatt i utlandet og innkreving av 

trygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret 

for utenlandssaker, som er 

opphevet fra samme tidspunkt, jf. 

kgl.res. av 25. april 1997 nr. 378. 

Merknader 

Lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av 

inntekt for sjømenn bosatt i utlandet er 

opphevet fra 1. januar 2000 og erstattet 

av skatteloven av 26. mars 1999 § 2-3 

første ledd h. 

51 

A. FORSKUDDSTREKK

52 

B. PÅLEGGSTREKK 

B. Påleggstrekk 

1. Lovbestemmelser 

Bestemmelsene om forfall og innbetaling 

av skatt og oppgjør for skattetrekk er 

fastsatt i skattebetalingsloven og 

utfyllende regler gitt med hjemmel i 

loven. Hvis skatten eller trekkoppgjøret 

ikke blir betalt i rett tid, kan skatteoppkreveren 

gjøre bruk av tvangsmidler, 

f.eks. trekk i lønn etter pålegg 

(utleggstrekk), for å få inn restansen. 

Etter § 33 i skattebetalingsloven kan 

forskuddsskatt, restskatt, etterskuddsskatt 

eller annen utlignet skatt som ikke 

blir betalt i rett tid, pålegges trukket i 

lønn eller andre liknende ytelser etter 

reglene i dekningsloven § 2-7. 

Inndriving av restanser kan også 

foretas ved trekk i godtgjørelser m.m. 

som utbetales til den som er ansvarlig 

for andres skatt. Vedkommende kan være 

ansvarlig: 

1) som arbeidsgiver 

2) etter bestemmelsene i skattebetalingsloven 

§ 37 nr. 2 (foreldres ansvar for 

skatt ilagt hjemmeværende barn som 

arbeider i foreldrenes bedrift) 

3) etter bestemmelsene i skattebetalingsloven 

§ 37 nr. 4 (ansvar som 

fullmektig for utlending eller 

utenlandsk selskap eller innretning, 

"der i nogen kommune her i riket 

driver nogen virksomhet, som er 

gjenstand for beskatning" m.fl.) og 

skattebetalingsloven § 37 nr. 7 

(skifteforvalteres ansvar for skatt ilagt 

boet mv.). 

En viser her ellers til § 49 nr. 3 og § 35 i 

skattebetalingsloven. 

Skattepliktige som mottar regelmessig 

oppgjør for solgte varer, tjenesteoppdrag 

m.m., kan slutte avtale med skatteoppkreveren 

om skattetrekk i oppgjørene 

(skattebetalingsloven § 34). Trekket kan 

være til dekning av den skattepliktiges 

egen skatt og skatt som han er ansvarlig 

for, f.eks. som arbeidsgiver. Den som 

leverer oppgjørene, har da etter pålegg 

fra skatteoppkreveren i samsvar med 

avtalen plikt til å foreta trekket og gi 

trekkoppgjør etter reglene for vanlig 

påleggstrekk. 

Etter folketrygdloven 28. februar 1997 

nr. 19 § 24-4 sjette ledd gjelder, når 

ikke annet er bestemt, reglene i skattebetalingsloven 

med utfyllende regler 

og forskrifter om bl.a. påleggstrekk 

tilsvarende for trygdeavgift og 

arbeidsgiveravgift til folketrygden. 

2. Utdrag av 

skattebetalingsloven 

§ 33. 

1. Forskottsskatt, restskatt, 

etterskottsskatt eller annen utliknet 

skatt som ikke blir betalt i rett tid, kan - 

i tilfelle med renter og kostnader - 

inndrives av skatteoppkreveren ved trekk 

i lønn eller andre liknende ytelser etter 

reglene i dekningsloven § 2-7. Ved fiskeog 

fangstvirksomhet kan trekk også 

foretas i fartøypart og i annen 

redskapspart enn nevnt i § 5, 1 d. 

Departementet kan gi nærmere regler om 

at trekk kan foretas også i andre ytelser. 

2. Skattetrekk etter bestemmelsene i 

denne paragraf settes i verk ved at det 

i rekommandert brev eller på annen 

påviselig måte gis arbeidsgiveren eller 

den som foretar utbetalingen på vegne 

av arbeidsgiveren, pålegg om å holde 

trekkbeløpet tilbake. Under sykdom 

gjelder trekkpålegget til arbeidsgiveren 

også for trygdekontoret når dette 

utbetaler sykepenger etter folketrygdloven 

kapittel 8. Trekkpålegget gjelder 

for trygdekontoret også når dette 

utbetaler dagpenger under arbeidsløyse 

etter kapittel 4 i folketrygdloven. 

3. Når pålegg om skattetrekk er gitt, 

er arbeidsgiveren forpliktet til - i 

samsvar med de forskrifter som er gitt i 

pålegget - å trekke skattebeløpet og 

sende dette til vedkommende skatteoppkrever. 

Reglene i § 11, 4, og § 12 

gjelder også ved gjennomføring av trekk 

etter pålegg. 

4. Pålegg om trekk kan også gis i 

tilfelle der lønnstakeren selv innkrever 

sin godtgjørelse i samband med 

innkassering av vedkommende salgsbeløp, 

premie eller liknende. Lønnstakeren 

plikter da å innbetale trekkbeløpet 

til arbeidsgiveren sammen med 

de beløp han har innkassert for denne. 

5. Trekk etter denne paragraf 

gjennomføres ved siden av mulig 

forskuddstrekk. Dersom det er gitt 

pålegg om trekk for flere krav hos samme 

skattyter, har kravene prioritet etter 

reglene i dekningsloven § 2-8. 

6. Departementet fastsetter nærmere 

regler om gjennomføringen av trekk etter 

denne paragraf.

Merknader 

Skattebetalingsloven § 5 er behandlet i 

avsnitt A pkt. 5.1-5.4. § 11 nr. 4 og § 12 

nr. 1, 2 og 4 første punktum er tatt inn i 

avsnitt C pkt. 1 i dette heftet. 

§ 34. 

1. Når en skattepliktig regelmessig 

mottar oppgjør for solgte varer, eller for 

varer som er levert til omsetning eller 

foredling, fra et lag eller en ervervsdrivende 

som kjøper, omsetter eller 

foredler varer, kan han slutte avtale med 

skatteoppkreveren om at det skal foretas 

trekk i oppgjørene til dekning av hans 

egen skatt og skatt han er ansvarlig for. 

Den som utbetaler oppgjørene plikter 

etter pålegg fra skatteoppkreveren å 

foreta trekk i samsvar med avtalen. 

Bestemmelsene i § 33 nr. 3 gjelder 

tilsvarende for trekk etter denne 

paragraf. 

2. Bestemmelsene i foregående ledd 

får tilsvarende anvendelse ved avtaler 

om trekk som blir inngått mellom 

skatteoppkrever og skattepliktig som 

regelmessig mottar oppgjør for utførelse 

av transport eller andre tjenester. 

Merknader 

Trekkbeløp skal oppbevares i overensstemmelse 

med lovens § 11 nr. 4. Se 

avsnitt C pkt. 1 i dette heftet. 

§ 35. 

Inndriving ved trekk i lønn eller ved 

forretning for utleggspant kan også skje 

hos den som er ansvarlig for skatten, jfr 

§ 37, nr. 2-10. Bestemmelsene om 

motregning i § 32, 2-5 får tilsvarende 

anvendelse. 

§ 37. 

- - - 

2. Foreldre er ansvarlig for skatt ilagt 

hjemmeværende barn som arbeider i 

foreldrenes bedrift. 

3. Utfyllende regler 

Med hjemmel i skattebetalingsloven ble 

det ved kongelig resolusjon av 

21. august 1981 gitt forskrifter om 

gjennomføring av skattetrekk etter 

pålegg. Forskriften med senere endringer, 

og merknader, er tatt inn under pkt. 5 

nedenfor. Et utdrag av reglene er tatt inn 

på baksiden av påleggstrekkblanketten. 

Forskriften av 21. august 1981 om 

gjennomføring av skattetrekk etter 

pålegg gjelder også ved fiske og 

fangstvirksomhet, men i tillegg kommer 

her særregler om gjennomføring av 

påleggstrekk i lotter og parter. Disse 

særreglene er tatt inn i kapittel IV i 

forskrift av 20. desember 1956 om 

gjennomføring av skattetrekk ved fiske og 

fangstvirksomhet, jf. pkt. 5.4 i avsnitt A 

foran. 

4. Trekkplikten 

Når pålegg om skattetrekk (utleggstrekk) 

er gitt, er arbeidsgiveren etter skattebetalingsloven 

§ 33 nr. 3 pliktig til , i 

samsvar med de bestemmelser som er 

gitt i pålegget, å trekke skattebeløpet og 

sende dette til vedkommende 

skatteoppkrever. 

Trekket blir gjennomført ved at 

arbeidsgiveren beregner beløpet (trekk 

med prosent) og holder dette tilbake. På 

samme måte som ved forskuddstrekk skal 

beløp som er trukket etter pålegg fra 

skatteoppkreveren, oppbevares i 

overensstemmelse med reglene i 

skattebetalingsloven § 11 nr. 4. Om 

arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør 

for påleggstrekk viser en til kapitlene I, 

II og IV i forskrift av 22. desember 1998 

nr. 1263 med senere endringer, tatt inn i 

avsnitt C i dette heftet. 

5. Forskrift av 21. august 1981 

nr. 8989 om påleggstrekk 

Fastsatt ved kgl. res. av 21. november 

1952 nr. 2 om betaling og innkreving av 

skatt § 33, jf. lov av 28. februar 1997 nr. 

19 om folketrygd (folketrygdloven) § 24- 

4, endret senest ved kgl. res. av 25. april 

1997 nr. 382, i kraft 1. mai 1997. 

§ 1. Virkeområdet for 

forskriften 

Denne forskriften gjelder for trekk i 

lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse 

som pålegges med hjemmel i skattebetalingsloven 

§§ 33 og 34, jf. § 35 og 

§ 49 nr. 3. Forskriften gjelder også for 

trekk av skatt mv. når skattebetalingsloven 

er gitt tilsvarende anvendelse. 

Merknader 

Denne forskrift gjelder når det i en av 

ovennevnte bestemmelser i skattebetalingsloven 

er hjemlet adgang til å 

innkreve skattekrav ved trekk. Forskriftens 

anvendelsesområde omfatter således alle 

skattekrav m.m. som omfattes av skattebetalingslovens 

regler om betaling og 

innkreving av skattekrav. Det vil si 

trekkansvarskrav hjemlet i skattebetalingsloven 

§ 49, skatt ilignet etter lov av 

28. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue 

og inntekt, skatteloven, eller lov av 

13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning, 

ligningsloven, og dessuten 

skatt etter lov av 20. juli 1991 nr. 65, 

selskapsskatteloven, jf § 8-1. 

Dernest gjelder forskriften når skattebetalingslovens 

regler om betaling og 

innkreving skal gjelde tilsvarende for 

andre krav. Etter folketrygdloven § 24-4 

sjette ledd gjelder skattebetalingsloven 

med utfyllende regler og forskrifter 

tilsvarende for avgifter til folketrygden. 

Slike avgifter er trygdeavgift § 23-3, som 

betales og innkreves sammen med skatt 

etter skatteloven, og arbeidsgiveravgift 

§ 23-2, som betales og innkreves særskilt. 

53 

B. PÅLEGGSTREKK

54 


Forskriften gjelder videre ved skattefogdens 

inndrivelse av krav som tilkommer 

staten og som det foreligger tvangsgrunnlag 

for, jf. lov av 21. juli 1894 om 

delvis Omordning af det civile Embetsværk 

§ 5. De betydeligste krav som herved 

omfattes er merverdiavgift, investeringsavgift 

og arveavgift. 

Forskriften får også anvendelse for 

innkreving av kommunale krav hvor 

skatteoppkreveren i lov er gitt kompetanse 

til å innkreve kravet etter reglene for 

innkreving av skatt. Slik kompetanse er 

gitt i en rekke særlover som hjemler kravet 

eller sier noe om innkrevingen. Slik 

hjemmel er gitt i lov av 18. juni 1965 nr. 

4, vegtrafikkloven § 38 annet ledd 

(parkeringsgebyr), lov av 31. mai 1974 

nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 

§ 4 (årsavgift, tilknytningsavgift), 

lov av 6. juni 1975 nr. 29 om 

eigedomsskatt til kommunane § 27 første 

ledd, lov av 5. juni 1987 nr. 26 om 

brannvern § 28 fjerde ledd (feieavgift) og 

lov av 13. mars 1981 nr. 6 om forurensing 

§ 34 (avfallsgebyr), jf. lov av 6. juni 

1975 nr. 29 om eigedomsskatt § 27. 

§ 2. Definisjoner 

I denne forskrift forstås med: 

Arbeidsgiver: Den som selv eller ved 

fullmektig utbetaler eller på annen måte 

gir oppgjør for lønn eller annen godtgjørelse 

eller ytelse som kan gjøres til 

gjenstand for skattetrekk etter pålegg. 

Avgift: Arbeidsgiveravgift, eller 

trygdeavgift etter lov av 28. februar 

1997 nr. 19 om folketrygd §§ 23-2 og 

23-3. 

Skatt: De skatter av formue og inntekt 

til stat, fylkeskommune og kommune 

som skal fastsettes ved ligning etter 

utgangen av inntektsåret. 

Skyldner: Den som selv skylder eller 

for øvrig er ansvarlig for skatt eller for 

ansvarsbeløp eller avgift. 

Merknader 

Anvendelsesområdet for forskriften er 

videre enn de her gitte definisjoner av 

skatt og avgift, idet anvendelsen for 

andre krav er særlig hjemlet, jf. § 1. 

Definisjonen av arbeidsgiver er videre enn 

begrepet slik det brukes i dagligtale, idet 

det også omfatter filialeller avdelingskontor 

som fører lønningsregnskap, 

foretar beregning av skattetrekk og gir 

trekkoppgjør. Pålegg om trekk kan imidlertid 

også rettes til oppdragsgivere som 

utbetaler godtgjørelse til næringsdrivende, 

jf. § 3 nr. 2. 

§ 3. Hvilke ytelser det kan 

trekkes i 

1. Det kan pålegges trekk i lønn og 

andre godtgjørelser og ytelser som nevnt 

i dekningsloven § 2-7. 

Ved fiskeog fangstvirksomhet kan 

trekk foretas i fartøypart og i annen 

redskapspart uten hensyn til om parten 

utbetales til passiv deltaker. 

2. Det kan pålegges trekk i godtgjørelse 

for arbeid eller oppdrag utført som ledd i 


3. Det kan pålegges trekk i oppgjør for 

varer når det overensstemmende med vilkårene 

i skattebetalingsloven § 34 er inngått 

avtale om slikt trekk med skyldneren. 

Merknader 

Angivelsen av hvilke ytelser det kan trekkes 

i har betydning i to relasjoner. For det 

første i hvilke ytelser skatteoppkreveren 

kan pålegge trekk, for det andre i hvilke 

ytelser arbeidsgiver skal gjennomføre 

påleggstrekket. Arbeidsgiver skal gjennomføre 

trekket i overensstemmelse med 

pålegget, men dette vil sjelden spesifisere 

de enkelte ytelsene og det kan således 

oppstå spørsmål om noen særlige ytelser 

skal være unntatt fra påleggstrekk. 

Til nr. 1 første setning: 

Det kan trekkes i lønnskrav og lignende 

ytelser som er oppregnet i dekningsloven 

§ 2-7. Bakgrunnen for oppregningen er 

lovgivers ønske om å beskytte skyldners 

evne til selv å sørge for sitt underhold. 

Lønn og lignende ytelser utgjør normalt 

skyldners evne til å dekke løpende utgifter 

til klær, mat, bolig osv og det er derfor 

begrensninger i kreditorenes adgang til å ta 

beslag i slike inntekter, jf. nærmere om 

begrensningene i forskriftens §§ 4 og 5. I 

tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 er det 

bestemt at utlegg i de ytelsene som er 

undergitt et slikt særlig vern skal tas ved 

pålegg om trekk (utleggstrekk). Utlegg i 

pengekrav som ikke er undergitt et slikt 

vern skjer ved at det stiftes en panterett i 

kravet. 

Trekk kan pålegges gjennomført i skyldnerens 

forfalte eller uforfalte krav på lønn. 

Tilsvarende gjelder for ytelsene oppregnet i 

dekningsloven § 2-7 annet ledd som lyder 

slik: 

a) annet vederlag for personlig arbeid, 

herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse 

for utnytting av skyldnerens åndsverk, 

oppfinnelse m m; 

b) pensjon eller vartpenger som 

arbeidsgiver betaler eller har sikret sine 

ansatte eller deres etterlatte ved eller 

uten fradrag i lønnen; 

c) annen pensjon, stønad, livrente eller 

føderåd; er rettigheten ervervet mot 

vederlag fra skyldneren, gjelder dette 

ikke når den er ervervet etter at det krav 

ble pådratt som utlegg søkes for; 

d) underholdsbidrag som tilkommer 

ektefelle, barn eller et barns mor; 

e) pensjon eller annen ytelse etter 

lovgivningen om trygd eller lignende; 

f) erstatning eller oppreisning for skade på 

legeme eller helse eller for tap av 

forsørger; 

g) midler innsamlet offentlig til 

skyldneren; 

h) æresgaver som består i penger. 

Sammenfatningsvis kan og skal trekkbeføyelsen 

anvendes ved beslag i lønn 

eller ytelser som kommer i stedet for 

lønn eller erstatter lønn som grunnlag

for evnen til å dekke utgifter til livsopphold. 

Feriegodtgjørelse er lønn. 

Skattefrie utgiftsgodtgjørelser vil falle 

utenfor. 

Unntaket i dekningsloven § 2-7 annet 

ledd bokstav c) begrenser skyldners 

mulighet til å bytte et ordinært formuesgode 

inn i en pensjon e.l. for å oppnå det 

dekningsvern som gjelder etter bestemmelsen. 

Ytelser som omfattes av unntaket 

i bokstav c) er gjenstand for utleggspant. 

I dekningsloven § 2-4 gis en regel om 

beslagsfrihet for stipendier, offentlige 

bidrag o.l. som nettopp ikke har karakter av 

personlig lønn. Bestemmelsen illustrerer 

snarere hvilke ytelser § 2-7 omfatter enn å 

gjøre vesentlige unntak. Eksempelvis vil 

attføringshjelp etter folketrygdloven § 10-7 

og attføringsstønad etter samme lovs 

§ 11-7 være unntatt fra beslag fordi 

ytelsene er tilstått til fremme av særskilte 

formål. Generelt anbefales varsomhet med 

hensyn til å nedlegge påleggstrekk i ytelser 

som etter skatteloven § 5-43 første ledd 

litra a, b, e, f, g, h, nr. 1 og nr. 2, jf. nr 4, 

k samt § 5-15 første ledd litra a til e og 

annet ledd ikke blir å regne som 

skattepliktig inntekt. 

Til nr. 1 annen setning: 

Det kan pålegges trekk i fartøy- og annen 

redskapspart enten skyldner er aktiv 

deltaker ved fisket eller ikke. Hvorvidt 

disse kravene er forskuddstrekkpliktig eller 

ikke etter skattebetalingsloven § 5 er 

altså ikke avgjørende. 

Til nr. 2: 

Det er en generell adgang til å pålegge 

trekk i næringsdrivendes krav på godtgjørelse 

for utføring av tjenester. Det 

samme gjelder i prinsippet også etter den 

alminnelige lovgivning, idet dekningsloven 

§ 2-7 beskytter skyldnerens krav på 

vederlag for personlig arbeid enten 

skyldneren er ansatt eller selvstendig 

næringsdrivende. Dersom skyldners krav 

ikke gjelder vederlag for arbeid, eller 

derved likestilte krav, kan hele kravet 

gjøres til gjenstand for utleggspant uten 

hensyn til skyldners livsoppholdsutgifter. 

Det er derfor ingen grunn til å tolke kravet 

om at godtgjørelsen skal gjelde en 

tjeneste for begrensende i forhold til 

trekkadgangen. Hertil hører også at 

trekket skal gjennomføres i den næringsdrivendes 

bruttogodtgjørelse, jf. § 9 nr. 1 

tredje setning. Således skal prosenttrekk 

gjennomføres også i den del av vederlaget 

som er godtgjørelse for driftsmidler, 

materialer mv. Adgangen til å trekke i 

ytelser som for en stor del representerer 

vederlag for kapitalinnsats blir derfor et 

spørsmål om trekkets størrelse, jf. § 4 

nedenfor. 

Til nr. 3: 

Trekk i oppgjør for varer kan foretas etter 

avtale med skyldner, jf. skattebetalingsloven 

§ 34. 

§ 4. Generell begrensning av 

påleggstrekk 

1. Trekket fastsettes på grunnlag av 

skyldnerens samlede inntekt i det 

tidsrom trekket regnes å ville pågå. Det 

kan videre tas hensyn til inntekt som 

hans ektefelle har og inntekt som oppebæres 

av hjemmeværende barn som 

lignes under ett med skyldneren. 

2. Den som pålegger trekket, skal 

alltid påse at det blir så meget igjen av 

inntekten at det sammen med annen 

inntekt er tilstrekkelig til livsopphold for 

skyldneren og hans familie. Avgjørelsen 

treffes etter de stedlige forhold og under 

hensyn til skyldnerens forsørgelsesbyrde 

og øvrige økonomiske forhold. 

Merknader 

Lovgrunnlaget for bestemmelsen er 

dekningsloven §§ 2-7. 

Det er et vilkår for å kunne pålegge 

trekk at bruttolønnen, med fradrag av 

forskuddstrekk og besluttede trekk med 

bedre prioritet, overstiger det "som med 

rimelighet trengs til underhold av 

skyldneren og skyldnerens husstand". 

I bruttolønnen skal det altså først 

gjøres fradrag for vanlig forskuddstrekk for 

ennå ikke utliknet skatt. Dernest skal det 

gjøres fradrag for bedre prioriterte trekk 

arbeidsgiver allerede er pålagt å 

gjennomføre. Trekk som har bedre 

prioritet enn skatt eller offentlig avgift 

fremgår av dekningsloven § 2-8 første 

ledd a-c. Det er a) bidragstrekk, b) 

erstatning for skade ved straffbar 

handling og c) bøtetrekk. Dessuten vil 

trekk for skatt og offentlig avgift som 

løper og er pålagt først ha prioritet foran 

et senere trekk for krav på skatt eller 

offentlig avgift. Begrepet "offentlig 

avgift" sikter til offentligrettslige krav 

som ikke er skatt. Krav som er ren 

betaling for tjenester faller utenfor. 

Innenfor begrepet faller bl.a. toll, 

merverdiavgift, investeringsavgift, vannog 

kloakkavgift (årsavgift og tilknytningsavgift), 

eiendomsskatt, avfallsgebyr, 

feieavgift. Derimot faller f.eks. 

lisensavgift til NRK, elektrisitetsavgift, 

telefonavgift og parkometeravgift utenfor. 

Sistnevnte krav er som øvrige 

privatrettslige krav uten særskilt prioritet. 

Løpende trekk for slike krav skal ikke 

hensyntas ved pålegg om trekk for skatt 

eller offentlig avgift, uansett om det er 

pålagt først. 

Som nevnt kan det bare gjennomføres 

trekk i den del av skyldners inntekt, som 

med fradrag av forskuddstrekk og øvrige 

trekk med bedre prioritet, overstiger det 

skyldner med rimelighet trenger til 

underhold av seg selv og sin husstand. I 

regnestykket for å fastslå om et overskudd 

foreligger, skal det på inntektssiden medtas 

inntekt som oppebæres av ektefelle og 

hjemmeværende barn som lignes under ett 

med skyldneren. 

Inntekt fra øvrige personer i skyldnerens 

husstand vil dessuten redusere utgiftssiden 

i regnestykket, idet deler av husstanden da 

helt eller delvis selv sørger for sitt under- 

55 

B. PÅLEGGSTREKK

56 


hold. Inntektssiden i regnestykket blir med 

dette videre enn de ytelser det kan 

nedlegges trekk i. 

Utgiftssiden, "det som med rimelighet 

trengs til underhold av skyldneren og 

skyldnerens husstand", er utgifter til 

husleie, mat, drikke, strøm, klær, helse, 

osv. Barne- og familiedepartementets 

satser for personer under gjeldsordning 

kan anses som retningsgivende for hvilket 

nivå "det som med rimelighet trengs" 

innebærer, og er således vektlagt i flere 

domstolsavgjørelser. 

Skyldner må få beholde midler til å dekke 

nødvendige utgifter i forbindelse med 

inntektsgivende arbeid, f.eks. reiseutgifter. 

Ved inndriving av krav som nevnt i 

dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav ad, 

herunder skattekrav, trengs ikke 

hensyntas større boligutgifter enn 

gjennomsnittlig for en rimelig standard 

utfra husstandens behov, eventuelt 

leiebolig, dersom denne ligger lavere enn 

reelle boligutgifter. Ved vurderingen av 

hvilke personer som omfattes av 

skyldnerens husstand må det legges vekt 

på den reelle forsørgelsesbyrde skyldneren 

har påtatt seg selv om denne ikke 

sammenfaller med noen rettslig plikt. 

Trekk i bruttogodtgjørelse til næringsdrivende 

reiser spørsmål om hvorledes det 

skal hensyntas at bruttogodtgjørelsen 

omfatter godtgjørelse for utgifter, 

materialforbruk og annen kapitalinnsats. 

På den ene side er det ikke gitt at renteomkostninger 

og avdrag på driftsmidler 

skal prioriteres foran skattekravet. På den 

annen side vil inntektsstrømmen fort 

stoppe opp og dekningskilden bortfalle, 

medmindre den næringsdrivende, slik det 

gjelder for lønnstakere, får beholde 

tilstrekkelig til å dekke nødvendige 

utgifter for å oppnå den inntekt det 

trekkes i. Avveiningen av disse 

motstridende forhold må gjøres ved at 

trekkets størrelse fastsettes individuelt i 

den konkrete sak. Det innebærer ikke at 

det skal finregnes på de faktiske utgifter. 

Fordelen ved å kunne trekke i bruttogodtgjørelsen 

er reell. Det er kun det 

alminnelige utgiftsnivå i bransjen som 

eventuelt skal hensyntas. Motsatt gjelder 

likevel når det trekkes i enkeltgodtgjørelser 

og det foreligger kunnskap 

om at godtgjørelsen for en vesentlig del 

gjelder f.eks en levert og innstallert 

kapitalgjenstand. 

§ 5. Spesiell begrensning av 

påleggstrekk 

1. Påleggstrekk etter § 3 nr. 1 må - 

sammen med mulig forskuddstrekk - i 

alminnelighet ikke overstige 60 prosent 

av lønnen, godtgjørelsen eller ytelsen. 

Denne begrensningen gjelder dog ikke 

når den samlede inntekt etter de 

stedlige forhold og skattyterens 

forsørgelsesbyrde må anses for rommelig. 

Heller ikke gjelder begrensningen for 

trekk i biinntekt eller annen tilfeldig 

inntekt som ikke finnes å være av 

vesentlig betydning for skyldnerens eller 

hans families livsopphold, eller ved trekk 

hos foreldre til dekning av ansvar for 

skatt ilagt hjemmeværende barn som 

arbeider i foreldrenes bedrift. 

2. Påleggstrekk etter § 3 nr. 2 må ikke 

uten skyldnerens samtykke overstige 20 

prosent av godtgjørelsen. 

Merknader 

I § 5 er det tatt sikte på å samle reglene 

om spesiell begrensning av trekket. 

Påleggstrekket skal etter skattebetalingsloven 

§ 33 nr. 5 første punktum gjennomføres 

"ved siden av mulig forskottstrekk", 

se også § 10 nedenfor. Meningen med 

denne bestemmelse er at påleggstrekk skal 

kunne gjennomføres samtidig som det 

foretas forskuddstrekk hos samme skyldner, 

men påleggstrekket må reduseres eller faller 

bort hvis begge arter av trekk ikke kan 

gjennomføres fullt ut. 

Hovedregelen er at summen av påleggstrekk 

og forskuddstrekk ikke må overstige 

60 prosent av lønnen. For vurderinger innen 

denne grensen vises til § 4 (med merknader) 

og dekningsloven § 2-7 første ledd. 

Under særlige omstendigheter kan det 

trekkes mer enn 60 prosent. Dette gjelder 

i tre tilfeller: 

a) "når den samlede inntekt etter de 

stedlige forhold og den skattepliktiges 

forsørgelsesbyrde må anses rommelig" 

b) ved "trekk i biinntekt eller annen 

tilfeldig inntekt som ikke finnes å være 

av vesentlig betydning for den skattepliktiges 

eller hans families 

livsopphold" 

c) ved "trekk hos foreldre til dekning av 

ansvar for skatt ilagt hjemmeværende 

barn som arbeider i foreldrenes 

bedrift". Med "foreldrenes bedrift" 

menes bedrift som eies eller drives av 

foreldrene. 

§ 6. Trekkpålegget 

1. Trekkpålegget skal inneholde: 

a) opplysninger om hvem som har pålagt 

trekket, dennes adresse, telefonnummer, 

rett kontonummer for innbetaling 

av kravet og hvem henvendelser 

vedrørende trekket skal 

rettes til, 

b) arbeidsgivers navn, adresse og 

arbeidsgivernummer, 

c) skyldnerens navn, fødselsnummer og 

adresse, 

d) hvilke bestemmelser som er 

hjemmelen for trekket, 

e) hvilke skatter, trekkansvarsbeløp eller 

avgifter det trekkes for, herunder en 

nøyaktig beregning av det samlede 

krav med sakskostnader og renter 

fram til framsettelsestidspunktet for 

trekkpålegget, 

f) nøyaktige opplysninger om beregningen 

av renter fra framsettelsestidspunktet, 

medmindre oppgave hvor 

disse rentene er beregnet framsettes 

separat, 

g) den prosentsats eller det beløp (i hele 

kroner) pr. uke, måned etc. det skal 

trekkes med,

h) i hvilken periode trekk skal 

gjennomføres, og 

i) andre opplysninger av betydning for 

gjennomføring av trekket. 

2. Skatteoppkreveren beholder et 

eksemplar av trekkpålegget. Dersom 

trekket får bedre prioritet enn et trekk 

som allerede løper og som er besluttet 

av en annen namsmyndighet, sendes et 

eksemplar til denne namsmyndigheten. 

Tre eksemplarer skal sendes arbeidsgiveren 

som skal gi påtegning om når de 

er mottatt. Arbeidsgiveren skal straks 

levere ett eksemplar videre til 

skyldneren. Ved opphør av trekket skal 

arbeidsgiveren i tillegg gi skyldneren et 

eksemplar som skal tjene som samlekvittering 

og vise det samlede trekk som 

arbeidsgiveren har foretatt. 

3. Er det tvil om når arbeidsgiveren 

har mottatt pålegg i rekommandert brev, 

anses pålegget mottatt 8 dager etter at 

det er innlevert til poststed til 

forsendelse. 

4. Hvis et krav som det er nedlagt 

trekk for, faller bort eller reduseres av 

andre grunner enn at kravet dekkes ved 

trekk etter det pålegg som arbeidsgiveren 

har mottatt, skal den som har 

gitt trekkpålegget, straks tilbakekalle 

pålegget eller underrette arbeidsgiveren 

om eventuelle endringer i pålegget. 

Merknader 

Skattedirektoratet har bidratt til 

utarbeidelsen av en standardblankett til 

bruk ved gjennomføring av påleggstrekk 

for skatt m.m. Blanketten forhandles av 

skjemaforlagene. Den kan brukes både ved 

vanlig påleggstrekk, herunder påleggstrekk 

i lott eller part ved fiske og fangstvirksomhet, 

ved avtaletrekk, ved trekk til 

dekning av andres skatt og ved 

skattetrekkansvar. 

Trekkpålegget skal inneholde bankkonto 

for skatt, jf. § 6 nr. 1 a, eller annet 

relevant kontonummer når trekket er 

pålagt for annet enn skatt. 

Standardblanketten har tilstrekkelige 

hjemmelshenvisninger på baksiden når 

påleggstrekket gjelder skattekrav og 

avgifter til folketrygden, jf. kravet i § 6 

nr. 1 d. Gjelder påleggstrekket andre krav 

må det påses at tilsvarende hjemmelshenvisning 

finnes. 

Forsinkelsesrenter fram til tidspunktet 

for framsettelse av trekkpålegget skal 

beregnes og tas med i pålegget. Kravet på 

påløpte forsinkelsesrenter kan være 

vesentlig i forhold til hovedstolen og det 

gjelder ved all tvangsfullbyrdelse at de skal 

spesifiseres. Selv om det vil påløpe nye 

forsinkelsesrenter i trekkperioden, gjelder 

kravet også pålegg om trekk. Forsinkelsesrenter 

fra framsettelsestidspunktet og ut 

trekkperioden kan beregnes og medtas i 

trekkpålegget dersom det er praktisk 

mulig, f.eks. når restansen skal dekkes 

gjennom få trekkterminer og med faste 

beløp. Skal trekket løpe over lang tid og 

med prosent av en varierende ytelse, vil en 

nøyaktig beregning av rentene ikke være 

praktisk mulig allerede på framsettelsestidspunktet. 

Da kan i stedet arbeidsgiver 

få nøyaktige opplysninger om beregningsmåten 

og selv gjøre den endelige 

beregning av disse rentene. Det anbefalte 

alternativ er imidlertid at skatteoppkreveren 

opplyser om rentesatsen 

i trekkpålegget, men selv foretar 

beregningen og sender egen oppgave over 

rentene mot slutten av trekkperioden, se 

om prioritet for disse renter under § 10 nr. 

3 tredje ledd. 

Påleggstrekket skal alltid fastsettes 

enten til en bestemt prosent eller til ett 

bestemt beløp pr. dag, uke, halvmåned 

eller måned. Brøker eller desimaler av 

prosenter skal ikke brukes. Når lønnsutbetaling 

foretas for en annen lønnstermin 

enn oppgitt i pålegget, må 

arbeidsgiveren regne om trekkbeløpet til 

den termin som lønnen utbetales for. I 

slike tilfelle omregnes 1 måned til 4 uker 

eller 20 dager, halv måned til 2 uker eller 

10 dager og 1 uke til 5 dager. 

Trekkpålegget skal inneholde opplysninger 

om trekkperiode, dvs. hvilken 

måned trekket skal starte og hvilken 

måned trekket skal stanse. Er oppstartmåned 

ikke angitt må det forstås som om 

trekket skal settes i verk straks. Skal 

trekket løpe over lang tid vil det kunne 

være vanskelig å beregne nøyaktig når 

restansen vil være inntrukket. Det kan 

derfor forekomme at angitt måned for 

trekkets avslutning ennå ikke er kommet 

når restansen er dekket. Trekket skal 

likevel avsluttes når restansen er dekket. 

Arbeidsgiver skal alltid gjennomføre 

trekket i henhold til pålegget. Skatteoppkreveren 

eller den ordinære namsmann 

forutsettes å ha tatt tilbørlig hensyn til 

løpende trekk med bedre prioritet ved 

utferdigelse av pålegg om nytt trekk. Har 

løpende trekk dårligere prioritet enn det 

nye skal skatteoppkreveren sende gjenpart 

av det nye pålegget til den namsmann 

som har iverksatt det trekket som løper. 

Denne namsmannen forutsettes deretter 

omgående å tilpasse det løpende trekket 

til det nye slik at det totale trekket ikke 

går utover de grenser dekningsloven § 2-7 

setter. Skatteoppkreveren kan i denne 

sammenheng bestemme at et pålegg om 

trekk av skatt skal settes ned, utsettes til 

det nye kravet med bedre prioritet er 

ferdig inntrukket eller oppheves helt. 

Utsettelse vil være aktuelt hvor det bedre 

prioriterte trekket ikke skal løpe så lenge. 

§ 7. Avtale om trekk 

1. Skyldneren kan ved skriftlig avtale 

med skatteoppkreveren samtykke i at det 

trekkes i oppgjør som nevnt i skattebetalingsloven 

§ 34. Slik avtale skal 

opprettes i minst tre eksemplarer. 

Skyldneren og den som er pliktig til å 

foreta trekket skal ha ett eksemplar hver, 

og skatteoppkreveren beholder dessuten 

minst ett eksemplar. 

2. Avtalen skal inneholde: 

a) skyldnerens navn, fødselsnummer og 

adresse, 

57 

B. PÅLEGGSTREKK

58 


b) hvilken skatteoppkrever avtalen er 

inngått med, 

c) navn og adresse på den som skal 

foreta trekket, 

d) hvilke ytelser det skal trekkes i, 

e) hvor store beløp som etter avtalen i 

alt skal kunne trekkes, 

f) hvorledes trekket skal gjennomføres 

og 

g) fra hvilket tidspunkt trekket skal 

foretas. 

3. Så lenge avtalen står ved makt, skal 

de krav som omfattes av avtalen ikke 

inndrives ved forretning for utleggspant 

etter skattebetalingsloven §§ 32, 35 og 

49 med mindre skyldneren samtykker i 

det. 

4. Avtalen kan med 14 dagers varsel 

endres eller sies opp. Skatteoppkreveren 

kan bare kreve endring eller oppsigelse 

dersom krav som omfattes av avtalen 

ikke blir dekket som forutsatt da avtalen 

ble inngått. 

5. Krav om endring eller oppsigelse 

som nevnt i nr. 4 skal framsettes 

skriftlig. Er det tvil om når kravet er 

mottatt i rekommandert brev, anses 

kravet mottatt 8 dager etter at melding 

om kravet er innlevert til poststed til 

forsendelse. 

6. Blir avtalen sagt opp eller endret, 

skal trekkpålegget straks tilbakekalles 

eller underretning gis den trekkpliktige 

om eventuelle endringer i pålegget. 

Merknader 

Trekket etter denne paragrafen bygger på 

en avtale mellom skatteoppkreveren og 

skyldneren, men gjennomføres som et 

vanlig påleggstrekk. Den som utbetaler 

oppgjørene plikter å rette seg etter 

påleggstrekket. Denne plikten foreligger 

bare i de tilfeller som skattebetalingsloven 

§ 34 nevner. Trekket må gjelde oppgjør fra 

lag eller ervervsdrivende for varer som 

mottas til eie, omsetning eller foredling. 

Ved salg av varer til forbruker, ved 

oppgjør gjennom offentlig refusjons- 

ordning eller tilskuddsordning eller ved 

legers utbetaling fra folketrygden skaper 

avtale mellom skyldner og skatteoppkrever 

ingen plikt for den som forestår oppgjøret 

til å rette seg etter påleggstrekket. Det er 

et vilkår at de oppgjørene som det skal 

trekkes i, mottas "regelmessig". Regelmessigheten 

kan knytte seg til den enkelte 

tidsenhet (år, måned, uke, etc.) eller bare 

til en bestemt sesong, f.eks. under 

innhøstningen. 

Avtaletrekk kan ikke bare gjennomføres 

til dekning av skatterestanser og ansvarsbeløp 

(skattebetalingsloven § 49) slik som 

ved vanlig påleggstrekk. Avtaletrekk kan 

også gjennomføres på forskuddsstadiet 

som "forskuddstrekk" til dekning av 

utskrevet, men uforfalt forskuddsskatt. 

Det kan avtales og pålegges trekk etter 

§ 34 også til dekning av skatteansvar etter 

bestemmelsene i lovens § 37 nr. 2, nr. 4 

og nr. 7. Når det gjelder dekning av ansvar 

etter § 49, må aktuelt ansvar være 

oppstått. Det er således ikke adgang til å 

utskyte forfallstidene for trekkoppgjør 

etter skattebetalingsloven § 12 nr. 1, ved 

avtale om at ansvar etter § 49 skal dekkes 

gjennom trekk etter § 34. 

Skatteoppkreveren kan tenkes å ha 

behov for selv å beholde 2 eksemplarer av 

avtalen. I så fall må avtalen opprettes i 4 

eksemplarer, jf. nr. 1. Alle eksemplarene 

må undertegnes av skatteoppkreveren og 

skyldneren. Det ene eksemplaret legges 

ved trekkpålegget når skatteoppkreveren 

sender dette til den som skal foreta 

trekket (den trekkpliktige). 

Beløpet i nr. 2 bokstav e skal i hele 

kroner omfatte skattebeløp 

(ansvarsbeløp), forsinkelsesrenter og 

omkostninger som er påløpt til den dag 

avtalen opprettes. Hvis det ytterligere 

påløper renter og omkostninger, bør 

skatteoppkreveren ta forbehold om 

dekning også av disse. 

Det kan avtales at trekket skal gjennomføres 

med en bestemt prosent av den 

ytelse det skal trekkes i, eller med et 

bestemt beløp pr. måned, uke etc. Trekk 

med bestemt beløp, vil i alminnelighet 

trolig være å foretrekke. 

Gjelder avtalen dekning av forskuddsskatt, 

bør avtalen i alminnelighet ikke gå 

ut på lengre trekkperiode enn til utgangen 

av det inntektsåret forskuddet gjelder. 

Skattedirektoratet har utarbeidet 

blankett for inngåelse av avtaler om 

skattetrekk. Blanketten er overlatt 

skjemaforlagene til forhandling. 

Trekkgrunnlaget omfatter selvsagt bare 

ytelser som det etter § 7 nr. 2 bokstav d 

kan trekkes i. Utbetales det forskudd på 

oppgjøret, skal det alltid trekkes i 

forskuddet. 

Skyldneren vil ofte stå i mellomregnskapsforhold 

til den trekkpliktige. Det 

skal f.eks. trekkes i oppgjør for melk som 

er levert til et meieri, og 

melkeleverandøren kjøper varer hos 

meieriet som samtidig driver handel. 

Meieriet kan her selvsagt bringe i 

motregning butikkgjeld som den skattepliktige 

(melkeleverandøren) har pådratt 

seg før meieriet mottok trekkpålegget fra 

skatteoppkreveren, men kan ikke til 

fortrengsel for trekket sette fram motkrav 

som er oppstått etter at pålegget er 

mottatt, f.eks. for varer som melkeleverandøren 

har kjøpt etter dette 

tidspunktet. 

Transport av oppgjøret som skyldneren 

foretar etter at den trekkpliktige har 

mottatt trekkpålegget, må også stå tilbake 

for dette. 

Når skyldneren går med på en avtale om 

skattetrekk, er det ofte for å unngå 

forretning for utleggspant. Forutsetningen 

må derfor være at slikt tvangsskritt 

unnlates, hvis avtaleforholdet utvikler seg 

som forutsatt. Hvis dette ikke er tilfelle og 

den skattepliktige ikke vil gå med på at 

det tas utlegg, må skatteoppkreveren si 

opp avtalen, jf. § 7 nr. 4. 

Skattedirektoratet vil råde skatteoppkreveren 

til å sende trekkpålegg direkte 

til det lag eller den ervervsdrivende som

kjøper, omsetter eller foredler varene. 

Mottakeren av trekkpålegget vil da bli 

direkte ansvarlig overfor det offentlige for 

at trekk blir foretatt etter utferdiget 

pålegg og oppgjør gitt i samsvar med 

skattebetalingsloven og de forskrifter som 

er gitt med hjemmel i den. 

For ordens skyld nevnes det at 

begrensningene i adgangen til påleggstrekk 

etter avtale mellom skyldneren og 

skatteoppkreveren (som er kommentert i 

første avsnitt) ikke gjelder trekk hvor den 

som forestår oppgjør er trukket med i 

avtalen. 

§ 8. Tidspunktet for 

gjennomføring av påleggstrekk 

1. Arbeidsgiveren skal foreta påleggstrekk 

i samsvar med det mottatte pålegg 

når han utbetaler eller på annen måte 

gir oppgjør for lønn eller annen 

godtgjørelse eller ytelse. 

2. Ved forskuddsbetalinger gjelder 

forskrift av 14. september 1956 nr. 9866 

om gjennomføring av forskuddstrekk 

§ 16 nr. 2 til 4 tilsvarende for påleggstrekk 

i lønn som der nevnt. 

Merknader 

De bestemmelsene som er nevnt i § 8 nr. 

2 er tatt inn i avsnitt A pkt. 4.3 i dette 

heftet. 

§ 9. Trekkgrunnlaget - 

avrunding av trekkbeløp 

1. Ved påleggstrekk med prosent i lønn 

eller annen godtgjørelse eller ytelse som 

kan gjøres til gjenstand for forskuddstrekk, 

gjelder §§ 6 nr. 3, 7 og 9 om 

trekkgrunnlaget i regler om gjennomføring 

av forskuddstrekk av 

14. september 1956 nr. 9866 tilsvarende. 

Forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 gitt i 

medhold av skattebetalingsloven § 6 nr. 

2 og § 3 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser 

og naturalytelser gjelder 

også tilsvarende. Ved påleggstrekk i 

godtgjørelse eller ytelse som ikke kan 

gjøres til gjenstand for forskuddstrekk, 

foretas påleggstrekket i bruttogodtgjørelsen 

uten fradrag av noen art. 

2. Ved påleggstrekk med prosent 

gjelder § 14 nr. 2 om avrunding av trekkgrunnlag 

og trekkbeløp i regler om 

gjennomføring av forskuddstrekk av 

14. september 1956 nr. 9866 tilsvarende. 

Merknader 

Godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende 

er ikke gjenstand for forskuddstrekk. 

Påleggstrekket gjennomføres derfor 

i bruttoytelsen, jf. nr. 1 siste setning. 

Bruttoytelsen vil si det fulle fakturabeløp 

og i utgangspunktet inklusive eventuell 

merverdiavgift. Det er imidlertid ingen 

ting i veien for at skatteoppkreveren 

begrenser beregningsgrunnlaget for en 

fastsatt trekkprosent til fakturabeløpet 

eksklusive eventuell merverdiavgift. 

Nevnte forskrifter er tatt inn i avsnitt A 

foran i dette heftet. Dette gjelder forskrift 

av 14. september 1956 nr. 9866 i pkt 4.3, 

forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om 

forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser i pkt 

5.5 og forskrift av 21. juni 1993 i pkt 

5.6.3. 

§ 10. Trekkprioriteten 

1. Påleggstrekk skal gjennomføres ved 

siden av mulig forskuddstrekk. Den som 

har pålagt trekket, skal uten ugrunnet 

opphold stanse eller sette ned trekket 

hvis det ikke kan gjennomføres fullt ut 

ved siden av forskuddstrekket. 

2. I skyldners lønnskrav mv. kan det 

pålegges trekk som skal løpe parallelt 

med allerede pålagte trekk med bedre 

prioritet dersom ytelsen etter fradrag av 

forskuddstrekk og løpende trekk med 

bedre prioritet overstiger det som med 

rimelighet trengs til underhold av 

skyldneren og hans husstand, jfr. 

dekningsloven § 2-7. 

3. Dersom flere løpende trekk til 

sammen utgjør mer enn den del av 

ytelsen som kan gjøres til gjenstand for 

trekk, må trekk for krav etter dekningsloven 

§ 2-8 første ledd d) vike for trekk 

for krav etter bestemmelsens a) - c). 

Mellom flere trekk for krav etter 

dekningsloven § 2-8 første ledd d) må 

først det trekk vike som arbeidsgiver har 

mottatt sist, dog med unntak som nevnt 

i nr. 5. 

Forsinkelsesrenter påløpt i trekkperioden 

beholder hovedstolens tidsprioritet 

under forutsetning av at renteoppgave, 

jfr. forskriften § 6 nr. 1 

bokstav f, sendes arbeidsgiver senest 1 

måned etter at øvrig restanse er ferdig 

innbetalt. 

Løpende trekk beholder opprinnelig 

tidsprioritet ved forlengelse av trekkperioden. 

4. Hvis flere pålegg om trekk for 

samme skyldner mottas av arbeidsgiveren 

samme dag, gjennomføres 

påleggstrekket med den høyeste 

prosentsats eller beløp som er benyttet 

i noen av trekkene. Arbeidsgiveren 

fordeler det trukne beløp forholdsmessig 

på restansene etter deres størrelse. 

5. Trekk hos foreldre til dekning av 

ansvar for skatt ilagt hjemmeværende 

barn som arbeider i foreldrenes bedrift, 

skal alltid gjennomføres fremfor andre 

påleggstrekk etter denne forskrift. 

Merknader 

Forskuddstrekk skal hensyntas før man 

foretar vurderingen av om skyldnerens 

økonomi gir rom for tvangsinnfordring ved 

påleggstrekk, jf. annet avsnitt i 

merknadene til § 4. Dersom trekk 

pålegges i forskuddspliktige ytelser skal 

det således gjennomføres ved siden av 

forskuddstrekket. Begrensningsregelen i 

dekningsloven § 2-7, jf. forskriftens § 4, 

gjelder tvangsinnfordring. Forskuddstrekk 

er ikke tvangsinnfordring. Dersom 

skyldners lønn etter fradrag for 

forskuddstrekk og påleggstrekk blir 

utilstrekkelig til rimelig livsopphold, er det 

således påleggstrekket som må reduseres. 

59 

B. PÅLEGGSTREKK

60 


Er det rom for det i skyldnerens 

økonomi kan det pålegges trekk ved siden 

av andre løpende trekk slik at disse løper 

parallelt, jf. dekningsloven § 2-7 første 

avsnitt: "etter fradrag av forskuddstrekk" 

og "etter allerede besluttede trekk". Ved 

nye trekkpålegg skal bare hensyntas 

løpende trekk med bedre prioritet. 

Løpende trekk med dårligere prioritet enn 

et nytt trekk vil eventuelt måtte settes 

ned eller stanses dersom det ikke er rom 

for begge. Trekkenes innbyrdes prioritet, 

dvs. hvilket trekk som må vike dersom det 

ikke er rom for begge, reguleres i nr. 3. 

Et trekk for skatt og offentlig avgift må 

vike for trekk som nevnt i dekningsloven § 

2-8, jf. merknadene til forskriftens § 4. Av 

to trekk for skatt og offentlig avgift må 

det trekk vike som arbeidsgiver senest har 

mottatt pålegg om. 

§ 11. Korrigering av trekk 

1. Arbeidsgiveren skal foreta 

korreksjon når påleggstrekk ved en feil 

er beregnet for høyt eller når det er 

trukket i en godtgjørelse eller ytelse som 

ikke omfattes av trekkpålegget. 

Korreksjoner foretatt etter at 

trekkbeløpet er sendt den som har pålagt 

trekket, må gå fram av oppgjørsliste. 

2. Skatteoppkreveren skal - når 

skyldneren krever det - foreta tilbakebetaling 

av trekkbeløp når arbeidsgiveren 

er avskåret fra å foreta 

korreksjon etter nr. 1. 

Merknader 

Bestemmelsene her svarer stort sett til 

forskrifter fastsatt av Skattedirektoratet 

23. desember 1976 nr. 9835 om forskuddstrekk 

i januar når nytt skattekort ikke er 

levert og om korrigering av feilberegnet 

forskuddstrekk og påleggstrekk mv., tatt 

inn foran i avsnitt A pkt. 4.4. Dersom det 

er trukket mer enn det som er nødvendig 

for å dekke hele det skyldige beløp, skal 

skatteoppkreveren selvsagt tilbakebetale 

det overskytende uten krav fra skyldneren. 

§ 12. Endringer i trekkpålegg 

1. Andre endringer i trekkpålegget enn 

det som følger av §§ 7, 10 nr. 4 og 11, 

kan bare foretas av den som har gitt 

pålegget. 

2. Søknad om stansing, nedsetting 

eller annen endring av påleggstrekk 

sendes den skatteoppkrever som har gitt 

pålegget. Søknaden skal uten ugrunnet 

opphold tas under behandling, og 

melding om avgjørelsen i saken skal 

straks sendes søkeren. Medfører 

avgjørelsen endringer i trekkpålegget, 

skal arbeidsgiveren ha underretning. 

3. Skatteoppkreveren skal av eget 

tiltak ta opp spørsmålet om regulering 

av trekket når han blir oppmerksom på at 

det er nedlagt et nytt trekk med bedre 

prioritet, jfr. § 10 nr. 3 ovenfor. 

Merknader 

Skatteoppkreveren er gitt kompetanse til 

å pålegge arbeidsgiver eller oppdragsgiver 

å trekke i lønn, vederlag m.m. Pålegget er 

tvingende for mottaker og skal etter sitt 

innhold etterkommes uten andre unntak 

enn de nevnt i nr. 1. Det er imidlertid 

adgang til å søke om stansing, nedsetting 

osv. Når grunnlaget for søknaden er at det 

etter foretatt trekk blir for lite igjen til 

skyldners livsopphold, bør søknaden inneholde 

en dokumentert oppstilling over 

inntekter og utgifter. Skatteoppkreveren 

skal behandle søknaden så fort som 

mulig. 

Det gjelder generelt ved trekk, og ikke 

bare etter denne forskrift § 6 nr. 2, at 

den som ved pålegg om trekk fortrenger et 

løpende trekk med dårligere prioritet, skal 

varsle den som har pålagt dette trekket. 

Skatteoppkrevere, eventuelt andre oppkrevere, 

skal således motta varsel når 

trekk for skatt og offentlig avgift fortrenges 

av et trekk for krav med bedre 

prioritet, jf. dekningsloven § 2-8. Etter et 

slikt mottatt varsel forutsettes det at 

skatteoppkreveren raskt endrer sitt trekk 

slik at den totale belastning for skyldner 

ikke overstiger grensene som settes i §§ 4 

og 5, jf. dekningsloven § 2-7. 

§ 13. Klage over trekkpålegg 

Skyldneren eller arbeidsgiver kan klage 

til namsretten over pålagt trekk så lenge 

trekkperioden ikke er utløpt, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven 

§ 7-26. Klagen settes 

fram for skatteoppkreveren, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven 

§ 5-16. 

Merknader 

Dersom søknad om stansing eller nedsettelse, 

jf. § 12 nr. 2, ikke har ført fram, 

kan det være aktuelt å prøve trekket for 

namsretten. På de fleste steder er namsretten 

en funksjon av den alminnelige byeller 

herredsrett. 

§ 14. Fritaking for påleggstrekk 

i feriegodtgjørelse mv. 

Skatteoppkreveren bestemmer om og 

i tilfelle i hvilken utstrekning påleggstrekket 

skal stanses i ferietiden og før 

jul og ellers når det utbetales 

feriegodtgjørelse. 

Merknader 

Det var tidligere slik at trekk etter pålegg 

skulle gjennomføres i de samme ytelser 

som var gjenstand for ordinært forskuddstrekk. 

Dermed ble det ikke gjennomført 

trekk etter pålegg i feriegodtgjørelse m.m. 

som var fritatt for forskuddstrekk. Det er 

ikke lenger noen direkte sammenheng 

mellom hvilke ytelser som skal gjøres til 

gjenstand for trekk etter pålegg og 

forskuddstrekkpliktige ytelser. Det skal 

derfor gjennomføres trekk etter pålegg i 

feriegodtgjørelser m.m. med mindre 

skatteoppkreveren gjør uttrykkelig unntak.

§ 15. Underretning fra arbeidsgiver 

til den som har pålagt 

trekket 

Arbeidsgiveren plikter straks å underrette 

skatteoppkreveren dersom: 

a) et trekkforhold opphører fordi 

skyldneren slutter. Foruten sluttdato, 

oppgis samlet beløp som måtte være 

trukket etter pålegget uten å være 

oppgjort, samt - om mulig - 

skyldnerens nye arbeidsgiver, 

b) arbeidsgiveren får pålegg om trekk for 

en skyldner som ikke har krav på eller 

regelmessig mottar lønn eller annen 

godtgjørelse eller ytelse som kan 

gjøres til gjenstand for påleggstrekk, 

c) et mottatt trekkpålegg må stå tilbake 

for et bedre prioritert skatte- eller 

avgiftskrav. Om mulig bør arbeidsgiveren 

samtidig gi opplysning om fra 

hvilket tidspunkt trekket antas å 

kunne bli satt i verk. 

Merknader 

Når et trekk opphører fordi arbeidsforholdet 

opphører, skal arbeidsgiver gi 

samlekvittering til skyldner og på vanlig 

måte og innen ordinær frist sende oppgjørsliste 

til skatteoppkreveren. I tillegg 

plikter arbeidsgiver, umiddelbart etter 

opphøret, å gi melding til skatteoppkreveren 

om sluttdato og trukket, 

uoppgjort beløp. 

Arbeidsgivere plikter ellers straks å 

melde fra dersom de mener å ha fått et 

trekkpålegg vedrørende en skyldner de ikke 

foretar slik utbetaling til at den er gjenstand 

for trekk. Vilkåret om regelmessig 

utbetaling av ytelser må sees i forhold til 

arbeidsgiver og ikke skyldner. Overfor 

skyldner kan det trekkes i enkeltutbetalinger. 

Det kan imidlertid ikke 

pålegges arbeidsgiver å ha liggende trekkpålegg 

i påvente av fremtidige hypotetiske 

oppdrag. I et etablert oppdragsforhold kan 

det imidlertid pålegges oppdragsgiver å 

gjennomføre trekk i vederlaget selv om 

dette erlegges ved en engangsutbetaling. 

Den som utferdiger et trekkpålegg skal i 

utgangspunktet på forhånd ha undersøkt 

om det løper trekk med bedre prioritet og 

eventuelt tatt stilling til om det er rom for 

det nye trekket i skyldners økonomi. Det 

kan imidlertid uforskyldt oppstå kollisjonstilfeller 

når trekkpålegg fra ulike kreditorer 

kommer tett i tid, uten at regelen i § 10 

nr. 4 kommer til anvendelse. Er det 

åpenbart at trekkene ikke er tenkt å skulle 

løpe parallelt bør derfor arbeidsgiver melde 

fra til dem som har utferdiget trekk. 

§ 16. Ikrafttreden mv. 

1. Disse forskrifter trer i kraft fra 

1. september 1981. Fra samme tidspunkt 

oppheves: - - - 


departementet gir fullmakt kan gi 

nærmere bestemmelser til utfylling og 

gjennomføring av forskriftene, dispensere 

fra forskriftene når særlige hensyn krever 

det og fastsette de nødvendige 

blanketter. 


departementet gir fullmakt, kan fastsette 

særregler om gjennomføring av påleggstrekk 

ved fiske og fangstvirksomhet, herunder 

beregning av trekkgrunnlag og om 

trekkfritt minstebeløp av lott eller part. 

61 

B. PÅLEGGSTREKK

62 

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK 

C. Regnskaps- og oppgjørsregler mv. for forskuddstrekk 

og påleggstrekk 

1. Utdrag av 

skattebetalingsloven 

Merk at det bare er gjengitt de deler av 

lovteksten som er aktuelle i forbindelse 

med dette avsnittet. Lovtekst som ikke 

er tatt med her, er markert med streker. 

§ 11. 

- - - 

4. De trukne beløp tilhører skatte- og 

avgiftskreditorene. Beløpene holdes 

innsatt på særskilt bankkonto (skattetrekkonto). 

Det kan i stedet stilles en 

bankgaranti for trekkansvar, eller 

skattetrekkontoen kan til enhver tid 

holdes på et nivå som dekker løpende 

trekkansvar. Dekkes ikke det trukne 

beløp av bankgarantien eller av tidligere 

oppfylling av skattetrekkonto, må 

overskytende beløp innsettes på 

skattetrekkonto. 

Innsetting på skattetrekkonto skal 

skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. 

Bankgaranti eller oppfylt 

skattetrekkonto som trer i stedet for 

innsetting, skal foreligge ved 

lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens 

samtykke kan kontohaver 

ikke disponere over skattetrekkontoen på 

annen måte enn ved overføring til 

skatteoppkreveren eller ved å overføre 

midlene til tilsvarende konto i annen 

bank. Eventuell renteavkastning på slik 

bankkonto tilfaller den som foretar 

trekket (kontohaver). Bankene plikter å 

hindre ulovlig disponering av 

skattetrekkonto. 

Merknader 

Skattebetalingsloven § 11 nr. 4 er ellers 

nærmere omtalt nedenfor i merknadene til 

§ 6 i forskrift om arbeidsgivernes regnskapsføring 

og oppgjør for skattetrekk 

m.v., fastsatt av Finans- og tolldepartementet 

22. desember 1998. 

Skattedirektoratets melding Sk nr. 

12/1992 av 7. juli 1992 gir nærmere 

omtale av lovens § 11 nr. 4. 

§ 12. 

1. Arbeidsgiveren skal hver 15. januar, 

15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september 

og 15. november sende oppgjør for 

forskottstrekk i de to foregående måneder 

til skatteoppkreveren i den kommune hvor 

arbeidsgiveren hører hjemme eller har sitt 

hovedkontor. Selskap som nevnt i § 5A 

skal sende oppgjør for forskottstrekk til 

tid som bestemt i første punktum til 

skatteoppkreveren i den kommune der 

selskapet har sitt kontor eller styret har 

sitt sete. Utenlandsk arbeidsgiver som har 

arbeidstakere på den norske kontinentalsokkelen, 

skal sende oppgjøret til skatteoppkreveren 

i den kommune og til slik tid 

som Skattedirektoratet bestemmer. 

I forbindelse med oppgjør som nevnt 

skal leveres oppgave over fordelingen av 

forskottstrekket til den enkelte kommune 

(kommunevis spesifikasjon) for hvert 

terminoppgjør. Skattedirektoratet kan 

kreve at slik spesifikasjon skal gis på et 

tidligere tidspunkt enn forfallstidspunktet 

for trekkbeløpet etter foregående ledd. 

Arbeidsgiver m.v. som benytter 

maskinelle lønnsrutiner, skal levere 

spesifikasjonene på et maskinlesbart 

medium (magnetbånd/diskett) og med 

den standard som Skattedirektoratet 

bestemmer. 

Departementet kan gi bestemmelser 

som fraviker reglene om oppgjør og 

innberetning. 

2. Departementet gir nærmere regler 

om arbeidsgivers plikt til å føre lønningsregnskap 

og om de opplysninger om lønn 

og andre ytelser, trekkbeløp m.v. som skal 

sendes inn i forbindelse med trekkoppgjøret. 

Herunder kan fastsettes særregler 

om innbetaling av trekkoppgjør fra 

arbeidsgiver som har vist vesentlig forsømmelse 

av sine plikter etter denne lov. 

3. Innbetaling av oppgjør for forskottstrekk 

kan foretas til skatteoppkreverens 

kontor eller til bank. Departementet 

fastsetter nærmere regler om innbetalingsordningen 

for skatt og om 

myndigheten til å råde over innbetalte 

midler. Departementet kan herunder 

fastsette nærmere regler om plikt for 

skatteoppkrever og banker til å overføre 

mottatte beløp til særskilte kontoer for 

skatt og om hvilke banker som kan føre 

disse kontoene. 

4. Departementet fastsetter særregler 

om oppgjør for forskottstrekk i lott eller 

part som nevnt i § 5 nr 1 d og om til 

hvilken offentlig myndighet oppgjøret skal 

innbetales. Som ledd i oppgjørsordningen 

kan det pålegges organisasjon for 

omsetning av fisk og fangst på sjøen og 

kjøper av fisk og fangst på første hånd, 

å holde tilbake en nærmere bestemt 

prosentvis del av salgsoppgjøret. Prosentsatsen 

fastsettes av vedkommende 

departement. Satsen skal søkes fastsatt

slik at de beløp som blir holdt tilbake, 

så vidt mulig kommer til å svare til hva 

oppgjørene for forskottstrekk gjennomsnittlig 

utgjør i forhold til fangstinntekten 

ved de forskjellige slags fiske og fangst og 

for de forskjellige redskapsklasser. 

Departementet kan til enhver tid forhøye 

eller sette ned prosentsatsen. 

De beløp som blir holdt tilbake i salgsoppgjør 

som nevnt, skal godskrives 

arbeidsgiveren (oppgjørsmottakeren) etter 

nærmere regler som blir gitt av 

departementet. Departementet fastsetter 

også regler om til hvilken offentlig 

myndighet godskrevne beløp skal 

innbetales, og om avregningen av 

beløpene i oppgjøret fra arbeidsgiveren 

(oppgjørsmottakeren) for forskottstrekk. 

Bestemmelsene i § 11 nr 4 og denne 

paragraf nr 2 og 3 kan gis tilsvarende 

anvendelse. Departementet kan gi regler 

om frigiving av forskottstrekk i salgsoppgjør 

for fiske og fangst når det 

samlede utbytte ligger under visse 

minstegrenser. 

5. Det skal foretas trekk i salgsoppgjør 

etter bestemmelsene i forrige nummer 

også for oppgjørsmottakere som ikke er 

arbeidsgivere. Beløpet skal godskrives 

den skattepliktige som forskottstrekk eller 

avregnes i forskottsskatt etter nærmere 

bestemmelser som fastsettes av 

departementet. 

§ 33. 

- - - 

3. Når pålegg om skattetrekk er gitt, 

er arbeidsgiveren forpliktet til - i samsvar 

med de forskrifter som er gitt i 

pålegget - å trekke skattebeløpet og 

sende dette til vedkommende skatteoppkrever. 

Reglene i § 11,4 og § 12 

gjelder også ved gjennomføring av trekk 

etter pålegg. 

- - - 

Merknader 

Fullstendig lovtekst til § 33 er gjengitt 

under avsnitt B pkt. 2 foran i dette 

heftet. Se også § 34 samme sted, som gir 

lovens § 33 nr. 3 tilsvarende anvendelse 

for "avtaletrekk". 

§ 46. 

1. Skattepliktige, arbeidsgivere og 

offentlige tjenestemenn plikter å sende 

de meldinger og å gi de opplysninger som 

er nødvendige for at likningssjefen skal få 

fastsatt og regulert forskottstrekk og 

forskottsskatt i samsvar med forskriftene i 

kapitel II og III og for at skatteoppkreveren 

skal få utferdiget pålegg om 

trekk av restanser. Departementet gir 

nærmere regler om meldeplikten. 

- - - 

Merknader 

Se om opplysningsplikt også § 19 i 


som er tatt inn i avsnitt 2 nedenfor. 

2. Forskrift av 22. desember 

1998 nr. 1263 om arbeidsgivers 

regnskapsføring og 

oppgjør for skattetrekk m.v. 


med hjemmel i lov av 21. november 1952 

nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 

§§ 12, 33, 46 og 56, jf. lov av 28. februar 

1997 nr. 19 om folketrygd § 24-4. 

Kapittel I. Alminnelige 

bestemmelser 

§ 1. Forskriftens virkeområde 

1. Forskriften gjelder for forskuddstrekk 

og for påleggstrekk til dekning av 

restanser på skatt og restanser på ansvar 

for skatt og skattetrekk. 

2. Forskriften gjelder ikke skattetrekk i 

utbytte til utenlandske aksjonærer etter 

skattebetalingsloven § 5 A. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Skattebetalingsloven innførte felles 

innkreving av stats- og kommuneskatt fra 

1. januar 1957 med skatteoppkreverne 

som oppkrevere. Fra 1. januar 1967 ble 

avgiftene til folketrygden innlemmet i 

ordningen. Ordningen omfatter fra 

1. januar 1977 også direkte utlignet 

fylkesskatt. 

Til nr. 2: 

Trekk- og innbetalingsordningen for skatt 

av utbytte fra selskaper i Norge til 

aksjonærer hjemmehørende i utlandet er 


melding Sk nr. 3/1984 av 1. februar 1984. 


1. Med arbeidsgiver menes den som 

selv eller ved fullmektig utbetaler eller 

på annen måte gir oppgjør for lønn eller 

annen godtgjørelse eller ytelse som etter 

skattebetalingsloven eller forskrift gitt i 

medhold av loven skal gjøres til gjenstand 

for forskuddstrekk eller kan gjøres til 

gjenstand for påleggstrekk. 

2. Med lønnstaker menes den som 

mottar lønn eller annen godtgjørelse eller 

ytelse som nevnt i nr. 1. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Ordet "arbeidsgiver" er i disse reglene brukt 

i samme mening som i skattebetalingsloven 

(§ 3, bokstav b og annet ledd). Arbeidsgiveren 

kan imidlertid på eget ansvar 

overlate til et filialeller avdelingskontor 

eller en annen fullmektig å utføre sine 

funksjoner på dette området. Dersom filialeller 

avdelingskontoret fører lønningsregnskap, 

foretar beregning av skattetrekk 

og gir trekkoppgjør, skal kontoret regnes 

for å være selvstendig arbeidsgiver i 

relasjon til denne forskrift. 

Arbeidsgiveren skal tildeles 

organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret 

i Brønnøysund. 

63 

C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK

64 


Arbeidsgiveren (filialen, avdelingskontoret) 

skal føre det samme nummeret 

på terminoppgaver, betalingskort, 

meldinger og korrespondanse med skatteoppkreveren, 

skattefogden og andre 

kontrollmyndigheter. Dette sikrer korrekt 

identifisering og behandling av 

opplysninger og innbetalinger m.v. 

Når ytelsen ikke er gjenstand for 

forskuddstrekk, vil arbeidsgiverens plikter 

etter bestemmelsene om regnskapsføring 

og trekkoppgjør ikke bli aktuelle med 

mindre han har mottatt pålegg om 

skattetrekk i ytelsen. 

Trygdekontoret overtar normalt 

utbetalingen av fødselspenger fra første 

dag og sykepenger etter 2 ukers fravær 

regnet fra første fraværsdag (arbeidsgiverperioden). 

Pliktene som arbeidsgiver går 

da over på trygdekontoret. Dersom 

arbeidsgiveren - mot refusjon fra trygdekontoret 

- fortsetter å utbetale sykepenger/fødselspenger 

(lønn under 

sykdom/fødsel) ut over arbeidsgiverperioden, 

enten frivillig eller med 

grunnlag i tariffavtale, vil plikten som 

arbeidsgiver hvile på arbeidsgiveren så 

lenge dette varer. 

Til nr. 2: 

Ordet "lønnstaker" er i disse reglene brukt 

i betydelig videre mening enn det som 

vanligvis forstås med en lønnstaker. 

Lønnstaker i denne sammenheng er 

enhver som oppebærer lønn, trygdeytelse, 

provisjon, underholdsbidrag og andre 

godtgjørelser undergitt trekkplikt for 

forskuddstrekk eller påleggstrekk. 

Kapittel II. Regnskapsregler 

§ 3. 

- - - 

Merknader 

Bestemmelsen er opphevet ved forskrift av 

6. mai 1999 nr. 560 (i kraft 1 juli 1999) 

og er erstattet av § 3-3 i forskrift av 6. 

mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, 

registrering, dokumentasjon og 

oppbevaring av regnskapsopplysninger. 

Årsaken til dette er at det ble ansett som 

ønskelig å få flest mulig regnskapsregler 

samlet i forskriftsverket i tilknytning til 

regnskapsloven. Bestemmelsen er inntatt 

under pkt. 4 nedenfor i dette avsnittet. 

§ 4. Arbeidsgiver som ikke er 

regnskapspliktig 

1. Fører en arbeidsgiver ikke lønnsregnskap 

som tilfredsstiller kravene i 

§ 3, skal han føre lønnsliste m.v. på 

fastsatt skjema (lønnsliste for ikke 

regnskapspliktige arbeidsgivere) eller 

på tilsvarende måte for hver lønnstaker. 

2. Vanlig lønn i ferien, 

feriegodtgjørelse og lønn før jul skal 

føres i listen, selv om lønnstaker er 

fritatt for skattetrekk etter særskilte 

regler. 

3. Lønn m.v. som nevnt i nr. 1 og 2, 

skal føres i listen senest ved 

utbetalingen. Tillegg for verdien av 

naturalytelser skal føres i listen for hvert 

trekktilfelle. 

Merknader 

Paragraf 3 som det vises til i nr. 1, ble 

opphevet 6. mai 1999 uten at ordlyden i 

§ 4 ble endret. Paragraf 4 har betydning 

for de som ikke er regnskapspliktige etter 

§ 1-2 i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om 

årsregnskap m.v. (regnskapsloven). De 

regnskapspliktige har plikt til å føre lønnsregnskap 

i samsvar med § 3-3 i forskrift 

av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, 



Det er ikke fastsatt noe skjema for 

lønnsliste for ikke regnskapspliktige 


§ 5. Kvittering for foretatt 

skattetrekk 

1. Arbeidsgiver skal gi lønnstakeren 

kvittering for foretatt forskuddstrekk og 

påleggstrekk hver for seg for hver 

utbetaling. Kvitteringen skal inneholde 

arbeidsgivernummer og navn, og lønnstakerens 

navn eller faste nummer hos 

arbeidsgiveren. 

2. Plikten til å gi skriftlig kvittering 

faller bort dersom lønnstakeren kvitterer 

på lønnskort eller lønnsliste som inneholder 

opplysninger om det foretatte 

forskuddsog påleggstrekk. Arbeidsgiver 

skal da gi lønnstakeren adgang til å 

skrive av trekkberegningen. 

3. Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiveren 

gi lønnstakeren kvittering for det 

samlede forskuddstrekket i vedkommende 

trekkår. Kvittering kan gis på blankett for 

lønns- og trekkoppgave. Opphører 

arbeids- eller kontraktsforholdet i 

inntektsåret, skal samlekvittering gis når 

lønnstakeren krever det. Samlekvittering 

for påleggstrekk skal gis skyldneren når 

påleggstrekket opphører. 

4. Privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger 

som nevnt i folketrygdloven 

§ 23-2 sjette ledd, og veldedig eller 

allmennyttig institusjon eller 

organisasjon som nevnt i folketrygdloven 

§ 23-2 syvende ledd, fritas for plikten til 

å sende kvittering for det samlede 

forskuddstrekket etter nr. 3. 

5. Kvitteringer må ikke sendes i åpen 

konvolutt, på postkort e.l. 

Merknader 

Til nr. 1-2: 

Kvitteringen for trekk er lønnstakerens 

dokumentasjon overfor skatteoppkreveren 

for det trekk som er foretatt. 

Kvitteringene bør derfor oppbevares av 

lønnstakeren, i hvert fall til lønns- og 

trekkoppgave er mottatt. 

Bestemmelsene i nr. 2 medfører ikke at 

plikten til å gi kvittering etter nr. 3 

(lønns- og trekkoppgave) faller bort. 

Om kvitteringsordningen i fiskeog 

fangstvirksomhet vises det til § 21 med 

merknader.

Til nr. 3: 

For forskuddstrekk er det forutsatt at 

arbeidsgiveren gir samlekvittering i form 

av en gjenpart (lønnstakerens eksemplar) 

av lønns- og trekkoppgaven. Se § 12 i 

denne forskriften med merknader. 

For påleggstrekk skal kvittering gis på ett 

av eksemplarene av det trekkpålegget som 

arbeidsgiveren har mottatt fra 


Til nr. 4: 

Privat arbeidsgiver som nevnt i folketrygdloven 


allmennyttig institusjon eller organisasjon 

som nevnt i folketrygdloven § 23-2 

syvende ledd, kan benytte en forenklet 

oppgjørsordning. Det er utarbeidet 

særskilte blanketter som skal brukes for 

de som velger forenklet oppgjørsordning. 

For nærmere informasjon om ordningene 

vises det til heftene "Når en privatperson 

blir arbeidsgiver" og "Skatt for ideelle 

organisasjoner og institusjoner", begge 

utgitt av Skattedirektoratet. 

§ 6. Oppbevaring av 

trekkbeløp, regnskapsbilag mv. 

1. Trukne beløp på særskilt bank eller 

postgirokonto for skattetrekk skal holdes 

innsatt inntil de innbetales til 

kommunekassereren. Kontoen skal gis 

påtegning om at den gjelder skattetrekk. 

2. Alle regnskaper og bilag som angår 

skattetrekk, skal oppbevares i 10 år av 

regnskapspliktig og i 3 år av annen 

arbeidsgiver. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Det vises også til skattebetalingsloven 

§ 11 nr. 4 som er gjengitt i pkt. 1 foran 

denne forskrift. 

De trukne beløp tilhører skatte- og avgiftskreditorene. 

Forutsatt at skattetrekkmidlene 

er separert i overensstemmelse 

med gjeldende regelverk, er det skatte- og 

avgiftskreditorene som bærer risikoen for 

eventuelt helt eller delvis tap av disse 

midlene. 

Regelen har også betydning i konkurs, 

idet midler som er holdt atskilt (separerte 

midler) ikke skal gå inn i boets masse. 

Finansdepartementet har bestemt at 

reglene om å holde trukne skattebeløp 

atskilt ikke skal gjelde for visse statsinstitusjoner 

og statsbedrifter. En viser 

her til Skattedirektoratets melding Sk nr. 

5/1978. Dette er det eneste unntak som 

gjelder fra bestemmelsen i § 6 nr. 1. 

Overtredelse av oppbevaringsbestemmelsene 

eller medvirking hertil er 

straffbar etter skattebetalingsloven § 52, 

se avsnitt D i dette heftet. 

Til nr. 2: 

Om oppbevaring og sikkerhetskopiering av 

regnskapsmateriale og regnskapsdata 

vises det til kapittel 6 i forskrift av 6. mai 

1999 nr. 544 om regnskapssystem, 



Forskriftens kapittel 6 er inntatt under 

pkt. 4 nedenfor i dette avsnittet. 

Kapittel III. Innsending av 

oppgjør for forskuddstrekk 

a. Innsending av terminoppgave 

og trekkoppgave 

§ 7. Terminoppgaven 

1. Hver 15. januar, 8. mars, 8. mai, 

8. juli, 8. september og 8. november skal 

arbeidsgiver sende terminoppgave som 

viser forskuddstrekket i de foregående 

2 måneder, samt ved årets slutt sende 

oppgave over samlet trekk i året, jfr. 

§ 12. Terminoppgave skal sendes selv om 

det ikke er foretatt trekk i terminen (0oppgave). 

Skatteoppkreveren kan frita 

den enkelte arbeidsgiver for å sende 0oppgave. 

2. Terminoppgaven skal inneholde 

kommunevis spesifikasjon over 

forskuddstrekket. Denne skal vise 

summen av forskuddstrekk fordelt på 

lønnstakernes skattekommuner. 

Terminoppgaven skal gis på fastsatt 

blankett, jfr. dog § 11. 

3. Skattedirektoratet eller den dette 

gir fullmakt, kan i særlige tilfeller 

pålegge den enkelte arbeidsgiver eller 

grupper av arbeidsgivere å spesifisere 

forskuddstrekket på den enkelte 

lønnstaker og med sum trekk for hver 

kommune. Det kan fastsettes særskilt 

blankett for slik oppgave. 

4. Arbeidsgivere som bare har lønnsutbetalinger 

som ikke gjelder næringsvirksomhet 

eller utleie av hus, fritas for 

plikten til å sende terminoppgave så 

langt de omfattes av fritaket fra å foreta 

terminvis innbetaling etter § 13 nr. 2. 

Fritaket begrenses, med unntak av 

utbetalinger som gjelder pass og stell av 

barn, til utbetalinger som ikke er 

fradragsberettiget ved ligningen. 






§ 23-2 syvende ledd, fritas for plikten til 

å sende terminoppgave når det foretas 

oppgjør etter § 13 nr. 3. 

Merknader 

Den kombinerte blanketten "Terminoppgave 

for forskuddstrekk. Beregningsoppgave 

for arbeidsgiveravgift" (RF-1037) 

skal benyttes, og må utfylles nøyaktig og 

fullstendig. Arbeidsgivere som etter 

forskriftens § 11 sender oppgaven på 

maskinlesbart medium, skal ikke sende 

inn blanketten. 

Arbeidsgiver som ikke kan overholde 

oppgavefristen, må straks ta kontakt med 

skatteoppkreveren. Det må gjøres rede for 

hvorfor fristen ikke kan holdes, og det kan 

i tilfelle bare påregnes en helt kort 

utsettelse. 

Se § 13 i denne forskrift om innbetaling 

av trekkbeløp. 

65 


66 


§ 8. Innleveringssted - norsk 

arbeidsgiver 

Arbeidsgiveren skal levere terminoppgave 

til skatteoppkreveren i den 

kommune hvor han har sitt hovedkontor. 

Arbeidsgiver som ikke har hovedkontor, 

skal levere oppgaven til skatteoppkreveren 

i den kommune hvor han 

hører hjemme. 

§ 9. Innleveringssted - 

utenlandsk arbeidsgiver 

1. Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller 

hjemmehørende i Norge (dvs. arbeidsgiver 

som ikke omfattes av skatteloven 

§ 15 første ledd a eller b), skal levere 

terminoppgaven til skatteoppkreverenen 

i den kommune hvor han har hovedkontor 

for virksomheten i Norge. 

2. Arbeidsgiver som driver varig 

næringsvirksomhet her i landet uten å 

ha hovedkontor for denne virksomheten 

i Norge, skal levere terminoppgaven til 

skatteoppkreveren i den kommune hvor 

han driver varig næringsvirksomhet. 

Arbeidsgiver som nevnt i første punktum 

som driver næringsvirksomhet i flere 

kommuner, skal levere oppgaven til 

skatteoppkreveren i kommune 2312 

Sokkelen ved kemneren i Stavanger. 

3. Arbeidsgiver som ikke driver varig 

næringsvirksomhet i noen kommune her 

i landet, og arbeidsgiver som ikke driver 

noen virksomhet her i landet, skal sende 

terminoppgaven til skatteoppkreveren i 

kommune 2312 Sokkelen ved kemneren i 

Stavanger. 

4. Arbeidsgiver som bare driver 

virksomhet på den norske kontinentalsokkelen, 

skal levere oppgaven til 

skatteoppkreveren i kommune 2312 

Sokkelen ved kemneren i Stavanger. 

5. Sentralskattekontoret for 

utenlandssaker kan i det enkelte tilfelle 

bestemme at arbeidsgiver som nevnt i 

denne paragraf skal levere 

terminoppgaven til skatteoppkreveren i 

en annen kommune, herunder kommune 

2312 Sokkelen ved kemneren i 

Stavanger. 

Merknader 

I nr. 1 vises det til § 15 første ledd a eller 

b i gammel skattelov av 18. august 1911 

nr. 8. Bestemmelsen tilsvarer § 2-1 første 

ledd og § 2-2 første ledd i den nye skatteloven 

av 26. mars 1999 nr. 14. 

Spørsmål om hvilke utenlandske 

selskaper m.v. som skal anses for å drive 

"varig næringsvirksomhet" i Norge, kan 

forelegges for Sentralskattekontoret for 

utenlandssaker. 

Det kan også vises til heftet 

"Veiledning for utenlandske arbeidsgivere 

og arbeidstakere" utgitt av Sentralskattekontoret 

for utenlandssaker. 

§ 10. Flytting m.v. 

Terminoppgaven sendes til samme 

skatteoppkrever hele trekkåret, selv om 

arbeidsgiver flytter til annen kommune i 

løpet av trekkåret. 

Merknader 

Arbeidsgivere som flytter fra en kommune 

til en annen i trekkåret, skal resten av 

året fortsette å sende terminoppgave og 

innbetale til skatteoppkreveren i den 

kommune han flyttet fra. Dit skal også 

lønns- og trekkoppgavene sendes, se 

likevel nærmere i arbeidsgiverhefte del 3 

om leveringen av slike oppgaver. 

§ 11. Arbeidsgiver med 

maskinelle lønnsrutiner 

1. Arbeidsgiver som har maskinelle 

lønnsrutiner, skal levere terminoppgaven 

på maskinlesbart medium (magnetbånd/diskett) 

med den standard Skattedirektoratet 

bestemmer. § 7 gjelder 

tilsvarende. 

2. Terminoppgaven skal leveres til 

skatteoppkreveren etter reglene i §§ 8- 

10 eller til den datasentral som Skattedirektoratet 

eller den dette gir fullmakt, 

bestemmer. 

Merknader 

Til nr. 1: 


tredje ledd skal arbeidsgivere som 

benytter maskinelle lønnsrutiner, levere 

spesifikasjonen på terminoppgaven 

maskinelt. Skattedirektoratet har 

utarbeidet en recordbeskrivelse som må 

følges ved levering av maskinelle terminoppgaver. 

Tilsvarende regler gjelder for slike 

arbeidsgivere ved innsending av lønns- og 

trekkoppgavene. Dette omtales nærmere i 

arbeidsgiverhefte del 3, jf. også 

merknadene til § 12 nedenfor. 

Til nr. 2: 

Arbeidsgiveren vil ved henvendelse til 

skatteoppkreveren i kontorkommunen få 

oppgitt til hvilken datasentral eller skatteoppkrever 

den maskinelle innberetningen 

av terminoppgaven skal sendes. 

§ 12. Trekkoppgaven 

1. Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiver 

for hver lønnstaker sende trekkoppgave 

over summen av det forskuddstrekk 

som er foretatt i trekkåret. 

2. Trekkoppgaven sendes sammen med 

lønnsoppgaven på fastsatt blankett 

(blankett for lønns- og trekkoppgave) 

etter de regler som gjelder for 

innsending av lønnsoppgaven. 

3. For privat arbeidsgiver med lønnsutbetalinger 





§ 23-2 syvende ledd, gjelder 

bestemmelsene i § 5 tredje ledd i 


om levering av lønnsoppgave tilsvarende 

for trekkoppgave. 

Merknader 

Se også § 5 nr. 3 i denne forskriften 

med merknader. Det er ikke særskilt 

blankett for denne trekkoppgaven.

Trekkoppgaven er kode 950 (forskuddstrekk) 

på blanketten for lønns- og 

trekkoppgave. Trekkoppgaven gis således 

ved at denne posten utfylles, og lønns- og 

trekkoppgavene leveres etter de regler som 

gjelder for levering av lønnsoppgaver. En 

oversikt over disse reglene gis nedenfor, 

og er nærmere omtalt i del 3 av 

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter. 

Arbeidsgiverne skal innberette alle 

lønns- og trekkoppgavene samlet til 

skatteoppkreveren i egen kontorkommune, 

uansett om arbeidstakers skattekommune 

er en annen. Sammen med lønns- og 

trekkoppgavene plikter alle arbeidsgivere å 

levere et følgeskriv - på blanketten 

"Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/- 

Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver" 

(RF-1025). Nærmere rettledning om 

frister m.v. er gitt på blanketten. 

"Manuelle" lønns- og trekkoppgaver 

(blanketter) skal leveres til skatteoppkreveren 

innen 20. januar. Disse blir 

omgående registrert og overført til en 

database. 

Maskinelle lønns- og trekkoppgaver 

(magnetbånd, diskett, cd-rom, streamertape 

o.l.) skal leveres til en datasentral 

(skatteoppkreveren kan gi nærmere 

opplysninger) innen 20. januar. 

Skatteoppkreveren (for manuelle 

oppgaver) eller Skattedirektoratet (for 

maskinelle oppgaver) kan gi utsettelse av 

leveringsfristen inntil 31. januar dersom 

særlige grunner foreligger. 

Forskrift av 19. desember 1986 om hvor 

og når lønnsoppgave skal leveres er 

nærmere omtalt i arbeidsgiverhefte del 3. 

b. Innsending av trekkbeløp 

§ 13. Alminnelig oppgjør 

1. Arbeidsgiver skal hver 15. januar, 

15. mars, 15. mai, 15. juli, 

15. september og 15. november sende 

beløp som er trukket de foregående 2 

måneder til skatteoppkreveren. Reglene i 

§ 8, § 9 § 10 gjelder tilsvarende. 

2. Arbeidsgiver som bare har lønnsutbetalinger 

som ikke gjelder næringsvirksomhet 

eller utleie av hus, kan hver 

15. januar samlet betale beløp som er 

trukket i det foregående år når arbeidsgiverens 

samlede lønnsutbetalinger i 

foregående år ikke overstiger kr. 30.000. 

Gjelder lønnsutbetalingene pass i 

barnets hjem av barn som ikke har fylt 

12 år i inntektsåret eller som har 

særskilt behov for omsorg og pleie, skal 

denne grense være kr. 60.000. 

Overskrides beløpsgrensen i løpet av 

året, skal arbeidsgiveren samlet betale 

beløp som til da er trukket ved førstkommende 

forfallstidspunkt etter nr. 1. 

For senere terminer i året gjelder da 

bestemmelsene i nr. 1. 






§ 23-2 syvende ledd, som ikke foretar 

oppgjør etter nr. 1 eller 2, jf. § 7 nr. 1 

til 4, skal senest første virkedag etter 

den enkelte lønnsutbetaling: 

a. betale beløp som er trukket til skatteoppkreveren 

i sin bostedskommune, og 

b. sende utfylt oppgjørsblankett fastsatt 

av Skattedirektoratet til samme 

skatteoppkrever. 

Merknader 

Trekkbeløp kan etter arbeidsgiverens valg 

betales til skatteoppkreverens kontor eller 

til bank. 

For hver kommune er det opprettet en 

særskilt bankkonto for skatt. Opplysning 

om kontonummer kan fås ved skatteoppkreverkontoret. 

Arbeidsgiver vil normalt motta ferdig 

utfylt betalingsblankett for betaling av 

forskuddstrekk. Betalingsblankett kan fås 

ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret. 

Betalingsblanketten må alltid 

utfylles så nøyaktig som mulig, blant 

annet med organisasjonsnummer. Dersom 

arbeidsgiver betaler på annen måte enn 

ved bruk av blanketten, må kundeidentifikasjon 

(KID) oppgis. 

Hvis arbeidsgiveren har forsømt trekkeller 

oppgjørsplikten og det kan bli tale 

om utlegg, realisasjon av utlegg m.v. hos 

ham for ansvarsbeløp, bør han betale til 

skatteoppkreverkontoret, slik at skatteoppkreveren 

får kjennskap til innbetalingen 

med det samme. I motsatt fall 

kan arbeidsgiveren risikere å bli påført 

ulemper på grunn av den tiden det tar før 

skatteoppkreveren mottar underretning 

om betaling av ansvarsbeløpet til bank. 

Forskuddstrekk skal sendes til den 

samme skatteoppkreveren som 

terminoppgaven, se §§ 8-10 med 

merknader foran. Oppgjør for påleggstrekk 

sendes alltid til den skatteoppkrever som 

har utferdiget trekkpålegget, se nærmere 

forskriftens kapittel IV nedenfor. 

Forskrift av 23. desember 1976 om bl.a. 

tilbakebetaling og korreksjon av trekkbeløp 

er tatt inn i avsnitt A pkt. 4.4 

foran. 

For innsending av trekkoppgjør i fiske 

og fangstvirksomhet på oppgjørsskjema C 

gjelder det særlige regler, se kapittel VI i 

denne forskrift. 

For utenlandske arbeidsgivere, og for 

arbeidsgivere på den norske kontinentalsokkelen, 

gjelder det særbestemmelser om 

stedet for innbetaling av forskuddstrekk 

m.v., se § 9 i denne forskrift. 

For nærmere informasjon om oppgjør 

fra private arbeidsgivere og veldedig eller 

allmennyttig institusjon, vises det til 

heftene "Når en privatperson bli arbeidsgiver" 

og "Skatt for ideelle organisasjoner 

og institusjoner", begge utgitt av 


§ 14. Skjerpet oppgjør 

1. Har arbeidsgiveren vist vesentlig 

forsømmelse av sine plikter etter skattebetalingsloven 

eller forskrift gitt i 

medhold av loven, kan vedkommende 

skatteoppkrever (jfr. § 8, § 9 § 10) gi 

67 


68 


arbeidsgiveren pålegg om skjerpet 

oppgjør for forskuddstrekk. Skattefogden 

kan anmode skatteoppkreveren om å gi 

en bestemt arbeidsgiver pålegg om 

skjerpet oppgjør. 

2. I pålegget om skjerpet oppgjør skal 

skatteoppkreveren opplyse fra hvilket 

tidspunkt pålegget gjelder og hvilket 

omfang det har, jf. § 15. Pålegget skal 

sendes arbeidsgiveren i rekommandert 

brev eller på annen påviselig måte. 

Oppstår det tvil om når meldingen er 

mottatt, anses den mottatt 8 dager etter 

at skatteoppkreveren har innlevert den 

til poststedet. Gjenpart av pålegget 

sendes skattefogden. 

3. Arbeidsgiveren skal sende de trukne 

beløp til skatteoppkreveren til de tider 

som er fastsatt i pålegget. 

4. Skatteoppkreveren kan til enhver 

tid endre eller trekke tilbake pålegg om 

skjerpet oppgjør. Skriftlig melding skal i 

tilfelle sendes til arbeidsgiveren og 

skattefogden. 

Merknader 

Et pålegg om skjerpet oppgjør fra 

skatteoppkreveren vil som regel gå ut på 

at arbeidsgiveren skal foreta innbetaling 

av trekk oftere enn normalt, eksempelvis 

ved hver utlønning. 

Finner skatteoppkreveren det hensiktsmessig, 

kan han også bestemme at 

terminoppgave skal sendes oftere. 

Kapittel IV. Innsending av 

oppgjør for påleggstrekk 

§ 15. Alminnelig oppgjør 

1. Arbeidsgiveren skal hver 15. januar, 

15. mars, 15. mai, 15. juli, 

15. september og 15. november sende 

beløp som er trukket som påleggstrekk 

de foregående 2 måneder til skatteoppkreveren 

har pålagt trekket. 

2. Samtidig med trekkbeløpet skal 

arbeidsgiveren sende oppgave på 

fastsatt blankett (oppgjørsliste for 

påleggstrekk). Arbeidsgiver som av 

bokføringstekniske grunner ikke kan 

benytte blanketten, kan gi oppgave på 

annen måte, med de samme 

opplysninger. 

Merknader 

Pålegg om trekk utferdiges av skatteoppkreveren 

i arbeidstakerens skattekommune, 

og oppgjør for påleggstrekk 

skal sendes til denne skatteoppkreveren. 

Se merknadene til § 13 generelt om 

innbetaling av trekk. 

Blanketten "Oppgjørsliste for påleggstrekk" 

(RF-1035) skal i utgangspunktet 

benyttes. 

Forskriften om gjennomføring av påleggstrekk 

er tatt inn i avsnitt B i dette heftet. 

§ 16. Skjerpet oppgjør 

Når det er gitt pålegg om skjerpet 

oppgjør for forskuddstrekk, jf. § 14, skal 

dette alltid omfatte oppgjør for 

eventuelt påleggstrekk. 

Kapittel V. Melde- og 

opplysningsregler 

§ 17. Meldinger til 

arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret 

m.v. 

1. Arbeidsgiver plikter å sende 

meldinger til arbeidsgiverog arbeidstakerregisteret 

i samsvar med 

folketrygdloven § 25-1. 


departementet gir fullmakt, kan 

bestemme at arbeidsgiver, oppdragsgiver 

og mellommann skal gi melding til 


Merknader 

Til nr. 1: 

Arbeidsgiver plikter å registrere seg i 

arbeidsgiverregisteret. Slik registrering 

skal skje innen fredag i uken etter at 

vedkommende har tatt en person i sin 

tjeneste. Melding om registrering kan 

sendes enten til trygdekontoret i 

arbeidsgiverens kontorkommune eller 

direkte til Enhetsregisteret. 

Den som er arbeidsgiver, plikter å sende 

melding til arbeidstakerregisteret om 

inntak av en arbeidstaker og om opphør 

av et arbeidsforhold innen fredag i uken 

etter. Plikten til å sende melding gjelder 

bare dersom det er meningen at arbeidsforholdet 

skal vare i minst sju dager og 

det trolig vil innebære gjennomsnittlig 

minst fire timers arbeid pr. uke. 

Meldingen skal sendes til trygdekontoret i 

arbeidsgiverens kontorkommune eller 

arbeidsstedskommune. 

Se forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om 

arbeidsgiverog arbeidstakerregisteret, 

inntatt under pkt. 3 nedenfor. 

Til nr. 2: 

I denne forbindelse minner en om 

oppdragsgivers og oppdragstakers 

opplysningsplikt til skattemyndighetene 

vedrørende bygge- og anleggsarbeid m.v. 

etter ligningsloven § 6-10 og Finansdepartementets 

forskrift av 30. desember 

1983. Bestemmelsene er tatt inn og 



Når det gjelder melding om inntaking i lag 

i fiske og fangst, viser en til § 24 i denne 

forskrift. 

§ 18. Fastsettelse av blanketter 

og ekspedisjonsmåten for 

meldinger 

Finansdepartementet eller den dette 

gir fullmakt, treffer vedtak om meldinger 

etter § 17 nr. 2. 

§ 19. Opplysningsregler 

1. Arbeidsgiver plikter å gi de 

opplysninger som skatteoppkreveren 

anmoder om og som er nødvendige for å 

kontrollere at arbeidsgiveren gjennomfører 

skattetrekk, innretter sin bokføring, 

sender inn trukne beløp og oppgjør for 

trekk og gir meldinger i samsvar med

gjeldende bestemmelser. Det samme 

gjelder når skattefogden, kommunerevisoren 

eller Riksrevisjonen krever slike 

opplysninger. 

2. I aksjeselskaper og skattemessig 

likestilte selskaper, foreninger, stiftelser 

m.v. påhviler opplysningsplikten enhver 

ledende tillitsmann eller funksjonær som 

har myndighet til å gi bokholder, 

regnskapsfører eller kasserer ordre eller 

direktiver om arbeidsoppgaver som er 

nevnt i nr. 1. I private arbeidsforhold 

har begge ektefeller opplysningsplikt. 

3. Ved bokettersyn etter skattebetalingsloven 

§ 47 skal arbeidsgiveren 

eller den som har ansvaret for regnskapsføringen, 

være til stede og legge fram de 

regnskaper og dokumenter og gi de 

opplysninger som kontrolløren finner har 

betydning for gjennomføringen av 

ettersynet. 

4. Arbeidsgiver plikter å gi de 

opplysninger som ligningssjefen eller 

skatteoppkreveren anmoder om og som 

er nødvendig for at forskuddstrekk og 

forskuddsskatt kan bli fastsatt eller 

regulert etter gjeldende bestemmelser. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Bestemmelsen i § 19 nr. 1 første punktum 

etablerer en alminnelig plikt for arbeidsgiverne 

til på anmodning fra skatteoppkreveren 

å gi alle de opplysningene 

denne trenger til kontroll av at arbeidsgiverne 

oppfyller sine plikter i forbindelse 

med trekkordningen. 

Hensikten med bestemmelsen er å sikre 

skatteoppkreveren adgang til i det enkelte 

tilfellet å få tilleggsopplysninger, når de 

generelle meldinger og oppgaver som 

arbeidsgiverne plikter å gi etter fastsatte 

regler og forskrifter ikke gir tilfredsstillende 

opplysninger. 

Til nr. 3: 

Her er det gitt særregler om opplysningsplikt 

m.v. under bokettersyn hos en arbeidsgiver. 

Arbeidsgiveren selv, den som i tilfelle 

møter som fullmektig for ham, og den 

som har ansvaret for regnskapsføringen, 

kan avkreves opplysninger under bokettersynet. 

Lønnstakere vil alltid kunne 

spørres om egne lønns- og trekkforhold. 

Advokater og andre som kan påberope 

seg taushetsplikt, antas å ha plikt til å 

innrette sin bokføring slik at det ved 

stedlig kontroll hos dem er mulig å 

kontrollere at de har sendt meldinger og 

foretatt forskuddstrekk og påleggstrekk i 

samsvar med lov og forskrifter og de 

pålegg som er gitt. De vil imidlertid 

utenom de egentlige regnskaper kunne ha 

bøker eller dokumenter vedrørende sin 

virksomhet som de under henvisning til 

sin taushetsplikt kan nekte å legge fram. 

Det som er sagt foran om bøker og 

dokumenter utenom selve regnskapet, 

gjelder også for politiske partier, frimurerlosjer 

og andre som kan sies å ha 

berettiget krav på at uvedkommende ikke 

får mer kjennskap til virksomhetens art og 

omfang enn det som er absolutt 

nødvendig for å kunne gjennomføre et 

forsvarlig bokettersyn. Når det gjelder 

politiske partier, antar Skattedirektoratet 

at en kontrollør som under stedlig kontroll 

er i tvil om det skulle ha vært foretatt 

skattetrekk i en utbetalt godtgjørelse, kan 

kreve påvist i møtebok (styreprotokoll) 

hva slags godtgjørelse det dreier seg om. 

Vedkommende antas derimot ikke å kunne 

kreve møteboken utlevert for selv å foreta 

undersøkelsen. Om gjennomføringen av 

ettersyn hos politiske partier, foreninger 

og lignende arbeidsgivere som ikke er 

regnskapspliktige, er det gitt nærmere 

orientering i sirkulæret av 9. november 

1970. 

Den som foretar stedlig kontroll hos en 

arbeidsgiver, har etter § 47 nr. 2 i skattebetalingsloven 

taushetsplikt overfor 

uvedkommende om det han har fått 

kjennskap til under utføringen av 

ettersynet. 

Kapittel VI. Fiske og 

fangstvirksomhet 

Merknader 

Dette kapitlet gjelder ved fiske og fangstvirksomhet. 

En viser ellers til et eget hefte 

inneholdende regler om skattetrekk ved 

fiske og fangstvirksomhet med merknader 

og til rettledningen til oppgjørsskjema C, 

når det gjelder særordningen ved fiske og 

fangstvirksomhet. Nevnte trykksaker er 

utlagt hos skatteoppkreverne i fiskeridistriktene. 

Se også merknadene til § 28 

om alternativ oppgjørsordning som det er 

gitt adgang til. 

§ 20. Oppsetting av lottoppgjør 

og trekkberegning 

1. Ved fiske og fangstvirksomhet skal 

arbeidsgiveren (høvedsmann, rederi) 

sette opp fiske- eller fangstoppgjør på 

fastsatt skjema (oppgjørsskjema C). 

Oppgjøret skal minst inneholde 

spesifikasjon over solgt fangst, tilbakeholdt 

sikringstrekk og oppgjort lott, hyre 

og andre arbeidspenger med foretatt 

skattetrekk. 

2. Når det forut for lottoppgjøret blir 

utbetalt hyre, andre arbeidspenger eller 

forskudd på lott, plikter høvedsmannen å 

beregne og holde tilbake skattetrekk i 

oppgjøret. 

3. Når en høvedsmann ber om det, 

plikter skatteoppkreveren å hjelpe ham 

med å fylle ut oppgjørsskjemaet. 

§ 21. Kvittering for 

gjennomført skattetrekk 

Ved hver avregning for lott, part eller 

arbeidspenger, som det er foretatt 

skattetrekk i, skal arbeidsgiveren gi 

lottakeren (lønnstakeren) datert 

kvittering på fastsatt blankett for det 

forskuddstrekk og påleggstrekk som er 

foretatt i beløpet. Kvitteringen skal, 

foruten lottakerens (lønnstakerens) forog 

etternavn, skattekommune og 

fødselsnummer, også gi opplysning om 

69 


70 


høvedsmannens (rederiets) arbeidsgivernummer, 

navn, skattekommune og 

båtens navn og merke. § 5 nr. 4 gjelder 

tilsvarende. 

Merknader 

Til kvitteringen bør nyttes skjema for 

"Lott- og hyreavregning med skattetrekk", 

som er å få hos skatteoppkrevere i fiskerikommuner 

i blokker på 25 dobbeltskjemaer. 

I tillegg skal det ved årets slutt 

gis lønns- og trekkoppgave etter de 

vanlige reglene, se merknadene til § 12 

ovenfor. 

§ 22. Oppbevaring av 

trekkbeløp 

Trekkbeløp som ikke dekkes av 

sikringstrekk, holdt tilbake i salgsoppgjørene, 

skal oppbevares i samsvar 

med bestemmelsene i skattebetalingsloven 

§ 11 nr. 4. 

§ 23. Innsending av 

trekkoppgjør 

1. Oppgjørsskjema C skal fylles ut ved 

hvert oppgjør med avregning til 

lottakerne, og senest når vedkommende 

fiske eller fangst er slutt og oppgjør er 

mottatt for solgt fangst. Skjemaet skal 

straks sendes til skatteoppkreveren i 

høvedsmannens skattekommune eller 

rederiselskapets kontorkommune. 

2. Skattetrekk som ikke dekkes av 

tilbakeholdt sikringstrekk, skal høvedsmann/rederi 

innbetale til skatteoppkreveren 

samtidig som han leverer 

oppgjøret. 

§ 24. Melding om inntaking 

ilag 

Når arbeidsgiveren tar inn medlem i 

lag for fiske eller fangst, skal han innen 

8 dager sende melding om inntakingen 

på fastsatt skjema. Meldingen skal 

sendes til skatteoppkreveren på det sted 

hvor arbeidsgiveren bor, eller om han 

har forretningskontor, der dette er. 

Dersom det er gått mer enn et halvt år 

siden laget sist avsluttet fiske eller 

fangst, skal det sendes ny melding for 

alle medlemmer i laget. 

Merknader 

Melding skal sendes selv om turen 

forutsettes å ville bli av kort varighet. 

Meldeplikten påligger den som skal 

beregne og utbetale lotter eller parter og 

foreta skattetrekk, altså vanligvis 

høvedsmannen. Når det er rederiet som 

tar inn folk og beregner og utbetaler 

lotter og parter, påligger meldeplikten 

rederiet, se også § 25 nedenfor. 

§ 25. Lag uten bestemt leder 

Hvis et lag ikke har noen bestemt 

leder, har den som selger og får oppgjør 

for fangsten, samme plikter som 

høvedsmann. 

§ 26. Lønn som blir dekket av 

fartøy- eller redskapspart 

For skattetrekk i hyre og andre 

arbeidspenger, som i sin helhet blir 

dekket av fartøy- eller redskapsparten, 

kan arbeidsgiveren gi trekkoppgjør etter 

bestemmelsene i kapittel II til V. 

Kapittel VII. Overgangs- og 

fullmaktsbestemmelser 

§ 27. Fullmaktsbestemmelser 


dette gir fullmakt, kan gi nærmere 

bestemmelser til utfylling og gjennomføring 

av forskriften og dispensere fra 

forskriften når særlige hensyn krever det. 

Ved fangstvirksomhet og annen 

virksomhet der særlige forhold gjør det 

påkrevet, kan departementet eller den 

dette gir fullmakt, også dispensere fra 

oppgjørsfristene i § 12 nr. 1. 

2. Når ikke annet er bestemt, fastsetter 

Skattedirektoratet de nødvendige 

skjemaer. 

Merknader 

Henvisningen i nr. 1 gjelder skattebetalingsloven 

§ 12 nr. 1, se under 

avsnitt 1 ovenfor. 

§ 28. Overgangsbestemmelser 

Skattedirektoratet kan fastsette 

midlertidige overgangsbestemmelser til 

utfylling av kapittel VI, jfr. § 1 nr. 2. 

Merknader 

Det er ikke fastsatt formelle overgangsbestemmelser 

til utfylling av dette 

kapittel. 

Oppgjørsordningen i fiske og fangstvirksomhet 

er under vurdering, med sikte 

på en nærmere tilpasning til den 

alminnelige oppgjørsordningen. 

Som en forberedelse til en eventuell 

endring har Skattedirektoratet fastsatt 

blanketten "Terminoppgave for fiske og 

fangst" (RF-1036), som etter arbeidsgiverens 

valg kan benyttes ved oppgjør til 

skatteoppkreveren. Nærmere informasjon 

kan gis fra skatteoppkreveren i 

fiskerikommunene. 

Henvisningen "jfr. § 1 nr. 2" er kommet 

inn ved en feil, og kan ses bort fra. 

II 

Forskriften trer i kraft 1. januar 1999, 

med virkning fra og med innberetning av 

skattetrekk for 6. termin 1998. Den 

avløser forskrift av 23. januar 1987 nr. 

21 om arbeidsgivers regnskapsføring og 

oppgjør for skattetrekk m.v., som er 

opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl. 

res. av 18. desember 1998 nr. 1202. 

3. Forskrift av 4. juli 1991 

nr. 454 om arbeidsgiverog 

arbeidstakerregisteret 

Fastsatt ved Regjeringens res. 4. juli 

1991 med hjemmel i lov 28. februar 

1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 

§ 25-1 fjerde ledd og § 25-3 

andre ledd og sjømannsloven 30. mai

1975 nr. 18 § 54a. Fremmet av Sosialdepartementet. 

Endret ved forskrift 28. 

desember 1995 nr. 1178, 16. jan 1998 nr. 

37 (ny hjemmel), 20. april 1998 nr. 340. 

I. Innledning. 

§ 1. Registeransvarlig 

Rikstrygdeverket er registeransvarlig 

myndighet 

§ 2. Formål 

Registeret skal ha til oppgave å tjene 

trygdeetatens og andre offentlige 

myndigheters behov for opplysninger i 

forbindelse med deres oppgaveløsning. 


1. Enhver som benytter seg av arbeidstaker 

i Norge for utførelse av arbeid mot 

vederlag, er å anse som arbeidsgiver etter 

denne forskriften. Det samme gjelder den 

som benytter seg av arbeidstaker i 

forbindelse med undersøkelse etter og 

utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster 

på den norske kontinentalsokkel 

og dertil knyttet virksomhet og 

arbeid. 

Som arbeidsgiver anses i alle tilfeller 

den som selv eller ved fullmektig 

utbetaler vederlag som det skal betales 

arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven 

§ 16-3. Dette gjelder også for 

arbeid som utføres på Svalbard, Jan 

Mayen, norske biland og i utlandet. 

2. Med arbeidstaker menes enhver som 

arbeider i annens tjeneste for lønn eller 

annen godtgjørelse. 

Ektefelle som arbeider i den annen 

ektefelles personlige foretagende, skal 

ikke regnes som arbeidstaker, se likevel 

§ 6 fjerde ledd. 

Som arbeidstaker regnes også norske og 

utenlandske sjømenn på NOR- og NISregistrerte 

fartøy og flyttbare innretninger 

og sjømenn som arbeider for norsk 

arbeidsgiver på utenlandsregistrerte fartøy 

og flyttbare innretninger. 

Unntatt er mannskap på Forsvarets 

fartøyer, likevel ikke sivilt personell på 

fartøyer som befraktes av Forsvaret. 

Unntatt er også fisker eller fangstmann 

som er tatt opp i det manntall som er 

opprettet i medhold av lov om 

rettledningstjenesten i fiskerinæringen § 

8, jfr. § 5. Det samme gjelder lott-taker og 

reder i stilling ombord på fiske- eller 

fangstfartøy, selv om vedkommende ikke 

er tatt opp i manntallet. 

Unntatt er likeledes utenlandsk arbeidstaker 

i internasjonale organisasjoner med 

sete i Norge. 

3. Med offentlige myndigheter menes 

statlige, fylkeskommunale og kommunale 

organer som blant annet har til oppgave å 

fatte enkeltvedtak, utgi forskrifter, 

inndrive gjeld, utarbeide forkynnelser mv, 

utskrive personell, kartlegge/lage planer 

for befolkningen og utarbeide statistiske 

oppgaver. 

Høgskolesentra og forskningssentra 

regnes ikke som offentlige myndigheter 

selv om de eies av det offentlige eller er 

opprettet med offentlige midler eller 

gjennomfører prosjekter initiert av det 

offentlige. 

Merknader 

I nr. 1 vises det til folketrygdloven § 16-3. 

Bestemmelsen tilsvarer § 23-2 i ny 

folketrygdlov av 28. februar 1997 nr. 19. 

II. Om melding til registeret. 

§ 4. Melding om arbeidsgiver 

Enhver arbeidsgiver plikter å sende 

melding om virksomheten til arbeidsgiverregisteret, 

jfr. § 8. Unntatt fra meldeplikten 

er arbeidsgiver som utbetaler lønn 

som nevnt i folketrygdloven § 16-3 første 

ledd sjette til niende punktum. 

Meldeplikten gjelder også ved utvidelse 

av virksomheten i form av spredning på 

flere næringer eller ved etablering av 

filialer i andre kommuner, samt ved 

opphør av virksomheten. Melding skal 

sendes senest fredag i uken etter at første 

meldingspliktige arbeidsforhold tar til 

eller virksomheten opphører, jfr § 5 annet 

og sjette ledd. 

Arbeidsgiver plikter også å sende 

melding som nevnt i første ledd om 

endringer i: 

- arbeidsgivers navn 

- arbeidsgivers adresse 

- arbeidsstedets beliggenhet, når dette 

flyttes til en annen kommune, til norsk 

kontinentalsokkel, Svalbard eller til 

utlandet. 

Meldingsfristen er den samme som i 

andre ledd. 

Merknader 

§ 16-3 første ledd sjette til niende punktum 

i gammel foketrygdlov tilsvarer § 23-2 

femte og sjette ledd i ny folketrygdlov av 

28. februar 1997 nr. 19. 

§ 5. Melding om arbeidstaker 

på land 

Arbeidsgiver plikter å sende melding 

om arbeidstaker som nevnt i § 3 nr. 2 til 

arbeidstakerregisteret, jf § 8. Arbeidsgiver 

har ikke meldeplikt for en arbeidstaker 

når lønnsutbetalingene til arbeidstakeren 

er fritatt for arbeidsgiveravgift 

etter bestemmelsene i folketrygdloven 

§ 23-2 sjette og syvende ledd. 

Melding om inntak i tjeneste skal 

sendes når arbeidsforholdet antas å ville 

vare i mer enn seks dager og antas å 

ville innebære mer enn gjennomsnittlig 

tre timers arbeid pr uke. 

Melding om opphør av tjeneste skal 

sendes når arbeidsforholdet opphører 

eller ved permisjoner med eller uten lønn 

utover 14 dager. Dette gjelder likevel 

ikke der den permitterte bekler tillitsverv 

med lønn fra sin opprinnelige arbeidsgiver 

i permisjonstiden. Opphørsmelding 

skal også sendes når gjennomsnittlig 

arbeidstid pr uke i et sammenhengende 

tidsrom på minst to uker er lavere enn 

grensen i foregående ledd. Dessuten skal 

71 


72 


opphørsmelding sendes når arbeidstaker 

overføres til arbeid som ikke omfattes av 

denne forskriften. 

Hvis en arbeidstaker som er bosatt i 

Norge forlater landet for mer enn tolv 

måneder i forbindelse med tjenesten, 

skal arbeidsgiveren gi særskilt melding 

om dette. 

Det samme gjelder selv om oppholdet i 

utlandet varer mindre enn tolv måneder, 

men lønnen fra Norge opphører. 

Unntatt fra meldeplikt er utenlandsk 

arbeidstaker ansatt av arbeidsgiver på 

plass for bygge- eller monteringsarbeid 

her i riket. 

Fristen for å sende melding er senest 

fredag i uken etter at arbeidsforholdet 

tar til eller opphører. Arbeidsforholdet 

tar til den første dag arbeidstakeren har 

rett eller plikt til å arbeide. Arbeidsforholdet 

opphører fra det tidspunkt 

arbeidstakeren ikke lenger har rett eller 

plikt til å utføre arbeid. 

§ 6. Spesielle bestemmelser 

vedrørende melding om 

arbeidstaker til sjøs 

Melding om arbeidstaker til sjøs skal 

sendes senest fredag i uken etter: 

- ansettelse (arbeidsgiver begynner å 

betale hyre) 

- tiltredelse på fartøy (arbeidstakeren 

reiser hjemmefra for å tiltre tjenesten) 

- fratredelse fra fartøy (arbeidstakeren 

fysisk går fra fartøyet) 

- opphør av arbeidsforholdet (i henhold 

til avtale). 

Ansettelse og første tiltredelse meldes 

normalt i samme melding. Likeledes 

meldes siste fratredelse og opphør 

normalt i samme melding. 

Det skal ikke sendes melding når en 

arbeidstaker er i land på grunn av ferie, 

fritid eller avspasering for så å vende 

tilbake til samme fartøy. 

Meldingsplikten omfatter også ektefelle 

som arbeider i den annen ektefelles 

personlige foretakende når arbeids- 

forholdet gjelder tjeneste på fartøy. 

For arbeidstaker til sjøs skal det også 

sendes meldinger ved skifte av stilling, 

ved skifte av fartøy og når fartøyet 

endrer fartsområde eller register. 

Innsendelse av melding om skifte av 

fartøy kan unnlates når de fartøy 

tjenesten gjelder går i innenriks 

passasjerfart. For fartøy i utenriks 

passasjerfart kan tillatelse til å unnlate 

og sende melding ved skifte av fartøy gis 

etter søknad til Rikstrygdeverket, som 

kan gi bestemmelser om vilkår som må 

oppfylles. Det er en forutsetning for 

forenklet registrering at arbeidstakeren 

har en turnusordning som ikke overstiger 

en måned ombord, og tjenestegjør på 

fartøy som er registrert i samme fartsområde 

(utenriks/ innenriks), og i 

samme register. 

§ 7. Melding om arbeidstaker 

på faste innretninger i oljevirksomhet 

på norsk 

kontinentalsokkel eller plass 

for bygge- eller monteringsarbeid 

i riket 

Melding om inntak og opphør av 

tjeneste for arbeidstaker på faste 

innretninger i oljevirksomhet på norsk 

kontinentalsokkel skal gis på RTVblankett 

18-00. Bestemmelsene i § 5 får 

tilsvarende anvendelse, med de unntak 

som følger av annet ledd. 

Unntatt fra meldeplikten er næringsdrivende 

som har gitt personer bosatt 

i utlandet eller selskaper hjemmehørende 

i utlandet oppdrag på norsk sokkel eller 

plass for bygge- eller monteringsarbeid 

i riket. 

§ 8. Om blanketter og hvor 

de skal sendes 

Melding etter §§ 4-7 skal sendes på 

blanketter fastsatt av Rikstrygdeverket. 

Melding etter § 4 skal sendes til trygdekontoret 

i arbeidsgiverens kontorkommune. 

Melding etter § 5 og § 7 skal 

sendes til trygdekontoret i arbeidsgiverens 

kontorkommune eller arbeidsstedskommune. 

Melding etter § 6 skal sendes til 

Maritimt arbeidsgiver/arbeidstakerregister. 

For arbeidstaker som er 

underlagt offentlig kontroll i henhold til 

forskrift om kontroll av maritim tjeneste 

fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, skal 

melding ved ansettelse sendes via 

offentlig kontrollorgan, dvs utenriksstasjon 

eller spesielt bemyndiget 

arbeidskontor. 

Med kontorkommune menes i denne 

forskriften den kommune hvor arbeidsgiveravgiften 

til folketrygden skal 

fastsettes og innbetales. 

Melding fra arbeidsgiver uten 

tilknytning til Norge skal sendes til 

Stavanger trygdekontor. Melding fra 

utenlandsk rederi eller annen utenlandsk 

virksomhet som driver næringsvirksomhet 

ombord, skal sendes til Maritimt arbeidsgiver/arbeidstakerregister. 

Melding om arbeidstaker på Svalbard 

og Jan Mayen skal sendes til Harstad 

trygdekontor. 

§ 9. Årlig kontroll av 

opplysningene i registeret 

For å sikre kvaliteten på opplysningene 

i registeret foretas det en årlig kontroll. 

Arbeidsgiver får tilsendt utskrift fra 

registeret som skal kontrolleres og 

returneres til trygdekontoret innen en 

fastsatt tidsfrist. Årskontrollen skal i 

tillegg fange opp endringer som arbeidsgiver 

ikke er pliktig til å melde i løpet 

av året. 

§ 10. Adgang til dispensasjon 

Rikstrygdeverket eller den det 

bemyndiger kan gi arbeidsgiver 

anledning til å fravike bestemmelsene 

i dette kapittel.

III. Om opplysninger fra 

registeret. 

§ 11. Hvem har adgang til 

opplysninger fra registeret 

Foruten Rikstrygdeverket og dets 

organer, skal Skattedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet 

og Statistisk Sentralbyrå ha 

generell adgang til opplysninger i 

registeret. Også kommunekasserer- og 

kemnerkontorene skal ha slik adgang. 

Andre offentlige myndigheter som 

trenger opplysningene i sin oppgaveløsning, 

kan etter søknad få adgang til 

registeret, jfr § 3 nr 3. Dette gjelder også 

for utenlandske offentlige myndigheter. 

Opplysninger kan også gis til private i 

forskningsøyemed hvor allmenne 

interesser tilsier at disse gis og departementet 

samtykker i dette, jfr lov om 

folketrygd § 18-4 nr 2. 

Adgang til registeret etter søknad kan 

gis generelt eller etter behov i hvert 

enkelt tilfelle. 

§ 12. Framgangsmåte ved 

søknad 

Det skal skilles mellom fire typer 

søknader om adgang til opplysninger i 

registeret: 

1. Søknad om generell adgang til 

opplysninger som kan identifisere 

arbeidstakere og/eller arbeidsgivere. 

2. Søknad om generell adgang til 

anonymiserte opplysninger. 

I begge tilfelle innebærer dette en 

fast avtale om overføring av 

opplysninger. 

3. Søknad om etter behov å få adgang 

til opplysninger som nevnt i nr 1. 

4. Søknad om etter behov å få adgang 

til opplysninger som nevnt i nr 2. 

§ 13. Søknadens innhold 

Søknaden må inneholde opplysninger 

om: 

- hva slags registeradgang som ønskes 

(§ 13 nr 1-4) 

- eventuell hjemmel for innhenting av 

opplysningene 

- hvordan og i hvilken sammenheng 

opplysningene vil bli brukt 

- hvordan opplysningene vil bli 

oppbevart 

- i hvilken form opplysningene ønskes 

overført. 

Formen for presentasjon av statisitiske 

resultater med grunnlag i opplysninger 

fra registeret må godkjennes av 

Rikstrygdeverket på forhånd. 

§ 14. Avgjørelsesmyndighet 

Søknad om adgang til opplysninger fra 

registeret skal avgjøres av 

Rikstrygdeverket. 

IV. Tiltak overfor arbeidsgiver 

som ikke har sendt pliktig 

melding. 

§ 15. Manglende melding 

Arbeidsgiver som ikke har etterkommet 

plikten til å sende melding i 

samsvar med forskriftens kap II, jfr lov 

om folketrygd § 18-2 annet ledd, skal 

skriftlig varsles om dette av trygdekontoret 

og gis en kort frist til å rette 

på forholdet. 

Hvis arbeidsgiveren likevel ikke etterkommer 

sin meldeplikt, kan trygdekontoret 

ilegge ham daglig løpende 

tvangsmulkt, som løper fra fristens utløp 

og til forholdet er rettet. 

Trygdekontoret skal gi melding til 

Rikstrygdeverket om tvangsmulkt som 

løper i lengre tid enn tre uker. 

§ 16. Tvangsmulktens størrelse 

Tvangsmulkten fastsettes til 3 promille 

av folketrygdens grunnbeløp (G) pr dag 

for hver melding etter kap II som ikke er 

innberettet. 

V. Alminnelige bestemmelser. 

§ 17. Gjennomføring av 

forskriften 

Rikstrygdeverket kan fastsette nærmere 

bestemmelser om gjennomføring av 

denne forskriften, herunder bestemmelser 

om registerets innhold og hvilke 

opplysninger meldingene skal inneholde. 

§ 18. Taushetsplikt 

Enhver som i medhold av denne forskriften 

har høve til å bli kjent med 

noens private forhold eller med en 

virksomhets innretninger eller forretningsforhold, 

er pliktig til taushet om 

det han har fått kjennskap til, jfr lov om 

folketrygd § 18-4. 

§ 19. Behandling av 

opplysninger fra registeret 

Når noen i medhold av denne 

forskriften har fått utlevert opplysninger 

som kan identifisere arbeidstakere 

og/eller arbeidsgivere, skal 

opplysningene makuleres når de ikke 

lenger er aktuelle for det formål de er 

innhentet for. 

Statistikker eller publikasjoner med 

registeropplysninger som kilde, må ikke 

offentliggjøres slik at enkeltpersoner kan 

identifiseres. 

§ 20. Klage på vedtak 

Vedtak truffet med hjemmel i denne 

forskriften kan innklages for overordnet 

organ, jfr forvaltningslovens kap VI. 

Grunngitt klage må være fremsatt for 

det organ som har fattet vedtaket innen 

tre uker etter at skriftlig melding om 

vedtaket er kommet fram til 

vedkommende part. 

Klage på vedtak truffet av trygdekontoret 

avgjøres av Rikstrygdeverket. 

Klage over ilagt tvangsmulkt har 

oppsettende virkning. 

73 


74 


§ 21. Straffebestemmelse 

Overtredelse av bestemmelsene i 

denne forskriften straffes med bøter, jfr 

lov om folketrygd § 18-6 og 

straffelovens § 339 nr 2. 

§ 22. Endringer i forskriften 

Sosialdepartementet kan gjøre 

tilføyelser og endringer i denne 

forskriften. 

§ 23. Ikrafttreden 

Forskriften her trer i kraft straks. 

4. Forskrift av 6. mai 1999 

nr. 544 om regnskapssystem, 

registrering, dokumentasjon 

og oppbevaring av 

regnsopplysninger 


med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 

8 om skatt av formue og inntekt 

(skatteloven) § 50 annet ledd bokstav 

a) annet avsnitt annet punktum, lov av 

19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 

§ 45 og § 75, lov av 19. juni 1969 nr. 67 

om avgift på investeringer m.v. § 7, lov 

av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging 

av undersjøiske petroleumsforekomster 

m.v. § 8, lov av 13. juni 1980 nr. 24 om 

ligningsforvaltning (ligningsloven) § 5-2, 

lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap 

m.v. (regnskapsloven) § 1-7 første ledd 

annet punktum, § 8-2 tredje ledd, § 9-1 

første ledd, § 9-1 annet ledd og § 2-2 

fjerde ledd fjerde punktum. Endret ved 

forskrift 10. juni 1999 nr. 573. 

Utdrag av forskriften: 

Kapittel 3. Registrering av 

inntekter og kostnader 

§ 3-3. Registrering av lønn mv. 

på hver motpart 

Lønn og andre oppgavepliktige ytelser, 

samt forskuddstrekk og påleggstrekk, skal 

spesifiseres på motpart. Dette gjelder 

også når det er gitt pålegg om trekk i en 

ytelse som ikke er gjenstand for 

forskuddstrekk. Følgende opplysninger 

skal registreres: 

a) fødselsnummer 

b) navn og stilling 

c) skattekommune 

d) tabellnummer og/eller den 

trekkprosent som står på skattekortet. 

Dersom skattekortet ikke er levert, og 

opplysninger som skal fremgå av skattekortet 

ikke på annen måte er kommet til 

arbeidsgiverens kunnskap, skal arbeidsgiveren 

registrere navn og nummer på 

den kommunen hvor mottakeren av 

ytelsen (motparten) oppgir at vedkommende 

var bosatt 1. november i året før 

trekkåret. Dersom mottaker av ytelsen 

(motparten) er utenlandsk og ikke var 

bosatt i Norge 1. november i året før 

trekkåret, skal det registreres hvilken 

kommune vedkommende bosatte seg i ved 

ankomsten til Norge. 

Har arbeidsgiveren mottatt pålegg om 

trekk, i medhold av skattebetalingslovens 

kapittel VI, skal registreringen også 

inneholde opplysninger om: 

a) hvem som har utferdiget pålegget 

b) når pålegget er mottatt 

c) det beløp som skal dekkes ved trekket 

d) inntektsåret som pålegget om trekk 

gjelder 

e) trekkprosenten eller det beløp som skal 

trekkes for hver utbetalingsperiode. 

For hver periode med pliktig rapportering 

av forskuddstrekk og påleggstrekk skal 

følgende opplysninger spesifiseres på 

motpart: 

a) dato for utbetaling av ytelser og om 

mulig det tidsrom ytelsen knytter seg 

til 

b) brutto ytelse 

c) eventuelt tillegg for naturalytelser som 

det skal foretas trekk i 

d) fradrag for pensjonsinnskudd, bidragstrekk 

og trekkfri 

fagforeningskontingent 

e) trekkgrunnlaget 

f) størrelsen av det foretatte 

forskuddstrekk og påleggstrekk. 

§ 3-4. Avgiftspliktige ytelser 

Når det skal betales arbeidsgiveravgift 

av ytelser, skal de avgiftspliktige 

ytelsene kunne gjengis samlet og 

kommunevis.

Kapittel 6: Oppbevaring og 

sikkerhetskopiering 

§ 6-1. Oppbevaring 

Regnskapsmateriale og regnskapsdata 

skal oppbevares på et medium som 

opprettholder lesekvaliteten i hele 

oppbevaringsperioden. 

§ 6-2. Sikkerhetskopiering 

Det skal lages en sikkerhetskopi av de 

opplysninger og det regnskapsmateriale 

som oppbevares elektronisk. Sikkerhetskopien 

skal oppbevares adskilt fra 

originalen. 

§ 6-3. Unntak fra 

oppbevaringsplikten 

Regnskapspliktige som fører regnskap i 

utlandet skal overføre regnskapsmateriale 

til oppbevaring i Norge innen 

en måned etter fastsetting av årsregnskapet 

og senest før 1. august i året 

etter regnskapsåret. 

For utenlandske foretak som ikke 

lenger har regnskapsplikt til Norge er 

plikten til oppbevaring av regnskapsmateriale 

i Norge begrenset til 3 år etter 

regnskapsårets slutt. 

Regnskapspliktige som driver 

virksomhet i utlandet kan oppbevare 

originalt regnskapsmateriale knyttet til 

denne virksomheten i dette land, dersom 

de er pliktige til det etter det aktuelle 

lands lovgivning. 

Regnskapsmateriale skal til tross for 

det som følger av de foregående ledd 

kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet 

i Norge i hele oppbevaringstiden. 

Departementet kan ved enkeltvedtak 

gjøre ytterligere unntak fra oppbevaringsplikten 

i Norge. 

For regnskapspliktige som nevnt i 

regnskapsloven § 1-2 annet ledd kan 

departementet ved enkeltvedtak gjøre 

unntak fra kravene til oppbevaringstid. 

75 


76 

D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M. 

D. Ansvars- og straffebestemmelser m.m. 

1. Arbeidsgivernes økonomiske 

ansvar 

1.1 Skattebetalingsloven § 49: 

1. Den som er pliktig til å gjennomføre 

forskottstrekk etter § 4, jf. § 5, eller 

trekk etter pålegg som nevnt i §§ 33 og 

34, er overfor det offentlige ansvarlig for 

at forskottstrekk og annet skattetrekk 

blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar 

med denne lov og de forskrifter som blir 

gitt med hjemmel i den. Unnlatelse av å 

foreta pliktig trekk medfører dog ikke 

ansvar når det godtgjøres at forholdet 

ikke skyldes forsømmelighet eller mangel 

på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren 

eller noen som er tilsatt i hans tjeneste. 

Samme ansvar har omsetningsorganisasjon 

og fiskekjøper som plikter å 

foreta trekk i salgsoppgjør etter 

bestemmelse gitt i medhold av § 12, 4 

og 5. 

Selskap som er pålagt trekkplikt i § 5 

A er overfor det offentlige ansvarlig for 

at forskottstrekk blir foretatt og oppgjør 

gitt i samsvar med denne lov og 

forskrifter gitt med hjemmel i den. 

2. Arbeidsgiver som unnlater å sende 

pliktig melding om inntaking i tjeneste 

eller som gir uriktige eller ufullstendige 

opplysninger i melding eller på annen 

måte, er ansvarlig for de beløp som 

kunne vært trukket etter § 33, dersom 

melding eller opplysninger var gitt på 

riktig måte. Bestemmelsene i første 

ledds annet punktum gjelder tilsvarende. 

Ved fastsettelsen av ansvaret legges til 

grunn at trekk ville blitt satt i verk 14 

dager etter tjenesteforholdets begyn- 

nelse med den normalsats som vedkommende 

departement bestemmer. 

3. Ansvarsbeløp som omhandlet i 

denne paragraf med renter etter § 31 nr. 

1, er tvangsgrunnlag ved forretning for 

utleggspant. Beløpet kan også drives inn 

ved trekk etter § 33. Renter beregnes 

som om rettidig trekk er foretatt av den 

ansvarlige. Bestemmelsene om motregning 

i § 32 nr. 2 til 5 får tilsvarende 

anvendelse og slik at felles ansvarskrav 

fra flere kommuner kan motregnes 

overfor krav som arbeidsgiveren har på 

hver enkelt av skattekreditorene. Lov av 

18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av 

fordringer §§ 9 og 11 gjelder tilsvarende 

for ansvarskravet. 

4. Bestemmelsene i nr. 3 gjelder 

tilsvarende for løpende mulkt etter 

ligningslovens § 10-6, for ansvarsbeløp 

etter § 10-7 og gebyr etter § 10-8. 

Merknader 

Til nr. 1: 

Bestemmelsene i skattebetalingslovens § 49 

nr. 1 om økonomisk ansvar gjelder både for 

arbeidsgivere som ikke foretar forskuddstrekk 

etter gjeldende bestemmelser, og for 

arbeidsgivere som ikke gjennomfører 

påleggstrekk (herunder avtaletrekk) i 

samsvar med de reglene som er gitt for 

dette trekket, og det pålegget som 

skatteoppkreveren har utferdighet i hvert 

enkelt tilfelle. Arbeidsgiveren har det 

økonomiske ansvaret for riktig gjennomføring 

og oppgjør av pliktig skattetrekk også 

når han overlater til en mer eller mindre 

selvstendig "fullmektig" å utbetale lønn, 

føre lønningsregnskap, foreta skattetrekk og 

gi oppgjør for trekket, jf. skattebetalingsloven 

§ 3 første ledd bokstav b. 

Hvis arbeidsgiveren helt eller delvis har 

unnlatt å foreta pliktig skattetrekk for en 

lønningsperiode, har han ikke anledning til 

å rette på dette ved å foreta trekket i en 

senere lønningsperiode, men er i tilfelle selv 

økonomisk ansvarlig for det unnlatte 

skattetrekket. Arbeidsgiveren kan imidlertid 

fri seg for dette ansvaret ved å godtgjøre 

"at forholdet ikke skyldes forsømmelighet 

eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra 

arbeidsgiveren eller noen som er tilsatt i 

hans tjeneste". Det er således arbeidsgiveren 

som har bevisbyrden for at slike 

ansvarsbefriende omstendigheter foreligger. 

Hvis arbeidsgiveren etter bestemmelsene 

i § 49 nr. 1 har dekket ansvar for å ha 

unnlatt å foreta pliktig skattetrekk i 

oppgjøret med lønnstakeren, antas han 

etter vanlige rettsgrunnsetninger å kunne 

søke regress hos lønnstakeren. Slike krav er 

i en viss utstrekning berettiget til dekning i 

forbindelse med avregningen for den 

skattepliktige for vedkommende inntektsår, 

jf. § 14 i forskrift av 30. april 1958 om 

gjennomføringen av avregning. I andre 

tilfeller antas arbeidsgiveren å måtte 

innfordre sitt regresskrav overfor lønnstakeren 

på vanlig måte som bestemt for 

alminnelige gjeldskrav. 

Om arbeidsgiverens adgang til å dekke 

regresskravet ved fradrag i lønn viser en til 

§ 55 nr. 3 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om 

arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 

Når det gjelder avtaletrekk (se avsnitt B 

foran), har Skattedirektoratet - for at det 

ikke skal kunne oppstå tvil om ansvaret 

etter § 49 nr. 1 - rådet skatteoppkreverne

til å sende trekkpålegget direkte til det 

laget eller den ervervsdrivende som kjøper, 

omsetter eller foredler varene, og ikke til 

den institusjonen m.m. som i tilfelle 

fungerer som "oppgjørskontor". Mottakeren 

av pålegget vil da bli direkte ansvarlig for 

at trekket blir foretatt etter utferdiget 

pålegg og oppgjør gitt i samsvar med 

skattebetalingsloven og de forskriftene som 

er gitt med hjemmel i den. 

Det økonomiske ansvar for skattetrekk 

etter § 49 er rettet mot den som er 

arbeidsgiver i skattebetalingslovens 

forstand, se lovens § 3 første ledd bokstav 

b. Skatteoppkreveren vil imidlertid ofte 

kunne søke erstatningsansvar gjort 

gjeldende mot personer i ledende posisjoner 

hos arbeidsgiver. Ansvar som nevnt vil i 

tilfelle måtte statueres i medhold av 

alminnelige erstatningsrettslige regler 

utenfor skattebetalingslovens system. 

Således vil ansvarsgrunnlaget måtte bygge 

på det ulovfestede culpaansvar, jf. også 

ansvarsbestemmelsen i aksjeloven § 15-1. 

Erstatningskrav kan være aktuelt å fremsette 

på dette grunnlag dersom trekkansvaret 

ikke kan påregnes oppgjort fra 

arbeidsgiver, eksempelvis hvor virksomheten 

har opphørt som følge av konkurs eller på 

annen måte. Dersom slikt krav fremmes, må 

det skaffes tvangsgrunnlag på vanlig måte 

gjennom søksmål, eventuelt at det 

pådømmes som borgerlig rettskrav i 

forbindelse med straffesak. 

Til nr. 2: 

Etter skattedirektørens vedtak 8. desember 

1959 skal det ved fastsettelsen av ansvar 

som nevnt i § 49 nr. 2 siste punktum 

legges til grunn at påleggstrekk ville ha blitt 

satt i verk med 10 prosent av trekkgrunnlaget 

for vedkommende lønnstaker. 

Til nr. 3: 

Spørsmålet om det foreligger et ansvarskrav, 

og størrelsen av dette, hører i siste 

instans under domstolene. Mener arbeidsgiveren 

at et ansvarskrav som skatte- 

oppkreveren har satt fram ikke er riktig, kan 

han vente til det blir satt i verk tvangsinnfordring 

og så klage til namsretten over 

forretning for utleggspant, trekkpålegg eller 

beslutning om motregning. 

Arbeidsgivere kan søke om å få ansvarskravet, 

påløpne forsinkelsesrenter og 

innfordringsutgifter ettergitt eller satt ned 

av billighetsgrunner. Beløpsgrenser, 

kompetansefordeling m.m. fremgår av 

forskrift 4. januar 1991 inntatt i Finansdepartementets 

rundskriv R-4/91 datert 

1. februar 1991, og av departementets 

rundskriv R-17/93 datert 16. juli 1993. 

2. Arbeidsgivernes 

strafferettslige ansvar 


1. Den som unnlater å sende pliktig 

melding eller som ikke etterkommer krav 

om opplysninger, eller som gir uriktige 

eller ufullstendige opplysninger til noen 

likningsmyndighet eller innkrevingsmyndighet 

og derved forsettlig bevirker 

eller søker å bevirke 

a) at forskottstrekk ikke blir foretatt 

eller at forskottsskatt ikke blir skrevet 

ut med det beløp som pliktes, 

b) at innkreving av skatt eller forskott på 

skatt, av oppgjør for forskottstrekk 

eller av ansvarsbeløp etter § 49, blir 

hindret eller vesentlig vanskeliggjort, 

straffes med bøter og i gjentakelsestilfelle 

med bøter eller fengsel inntil 

6 måneder. 

2. Den som ved grov uaktsomhet har 

forøvd handling som nevnt under 1, 

straffes med bøter. 

Merknader 

Straffansvar etter § 50 retter seg mot 

enhver som gir uriktige eller ufullstendige 

opplysninger m.m. Således vil såvel 

arbeidsgiver som ansatte hos arbeidsgiver 

kunne gjøres ansvarlig for handlinger som 

nevnt under § 50 nr. 1. 


1. Den som er pliktig til å gjennomføre 

forskottstrekk etter § 4, jf. § 5, § 5 A 

eller trekk etter pålegg som nevnt i §§ 

33 og 34, eller som plikter å foreta trekk 

i salgsoppgjør etter bestemmelse gitt i 

medhold av § 12, 4 og 5, og som 

forsettlig eller ved grov uaktsomhet 

unnlater å foreta eller sørge for at det 

blir foretatt beregning og trekk etter 

denne lovs kapittel II, eller trekk som er 

pålagt etter §§ 33 eller 34, straffes med 

bøter eller fengsel inntil 6 måneder. 

På samme måte straffes medvirkning. 

2. For gjentakelse av forsettlig 

handling som nevnt under 1 er straffen 

bøter eller fengsel inntil 1 år. 

3. Straff kommer ikke til anvendelse 

på handling som nevnt i denne paragraf 

hvis de beløp som er eller skulle vært 

trukket, likevel blir innbetalt i rett tid. 

Merknader 

Ved Høyesteretts kjennelse av 21. januar 

1961 (Norsk Retstidende 1961 s. 68) ble 

det avgjort at en arbeidsgiver rammes for 

overtredelse av straffebestemmelsen i 

skattebetalingslovens § 51 dersom han 

beregner forskuddstrekk av lønn uten å 

holde tilbake midler til dekning av 

forskuddstrekket. Arbeidsgiveren antas 

nemlig under enhver omstendighet å ha 

plikt til å beregne og holde tilbake skattetrekk 

av det lønnsbeløpet han faktisk har 

til rådighet til utbetaling til lønnstakeren. 

Det vil si at det forskuddstrekket som 

arbeidsgiveren i et tilfelle som dette skal 

holde tilbake ved utbetaling av redusert 

lønn, skal beregnes av den reduserte 

lønnen. 

- Eksempel: Hvis en arbeidstaker har en 

månedslønn på kr 12 000 og forskuddstrekket 

skal utgjøre 25 prosent, skulle 

trekket bli kr 3 000. "Nettolønnen" blir her 

kr 9 000. Arbeidsgiveren er imidlertid ved 

utbetalingen av lønninger for en måned i 

betalingsvanskeligheter og klarer bare å 

skaffe dekning for kr 9 000. Arbeidsgiveren 

77 

D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M.

78 

D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M. 

skal her trekke 25 prosent av kr 9 000, 

mao. kr 2 250. Dette er fastslått også ved 

en rekke senere rettsavgjørelser. 


Den som på annen måte enn nevnt i 

§§ 50 eller 51 forsettlig eller grovt 

uaktsomt overtrer bestemmelsene i 

denne lov eller forskrifter gitt med 

hjemmel i loven, straffes med bøter for 

så vidt forholdet ikke rammes av noen 

strengere straffebestemmelser. 

Medvirkning straffes på samme måte. 

Merknader 

"Strengere straffebestemmelser" som 

nevnt i skattebetalingsloven § 52 er bl.a. 

straffeloven § 255, jf. § 256, om 

underslag. Ved Høyesteretts kjennelse av 

30. mars 1960 (Norsk Retstidende 1960 s. 

501) ble et aksjeselskaps styreformann og 

daglige leder dømt for underslag av 

skattetrekkbeløp fordi det ble funnet 

bevist at det ved utbetalingen av 

nettolønnen til arbeiderne var til stede 

tilstrekkelige midler til hel eller delvis 

dekning også av skattetrekket, og at disse 

senere var brukt til dekning av 

driftsutgifter. Også her foreligger det en 

rekke senere rettsavgjørelser som stort 

sett går i samme retning. 

Ved lovendring 10. april 1992 nr. 31 

ble også medvirkning gjort straffbar etter 

§ 52. Bakgrunnen for regelen er blant 

annet endringen i § 11 nr. 4 om at 

banker nå har fått en selvstendig plikt til 

å hindre urettmessige disposisjoner over 

skattetrekkonti. Brudd på denne plikten 

kan føre til straff for de ansvarlige 

personer i bank. 

3. Andre ansvars- og 

straffebestemmelser 

3.1 Lønnsoppgaveplikten 

Den som unnlater å sende 

lønnsoppgaver etter ligningsloven § 6-2, 

kan straffes med bøter eller fengsel etter 

ligningsloven § 12-1. Den som sender 

uriktige eller ufullstendige lønnsoppgaver 

kan etter omstendighetene også straffes 

etter ligningsloven §§ 12-1 eller 12-2. 

Dessuten kan skatteoppkreveren eller 

Skattedirektoratet etter ligningsloven 

§ 10-8 ilegge gebyr når lønnsoppgave 

ikke er gitt, er mangelfull eller levert 

for sent. 

Når arbeidsgiver har levert uriktige eller 

ufullstendige oppgaver over ytelser til 

ansatte, og det medfører uforholdsmessig 

byrde å gjennomføre ordinære 

endringssaker for den enkelte, kan 

ligningsnemnda gjøre vedtak om at det, 

i stedet for å foreta endring av ligning 

på den enkelte ansattes hånd, skal 

foretas et summarisk oppgjør av skatt og 

arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens 

hånd (summarisk fellesoppgjør), jf. 

ligningsloven § 9-5 nr. 8. Beregningsgrunnlaget, 

som er grunnlaget for 

beregning av kravene mot arbeidsgiver, 

skal fastsettes til det dobbelte av 

verdien av de skattepliktige ytelser som 

den ansatte har mottatt og som ikke er 

innberettet. Skattesatsen som skal 

anvendes på beregningsgrunnlaget skal 

normalt fastsettes til 50 prosent. 

3.2 Arbeidsgiveravgiften 

Etter folketrygdloven § 24-4 femte 

ledd kan den som gir eller medvirker til 

å gi uriktig eller ufullstendig opplysning, 

herunder unnlater å innsende pliktig 

oppgave, i forbindelse med beregning, 

fastsettelse eller endring av arbeidsgiveravgift, 

straffes etter bestemmelsene 

i ligningsloven kapittel 12 med bøter 

eller fengsel. Skattebetalingslovens 

innfordringsbestemmelser gjelder 

tilsvarende for arbeidsgiveravgift, jf. 

§ 24-4 sjette ledd. 

Se også arbeidsgiverhefte del 2, avsnitt 

1.22, og orientering gitt på betalingsblanketten 

for arbeidsgiveravgift.

Utgitt av Skattedirektoratet 

Boks 6300 Etterstad 

0603 Oslo 

Desember 2000 

Opplag: 170 000 

Grafisk utforming: Stork Design as 

Foto: Tony Stone Images 

Trykk: Ålgård Offset A/S 

RF-2001 

Informasjon om skatt og avgift finner du også på: 

Internett: www.skatteetaten.no 

Servicetelefon: 815 00 799 

NRK 1 Tekst-TV side 818

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?