Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

More documents

Recommendations

Info

34 A. FORSKUDDSTREKK eller mer og busser med mer enn 15 passasjerplasser. b. biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og heller ikke ment for privat bruk og som ikke brukes privat utover arbeidsreise. c. biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise. d. biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise. Fordelen ved bruk av biler som nevnt i annet ledd fastsettes på grunnlag av faktisk bruk etter skatteloven § 5-10. § 5-13-2. Sporadisk bruksadgang Adgang til sporadisk bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning etter disse bestemmelser. Adgang til bruk med en viss regularitet eller varighet anses ikke som sporadisk. Har arbeidstakeren adgang til mer omfattende bruk av arbeidsgivers bil, utløses fordelsbeskatning etter disse bestemmelser selv om den faktiske bruken er sporadisk. § 5-13-3. Hovedregel om fastsettelse av fordelen Når ikke annet følger av bestemmelsene i § 5-13 i denne forskrift, skal fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en årlig privat kjørelengde på 10.000 km med tillegg av faktisk arbeidsreise, multiplisert med kilometersatser fastsatt i medhold av § 5-13-4. Besøksreise til hjemmet når skattyteren på grunn av sitt arbeid må bo utenfor sitt hjem, likestilles med arbeidsreise. Fordelen fastsatt etter første ledd omfatter arbeidsgivers dekning av alle bilutgifter vedrørende skattyter og hans husstands private bruk av bilen. Arbeidsgivers dekning av bilutgifter som skattyter selv utreder omfattes dersom skattyter leverer arbeidsgiver originalbilag som vedlegges arbeidsgivers regnskap. Utgifter som ikke har direkte tilknytning til bilen, som utgifter til ferge, bompenger, parkering og trafikkbøter/gebyrer omfattes ikke. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsansettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv betaler bilutgifter. § 5-13-4. Kilometersatser Skattedirektoratet fastsetter kilometersatser gradert etter prisklasser hvor bilens opprinnelige listepris som ny legges til grunn. I særlige tilfelle hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen beregnes på grunnlag av satsen i en annen prisklasse enn bilens opprinnelige listepris tilsier. For kjøretøy som drives kun med elektrisk kraft (el-biler) beregnes fordelen på grunnlag av kilometersatsen som ligger to prisklasser lavere enn det opprinnelig listepris tilsier, dog ikke under laveste sats. For arbeidsreise som overstiger 4.000 km årlig, nyttes den sats som gjelder for fradrag for arbeidsreise. § 5-13-5. Listepris m.m. Bilens listepris settes til bilimportørens listepris på tidspunktet for første gangs registrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. Listeprisen tillegges listepris for ekstrautstyr som ikke bare har verdi for yrkesbruken, uavhengig av om ekstrautstyret er kjøpt samtidig med bilen eller på et annet tidspunkt. Oppholder arbeidstakeren seg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge, settes listepris til opprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Det kan kreves fremlagt dokumentasjon for den listepris som er lagt til grunn ved beregning av fordelen. Kan listeprisen ikke fremskaffes, fastsettes den ved skjønn. § 5-13-6. Særlig omfattende yrkeskjøring Når skattyter godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40.000 km i inntektsåret, beregnes fordelen etter satser for bil som ligger to prisklasser lavere enn den som disponeres, dog ikke under laveste sats. Skattedirektoratet fastsetter en særskilt og høyere beløpsgrense for når tillegg etter § 5-13-7 skal komme til anvendelse for tilfelle som nevnt i første ledd. § 5-13-7. Særlig kostbar bil For skattyter som disponerer særlig kostbar bil gis et tillegg til fordelen beregnet etter § 5-13-3 og § 5-13-4. Tillegget settes til 10 prosent av den del av bilens opprinnelige listepris som ny som overstiger beløpsgrensen fastsatt i medhold av denne paragrafs tredje ledd. Tillegget unnlates hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, og det av den grunn er nyttet en lavere prisklasse etter § 5-13-4 annet ledd. Skattedirektoratet fastsetter beløpsgrense for hva som skal anses som særlig kostbar bil. § 5-13-8. Bruk av firmabil i del av inntektsåret Har skattyter hatt firmabilordning deler av inntektsåret, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Brukshindringer pga. forhold ved bilen, herunder verkstedopphold, skal ikke redusere fordelsbeskatningen på grunnlag av årlig privat kjørelengde på 10.000 km.
Individuelle brukshindringer, herunder feriefravær eller sykdom, tas ikke i betraktning. Første til tredje ledd gjelder ikke arbeidsreise. § 5-13-9. Flere biler, skifte av bil Disponerer skattyter flere biler privat samtidig, gjelder i utgangspunktet den standardiserte kjørelengde på 10.000 km for hver bil, forutsatt at bilene faktisk brukes privat. Dette gjelder likevel ikke når skattyters forhold tilsier at bare en bil kan benyttes privat om gangen. Skiftes den bil som brukes privat i løpet av året med en bil i en annen prisklasse, skal den standardiserte kilometerlengde fordeles mellom bilene etter hele kalendermåneder, dvs. 833 km pr. måned. For den kalendermåned bilskiftet skjer skal fordelen beregnes bare på grunnlag av listeprisen til den bil som skattyter disponerte på det vanlige tidspunkt for siste trekkberegning i vedkommende måned, som om skattyter har disponert bilen hele måneden. § 5-14. Særlig om aksjer og opsjoner mv. i arbeidsforhold Merknader Skatteloven § 5-14 tredje ledd - om opsjoner i arbeidsforhold - ble endret 23. juni 2000. Endringen medførte at ikkebørsnoterte opsjoner ikke skal skattlegges ved tildelingen, men bare ved innløsning/salg. Etter endringen er Finansdepartementets forskrift således ikke lenger ajour på dette området. Forskriften vil ventelig bli endret i løpet av høsten 2000. A. Aksjer og grunnfondsbevis i arbeidsforhold § 5-14-1. Verdsettelse av aksjer og grunnfondsbevis i arbeidsforhold Dersom en aksjes reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes på annen måte, kan den beregnes ut fra børsverdi, notering på meglerliste, eller settes lik aksjens likvidasjonsverdi. B. Opsjoner i arbeidsforhold § 5-14-10. Anvendelsesområde for bestemmelsene om opsjoner i arbeidsforhold (1) Bestemmelsene i denne forskrift § 5-14 del B gjelder aksjeopsjon og grunnfondsbevisopsjon ervervet i arbeidsforhold. Med aksjeopsjon menes rett til erverv eller salg av underliggende aksje til en fastsatt pris. Rett til tegning av aksjer ved senere emisjon anses som aksjeopsjon. Med grunnfondsbevisopsjon menes tilsvarende rett vedrørende underliggende grunnfondsbevis. (2) Rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis regnes som opsjon også når retten er knyttet til at rettighetshaveren yter lån eller forskudd til utsteder. Det samme gjelder når retten er knyttet til et verdipapir. For slike tilfeller gjelder særregler om verdsettelse etter § 5-14-13. (3) Rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis regnes ikke som opsjon dersom retten må utnyttes innen to måneder fra ervervstidspunktet. § 5-14-11. Erverv av opsjon (1) Tildelt opsjon anses ervervet med mindre mottakeren omgående gir skriftlig underretning til utsteder om at opsjonen ikke aksepteres. Det ses bort fra lengre, avtalt akseptfrist, med mindre mottakeren skal yte et opsjonsvederlag på minst to tredjedeler av opsjonens verdi beregnet etter § 5-14-12. (2) En opsjon anses ervervet selv om den inneholder klausul om bortfall på grunn av arbeidsforholdets opphør eller andre fremtidige omstendigheter. § 5-14-12. Verdsettelse og skattlegging ved erverv av kjøpsopsjon (1) Verdien av kjøpsopsjon på ervervstidspunktet (ervervsbeløpet) fastsettes etter reglene i denne paragraf. Den skattepliktige fordelen settes til differansen mellom den fastsatte verdien og vederlaget for opsjonen. (2) Verdien av børsnotert kjøpsopsjon fastsettes til børskursen. (3) Ikke børsnotert kjøpsopsjon verdsettes i prosent av markedsverdien av underliggende aksje eller grunnfondsbevis. Denne verdiprosenten er 1 pr. hel og påbegynt måned fra opsjonservervet til det seneste tidspunktet opsjonen kan innløses på. Verdiprosenten skal ikke overstige 100. Er det ikke fastsatt en bestemt dato for når opsjonen senest kan innløses, skal verdiprosenten settes til 100. Er den fastsatte innløsningsprisen lavere enn det underliggende objektets verdi ved opsjonservervet, legges differansen til opsjonsverdien. Er den fastsatte innløsningsprisen høyere, trekkes differansen fra opsjonsverdien. Dersom det ikke skal betales innløsningspris, skal opsjonen verdsettes til markedsverdien på det underliggende objektet. Rett til å motta aksje eller grunnfondsbevis til en verdi tilsvarende verdistigningen på aksje eller grunnfondsbevis over en periode, verdsettes likevel tilsvarende som rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis. (4) Er det underliggende objektet børsnotert, verdsettes det til den sist noterte børskursen før det tidspunktet opsjonen erverves. Dersom det underliggende objektet ikke er børsnotert, legges den antatte salgsverdien til grunn. For ikke-børsnoterte aksjer kan 35 A. FORSKUDDSTREKK
Page 1 and 2: Skattedirektoratets arbeidsgiverhef
Page 3 and 4: § 10. Forskuddstrekk etter tabell.
Page 5 and 6: § 8. Innleveringssted - norsk arbe
Page 7 and 8: A. Forskuddstrekk 1. Innledning 1.1
Page 9 and 10: forskuddstrekk med lavere beløp en
Page 11 and 12: For arbeidstakere fra de andre nord
Page 13 and 14: Følgende trekktabellsystem gjelder
Page 15 and 16: når den skattepliktige ellers skri
Page 17 and 18: offentlige tjenestetvister, eller h
Page 19 and 20: Til nr. 2: Blir tilleggsytelsen utb
Page 21 and 22: eduksjon i trekkbeløpet med den fa
Page 23 and 24: for. Når lønnen f.eks. blir avreg
Page 25 and 26: § 18. Minstegrenser for forskuddst
Page 27 and 28: § 3. Korreksjon av forskuddstrekk
Page 29 and 30: i regler av 20. desember 1956 om gj
Page 31 and 32: denne forskrift, bestemmelsene om t
Page 33: Merknader Regelen er ment som en le
Page 37 and 38: § 5-15. Skattefri arbeidsinntekt A
Page 39 and 40: første ledd. Fradraget er begrense
Page 41 and 42: hvor betaling til arbeidsgiver ordn
Page 43 and 44: eventuelt medregnes etter de satser
Page 45 and 46: Dersom lønnsoppgave allerede er se
Page 47 and 48: trekkplikt i sykepenger som erstatt
Page 49 and 50: utførlig greie for hvor han har op
Page 51 and 52: I § 1. Arbeidsgiver skal uten sær
Page 53 and 54: Merknader Skattebetalingsloven § 5
Page 55 and 56: for evnen til å dekke utgifter til
Page 57 and 58: h) i hvilken periode trekk skal gje
Page 59 and 60: kjøper, omsetter eller foredler va
Page 61 and 62: § 15. Underretning fra arbeidsgive
Page 63 and 64: slik at de beløp som blir holdt ti
Page 65 and 66: Til nr. 3: For forskuddstrekk er de
Page 67 and 68: Trekkoppgaven er kode 950 (forskudd
Page 69 and 70: gjeldende bestemmelser. Det samme g
Page 71 and 72: 1975 nr. 18 § 54a. Fremmet av Sosi
Page 73 and 74: III. Om opplysninger fra registeret
Page 75 and 76: Kapittel 6: Oppbevaring og sikkerhe
Page 77 and 78: til å sende trekkpålegget direkte
Page 79: Utgitt av Skattedirektoratet Boks 6

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?