Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

More documents

Recommendations

Info

44 A. FORSKUDDSTREKK arbeidsgiveren og ligningskontoret kunne avtale at opplysningene gis på annen måte, f.eks. i listeform. Til nr. 3: Fordi arbeidsgiveren raskt trenger å vite hvilket beløp han skal legge til grunn ved forskuddstrekket, er det nødvendig at ligningskontoret foretar en foreløpig verdsettelse av leieverdien. Utgangspunktet er at verdsettelsen skal gi uttrykk for boligens fulle verdi. Ved verdsettelsen er det brutto leieverdi som skal legges til grunn. Dette skal forstås som den verdi boligen utgjør på mottakerens hånd når standard, det alminnelige prisnivå på stedet mv. er tatt i betraktning. Bare dersom det er opplyst at mottakeren helt eller delvis skal bære vedlikeholds- eller andre driftsutgifter, skal dette tas hensyn til ved verdsettelsen. Først dersom det foreligger særlige forhold kan verdien settes lavere, f.eks. i tilfelle hvor en underordnet arbeidstaker midlertidig innlosjeres i bedriftens direktørbolig. Slike særlige forhold vil også kunne foreligge for arbeidstakere med boplikt, idet en ved verdsettelsen bør vurdere boligens størrelse og innredning i forhold til arbeidstakeren og hans families faktiske behov. Finansdepartementet har uttalt at fordelsbeskatning av fri bolig i arbeidsforhold som utgangspunkt bør unnlates for prester som bor i tjenestebolig og som betaler husleie ved lønnstrekk etter offentlig regulativ (boligfradrag). Også for andre offentlige tjenestemenn med boplikt vil tilsvarende forhold kunne tilsi at fordelsbeskatning ikke bør finne sted, eller at leieverdien settes lavere enn markedsverdien. Finansdepartementet har antatt at prester som bor i tjenestebolig som et utgangspunkt må antas å ha gjort fullt opp for seg i og med boligfradraget og at beskatning av fordel ved bruk av tjenestebolig bare bør foretas i særlige tilfelle. Departementet har antatt at det kan være grunn til å se nærmere på verdsettelsen også av andre offentlige tjenestemenns tjenestebolig hvis de har boplikt. Også her kan forhold som er nevnt foran, tilsi at fordelsbeskatning ikke finner sted eller at verdien av boligen for tjenestemannen settes lavere enn markedsverdien. Skattedirektoratet viser til departementets uttalelse og antar at retningslinjene forutsettes gitt tilsvarende anvendelse for boliger med boplikt stillet til disposisjon av kirkesamfunn utenfor statskirken for samfunnets prester eller forstandere. Skattedirektoratet har uttalt at en boligs beliggenhet f.eks. innenfor en institusjons område, når dette medfører en utvidet arbeidsbelastning for den ansatte som bor der, ikke har innvirkning ved fastsettelsen av boligens leieverdi. Dette forhold bør eventuelt tas i betraktning ved fastsettelsen av den ansattes ordinære lønn. Ved verdsettelse av bolig i arbeidsforhold kan fordelen ikke fastsettes høyere enn gjeldende maksimalleier hvor slike foreligger, idet den lave leie ikke kan anses for å være en fordel som tilflyter spesielt ansatte, men alle som disponerer slike boliger. Til nr. 4: Det fremgår ikke direkte av disse bestemmelsene, men de avgjørelsene som ligningsmyndighetene fatter om boligens leieverdi ved forskuddstrekket, får virkning også for beregningen av arbeidsgiveravgift og for hva som skal innberettes på arbeidstakeren. Når arbeidsgiveren sender krav om verdsettelse innen fristen (senest når boligen stilles til disposisjon for den skattepliktige), skal han benytte den fastsatte verdien fra og med første hele måned etter at han mottar ligningskontorets foreløpige avgjørelse. Fra dette tidspunkt skal verdien også benyttes ved beregning av arbeidsgiveravgift og i relasjon til lønnsinnberetningen. Dersom arbeidsgiveren oversitter fristen er regelen at ligningskontorets avgjørelse får tilbakevirkende kraft, men ikke for selve forskuddstrekket. Arbeidsgiveren skal svare arbeidsgiveravgift av verdien fra og med første hele måned etter at ytelsen begynte å løpe, og lønnsinnberetningen på arbeidstakeren skal omfatte det samme tidsrom. For inntektsår der lønns- og trekkoppgave allerede er sendt, må arbeidsgiveren sende korrigert oppgave. Selv om det ikke er trukket i verdien fordi arbeidsgiveren ikke har krevet boligen verdsatt, blir altså innberetningen (og dermed skattleggingen) av mottakeren riktig. Dette kan medføre en restskatt for arbeidstakeren og gjøre at arbeidsgiveren blir holdt ansvarlig for unnlatt forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 49. Til nr. 5: Det er ikke etablert noen klageadgang på forskuddsstadiet, men arbeidstakeren kan klage i forbindelse med ligningen. Klager over ligningsnemndas verdsettelse i forbindelse med ligningen skal behandles av ligningsnemnda i bostedskommunen. Feil kan imidlertid rettes på forskuddsstadiet, jf. nr. 7, og det er da ligningsmyndighetene i bedriftskommunen som kan endre verdsettelsen. Dette kan være en annen ligningsmyndighet enn den som skal ligne vedkommende skattyter. Adgangen til å påklage beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften reguleres av kapittel 24 i lov om folketrygd. Til nr. 6: Når ligningsnemnda setter leieverdien av boligen ned, gis vedtaket tilbakevirkende kraft. Dette skal arbeidsgiveren gjennomføre ved at han tar hensyn til nedsettelsen ved det (de) første etterfølgende lønnsoppgjør. Dersom dette ikke er mulig fordi skattyteren ikke lenger er ansatt hos ham, må tilbakebetalingen utstå til avregningen. Dette gjelder også dersom nedsettelsen kommer så sent i inntektsåret at det ikke er flere trekkberegninger å gjennomføre korreksjonen i.
Dersom lønnsoppgave allerede er sendt på grunnlag av den for høye verdien, må arbeidsgiveren sende inn korrigert oppgave. Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, vil det for meget innbetalte kunne godskrives ved senere innbetalinger. Korreksjonen kan skje i senere terminoppgaver i samme år. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må det for meget innbetalte tilbakebetales. Gjelder det et annet år, må korreksjonen skje ved at ligningsnemnda fastsetter avgiftsgrunnlaget etter lov om folketrygd § 24-5. Til nr. 8: Settes leieverdien opp ved omgjøringen er hovedregelen at dette bare får virkning fra arbeidsgiveren mottar melding om forhøyelsen. Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger får omgjøringen imidlertid visse tilbakevirkende konsekvenser. Arbeidsgiveren skal ikke korrigere allerede foretatte trekkberegninger og trekkoppgjør, men for lønnsinnberetningen på arbeidstakeren og for arbeidsgiveravgiften får avgjørelsen tilbakevirkende kraft. Dette medfører at ligningen av arbeidstakeren blir riktig (eventuelt ved endringssak) og at det vil bli etterberegnet arbeidsgiveravgift. Settes leieverdien ned ved omgjøringen gjelder nr. 6 annet ledd tilsvarende. Fordi det her regelmessig vil ha gått noe lenger tid før nedsettelsen skjer enn etter nr. 6, vil begrensningen av korreksjonsadgangen for forskuddstrekket til inntektsåret ofte bli aktuell. Rettelser for tidligere år må skje ved at arbeidsgiveren sender korrigerte lønnsoppgaver. Til nr. 9: Endring av det beløp arbeidstakeren eventuelt skal betale for boligen medfører ikke plikt til å kreve ny verdsettelse. Regelen i annet ledd har særlig interesse for arbeidsgivere som disponerer mange og relativt enkle boliger - f.eks. hybelleiligheter - og der boligene stadig skifter bruker. Kapittel 4. Naturalytelser som skal verdsettes av arbeidsgiveren § 4-1. Hovedregel Naturalytelser som ikke faller inn under § 1-2, kapittel 2 eller 3, plikter arbeidsgiveren å medregne i trekkgrunnlaget med følgende verdi: a) Egentilvirkede varer/driftsmidler mv. verdsettes til full verdi inklusive eventuell merverdiavgift (omsetningsverdi). Med full verdi skal forstås den pris som arbeidsgiveren ville ha oppnådd ved salg om han hadde solgt varen på den måte som er vanlig for hans bedrift. b) Varer og tjenester mv. innkjøpt spesielt for arbeidstakerne verdsettes normalt til anskaffelsesverdi med tillegg for eventuell merverdiavgift. Varer, driftsmidler og tjenester innkjøpt til driften hos arbeidsgiver verdsettes til omsetningsverdi, jf. bokstav a, når de utdeles til arbeidstakerne. c) Tjenester utført av arbeidsgiver verdsettes til hva det ville koste for regulære kunder å få utført tilsvarende tjeneste. d) Opsjoner mv. i arbeidsforhold vedrørende aksje og grunnfondsbevis verdsettes etter skatteloven § 5-14 tredje ledd bokstav a og b. For verdsettelse av ikke- børsnoterte opsjoner, vedrørende aksje og grunnfondsbevis, ervervet i arbeidsforhold i inntektsårene 1996-1999 gjelder overgangsreglene i skatteloven § 19-2 femte ledd. e) Fordel ved privat reise ved bruk av kort betalt av arbeidsgiver hvor kortet gjelder et ubegrenset antall reiser i et begrenset tidsrom, Travel Pass o.l. ordninger, verdsettes til normal rabattpris som oppnås i reiseselskapet for tilsvarende reise. Dersom naturalytelsens omsetningsverdi ved salg til uavhengig tredjemann er påviselig lavere som følge av sesongsvingning, ukurans mv., kan naturalytelsen likevel verdsettes til denne lavere verdi. Arbeidsgiver må kunne godtgjøre lavere verdi på overdragelsestidspunktet. Gis det personalrabatt som går inn under skattefrie personalrabatter etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-15-3, i forbindelse med at arbeidstakeren betaler for ytelsen, plikter ikke arbeidsgiveren å medregne noen fordel ved dette i trekkgrunnlaget. Betales det ikke noe for ytelsen, eller gis det rabatt som overstiger den skattefrie grense, skal naturalytelsens verdi fastsettes fullt ut etter første ledd. Merknader Paragrafen gir regler om verdsettelse av alle andre trekkpliktige naturalytelser enn kost og losji, bil, rimelig lån og bolig. Verdsettelsen skal foretas av arbeidsgiveren, jf. § 4-3. Vær oppmerksom på § 4-7 om oppbevaring av all dokumentasjon av betydning for verdsettelsen. Til første ledd bokstav b: For varer og tjenester mv. innkjøpt spesielt for arbeidstakeren skal verdien settes til selgerens omsetningsverdi hvis den pris arbeidsgiveren oppnår er unormalt lav. Til tredje ledd: Se Finansdepartementets forskrift § 5-15- 3 inntatt under avsnitt 5.6.2. foran. § 4-2. Vederlag fra arbeidstaker Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, skal dette trekkes fra den fastsatte verdien før trekkberegningen. Det betalte må være inntektsført hos arbeidsgiveren. 45 A. FORSKUDDSTREKK
Page 1 and 2: Skattedirektoratets arbeidsgiverhef
Page 3 and 4: § 10. Forskuddstrekk etter tabell.
Page 5 and 6: § 8. Innleveringssted - norsk arbe
Page 7 and 8: A. Forskuddstrekk 1. Innledning 1.1
Page 9 and 10: forskuddstrekk med lavere beløp en
Page 11 and 12: For arbeidstakere fra de andre nord
Page 13 and 14: Følgende trekktabellsystem gjelder
Page 15 and 16: når den skattepliktige ellers skri
Page 17 and 18: offentlige tjenestetvister, eller h
Page 19 and 20: Til nr. 2: Blir tilleggsytelsen utb
Page 21 and 22: eduksjon i trekkbeløpet med den fa
Page 23 and 24: for. Når lønnen f.eks. blir avreg
Page 25 and 26: § 18. Minstegrenser for forskuddst
Page 27 and 28: § 3. Korreksjon av forskuddstrekk
Page 29 and 30: i regler av 20. desember 1956 om gj
Page 31 and 32: denne forskrift, bestemmelsene om t
Page 33 and 34: Merknader Regelen er ment som en le
Page 35 and 36: Individuelle brukshindringer, herun
Page 37 and 38: § 5-15. Skattefri arbeidsinntekt A
Page 39 and 40: første ledd. Fradraget er begrense
Page 41 and 42: hvor betaling til arbeidsgiver ordn
Page 43: eventuelt medregnes etter de satser
Page 47 and 48: trekkplikt i sykepenger som erstatt
Page 49 and 50: utførlig greie for hvor han har op
Page 51 and 52: I § 1. Arbeidsgiver skal uten sær
Page 53 and 54: Merknader Skattebetalingsloven § 5
Page 55 and 56: for evnen til å dekke utgifter til
Page 57 and 58: h) i hvilken periode trekk skal gje
Page 59 and 60: kjøper, omsetter eller foredler va
Page 61 and 62: § 15. Underretning fra arbeidsgive
Page 63 and 64: slik at de beløp som blir holdt ti
Page 65 and 66: Til nr. 3: For forskuddstrekk er de
Page 67 and 68: Trekkoppgaven er kode 950 (forskudd
Page 69 and 70: gjeldende bestemmelser. Det samme g
Page 71 and 72: 1975 nr. 18 § 54a. Fremmet av Sosi
Page 73 and 74: III. Om opplysninger fra registeret
Page 75 and 76: Kapittel 6: Oppbevaring og sikkerhe
Page 77 and 78: til å sende trekkpålegget direkte
Page 79: Utgitt av Skattedirektoratet Boks 6

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter - Skatteetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?