Skjærsilden mellom høyre og venstre hjerne- og ... - Ildsjelen

Skjærsilden mellom høyre og
venstre hjerne- og hjertehalvdel
Illustrasjonsfoto: colourbox.no
Nyere forskning viser at hjernehalvdelene er mottagere for to
adskilte og separate måter å oppfatte virkeligheten på. Den ene
hjernehalvdelen (venstre) gir oss adgang til det separate, adskilte og
singulære. Den høyre sies å gi oss tilgang på opplevelsen av enhet,
tilhørighet og helhet.
Av Per Henrik Gullfoss
gullfoss@hebb.no
I god gammeldags kristendom
delte man virkeligheten i tre
forskjellige soner. Det er disse
sonene Dante beskriver i sin
bok Divina Comedia (Den himmelske
komedie), hvor Vergil er
Dantes guide på reisen gjennom
helvete og skjærsilden, før Beatrice
viser ham himmelen.
Kristendommen har tilsynelatende gjort
den tabben å glemme helheten og sett
på hvordan delene oppleves når de står
alene. Høyre hjernehalvdel på egen
hånd er som en opplevelse av himmelen,
som hjerneforsker Jill Bolte Taylor
selv erfarte og beskriver i sin bok ”Med
et slag”. Venstre hjernehalvdel på egen
hånd synes derimot å være mer forbundet
med det kristendommen har
kalt helvete og buddhismen egoismens
lidelsesfulle illusjon. Jeg hadde selv
en bilulykke med hematom (blødning
rundt hjernehinnen) som antagelig satte
høyre hjernehalvdel mer eller mindre
ute av funksjon for en periode. Det førte
til at selv om jeg visste og ikke tvilte et
sekund på at den åndelige verden eksisterte,
så var opplevelsen av den lukket
for meg. Jeg kunne ikke en gang sanse
enhet med naturen, men gikk inni det
som kalles en klinisk depresjon. Dette
ga en følelsesmessig opplevelse av å
være i helvete. Jeg opplever det slik
at det slett ikke nødvendigvis må føles
som å være i helvete selv om du har liten
kontakt med høyre hjernehalvdel.
Det er antagelig først når man vet om
og har besøkt dette stedet (himmelen)
at fraværet av enhet blir opplevd som
et helvete. Det er kanskje denne opplevelsen
som iblant kalles sjelens mørke
natt.
Det kan virke som om vårt
samfunn er preget og styrt av mennesker
og verdier som er knyttet til venstre
hjernehalvdel. Vi er opptatt av individualisme,
jegets muligheter til utfoldelse
og vår individuelle frihet. Negativt
kunne vi muligens si at denne betoningen
av venstre hjernehalvdel gjør oss til
en samling av egoistiske og ensomme
36 Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET
individer som tror de kan løse de fleste
problemer gjennom å tenke seg til svar,
samtidig som de etter beste evne sikrer
seg selv mot alt det farlige som kan
skje. Det viktigste blir ofte det atskilte
individets trygghet og overlevelse.
Rent personlig hadde jeg en
morsom opplevelse da jeg en gang
prøvde å forklare delfinene hvorfor
menneskene bygget hus og ”stengte seg
inne” i dem (som delfinene uttrykte det).
Jeg tror delfiner har fin kontakt mellom
hjernehalvdelen og i hvert fall er på
godfot med den høyre… og det å forklare
dem at vi trengte å atskille oss fra
omgivelsene (bygge hus) og lage små
avlukker hvor vi kunne være i fred var
nesten umulig. Du stusser kanskje over
at jeg sier jeg snakket med delfiner?
De kan jo ikke ”snakke” og langt mindre
forklares ting på menneskespråk!
Vel, den venstre hjernehalvdel som er
logisk og separat anser det som umulig
for meg som individ å snakke med
en delfin på en så filosofisk måte. Den
høyre som erfarer enhet og at vi alle er
en del av samme kraft har intet problem
med den slags kommunikasjon. Samtalen
skjedde som du kanskje har gjettet

ikke fysisk gjennom lyd, men gjennom
en indre samtale med en delfin jeg allerede
hadde fått kontakt med og utviklet
et forhold til.
Skjærsilden kan kanskje sees
på som nerveimpulsene som arbeider
med å forbinde disse to hjernehalvdelene
med hverandre. Det er en ganske
spennende å observere at vi har to hovedavdelinger
i hjernen og at vi har det
samme i hjertet! Hjertet og hjernen kan
sees på som de organene i menneskets
kropp som først og fremst er mottagere
for vår spirituelle opplevelse av virkelighet.
Hjertet er forbundet med kjærlighet
og vår evne til å ha både medfølelse,
individuell og enhetlig opplevelse
av kjærlighet. Hjernen er det organet
som gir oss evnen til å tenke og til å
ha individuell og kollektiv bevissthet.
Den todelte virkeligheten som forenes
av de to hjertekamrene og hjernehalv-
delene sier noe om hvilke fantastiske
muligheter som ligger i det å være fysisk
menneske i denne dimensjonen.
Vi kan erfare å være i vårt hjerte både
på spirituelt/kollektivt nivå og på det
individuelle. På samme måte som vår
bevissthet kan erfare å være både individuell
og direkte forbundet med den
kollektive universelle intelligens. Det å
leve i skjærsilden kan da sees på som
å leve på byggeplassen der vi arbeider
med å utvikle det som skal til for å forene
disse to sidene i vårt hjerte og vår
hjerne. Å være innestengt i den ene
halvdelen av hjertet vil da oppleves
som like vanskelig og ensidig som å
bare fungere i en av hjernehalvdelene.
Vi kan tenke oss at hjertet er motsatt koblet
til hjernen. Venstre hjerteklaff er da
den delen av hjertet som gjør det mulig
for oss å ta i mot kjærlighet fra andre og
oppleve kjærlighet som enhet og totalitet.
Det høyre hjertekammer blir på sin
side den delen av vår kjærlighetsevne
som er forbundet med det individuelle
og separate. Det er denne kvaliteten og
frekvensen som gjør at vi kan elske en
spesiell fugl/hund/kvinne/mann/barn
utvalgt fremfor andre.
Hvis vi kun har åpning og kontakt
med venstre hjertekammer vil vi
kunne elske uselvisk og totalt og samtidig
ikke være i stand til å ta hensyn til
det individuelle. Vi kan med andre ord
i kjærlighetens navn utøve vold og grusomheter
mot enkeltindivider, være seg
trær, dyr eller mennesker fordi vi ikke
har åpnet for den delen av organet (hjertet)
som gir oss evne til å føle kjærlighet
for det individuelle og atskilte. Det
er antagelig en slik ubalanse som fører
til at så mange åndelige mennesker som
er fulle av kjærlighet kan elske verden
og helheten, men ha så store problemer
med å forholde seg til individer og det
konkrete.
Hvis vi derimot har åpnet for
vårt høyre hjertekammer, men er stengt
i det venstre, vil vi kunne elske det individuelle,
men miste helheten. Det er
dette som fører til at enkelte mennesker
i forelskelsens rus utøver vold og
grusomheter mot andre for å få den ene
som de elsker. Her mister helheten og
det åndelige sin betydning sett i forhold
til viktigheten av å tilfredsstille den individuelle
kjærlighetsbesettelsen. På
mange måter kan vårt samfunns dyrkning
av romantikk og ideen om å finne
den eneste rette være tegn på at vi be-
finner oss mye i høyre hjertekammer.
Hvis vi bare er i venstre hjertekammer
vil vi på mange måter bli likegyldige og
ikke kunne skille hva som er viktig for
oss fra det uvesentlige. Hvis vi bare er
i høyre hjertekammer vil vi utvikle en
dyp ensomhet og en besettende avhengighet
av det individet som vi har knyttet
vår kjærlighet til.
Hva er så meningen med alle
disse hjerne- og hjertehalvdelene? Hva
gjør vi på denne planeten som alltid
veksler mellom dag og natt? Hvor menneskene
er delt i menn og kvinner og
vi har en fysisk virkelighet som lett kan
oppleves som atskilt fra den spirituelle.
Hva er hensikten med å skulle være her
nede med to atskilt hjernehalvdeler og
separate hjerterom? Siden jeg har en
opplevelse av kosmos som en umåtelig
kjærlighetsfull, skapende og bevisst
størrelse så kan jeg ikke annet enn å ten-
”Hva er så meningen med alle disse hjerne- og hjertehalvdelene? Hva gjør vi på denne
planeten som alltid veksler mellom dag og natt? Hvor menneskene er delt i menn
og kvinner og vi har en fysisk virkelighet som lett kan oppleves som atskilt fra den
spirituelle. Hva er hensikten med å skulle være her nede med to atskilt hjernehalvdeler
og separate hjerterom?”
Dante mellom Himmelen, Helvete og
Skjærsilden. Maleri av Domeinco di
Michelino.
ke at denne, til tider utfordrende og slitsomme
inndelingen med skillevegger i
hjertet og hjernen, byr på helt spesielle
og unike muligheter og erfaringer.
La oss først begynne med
skjærsilden. Denne ”rasteplassen” må
jo være overgangen mellom venstre og
høyre hjerne og hjertehalvdel. Skjærsilden
er der vi står med våre små sveisapparater
og prøver å få overgangene
Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET 37

mellom de forskjellige ledningsnettene
til å sitte skikkelig sammen, samtidig
som vil kjenner hvordan ensomheten,
angsten, smertens og fortvilelsens flammer
slikker rundt bena våre og av og
til svir nesehårene så hele hodet lukter
brent. Så lenge vi lever i vår atskilte individuelle
verden så står vi på utsiden
av paradis og titter inn eller fornekter
stedets eksistens, mens vi veksler mellom
å stikke forskjellige deler av vår
bevissthet ned i det stagnerte og uforanderlige
frosthelvetet og det nådeløst
fortærende stedet hvor alt svir og etser
og ingen fred er å finne.
Nåja, de fleste står kanskje litt
sånn på utsiden av det hele og er til tider
ganske fornøyd med trafikken i skjærsilden
og livet slik det utfolder seg i sin
forunderlige blanding av ensomhet og
tilhørighet. Det er kanskje først når man
har fått smakebiten på mulighetene som
oppstår når man får forenet de to hjernehalvdelene
at man virkelig tar med seg
alt man har av erfaring, utstyr og energi
og går inn for å prøve å få disse to delene
av virkeligheten samlet til en opplevelse.
Eller kanskje det er drømmerne
som kommer dit først. De som kjenner i
sine hjerter og hjerner at det finnes noe
mer og større og derfor forlater skjærsildens
blinkende trafikkmaskineri for å
finne det som ligger bak og under og
skaper og gir mening til alt det som
skjer i den daglige skjærsilden. Det er
ikke få av oss som har begynt på denne
jobben, som husker at vi med pågangsmot
og iver slengte vår lille tursekk opp
på ryggen og sa som Ole Brumm: Ja
takk begge deler: Før vi trøstig la i vei
for å finne skjæringspunktet mellom je-
Illustrasjonsfoto: colourbox.no
get og den guddommelige enhet.
Det er ikke få som har opplevd
store øyeblikk av glede når nye passasjer
kom til syne og åpnet nye dører til
virkeligheten. Men også mange som er
blitt fortvilet når det har skjedd kortslutninger,
mørklegginger og midlertidige
strømstans. Av og til har vi stått gråten-
”Det er ikke få av oss
som har begynt på denne
jobben, som husker
at vi med pågangsmot
og iver slengte vår lille
tursekk opp på ryggen
og sa som Ole Brumm:
Ja takk begge deler:
Før vi trøstig la i vei for
å finne skjæringspunktet
mellom jeget og den
guddommelige enhet.”
de med en liten skrutrekker i hånden i
lyset fra en enslig 40 watts pære som får
kraft fra nødaggregatet og lurt på hva vi
i det hele tatt holder på med og hvorfor
universet har gjort noe så enkelt som å
leve i lys, kjærlighet og glede så uhyre
vanskelig tilgjengelig for det menneskelige
jeg?
Og nå kommer trompeter og
fanfarer som på selveste dommedag.
Nå skal jeg fortelle hva hensikten med
det hele er og føre deg… kjære leser…
38 Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET
over skjærsildens terskel og inni det
forjettede paradis. Det paradis hvor det
individuelle menneske kan komme inn
med sin individuelle bevissthet og erfare
den paradisiske tilstand av enhet og
absolutt kjærlighet. Vel, det er det jeg
drømmer om her jeg sitter i utkanten av
skjærsilden og skriver mens jeg titter
inn i mitt hjerte og kjenner på muligheten
av paradis og endelige kjærlighet og
fred som finnes der inne. Med et sukk
kjenner jeg at jeg nok har mer arbeid å
gjøre her på jordens skjærsild før jeg er
helt rede til å ta i mot den fulle gaven:
Den kombinerte opplevelsen av å være
gud og gudinne som individuell og kosmisk
enhet.
Jeg kjenner også at det egentlig
er i orden. Det kan være ganske mye
spennende som skjer ettersom det blir
stadig ryddigere og bedre elektrisitet og
leveforhold her i skjærsilden. Dessuten
er det så mange og vakre gaver underveis
at jeg kanskje skal åpne de langsomt
og ta en etter en mens jeg virkelig
nyter. Hensikten med juleaften er kanskje
ikke å få åpnet alle gavene fortest
mulig, men å nyte gleden og spenningen
over å se hva de inneholder. Og etter
hvert som jeg tar meg denne tiden så
forstår jeg at paradis er å være i nettopp
den døråpningen som skjærsilden utgjør.
At paradis er denne evige juleaften
hvor livet byr på en uendelig strøm av
hittil uåpnede og ukjente gaver og muligheter.
Og jeg smiler mens jeg titter
opp og inn på den guddommelige kilde
og nikker anerkjennende mens jeg tenker
at dette… dette har vi sannelig planlagt
fint. •