Last ned - Røde Kors

Tema: Oppsporing 

magasinet 

Ferie For alle: 

Skikkelig sommerferie 

for Anders (7) 

sri lanka: 

Mangler 100 000 hjem 

ildsjelene: 

Tahir og Vidar 

momarkedet 60 år: 

Her er barna som 

trenger din hjelp 

BLI RØDE KORS-FADDER! SE WWW.RODEKORS.NO ELLER SEND SMS «FADDER» TIL 2221 

32010

Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative 

Seks av ti overlever kreft. 

Kontakt oss om du 

vil snakke om kreft. 

Vil du snakke om kreft? Ring oss 

på Kreftlinjen – 800 48 210 

Kreftlinjen er et tilbud fra Kreftforeningen til alle som trenger å rådspørre seg om kreft. På Kreftlinjen møter du 

sykepleiere som har taushetsplikt. Den er åpen for alle, og tjenesten er gratis fra fasttelefon. 

Du kan også kontakte oss på: 

> eDialog 24 på www.kreftforeningen.no 

> e-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no 

> sms til 1980 merket Kreftlinjen 

Vi holder åpent i hele sommer; mandag–fredag kl. 09–15. 

innhold 

n innspill 

Sven Mollekleiv: Det skjer på Mysen 

n momarkedet 2010 

5 

Stjernedryss i 60 år 6 

Pakistan: Livredd for barna 10 

Haiti: En fremtid for Lovely (9) 12 

Rwanda: Alene i verden 14 

Kambodsja: Vil hjelpe andre mineskadde 

n tema: oppsporing 

16 

Fant pappas familie 18 

Ber Storberget og Støre om hjelp 20 

n Portrettet 

Møt Røde Kors Ungdoms nye leder 22 

n reportasje 

Sri Lanka: Hjem til ødeleggelsene 24 

n Ferie for alle 

Skikkelig sommerferie 27 

n levende historie 

Kampen om Kongo 28 

n ildsjelene 

Tahir Hussein og Vidar Bøe 32 

n delegatblogg 

Haiti: Støtte for mentale sår 35 

n kryssord 

Kryssord nummer 3/2010 36 

6 

18 

14 

FOTO: MOMARKEDET 

FOTO: PRIVAT 

FOTO: MARIANNE WELLéN 

27 

rØde kors-magasinet 03.10 

90. ÅRGANG 

Pant 

en flaske for 

røde kors 

i høst! 

Utgiver: Røde Kors i Norge 

President: Sven Mollekleiv 

generalsekretær: Børge Brende 

ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland 

redaktør: Jon Martin Larsen 

i redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, 

Astrid Arnslett, Linda Yvonne Bekkevold, Marianne Wellén, 

Line Fransson 

Forsidefoto: REUTERS/Akhtar Soomro/Scanpix 

redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo 

Tlf. 22 05 40 00. Faks 22 05 40 40 

E-post: jon.martin.larsen@rodekors.no 

annonser: Ole Jørgen Strømberg, tlf. 41 27 10 75 

design og layout: Millimeterpress as, www.milli.no 

korrektur: Slett og rett, www.slettogrett.no 

trykk: Artko as. ISSN 0804-9807 

Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Røde Kors i Norge. 

Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket 

eller har forandret adresse, så meld fra til medlemsservice på 

tlf. 815 33 833 eller send en e-post til medlem@redcross.no. 

Besøk oss gjerne på www.rodekors.no. 

FOTO: LINDA Y. BEKKEVOLD

Rundreise med norsktalende reiseleder 

Bli med på en fantastisk rundreise til det spennende og historiske 

Vietnam. Opplev junkene (de tradisjonelle husbåtene) i vakre Halong Bay, 

se den historiske keiserbyen Hué, opplev travelheten på Mekongfloden 

med tungt lastede småprammer og flytende markeder. 

Avreise: Onsdag 23. februar 2011 

Hjemkomst: Onsdag 9. mars 2011 

15 dager 22 995,- 

Pris pr. person i dobbeltrom 

Bestilles senest 17. december 2010. 

Det meste er inkludert: 

• Fly Oslo/Gardemoen - Hanoi / Ho Chi Minh City - Oslo/Gardemoen 

• Innenriksfly i Vietnam: Hanoi - Hue og Danang - Ho Chi Minh City 

• Cruise på Halong bugten med overnatting 

• Båttur i Mekong deltaet med overnatting 

• Overnatting i dobbeltrom, aircondition og bad (tillegg for enkeltrom) 

• Måltider som opplyst i programmet 

• Norsktalende reiseleder og lokal guide 

• Alle entréer, båtturer og sykkelturer som er nevnt i programmet 

• Transfers og utflukter med engelsktalende guide i private 

busser/biler med aircondition 

• Mineralvann og kalde håndklær i busser/biler 

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. 

Vietnam for øyet og sjelen 

Dagsprogram 

Les mer om reisen på www.cpt.dk/vietnam.no • Opplys annonsekoden Rode Kors CPT 

Bestill på tlf.: 800 30 850 

Cai Be 

Cai Rang 

Hanoi 

Da Nang 

Halong 

Hoi An 

Ho Chi Minh City 

Dag 1: Avreise fra Oslo/Gardermoen. 

Dag 2: Ankomst Hanoi 

Dag 3: Sightseeing i Hanoi og tur med sykkeltaxi. Kveldsunderholdning 

på et såkalt Water Puppet Show. 

Dag 4: Transport fra Hanoi til Halong. Cruise i Halong bukta. 

Dag 5: Besøk i Sung Sot grotten. Retur til Hanoi. 

Dag 6: Fly til Hue. Besøk i det historiske Imperial Citadel og 

Den forbudte By. 

Dag 7: Hue. Båttur på Perfume River til Thien Mu pagoden. 

Tu Duc og Khai Dinhs kongelige gravsteder. 

Dag 8: Tur over Hai Van passet til Cham Museum, Danang. 

Derfra fortsetter vi til Hoi An og dens velbevarte gamle by 

som står på UNESCOs verdensarvliste. 

Dag 9: Hoi An. Sykkeltur til en landsby. 

Dag 10: Transport til Danang og fly til Ho Chi Minh City. Besøk i det 

tidligere presidentpalass, Notre Dame katedralen, Ben Thanh 

markedet og Thien Hau pagoden. 

Dag 11: Ho Chi Minh City. Cu Chi tunnellene Tay Ninh Noon messe. 

Dag 12: Båttur i Mekong deltaet. Lokal båt til det flytende marked i 

Cai Be. Minicruise til Cochien. Gå- eller sykkeltur på stiene ute 

i landskapet. Overnatting om bord. 

Dag 13: Båtturen fortsetter til Cai Rang, hvor vi oplever Mekongflodens 

største og mest livlige flytende marked. 

Dag 14: Ho Chi Minh City på egen hånd. Transfer til flyplassen og 

hjemreise om kvelden. 

Dag 15: Ankomst Gardermoen/Oslo. 

Check Point Travel er en del av DTF Group 

Det skjer på Mysen 

I 60 år har årets høydepunkt for Mysen og Omegn Røde Kors vært å 

arrangere Momarkedet. Men det er også en stor begivenhet for alle oss i Røde 

Kors og alle dem vi har klart å hjelpe med inntekter fra Momarkedet. 

POPULÆRT STED: Et slikt arrangement, som har fått 

så mange verdens kjendiser og kongelige til å komme 

til et Røde Kors-arrangement, er helt uten sidestykke. 

At det til og med skjer i Indre Østfold en lørdagskveld 

i august, når høstmørket begynner å sige inn, er unikt. 

Wenche Foss, ABBA, Julie Andrews, Bing Crosby, Lill 

Babs og Vera Lynn er bare noen av de hundrevis av 

kjente toppartistene fra inn- og utland som har opptrådt 

her i årenes løp. Og hvem husker ikke duetten 

med dronning Sonja og Titten Tei i 1976 … 

Det er takket være ildsjelene i Mysen og Omegn 

Røde Kors at Momarkedet er blitt en så fantastisk 

suksess gjennom 60 år. Og jeg tror at de aller fleste 

som har hørt om Momarkedet knytter det sammen 

med Røde Kors. Det er blitt et kjent og solid merkenavn 

for hele organisasjonen. 

Filosofien til initativtakeren Arthur Skofterud i 

1950 var at ingen skulle tjene på dette – her skulle 

hele overskuddet gå til Røde Kors. Og med verdensstjerner 

på den provisoriske scenen på 50-tallet 

strømmet folk til, og det er blitt mange millioner 

kroner i kassa i årenes løp. Kontaktnettet til ildsjelen 

og drivkraften Knut Lie var enormt, og sentral bordet 

på Mysen hadde direktenummeret til Lill Babs og de 

andre stjernene på 80-tallet. 

Pengene er brukt på Røde Kors-aktivitetene til 

lokal foreningene i Østfold – aktiviteter som har gjort 

hverdagen litt lysere for de som trenger det i nærmiljøet. 

grand Prix-vinnerne i 1974: aBBa er en av de 

mange stjernene som har opptrådt flere ganger på 

momarkedet. nå fyller arrangementet 60 år. 

sven mollekleiv 

President i Røde Kors 

Det har vært stort – og dét er det fortsatt. Scenen 

på Mysen er nå Nord-Europas største utendørsscene, 

det har vært et av de største direkteshowene 

NRK årlig har sendt, og ikke minst: Momarkedet og 

merkesaken har vervet flere tusen frivillige til Røde 

Kors over hele landet. Jeg husker for noen år siden, 

da det meldte seg over tusen nye frivillige til Besøkstjenesten 

i løpet av én times direktesendt fjernsyn. 

Da glødet telefonene! 

Hvert år har Røde Kors en merkesak i forbindelse 

med Momarkedet. Det har blant annet vært fokus 

på Flyktningguiden, Besøks- og visitortjenesten, 

Nettverksarbeidet, Kvinner og vold og Barn i Norge. 

I år er det TV 2 som skal sende showet direkte, og da 

setter vi fokus på Røde Kors-faddere, der vi ønsker 

at så mange som mulig vil bli Røde Kors-faddere og 

støtte vårt internasjonale arbeid for barn som har 

det vanskelig. 

Jeg vil gratulere Mysen og Omegn Røde Kors 

med 60-årsmarkeringen av Momarkedet, og ikke 

minst vil jeg takke de tusenvis av frivillige som hvert 

eneste år har brukt utallige timer av fritiden sin og 

gjort dette til en slik formidabel suksess i verdensklasse! 

• 

RØDE KORS-MAGASINET 03.10 5 

innspill

Stjernedryss i 60 år 

MOMARKEDET Morten Harket og Bjarne 

Brøndbo med samme bukse. Anita Skorgan 

oppdaget en verdensstjerne. Tusenvis av 

mennesker har fått hjelp. 28. august feires 

60 år med Momarkedet på TV2. ➔ 

6 RØDE KORS-MAGASINET 03.10 

den gang: Wenche myhre, 

kronprinsesse sonja, titten tei og 

programleder rolf kirkevaag sang en 

uforglemmelig versjon av «jeg har en 

tulle med øyne blå» i 1976. 


Tema Momarkedet 2010

Tekst marianne Wellén 

Foto momarkedet 

les om 

barna du kan 

hjelpe på 

de neste 

sidene 

STJERNEDRYSS: Røde Kors-magasinet har spurt 

noen av gjengangerne på Momarkedet om deres 

minner fra det tradisjonsrike arrangementet. 

– Jeg har vært med helt siden jeg var ei lita jente. 

Det er så gøy med Momarkedet, et stort show med 

masse mennesker og mye fest, forteller Wenche 

Myhre. Hun mener det er noe edelt med å få opptre 

på Momarkedet. 

– Røde Kors gjør et så fantastisk arbeid at det er 

en glede å få hjelpe til der jeg kan. Det er noe edelt 

med å få opptre på Momarkedet – det er showet du 

blir med på når du blir invitert, legger hun entusiastisk 

til. 

I år inviterer Mysen og Omegn Røde Kors til Momarkedet 

for 60. gang. Ti dager til ende vil markedsplassen 

og scenen på Mysen være spekket med artister, 

tivoli, marked og aktiviteter. Lørdag 28. august 

sendes jubileumsshowet direkte på TV 2. Gjennom 

historien har et stort antall verdens stjerner gjestet 

lille Mysen i Indre Østfold, der Momarkedet avholdes. 

Dette kommer til å være deler av temaet under 

sendingen. 

– Mitt beste minne er da jeg fikk lov til å opptre 

med daværende kronprinsesse Sonja og sang med 

Titten Tei. Gleden var stor da Knut Lie, som var 

primus motor, spurte om jeg ville være med på det. 

Jeg husker at vi hadde mange morsomme prøver i 

forkant, og hele showet gikk så fint, forteller Wenche 

Myhre som ikke skal til Momarkedet i år. 

sloss om buksene 

– Momarkedet er jo noe vi har vokst opp med, og 

jeg husker særlig Titten Tei med kronprinsesse 

Sonja. Det har alltid vært med svære artister fra utlandet 

og Grand Prix-vinnere, så å få stå der selv var 

veldig stort, sier frontfigur Bjarne Brøndbo i D.D.E. 

Det er spesielt avslutningskonserten søndagen i 

1996 som Bjarne Brøndbo husker godt. – Det var så 

mye folk og så god stemning at det tok helt av. Hele 

konserten ble sendt i opptak på TV andre juledag, 

forteller han. – Men når jeg tenker meg om, så var 

det sinnssykt artig før konserten vi skulle ha i 1995. 

Da var det så populært med oransje bukser, så det 

skulle jeg ha. Problemet var at Morten Harket hadde 

de samme buksene på seg! Han skulte stygt på meg 

bak scenen, for vi skulle først på, så da så det ut som 

han hadde hermet etter meg, humrer Brøndbo. 

1 2 3 

talentfull verdensstjerne 

Første gang Anita Skorgan opptrådte på Momarkedet, 

var med Country Snakes på slutten av 70-tallet, 

og siste gang med Teigen i fjor. – Det var foran et 

tett og begeistret folkehav, forteller Anita Skorgan, 

som synes det alltid har vært en fryd å komme til 

Momarkedet. – Det er en helt spesiell stemning og 

ånd som råder der, sier hun. 

Anita Skorgan glemmer ikke en gang på 80-tallet 

da hun tilfeldigvis ble stående å høre på en viss Michael 

Bolton som hadde lydprøve. – Jeg hadde aldri 

hørt mannen synge før og hadde ingen anelse om at 

han lå som nummer 1 på hitlistene i omtrent hele 

verden på det tidspunktet. Rett etterpå gikk han 

forbi der jeg sto, og jeg utbrøt entusiastisk: «Hey, 

wow, you`re really a talented singer!» forteller hun 

lattermildt. 

Bli røde kors-fadder! 

Som Røde Kors-fadder bidrar du til at barn 

og unge som rammes av enten en konflikt 

eller katastrofe får et håp for framtiden. Som 

fadder er du med på å sikre at Røde Kors kan 

være til stede der behovet til enhver tid er 

størst, og at Røde Kors kan hjelpe i lang tid 

etter at TV-kameraene er skrudd av og verden 

har glemt katastrofen. 

Slik blir du Røde Kors-fadder: 

Send en sms med Fadder til 2221 eller se 

www.rodekors.no. Som Røde Kors-fadder gir 

du et fast bidrag på 200 kroner hver måned. 

singer! 

Hey, wow, you’re 

really a talented 

Anita Skorgan trodde hun oppdaget 

popstjernen Michael Bolton 

mer enn bare show 

Momarkedet er mye mer enn TV-show, tivoli og 

markedsplass. Gjennom hele arrangementet står 

Røde Kors-verdier i fokus. Hvert år velges det en 

merkesak som skal vies spesiell oppmerksomhet 

under Momarkedet. 

I år er det Røde Kors-fadder som står i sentrum, 

og gjennom fadderskapet ønsker Røde Kors å bidra 

til at barn og unge som rammes av enten en konflikt 

eller katastrofe får et håp for framtiden. 

– Vi hjelper allerede i dag barn og familier i 

Lesoth o, Rwanda, Burundi, Mosambik, Liberia, 

Russland, Colombia, Guatemala, Kroatia og Palestina. 

Målet vårt er å kunne hjelpe flere der behovene 

er størst, som etter jordskjelvet i Haiti og barn 

som er rammet av miner og klasebomber i Kambodsja, 

forteller generalsekretær Børge Brende og 

oppfordrer alle til å bli Røde Kors-faddere. 

Fadderne er i hovedsak med på langsiktige 

utviklings prosjekter i form av helsetiltak, vann og 

sani tær, mat og sikker skolegang, men også nødhjelp 

og gjenoppbygging etter jordskjelv og andre 

naturkatastrofer. • 

landsfader einar gerhardsen åpnet momarkedet 

i 1975 sammen med programleder 

knut lie. 

Bobbysocks, med Hanne krogh og elisabeth 

andreassen, swingte seg etter at de vant 

melodi grand Prix i 1985. 

verdensstjernen Bing Crosby opptrådte i 

mysen i 1977. 

sangerinnen randy Crawford har også 

kastet glans over showet. 

morten Harket har sunget flere ganger på 

momarkedet. 

scenen på mysen i indre Østfold er i dag 

nord-europas største utendørsscene. i 1973 

var en gruppe aktrobater fra nord-korea et 

av trekkplastrene. 



4 

15 6 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

Momarkedet 2010

PAKISTAN 

Rekordflom i Pakistan 

Livredd 

for barna 

Den pakistanske familien Kahn trodde de var trygge 

for de stigende vannmassene, siden huset lå fire 

kilometer fra elva. De tok feil. 

Tekst ståle Wig og line Fransson 

FLOMKATASTROFE: Bonden Jamroz Kahn (57) 

graver med bare nevene for å lete fram eiendeler i 

det stinkende gjørmebadet som en gang var familiens 

hjem. 

– Jeg flyktet da vannmassene nådde meg til hoften, 

men vannet steg så raskt at ikke engang politibåtene 

maktet å ta seg fram i vannmassene, sier Kahn, 

som sammen med eldstesønnen klarte å ta seg til en 

åsside som lå høyere oppe i landet. 

langt unna elva 

Familien Kahn hadde ikke forberedt seg på evakuering 

på grunn av de fire kilometerne ned til elva. 

Men i starten av august flommet plutselig vannet 

inn over dørstokken. Familiefaren og hans to sønner 

forstod raskt at de måtte flykte raskt for å redde livet. 

Yngstebror Ali (22), som ikke kunne svømme, ble 

værende i huset et par minutter for lenge, og måtte 

klatre opp på taket for å unngå vannmassene som 

gikk høyere og høyere oppover husveggen. Der satt 

han fast i to dager, inntil en tilfeldig forbipasserende 

båt kom og fikk brakt gutten i sikkerhet. 

Familien Kahn får nå vann og grunnleggende 

hjelp fra Pakistansk Røde Halvmåne. Sammen med 

hundretusener av pakistanske familier står de uten 

hus og eiendeler. De er helt avhengig av hjelp for å 

etablere seg på nytt. 

10 

RØDE KORS-MAGASINET 03.10 

røde kors 

nødhjelpsfond 

n■Bidrar til å sette i gang akutt nødhjelp når 

krigen eller katastrofen rammer 

n■Brukes til å forebygge og begrense skader, og 

hjelpe mennesker tilbake til hverdagen. 

n■Som nødhjelpsfadder støtter man livsviktig 

hjelp som husly, vann, mat, medisinsk hjelp 

og beskyttelse. 

n■90 prosent, og i flere tilfeller mer, av pengene 

går direkte til formålet. 

Hjelpen 

Historien til Jamroz Kahn og hans to sønner er dramatisk, 

men ikke unik. Familien er fra Nawshera, 

et område hvor over en halv million mennesker ble 

husløse på grunn av den historiske storflommen i 

Pakistan i august måned. 

Totalt er minst 14 millioner mennesker i alt sju 

provinser er rammet av flommen i Pakistan. Per 10. 

august er 1600 mennesker døde. Hundretusener av 

mennesker har måttet søke nødly i bygninger, telt og 

langs veiforbindelser i høylandet. 

Flommen, som er den verste i Pakistans historie, 

startet i slutten av juli måned, da regnfallet i Pakistan 

var langt kraftigere enn normalt. Nedbøren økte 

i styrke og omfang. I løpet av noen dager var hele 

landet rammet. Verst var det for provinsene langs 

den 1000 kilometer lange elven Indus. 

massive krefter 

Asif Aman Kahn er landkoordinator i Dansk Røde 

Kors, og har jobbet og bodd i Pakistan hele sitt liv. 

Han er sjokkert over hvor mye vannmassene ødela. 

– De materielle skadene på jordbruksområdene 

i nord er ufattelige. Der det før var åser og grønne 

jorder, er jorden jevnet helt flat. Det er stinkende 

leire over alt, forteller han på telefon til Røde Kors 

Magasinet. 

Sammen med Pakistan Røde Halvmåne gir Det 

internasjonale Røde Kors ut mat, telt og nødlymaterialer 

til flomrammede. Regnet fortsetter og gjør 

hjelpearbeidet vanskelig. 

Generalsekretær i Røde Kors i Norge, Børge 

Brende, dro til flomområdene den 10. august. Så 

langt har Røde Kors i Norge bidratt med flere hundre 

familietelt, presenninger (nødly for husløse) og 

fire oppblåsbare båter til redningsarbeidet. 

Det internasjonale Røde Kors har utplassert vanningeniører 

i en rekke områder for å pumpe vann 

mye å Berette: Familiefaren 

jamroz khan (t.v) forteller muft 

mansoor ahmed (t.h) i Pakistan 

røde Halvmåne om da huset 

hans ble oversvømmet i rekordfart 

tidligere denne måneden. 

Foto: Patrick Fuller/iFrC 

fra bygninger og gjenopprette lokale vannforsyninger. 

Pakistan Røde Halvmåne fortsetter å distribuere 

mat, rent vann, telt og nødlymaterialer, kjøkkensett 

og hygieneartikler. 

Flom i alle verdenshjørner 

I sommer har det vært flom over hele verden. 

Bare i juli måned ble 20 land i fem verdensdeler 

rammet av vannmassene. Regnet rammet blant 

annet Kina. Vannmassene har i følge myndigheter 

tatt livet av over 2000 mennesker, og sørget 

for oversvømmelser og store jordskred i 28 av 31 

provinser. I indisk Kashmir fant også redningsmannskaper 

omkomne etter vannmassenes herjinger 

i starten av august, hvor 145 personer ble 

meldt omkommet. Flere hundre er savnet. 

– Den typen ekstremvær vi nå ser i Asia og 

Vest-Afrika vil vi komme til å se mer av i årene 

som kommer. Selv om enkelthendelser ikke kan 

knyttes til klimaendringer, viser klimamodeller 

ganske enstemmig at frekvensen av ekstremvær 

øker i takt med den globale oppvarmingen, 

sier Pål Prestrud, forsker ved CICERO senter for 

klimaforskning. 

– mer ekstremvær i vente 

Det er ikke bare i Asia at monsunsesongen skaper 

stor lidelse. I starten av august meldte FN om haglstormer 

i Guinea og det kraftigste regnet på 50 år i 

Tsjad. I konfliktrammede Sudan forbereder seg på 

regntid og orkansesong. Også i Europa har flommer 

herjet. Minst 14 personer har omkommet i Tsjekkia, 

Polen, Litauen og Tyskland på grunn av uvær 

og flom. Flere tusen mennesker har forlatt sine 

hjem. Også Ukraina, Romania og Moldova rammet 

av flom i midten av juli. 

– Ifølge FN har verden mer ekstremvær og mer 

flom i vente i årene som kommer. Røde Kors arbeider 

nå på spreng for å gi disse menneskene hjelp, 

med omsorg, psykososial støtte utdeling av mat, 

vann og tepper. Samtidig må verdenssamfunnet ta 

innover seg at det er behov for å tilpasse oss et endret 

klima, sier Børge Brende. 

Huset i ruiner 

Tilbake i Pakistan, 10. august: Vannstanden har 

omsider sunket og restene av familien Kahns hus er 

igjen synlig. Det er ikke mye igjen av hjemmet: Veggene 

har smuldret opp, møbler ligger sønderrevet 

Hva gjør røde kors? 

n■Det Internasjonale Røde Kors og Røde Kors 

i Norge støtter arbeidet til Pakistan Røde 

Halvmåne. Pakistan Røde Halvmåne hjelper nå 

blant annet rundt 10 prosent av de verst rammede 

familiene – rundt 200 000 mennesker. 

n■Titusener av frivillige fra Pakistan Røde Halvmåne 

gir omsorg og psykososial støtte til de 

overlevende, og deler ut mat, vann, telt pressenninger 

og tepper. 

Flommen i Pakistan 

n■Minst 14 millioner mennesker ble rammet av 

flommen i 7 provinser. I begynnelsen av august 

hadde 1600 mistet livet. 

n■I løpet av de to første ukene ble 290 000 hus 

ødelagt sammen med et tusentalls skoler og 

flere titalls helseklinikker og sykehus. 

n■Broer og veier har rast sammen, noe som gjør 

redningsarbeid og opprydningsarbeid svært 

krevende. 

På FlUkt: to år gamle nihar Bibi sitter på bakken 

sammen med familiens buskap i sukkur, som ligger i 

Pakistans sindh-provins. Pakistan opplever nå den verste 

flommen i folks minne, på grunn av unormalt sstore 

nedbørsmengder. Foto: akhtar soomro/reuters 

på bakken og mest kritisk: familiens kornforsyning 

er totalt ødelagt. 

– Dette var våre matforsyninger for et helt år. Avlingene 

på jordet mitt, alle mine penger – flommen 

tok alt, sier Kahn fortvilet. •

HAITI 

Momarkedet 2010 

En fremtid for 

Lovely (9) 

En liten jente blir brakt til akutten på sykehuset i Petit 

Goave etter en voldsom trafikkulykke. Hun har store 

skader som trenger omfattende behandling. Ingen vet 

hvem hun er og ingen pårørende melder seg. 

Tekst vivian Paulsen, med bidrag fra svein Harald enge, 

delegat ved sykehuset i Petit goave 

Foto svein Harald enge, Carina løvgren 

Les mer 

om barna i Haiti 

på s. 35 

solskinnsjente: 

lovely fikk behandling 

på røde kors-sykehuset 

og ble stadig mer aktiv 

og utadvendt. 

HAITI: – Hun var veldig puslete, redd og satt bare 

der mellom behandlingene, sier Carina Løvgren, 

anestesisykepleier på det norsk/canadiske sykehuset 

til Røde Kors, som ble sendt til Haiti etter 

jordskjelvet 12. januar i år. 

Den 9 år gamle jenta, som det viste seg heter 

Love ly (vidunderlig), gjennomgikk en lang og vanskelig 

behandling. Mange hudtransplantasjoner og 

sårskift var smertefullt. På Haiti forventes det at pårørende 

tar seg av stell og mating, men Lovely har 

ingen familie til å ta seg av henne. Heldigvis fikk 

hun litt støtte fra pårørende til andre pasienter ved 

sykehuset. 

– Uten familie til å hente mat, til å hjelpe med 

vask og skift av klær, er pasientene i Haiti overlatt til 

seg selv, fortsetter Carina. Hun utviklet et nært bånd 

med jenta, og fikk veldig omsorg for henne. 

– Vi kommuniserte på tegnspråk siden jeg ikke 

kan fransk eller kreol. Etter hvert sto hun hver 

morgen og ventet når vi kom på jobb, noen ganger 

med et såpestykke i hånden slik at jeg kunne hjelpe 

henne med en dusj ved siden av operasjonsstuen, 

forteller Carina videre. 

ingen eiendeler 

I begynnelsen av mai begynte Lovely så vidt å være 

oppe, men hadde ingen klær. Hun hadde bare litt 

undertøy, og gikk rundt i en stellefrakk av papir 

og en operasjonshette. Noe å leke med hadde hun 

heller ikke. Carina fant tilfeldigvis en Barbiedukke 

i vannet en dag. Etter å ha rengjort dukken, ble den 

overrakt til den nye eieren. 

– Hun ble kjempeglad! Dukken hadde håret i en 

flette da jeg fant den i vannet, og hun kjemmet håret 

på den og ga den nye fletter. Hun fikk da bruke begge 

hender til det, slik at vi alle syntes det var fin trening 

for den hånden og armen som var skadd, sier Carina. 

– Hun fikk en liten jakke til dukken av noen på avdelingen 

og jeg lagde et «miniskjørt» av en kompress 

med en teip bak. 

Et par dager etter fikk hun også en tøydukke som 

en kvinne i Montreal hadde laget og gitt til Røde 

Kors. 

jordskjelvet i Haiti 

n■12. juli var det seks måneder siden det store jordskjelvet, 

der over 200 000 mennesker omkom og 

15 millioner ble hjemløse. 

n■Gjenoppbyggingen av Haiti har nesten ikke kommet 

i gang. 

n■Fjerning av alle restene etter ødelagte bygninger 

vil ta seks år med nåværende tempo. Røde Kors 

etterlyser større operasjoner og maskiner til å få 

fortgang i arbeidet. 

n■120 000 overgangsboliger skal bygges, noe som 

vil gi husly til rundt 600 000 mennesker. Den 

internasjonale Røde Kors-bevegelsen skal bygge 

En dag dukket det opp en mann som påsto han 

var Lovelys far. 

Carina Løvbgren, anestesisykepleier 

– Vi kjøpte noen kjoler til henne og et par skaut 

til hodet. Hun gikk nemlig alltid med noe på hodet, 

om det var en operasjonshette eller en T-skjorte, 

siden hun var flau over brannsåret på hodet, sier 

Carina videre. 

Etter dette ble Lovely stadig mer aktiv, pratsom og 

utadvendt, og ruslet rundt på hele sykehuset og ble 

alles maskot. Hun fikk også hjelp av det psykososiale 

programmet ved sykehuset til å bearbeide ulykken 

hun hadde vært gjennom. 

sårbare barn 

Det er ikke lett å være liten og alene i et land som 

Haiti, der menneskehandel med barn var en stor 

business allerede før jordskjelvet. Dette ble tydelig 

da det en dag dukket opp en mann som påsto han 

alles maskot: lovely hadde alltid en operasjonshette 

eller en t-trøye på hodet for å skjule brannsåret 

på hodet 

30 000 av disse, og arbeidet har begynt. 

n■Den største hindringen på fortgang i både bygging 

av boliger og fjerning av rester er tilgang til 

landområder. 

n■280 000 mennesker får daglig rent vann av Røde 

Kors. Det er 40 % av all vanndistribusjon i hovedstaden 

Port-au-Prince. 

n■Samtidig har halvparten av den jordskjelv rammede 

befolkningen ikke tilgang til rent vann og gode 

sanitærforhold. Dette må prioriteres høyere. 

n■Røde Kors har satt opp 1500 latriner i nesten 

100 leire. 

var Lovelys far. Da det ikke var noen tilsynelatende 

gjensynsglede mellom han og Lovely, og historien 

hans ikke hang sammen, ble han bedt om å komme 

tilbake uken etter for en videre samtale. Han kom 

aldri. 

«Er det ingen som bryr seg om henne?» spurte 

Carina seg selv da ingen kom for å lete etter henne. 

Oppsporingsavdelingen i Røde Kors fant til slutt 

moren og en tante til Lovely, og det viste seg at Lovely 

hadde bodd hos tanten før ulykken. Tanten var 

også blitt skadd i den samme ulykken, men var blitt 

skrevet ut på et tidlig tidspunkt og hadde ikke hatt 

ressurser til å komme tilbake for å se til Lovely. 

– Jeg tror ikke hun hadde fått blitt i flere måneder 

på sykehuset i Haiti hvis ikke Røde Kors hadde vært 

der. Før jordskjelvet var det mange som ikke hadde 

råd til sykehusbehandling. Men vi kunne ikke slippe 

henne ut derfra uten av det var noen til å ta seg av 

henne, reflekterer Carina. 

Lovely kan få varige mén; den høyre albuen er 

stivnet. Men håpet er at hun kan få behandling hos 

fysioterapeut. 

– Hun har en indre kraft og er en sterk jente, 

og kommer til å klare seg så lenge hun får en trygg 

ramme rundt seg til å vokse opp, avslutter Carina. 

Lovely er nå hentet hjem av tanten og har det bra. 

Fadderprogrammet 

Det er barn som Lovely Røde Kors vil hjelpe i tiden 

framover – både med medisinsk oppfølging og å 

legge til rette for langsiktig utvikling. Medlemmene 

i Røde Kors’ fadderprogram er i hovedsak med på 

langsiktige utviklingsprosjekter i form av helsetiltak, 

mat og skole, men også nødhjelp og gjenoppbygging. 

Hensikten er å skape en bedre framtid 

for barna og lokalsamfunnet rundt dem. • 

n■Rundt 100 000 pasienter er blitt behandlet på 

Røde Kors-klinikker og -sykehus dette halve året. 

For tiden er det mange pasienter med lungeproblemer 

og hudinfeksjoner, også brannsår. 

Mye på grunn av de tette forholdene i leirene og 

nedsatt immunforsvar. 

n■600 000 mennesker har fått utstyr til nødly, som 

telt og presenninger. 

n■Nesten én million har fått hygiene- og kjøkkenutstyr, 

tepper og annen nødhjelp. 


RØDE KORS-MAGASINET 03.10 13

RWANDA 

En million foreldreløse 

Alene i verden 

– Vi er alene, men greier oss fint sammen, forteller 

Jean de Dieu (18), Desiré (12) og Florence (10). De tre 

foreldreløse barna tar vare på hverandre og får hjelp 

og oppfølging fra Røde Kors. 

Tekst og foto marianne Wellén 

RWANDA: Barna, to fettere og en kusine, har holdt 

sammen i seks år. Fra de var 12, 6 og 4 år gamle 

streifet de rundt og bodde hos venner og bekjente. 

De hadde ikke noe fast tilholdssted og da Røde Kors 

oppfordret foreldreløse barn til å registrere seg, fikk 

de tre små sitt eget permanente hus med en kjøkkenhage 

der de nå dyrker mais, søtpoteter og andre 

rotfrukter. Og de går regelmessig på skolen. 

– Det er ikke alltid vi rekker å spise frokost når 

skolen begynner halv åtte, selv om vi hver morgen 

står opp klokken seks, forteller Desiré. – Vi står opp, 

feier rommene, henter vann, fórer geita og henter 

inn grønnsakene fra kjøkkenhagen, forklarer hun. 

– Men da er alt klart og vi kan spise når vi kommer 

hjem til lunsj, skynder Florence seg å legge smilende 

til. 

trygge omgivelser 

I 2006 ble det bygget 108 hus for foreldreløse barn 

og husløse eldre i Gisagara-området. Syv hus ble 

Passer Barna: røde kors-frivillig Pascasie nyriansengimana 

(49) hjelper de foreldreløse i hverdagen 

med praktiske ting. Hun har vært frivillig i 3 år og 

bor her selv. 

rwanda 

n■Like stort som Hedmark fylke 

n■Det bor 10 millioner mennesker der 

n■Halvparten er under 18 år 

n■1 million er foreldreløse 

n■400 000 går ikke på skole 

n■1 av 5 barn dør før de er 5 år 

n■50 % av barna under 5 år er underernærte 

finansiert av Røde Kors, deriblant huset til Jean de 

Dieu, Desiré og Florence. De bor nå i trygge omgivelser, 

har tilstrekkelig med mat og Røde Kors 

betaler blant annet for skoleuniformene og helseforsikring. 

Som et resultat av at det nå er 16 år siden folkemordet, 

der over 800 000 mennesker ble myrdet, er 

situasjonen i Rwanda kompleks og vanskelig. I landet, 

som er like stort som Hedmark fylke, bor om 

lag 10 millioner mennesker der halvparten er under 

18 år og en million er foreldreløse. 400 000 barn går 

ikke på skole, en av fem barn dør før de er fem år og 

halvparten under fem år er underernærte. 

– For å imøtekomme behovene i landet har Røde 

Kors satt i gang hjelpeprosjekter innen de seks 

fokusområdene helse, ernæring, utdanning, beskyttelse, 

psykososial støtte og sosio-økonomisk støtte, 

forteller Ingrid Kristiansen fra Røde Kors i Norge 

som er prosjektkoordinator for Rwanda. – Rwanda 

Røde Kors har 6000 aktive frivillige, hvor rundt 450 

deltar i aktivitetene og følger opp prosjektene her i 

Nyanza og Gisagara, sier hun. 

trenger røde kors-faddere 

Med støtte fra Røde Kors i Norge kan Rwanda Røde 

Kors gi hjelp til det mest nødvendige for Rwandas 

foreldreløse og sårbare der myndighetene og andre 

organisasjoner ikke rekker til. – Støtten varierer 

etter individuelle behov, og myndighetene er fortsatt 

avhengig av støtte utenfra for å gjennomføre sine 

tiltak og strategier for fattigdomsreduksjon, sier Ingrid 

Kristiansen. • 

som røde korsfadder 

bidrar du til 

at barn i rwanda 

får: 

Bor alene: jean de dieu (18), 

desiré (12) og Florence (10) har 

tatt vare på hverandre i seks 

år. de siste fire årene har de 

bodd i dette huset de har fått 

av røde kors. 

n■Støtte til skolepenger og skolemateriell 

n■Medisinsk behandling når de er syke 

n■Direkte støtte til for eksempel mat, 

bolig, klær og kjøkkenutstyr 

n■Trygge voksne å snakke med og hjelp 

til å takle den vanskelige hverdagen 

n■Hjelp til forebygging av sykdommer 

som skyldes underernæring eller 

feilernæring 

Bedre liv: med støtte fra 

røde kors har diane og 

bestemor Costasie fått en 

bedre hverdag. 

Rent vann – ren luksus 

– det tar to timer å gå 

til vannkilden, forteller 

diane Ugirase (14). – der 

henter jeg så mye jeg 

greier å bære i to timer 

hjem, sier hun og viser 

fram to velbrukte gule 

jerrykanner. 

tUng BØr For liten gUtt: ved 

akabagabas-kilden i akabotidalen 

har røde kors konstruert et røropplegg 

slik at vannet ikke forsvinner 

rett i jorda. det gjør det lettere for 

femåringen richard niydngira å fylle 

opp jerrykannen sin. 

LANG VEI TIL RENT VANN: For Diane 

og adoptivbeste moren hennes, Costasie 

Nyirabajyagahe (67), er det å 

ha rent vann i huset ren luksus. – Jeg 

greier bare å hente rent vann et par 

ganger i uken, ellers får jeg ikke gått på 

skolen, forteller Diane. Hun har bodd 

hos bestemoren helt siden moren hennes 

døde i barsel bare tre dager etter 

fødselen og faren døde da hun var ett 

år gammel. To eldre søsken er også 

døde. 

Når Diane og bestemoren ikke har 

rent vann, må de bruke vannet i sumpen 

rett nedenfor landsbyen. – Men 

det er forurenset, og drikker vi for mye 

av det, får vi ofte parasitter og diaré. 

Også til oppvask og klesvask er det 

for dårlig, men vi har ikke noe bedre 

alterna tiv, forklarer Diane. 

Flittig på skolen 

Diane liker seg på skolen. Hun går nå 

i 5. klasse. Hun har vært med i skoleprosjektet 

til Røde Kors siden 2004 

og får skoleuniform, bøker, blyanter 

og annet skolemateriell. – Det ville 

ikke vært mulig for meg å gå på skolen 

uten hjelp fra Røde Kors, sier hun, 

og forteller at hun liker best engelsk, 

kinya rwanda og matte, og at hun 

drømmer om å bli doktor. 

Selv om bestemoren har to egne 

gutter på 18 og 21 år, er det Diane 

som har ansvar for geitene og hønene 

Får skoleBØker: agnes kubwimana 

(12) bor i muhero og går på skolen i 

nærheten. Hun vil bli lærer og liker 

matte og sosiale fag. Hjemme lager 

agnes mat, steller dyrene og henter 

vann. – det tar mye av tiden min, så 

jeg må lese flittig, forteller hun. 

og for mye av husstellet. Bestemoren 

forteller at før de kom hit til Muhero 

for fire år siden, var de veldig isolert. 

– Vi hadde nesten ingenting, men 

nå har vi fått hus og senger å sove i 

og har det veldig mye bedre, sier hun 

takknemlig. • 



Momarkedet 2010

KAMBODSJA 

måtte amPUtere Bena: 

soun Path gikk på en 

mine for tre år siden, og 

fikk livet snudd på hodet. 

i dag er han blitt en ressurs 

for lokalmiljøet. 

16 


Mineskadd 

gutt med stor 

drøm: 

Vil hjelpe 

andre mineskadde 

– Først amputerte de bare 

venstrebenet, forteller 13 år 

gamle Soun Path fra Pailindistriktet 

nordøst i Kambodsja. 

– Men jeg hadde 

så vondt og kunne ikke 

bruke det andre. Så de tok 

det også. 

Tekst og foto vivian Paulsen 

KAMBODSJA: Den skjebnesvangre dagen for tre 

år siden var han ute i skogen med familien sin for 

å samle falne trær og bambus som de kunne selge. 

Plutselig gikk Soun Path på en mine – en av mellom 

4–6 millioner miner, klasebomber og andre 

ueksplo derte våpenrester som er igjen etter over 

30 år med krig i landet. Hele fem familiemedlemmer 

ble skadet den dagen. Faren ble blind på det 

ene øyet, moren skadet høyrearmen, lillebror fikk 

ansikts skader og en fetter fikk benskader som heldigvis 

ikke resulterte i amputasjon. Men mest alvorlig 

var det for Soun Path. 

– Jeg måtte være på sykehus i Thailand i mange 

måneder, forteller han. Deretter vendte gutten hjem 

til et liv i rullestol. 

nye ben 

Livet langs de ujevne og trange skogsveiene var ikke 

lett for en rullestolbruker. Da han etter et års tid fikk 

amputert det gjenværende, men ubrukelige benet, 

fikk han to proteser. Det forandret livet til Soun 

Path. Igjen. 

– Med protesene kan jeg gå til skolen, hjelpe 

famil ien med å passe brødrene mine og se til kuene 

Med protesene 

kan jeg gå til 

skolen, passe brødrene 

mine og se til kuene og 

kyllingene. 

og kyllingene, forklarer 13-åringen begeistret. Det er 

godt å føle at han kan bidra. 

Dyrene og trallen de bruker til å frakte varer til 

markedet, har de skaffet seg ved hjelp av mikrofinanslån 

fra Røde Kors. De har også fått hjelp til å 

få etablert et hus i landsbyen Psa Prum. Da ulykken 

skjedde for tre år siden, hadde familien ingenting – 

verken et sted å bo, jordområder eller inntekt. De 

gjorde som mange andre fattige i Kambodsja ser seg 

nødt til å gjøre, nemlig å dra ut i skogen som er full 

av miner og ueksploderte våpenrester for å skaffe 

seg en inntekt. 

– Det er fantastisk å se at vi kan hjelpe denne og 

andre familier med å klare seg selv, sier Sven Molle- 

kleiv, president i Røde Kors, som nylig hadde et 

sterkt møte med Soun Path og familien. 

livsfarlig inntekt 

Mikrofinanslån blir gitt til spesielt sårbare familier, 

som mineofre og de som er i fare for å bli skadd. 

Selv om det er millioner av miner og andre ueksploderte 

våpenrester på landsbygda og i skogen, har 

ikke mange fattige noe annet valg enn å gå dit for 

å få en inntekt. Så langt har nesten 1000 mennesker 

fått lån fra Røde Kors. 

– Ingen i sine fulle fem ville vanligvis begitt seg 

ut i disse områdene frivillig. Men fattige mennesker 

her har ikke noe annet valg. De samler metallbiter, 

bambus eller trerester som kan selges. Samtidig gjeter 

de dyrene sine der, fortsetter Mollekleiv. 

Derfor mener han Røde Kors må gjøre alt for å gi 

dem et alternativ. 

– Det er dette vi ønsker med mikrofinanslån og 

opplæring i hvordan man bør gå fram i et mineområde. 

Vårt mål er å hjelpe mennesker til å klare 

seg selv og til å bli en ressurs for seg selv, sin familie 

og lokalsamfunnet. 

Chan Srey, moren til Soun Path, forklarer at hun 

og familien ikke lenger er så redd for miner, siden de 

har sluttet å gå inn i skogen. 

– Før ulykken ble vi skremt når vi hørte om noen 

som hadde blitt skadet. Men vi hadde ikke noe annet 

valg. Vi måtte ha en inntekt, og da kunne vi ikke 

tenke på farene. 

Men selv om familien nå unngår å bevege seg i 

mineområdene, har de ikke større inntekt enn til at 

de akkurat klarer seg. 

– skole er gøy 

Et lyspunkt i tilværelsen for Soun Path er hver ettermiddag 

når han går de ti minuttene til skolen. Han 

går på ettermiddagen, fordi da er det gratis på skolen. 

Smilet kommer lett fram når han forteller om 

hva han lærer. 

– Jeg liker å lære alfabetet og matematikk, sier han 

med skinnende øyne. Og framtidsdrømmen? – Å bli 

lege, slik at jeg kan hjelpe andre mineskadde, sier 

han beskjedent. 

Det kan likevel synes litt håpløst. Hvordan skal en 

gutt fra fattige kår kunne oppnå denne drømmen? 

– Han er en fantastisk gutt som er begeistret for 

å lære. Med litt støtte fra Røde Kors kan vi hjelpe 

gutten mot dette målet. Han har en indre styrke som 

gjør at jeg tror han kan klare det, sier Mollekleiv. 

Soun Path er allerede blitt en ressurs i lokalmiljøet. 

Gutten oppfordrer både barn og voksne til å 

være aktsomme for miner og andre våpenrester, og 

passer ekstra godt på sine småsøsken. Han formaner 

dem om ikke å leke ute i skogen rundt huset. • 

kambodsja 

Er et av landene i verden som er hardest rammet 

av landminer, klasebomber og eksplosive etterlatenskaper, 

etter 30 år med konflikt. Mellom 1979 

og 2005 ble 63 402 mennesker drept eller skadet 

av miner og andre ueksploderte våpenrester. 

Fadder- 

programmet 

n■Gir mikrofinanslån for å tilrettelegge for en 

risikofri inntekt. Lånet tilbakebetales rentefritt 

i løpet av et år. 

n■Gir akutthjelp til mineskadde. 

n■Forebygger og reduserer ulykker forårsaket av 

miner og eksplosive etterlatenskaper etter krig 

ved opplæring i minebevissthet. 

n■Støtter den lokale Røde Kors-foreningens evne 

til å hjelpe. 

n■Støtter Den internasjonale Røde Kors-komiteens 

(ICRC) arbeid med rehabiliteringssentre 

for mennesker som er skadet fra gjenliggende 

eksplosiver. 


Momarkedet 2010

Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors 

KF62 Dinamo Foto: Marcel Leliënhof 


Lille Duvogene måtte amputere det ene benet etter 

jordskjelvet i Haiti. Her blir hun tatt vare på av Røde Kors. 

LITEN OG HELT 

USKYLDIG 

I mange deler av verden er trygghet og stabilitet 

fremmedord. De som rammes hardest av fattigdom, 

krig og katastrofer er ofte de mest uskyldige – barna. 

Bli med å gi barn akutt og langsiktig hjelp. 

Som Røde Kors-fadder hjelper du med alt fra nødhjelp, 

husly, vann, mat og medisinsk behandling, 

til trygg voksen-kontakt, beskyttelse og skolegang. 

Ved å gi 200 kroner i måneden bidrar du til at enda 

flere barn får en bedre hverdag. 

Velkommen som Røde Kors-fadder. 

MELD DEG SOM FADDER I DAG PÅ RODEKORSFADDER.NO 

ELLER SEND SMS MED KODEORD FADDER TIL 2221 

TEMA OPPSPORING 

Fant pappas familie 

– Da pappa døde, begynte jeg å lete 

etter opplysninger om ham. Jeg hadde 

alltid syntes det var rart at vi verken 

hadde besteforeldre eller søskenbarn, 

forteller Elisabeth Szefer Børjesson. Etter 

26 år med leting og uvisshet, fant til slutt 

Røde Kors farens familie i Polen. 

Tekst og foto marianne Wellén 

OPPSPORING – Det var et stort øyeblikk 

å endelig bli gjenforent med broren 

min, Roman. Selv om han var en 

syk mann på 69 år, var det ikke tvil om 

at han var pappas sønn. Jeg så det på 

trekkene og smilerynkene ved øynene, 

forteller Elisabeth rørt. – Det at det var 

noen som levde, og den kontakten vi 

hadde fra første øyeblikk, er vanskelig 

å beskrive, legger hun til. 

Det er et kronglete livsløp Elisabeth 

har prøvd å nøste opp etter faren. Og 

alle brikkene er ennå ikke på plass; 

kanskje de heller aldri kommer fram i 

lyset. – Men det er ikke så viktig, synes 

Elisabeth. – Det viktigste for meg er at 

jeg fikk visshet om at pappa hadde en 

annen familie i et annet land og at jeg 

ble kjent med broren min, forteller hun. 

til norge under krigen 

Faren til Elisabeth het Oswald Szefer 

og ble født i Polen i 1920. 22 år gammel 

giftet han seg med Cecylia på 17 år, 

og de fikk tre barn sammen. Roman ble 

født i 1938 og var den nest eldste gutten. 

– Den unge familien var vel stående 

og visstnok adelig, forteller Elisabeth. 

Men i 1943 reiste Oswald til Norge 

og til Akershus festning. Etter å ha vært 

innom flere samlingsleire, endte han 

opp i Idd ved Halden. – Hvorfor han 

forlot familien i Polen og reiste til Norge 

er det ingen som vet, sier Elisabeth. 

– Den hemmeligheten har han nok tatt 

med seg i graven, legger hun til. 

Cecylia forsonet seg aldri med tanken 

på at Oswald var død. Hun lette et- 

oppsporingstjenesten 

n■Hvert år mister tusenvis av mennesker 

kontakten med sine kjære 

på grunn av krig, konflikt eller 

katastrofer. En kjerneoppgave i 

Røde Kors er å bistå mennesker 

slik at de kan gjenopprette kontakten 

med familien sin. 

n■Røde Kors finnes i 186 land, og det 

er dette nettverket som gjør det 

mulig å lete og finne mennesker. 

Fant Broren sin: 

elisabeth szefer 

Børjesson (t.v.) takker 

Brita liholm johannessen 

i oppsporingstjenesten 

i røde kors i 

norge for at hun etter 

mange år fant farens 

familie i Polen. 

ter ham helt fram til hun døde i 1979, 

forteller familien i Polen. 

I 1946 stiftet han ny familie og bosatte 

seg i Halden og fikk fire barn. Der 

bodde han fram til han døde i 1981. 

– Vi har dessverre ingen kontakt lenger, 

sier Elisabeth, som nå bor i Strømstad 

med mannen sin. 

tok kontakt med røde kors 

Hun forteller at ingen av søsknene var 

interessert i familien i Polen. – Men 

jeg kunne ikke gi slipp, og sendte passbilde 

til pappas venner i Polen, men 

n■Røde Kors i Norge mottok over 

700 nye oppsporingssaker i 2009. 

n■Per 1. juli i år er det kommet inn 

over 300 henvendelser. 

n■Trenger du hjelp til å finne 

slektninger, kan du ringe telefon 

05003 eller ta kontakt med oss på 

tracing@redcross.no 

n■Du kan lese mer om oppsporing 

på www.rodekors.no. 

fikk ingen svar. Jeg skrev til forfatteren 

Kristian Ottosen, som skrev bøker fra 

krigens dager. Han kunne ikke gi meg 

noen ledetråd, men mente at pappa 

antakelig var tysk soldat, forteller Elisabeth, 

som da var i ferd med å gi opp 

letingen. 

– I 2005 ringte jeg, som et siste 

despe rat forsøk, til den polske ambassaden 

i Warsawa, og der fikk jeg endelig 

bekreftet at jeg hadde familie i Polen! 

De rådet meg til å ta kontakt med Røde 

Kors i Norge. Det gjorde jeg, og i juni 

2007 fikk jeg brev fra Oppsporingstjenesten 

i Røde Kors som bekreftet 

at pappa var gift i Polen og hadde familie 

der, forteller Elisabeth. – Broren 

min ville svært gjerne ha kontakt, og 

ba Røde Kors formidle telefonnummer 

og adresse til meg. Da ble jeg skikkelig 

nervøs – skulle jeg virkelig tørre å ta 

kontakt? 

Hadde fått beskjed om at 

faren var død 

– Ved hjelp av tolk ringte jeg endelig 

til broren min og sendte ekspressbrev 

uken etter, forteller Elisabeth og smiler. 

– Jeg er så glad for at jeg gjorde det. 

Vi hadde kjempekontakt fra første 

stund, og i brevet han sendte meg for- 

talte han om pappa: 

I 1949 hadde Roman, som da var 9 

år, moren og de to søsknene hans fått 

beskjed om at faren var død. – Hvem 

som sendte dette brevet, kan vi bare 

spekulere i, sier Elisabeth. – Men familien 

fikk det vanskelig og levde i fattige 

kår etter at faren forsvant. 

endelig gjenforent 

– Derfor var jeg også redd for at Roman 

skulle være sint på meg fordi vi på en 

måte hadde «tatt» fra dem faren, legger 

hun til. – Men det var han slett ikke. 

Derimot viste han meg husene pappa 

hadde eid i Lodz da jeg kom dit på 

besøk i september 2007. – Vi var bare 

glade for hverandre, strøk hver andre og 

var rørt, sier hun. 

Broren og søsteren fikk dessverre 

bare ett år sammen, Roman døde i 

2008. – Men det var et verdifullt år jeg 

ikke ville vært foruten, og vi ble godt 

kjent, forteller Elisabeth. Hun har fortsatt 

god kontakt med Mariola, datteren 

til Zygmunt, som var den eldste broren 

til Roman. 

– Mariola og hennes to døtre er 

de tre siste som er igjen etter pappas 

familie i Polen. Og den kontakten skal 

jeg jammen ta godt vare på, avslutter 

Elisa beth. • 

ante ikke noe: elisabeth szefer og hennes polske halvbror roman kuba 

szefer visste ikke om hverandre før han var 69 år. Han døde dessverre året 

etter at de møttes. (Foto: Privat) 



TEMA OPPSPORING 

Ber Storberget 

og Støre om hjelp 

Flere hundre mennesker i Norge aner ikke hvor døtre, 

sønner eller foreldre er i verden. Nå ber Røde Kors i 

Norge norske myndigheter om å engasjere seg. 

Tekst line Fransson og jon martin larsen 

OPPSPORING: En jente på åtte år er savnet et sted 

i Europa. Først mister hun mammaen sin. Så drar 

hun og pappaen gjennom Afghanistan, Iran og over 

det massive fjellandskapet som er grensen til Tyrkia. 

Så får far og datter beskjed om at de må dra i hver 

sin båt. 

Siden den gang har de ikke sett hverandre. Nå 

er pappaen i Norge, og det er mange og lange måneder 

siden han har sett sin åtteårige datter. Røde 

Kors Oppsporingstjeneste jobber nå med å hjelpe 

den fortvilte pappen i å finne datteren. Han er langt 

fra alene. Oppsporingstjenesten har mange hundre 

saker på bordet. Mange av dem tar år å behandle. 

– Tenk deg sjøl, hvis du ikke vet hvor datteren 

din er. Ethvert menneske har et vanvittig ønske om 

trygghet for sine nærmeste. Norge har tilsluttet seg 

Genevekonvensjonene og er således forpliktet til å 

bistå personer som savner sine kjære, sier Sven Mollekleiv, 

president i Røde Kors i Norge. 

se til sverige 

Mollekleiv ber nå utenriksminister Jonas Gahr 

Støre og justisminister Knut Storberget om å bidra 

sånn at flere personer i Norge kan få sporet opp sine 

familiemedlemmer, som nå er på ukjente steder. 

– Jeg ser hvor gode Norge er når det gjelder å hjelpe 

internasjonalt. Derfor er jeg overrasket over at de 

ikke tar ansvar i forhold til oppsporing i Norge. Jeg 

forventer at både justis- og utenriksministeren reagerer 

raskt, sier Røde Kors-presidenten og fortsetter: 

– Myndighetene i Norge har en plikt til å bistå folk 

på norsk jord som savner sine kjære i katastrofer, 

krig eller væpnet konflikt. I Sverige samarbeider 

svenske myndigheter tett med Røde Kors om å ta 

ansvar for de på svensk jord som savner noen i utlandet. 

Norske myndigheter må også ta dette ansvaret. 

Flere på leit 

Hvert år kommer millioner av mennesker over hele 

20 


verden fra hverandre som følge av krig, konflikt og 

katastrofer. Også i Norge er dette en humanitær 

utfordring; det bor stadig flere mennesker i Norge 

som mistet kontakten med sine nærmeste. 

I fjor hadde Røde Kors i Norge nær dobbelt så 

mange oppsporingssaker som året før – 600 saker 

i 2009 mot 344 i 2008. Flere av sakene handler om 

barn som er forsvunnet på vei gjennom Europa. 

Men det er ikke bare foreldre som savner barna sine, 

barn melder også foreldre og annen familie savnet. 

Vi gir aldri opp, og bruker vårt unike nettverk 

med Røde Kors- og Røde Halvmåneorganisasjoner 

som jobber i 186 land. Vi kommer inn i fengsler og 

leire, og lokaliserer folk over hele verden, sier Mollekleiv. 

skjer hver dag 

Røde Kors jobber over hele verden for å finne savnede, 

redegjøre for deres skjebne, gjenopprette kon- 

røde kors oppsporingstjeneste i 

norge får støtte fra Flytoget, gjennom 

en en treårig samarbeidsavtale. 

På den internasjonale dagen 

for de savnede, 30. august, skal 

røde kors- og Flytoget-ansatte 

markere oppsporingstjenesten. 

SAMARBEID: – Den dagen deler vi ut forglemmegei-frø, 

for å markere dagen for de savnede, 

sier Brita Liholm Johannessen, Røde Kors sin 

seniorrådgiver. 

Svensk Røde Kors har i mange år hatt en sam- 

les mer 

om oppsporing 

i guatemala 

i neste 

nummer 

takt med familier og gjenforene der det er mulig. Etter 

andre verdenskrig har Røde Kors i Norge hatt en 

rekke ettersøkninger på vegne av alle flyktningene, 

som har kommet til landet. 

I løpet av Bosnia-konflikten formidlet det internasjonale 

Røde Kors mer enn 20 millioner meld- 

inger til og fra Bosnia. Det ble sendt 66 000 meldinger 

mellom Norge og det tidligere Jugoslavia. 

– Det skjer i Kongo hver dag nå. Seinest da jeg var 

i Kongo i fjor, opplevde jeg blant annet at en mor ble 

gjenforent med datteren. Antallet mennesker som er 

på leit etter sine nærmeste bare øker, sier Mollekleiv. 

Presidenten har vært opptatt av Røde Kors Oppsporingstjeneste 

i 25 år. 

– Jeg ser hvor viktig det er for folk å vite at noen 

jobber med å spore opp deres kjære. Vissheten om at 

noen vet at du er i live, og vil hjelpe deg, er ekstremt 

viktig for oss mennesker. • 

Flytoget hjelper med sporing 

arbeidsavtale med myndighetene, for å spore 

opp savnede både i og utenfor Sverige. I Norge 

får Røde Kors ingen bistand fra norske myndigheter. 

– Det viktigste for et menneske er å overleve. 

Deretter kommer behovet for trygghet for seg 

sjøl og familien. Dette handler om grunnleggende 

behov. Vi trenger all den hjelpen vi kan få, 

og derfor er støtten vi nå får fra Flytoget veldig 

viktig, sier Mollekleiv. 

Samarbeidet mellom Røde Kors og Flytoget 

innebærer også støtte til SAFIR, et sosialt tilbud 

for rusmisbrukere som er på vei ut av avhengigheten. 

SAFIR drives av Røde Kors i Oslo og Kirkens 

Bymisjon. • 

nyhet! 

toyota Auris hSD. 

Den ser bare ut som en vanlig bil. 

nye Auris med hybrid Synergy Drive 

Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid 

kan gjøres bedre, og det gjelder også våre biler og deres 

miljøpåvirkning. Prius har i mange år vært vår ledestjerne 

på veien mot at våre biler ikke skal påvirke miljøet negativt i 

det hele tatt, og Hybrid Synergy Drive-motoren har 

gjort den til verdens mest kjøpte hybridbil. Nå fortsetter 

vi suksessen ved å også introdusere hybridteknologien 

i Toyota Auris. 

Veil pris lev. Oslo: Auris HSD fra kr 258 400,-. Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr 8.500,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil

portrettet 

NAVN: Knut Sverre 

ALDER: 21 

FØDT: Asker 

AKTUELL: Ny leder i 

Røde Kors Ungdom 

det nytter. Gjennombruddet i kampen mot klasebomber 

var et slikt øyeblikk. Etter lang tid med påvirkningsarbeid 

fra sivilsamfunnet, inkludert Røde 

Kors Ungdom, kom en enorm befrielse da over 

100 stater samlet seg i Oslo og skrev under et forbud 

som redder mange liv og hindrer unødvendige 

lidel ser i framtiden. 

Et annet eksempel han trekker fram, er arbeidet 

med «På Flukt» – et rollespill hvor deltakerne får en 

smakebit av livet som flyktning. 

– Jeg blir glad og lettet av å se ansiktene på deltakerne 

etter at de er ferdige med «På Flukt». Av å se 

hvordan bevisstgjøringsarbeidet forandrer ungdommer 

over hele landet, slik at de ser medmennesker, 

ikke bare problemer. 

tidenes yngste 

Ved siden av engasjementet for flyktninger og 

barne soldater, står en annen glemt kampsak på 

agendaen: En verden fri for atomvåpen. 

– Det er igjen på tide å ta debatten om hvorvidt 

slike våpen i det hele tatt skal være lovlige. Atombomber 

skaper ikke bare stor angst og usikkerhet, 

men har også ufattelige konsekvenser hvis de brukes. 

Det er utrolig at vi fortsatt finner oss i at det 

eksisterer slike våpen, som i tillegg strider mot 

Genève konvensjonene, sier Knut. 

mot atomvåpen 

Ruster opp 

Et mykt smil, lys lugg og 

snille øyne. Ikke la deg lure: 

Knut Sverre (21), Røde Kors 

Ungdoms nye leder, er 

egentlig for bannet. 

Tekst ståle Wig Foto olav a. saltbones 

IDEALIST: Om morgenen den 9. mai tikker det inn 

en melding på utenriksminister Jonas Gahr Støres 

Twitter-side: «Husk din tid i Røde Kors, jobb for en 

internasjonal våpenhandelsavtale for kontroll over 

alle typer våpen på konferansen om væpnet vold 

onsdag!» Den ferske lederen i Røde Kors Ungdom, 

21 år gamle Knut Sverre, skyr ingen midler for å påvirke 

makten. 

Røde Kors-magasinet møter ham en solrik julidag 

i hovedstaden. På gaten stimer det av ungdommer 

som er på vei til badestranda. Men selv om også 

Knut har overstått eksamen, har han ikke planer om 

ferie med det første. Sakslisten fra organisasjonens 

landsleir, der han ble valgt til leder, er lang. På toppen 

står kampen mot atomvåpen, som vi kommer 

kraftig tilbake til, og en landsdekkende kampanje 

om barnesoldater. 

– Problemene knyttet til barnesoldater er et tema 

som har falt helt ut av dagens samfunnsdebatt, mener 

Sverre. Fortsatt er det så mange som rundt 300 000 

barnesoldater i verden. Enkelte av dem er så unge 

som åtte år. 

– Dette er ikke noe vi kan sitte og betrakte. Her 

skal Røde Kors Ungdom gjøre en jobb for å bevisstgjøre 

nordmenn over hele landet. Det handler om 

mer enn å si at «barnesoldater er moralsk uforsvarlig 

og ulovlig». Problemene med barnesoldater er 

komplekse, og må ses i sammenheng med fattigdom, 

sult og væpnet konflikt. 

ny deBatt lederen i røde 

kors Ungdom mener det er 

på tide å diskutere om atomvåpen 

skal være lovlige. 

sint – og glad 

Han ser snill ut, den lysluggede ungdomslederen 

med det smått forvirrende navnet Knut (fornavn) 

Sverre (etternavn). Men ifølge ham selv er det ikke 

rent lite som gjør ham opprørt. 

– Hvor skal jeg begynne? sukker han halvt alvorlig 

når vi spør om hva som provoserer. 

– Noe av det som gjør meg mest opprørt, er at 

vi mistet fokuset på menneskeverdet i det politiske 

landskapet i Norge. Det er for liten bevissthet om 

hvilke konsekvenser politiske valg har for virkelige 

mennesker i den virkelige verden. For eksempel er 

dette tilfellet i asylpolitikken, der man slår politisk 

mynt på å bli «tøffere i klypa». Vi glemmer at bak 

den harde retorikken skjuler det seg alvorlige konsekvenser 

for enkeltskjebner. 

Hva gjør deg glad? 

– Jeg blir glad av å se at innsatsen fører fram, at 

Han mener det vil bli avgjørende at ungdom går i 

spissen i kampen for nedrustning, slik de også gjorde 

i arbeidet mot klasebomber. 

– Kampen mot atomvåpen er noe av det jeg vil 

bruke mest tid på som leder, fastslår han. En atomfri 

verden! 21-åringen er ikke redd for å ta store ord i 

munnen, til tross for at han er den yngste lederen i 

Røde Kors Ungdom gjennom tidene. 

– Er det realistisk å få gjennomslag i så omfattende 

saker? 

– Det avhenger av hva man mener med «gjennomslag», 

kommer det raskt. Han forklarer: 

– Noen problemer er vanskelige å endre raskt, 

andre ting er enklere. Men vi må huske på at arbeidet 

mot klasebomber også en gang ble sett på som 

«urealistisk». Etter langsiktig innsats og press fra 

organisasjoner som oss, har vi i dag et omfattende 

forbud. Alle må bidra litt. Og Røde Kors Ungdom 

skal være med å trekke i riktig retning. 

Sverre understreker i samme åndedrag at orga- 

Det er utrolig at vi 

fortsatt finner oss 

i at det eksisterer atomvåpen. 

nisasjonen også skal kjempe for de «nære» sakene, 

som bedre seksualopplysning, inkludering og en 

mer human asylpolitikk. 

rakettkarriere 

Den unge lederen er av de som snakker på inn- og 

utpust, og dekker flere temaer i samme setning. 

Effek tiviteten kan komme til nytte: Ledervervet skal 

han sjonglere ved siden av fulltidsstudier i miljø 

og utvikling ved Universitetet i Ås og en hobby i 

fjellklatring. Men Knut forsikrer om at det er Røde 

Kors Ungdom som har førsteprioritet i tiden som 

kommer. Det kan virke som om det har vært slik 

en stund nå. 

Siden han som 16-åring meldte seg som frivillig 

etter å ha sett en plakat for Røde Kors Ungdoms arbeid 

mot klasebomber, har stadig flere fått øynene 

opp for Asker-gutten. Han ble etter kort tid valgt til 

leder for Røde Kors Ungdom i hjembyen, og deretter 

nestleder i Akershus før han ble politisk nestleder 

i organisasjonens landsstyre i fjor. 

Mange husker trolig også Knut fra Artistgallaen 

på TV 2 i 2008, da han grep TV-publikum med sine 

reise skildringer fra slummen i Colombia og Røde 

Kors vervet over 5000 faddere for barn i nød. Colombia-turen 

forandret ham for alltid, forteller han. 

– Det var kontrastene som var det største sjokket. 

Tilbake i Norge kunne jeg fortsette mitt behagelige 

liv, mens barna på gata i Santa Marta hadde en langt 

tøffere virkelighet og sto uten de samme mulighetene. 

– enormt potensial 

Knut Sverre besøkte barn som levde i rus, kriminalitet 

og total håpløshet. Nesten. Han fikk også se 

hvordan Røde Kors som en nøytral hjelper fikk tilgang 

til å gjøre en forskjell. 

– Våre ungdomsdelegater og colombianske frivillige 

slapp uhindret inn i de verste slumområdene 

og ga barna helsehjelp og et pusterom med lek og 

trygghet. Og de kunne fange opp barn som var i 

fare sonen for å havne på gata. Det er inspirerende å 

se hvordan ungdom lykkes, forteller han. 

Sverre tror Røde Kors Ungdom vil fortsette å lykkes 

i framtiden – også på hjemmebane. Samtidig 

fastslår han at organisasjonen har et enormt potensial. 

– Jeg håper å bidra til at vi blir enda tøffere i jobben 

som vaktbikkje på vegne av sårbare grupper. 

Ved å stille krav direkte til norske politikere, snakke 

med folk flest og drive kampanjearbeid, kan vi sette 

glemte humanitære utfordringer på dagsordenen. • 

sterkt mØte: knut 

besøkte gatebarna i santa 

marta med frivillige fra 

Colombia røde kors. 

– turen forandret meg for 

alltid, sier han. 



SRI LANKA 

Varmina (2,5) var 

gammel nok til å oppleve 

krigen, men hun er for 

liten til å forstå. Storebror 

Thanashi (5) er gammel 

nok til å forstå, og til å 

savne pappa som døde 

mens familien var på flukt 

for ett år siden. 

Hjem til 

Tekst og foto olav a. saltbones 

SRI LANKA: Sårene etter krigen på den nordlige delen 

av Sri Lanka er store – og dype. Overalt står stubbene 

igjen etter det som har vært boliger. 25 år med 

krig har stoppet utviklingen og ødelagt livsgrunnlaget 

til befolkningen. 

Ouvurasa Anuba (32) er mor til to små barn. Hun 

er en av de mødre som mistet sin mann i sluttfasen 

av krigen mellom hæren og de «tamilske tigrene» 

(LTTE). Hun kom tilbake til sitt opprinnelige hjem 

18. februar i år. I løpet av krigens innspurt mis- 

mistet Far: varmina 

(2,5) og storebror 

thanashi (5) mistet sin 

far i den siste fasen av 

krigen. 

ødeleggelsene 

tet hun, i tillegg til sin ektemann, sin svigermor og 

sviger far. 

– Jeg lever på grunn av barna mine, sier Ouvurasa 

Anuba. 

en gammel vegg 

Mannen hennes jobbet med kjøp og salg på det 

lokale markedet; nå vet hun ikke hva familien skal 

leve av. Selv er hun bekymret for at hun ikke finner 

seg en jobb. 

Konflikten som har sendt hundretusener av tamiler 

ut av landet på flukt, mange til Norge, har også 

fordrevet hundretusener internt på Sri Lanka. Nå har 

mange reist tilbake til sine hjem for å bygge opp det 

krigen har ødelagt. 

– Huset mitt ble ødelagt. Bare én vegg står igjen, 

forteller Ouvurasa. 

Nå får hun støtte fra Røde Kors til å bygge opp et 

hus på tomten der det gamle sto. – Jeg vil beholde 

veggen som står igjen og bruke den som en del av det 

nye huset, forteller hun. 

Sårene etter bombene som ødela huset og drev familien 

på flukt vil følge dem videre. – For sønnen min 

er det vanskelig når folk spør hva faren hans jobber 

med. Da blir han veldig lei seg, forteller hun. 

På tomten står det nå en liten hytte med stråtak 

hvor familien sover samt et slags telt satt opp av et 

par presenninger. Mellom disse leker barna i hver sin 

huske. Grunnmuren til det nye huset er blitt en drøy 

meter høy, og knytter seg til den ene veggen som står 

igjen fra det opprinnelige huset. 

På krykker 

På den andre kanten av Kilinochchi by bor en annen 

familie som også bygger huset sitt på nytt. 

Familien til S. Ranganathan (36) har også fått opp 

grunnmuren. Mens de bygger steg for steg, bor de i et 

hus av bølgeblikkplater. 

Ranganathan ble hardt skadd i et bombeangrep. 

Han fikk førstehjelp av Røde Kors, og berget både foten 

og livet. Men han mistet seks medlemmer av sin 

familie i bombeangrepet, som skjedde mens han var 

på flukt for å finne sikkerhet sammen med familien. 

I huset på den andre siden av veien bor slektningene. 

Der har de satt opp et minnealter med bilde av de seks 

døde under et tak av bølgeblikk. 

– Jeg er bonde, men nå er jeg avhengig av hjelp for 

å dyrke jorden min, forteller han. 

Skadene hindrer ham i å gjøre fysisk arbeid som 

å plante eller høste. Han viser fram skadene som går 

oppover hele låret. 

– Jeg håper vi aldri mer vil oppleve krig. Jeg ønsker 

meg fred og harmoni rundt hele verden, sier han 

mens han støtter seg på krykkene. 

trenger 100 000 nye hjem 

Røde Kors anslår at det må bygges over 100 000 nye 

hjem i nordområdene på Sri Lanka, men de mangler 

midler. Før monsunen i oktober vil det kun bli bygget 

et par hundre boliger. 

– De internt fordrevne som nå vender tilbake til 

sine landsbyer, kommer hjem til ingenting. Over 

300 000 mennesker er i en desperat humanitær situasjon 

, sier generalsekretær Børge Brende i Røde Kors. 

Sammen med fotograf Olav A. Saltbones fikk han en 

unik tilgang til områdene rundt Kilinochchi i midten 

av juli i år. 

– Når de kommer til landsbyene sine, må de dokumentere 

eierskap til hus eller landområde. Det er det 

ikke alle som kan. Så får de utdelt noen bølgeblikkplater 

og må bruke det de finner av pinner, planker og 

murstein til å forsøke å stable opp et hus. I mellomtiden 

bor de i tilgjengelige skolebygninger, offentlige 

bygninger eller under telt og presenninger ved siden 

av sine ødelagte hus, forteller Brende. 

Tysk Røde Kors er en av få nasjonalforeninger 

som sammen med det internasjonale Røde Korsforbundet 

nå forsøker å reise nye boliger og reparere 

ødeleggelser på andre. Men midlene til en skikkelig 

gjenoppbygging finnes ikke. 

– Behovet er stort; kanskje over 100 000 boliger må 

bygges for de som returnerer fra andre deler av Sri 

Lanka og utlandet. Dette er ikke en oppgave verken 

vi eller andre kan ignorere, sier Brende. Han lover nå 

støtte fra Røde Kors i Norge. 

– Røde Kors i Norge har gjort en viktig innsats 

på Sri Lanka etter tsunamien som vi er i ferd med 

å fullføre nå, men vi kan ikke forlate Sri Lanka med 

de utfordringene landet fortsatt står overfor i nordområdene, 

sier Brende. 

minelagt 

Områdene her nord er fortsatt sterkt minelagt, og 

mineryddingen går tregt. 

– Også midler til minerydding mangler. Dette er 

helt avgjørende for å kunne rydde plass til dyrehold 

og landbruk, som kanskje er den eneste måten de 

hjemvendte familiene kan overleve på. 

Flere titalls tusen mennesker har de siste månedene 

blitt tvunget på flukt igjen. – Enten tilbake til 

vertsfamilier i andre deler av landet eller til leirene 

for internt fordrevne. I den største av dem – Mannik 

Farm – hvor over 280 000 mennesker oppholdt seg på 

det meste, er det fortsatt over 40 000 mennesker igjen. 

Noen av disse er blitt tvunget tilbake dit fordi de ikke 

har noe å hente eller bygge videre på i sine opprinnelige 

landsbyer. Noen kan ha mistet alle sine papirer 

og dokumenter på eierskap, noen hadde ingenting før 

minner: Under et bølgeblikktak står et alter med 

bilde av seks familiemedlemmer som alle ble drept i 

et bombeangrep. 

de flyktet og ingenting nå. Vi må hjelpe disse menneskene, 

sier Brende. 

Utenfor Mannik Farm driver hundrevis langs 

grusveien for å få tiden til å gå. En mor står og venter 

sammen med sin sønn på det som ligner et busstopp. 

– Vi har ingenting å gjøre og ingen steder å dra. Alt 

det vi hadde er ødelagt, sier hun. 

– Vi måtte flykte med det vi hadde i hendene, hele 

familien min på seks, sier hun. Tårene begynner å 

trille nedover kinnet hennes. 

– Jeg mistet min 15 år gamle sønn på veien; jeg vet 

ikke hvor han er. Nå har vi vært her i leiren i ett år 

og tre måneder, og han har ikke vist seg, sier hun. • 

enke: ouvurasa anuba (32) mistet mannen mens 

familien var på flukt. 

grUnnmUr: Bonden 

s. ranganathan (36) 

ble skadd av en bombe. 

sammen med kona Punithavthi 

(30) og sønnen 

kawin than (5) bygger de 

nå nytt hus der det gamle 

opprinnelig sto. ekteparet 

har tre barn. 



giverrekord i sommer 

røde kors har satt giverrekord 

denne sommeren. Flest meldte seg 

som nødhjelpsgivere, men også 

giverprogrammene for barn i 

norge og fadderprogrammene i 

utlandet er populære. 

mange vil HjelPe: – Oppslutningen om nødhjelpsfondet 

vårt er svært viktig fordi det gjør at 

vi kan handle raskt i kriser og katastrofer. Akkurat 

nå bidrar blant annet midler fra nødhjelpsgivere 

til at vi kan bidra under matkrisen som rammer 

halve befolkningen i Niger. Bidrag fra nødhjelpsgiverne 

gjorde også at Røde Kors i Norge 

kunne lande det første mobile feltsykehuset i en 

katastrofe som jordskjelvet i Haiti, sier kommunikasjons- 

og markedsdirektør i Røde Kors, Bernt G. 

Apeland. 

Røde Kors deltok blant annet med egen stand 

i Pride Park på Rådhusplassen i Oslo under 

Skeive dager i juni, og allerede første dagen satte 

giverteamet ny dagsrekord i giverrekruttering. Til 

sammen ble det rekruttert givere for oppunder 

en million kroner i verdi i årene framover. 

Øker innsatsen til 

humanitære formål 

oPPgang: Røde Kors Norges brukte 991 mill- 

ioner kroner til humanitære formål i 2009, en 

økning fra 945 millioner i 2008. Det var særlig 

finansinntekter som bidro til et positivt resultat 

i 2009. Røde Kors hadde i 2008 et betydelig 

urealisert tap på sine investeringer som følge av 

finans krisen. Gjennom oppgangen i 2009 ble 

dette tapet hentet inn. 

– Til tross for økonomiske utfordringer, som 

bortfall av automatinntekter, greide Røde Kors i 

2009 å styrke den omfattende humanitære innsatsen, 

sier generalsekretær Børge Brende. 

samarbeid om trygg helseinformasjon 

røde kors Førstehjelp har inngått et samarbeid med World medical 

Center for å distribuere et universelt medisinsk informasjonskort. 

World Medical Center AS (WMC) ble etablert 

for å skape et system som kunne forbedre sikkerheten 

til enkeltpersoner i situasjoner der det 

er behov for øyeblikkelig medisinsk behandling 

av en lege som ikke er kjent med personens 

medisinske historie. I nært samarbeid med erfarne 

leger og Universitetet i Bergen, har WMC 

utviklet et internasjonalt, personlig medisinsk 

trygghetskort som gjør det mulig for enkelt- 

vil klekke ut nye inntektskilder 

innovasjonsbyrået moonWalk vil 

sammen med bemanningsbyrået 

adecco og reklamebyrået mcCann 

hjelpe røde kors med å finne nye 

inntekter til humanitære aktiviteter 

i årene som kommer. 

SAMARBEID: – Det er modig av ledelsen i Røde 

Kors å inviterer andre til å være med på å lage deres 

fremtid. Det blir spennende å se hva vi kan få til når 

flere bedrifter samarbeider. Vi har alle våres spesialfelt, 

og det er flere som begynner å oppdage hvor lurt 

det er å jobbe sammen, sier prosjektleder Mia Bergmann 

i selskapet Moonwalk. 

I løpet av høsten skal prosjektet, som er kalt Moon- 

Walk RED, rekruttere 20 mennesker fra ulike bedrifter 

og andre instanser for å være med på å tenke 

nye inntektsmuligheter for Røde Kors. Kommunikasjons- 

og markedsdirektør i Røde Kors, Bernt G. 

Apeland, gleder seg over selskapenes engasjement for 

Røde Kors. 

– Vi ser et behov for nytenkning når det gjelder å 

redusere kostnader og ikke minst når det gjelder å 

utvikle nye inntektskilder til Røde Kors’ humanitære 

aktiviteter etter bortfallet av automatinntektene. På 

kostnadssiden har vi kommet langt, men på inntektssiden 

har vi fortsatt et potensial. Jeg er derfor veldig 

godt fornøyd med at MoonWalk, Adecco og McCann 

nå stiller sin kompetanse og sine ressurser gratis til 

disposisjon for oss, for at vi skal klare å utvikle nye og 

varige inntektskilder, sier Apeland. 

Bergmann håper å rekruttere noen av Norges 

fremste talenter innen næringslivet som skal by på 

sin kompetanse til Røde Kors. Reisen skal gjøres 

innen juni neste år, og da skal planene overføres til 

Røde Kors i Norge. 

Mia Bergmann er godt kjent med innovasjons- 

personer å bære med seg viktig medisinsk 

informasjon til enhver tid, overalt 

i verden. Røde Kors Førstehjelp skal nå 

markedsføre og distribuere trygghetskonseptet 

i samarbeid med WMC. 

En 2 års-lisens koster 525 kroner. Røde 

Kors Førstehjelp og World Medical Center tilbyr 

nå alle Røde Kors-medlemmer en eksklusiv 

kampanjerabatt hvor man kan kjøpe lisensen 

kreative: mia Bergmann og kenneth Winther i 

moonwalk liker å tenke nytt. Her tegner de på bordet 

og illustrerer ideene deres med leker. 

prosesser. Hos Moonwalk blir hun kalt mamma’n 

til Litago, da hun sto bak merkevareoppbyggingen 

rundt Litago-serien til Tine Meierier. Hun sto også 

bak Biola, Iskaffe og Piano i tillegg til å forvandle ei 

pakke smør til å bli hele Vita Hjertegod-serien. 

– MoonWalk er et lite byrå, men med masse hjelp 

fra Adecco, McCann og andre aktører vil det bli et 

vinnerprosjekt. Det er alltid det laget som jobber best 

sammen, som vinner. Videreutviklingen til Røde 

Kors er altfor viktig til ikke å gjøre dette, sier hun. 

Kenneth Winther er direktør i MoonWalk. Han 

mener den største verdien de selv får fra dette, er 

usynlig: Nemlig det å skape vilje og lykke sammen. 

– Vi er veldig opptatt av at dette skal være et prosjekt 

som gjør ære på de frivillige og alle timene med 

innsats fra dem, sier Winther. 

for kun 350 kroner. Kampanjen varer ut hele 

september. 

Les mer: www.rodekorsforstehjelp.no 

Skikkelig sommerferie 

asfaltjungel og bygdeliv blir byttet ut med båtliv og 

badestrand. anders (7) oppdager brennmaneter for 

første gang. alt er nytt og spennende og nye vennskap 

oppstår. 

Tekst og foto linda y. Bekkevold og ida W. sundli 

FERIEMINNER: – Mamma, se! Hva er 

det for noe da? 

Anders (7) lener seg så langt over 

båtrekka at pekefingeren dupper så vidt 

nedi vannet. Mellom ham og broren, 

kan mamma Marianne Øvre fortelle 

sønnen sin at det er en brennmanet. 

– Er det Nemo-fisker her også, mamma? 

Spør Anders igjen. 

– Nei, men det er nok masse blåskjell 

og krabber, svarer hun. 

Familien på tre har aldri hatt ferie 

ved sjøen før, så på denne første dagen 

på Eidene Røde Kors feriesenter 

ved Tjøme er alt nytt og spennende. På 

vei tilbake mellom svabergene, som er 

en helt annen fjelltype enn det de har 

hjemme, er kameraet fylt med uvante 

severdigheter. 

– Dette er noe annet enn å være på 

Mjøsa gutter, sier Marianne og hopper 

i land hvor en vannkrig mellom de tre 

følger like etter. 

VANNLEK: sønnene til Wenche og lene ble gode kompiser, her prøver de å løpe opp sklia. 

NYE OPPLEVELSER: marianne Øvre har med sønnene anders (7) og Øystein (10) ut på sjøen for aller første gang. 

Ferie for alle 

Ferietilbudet er til barn hvor foreldrene 

av ulike årsaker ikke er i stand 

til å gi barna et nødvendig avbrekk fra 

hverdagen. De som prioriteres er barn 

som kommer fra barnevernet, via sosialkontor 

og gjennom helsetjenesten 

på skolene. I følge Fafo Institutt for 

arbeidslivs- og velferdsforskning er antallet 

barn i Norge som levde under fattigdomsgrensen 

i 2008 på 88.000. Tallet 

for i fjor er ennå ikke klart, men instituttsjef 

Tone Fløtten er redd det har økt 

en del mer enn vanlig. Denne sommeren 

har Røde Kors 23 ferieopphold for 

barn med familie, hvor antall deltakere 

til sammen er på rundt 1000 personer. 

Ved dette oppholdet har både Østfold 

og Vestfold Røde Kors tatt med seg reiseglade 

familier til å feriere på Tjøme i 

Vestfold. Men selv med nesten 100 deltakere 

og rundt 20 frivillige er det dessverre 

denne gangen også større søk- 

nadsbunker enn kapasitet til å ta imot 

alle. I år må Røde Kors gi avslag til to 

av tre som ønsker å komme seg på ferie. 

Finner hverandre 

Johnny Olsen (frivillig på 5. året) synes 

dagen har gått veldig bra, og tror alle 

har kost seg, for han har bare fått positive 

tilbakemeldinger. 

– Jeg husker jo sjøl fra da jeg var guttunge, 

hvor kjedelig det var å tilbringe 

skolefrie dager hjemme. Derfor synes 

jeg det er ålreit å få være med på å gi 

ungene en skikkelig ferie, sier Olsen. 

Han poengterer at det gjør like godt 

for foreldrene, som ofte finner godt 

n■Syv av ti skolebarn reiser bort i 

løpet av sommerferien. To av ti 

skolebarn er hjemme alle åtte 

ukene. 

n■74 prosent av etnisk norske barn 

reiser bort i ferien, men bare 15 

prosent av barn med ikke- vestlig 

bakgrunn gjør det samme. 

n■Under halvparten av barn med en 

familieinntekt på under 250 000 

kroner i året reiser bort i sommer- 

vennskap i hverandre. En samtale mellom 

to mødre, understreker det: 

– Sønnen min har Aspergers syndrom, 

så han er ikke noe flink med sosiale 

tilnærmelser. Det gjør at han ofte 

blir mobbet, sier Wenche. 

– Men sønnen min traff jo din på 

velkomsten, og det gikk kjempebra, sier 

Lene. 

– Åh, så fint. Da kan jo vi være 

sammen. 

Så tusler de bort til sønnene som 

leker på en sklie i vannet. • 

se video på 

video.rodekors.no 

Fakta om barn i norge og ferie: 

VIKTIGE MINNER: 

gaute (12) fanget 

en av dagens 

største krabber. 

ferien. 80 prosent av dem som 

tjener mer enn 750 000 tar ferien 

borte fra hjemmet. 

n■Halvparten av barna som er 

hjemme i sommerferien er ikke 

med på noen aktiviteter som SFO 

eller andre organiserte tilbud 

(tallene er hentet fra en undersøkelse 

som er utført av InFact News på 

oppdrag fra VG 24. juni 2009) 



LEVENDE HISTORIE 

Elfenbenshandelen 

ble til blodig krig: 

Kampen om Kongo 

Én var konge i Belgia. Den andre 

var slavehandler fra Zanzibar. 

Begge ville de herske i Kongo. 

Tekst Bjørn godøy 

Et enormt, uutforsket område dypt 

inne i Afrika, med uante rikdommer. 

I siste halvdel av 1800-tallet var det 

bildet man hadde i Europa av det vi 

i dag kjenner som staten Kongo. Og 

da området omsider ble utforsket, ble 

få skuffet over det man fant. De rike 

naturressursene ble et umåtelig fristende 

mål for både stater og enkeltpersoner. 

En av disse var belgiske kong Leopold 

2. (1835–1909), som drømte om 

å etablere en belgisk koloni der. Han 

hadde arvet ideen fra sin far og tviholdt 

på den, trass i at knapt noen i 

Belgia drømte om det samme. Men 

kong Leopold var simpelthen overbevist 

om at en koloni ville gi lille Belgia 

og ham selv heder og ære og – ikke 

minst – enorme inntekter. Men tilgangen 

på disse rikdommene skulle by på 

problemer. 

invadert av «arabere» 

Da kongens agenter og andre europeere 

mot slutten av 1800-tallet nådde 

inn til Øst-Kongo, det veldige territoriet 

som strekker seg fra Kongofloden 

i vest til Tanganyikasjøen i øst, oppdaget 

de raskt at en gruppe konkurrerende 

kolonister hadde kommet dem 

i forkjøpet. 

Denne gruppen besto av muslimske 

handelsmenn fra den lille øya Zanzibar 

utenfor den afrikanske østkysten. 

De fleste av dem var etterkommere av 

afrikanske kvinner og arabiske handelsmenn 

som i sin tid hadde kommet 

til øya fra Oman på den arabiske 

halvøya. Europeerne kalte dem derfor 

ganske enkelt «arabere», og Øst-Kongo 

var lenge kjent som zone Arabe, 

den arabiske sone. 

Disse afrikanske «araberne» hadde 

opprinnelig handlet med slaver og 

krydder, men tjente nå bedre på elfenbenshandelen. 

Etterspørselen i 

Europa var ubegrenset, og prisene 

deretter. Denne jakten på «det hvite 

gull» hadde fristet zanzibarittene 

innover på det afrikanske fastlandet. I 

område etter område i dagens Kenya, 

Uganda, Tanzania og Zambia ble elefantbestandene 

slaktet ned. I løpet av 

få år hadde zanzibarittene etablert et 

nettverk av handelsruter fra Zanzibar 

til Tanganyikasjøen, på terskelen til 

Øst-Kongo. 

Jakten på elfenben gikk hånd i hånd 

med en like umettelig hunger etter slaver. 

Disse ble brukt som bærere for å 

frakte støttennene til Zanzibar, og 

mange ble videresolgt til plantasjer 

i Øst-Afrika. I tillegg til å kjøpe sla- 

ver av kongolesiske stormenn, fanget 

handelsmennene også selv slaver i 

blitzaktige angrep på landsbyer langs 

elvebreddene. 

Utover 1860-tallet endret imidlertid 

maktforholdet mellom zanzibarittene 

og kongoleserne seg. Til da 

hadde handelsmennene opptrådt i 

små grupper og vært for få til å true 

makten til stormenn med flere tusen 

menn under seg. Når disse stormennene 

likevel måtte gi slipp på makten, 

skyldtes det i stor grad innsatsen til én 

mann. 

Øst-kongos første hersker 

I et område der det aldri hadde eksistert 

én sentral makt, dukket det nå 

opp en ubestridt lederskikkelse blant 

handelsmennene ved Tanganyikasjøen. 

Hans arabiske navn var Hamed 

bin Muhammad Al Murjebi (1837– 

1905), men på folkemunne gikk han 

under navnet Tippu Tip, «innsamler 

av store verdier». 

Under hans karismatiske ledelse 

ble zanzibarittene bedre organisert og 

maktet, tross deres relativt beskjedne 

antall, å knekke mange av de kongolesiske 

stormennene. I 1867 beseiret 

Tippu Tip den mektige kong Chipioka 

i det sørøstlige Kongo ved hjelp av sju 

hundre mann. Få år seinere marsjerte 

han nordover mot områdene Maniema 

og Lomami med hele fire tusen 

menn og kvinner i sitt følge. 

I 1869 etablerte Tippu Tip zanzibarittenes 

mest fremskutte post i markedsbyen 

Nyangwe ved Lualabaelva 

– Kongoflodens øvre løp – før han slo 

seg ned i byen Kasongo. Derfra nådde 

ekspedisjonene hans et område like 

stort som Øst-Europa fra Bulgaria til 

Polen. Øst-Kongo hadde i realiteten 

fått sin første hersker, en slavehandler 

fra Zanzibar. 

europeerne seiler opp 

kongofloden 

Kun få år etter dukket de første blekhudede 

oppdagerne opp, og blant 

dem var den britisk-amerikanske 

journalisten Henry Morton Stanley 

(1841–1904). I 1876 ble han sendt av 

en amerikansk og en britisk avis for å 

finne Lualabaelvas kilde, noe som var 

et av datidas store geografiske mysterier. 

Mannen som mot sjenerøs betaling 

skulle hjelpe Stanleys ekspedisjon 

oppover elva, var ingen ringere enn 

Tippu Tip. Men det viste seg raskt 

at assistanse fra Øst-Kongos sterke 

mann var en betinget velsignelse. 

Stanley ble uavlatelig angrepet av 

kongolesere langs elva. Ved et tilfelle 

fosset to tusen krigere mot båtene til 

Stanleys utmattede mannskap. 

Den hatske mottakelsen skyldtes 

Tippu Tips stadige raid etter slaver og 

elfenben. I ti−femten år hadde menneskene 

i Øst-Kongo levd med trusselen 

fra zanzibarittene og deres lokale 

alliansepartnere. Når en ny utenforstående 

maktskikkelse nå dukket 

opp, gjorde de sitt ytterste for å stanse 

fremstøtet. 

Kongoleserne klarte ikke å stoppe 

de hvite inntrengerne, og Stanley la 

ikke fingrene imellom da han seinere 

beskrev sine følelser: «Det er en 

grusom, morderisk verden denne, og 


LEVENDE HISTORIE 

30 

kongo søkte 

etter norske 

offiserer og 

jurister 

nordmenn reiste til 

kongo både for å bidra 

i krigshandlinger 

og for å rydde opp 

etter flere tiår med 

vanstyre. 

Rettssakene og dødsdommene 

mot Tjostolv Moland og Joshua 

French i byen Kisangani gjør stadig 

Kongo til en del av det norske 

nyhetsbildet. Men dette er ikke 

første gang det har vært en «norsk 

forbindelse» til dette området. 

Krigen mellom europeere og zanzibaritter 

i Øst-Kongo (1892–94) 

var den direkte foranledningen til 

at norske offiserer ble rekruttert til 

kolonien. Belgiernes entusiasme 

for å gå i kong Leopolds tjeneste 

fordunstet i takt med tapstallene 

under den brutale krigen, og 

våren 1893 annonserte kolonien 

for første gang også etter norske 

offiserer. Samme høst reiste to 

håndplukkede kandidater ut. 

skulle rydde opp etter kong 

leopold 

Få år seinere ble de etterfulgt av 

en annen yrkesgruppe: juristene. 

I 1904 ankom første pulje på fem 

norske jurister til kolonien. En av 

dem, Vilhelm «Bille» Aubert (1868– 

1908), ble stasjonert i Stanleyville 

(dagens Kisangani), der han skulle 

bygge opp koloniens rettsvesen i 

de østlige og sentrale provinsene. 

Dette var en formidabel oppgave. 

Auberts oppdrag gikk i praksis ut 

på å rydde opp etter flere tiår med 

vanstyre, først zanzibarittenes 

og siden europeernes. Langt på 

vei var det et umulig oppdrag. 

Kongolesernes mistillit til kolonimyndighetene 

stakk simpelthen 

for dypt. Aubert og andre jurister 

fikk merke denne mistilliten på 

kroppen, gjennom stadige opprør 

i områdene der de var stasjonert. 


vi føler for første gang, at vi hater de 

væmmelige, gribbeagtige udyr, som 

her bebor den.» 

Minnene om disse «væmmelige, 

gribbeagtige udyr» hindret likevel 

ikke Stanley i å vende tilbake i 1879. 

Fra Atlanterhavet langs Kongo-floden 

helt opp til de sju fossefallene ved 

Stanley Falls anla han handelsstasjoner 

og inngikk handelsavtaler med 

lokale høvdinger. Og denne gang reiste 

han på vegne av mannen som i løpet 

av de neste tretti årene skulle gjøre 

Kongo til et av verdens verste kolonivelder: 

kong Leopold 2. av Belgia. 

tippu tip vekker avsky i europa 

I over ti år hadde Leopold forsøkt 

å stable en belgisk koloni på beina. 

Utover 1880-tallet bygde han opp en 

liten, men effektiv kolonial organisasjon. 

I begynnelsen hadde den form 

av et handelsselskap. Seinere, for å 

holde andre europeiske kolonimakter 

unna de veldige områdene rundt 

Kongofloden, ga han det hele en politisk 

innpakning ved å grunnlegge 

Den Uavhengige Kongostaten i 1885. 

Fra et europeisk synspunkt gjorde 

dette Leopold til Øst-Kongos rettmessige 

leder, likegyldig hva Tippu Tips 

posisjon i området var. Det hele kokte 

ned til et moralsk spørsmål. Den brutale 

slavehandleren fra Zanzibar sto 

mot en mann som allment ble oppfattet 

som Europas fremste filantrop, 

en velgjører som snakket varmt om 

at han ikke bare ville bekjempe slavehandelen, 

men at han også ville gjøre 

Kongo til et kristent og sivilisert samfunn. 

Dette flatterende omdømmet 

hjemme kunne han særlig takke den 

skotske misjonæren David Livingstone 

(1813–73) for. Hans sjokkerende 

beretninger om zanzibarittenes rovdrift 

på menneskene i Sentral-Afrika 

hadde antent et voldsomt raseri i Europa. 

Kong Leopold fremsto som rette 

mann til å hamle opp med «araberne». 

I realiteten var ikke Tippu Tip og 

Leopold så ulike. Begge hadde de 

trengt inn i Øst-Kongo på grunn av 

den lukrative elfenbenshandelen, og 

begge stilte de seg temmelig likegyldige 

til lidelsene de påførte kongoleserne. 

Tippu Tip ble etter hvert en relativt 

kjent person i Europa. Utover 

1880-tallet skildret flere av de europeiske 

kolonistene den brutale, men 

karismatiske mannen. En svensk of- 

ATLANTER- 

HAVET 

0 300 km 

Europeiske kolonister 

Leopoldville 

(Kinshasa) 

Øst-Kongo 

Kongooden 

fiser som en gang spiste middag med 

ham i Stanley Falls, lot seg blende av 

Tippu Tips kultiverte oppførsel. Samme 

uke observerte imidlertid svensken 

sjokkert hvordan Tippu Tips 

menn stuet nyfangede slaver sammen 

i kanoer: «Det var forskrekkelig å se 

disse stakkars uslinger.» 

alliansen som sjokkerte europa 

Tippu Tip og hans såkalte arabere representerte 

en delikat utfordring for 

kong Leopold. Begge parter var hver 

for seg for sterke til at kongoleserne 

kunne bekjempe dem, men likevel for 

svake til effektivt å okkupere de veldige, 

utilgjengelige områdene i Øst- 

Kongo. 

Tippu Tip løste dette ved å alliere 

seg med de mest kompetente kongolesiske 

krigerne av alle, de menneskeetende 

batetelaene. Leopold på sin side 

valgte å inngå en allianse med Tippu 

Tip selv. I bytte for zanzibarittens støtte 

mot kongoleserne utnevnte kongen 

ham til guvernør i Stanley Falls! Det 

var en mildt sagt sensasjonell utnevnelse. 

Filantropen hadde plutselig tatt 

inn i varmen mannen Europa kjente 

til som den verste slavehandleren av 

dem alle. 

I ettertid fremstilte belgierne denne 

alliansen som en taktisk genistrek: For 

å kjøpe seg tid, hadde Leopold valgt 

å nøytralisere Tippu Tip gjennom 

et partnerskap. Og det var i og for 

seg korrekt nok, selv om motivet for 

«nøytraliseringen» var et annet enn å 

bekjempe slavehandelen. Leopold ønsket 

å forsyne seg av Kongos rikdommer, 

noe som ble langt enklere med 

Tippu Tip som en alliert. 

kongostatens «arabiske» krig 

bryter ut 

Men denne freden skulle ikke vare. 

Stanleyville 

Stanley Falls (Kisangani) 

(Boyoma Falls) 

Nyangwe 

Kasongo 

TANZANIA 

DEN UAVHENGIGE 

Tanganyika- 

KONGOSTATEN 

sjøen 

(Den demokratiske 

republikken Kongo) 

Lualabaelven 

ZAMBIA 

UGANDA 

KENYA 

Handelsmenn fra 

Zanzibar 

Zanzibar 

INDISKE 

HAV 

I 1890 pensjonerte Tippu Tip seg og 

vendte hjem til Zanzibar. En sentral 

maktfaktor i regionen var med ett 

borte. De gjenværende handelsmennene 

var slett ikke så pragmatiske 

som den avgåtte lederen hadde vært, 

og inntok en langt mer uforsonlig 

holdning overfor europeerne som 

forsynte seg stadig grådigere av «det 

hvite gull» de alle var ute etter. 

Det endelige vendepunktet i denne 

kampen om makten i Øst-Kongo kom 

i august 1892, da en britisk elfenbensagent, 

Arthur Hodister, ble slaktet ned 

av en gruppe zanzibaritter ved elva 

Lomami. En virkelysten offiser i kong 

Leopolds tjeneste, Francis Dhanis 

(1861–1909), befant seg tilfeldigvis i 

nærheten, og stikk i strid med kongens 

ordre krysset han inn i zanzibarittenes 

territorium for å gjengjelde 

drapet. Kongostatens «arabiske» 

krig (1892–94) var en realitet. 

Krigen ble en særdeles blodig 

affære, ikke minst på grunn av batetelagrupper 

som deltok på begge 

sider i konflikten. Dagen etter et 

slag hendte det at europeiske offiserer 

lette etter fiendens falne, 

bare for å oppdage at batetelaene 

allerede hadde spist dem. Samtidig 

måtte offiserene erkjenne at kannibalismen 

hadde sine taktiske fordeler. 

Som muslimer var zanzibarittene 

overbevist om at de ikke ville 

komme til himmelen dersom liket 

deres ble partert. Derfor flyktet de 

fra slagmarken så snart krigslykken 

snudde. 

I tillegg savnet de sårt Tippu Tips 

samlende skikkelse. Uten ham greide 

ikke zanzibarittene å gjøre felles 

front mot europeerne, og i januar 

1894 sto kong Leopold og Den Uavhengige 

Kongostaten igjen som seirende 

part. «Arabernes» hegemoni i 

Øst-Kongo var brutt. 

Øst-kongos svøpe 

Europeerne formet utvilsomt dagens 

Kongo i større grad enn noen 

andre utenlandske inntrengere, 

50 år som selvstendig stat 

30. juni i år var det 50 år 

siden kongo ble en selvstendig 

stat, etter 85 års 

belgisk kolonistyre. 

Etter andre verdenskrig fremsto Belgisk 

Kongo (etterfølgeren til Den Uavhengige 

Kongostaten) som selve mønsterkolonien 

i Afrika. Mens afrikanere krevde frihet og 

selvstendighet i stadig flere europeiske 

kolonier, lot det til at kongoleserne var 

godt fornøyd med å stå under belgisk 

herredømme. Men det skulle vise seg å 

være feil. 

Mot slutten av 1950-tallet reiste også 

kongoleserne seg mot kolonimakten, 

under ledelse av Patrice Lumumba 

(1925–61). Belgierne prøvde å stagge 

frihetskampen ved å love kongoleserne 

uavhengighet i løpet av 30 år. Svaret kom 

i form av opprør i flere byer, og i 1960 

greide ikke belgierne å holde på Kongo 

lenger. 

vekket voldsomt raseri 

Kong Baudouin (1930–93) av Belgia, 

som kom til hovedstaden Kinshasa for 

å delta ved uavhengighetsseremonien 

30. juni 1960, forsto ikke rekkevidden av 

afrikanernes raseri etter alle årene med 

undertrykking. I sin tale fremstilte han 

den koloniale driften slik kong Leopold i 

sin tid hadde gjort det; som godhjertet og 

patriarkalsk. 

Lumumba, som var neste taler, ble 

rasende og ga en stikk motsatt versjon 

av historien. Han rørte åpenbart ved 

dype følelser i det kongolesiske folket. 

Da Baudouin samme dag kjørte gjennom 

Kinshasa i en åpen limousin, lente en kongoleser 

seg inn i bilen og rappet kongens 

offisersabel! 

men før dem hadde Tippu Tip og 

hans zanzibaritter endret Øst- 

Kongo nok til at kong Leopold 

nærmest kom til dekket bord. Tidligere 

maktforhold hadde blitt lagt 

i grus, nye allianser hadde oppstått, 

og vanlige kongolesere skjønte ikke 

lenger hvem eller hva de kunne 

stole på. I store områder hadde lokalbefolkningen 

gitt opp å styre seg 

selv og blitt arbeidskraft for fremmede 

makter. 

Og det synes i stor grad å være 

Øst-Kongos svøpe også i dag: Fraværet 

av en sterk sentralmakt åpner 

regionen for et mylder av kongolesiske 

og utenlandske grupper med 

ett hovedmotiv: å utnytte landets 

naturressurser til egen vinning. • 

ForFatter 

Bjørn Godøy er historiker og forfatter. 

BØker 

Solskinn og død. Nordmenn i kong 

Leopolds Kongo av Bjørn Godøy, 

Spartacus, 2010. 

Slaves, spices and ivory in Zanzibar. 

Integration of an East African 

Commercial Empire into the world 

economy, 1770–1873 av Abdul Sheriff, 

Ohio University Press, 1987. 

50 vanskelige år 

Men frihetsrusen skulle bli kortvarig. Tolv 

dager etter uavhengighetsseremonien kom 

den første nasjonale krisen, da den mineralrike 

provinsen Katanga forsøkte å løsrive 

seg fra resten av Kongo. Hadde Katanga 

blitt selvstendig, ville belgiske selskaper ha 

sikret seg adgang til store rikdommer som 

gull, kopper og uran. 18 måneder seinere 

ble Lumumba myrdet. 

Først i 1965 inntrådte en viss stabilitet 

i Kongo, da offiseren Mobutu Sese Seko 

(1930–97) tok makten. Han styrte landet 

diktatorisk og ble styrtet i 1997 av rebellen 

Laurent-Désiré Kabila (1939–2001). Nå 

styres Kongo av sønnen hans, Joseph Kabila 

(f. 1971). 

I dag herjes Kongo på nytt av kaos og 

krig, først og fremst i de østlige delene. De 

samme forholdene som gjorde Øst-Kongo 

sårbart for inntrengere som Tippu Tip og 

kong Leopold, preger landet: Kongo er for 

rikt til å bli latt i fred, og for stort og splittet 

til å bli styrt. 

Spesialtilbud 

til medlemmer 

av Røde Kors 

Magasinet Levende Historie samarbeider med Røde Kors. Vi gir 

deg historien bak det som skjer. Og serverer den sprell levende. 

For historien er like sammensatt og spennende som en roman: 

overraskende, forførende, vakker – og dessverre – grusom. 

Du bør kjenne den for å forstå mer av verden rundt oss. 

Tegn 1-års spesialabonnement i 

dag for Røde Kors-medlemmer: 

kun kr 295, normalpris kr 545. 

Kommer ut 6 ganger per år. 

Send bestilling på e-post til: 

inlunde@online.no 

Bestilling per post: legg kupongen 

under i konvolutt og send til: 

Historieforlaget AS, boks 401 Skøyen, 0213 Oslo 

✓ 

✁ 

Klipp ut kupong og send til Levende Historie 

Jeg tegner 1-års abonnement til spesialpris kr 295. 

Navn: ....................................................................................................................... 

Adresse: .................................................................................................................. 

Postnr.: .................. Poststed: ................................................................................ 

Tlf.: ........................ E-post: .................................................................................... 

www.levendehistorie.no 

Spar 

kr 250!

ildsjelene 

NAVN: Tahir Hussein og Vidar 

Bøe. De ble landskjent da TV 2 

dokumenterte deres sykkelritt fra 

Trondheim til Oslo i «Den store 

styrkeprøven». Bøe ble tildelt 

ildsjel-prisen under årets idrettsgalla. 

Hussein ble kåret til fjorårets 

norskpakistaner av det flerkulturelle 

nettmagasinet «Xplosiv». 

AKTUELLE: Hussein har sykdommen 

Laurence-Moon-Bardet-Biedl 

(LMBB) syndrom og mistet synet 

som følge av det da han var 12 

år. Bøe har skiveprolaps i ryggen 

og er tidligere blitt operert 

for prostatakreft. Tross dette har 

kameratene sammen utrettet 

flere idrettsmessige prestasjoner. 

Blant annet var de med på «Til 

Topps» i juni – et turarrangement 

for flyktninger og asylsøkere i regi 

av Røde Kors og Integrerings- og 

mangfoldsdirektoratet. De vil 

gjerne bidra mer som frivillige i 

Røde Kors, og har i tillegg invitert 

flere frivillige organisasjoner til å 

bidra under høstens «Tahir-lekene» 

for samtlige sjetteklassinger i 

Lørenskog kommune. 

Rett i hjertet 

Vidar og Tahirs kamp har fått mange foran 

TV-ruten til å ta til tårene. De er opptatt av at 

flere må bidra til å gi barn og unge en trygg 

oppvekst. Nøkkelen til det er sam holdet de har 

opplevd selv gjennom idretten. Nå vil de bidra 

i Røde Kors og er helt ferske medlemmer! 

Tekst linda y. Bekkevold 

n■dere ble invitert til å være med på «til 

topps». Hvordan var det å klatre opp galdhøpiggen? 

Tahir: Jeg måtte til dels krabbe på alle fire, men jeg 

kom likevel i mål en halvtime før Vidar. Jeg fikk god 

hjelp av Sven (Mollekleiv) og Børge (Brende). Tross 

deres ansvarsfulle rolle, ble de bare to gutter på tur 

som resten av oss. Det la den gode stemningen, og 

det var moro å være med på. 

Vidar: Det var helt fenomenalt. Røde Kors er en 

ideell støpeskje for fellesskapet, og har et lagspill 

som tiltaler meg. De representerer alt fra nødhjelp 

til fysisk aktivitet, noe som favner alle. Det kom godt 

gode venner vidar og tahir 

hjemme i stua til vidar på lørenskog. 

Hit liker tahir å komme på 

lørdager, for da lager vidar verdens 

beste grøt, etter tahirs mening. 

fram under denne turen; det var ingen som klaget 

selv om de ble slitne, men hjalp og opp muntret 

hverandre helt fram. Jeg har jo vokst opp med et 

eierforhold til Røde Kors, men tenkt at organisasjonen 

går av seg selv. Det er først nå vi er blitt medlemmer 

og skal delta i frivillig arbeid sammen med 

de som faktisk holder det gående. 

n■Hva slags betydning legger dere i å hjelpe? 

Tahir: Å gi oppmuntring til at en annen person skal 

mestre noe selv. Det var det Vidar ga meg – tid og 

oppmuntring. Det forandret livet mitt fra å sitte i 

mørket på barnerommet til å oppleve verden og 

menneskene i den. Da Petter Northug endelig tok 

OL-gull på femmila i Vancouver, ringte han meg 

midt på natta og takket meg for motivasjonen jeg 

ga ham da det gikk dårlig på begynnelsen av lekene. 

Vidar: Å hjelpe andre har et ståsted fra min barndom 

som var så god. Som voksen har jeg sett mye 

vondt, og jeg mener at det å samle barn og unge 

gjennom idrett ikke bare skaper trygghet for dem, 

men også et samhold blant de voksne. Det er jo ikke 

påkrevd at egne unger må delta for at du skal være 

med. Det finnes haugevis av ressurser blant de som 

er i lediggang eller havner på skråplanet fordi de 

ikke takler livet. Det gjelder bare å få dem litte grann 

med igjen. I idretten er det plass til absolutt alle på 

en eller annen måte, akkurat som i Røde Kors. 

n■Hvordan klarer dere å samarbeide så godt? 

Tahir: Det er mye humor, og vi slenger ofte med 

leppa til hverandre. Men Vidar er også flink til å beskrive 

omgivelsene. Jeg liker spesielt å høre om søte 

jenter vi sykler forbi; da får vi så mye energi at vi 

kan sykle i 20 mil til. 

Vidar: Med så stor alders- og kulturforskjell er vi 

nødt til å kunne fleipe om alt, men vi er blitt enige 

om ikke å diskutere politikk og konflikter. Det får 

noen andre ta seg av. 

n■Hva er det dere håper å utrette? 

Tahir: Jeg vil at det skal bli lettere for funksjonshemmede 

å delta i aktiviteter som alle andre gjør, 

men også å øke integreringen mellom alle med forskjellig 

bakgrunn og kultur. Du skal ikke grue deg 

til å våkne om morgenen, men glede deg til å gå på 

skole, jobb og trening. Da er det viktig med gode 

sportsforbilder; de har større påvirkningskraft enn 

mange tror. 

Vidar: Jeg synes fellesskapet er i ferd med å smuldre 

bort, og mener det er fordi voksne folk ikke tar 

ansvar for den rollen de faktisk spiller. Er du 40 år, 

så kan du ikke oppføre deg som om du er 20, men 

være en rollemodell som en 40-åring skal være. Alt 

til sin tid. Da vi gikk «Til Topps», var Brende og 

Mollekleiv en av gutta, men de sklei likevel ikke ut 

av rollen sin. Samfunnet må skjerpe seg, voksne må 

stå mer samlet og de må gi de samme svarene. Dette 

holder jeg foredrag om til foreldrene på skoler rundt 

omkring. 

målet er nådd vidar Bøe og tahir Hussein 

signerer seg inn i røde kors, etter å 

ha klatret opp galdhøpiggen med sven 

mollekleiv og Børge Brende. 

n■Hva er «tahir-lekene» ? 

Tahir: Den 14. september skal alle sjetteklassingene 

i Lørenskog samles på Mønevann for å konkurrere 

i forskjellige øvelser. Det er lagt opp slik at alle får 

sjansen til å vise seg gjennom forskjellige konkurranseformer. 

Slagordet er: «Reservebenkene skal 

brennes!» Det er fordi alle i klassene skal delta, og 

vinnerne er hele laget, ikke enkeltpersoner. 

Vidar: Denne ideen har vi hatt lenge. Den bygges 

opp fra den gode oppveksten foreldrene mine 

ga meg, som jeg så gjerne skulle kopiert til alle barn. 

Politikere, næringslivet og ordføreren så verdien i 

forslaget, og med hjelp fra Gjensidige-stiftelsen har 

vi fått det til. Vi har invitert flere frivillige organisasjoner, 

for med deres hjelp mener jeg vi kan få til 

dette i hele landet etter hvert. Vi har også fått med 

flere fra skilandslaget. Dette er å samarbeide om 

barnas beste. 

n■tahir, hva er din neste personlige idrettsprestasjon? 

Tahir: Jeg trener for å delta i Paralympics London 

2012. Til det har jeg fått med meg en av Norges beste 

syklister, Lars Ove Thoresen i Østmarka IL. Det 

blir bra. Det blir veldig bra. 

n■vidar, hvordan føler du at dine roller som 

familiemann, politimann, idrettsmann, tv-personlighet 

og foreleser har virket inn på deg? 

Vidar: Jeg føler meg som et helt menneske. Som 

sagt kjenner jeg meg igjen i Røde Kors – et hjul som 

går rundt ved å gripe inn i hverandre. Det er altfor 

få som gjør mye, mens andre sitter på tribunen og 

klager. Hadde alle bidratt ved bare å gjøre noe, ville 

det blitt lettere å leve for mange flere. • 



asjon: www.soma.no tlf: 69 23 27 70 

t 

på 

k! 

! 

o 

jelp. 

90 

FOR GODT VOKSNE 

Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og Langtidsreiser. 

Hos oss blir du alltid tatt godt vare på. Vi gir deg assistanse med 

bagasjen og tilbyr et fullpakket aktivitetsprogram, alt for at du skal trives. 

Bo flott på et av våre utvalgte hotell eller leilighetshotell. 

Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en eller to 

uker, eller hvorfor ikke feriere på Kypros eller Mallorca hele vinteren? 

Allerede nå kan du bestille din reise for høsten og vinteren. 

Direktefly fra Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord/Torp og 

Kristiansand. 

Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50 

eller www.vitaltour.no 

Comrade - din mobile venn 

Passer for alle som trenger et praktisk 

kjøretøy for å gjøre daglige ærend og 

ikke minst til turer og vennebesøk. 

Comrade krever ikke førerkort og 

kan benyttes på vanlig vei, fortau og i 

fotgjengerområder. Mange modeller. 

kan betjenes med 1 hånd. Har du lagt 

bilkjøring på hyllen, kan denne brukes. 

- et reiseselskap for seniorer og pensjonister 

Kommende turer: 

et tilbud for de 

som ønsker: 

•En tilrettelagt, trygg og 

trivelig ferieopplevelse. 

•En sosial reise sammen 

med andre (grupper på 

ca 20 personer). 

•En skreddersydd ferietur. 

Inkludert på turene er: 

Minimum tre reiseledere, herav en 

sykepleier. Tre dagsutflukter. 

På turene til El Campanario er halv-pensjon 

med i prisen. Frokost og to middager 

inkludert på turene til 

Puerto de Mogan. 

Flytid til El Campanario/ 

Spania: Ca 4timer 

Flytid til Puerto de Mogan/ 

Gran Canaria: Ca 5 timer 

- Enkel å manøvrere 

- Svingbart kapteinsete 

- Kjørelys foran og bak 

- Bremselys og blinklys 

- Varsellyd ved rygging 

- Kjørehastighet 10 km/t 

- Kjørelengde 30-40 km 

- Stor motorkraft 

- Kraftige batterier 

- Priser fra 10.000,- inkl. mva 

FG Handel AS 

Fossåsveien 19 

N-3132 Husøysund 

www.comrade.no 

Tlf: 33 30 48 35 

Mob: 908 907 49 

E-post: knut@fghandel 

El Campanario 

på Spanias 

solkyst: 

Pris fra 11950.- 

7-16 oktober 2010 

10 dager April/Mai 2011 

Puerto de Mogan 

på Gran Canaria: 

Pris fra 11000.- 

30 oktober- 

10 november 2010 

3-26 januar 2011 

Alle turer har direktefly fra Oslo lufthavn 

Gardermoen. Vi kan være behjelpelige med 

organisering av transport til og fra flyplassen. 

For mer informasjon, eller for å få tilsendt vår nye katalog. 

Ta kontakt på telefonnr: 900 99 769 

E-post: kjersti@seniorferie.no, eller se vår 

internettside www.seniorferie.no 

Støtte for mentale sår 

toril araldsen 

psykolog og senterleder 

Regionalt ressurssenter om vold, 

traumatisk stress og selvmordsforebygging 

Jeg fikk én uke til å forberede meg til å dra til Haiti. Oppdraget var å lede det 

psykososiale programmet i forbindelse med det mobile feltsykehuset som 

Røde Kors i Norge sendte etter jordskjelvkatastrofen. 

HAITI: Jeg har vært ute på oppdrag 

tidligere, og en del av min personlige 

mestringsstrategi er å prøve å forstå litt 

mer av noe jeg lurer på. Denne gangen 

ønsket jeg å finne litt mer ut av om et 

alle rede hardt liv gjør mennesket bedre 

i stand til å bære ytterligere prøvelser. 

Den første forberedelsen jeg gjorde, 

var å øke min egen kunnskap om Haiti: 

Gjennomsnittlig levealder under 57 år, 

ca. 70 % arbeidsledighet, 47 % av befolkningen 

er analfabeter og 50 % lever 

i ekstrem fattigdom. Kronisk underernæring 

er like vanlig på Haiti som i 

Afghanistan og Somalia. Mangelen på 

beskyttelse for kvinner og barn er påtrengende, 

og rundt 200 000 barn lever 

som barneslaver. 

Det var altså en nedslående beskrivelse 

av de normale rammebetingelsene 

for livet på Haiti jeg hadde med i bagasjen 

da jeg ankom i midten av februar. 

På veien ut til Petit Goave passerte vi leir på leir. Fire 

laken strukket over kjepper tjente som ly for vind og 

vær og andre menneskers blikk. Uten vann og tilgang 

til toalett. I endeløse køer for å få utdelt matrasjoner. 

Jordskjelvet utsatte en stor del av befolkningen for 

en potensielt traumatiserende situasjon, og mange 

opp levde store tap og voldsomme redsler. Det er sannsynlig 

at denne krisesituasjonen vil ha en innvirkning 

på den mentale helse for mange innbyggere. De som 

allerede var psykologisk sårbare fikk en økt risiko for å 

utvikle varianter av stressrelaterte lidelser som følge av 

katastrofen. I leirene var det de allerede mest sårbare 

gruppene – kvinner og barn, og særlig barn uten familie 

– som var mest utsatt. Følgelig ville vi bygge opp et 

program spesielt rettet mot kvinner og barn. 

HjalP Barna: Psykolog og senterleder for regionalt ressurssenter om vold, traumatisk 

stress og selvmordsforebygging, toril araldsen og hennes kolleger jobbet mye for å 

legge til rette for at barna på Haiti igjen kunne være barn. Foto: Privat 

Målet for programmet var å redusere stress, hjelpe 

folk til å hjelpe seg selv og gjenopprette eget fungeringsnivå. 

Vi samarbeidet med det lokale Røde Kors 

og trente frivillige i psykologisk førstehjelp, og det var 

de som utførte arbeidet i campene. 

Å besøke leirene var følelsesmessig krevende. Jeg 

representerte hjelp – men jeg var også en betrakter til 

lidel sene. Og det kunne fort sette sinnene i kok. Jeg 

tittet aldri inn i «telt» eller tok bilder uten å ha bedt om 

lov. Hadde aldri synlig vannflaske i møte med mennesker 

som i beste fall gikk en kilometer til en vannpost 

som ofte ikke engang ga rent vann. Uttrykte min medfølelse, 

kondolerte. De fortvilte menneskene kunne 

plutselig vise sin fortvilelse og sinne over at vi kom 

med leker til barna og ikke med mat og vann. Vi kom 

alltid til forståelse med hverandre, 

men det var mange sterke følelser 

å balansere. 

I leirene jobbet vi med å skape 

forståelse for hva som er normale 

reaksjoner etter en katastrofe. 

Mange ga uttrykk for at de ikke 

kjente igjen seg selv og sine egne 

reaksjoner i tiden etter jordskjelvkatastrofen, 

men at den nye kunnskapen 

de fikk gjennom disse 

samlingene var med på å forklare 

hvorfor de reagerte som de gjorde 

og hvordan de kunne håndtere erfaringene. 

Vi etablerte også støttegruppe 

for mødre. Mødre delte erfaringer 

og lærte måter å håndtere 

barns stressreaksjoner på. Barna 

var i stor grad både over latte og 

passive. Vi ønsket å legge til rette 

for at barna igjen kunne være 

barn og gjøre det som er med på 

å skape sunne forhold for barna. Vi dro ut tre ganger i 

uken med fotballer, tamburiner, hoppestrikk og tegnesaker 

og organiserte aktiviteter i leirene. Og vi nådde 

mer enn 4000 barn i løpet av de første par månedene. 

Samtidig identifiserte vi barn som var uten følge. Enslige 

barn var særlig utsatt for å bli kidnappet og utsatt 

for barneslaveri, prostitusjon og organ høsting. Vi rapporterte 

84 uten voksenfølge til UNICEF. 

På Haiti er det ikke nok å bygge opp igjen det som 

var en normaltilværelse, og jeg gjør derfor Bill Clintons 

ord til mine egne: «Build back better». Og til det 

jeg prøvde å finne litt mer ut av: Jeg tror vel ikke at et 

hardt liv i grenseland gjør en bedre i stand til å bære 

prøvelsene – det gjør mennesket bare hardere. • 


delegatblogg

kryssord 

de tre første som blir 

trukket ut, vinner en 

førstehjelpspose. 

løsning kryssord 2/2010: 

vinnere av 

kryssord 2/2010 ble: 

Bergjot Henriksen 

Gjerdeveien 16 

6260 Skodje 

Olav Strisland 

Utsikten 16 

4700 Vennesla 

Marit Vollen Strandene 

Sandviksveien 38 

4916 Borøy 

NAVN 

ADRESSE 

POSTNR/STED 

36 


LØSNINGEN SENDES 

innen 1. oktober 2010 til: 

Røde Kors-magasinet 

Norges Røde Kors 

Postboks 1 Grønland 

0133 Oslo 

Merk konvolutten «Kryssord 3/2010» 

 

Øvre Vollgt. 7, 0158 Oslo 

Tlf. 22 42 51 85 - Fax. 22 41 08 88 

www.sealift.no - Email: info@sealift.no 

Raskest i katastrofetransport! 

Foretrukket av Norges Røde Kors og 

NOREPS-bedrifter. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Klipp ut >> 

Trygge tekstiler 

Postboks 333 - 7301 ORKANGER 

Organisasjonsnr. 878684702 

Bestill gjerne på nett: 

www.ametrine.no 

For én pakke med 5 par: 

169,tillsvarer 

kun 33,80 pr par 

Kløfri merinoull - svært slitesterk 

60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra ® 

Kløfri merinoull 

80% merinoull, 55% polyamid, 5% Lycra ® 

• toppkvalitet til lavpris 

• svært slitesterk 

• kan vaskes på 60°C 

– også ullsokkene! 

Ordretelefon 72 48 16 67 – Ordrefax 72 48 19 45 

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. 

LITEN 

OG HELT 

USKYLDIG 

B-Blad 

returadresse: 

Norges Røde Kors 

Medlemsservice 

Postboks 1 Grønland 

0133 Oslo 

Lille Duvogene måtte 

amputere det ene benet etter 

jordskjelvet i Haiti. 

Her blir hun tatt vare på 

av Røde Kors. 

I mange deler av verden er trygghet og stabilitet fremmedord. De som rammes 

hardest av fattigdom, krig og katastrofer er ofte de mest uskyldige – barna. 

Bli med å gi barn akutt og langsiktig hjelp. Som Røde Kors-fadder hjelper du 

med alt fra nødhjelp, husly, vann, mat og medisinsk behandling, til trygg voksenkontakt, 

beskyttelse og skolegang. Ved å gi 200 kroner i måneden bidrar du til at 

enda flere barn får en bedre hverdag. Velkommen som Røde Kors-fadder. 

MELD DEG SOM FADDER I DAG PÅ RODEKORSFADDER.NO ELLER SEND SMS MED KODEORD FADDER TIL 2221 

Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors 


KF62 Dinamo Foto: Marcel Leliënhof

Last ned - Røde Kors

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?